Fortellinger som inngang til samtaler om vanskelige tema by Universitetsforlaget

Ine Mariel Solrød

Fortellinger

samtaler om vanskelige tema

som inngang til samtaler om vanskelige tema

Ine Mariel Solrød

FORTELLINGER SOM INNGANG

TIL SAMTALER OM

VANSKELIGE TEMA

universitetsforlaget

ISBN 978-82-15-04643-3

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:

Universitetsforlaget

Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Omslag: Ellen Lorenzen

Sats: ottaBOK

Trykk og innbinding: Mediehuset Andvord AS

Boken er satt med: Minion Pro 11/14

Papir: 100 g Amber Graphic

SVANEMERKET

Til Iver, måtte fortellingenes magiske verden gi deg fantasi nok, håp nok og mot nok til å tåle livets vanskeligheter.

Forord

Jeg elsker fortellinger fordi de åpner dører til andre verdener hvor alt er mulig – og hvor det er mulig å være noen andre, om så bare for en liten stund. På feriebesøk hos min far da jeg var liten, hørte jeg han fantasere og lage magiske fortellinger på bilturer og på sengekanten som lot meg reise til alle verdens steder, være heltinne, seile på de syv hav, bekjempe store monstre og møte alle mulige slags dyr og mennesker. Fortellingene lærte meg om livet, uten at jeg egentlig skjønte det da. Min far hadde arvet fortellerkunsten fra sin egen far, og jeg fra han. Men det var ikke før jeg studerte fortellerkunst ved OsloMet – storbyuniversitetet at jeg oppdaget fortellerkunstens kraft som verktøy for å snakke om og berøre vanskelige tema. Denne interessen har fulgt meg videre i min utdanning og arbeidsliv.

I 2017 laget jeg en personlig fortelling pakket inn i et eventyrformat, Dragen – en fortellerforestilling, som omhandler vold og rus i hjemmet sett fra et barns perspektiv. I fortellingen møter lytteren en prinsesse og en jente i parallelle univers hvor begge bærer på en hemmelighet. Prinsessen er innesperret i en borg av en drage, mens den vanlige jenta lister seg rundt i huset og øver seg på karate. Etter hvert smelter fantasiverdenen og den virkelige verdenen sammen, og lytteren forstår at prinsessen og jenta er samme person og at jentas far blir omgjort til en drage som spruter ild når han blir sint. Noen barn som har det vanskelig hjemme kan lage seg en fantasiverden for å late som at hendelser som skjer, ikke skjer på ekte. Det gjorde jeg, og jeg syntes at stefaren min minnet om en drage fra eventyrene jeg hadde hørt når han ble sint. Derfor lot jeg som at det var en drage som gjorde de dårlige tingene, ikke stefaren min. Siden den gang har jeg reist rundt i Norge med Den kulturelle skolesekken på turné med forestillingen og spilt for skolebarn på 5.–7. trinn. Etter forestillingen snakker jeg med barna om fortellingen og det de nettopp har hørt og

sett for seg. Erfaringene mine fra dette arbeidet er at jeg ofte får barnas fortellinger tilbake. Motivasjonen min for arbeidet med fortellinger for barn er å spre håp og fremtidsvilje til en gruppe mennesker som ikke ennå har erfart at verden endrer seg, og at situasjoner går over.

På mine skolebesøk – men også som lærer – har jeg møtt mange andre lærere, skoleledere og rådgivere som vegrer seg og synes det er problematisk å ta opp vanskelige tematikker i klassen, som for eksempel rus, seksuelle overgrep og vold. Det forstår jeg godt. Særlig når nasjonale statistikker viser at omtrent to elever i hver eneste skoleklasse i Norge opplever vold i nære relasjoner, og at bare halvparten tør å si det videre. Enda flere opplever rus i nære relasjoner, og mørketallene på mange andre vanskelige situasjoner barn og ungdom lever med hver dag tør jeg knapt tenke på. Erfaringene mine fra skolebesøkene og samtalene jeg har hatt med barn og voksne om dette, har avdekket et behov i skolen. Nå har jeg testet metoden i syv år og hatt pilotkurs med lærere i grunnskole og videregående, og resultatet holder du i hånden. Jeg håper at boken vil inspirere deg til å prøve ut fortelling som metode, i tillegg til å forberede og ruste deg som pedagog til å tørre og å mestre den vanskelige samtalen i klassen din og med enkeltelever.

«Storytelling is the most powerful way to put ideas into the world»

Robert McKee, professor

Harstad, januar 2025

Ine Mariel Solrød

DEL 1 INTRODUKSJON

Kapittel 1

Innledning

Målet med denne boken er å inspirere til mer bruk av fortellinger i skolen, og å vise hvorfor og hvordan fortellinger kan brukes som inngang til samtaler med barn og unge om vanskelige tema. Arbeidet med boken har vært drevet av nysgjerrighet og jakten på arbeidsmetoder og fortellinger som egner seg godt til samtale om spesifikke tema. Jeg ønsker at du som leser skal få utbytte av boken på to plan. På den ene siden er dette en praktisk bok som handler om fortelling som metode og hvordan du kan bruke fortellinger bevisst. På den andre siden handler boken om kompetanseheving, og i tillegg til teori om fortellinger presenteres teori knyttet til relasjonsbygging, barns utvikling og følelseshåndtering. Det er viktig kompetanse å ha, ettersom lærere møter elever i alle slags livssituasjoner, hvor noen står i vanskeligheter som stjeler ressurser fra å gjøre eleven tilgjengelig for læring. Metodene i denne boken vil gi deg en inngang til å forstå, slik at du kan hjelpe og gi elevene dine til et språk og fantasi nok til å mestre det vanskelige i eget liv.

Å være lærer i dagens samfunn krever en stadig endringsvilje for å tilpasse seg ulike elevgrupper og samfunnsendringer. Som lærer og forteller opplever jeg at fortellinger tilbyr et mulighetsrom ut over det kunstfaglige som med fordel kan brukes inn i skolehverdagen. Fortellinger kan by på unike muligheter når det gjelder relasjonsbygging og for å skape et felles språk og referanserammer i klassen. Lærer og forteller Hilde Eskild har brukt fortellinger i undervisningen sin i mange år. Hun har gitt meg flere gode eksempler på hvordan fortellinger er unike til å skape et felles språk i klasserommet. En gang hun var kontaktlærer på en ungdomsskole, hadde hun fortalt Pinner fra Æsops fabler. Budskapet er at én pinne knekker lett, men at et knippe med tolv pinner sammen vil være sterkere og derfor ikke knekker like lett. Referansen til denne fortellingen kunne hun ta frem i ulike situasjoner i klasserommet: «Det er så lett å knekke når en er

1 Innledning

alene, men sammen er vi sterke.» En annen gang fortalte hun Perfekt fra sin egen bok Livet er som et banantre (2009) – en indisk fortelling om en vannbærer som bærer to krukker. En av krukkene er perfekt, den andre har en sprekk. Krukken med sprekken er lei seg for at den drypper og kommer frem halvfull. Den føler seg ikke god nok og sammenligner seg med den perfekte krukken. Da sier vannbæreren: «Se ned», og krukken med sprekken oppdager at det vokser vakre blomster på sin side av veien, kun fordi den hadde vannet dem, og på den måten forstår den at den likevel har egenverdi. Fellesreferansen fra denne fortellingen overhørte hun i klasserommet en dag da en elev sa til en annen: «Du er akkurat som den krukken, du» (Hilde Eskild, personlig kommunikasjon, 2020). I løpet av skoleåret hadde disse og flere andre fortellinger gitt ungdommene i Hildes klasserom et felles vokabular med bruk av metaforer og sammenligninger for hvordan de kunne uttrykke seg. Det er nettopp dette mulighetsrommet jeg har utforsket i denne boken.

Bokens struktur og oppbygging

Boken er rettet mot alle lærere og lærerstudenter, og er tilpasset studenter på høgskole- og universitetsnivå. Boken er også egnet for vernepleiere, barnevernspedagoger, barnehagelærere og alle andre som arbeider med barn og unge. Boken er inndelt i fem deler: Del 1 Introduksjon, som du leser nå, presenterer bokens rammeverk og gir en kort introduksjon til grunnbjelkene som boken bygger på: fortelling, samtaler og vanskelige tema. Del 2 Fortellingers mulighetsrom tar for seg teori og empiri knyttet til fortellinger for barn og samtaler med barn og unge i tillegg til praktiske øvelser for å lære seg en fortelling og øve på vanskelige samtaler. Del 3 Barnets virkelighet i samspill med skolen inneholder nødvendig teori for å forstå barns utvikling, relasjonsbygging og følelseshåndtering i skolen i et livsmestringsperspektiv. Om du har mer enn nok med å planlegge undervisning eller ikke er så glad i å lese bøker som denne, men likevel tenker at det kan stå noe nyttig eller interessant her, kan du muligens få glede av mine korte oppsummeringer på slutten av del 2 og 3. De er laget spesielt til «deg som ikke har tid til å lese alt». Del 4 Fortellinger som inngang til samtaler inneholder forslag til igangsettere for ulike trinn som jeg har laget. Du kan enten bruke dem slik de står eller som inspirasjon for å lage dine egne. Jeg har brukt forslag fra fortellingene som du finner

er en fortelling?

bakerst i boken, og pedagogisk materiell fra bokens nettside. I denne delen viser jeg hvordan du kan bruke fortellingene både i klasserommet og i en-til-en-samtaler. Del 5 Fortellinger er en stor samling av fortellinger jeg har funnet, bearbeidet og kategorisert innenfor ulike tematikker slik at du kan bruke dem akkurat slik som de står eller ta med det du liker best og omgjøre dem til dine egne.

Som læreverk er boken spesielt opptatt av relasjonsbygging, pedagogiske spørsmål og etiske dilemmaer som omhandler hva vi som pedagoger kan møte i praksis i lærerhverdagen. Det ligger utenfor bokens rammer å dekke alle områder innenfor vanskelige og tabubelagte tema, traumer og psykisk helse. Boken er heller ikke en fasit på hvordan du som lærer skal undervise om rus, seksuelle overgrep og vold. Dette er en praktisk håndbok hvor du selv kan utforske hvordan du som lærer best kan bruke fortellinger i ditt arbeid. Gjennom min egen arbeidshverdag som lærer og forteller utforsker jeg stadig temaene i denne boken, og håper at akkurat du blir inspirert til å prøve ut fortelling som inngang til samtaler.

Nettsiden til boken finner du her:

QR-koden tar deg til bokens nettside. Der vil du finne en samling av pedagogisk materiell som jeg har samlet og utviklet, noen av dem blir brukt under igangsetterne i bokens del 4. Jeg vil anbefale deg å ta en titt på de andre også, for her er flere gode ideer du enkelt kan bruke inn i egen undervisning. På nettsiden kan du laste ned og skrive ut det du trenger, helt gratis. I tillegg vil du finne lenker til andre gode informasjonsvideoer for både barn og voksne som tar for seg ulike vanskelige tema. Illustrasjonene i boken og på nettsiden er laget av Evy-Kristin Eriksen.

Hva er en fortelling?

En fortelling er en kort eller lang formidling av noe som har skjedd. Det kan være fantasi eller virkelighet, morsomt eller alvorlig. De fortelles for å skape samhold og tilhørighet og for å videreføre viktig kunnskap.

Det er formidling av kulturarv. Fortellingen er innrammet i en tredelt struktur med en begynnelse, selve handlingen og en avslutning. Ofte har tradisjonelle fortellinger et budskap eller en lærdom, men fortellinger må ikke ha det.

Kunstfaglig teori viser at det å fortelle er en naturlig del av det å være menneske, og at den muntlige fortellertradisjonen strekker seg så langt tilbake i tid at det trolig alltid har vært en del av menneskers liv (Dahlsveen, 2010). Fortellingene er mange – fra fortid og samtid. Det er dine, mine og våre fortellinger, tradisjonelle fortellinger som skapelsesberetninger, myter, sagn, legender, eventyr og skrøner, men også biografisk materiale som personlige fortellinger. Fortellinger sier noe om det å være menneske, og uttrykker erfaringer på ulike måter for lytteren (Junker & Rehnman, 2019). De brukes for å billedliggjøre livet. Fortellingers mål er å gi en opplevelse, tanker og indre bilder og bidra til et utvidet språk (Karsrud, 2010; Henricsson, 2020).

Du har kanskje møtt noen mennesker som er ordentlig gode til å fortelle, at alt de forteller om høres spennende ut? De er naturlig gode på dramaturgi, fortellingens spenningsoppbygging. Alle kan lære seg å fortelle på en slik måte. Faktisk kan du lære mer om dramaturgi på side 33. Men visste du at alle mennesker allerede er fortellere? Hverdagen vår er full av hverdagsfortellinger om «hvem vi møtte på butikken» og «hva som skjedde i fjor sommer» eller «den dagen da hunden stakk av». Fortellingen vi beretter om oss selv og slektsfortellinger som gjenfortelles når familien møtes er også en viktig del av menneskers liv. «Fortellinger har blitt en så viktig del av menneskelig kommunikasjon at vi fort kan glemme at de er fortellinger» (Moltubak, 2017). Jeg tror at de fleste som arbeider med undervisning eller formidling bruker fortellinger i større eller mindre grad i sitt arbeid.

Soe Marlar Lwin (2020) identifiserer tre typer fortellinger: a) spontane fortellinger i samtaler, b) fremkalte fortellinger, eksempelvis intervjuer, og c) formell fortellerkunst. Kirsten Thonsgaard (1998) skiller også mellom hverdagsfortelleren og den bevisste fortelleren. En hverdagsforteller bruker en naturlig språkform og forteller fra hverdagen, uten å tenke på seg selv som forteller. Den bevisste fortelleren løfter fortellerstunden ut av det hverdagslige og til et bevisst nivå. Min tilnærming til muntlig fortellerkunst i skolen tar utgangspunkt i den bevisste fortelleren og formell fortellerkunst for bruk av fortellinger for et formål.

Ofte hører jeg at begrepene «fortelling» og «historie» samt «forteller» og «historieforteller» brukes om hverandre i dagligtalen, men jeg synes det er en viktig forskjell. Slik jeg ser det er en museumsformidler et eksempel på en historieforteller som vil formidle historiske fakta, mens en forteller kan fortelle personlige fortellinger, eventyr og sagn i tillegg til historiske beretninger. En forteller fremfører fortellingen, mens en historieforteller for eksempel kan snakke om historien eller fortelle deler fra historien som et grep i et foredrag eller undervisning. Jeg kategoriserer forskjellen på en fortelling og en historie slik: En historie er en rekke hendelser fra fortiden som har skjedd i virkeligheten, mens en fortelling kan handle om noe som har skjedd i virkeligheten eller som er fiksjon. Fortellinger fremføres oftest i fortid, men bruk av historisk presens for eksempel kan være et virkemiddel for å gjøre en del eller et utdrag mer spennende.

Hva er samtaler?

Store deler av skolehverdagen er preget av samtaler – hverdagssamtaler, klassesamtaler i undervisningen og en-til-en-samtaler som elevsamtaler og utviklingssamtaler. En samtale er når minst to personer kommuniserer sammen muntlig. Samtaler er den kommunikasjonsformen barn møter oftest, og den er viktig for utvikling av identitet og relasjoner. Lind (2005) gjør oppmerksom på at det er under hverdagssamtalene at barns oppfatning om seg selv og andre skapes, formes, endres og opprettholdes. Det samme gjelder barns oppfatning av sine omgivelser. Samtaler kan også brukes som et middel for å skape og utvikle sosiale forhold og handlinger, som for eksempel makt, likhet, nærhet og distanse (Lind, 2005). Du kan prøve å legge merke til hvordan dette utspiller seg i klasserommet ditt. Samtaler er grunnleggende for tilegnelse av språk og læring, og er det viktigste redskapet for at barn skal uttale seg fritt og kunne uttrykke sine meninger. Øvreeide (2009) påpeker at det gjennomføres altfor få samtaler om barns utrygge og vanskelige situasjoner. Derfor er det viktig at lærere muliggjør og åpner opp for samtaler om vanskelige tema. For å få til dette må læreren være i stand til å sette seg inn i elevens perspektiv.

Vanskelige tema

Da jeg skulle skrive denne boken, vurderte jeg ulike begreper for å omtale vanskelige tema. Jeg var innom begrepene «vanskelige», «tabubelagte» eller «utfordrende» tema, ettersom jeg opplever at begrepene ofte brukes om hverandre i dagligtalen. Da jeg satte begrepene opp mot hverandre, oppdaget jeg likevel store forskjeller, og jeg endte opp med å lage mine egne definisjoner knyttet til dette arbeidet. Begrepet vanskelig er noe som oppleves problemfylt eller komplisert. Jeg har derfor definert vanskelige tema som tematikker som går utenfor hverdagssamtalene og som er knyttet til negativt ladede følelser som tristhet, sinne og skam. Store norske leksikon definerer tabu som et forbud som ikke må nevnes med rot i konvensjoner og moral, ikke lovverk (Fosshagen, 2017). Jeg definerer derfor tabubelagte tema som noe uformelt som er forbudt å snakke om, tillært av miljø, samt knyttet til negative følelser som skyld og skam. Jeg opplever at det er færre tematikker som kategoriseres under tabubelagte tema enn under vanskelige tema, men at tabubelagte tema kan dekkes innenfor definisjonen av vanskelige tema. Raske googlesøk viste at begrepet utfordrende oftest brukes i forbindelse med adferd, og er derfor mindre passende. I tillegg opplever jeg utfordrende tema som et rundere og mindre direkte begrep enn de to andre.

I denne boken anvendes derfor vanskelige tema som et paraplybegrep som innebærer tematikker som kan oppleves som krevende å snakke om for den som har opplevd det, eller for samtalepartner som hører på. Begrepet vanskelige tema tar oss rett inn i og utfordrer betente tematikker.

DEL 2 FORTELLINGERS MULIGHETSROM

Fortellingers mulighetsrom i skolen er mange. Fra egen erfaring i klasserommet sier elevene: «De fleste lærere bare prater, men noen forteller.» Det er stor forskjell på å prate og å fortelle, og fortelling i skolen bør utelukkende være noe positivt, ikke belærende, selv om de brukes i undervisning. Jeg ønsker at du skal tenke på fortellinger i skolen hovedsakelig til bruk i to ulike situasjoner:

1 – Fortellerstund for hele klassen, som for eksempel et undervisningsforløp som er planlagt. Fortellingen kan brukes som inngang til et tema, for å undervise om et tema eller for å skape felles referanserammer. Du finner forslag til igangsettere for samtaler om spesifikke tema i del 4 av boken.

2 – En-til-en-samtaler, som for eksempel utviklingssamtaler, fagsamtaler og elevsamtaler. Dette er en-til-en-samtaler som elever har krav på, og som ofte omhandler mestring og resultater. Hvis denne samtalen ikke blir ført på en god måte, kan en risikere å stå i en situasjon hvor elevene ikke føler på mestring og kan uttrykke «jeg er dum, jeg er ikke god nok». Hva gjør du som lærer når du sitter der med papirer som bekrefter at eleven presterer på lavt nivå? Eller hva sier du hvis en elev betror seg til deg om noe som hen opplever som vanskelig? Det er i disse situasjonene jeg tenker at det kan passe med en fortelling – «Jeg har en fortelling jeg har lyst til at du skal høre» eller «Det minner meg om en fortelling». Om du ønsker å bruke fortellinger på denne måten, kan det etter hvert være lurt å lære seg et utvalg av fortellinger som du kan «ha på lur». For eksempel er motivasjonsfortellinger og fortellinger om å være god nok gode å ha i verktøykassa for dette formålet og kan dras frem ved behov. Du finner fortellinger under disse kategoriene i del 5 av boken. Her følger en fortelling om en slik situasjon fra eget arbeidsliv:

En dag under en undervisningsøkt i et dramafag spratt jeg opp på gulvet for å komme med veiledning på et scenisk elevarbeid. Jeg viste fysisk hva jeg mente, samtidig som jeg sa det motsatte med ord. Da jeg hørte meg selv, begynte jeg å le og sa: «Nei, nå ble det helt feil. Gjør som jeg gjør, ikke som jeg sier.»

Da responderte eleven: «Det går bra. Lærere har lov til å gjøre feil. Ikke jeg.» Instinktivt utbrøt jeg i vantro: «Hva sa du nå?» Jeg merket at eleven

ble usikker og nølende, hvorpå jeg fortsatte: «Tror du at du ikke har lov til å gjøre feil? Selvfølgelig har du lov til å gjøre feil. Det er jo det selve livet handler om, vi tester ut ting, prøver og feiler og lærer av det. Jeg håper inderlig at du har vært omringet av voksenpersoner som har vist deg og fortalt deg at det er lov til å gjøre feil. Det er helt naturlig, menneskelig og hører absolutt hjemme i skolen.»

Jeg valgte å stoppe undervisningen, og møtte utsagnet med omsorg og bekreftelse. Jeg kunne valgt å ikke bry meg om kommentaren eller få svaret på hva eleven mente og gå videre, men det hører med til historien at dette var en svært arbeidsom og pliktoppfyllende elev som jeg indirekte tolket opplevde press og stress om å være feilfri og perfekt. Eleven tok til tårene, og jeg forsto at jeg hadde truffet spikeren rett på hodet. Da fortalte jeg fortellingen Perfekt, om krukken med skår i som var god nok akkurat som den var.

(Les hele fortellingen på side 158).

For å kunne bruke fortellinger inn i undervisning og samtaler med barn, er det første du bør gjøre å lese mange fortellinger for å etter hvert lære deg noen utenat. Med tiden vil du ha bygget deg opp et lite repertoar med gode fortellinger. Bruk fortellinger du allerede har hørt og husker fra eget liv. For å finne andre fortellinger kan du lese bøker med samlinger av fortellinger, gå på forestillinger og søke på internett. Om du søker på internett, kan du bli overveldet over alle forslagene som dukker opp, og det kan være vanskelig å navigere i materien etter relevante fortellinger akkurat for deg. Et godt sted å begynne kan være tradisjonelle fortellinger som for eksempel samlingene til Asbjørnsen og Moe eller Regine Normann. I del 5 av boken kan du lese gode fortellinger som jeg har funnet, bearbeidet og kategorisert etter tema, og som du kan lære deg og bygge inn i ditt eget repertoar. Videre trengs god formidlingsevne, målgruppetenkning og husketeknikker til å lære fortellingene godt. Jeg har samlet noen øvelser og konvensjoner i dette kapittelet som du kan bruke til å lære deg fortellingene du ønsker, og ikke minst hvordan virkemidler hjelper deg å gjøre fortellingene levende og muntlig. Alle øvelsene som er beskrevet har jeg god erfaring med fra eget arbeid fra skriftlig materiale til muntlig fortelling.

For å bli god til å snakke om vanskelige tema må vi øve på ulike situasjoner og formuleringer. Derfor har jeg laget flere caser som du for eksempel kan teste ut sammen med dine kollegaer. Avslutningsvis i kapittelet finner du en oppskrift eller veiledning til å lage dine egne fortellinger. Men før du gyver løs på sakens kjerne og kaster deg iherdig ut i det praktiske arbeidet, kan det være lurt å inneha et teoretisk bakteppe om fortellinger for barn og unge og hva muntlig fortellerkunst er.

Hvordan ”snakke om det” uten å snakke om det?

I alle samfunn og kulturer brukes fortellinger for å forstå og kommunisere om livets hendelser og erfaringer. Fortellingenes verden åpner for indre bilder som gir lytteren selv valget om nærhet eller distanse, og gjør det lettere å snakke om vanskelige tematikker.

Denne boken bygger bro mellom fagfelt, og ser på sammenhengen mellom fortellinger, livsmestring og psykisk helse i skolen. Boken utfordrer og ufarliggjør samtaler om vanskelige tema i skolen, og tilbyr lærere kunnskap og metodiske ferdigheter innenfor fortellerkunst som inngang til samtaler med barn og unge.

Boken er laget for deg som er lærer eller lærerstudent som et bidrag til kompetanseheving om elevens utvikling og fortellinger som metode i skolen.

Den er også egnet for vernepleiere, miljøarbeidere, barnevernspedagoger, barnehagelærere og alle andre som er interessert i, og arbeider med, barn og unge. Dette er en praktisk bok hvor målet er å inspirere til mer bruk av fortellinger i skolen, og å vise hvorfor og hvordan fortellinger kan brukes som inngang til samtaler med barn og unge om vanskelige tema.

Ine Mariel Solrød er lektor i drama og teater, og jobber som dramalærer på videregående skole. Hun jobber også som utøvende forteller, og har turnert med fortellerforestillinger og holdt workshops i Norden, Europa og Nord-Afrika. Hun er opptatt av å holde liv i fortellerkunsten som kulturarv og å tilgjengeliggjøre og aktualisere tradisjonelle fortellinger for flere. Hun er spesielt interessert i fortellingers mulighetsrom i møte med både barn og voksne.

ISBN 978-82-15-04643-3