NMBU foodsharing: Sharing is caring

SHARING i s C ARING

Iris van Brunschot Journalist

Lina Fotograf

Matsvinn er et tema som har fått mye oppmerksomhet både i media og politikken i det siste. I Norge kastes det mer enn 390 000 tonn spiselig mat hvert år, noe som tilsvarer vekten av 19 500 lastebiler. Med slike skremmende tall er det fort gjort å tenke at vi har falt i et uendelig dypt hull uten en vei ut. Heldigvis kryr det av engasjerte studenter og lokale innbyggere i Ås som bidrar til å finne frem stigen vi trenger for å klatre ut av hullet.

NMBU foodsharing

Det har lenge vært interesse for å bekjempe matsvinn blant studentene på NMBU. NMBU foodsharing oppsto som en del av Spire, en miljø- og utviklingsorganisasjon, for 3 år siden, og begynte da som en hylle i kjelleren på ABC-bygget. Her kunne studenter som skulle reise bort legge mat de ikke trengte lenger. Hyllen utviklet seg raskt til et sted hvor folk la fra seg mat de hadde dumpstra. Lokallaget til Spire begynte dermed å tenke hvordan prosjektet kunne administreres bedre, og lagde etter hvert NMBU FOODSHARING, en gruppe på Facebook.

Eva Helene Nagelhus, som var med i oppstartsfasen av prosjektet, kan fortelle oss at NMBU FOODSHARING ikke er en organisasjon, men et initiativ som alle kan ta del i. «Facebookgruppa har i dag utviklet seg til en plattform hvor studenter kan både finne medstudenter å «dumpster dive» med, og legge ut maten de har dumpstra for å dele med andre.» Hun understreker at det skal være et miljø hvor man kan gjøre akkurat det man har lyst og kapasitet til.

Facebookgruppa har i dag nesten 900 medlemmer, så det er tydelig stor interesse for temaet. Men hvor mange i Ås vet egentlig hva «dumpster diving» er? Og hvorfor leter studentene på NMBU etter mat i søppelkassene?

Er du medlem i Facebook gruppa FOODSHARING NMBU? 199 svar

Ja, jeg er medlem

Ja, jeg er aktivt medlem (legger ut og deler)

Nei, jeg er ikke medlem, men vil gjerne være

Nei, hva er det?

16% av studentene skulle gjerne vært med i gruppa

Kjenner du til begrepet ‘dumpster diving’? 199 svar

Ja

Nei Har du ‘dumpstra’ før? 199 svar

Ja

Nei Gjennomsnittlig, hvor ofte dumpstrer du? 68 svar

3 ganger i uka

1-2 ganger i uka

1-2 ganger i måneden

1 gang hvert semester

Sjeldnere

Hele 99% av studentene har hørt om dumpster diving, og 35% har gjort det før. Men av de sistnevnte er det bare 15% som dumpstrer regelmessig.

Et dykk ned i søpla

Spørreundersøkelsen vår bekrefter at mange i Ås har hørt om, og prøvd, «dumpster diving» (skralling på norsk). Nesten 35% av studentene har tatt seg en dukkert ned i søpla på ett tidspunkt, og 15% av disse oppgir seg selv som ukentlige gjengangere. Grunnen til at folk dumpstrer er flersidig, men økonomi og et ønske om å bekjempe matsvinn går igjen.

Store funn inkluderer 30 kg kaffe (gratis kaffe i et halvt år), 20 kg med Norvegia ost, og et årsforbruk med ostepop og Walters Mandler. Eva Nagelhus forteller at hun er en aktiv dumpstrer selv, og at hun en gang fant øl til en verdi av kr. 3000,- i søpla. «Dette var før korona, så da mekka vi en stor fest til en billig penge!»

Litt over 38% av studentene er videre medlem av NMBU FOODSHARING på Facebook, og øvrige 16% oppgir at de har lyst til å være med. Omtrent 44% vet ikke hva gruppa er, så vi får håpe at de leser denne artikkelen, og får lyst til å være med!

Rema-Spire avtalen

I tillegg til å ha opprettet en felles gruppe for «dumpster divere», har NMBU foodsharing utarbeidet en avtale med Rema 1000 Ås for å redusere matsvinn. Avtalen går ut på at studenter henter mat som snart går ut på dato, og leverer det til enten et felles kjøleskap i sentrum (kalt fellesskapet), eller til ABC-kjelleren på Pentagon. På denne måten gir initiativet tilbake til lokalbefolkningen i Ås, mens det samtidig letter noe av det økonomiske presset på studentene.

Engasjerte frivillige

Onsdag klokka ett får jeg melding fra Farzana, en av flere frivillige som følger opp avtalen med Rema 1000. Hun skriver at det er mat å hente, og spør om jeg vil være med. Jeg svarer at det vil jeg gjerne, og omtrent tre timer etterpå møter jeg henne på butikken. Ved ankomst ser jeg fort at hun er rutinert i hentingen. Jeg følger etter mens hun går til samlepunktet og begynner å forsegle maten de har fått i dag. Mens hun jobber forteller hun hvorfor prosjektet engasjerer henne. «I know I can’t do everything, but I do whatever I am capable of to help the community and the environment, such as sharing this food.»

Når vi kommer til ABC-kjelleren blir maten lagt pent ut på bordet, og postet i Facebook gruppa. «It usually disappears within minutes», sier hun. Jeg får inntrykk av at Farzana, som så mange

Farzana går nøye gjennom alle varene som skal tas med til ABC Maten legges frem på Pentagon, hvor det forsvinner raskt

andre Ås-studenter, brenner for å redde mat. Men hvordan stiller dagligvarebutikken seg ovenfor problemet?

Butikk med på kjøpet

Steinar Jordet mener det er flere fordeler med å hindre matsvinn fra butikkenes perspektiv. Som daglig leder for Rema 1000 Ås forklarer han at det gjør vondt å kaste spiselig mat, selv om noe svinn er uunngåelig. «Da er det utrolig fint at det kan bli hentet og spist, det er et lyspunkt i hverdagen.»

I tillegg er det gunstig for butikkene økonomisk sett, fordi det kan bidra til å redusere de store kostnadene knyttet til avfallshåndtering. Det er en vinn-vinnsituasjon.

Avtalen har dessuten hjulpet Rema 1000 Ås med å ha fokus på en stram struktur hvor de går nøye gjennom varer som snart går ut på dato. «Det er vanlig å kaste omtrent to 240 liters søppeldunker mat hver uke, men siden vi er i kontakt med Spire blir mengden ofte mer enn halvert,» opplyser Steinar. Han tilføyer at mange dagligvarebutikker har lokale avtaler for å redusere matsvinn. Det finnes få felles ordninger for å hindre kasting av mat, og staten spiller per i dag en passiv rolle i kampen mot matsvinn. Her er det potensiale for forbedring, og Jordet mener at «statlige regler om innsamling kunne virket positivt på dagligvarebransjen.»

En fremtid fylt med muligheter

“Foodsharing” har en spennende historie, og samtidig mye potensiale for fremtiden. Eva smiler når hun forteller at hun ofte blir ringt av folk som lurer på hva initiativet deres går ut på, og hvordan det organiseres. Blant annet har NTNU startet en “foodsharing”-plattform basert på NMBU sitt prosjekt.

Videre kan Elaina Weber fortelle at de lenge har hatt lignende prosjekter på gang i både Tyskland og Nederland. Hun har selv vært med på å videreføre konseptet i Wageningen, Nederland, der hun var på utveksling i 2019/20. «I noticed that much of the food put in community fridges was never used and eventually thrown away», sier hun. Løsningen hennes var å knytte “foodsharing” initiativet opp mot «community kitchens», hvor folk møtes regelmessig for å dele måltider. «It was a fantastic experience to expand the foodsharing principle to municipality level, and along the way I realised that this really brings people together; everyone comes to the table when a hot meal is served!»

På toppen av dette har Spire Ås kommet med en resolusjon for å kutte ned på matsvinn langs hele verdikjeden i Norge. Tiltakene i resolusjonen er basert på “foodsharing”-prinsippet, og har blitt stemt inn i organisasjonens politikk nasjonalt. Leder av Spire Ås, Helene Godhavn, ble inspirert av å få gjennom kravene på

Daglig leder for Rema 1000 Ås er opptatt av å tenke grønt

landsbasis. «Å få innført våre innspill på større skala ga en enorm mestringsfølelse og inspirerte oss til å fortsette med arbeidet videre», forteller hun.

«Sharing is caring»

«Sharing is caring», er kanskje klisjé, men en passende beskrivelse på “foodsharing”miljøet i Ås. Selv om matsvinn er et enormt problem, begynner lysstrimer å trenge seg gjennom den gigantiske mathaugen som lenge har skygget for sola. Stigen for å klatre ut av hullet begynner å ta form, og snart har vi oppskriften på en sunnere og mer bærekraftig livsstil klar til bruk.

“No one can do everything, but everyone can do something”