Klinisk arbeidspsykologi

Klinisk arbeidspsykologi

Lau og Merete Glenne Øie (red.)

Klinisk arbeidspsykologi

© Universitetsforlaget 2021

ISBN 978-82-15-03595-6

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:

Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Omslag: Cecilie Mohr

Sats: ottaBOK

Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no

Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/13

Papir: 100 g Amber Graphic

Innhold

Lau og Merete Glenne

Kapittel 1

Arbeidspsykologens rolle og ansvar

Marit Hannisdal, Jon Fiske og Anette Høy Dye

Framvekst av arbeidspsykologi

Den norske arbeidslivsmodellen 23 Inkluderende arbeidsliv

Arbeidspsykologi som fag og spesialitet for psykologer

Aktører på arbeidsplassen

Hva er arbeidspsykologens rolle i bedriftshelsetjenesten?

Sykefravær

Hva er arbeidspsykologens rolle i NAV?

Arbeidshåp

Arbeidspsykologens rolle i spesialisthelsetjenesten

Hvordan vektlegges arbeid?

Pakkeforløp

Arbeidsrettet

Kasusbeskrivelse

Aktuelle aktører i arbeidspsykologisk oppfølging

Kapittel 2

Stress, arbeid og helse

Hege R. Eriksen og Ingrid Blø Olsen

Stress, arbeid og helse

Metakognitiv terapi og kognitivt oppmerksomhetssyndrom

Kognitiv aktiveringsteori om stress

er dynamisk og kan bli en stressor

Vedvarende stressrelatert aktivering

Styrker og svakheter ved KATS og MKT

Behandling av stressrelaterte helseplager

fra Senter for jobbmestring

Kapittel 3

Arbeidspsykologisk arbeid med mobbing i arbeidslivet

Ståle Valvatne Einarsen

Begrepet «mobbing på arbeidsplassen»

Hvordan foregår mobbing?

Subjektive og objektive forhold – noen dilemmaer

Årsaksfaktorer og risikofaktorer for mobbing

Arbeidsrelaterte konsekvenser av opplevd mobbing

Mestring av mobbing

Arbeidsmetoder og roller for kliniske arbeidspsykologer

Bedriftshelsetjenestens rolle

Klinisk arbeid med ofre for mobbing

Kliniske erfaringer fra England

fra Jobbfast-klinikken i Bergen

Kapittel 4

iBedrift – helsekompetanse på arbeidsplassen

Langjordet Johnsen

Helsekompetanse i et arbeidshelseperspektiv

iBedrift

Utviklingen av iBedrift

gjennomføring av iBedrift

Teoretisk og faglig utgangspunkt

for formidling av helseinformasjon

Forskning på iBedrift

Styrker og begrensninger ved iBedrift

Historien om Inger – et kasuseksempel

Kapittel 5

Vurdering av arbeidsevne

Ingar Heum

Hva er arbeidsevne?

Arbeidsevne, inntektsevne og funksjonsevne

Arbeidsevne

Inntektsevne

Funksjonsevne

Hvorfor foretas en arbeidsevnevurdering?

Arbeidsevnevurderingen operasjonaliserer den juridiske prøvingen

95

95

96

Hvordan foretas en arbeidsevnevurdering?

99

97 Hvem utfører arbeidsevnevurderingen?

102 Referanser

Kapittel 6

Psykiske lidelser, kognisjon og arbeidsfunksjon

Merete Glenne Øie

Kognitive funksjoner og betydning for arbeidsprestasjon

Hva er kognitive funksjoner og kognitiv svikt?

103

105

105

105

Kognitive funksjonsnedsettelser er vanlig ved psykiske lidelser

Eksekutive funksjoner er viktig for å nå sine mål på arbeid

Modell for forståelse av eksekutive funksjoner

106

106 Kognitiv funksjonsnedsettelse og arbeidsfunksjon

107

108

Andre kognitive funksjoner som er viktige for arbeidsfunksjon

Kognisjon ved psykiske lidelser og arbeidsevne

Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD)

110

110 Hva kan påvirke kognisjon?

111

Hvordan utføre en kognitiv funksjonsundersøkelse?

Innhenting av bakgrunnsinformasjon og innledende samtale

Validerte selvrapporteringsskjemaer

Kartlegging/screening med kognitive tester

Styrker og mulige svakheter med kognitiv funksjonskartlegging

Oppsummering

Kapittel 7

Individuell jobbstøtte (IPS) ved alvorlige psykiske lidelser

123 Beate Brinchmann, Simon Engelien og Arnstein Mykletun

En samfunnsutfordring og forslag til løsning

123

Hva er individuell jobbstøtte (IPS)?

Hvordan vet vi at IPS virker?

124

124 De åtte prinsippene i IPS

126

Fra forskning til praksis

Implementeringsutfordringer

Hva med dem som ikke lykkes i IPS?

Langtidseffekt og oppfølging i IPS

.

128

127 Styrker og svakheter ved IPS

128

130

131

Hvordan kan vi bidra til at flere får tilbud om IPS?

133

132 Åpenhet om egen psykisk lidelse

Ressurser om IPS

134

134 Min historie (Simon)

136 Referanser

Kapittel 8

Jobbfokusert terapi

Wright, Marit Hannisdal og Elisabeth Baumann Heier

Hva er teorigrunnlaget for jobbfokusert terapi?

Behandlingsmodell for jobbfokusert terapi

for jobbfokusert terapi

Evidensgrunnlaget for jobbfokusert terapi

Kapittel 9

Tilrettelegging for kognitive vansker

Jan Stubberud og Merete Glenne Øie

Psykoedukasjon og samtale om kognitive funksjoner

strategier og hjelpemidler

Tilrettelegging av omgivelsene

Generelle råd for klienter med eksekutive vansker

Generelle råd for klienter med hukommelsesproblemer

Generelle råd for klienter med psykomotoriske tempovansker

Mulige utfordringer

Hvordan hjelpe klienter med innsiktsvansker?

Kognitiv trening

Bedres kognitive funksjoner av kognitiv trening?

Kognitiv trening: metakognitiv strategitrening

Anvendelse i praksis og kasusbeskrivelse

164

Kapittel 10

Ledelse ved sykefraværsoppfølging

Bjørn Lau

Lederes ansvar ved sykefraværsoppfølging

Oppfølgingsplan

Dialogmøte

Den sykemeldtes forpliktelser

Ledelse ved sykefravær

Sykefraværsoppfølging er en prosess

God og hyppig kommunikasjon

Tilrettelegginger på arbeidsplassen

Bærekraftig arbeidsmiljø

Hva ønsker sykemeldte seg av oppfølgingen fra lederne?

Lederes utfordringer

Teorier om ledelse

Lederes adferd

Situasjonsbasert ledelse

Lederes ferdigheter: ferdighetsmodellen

Anvendelse i praksis og kasusbeskrivelse

173

Forord

Redaktørene av denne fagboken er begge ansatt ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Vi har forskningsmessig og klinisk erfaring fra forskjellige psykologiske fagområder. Bjørn Lau har forsket på og undervist i arbeidspsy kologiske temaer som ledelse, faktorer som er viktige for et godt arbeidsmiljø, og hva som skal til for å komme tilbake til arbeid når man har en psykisk lidelse. Han har også klinisk erfaring som psykolog fra en «Raskere tilbake-klinikk». Merete Glenne Øie har forsket på og undervist i temaet kognitive van sker ved psykiske lidelser og deres betydning for funksjon i hverdagslivet, in kludert arbeidslivet. Hun har også mange års erfaring som privatpraktiserende klinisk nevropsykolog. Begge har vært faste undervisere for psykologer som tar spesialiteten i klinisk arbeidspsykologi. Idéen til boken kom da vi diskuterte hvordan våre forskjellige faglige tilnærminger har betydning for feltet klinisk arbeidspsykologi. Vi ble enige om at fagområdene våre med fordel kunne inte greres i en klinisk orientert fagbok om hvordan man best kan forstå og hjelpe mennesker med psykiske lidelser som sliter med å mestre arbeidslivet. Vi øn sket også å invitere andre fagpersoner i Norge til å skrive et kapittel om annen relevant arbeidspsykologisk kunnskap.

Vi kontaktet Universitetsforlaget ved redaktør Mariann Bakken som umid delbart syntes det var en god idé at vi redigerte en slik fagbok. Deretter dis kuterte vi hvilke viktige fagområder og temaer vi ønsket å ha med. Basert på dette inviterte vi sentrale norske fagfolk med klinisk og/eller forskningsmessig kunnskap til å skrive et kapittel om de utvalgte fagområdene. I et felles møte med alle bidragsyterne fikk vi nyttige innspill til kapitlenes innhold og struk tur. De utvalgte fagområdene og forfatterne blir beskrevet mer detaljert i inn ledningskapittelet.

Vi mener vi har tatt med noen av de fremste fagfolkene innen deres felt, og vil benytte anledningen til å takke hver av dem for deres bidrag og gode samarbeid. Takk til Universitetsforlaget ved redaktør Mariann Bakken for god hjelp og hyggelig samarbeid. Vi vil også takke kolleger for nyttige innspill. Selv om samarbeidet med alle forfatterne og forlaget har gått meget bra, har vi nok erfart at redigeringen av en slik bok har krevd mer tid og ressurser enn vi trodde på forhånd. Vi vil derfor takke hverandre for at vi kom i mål med denne

fagboken. Vi håper boken kan være til hjelp for behandlere, relevante fagfolk, studenter eller andre som ønsker å lære mer om hvordan de kan forstå og bistå mennesker med psykiske helseutfordringer som ønsker hjelp til å mestre arbeid bedre.

Oslo, juni 2021

Bjørn Lau og Merete Glenne Øie

Innledning

Bjørn Lau og Merete Glenne Øie

Da Sigmund Freud ble spurt om hensikten med livet, svarte han: «Arbeid og kjærlighet, kjærlighet og arbeid. Det er alt.» Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er ca. 2,7 millioner mennesker mellom 15 og 74 år som var sysselsatt i Norge i 2020. Imidlertid står mange utenfor eller i utkanten av arbeidslivet, eller de er midlertidig ute av jobb. Mange er nok enige med Freud i at arbeid, i likhet med kjærlighet, er avgjørende for at vi skal ha et godt og meningsfullt liv. Likevel har arbeid i liten grad blitt integrert i behandlingen i psykisk helsevern. Også i utdanningen av fagfolk innen psykisk helsevern har det vært lite fokus på at deltagelse i arbeidsliv er et viktig behandlingsmål. Heldigvis har det de siste årene skjedd endringer i måten vi tenker om arbeid og psykisk helse på. Vi ønsket derfor å redigere en fagbok som reflekterer denne endringen og gir kunnskap om hvordan arbeid kan få en naturlig plass i et behandlingsforløp av psykiske lidelser.

Psykiske lidelser, som angst, depresjon og tilpasningsforstyrrelser, er vanlig forekommende i Norge. For eksempel vil omtrent en fjerdedel av befolkningen rammes av en angstlidelse i løpet av livet og omtrent 15 prosent i løpet av et år. Tilsvarende vil en av fem oppleve en depresjon i løpet av livet, mens en av ti opplever det i løpet av et år (Reneflot et al., 2018). De fleste med slike lidelser er i ordinært arbeid, og for mange går dette bra (Sanderson & Andrews, 2006). Likevel viser norske og internasjonale studier at disse lidelsene forårsaker en stor del av det registrerte sykefraværet (Henderson et al., 2011; Knudsen et al., 2013) og øker sannsynligheten for uføretrygd (Knudsen et al., 2010).

Mer alvorlige psykiske lidelser som psykotiske lidelser, inkludert schizofreni og bipolar affektiv lidelse, er mindre forekommende i befolkningen (Perälä et al., 2007; Saha et al., 2005). Slike lidelser kan imidlertid være mer hemmende for arbeid enn lettere og moderate psykiske lidelser. Dette kan reflekteres i at arbeidsdeltagelsen blant personer med schizofreni er på omtrent ti prosent (Evensen et al., 2016). Da er det et paradoks at en betydelig andel av dem med

Øie

slike lidelser som ikke er i arbeid, faktisk ønsker å være det, og at det eksisterer intervensjoner og oppfølging som har vist seg å være effektive for å oppnå dette (Bond & Drake, 2014).

Forskning indikerer positive helseeffekter av arbeidsdeltagelse (Waddell & Burton, 2006) og illustrerer viktigheten av arbeid for bedring av psykiske li delser (Modini et al., 2016). Det har også vist seg at arbeidsdeltagelse gjør at man får tilfredsstilt en rekke psykologiske behov, og da særlig i samfunn hvor arbeidsdeltagelse er normen. Arbeid er sentralt for individuell identitet, sosiale roller og sosial status. På arbeid møter man som regel andre mennesker, og dette kan bidra til følelse av tilhørighet og egenverd. I tillegg er arbeidsdelta gelse med på å strukturere tiden, gi hverdagen mening og kan bidra til bedre selvbilde. Ved å være i arbeid får man også tilgang til økonomiske ressurser som gir grunnlag for materielt velvære og deltagelse i samfunnet.

Samtidig er det kjent at visse aspekter ved det fysiske og psykososiale arbeids miljøet kan utgjøre en risiko for helsefare (Stansfeld & Candy, 2006). Forut setningene for at arbeidsdeltagelse skal ha en positiv helseeffekt, er derfor at det tas hensyn til arbeidets art og kvalitet og dets sosiale kontekst; arbeidsmiljøet må være trygt og imøtekommende. Likevel oppveier de gunstige helseeffekte ne av arbeidsdeltagelse risikoen ved arbeidsdeltagelse. Med andre ord regnes arbeidsdeltagelse generelt å være bra for helse og velvære (Waddell & Burton, 2006).

Synet på arbeidsdeltagelse som et positivt gode gjenspeiles i den norske vel ferdsmodellen som baserer seg på høy arbeidsdeltagelse. Målet om full sysselsetting gjenspeiles også i den norske arbeidslivsmodellen som gjennom arbeids miljøloven pålegger arbeidsgivere ansvaret for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det sentrale og lokale trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndighetene er også noe som karakteriserer norsk arbeidsliv. Ut fra dette samarbeidet har intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) blitt utviklet, med formål om blant annet å forebygge sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

Til tross for at vi i Norge vektlegger et inkluderende arbeidsliv, er det ikke til å komme bort fra at vi fremdeles står overfor betydelige utfordringer knyttet til inkludering, høyt sykefravær og frafall fra arbeidslivet grunnet psykiske lidelser. I den forbindelse ble det i en tidligere nasjonal strategiplan for helse og arbeid påpekt at helsepersonell har for liten kompetanse i hvordan arbeidslivet fungerer, og at arbeidssektoren og NAV har for liten kompetanse i psykisk hel se (Arbeids- og inkluderingsdepartementet & Helse- og omsorgsdepartemen

tet, 2007). Det har derfor vært økt satsning på arbeidspsykologi som fagfelt, gjennom både metodeutvikling, forskning og utdanning. Norsk Psykologforenings opprettelse av spesialiteten i klinisk arbeidspsykologi i 2011 kan også ses i en slik opptrappingsplan.

Fagfeltet klinisk arbeidspsykologi fokuserer på psykologiske og terapeutiske metoder som kan bidra til å avklare og forbedre arbeidsfunksjonen for den enkelte, samt inkludere grupper med sosiale og helsemessige utfordringer i ar beidslivet. Dette fagfeltet kombinerer kunnskap om forhold som kan hemme tilpasninger og deltagelse i arbeidslivet, med kompetanse innen utredning og behandling av psykiske lidelser. I den forbindelse vektlegges en forståelse av aktørene i arbeidslivet, og rettigheter og plikter disse har, samt viktigheten av et godt arbeidsmiljø.

Hensikten med denne boken er å beskrive feltet klinisk arbeidspsykologi slik det praktiseres i Norge. For at boken skal være tilpasset norske arbeidsforhold og det norske helsevesenet, beskrives derfor forskningsbaserte intervensjoner som gjennomføres på mennesker med psykisk helseproblematikk i Norge, og som er tilpasset norsk helsevesen og norske arbeidsforhold. De fleste av forfat terne av kapitlene har selv klinisk erfaring med eller har forsket på temaene de presenterer.

Denne boken er rettet mot psykologer i spesialisthelsetjenesten, privat praksis, NAV og bedriftshelsetjenester samt andre fagfolk som arbeider med be handling og arbeidsrelatert tilrettelegging ved psykiske vansker. Den kan også være relevant for psykologistudenter ved profesjonsstudiet og masterstudiet i arbeidspsykologi. Boken presenterer oppdatert forskning, teorier og modeller og konkrete intervensjonsmetoder for klinisk arbeid.

For å gjøre boken lettere å lese har kapitlene en ganske lik struktur. De fleste starter med en introduksjon som oppsummerer hva kapittelet tar for seg. Deretter beskrives teorier, modeller og forskning om tiltak som kan påvirke hvordan mennesker fungerer i arbeidslivet, samt styrker og svakheter ved den gjennomgåtte tilnærmingen. De fleste kapitlene inneholder også en kasusbeskrivelse som drøfter hvordan praktikere kan bruke denne kunnskapen. Til slutt blir de viktigste punktene i kapittelet oppsummert.

Boken omhandler ulike klientgrupper, som de som er i full jobb, men risikerer å bli sykemeldt grunnet psykiske plager, samt personer som er helt eller delvis sykemeldt. Personer som står utenfor arbeidslivet og sliter med å komme i ar beid, blir også omtalt. Flere av kapitlene har et individfokus knyttet til behand

Merete Glenne Øie

ling og rehabilitering, mens andre er orientert mot forhold på arbeidsplassen som har betydning for arbeidsdeltagelse og retur til arbeid. Boken omtaler i mindre grad forhold på arbeidsplassen som gir økt risiko for utvikling av psykiske lidelser. Et arbeidsmiljø karakterisert av en ubalanse mellom kravene man opplever i arbeidet, og de ressursene man har i arbeidssituasjonen, er anerkjente risikofaktorer for utvikling av psykisk uhelse. Kapittel 3 om mob bing på arbeidsplassen beskriver imidlertid både hvordan slike hendelser gir økt risiko for dårlig mental helse, og hvordan man best kan følge opp arbeids takere som blir rammet av dette. Det siste kapittelet i boken setter også søkely set på en viktig arbeidsmiljøfaktor i sin gjennomgang av hvordan gode former for ledelse kan bidra til at sykemeldte arbeidstakere kommer tilbake i arbeid.

I kapittel 1 beskriver forfatterne Hannisdal, Fiske og Dye hvordan spesialistutdanning i klinisk arbeidspsykologi fokuserer på psykologiske og terapeutiske metoder som kan avklare og forbedre arbeidsfunksjonen hos personer med psykiske lidelser. Psykologer med spesialisering i arbeidspsykologi kombinerer en ressursorientert tilnærming med vekt på motivasjon og utviklingsmulighe ter ut fra kompetanse i psykisk helse, utredning og behandling. De innehar kunnskap om hemmende og fremmende faktorer for tilpasning og deltagelse i arbeidslivet og kartlegger individets forutsetninger i lys av arbeidslivets krav. I tillegg er de opptatt av systemperspektivet og kontekstuelle forhold. De er også godt kjent med aktører, rettigheter og plikter i arbeidslivet samt betyd ningen av et godt psykososialt arbeidsmiljø. Kapittelet til Hannisdal, Fiske og Dye belyser arbeidspsykologiens samfunnsoppdrag og de oppgavene og rollene psykologer innen feltet klinisk arbeidspsykologi har. Dette skjer eksplisitt ved å beskrive denne yrkesgruppens rolle i NAV, bedriftshelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, der flertallet av arbeidspsykologene jobber. Kapittelet omhand ler også hvordan de ulike aktørene i feltet arbeidspsykologi kan samhandle med hverandre, og hvilke utfordringer arbeidspsykologer kan møte.

Stress på arbeidsplassen kan føre til både somatiske og psykiske helseplager. For å kunne hjelpe personer med stressrelaterte helseplager er det viktig å etablere en felles forståelse av plagene, hvordan de vedlikeholdes, og hvordan man gjen nom adferdsendring kan dempe dem. I kapittel 2 fokuserer derfor Eriksen og Olsen på å forstå mekanismene bak utvikling av stress og behandling av stress relaterte helseplager i arbeidslivet. Begrepet stress er mangesidig og inkluderer både stress-stimuli eller stressorer, tolkningen av stressorene, stressresponsen, tolkningen av stressresponsen og stressrelaterte helseplager. For bedre å kun ne forklare individuelle forskjeller i opplevelsen av stress og konsekvensene av stress i arbeidsrelaterte situasjoner benytter forfatterne den kognitive ak tiveringsteorien om stress (KATS). Dessuten bruker de metakognitiv terapi

(MKT), som med sin transdiagnostiske tilnærming og det overordnede begre pet kognitivt oppmerksomhetssyndrom (KOS) kan forklare hvordan stressplager, angst og depresjon kan være til stede samtidig hos klienter med nedsatt arbeidsfunksjon. I dette kapittelet har de to tilnærmingene KATS og MKT blitt integrert i et nytt teoretisk rammeverk med potensiell stor betydning for praksis. I tillegg til teoretisk forståelse inneholder kapittelet også praktiske ek sempler, råd og en kasuistikk fra Senter for jobbmestring. Hvordan arbeidstakere kan mestre stress, og hvilke konsekvenser stress kan ha for utvikling av helseplager, arbeidsdeltagelse og sykefravær, er sentralt i kapittelet.

Mobbing forekommer i alle deler av arbeidslivet og i alle typer organisasjoner, og det rammer unge som gamle og på alle nivåer i arbeidslivet. Mobbing kan ha alvorlige negative helsekonsekvenser og gir økt risiko for utstøtning fra arbeidslivet for dem som opplever det. I kapittel 3 oppsummerer Ståle Einarsen hva man vet om årsaker og konsekvenser av mobbing i arbeidslivet, samt noen prinsipper for behandling og annet klinisk arbeid med denne gruppen arbeids takere. I rollen som behandler kan man møte nåværende og tidligere mobbe ofre som pasienter i helsevesenet, som arbeidstakere med ulike hjelpebehov fra bedriftshelsetjenesten eller som hjelpetrengende arbeidssøker i NAV. Det kan være vanskelig å behandle psykiske problemer som følge av mobbing hvis offeret fortsatt er i en slik uheldig arbeidssituasjon. Forfatteren understreker derfor at det viktig at arbeidspsykologer som arbeider med å gi helsehjelp, vei ledning eller utreder mennesker med denne typen opplevelser, gjør det de kan for å bedre arbeidssituasjonen eller få dem ut av situasjonen. På tilsvarende vis bør arbeidspsykologer i bedriftshelsetjenesten, i HR eller i personalavdelinger fokusere på at denne type saker håndteres raskt og ryddig av arbeidsgiver, slik at de involverte kan arbeide videre i et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

I kapittel 4 beskriver Tone Langjordet Johnsen arbeidsplassinitiativet iBedrift, som tar sikte på å øke helsekompetansen på arbeidsplasser og styrke deres evne til å støtte og ivareta ansatte med psykiske helseutfordringer. Fra et arbeidshelseperspektiv kan økt helsekompetanse hjelpe ansatte til å ta informerte beslut ninger om deres helse- og behandlingsbehov. I tillegg ønsker man å bidra til en organisasjonskultur der ansatte med helseplager blir akseptert og ivaretatt. Det kan bidra til økt forståelse blant kolleger og ledere og dermed gi personene på arbeidsplassen økt tillit til hvordan de kan legge til rette for og støtte ansatte med psykiske helseproblemer. Gevinsten av forbedret helsekompetanse på arbeidsplassen handler derfor om både individuelle og sosiale faktorer. Formidlingsme toden i tiltaket iBedrift er basert på en ikke-formyndende formidling, som betyr at ansatte ikke får beskjed om hva de skal gjøre. Det er opp til deltagerne selv å trekke sine konklusjoner og bestemme hvordan de skal håndtere plager når de

eventuelt oppstår. Helseinformasjonen og formidlingsmetoden er ment å bidra til å styrke troen på egne ressurser og styrke forventningene til positive utfall. Dette kapittelet gir en innføring i bakgrunnen for tiltakets utvikling, hvordan iBedrift implementeres i praksis, dets teoretiske og faglige utgangspunkt, for midlingsmetode, forskning på tiltaket samt styrker og begrensninger.

NAV vurderer arbeidssøkeres arbeidsevne for å bestemme hvilke rettigheter den enkelte har, og finner virkemidler som kan gjøre det lettere å finne eller beholde arbeid. Arbeidsevnevurderingen tar hensyn til klientens helsetilstand, kompe tanse, læringsevne og sosiale ferdigheter. I kapittel 5 gjennomgår Ingar Heum hva som inngår i en arbeidsevnevurdering, og hvilke aktører som bidrar til at den blir gjennomført, foruten klienten selv. Kapittelet illustrerer den sentrale rollen brukeren har, i tett samarbeid med NAV-veilederen. I tillegg avklarer andre faggrupper, som arbeidspsykologer, hvordan helsesvikt, psykososiale ut fordringer, kognitive vansker eller adferdsproblemer begrenser brukerens muligheter for arbeidsdeltagelse. Det understrekes imidlertid at det ikke er den helsefaglige vurderingen eller behandlingen som er sentral i arbeidsevnevurde ringen, men hvordan helsetilstanden påvirker brukerens jobbmuligheter. NAV benytter også eksterne partnere som tilbyr arbeidsrettede tiltak, som kursing, opplæring og ordinære arbeidsoppgaver for å belyse ulike sider ved brukerens arbeidsevne. NAV-kontoret kan også teste den enkeltes arbeidskapasitet, utholdenhet og ferdigheter gjennom utplassering og oppfølging i ordinært arbeidsliv.

Symptomer på psykiske lidelser kan svekke arbeidsevnen på ulike måter. For eksempel kan stor grad av negativ grubling og selvkritikk, som ofte karakteri serer personer med depresjon, vanskeliggjøre arbeidsfunksjon. Mange er imidlertid ikke klar over at kognitive funksjonsnedsettelser er vanlige ved psykiske lidelser, og at ved enkelte av lidelsene har disse utfordringene større negativ effekt på arbeidsevne enn det symptomene til den psykiske lidelsen har. Likevel har faglitteratur innen arbeid og psykisk helse nesten ikke fokus på denne problematikken. Kognisjon handler om hvordan hjernen mottar, bearbeider og uttrykker informasjon, og påvirker både tanker, følelser og adferd. I kapittel 6 beskriver Merete Glenne Øie de vanligste kognitive vanskene ved psykiske lidelser, og hva som kan svekke slike funksjoner. Videre blir det presentert forskning på sammenhenger mellom psykiske lidelser/utviklingsforstyrrelser, kognisjon og arbeidsevne ved å fokusere på klienter med utviklingsforstyrrelse (ADHD), med en psykisk lidelse som er relativt hyppig (depresjon), og klienter med mer alvorlig psykisk lidelse (schizofreni). Ved å kartlegge klientens kognitive styrker og begrensninger vil det være lettere å få forståelse for hva klienten strever med på arbeidsplassen, og å etablere mer individuelt tilpassede tiltak, slik at klienten får brukt sine ressurser på en god måte.

Klinisk Arbeidspsykologi handler om hvordan det kan legges til rette for at personer med psykiske helseutfordringer skal få mulighet for deltakelse i arbeidslivet. Temaer som forfatterne fokuserer på er arbeidsevne, helsekompetanse på arbeidsplassen, stress og subjektive helseplager, arbeids deltagelse og sykefravær, mobbing på arbeidsplassen, kognitive utfordringer ved psykiske helseplager, arbeidsrehabilitering med Individuell jobbstøtte, jobbfokusert terapi ved angst og depresjon, samt råd til ledelsen.

Hvert kapittel vektlegger forskning, teorier og intervensjonsmetoder for det kliniske arbeidet.

Boken henvender seg til psykologer i spesialisthelsetjenesten, privat praksis, NAV og bedriftshelsetjenesten, samt andre som arbeider med behandling og arbeidsrelatert tilrettelegging ved psykiske vansker. Den henvender seg også til psykologistudenter på profesjonsstudiet og masterstudium i arbeidspsykologi.

Bjørn Lau er professor i psykologi og instituttleder ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Han har lang erfaring fra forskning, undervisning og praksis i både arbeids- og organisasjonspsykologi og klinisk psykologi.

Merete Glenne Øie er professor i psykologi ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo og forskningsrådgiver ved Sykehuset Innlandet. Hun er spesialist i klinisk nevropsykologi og har lang erfaring i forskning og undervisning om kognitive vansker ved psykiske lidelser.

Bokens øvrige bidragsytere er Anette Høy Dye, Jon Fiske, Marit Hannisdal, Hege R. Eriksen, Ingrid Blø Olsen, Ståle Einarsen, Tone Langjordet Johnsen, Ingar Heum, Arnstein Mykletun, Beate Brinchmann, Simon Engelien, Danielle Wright, Elisabeth Baumann Heier og Jan Stubberud.