Rettsgebyrloven

Denne lovkommentaren inneholder grundig omtale av hver enkelt paragraf i loven med tilhørende forskrift. Det redegjøres detaljert for de lovendringer som har funnet sted, og for relevante lovforarbeider og en omfattende rettspraksis.

Boken er nyttig for dommere og saksbehandlere i domstolene, advokater, forliksråd og andre som har interesse for rettsgebyrspørsmål.

Nils Erik Lie er født i 1942 og tok juridisk embetseksamen i 1968. Han har arbeidet som dommerfullmektig, advokat og byrettsdommer, og siden 1987 har han vært lagdommer og lagmann i Borgarting lagmannsrett. Fra 1996 til 2010 var han førstelagmann samme sted. Han har i dommertiden engasjert seg i rettsgebyrspørsmål og har holdt flere kurs og seminarer om emnet for dommere og andre domstolsansatte.

Denne utgivelsen finnes også på www.juridika.no

isbn 978-82-15-03180-4

9

788215

031804

Rettsgebyrloven

Rettsgebyrer er de beløp som borgerne skal betale til staten for bruken av rettsapparatets tjenester. Bestemmelsene om rettsgebyr er samlet i rettsgebyrloven av 17. desember 1982 nr. 86. De sentrale bestemmelsene i loven gjelder gebyrplikten for behandlingen av sivile saker og skjønn i domstolene. Den inneholder også bestemmelser om gebyrplikt for tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring og for skifte- og konkursbehandling. Loven er endret en rekke ganger siden vedtakelsen. Den har reist adskillige tvilsspørsmål og har gitt grunnlag for en mer omfattende rettspraksis enn lovgiverne nok forestilte seg. Kjennskap til loven er nødvendig for alle brukere av rettsapparatets tjenester.

Nils Erik Lie

Rettsgebyrloven Lovkommentar Denne utgivelsen finnes også på www.juridika.no

Rettsgebyrloven

9788215031804_Lie_Rettsgebyrloven 190220.indd 1

31.03.2020 09:45

9788215031804_Lie_Rettsgebyrloven 190220.indd 2

31.03.2020 09:45

Nils Erik Lie

Rettsgebyrloven Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr

Lovkommentar

Universitetsforlaget

9788215031804_Lie_Rettsgebyrloven 190220.indd 3

31.03.2020 09:45

© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-03180-4 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslagsdesign: ANTI / Erik Johan Worsøe Eriksen Omslag: Universitetsforlaget Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia Boken er satt med: Times LT Std 10,5/12,5 Papir: 90 g Amber Graphic

9788215031804_Lie_Rettsgebyrloven 190220.indd 4

31.03.2020 09:45

Forord

Et av hovedformålene med rettsgebyrloven 17. desember 1982 nr. 86 var å forenkle et komplisert og mangeartet sportel- eller gebyrregime. Sporteljusen var ansett som en esoterisk spesialitet som bare få behersket. I forarbeidene er det sagt at en omfattende forenkling ville kunne gi store effektiviseringsgevinster, «og medføre at beregning av gebyr ikke blir en spesialitet som vanskeliggjør en hensiktsmessig fordeling av arbeidsoppgavene».

Loven har siden 1982 vært endret et stort antall ganger, i det vesentlige med økonomiske begrunnelser eller som konsekvens av andre lovendringer. Det må nok kunne sies at lovgiverarbeidet i forbindelse med disse endringene til dels har vært av noe varierende kvalitet. Loven har også gitt grunnlag for en omfattende rettspraksis fra Høyesteretts kjæremålsutvalg og Høyesteretts ankeutvalg, og fra lagmannsrettene. Det kan diskuteres hvor langt loven, slik den fremstår i dag, tilfredsstiller det opprinnelige ønskemålet om et enkelt regelverk. Det har nok etter hvert også oppstått et klart behov for en samlet fremstilling av gjeldende gebyrregime etter loven.

For eget vedkommende fikk jeg på et relativt tidlig stadium av mine mange år i gamle ­Eidsivating lagmannsrett og Borgarting lagmannsrett et uformelt ansvar for å svare på gebyrspørsmål som måtte dukke opp. Dette utviklet seg etter hvert til et ansvar for å holde kurs og seminarer om rettsgebyrloven for dommere og saksbehandlere i domstolene, også etter å ha blitt pensjonist. Det falt derfor lett å svare ja da jeg fikk en forespørsel fra Universitetsforlaget om å skrive en kommentar til rettsgebyrloven. Nå foreligger resultatet. Boken vil også bli gitt elektronisk, og vil på den måten bli holdt oppdatert.

En varm takk til Universitetsforlaget ved forlagsredaktør Elise Stølan for all støtte og oppmuntring underveis. Underveis har det blitt nødvendig å ta opp en rekke spørsmål om praksis med domstolene, med politiet og med andre offentlige instanser med ansvar for rettsgebyrspørsmål. En stor takk til alle jeg har vært i kontakt med, for all velvilje og bistand – ingen særskilt nevnt og ingen glemt. Og ikke minst en særlig takk til ­Kirsten for all tålmodighet og forståelse i de månedene da det meste av tankevirksomheten dreide seg om rettsgebyrloven.

Nesodden, 1. februar 2020 Nils Erik Lie

9788215031804_Lie_Rettsgebyrloven 190220.indd 5

31.03.2020 09:45

9788215031804_Lie_Rettsgebyrloven 190220.indd 6

31.03.2020 09:45

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

DEL I RETTSGEBYRLOVEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 § 1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 § 2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 § 3. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 § 4. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 § 5. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 § 5 a. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 § 5 b. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 § 6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 § 6 a. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Kapittel 2 Tvistemål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 § 7. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 § 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 § 9. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 § 10. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Kapittel 3 Skjønn m.v. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 § 11. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 § 12. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 § 13. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Kapittel 4 Tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 § 14. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 § 15. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161

9788215031804_Lie_Rettsgebyrloven 190220.indd 7

31.03.2020 09:45

8

Innhold

Kapittel 5 Skifte- og konkursbehandling m.v. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 § 16. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 § 17. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 § 18. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 § 19. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 § 20. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 Kapittel 6 Tinglysing, registrering m.v. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 § 21. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 § 21 a. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 § 22. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 § 23. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 § 23 a. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Kapittel 7 Firmaregistrering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 § 24. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Kapittel 8 Forkynnelse og vekselprotest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 § 25. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Kapittel 9 Forskjellige bestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 § 26. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 § 27. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 § 27 a. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 § 27 b. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 § 27 c. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Kapittel 10 Overgangsbestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 § 28. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Kapittel 11 Ikrafttreden. Opphevelse og endring i gjeldende lover . . . . . . . 210 § 29. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 § 30. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210

DEL II RETTSGEBYRFORSKRIFTEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Kapittel 1 Godtgjørelse til lagrettemedlemmer, meddommere, jordskiftemeddommere, skjønnsmenn, sakkyndige vitner ved sjøforklaring og rettsvitner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 § 1-1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 § 1-2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 § 1-3. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 § 1-4. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217

9788215031804_Lie_Rettsgebyrloven 190220.indd 8

31.03.2020 09:45

Innhold

9

§ 1-5. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 § 1-6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 § 1-7. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Kapittel 2 Rettsgebyrets størrelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 § 2-1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 Kapittel 3 Etterskuddsvis innkreving av gebyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 § 3-1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 § 3-2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 § 3-3. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 § 3-4. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 § 3-5. .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 § 3-6. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 Kapittel 4 Saker hvor gebyret tilfaller andre enn staten . . . . . . . . . . . . . . . . 229 § 4-1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 § 4-2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Kapittel 5 Om bruk av særskilt blankett ved begjæring av visse tvangsforretninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 § 5-1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 § 5-2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Kapittel 6 Overenskomst med fremmed stat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 § 6-1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 § 6-2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 Kapittel 7 Ikrafttredelse. Opphevelse av andre forskrifter . . . . . . . . . . . . . . 232 § 7-1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 Lovforarbeider, rundskriv og litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233 Lover og forskrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 Dommer og kjennelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259

9788215031804_Lie_Rettsgebyrloven 190220.indd 9

31.03.2020 09:45

9788215031804_Lie_Rettsgebyrloven 190220.indd 10

31.03.2020 09:45

DEL I

Rettsgebyrloven Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr

9788215031804_Lie_Rettsgebyrloven 190220.indd 11

31.03.2020 09:45

9788215031804_Lie_Rettsgebyrloven 190220.indd 12

31.03.2020 09:45

Innledning

1. Rettsgebyr (tidligere sportler) er gebyr for offentlige rettsforretninger. Opprinnelig var sportlene avlønning til de embets- og tjenestemenn som utførte forretningene. Som det er sagt i en forordning fra 1700-tallet: Sorenskriverne skulle av allmuen ha en «billig underholdning for sin umag». For sorenskrivernes vedkommende opphørte ordningen med sportelinntekter da de ble satt på fast lønn i 1872. For andre enn embetsmennene ble ordningen med at sportlene i det vesentlige tilfalt den tjenestemann som utførte den aktuelle forretningen, opprettholdt i sportelloven 4. februar 1938, som i sin tur ble avløst av lov om betaling for rettsforretninger av 18. desember 1959. Først ved loven 17. desember 1982 nr. 86 ble det bestemt at alle gebyrer for de tjenester som loven omfatter, skal tilfalle det offentlige.

2. Loven av 1959, som ble avløst av 1982-loven, ga i likhet med de tidligere lovene fra 1897 og 1938 anvisning på et komplisert og mangeartet system for gebyrberegning.

Behovet for en forenkling var åpenbart. Hovedgrepet i lovreformen av 1982 ble derfor innføringen av et enhetsgebyr. Gebyret for de enkelte forretningene som går inn under loven kunne da fastsettes ved bruk av en multiplikator. På denne måten kunne samtlige gebyrer endres ved å endre enhetsgebyret.

Begrunnelsen for å innkreve rettsgebyrer er at de skal være vederlag for det arbeid som utføres av vedkommende myndighet. I lovforarbeidene (Ot.prp. nr. 18 (1982–1983)) er dette uttrykt slik på side 6: «Tradisjonelt har grunnsynet bak sportelordningen vært at gebyrene skal være betaling for de tjenester som rettsapparatet yter. Sportlene skal ikke tjene som beskatning eller som avgifter til statskassen. Heller ikke skal de brukes som midler i den økonomiske politikk.

Dette syn på sportlene har kommet til uttrykk ved at de fastsettes i lov, og ikke i årlige skatte- og avgiftsbeslutninger.»

En annen målsetting bak rettsgebyrloven var å utforme en gebyrordning som ville gi tilnærmet full kostnadsdekning for de tjenestene rettsapparatet yter. I Ot.prp. nr. 18 (1982–1983) er dette uttrykt slik på side 7: «Rammen for nærværende proposisjon blir etter dette at det utformes en gebyrordning med totalt sett en tilnærmet full kostnadsdekning for de tjenester rettsapparatet yter når bortsees fra strafferettspleien, og hvor reglene i tillegg forenkles.»

Et vedlegg til proposisjonen anslo de aktuelle utgiftene i 1982 til cirka 170 millioner kroner, inntektene etter det daværende gebyrregimet til cirka 138 millioner kroner, og

9788215031804_Lie_Rettsgebyrloven 190220.indd 13

31.03.2020 09:45

14

Innledning

en forventet dekningsprosent på tilnærmet 100 prosent av kostnadene ved domstolenes virksomhet, bortsett fra straffesakene, ved innføring av endringene. De anslåtte inntektene omfattet imidlertid også dokumentavgift og tinglysingsgebyrer. Behandlingsgebyrene for de sivile sakene var anslått til å dekke cirka 5 % av herreds- og byrettenes samlede driftsutgifter, noe som var forventet å ville øke til 11–12 % ved innføring av et nytt gebyrregime.

3. I tillegg til en rekke alminnelige bestemmelser i kapittel 1, inneholder rettsgebyr­ loven bestemmelser om gebyrplikten ved tvistemål (kapittel 2), skjønn mv. (kapittel 3), tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (kapittel 4), skifte- og konkursbehandling mv. (kapittel 5), forkynnelse og vekselprotest (kapittel 8) samt forskjellige bestemmelser (kapittel 9). Av kapittel 6 om «gebyr for tinglysing, registrering m.v.» gjenstår bare § 23 a om gebyr ved anke mot tinglysings- og registreringsavgjørelser. Kapitlet for øvrig ble opphevet ved lov 13. desember 2013 nr. 131 i forbindelse med overføringen til tinglysingsloven av gebyrbestemmelsene som gjaldt tinglysing. Kapittel 7, som gjaldt gebyr for firmaregistrering, ble opphevet i forbindelse med overføringen av gebyrhjemmelen for registrering i Foretaksregisteret til foretaksregisterloven ved endringslov lov 5. september 2003 nr. 92.

Etter jordskifteloven 21. juni 2013 nr. 100 § 7-1 tredje ledd gjelder loven også for saker for jordskifterettene «slik det går fram av lova her, eller så langt ho høver».

4. Ved endringslov 18. desember 2015 nr. 125 ble rettsgebyret, som da utgjorde 860 kroner – en sats som ikke hadde vært endret siden 2006 – økt til 1125 kroner. I forbindelse med økningen kom Justis- og beredskapsdepartementet med enkelte prinsipielle uttalelser om gebyrberegningen.

I Prop. 10 L (2015–2016) er det uttalt på side 1: «Det er viktig for regjeringen at brukerne ikke betaler høyere gebyr for offentlig tjenester enn selvkost. Finansdepartementets nye rundskriv R 112/15 [R-2015-112] ’Bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering’ (bestemmelsene) som trer i kraft 1. januar 2016 slår derfor fast at gebyret for en offentlig tjeneste ikke skal overstige kostnaden ved å produsere og levere tjenesten, jf. vedlegg 4 til Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016.

Av forarbeidene til rettsgebyrloven følger det at loven opprinnelig la opp til et system hvor gebyrene skulle tilsvare tilnærmet kostnadsdekning for tjenestene hvis grunngebyret blir regelmessig justert. For tvistemål og skjønn var det likevel en betydelig underdekning.

Utviklingen gikk senere i retning av noe høyere gebyrer enn selvkost for enkelte tjenester av preventive hensyn, dels for å stimulere til frivillige løsninger, og dels for å hindre et overforbruk av tjenestene. Regjeringen ønsker å reversere denne utviklingen og har som nevnt i de nye bestemmelsene fastsatt at betalingen ikke skal overstige kostnaden ved å produsere og levere tjenesten. Det fremgår også av bestemmelsene at gebyrene ikke bør settes lavere enn selvkost. Gebyrene for offentlige tjenester skal følgelig som hovedregel settes til det som det koster å produsere og levere dem, verken mer eller mindre.»

Her er det altså understreket at gebyrberegningen skal ta utgangspunkt i et selvkostprinsipp. Rettsgebyrene skal som gebyrene for andre offentlige tjenester ta utgangspunkt i hva det koster å produsere vedkommende tjenester.

9788215031804_Lie_Rettsgebyrloven 190220.indd 14

31.03.2020 09:45

Innledning

15

5. Sentrale forarbeider til loven er Ot.prp. nr. 18 (1982–1983) og Innst. O. nr. 26 (1982– 1983).

Loven er etter vedtakelsen i 1982 endret en rekke ganger. De enkelte lovendringene og deres forarbeider vil i nødvendig utstrekning bli kommentert under hver enkelt bestemmelse.

Enkelte sentrale bestemmelser er tatt inn i rettsgebyrforskriften 15. februar 1983 nr. 86, som blir kommentert sammen med loven i det følgende.

Justis- og politidepartementets rundskriv G-29/98 om rettsgebyrloven og rettsgebyrforskriften inneholder fortsatt atskillig relevant materiale, selv om fremstillingen nå er foreldet på flere punkter.

Byfogd Ernst Moe ga i 1999 ut boken «Rettsgebyrloven i praksis» (Ad Notam ­Gyldendal). Sorenskriver Ole F. Harbeks kommentar til sportelloven av 1959 (Grøndahl & Søns forlag 1960) er i dag av begrenset verdi, først og fremst på grunn av at rettsgebyrloven bygger på en helt annen systematikk enn 1959-loven, men inneholder fortsatt en del stoff av interesse. Loven er også kommentert av advokat Michael Lindstrøm i Gyldendal Rettsdata.

En oversikt over gjeldende gebyrer ligger på domstolenes nettside www.domstol.no/ no/sivil-sak/sakskostnader/rettsgebyr/.

6. Fremstillingen er a jour med rettspraksis frem til utgangen av 2019. Høyesteretts­ avgjørelser til og med 2015 er gjengitt med referanse til Norsk Retstidende og senere avgjørelser med Lovdatareferansen. Lagmannsrettsavgjørelser som har vært gjengitt i ­Rettens Gang er gjengitt med denne referansen og andre avgjørelser med Lovdatareferansen.

9788215031804_Lie_Rettsgebyrloven 190220.indd 15

31.03.2020 09:45

9788215031804_Lie_Rettsgebyrloven 190220.indd 16

31.03.2020 09:45

Kapittel 1

Alminnelige bestemmelser

Rettsgebyrloven kapittel 1 inneholder generelle gebyrbestemmelser som gjelder for alle sivile gjøremål ved domstolene, herunder tvistemål og bobehandling, og for tvangsfullbyrdelse, med mindre loven selv eller annen lovgivning inneholder bestemmelser om unntak.

§ 1.

Gebyr etter bestemmelse gitt i eller i medhold av denne lov tilfaller staten med mindre annet er bestemt.

Gebyret beregnes med utgangspunkt i et grunngebyr kalt rettsgebyret. Retts­ gebyret fastsettes av departementet i forskrift.

1. Rettsgebyrloven § 1 første ledd understreker det grunnleggende – at gebyrene som fastsettes i eller i medhold av loven skal tilfalle staten.

2. Loven inneholder ingen generell regel om gebyrplikt for domstolenes gjøremål. Dette innebærer at det i utgangspunktet ikke foreligger gebyrplikt med mindre dette følger av bestemmelsene i rettsgebyrloven selv, eventuelt i forskrift gitt i medhold av loven, eller i annen lovgivning. Loven inneholder positive regler om gebyrplikt eller gebyrfrihet for de fleste sakstyper. I atskillige situasjoner kan det likevel oppstå tvil om hvorvidt en forretning er gebyrpliktig eller ikke. Utgangspunktet må da være det samme som for andre plikter det offentlige pålegger borgerne. Det må foreligge en klar hjemmel for å pålegge gebyr. Hvis det ikke foreligger en klar hjemmel på det tidspunktet da forretningen blir begjært, er den gebyrfri. I en kjennelse 25. februar 1994 uttrykte Agder lagmannsrett dette på følgende måte: «Det bør etter lagmannsrettens mening være tilstrekkelig for gebyrfritak at saken etter en rimelig fortolkning kan gå inn under saker som er ment fritatt for gebyr. Eller, sagt på en annen måte: Det bør kreves en klar hjemmel for gebyrplikt for saker som etter sin art kan sies å falle inn under oppregningen av unntak i § 10.»

Dette er fortsatt en dekkende beskrivelse av rammene for gebyrplikten.

3.1. Rettsgebyrloven gjelder bare sivile saker. At straffesakene er unntatt, har åpenbart vært ansett som så selvsagt at det ikke har vært nødvendig å presisere det i lovteksten.

9788215031804_Lie_Rettsgebyrloven 190220.indd 17

31.03.2020 09:45

18

Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

En tidligere diskusjon om hvorvidt private straffesaker var omfattet eller ikke, har i dag bare historisk interesse.

3.2. Enkelte forretninger med tilknytning til straffesaker er likevel gebyrpliktige.

3.2.1. Høyesteretts ankeutvalg har avgjort at saker etter straffeprosessloven kapittel 31 om erstatning eller oppreisning etter strafforfølgning utløser gebyrplikt, til tross for at Justis- og politidepartementet i Ot.prp. nr. 74 (2005–2006) ga uttrykk for det motsatte.

I Rt-2009-1387 uttalte utvalget: «I Ot.prp. nr. 74 (2005–2006) om lov om endringer i tvisteloven (endringer i straffeprosessloven og andre lover) er det i merknader til straffeprosessloven § 450 bemerket: ‘Nåværende tredje ledd foreslås opphevet, idet tvisteloven kapittel 20 ikke har regler om forskuddsbetaling av sakskostnader. Departementet antar for øvrig at søksmål etter denne bestemmelsen ikke utløser plikt til å betale rettsgebyr etter rettsgebyrloven.’

Dette tredje ledd som ble opphevet, fastsatte at reglene om forskuddsbetaling av sakskostnader i tvistemålsloven § 170 ikke gjaldt for slike erstatningssøksmål. Dette må forstås slik at sakene var gebyrpliktige etter de gjeldende regler i rettsgebyrloven, som verken den gang eller i dag har noe unntak for saker om erstatning for uberettiget strafforfølgning, jf. rettsgebyrloven § 10.

Utvalget kan ikke se at departementets antagelse om gebyrfritak i nevnte proposisjon gir tilstrekkelig grunnlag for unntak fra rettsgebyrlovens bestemmelser. Saken er derfor gebyrpliktig, slik lagmannsretten har lagt til grunn.»

3.2.2. Anker over salærfastsettelser etter salærforskriften er i utgangspunktet gebyrpliktige, uansett om salærfastsettelsen gjelder straffesak eller sivil sak. Dette henger sammen med at slike anker i begge tilfeller behandles etter tvistelovens bestemmelser. Dette følger av straffeprosessloven § 78 andre ledd sammenholdt med rettshjelploven § 27 andre ledd.

Når det gjelder anker fra forsvarere eller bistandsadvokater over avslag på søknader om opphevelse av bostedforbeholdet etter salærforskriften § 9, må det skilles mellom søknader som er inngitt henholdsvis før og under, eller etter, hovedforhandlingen.

I Rt-2004-831 kom Høyesteretts kjæremålsutvalg til at et kjæremål fra siktede over avslag på opphevelse av bostedsforbehold som fremsettes før hovedforhandlingen eller en eventuell ankeforhandling, er gebyrfritt. Dette ble begrunnet med at en søknad som fremsettes på dette stadiet, i realiteten gjelder siktedes frie forsvarervalg, «idet mange siktede ikke har midler til å betale de ekstrautgiftene som påløper dersom bostedsforbeholdet ikke oppheves».

Under henvisning til denne avgjørelsen kom Borgarting lagmannsrett i LB-2008-4845 og LB-2009-15255 til at tilsvarende søknader som ble fremsatt etter at hovedforhandlingen var avsluttet, var gebyrpliktige. Hensynet til siktedes frie forsvarervalg spilte da ikke lenger inn. Dette må gjelde på samme måte hvis begjæringen blir fremsatt under hovedforhandlingen.

9788215031804_Lie_Rettsgebyrloven 190220.indd 18

31.03.2020 09:45

Denne lovkommentaren inneholder grundig omtale av hver enkelt paragraf i loven med tilhørende forskrift. Det redegjøres detaljert for de lovendringer som har funnet sted, og for relevante lovforarbeider og en omfattende rettspraksis.

Boken er nyttig for dommere og saksbehandlere i domstolene, advokater, forliksråd og andre som har interesse for rettsgebyrspørsmål.

Nils Erik Lie er født i 1942 og tok juridisk embetseksamen i 1968. Han har arbeidet som dommerfullmektig, advokat og byrettsdommer, og siden 1987 har han vært lagdommer og lagmann i Borgarting lagmannsrett. Fra 1996 til 2010 var han førstelagmann samme sted. Han har i dommertiden engasjert seg i rettsgebyrspørsmål og har holdt flere kurs og seminarer om emnet for dommere og andre domstolsansatte.

Denne utgivelsen finnes også på www.juridika.no

isbn 978-82-15-03180-4

9

788215

031804

Rettsgebyrloven

Rettsgebyrer er de beløp som borgerne skal betale til staten for bruken av rettsapparatets tjenester. Bestemmelsene om rettsgebyr er samlet i rettsgebyrloven av 17. desember 1982 nr. 86. De sentrale bestemmelsene i loven gjelder gebyrplikten for behandlingen av sivile saker og skjønn i domstolene. Den inneholder også bestemmelser om gebyrplikt for tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring og for skifte- og konkursbehandling. Loven er endret en rekke ganger siden vedtakelsen. Den har reist adskillige tvilsspørsmål og har gitt grunnlag for en mer omfattende rettspraksis enn lovgiverne nok forestilte seg. Kjennskap til loven er nødvendig for alle brukere av rettsapparatets tjenester.

Nils Erik Lie

Rettsgebyrloven Lovkommentar Denne utgivelsen finnes også på www.juridika.no