Alternative kjæledyr

Maiken Halvorsen Journalist

Har du alltid drømt om å ha ditt eget kjæledyr når du flytter for deg selv? Var moren din allergisk? Synes faren din det var for mye arbeid med en pelsdott? Endelig har du flyttet fra mor og far og du kan skaffe deg den katten du alltid har hatt lyst på! Vent … Bor du i SiÅs-kollektiv sier du? Du får ikke lov til å ha hund og katt på hybelen?

FRYKT IKKE!

Det er mange alternativer å ta fra. Er du en av de som ikke forferdes over små, kravlende kryp kan melbiller være løsningen for deg! Du kan ha dem i et glass, mate dem, se dem formere seg og sette de på skuldra. Kosingen bør man dog utføre med aller største varsomhet. Melbillene utløser ingen allergiske reaksjoner, de røyter ikke og det er sosialt akseptert å spise dem etter at de har sovnet stille inn. Tror vi.

SiÅs sine rettlingslinjer sier klart at det ikke er lov med husdyr i de fleste av kollektivene deres, men hva med de dyrene som allerede bor der? De som SiÅs ikke klarer å bli kvitt. Hvorfor skal man ikke kunne ta vare på de? Jeg snakker selvfølgelig om

Oda Braar Wæge Illustratør

rottene som skjuler seg i pentagons kriker og kroker. De som ikke synes rotter er søte eller noe til kjæledyr har tydeligvis ikke sett Ratatouille. Rotter har alle de gode egenskapene til en hund, og de bjeffer ikke og er ekstremt selvstendige. Hvis du ombestemmer deg og ikke vil ha rotta likevel, er det bare å sette den ut igjen.

Hvis hverken melbiller eller rotter er noe for deg så har vi et siste, hett tips. De fleste studenter som bor i kollektiv har vært borti en dårlig romkamerat. Kanskje en som griser fælt, som tigger etter maten din eller en som ikke klarer å holde munn. En som sikler, snorker, spyr på gulvet, røyter eller en som ikke vasker etter at de har bæsja. Det kan være flere grunner til at en romkamerat hadde passet bedre som kjæledyr. Hvorfor ikke utnytte situasjonen og gjøre det bedre for begge parter? Du kan få ansvaret for den etterlengtede valpetreninga, og roomien får gratis mat og masse kos. Vinnvinn!