Tidsskriftet A 3/2015 by Tidsskriftet A

begynnelse og slutt

3/2015

Bli medlem nå! Som studentmedlem i AFAG får du mange fordeler fra første dag. Studentmedlemskap gir deg: • Reisestipend • Advokathjelp • Forsikringer og banktilbud • Karrierevieledning • Hjelp til å starte egen bedrift Les mer og meld deg inn på www.afag.no

– Vi er den nye generasjonen arkitekter. Som medlemmer i NAL kan vi påvirke framtiden

Studentstyret i NAL hadde sitt første møte i 2015. De skal jobbe for å fremme studentenes saker, både på skole- og nasjonalt nivå. Bak: Kristin S. Næss (NTNU), Katarina Harbækvold (NTNU) Foran: Espen R. Heggertveit (AHO), Anette Helstad (NTNU)

BLI STUDENTMEDLEM DU OGSÅ

Dine fordeler:

Vi jobber for å fremme god arkitektur og arkitekters felles interesser. Som studentmedlem i NAL deltar du i et faglig fellesskap og nettverk. Du gjør det mulig for NAL å være en pådriver for en arkitekturpolitikk som skaper rammevilkår for arkitektur og stedsutvikling i Norge, samt tydeliggjøre arkitekturens betydning i samfunnet og bidra til et bærekraftig samfunn.

Les mer om studentmedlemskap på arkitektur.no

Studentmedlemskap kun kr 785,- pr år

8 utgaver av Arkitektur N og 11 utgaver av Arkitektnytt i året Alle utgaver av Norske arkitektkonkurranser Fri bruk av NALs bibliotek og databaser Adgang til å søke NALs stipender og legater Studentpris på kurs, konferanser og nettkurs Fri adgang til lokalforeningenes møter Tilbud om ordinært medlemskap når mastergraden er fullført

INNHOLD

Fødsel og død / 04 leder

Studene// /// 1967, utgave 1, side 1 / 05 fra arkivet Politikk / Forelesning / Utstilling / Konkurranse / 06 oppdateringer Ny kunsthall i gammel brannstasjon / 10 artikkel Slutten på byrjinga / 12 essay

Om å stoppe opp / 14 dikt Dragvolls gravferd / 16 hovedreportasje Life on Mars / 20 huskeliste Skikkelig SlumCopy + Paste / 24 essay A day with André / 28 illustration report Føl deg som hjemme / 36 artikkel Dører / 38 tanker Å starte eget kontor / 40 intervju Destinasjon Trondheim / 42 fjerneverdig big + detail / 44 innsendt Når du er ny / 46 kranglekroken Arkbib anbefaler / 47 bibliotekhjørne

Forside Tiina Tinouschka Nilsson

leder

alice lødemel sandberg ansvarlig redaktør

FØDSEL OG DØD I slutten er begynnelsen. En dør åpnes og en epoke slutter. Et land forlates og et hjem skapes. En kunsthall brennes ned og en by bygges opp. Hvert valg du tar er en slutt på den du var og en begynnelse på den du skal bli. Hvor starter byen og hvor starter du? Universet utvider seg og verden krymper. Barnet fødes og den gamle dør. Det ukjente før begynnelsen og etter slutten. Hvor slutter rommet og hvor slutter livet? Jorden skriker og vi fortsetter. Når du trekker pusten og bare starter. Gjøre det. Eller når du tar deg i det og stopper. Holder igjen. Konsekvensene av valget. Skape for fortiden eller fremtiden. Lage noe som skal rives eller bevares. Når blir det kunst? I en tid med kriser, terror og katastrofer, med dystopier i film og litteratur. I en tid med teknologiens fremtidsoptimisme, med troen på det globale kooperative samfunnet. Så har begynnelse og slutt blitt viktige konsepter. Skal vi rett og slett slutte det her, og begynne på nytt?

TIDSSKRIFTET A, UTG. 3, 2014, S. 4

fra arkivet

fra tidsskriftet a sitt arkiv: A (1967), nr. 1. side 1

FRA ARKIVET

oppdateringer

POLITIKK / FORELESNING / UTSTILLING / KONKURRANSE tekst/ ingeborg stavdal, arkitektstudent, ntnu, ingeborg@tidsskrifteta.no alice lødemel sandberg, arkitektstudent, ntnu, alice@tidsskrifteta.no og tora vollset, arkitektstudent, ntnu, tora@tidsskrifteta.no

POLITIKK

illu.: kleihues+schuwerk gesellschaft von architekten, mbh, mir kommunikasjon as og statsbygg.

TIDSSKRIFTET A, UTG. 3, 2015, S. 6–9

adressa.no, foto: ricard sagen

felles campus i trondheim Statsministeren har nå bekreftet at ntnu i Trondheim vil få en felles campus rundt Gløshaugen. Dette vil blant annet resultere i et viktig byutviklingstrekk for Trondheim. Rektor ved ntnu Gunnar Bovim smilte bredt under kunngjøringen. – Universitetet blir på denne måten bedre integrert i byen – det kommer tettere på næringsliv, arbeidsliv og innovasjonsmiljøene, i hele bredden av fagmiljøene, sier Bovim.

statsbudsjettet Med et kjapt søk på statsbudsjettet er ordet arkitektur nevnt én gang, regjeringen bevilger 670 millioner til nybygg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, altså det nye skinnende nasjonalmuseet på Vestbanetomta. Med et søk på kunst kan vi finne disse beskjedne summene å glede oss over i økt tilskudd: Kunstkritikkens formidlingsfunksjon, 1 million kroner. Utstillingshonorar, økes med 2 millioner kroner, til 6 millioner. Tilskudd til Norsk Kulturfond til bruk på kunsthaller og kunstforeninger, 5,5 millioner kroner. Men mva. på kultur- og transporttjenester økes fra åtte til ti prosent, som blant annet vil gjøre museums- og kinobesøk dyrere.

KONKURRANSER studentcompetitions.com

FORELESNING

nordic built cities challenge Seks byutviklingsprosjekter i Norden er plukket ut som utgangspunkt for konkurransen som går fra 7. oktober til 17. desember. Målet for konkurransen er at prosjektene skal demonstrere innovative nordiske løsninger som kan eksporteres både i Skandinavia og internasjonalt. Konkurransen oppfordrer både ferske og mer etablerte aktører til å samarbeide om løsninger for smarte, levende og bærekraftige nordiske byer.

pechakucha trondheim PechaKucha Night starter opp igjen i Trondheim etter ett års dvale, nå også som offisielt medlem av det internasjonale PechaKucha-nettverket. Første kveld ut blir 4. november, og fortsatt vil det handle om design, arkitektur og alt annet som er fett. Vi gleder oss til fortsettelsen!

illustrasjon: olav åsheim

07. oktober–17. desember

guest lectures ntnu Powerhouse company: 12. November, kl. 19.00, Folkebiblioteket 13. November, kl. 14.15, S5 Sentralbygget pepper in the city Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum inviterer alle til å delta på årets utstilling av pepperkakehus. De håper på å få så mange bidrag at de kan gi Pepperheim bystatus. Du kan lage en privat bolig, butikk, café eller et offentlig bygg som et museum, bibliotek, kulturhus, skole eller lignende til byen.

marigjengedal.wordpress.com

dansebulearkitektur Bodegaen ble valgt som årets byggeprosjekt på Samfundet under uka. Det er prosjektert av arkitektstudenter ved ntnu, og har hatt som mål å igjen gjøre bodegaen til Trondheims beste dansebule. Ta på deg danseskoene og discotightsen, og sjekk det ut selv - den morsomste måten å oppleve arkitekturen!

bergen arkitektforening sleth: 11. november, kl. 19.00, Litteraturhuset Cubus: 25. november, kl. 19.00, Sparebanken Vest guest lectures aho Studio Tom Emerson: 12. November, eth Zurich Tsukamoto lab: 19. November, Tokyo Institute of Technology Architecture Research Unit: 26. November, London met University Takaharu Tezuka lab: 10. December, Tokyo City University

OPPDATERINGER

UTSTILLINGER

hok.no

hilma af klint – abstraksjonens pionér Svenske Hilma af Klint blir regnet som en pionér innen abstrakt kunst. Hilma af Klint malte abstrakte malerier allerede i 1906, lenge før mer kjente foregangsmenn innen abstrakt kunst som Kandinsky, Mondrian og Malevich. Hun stilte ikke ut sine abstrakte bilder i sin levetid, men skrev i sitt testamente at de ikke skulle vises før 20 år etter sin død, når tiden var moden. Hun er også kjent for å ha hatt kontakt med det åndelige mens hun malte.

die kopierte stadt (2014), ill.. matthias gnehm

02. oktober–03. januar 2016 heine onstad kunstsenter, høvikodden

nye kvaliteter rom åpner denne høsten en utstilling for en ny generasjon arkitekter som nå er på vei inn på arkitekturscenen med sine praksiser. rom vil vise hva det de opplever som et skifte i fokus de siste årene, et skifte mot fellesskap, kvalitet og varighet. Utstillingen ønsker å undersøke denne nye generasjonens orienteringspunkter og hvilke holdninger de har til faget og oppgavene faget byr på. 16. oktober–22. november oslo

INGEBORG, ALICE OG TORA

arkitekturstriper Nasjonalmuseet for Arkitektur viser i høst fram en uvant form for arkitekturvisualisering. Mange arkitekter har tatt i bruk tegneseriens sammensmelting av tekst og bilde for å kommunisere og supplementere mer tradisjonelle tegninger. Utstillingen viser 80 verk med stor tidsmessig og geografisk spredning, blant annet av Le Corbusier og Archigram. grooming retreat / 2014, gartnerfuglen & mariana de melás. foto: gartnerfuglen

09. oktober–28. februar 2016 Nasjonalmuseet – arkitektur, pavilijongen, oslo

DISP. adressa.no

eksperimentboliger på svartlamoen nøysom arkitekter er i gang med bygging av fem kompakte selvbyggerboliger sammen med beboere på Svartlamoen i Trondheim. Svartlamoen ble i 2001 regulert til byøkoligisk forskningsområde. Boligene har en grunnflate på 35 kvm. og strekker seg over halvannet plan, hver enhet har en material kostnad estimert til en halv million kroner. Hensikten er å legge grunnlag for bærekraftig boligbygging og levesett. (Les intervju med nøysom arkitekter på side x)

arkiteknytt til trondheim I midten av november lanserer Arkitektnytt et dobbeltnummer om Trondheim. «Det koker i Trønderhovedstaden om dagen», sier de. Som research flyttet redaksjonen til Trondheim tre dager i september, og arrangerte blant annet et debattmøte på Studio:beta, der de diskuterte med byens arkitekter og studenter. Vi har fått lov til å hate litt på arkitekturen i Trondheim, det blir spennende å se om de greier å overgå det.

arkitekturnytt.no

svein hatløy er død Professor og arkitekt Svein Hatløy døde 11. juli, 75 år gammel. Hatløy uteksaminerte fra nth i 1965. I sin tid som student opprettet Svein Hatløy sammen med Lars Fasting bladet a i 1962, nå videreført til den form du holder i hånden. Hatløy er kanskje mest kjent for å stifte Bergen Arkitektskole i 1986, som et pedagogisk alternativ til utdanningene i Oslo og Trondheim.

bt.no OPPDATERINGER

artikkel

NY KUNSTHALL I GAMMEL BRANNSTASJON tekst og illustrasjon/ eline thunes johanse, arkitekturstudente, ntnu, eline@tidsskrifteta.no

Etter noe som skal ha vært en evig runddans for mange kunstnere i Trondheim, blir byens nye kunsthall endelig en realitet i den nylig nedlagte brannstasjonen i Midtbyen. Likevel ble kunstnerduoen Ann-Cathrin Hertling og Elin Andreassen skeptiske til prosjektet da de kom innenfor dørene og oppdaget hvilken verden som befant seg der inne. tomt skall Kunsterduoen, som startet et samarbeid basert på deres relasjonelle kunst og felles interesse for byutvikling og fremmedgjøring, besøkte brannstasjonen ved en ren tilfeldighet under arbeidet med Bekjennelser fra en lagbenk, en lecture performance i samarbeid med byplankontoret. Det viste seg at alt av byggets særegenhet og arkitekttegnede interiør fra femtitallet skulle erstattes med helt nye kontorer og ny kunsthall. De fremtidige planene for de nye lokalene viser ingen tegn til historien og atmosfæren som gjennom hundre år har vokst seg frem på stasjonen. Bortsett fra marmortrappen og brannmesterens kontor vil alt av interiør, som gulv, dører, håndløpere og sklistenger, som har vært fullt funksjonelle for brannmenn gjennom generasjoner, fjernes. Den gamle brannstasjonens fasade berøres ikke, men innsidens verdi blir til gjengjeld ignorert. For eksempel må gymsalen som tidligere også ble brukt til kino vike for to etasjer med nye kontorer. Likevel skal en ikke ignorere de positive sidene ved prosjektet. Kunstnerne får en etterlengtet kunsthall, nye arbeidsplasser blir bygget og brannstasjonen blir overflyttet til nye og bedre tilrettelagte lokaler.

TIDSSKRIFTET A, UTG. 3, 2015, S. 10–11

Kontrast mellom innsiden og utsiden, nytt og gammelt, kan være et arkitektonisk konsept. Det Hertling og Andreassen likevel påstår er at fortid og fremtid har et forhold, og at den enes tilstedeværelse ikke trenger å utelukke den andres. Andreassen er bekymret for at de fremtidige kunstlokalene vil opptre som om de var i en hvilken som helst annen bygning, et hvilket som helst annet sted i verden. Hun peker på andre kunsthaller som har greid å ta med seg byggets historie gjennom en transformasjon, som for eksempel Bomullsfabrikken, Trafo eller Hamburger Bahnhof i Berlin. verken nostalgi eller vernissage Hvilke signaler sender Trondheim kommune ved å selge et verneverdig offentlig bygg til en privat eier? Hvor

sentral er vel ikke brannmannskapet i byens historie? Det som motiverer Hertling og Andreassen til å tale for bevaring og gjenbruk handler verken om nostalgi eller ferniss. Andreassen forteller at hun provoseres over bruken av ordet nostalgi, et ord som de har møtt flere ganger i sine prosjekter. Hun legger til at det ikke er nostalgi som oppleves når hun entrer et gammelt bygg. Da hun første gang gikk inn i brannstasjonen var det som å gå inn i et annet tidsrom – en luke mellom fortiden og nå. Ved å strippe en bygning på innsiden, blir atmosfæren som har blitt skapt gjennom lang tid kastet ut. Hertling påpeker at ved å erstatte det gamle med helt nye materialer skapes det en fysisk fremmedgjøring og brudd med lokal historie. Det viser seg nemlig at selv om øynene er vidåpne for kunstbaserte prosjekter i eldre bygg,

stopper det dessverre mange ganger også der. Det dreier seg om skillet mellom bruk-og-kast-samfunnets holdninger overfor ivaretakelse og fortidens møysommelige material- og detaljbehandling. Andreassen forteller at hun håper og tror at nedprioriteringer av historie og atmosfære skyldes uvitenhet og at det ikke gjøres med overlegg. Det at byggeprosesser består av flere ulike interesser fra forskjellige ledd kan medføre tap av historie, slik som i dette konkrete eksempelet. Gjennom sine kunstprosjekter håper de å spre en forståelse og ettertanke for å forhindre fremtidige gjentakelser.

NY KUNSTHALL I GAMMEL BRANNSTASJON

essay tekst/ mari mostrøm nilssen, arkitekturstudent, ntnu, marimn@tidsskrifteta.no illustrasjon/ vegard forbergskog, arkitekturstudent, ntnu, vegard@tidsskrifteta.no

SLUTTEN PÅ BYRJINGA å flytte frå barnsdomsheimen

Ei særs traumatisk oppleving for mange, som ofte kan hengje igjen i årevis. Kven har vel ikkje vakna mang ei sveitt natt, i endelause mareritt om ein ny familie som et middag i ditt gamle kjøken og nye ungar som leikar i ditt dissestativ, utan at du kan gjere noko med det? Dei aller fleste, om ikkje alle, kan nok skrive under på det. Dei 19 første åra av livet mitt har eg budd på den same staden. Osterøy; Nord-Europas største innlandsøy (skal ein tru gjetorda på øya sjølv). Heim til Mons Ivar Mjelde, sumarhuset til Ole Bull og ikkje minst, verdas navle. Her, i idylliske omgjevnadar, ligg barndomsheimen min, som eg nyleg har flytta frå. Då snakkar eg ikkje om å flytte heimanfrå for å studere, men å flytte på heimebane også. Sistnemnde kjenst klart verre ut, og diverre kom båe tilfella til å hamne på omtrent same tidspunkt. Like forferdeleg som det kan høyrast ut, så har altså familien flytta. Me har heller ikkje flytta kvar som helst. Me har nemleg flytta frå eit gamalt treetasjes hus, inn i ei ny og flott leilegheit. Denne nye leilegheita har store, nydelege vindauge som rammar inn eit vakkert landskap. Der, midt i denne staselege utsikta, der står det eit høgt og ruvande hus. Det gamle huset. Ja, me har flytta 200 meter vekk frå det gamle huset. Å skulle sjå det gamle huset med ein ny familie fullt innlosjert, verkar

TIDSSKRIFTET A, UTG. 3, 2015, S. 12–13

heilt frykteleg. Det er familien min sitt hus, og at nokon andre skal bu der blir heilt feil. Tanken på at nokon andre skal sole seg på terrassen, plukke rips av den halvdaude ripsbuska, og sitje og nyte livet i godstolen dei overtok, riv i hjarterota. Det stikk djupt at ein ny familie, ein ny generasjon, skal få glede av mitt hus, og eg må sjå det heile skje rett framfor auga mine. Mareritta har blitt til verkelegheit. Det er tross alt barndomsheimen, og det er noko for seg sjølv. Huset, staden, tinga. Det er jo huset mitt! Det er sjølve fundamentet i eksistensen, ein heim, staden livet har sirkla rundt så lenge. Alt har gått sin gang, med den eine staden som ein alltid har kunne falle trygt tilbake på. Det er den herlege kjensla av å vere og kjenne seg heime. Alle dei små komponentane som skapar ein heim, og får fram dei spesielle kjenslene i ein. Akkurat det kjøkenet, den stova og den hagen, dei har vore bakgrunnsstaden til så mange minner. Både huset, og alle tinga som høyrer med. Alt og alle har sin faste plass

der. Dette skal plutseleg ikkje vere heime lenger. Eg kjem plutseleg ikkje til å vite kva golvbord som knirkar ekstra mykje, eller kva klesskap den store edderkoppen bur i. Kanskje like greitt det siste der. Av di me flytta inn i noko mindre, måtte me også kvitte oss med mykje av desse tinga som har vore med på å skape heimen. Prosessen med å velje ut kva som skulle vere med vidare var lite grei, og affeksjonsverdien til tinga vart sterkt framståande. Brått blei ein femtenårgamal kindereggleike særs viktig. Den minna meg om all den tida bror min og eg leika på kjøkengolvet medan me venta på at ho mor skulle bli ferdig med bakebollen, og me kunne hive oss over rørerestane. Eit gamalt og slitt Bamse-blad måtte takast vare på, sånn at eg kan lese det på senga for framtidige tanteborn, slik systera mi las for meg. Leveviset kjem til å endre seg betrakteleg i overgangen frå stort hus til leilegheit. For det fyrste er ikkje syskenflokken born lenger, og for det andre har me lagt oss til enkelte vanar som ikkje passar

seg i ein leilegheit. Eit treetasjes hus krev til dømes mykje roping for å få kontakt mellom etasjane. Brøle «No er det middag» når middagen er klar, og gryle «hei» for å signalisere at ein har kome heim. Det er noko anna å kome heim og kunne snike ut eit «hei» under pusten, og heile leilegheita høyrer det like godt som eit skrik etter ekko i ei fjellside. Det kjem sjølvsagt ikkje til å skje, grylinga held nok fram, tross at det kan føre til lett irriterte naboar. Det kjem til å ta tid å føle seg heime i den nye heimen. Å feire jul i ei ny leilegheit der juletreet så vidt får plass i stova, og ikkje kunne gjere noko så enkelt som å gå i ei trapp. Det er rart å aldri skulle tilbake til huset med det rare i, men det kan også vere ei trøst at eg kan sjå det frå den nye leilegheita. Då kan eg tross alt sitje i vindaugskarmen og mimre tilbake til gamledagar i det fine huset mitt. Så lenge dei ikkje malar det sennepsgult eller riv garasjen.

SLUTTEN PÅ BYRJINGA

dikt tekst/ ingvild stokke, arkitektstudent, ntnu, ingvild@tidsskrifteta.no illustrasjon/ william fairminer, arkitekt, ntnu, william@tidsskrifteta.no

OM Ă&#x2026; STOPPE OPP

TIDSSKRIFTET A, UTG. 3, 2015, S. 14â&#x20AC;&#x201C;15

Å vente på grønt er som å stå i dusjen, en finner løsningen på alle verdens problemer Men så fort du får gå forsvinner den. mann 24, samfundet

Det spiller ingen rolle hvor fort du grer håret tar på bhen drikker kaffen knytter skoene sier hade for hvis det lyser rødt rødt rødt Kommer du for sent uansett. kvinne 20, lerkendal

Mellom husene i en liten gate som ingen helt vet hva heter venter hun på at tiden skal gå litt fortere, til middag, lørdag og juleferie at noen skal fikse fred i verden, la alle gifte seg i kirka gi flyktningene en seng og resirkulere Sånn stod hun og ventet i regnet til hun fikk gå. kvinne 34, ukjent

På andre siden av gata senker han farten og går i slow motion saktere og saktere for ikke å komme frem før mannen blir grønn i frykt for å stoppe opp og aldri finne tempoet igjen. mann 29, prinsen kino

OM Å STOPPE OPP

hovedreportasje tekst/ agnes rebecca dalgard, arkitektstudent, ntnu, agnes@tidsskrifteta.no illustrasjon/ eline thunes johansen, arkitektstudent, ntnu, eline@tidsskrifteta.no

DRAGVOLLS GRAVFERD intervju med fredrik lund

I sommer ble det bestemt at ntnus campus på Dragvoll skal flyttes til sentrum i forbindelse med sammenslåingen av ntnu og høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag. Dette kan være den største byplanmessige avgjørelsen tatt i Trondheim på over hundre år. Jeg har intervjuet arkitekt Fredrik Lund om Dragvoll og hva han mener er kritikkverdig ved prosjektet. Universitetet på Dragvoll ble tegnet av danske Henning Larsen som vant arkitektkonkurransen i 1969. Fredrik Lund er arkitekturprofessor ved ntnu og mener Dragvoll-utbyggingen på 70-tallet er en av de større katastrofene som har skjedd innen arkitektur i Norden. Han kan ikke fordra glasstakene som «spredte seg som ild i tørt gress» i Trondheim med inspirasjon fra Dragvoll. Han kaller glassgangene i elektrobygget på Gløshaugen og Royal Garden Hotel i Trondheim sentrum «helt jævlige steder å være». Lund trekker også frem nye eksempler: «det flotte gamle industribygget» der kit holder til og kontorbygget til Adresseavisa ved Bakke bro. Da de valgte å overdekke gårdsrommet på kit med glass, mener Lund faktisk at «arkitektene ødela en veldig flott mulighet.» Han synes det er vanskelig å forstå at Dragvollprosjektet skulle få så stor innvirkning og at Trondheims arkitektstand både da og nå er begeistret for denne måten å tenke arkitektur på: «de er fullstendig på bærtur.» For fremtredende arkitekter i Trondheim trekker frem nettopp noen av disse bygningene som favoritter i Trondheim. Arkitekt

TIDSSKRIFTET A, UTG. 3, 2015, S. 16–19

Svein Skibnes uttalte til Adressa i 2010: «Med sin seier i arkitektkonkurransen for Universitetssenteret på Dragvoll bidro Henning Larsens Tegnestue fra København med et kvantesprang for arkitekturen i Trondheim. Med den vellykkede gjennomføringen med glassoverdekkede innvendige gater, ble dette et eksempel som ble videreutviklet i blant annet Royal Garden Hotel, av arkitekt Fasting, Knudsen, Kalmar Lund og Clausen og Elektrobygget på Gløshaugen, av Knudsen.» Så hvem har rett? Hva er Lunds begrunnelse for å slakte prosjektet totalt, når andre virker å synes det er spennende? Det eneste positive Lund har å si om Dragvoll er at det ligger fint med terrenget rundt, og at han liker at det kan minne om en vollgrav rundt bygget. utelys med inneluft Lund sier at det fra 1850årene frem til modernismens gjennombrudd finnes flotte eksempler på monumentale bygninger som har rom med fantastisk lys. Rommene er relativt mørke, men det er nok lys. Dette er hovedpoenget hans: Man må våge å bruke mørke, lys er vakkert som kontrast til noe. Problemet i dag er lysets retning: «Arkitekturen gjennom de siste århundrene har handlet om å gi lyset retning og ramme inn en del av utsikten. Men når vi får inn alt, så mister vi denne retningen. Det som har skjedd på Dragvoll når de har åpnet det på den måten, er at vi får for

DRAGVOLLS GRAVFERD

mye lys, og for mye lys uten kvalitet. Det er altfor mye motlys. Jo mer retning lyset har, jo bedre kvalitet. Når det gjelder retning, kan det ikke bli for mye,» sier Lund. Han mener belysningen på Dragvoll gir en følelse av å være ubeskyttet eller utlevert. God arkitektur skal gi en følelse av å bli tatt vare på, man vil være et sted man kan gjemme seg litt, sier han. Lund hevder toalettet på Dragvoll er det beste stedet i bygget. Dragvoll er ifølge ham et eksempel på at få arkitekter behersker lys. Han kritiserer den dårlige utdannelsen arkitektene fikk fra 60-tallet til og med 80-tallet. Det kan være mange forklaringer på det, men han mener at lærerne, med Arne Korsmo i spissen, villedet en hel generasjon og at de ga studentene dårlige redskaper til å arbeide med arkitektur. «De hadde ikke peiling.» Disse arkitektene fikk stor betydning på grunn av mange byggeoppgaver i denne perioden. «Det har blitt bygget altfor mye, altfor fort de siste femti årene – uten kunnskap,» sier Lund. Han påpeker også ingeniørenes stadig større påvirkning på arkitekturen under modernismen. «Arkitektene gikk inn på ingeniørenes idé om rasjonalisering, og ingeniørene styrte i stor grad,» forklarer han. Videre legger han til: «Fra etter krigen og frem til 80-tallet så mistet arkitektene nesten all tillit blant folk, og med god grunn, og det har gjort det vanskelig for oss som kommer etterpå. På 70–80-tallet var ’arkitekt’ nærmest et skjellsord. Man forbandt det med sånne triste grå klosser i ulike størrelser. Ta for eksempel sentralblokkene på Gløshaugen. Hvem er det som får lyst til å ta kontakt med en arkitekt når man ser at de står for sånne bygninger?» Den dårlige luftkvaliteten på Dragvoll har studentene klaget over siden bygningen åpnet i 1978. Noe av det verste Lund vet er det han kaller for «utelys med inneluft». Kombinasjonen av dårlig luft, for mye lys, og for varme eller kalde temperaturer gjør Dragvoll til et «jævlig sted å være på sommeren og vinteren». 20

AGNES REBECCA DALGRAD

visjonen bak dragvoll Under Dusken intervjuet i 2004 Jens Boysen, en av arkitektene som jobbet med prosjektet, om visjonen bak Dragvoll: «Ja, vi hadde ambisiøse planer. Det lå vel i tiden. Dette var på begynnelsen av 70-tallet, en bølge av velstand og utvikling preget samfunnet. Vi hadde visjoner om å skape et område på størrelse med Midtbyen. Tanken var å skape en by i byen; en uavhengig universitetsby. Det vanlige på denne tiden var å bygge universiteter strukturert som flere adskilte paviljonger med parker og plasser mellom seg. Et nærliggende eksempel er Blindern i Oslo. For å motvirke den faglige ghetto-dannelsen man så ved mange slike universiteter, begynte vi å jobbe med ideen om et overdekket gatenett. Vi ville skape et annerledes liv enn korridorlivet. Eksempelvis skulle det være mulig å sykle i gata.» Det fantes også en annen vekstoptimisme på denne tiden. Man trodde at byene, spesielt Trondheim, ville vokse mye mer enn de gjorde, og hadde derfor langt større planer for universitetet enn det som ble utført. Da Dragvoll ble tegnet trodde man at prosjektet skulle bli ti ganger større enn det er blitt. Det forklarer kanskje hvorfor de innvendige gatene ender i ingenting, som Fredrik Lund sier. «Eventuelt står du kanskje ansikt til ansikt med en ku.»

Kilder 1. Adressa.no: I samspill med det gamle, www.adressa.no/forbruker/ hjem/article1487353.ece (11.10.15) 2. Dusken.no: Arkitektfromet muggsopp, www.dusken.no/media/ publications/2012/4-2004_1.pdf (11.10.15) 3. Nb.no: Arkitektur i 1000 år – En arkitketurguide for Trondheim, www.nb.no/nbsok/nb/447a7dafd8f31a656b9303baa63e2413?i ndex=1#163 (11.10.15)

DRAGVOLLS GRAVFERD

huskelist tekst/ ingeborg stavdal, arkitektstudent, ntnu, ingeborg@tidsskrifteta.no illustrasjon/ mari synnøve o. gjertsen, arkitektstudent, ntnu, mari@tidsskrifteta.no

LIFE ON MARS livet mellem planeterne

Hva skal vi gjøre når Donald Trump vinner presidentvalget og Mannen faller? Føler du at du har kommet til feil klode fordi her er så underligt? Du er ikke alene. Det er ingen dum idé å begynne den fysiske planleggingen av verdensrommet allerede nå.

•

«By og land – hand i hand. Space and Mars – no more cars». En ny start for sykkelstientusiaster.

•

Vi bør lage et Nolli-kart over svarte hull.

•

Hva når kolonistene drar til Mars blir de Mars-Boere da? «Dr. Livingstone, I presume?»

•

co2 er ikke et problem på Mars. Atmosfæren er allerede fylt til randen av favorittgassen vår!

•

Amerika, Amerika. Hvem er vi? Flyktninger? Lykkejegere? Bare Norge som drar? Miljøpartiet de Grønne går først? Dette må taes stilling til tidlig i planleggingsprosessen.

•

Bounty, Snickers, Milkyway og Mars – husk å ta med.

•

Forslag til hierarki: Jupiter, Saturn, Neptun, Jorda, Venus, Mars, Merkur eller Merkur, Venus, Jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun.

huskeliste for byplanleggernes polikliniske tenketank =workspace=

•

Vi må huske å sende mail til Yngve Frøen på fakultetet om oppdatert gis-kart over Mars

•

Det er snakk om en stor skala – vi må zoome virkelig godt ut.

•

Det tar veldig lang tid – lysår – å få planen godkjent hos kommunen og plankontoret – vi må være på ballen tidlig i fisjonen.

•

Det er ikke planetene som er viktigst – men rommet mellom dem!

•

Ballbinger redder enhver ghetto.

TIDSSKRIFTET A, UTG. 3, 2015, S. 20–23

•

Ta hensyn til speisa hipsters. nasa tar ansvaret for kortreist mat. «Veggie» er et drivhus inni en romstasjon. Den skal tilrettelegge for dyrking av rawfood under lange opphold i rommet. Da får vi masse sloaps som gir rom for å finne på kule greier ingen har hørt om. Aeropress-kaffen vil nå nye dimensjoner. Med et helt annet trykk, vil sourcede kaffebønner gi enda bedre kaffe. obs: Stor fare for tidlig gentrifisering.

•

«Endelig er det funnet levende vann på Mars!» – Kanskje begynne med tilrettelegging av båttrafikk? Med tilhørende havnepromenade. Vi må ikke glemme å starte tidlig med overvannshåndteringen.

•

Lær av big – Sikt mot stjernene! Yes kan bli mye more. Men ta for all del hensyn til stjernene ved etablering av siktlinjer.

•

Satelittstruktur: Ta med fusjoneringserfaringer fra ntnu og Trondheims satelittbebyggelse – med gode kollektivbuer

som bindende element. Skape en god community og identity på de ulike plassene. Start med grøntdragene! •

Universell utforming – bruk de mindre planetene til dette. De er små og kulerunde – og har ramper over alt.

•

Romstasjonen bør reguleres til kun å ha miljøgates.

•

Noen planeter er alminnelige, mens noen er mer særegne. Viktig å ha dette i mente i planlegging av gaterom og møteplasser. Kvalifiser også rommet.

LIFE ON MARS

ARTIKKEL TITTEL

essay tekst og illustrasjon/ hanne b. siiri, arkitektstudent, ntnu, hannebs@tidsskrifteta.no

COPY + PASTE historisme i arkitektur

Konseptet begynnelse og slutt er ofte en forenkling av virkeligheten. Til tross for at noen ting har en naturlig avslutning eller død, har andre ofte midlertidige pauser eller gjenfødelser. Gjennom historien har ny arkitektur gjerne bygget på eldre tradisjoner, det er mer relevant å snakke om flere begynnelser, slutter, pauser, dvaler og gjenfødelser. Et nærliggende eksempel for mange av oss er hovedbygningen på Gløshaugen. Den er synlig fra flere hold og framstår nærmest som en borg der den står. Det er som om deler av den er tatt rett fra middelalderen. Dette stemmer til en viss grad, da hovedbygningen ble bygget i stilepoken historisme.

Historismen er en arkitekturhistorisk periode som gjorde et direkte forsøk på å bringe tilbake historiske stiler. historismens prinsipper Historismen er en arkitekturhistorisk periode som gjorde et direkte forsøk på å bringe tilbake historiske stiler. Epoken

TIDSSKRIFTET A, UTG. 3, 2015, S. 24–27

varte fra rundt 1850 til 1914, og oppsto som et resultat av en ny bevissthet rundt historiefaget. Historisme kan sees som en reaksjon på en krise i samtiden. Den var et forsøk på å skape et nytt formspråk som sto i stil til de teknologiske framskrittene som fulgte av industrialiseringen. Arkitekturhistorien ble tolket på ny, og man idealiserte den rasjonelle og ‘rene’ klassisismen og middelalderens håndtverkstradisjoner. Målet var ikke nødvendigvis å bygge eksakte kopier av middelalderkirker eller greske og romerske templer, men å oppnå samme visuelle effekt. De historiske stilene ble gjengitt på forskjellige måter og var gjeldende i flere europeiske land. I England gjenskapte man middelalderens estetikk gjennom nygotikken, mens man i Tyskland så mot klassisismen. Grunnet en friere tolkning av historien var arkitekter og håndverkere mindre opptatt av å være tro mot originalen, og de blandet ofte stiler fra forskjellige tidsperioder. Andre hadde en strengere tilnærming og ønsket klart definerte stilelementer. Man kan skille mellom eklektisisme hvor stilelementer ble blandet nærmest fritt, og dogmatisk historisme der stiler ble reprodusert uten særlig kontekst. Historismen er for flere kjent som «stilforvirring», noe som illustrerer det negative ryktet epoken fikk.

ARTIKKEL TITTEL

historisme i trondheim I Trondheim har vi flere eksempler på steinarkitektur som ble bygget under historismen. Etter bybrannene i 1841 og 1842 ble det innført murtvang, og man så i de følgende tiårene en fremvekst av steinbygninger. Et av disse er hovedbygningen på Gløshaugen som ble ferdigstilt i 1910. Den er oppført i nyromantisk stil, noe som kommer til uttrykk gjennom tårnene og de romanskinspirerte vinduene på midtpartiet. Bruken av kleberstein gjør at bygningen ligner en katedral mer enn en institusjonsbygning, og man kan se en tydelig referanse til Nidarosdomen.

Historismen er for flere kjent som «stilforvirring», noe som illustrerer det negative ryktet epoken fikk.

HANNE B. SIIRI

Andre bygninger som ble bygget under samme epoke er Britannia Hotel og Munkegata 1, dagens Rådhus. Begge går under stilen nyrenessanse, og kopierer de italienske kjøpmannspalassene fra tidligrenessansen. Britannia Hotel ble ferdigstilt i 1895, og har i dag en hvitpusset hovedfasade som er preget av søyler, pilastre og andre dekorative elementer. Det er også en kuppel på toppen av hovedfasaden, som peker mot katedralkupler fra blant annet Firenze. Rådhuset derimot har et enklere og mer klassisk formspråk. Fasaden har en terracotta fargesetting, og i rustikeringen av førsteetasjen ser man en tydelig imitasjon av den italienske palass- arkitekturen. Rådhuset ble bygget i 1899

og ble som med Hovedbygningen designet med Nidarosdomen i tankene – rødtonene i terracotta står i kontrast til grønntonene på katedralen like ved. fra gammelt til nytt Den nærmest desperate trangen til å gjenskape idealene fra fortiden måtte gi tapt for et nytt, modernistisk formspråk som jobbet sammen med samtidens teknologiske nyvinninger – ikke ved siden av. En ny, moderne arkitekturstil ble utviklet av store navn som Le Corbusier og Frank Lloyd Wright, og i løpet av de første tiårene av 1900-tallet sluttet man å ta i bruk historiske stilelementer. Det er ironisk at historismen, som jobbet mot at fortidens arkitektur skulle dø ut for

alltid, selv døde helt ut. I en tid hvor arkitekturen gjennomgikk en dramatisk transformasjon kan historismen sees på som en naturlig respons på en verden som opplevdes som ny og fremmed. Men det var nettopp dens mislykkede forsøk på å redde det gamle som åpnet opp for utviklingen av det nye. Litteratur 1. Vestlandske kunstindustrimuseum, Plysj, palmer og pomponger –En hyllest til historismens epoke, Trondheim, 1987, ss. 21 2. Ibid., ss. 24 3. Ibid., ss. 25 4. taf (Trondhjems Arkitektforening), Arkitektur i 100 år –En arkitekturguide for Trondheim, Trondheim, 1999, ss. 86 5. Ibid., ss. 86 6. Ibid., ss. 105

COPY + PASTE

illustration report text and photo/ sara solana, artist and photagrapher, sara@tidsskrifteta.no illustration/ joana bruno, graphic designer, joana@tidsskrifteta.no

A DAY WITH ANDRÉ

My name is André, and I moved here two weeks ago. I will not be here for long, it’s only temporary. Welcome to my place. Please don’t take pictures of the kitchen, I find it impolite.

TIDSSKRIFTET A, UTG. 3, 2015, S. 28–35

The first thing they did when I signed the contract was to take this picture of me. I think I look a bit weird, donâ&#x20AC;&#x2122;t you? I mean, look at my eyes. I look like a starving panda.

A DAY WITH ANDRĂ&#x2030;

I donâ&#x20AC;&#x2122;t like people. So I get up really early to be alone in the backyard, drinking my coffee and having a smoke. When the others start getting up, I just disappear. They always want to talk about what they saw on tv, the restaurant they will go to next weekend, how their kids are doing at school...seriously, I donâ&#x20AC;&#x2122;t care.

SARA SOLANA

I used to be a gardener, so I offered to take care of this one. I spend four evenings a week here. I like plants because they don’t talk. You take care of them, they give thanks to you. Next spring the garden will look terrific, don’t you think?

A DAY WITH ANDRÉ

The day after I bought my new place, I felt so sick. I thought I had a fever. Perhaps I was just nervous. Now I feel fresh.

A DAY WITH ANDRĂ&#x2030;

I love flowers. I would leave this world right now if there were no flowers on it. I tell all my neighbours: «Bring flowers once a week and I will share your Instagram pictures.» This is how people work nowadays. You see that? Flowers all over, I’m telling you.

JOANA BRUNO

When these birds are around, it’s going to get cold. Let’s go inside and I’ll get you some warm fish soup. Do you like soup? I make it with my homemade tomato sauce. Are you allergic to any type of seafood?

A DAY WITH ANDRÉ

artikkel tekst/ malin dalby borger, arkitektstudent, ntnu, malin@tidsskrifteta.no illustrasjon/ ruben ratkusic, arkitektstudent, ntnu, ruben@tidsskrifteta.no

FØL DEG SOM HJEMME midlertidig middelmådig mottak

Jeg flykter fra forfølgelse i mitt eget hjemland. Forfølgelse grunnet mine politiske meninger. Jeg flykter fordi jeg ikke lenger er akseptert der jeg har vokst opp, der jeg har mine røtter og der jeg hører hjemme. Redd forlater jeg alt jeg har kjært på søken etter et trygt sted å leve livet mitt. Lettet ankommer jeg verdens beste land å bo i. De fem siste årene har Norge tatt imot omtrent 60 000 asylsøkere, og av disse har omtrent femten prosent blitt sendt ut av landet igjen. De resterende asylsøkerne har blitt plassert på forskjellige asylmottak i Norge. Tilstrømningen grunnet urolighetene i deler av Afrika og Midtøsten har vært særlig merkbar det siste tiåret. Den store andelen asylsøkere har gått utover boforhold og levestandard for de fremtidige landsmennene våre. for dårlig bokvalitet De aller fleste som søker asyl i Norge er flyktninger fra land der de har opplevd forfølgelse grunnet etnisitet, religion eller politiske meninger. Disse menneskene søker trygghet og beskyttelse. De ankommer et fremmed land der de ønsker å starte et verdig liv. Gir norske asylmottak disse flyktningene den starten de fortjener? ntnu, Høgskolen i Lillehammer og sintef Byggforsk har sammen forsket på asylmottak og deres innvirkning på asylsøkere. I forskningen 38

TIDSSKRIFTET A, UTG. 3, 2015, S. 36–37

kommer det frem at godt over halvparten av asylmottakene i Norge har altfor dårlig standard, både teknisk og estetisk. Majoriteten av bygningene brukt som asylmottak er nedlagte skoler og helseinstitusjoner som står forlatt. Bygningene blir innredet med minimalt av møbler og teknisk utstyr. Fukt og slitasje går utover fysisk helse, spesielt hos barn og eldre. Det største problemet er mangel på plass. Bygningene er overbefolket, noe som fører til dårlig sosialt miljø blant beboerne. Dårlig plass gjør det vanskelig med besøk og sosial omgang. Forskningsgruppen mener også dette er den grunnleggende årsaken til de aller fleste voldelige konflikter. Jeg leser favorittboken min i stuen, mens flere andre ser på tv. Nå og da ser jeg opp på den grå veggen som ser ut som den kunne trengt et strøk med malekosten. Distrahert av all lyden i stuen gir jeg opp lesingen. På kjøkkenet sitter mennesker jeg aldri har sett før, usikker går jeg heller tilbake i stuen. Til tider lurer jeg på hvor mange som faktisk er her.

«Hvorfor aksepterer Norge at en så sårbar gruppe mennesker lever med en såpass dårlig levestandard?»

svekker integrering Mange vil hevde at asylsøkerne er heldige som får komme til vakre, rike Norge. «Da spiller det vel ingen rolle hvordan de bor?!» Forskningsgruppen, ledet av professor Eli Støa ved ntnu har sett på hvordan boforholdene og arkitekturen i asylmottak påvirker asylsøkernes integrering og følelse av aksept. Forskningsgruppen konkluderer med at det å leve i en så dårlig levestandard i Norge gir en følelse av ekskludering fra det norske samfunnet. Dessverre har asylsøkere fått en lav status i samfunnet. Dette fører til at man ikke føler seg velkommen. Man blir ikke behandlet som likestilt. Følelsen av verdighet synker, og motivasjonen til å integrere seg i det norske samfunnet blir minimert. Om ettermiddagen sitter jeg i vinduet på rommet jeg deler med fem andre. Jeg ser inn i nabohuset der en familie spiser middag. Jeg beundrer de smilende ansiktene og den gode stemningen. Misunnelig drømmer jeg meg bort til en tid der jeg selv har en lykkelig familie og et hyggelig hjem. Når drømmen tar slutt føles dette overbefolkede rommet enda tommere og kaldere enn før. Aldri hadde jeg trodd jeg skulle føle meg fattig i verdens rikeste land.

Hvorfor aksepterer Norge at en så sårbar gruppe mennesker lever med en såpass dårlig levestandard? Hvilke unnskyldninger har vi? «De har det bedre her uansett standard», eller «Vi vil at asylmottakene skal være middelmådige fordi det skal forbli et midlertidig hjem» er argumenter som blir brukt. Vi har ingen unnskyldning, vi har penger og mulighet. Alt vi trenger er initiativ. Når forskning viser at arkitekturen i asylmottakene ikke bare påvirker integrasjon, men også fysisk og psykisk helse, bør det norske folk forstå at noe må gjøres. Forhåpentligvis gjør forskningen at politikernes medmenneskeligheten blir vekket.

Kilder 1. Åshild Lappegard Hauge, Karine Denizou og Eli Støa, Bokvalitet på norske asylmottak: sintef akademisk forlag 2. Udi.no: Forfølgelse basert på religion og medlemskap i en spesiell sosial gruppe (seksuell legning), www.udi.no/statistikk-og-analyse/ forsknings-og-utviklingsrapporter/forfolgelse-basert-pa-religionog-medlemskap-i-en-spesiell-sosial-gruppe/ (09.10.15)

FØL DEG SOM HJEMME

tanker tekst/ eline thunes johanes, arkitektstudent, ntnu, eline@tidsskrifteta.no foto/ ingvild nordengen tjessem, kunststudent, kit, ingvildnt@tidsskrifteta.no

DØRER

respektable inngangspartier De gir ikke bare et godt førsteinntrykk av verten, men viser også respekt og kanskje til og med velvilje for den som banker på. Kjente du også på skuffelsen idet du innså at en ikke bruker de to store dørene for å gå inn i Nidarosdomen, men derimot en dør av typen hvilkensomhelst til høyre i den ellers så staselige fasaden? Istedenfor de sentrerte, høye dørene som har en følelse av kvalitet og betydning, blir man geleidet inn gjennom en dør der et A4-ark med åpningstid og pris er skrevet i Times New Roman. røde løpere, fakler, velkomstdrinker Et steds inngang har stor påvirkningskraft på den som skal møte dette stedet for første gang. Man kan også ilegge kvaliteter uten noe stort sirkus eller velkomstkomité. En åpen dør nærmest roper bare kom inn!, og symboliserer din og vertens gode vennskap – eller du har kanskje aldri vært der før og tenker at yes, da slapp jeg den kleine hei hei- og velkommen inn-talen etterfulgt av hvor kan jeg henge jakka mi? Stemningen er automatisk tilbakelent, og du vet at den døra der er veldig fin – den døra liker du i grunnen ganske godt.

TIDSSKRIFTET A, UTG. 3, 2015, S. 38–39

intervju tekst/ nikolas søfting røshol, arkitekturstudent, ntnu, nikolas@tidsskrifteta.no foto/ johannes l. f. sunde, fotografistudent, nffs, johannes@tidsskrifteta.no

Å STARTE ET EGET KONTOR et intervju med nøysom arkitekter

De er litt myteomspunnede; arkitektkontorene. Hvor kommer de fra? Er det en høyere makt som står bak dem, eller er de menneskeskapt? For å finne ut hvordan det hele foregår, snakket vi med Cathrine Johansen Rønningen og Haakon Haanes fra Nøysom Arkitekter, et helt nyoppstarta arkitektkontor i Trondheim. tidsskriftet a: Hvorfor bestemte dere dere for å starte eget arkitektkontor? cathrine: Det var Trygve Ohren som foreslo å starte kontor da han hadde snakket med arkitekt August Schmidt. Han hadde ledig plass på båten sin, Studio m/s Sjellsand, som vi kunne leie for en billig penge, og han ønsket selskap. Trygve tok derfor kontakt med Haakon og meg og ville ha oss med på laget, og vi ble engasjert og gira med en gang. a Hvilke fordeler har det å ha egen praksis fremfor å være ansatt hos andre? cr Fordeler med å ha egen praksis er at du er din egen sjef. Ingen andre enn deg selv har ansvar for alt som har med kontoret å gjøre. Det krever oversikt og kontroll, fra det administrative til det prosjekterende. Du får virkelig satt deg inn i alle prosessene som har med driften av et arkitektkontor å gjøre, og du må gjøre alt selv. Det er svært lærerikt og gir verdifull kompetanse å ta med seg videre. Man blir ikke satt til 42

TIDSSKRIFTET A, UTG. 3, 2015, S. 42–41

én spesfikk oppgave, som man ville blitt, hvis man var ansatt og jobbet for noen andre. a Begynte dere med ideen om å være et selvstendig kontor, eller fulgte kontoret som en konsekvens av idealene dere streber etter? hh Jeg og Trygve hadde jobbet sammen om et eksperimentelt selvbyggerboligprosjekt på Svartlamon fra fjerdeklasse på arkitektstudiet, og hadde samarbeidet i flere andre kurs. Vi hadde ikke noe behov for å formalisere samarbeidet før vi var ferdig med studiet, og før vi ønsket å ta imot flere oppdrag. Innen den tid hadde jeg og Cathrine, som tok diplomen sin i fjor vinter, flyttet sammen og ønsket å starte praksis sammen, så da var det naturlig å starte et kontor alle tre! a Hvilke praktiske grep har dere tatt for å starte kontoret deres? cr Foreløpig har vi gjort det slik at vi er tre enkeltpersonsforetak som arbeider under samme navn. Når vi etterhvert får mer inntekter i kontoret kommer vi til å gjøre det om til et a/s. a Kommer administrasjonen av kontoret noen gang i veien for jobbene prosjekterene? cr Det å administrere sitt eget arkitektkontor er jo en

del av det å ha sin egen bedrift, og nei, til nå har det ikke kommet i veien for prosjektarbeid. a Får dere jobbe med den type prosjekter dere har lyst til, eller er må dere gjøre kompromisser så økonomien går rundt? cr Vi er et veldig lite kontor som enda er i startfasen. Foreløpig tjener vi ikke noe på det, men vi arbeider med å utvikle porteføljen. Per dags dato har vi organisert kontoret slik at det er jeg som har hovedansvaret. Trygve har mye arbeid med Rake, og han har bare tid til å drive med eksperimentboligene på Svartlamon, og har ikke kapasitet til å bidra med Nøysom annet enn diverse møter og presentasjoner. I tillegg har han en liten baby å ta seg av. Haakon og jeg bor sammen, og vi har ordnet det slik at Haakon jobber fast på byplankontoret for at privatøkonomien skal gå rundt, og jeg kan fokusere fullt og helt på Nøysom. Haakon er også med på møter som har med kontoret å gjøre. Det at en av oss to har fast jobb og at vi bor på Svartlamon, gjør at jeg kan drive kontoret framover uten økonomisk press, og kan fokusere på prosjekter som vi virker interessante Minimum en av oss må jobbe hundre prosent på kontoret for at det i det hele tatt skal fungere og utvikle seg til å bli en inntektskilde etterhvert.

a Hva kreves av arkitekter som vil starte egen praksis? cr Det kreves pågangsmot og drivkraft, et sterkt ønske om å få til noe, og å tørre å gjøre det. Og ikke minst masse tålmodighet. En erfaring jeg hadde med å starte på arkitektstudiet er at noen ganger, for noen personligheter, er det enklere å ta skrittet videre når man ikke vet hva man går til, og heller ta utfordringene når de dukker opp. Jeg tror det lureste er å starte eget kontor som nyutdannet arkitekt istedenfor å vente til senere. Det er mye vanskeligere å starte kontor etter å ha jobbet lenge for noen andre, tjent gode penger og blitt vant med en dyr livsstil. Det skal sies at vi hadde nok ikke startet kontoret hvis vi ikke hadde selvbyggerprosjektet – det har vært en katalysator som muliggjorde kontoret. Det er sikkert en veldig stor fordel å ha en sterk grunn for og starte kontor, som å allerede ha et prosjekt som skal realiseres og som skaper oppmerksomhet rundt kontoret.

Å STARTE ET EGET KONTOR

fjerneverdig

DESTINASJON TRONDHEIM velkommen te no skit tekst/ jørgen tellefsen relling, arkitekturstudent, ntnu, jørgen@tidsskrifteta.no foto/ johannes l. f. sunde, fotografistudent, nffs, johannes@tidsskrifteta.no

Fjerneverdig: adj. motsatt av verneverdig, brukes om bygninger av anti-antikvarisk verdi, (jf. fjerneverdig arkitektur)´ prosjketinformasjon adresse

Holtermannsveien Trondheim

byggeår 1957 (jernbanebro) / 1994 (trappetårn) arkitekt Knut Selberg

Begynnelsen på denne byen er fjerneverdig. I usmakelige svevestøvbelagte omgivelser ønskes du velkommen til byen. Ved innkjøring sørfra langs Holtermannsveien passerer man Lerkendal og suser gjennom byporten uten å bli advart. Det å ankomme en by, burde ikke det være noe pent? Eller er det en rent praktisk sak? Årsdøgnstrafikken under gangbrua som krysser byens hovedinnfartsåre er tjuetotusen femhundre kjøretøy. Disse folkemengdene blir møtt med mediokre fysiske omgivelser. Førsteinntrykket sier sitt, og Trondheim har seg selv å takke om noen snur i døra. Slik situasjonen er i dag bør man heller fly til Værnes og komme med flybussen gjennom tunnellene nordfra. Må du komme sørfra så knip igjen øynene og håp på at det går over. Dette er dessverre en bro – og ikke en «ekte» port. Derfor hadde klampen i bånn vært en større fornøyelse. Man bør sette kjøretøyet på autopilot og forlate det før kollisjonen inntreffer. En riktig skade på konstruksjonen er kanskje det som skal til for å få fjernet denne broporten.

TIDSSKRIFTET A, UTG. 3, 2015, S. 42–43

Porten består av to parallelle broer. Jernbanebroa er fra 50-tallet, som en forsetelse av tyskernes styrking av jernbanen under krigen. Gangbroa ble etablert sammen med utbedringen av Stavnebroa i 1994, og Trondheim har siden da året hatt denne sterkt malplasserte kombinasjonen av bro og port, plassert langt innenfor bygrensen. Kommunens våpenskjold er sentrert som utsmykning festet på rekkverket på gangbroa. Så er det pyntet med vakttårn på hver side, her i bruk som trappetårn med takoverbygg. Arkitekten er utdannet i England, og inspirasjonen må komme fra noen så storslått som Tower Bridge i London, men for en sørgelig fortolkning! Her er ingen Themsen og 1800-talls utsmykning. Noe tidligere på 90-tallet tegnet arkitekten tilsvarende trappetårn i Kongsvinger. Der er de iallefall plassert like ved en elv, men broporten over Holtermannsveien er kun et nødvendig onde for å forsere en evigvarende grå asfaltelv. Å passere gjennom broporten egner seg best for bilister. De fleste labbende skyr gaten og holder seg i parallelløp for å slippe trafikktrengselen.

I trappehusene finner man ulumskheter i hjørnene og det lukter surt og rått. Dette viser faren ved å lage slike overbygg som faller utenfor bydrifts vaske- og spyleplaner. Her burde naturens regn få kommet til og bidratt til opprenskingen. Tverrforbindelsen over broen kan derimot by på et underholdningselement – en sikkerhetsrist der folk kan sende spyttklyser ned på kjøretøyenes tak og frontruter uten å bli oppdaget. Levende mennesker har engasjert seg denne høsten for å få gjort noe, hvasomhelst, med byens broport. Varaordfører har lovet engasjement etter press fra sosiale medier. Så langt har det resultert i et malingsstrøk, og da er politikeren ferdig med saken. Om et malingsstrøk er alt som tilbys, burde heller uka fått flatene til fri utfoldelse – en håndmalt reklame for Statoil hadde vært bedre. Eller hvemsomhelst andre som kan tilføre noe annet enn valgte gultone. Det er et fargevalg som hører hjemme i Trondheims trehusbebyggelse, men hva den gjør på en betongkonstruksjon uten sjel er vanskelig å forstå. En overfladisk fargeglad praktikant i designteamet anno byggeår kan ha skylden. Hadde byporten vært en trebro kunne fargen saktens passet bedre, men materialitet

og fargevalg er her som hode i truse. Nedløpsrør fra trappetårnenes tak stopper halvveis oppe på veggen og spruter skitten sur nedbør utover veggflaten. Til forskjønnelse for syklister og fotfolk som bruker gangbroa. Det nye malingsstrøket ble stakkarslig smurt på gangbroa og trappetårnene den 19. september i høst. Ansvarlig utført av Statens Vegvesen. Imens står jernbanebroa og venter. Dens sienarøde farger får derfor stå falmende fram til ansvarlig etat, Jernbaneverket, utfører vedlikehold. Jernbanebroa er synlig fra nord, ved utkjøring fra Trondheim. Dette er takken man får for besøket: sitt egent dashbord som forgrunn, flassende maling på broa som mellomgrunn og det like fjerneverdige TrønderEnergibygget som bakgrunn. Ha det bra din drittsekk, rart at du tok turen og kom helst ikke igjen.

DESTINASJON TRONDHEIM

innsendt

BIG + DETAIL

et detaljert studium av m/s museet for søfart i helsingør tekst og foto/ trygve magnussen og tobias wihl , arkitektstudenter, aho

I fjor mottok det danske arkitektkontoret big (Bjarke Ingels Group) den tyske detail-prisen1 for «m/s Museet for Søfart» i Helsingør2 (ca. 5 mil nord for København). Museet hadde imponert via publikasjoner på sider som Archdaily, men etter å ha besøkt det i sommer stiller vi oss kritiske til utnevnelsen. Dårlig detaljarbeid var det mest iøynefallende. Dette er en påminnelse om at å besøke bygget er viktig for en helhetlig kritikk. big tenker stort Bjarke Ingels både irriterer og begeistrer med sin særegenhet. Han ser i kamera som om han var med i et boy-band fra 1998, gir ut tegneserier, spiller Jay-Z ved presentasjoner og legger slalåmbakker på taket av avfallsanlegg i kongens by. Et annet kjennetegn er hvordan han grafisk forsvarer et prosjekt. Museet i Helsingør ble i sterk big-ånd forsvart med noen enkle og overordnede tegninger. Vi blir introdusert for premisser for tomten, hva slags funksjoner bygget må levere og til slutt et hedonistisk grep som sjarmerer. Dette skaper en elegant strekform, som blir avsluttet med en heftig rendering undertegnet en av kontorets ubetalte praktikanter3. Etter en så karismatisk presentasjon kan man fort bli en grå mus om man vil studere i mindre

1. detail är ett tyskt arkitekturmagasin som specialiserar sig på byggnaders detaljerade sammansättning. Hus granskas ner till minsta skruv. Magasinet delar vart annat år ut ett pris, där vinnaren belönas för att ha utförd en utmärkande god detaljering. 2. Wiblischauser, detail (24.11.2014) 3. big, 2013

TIDSSKRIFTET A, UTG. 3, 2015, S. 44–45

skala. Noe som ble høyaktuelt etter prisutdelingen. Dessverre finner man ikke en sånn fordypning på Archdaily. djevelen lå i detaljene detail prize 2014 ble utdelt under en helaften i Berlin. Ingels takket og sa seg spesielt fornøyd med gjennomføring av idéen ned til detaljnivå4, som er selve mantraet til magasinet detail. Dette fant vi paradoksalt etter befaringen ved anlegget. Sjøfartsmuseet er en flott idé med en imponerende bærestruktur og engasjerende gjennomgang. Derimot har ikke gjennomføringen av den eksterne plateleggingen vært like optimal. Utbulingen langs dekkplatene er så skarpe og farlige at man må opplyse dem med signalfargede teipbiter. Håpet om den rene overflaten av aluminium er drept. Det skarpe kuttet ved enden av håndløperne skulle også vært utstyrt med et førstehjelpsskrin. Vanskelig å arrgumenter for at dette er verdt en detaljpris. ble borte i oversettelsen Renderingen har blant dagens arkitekter tatt samme rolle som Narcissus i den greske mytologien. Født med et så eksepsjonelt vakkert ansikt at han drukner av sin sykelige selvopptatthet. Man virker å være så betingelsesløst forelsket i dataverktøyenes muligheter å skape stemningsfulle bilder at man glemmer hva bildene egentlig formidler. Renderingen som akkompagnerer bigs konkurranseforslag til m/s museet for Søfart er

4. Wiblischauser, detail (24.11.2014)

ikke noe unntak. Materialer og konstruksjon, to av grunnsteinene for arkitektur, er som best vagt beskrevet. Det er umulig å si om gangbroen er konstruert i pusset betong, sandblåst glass eller aluminium. Når disse bildene skal oversettes til virkelighet, oppstår det konflikt i overgangen mellom rendering og det fysiske bygget der materialvalget har blitt lost in translation. Spørsmålet er om det spiller noen rolle – trolig tar flere mennesker del i bildene enn som faktisk besøker museet. Utopien består, og Bjarke Ingels tøffer videre mot sin etterlengtede Pritzker-pris.

Kilder 1. Deatil: Detail prize 2014, http://www.detail-online.com/article/ detail-prize-2014-impressive-award-ceremony-at-the-museumfor-communication-berlin-16829/ (07.10.15) 2. Bjarke Ingels Group; http://big.dk/#projects-sof (10.10.15)

Bilder 1. Bjarke ingels Group; http://big.dk/#projects-sof (10.10.15) 2. Aasarchitecture.com: M. Rinaldi, 2013; http://aasarchitecture. com/2013/09/danish-maritime-museum-by-big.html (07.10.15) 3–4. Trygve Osmund Magnussen, Helsingør, (28.06.15)

å være der, eller ikke Museet er nabo til Kronborg slott der Shakespeares Hamlet utspiller seg. Vi parafrase ved å si «Å være der, eller ikke være der». Studier gjennom andre medier kan ikke erstatte befaring på stedet. «m/s Museet for Søfart» ble solgt gjennom klare prinsipptegninger og delikate renderinger. Resultatet man ser i dag er stolte postkortbilder. Dette er en påminnelse om hvor viktig det er å se bygget i ekte betong og stål. Magasiner, bøker og nettsider kan ofte flørte med å vise et prosjekts mest sjarmerende sider. Derimot må du vente med å inngå et ekteskap før du har sett dets styrker og svakheter med egne øyne.

BIG + DETIAL

kranglekroken

NÅR DU ER NY tekst/ solrun striple fjær, arkitektstudent, ntnu, solrun@tidsskrifteta.no

Karin og Silje sitter sammen ved tegnepultene og snakker lavt. «Karin, jeg skjønner ingenting.» «Du skjønner jo masse, det er jeg som ikke skjønner en dritt.» «Da skjønner vi i så fall begge ingenting.» «Det er vel ikke meningen at vi skal skjønne noe da.» «Ja, han ene læreren sa jo at vi er dømt til å stryke.» «Jeg vet! Herregud, vil ikke stryke noe jeg! «Nei, hvem vil vel det, men det kommer til å skje før eller siden.» «Vet du engang hvor neste forelesning er? «Visste ikke det var flere forelesninger i dag, var like før jeg gikk hjem.» «Men hvordan skal vi finne den?» «Åååååå, føler meg så dum.» «Men Marianne sa til meg at hun hadde hørt forelesningen var ute. Sånn ute ute, i frisk luft på bakken ute.» «Nei, hva søren, jeg trenger rammer!» «Alt virker som det er helt kaos her, men likevel virker det som de fleste har stålkontroll. Hvordan får de det til?» «Som sagt Karin, jeg skjønner ingenting.» Jonas som hadde sittet ved tegnepulten foran dem snur seg. «Ka faen for slags sutrekrok e dette? Eg har aldri hørt på maken. Her har dokkar komt inn på studiet of your dreams, kor lærarene e inspirerte

TIDSSKRIFTET A, UTG. 3, 2015, S. 46

eksentrikare, timeplanen e full i kreativt futt, kunsten skal bygges ut av hjernen din og dokkar høres ut som om dokkar får angst av hele opplegget. Koffor har dokkar så lite tro på dokkar sjøl? Har dokkar mislykkes mye i livet? For det tviler eg steeeeerkt på. For hvis dokkar hadde det ville dokkar skjønt at det ikkje e så sykt farlig uansett. Balls to the motherfucking wall! Vekk ilden i hjertne dokkars, og vis meg lidenskap, vis meg at dokkar bryr dokkar! Men ikkje på en måte som gjør dokkar triste, vis det med glede. Dokkar e literally living the dream! The architect student dream! go for it!» «Jonas, du høres ut som en sånn crazy amerikansk prest.» «Eller en kunstnerisk fotballhooligan.» «Eg vil bare at dokkar skal bli litt hyped, kom igjen då. Det e jo dette dokkar vil, e ikkje det det?» «Jo, klart det.» «Joa…» «Hvorfor er ikke du usikker?» «Fordi ka tjener eg på det? Null money, tjener eg på det. Hvis alt går til helvete kan eg bli den neste Lars Vaular, kem vet?»

bibliotekhjørnet

ARKBIB ANBEFALER tekst/ stine thordarson moltubakk, stine.moltubakk@ub.ntnu.no, arkitektur- og byggbiblioteket foto/ eline thunes johansen, arkitektstudent, ntnu, eline@tidsskrifteta.no

arkitektur for bryllup og begravelser Å skape bygninger og rom hvor mennesker skal kjenne nærhet til noe større enn seg selv, er utfordrende. Om dette «større» er en guddom, livet eller menneskeheten generelt, varierer. Det bygningene har til felles er at de brukes til viktige felles overgangsritualer i menneskenes liv. Her blir du ønsket velkommen, og her tar vi farvel. kirkebygninger Litteraturen om religiøse bygninger og seremonirom domineres helt klart av vestlige kirkebygg. Fra middelalderens ornamenterte steinbygninger og glassmalerier, hvor nesten hver bygningsdel formidler bibelhistorie og moralske formaninger, til enklere moderne kirker med store lyse rom. Noe av symbolikken fra middelalderen har blitt med, men i tillegg er fokuset på lys fortsatt viktig. I boken Cosmos of Light. The Sacred Architecture of Le Corbusier skriver Henry Plummer om et lite utvalg av den uttalte agnostikeren Le Corbusier sine religiøse bygninger. Boken fokuserer på bruken av lys, spesielt hvordan bygningene er tilpasset at lyset endrer seg i løpet av dagen og gjennom årstidene. Boken inneholder rikelig med fotografier av eksteriør og interiør, samt plantegninger. moskeer Det blir stadig flere muslimer i Europa, og behovet for gode lokaler å praktisere troen i er økende. Dette er ikke alltid like populært og kan skape gnisninger, for eksempel på grunn av uvant arkitektonisk estetikk. Boken New Mosques. Design

and Vision viser arbeidet til en gruppe tyske interiørarkitektstudenter som har undersøkt mulighetene for å designe moskeer som kan aksepteres av både muslimer og «den jevne» tysker. Studentene har sett på hva som former moskeen. Er det Koranen? Er det ritualene? De har også studert rom i tradisjonelle moskeer og tatt med elementer videre inn i sine forslag til en interkulturell og moderne moskéarkitektur. Arbeidet resulterte i en utstilling av prosjektene, som også er dokumentert i boken – inkludert reaksjoner fra noen av de besøkende. seremonirom Mange kirker i Norge sliter med lave besøkstall utenom høytidene, samtidig som vi får et stadig større livssynsmangfold. Altså vil det bli økende behov for fleksible lokaler som kan fungere for flere enn bare medlemmene av en enkelt religion. Som nevnt innledningsvis har mange et felles behov for å kjenne kontakt med noe «større» i slike lokaler. I Trancending Architecture. Contemporary Views on Sacred Space presenteres tverrfaglige perspektiver på hvordan man skaper arkitektur som fremkaller slike følelser i oss. Boken har samlet tekster fra blant annet arkitekter, teologer og filosofer som diskuterer arkitekturens overskridende dimensjon. BIBLIOTEKHJØRNET

TIDSSKRIFTET A www.tidsskriftetA.no

A er et tidsskrift driftet av studenter innen arkitektur og kunst, med ønske om å bevisstgjøre og engasjere. Tidsskriftet A vil, sammen med nettsiden, publisere relevante saker innen temaer som krever en diskusjon i samtiden, og tar sikte på å publisere både innsendte og egenproduserte saker.

redaksjon Alice Lødemel Sandberg (ansv. red., styreleder), ntnu Ingeborg Stavdal (nestleder, jour.ansv.), ntnu

TIL BIDRAGSYTERNE vil du skrive til tidsskriftet a? Mener du noe, skriver du dikt, eller er det rett og slett på tide å sette i gang en diskusjon? Send dine tanker til tidsskriftet a. Vi gir tilbakemelding på alle innsendte bidrag, om de trykkes eller ei.

Tora Vollset (jour.ansv.), ntnu Henriette Bakke Nielsen (layoutansv.), ntnu Johannes L. F. Sunde (foto- og ill.ansv.), nffs Erik Hjelle Carlson (økonomiansv.), ntnu Kimberly Wolf (nettside- og sosiale medie.ansv.), ntnu journalister Agnes Rebecca Dalgard,

Bidraget kan være så langt eller kort du vil, men om du vil ha plass på debattsiden i papirutgaven bør det være omkring 1500 tegn langt, inkludert kilder. Innlegg sendes sammen med eventuelle illustrasjoner til redaksjonen@tidsskriftetA.no.

Ingvild Stokke, Jørgen Tellefsen Relling, Malin Dalby Borger, Mari Mostrøm Nilssen, Nikolas Søfting Røshol og Solrun Skiple fotografer og illustratører

Eline Thunes

Johansen, Hanne Barriteau Siiri, Joana Bruno, Sara Solana, Ruben Ratkusic, Vegard Forbergskog, Mari Synnøve Opheim Gjertsen, Tiina Tinouschka Nilsson og Ingvild Nordengen Tjessem .

layout Henriette Bakke Nielsen, Sandra Elise Nylund og Cholë Hanna Yttring

forside Tiina Tinouschka Nilsson

Annonser Jo Sjølie og Alice L. Sandberg annonse@tidsskriftetA.no

Kontanktinformasjon Adr.: Tidsskriftet A c/o, Arkitektstudentenes Broderskab, ntnu, 7491 Trondheim E-post: post@tidsskriftetA.no Nett: www.tidsskriftetA.no Printes av: Merkur-Trykk as Trykkeriet er svanemerket Opplag: 750 Trykk: 130 gr. matt, ScalaOT Utgiver: Arkitektstudentenes Broderskab issn 1894-1087

TAKK TIL

Fakultet for arkitektur og billedkunst

Kunnskap for en bedre verden

www.ntnu.no/ab - www.facebook.com/ab.ntnu

FAGLITTERATUR, Mayline tracer, Schoellershammer skissepapir, Promarker penner, tegnepenner, sjablonger, tegne -og skissebøker, modellkartonger, skjæreutstyr, balsa byggematerialer, tegnekritt, spraymaling.

DETTE OG MYE MER FINNER DU HOS AKADEMIKA GLØSHAUGEN. TA KONTAKT – VI HJELPER DEG GJERNE! E-post: gloshaugen@akademika.no Tlf. 73 59 32 18

LAST NED AKADEMIKA-APPEN

FÅ GODE

TILBUD