Kystens dag på
Raet kystlag åpner opp og viser hva de holder på med på i sin base på Havstad.
Rået kystlag Side 10

Kystens dag på
Raet kystlag åpner opp og viser hva de holder på med på i sin base på Havstad.
Rået kystlag Side 10
Fisking på brygga med musikk og dans:
leder
Hvem er egentlig de største synderne mot nedbygging av matjord? Dette varierer naturlig nok ut fra em rekke faktorer rundt om i regionene.
Bystyret vedtok 20 mars i fjor å øke investeringsprogrammet for ombygging av Færvik bo- og omsorgssenter for å gjennomføre bygningsmessige endringer.
Redaksjonen | post@arendalstidende.no
Ansvarlig redaktør
Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047
Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671
Produksjon
Annonseproduksjon
Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345
Mediegrafiker
Øivind Crompton | Mob: 474 69 152
Annonser | annonser@arendalstidende.no
Mediekonsulent Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737
Mediekonsulent
Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600
Abonnement | abonnement@arendalstidende.no
Abonnement
Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75
Nå planlegger Nye Veier bygging av ny E18 fra Tvedestrand og østover. Selskapet hadde planene klare for en helt ny trase og store deler areal var sikret for utbygging. Men så kom det såkalte ordføreropprøret på banen, som på vegne av sine kommuner protesterte på naturinngrepene. De ble for voldsomme og ikke til å leve med, mente de, og pekte på muligheten av gjenbruk av store deler av den eksisterende veilinja.
Ordførerne fikk massiv medieoppmerksomhet og politisk støtte både oppover og nedover i systemet. Dette førte til at veiplanleggerne begynte å se på mulighetene av å bruke store deler av dagens E18 til den kommende 4-felts veien med 110 km/t.
Så langt synes det meste bra, men denne «gjenbruks-løsningen» fører også til betydelig nedbygging av dyrket mark. En gårdbruker på Lunde i Tvedestrand står i fare for å miste hele driftsgrunnlaget sitt dersom jordene hans går med bil veibyggingen. Han har gått så langt som å tilby skogsareal for å beholde jordbruksproduksjonen sin.
Men – og det fremstår som uforståelig – statsforvalteren sier nei ut fra argumentasjonen om at hensynet til naturen og det biologiske mangfoldet er viktigere enn jordvernet. Dette må sies å være nye takter fra statsforvaltningen.
Norge har kun 3 prosent dykket og dyrkbar jord av totalarealet. Derfor har jordvernet vært en nærmest hellig ku. Allerede i Hurdalsplattformen heter det fra regjeringspartiene at jordvernet skal styrkes, jordvernet skal bli et overordnet hensyn i arealforvaltningen, heter det. Og som en oppfølger av dette la regjeringen i forrige måned fram en ny jordvernstrategi for Stortinget der grepet om jordvernet strammes ytterligere til. Like fullt, statsforvalteren i Ager mener at hensynet til naturmangfoldet er overordnet jordvernet.
Hvem er egentlig de største synderne mot nedbygging av matjord? Dette varierer naturlig nok
Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no
Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no
Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS
Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal
Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no
ut fra em rekke faktorer rundt om i regionene ut fra blant annet ut fra geologiske og befolkningsmessige betingelser, men i det store bildet synes det offentlige selv å være store syndere. Og innen det offentlige ansvarsområdet er nettopp veibygging blant de tiltakene som sluker mest dyrket og dyrkbar mark.
Mange kryssende samfunnsinteresser knytter seg til arealforbruket for bygging og vei og jernbane. Ofte må en skjære gjennom for å realisere tiltak som anses som samfunnsnødvendige, og da går det på blant annet jordvern og naturmangfold.
I det tilfellet vi nå ser for ny E18 øst for Tvedestrand er det mulig å bygge veien i skogsområde – som vi har mye av her til lands - i stedet for å fylle jorder som er knapphetsfaktoren for norsk matproduksjon med asfalt. Det virker helt galt at en kulturmark som har vært dyrket for matproduksjon gjennom flere hundre år skal brukes til vei når det finnes rimelige gode alternativer.
Da er det også vanskelig å se at statsforvalteren følgere dagens regjering i at jordvernet skal være det overordnede hensynet i arealforvaltningen.
Tror det er viktig å huske på fjellvettregelen her, det er ingen skam å snu i tide.
Nils P. Vigerstøl Redaktør
Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no
Formannskapet skal onsdag ta stilling til opprettelse av Arendal Terminal Service som eget selskap, for å administrere og videreutvikle driften av Arendal havn.
REDAKSJONEN post@arendalstidende.no
Havnefogdens forslag til vedtak Arendal anbefales det at Havnestyret gis fullmakt til å opprette et eget aksjeselskap for terminaldrift på Eydehavn og utøve eierskapet i dette.
Omfattende oppgaver
Havnestyret finner det formålstjenlig å anbefale at havneterminaltjenester, ansvar, oppgaver og risiko etableres utenfor det ordinære havneforetaket gjennom etablering av et eget aksjeselskap (ATS) for drift slik at:
• Langsiktig eierkontroll med kritisk viktig havneinfrastruktur ikke utfordres.
• Kompetanse, kundekontakt og markedskunnskap kan tilegnes i samarbeid med lokalt næringsliv.
• Omsetning og fortjeneste blir høyere enn etablering og drift i egen regi gjennom Arendal Havnevesen KF.
• Det etableres et tydelig skille mellom offentlig og kommersiell virksomhet på Eydehavn.
• Økonomisk risiko fordeles, faktiske kostnader synliggjøres og krav til fortjeneste tydeliggjøres. Etableringen av ATS vil skje innenfor de rettslige rammene i tråd med anbefalingene fra Deloitte.
Stor vekst
Arendal Havnevesen KF ble flyttet og etablert på Eydehavn i 2008. Det har vært stor vekst i godsomsetning, kunder, inntekter og investeringer frem til i dag, primært innen tørrbulk-segmentet.
Fra 2023 etableres nye kunder og nye godstyper på havneområdet (Container og Roro).
Stor konkurranse Havnefogden skriver i utredningen: -Dette er et annet og nytt logistikksegment, med langt flere og mer varierende kunder, og andre krav til kompetanse, kundenettverk, håndtering, prising, kontroll. Dette er et marked med stor konkurranse og det stilles andre krav til innsalg, kundeoppfølging og kontroll av tjenester som tilbys i markedet. Med den økte aktiviteten som ventes å komme på Eydehavn mener havnestyret det er hensiktsmessig å etablere et eget selskap som skal administrere og drifte havneterminalen. En godsterminal er et sted der gods som ankommer på skip, eller skal lastes over på skip, skal håndteres. Hensikten med terminaler er å få mest mulig effektiv og
lønnsom transport gjennom å samordne eller samlaste gods. For å oppnå mest mulig effektiv drift på terminaler, er planlegging helt avgjørende slik at aktiviteter skjer til rett tid, av og med de rette menneskene, med de riktige varene og med den hjelpen som trenges for å kunne gjøre jobben på en sikker og effektiv måte, skriver han.
Begrunnelsen for å etablere et nytt selskap på Eydehavn som skal ta hånd om terminaldriften er at dette vurderes som et viktig grep for å lykkes med Masterplanen. Selskapet, Arendal Terminal Service AS ,«ATS), vil bidra til en økt kommersialisering av tjenestene som i dag tilbys gjennom Arendal Havnevesen KF, og gi økte muligheter for kompetanseheving, økt aktivitet, kundetilfang, markedskunnskap og utstyr.
Hovedstrategien for å dekke framtidens kompetansebehov var i 2020 å tilby opplæring til nåværende ansatte. Sammenlignet med 2015 økte imidlertid andelen foretak som var åpne for å dekke behovet ved å rekruttere nye ansatte. (SSB)
Daglig leder av Arendal eiendom KF fore3slår over for bystyret at det vedtas ombygging og fullsprinkling av Færvik BOS som foreslått med budsjettramme på kr. 35,2 millioner kroner. Saken kommer opp i formannskapet onsdag.
Bystyret vedtok 2i mars i fjor å øke investeringsprogrammet for ombygging av Færvik bo- og omsorgssenter for å gjennomføre bygningsmessige endringer. I tillegg til de tidligere vedtatte økonomiplanene for ombyggingen, plusses det nå på med fullsprinkling som beløper seg til ca. 6 millioner.
Gjennom hele forprosjektet har det vært stor grad av brukermedvirkning, og planene er utarbeidet sammen med representanter fra enheten, tillitsvalgte, hovedverneombud, konsulenter og arkitekt.
Det har også vært noen endrede forutsetninger i løpet av forprosjektet. Hjemmesykepleien flyttet ut av bygget som planlagt i starten av dette året. Vaskeriet derimot vil bli værende på Færvik BOS i
tiden fremover grunnet uavklart fremdrift på fellesvaskeri. Dette vaskeriet skal nå i tillegg håndtere det nye legevakt/KØHbygget når det tas i bruk. Disse endringer er ivaretatt i vedlagte planer. Dersom vaskeriet en gang blir relokalisert, vil dette gi areal i bygget til andre funksjoner, men det må løses ved et nytt prosjekt når det skjer. Ellers blir det:
- Etablering av felles stuer og kjøkken, skyllerom og vaktrom til hver avdeling.
- Garderobeanlegg, spiserom og hvilerom til de ansatte i underetasjen
- Oppgradering av utearealet til avdelingene (sansehager), og noe ombygging i sentrale funksjoner slik som medisinrom og lager, for å få et mer funksjonelt bygg. Færvik BOS skal driftes som normalt under ombyggingen, sel om dette kan bli krevende for byggeprosjektets del og for sykehjemmets ledelse, ansatte og beboere. Det er innledet kontinuerlig dialog mellom prosjektet og driften på bygget. Bygget i dag er et eldre bygg som har et høyt strømforbruk, dermed er det også i forprosjektet vurdert tilstanden på bygget med tekniske løsninger og energiforbruk. Aktuelle ENØK-tiltak som kan vurderes, beskrives under som opsjoner som kan legges til prosjektet. ikke medtatt kostnader til kunstnerisk utsmykking eller løst inventar og utstyr.
For syvende gang ble brukerne av Arendal kommunes dagsentre og bo- og omsorgssentre invitert til fisking på brygga med musikk og dans, etterfulgt av fiskesuppe.
Nærmere 80 personer var med på arrangementet, et samarbeid mellom Susanne Storbråten, aktivitetskoordinator i kommunen, og Arendal Jeger- og Fiskerforening (JFF).
Ikke lenge etter at de første krokene, agnet med reke, kom i vannet, satt fisken der. En flott lyr på 1,8 kg. Til stor fornøyelse til de som ikke var helt overbevist om at det virkelig er fin fisk lang bryggekanten. Det ble med den ene store, bare småfisk av sypike, torsk og lyr bet på senere.
Kalle Walle spilte og sang på brygga utenfor Eureka-bygget, flere fikk seg både en trall og en dans.
Kurt Johansen, leder av Arendal JFF, var fornøyd etter dagens arrangement: - Mange gleder seg til dette, og det er moro å kunne glede mange med en slik dag.
KOSELIG: Med kaffe og hjemmelaget kake var det god stemning på bryggekanten i Arendal, selv om det blåste ganske friskt til tider.
TILRETTELAGT: Ikke alle syns det er greit å stå ytterst på brygga. I tillegg kan det jo ta litt tid før det biter på.
Foreløpige tall viser at utslippene av klimagasser i Norge i 2022 var på 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det tilsvarer en nedgang på 0,5 prosent fra året før. (SSB)
Etter en lang periode med positive trender for ulykkestallene i trafikken,ble det et kraftig tilbakeslag i fjor. Nå kommer KNA med en oppfordring til alle og enhver for å forebygge ulykker i sommertrafikken.
REDAKSJONEN
post@arendalstidende.no
Sommeren 2022 var et tragisk år for trafikksikkerheten i Norge, hvor sommeren skilte seg særlig ut. I løpet av de tre sommermånedene mistet 47 personer livet i trafikken, mot 29 personer i samme periode i 2021. Foreløpig er det ingen som har noe godt svar på hvorfor tallene plutselig skjøt i været i 2022, men utforkjøringer og møteulykker er ofte de alvorligste ulykkene.
ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX.COM
Tallene gjør inntrykk på KNAs mangeårige generalsekretær, Børre Skiaker. Han mener alle som ferdes i trafikken, veieiere og bilprodusenter har et felles ansvar for trafikksikkerhet, men skal noe gjøres raskt er det trafikantene selv som må ta ansvar. – Vi skal ikke svartmale den norske trafikksikkerheten.
Vi har vært verdensmestere på trafikksikkerhet i mange år, og ser du de lange linjene går det i riktig retning. Samtidig er den høye økningen i antall drepte og hardt skadde i trafikken fra 2021-2022 bekymringsverdig og noe vi må ta på alvor, sier Skiaker.
Han viser til nullvisjonen som slår fast at det er moralsk og etisk uakseptabelt at folk blir drept eller hardt skadd i trafikkulykker. – Alt som for kjøringen er uvesentlig, er i utgangspunktet forbudt og bør unngås, sier KNA-sjefen som sikter spesielt til uoppmerksomme trafikanter.
KNA ber nå alle være ekstra påpasselige
når de ferdes langs veiene i sommer.
– Vi vet at store deler av ulykkene knyttes til førerfeil og menneskelig svikt og vi vet at de fleste veiene ikke er laget for at mennesker kan gjøre feil uten at det medfører alvorlige skader. Derfor er det viktig at hver og en av oss tar ansvar for egen og andres sikkerhet, mens vi venter på bedre veier og tryggere biler. En felles trafikksikkerhetsdugnad hvor vi er ekstra forsiktige og tålmodige når sommertrafikken nå sparkes i gang er et godt utgangspunkt. Vi kan alltid bli litt bedre trafikanter, enten vi ferdes på to hjul, fire hjul eller til fots, avslutter KNA-sjefen.
DYSTRE TALL: Tallene gjør inntrykk på KNAs mangeårige generalsekretær, Børre Skiaker. Bilde: KNA arkiv
Naturvern:
Miljødirektoratet har utarbeidet nasjonale anbefalinger for arbeidet med å sette ut truede arter for å bevare dem. Dette gjelder amfibier, insekter, karplanter, moser, sopp og lav.
REDAKSJONEN post@arendalstidende.no
Bevaringsutsetting, altså en tilsiktet utsetting eller flytting av en art fra et sted til en annen for å bevare arten, er et av virkemidlene vi har som kan hindre at arter forsvinner. Anbefalingene retter seg mot alle som planlegger slike prosjekter. Anbefalingene gir en innføring i hvilke vurderinger som bør gjøres for å avgjøre om bevaringsutsetting kan være et hensiktsmessig tiltak for å sikre en truet art. Dersom artens status, biologi, økologi og lokaliteter ligger til rette for slike tiltak, gir anbefalingene veiledning i praktisk gjennomføring av bevaringsutsetting, og om
ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX.COM
hvordan relevant regelverk skal tolkes.
Lover og forskrifter
Det er en rekke lover og regler som kommer til anvendelse i prosjekter som omfatter bevaringsutsetting. Det er viktig at man på et tidlig tidspunkt i planleggingen avklarer hvilke lovverk og forskrifter som har betydning for prosjektet.
Et sentralt lovverk er Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), med forskrifter. Naturmangfoldloven kapittel III har regler om når det tillatt å ta ut organismer fra naturen. Reglene gjelder også når formålet med uttaket er å flytte organismen til et annet sted i naturen.
Regler om innsamling
Naturmangfoldloven kapittel III har regler om når det tillatt å ta ut organismer fra naturen. Reglene gjelder også når formålet med uttaket er å flytte organismen til et annet sted i naturen. For karplanter, moser,
sopp lav og virvelløse dyr er regelen at du kan ta ut eksemplarer så lenge arten ikke er fredet eller prioritert art, og uttaket ikke truer bestanden på stedet.
For amfibier kreves det tillatelse fra Miljødirektoratet etter viltforskriften for innfangning og hold av individet, og for utsetting dersom det skjer på et annet sted enn individet er fanget inn fra. Dersom en art er prioritert art eller fredet i henhold til forskrift må man alltid ha egen dispensasjon fra disse reglene for innsamling.
Krav om tillatelse
Etter forskrift om fremmede organismer må du ha tillatelse fra Miljødirektoratet dersom du skal sette ut en organisme som ikke hører til en art, stamme eller bestand som finnes naturlig på stedet. Det avgjørende er om organismen lever på stedet på tidspunktet utsettinga skjer. Du må
dermed også søke, dersom du skal sette ut en art på et sted der den har dødd ut. Utsetting av fisk eller andre ferskvannsorganismer i vassdrag krever alltid tillatelse, selv om arten finnes fra før.
Bakgrunn
Det foregår allerede flere prosjekter som setter ut arter i Norge, og flere aktører ønsker å bidra til at arter ikke dør ut. Det er mange hensyn å ta for at bevaringsutsettinger skal bli vellykket. Dette er ofte effektive tiltak dersom de lykkes, men det er samtidig knyttet risiko til prosjektene. I verste fall kan dårlig planlegging og mangelfulle risikovurderinger få uheldige økologiske konsekvenser, og man risikerer å kaste bort verdifulle ressurser. Det er derfor behov for nasjonale råd og anbefalinger om god faglig praksis og hvordan relevant regelverk skal tolkes.
Kystlaget arranger Kystens dag søndag 18. juni med mange særlig knyttet. Da skapes det liv både på vannet og gøy på land. Raet kystlag åpner opp og viser hva de holder på med på i sin base på Havstad.
Redningsskøyta Risør II og seilbåten Havsul kommer. Det blir anledning til å bli med på seiltur for de som vil. Helt gratis. Først til mølla prinsippet. Arendal
Seilforening snakker om maritim mestring og kommer med tre Express seilbåter hvor de som vil kan bli med ut å seile. BB II klubben kommer og forteller om klubben og kan ta med de som har lyst ut på en liten seiltur.
For barna er det mulig å ta ro-knappen og Røde kors kommer med Elias båten. På land vil alle lag og foreninger som
holder til på Raet kystlag presentere seg på forskjellig vis med stands og vise hva de holder på med.
Båtsportklubben, Arendal undervannsklubb, stiftelsen D/S Pelle, Arendal Røde kors, småfisker`n, trebåtgruppa er på plass. Redningsskøyta kommer og demonstrer redning av personer i vann om de ikke må på oppdrag. Knudeklubben vil lære bort
knuter og knop til de som er interessert. Kystlagets Shantikor «De tvende» underholder. Det blir konkurranse med en kyststi. Tombola hvor alle vinner. Kafeen vil være åpen med kiosk og med hyggelige priser. Raet kystlag håper på en hyggelig dag med aktiviteter på sjø og land for store og små.
Bli en livredder du også!
Støtt oss med et valgfritt
beløp på VIPPS # 2366
SAMMEN REDDER VI LIV. VI TRENGER DEG
KONSERT MED ANDRÈ RIEU I MAASTRICHT
utreise med Romantika, Holland Norway Line
Avreise 6. Juli | 6 dager | kun kr 12.880, - FÅ LEDIGE PLASSER!
HERLIGE AARHUS OG FLENSBURG
- med utflukt til Samsø
Avreise 13. juli | 4 dager | kun kr 5.990, -
- med utflukt til Flensburg og CITTI-PARK
Avreise 24. august | 4 dager | kun kr 5.350, -
- med utflukt til Ekeskov Slott
Avreise 14. september | 4 dager | kun kr 5.990, -
- med utflukt til Ekeskov Slott
Avreise 12. oktober | 4 dager | kun kr 5.350, - innen 15. juli
FLOTT SOMMERTUR TIL HAMBURG
utreise med Romantika, Holland Norway Line
Avreise 18. juli | 5 dager | kun kr 6.990, - innen 15. juni
KORTFERIE MINICRUISE TIL EMDEN med Holland Romantika, Norway Line
Avreise 22. juli | 3 dager | kun kr 1.990, -
OSLO & SOMMER CRUISE OSLO - KIEL
Avreise 29. juli | 4 dager | kun kr 3.880, - innen 1. juli
Avreise 1. august | 4 dager | kun kr 3.880, - innen 1. juli
IDYLLISK SENSOMMER I TYROL
Tyrolturen 25/8 er utsolgt, vi setter opp ny!
Avreise 29. august | 10 dager | kun kr 14.990, - innen 15. juli
KULTUR REISE - SETESDAL KULTURNÈ
Dagsturer med konserter, mat og omvisninger
Lørdag 26. august og søndag 27. august | kun kr 1.395, -
POPULÆRE KROATIA , MAKARSKA RIVIERA
sammen med Berit & Olav
Avreise 20. september | 15 dager | kun kr 21.990, - innen 20.juli
UNIKE ISTRIA I KROATIA
sammen med Linda & Rune
Avreise 2. oktober | 12 dager | kun kr 15.990, - innen 20. juli
Klamme hender, svetten renner og pusten blir raskere: en av de verste tingene med dating, som kan forhindre at møtet i det hele tatt skjer, er nerver. De kan ofte ta overhånd, hindre oss i å være oss selv og få oss til å oppføre oss rart. Her er datingeksepertens beste tips til å håndtere datingnerver.
I Norge er det rekordmange single i dag, og etter pandemien har tallene bare økt. De siste årene har norske medier satt søkelys på ensomheten i landet, hvor mange peker på høye krav som en av hovedgrunnene – både til seg selv og daten.
En sammensatt frykt for avvisning, dårlig date eller høye krav kan ofte øke nervøsiteten. Men kan man egentlig gjøre noe med det?
– Jeg tror absolutt alle blir litt nervøse før en første date, men det vi ser er at det er de som bygger opp forventningene som blir aller mest nervøse. Mitt hovedråd er derfor, ta det litt mer som det kommer, og ikke tenk at daten er den siste. Er det en person du er interessert i, vil jeg anbefale å hvert fall møtes to ganger, da andre gangen ofte oppleves mer avslappende. Hvis personen ikke føles som den rette for deg, trenger du ikke bruke mer energi på vedkommende, sier Simone Quist Mathiesen, datingekspert i happn.
Singelboom med høye krav
Når man endelig har landet selve avtalen og skal ta steget for å møte noen for første gang er det mange som bygger skyhøye forventninger. Ifølge Mathiesen er det ofte nettopp disse forventingene som gjør at vi kan gå glipp av en potensiell livspartner.
– Forventninger, både til seg selv og til den single du skal møte, skaper grobunn for både skuffelser og nerver. Om forventningene blir for høye blir småting som hvordan man skal hilse, hva man skal snakke om og ikke minst hva man skal ha på seg, plutselig uhyre viktige, og med dette kommer også nervene. Mange avlyser til og med daten før de i det hele tatt har gitt personen en sjanse, rett og slett fordi de er for nervøse, forteller Mathiesen. Datingeksperten har også satt sammen fem råd dersom du, som mest sannsynlig
kommer til å skje, kjenner nervene oppstå når daten nærmer seg:
1. For å roe ned nervene før daten kan det være lurt å planlegge dagen slik at du er sikker på at du har god tid, vet hvor du skal møte opp og hvordan du kommer deg dit. Får du tid til å skvise inn en treningsøkt før du drar, kan dette bidra til å få utløp for stress.
2. Prøv å planlegge en aktivitet på daten, alt fra bowling og dart til en gåtur. Dette får ofte praten til å flyte bedre og den pinlige stillheten blir ikke like pinlig som når man sitter overfor hverandre på en restaurant.
3. Ha en venn på øret på vei til daten. På den måten unngår du å tenke for mye på hva som kan gå galt på veien som bygger opp unødvendig stress. En peptalk gjør susen!
4. Ta på deg et antrekk som du vet du liker og som du føler deg komfortabel i.
Planlegg gjerne dette dagen før. 5. Hvordan roe pusten? Pust inn på tre sekunder og deretter pust ut på tre sekunder gjentatte ganger til du kjenner effekten.
Om happn happn er en av de mest nedlastede datingappene i verden. happn ble grunnlagt i Paris i 2014, og har et syn på kjærlighet som er like autentisk som i virkeligheten. Appens teknologi gir skjebnen en hjelpende hånd ved å la single som har krysset veier finne hverandre på appen. Appen har over 130 millioner registrerte brukere over hele verden. Den er særlig populær i Vest-Europa, Sør-Amerika (Argentina og Brasil), men også i Tyrkia og India. I Norge har appen 950.000 registrerte brukere.
SOM DET
vi ser er at det er de som bygger opp forventningene som blir aller mest nervøse. Mitt hovedråd er derfor, ta det litt mer som det kommer, og ikke tenk at daten er den siste, sier Simone Quist Mathiesen, datingekspert i happn
Sommeren står for døren, og med dem kommer mange flotte og spennende artister til Arendal.
- Vi slipper årets program og den gode nyheten er at Bakgården, som de senere årene har hatt dispensjoner pga brannsikkerhet, nå endelig har fått et oppgradert og godkjent brannanlegg, sier kulturkonsulent i kommunen, Olje Johan Lillegaard. Han forteller at de i år har tatt i bruk flere steder.
- En konsert er flyttet til Streetfood Arendal og en arrangeres på Vigeland gård for å markere at Arendal kommune også har en omfattende utkant. I den anledning får vi storfint besøk med Kirsten Bråten Berg – Leiv Solberg – Johanne Flottorp – Åsmund Solberg og et folkemusikkorkester fra Ukraina, sier han..
14.juni
Thom Hell – Bakgården
Thom Hell har gjennom en årrekke vært en av Norges mest populære og produktive artister. Som sanger, produsent og låtskriver har han gitt ut elleve studioalbum, mottatt tre Spellemannpriser, sjarmert hele Norge i «Hver gang vi møtes»
og vunnet «Det store korslaget». Thom Hell henter mye inspirasjon fra 60- og 70-tallet, og utfra denne forankringen har han jobbet frem et særegent og vellydende musikalsk uttrykk. I 2022 slapp
Thom to album, hans tiende og ellevte: «Today is Tomorrow» i januar og «She Might Cry» i september. Begge mottok strålende kritikker.
28. juni
Unni Wilhelmsen – Streetfood Arendal
Unni Wilhelmsen har i over 25 år reist rundt på oppdagelsesferd i Norge med sine gitarer og selvskrevne låter for å spille for folk i bygd og by.
Konsertpublikummet er de første som får høre ferske låter, eller coverversjoner av sanger Unni har lagt sin elsk på. Med seg har hun den dyktige musikeren Reidar Opdal, som hun samarbeider jevnlig med. «Unni Wilhelmsen, titulert Norges Joni Mitchell, er en av landets beste liveartister.» Sier Jan Westby.
Arendal Streetfood
5. juli
Steinar Albrigtsen trio
– Bakgården
Over 40 år på veien kan virke som en evighet, men for artisten Steinar Albrigtsen er den musikalske reisa en lidenskap han ikke kan være foruten. Kompromissløs, engasjert, dedikert og med en unik evne til å la både gitar og stemme trollbinde publikum.
Ekteparet Nordli/Albrigtsen møttes i studio høsten 2007, for innspillingen av duetten «A million stars». Samme år ble den utgitt på plata «Moment of peace». De to artistene utviklet et musikalsk samarbeid med påfølgende turneer i Norge og plateutgivelser.
10. august.
Minor Majority – Bakgården
Minor Majority debuterte med plata «Walking Home From Nicole’s» i 2001 og har over tjue år som plateartister bak seg. De kommer som trio denne gang. Med låter som «Dancing in the Backyard», «Come Back To Me», «(In That) Premature Way», «She Gave Me Away» og «Supergirl» var bandet med på å definere det første musikalske tiåret av totusentallet her hjemme.
Bandet fikk også et solid fotfeste i Europa, spesielt i Frankrike, Sveits og Tyskland. Minor Majority fikk Spellemannsprisen i klassen for «beste popgruppe» i 2006.
23. august
Lars Klevstrand - Bakgården
Lars Klevstrand tilhører de politisk bevisste visesangere som slo igjennom i siste halvdel av 1960-årene, og han har siden vært en stilsikker, sentral skikkelse i norsk visemiljø, også som gitarist og tonesetter av lyrikk. Han har dessuten markert seg som skuespiller i musikal og kabaret.
27. august
Vigeland gård
US Ukraine fra Kyiv, Kirsten Bråten Berg –Leiv Solberg – Johanne Flottorp – Åsmund Solberg.
På Vigeland opptrer Kirsten med den yngre generasjoner norske folkemusikere
Johanne Flottorp og Åsmund Solberg.
Johanne Flottorp og Åsmund Solberg ble i 2020 nominert til Spellemannsprisen for debutalbumet «Heimespel».
Slåttemusikken hjemmefra har de alltid hatt med seg og som duo har de gjennom årene utviklet en særegen og original spillestil.
US Ukraine (Ukrainska Silska Orchestra
– Ukrainsk bygdeorkester) spiller på «Folklove festival» i Moss, og på Vigeland. Orkesteret har gitt ut flere album og har spilt på festivaler i store deler av Europa fram til den russiske invasjonen. Den Kyiv-baserte trioen fremfører tradisjonell dansemusikk fra mange distrikt i Ukraina. Vi også nevne at Vigeland gård ligger i Løddesøl krets og er en av kommunens eldste gårder, med røtter helt tilbake til vikingtiden
Folket har talt om hvilke naturopplevelser de frykter at skal gå tapt. Nå må politikerne våre vise handlekraft til å bevare opplevelsene for fremtiden.
Hele 1459 bidrag strømmet inn i ukene etter at vi ba folk fortelle hvilke naturopplevelser de er redde for at skal forsvinne. Det gjør inntrykk å lese folks egne ord om hva naturopplevelsene betyr for dem, hvorfor de frykter at de skal forsvinne og hva det vil bety for dem. Å gå gjennom bidragene, har vært som å lese mange hundre kjærlighetserklæringer, men som også er preget av alvor og bekymring.
Etter kategorisering, vurdering og diskusjon har en uavhengig jury bestående av personer med solid tyngde og bredde innen natur og friluftsliv, trukket fram ti naturopplevelser som går igjen, og som er truet:
• Nærnatur
• Urørt natur
• Gammelskog
• Stillhet og mørke
• Kyst og strandsone
• Levende hav og fjord
• Fugleliv og naturlyder
• Frodig flora og yrende dyreliv
• Høsting på naturens premisser
Kontoret i Arendal
En satirisk serie fra et kontor nær deg.
Tegnet og skrevet av Øivind Crompton
• Skigåing, årstider og snørike vintre
Juryen skriver i sin begrunnelse at opplevelsene folk har nominert både er knyttet til hva natur er og hva den ikke er. For i en oppjaget hverdag med tidskrav, lyd, lys og andre mennesker, kan natur være nettopp det pusterommet vi trenger for å leve, ikke bare eksistere.
De poengterer også at de fleste truede naturopplevelsene henger sammen, og de i stor grad kan knyttes til vår egen aktivitet. Vi blir flere, vi vil raskere fram, mange vil ha flere og større hytter, og vi forbruker mer av alt – ikke minst energi. Energi krever inngrep, deler av den gir utslipp av klimagasser, og energien kan brukes til utelys på hus og hytter som igjen truer synet av stjernehimmelen – og insektene. Og slik fortsetter det. Prisen er høy, for tapet av natur går ikke bare ut over artene rundt oss – det går ut over vår egen helse og livskvalitet.
Nå som vi vet hvilke naturopplevelser nordmenn er mest redde for å miste, er neste steg å legge en slagplan for å ta vare på opplevelsene for fremtiden. De fleste beslutninger som avgjør tilgangen på naturopplevelser blir tatt i kommuner og fylkeskommuner. For naturen er lokal og det er arealpolitikken også.
I valgkampen skal vi derfor utfordre politikerne på å gjøre mer for å ta vare
på de fantastiske opplevelsene naturen gir oss. Og så snart de nye kommunestyrene og fylkestingene er valgt, skal de få rødlista for truede naturopplevelser fra oss – sammen med politiske forslag til hva de kan gjøre for å bevare dem. Før den tid kan du stemme over den eller de naturopplevelsene på lista som du mener det er viktigst å arbeide for å bevare, på verdtåbevare.no.
Husk også at du som velger kan utfordre politikerne dine på saker du bryr deg om. Og vær bevisst på at din stemme til et parti også er en stemme til det partiets naturpolitikk, så sørg for at den er god og ivaretar naturen som er viktig for deg.
Av Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond, Dag Terje Klarp Solvang i Den Norske Turistforening og Bente Lier i Norsk Friluftsliv
TEAMS ENDA DÅRLIGERE HK NYHETER OM MULIGENS ENDA DÅRLIGERE HK NYHETER
Vi kommer IKKE til å gi noe lønnsøkning til de ansatte i år. Vi må tenke på de stakkars aksjonærene.
Hjemme hos Sølvie
Åhhhh. Så trekker vi pusten rolig og legger oss ned...
For i følge spørreundersøkelsen vi gjorde i fjor så mente 78% av dere at arbeid er gevinst i seg selv. Så dere kan se fram til at det blir dobbelt med gevinst for alle neste år...
ZZZZZZZZZZ
To timer senere...
....ahhhh... Jeg elsker Yoga
TAR FOR GITT: Nesten alle nordmenn er naturelskere, og vi kan ikke lenger ta naturen for gitt. Det er på tide å minne både hverandre og politikerne våre om at kjærlighet forplikter.
/ DNT.
– Han har solid erfaring fra bank- og finanssektoren, og kan vise til både imponerende resultater og utmerkelser som leder i Nordea. Pål skal styrke vår markedsposisjon og blir et viktig tilskudd til konsernledelsen. Det sier konsernsjef, Geir Bergskaug, som
REDAKSJONEN post@arendalstidende.no
fredag kunne fortelle at Pål Ekberg (47) har takket ja til stillingen som konserndirektør for personmarkedet i Sparebanken Sør. Ekberg kommer fra stillingen som direktør i Nordeas avdeling for personmarked, der han har hatt rollen som leder for rådgivning og salg – og ansvarlig for avdelingene i Norge.
– Det vekket umiddelbart min interesse da jeg ble kontaktet av Sparebanken Sør for denne rollen. Å jobbe for en velrenommert bank i en av Sørlandets mest spennende stillinger, gjør at jeg gleder meg til å videreutvikle den sterke posisjonen Sparebanken Sør har i landsdelen – både som bank og samfunnsaktør. Sammen skal vi skape solide resultater gjennom å bevare den nære relasjonen til våre kunder og kontinuerlig utvikle våre digitale tjenester. Det er dette fremtidens bank handler om. For å få til dette kreves tydelig retning og gjennomføringsevne, forteller Pål, som peker på de ansatte som den viktigste ressursen når han tar fatt på den nye jobben.
Fra Kristiansand
Den nye konserndirektøren kommer fra Kristiansand. Han startet som trainee i Nordea tilbake i 2000, og har siden hatt en rekke roller. Fra 2006 jobbet han fire år i Orkla Finans, før han gikk tilbake til Nordea, der han frem til i dag har hatt ulike lederroller og utmerket seg med titler som årets leder og «Best people manager». Geir Bergskaug gleder seg til å få Ekberg med på laget fra 1. september, og har høye forventninger.
– Personmarkedsdivisjonen er vår største divisjon, og trenger en leder som har vilje og evne til endring, og samtidig har markedsteft og en sterk kundeorientering. Det får vi i Pål, og jeg gleder meg til å jobbe sammen med ham til det beste for kundene, landsdelen og banken, sier Geir Bergskaug.
PERSONMARKEDET: Pål Ekberg (47) har er tilsatt som konserndirektør for personmarkedet i Sparebanken Sør. Ekberg kommer fra stillingen som direktør i Nordeas avdeling for personmarked.
Foreløpige tall viser at utslippene av klimagasser i Norge i 2022 var på 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det tilsvarer en nedgang på 0,5 prosent fra året før. (SSB)
Kommunedirektøren anbefaler bystyre at legebiltjeneste fortsatt kjøpes av Sørlandet Sykehus HF. Dersom legevakten sel skal overta denne tjenesten, vil utgiftene øke med rundt en million kroner.
REDAKSJONEN post@arendalstidende.no
Legebilen driftes i dag av Sørlandet Sykehus Arendal ved prehospitale tjenester. Den interkommunale legevakt betaler ca. 1,8 millioner kroner for denne tjenesten per år. Legebilen disponeres på
ni vakter à 8 timer per uke; fem kveldsvakter på hverdager, to dagvakter i helg og to kveldsvakter i helg. Tilleggstjenester i ferietid og høytid avtales mot ekstra honorar.
Økonomiske utfordringer ved legebil drevet i Legevaktregi. Drift i legevaktregi blir opp mot 65 % dyrere enn dagens ordning.
Bystyret vedtok tidligere i år en vurdering av hva det ville koste om legevakten selv overtok tjenesten med bil og kjøring. I 2022 var det 2178 utrykninger med legebilen.
ILLUSTRASONSBILDE: Colourbox.com
ILLUSTRASONSBILDE: Colourbox.com
Om to år er det Kristiansand som får The Tall Ships race til Sørlandet. Agder fylkeskommune gir et tilskudd på 2 millioner kroner til Kristiansand kommune til planlegging og gjennomføring av
arrangementet. Samme beløp som Arendal ha fått til det forestående arrangementet i sommerBeløpet innarbeides i forbindelse med behandling av rapport for 2. tertial 2023.
«Det har tidligere vært opplegg for samling for de seilende når de ankommer land. Det oppfattes positivt dersom arrangementet tilrettelegger for det», heter det i vedtaket fra fylkesutvalget.
som over tid har blitt bygd ned.
Kort tid etter at Senterpartiet gikk inn i regjering og før Russlands invasjon av Ukraina satte vi ned en Forsvarskommisjon og en Totalberedskapskommisjon. Målet var å vurdere Norges sikkerhetspolitiske utfordringer og samlede beredskapsressurser, for å så gjøre målrettede tiltak.
I februar i år besluttet regjeringen å anskaffe 54 tyskproduserte stridsvogner. Beslutningen fyller et gapende hull i dagens struktur og er avgjørende for den norske landmakten.
Også beslutningen om å terminere NH-90 helikoptrene og en rask løsning for ny maritim investering viser en handlekraftig regjering som tar ansvaret og beredskapsbehovet på alvor.
Etter 24. februar 2022 kom regjeringen med strakstiltak for å styrke Forsvaret. Pengene var særlig rettet mot en styrking av beredskapen i nord og medførte mer trening, øving og seiling. Med mer trening avdekkes også nye behov. Vi får økt behov for personell, mer vedlikehold, men avdekker også flere sårbarheter vi må finne løsninger på.
I sin utredning har Forsvarskommisjonen kommet med klare anbefalinger og viktige innspill som vi må ta på alvor. Konklusjonen er en mer omfattende satsning på sikkerhet, forsvar og beredskap og en helhetlig politikk som sikrer samvirke med våre allierte. Vi må rigge Forsvaret for å vokse, det er krevende men samtidig motiverende for en organisasjon
Vi må strømlinjeforme forsvarets ledelse og la militære sjefer i linjen få mer ansvar og myndighet. Sørge for at kompetansemiljøer og våpenskoler styrkes og ikke forvitrer. Volum og utholdenhet må prioriteres vesentlig gjennom bruk av reservister i ett helt annet omfang enn i dag.
Norge har et medansvar for å forme og utvikle NATO. Derfor samarbeider vi tett med våre partnere og allierte i Europa. Besøket av det amerikanske hangarskipet USS Gerald Ford viser sikkerhetsgarantien Norge har gjennom NATO.
Regjeringen har slått fast at Norges skal nå vår forpliktelse til NATOs to-prosentmål innen 2026. Det gleder meg at vi har fått til dette i regjering ettersom at vi er det første norske partiet som gikk inn for at Norge skal nå dette målet. Totalberedskapskommisjonens anbefalinger og Forsvarsjefens fagmilitære råd legges frem i starten av juni. Også Nasjonal sikkerhetsmyndighet kom tidligere denne måneden med sine sikkerhetsfaglige råd frem mot 2030. Med disse anbefalingene blir vårt oppdrag å utforme en politikk som i større grad nyttiggjør samfunnets samlede kompetanse for å styrke totalberedskapen vår.
Å sikre trygghet og frihet for det norske folk er Stortingets viktigste oppgave. Regjeringens arbeid med ny langtidsplan for forsvarssektoren vil konkretisere opptrappingsplanen for hvordan vi skal styrke Forsvaret videre. Innspillene og anbefalingene som nå legges frem danner
et viktig grunnlag for dette arbeidet. Langtidsplanen vil behandles i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Jeg ønsker meg et bredt flertall som sikrer norsk forsvarsevne på lang sikt.
Bengt Fasteraune, forsvarspolitisk talsperson for Senterpartiet
Sparingen i husholdningene økte betydelig i 1. kvartal, men ligger fortsatt på lavt nivå historisk. Overskuddet for Norge gikk tilbake som følge av lavere priser på petroleumsprodukter. (SSB)
Ukraina oversvømmes. Europa prioriterer selvforsyning. Høyre fortsetter som før. Totalberedskapskommisjonen presenterte mandag sin rapport der de peker på det prekære behovet for å produsere mer mat på norske ressurser. Høyre vil i stedet kutte i overføringene til landbruket og dermed svekke norsk matproduksjon. Da Høyre satt i regjering, vendte de tommelen ned for satsing på beredskap og kornlagre i landbruket. Nå satser Arbeiderpartiet og Senterpartiet på nettopp dette.
Etter å ha sakket akterut i inntektsutvikling i årevis er det endelig bøndenes tur. Vår regjering leverer et sårt tiltrengt løft for norsk landbruk, som sørger for at den norske bonden fremdeles kan produsere god, trygg mat til det norske folk.
Gjennom to gode jordbruksoppgjør tetter vi inntektsgapet mellom bonden og andre grupper med 100 000 kroner. Vi har styrket investeringsmidlene, innført en egen strømstøtteordning for jordbruksog veksthusnæringen og lagt stor vekt på å kompensere ekstraordinære kostnader for bonden med økt budsjettstøtte.
Vi innfridde jordbrukets krav i tilleggsforhandlingene allerede kort tid etter regjeringsskiftet høsten 2021, som følge av den sterke kostnadsveksten. Her hadde Erna Solberg kastet kortene og overlatt ansvaret for dette til den nye regjeringen. De grepene vi har tatt, har ført til at mindre av kostnadsøkningen må tas ut i markedet, og dermed er presset på matvarepriser redusert. Det er bra for forbrukerne.
Høyres oppskrift er 1,2 mrd. kutt i bevilgningene over jordbruksavtalen, mens de tar til orde for et mer effektivt og «moderne» landbruk. Erna Solberg har forsøkt seg på denne oppskriften før, der hun gjennom åtte år fikk stadig mer sentralisering og større bruk som resultat. Det er ingenting moderne ved dette, men tvert imot gammeldags og velkjent høyrepolitikk å prioritere de store på bekostning av de små. I tillegg foreslår de å øke skattetrykket for bønder med å legge på kartongavgift og CO2-avgift.
Det er også oppsiktsvekkende dersom Høyre – som tidligere styringsparti - ikke vil akseptere den inngåtte avtalen mellom staten og landbruket. Det undergraver den norske modellen, og føyer seg dessverre inn i rekken av eksempler på at Høyre stiller seg på sidelinja uten å ta ansvar,
Interpellasjon fra PP om:
slik de gjorde blant annet med lakseskatt og havvind.
Mens Høyre angriper importvernet, vil vi styrke det, og vi varsler at dette blir et tema i budsjettet for neste år. Høyre setter også forbrukerne og bonden opp mot hverandre, og påstår at maten ville blitt billigere dersom Høyre satt med makten. Men Høyres «løsning» på prisøkningene på mat går først og fremst ut på å svekke rammebetingelsene for den norske bonden. Og dersom budsjettmidlene til landbruket svekkes, må mer av bondens inntekt tas ut i markedet – og regningen sendes til forbrukerne.
For Arbeiderpartiet er det helt unaturlig å gyve løs på bonden når vi skal peke på hvilket ledd i verdikjeden som bør vise moderasjon. Flere av de aller rikeste her i landet er på toppen av verdikjeden på dagligvarer, mens få av dem er å finne ute på åkeren eller i fjøset.
Så mens Høyre angriper den norske bonden, er regjeringen i full gang med å stake ut en ny kurs i landbrukspolitikken, med økt norsk matproduksjon og økt sjølforsyning som mål. Vi må sørge for å ruste norsk landbruk for å kunne utføre sitt viktige samfunnsoppdrag: å sikre befolkninga nok og trygg mat, og
samtidig sikre framtidsretta arbeidsplasser og økt verdiskaping. Norge og Europa står i en ny tid. Vi må prioritere vår evne til å brødfø vår egen befolkning. Det er på tide at Høyre også oppdager det. Den norske bonden er ikke en unødvendig utgiftspost, men ett av de viktigste verktøyene for norsk beredskap.
Per Vidar Kjølmoen, Aps næringspolitiske talsperson
MENING
Pensjonistpartiet er særdeles bekymret over situasjonen på Solhaug bo- og omsorgssenter.
Vi har vedtak fra bystyret om at det ikke skal legges ned noe på Solhaug eller andre stede for den saks skyld, før helsehuset på Saltrød står ferdig.
Da er det med stor forargelse og se at administrasjonen og ledelsen nå er i ferd med å avvikle Solhaug, bit for bit, og vi lurer på hvem som har beordret dett. Det stemmer i alle fall ikke med
vedtak fra bystyre.
Det vil gjøre situasjonen for beboerne og de pårørende svært vanskelig. Mennesker som ikke er i stand til det, blir beordret hjem for å bo for seg selv.
Det var ikke dette vi mente når vi sier at folk skal få bo i sine egne hjem så lenge de ønsker det. Her er det garantert mennesker som IKKE ønsker det. Dette vedtaket er vel kommunedirektøren en del av, og det er uforståelig for oss i Pensjonistpartiet.
Det er ingen tvil om at vi har for få omsorgsplasser til de som sårt trenger det, og så velger altså ledelsen i Arendal kommune å gjøre det enda verre. Det
å legge ned avdelinger på Solhaug, er hjerterått og diskriminerende for mange brukere som ikke alltid kan snakke for seg selv.
Når det nå trekker ut med helsehuset på Saltrød, er dette «et slag i ansiktet» på de som nå bor på Solhaug, ekstra belastende og forkastelig. De pårørende vil komme i en særdeles vanskelig situasjon, det er det ingen tvil om.
Det som gjøre dette ekstra uforståelig er at de tillitsvalget er med på dette. Hva er begrunnelsen for at de tillitsvalgte heller ikke følger bystyrevedtak?
Syntes ikke ordføreren som Pensjonistpartiet at dette er en utidig beslutning?
Hva vil ordføreren gjøre for å stoppe denne vanvittige beslutningen som til de grader rammer våre pleietrengende eldre innbyggere?
Dersom det blir nødvendig i denne saken, ber vi om at det legges frem en ny sak for bystyret, for Pensjonistpartiet har ingen tro på at et flertall i bystyre vil være med på dette.
Ingebjørg Godskesen, gruppeleder Arendal, 1. kandiat
Geir Støylen, leder Arendal, 3. kandiat
Samfunnet vårt står overfor store endringer i de neste tiårene. Demografien i samfunnet endrer seg. Vi blir flere eldre, forholdet mellom pensjonister og yrkesaktive endrer seg ganske dramatisk. Samtidig skal vi løse store oppgaver, med mål om å redusere klimagassutslippene med 55% fram mot 2030 og skape et nullutslippssamfunn fram mot 2050. Kompetanse og omstilling er viktige stikkord til hvordan vi skal lykkes.
Arbeiderpartiet vil føre en ambisiøs og offensiv kunnskapspolitikk for å imøtekomme samfunnets kompetansebehov. I arbeidet med kompetansereform vil vi sørge for livslang læring i tett dialog med partene i arbeidslivet. Flere skal kvalifisere seg til arbeid. Og flere skal kunne forbli i arbeidslivet gjennom re-kvalifisering eller oppdatering av egen kunnskap og kompetanse gjennom arbeidslivet.
For oss er det viktig med enkel tilgjengelighet til opplæring og utdanning
i hele landet. Vi må gjøre utdanningene våre mer tilgjengelig og gjøre det mulig at flere får ta den utdanningen de ønsker. Livslang læring, fleksible og desentraliserte tilbud er en sentral del av universitetenes og høgskolenes samfunnsoppdrag. Der kompetanse og omstilling på den ene siden er viktige stikkord for hva som skal til for å lykkes, er demografi og energi viktige stikkord på den andre siden for utfordringene vi står overfor. Kompetansepolitikken er også avgjørende for at vi lykkes med det grønne skiftet
Når vi er ute og besøker bedrifter og andre arbeidsgivere, forteller de om en utfordring med å få tak i kompetent arbeidskraft. Det er et kompetansegap mellom det bedriftene søker etter, og de kvalifikasjonene de som er ledige har. Vi skal sørge for å hjelpe kandidater som vil inn i arbeidslivet med språk, kompetanseheving og helsehjelp for de som trenger det.
Samtidig vil vi understreke, at når man skal tette et gap, er det fornuftig å angripe det fra begge ender. Vi oppfordrer arbeidsgiverne til å tenke på om de kan møte arbeidssøkerne på en litt annen måte. Kan man ta sjansen på ansatte som ikke
tikker av på alle bokser? Opplæring på arbeidsplassen og underveis i yrkesløpet er også viktig for å løse framtidas arbeidskraftbehov.
Med en fornyet opplæringslov som har styrket retten til videregående opplæring, høyere budsjett til arbeidsmarkedstiltak,
nye bransjeprogrammer og en planlagt kompetansereform for arbeidslivet er Arbeiderpartiet godt i gang med jobben.
Tuva Moflag og Lise Selnes, Stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet
Agder fylkeskommune støtter Returkraft AS med 1 000 000 kroner til videreutvikling av karbonfangstprosjektet på Langemyr i Kristiansand. 500 000 kroner disponeres fra prosjekt klima- og energisatsinger/ prosjekter i årsbudsjettet for 2023. De resterende 500 000 kroner innarbeides i rapporten for 2. tertial ved bruk av disposisjonsfond.
Uten flere karbonfangstanlegg (CCS) vil ikke Norge nå sine klimamål for 2030. Regjeringen bør snarest etablere rammevilkår for industriell karbonfjerning, og det må etableres nasjonale støtteordninger for modning av CCS-prosjekter gjennom konseptstudier for å sikre fremdrift og rask igangsetting.
Norsk industriproduksjon gjekk ned 0,4 prosent frå mars til april 2023, viser sesongjusterte tal. I perioden februar-april 2023 viste industriproduksjonen ein nedgang på 0,1 prosent samanlikna med førre tremånadersperiode.(SSB)
Som sosialdemokrater mener vi at kunstig intelligens må møtes med trygg regulering, omfattende innovasjon og god omfordeling.
Kunstig intelligens (KI) er et verktøy og en teknologi som allerede endrer liv. Samtidig er nesten 50 prosent av oss redde for å miste jobben til kunstig intelligens, det må vi ta på alvor.
I møte med kunstig intelligens skal hånda være på rattet, ikke på bremsepedalen. Arbeiderpartiet må som garantisten for
et sosialdemokratisk Norge fokusere på hvordan teknologien skal styrke vår velferd og gi like muligheter for alle. Da må vi sikre trygg regulering, innovasjon i privat og offentlig sektor, og omfordeling av godene teknologien vil gi oss. Vi må ha en ansvarlig tilnærming til fenomenet kunstig intelligens.
La oss starte med trygg regulering. For å sikre trygg KI må vi ha åpenhet om hvordan modellene lages, hvilken input som brukes og hva de er i stand til. Andre tiltak som må vurderes er lisens på store modeller, veiledere for trygg bruk i privat og offentlig sektor, innovasjonsfond og en
minister med ansvar for at nasjonale mål oppnås. Vi kan ikke understreke nok hvor viktig dette er.
Det andre vi må gjøre er å ta i bruk teknologien for å utvikle bedre produkter, tjenester og prosesser i privat og offentlig sektor. Kunstig intelligens må komme folket og velferdsstaten til gode. Dette må ligge i bunn. Vi må starte med en omfattende og seriøs debatt om hva vi skal bruke den nye teknologien til.
Det tredje vi må gjøre er å sikre rettferdig økonomisk omfordeling. Med kunstig intelligens kan oppgaver som for noen måneder siden tok en uke, plutselig
bare ta en dag. Alle må få nytte av denne teknologien. Regjeringen starter denne uken arbeidet med en digitaliseringsstrategi. Kunstig intelligens vil være en essensiell del av denne strategien. Denne teknologien redder liv, og endrer liv. Ikke bare i fremtiden, men i dag. Slik vil det fortsette. Derfor må vi ha hånda på rattet.
Kamzy Gunaratnam, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet
Gabriel Qvigstad Trampe, styremedlem i Grünerløkka Arbeiderparti
Arendal bibliotek
Har du en 1-7.klassing? Nå kan de bli med på verdens kuleste lesekampanje. Se mer på sommerles.no
Vedtatte planer
Arendal bystyre har i møte den 25.05.2023 vedtatt følgende reguleringsplan iht. plan- og bygningsloven § 12-12:
Reguleringsplan for Østregate 12, Metodistkirken, sak 23/99
Bevaring av kirkebygget og oppføring av leilighetsbygg. Reguleringsplanen er endelig. Vedtaket kan påklages
Statsforvalteren innen 3 uker fra kunngjøringsdato. Klagefrist er 26.06.2023.
Eventuelt krav om innløsning og erstatning for tap ved reguleringsplanen jf. plan- og bygningslovens §§15-2 og 15-3 må være fremsatt senest 3 år etter denne kunngjøring.
Endring av reguleringsplan for His, KOMB 5, sak 23/9845
Kommunen har med delegert myndighet vedtatt endring av reguleringsplan for His, KOMB 5 den 31.05.2023, jf. plan- og bygningslovens § 12-14, 2. ledd. Endringen innebærer en mindre korrigering av minste tillat byggehøyde på en del av byggeområde for KOMB5. Vedtaket kan påklages til Statsforvalteren innen 3 uker fra kunngjøringsdato. Klagefrist er 23.06.2023.
Eventuelle klager fremsettes skriftlig og sendes postmottak@arendal.kommune.no, eller Arendal kommune, Postboks 123, 4891 Grimstad Det vises til www.arendal.kommune.no for sakspapirer
På Raet Kystlag, Havstad blir det mange opplevelser for store og små
PÅ LAND - LIV PÅ FJORDEN
Bade, spise, sykle og plukke blomster. På Sveriges største øy er det enkelt å fylle dagene med sommerlig avslappende gjøremål.
KAREN GJERMUNDRØD
Maja Ljungberg Bjåland har feriert på Gotland siden hun var liten. Det er ikke sommer før hun går i land på favorittøya. Noe av det første hun gjør, er å kjøpe seg en bruktsykkel på loppis, slik at hun enkelt kommer seg rundt. Denne selger hun igjen før hun drar fra øya.
På Gotland pleier hun å leie en enkel hytte i Tofta, et område 15 kilometer sør for Gotlands eneste by, Visby.
– Dagene starter gjerne med at jeg sykler til campingen Surflogiet sør for Tofta strand. Der blir jeg med på en yogatime på stranden. På Surflogiet er det glampingtelt, restaurant og bar på stranden. Man kan leie SUP og være med på surfeskole og andre vannleker. Det er stor tumleplass for barn her også, forteller Ljungberg Bjåland. Etter yoga og et avkjølende sjøbad drar hun innom Tofta Strandbageri og kjøper ferske rundstykker.
– På disse morgenturene får jeg gjerne med meg litt av dyrelivet, med harer som spretter av gårde, forteller hun.
Koselig fika
«Å fika» er en viktig ingrediens i Ljungberg Bjålands ferieuker på øya i Østersjøen. Kafeen hun besøker desidert mest, er Berså Butik og Café i Tofta.
Navnet kommer av det franske ordet Bercau, som betyr lysthus eller et frodig rom av grønne vekster. Interiørbutikken og kafeen, som har servering i hagen, holder til i et gammelt kapell på hovedveien mellom Visby og Tofta strand.
– Berså er drevet av Maria, som har en fantastisk evne til å plukke ut det alle vil ha. De andre interiørbutikkene på Gotland tar etter, så hun må fornye seg hele tiden og styler om butikken flere ganger hver sommer. Kakene er hjemmebakte og deilige, pyntet med urter og bær, forteller Ljungberg Bjåland.
Hun anbefaler også Gula huset i Visby. – Her er det hjemmebakte kaker, brød og knekkebrød. Alt er vakkert presentert og sykt digg. Den stemningsfulle bakgården med morbærtre og fikentre ligger et steinkast fra Botaniska Trädgården,
den postkortvakre gata Fiskargränd og Domkirken.
Ved middagstider er det Bakfickan i Visby som er yndlingsstedet. Den intime, klassiske fisk- og skalldyrrestauranten har eksistert i vel tjue år.
– Den er et must for meg hver sommer –og gjerne flere ganger så jeg kommer meg gjennom menyen, forteller hun.
Loppis, kunst og valmuer
Et annet sted Ljungberg Bjåland alltid tar en tur til i løpet av sine tre faste Gotlanduker, er Körsbärsgårdens Konsthall och Skulpturpark på sørspissen av øya. De gamle husene rommer kafé/bistro,
kunstnerbolig og verksted. I kunsthallen vises svensk og internasjonal samtidskunst, og de arrangerer også kunstverksteder for barn.
– Körsbärsgården ligger rundt en gammeldags hage. Skulpturparken er fantastisk. Dette er et veldig fint sted å ta en pust i bakken, anbefaler hun.
– Ellers elsker jeg å sykle fra loppis til loppis og til auksjoner på bondelandet, forteller Ljungberg Bjåland. – Jeg har ikke bil, så jeg sykler gjerne flere mil for å komme meg rundt. Sykkelturene utgjør en stor del av ferien. Å suse rundt omgitt av kornåkre med grøftekanter som ser ut som vakre buketter – det er pur sommermagi for meg, forteller hun.
Å se solen gå ned i havet er et must på nydelige sommerkvelder.
– Gotland har et spesielt lys og en stemning som er litt vanskelig å sette ord på om man ikke ha vært der. Når vi er der, flyter vi rundt og lever litt enklere enn ellers. Å plukke blomster, ta et kveldsbad i havna hver kveld uansett vær og plukke fossiler som vi setter fri igjen på en strand den siste dagen, det er det ultimate ferieliv, smiler hun.
Villa Villekulla
Også Ann-Mari Gregersen, som driver nettsiden alltidreiseklar.no, har falt for Gotland.
– Generelt er det bare noe helt avslappende
og deilig over denne øya, som har alt fra småbyliv, kule kafeer og grønne lunger til hvite sandstrender, sier Gregersen.
– For familier, eller Pippi-elskere generelt, er det verdt å vite at det er på Gotland du finner den ekte Villa Villekulla som ble brukt i de første filminnspillingene, opplyser Gregersen.
Pippis villa er lokalisert i Kneippbyn Sommarland, der det også er badeland, minigolf, karuseller og andre underholdningstilbud.
Mat i det grønne
Matmessig er Gotland en drøm, fastslår Gregersen. I likhet med Ljungberg Bjåland anbefaler hun Bakfickan i Visby på det varmeste.
Brunsj spiser hun gjerne på Leva Kungslador.
– Har du med små arvinger, kan de springe rundt i hagen her og kose seg, i sykkelavstand fra Visby, anbefaler Gregersen. Hun tar også gjerne turen til Lärbro, nord på øya, for å besøke Rute stenungsbageri. De åpner når sauene slippes ut for sesongen. Her kan du nyte nydelig bakverk i grønne omgivelser.
– Smak på saffranspannkakan med syltetøy og krem. Den er berømt, tipser hun.
Hyggelig overnatting
Gotland har en stor variasjon i overnattingssteder – fra campingplasser, vandrerhjem og B & til kjede- og designhoteller.
– Jeg likte meg veldig godt på Kalk hotell rett ved Almedalsparken i Visby.
De rundt 20 rommene er sjarmerende innredet i ulik stil, og det legges det mye sjel i frokosten, både i detaljer og smak, forteller Gregersen.
Hun synes bil er praktisk på Gotland. – Når du drar dit, vil du oppleve hele øya! Både naturen og de historiske bygningene som gjenbrukes framfor å rives. Hotell i en gammel fabrikk og bakeri i en gammel smie – det er typisk for Gotland!
Fakta om Gotland
Sveriges største øy. 140 kvadratkilometer stor, dvs. 0,8 prosent av Sveriges arealinkludert de små øyene Fårö, Gotska sandön, Furillen og Stora og Lilla Karlsö.
Cirka 60. 000 helårsboende, derav cirka 25.000 i den eneste byen, Visby.
92 middelalderkirker, bygd fra 1100- til 1400-tallet.
Filmene om Pippi Langstrømpe ble spilt inn rundt omkring på Gotland og hovedsakelig i Visby.
I 1995 ble den gamle bykjernen i Visby opptatt på Unescos verdensarvliste.
Alle foto: Susan Olsen
"Livet er best ute, der dekningen er dårlig og dyrelivet godt"
OM FOTOGRAFEN:
Susan Olsen er en ivrig hobbyfotograf som stadig er å se ute i skog og mark på tur med hunden Miley. Sammen overnatter de mer enn gjerne ute i bil og natur for å få med seg soloppgangen og dyrelivet i de tidlige morgentimene, som fører til et stort mangfold vakre og unike naturbilder.
#watermelonsunshine #mileythegoldenretriever
Løsningene finner du på side 30
SØNDAG 25. JUNI KL. 13:00 ØNSKER EYDEHAVN MUSEET OG EYDEHAVN FRIVILLIGSENTRAL HJERTELIG VELKOMMEN TIL HYGGELIG ARRANGEMENT I MUSEUMSHAGEN.
EYDEHAVN MANNSKOR synger sommeren inn, duoen TULLA & LISE synger og spiller, trekunstner HELGE SVENSEN overrekker et av sine verk - skulpturen «Bukkerittet» - til museet, og forfatter HELGA LID BALL forteller om Eydehavn Handelslags 100 årige historie.
I tillegg blir det noe godt å bite i, loddtrekning med fine premier og sommeråpning av museet. Det anbefales å ta med egen stol.
Ved dårlig vær foregår arrangementet inne på Eydehavn Frivilligsentral. Inngang kr. 100,-
Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no
Vi sender 24 timer i døgnet!
Side: 1/6
Stolt og staselig
Draktutstillingen «Stolt og staselig» på Kuben er laget i samarbeid med befolkningen i Arendal, i forbindelse med byjubileet i 2023. Her får du glimt fra åpningen.
Revungen Bibbin Få med deg den tillitsfulle Revungen Bibbin, filmet av Anders Tveit.
Racing NM - 4/6
I sommer er det Racing NM og her får dere flere kjørere i studio med sine team.
TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.
TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.*
Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.
I Arendals Tidende jobber
14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..
Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!
Du finner alltid siste Arendals Tidende på Arendalstidende.no
Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.
Ønsker du din annonse i lokalavisen?
Vi hjelper deg gjerne!
Tommy Bjørn Jensen
Tlf: 40 40 42 51
Odd Bjørn Jensen
Tlf: 40 40 42 50
Anita Johnsen
Tlf: 48 12 12 65
Wenche Eriksen
Tlf: 41 02 07 37
Jørn Dønnestad
Tlf: 97 53 26 00
1. juli legger Gaveca Forlag ut boken Máhtte og nordlyset for salg. En praktfull barnebok av forfatter Elena Guttormsen og illustrert av Jane Klepp, opprinnelig fra Saltrød, og som nå bor i Grimstad.
Boken forteller en historie i romans form, om en liten samegutt som etter de første barneårene lever i det samiske miljøet i Finnmark, for så å bli med «på flyttelasset» til den sentrale Østlandet der han må tilpasse seg en helt annerledes kultur. Og som ungdom får han oppleve gleden ved å fra tilbake til sitt kjære nord og det samiske. Forfatteren bor selv i Alta der hun arbeider som landbrukssjef og har førstehånds kjennskap til temaet hun formidler med varme og forståelse. Bærende elementer i boken er alle de fargeglade illustrasjonene som Jane Klepp står for. Hun har tegnet seg inn i en virkelighetsverden som åpner sansene for dypere forståelse for den kjærligheten barn kan føle
for det livet byr dem. I dag, 13. juni presenteres boken ved to forestillinger i Alta, der både
illustratør og forfatter vil være til stede for å fortelle om sine arbeider i samarbeid med forlegger.