Tidsskriftet A Valgkampspesial by Tidsskriftet A

Lokalvalgspesial

2015

leder

Ingeborg Stavdal fungerende redaktør

Ekstra, ekstra! 14. september er det kommunestyre- og fylkestingsvalg. Hvem skal du stemme på? Selv om du ikke skal stemme i Trondheim kommune kan det være både lurt og interessant å sette seg litt inn i hvilken politikk som føres i byen der du studerer. Som arkitekt vil politiske avgjørelser i stor grad påvirke ditt arbeid. I Tidsskriftet A sin lokalvalgspesial har vi prøvd å grave bak flyveblader og intetsigende slagord. Hva er det partiene egentlig mener, og hvordan prioriterer de? Noen har vært flinkere til å svare konkret enn andre. Det er også interessant å lese litt om hva hver partirepresentant mener er Trondheims identitet som by. Hvem er du enig med? Hver representant har selv valgt stedet for fotografering. Kanskje finner du ut hvem du skal stemme på? Om ikke annet håper vi det blir morsom lesing, og at du får noen nye tanker om Trondheim og hvor veien bør gå videre.

TIDSSKRIFTET A, VALGSPESIAL, 2015

Grafikk/ Halvor Olsen

Folketall/kmÂ˛

Antall sysselsatte

< 1429

1 - 281

1430 - 3602

282 - 868

3603 - 6490

869 - 2174

6491 - 11354 11355 - 16562

2175 - 5741

LEDER

Roald Arentz tekst/ Mathias Midbøe foto/ Johannes Laukeland Fester Sunde

RØDT Bør matjorda på Rotvoll, Brøset osv vike for boligutbygging? Nei. Bør Jugendbygget i Elgesetergate 30 B rives? Nei. Bybane? Ja. Parkeringsplass under Torvet? Nei. Har kommunen ansvar for å redde bryggene? Ja. Hva er Trondheims identitet som by, og hvordan utvikle den videre? Trondheim er en historisk by, en industriby, et handelssentrum og en viktig utdanningsmetropol. Følgelig må vi ta vare på den historiske arven, legge til rette for arbeidsplasser og trekke veksler på byens fremragende utdanningsinstitusjoner. Sett opp disse fire i prioritert rekkefølge: Gående, syklende, bil og kollektivtransport. Merkelig spørsmål. Bilen får få sisteplassen, de tre andre delt første. Hvor stort CO2utslipp bør en gjennomsnittlig Trondhjemmer stå for i 2030? Hvordan sørge for det? For å nå FNs togradersmål må utslippene reduseres med minst 50 % innen 2050. Det innebærer maksimalt 3 tonn CO2-ekvivalenter per person globalt, mens snittet for Norge i dag er rundt 10. Kanskje vi kan klare en halvering fram til 2030. Da

TIDSSKRIFTET A, VALGSPESIAL, 2015

har transportsektoren størst forbedringspotensial: Erstatt buss med bane, ikke tilrettelegg for mer privatbilisme, sats på jernbanen i stedet for mer flytrafikk! Hvordan vil dere håndtere og legge til rette for befolkningsveksten? Ved å føre en aktiv og sosial boligpolitikk samtidig som kollektivtrafikken blir bygd ut. Hvordan skape mer liv i Midtbyen? –Nevn tre tiltak. Bygge bybane gjennom sentrum, sikre at det fortsatt skal være industriarbeidsplasser på Nyhavna, oppdatere Midtbyplanen fra 1981 og sørge for at den blir brukt som styringsverktøy i byggesaker. Hvordan utvikle Trondheim slik at vi som bor her får bedre helse? Erstatte buss med bane, innføre nødvendige restriksjoner for å fjerne helseskadelig støv og eksos fra trafikken, bevare grøntområder. Bør Trondheim satse på å bli en konferanseby og hvorfor? Tja, det er jo naturlig at Norges tredje største by arrangerer en del konferanser, vi har noe å vise fram, og vi trenger impulser utenfra.

Hvordan skal Trondheim unngå segregerte bomiljøer? Ved å begynne å ha en boligpolitikk som ikke bare går ut på å legge til rette for at private utbyggere skal få bestemme hvor, når og hvor fort det skal bygges boliger. Det kan stilles krav til utbyggere ved tomtereguleringer, og det kan oppføres flere kommunale boliger – noe som kan gjøres til selvkost. Hvordan vil dere sørge for at flere velger kollektivt fremfor bil? Ved å sørge for at kollektivtilbudet er bra, billig og miljøvennlig. Når anbudsperioden er over kan fylkeskommunen ta tilbake kollektivtrafikken, og drive den i egen regi. Hvor høyt vil dere prioritere vern av historiske bygninger og byområder? Svært høyt. Vi vil ikke at vår epoke av framtidige historikere skal beskrives som da historie og kultur måtte vike for kommersielle interesser. Hva mener dere er viktigst når Midtbyplanen skal fornyes? Den eksisterende Midtbyplanen er god, om enn litt utdatert. Det største problemet med den er at den blir ignorert. En ny plan må selvsagt legge fornuftige rammer for byutviklinga, slik at byen kan vokse på en bærekraftig måte, men det viktigste er at den faktisk blir relevant som et styringsdokument for politikere og beslutningstakere.

Det var plutselig budsjettpenger til å bygge en ny bro. Hvor skal den ligge? Bybanen, som i første omgang kan anlegges fra Tempe gjennom sentrum til Strindheim, kan bli en bro til en mer miljøvennlig framtid. Hvordan skal Trondheim klare å friste studentene til å bli boende etter endt utdannelse? Ved å sørge for at byen beholder sin næringsmessige allsidighet: Vi skal ha landbruk, næringsmiddelindustri, industrihavn og høyteknologiske bedrifter – samt en bærekraftig og menneskevennlig byutvikling. Nevn en by du blir inspirert av? Hvilken og hvorfor? Jeg blir inspirert av min egen by jeg: Trondheim er en veldig fin by, med mye grønt, mye gammelt – og en del nytt som ikke ser så verst ut. Vi har til og med trikk! Hvor har du valgt å la deg fotografere? Jeg valgte å bli fotografert i Lamoparken, som er min nærpark og en flott grønn lunge i den gamle arbeiderbydelen. Her myldrer det av folk på godværsdager, og hit kommer jeg ofte med ungene for å leke, treffe folk og slappe av.

Hvor bør befolkningsveksten foregå hvis ikke matjorda bygges ut? Befolkningsveksten finner sted der det blir lagt til rette for det. Store arealer i og rundt Trondheim er regulert til boligformål, og den viktigste grunnen til at så mye landbruksjord blir nedbygd er at denne jorda er flat og opparbeidet og billig å bygge på. Politikerne har latt seg presse av jordeiere og utbyggere som har ønsket å realisere kortsiktig gevinst. Alternativet er å tenke langsiktig og bærekraftig, å fortette det er forsvarlig og å bygge ut kollektivsystemer til arealer som egner seg for bærekraftig boligbygging. Trondheim er ikke Tokyo; det er politisk vilje og handlekraft det er mangel på, ikke arealer.

RØDT

Ottar Michelsen tekst/ Mathias Midbøe foto/ Johannes Laukeland Fester Sunde

SOSIALISTISK VENSTREPARTI Bør matjorda på Rotvoll, Brøset osv vike for boligutbygging? Vet ikke. Bør Jugendbygget i Elgesetergate 30 B rives? Nei. Bybane? Ja. Parkeringsplass under Torvet? Ja. Har kommunen ansvar for å redde bryggene? Ja. Hva er Trondheims identitet som by, og hvordan utvikle den videre? Det er flere elementer som bidrar til Trondheim sin identitet; trehusbebyggelsen, veitene og bryggerekka, nærheten til vannet med Nidelva og kanalen, tur og friluftsområder som Bymarka og Ladestien, kunnskapsmiljøene, Nidarosdomen og andre markante bygg er alle viktige. En videre utvikling krever at vi tar vare på det som er viktig, samtidig med at vi aksepterer at bruken av hus og plasser endrer seg. SV vil ha mer aktivitet i Midtbyen – med fokus på hvordan bygg og uterom brukes for eksempel sånn at veitene ikke fylles med tekniske installasjoner og søppelkasser, flere attraktive byrom og gode koblinger mellom byrommene, som f.eks. mellom øvre og nedre del av Kjøpmannsgata. Kunnskapsmiljøene må også bli bedre integrert med resten av byen. Sett opp disse fire i prioritert rekkefølge: Gående, syklende, bil og kollektivtransport.

TIDSSKRIFTET A, VALGSPESIAL, 2015

Det er ikke mulig siden tilrettelegging for gående, syklende og kollektivtrafikk utfyller hverandre. Vi må heller ikke glemme at vi er helt avhengige av å få fram næringstrafikk. Men, vi må slutte å legge til rette for biltrafikk først og så se hvordan gangog sykkeltrafikken skal løses – gangog sykkeltrafikken må være premiss for planleggingen. Hvor stort CO2-utslipp bør en gjennomsnittlig Trondhjemmer stå for i 2030? Hvordan sørge for det? I 2030 må vi være på god vei mot et nullutslippssamfunn. Ansvaret her ligger på oss alle, men kommunen må legge til rette for det gjennom arealplanlegging, gode klimanøytrale transportløsninger og om mulig sørge for at nye og renoverte hus bruker minimalt med energi. Samtidig forutsetter det at hver og en av oss, inkludert næringslivet, er med og utvikler og bruker disse mulighetene og at kunnskapsmiljøene bidrar til å komme med nye løsninger, både teknologiske, men også hvordan vi organiserer oss. Hvordan vil dere håndtere og legge til rette for befolkningsveksten? Vi må fortsette dagens fortettingspolitikk og også akseptere at det bygges høyere i enkelte deler av Trondheim, blant annet Sluppen/Tempe. Samtidig som dagens regulerte utbyggingsarealer tas i bruk,

må vi legge til rette for bedre kollektivtrafikk (spesielt elektrifisering av jernbanen, bybane og flere kollektivfelt) som gjør det lett å komme seg til og fra jobb og andre gjøremål uten å måtte bo i sentrum. Denne prosessen er helt nødvendig for å bevare Trondheim som landbrukskommune og bevare friområder. Hvordan skape mer liv i Midtbyen? –Nevn tre tiltak. Midtbyen må utvikles på egne premisser, ikke bli som et kjøpesenter som er dødt utenfor åpningstidene. Vi vil legge til rette for flere boliger, inkludert studentboliger og familieboliger, gågate- og fortausarealet må utvides. Når så du sist et tomt butikklokale i en gågate i Trondheim? Vi må styrke kulturlivet slik at det blir flere arrangementer som trekker folk. Opprustingen av Torvet er viktig. SV vil også gjenåpne Kalvskinnet skole for å gjøre det mer attraktivt for barnefamilier å bli i Midtbyen. I tillegg må vi innse at vi ikke kan fortsette utviklingen med stadig nye og større kjøpesenter utenfor Midtbyen – nok er nok. Hvordan utvikle Trondheim slik at vi som bor her får bedre helse? SV vil fortsette satsingen på gang, sykkel og kollektivtrafikk, sikre snarveier og sikre at alle boligområder har lekeplasser, aktivitetsområder og turveier med direkte adgang til marka og andre friområder. Det må være trygt og attraktivt å bruke kroppen for å komme seg fram, og vi må få ned biltrafikken for bedre luftkvalitet. SV vil ha en kommunalt ansatt folkehelsekoordinator som sikrer et folkehelseperspektiv i all planlegging. Bør Trondheim satse på å bli en konferanseby og hvorfor? Trondheim er langt på vei en konferanseby allerede. Dette er positivt siden det genererer aktivitet i sentrale deler av Midtbyen og styrker handles- og reiselivsnæringene. Vi tror også det er med på å skape bevissthet rundt det historiske Trondheim siden dette er et argument for å legge en konferanse hit. Hvordan skal Trondheim unngå segregerte bomiljøer? SV ønsker å fortsette dagens politikk med varierte bomiljø i alle deler av byen og sørge for at blant annet kommunale utleieleiligheter også er jevnt fordelt over hele byen. Vi mener at kommunen må spille en langt mer aktiv rolle og sørge for flere kommunale leiligheter – å leie en kommunal leilighet må være et mulig valg for de som ikke kan eller ønsker å kjøpe.

Hvordan vil dere sørge for at flere velger kollektivt fremfor bil? SV vil at det skal være mer attraktivt å velge kollektivtrafikk framfor bil – vi vil ha flere egne kollektivfelt slik at kollektivtrafikken kommer raskt frem og en bybane er en naturlig del av dette. Vi vil fortsette den restriktive parkeringspolitikken. Hvor høyt vil dere prioritere vern av historiske bygninger og byområder? Høyt! Det historiske Trondheim er en helt avgjørende del av identiteten til Trondheim – uten de historiske bygningene og områdene vil ikke Trondheim være den samme. På sikt tror vi at alle er tjent med at vi bevarer det som gjør Trondheim unik – all aktivitet i Midtbyen foregår i en ramme som spenner 1000 år tilbake i tid, denne må vi bruke som et fortrinn som øker opplevelsesverdien. Vi må samtidig sikre at bygningene faktisk brukes, så noen endringer må tillates. Dette er en krevende balansegang. Det var plutselig budsjettpenger til å bygge en ny bro. Hvor skal den ligge? Ny Sluppen bru må komme på plass før vi starer nye prosjekt, men en ny gangog sykkelbru rundt Tempe ville vært fint. Eksisterende Sluppen bru må også bevares som gangog sykkelbru. Hvordan skal Trondheim klare å friste studentene til å bli boende etter endt utdannelse? Det handler om å sørge for at Trondheim har en identitet, en sjel, som gjør at studenter blir glade og stolte av Trondheim i løpet av studietiden. Så må vi selvfølgelig legge tilrette for at vi kan ha et nyskapende næringsliv hvor det er interessante jobber, vi må ha skoler og barnehager som gjør at Trondheim forblir et godt sted å stifte familie, og vi må ha et levende kulturliv som henvender seg til alle. Nevn en by du blir inspirert av? Hvilken og hvorfor? Jeg blir inspirert av byer som har turt å satse, og selvfølgelig gjerne lyktes. Portland med gratis kollektivtrafikk i et ellers bilinfisert land, Freiburg hvor store deler av byen er bilfri, Lausanne som ikke er stort større enn Trondheim, men som likevel har brukt bybaneutbygging som en sentral del av byutviklingen, Norrköping som har endret et gammelt industriområde til universitets- og kunnskapsområde og bevart mye av uttrykket. De viser oss at det er ikke noe i veien med hårete mål og tydelig politisk styring!

SOSIALISTISK VENSTREPARTI

Geir Waage tekst/ Mathias Midbøe foto/ Runa Amanda Halleraker

ARBEIDERPARTIET Ja eller nei: bør matjorda på Rotvoll, Brøset osv vike for boligutbygging? Ja. Bør Jugendbygget i Elgesetergate 30 B rives? Ja. Bybane? Ja. Parkeringsplass under Torvet? Ja. Har kommunen ansvar for å redde bryggene? Ja.

Hvordan vil dere håndtere og legge til rette for befolkningsveksten? Ved å bygge byen innover og rundt kollektivårene. Selv med mer miljøvennlig drivstoff vil det ikke være mer plass til flere biler på veiene. Derfor må vi bygge byen slik at folk kan gå, sykle eller reise kollektivt.

Hva er Trondheims identitet som by, og hvordan utvikle den videre? En treby med brede gater i Midtbyen. Vi skal legge til rette for at flere kan bo og jobbe i Midtbyen gjennom å bygge tettere der det er mulig uten å gå på akkord med de historiske verdiene i byen.

Hvordan skape mer liv i Midtbyen? –Nevn tre tiltak. Øke butikkmangfoldet i Midtbyen gjennom bedre arealutnyttelse. Flere arrangementer i offentlige rom. Økt bruk av kommunal grunn til servering og aktiviteter.

Sett opp disse fire i prioritert rekkefølge: Gående, syklende, bil og kollektivtransport. 1. Kollektivtransport 2. Gående 3. Syklende 4. Bil Hvor stort CO2-utslipp bør en gjennomsnittlig Trondhjemmer stå for i 2030? Hvordan sørge for det? Det bør reduseres med 50 % gjennom blant annet mer miljøvennlig transport - både gjennom at flere går, sykler og reiser kollektivt og gjennom mer miljøvennlige kjøretøy - samt gjennom bedre avfallssortering.

TIDSSKRIFTET A, VALGSPESIAL, 2015

Hvordan utvikle Trondheim slik at vi som bor her får bedre helse? Sørge for flere sammenhengende gangog sykkelveier. Gjøre marka tilgjengelig for flere gjennom flere innfarter og gjennom å forbedre løypenettet. Sørge for at den positive utviklingen for lufta i Midtbyen fortsetter med de virkemidlene vi benytter i dag. Bør Trondheim satse på å bli en konferanseby og hvorfor? Ja, fordi det skaper flere arbeidsplasser og bidrar til økt mangfold i utelivet.

Hvordan skal Trondheim unngå segregerte bomiljøer? Ved å ikke kun fortette områder som i dag har høy tetthet, og ved at kommunale boliger plasseres spredt i ulike bydeler. Hvordan vil dere sørge for at flere velger kollektivt fremfor bil? Gjennom hyppige avganger med busser som er i rute, lave priser og god kapasitet på buss og holdeplasser. Rutetilbudet må utvides slik at flere busser går mellom bydelene, ikke slik at nesten alle må gå via Midtbyen. Derfor trenger vi større omstigningspunkt ved Sluppen og på Rotvoll. Bussen må komme raskt fram i egne felt, gjerne superbuss i midtstilte felt der det er mulig å få til - som igjen bør erstattes av bybane på litt sikt. Hvor høyt vil dere prioritere vern av historiske bygninger og byområder? Historiske bygninger er en viktig del av byens identitet og skal tas vare på. Derfor må fortettingen skje på en slik måte at det ikke går på bekostning av verneverdige bygg. Det er også viktig at vi klarer å ta vare på historiske områder som eksempelvis Svartlamon. Det var plutselig budsjettpenger til å bygge en ny bro. Hvor skal den ligge? Fra Byåsensiden til Nidarø. Det ville lettet trykket gjennom Midtbyen når det er større anrrangementer i Nidarøhallen. Hvordan skal Trondheim klare å friste studentene til å bli boende etter endt utdannelse? Ved at næringslivet og det offentlige byr på spennende og relevante jobber. Kommunen må legge nok og riktig areal til rette for næringslivet, slik at flere etablerer seg og utvider i Trondheim. Nevn en by du blir inspirert av? Hvilken og hvorfor? Dublin. En spennende miks av nytt og gammelt.

ARBEIDERPARTIET

Marte Løvik tekst/ Mathias Midbøe foto/ Johannes Laukeland Fester Sunde

SENTERPARTIET Bør matjorda på Rotvoll, Brøset osv vike for boligutbygging? Ja til Brøset, nei til Rotvoll. Bør Jugendbygget i Elgesetergate 30 B rives? Ja. Bybane? Ja. Parkeringsplass under Torvet? Ja. Har kommunen ansvar for å redde bryggene? Nei. Hva er Trondheims identitet som by, og hvordan utvikle den videre? Trondheim har en identitet som spenner over flere områder, vi kan ikke avgrense det til et. Men det spenner fra teknologi og utdanningsby, kirke og handelsby og en historisk hovedstad i landet. Alt dette har vært med å sette sitt preg på byen og gjort den til det den er i dag. Alt dette skal vi bære med oss videre og det utvikles naturlig gjennom sterk og synlig tilstedeværelse av universitets og høyskolemiljøene vi har og hvordan de miljøene får ha sitt preg på byen og byutviklingen. Det samme gjelder det naturlige kirkesentrum som ligger i byen med Nidarosdomen, preses har sitt hovedsete her og vi mener det er viktig at pilegrimssatsningen fortsetter slik at Nidarosdomen er et naturlig pilegrimsvalg for flere i fremtiden. Som handelsby så er samspillet med omliggende kommuner viktig, vi får en mathall snart og det er viktig at vi som den største byen i landets viktigste matregion klarer å tilby lokal mat og

TIDSSKRIFTET A, VALGSPESIAL, 2015

lokale produkter ikke bare der men i flere butikker og restauranter i byen. Det er også viktig at Midtbyen klarer å befeste sin posisjon som handelssentrum for ikke bare Trondheim med hele Trøndelag. Vår rolle som historisk by må ivaretas gjennom å fortsette å fortelle historien gjennom å ivareta de historiske lagene som ligger enten i grunnen under oss eller i byggene vi beveger oss i. Men de skal ikke alle være museum men vi må kunne ta vare på og bruke dem så de fortsatt har liv. Sett opp disse fire i prioritert rekkefølge: Gående, syklende, bil og kollektivtransport. 1. Gående 2. Syklende 3. Kollektivtransport 4. Bil Hvor stort CO2utslipp bør en gjennomsnittlig Trondhjemmer stå for i 2030? Hvordan sørge for det? Totalt CO2 utslipp per person bør ned, men vi har ikke tallfestet hvor stort det bør være i 2030. Men vi skal legge til rette for mer miljøvennlig levemåte i Trondheim gjennom tiltak i miljøpakken, både styrking av kollektivtilbudet, men også bedre tilgjengelighet for gang og sykkeltransport som er helt klart det beste for miljø og helse. Men må man bruke transportmiddel så er kollektivt å foretrekke. Vi ønsker også å ha flere elsykler tilgjengelig som et alternativ til bil. Vi fortsetter arbeidet med å gjøre

kommunale bygg mer miljøvennlige, både ved bygging av nye men kanskje det viktigste er gjennom vedlikehold og utskifting til mer miljøvennlige løsninger på for eksempel strømstyringssystemer. I arbeidet med Grønn Barneby så er alle barnehager og skoler miljøsertifisert og dette arbeidet fortsetter og vi utvider det med nye elementer som bikuber og trafikkopplæring som skaper flere miljøbeviste barn og unge i Trondheim. Hvordan vil dere håndtere og legge til rette for befolkningsveksten? For Senterpartiet er det viktig at kommunen har styring på hvor befolkningsveksten kommer så vi har mulighet til å legge til rette for kommunal infrastruktur i de områdene store utbygginger kommer. Vi mener vi må bygge høyere og tettere i de store områdene så vi får utnyttet dem bedre, når vi har tapt kampen om landbruksarealene så må de utnyttes best mulig så vi ikke snarlig får de samme kampene.

Hvordan skal Trondheim unngå segregerte bomiljøer? Ved å legge til rette for variert boligbygging i hele byen, men vi i Senterpartiet ønsker ikke å bestemme hvor folk skal og ikke skal bo men vi kan gjennom å ha ulike boligtyper over hele byen forhåpentligvis gjøre det vi kan for å forhindre for segregerte bomiljøer. Det er viktig for oss å ha kommunale boliger spredt i alle bydeler. Hvordan vil dere sørge for at flere velger kollektivt fremfor bil? Ved å ha rimelige periodekort, nok avganger og god tilgjengelighet for bussene. Hvor høyt vil dere prioritere vern av historiske bygninger og byområder? Vern er viktig men hvis vi ikke samtidig kan bruke bygningene har vernet mistet sin kraft. Vern oppnås gjennom bruk men bruken skal ta hensyn til det historiske.

Hvordan skape mer liv i Midtbyen? –Nevn tre tiltak. 1. Sikre god tilgang på parkeringsplasser og kollektivtilbud 2. Sikre at kulturinstitusjoner forblir i midtbyen 3. Fremsnakke midtbyen istede for å svartmale situasjonen!

Det var plutselig budsjettpenger til å bygge en ny bro. Hvor skal den ligge? Hvis det er en bilbro så trenger vi en ny Sluppenbro og gjerne med en gang. Om det skal være en gangbro ville den gått over Elgeseter Gate, enten ved Samfundet eller ved Handelsehøyskolen.

Hvordan utvikle Trondheim slik at vi som bor her får bedre helse? For Senterpartiet har arbeid med folkehelse alltid vært viktigst, det er derfor viktig at vi fortsetter å legge til rette for fysisk aktivitet både hverdagsaktiviteten og treningen. Vi får flere til å velge gang og sykkel til jobb og skole ved å gjøre veiene tryggere, ha godt nett med snarveier som er opplyst og trygge å bruke. Samt et godt nett av turstier både i byen og i bymarkene vi har. Fortsatt gratis hall og baneleie for barn og unge samt å ruste opp nærmiljøanleggene og bygge nye anlegg som for eksempel skateanleggene som ble åpnet i år. Dette er noen eksempler.

Hvordan skal Trondheim klare å friste studentene til å bli boende etter endt utdannelse? Gjennom å knytte studentene/akademiske miljø og næringsliv tetter sammen, gjennom mer og bedre gründerhjelp til de som ønsker å starte opp egen bedrift, gjennom å legge til rette for nytt innovasjonssenter for å nevne noe.

Bør Trondheim satse på å bli en konferanseby og hvorfor? Trondheim med sitt naturlige midtpunkt geografisk er en god konferanseby, og den virksomheten er viktig for byens hoteller og restauranter. Det at vi har store konferanser som Aqua Nor betyr mye for regionen og næringslivet i Trondheim.

Nevn en by du blir inspirert av? Hvilken og hvorfor? Firenze må være den byen som gir meg mest inspirasjon, kanskje ikke mest inspirasjon til å drive byutvikling men den gir meg mest personlig. Den har mye mer av det jeg liker med Trondheim, men er en konsentrert by som ligger på begge sider av en elv, den har fantastiske broer, kirker og historie samt at den er en stor universitets og studieby. Den innehar også noen av de mest utrolige byggverk og kunstsamlinger, sammen med en matkultur som en aldri blir lei av. Og hvis du synes at det blir for mye folk nede i byen så har den Fiesole som ligger rett ovenfor som gir luft og rom å bevege seg i.

SENTERPARTIET

Hilde Opoku tekst/ Mathias Midbøe foto/ Johannes Laukeland Fester Sunde

MILJØPARTIET DE GRØNNE Ja eller nei: bør matjorda på Rotvoll, Brøset osv vike for boligutbygging? Nei. Bør Jugendbygget i Elgesetergate 30 B rives? Nei. Bybane? Ja. Parkeringsplass under Torvet? Nei. Har kommunen ansvar for å redde bryggene? Ja. Hva er Trondheims identitet som by, og hvordan utvikle den videre? Vi står i spennet mellom en historisk by, og en framtidsretta foregangsby for nye miljøpolitiske løsninger. Vi må ta vare på begge identitetene, og skape det gode liv med naturlige møteplasser og felles aktivitet i krysningen mellom disse. Det historiske Trondheim og handelsbyen Trondheim må komme tydelig fram i Midtbyen - innenfor og rundt elvslynga. Vi vil bygge kompakte grønne og spennende bydeler rundt. Sett opp disse fire i prioritert rekkefølge: Gående, syklende, bil og kollektivtransport: 1. Gående 2. Syklende 3. Bybane og annen kollektivtransport 4. Elbil Hvor stort CO2-utslipp bør en gjennomsnittlig trondhjemmer stå for i 2030? Hvordan sørge for det? I dag forbruker den enkelte mellom 8og 11 tonn

TIDSSKRIFTET A, VALGSPESIAL, 2015

CO2 i året. Vi må ned mot 3 tonn. I den svenske kommunen Vaxsjö har de klart å senke utslippstallet til 3 tonn CO2 per person i året. Dette krever ytterligere endringer i transportsektoren, energibruk i hus og innkjøpskrav. Vaxsjö hadde bred politisk enighet bak målet, vi vil ha med flertallet i Trondheim. Målet krever at lokal og nasjonal politikk bidrar til at det blir enkelt å leve klima og miljøvennlig. Vi må se byen som et økologisk kretsløp hvor energi og materialer utnyttes så effektivt som mulig i alle ledd, samtidig som vi skaper rom for trivsel og det gode liv. Det er en forutsetning for at vi skal legge om livsstilen vår. Vi ser på urban dyrking som en viktig trivselstiltak, og viktig for biologisk mangfold, byluft og matproduksjon. Slik må vi tenke på tvers på felt etter felt. Hvordan vil dere håndtere og legge til rette for befolkningsveksten? Vi vil både legge arbeidsplasser sentralt i forhold til kollektivtransport og bygge kompakte bydeler rundt midtbyen som kan romme flere folk og samtidig sørge for at viktige grøntdrag og friluftsaktiviteter ivaretas. Vi vil også etablere kontorfellesskap i bydelene så vi minsker transportbehovet og arealetterspørsel. For bedre arealutnyttelse og sosialtilpasning vil vi

ha større variasjon i hvordan vi bygger, for eksempel løsninger med felles oppholdsrom i flermannsboliger. Vi er opptatt av at kunnskapen fra forprosjektet på Brøset utnyttes i de nye boligområdene som skal bygges, og at målet om klimanøytrale bydeler videreføres. Hvordan skape mer liv i Midtbyen? –Nevn tre tiltak. 1. Slutte å bygge kjøpsentre utenfor sentrum. 2. Lett tilgjengelig kulturog aktivitetstilbud, så folk blir igjen i byen også etter jobb. 3. Innbydende byrom som legger til rette for sosiale aktiviteter. Hvordan utvikle Trondheim slik at vi som bor her får bedre helse? Trondheim er en idrettsby og det er satset mye på store anlegg. Det viktigste for folkehelsa er imidlertid at vi rører oss jamt. Gode tur-, gange- og sykkelveier er derfor viktig. Enkle grep som god brøyting og strøing om vinteren er viktige tiltak for at folk skal røre seg. I tillegg vil vi jobbe videre for bedre luftkvalitet, og for at det skal bli enklere og billigere å få tak i sunn og økologisk mat. Vi skal selvsagt ta vare på de flotte markene vi har rundt byen – og har alt fått til skilting og forlengelse av stier og løyper inn til kollektivholdeplassene, slik at det ikke er nødvendig å bruke bil for å komme seg ut. Vi vil også at flere gjør som mange innvandrere, tar byen i bruk til tur. Vi vil oppfordre til og anerkjenne uorganiserte aktiviteter. Mye kreativitet kommer ut av disse miljøene, som for eksempel rundt skatemiljøet. Bør Trondheim satse på å bli en konferanseby og hvorfor? Det er mye interessant som foregår i Trondheim på mange felt, blant annet i regi av forskningsmiljøene vi har her, det er derfor naturlig at Trondheim er et samlingspunkt – blant annet som konferanseby. Hvordan skal Trondheim unngå segregerte bomiljøer? Bydeler og nærmiljø må organiseres slik at de består av mangfold av boligalternativ som gir større naturlig befolkningsvariasjon i de enkelte boområdene. Vi vil videreføre nærskoleprinsippet, nettopp for at det skal være en arena hvor man møter et tverrsnitt av befolkningen.

bil? Vi vil snu transporthierarkiet og legge bedre tilrette for gang, sykkel, elsykkel, elbil og kollektivtransport. Vi støtter ikke trafikkøkende veiprosjekter. Vi vil øke busskapasiteten ytterligere, og etablere sentrale linjer for bybane i Trondheim. Den uteblivende forventede krisen i Oslotrafikken pga. stengning av tunneler viser at dersom bil ikke er et alternativ går mange over til kollektiv. Det betyr blant annet at vi også må vurdere matebusser til de sentrale kollektivårene, og fortsette plassering av arbeidsplasser og beboelse langs gode kollektivårer. Hvor høyt vil dere prioritere vern av historiske bygninger og byområder? Veldig høyt. Vår kulturarv har en verdi i seg selv. Historiske bygg og byområder kan også være gode veiledere for moderne byggeteknikker. I Trondheim har trebyen Trondheim fått et nytt løft basert på historie. Hvordan skal Trondheim klare å friste studentene til å bli boende etter endt utdannelse? Gjennom spennende jobbmuligheter med mulighet til å utforske faglige kompetanse og samtidig bidra til meningsfull samfunnsutvikling. Trondheim er en mangfoldig universitetsby, og det er viktig med arbeidsmuligheter for unge med kompetanse innen eksempelvis kultur og offentlig sektor i tillegg til de mer teknologisk orienterte fagene. Grønt entreprenørskap må løftes opp. Regionens særegne styrker innen næringslivet må utnyttes, og det må være rom for nyutdannede til å bli en del av dette. Gode kulturtilbud og velferdstjenester er også viktig. Nevn en by du blir inspirert av? Hvilken og hvorfor? Jeg blir inspirert av Røros. En kan kanskje si at på tross av sin verdensarvstatus og sterke historie er Røros-regionen et forbilde for å løfte fram det beste fra det gamle og det nye.

Hvordan vil dere sørge for at flere velger kollektivt fremfor

MILJØPARTIET DE GRØNNE

Ruth Hoel tekst/ Mathias Midbøe foto/ Johannes Laukeland Fester Sunde

PENSJONISTPARTIET Bør matjorda på Rotvoll, Brøset osv vike for boligutbygging? Nei. Bør Jugendbygget i Elgesetergate 30 B rives? Nei. Bybane? Ja. Parkeringsplass under Torvet? Ja. Har kommunen ansvar for å redde bryggene? Ja. Hva er Trondheims identitet som by, og hvordan utvikle den videre? Eldre bydeler, bryggene, student og forskermiljø, musikk, handelssentrum. Bevar gamle bygninger og bydeler og som kan kombineres med nye. Legg til rette for å utvikle miljøene enda mer. Sett opp disse fire i prioritert rekkefølge: Gående, syklende, bil og kollektivtransport. 1. Kollektivt 2. Gående 3. Syklende 4. Bil Hvor stort CO2-utslipp bør en gjennomsnittlig Trondhjemmer stå for i 2030? Hvordan sørge for det? Vanskelig å si. Fornying av bilparken, kollektivt, transport med miljøvennlig drivstoff, miljøvennlig utbygging, fjernvarme. Hvordan vil dere håndtere og legge til rette for befolkningsveksten? Håndtere befolkningsvekst: Økning av miljøvennlig

TIDSSKRIFTET A, VALGSPESIAL, 2015

boliger, leiligheter, barnehager, arbeidsplasser, utover og i høyden. Hvordan skape mer liv i Midtbyen? –Nevn tre tiltak. Mer grønt og sitteplasser på torget Mer kafeer med uteplass Mer arrangementer, boder Hvordan utvikle Trondheim slik at vi som bor her får bedre helse? Mer gangog sykkelstier som må vedlikeholdes godt. Bedre lokale ute- og inneaktiviteter som koster mindre og stimulerer. Bør Trondheim satse på å bli en konferanseby og hvorfor? Ja, bli et knutepunkt innen det Trondheim allerede har å by på, for å tiltrekke oss mer kunnskap og utviklingsmuligheter. Hvordan skal Trondheim unngå segregerte bomiljøer? Kommunen må bli mye flinkere på bedre bomiljø og vedlikehold, borettslag må bestemme mer hvor grensen går. Pris på å eie er avgjørende. Blande mer pris. Hvordan vil dere sørge for at flere velger kollektivt fremfor bil?

Arbeidsbusser for folk med skiftarbeid, rutetilbud, lavere pris. Hvor høyt vil dere prioritere vern av historiske bygninger og byområder? Veldig høyt. Det var plutselig budsjettpenger til å bygge en ny bro. Hvor skal den ligge? Sluppen bru. Hvordan skal Trondheim klare å friste studentene til å bli boende etter endt utdannelse? Jobb og utviklingsmuligheter, miljøvennlige boforhold og priser. Nevn en by du blir inspirert av? Hvilken og hvorfor? Trondheim, som har et stort potensiale på grunn av alle de forskjellige miljøene vi har her.

PENSJONISTPARTIET

Geirmund Lykke tekst/ Mathias Midbøe foto/ Johannes Laukeland Fester Sunde

KRISTELIG FOLKEPARTI Bør matjorda på Rotvoll, Brøset osv vike for boligutbygging? Nei til Rotvoll, ja til Brøset. Bør Jugendbygget i Elgesetergate 30 B rives? Nei. Bybane? Ja. Parkeringsplass under Torvet? Ja. Har kommunen ansvar for å redde bryggene? Ja. Hva er Trondheims identitet som by, og hvordan utvikle den videre? Kunnskapsby og kirkelig hovedsete. Det krever godt samarbeid med NTNU/HiST og forskningsmiljøene, blant annet om campusutviklingen og innovasjonssenter, og vi må legge til rette for bygging av flere studentboliger og studentvelferd. Trondheim kommune må bidra til at Den norske kirke videreutvikler og styrker sin posisjon i byen ved et godt samarbeid med preses og biskop, Olavsfestdagene, pilegrimssatsingen og ved aktive menigheter. Sett opp disse fire i prioritert rekkefølge: Gående, syklende, bil og kollektivtransport. 1. Kollektivtransport 2. Syklende 3. Gående 4. Bil. Sykling og gåing er bedre for helsen og mer miljøvennlig enn kollektivtransport, kollektivtrafikk har det største potensialet til å få folk ut av bilene og over på mer miljøvennlige reisealternativ. Bilen vil også fylle en viktig rolle i transporten.

TIDSSKRIFTET A, VALGSPESIAL, 2015

Hvor stort CO2utslipp bør en gjennomsnittlig trondhjemmer stå for i 2030? Hvordan sørge for det? KrF støtter målet om å redusere de norske CO2utslippene med 40 % sammenlignet med 1990-nivå til 30 millioner tonn CO2/år. Med ca 6 millioner nordmenn i 2030, betyr det ca 5 tonn CO2 per innbygger. Trondheim som storby skal kunne komme godt under dette ved sterk satsing på kollektivtrafikk og sykkel, samt legge til rette for miljøvennlig drivstoff på kjøretøy. KrF har vært en forkjemper for at dagens busser går over fra naturgass til biogass. Hvordan vil dere håndtere og legge til rette for befolkningsveksten? Vi må føre en aktiv fortetningspolitikk i de bynære områdene for å unngå mer press på verdifull matjord og markaområdene. Hvordan skape mer liv i Midtbyen? –Nevn tre tiltak. Stoppe utbyggingen av nye store kjøpesentre utenfor Midtbyen, slik at Midtbyen kan styrke sin plass som handelssenter. Anlegge en park og et levende byrom på Leüthenhaven. Innføre kortere maks parkeringstid på gateparkering i Midtbyen slik at parkeringsplassene primært er for

handel og kulturbesøk, og ikke til arbeidsreiser. Hvordan utvikle Trondheim slik at vi som bor her får bedre helse? Legge til rette for fysisk aktivitet og ansette flere helsesøstre. Vi har satt opp utendørs treningsapparater i byen. Vi vil videreføre gratis hall, etablere flere turveier og løyper i marka og nærmiljøene og forlenge Nidelvstien til Klæbu. Vi vil sikre rusfrie idrettsarrangement, øke støtten til rusfrie tilbud for barn og unge og føre en restriktiv skjenkepolitikk. Hvordan skal Trondheim unngå segregerte bomiljøer? Det er viktig å tilby en variasjon av boligtyper i alle bydeler. Områder med større levekårsutfordringer må gis ekstra støtte til gode aktiviteter for barn og unge og til kulturlivet.

Hva mener dere er viktigst når Midtbyplanen skal fornyes? Oppdatere planen mht veibruk og parkering. Hvor bør befolkningsveksten foregå når matjorda er utbygd? Vi avviser problemstillingen. Rådmannen mener boligpotensialet i allerede avsatte områder er 76000! Med et behov på 1500 boliger pr år er det arealreserve for 50 år. Kan du også skrive en til to setninger om stedet du valgte å bli fotografert på? Bryggerekka og Gamle bybro er sammen med Nidarosdomen byens vakreste og egenartede karaktertrekk, som jeg er stolt av og svært opptatt av å bevare.

Hvordan vil dere sørge for at flere velger kollektivt fremfor bil? KrF vil fortsette å bruke både positive og restriktive tiltak: God fremkommelighet og hyppige avganger til lave priser, superbuss, dobbeltspor på Trønderbanen, vurdere om rushtidsavgiften bør utvides og om det må settes strengere rammer for parkering ved sentrale og større arbeidsplasser. Hvor høyt vil dere prioritere vern av historiske bygninger og byområder? KrF er svært opptatt av dette, fordi kulturminnene utgjør en viktig del av byens identitet som må forvaltes til glede for de som bor her nå og de som kommer etter oss. Hvordan skal Trondheim klare å friste studentene til å bli boende etter endt utdannelse? Det viktigste er at det finnes et bredt utvalg av varierte jobbmuligheter. Da må Trondheim være et attraktivt sted for næringslivet ved å tilrettelegge nytt næringsareal og utvikle god infrastruktur og tjenestetilbud for innbyggere og næringsliv. Nevn en by du blir inspirert av? Hvilken og hvorfor? Roma. Den kombinerer storslagen historie, vakker bebyggelse og kunst, folkeliv, rennende vann og grønne lunger.

KRISTELIG FOLKEPARTI

Trond Åm tekst/ Mathias Midbøe foto/ Johannes Laukeland Fester Sunde

VENSTRE Bør matjorda på Rotvoll, Brøset osv vike for boligutbygging? Ja. Bør Jugendbygget i Elgesetergate 30 B rives? Nei. Bybane? Ja. Parkeringsplass under Torvet? Ja. Har kommunen ansvar for å redde bryggene? Ja. Hva er Trondheims identitet som by, og hvordan utvikle den videre? Trondheims identitet hviler i Nidarosdomen, Bryggene, Bakklandet, RBK og NTNU. Men i takt med at Trondheim vokser, er det alle de andre områdene som er viktige. Nye bydeler, nye mennesker og nye kulturelle uttrykk, nye næringsinitiativ, nye måter å skape gode byrom og byliv på. Det må bygges stein for stein, og vår felles oppgave er å ikke la det brautende og statiske stå i veien for de nye identitetene som kommer i tillegg til det allerede etablerte. Sett opp disse fire i prioritert rekkefølge: 1. Gående 2. Syklende 3. Kollektivtransport 4. Bil Hvor stort CO2-utslipp bør en gjennomsnittlig Trondhjemmer stå for i 2030? Hvordan sørge for det? Venstres mål er å redusere klimautslippene pr. innbygger med to tredeler. I dag slipper en gjennomsnittlig trondhjemmer ut om lag et tonn CO2.

TIDSSKRIFTET A, VALGSPESIAL, 2015

Viktige tiltak er redusert behov for transport gjennom økt kollektivsatsning, sykkelveier og å legge til rette for at folk i større grad bor nært skole, arbeid og kollektivknutepunkt. I tillegg er det viktig med flere energibesparende tiltak i boliger og industri. Hvordan vil dere håndtere og legge til rette for befolkningsveksten? På landsbasis bor om lag 80 prosent av befolkningen i eneboliger eller småhus. Det er svært arealkrevende, og bidrar til å gjøre det vanskelig å holde fast på vern av dyrkamark og naturområder innenfor kommunegrensa. I dag er det bred politisk enighet om at fortetting er viktig, men det er vanskelig å rette opp på mange tiår med boligbygging på bilismens premisser ved å sette opp blokker i folks eplehager. Vi må ta helhetlige grep og sørge for at vi får gode og urbane bymiljø med lukkede bakgårder, store felles grøntarealer i umiddelbar nærhet og lett tilgang til kollektivtransport. Det må gis initiativer slik at det blir enklere for boligbyggere å bygge på denne måten. Hvordan skape mer liv i Midtbyen? –Nevn tre tiltak. Trondheim består av enorme forstadsområder rundt en rosin av et sentrum. Og det bor færre mennesker i Midtbyen i dag enn det gjorde i 1960. Vi kan ikke

belage oss på at det er tilreisende fra andre bydeler som skaper liv i byen. Det må bo flere i Midtbyen, og områdene i umiddelbar nærhet må utvikles med sentrumskvaliteter og som attraktive boområder. Det bør bli enklere og rimeligere å etablere næringsdrift i Midtbyen, og på sikt vil en bybane gjøre det lettere å ta seg inn til byen, samtidig som en kan se for seg at redusert biltrafikk kan bidra til å gjøre Midtbyen mer attraktiv - på alle måter. Hvordan utvikle Trondheim slik at vi som bor her får bedre helse? Framtidig byutvikling må legge mer til rette for gåing og sykling til skole og arbeid. Flere oppgraderte idrettsarenaer, og godt vedlikehold av stier og løyper i rekreasjonsområder som Bymarka. Bør Trondheim satse på å bli en konferanseby og hvorfor? Hva definerer en konferanseby? Hvis Trondheim har kapasitet og næringsgrunnlag for enda flere konferansehoteller, så skal ikke jeg stå i veien for det. Men Trondheim vil vel bli mer attraktiv som konferanseby dersom byen blir mer attraktiv også på andre områder. Hvordan skal Trondheim unngå segregerte bomiljøer? Første gang jeg møtte i Bystyret, behandlet vi en sak om bygging av kommunale boliger på Singsaker. Boligene skulle legges til nabolaget mitt på Elgeseter, hvor det er en del kommunale boliger fra før. Det er vel første og eneste gang ingen har protestert mot at Singsaker strakk seg helt dit. Vi må legge til rette for en mer variert boligpolitikk, hvor vi får gode og sammensatte bomiljø over hele Trondheim. Vi bør vurdere å la kommunen spille en mer aktiv rolle i større utbyggingsprosjekter i samarbeid med private utbyggere, slik at bydelene får en helhetlig estetikk som er sterk nok til å tåle variasjon. Da vil variasjonen også bli en styrke i seg sjøl. Hvordan vil dere sørge for at flere velger kollektivt fremfor bil? Fortsatt satsning på kollektivsatsning og rimeligere billetter, på sikt bybane, bymessig bebyggelse rundt kollektivknutepunkt og i takt med det, restriktive tiltak overfor bilbruk.

Hvor høyt vil dere prioritere vern av historiske bygninger og byområder? Vi trenger en verneplan for Trondheim hvor vi gir tydeligere føringer på hvilke bygninger og områder som skal vernes, og hvor det er mulig å bygge nytt og eventuelt høyt. Trondheim bærer fra før av preg av å være «gavlenes by», hvor bygårdsbebyggelsen fra 1890-åra kontrasterer trehusbebyggelsen fra 1840-tallet. Så kontraster behøver ikke i seg selv være negativt. Men det er viktig at de områdene som fremdeles bærer et helhetlig historisk preg, får et særlig sterkt vern. Det gjelder for eksempel Bakklandet, Møllenberg og Hospitalsløkkan. Det var plutselig budsjettpenger til å bygge en ny bro. Hvor skal den ligge? Da må jeg nesten benytte den gylne muligheten til å bygge verdens lengste flytebru over Trondheimsfjorden fra Flakk/Rørvik til Rissa. Det vil kanskje ikke bety så mye for Trondheim, men det vil bety mye for Fosen og regionen som helhet. Umiddelbart kan jeg ikke komme på noe sted langs Nidelva hvor jeg har følt et sterkt behov for å komme over på den andre sida uten å kunne det. Hvordan skal Trondheim klare å friste studentene til å bli boende etter endt utdannelse? Mange blir allerede. Ofte handler dette om muligheten for å få jobb etterpå, og da er det viktig at Trondheim jobber for at det finnes og skapes arbeidsplasser i Trondheim, innenfor ulike områder. Det hjelper ikke at dataingeniøren får jobb når historikeren ikke gjør det, dersom de er gift med hverandre. Ellers må vi bare fortsette å arbeide for at Trondheim oppleves som attraktiv og spennende. Nevn en by du blir inspirert av? Hvilken og hvorfor? København. København kommune har over lang tid jobbet målrettet med å gjøre byen attraktiv å bo og leve i. Foruten åpenbare ting som forholdene for sykkel og metroen, så tenker jeg spesielt på det som har blitt gjort for å få til fine bygårdskvartaler, med lukkede bakgårdshager som gjør byen attraktiv også for barnefamilier. Og nå sist bynær strand! Men også i Århus, hvor jeg studerte, har det blitt gjort mye bra de siste årene.

VENSTRE

Yngve Brox tekst/ Mathias Midbøe foto/ Kristin Marie Singstad

HØYRE Bør matjorda på Rotvoll, Brøset osv vike for boligutbygging? Ja. Bør Jugendbygget i Elgesetergate 30 B rives? Ja. Bybane? Vet ikke. Parkeringsplass under Torvet? Ja. Har kommunen ansvar for å redde bryggene? Ja.

Som konservativ er jeg opptatt av at vår generasjon skal levere fra seg jorda til neste generasjon i minst samme stand som vi overtok jorda fra generasjonen før oss. Derfor må vi i Trondheim ta minst vår andel av de nasjonale utslippsreduksjonene som er fastsatt i klimaforliket.

Hva er Trondheims identitet som by, og hvordan utvikle den videre? Mange uttrykk brukes om Trondheim: Teknologihovedstaden, kunnskapsbyen, den historiske byen, den lille storbyen og mye mer. Vår sterkeste identitet er imidlertid knyttet til kunnskap og teknologi både i fortid, nåtid og fremtid. Dette bør vi bygge videre på og forsterke i et samspill mellom alle aktører, både private og offentlige.

Hvordan vil dere håndtere og legge til rette for befolkningsveksten? Jeg er enig med regjeringen som forutsetter sterk fortetting og utbygging av boliger og arbeidsplasser langs de store kollektivårene for å bidra med midler til utbygging av kollektivtrafikken. Dette gjelder ikke minst på strekningen fra Sorgenfri via Midtbyen og Nyhavna til Strindheim og Leangen. Vi vil fortette de sentrale delene av byen for å skape en mer urban bykjerne, hvor folk har lyst til å bo også etter at de har fått barn. Vi vil ta vare på Bymarka, som en av byens viktigste verdier som gir oss alle mulighet til å oppleve naturen bare en kort reise unna hjemmet. Vi vil sørge for at det reguleres nye boligområder med god bokvalitet.

Sett opp disse fire i prioritert rekkefølge: Gående, syklende, bil og kollektivtransport. Jeg vil ikke sette opp en prioritert rekkefølge. Alt dette handler om transport av mennesker. Det bør skje så effektivt, sikkert og miljøvennlig som mulig. Noen steder skal vi prioritere gående, andre steder bilen og atter andre steder kollektivtrafikken. Hvor stort CO2-utslipp bør en gjennomsnittlig Trondhjemmer stå for i 2030? Hvordan sørge for det?

TIDSSKRIFTET A, VALGSPESIAL, 2015

Hvordan skape mer liv i Midtbyen? – Nevn tre tiltak. 1. Høyre vil at langt flere skal bo og jobbe sentralt og benytte seg av Midtbyen som møteplass. Antall innbyggere og arbeidsplasser langs aksen fra Sorgenfri

via Midtbyen til Leangen kan dobles. Disse områdene forbindes med et effektivt kollektivsystem i form av superbuss og muligens bybane. 2. Den historiske trehusbyen er byens sjel. Bevaring er viktig og kan best skje ved å vitalisere bruken av brygger og bakgårder. Vi trenger en ny gatebruksplan, flere parkeringsplasser og bedre tilretteleggelse for næringsvirksomhet. Ikke minst må en fremtidig universitetscampus trekkes inn i Midtbyen. 3. Midtbyen er senter for det meste av profesjonell kultur og underholdning. Trondheim har lenge investert mye mindre enn andre storbyer i kulturbygg og slikt tapt i konkurransen med andre byer. I samarbeid med private aktører og aktørene i kulturlivet må vi finne frem til nye løsninger som sikrer et yrende kulturliv. Hvordan utvikle Trondheim slik at vi som bor her får bedre helse? Gjennom å legge godt til rette for at flest mulig kan bruke sykkel eller gå når de skal til og fra jobb, eller ut på små ærender. Gjennom å satse på barneidrett og fysisk aktivitet i skolen, utvikle nærmiljøanlegg, gangveier og opplevelser kan vi få de minst aktive blant oss opp av sofaen. Vi må samarbeide med frivillige organisasjoner og aktører i nabolagene. Når Høyre styrte byen sist bygde vi ut Ladestien. Nå vil vi utarbeide en Nidelvplan med sammenhengende gangsti fra Nidarø til Leirfossene. Bør Trondheim satse på å bli en konferanseby og hvorfor? Ja, definitivt. Konferansegjester legger igjen store summer der de er, så de er en viktig ressurs for reiselivsbransjen i byen. I tillegg betyr også store konferanser at mennesker med kompetanse eller markedsmakt kommer til byen og blir kjent med våre kunnskapsmiljø og vårt næringsliv, det bidrar til å bygge nettverk som våre aktører har bruk for. Dessuten bidrar det til å styrke våre utenlandsforbindelser fra Værnes. Hvordan skal Trondheim unngå segregerte bomiljøer? Gjennom å sørge for at det er et mangfold av boliger tilgjengelig i alle bydeler, slik det allerede er de fleste steder. Trondheim er heldigvis en by med små forskjeller bydelene i mellom. I tillegg må vi satse på at kunnskapsformidlingen i alle våre skoler blir best mulig for å motvirke at foreldre føler de må flytte. Det er viktig at det offentlige tjenestetilbudet er like

godt i alle deler av byen. Hvordan vil dere sørge for at flere velger kollektivt fremfor bil? Ved å gjøre bussen mer attraktiv: Flere avganger og høyere komfort. Vi ønsker å etablere kollektivringen, som gjør at mange lettere vil kunne bruke bussen til og fra jobb. Vårt mål er at alle skal kunne bo hvor som helst i byen, arbeide hvor som helst i byen og likevel kunne velge bussen til og fra jobb. Hvor høyt vil dere prioritere vern av historiske bygninger og byområder? Bevaring forutsetter bruk. Skal eierne av historiske bygninger være i stand til å ta vare på bygningene må inntektene opp og kostnadene ned. Kommunen kan bidra ved å fjerne eiendomsskatten på fredede og verneverdige bygninger. Vi kan også legge til rette for næringsvirksomhet og folkeliv. Derfor har vi foreslått en helhetlig plan for Kjøpmannsgata som gir mulighet for uterestauranter og liv i og ved bryggene. Kommunen og andre offentlige virksomheter kan også leie kontorplass i brygger og andre historiske bygg i stedet for å bygge kontorbygg på Leuthenhaven. Slik kan vi gi huseierne et inntektsgrunnlag som sikrer vedlikehold og bevaring. Vi må vurdere å ta i bruk bakgårder i Midtbyen på andre måter enn tidligere, og vi må åpne for endringer bruken av bryggene. Det var plutselig budsjettpenger til å bygge en ny bro. Hvor skal den ligge? Den neste brua vi bør bygge er Nydalsbrua som vil erstatte den gamle Sluppenbrua og slik kvitte oss med bilkøer og klimautslipp samtidig som reisetiden reduseres. Hvordan skal Trondheim klare å friste studentene til å bli boende etter endt utdannelse? Ved å tilby spennende, trygge arbeidsplasser i et næringsliv og en offentlig sektor som bruker nyutdannede menneskers kompetanse til å utvikle seg. Ved å være en god by å ha barn i og en by som tilbyr våre eldre en verdig alderdom. Og ved å ha et godt og mangfoldig kulturtilbud, med både solide institusjoner, nye uttrykk, konserter, festivaler og gode tilbud til barn og unge. Vår største svakhet i dag er mangelen på privat næringsliv. Trondheim er på ingen måte næringsvennlig og har mye å hente på å legge til rette for vekst i næringslivet.

HØYRE

Elin Marie Andreassen tekst/ Mathias Midbøe foto/ Johannes Laukeland Fester Sunde

FREMSKRITTSPARTIET Bør matjorda på Rotvoll, Brøset osv vike for boligutbygging? Ja. Bør Jugendbygget i Elgesetergate 30 B rives? Ja. Bybane? Nei. Parkeringsplass under Torvet? Ja. Har kommunen ansvar for å redde bryggene? Ja. Hva er Trondheims identitet som by, og hvordan utvikle den videre? Trondheim er fremfor alt en studieby og teknologihovedstad. Dette bygger også regjeringen godt opp under, med bevilgninger til studentboliger, felles campus og ny bygningsmasse. Trondheim kommune må være tilrettelegger og samarbeidspartner for både studie- og forskningsmiljø i Trondheim. Vi skal også ta vare på Trondheims identitet som middelalderby, og som et viktig pilgrimsmål. Sett opp disse fire i prioritert rekkefølge: Gående, syklende, bil og kollektivtransport. Dette er en hard nøtt, og begrunnelsen er viktig å få med: 1. Bil; fordi det er avgjørende for effektiv varetransport for næringslivet. 2. Gående; fordi det også omfatter sikkerheten for våre skolebarn. 3. Kollektivtransport; helt nødvendig for å håndtere

TIDSSKRIFTET A, VALGSPESIAL, 2015

veksten i persontrafikken. 4. Syklende; må dessverre komme nederst, men vil samtidig nyte godt av et effektivt veinett med gode fortau. Hvor stort CO2-utslipp bør en gjennomsnittlig Trondhjemmer stå for i 2030? Hvordan sørge for det? Jeg vil ikke tallfeste det, men gjennom gode kollektivforbindelser, trygge gangveier, effektive veinett og ikke minst ordninger som gjør det attraktivt å velge miljø- og klimavennlig, må de holdes på et lavest mulig nivå. Hvordan vil dere håndtere og legge til rette for befolkningsveksten? Fremskrittspartiet er tilhenger av utbygging i høyden, i bynære strøk og der hvor det allerede er eksisterende infrastruktur. Vi ønsker en variert boligstruktur, og vil fortsatt legge til rette for eneboliger og rekkehus der forholdene er egnet for det, men erkjenner samtidig at mye av veksten må tas ved å bygge høyt og tett. Hvordan skape mer liv i Midtbyen? –Nevn tre tiltak. - Sørge for god tilgjengelighet for alle trafikantgrupper, også ved gateparkering - Fjerne gategrunnsleien

- Fjerne eiendomsskatten Hvordan utvikle Trondheim slik at vi som bor her får bedre helse? - Legge til rette for gode og varierte boligområder - Styrke breddeidretten og tilbudet i byens mange idrettslag, herunder flere idrettsanlegg - Sørge for tilgjengelighet til marka, med godt merkede skogsstier, preparering av skiløyper og ingen avgift for utfartsparkering i marka Bør Trondheim satse på å bli en konferanseby og hvorfor? Trondheim har mye å by på for tilreisende med ulike interesseområder, som sport, kultur, forskning og næringsliv. Samtidig har byen flere overnattingssteder med topp moderne konferansefasiliteter. Vi har nærhet til flyplass, og alle forutsetninger for å være en attraktiv konferanseby. Trondheim skal være et naturlig førstevalg! Hvordan skal Trondheim unngå segregerte bomiljøer? Ved å tilrettelegge for tilstrekkelig boligbygging i ulike deler av byen, slik at en unngår unødvendig prispress i utvalgte områder. Dette er også en problemstilling som kommunen må følge opp i sitt boligsosiale arbeid, ved anskaffelse av nye kommunale boliger. Hvordan vil dere sørge for at flere velger kollektivt fremfor bil? God fremkommelighet for kollektivtrafikken, og ikke minst hyppige avganger. Vi vil også legge til rette for park and ride flere steder, samt tilrettelegge for boligbygging der det er eller kan bli god kollektivdekning. Hvor høyt vil dere prioritere vern av historiske bygninger og byområder? FrP har allerede foreslått fjerning av eiendomsskatt for kulturminner og verneverdige bygg, samt egen støtteordning for ivaretakelse av kulturminner i privat eie. Vi mener dette er gode virkemidler, som kommunens bidrag til å videreføre viktige deler av Trondheims identitet. Dette vil vi fortsette å prioritere.

Hva mener dere er viktigst når Midtbyplanen skal fornyes? Den nye midtbyplanen må åpne for høyere utnyttelse, og fokusere på ulike kvaliteter ved de enkelte prosjektene, fremfor å legge detaljerte begrensninger gjennom reguleringsbestemmelsene. Hvor bør befolkningsveksten foregå når matjorda er utbygd? Det er naturlig å justere markagrensa i noen områder, fordi den slår urimelig ut for enkelte allerede i dag. Dette kan åpne for bygging i områder som grenser til marka. Jeg tror dette er en problemstilling som vil komme på banen i det øyeblikket det blir snakk om å omdisponere enda mer matjord. Det var plutselig budsjettpenger til å bygge en ny bro. Hvor skal den ligge? Jeg ville brukt de på Sluppen bru, slik at flertallet ikke får mulighet til å velte regningen over på bilistene i form av bompenger. Hvordan skal Trondheim klare å friste studentene til å bli boende etter endt utdannelse? Gode bomiljø, null eiendomsskatt, full barnehagedekning, et levende uteliv, spennende næringsliv og et nærmest uendelig utvalg av kulturaktiviteter. Og landets beste fotballag! Jeg ser ingen grunn til at de ikke skal bli boende. Nevn en by du blir inspirert av? Hvilken og hvorfor? Krakow. Fordi Krakow har et fantastisk torv, som på tross av den enorme størrelse er fullt av folkeliv. Restauranter og blomsterselgere sørger for at det store torvet yrer av liv. Krakow er i tillegg en kulturby, som forskjønnes av elva og de grønne lungene. Krakow minner meg om Trondheim. Det er vel derfor jeg liker Krakow så godt. Hvor har du latt deg fotografere? Ved kongens gates allmenning. En perle midt i byen, hvor du kan trekke deg tilbake ved elva, kun et par minutters gange fra Torvet. Det er en plass som fortjener å bli snakket mer om!

FREMSKRITTSPARTIET

TIL BIDRAGSYTERNE Krav til innlevert materiale

Redaksjon Mathias Midbøe (ansv. red.), ntnu Ingeborg Stavdal (journ.ansv.), ntnu Johannes L. F. Sunde (foto- og ill.ansv.), nffs Nikolas Søfting Røshol (layoutansv.), ntnu Julie Fosse (nettside- og sosiale medie.ansv.), ntnu Forside Mari Synnøve O. Gjertsen

Kontaktinformasjon Adr.: Arkitektenes Linjeforening, ntnu, 7491 Trondheim E-post: post@tidsskriftetA.no Nett: www.tidsskriftetA.no Utgiver: Arkitektenes Linjeforening

Tekstens lengde medregnet tabeller, noter og referanseliste m.m. bør ikke overgå ca. 1500 ord. Redaksjonen forbeholder seg retten til å kutte. Tittelen skal omfatte artikkelens tittel, ev. undertittel og forfatterens navn. Noter begrenses og plasseres samlet etter artikkelen Referansehenvisning i teksten skal være med forfatternavn, publiseringsår og ev. med sidetall, slik: Det er hevdet (Leach 1974:34) at… Litteratur skal stå samlet og i alfabetisk rekkefølge til slutt i teksten og settes opp slik: Bøker: Habermas J. (1981) Theorie des kommunikativen Handelns I. Frankfurt am Main: Suhrkamp Kapittel i bok: Jakobsen, K. (2000) «Pierre Bourdiue: De intellektuelles symbolsk makt» s. 81–116. I: I.B. Neumann (red.) Maktens strateger. Oslo: Pax Tidsskrifter: Lindbekk, T. (2000) Norsk sosiologi – pulverisering eller sammenheng? Sosiologi i dag 1, 5–13 Illustrasjoner; grafisk framstilling, tabeller og lignende skal sendes sammen med manuskriptet som bilde. Teksten sendes som vedlegg til redaksjonen@tidsskriftetA.no eller per post til ALF, Alfred Getzvei 3, 7491 Trondheim.

issn 1894-1087 Utgitt med støtte fra Frifond og Studentrådet AB.

TIDSSKRIFTET A www.tidsskriftetA.no

A er et tidsskrift driftet av av arkitekt- og kunststudenter, med ønske om å bevisstgjøre og engasjere. Tidsskriftet vil, sammen med nettsiden, publisere relevante saker innen temaer som krever en diskusjon i samtiden, og tar sikte på å publisere både innsendte og egenproduserte saker.

TIDSSKRIFTET A, VALGSPESIAL, 2015