B_mag Nr2_2011

BENTE NYLAND | side 12 - Sitter på nøkkelen til fremtiden

Gjennombrudd i Mexicogulfen | side 08 Møter fremtiden med kompetanse | side 20

No.2 2011

02

B-MAGASINET

03

NR. 2 ÅRG. 3

Prestisjetung tildeling

Alltid på vakt - Fokuset på sikkerhet er nok noe jeg ubevisst har tatt med meg fra jobben i politiet, forteller en ydmyk og stolt Eldar Eng.

Beerenbergs Eldar Eng er nylig blitt utnevnt som en av 23 sikkerhetsambassadører globalt for ConocoPhillips i oktober måned.

GLOBAL ANERKJENNELSE

AV OLE KLEMSDAL

Eldar Eng har i mange år arbeidet som stillasbygger og verneombud for Beerenberg på Ekofisk-feltet, og har i lengre tid hatt et veldig godt renomé - både som person og fagmenneske. Nå har han i tillegg fått en av de mest prestisjetunge HMS utmerkelsene i ConocoPhillips.

UTMERKET AMBASSADØR

I begrunnelsen for tildelingen heter det at: ”han gjennom flere år har demonstrert et sterkt eierskap til sikkerhet og at han har tro på at det er mulig å nå ”Målet om null” og at det er mulig å unngå hendelser. Han har videre, ved flere anledninger, demonstrert gode observasjonsevner og dermed oppdaget flere potensielle faresituasjoner.

Han er en utmerket ambassadør for sitt selskaps kjerneverdier slik som ”innovativ og ansvarlig”. ” Utmerkelsen henger svært høyt, og blir tildelt av hovedkontoret til ConocoPhillips i Houston. Sikkerhetsambassadør-ordningen er ment som en anerkjennelse av egne ansatte og av ansatte hos kontraktører, som er gode rollemodeller for hvordan sikkerhet skal utføres i det daglige arbeidet. Totalt ble det i denne omgang utnevnt 23 sikkerhetsambassadører fra hele verden, og Eldar var den eneste fra Norge.

“Ta ansvar for egne handlinger, hold øynene åpne og vær til stede når du er på jobb”

Tirsdag 15. november fikk Eldar Eng selve beviset på utmerkelsen, da ConocoPhillips var til stede hos Beerenberg i Stavanger og utdelte diplomet og trofeet.

- Det arbeidet Eldar gjør er imponerende – også i en global sammenheng – og er en anerkjennelse fra ConocoPhillips til Eldar for det utmerkede sikkerhetsarbeidet han har vært en pådriver for gjennom flere år, både innenfor stillasfaget og i rollen som sikkerhetsrådgiver, fortalte Arve Østerhus, Maintenance & Operations Support Manager i ConocoPhillips, da han delte ut prisen.

- Kollegaene beskriver Eldar som proaktiv, samarbeidsvillig og som en person som tar ansvar også utenfor sitt ansvarsområde, og dette har blitt lagt merke til både offshore og onshore. Per dags dato har Beerenberg levert godt over 1 million arbeidstimer offshore på Ekkofisk uten fraværsskader, og det er imponerende med tanke på hvilke operasjoner selskapet utfører. Det finnes sikkert mange årsaker til dette, men en av hovedårsakene er at dere har personer som Eldar i organisasjonen, som klarer å se sikkerhetsarbeidet i et større perspektiv. Og det er vi veldig fornøyd med, sa Østerhus.

NOE STORT Å FEIRE

Lederen for operasjonene til ConocoPhillips i Norge, Brage Sandstad, fremhevet hvor stor betydning sikkerhetsarbeidet har.

-Jeg skulle ønske at alle våre 1300 offshoremedarbeidere, både egne ansatte og kontraktører, kunne blitt utnevnt til sikkerhetsambassadører.

Derfor ber jeg om din hjelp Eldar, til å spre budskapet om hvor viktig dette fokuset er.

Sikkerhet er selve ledestjernen for ConocoPhillips.

- Vi har noe stort å feire i dag og Beerenberg er svært stolte av Eldar! Den (HMS-utmerkelsen, red. anm.) er vel fortjent, og Eldar er et eksempel til etterfølgelse for alle ansatte i Beerenberg, sa en strålende fornøyd visekonsernsjef Leif Helge Eriksen.

SIKKERHETSAMBASSADØR: ELDAR ENG

EKOFISK-SENTERET: SIKKERHET ER SELVE LEDESTJERNEN FOR CONOCOPHILLIPS

FOTO: OLE KLEMSDAL

FOTO: KJETIL ALSVIK/CONOCOPHILLIPS

Beerenbergs nyutnevnte sikkerhetsambassadør er nemlig utdannet politikonstabel og jobbet åtte år i politiet i hjembyen Skudneshavn før han skiftet beite og begynte i Beerenberg. Her har han snart arbeidet i ti år.

- Som politimann må du jo være på vakt hele tiden, følge med og ta ansvar. Jeg har egentlig ikke tenkt på at jeg har tatt med meg dette fokuset fra utdannelsen min og arbeidet mitt i politiet, men det er klart det har betydning. Samtidig er jeg en person som egentlig alltid har tatt ansvar enten det er i jobb eller i privat sammenheng, forteller Eldar Eng. I tillegg har han vært en kontingent som FN-soldat i Libanon, og der var det naturlig nok også stort fokus på sikkerhet.

Hva betyr det for deg å få en slik utmerkelse? Å bli karakterisert som en god rollemodell?

- Det er en stor ære å bli valgt ut blant mange tusen, siden det jo er en global pris som henger høyt, sier Eng. Hva betyr sikkerhet for deg?

- Det er å komme seg like hel og trygt hjem, som da du reiste på jobb. Når du tar sikkerhet på alvor, betyr det at du gir beskjed eller ordner opp selv, hvis du oppdager ting som kan gå ut over sikkerheten, sier Eldar som forteller videre at man blir veldig konsentrert når man er om bord på en plattform.

- Det er mange potensielle faremomenter i olje og gass. På plattformer som begynner å bli eldre, må man være ekstra påpasselige med å kontrollere om for eksempel rekkverk er intakte.

Og går man forbi en takplate som virker løs, så tar du en titt på den og sjekker om den kan representere en potensiell risiko. Jeg går ikke rundt og leter etter ting, men hjernen jobber hele tiden – også ubevisst – med å avdekke potensiell risiko.

Hva er oppskriften til god sikkerhet?

- Ta ansvar for egne handlinger, hold øynene åpne og vær til stede når du er på jobb. Man kan aldri slappe av i forhold til sikkerhet. Dette gjelder i særlig grad når man er på plattform, fordi det kan få store konsekvenser om du gjør noe galt, sier Eldar Eng. Han trives med å jobbe offshore.

- Jeg har gode arbeidskollegaer, og plattformen blir jo ditt andre hjem når du har jobbet der så lenge, smiler Eldar.

- I de årene jeg har jobbet offshore har det blitt mer og mer fokus på sikkerhet, og vi merker jo at det er færre ulykker nå enn for ti år siden, avslutter Eldar Eng og fremhever ConocoPhillips program PSI (Personlig Sikkerhets Involvering), som et viktig verktøy til å få alle til å tenke sikkerhet.

04

B-MAGASINET

NR. 2 ÅRG. 3

02

06

EKSTRAORDINÆR

TEKNOLOG

INNSATS

Prestisjetung tildeling

Opplever et gjennombrudd i Mexicogulfen

INNHOLD & LEDER

05

08

10

11

12

16

18

20

22

24

TEKNOLOGI

5 BEERENBERGERE

KRONIKK

B-INTERVJUET

TEMA

TEMA

ATTRAKTIV

KUNDE-NYTT

B-SIDEN

”Slim fit” brannbeskyttelse

Hva er hovedutfordringene de neste månedene?

Fremtiden krever større bredde og mer kompetanse

Sitter på nøkkelen til fremtiden

Tidenes investeringsboom i Nordsjøen

Har klippetro på egen fremtid

ARBEIDSGIVER

Møter fremtidens utfordringer med kompetanse

Nye rammebetingelser forandret fremtiden ANSVARLIG UTGIVER

Beerenberg Corp. AS

MODNINGSFASEN PÅ NORSK SOKKEL

ADRESSE

Postboks 273 Slåtthaug 5851 Bergen TELEFON

55 52 66 00 E-POST

MORTEN WALDE

redaksjonen@beerenberg.com REDAKTØR

Ole Klemsdal REDAKSJON

Ole Klemsdal Gro Hatleskog Morten Walde Roger Kjeilen Torgeir Hågøy (Distinkt kommunikasjon) Bente Souter (Nor PR) LAYOUT

Nor PR FORSIDEFOTO

Fred Jonny™ TRYKK

Bodoni

FOTO: FRED JONNY™

På norsk sokkel var det over tid stagnasjon i leteaktivitetene fram til 2003. Samtidig har vi hatt lavere tetthet når det gjelder utbygging enn direkte sammenlignbare områder andre steder.

Et kart over tettheten av anlegg på britisk side av Nordsjøen sammenlignet med den norske, gir et godt bilde av denne situasjonen. Fallende utvinning, en avtagende funnrate og ikke minst økt betydning av mindre og marginale felt, tydet lenge på at norsk sokkel var nådd modningsstadiet. Samtidig har vi flere store områder som knapt har vært gjenstand for leting.

ENDREDE RAMMEBETINGELSER HAR SKAPT NY GIV

Noe av årsakene til denne utviklingen skyldtes at rammebetingelser, skatteforhold og aktørbildet lenge var tilpasset tiden da norsk sokkel var svært attraktiv for globale operatørselskaper på jakt etter de store funnene. Dette bidro til en utvikling med færre aktører og lavere leteaktivitet enn andre sammenlignbare områder. Myndighetenes ”APA” initiativ (Award in Predifined Areas), ment til stimulering av faktisk aktivitet i tildelte leteområder ble innført i 2003. Endring av

petroleumsbeskatningen til ”Cashback” prinsippet, hvor myndighetene refunderer skatteverdien (78 %) av letekostnader også til selskaper som ikke er i skatteposisjon ble videre implementert. Til sammen viste tiltakene seg å være svært vellykket i forhold til utviklingen av antall letebrønner og nye funn. Antallet aktive oljeselskaper på norsk sokkel har økt fra 28 i 2003, og til 50 i 2011.

I lys av effektene fra finanskrisen i 2008 og den uroen i kapitalmarkedene som fremdeles rir den globale økonomien, ville det være tjenelig å innføre lignende tiltak som kunne bygge bro fra leting til utbygging. Tiltak som i større grad kan finansiere utbygninger for mindre og nye aktører, vil ytterligere kunne stimulere til økt aktivitetsnivå på norsk sokkel. En slik utvikling vil være svært velkommen for den bransjen Beerenberg er del av, og kunne bidra til industriell kontinuitet, mer mangfold og ikke minst økt konkurranse gjennom hele verdikjeden.

MARKED OG FREMTIDSUTSIKTER

Størrelsen av Nordsjøfunnet Aldous Major/ Avaldsnes øker stadig i anslag. I skrivende stund spekuleres det på om funnet kan være det største noensinne på norsk sokkel. Skrugardfunnet i

Internasjonal rammeavtale

Helt på grensen

Barentshavet tidligere i år, var også en milepæl da det ble påvist i et område der Statoil hadde oppnådd skuffende boreresultater tidligere. Det er videre knyttet stor spenning til resultatene av den seismikkinnhentningen som har vært gjennomført på den norske siden av delelinjen i Barentshavet. Sammen med levetidsforlenging av eksisterende felt, gir disse nye funnene et betydelig potensial for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel i mange tiår fremover. Ny teknologi, tilpassede rammebetingelser og nye aktører, vil kunne gi lønnsomhet til områder og prospekter som tidligere er blitt ansett som lite interessante for oljeindustrien.

Samlet sett har 2011 vært et svært optimistisk år på norsk sokkel. Tidligere markerte 2020 et veiskille når det gjaldt forventet aktivitetsnivå.

Dette veiskillet er nå i ferd med å bli visket ut som følge av funnutviklingen så langt i inneværende år. Like fullt er det viktig at det høye nivået for leteaktiviteter opprettholdes, at utbygningstakten økes og at interessante områder suksessivt åpnes for seismikkinnhenting og leteboring. Bare på det viset kan dynamikken, kapasiteten og kompetansen innen næringen videreutvikles. Dette vil være tjenelig for både norske interesser og den økningen i energietterspørsel globalt som er forventet i kommende år.

Morten Walde Konsernsjef, Beerenberg

06

B-MAGASINET

NR. 2 ÅRG. 3

15 7

TEKNOLOGI

Opplever et gjennombrudd i Mexicogulfen Beerenberg opplever nå et gjennombrudd for sin nye teknologi innen fjerning av utrangerte plattformer. For kort tid siden fikk selskapet nok et oppdrag. Denne gangen bestod arbeidet i å fjerne de gjenstående beina til den utrangerte plattformen P57A. AV OLE KLEMSDAL

FOKUS PÅ SIKKERHET OG ARBEIDSMILJØ

Tidligere i høst gjennomførte Beerenberg en banebrytende fjerningsoperasjon, da den utrangerte plattformen P57A, med totalvekt på hele 15000 tonn, ble fjernet i Mississippideltaet i Mexicogulfen (GoM).

- Dette er et område med sterke strømmer og stor skipstrafikk. Plattformen er derfor meget solid konstruert. Beerenberg frigjorde plattformen fra havbunnen i august ved bruk av Green Sawfish, som er et Beerenberg-utviklet subseaverktøy for kirurgisk kutting av store dimensjoner med store aksiallaster, forteller prosjektleder Harald Ramfjord.

UNIK TEKNOLOGI

Kuttene ble gjennomført på en slik måte at plattformen ikke trengte ytterligere sikring i påvente av tungløftfartøy. I begynnelsen av oktober ble plattformen så løftet av.

- Ingen har gjort dette i disse dimensjonene tidligere. Ved siden av å være unik, tids- og ikke minst kostnadsbesparende, tilfredsstiller vår teknologi dessuten de amerikanske krav til fjerning fullt ut, sier Baste Tveito, konserndirektør Innovasjon & Teknologi i Beerenberg.

FLERE OPPDRAG

KIRURGISK KUTTING: FJERNINGEN AV PLATTFORMEN P57A ER BANEBRYTENDE

Beerenberg ble også tildelt oppdraget med å fjerne de gjenstående plattformbeina. Amerikanske myndigheter stiller krav om at slik fjerning skal gjennomføres 15 fot under havbunnsnivå.

- Et svært aggressivt miljø for subsea-utstyret og minimal sikt, gjør dette til en meget krevende operasjon. Aksiallasten i hvert av kuttene var på mer enn 150 tonn, og gikk igjennom plattformbein så vel som indre og ytre peler. Oppdraget var fullført i uke 46 i henhold til planer og krav fra amerikanske myndigheter, forteller Harald Ramfjord. Han er meget godt fornøyd med hvordan verktøyet har fungert i et så utfordrende arbeidsmiljø.

- Etter disse to oppdragene har jeg fått store forventninger til teknologien Beerenbergs fjærningsmetoder representerer i GoM, legger Ramfjord til.

GODE FREMTIDSUTSIKTER

Baste Tveito deler Harald Ramfjords optimisme.

Fra 2012 vil det være behov for å fjerne mer enn 150 utrangerte plattformer årlig i dette området.

- Vi har allerede opplevd en økende interesse fra markedet i GoM, og utsiktene for en rekke oppdrag er derfor meget gode. Bransjen har snakket om å gjennomføre denne typen fjerningsoppdrag i årevis, men ingen har klart det før nå. I høst dokumenterte vi at det faktisk kan gjennomføres, slår Tveito fast.

Oppdragene ble utført i samarbeid med Beerenbergs amerikanske partner, Cal Dive International. Oppdragsgiver var oljeselskapet Devon, som eier plattformen P57A. OGSÅ I NORDSJØEN

Markedet for fjerning av utrangerte plattformer er dessuten voksende i Nordsjøen.

Analyseselskapene Douglas-Westwood og Deloitte har i rapporten ”North Sea Offshore Decommissioning Market Report”, beregnet at dette markedet vil beløpe seg til GBP 47,5 milliarder, tilsvarende 433 milliarder kroner.

Hovedsakelig vil dette skje mellom 2016 og 2031.

- Vår teknologi er godt egnet for dette arbeidet. Teknologien har blitt utviklet i Norge, så det blir spennende at den også kan tas i bruk på ”hjemmebane” i Nordsjøen etter å ha lykkes i det amerikanske markedet, sier Baste Tveito.

- Det nye OHSAS 18001- sertifikatet viser at Beerenberg er et konsern som ivaretar våre arbeidstakere, fokuserer på risikostyring og forbedringsaktiviteter, forteller Ola Jordal, direktør HMS/K. Beerenberg er nå sertifisert i henhold til følgende standarder: NS-EN ISO 9001, NS-EN 14001og SN-BS OHSAS 18001.

Nå kan vi med rette si at Beerenberg sitt HMSK system er et Total Quality Managment System Les hele saken på www.beerenberg.com

STYRKER HMS/K Beerenberg styrker arbeidet med HMS/K gjennom ansettelsene av Geir Svoren som HMS-leder og Jagoda Siarkowska som kvalitetsleder. Geir Svoren har som sin hovedoppgave å legge til rette for at skadeomfanget er lavest mulig, mens Jagoda Siarkowska har ansvaret for at Beerenberg sitt kvalitetsstyringsystem blir implementert, revidert og etterlevd.

Les mer om dette på www.beerenberg.com

FLERE SUBSEAKONTRAKTER Beerenberg har i de siste månedene blitt tildelt flere subseakontrakter. Selskapet har blant annet fått i oppdrag å isolere subseastrukturer til Terra Nova-prosjektet, utenfor Newfoundland i Canada. NLI Alfr. Andersen skal levere tre flowbase og en manifold extension module til FMC Tecnologies. Beerenbergs oppdrag er å levere tjenester innen engineering og påføring av Novolastic HT på NLI Alfr.

Andersen sin leveranse.

Les flere nyheter på www.beerenberg.com

OPPLEVER ØKENDE INTERESSE: BASTE TVEITO FOTO: FRED JONNY™

08

B-MAGASINET

09

TEKNOLOGI

NR. 2 ÅRG. 3

”Slim fit” brannbeskyttelse ”Vi ønsker at kassene for brannbeskyttelse skal være så små som mulig, samtidig som de skal tåle 10 000 års bølgen.” Utfordringen kom fra FMC, og svaret til Beerenberg var en videreutvikling av produktet Benarx F Epoxy Box.

UNDER PRODUKSJON: PER LANGE, ERNAD SARAJLIJA OG SAMSON FUGLEBERG VISER FREM DELER AV KASSEN FOR BRANNBESKYTTELSE SOM ER UNDER PRODUKSJON HOS BEERNBERG. DE TO SISTNEVNTE HAR STÅTT FOR DEN TEKNISKE UTVIKLINGEN AV PROSJEKTET. FOTO: OLE KLEMSDAL

AV OLE KLEMSDAL

Utgangspunktet for oppdraget var behovet for brannbeskyttelse av conectorleddene til produksjonsriserne på Snorre A-plattformen.

Det vil være kritisk hvis en eventuell brann sprer seg til riserne, siden all produksjon av olje og gass blir ført opp til plattformen gjennom disse.

Riserne er sammensatt av mange lengder, og det er gjengepartiene i skjøtesonen mellom disse, som er kritisk i forhold til spredning av brann. Det har blitt økt fokus på sikkerhet i forhold til brann de siste årene. Tidligere typer brannisolasjon har dessuten ført til korrosjonsproblemer, noe som har resultert i at produksjonen på flere plattformer i enkelte tilfeller har blitt stengt.

- Det er krav om at man skal kunne inspisere skjøtesonene på riserne regelmessig. FMC, som er leverandøren av riserne, er godt kjent med våre fleksible løsninger innen brannisolering. I tillegg ønsket FMC et antall inspeksjonsluker i kassene, slik at visuell inspeksjon kan foretas uten å demontere kassen. På bakgrunn av dette begynte vi arbeidet med å finne en skreddersydd løsning for Snorre A, forteller prosjektleder Per Lange i Beerenberg.

UTVILKE NYE EGENSKAPER

10 000 ÅRS BØLGEN: AT BEERENBERGS BENARX F EPOXY BOX TÅLER BRANN OG EKSPLOSJON ER VELKJENT, MEN AT DEN OGSÅ TÅLER 10 000 ÅRS BØLGEN ER NYTT FOR DE FLESTE. ILLUSTRASJON: SAMSON FUGLEBERG

I første omgang skal FMC levere ti risere til Snorre A, og til hver riser skal Beerenberg levere tre kasser for brannbeskyttelse - en leveranse som vanligvis kan bli gjort i løpet av noen få uker. Og i utgangspunktet var dette en standardleveranse, hvor kassens skulle tåle kravene til brann og eksplosjon. Underveis i prosessen vokste imidlertid en ny utfordring frem.

- Da kassene befinner seg i skvalpesonen, må de tåle bølgebelastninger. Det snakkes ofte om 100-års bølgen, men for dette prosjektet skulle 10 000-års bølgen benyttes som dimensjonerende last. Det naturlige når man skal forsterke noe er å øke dimensjonene, noe som ikke var mulig i dette prosjektet. Dette fordi et for stort areal, ville gi

så stor bølgebelasting på riseren at den kunne stå i fare for å knekke. Dermed ble leveransen langt mer komplisert, og vi måtte utvikle et helt nytt design for vårt produkt, forteller Per Lange.

Arbeidet, som startet i august 2010, har involvert flere ansatte ved Beerenbergs Engineering-avdeling, som har stått for design og styrkeberegninger. Det har vært en tett dialog mellom FMCs ingeniører i Houston og Beerenberg sine ingeniører.

- Denne leveransen er så spesiell, at prosjektet ønsket å gjennomføre en særskilt branntest på kassen. Dette ble gjennomført i Houston i november 2011 med svært godt resultat, forteller Lange, som selv var til stede. De første kassene vil bli levert i slutten av 2011.

STOR TILLIT

- Fordi Beerenberg har en unik kompetanse innen beregninger og design, har vi kommet i en posisjon hvor vi kan benytte kjente produkter og metoder til helt nye anvendelsesområder, og i dette prosjektet utnyttet vi denne kompetansen til fulle, forteller teknisk sjef i Beerenberg, Geir Harris. Han legger til at FMC Houston er en motiverende kunde å jobbe med, da de hele tiden fokusere på kontinuerlige forbedringer av sine produkter.

- Gjennom mange års samarbeid på leveranseprosjekter, både subsea og innen mer tradisjonell isolering har Beerenberg opparbeidet en stor tillit hos kunden, da de vet at vi har til hensikt å levere ”Beyond Expectations” i enhver sammenheng, sier Geir Harris.

NØYE BEREGNINGER: DET BLE GJORT EN REKKE SIMULERINGER FOR Å SJEKKE AT BRANN BESKYTTELSEN TÅLER DE BEVEGELSENE SOM KAN OPP STÅ, OG AT DE IKKE KOMMER I KONFLIKT MED ANNET UTSTYR. ILLUSTRASJON: SAMSON FUGLEBERG

10

B-MAGASINET

5 BEERENBERGERE

NR. 2 ÅRG. 3

Hva er hovedutfordringene de neste månedene?

“Som nasjon og region må vi satse på å utvikle videre disse næringene.”

HÅKAN NIVÅ, SIKRINGSLEDER I TILKOMSTTEKNIKK

Nå er det mye videreutvikling av våre isolasjonsprodukter i Benarx-serien (se www.benarx.com) opp mot store oppdragsgivere som Statoil og ConocoPhillips, men også mot andre aktører i eksportmarkedet (USA/Kazakhstan/Brasil hovedsakelig). Videre planlegger vi branntesting av vårt siste tilskudd av Benarx produkter, ”Benarx F Structure Panel” hos Sintef i Trondheim i løpet av februar 2012. Framtiden er spennende og utfordrene og vi er virkelig på hugget nå.

-Jeg skal til Nigeria etter nyttår, til det som blir mitt første utenlandsoppdrag for Beerenberg.

Det er veldig spennende i seg selv å dra til Nigeria – jeg aner jo ikke hvordan det blir. Det blir interessant å se hvordan det anleggene er på Vestkysten av Afrika, sammenlignet med de i Nordsjøen.

Vi starter snart opp et nytt modifikasjonsprosjekt på Kvitebjørn. Hovedutfordringene i den forbindelse er å få en så god start som mulig, ved å ivareta god Helse Miljø Sikkerhet og selvfølgelig levere Byond Expectations! Jeg tror at fremtiden kommer til å by på flere interessante og spennende utfordringer for oss Beerenbergere!

Arvid Nøttvedt er administrerende direktør i Christian Michelsen Research AS (CMR). CMR er et teknologisk forskningsinstitutt med fokus på næringsrettet forskning og innovasjon. Hoveddelen av oppdragsvirksomhet er innen sektorene olje og gass, fornybar energi, energiteknologi, romfart, fiskeri, miljø, sikkerhet og beredskap.

GENT KRISTIANSEN, LOGISTIKK KOORDINATOR OPC

I tillegg til mine vanlige gjøremål, skal jeg jobbe med innføring og utviklingen av et nytt logistikk- og innkjøpssystem, som vil gjøre oss enda mer effektive. Det er viktig å ligge litt foran, slik at vi får en effektiv og lønnsom drift.

Fremtiden er lys i oljemarkedet, noe som jeg tror styrker Beerenberg til ytterligere ekspanderende drift!

NR. 2 ÅRG. 3

Fremtiden krever større bredde og mer kompetanse

SVERRE ESPESETH, LEDER FOR R&D (AVDELINGEN FOR FORSKNING / UTVIKLING)

TONI SUOMÄKI, PROJECT MANAGER OFFSHORE , MOD.

KRONIKK

LIV LANGAKER, ADMINISTRASJONSANSVARLIG, HUSØY

Jeg skal blant annet sette meg inn i oppgraderingen av nye Axapta – slik at de neste månedene vil en del av tiden min gå til opplæring og testing. Mye kan skje i denne bransjen, men jeg har som mange andre kollegaer en optimistisk holdning til fremtiden.

Norsk olje- og gassindustri går mot en fremtid der CO2-fangst, lagringsprosjekter og utbygging av havvindkraft kan bli en integrert del av den samlete virksomheten. Dette er næringer vi har naturgitte fortrinn for å drive med, men det er gjennomgående et stort behov for teknologiutvikling og kompetanseheving.

“Peak Oil” diskuteres blant fagfolk. De nye store funnene på norsk sokkel, som Avaldsnes, Aldous og Skrugard, rokker ikke ved at olje i større grad er blitt en knapphetsressurs, og det har ført til at prisen på olje (og gass) har blitt presset opp. Det ligger derfor et stort økonomisk potensial i å øke utvinningsgraden i eksisterende felt. I følge Åm-utvalget tilsvarer en prosent økning i utvinningsgraden på norsk sokkel 270 milliarder kroner i merverdi.

På den annen side ser vi at de store nasjonale oljeselskapene tar større kontroll over de nasjonale ressursene. De multinasjonale selskapene blir stadig oftere tvunget inn i rollen som teknisk assistent med mindre eierandeler eller kanskje bare en forhåndsbestemt avkastning per fat en produserer. Det fører til at de må se etter nye inntjeningsmodeller og til at skillet mellom oljeselskaper og oljeserviceselskaper blir mindre.

For leverandørindustrien kan det bety økt press på marginer.

Den globale oppvarmingen og klimaproblemene verden står overfor er i stor grad knyttet til brenning av hydrokarboner til energiproduksjon. I FNs klimapanel IPCC sin rapport slås det fast at CO2-utslippene i fremtiden må betydelig ned i forhold til det vi har i dag om vi skal nå det såkalte 2-graders målet.

Over hele verden forberedes det nå en

B-MAGASINET

11

fremtid med storstilt fangst og lagring av CO2 i undergrunnen, såkalt CCS. Dette er en aktivitet som involverer den samme kompetanse og teknologi som olje- og gassutvinningen. På norsk kontinentalsokkel har vi ca. 25% av totale kartlagte og egnete reservoarer for CO2 lagring i Europa. Det kan gi grunnlag for en ny industriaktivitet i Norge og betydelige oppdrag til leverandørindustrien, men det er usannsynlig at vi vil få et nytt “oljeeventyr”. Det beste vi kan forvente er nok en industri med normal lønnsomhet.

For å nå klimamålet må andelen av fornybar energi i energiforsyningen økes formidabelt. I Norge satses det mye på forskning og utvikling av havvindkraft. Norge har industriell kompetanse fra offshorevirksomheten og store vindressurser til havs. Gjort på riktig måte kan dette også bli en ny industriaktivitet i Norge med stor eksportverdi, men igjen med mer normal lønnsomhet.

Som nasjon og region må vi satse på å utvikle videre disse næringene. Det vil være en stor oppgave for industrien i Norge å få det til side om side med olje- og gassvirksomheten, i konkurranse om samme kompetanse og personell, men med så vidt forskjellig lønnsomhet. Det vil utfordre alt fra det generelle lønnsnivået i oljebransjen til sokkelregulativ og særordninger som denne bransjen har etablert gjennom mange gode år.

En annen stor utfordring, vil mange hevde, er å øke kompetanseinnholdet i næringer og bedrifter. Det vil bidra til optimal ressursuttak og lønnsomhet for operatørene og bedre beskyttelse mot lavpriskonkurrenter for produksjons- og leverandørbedrifter. Denne problemstillingen gjelder for alle land og konkurrenter, løsningen ligger i å være et hestehode foran.

Vi har noen spesielle fortrinn i Hordaland som kanskje ikke er godt nok utnyttet. I forhold til andel sysselsatte med høyere utdanning i Norge er vi på landsgjennomsnittet, bare forbigått av Oslo og Sør-Trøndelag. Vi har en tung Universitetog Høgskolesektor, men en lavere andel sysselsatte med høyere utdanning i næringslivet.

Kompetansinnholdet i næringslivet kan, etter min mening, heves betydelig dersom de viktigste næringene i Hordaland understøttes av en offensiv og strategisk satsing mot de samme tema innenfor kompetansesektoren, fra utdanning til anvendt forskning. Her har vi et kollektivt ansvar – næringsliv, universitet, høgskole og forskningsinstitutter. Min erfaring er at vi snakker stadig bedre sammen, men dette er i dag langt fra optimalt utviklet. Det å få til denne koblingen står sentralt i tenkningen i Bergensscenarier 2020, som skisserer ulike utviklingsbaner for Bergen og Hordaland de neste ti år.

En ting er sikkert. Økt utvinning på sokkelen, sikker injisering av CO2 og kostnadseffektiv produksjon av havvindkraft kommer ikke av seg selv og kan ikke realiseres uten et gjennomgripende samarbeid mellom operatør-leverandør-kunnskapsindustri.

12

B-MAGASINET

NR. 2 ÅRG. 3

B-INTERVJUET

13

SITTER PÅ NØKKELEN TIL FREMTIDEN

FOTO: FRED JONNY™

14

B-MAGASINET

B-INTERVJUET

NR. 2 ÅRG. 3

15

I kjernelageret bak henne ligger det 130 kilometer med kjerneprøver fra samtlige felt på norsk sokkel - også prøver som kan gi svar på hvor fremtidens oljeaktivitet skal finne sted.

AV TORGEIR HÅGØY

- DE NESTE ÅRENE ER KRITISKE

- Alle kjerneprøver som er tatt på norsk sokkel er her. Hvor mange der er snakk om vet jeg faktisk ikke, men til sammen er det mer enn130 kilometer med kjerneprøver, sier oljedirektør Bente Nyland.

FORTID OG FREMTID

Vi er i det aller helligste hos Oljedirektoratet i Stavanger, det statlige fag- og forvaltningsorganet som skal sørge for at det skapes størst mulig verdier ut av petroleumsaktiviteten på norsk sokkel. I kjelleren, bak lukkede dører, og med streng bevoktning, ligger det håndfaste beviset på de siste 40 årenes aktivitet på sokkelen.

Oljedirektøren viser fram en svær lagerhall med reoler fra gulv til tak. Dette er norsk oljehistorie, men også fremtiden. I etasjer med trekasser, alle cirka en meter lange, finner man prøver fra feltene som har gjort Norge til verdens velferdsstat nummer én, men også fra letebrønner eller funn som aldri ble noe av. Ekofisk, Gullfaks og de siste elefantene Avaldnes/Aldous Major og Skrugard, er alle representert. Det samme er mindre og mer ukjente felt som Signy og Tambar.

Alle kjerneprøver som noen sinne er tatt av selskaper på norsk sokkel ligger på rekke og rad.

Noen av prøvene viser kalkstein, mens andre viser sandstein hvor oljen ligger i små porer inne i steinen. Andre igjen viser skifer og mindre porøse bergarter.

- Veldig mange tror at oljen ligger som en stor innsjø inne i grunnfjellet. Det er ikke riktig. Oljen ligger inne i porer i bergarten og blir presset ut på grunn av trykkforhold, sier Nyland.

“Funnene av disse bergartene gjør oss optimistiske”

NYE MULIGHETER

Noen av de siste prøvene som er ankommet er fra Jan Mayen. Dette er ikke kjerneprøver, men prøver tatt med ROV (remote operated vehicle) fra de bratte skråningene på havbunnen utenfor Jan Mayen. Her kommer de ulike lagene av grunnfjellet frem i dagen.

- Ved å vite nøyaktig hvor prøvene er hentet ut og ved å så sammenligne prøvene med seismiske data, så kan vi si noe om hva man kan forvente å finne av type bergarter og hvilken alder de har – to viktige faktorer for at geologene kan si noe om mulighetene for å finne olje og gass i dette området, sier Nyland.

Jan Mayen er et av områdene hvor det nå er startet en prosess som skal lede frem til en konsekvensutredning i forhold til eventuell olje-og gassproduksjon. I prøvene som er tatt er det funnet sandstein, en stein som er kjent for å være en god reservoarbergart. Dette får direktøren for oljedirektoratet til å trekke på smilebåndet.

- Det er selvfølgelig umulig å si hva som kan ligge av olje og gass i havbunnen utenfor Jan Mayen, men funnene av disse bergartene gjør oss optimistiske, sier Nyland.

Det er også startet en konsekvensutredning for søndre del av Barentshavet, et annet område som blant geologer omtales i svært positive vendinger.

- Vi er av den oppfatning at dersom man skal gjøre nye store oljefunn, så må man inn i nye leteområder. Både området rundt Jan Mayen og det sørlige Barentshavet er områder som kan være aktuelle kandidater, sier Nyland.

Om det skal tillates oljeutvinning i disse områdene er imidlertid en politisk avgjørelse.

Oljedirektoratet kan komme med sin vurdering, men til syvende og sist er det Stortinget som bestemmer. Oljedirektøren mener at beslutningen om tildeling av nye leteområder må komme i løpet av de neste årene og senest innen fem år.

- Hvis vi klarer å holde dagens produksjon ved like, oppnår økt utvinning på dagens felter og får bygd ut de funnene som allerede er gjort, vil produksjonen kommer til å ligge på dagens nivå de neste ti årene. Men ser man litt mer langsiktig på det, så er man avhengig av at det tas en beslutning i forhold til nye leteområder. Dersom det ikke åpnes opp for nye områder, kommer olje-og gassproduksjonen til å falle dramatisk innen 2030, sier Nyland.

Det er fortsatt mange år til dette, men grunnen til at oljedirektøren mener at det haster med å legge ut nye felt er at feltene tar tid å utvikle.

- Det tar erfaringsmessig i snitt gjerne mellom ti og femten år fra åpning av et område til produksjon. Derfor må man starte innsatsen nå, sier Nyland.

Kompetanse er flyktig, og konsekvensen av å vente kan ifølge Nyland være dramatisk.

- Kompetansen reiser dit hvor den har oppgaver og får brynt seg. Norske selskaper har bygget opp en unik kompetanse, men dersom selskapene ikke tilbys noe å gjøre her hjemme, så reiser de dit hvor de er etterspurt. De blir ikke ventende her til 2030. Derfor er det veldig viktig at vi holder aktiviteten på et høyt nivå, sier Nyland.

TROR PÅ FREMTIDEN: OLJEDIREKTØR BENTE NYLAND, TROR NORGE KOMMER TIL Å VÆRE EN OLJENASJON OGSÅ I FREMTIDEN, MEN DET KREVER NYE LETEOMRÅDER. FOTO: FRED JONNY™

MÅ HENTE UT PYTTENE OGSÅ

Når det er sagt, så mener ikke Oljedirektoratet at fremtiden ene og alene er basert på nye leteområder.

Det er fremdeles mye å gjøre på eksisterende felt.

- De nye storfunnene har gitt ny optimisme og en erkjennelse av at man skal være forsiktig med å si at en provins er ferdig utforsket.

I Avaldnes/Aldous Major-området var det boret mye, men ingen hadde boret midt i - og der lå funnet, sier Nyland.

Hun tror likevel ikke at det kommer mange flere funn av denne størrelsen i Nordsjøen eller Norskehavet.

- Det gjøres og vil bli gjort mange nye funn, men vi snakker om små og mellomstore funn. Det kommer nok til å bli jaktet på lignende elefanter i dette området, men jeg tror ikke det er mange igjen av dem, sier Nyland.

Hun mener at den videre utviklingen i de nåværende områdene derfor først og fremst

handler om å få mest mulig ut av eksisterende felt og funn.

- Teknologien hjelper oss med å få mest mulig ut av reservoarene. Da man startet produksjonen på Ekofisk lå utvinningsgraden på under 20 prosent, nå skal den opp over 50 prosent, sier Nyland.

Samtidig er det viktig å påpeke at det ikke nødvendigvis trenger å være store funn før de er økonomisk utvinnbare. Man kan med dagens teknologi bore langtrekkende brønner, noe som gjør det mulig i større grad å hente ut pyttene også. Undervannsteknologien gjør også at en kan bygge ut små funn som ligger opp mot 50 km fra et feltsenter.

- Det er i bunn og grunn det det handler om, å utvinne hvert felt mest mulig effektivt. Dette har norsk industri verdensledende kompetanse på, men vi er likevel avhengig av nye felt og leteområder for å holde produksjonen opp i fremtiden, sier Bente Nyland.

“Dersom det ikke åpnes opp for nye områder, kommer olje-og gassproduksjonen til å falle dramatisk”

16

B-MAGASINET

NR. 2 ÅRG. 3

TEMA

17

Tidenes investeringsboom i Nordsjøen De neste fire årene skal det investeres 800 milliarder på norsk sokkel, i tillegg kommer ordinære driftskostnader. Det har aldri blitt investert like mye i Nordsjøen.

AV TORGEIR HÅGØY

FLERE OPERATØRER

- Det er et eventyr. Det har aldri blitt investert så mye i Nordsjøen. Vi står helt klart foran en ny oljeboom, sier oljeanalytiker i Rystad Energy, Jarand Rystad.

Han mener at det som nå skjer ikke en gang kan sammenlignes med det som skjedde da oljeeventyret brøt ut på 60- og 70-tallet.

- Det som nå skjer er faktisk langt mer omfattende, fordi man har omtrent like mye nybygg som på den tiden, men i tillegg har man all investering og driftskostnader for å holde de gamle installasjonene i sving, sier Rystad.

“Vi kommer med andre ord til å være en av verdens største offshoreproduserende oljenasjon i mange, mange år fremover”

GULLALDER

Rystad Energy er et av landets ledende analyse- og strategiselskaper innenfor olje- og gassbransjen.

Deres analyser av fremtiden for norsk sokkel har sort gull i grafene.

- Vi anslår at investeringene på norsk sokkel vil øke fra rundt 150 milliarder kroner i år til 170 milliarder kroner neste år. I 2013 vil de øke ytterligere til 190 milliarder kroner, for så å fortsette oppover til 220 milliarder kroner i 2014. Så vil det holde seg på det nivået frem til 2020, sier Rystad.

Bare de neste fire årene gir det investeringer på 800 milliarder kroner. Tar vi med de neste fire årene også, så vil investeringene på norsk sokkel komme opp i det svimlende beløpet 1680 milliarder kroner.

- På toppen av dette kommer innkjøpene som er en del av driftskostnadene, samt leverandørers kjøp fra andre leverandører. Da får vi det relevante totalmarkedet som i 2016 vil være på rundt 330 milliarder kroner, sier Rystad.

Dette er gode nyheter for landets mange oljeserviceselskaper. Alt tyder på at selskapene kommer til å få hendene fulle og vel så det i årene som kommer. Ikke nok med at investeringene står i kø, de kommer også fra flere operatørselskaper enn det som har vært vanlig. Statoil har i mange år vært en dominerende aktør på norsk sokkel, men de siste årene har stadig flere operatørselskaper meldt seg på i utviklingen av norsk sokkel. Mange oljeserviceselskaper har vært avhengige av en rammeavtale med Statoil. Men med flere operatører på sokkelen vil mange ikke lenger være like avhengig av Statoil. Blant selskapene som har kommet til Norge de siste ti årene er Eon Ruhrgas, GDF Suez, Lundin og Talisman. I tillegg har selskaper som Wintershall og BG hatt stor suksess med sin letevirksomhet, og da er store investeringer i utbygging neste naturlige steg.

TRENGER ARBEIDSKRAFT

Den eneste utfordringen Rystad ser for oljeserviceselskapene er kapasitet.

- Den største utfordringen blir å levere med kvalitet. Det blir hektisk for mange, og da må man være tøff nok til å tørre å bemanne opp, sier Rystad.

OLJEPRODUKSJON I 100 ÅR

KVALITET: JARAND RYSTAD I RYSTAD ENERGY ER SVÆRT OPTIMISTISK MED HENSYN TIL FREMTIDEN, OG MENER AT DEN STØRSTE UTFORDRINGEN TIL OLJESERVICESELSKAPENE ER Å LEVERE MED KVALITET FOTO: RYSTAD ENERGY

Han forteller at i perioden frem til 2020, så står vi foran 20-25 nye plattformer og 60-70 subseautbygginger.

- I tillegg skal alle de gamle riggene modifiseres og vedlikeholdes, sier Rystad. Han mener at norsk sokkel kan beskrives som både moden og umoden på samme tid.

- Deler av norsk sokkel er definitivt moden, blant annet med stort vanngjennombrudd. Men så er det også mange områder som er umodne, og det har den siste tiden vært gjennombrudd på mange områder. Barentshavet er knapt påbegynt og det kan bli kjempestort. Det kommer til å være oljeproduksjon i Norge i 100 år fremover, sier Rystad.

Han forteller at Norge i dag er verdens største offshoreproduserende oljenasjon. I 2020 kommer vi til å være nummer tre og i 2030 nummer seks.

- Vi kommer med andre ord til å være en av verdens største offshoreproduserende oljenasjoner i mange, mange år fremover, sier Rystad.

“Da får vi det relevante totalmarkedet som i 2016 vil være på rundt 330 milliarder kroner”

18

B-MAGASINET

TEMA

NR. 2 ÅRG. 3

19 17

Har klippetro på egen fremtid De studerer stein og har klippetro både på Norges og egen fremtid som oljenasjon.

Bachelorstudentene på geofag ved Universitetet i Bergen skal sikre Norges oljefremtid.

AV TORGEIR HÅGØY

- Jeg er ikke bekymret for egen fremtid.

Sannsynligvis er det mye, mye olje igjen der ute, sier Linn Orre (22).

- Jeg tror vi står foran en ny storhetstid for norsk oljebransje, sier hun.

MANGE ÅR FREMOVER

“Det finnes olje i nesten alt, og oljeutvinning vil derfor i fremtiden også være svært viktig”

Sammen med Thea Aamodt (21) går hun tredje året på bachelorstudiet i geovitenskap ved Universitet i Bergen. Ole Christian Sollie (24) går andre året på samme studiet. Etter tre år på bachelorstudiet er planen å gå videre på det toårige masterstudiet.

B har tatt en prat med de tre bachelorstudentene for å høre hva de tenker om landets fremtid som oljenasjon og egne karrieremuligheter.

- Vi har lett etter olje på norsk sokkel i 40 år og nylig gjorde vi to store funn. Det får i alle fall meg til å tenke at det trolig er mye olje som ikke er funnet. Jeg tror derfor at Norge kommer til å være en oljeproduserende nasjon i mange, mange år ennå, sier Aamodt.

OLE CHRISTIAN SOLLIE

FREMTID I OLJEN: DE TRE STUDENTENE LINN ORRE (22), THEA AAMODT (21) OG OLE CHRISTIAN SOLLIE (24) HAR ALLE PEKET SEG UT EN FREMTID I OLJEBRANSJEN. FOTO: TORGEIR HÅGØY

TOLKER STRUKTURER

IKKE BARE NYE FELT

OLJE I ALT

Bachelorstudiet i geofag handler om mye mer enn stein. Studiet gir studentene en grunnleggende forståelse for alle prosessene som skjer i jorden.

Det handler om alt fra jordskjelv og vulkaner til atmosfære og hvordan fjorder og fjell ble dannet for millioner av år siden. Dette er essensiell kunnskap for å kunne analysere bergarter og dermed finne ut hvor det potensielt kan være olje og gass.

- Det er geologene som tolker strukturene i fjellet og dermed finner ut hvor det er noen vits i å bore, sier Aamodt.

- Vi tolker de snittene som er tatt av havbunnen og setter de sammen til modeller. Det handler om å kartlegge havbunnen og å finne ut hva som er der, sier Sollie.

Norsk sokkel beskrives av mange som moden, men flere store funn den senere tiden innebærer at mange må vurdere sitt syn på norsk sokkels produksjonsevne fremover. Ifølge de tre studentene handler imidlertid ikke fremtiden bare om å finne nye store felt.

- Det er klart at det blir vanskeligere og vanskeligere å finne nye store funn av den størrelsen som er gjort i det siste, men det handler også om å lage nye modeller av gamle felt. Felt som ikke ble vurdert som økonomisk aktuelle da de ble funnet for 20 år siden kan det i dag være god økonomi i på grunn av ny teknologi og nye modeller, sier Sollie.

Selv om de tre ser for seg oljeproduksjon på norsk sokkel i mange år fremover og at olje og gass også kommer til å være en viktig energikilde i overskuelig fremtid, så mener de at det også er viktig å forske på fornybare energikilder.

- Det er utrolig lett å bare se de negative sidene av oljeutvinning. Det er ingen tvil om at de sidene finnes, men samtidig må vi også huske på at Norges rikdom kommer fra oljen. Når det er sagt så er det viktig å ha et fokus på fornybare energikilder i fremtiden, sier Aamodt.

- Det som er viktig å tenke på i et slikt perspektiv er at selv om olje og gass skulle bli erstattet som den viktigste energikilden, så vil det fremdeles være stor bruk for olje. Det finnes olje i nesten alt, og oljeutvinning vil derfor i fremtiden også være svært viktig, sier Sollie.

“Det finnes olje i nesten alt, og oljeutvinning vil derfor i fremtiden også være svært viktig” LINN ORRE (22).

20

B-MAGASINET

NR. 2 ÅRG. 3

ATTRAKTIV ARBEIDSGIVER

Møter fremtidens utfordringer med kompetanse - Vi jobber langsiktig med kompetanseutvikling, både for å møte kravene til bransjen og for å være en attraktiv arbeidsgiver, Marte Mostervik, opplæringsansvarlig i Beerenberg.

AV OLE KLEMSDAL

21

Det er ingen nyhet at Beerenberg ivaretar behovet for å utvikle sine egne ansatte. Siden 1990 har selskapet vært en autorisert utdannelsesbedrift innen ISO-fagene, og i årene 2008 til 2010 stod Beerenberg for hele 30 prosent av ISO-fagbrevene i Norge. I denne perioden fikk 198 ansatte fagbrev. Fra 2009 ble satsningsområdet utvidet til også å gjelde ledertrening, et område som har blitt ytterligere styrket i de påfølgende årene.

LEDERSAMLINGER: BEERENBERG HAR FLERE GANGER VALGT Å HA LEDERSAMLINGER I UVANTE OMGIVELSER. HER ER BJØRN VESTBØ, TRULS TAANEVIG OG RUNE STØLE FRA LEDERSAMLINGEN PÅ HAUKELISETER.

GIR ANSATTE UTVIKLINGSMULIGHET

- Gjennom å ta fagbrev, får den ansatte en mulighet til å gjøre karriere innen fagfeltet, blant annet ved å stige i gradene og bli formann. Samtidig er det i bedriftens interesse å ha ansatte med fagbrev, både i forhold til at de blir mer kvalifiserte, men også i forhold til våre oppdragsgiveres krav til fagbrevandel i et arbeidslag, forteller Marte Mostervik . Filosofien er at bedre kompetanse fører til større jobbmessig trygghet og også mer fokus på sikkerhet.

- Vi har hatt veldig fokus på at våre ansatte skal få fagbrev, og aktivt oppfordret folk til å utdanne seg, både med tanke på Beerenberg som selskap, men også med tanke på den enkelte ansattes egenutvikling. Vi merker at dette har vært positivt og bygget en stolthet internt.

2011 har vært et år med litt mindre aktivitet i forhold til fagbrev, samtidig som Beerenberg i større grad har fokusert på lederrollen og det å tiltrekke og beholde dyktige medarbeidere.

Aktiviteten innen fagbrev vil imidlertid bli høyere i 2012.

STØRRE LEDERFOKUS

I 2009 begynte Beerenberg å fokusere på lederrollen, og arrangerte ledersamlinger der deltakerne blir drillet til å bli bedre ledere.

-Det å gjøre folk til kompetente ledere, har mange positive ringvirkninger. Ledelsen er en viktig fraktor, både for HMS, trivsel og økt lønnsomhet, sier konsernsjef Morten Walde, og legger til at ledere skal være konsekvente og forutsigbare. Beerenberg har derfor bygget en felles lederplattform og en felles ledertrening.

Dette gjelder for ledere på alle nivå i organisasjonen.

- Dette gir lederne et felles utgangspunkt for hvordan de skal håndtere medarbeiderne. Det ligger et stort potensiale i å sikre kotinuerlig utvikling av gode ledere.

I 2012 vil 185 ledere i Beerenberg delta i lederprogrammet.

- I praksis betyr det at alle våre mellom- og førstelinjelederne skal ha lederprogram som en del av sin autorisasjon som leder. Dette betyr at hvis en formann skifter plattform eller anlegg, så har vedkommende basiskunnskap om hvordan vi løser utfordringer i Beerenberg, som er knyttet opp mot verdiene og visjonen vår – på en veldig praktisk måte, sier Mostervik.

SAMME SPRÅK

Det er viktig at formenn og prosjektledere snakker samme språk, slik at de agerer likt overfor medarbeiderne. Dette gir bedre forutsigbarhet og med stor sannsynlighet høyere trivsel for den enkelte ansatte. Samtidig er det en differensiert ledertrening avhengig av hvilket nivå lederne er på. Formenn har i hovedsak en praktisk tilnærming, mens prosjektledere har fokus på de viktige prosessene fra strategi til praksis.

- Det er unikt for en bedrift i vår bransje å ha et slikt langsiktig arbeide med disse problemstillingene. Dette er nemlig ikke noe engangkurs.

De samme lederne vil regelmessig bli fulgt opp ved at de er på ledertrening to ganger i året i minimum to år. Her får de blant annet opplæring i samtaleverktøy, slik at man lettere kan opptre profesjonell og personlig uten å bli privat med sine medarbeidere, forteller opplæringsansvarlig Marte Mostervik.

Lederne blir også involvert i å utvikle bedriften som en attraktiv arbeidsgiver.

- På samlingene fokuseres det på at lederne selv anerkjenner sin posisjon, både i forhold til sine ansatte, men også i forhold til å forme selskapet og dets utvikling. De kan påvirke begge veier, og fokus på ledertrening vil gi positive resultater, sier konsernsjef Morten Walde.

FOKUSERER PÅ LEDERROLLEN: MARTE MOSTERVIK FOTO: TORGEIR HÅGØY

22

B-MAGASINET

KUNDE-NYTT

NR. 2 ÅRG. 3

Internasjonal rammeavtale

23

Fra teater til oljeservice

B-QUIZ

Beerenbergs nye kommunikasjonssjef, Ole Klemsdal, har byttet ut Ibsen-dramaer og Holberg-komedier med mobil maskinering og subsea-isolering. Klemsdal kommer nemlig fra stillingen som informasjonssjef ved Den Nationale Scene.

- Jeg innrømmer gjerne at jeg overrasket meg selv ved å bytte jobb innenfor to så ulike bransjer, men det gjør jo bare de kommunikasjonsfaglige utfordringene enda mer spennende, sier Ole Klemsdal, som har 15 års erfaring innenfor informasjons- og kommunikasjonsbransjen både i privat og offentlig virksomhet.

Beerenberg og Norsafe har inngått rammeavtale for tjenester innen tilkomstteknikk (TT).

AV OLE KLEMSDAL

FOTO: : FRED JONNY™

I forbindelse med Norsafe sine leveranser av livbåtsystemer på det norske og internasjonale markedet, er Beerenberg blitt tildelt en rammeavtale for tjenester innen tilkomstteknikk (TT).

MULTIDISIPLINE TJENESTER

Tjenestene fra Beerenberg vil innbefatte et utvalg av forskjellige TT-relaterte disipliner, i forbindelse med installasjon, vedlikehold og modifikasjon av livbåtsystemer. For Norsafe har det vært viktig at Beerenberg har kapasitet til å kunne tilby multidisipline operatører og ledende personell, slik at oppdragene kan utføres på en rasjonell og effektiv måte.

- Vi har valgt Beerenberg på grunn av deres ekspertise og krav til kvalitet og sikkerhet. Norsafe setter høye krav til sine underleverandører i alle segmenter, og for oss er bare det beste godt nok.

Vi forventer at Beerenberg leverer ”Beyond Expectations” noe vi ikke er i tvil om, sier Greger Løvås, Business Manger i Norsafe AS.

1.

2.

3.

4.

5.

6.

Hva gjør oljedirektøren optimistisk?

Hvor mange Beerenbergere fikk fagbrev mellom 2008-2010?

Hvilke krav gjelder i forhold til skjøtesoner på risere?

Hva jobbet Eldar Eng som før han begynte i Beerenberg?

Hvor mye vil det investeres for på norsk sokkel i 2014?

Hvor mange plattformer skal årlig fjernes fra Mexicogulfen i fra 2012 og utover?

7. Hva innebærer jobben som geolog innenfor petroleumsbransjen?

8. Hvorfor trives Erik Sunnerheim så godt i Beerenberg?

9. Hva er den største utfordringen som oljebransjen står overfor de kommende årene?

10. Hvor lang er avtalen med Norsafe?

LANGSIKTIG SAMARBEID

- Samarbeidet starter umiddelbart. Beerenberg er veldig tilfreds med å ha fått muligheten til jobbe internasjonalt, langsiktig og målrettet med den største livbåtleverandøren i markedet, forteller Haakon Gaaserud, Vice President, Contracts i Beerenberg.

“Vi har valgt Beerenberg på grunn av deres ekspertise og krav til kvalitet og sikkerhet”

Avtalen gjelder for tre år med mulighet for opsjoner. Norsafe har kontorer i ni land, blant annet USA, Brasil og Japan, og operasjoner i enda flere.

- Vi gleder oss enormt til å sette i gang arbeidet. Dette er et veldig spennende samarbeid, som også bidrar til at Beerenberg sine TT-tjenester utvikler seg, sier Pål Gundersen, avdelingsleder for TT i Beerenberg.

Delta i vår Quiz og vinn 5000 kroner til et godt formål som du velger.

Kanskje idrettslaget ditt trenger nye drakter, eller kanskje er det instrumentene til korpset som er modne for utskifting? Hva og hvem du ønsker å bruke pengene på er opp til deg, alt vi krever er at de blir gitt til noen som trenger dem.

SPENNENDE SAMARBEID: TT-AVDELINGEN GLEDER SEG TIL Å JOBBE PÅ FLERE NORSAFE-PROSJEKTER

NY KOMMUNIKASJONSSJEF: OLE KLEMSDAL

FOTO: PÅL GUNDERSEN

FOTO: FREDRIK ARFF

Svarene på Quizen sender du til: redaksjonen@beerenberg.com innen 30. januar 2012.

RETURADRESSE

Beerenberg Corp. AS Postboks 273, Slåtthaug N-5851 Bergen

HELT PÅ GRENSEN

BEYOND EXPECTATIONS: BEERENBERGER ERIK SUNNERHEIM SETTER UTFOR STUPBRATTE FJELLSIDER, OG HAN ELSKER DET. HAN ER VIRKELIG BEYOND EXPECTATIONS. FOTO: CHRISTOFFER SJÖSTRÖM

Han liker det best når det går fort og grensene tøyes. Erik Sunnerheim (32) er en av verdens beste frikjørere – og en ekte Beerenberger.

AV TORGEIR HÅGØY

Det handler om å tøye mine egne grenser for hva som er mulig – å kontrollere det ekstreme. Å kjøre ned bratte fjellsider, hvor svært få andre får kjøre, gir meg et helt utrolig kick. Frihetsfølelsen er helt enorm, sier Erik Sunnerheim.

STOR KAMERATGJENG

32-åringen fra Sverige jobber til daglig som stillasarbeider i Beerenberg. Det vil si, han jobber i Beerenberg i sommerhalvåret. Vinterhalvåret tilbringer han i stupbratte fjellsider i Europa og USA. Vinteren i forfjor gjorde han det så skarpt i en frikjøringskonkurranse i Røldal at han fikk et wildcard til Freeride world tour. I fjor vant

han sitt første renn i La Clusaz i Frankrike, og sammenlagt endte han opp med en meget sterk åttendeplass i verdenscupen.

- Jeg har en avtale med Beerenberg som gjør det mulig for meg å jobbe inn turer om sommeren, slik at jeg kan reise om vinteren, sier Sunnerheim.

De fleste av de han konkurrerer mot er sponset og har skikjøringen som heltidsjobb.

Sunnerheim betaler det meste selv. Det er likevel ikke aktuelt for ham å slutte i Beerenberg for å bare stå på ski.

- Når vi reiser ut i Nordsjøen for å jobbe på riggene er vi som en stor kameratgjeng som er på jobb sammen. Jeg liker meg veldig godt i Beerenberg. Derfor er det ikke aktuelt å slutte, sier Sunnerheim.

SMÅ MARGINER

Mange vil nok se på hobbyen hans som renspikket galskap, og mene at de som setter utfor slike stup ikke har livet kjært.

- Det er noen som ser på oss som

selvmordspiloter. Sannheten er at jeg elsker livet og jeg elsker den følelsen jeg får når jeg setter utfor. Det er grunnen til at jeg gjør dette, sier Sunnerheim.

Når han setter utfor 20 meter høye klipper og gjør svev på 100 meter er det imidlertid lite som skiller suksess og fiasko.

- Alt skjer ekstremt raskt og marginene er små. Grundige sikkerhets- og risikovurderinger er derfor en viktig del av hvert eneste renn, sier Sunnerheim.

På dette området er fellestrekkene mellom jobben i Nordsjøen og frikjøringen i fjellsidene ganske mange.

- Jobben i Nordsjøen er også ekstrem og sikkerheten kommer alltid først. Vi gjør ingenting uten at vi foretar en skikkelig sikkerhetsvurdering først. Dette har jeg tatt med meg inn i skikjøringen. Før jeg begynte i Beerenberg kjørte jeg mye på flaksen, men en dag tar flaksen slutt, sier Sunnerheim.