3 minute read
Arkitekturstudenter på samlebånd?
Men må studiet vært utfordrende for å oppnå et transformativt sprang?
For å danne et bilde igjen: Du går inn på NTNU’s hjemmeside og ser glade studenter hoppe i været i læringsglede. Læring er gøy, spennende og tilrettelagt slik at du på enklest mulig måte kan tilegne deg den nødvendige kunnskapen som kreves til eksamen. Studenten er en konsument og institusjonen tilbyr så lekre utdanningsløp som mulig. Dessverre, eller skal jeg si heldigvis, er det ikke slik det fungerer hvis vi snakker om arkitektstudiet. Det dreier seg ikke bare om å samle kunnskap innenfor det eksisterende tankesettet, men å utfordre dette, ta sjansen på å se hva som skjer hvis nye horisonter får lov å åpne seg. Lærdom som har noen verdi, har en pris og prisen betales ikke først og fremst gjennom studielånet, men at man forandrer seg. Og forandring av dyptgående art skjer ikke uten friksjon. Man kan si at dyplæring, læring som berører ens opplevelse av seg selv og forståelse av verden krever en emosjonell investering. Uten denne emosjonelle investeringen, som selvfølgelig vil variere fra person til person, vil læringen forbli på overflaten.
Advertisement
Kan en robot, eller et A.I.-system skape god arkitektur?
Haha, det er godt spørsmål. Det enkle og raske svaret er nei, men det er jo ikke så interessant, da. Hva er en robot? Hvis en robot er en maskin som er bygd opp av kun komponenter som har instrumentell karakter, så kan den kanskje likevel lage kunstobjekter, for kunstobjektet kan også skapes maskinelt, men den kan ikke OPPLEVE kunst. Kunstverket er ikke bare selve kunstobjektet, men møtet mellom objektet og betrakterens opplevelse av det. Poenget med kunsten er at den rommer mer enn det rasjonelle og det instrumentelle, den har i seg en åpenhet som overskrider det som kan forståes. Selv kunstig intelligens som har i seg en imponerende mengde av krysnings-moduser, er i forhold til menneskehjernen likevel ekstremt primitiv. Det er min oppfatning at menneskesinnet er uutgrunnelig, og det skumle er hvis vi begynner å forstå og forme våre omgivelser
som speil av datamaskinenes og robotenes begrensede instrumentelle virkelighetshorisont.
Arkitektstudiet gjør at vi blir litt like, hvordan kan vi unngå det?
Den prosessen som har mulighet til å skje i løpet av de fem årene du går på arkitektstudiet, er på den ene siden, med grunnlag i dine egne personlige ressurser og personlighet, å knytte forbindelsen til en fagkultur og utvikle en fagidentitet. Men den fagidentiteten er forskjellig for hver og en av dere, fordi den community of practice som arkitektkulturen er, og som har noen felles rammer, også består av ulike verdi-elementer, og det er opp til deg å finne ut hva DU vil stå for. Hva er «din greie» innenfor dette? Kanskje det er helt i utkanten, eller midt i. “Jeg vil ha et eget kontor, med mitt navn på døra”, den type ting. Eller kanskje du vil delta i samfunnet med din utdanning for å bidra med noe helt spesielt, utenfor tradisjonell arkitekturpraksis? Det er viktig at du som student utvikler din egen identitet som både ivaretar og utvider hva dette «community of practice» er. Som institusjon har vi har en forpliktelse og et krav om å representere en åpenhet og bredde stor nok til at du kan finne ditt eget rom i denne sammenhengen. Og det er samtidig et krav til deg som student å bruke muligheten, sørge for at du ikke blir et Pushwagner-menneske i konsum og karrieretranse med stresskoffert, marsjerende i samme retning som alle andre. Krav om å ikke blir robot, men menneske, medmenneske og skapende samfunnsmenneske. Vi har systemer på alle kanter som former oss, men til tross for det går du på en helt spesiell utdannelse som inviterer deg til å gripe muligheten og bli den du har potensial til å bli. Til å utforske og utfolde deg i den type arkitektrolle du selv mener er riktig for deg. Det å ta den rollen selv, det er en måte å si «jeg er ikke en robot», jeg tar mine egne valg. Institusjonen gir noen rammer, begrensninger og muligheter. Grip mulighetene, sloss mot begrensningene, vær kritiske og framfor alt, vær skapende. Bli arkitekter.
