kjøpt og betalt
2/2015
Sørenga byggetrinn 6 Ark. MAD / Ill. Eve Images 3 av 4 arkitektkontor på Sørenga bruker ArchiCAD.
LAST NED GRATIS STUDENTOver halvparten av norske arkitekter bruker i dag ArchiCAD som sitt BIMprogram. www.graphisoft.no Tel: 21 55 58 00 student@graphisoft.no
VERSJON PĂ… MYARCHICAD.COM ArchiCAD sammen med Artlantis er en enkel og rask vei til bedre renderinger.
Never
Fra konsept til ferdig bygg
Kull 28 ved Bergen Arkitekthøgskole bygger et nytt klimakammer for barn i Bergen. Årets klimakammer har hatt fokus på et halvklimatisert uteområde og testing av bjørkenever som potensielt kledningsmateriale. Prosjektet har tatt utgangspunkt i to elevers arbeid. Konseptet til Ingrid Jordheim og materialundersøkelsene til Andrea Ellefsen, ved veiledning av lærer og arkitekt Espen Folgerø ved Opa Form.
http://klimakammer.tumblr.com/
https://instagram.com/klimakammer
Prosess
Konsepttegning
Et utdrag av arbeidet i bilder
Siden midten av februar har halve klassen vært med på prosjektering og videre utforming. Vi har vært på befaring av tomt, diskutert størrelse og kom fram til en konstruksjon som var mulig for oss å bygge, og laget kledningen. Kledningen til skallet består av 18mm bjørkefiner, hvor vi har presset på never. Takkonstruksjonen er skåret ut av 18mm bjørkefiner.
INNHOLD
Ei krone for mine tanker, thorhild? / 05 leder og fra arkivet
Studene// /// Politikk / Utstilling / Fagstanden / Foredrag / 06 oppdateringer Lønn sierru, tja / 10 kommentar Gjenstand for verdi / 14 artikkel
Totalregnskap / 16 regnskap Et sted ĂĽ sove / 20 fotoreportasje Privatisering av byrom / 28 artikkel Skikkelig SlumPest og kolera / 32 kommentar Luksus vs. budsjett / 36 forbrukertips Stormannsgalskapen / 40 kommentar Upublisert / 42 artikkel Feil form og feil farge / 44 fjerneverdig What is costs to bee / 46 kranglekroken
Forside Vegard Forbergskog
Minus er det nye pluss Den største fordelen med REDAir ® FLEX ventilert fasadesystem er det vi har fjernet. For det første; kompleksiteten. Borte er også kuldebroer som gir energitap og en tidskrevende installasjon. Alt dette takket være vårt spesialutviklede isolasjonsprodukt som fungerer som bærende element og som understøtter de fleste bærende konstruksjoner. REDAir FLEX gir deg enkelhet uten kompromiss. Ta en nærmere titt på REDAir: www.rockwool.no/REDAir
leder
alice lødemel sandberg ansvarlig redaktør
EI KRONE FOR MINE TANKER, THORHILD? Hvorfor velger vi å skrive om økonomi? Et tema vi ikke har noe faglig grunnlag for å uttale oss om, et tema som ikke er en del av studiet, et tema som er skremmende fremmed. Derfor. Der vi sitter på vår trygge tegnesal med fiktive prosjekter, eller på vårt koselige galleri med studiestipendet i baklomma og eksperimenterer med farge og form, lys og materialer virker det som vi har skutt gullfuglen i valg av yrke. Men så hører vi noen hviske om den virkelige verden, der det sitter store stygge grådige menn med pengesekker, og et lite sekund sprekker vår lille boble og vi blir redde for å gå ut i arbeidslivet. De er blinde for skjønnhet, følelser og kvalitet, det de vil ha er kjapt, trygt og billig. Og vi som arkitekter vil aldri kunne gi dem det. For arkitektur er dyrt, vanskelig, tidkrevende og unødvendig. Derfor lærer vi å forsvare oss, med regnbue-renderinger og glitrende ord. Vi reduserer oss selv til støvsugerselgere, for vi er engstelige for jobbene våre. Har vi kunnskap det er verdt å betale for? Er arkitekten nødvendig? Hva er arbeidet vårt verdt? Styrer kapitalen arkitekturen? Er vi bare overflødige brikker i et spill hvor pengene styrer? Har ikke vi som arkitekter og kunstnere lenger noen mulighet til å gjøre en forskjell? God arkitektur kan senke utgiftene i helsebudsjettet, trygdebudsjettet, transportbudsjettet og næringslivsbudsjettet, men det er det ingen som snakker om. Mennesket må ha arkitektur for å overleve, men den tas som en selvfølge. I et nervøst forsøk på å redde oss selv kaster arkitektene seg derfor ut i statusarkitekturen, signalbyggene, og en liten stund kan vi kanskje overleve på skitne penger, kulturbygg og kontortårn. Men snart er verden utbygd, jorda overopphetet og ressursene knappe. Hva da?
fra arkivet
fra tidsskriftet a sitt arkiv: A (1996), nr. 1. side 3
LEDER OG FRA ARKIVET
05
POLITIKK
POLITIKK / UTSTILLING / FAGSTANDEN / FOREDRAG
parallelloppdrag regjeringskvartalet Mandag 13. april la Statsbygg fram de seks forslagene til det nye Regjeringskvartalet. Ingen av forslagene kåres til vinner, men alle tas inn og vurderes opp mot den videre utviklingen av prosjektet. Oppgaven gikk i utgangspunktet ikke på å vise hvordan selve byggene skal se ut, men på å vise hvordan byrommet og bymiljøet skal være. Nå ser det ut som mange av arkitektteamene har misforstått dette og gravd seg ned i form og analogier. Debatten går nå om høyhus, signalbygg, kontekst, bymiljø, samlokalisering, antall arbeidsplasser og y-blokka.
tekst/ amund m. rolfsen, arkitektstudent, ntnu, amund@tidsskrifteta.no og alice lødemel sandberg, arkitektstudent, ntnu, alice@tidsskrifteta.no
kritikk fra kit Under Dusken melder at studenter ved Kunstakademiet i Trondheim har sendt et åpent brev til ledelsen på ab-fakultetet og ntnu hvor de kritiserer ledelsen for å ikke ta studentenes klager på alvor og brudd på løfter, dette har gått negativt utover arbeidsmiljøet. 49 studenter ved kit har signert brevet, «Situasjonen er såpass kritisk at vi anser dette brevet som siste mulighet til å kommunisere med ledelsen», skriver studentene. Til høsten skal studieprogrammet for Billedkunst gjennomgå en større evaluering av en ekstern komité. Forhåpentligvis vil dette gi studentene en mulighet til å bli hørt.
06
TIDSSKRIFTET A, UTG. 2, 2015, S. 6–9
eivind sandodden kise / under dusken
mvrdv, tu.no/bygg/2015/04/13/her-er-planene-for-nytt-regjeringskvartal
oppdateringer
UTSTILLING carlos garaicoa. rommets politikk og poesi Museet melder: Utstillingen rommer flere fortellinger. Den forteller om byen hvor menneskene bor og lever, om store bygg tuftet på makt og politiske ideologier, og om ruiner fra fordums storhet eller bygg som aldri ble ferdigstilt. Det urbane landskapets skjønnhet og motsetninger er et hovedtema i den kubanske kunstneren Carlos Garaicoas kunstnerskap, både på politisk og poetisk nivå. 17. april–23. august 2015 museet for samtidskunst, oslo
jarand nå og david ottosson
nasjonalmuseet.no/no/utstillinger_og_aktiviteter
snapshot Med Snapshot ønsker rom å lage en utstilling som formidler et øyeblikksbilde fra samtiden innen arkitektur. Utstillingen ønsker å bringe frem arkitektstandens visjoner om betydningen av egen produksjon i en større kontekst og gi rom til refleksjon over deres egen profesjonelle rolle i dagens samfunn. rom henvendte seg derfor til et utvalg av norske arkitektkontorer med to konkrete spørsmål: Hva er den viktigste oppgaven for arkitekturen i dag? Hva er potensialet for arkitekturen i fremtiden? 23. april–21. juni 2015 rom for kunst og arkitektur, oslo
r-o-m.no/Snapshot OPPDATERINGER
07
FAGSTANDEN sammenslåinga Etter mye om og men er den forespeilede sammenslåingen av nal, nil og nla til et samlet fagforbund na (Norges Arkitekter) igjen stoppet opp. På nla sitt årsmøte lørdag 18. april ble det stemt nei til å gå videre mot en samlet organisasjon. Og med dette stanses arbeidet i sin nåværende form. Men nå ser det ut som nla vil holde uravstemning i juni, samtidig med nil og nal. Så da blir det kanskje sammenslåing likevel.
arkitektnytt.no/likevel-uravstemning-i-nla
08
AMUND M. ROLFSEN OG ALICE L. SANDBERG
illustrasjonsfoto: colourbox.com
mange søker seg til arkitektur Etter søknadsfristen for høyere utdanning gikk ut 15. april og årets søkertall fra Samordna opptak ble sluppet er det klart at arkitektyrket fortsatt er i vinden. Av de som hadde satt arkitektutdanningen som førsteprioritet var det 836 som søkte seg til 60 plasser ved aho, 394 på 80 plasser ved ntnu, og 144 på 40 plasser i landskapsarkitektur ved nmbu. Dette er en økning på 4% fra fjoråret. bas har opptak uavhengig av Samordna opptak.
FOREDRAG pecha kucha night vol. 34 Muligheten for ny innsikt åpner seg når Pecha Kucha Night Oslo igjen inviterer til kulturell multimediaevent hvor deltakere fra arkitektur, design, film, kunst og musikk møtes og uformelt viser seg og sitt arbeid i en serie korte presentasjoner. Hver fremlegger har 20 slides hvor hver slide står i 20 sekunder. Noe som gir fremleggeren høy puls og publikum høy innsikt på kort tid. 6:40 minutter er alt du trenger.
foto: mari synnøve gjertsen
facebook.com/PechaKuchaNightOslo
4. Juni 2015 doga, oslo
røros-seminaret 2015 Siden oppstarten i 1988 har seminaret opparbeidet et rykte som har strukket seg ut over Norges grenser. Det er Trondheim arkitektforenings «international celebration of architecture», og det er en feiring i ordets rette forstand. Verdensarvbyen Røros legger perfekte rammer for internasjonale, så vel som nasjonale gjester og deltakere. Seminaret arrangeres annenhvert år, og forventningene blir lagt opp og innfridd deretter. Internationale gjester som Andrew Freear og Billie Tsien og Tod Williams var blant flere foredragsholdere som var med på opprettholde Rørosseminarets posisjon som en arena for internasjonal forbødring og formidler av viktige verdier i arkitektfaget.
OPPDATERINGER
09
kommentar tekst/ magnus knutsson, arkitektstudent, ntnu, magnus@tidsskrifteta.no fotoillustrasjon/ johannes l. f. sunde, fotografistudent, johannes@tidsskrifteta.no / anne plau hoel / ukjent
LØNN SIERRU, TJA å sette pris på eget arbeid
Lønnsforhandlingene i møte med en ny arbeidsgiver er for mange en vanskelig affære. I frykt for ikke å bli tilbudt jobb aksepterer vi blankt arbeidsgivers tilbud selv om vi ikke er fornøyde med lønn. Hvordan skal vi omregne kunnskapen og ferdighetene vi har tilegnet oss under arkitektstudiet til rene tusenlapper? Finnes det andre forhold som vi verdsetter høyere enn betalingen vi mottar? lønnesirup Å skulle sette en pris på eget arbeid virker for oss arkitektstudenter som en umulig oppgave. For det første har vi uten stor grad av arbeidserfaring et noe uklart bilde av hvilke faglige kvaliteter vi sitter inne med. For det andre har vi etter flere år på studielån et noe beskjedent forhold til penger. Som nyutdannet er det lett å kjenne på at man ikke har så mye å banke i bordet med. Er det naivt å forvente at arbeidsgiver legger fram et rimelig tilbud etter å ha sett gjennom porteføljen din? Å skulle protestere virker desto fjernere når man tilbys en lønn som er flere ganger høyere enn summen man under studietiden har vendt seg til å leve av. Har man en mastergrad i bagasjen skal man da kunne forvente å få nok til salt i maten? statistisk sett Tall samlet inn blant medlemmene i bransjeorganisasjonen Arkitektbedriftene viser at en nyutdannet arkitekt i 2013 hadde en gjennomsnittlig startlønn på 483.000 kroner.1 For 1. arkitektbedriftene.no/657-000-kr-i-arkitektlonn
10
TIDSSKRIFTET A, UTG. 2, 2015, S. 10–13
en nuddelspisende gløsing kan dette virke som en svimlende høy sum. På den annen side trenger ikke en nyutdannet ingeniør mer enn en bachelorgrad for samme lønn2, og gjennomsnittslønnen for en sivilingeniør ligger drøyt 90.000 kroner over lønnen til en arkitekt.3 Det er allment kjent at vi ligger i toppen hva gjelder timer brukt på skolearbeid per uke, et tall som riktignok trolig medregner timene vi setter av til både kaffedrikking og utenomfaglige diskusjoner på tegnesalen. Uansett hvor høyt vi verdsetter faget får vi innfinne oss med at kunnskapen vi har tilegnet oss på universitetet ikke er like ettertraktet på arbeidsmarkedet, noe de færreste av oss bør ha problemer med å svelge. motivasjon For det er ikke pengene som driver oss! Det skal vanskelig gjøres å komme seg gjennom det relativt krevende arkitektstudiet om det eneste målet man har for øyet er penger. Arkitektstudentene finner motivasjon på andre områder. Flere ønsker kanskje å uttrykke seg selv gjennom kreativt arbeid, mens noen få anser jobben som arkitekt som det nærmeste de kan komme en slags gudelig posisjon. Uansett hvilke faktorer man finner motiverende, vil nok de fleste kunne si seg enige i at de ønsker å skape noe håndfast man kan føle en viss stolthet over. En stolthet som vi verdsetter mer enn en semi-abstrakt sum som tikker inn på kontoen hver måned. 2. nito.no/Lonn/Hva-tjener-en-ingenior/Begynnerlonn-i-privat-sektor-for-2011-/ 3. arkitektbedriftene.no/657-000-kr-i-arkitektlonn
LØNN SIERRU, TJA
11
den overbeviste arkitekt En av gründerne bak Snøhetta, Kjetil Trædal Thorsen, tok de første årene ut en årslønn på kun 60.000 kroner for å få sjappa til å gå rundt. A-Magasinet skriver: «Der andre legger inn en stor andel kommersielt byggeri for å få lov til å leke seg litt med konkurranser innimellom, satset Snøhetta så å si alt på de vanskeligste konkurransene. Og det gjør kontoret fortsatt.»4 I Morgenbladet kunne vi på sensommeren lese at de ansatte i Element Arkitekter jobber gratis overtid for spikre løsninger de i ettertid kan være stolte av. Når man sammenlikner prosjektene deres med andre lignende prosjekter, vil man kunne si seg enig i at de ekstra timene var vel investert. idealisme med måte At Snøhettene nærmest sultet seg for kunsten skyld er beundringsverdig. I deres tilfelle, har det å arbeide for det de tror på riktignok betalt seg i ettertid. Vi er alle enige i at det å bry seg om penger er usexy. Støtt og stadig lirer vi av oss fraser om at penger er et tema vi ikke er opptatte av. Samtidig kan vi ikke la være å anerkjenne at det kun er en promille av oss som er hardcore nok til å nekte å underlegge seg penger som betalingsmiddel. Sant nok drømmer sikkert mange av oss om å bygge trehytter i Burma, men bare et fåtall av oss ønsker å gjøre det livet ut. Alt med måte. Idealismen gjennomsyrer oss ikke i like stor grad som vi liker å tro. Arkitektstudenter eller ei, vi tilhører alle generasjon Z, en generasjon som tross alt består av en gjeng med streitinger. fremtidsutsikter Selv om penger ikke er vårt endelige mål, må det være innafor å bekymre seg over den potensielle mangelen på det. Å gå ned i lønn for å kunne jobbe for noe du tror på er for mange overkommelig, men hvor langt er vi villige til å strekke oss? Med rette, frykter vi arbeidsløsheten blant arkitekter som preger store deler av kontinentet. Ta for eksempel våre nyutdannede brødre og søstre i Spania. De har to valg: De kan jobbe nærmest gratis eller emigrere. Vi skal ikke lenger enn tilbake til overgangen mellom 80- og 90-tallet for å finne en 4. aftenposten.no/amagasinet/Snohettas-suksessformel-Ikkelov-a-si-Det-var-min-id-7581848.html 12
MAGNUS KNUTSSON
liknende situasjon i Norden. For oss her i det kalde nord har framtidsutsiktene de siste årene vært lyse. Archdaily har erklært Norge blant de beste stedene for unge arkitekter å finne arbeid.5 Markedet er preget av optimisme og investeringsvilje, noe arkitektene nyter godt av. Med på lasset følger høy innvandring og fødselsrate, noe som skaper et sterkt behov for både boliger og kommunale bygg. Attpåtil kan vi høste fruktene av fordelaktige demografiske tendenser som en vakkert høy skilsmisserate, urbanisering og en stadig økende forventet levealder. Derimot er det noe som skurrer. En langvarig synkende oljepris vil ha ringvirkninger over hele det økonomiske spekteret. Ryktet sier at til og med nyutdannede ingeniører for tiden sliter med å finne arbeid. Vi snakker om de som for bare noen år siden fikk betalt for å undertegne med drømmearbeidsgiveren flere år før de var utskrevne fra universitetet. Likevel virker det lite sannsynlig at vi skal få en totalstopp i norsk byggebransje. Som Erna ville uttalt det, den norske modellen er for robust. Får vi håpe. hva så? Måten man forholder seg til sitt eget arbeid på avhenger av hvor man jobber, og i hvor stor grad man føler eierskap til det man driver med. De sene nattetimer på tegnesalen før innlevering er da ikke så ille? Å gi det lille ekstra for idealister som Element eller Snøhetta virker mer rimelig enn å skulle gjøre noe liknende for obos eller byplankontoret. For en ung og idealistisk arkitekt er det lett å romantisere sene ubetalte kvelder på kontoret for å spikre et vinnerprosjekt. Vi anser ikke oss selv som en utsatt gruppe som trenger beskyttelse. Når du har vært i bransjen i 20 år og nok en gang spiser en kjip middag på kontoret uten familien, er ubetalt innovasjonstid ikke like fristende. Å lette på kravene er greit i flere tilfeller, men det er ikke like morsomt når man utfører arbeidet i ren desperasjon fordi man rett og slett ikke har noe annet valg. Nedgangstider i varierende grad vil vi så definitivt komme til å møte på i løpet av en 50-års karriere. Da er det viktig at også vi arbeider innenfor et trygt og stabilt rammeverk, hvis ikke kan situasjonen for mange fort bli uutholdelig. 5.
archdaily.com/243925/the-9-best-countries-for -architects-to-find-work/
LØNN SIERRU, TJA
13
artikkel tekst/ amund m. rolfsen, arkitektstudent, ntnu, amund@tidsskrifteta.no illustrasjon/ mari synnøve o. gjertsen, arkitektstudent, ntnu, mari@tidsskrifteta.no
GJENSTAND FOR VERDI kuratert av kapital
Å definere kunst er vanskelig. Spesielt når alle er i stand til å produsere noe som kan minne om kunst, og i tillegg distribuere det rundt i det uendelige på brøkdelen av et sekund. Det gjør noe med definisjonen, og det gjør noe med verdien av kunsten. Den er et bilde på vår verdensforståelse, som igjen styres av de systemene vi er en del av. For å prøve å forstå kunsten, og kanskje arkitekturens verdi i dagens teknologisamfunn, må vi tilbake til tiden da verden skjøt fart. Industrialismens tidsalder. Med borgerskapets framvekst utover 1800-tallet, og utviklingen av det moderne markedsøkonomiske system, vokste nye produksjonsmåter fram. Med det også reproduksjon. Det er i dette landskapet Karl Marx gjør seg gjeldende, og selv om 90-tallets nyliberalisme prøvde å knekke den gamle tyskerens ideer, har de igjen gjort gjeldende. Vi skal ikke gå kraftig inn på det økonomiske tankegodset, men snarere hvilken plass kunsten har i den marxistiske tradisjon. Marx selv mente at kunsten kan være ideologisk og utopisk. Den er en uttrykksform som går ut over en historisk determinisme. Dermed har kunsten en utopisk kapasitet. kunstverkets aura Denne tråden blir tatt opp av Theodor Adorno med flere i hans institutt for sosialforskning i Frankfurt i mellomkrigstiden. Frankfurterskolen sto aldri fullt ut samlet som en enhet, men var mer en samling intellektuelle som fortsatte sitt virke i usa, under og etter andre verdenskrig. Adorno så på kunsten som en representasjon
14
TIDSSKRIFTET A, UTG. 2, 2015, S.14–15
av det samfunn hvor kunsten produseres, samtidig har kunsten en iboende visjon om menneskelig frihet. Den er en form for gjennomført arbeid som ikke er eksisterende i den kapitalistiske verden. Noe den sterkt voksende populærkulturen var og er et eksempel på. Adorno mente sammen med Max Horkheimer at populærkulturen var et instrument for politisk og økonomisk kontroll, og at kulturindustrien kun ga frihet til å velge mellom den evig like populærkulturen. En annen av Frankfurterskolens bidragsytere, Walter Benjamin, var på sin side mer positivt innstilt til populærkulturen. Den kunne være en arena for venstrevridde for å få ytre sitt budskap og nå ut til massene. Benjamin innførte også et begrep om kunstverkets aura i sitt essay Kunstverket i reproduksjonsalderen. Auraen er en immateriell kvalitet som sier noe om ektheten. Det er kunstverkets her og nå. Dets unike eksistens på det sted hvor det befinner seg. Her sammenfattes kunstverkets historie og dermed også tradisjonen det inngår i. egenverdien i den raske verden Når vi nå er godt inne i teknologiens tidsalder vises aktualiteten av Benjamin og Adorno, og det er tydelig at nyliberalismen har gått for langt. Hva vi verdsetter og ser på som vesentlig er vanskelig å definere nå som alt måles i penger. Vekst er økonomisk målbart, og dermed også det viktigste grunnlaget for spådommene av vår framtid. Teknologien øker farten, og vi har i den vestlige verden aldri hatt det bedre enn nå. Eller har vi egentlig det?
I boka Storeulvsyndromet peker Thomas Hylland Eriksen på motsetningen mellom den materielle veksten og opplevelsen av individuell tilfredshet, som paradoksal. Han kommer med den dystre påstanden om at mennesker er degradert til kunder, snarere enn borgere. Vi konsumerer og tenker ikke mer over det når dagen er omme. Hvilke bilder, hvilke gjenstander, hvilken arkitektur har vi sett der vi merker Benjamins aura? Den hviterussiske forfatteren og teknologikritikeren Jevgenij Morozov sier vi bombarderes av en konstant strøm av «intressanthet». Denne overbelastningen av informasjon gjør at inntrykkene slår i hjel hverandre, og at ingenting får den oppmerksomheten de fortjener. Hva skjer så med det som skal uttrykke en form for annerledeshet. Noe idiosynkratisk og vakkert som representerer den som har skapt det. Noe steds- og historiebestemt som ikke er generiske reproduksjoner eller et hyppig delt bilde. Noe ekte. Kunsten og arkitekturen er kanskje i ferd med å miste mye av sin egenverdi. Det må først og fremst lønne seg, og hvis
det skal lønne seg må det gå fort. Da må det også være enkelt, og da rekker vi ikke å se det. Verdien forsvinner i farten. Kunstverkets aura er kanskje en litt for forenklet måte å beskrive kunstens affeksjon, men det er likevel et viktig symbol på kunstens betydning. Både våre gjenstander og våre hus tillegges verdier vi ikke kan selge med den nyeste appen. De krever kanskje tid på å etableres, men til slutt framstår kvalitet, omsorg og kjærlighet til det vi produserer som det viktigste. Det er noe ingen er uenig i. Påminnelsen er likevel et viktig steg mot et annet syn på framtiden. Litteratur Benjamin.W (1991), Kunstverket i reproduksjonsalderen. 2. utg. Oslo: Gyldendal Adorno, T.W (1998), Estetisk Teori. 2. utg. Oversatt av Arild Linneberg. Oslo: Gyldendal Ross, A. (2014), The Naysayers. Tilgjengelig fra: newyorker.com/magazine/2014/09/15/naysayers (25.04.2015) Morozov, E. (2013) Only Disconnect. Tilgjengelig fra:newyorker.com/ magazine/2013/10/28/only-disconnect-2 (25.04.2015)
GJENSTAND FOR VERDI
15
regnskap tekst/ eirik strand, arkitektstudent, ntnu, eirik@tidsskrifteta.no
TOTALREGNSKAP økonomiske utgifter og følger
prosjketinformasjon prosjekt: Sykehjem bruttoareal: 9000 kvm budsjett: 153 700 000,ferdigstillingskostnader: 125 000 000,- (punkt 1–9) differens: 28 700 000,totalkostnader: 263 500 000,-
16
TIDSSKRIFTET A, UTG. 2, 2015, S.16–19
1.
felleskostnader
prisantydning
budsjettgr.
sluttpris
kommentar
1.1
Rigging osv.
3 000 000
3 000 000
3 000 000
1.2
Drift av byggeplass
9 000 000
8 000 000
6 500 000
1.3 1.4
Entrepriseadm. Hjelpearbeider for tekniske anlegg
700 000
700 000
700 000
1.2 Utarbeidet gunstig økonomisk avtale med annet firma
2 500 000
2 000 000
1 900 000
1.4 Fjernet noe teknisk anlegg
13 700 000
12 100 000
prisantydning
budsjettgr.
sluttpris
kommentar
4 000 000
5 000 000
4 000 000
2.3 Importerte billigere materialer
sum felleskostnader
2.
bygning
2.1
Grunn og fundamenter
2.2
Bæresystemer
2.3 2.4 2.5
Yttervegger Innervegger Dekker
2.6 2.7 2.8 2.9
700 000
700 000
700 000
15 000 000 15 000 000 8 000 000
10 000 000 10 000 000 9 000 000
5 000 000 4 000 000 7 000 000
Yttertak
7 300 000
7 000 000
5 000 000
Fast inventar Trapper, Balkong Malerarbeider, div.
2 300 000 3 900 000 1 300 000
3 000 000 4 000 000 1 500 000
2 000 000 1 500 000 400 000
sum bygning
3.
vvs
3.1
50 200 000 29 600 000
2.4 Importerte billigere materialer 2.5 Importerte billigere materialer 2.6
Penger spart i arbeidsprosessen 2.9 Forhandlet frem arbeidsavtale med polske arbeidstakere
prisantydning
budsjettgr.
sluttpris
kommentar
Sanitær
3 800 000
4 000 000
3 800 000
3.2
Varme
3 600 000
3 000 000
3 600 000
3.3 3.4
Brannslokking Luftbehandling
2 000 000 6 000 000
2 000 000 4 000 000
2 000 000 3 000 000
3.1 Dyrere enn antatt, kompenseres for andre steder i bygget
13 000 000
12 400 000
prisantydning
budsjettgr.
sluttpris
kommentar
800 000
800 000
600 000
4.4 Gunstig avtale med arbeidstaker senket summene
sum vvs
4.
elkraft
4.1
Basisinstallasjon
4.2
Høyspenning forsyning
4.3 4.4
Lavspent forsyning Lys sum elkraft
600 000
600 000
400 000
1 500 000 3 000 000
1 500 000 3 000 000
1 500 000 2 000 000
5 900 000
4 000 000
3.4 Velger alt. løsning
TOTALREGNSKAP
17
5.
tele og automatis.
prisantydning
sluttpris
kommentar
5.1
Telef. og personsøking
300 000
300 000
300 000
5.2
Alarm og signal
1 000 000
1 000 000
1 000 000
5.3 5.4
Lyd og bilde Automatisering
200 000 1 000 000
200 000 1 000 000
200 000 700 000
2 500 000
2 200 000
prisantydning
budsjettgr.
sluttpris
kommentar 6.1 Valgt billigere løsning, import fra Kina
sum tele og automatisering
6.
andre installasjoner
6.1
Prefabrikerte rom
9 000 000
6 000 000
4 000 000
6.2
Pers. og varetransport
5 000 000
5 000 000
5 000 000
11 000 000
9 000 000
prisantydning
budsjettgr.
sluttpris
kommentar
50 000
100 000
50 000
5 000 000
1 500 000
1 000 000
7.2 Gunstig arbeidsavtale med arbeidstaker fra Litauen
1 600 000
1 050 000
prisantydning
budsjettgr.
sluttpris
1 300 000 1 600 000 4 000 000 1 400 000 1 400 000 500 000
1 300 000 2 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 500 000
1 300 000 2 000 000 0 1 000 000 1 000 000 400 000
sum andre installasjoner
7.
utendørs
7.1
Veier og plasser
7.2
Park og hage sum utendørs
8.
generelle kostnader
8.1
Prosjektering Prosjekteringsledelse Byggeteknisk Arkitekt vvs Elkraft, tele m.m. Andre rådgivere
8.2
Administrasjon
2 000 000
2 000 000
2 000 000
8.3 8.4
Bikostnader Forsikringer gebyrer
450 000 3 000 000
500 000 1 000 000
450 000 1 000 000
sum generelle kostnader
10 300 000
9 150 000
spesielle kostnader
prisantydning
budsjettgr.
sluttpris
9. 9.1
Tomt
35 000 000
35 000 000
35 000 000
9.2
Finansieringskostnader
8 000 000
8 000 000
8 000 000
9.2
Salgskostnader
2 500 000
2 500 000
2 500 000
45 500 000
45 500 000
sum spesielle kostnader
18 26
budsjettgr.
EIRIK STAND A, UTG. 4, 2014, S. 22–29 TIDSSKRIFTET
kommentar 8.1 Ingeniøren får større spillerom og tar seg av byggets planløsning. Bruker standardløsninger. 8.4 Utarbeidet alternativ forsikringsavtale
kommentar
10.
konsekvenskostnader
prisantydning
sluttpris
kommentar
10.1 Juridiske utgifter
1 000 000
10.2 Sykehusdekning beboere
2 000 000
10.1 Saksøkes for dårlige boforhold og mangel på universelt utformede løsninger
10.3 Sykehusdekning arbeidere 10.4 Reparasjoner
budsjettgr.
5 000 000 17 000 000
Utett takkonstruksjon Vannlekkasjer fra rørsystemet Sprekker i betongdekke
10.5 Brannskader som følge av feil på elektrisk anlegg, ikke forsikret 10.6 Ombygning
20 000 000 15 000 000
10.3 Arbeidere fikk skader som følge av hms-svikt på byggeplassen
75 000 000
10.6 Fikk ikke medhold i tidligere rettsak, oppførte krav ble stilt
Universell utforming Transformering av rom erklært ubeboelige Oppgradering av ventilasjonssystemer
10.7 Spesielle erstatningskrav Boligerstatning Sykehuserstatning Livserstatning
10.8 Spesielle juridiske utgifter
10.2 Beboere fikk luftveisproblemer, forbindes med bygningskonstruksjon
(rettsak pågår) 3 500 000+
10.7 Flere beboere bodde på rom uten vindu Saksøkes for arbeidsutnyttelse, dårlig betalt arbeider kunne ikke forsørge familie, sønn sykehusinnlagt p.g.a. næringsmangel Arbeider døde som følge av skader på byggeplassen, skyldes hmssvikt. Bedriften holdes ansvarlig 10.8 Bedriften anklages for brudd på menneskerettighetene, saken føres for en internasjonal domstol
Kilder: Kurs nal (06.05.2014) – Hva koster bygget? Tilgjengelig fra: Arkitektur.no/hva-koster-bygget (06.04.2015) Trondheim Kommune (23.01.2009) – Øya Helsehus, krav om ytterligere hensyn. Tilgjengelig fra: Home.broadpark.no/~wkeim/ jul/090123tk.pdf (06.04.2015)
Direktoratet for byggkvalitet (2012) – tek10_boligblokk over parkeringskjeller (des 2012 priser). Tilgjengelig fra: Dibk.no/ globalassets/universell-utforming/rapporter-og-publikasjoner/ underlag-fra-as-bygganalyse/tek10_prosjektbok_sammendrag. pdf (04.04.2015)
TOTALREGNSKAP
19
20
TIDSSKRIFTET A, UTG. 2, 2015, S. 20–27
fotoreportasje tekst og foto/ hanne dahl geving, fotograf, hanne@tidsskrifteta.no
ET STED Å SOVE For bostedsløse i Trondheim er kveldene en evig kamp for å finne et sted å sove. Stedene som tilbyr overnatting er få og med begrenset plass er det mange som må nøye seg med asfalten. Heidrunsenteret og Herberget er to av stedene i Trondheim som tilbyr overnatting til hjemløse. Her kan de sove under trygge og skjermede omgivelser.
ET STED Å SOVE
21
I et hvitt murhus ikke langt fra Prinsen kino ligger Heidrunsenteret. Senteret er drevet av Trondheim kommune og tilbyr rusavhengige kvinner en plass å sove. Det er her jeg møter Mette. I kveld jobber hun seinvakt og det er hun som skal vise meg resten av bygget. Huset er stort og består av mange små rom. I alt er det tre etasjer, hvor andre og tredje etasje består av hybler.
22
HANNE DAHL GEVING
ET STED Å SOVEE
23
24
TIDSSKRIFTET A, UTG. 2, 2015, S.20–27
ET STED Å SOVE
25
I Hvedingsveita ligger Herberget, et natt- og krisetilbud drevet av Frelsesarmeen. Hver kveld åpner de dørene for rusavhengige menn. Mange av mennene kommer hit regelmessig og er godt kjent med personalet og de andre brukerne. Rett etter at klokken har passert åtte, begynner ringeklokken å ringe, det er kaldt ute og mennene er ivrige etter å komme inn i varmen.
26
HANNE DAHL GEVING
ET STED Å SOVE
27
artikkel tekst/ nikolas søfting røshol, arkitektstudent, ntnu, nikolas@tidsskrifteta.no illustrasjon/ william fairminer, arkitekt, william@tidsskrifteta.no
PRIVATISERING AV BYROM alle mennesker er like, men noen mennesker er likere enn andre
Byene og byrommene våre er for alle. Så mye er vi enige om. Bare at de er ikke for alle: politiet og vektere holder uønskede elementer unna de opplyste gatene og torgene og ber hjemløse forlate togstasjonene. Kanskje stanser det her. I andre halvdel av forrige århundre innførte New York Citys reguleringsplan et nytt begrep: Privateid offentlig rom – privately owned public space, eller pops. Begrepet brukes for å beskrive forhold der private aktører eier et område, og i bunn og grunn bestemmer hva som skal gjøres med det, men offentligheten har en rett til å kunne oppholde seg der. Begrepet og fenomenet har blitt adoptert videre i verden siden den tid, og private aktører er blitt en stor eier av dagens byrom. I begynnelsen førte samarbeidet mellom det private og det offentlige til gode rom. Offentligheten fikk plass på gateplanet og de private utbyggerne fikk lov å bygge høyere enn reguleringene ville tillatt dem om de ikke bygget offentlig rom. Senere skled mekanismene ut av kontroll, og i noen tilfeller vant
28
TIDSSKRIFTET A, UTG. 2, 2015, S. 28–31
utbyggerne tilbake femti ganger så mye som de brukte på de offentlige rommene – samtidig som de neglisjerte utformingen. destruktiv dualisme Dette selvmotsigende fenomenet resulterer ofte i det som kan kalles for hybridrom – de er både offentlige og private. Bussterminaler og togstasjoner er sammen med kjøpesentre typiske eksempler. Av og til strekker de seg ut, og er bedrifters egne torg og gater, hvor bedriftene selv bestemmer hvem som har rett til å oppholde seg der. Som et svar på halvprivatiseringen av de offentlige rommene har reguleringer i byer som Hong Kong definert enda en type pops: Utendørs privateid offentlig rom. En mer direkte oversettelse fra det opprinnelige navnet er hvileområder, åpne for alle. I Hong Kong kobler de seg ofte på transportknutepunkter, og gir etterlengtede hvilesteder åpne for alle. Tross reguleringene har det skjedd at kommersielle krefter har forsøkt å ta styring over disse rommene, men det har blitt møt med demonstrasjoner og områdene har blitt frigitt til brukeren.
PRIVATISERING AV BYROM
29
profitt og produktivitet Tore Sager fra ntnu beskriver utviklingsfasen byene våre er i som neoliberalstisk. I korte trekk er det at offentligheten utnytter private drivkrefter, og forsøker å styre det private til en utvikling som er god for alle. Man kjenner igjen tankene når man ser på Aker brygge i Oslo, en av de tidligste eksemplene på ideologien i Norge, og når man ser på Solsiden i Trondheim, og videre mot de nyere prosjektene i Tjuvholmen og Bjørvika i Oslo. Virkningen av ideologien er at utviklingen preges av finansinstitusjoner, kjøpesentre, handleområder, kafeer og restauranter.
Kan man ikke lenger bruke byen uten å være en aktiv forbruker? Sager påpeker at selv om et område bærer sterkt preg av neoliberalisme så er ikke det entydig med at det er den eneste ideologien i spill, men ofte en nødvendig del av spillet: Det offentlige må trekke inn institusjoner med penger som kan finansiere utviklingen. Utgravninger og åpne områder er ikke noe investorer tjener penger på, men de er likevel nødt til å betale for dem gjennom trinnvise utviklingsplaner.
30
NIKOLAS S. RØSHOL
Den kooperative utviklingen kan også føre til forvirring. Hvem er det som bestemmer hva de nye rommene er for, og hvem er det som håndhever bestemmelsene? Mange steder er kjøpesentrene det mest offentlige rommet som er, men kan man bruke det som et virkelig offentlig og demokratisk rom hvor alle kan uttrykke seg fritt? I essayet Usability of Privately Owned Publicly Usable Interior Spaces påpeker Ayane Maekawa fra universitetet i Tokyo at de privateide offentlige rommene som regel ikke utformes og kontrolleres som om de virkelig var offentlige rom: De er ikke ment som behagelige oppholdsarealer, og ofte er de i konflikt med den kommersielle karakteren resten av utviklingen innehar. Kan man ikke lenger bruke byen uten å være en aktiv forbruker? Kanskje det ikke lenger er plass til opphold. Ingen steder å sette seg ned i sola uten å kjøpe mat eller drikke, ingen steder å gå i parken uten å ta toget for å komme dit. håpefull fremtid Sosiolog Sylke Nissen fra universitetet i Leipzig forklarer at offentligheten undrer over hvem som eier det offentlige rommet. Hun beskriver privatiseringen av byrommet som
slutten på det offentlige rom og begynnelsen av den private byen. Følelsen av at livet kun er en reise mellom forskjellige private bobler – stedet man bor, stedet man jobber, og stedet hvor man forbruker – er på vei til å bli en overveldende følelse hos stadig flere. Viljen til å vitalisere byene er enda i live. Antall eksempler på prosjekter som tar innover seg erfaringene fra det siste halve århundret er økende, og viser seg som suksessprosjekter. Mange av dem er i tillegg private prosjekter, som i tillegg balanserer dets egne og det offentliges behov. I sydlige Kyoto i Japan samarbeidet Wacoal med lokalsamfunnet da de planla de nye hovedkontorene sine, og bygget en offentlig park, med sykkelparkering, i forbindelse med både deres egne kontorer og den lokale togstasjonen. Med den tette medvirkningsprosessen de brukte, har de endt opp med en plass som er viktig for både den lokale barneskolen og lokalsamfunnet øvrig, samtidig som de selv bygger et godt rykte i hjembyen sin. I både offentlig ovenfra og ned-planlegging og bedriftsinitiert plasskapning er det noe grunnleggende udemokratisk. Det mener Jeffrey Hou ved Universitetet i Washington når han i sitt essay Community ‘Owned’ Public Space: Seattle’s Alternative
to pops forklarer hvordan Seattle, i tillegg til en rekke andre byer, har erfart at befolkningen selv skaper de byrommene de ønsker. Det han trekker frem er hvordan byen selv begynner utviklingen, og myndighetene bare kan være en støttespiller i de prosjektene felleskapet har initiert. Det strekker seg fra midlertidige programmer og aktiviteter i byen, til felleshager, lommeparker og innbyggeres eget planarbeid for byen. Kanskje er det her svaret ligger. For å være en del av byen, må man ta en del av byen. Den var aldri for alle, men om vi krever det, og jobber målrettet mot det, kan vi gjøre at byen tilhører flere – det virker i det minste ikke som om kravet kommer til å komme i en prosjektbeskrivelse ovenfra.
Litteratur Dimmer, C., Kurose, T., & Kodama, C. (2013). Privately Owned Public Space: the International Perspective. Center for Sustainable Urban Regeneration, The University of Tokyo. Nissen, S. (2008). Urban Transformation From Public and Private Space to Spaces of Hybrid Character. University of Leipzig. Sager, T. (2014). Ideological traces in plans for compact cities: Is neoliberalism hegemonic? ntnu.
PRIVATISERING AV BYROM
31
kommentar tekst/ ingeborg stavdal, arkitektstudent, ntnu, ingeborg@tidsskrifteta.no illustrasjon/ joana bruno, grafisk designer, joana@tidsskrifteta.no
PEST OG KOLERA sodoma og gomorra
I 2008 innviet Snøhetta Oslos nye katedral i Bjørvika. Et svindyrt signalbygg til 4,2 milliarder for operainteresserte. Osloborgere betalte lydig kollekt for en nasjonalromantisk isbre vi alle kan samle oss i og på. Med en avdanket statskristendom står flere og flere av kirkene tomme, og vi har fått et behov for nye storslagne samlingssteder. den amerikanske arvesynden Arkitekter har i mange år preket om hvordan «byens vorter» tåkelegger by og bygd. Ålesund sentrum er tømt for aktivitet fordi amfi Moa har blitt det nye pilgrimsmålet. I Norge har vi 400 kjøpesentre, noe som gir oss den største tettheten per innbygger i Europa. Og i fjor brukte den gjennomsnittlige nordmann hver tredje krone de handlet for på et kjøpesenter. I et forsøk på å forlate det syndige forbrukersamfunnet som kveler våre byer, har distrikspolitikerne funnet ut at Kultur skal danne grunnlaget for den nye stavkirka – noe å være stolt av, noe for alle, et sted å skrifte bort våre shoppingsynder. katedralen I løpet av en pågående 15-årsperiode skal det bygges mer enn 60 kulturhus. Fenomenet er blitt til noe helligere og mer altomfattende enn de trofaste samfunnshusene. Store arkitektkontor konkurrerer om å tegne det største og flotteste fyrtårnet av et samlingshus med tema Kultur. Konseptet har blitt utvidet/innsnevret til å
32
TIDSSKRIFTET A, UTG. 2, 2015, S. 32–35
inkludere/bety kinosal, bibliotek, blackbox, scene og kafé. Til sammen har de en prislapp på nesten 14 milliarder kroner. Kulturhusene vil samlet koste omlag 1 milliard kroner å drifte årlig - dette er ikke medregnet operaen og nye Deichman. av fem fisk – fø en hel by De nye kulturkatedralene er med på å definere hva kultur betyr i dag. Dog gjennom en utforming som skal tilrettelegge for «alt» er det vanskelig å forestille seg at all kultur vil føle seg hjemme innenfor kulturhusets fire vegger. Er kulturhusene med på å etablere en smal idé om hva kultur er? Hører punkeband og klassisk musikk til på samme sted? Lindy hop-gruppa og quilteklubben? Lesesirkel og lan? Bar og ballrom? Frikar og frimerker? Er kulturhus veien å gå om man ønsker et bredt kulturtilbud? Ulik kultur trenger ulik grobunn og oppstår på egne premisser. Det kan virke som en form for anti-«kritisk regionalistisk» holdning når de nye kulturhusene stiller med likt tilbud og lik grad av fleksibilitet overalt? Bygger man for alle, bygger man for ingen. du skal ikke ha en annen gud enn meg Bodø har et blomstrende og stabilt musikkmiljø med ulike baser rundt om i byen på ulike scener og barer. Dette miljøet er med årene blitt en viktig del av byens identitet. Stormen kulturhus som åpnet tidligere i år, har
PEST OG KOLERA
33
syndet allerede. Ludvigs bruktbokhandel som ligger ved siden av det gamle biblioteket, melder på Facebook at de står i fare for å nedlegges nå som tidligere faste kunder ikke tar veien innom etter å først ha lett på biblioteket. Det skjøre samspillet i en by trues av kulturklossen Stormen. Ikke så ulikt de klassiske ringvirkningene fra kjøpesentre. Sigurd Lamark er artist fra Bodø og jobber for tiden på baren Sinus på Stormen kulturhus: «Stormen er proffere drevet enn noe annen scene eller kulturinstitusjon har vært tidligere i Bodø. Spørsmålet er om Stormen klarer å bli en arena for den reelle, skapende kulturen, for undergrunnen. Da jeg var 16, hadde bandet mitt allerede spilt en rekke ganger på gamle Sinus, en rockeklubb som i dag har blitt integrert i Stormen. Et punkeband med fjortiser i dag vil ikke like enkelt klare å skaffe seg en spillejobb der med det første. Hvis et slikt bygg skal fungere, stiller det store krav til koordinering og engasjement fra alle involverte, og man kunne alltids tenkt at det burde vært enda mer aktivitet her, med tanke på størrelsen på ressursbruken. Jeg syns Stormen har fungert bra siden åpningen, særlig biblioteket er et helt fantastisk bygg med nydelig innhold og stemning.» Studentersamfundet er per i dag Trondheims største og kanskje landets mest vellykkede kulturhus. Selv de klarer ikke å dekke mangfoldet i kulturtilbud til tross for at studentmassen er en relativt homogen gruppe – sammenlignet med hvem kulturhusene sikter mot. Dette tydeliggjøres når de kjører tre konserter på rad med sikre kort som toppliste-Gabrielle. Den samme skjebnen kan spås for kulturhusene. De er avhengige av å sette opp suksessforestillinger for å
34
INGEBORG STAVDAL
sikre inntekt. Svanesjøen, Ole Ivars, julekonsert med Carola og Hakkebakkeskogen må bli gjengangere for å fylle de gigantiske scenene. Mens i Hamar får de ikke det engang! Ingrid Bjørnov, Øystein Sunde og Jo Nesbø har fått avslag på ønsker om å opptre på det ettårgamle kulturhuset, uten noen god forklaring. Det er ingen hemmelighet at ting tar tid i kommunen, men det er synd når alle post-itene blir borte et sted mellom de tusen instanser. Kulturen er avhengig av ildsjeler – også utenfor kommunestyret. En såpass stor kommunal institusjon krever profesjonell drift. Når ansvaret for driften vil ligge hos kommunalt ansatte, vil det prege aktiviteten og engasjementet? mammon Driftkostnadene av et kulturhus er svært høye. Stormen kulturhus i Bodø vil koste omlag 25 millioner kroner i året. Det vil føre til redusert mangfold om dette går utover støtte til «annen kultur» i kommunen. Som en sammenligning tilsvarer nesten statsbudsjettet for kultur, driftskostnadene av kulturhus alene. På grunn av den høye faste kostnaden er kulturhus – og med det kulturtilbudet – særlig sårbart i nedgangstider. Hva vil så skje med monsterbyggene når det begynner å gå nedover igjen? Katastrofeprosjektet Rock City i Namsos er ikke et eksempel til etterfølgelse. Senteret har cirka null besøkende i året, og har blitt en økonomisk landeplage som mottar 6 millioner kroner årlig i offentlige støtte for å ikke dø helt ut. Hvorfor skal kommunen rocke oss i trynet med kollekt fra vår egen lomme, når vi tydeligvis gir blaffen i Åge og dde? hedonistfest Kjøpesentrene har blitt ungdommenes favorittmøtested. Jentene på Strømmen Storsenter bekrefter: «Vi spiser og shopper og bowler og har det gøy.» Sentrene bidrar til å skape en
piazzasituasjon som er tidvis umulig i et land såpass langt mot nord. Folk møtes, venter, henger og ser på mennesker. Det er digg med et torg under tak. De unge har et gratis og urbant samlingssted i trygge og varme omgivelser. Privat ansatte vakter passer på at kjøpesenteret er et trygt sted for unge og gamle. Det er forståelig at det er mer fristende å vanke i «bymiljøet» enn på ungdomsklubben. Kjøpesenteret har i mange tettsteder skapt et sentrum. halleluja Shopping er kultur. Shopping er fritid. Undersøkelser viser at kvinner flest heller vil shoppe jeans på salg enn å ha sex. Kjøpesentrene tilbyr et sted der man effektivt kan gjøre unna handelen og vie sin fritid til Birken om man ønsker det. Kjøpesentrene er åpne sosiale møteplasser hvor man kan se og bli sett. Som har en viss nytteverdi. Som byr på uventede oppdagelser og spenning. Men kjøpesentrene er ikke prestisje, de er bare noe man må ha, fordi folket vil ha det. Pengene, arkitekturen og utviklingen legges i kulturhusene. I stedet for å ta kjøpesentrene til nye høyder, hva med en hybrid av Hausmania, Svartlamoen, Woodstock og Sandvika Storsenter? Nei, prestisjen for en by/bygd ligger i et storslagent kulturhus, og ordførere dør martyrdøden for å få det til – «for alles beste!» De ønsker seg pilgrimsreisende fra land og strand og sammenligner det med Guggenheim-museet i Bilbao. De vil klippe av snorer og smile i oljerus, og om noen hundre år vil turister kjøre nasjonal turistveg og beskue ruinene av en «storslått» fortid. Amen.
PEST OG KOLERA
35
forbrukertips tekst/ tora vollset, arkitektstudent, ntnu, tora@tidsskrifteta.no foto/ nordbohus, norgeshus, rintala eggertsson, saunders architecture
LUKSUS VS. BUDSJETT Har du noen gang ønsket å bo i et ekte arkitektonisk mesterverk? Å leve i et hus med de mest utsøkte løsninger tegnet av en verdenskjent arkitekt? For de fleste av oss er økonomi et hinder for å få leve ut denne drømmen, men fortvil ikke! Det finnes hus som ligner veldig mye på det store arkitekter tegner, men i en helt annen prisklasse! Her har vi samlet en rekke kjente boliger tegnet av anerkjente arkitekter, og funnet rimelige alternativer – slik at du kan leve drømmen.
36
TIDSSKRIFTET A, UTG. 2, 2015, S.36–39
maison louis carré Maison Louis Carré er en fantastisk bolig tegnet av selveste Alvar Aalto mot slutten av 50-tallet for den styrtrike kunstsamleren Louis Carré. Men om du ikke er like rik som ham, har Nordbohus tegnet en flott enebolig som har flere likhetstrekk med Aaltos luksusvilla.
Du får det skrånende taket og de ulike bygningsvolumene, men Nordbohus kan kanskje ikke garantere for samme materialkvalitet. Det er likevel en stor fordel med Nordbohus’ bolig at den kan settes opp på en hvilken som helst tomt, og til en mye billigere penge enn Maison Louis Carré. Et kupp!
element house Den finske arkitekten Sami Rintala, tegnet i 2005 sitt poetiske Element House i Sør-Korea. De ulike utstikkende rommene i bygget representerer hvert sitt element, jord, luft, ild og vann. Om du også liker denne type
kubearkitektur, kan Nordbohus tilby deg boligen Villa Lilla 2 satt sammen av to kuber som er betraktelig rimeligere å få bygget enn å få Rintala til å tegne deg et hus. Og du kan jo alltids kalle den ene kuben Luft og den andre Vann.
LUKSUS VS. BUDSJETT
37
villa g De siste årene har arkitekten Todd Saunders fått mye oppmerksomhet for prosjektene sine, blant annet for Villa G nær Bergen. Den karakteristiske G-formede fasaden med vertikale striper er nesten lik som
ferdighuslevrandøren Norske Hus’ fasade på huset de kaller Ulriken. Her er G-en speilvendt, men når huset er så mye billigere, er vel det greit?
fallingwater En virkelig klassiker innen arkitektur er Frank Lloyd Wrights fantastiske prosjekt Fallingwater fra 1935. Det er utrolig hvordan huset henger over det fallende vannet. Også her har ferdighuslevrandørene et rimeligere alternativ om du også ønsker å bygge deg et hjem i
en skråning, over en elv eller ut på havet. Norgeshus har tegnet boligen Moment som støtter seg på en søyle som kan festes nærmest hvor det skal være uten mye spesialtilpasning. Nesten like kult – og mye billigere!
38
TORA VOLLSET
villa savoye Enhver arkitekt har drømt om å bo i Villa Savoye, et av Le Corbusiers mest ikoniske verker og et virkelig symbol på modernismen. Dette lar seg naturlig nok ikke gjøre, men om du er helt frelst på søyler og ikke
kan få nok av Corbusiers estetikk, har Norgeshus laget et hus som er skremmende likt. Noen forskjeller er det selvfølgelig, men det oppfyller kravene i tek-10 og er heller ikke spesielt dyrt.
centre pompidou Helt til slutt er det mange som er fascinert av Renzo Piano og Richard Rogers’ Centre Pompidou i Paris. Den særegne estetikken til museets
fasade kan du gjenskape i ditt eget hjem ved å sette opp vanlige byggestillaser rundt hele boligen. Det er kjempeenkelt og du kan gjøre det helt selv!
LUKSUS VS. BUDSJETT
39
kommentar tekst/ ingvild stokke, arkitektstudent, ntnu, ingvild@tidsskrifteta.noi illustrasjon/ sara solana, kunstner og fotograf, sara@tidsskrifteta.no
STORMANNSGALSKAPEN om stilfull status og signalbygg
40
TIDSSKRIFTET A, UTG. 2, 2015, S. 40–41
De fleste bygninger går vi rett forbi. Noen får oss til å stoppe opp. Andre reiser vi verden rundt for å fotografere. Ofte har de som imponerer mest en svimlende prislapp, målt både i kroner og menneskeliv. Gjennom tiden har nettopp arkitektur ofte blitt brukt som et virkemiddel av velstående for å formidle økonomi og status. fortiden Allerede i antikken slet faraoene i Egypt ut slave etter slave for å bygge 150 meter høye pyramider for å ha ett sted å oppbevare balsamerte kropper. Da kristendommen gjorde sitt inntog, ble det bygget enorme kirker med utsmykninger og statuer i fasaden for å vise makt og å hedre Gud. De adelige tenkte ikke annerledes, og bygget seg store monumenter som doblet som bolig og statussymboler for hele nasjoner. For hva er vel en konge uten sitt slott? I middelalderen var innbyggerne i den lille byen San Gimignano i Italia besatt av tårn. For dem var tårnene et symbol på økonomisk makt, fordi det var kun de aller rikeste som hadde råd til å bygge ett. Å ha et tårn var så stor prestisje, at hver velstående familie med respekt for seg selv skulle eie ett, på tross av at de var dyre, vanskelige å bygge og ikke ga noen økonomisk gevinst. nåtiden I dag uttrykkes den samme status hos privatpersoner kanskje best i form av store bolighus i dyre forstadsområder eller toppleiligheter ved bryggekantene. Mest kjent for oss er kanskje vestkanten i Oslo, hvor de rikeste velger å bygge og bo i store, arkitekttegnede villaer. La oss si at du bor i et stort hus på et platå med utsikt over hele byen og attpåtil har søylerader ved inngangspartiet. Da kan man være ganske sikre på at forbipasserende kommer til å titte over hekken og anta at du er kvalmende rik, går på restaurant i ukedagene og på opera i helgene. Det er kanskje ikke så dumt å påstå at arkitektur er den letteste kanalen for en privatperson å uttrykke sin status og økonomiske velferd for fremmede i samfunnet. fremtiden Finner riksantikvaren et bygg han eller hun ser på som et bevaringsverdig kulturminne av høy verdi og nasjonal interesse, oppgraderes det
til fredet. Fredning er et kvalitetsstempel. Kun 6000 bygninger, altså ca. 0,15 prosent av den samlede bygningsmassen her i landet har blitt tildelt dette statussymbolet. Blant disse finner vi for eksempel sju skur med melkeramper i Selbu, et offentlig pissoar i Stensparken i Oslo og operabygget i Bjørvika. Operaen hadde for så vidt en prislapp på 4,2 milliarder kroner mens melkerampene ble bygget på dugnad for om lag 60 år siden, hvor alle tok meg seg litt spiker og planker hver. På tross av de ulike funksjonene og prislappene, er alle tre til syvende og sist like verdifulle, har lik status og skal vernes i lik grad i riksantikvarens øyne. samtiden Til Snøhettas fordel, kan verken pissoaret eller melkerampene måle seg med medieoppmerksomheten den store marmorlekeplassen i Bjørvika har fått. Det er en av mange signalbygg som «markerer seg i landskapet» og er «noe helt for seg selv». De siste årene har Snøhetta tegnet mange bygg som faller under denne kategorien. De utbyggerne som sitter igjen med signalbyggene får oppmerksomhet. Mange får også 10 ekstra etasjer å boltre seg på igjen for de store regningene. Det er i hovedsak disse byggene det snakkes om i media, og disse arkitektene som er de store heltene på tegnesalen. Han som tegnet terrassen til naboen lurte man aldri på hva het. Er det ved å tegne disse signalbyggene at dagens arkitekter oppnår status? Eller er det å være best på kultur, best på konstruksjon, best på prosess, best på skyggespill, vinne priser, være billigst, størst og vakrest? Er det å tegne de byggene som får flest blikk på gaten? Eller er det å havne på facebooksiden til ArchDaily? Og hva med kvaliteten? Slik jeg, som knapt har studert arkitektur i ett år, har forstått yrkeslivet til nå, er det byggherren som styrer mye av moroa. De aller færreste har råd til å utfordre arkitektene med pyramider og kirker som strekker seg til himmels, og de som har det trenger det egentlig ikke. Noen bygger og andre betaler. Det er jo tross alt sånn samfunnet går rundt. Så kanskje er det ikke så verst å sitte nederst på status-rangstigen med resten av befolkningen likevel.
STORMANNSGALSKAPEN
41
artikkel tekst/ jonas peter falck, arkitektstudent, ntnu, jonas.falck@tidsskrifteta.no illustrasjon/ julie fosse, arkitektstudent, ntnu, julie@tidsskrifteta.no
UPUBLISERT hvem definerer god arkitektur?
Nettsider, blogger og andre digitale plattformer har forandret måten vi tar til oss arkitektur. Alle arkitekter har mulighet til å offentliggjøre arbeidene sine, og alle har mulighet til å klikke seg inn på dem. Det gjør at vi ser flere prosjekter enn noen gang før, men lite sitter igjen i bevisstheten. Livsløpet til et design er redusert til en uke, en ettermiddag eller bare de minuttene vi gidder å bla gjennom bilder på ArchDaily. I flommen av publikasjoner får veldig gode prosjekter samme flytende oppmerksomhet som dårlige. Derfor har de trykte tidsskriftene – de som er produsert av en redaksjon over uker og måneder heller enn minutter – fremdeles en sterk innflytelse. De velger ut prosjekter, og sitter med en definisjonsmakt for hva som blir ansett som god arkitektur. Men kvalitet er en diskusjonssak. Hva er det egentlig som blir publisert, hvorfor blir det publisert og hva blir utelatt? alt kan ikke komme på trykk I Norge er Arkitektur N det fremste arkitektfaglige tidsskriftet, og blant de få som presenterer arkitektur på en faglig grundig måte. Redaktør Ingerid Helsing Almaas forteller at bladet hver uke får tilsendt en rekke prosjekter, ved siden av det de selv finner gjennom kontakt med kontorer og byggeindustrien. «Vi har mange måter å orientere oss på, men ikke sjans til å
42
TIDSSKRIFTET A, UTG. 2, 2015, S. 42–43
dekke alt. Plassen i bladet prøver vi å bruke på arkitektur som svarer på en samfunnsmessig interessant oppgave.» En slik bevisst holdning til hva som kommer på trykk, og begrenset plass i bladet, gjør at mange prosjekter nødvendigvis blir utelatt. Av det bladet får tilsendt er eneboliger og hytter blant det som sjeldent kommer med. Redaksjonen synes det er viktigere at arkitekturen forholder seg til viktige samfunnsspørsmål. «Da er det litt vanskelig å presentere en enebolig på 300 kvadratmeter,» medgir Almaas. «Unntaket er hvis prosjektet svarer på en faglig interessant oppgave, som med sommerhuset til Jensen og Skodvin, der materialbruken og byggeteknikken var det interessante.» kvalitet teller Kvalitetsaspektet er det heller ikke mulig å komme bort fra. Redaksjonen må for hvert nummer gjøre en vurdering på hva som fortjener en plass i bladet. «De tingene vi velger bort er ofte, for å si det litt mystisk, ikke helt arkitektonisk forløst. Du kan skjønne hva arkitekten har tenkt, men så ser du at det er inngått mye kompromisser underveis. Det ble ikke helt som man hadde tenkt,» forteller Almaas. «Vi prøver å velge det som er mest gjennomført, rett og slett tydeligst.» Om noen valg er bevisste redaksjonelle valg, skyldes andre journalistiske utfordringer. Arkitektur
N er et fagtidsskrift som forsøker å forvalte en felles faglig identitet. Da oppstår det utfordringer med å dekke alle sider av faget like godt. «Vi er veldig bevisste på at alle arkitekter i Norge, uansett hva de holder på med, ønsker å se sin virkelighet speilet i Arkitektur N. Vi prøver å ha diplomprosjekter, forskningsartikler og bygg av forskjellig målestokk. Det vi kanskje har minst av er plandiskusjoner, fordi de er kompliserte å dekke på en ordentlig måte.» Almaas forteller at planlegging er vanskelig å formidle på en slik måte at folk orker å sette seg inn i det. Det kan ta femten år å utvikle fjordbyplanen for Oslo. Det krever at journalister er engasjerte og dekker saken over like lange tidsrom. send inn – skikkelig For de fleste arkitekter og studenter er det en bekreftelse å få arbeidet sitt på trykk. Almaas får ofte telefoner fra folk som lurer på hvordan de skal få prosjektet sitt på glanset papir. «Da gir jeg alltid den samme beskjeden: Hvis dere har gjort noe
dere er spesielt fornøyd med, som dere synes representerer det kontoret prøver å få til, send det inn.» Samtidig uttrykker hun en frustrasjon for arkitektenes manglende evne til å tenke på at arbeidet faktisk skal formidles på en ordentlig måte. «Hvis jeg skal få komme med et hjertesukk: Send oss planer! Hva tror folk at arkitektur er når de sender oss fem fotografier av utsiden av bygget? Tenk på hvordan dere vil at det skal fremstå og best kan forklares for deres kolleger.» ingen fullstendig katalog Tidsskriftene er en nyttig kontrast til mengden av nettpublikasjoner. De gjør et kvalifisert utvalg av prosjekter og presenterer det tydelig. Samtidig er det nettopp kun et utvalg vi får servert. Arkitektur N og andre tidsskrifter er ingen fullstendig katalog over kvalitetsarkitektur. I beste fall kan publikasjoner – både de trykte og de på nett – gi mye inspirasjon og innsikt, skjønt det kan ikke erstatte våre egne oppdagelser av og meninger om bygg. Til sist er det våre egne opplevelser av arkitektur som gir den største utvidelse av erfaringsrommet.
UPUBLISERT
43
fjerneverdig
FEIL FORM OG FEIL FARGE tekst/ mikkel frengstad, arkitektstudent, ntnu, mikkel@tidsskrifteta.no foto/ johannes l. f. sunde, fotografistudent, johannes@tidsskrifteta.no
44
TIDSSKRIFTET A, UTG. 2 2015, S.44–45
Fjerneverdig: adj. motsatt av verneverdig, brukes om bygninger av anti-antikvarisk verdi, (jf. fjerneverdig arkitektur) prosjketinformasjon adresse: Bispegata 20, Trondheim prosjekt- og byggeperiode: 2012–2015 byggherre: Sør-Trøndelag Fylkeskommune arkitekt: hus Arkitekter
Som arkitektstudent ved ntnu lærte jeg allerede under immatrikuleringen at man ikke bruker begreper som «stygt» og «pent» i skildringer av våre bygde omgivelser. Det er selvfølgelig ikke allmennkunnskap. Da nye Thora Storm videregående skole ble innflytningsklar tidligere i vår slengte både elevene og rektor om seg med ord som «kjempefin» og «vakker» til Adresseavisens utsendte. Halvannet år med skolegang i brakker som sammenligningsgrunnlag forklarer nok noe av denne ordleggingen. Det er dessuten meget sannsynlig at intervjuobjektene befant seg trygt inne i bygget. Interiøret er nemlig helt ålreit. Dessverre er det verre med utsiden. Vi ser ofte at det er et gap mellom rendering og realisert prosjekt, i sistnevntes disfavør. I dette
prosjektet er forskjellene irriterende merkbare. Arkitektens framstilling viser et bygg med en fasade av hvite plater i ulik størrelse og et inngangsparti aksentuert med oransje farge. Ikke veldig smakfullt, men det kunne faktisk passert som spiselig. Likevel kjører det ferdige resultatet seg kraftig fast i vrangstrupen. Det er uvisst hva som egentlig skjedde. Var det sparekniven som skar gjennom og krevde storinnkjøp av de mintgrønne flisene som gikk til spottpris på grunn av, høyst forståelig, lav etterspørsel? Den fargen er bare så 2012. Eller kanskje fylkeskommune hadde et ønske om en fargebruk som markerer at de har ansvar for både videregående utdanning og den offentlige tannhelsetjenesten? Uansett årsak er i hvert fall den endelige fargepaletten med mintgrønn og grå særdeles grell og uinspirerende. Formen er hakket bedre enn fargen, men den er heller ingenting å rope hurra for. Bygningen er i bunn og grunn en kasse plassert omtrent midt på tomta. Og det er egentlig akkurat som forventet og nesten greit, men så popper det jaggu meg ut et par firkanta svulster på hver kortside. De gir dog et visst særpreg om ikke annet. For ellers er dette toppen av generisk byggeri. Skolen kan være så kompakt, effektiv og pedagogisk visjonær den bare vil. Vakker blir den aldri.
FEIL FORM OG FEIL FARGE
45
kranglekroken
WHAT IT COSTS TO BEE tekst/ daniel evensen, arkitektstudent, ntnu, daniel@tidsskrifteta.no illustrasjon/ anders w. solhøy, arkitektstudent, ntnu, anders@tidsskrifteta.no
Lisa nærmest roper: «Folk må da skjønn at go arkitektur koste!» En besindiget Andreas gnir haken, dekker over det mest utsatte øret og svarer: «E det eigentleg god arkitektur om det koste for mykje? E ikkje vårt oppdrag å løyse folk sine boligproblem? I dag lønner det seg å kjøpe gamalt framfor å byggje nytt. E det ikkje vi som skal komme med svaret?» «Og korless har du tænkt å bygg go, bellig arkitektur Andreas, svar me på det.» skyter Lisa tilbake. Mari har fått tenkt seg om og fnyser ironisk: «Dagens arkitekter er ikke interessert i folks økonomi, vi drømmer om å havne på Archdaily.» «Det e ikkje sant!» roper Lisa. «Æ vil lag hjem for vanlige familia, så dem kan ha minna i, et liv i lag, men med dagens byråkrati og tenkesett e det tilnærma en umulighet å få te kvalitet.» «Ka om den beste arkitekturen e billig?» undrer Andreas «Kanskje vi har blanda dyrt og kvalitet. Kanskje smått og beskjedent kan bli det nye idealet. Vakrare enn fancy, komplekst og digert? Då blir jo
46
TIDSSKRIFTET A, UTG. 2, 2015
god arkitektur billeg.» Lisa lader: «E tror du har noka der Andreas, men koffer lagas det så my bellig skit da?!» «Men det lages mye dyrt og dårlig også da», smetter Mari inn. Daniel har vært stille lenge nå. «Æ tror vi kan lag god, bellig arkitektur, men det e itj sikkert folk vil lik det, for det e itj status. Men kanskje det e beir enn luksus, for det innbyr til et enklere liv?» «Et lite hus kan høres fint ut på papiret, men når det e pakka fullt med unga, da e det godt med litt plass», sier Lisa med en overbevisende pondus. Andreas reiser seg nå, trasker et par kjappe runder rundt bordet og setter seg igjen. Alle stirrer på han. Har han skjønt det? Daniel tar på seg oppgaven å spørre på vegne av dem alle: «Ka du tænke på Andreas?» «Eg trur vi kan lære mykje av biane og korleis dei leve.» Lisa borrer spisepinnen ned i den organiske avocadoen sin og gliser oppgitt ned i matboksen. Mari slurper iskaffe.
TIDSSKRIFTET A www.tidsskriftetA.no
A er et tidsskrift driftet av studenter innen arkitektur og kunst, med ønske om å bevisstgjøre og engasjere. Tidsskriftet A vil, sammen med nettsiden, publisere relevante saker innen temaer som krever en diskusjon i samtiden, og tar sikte på å publisere både innsendte og egenproduserte saker.
redaksjon Alice Lødemel Sandberg (ansv. red., styreleder), ntnu Ingeborg Stavdal (nestleder, jour.ansv.), ntnu
TIL BIDRAGSYTERNE vil du skrive til tidsskriftet a? Mener du noe, skriver du dikt, eller er det rett og slett på tide å sette i gang en diskusjon? Send dine tanker til tidsskriftet a. Vi gir tilbakemelding på alle innsendte bidrag, om de trykkes eller ei.
Amund M. Rolfsen (jour.ansv.), ntnu Mikkel Evald H. Frengstad (økonomiansv.), ntnu Henriette Bakke Nielsen (layoutansv.), ntnu Johannes L. F. Sunde (foto- og ill.ansv.), nffs Mari Synnøve O. Gjertsen (foto- og ill.ansv.), ntnu Julie Fosse (nettside- og sosiale medie.ansv.), ntnu
Bidraget kan være så langt eller kort du vil, men om du vil ha plass på debattsiden i papirutgaven bør det være omkring 1500 tegn langt, inkludert kilder. Innlegg sendes sammen med eventuelle illustrasjoner til redaksjonen@tidsskriftetA.no.
journalister Andreas Magerøy, Mathias Midbøe, Kristian Ormhaug, Nikolas Røshol, Daniel Evensen, Tora Vollset, Mats Heggernæs, Hanna Malene Lindberg, Eirik Strand, Ingvild Stokke, Jonas Peter Falck, Magnus Knutsson. fotografer og illustratører Vilde L. Blom, Hanne Dahl Geving, Vegard Forbergskog, William Fairminer, Sara Solana, Anders Solhøy, Joana Bruno.
layout Henriette Bakke Nielsen og Margunn Aksnes
forside Vegard Forbergskog
Annonser Jo Sjølie og Alice L. Sandberg annonse@tidsskriftetA.no
Kontanktinformasjon Adr.: Tidsskriftet A c/o, Arkitektstudentenes Broderskab, ntnu, 7491 Trondheim E-post: post@tidsskriftetA.no Nett: www.tidsskriftetA.no Printes av: Merkur-Trykk as Trykkeriet er svanemerket Opplag: 500 Trykk: 130 gr. matt, ScalaOT Utgiver: Arkitektstudentenes Broderskab issn 1894-1087
TAKK TIL Mathias Midbøe, John Haddal Mork, Beate Slåttsveen, Markus Schwai og Håkon Vetlesen
© Artec/3Seksti
Høyreist ekspertise
Treet - Verdens høyeste trehus i Bergen på 14 etasjer er et unikt konsept. Boligblokken representerer nytenkende løsninger som viser at det er fullt mulig å bygge høyt og miljøvennlig med tre i byområder. I prosjektet er Sweco fagekspert på trekonstruksjoner, rådgiver for alle tekniske fag og prosjekteringsleder for oppdragsgiver Bergen og Omegn Boligbyggelag (BOB). Se prosjektvideoer og kamera som nå følger byggeprosessen på www.sweco.no.
EN DEL AV
SLIPTE FASADER I BETONG Overhalla Betongbygg produserer og monterer betongelementer til alle typer bygg. VI TILBYR AUTOMATISERT - SLIPING - BØRSTING - FRESING - PIGGING
av betongoverflater på veggfasader og runde søyler. Kombinert med bruk av ulike steinmaterialer og farger, får fasaden et eksklusivt uttrykk.
Vi er Nord- og Midt-Norges største leverandør og det foretrukne valget av preproduserte slipte betongfasader på Kulturkvartalet i Bodø og og leverer betongelementer til alle typer bygg.
Tlf. 74 28 06 00
overhallabetongbygg.no post@overhallabetongbygg.no
Fakultet for arkitektur og billedkunst
Kunnskap for en bedre verden
www.ntnu.no/ab - www.facebook.com/ab.ntnu