Det personlige ved de sosiale mediene

nyheter.11 Ved bruken av internett og sosiale medier som kilde til politisk informasjon har dessverre også spredningen av desinformasjon vært enorm.

Økonomene Hunt Alcott og Matthew Gentzkow viser til et estimat som innebærer at i forkant av den amerikanske valgkampen (2016) ble det spredt desinformasjon gjennom 38 millioner delinger, noe som kan tilsvare 760 millioner leste falske artikler.12 Internetts rolle i spredningen av desinformasjon står i klar motsetning til den tidligere antagelsen om internett og sosiale mediers demokratiserende rolle. Sam Wineburg og Sarah McGrew, to ledende forskere på kritisk lesning av digital informasjon ved Stanford University, skriver: «The Internet has democratized access to information but in so doing has opened the floodgates to misinformation, fake news, and rank propaganda masquerading as dispassionate analysis.»13 Og gjennom målrettet spredning, som er et sentralt aspekt ved sosiale medier, kan desinformasjonen nå ut til akkurat den delen av befolkningen som avsenderen ønsker.

Det personlige ved de sosiale mediene

Sosiale medier er langt mer persontilpassede enn tradisjonelle massemedier. De tradisjonelle massemediene når ut med ett felles budskap til alle mottakere. Dagsrevyen er den samme uavhengig om du bor i Tromsø eller Kragerø, og innholdet tilpasser seg ikke om seeren er 17 eller 70 år. De sosiale mediene derimot er langt mer tilpasset hver enkelt person. Vi skal derfor kort se på noen spørsmål jeg tror du som leser kan kjenne deg igjen i, som handler om det persontilpassede ved sosiale medier.

Hvordan kan det ha seg at YouTube, en nettside hvor det legges ut flere hundre timer med film i minuttet, klarer å vise meg en håndfull av

11 Mitchell, Gottfried, Barthel & Shearer, 2016. 12 Allcott & Gentzkow, 2017. 13 2017, s. 1.

Hva er falske nyheter? Og hvorfor er falske nyheter i det hele tatt et problem for demokratiske samfunn? De siste årene har begreper som falske nyheter, desinformasjon, alternative fakta og algoritmer fått mye oppmerksomhet. Men er dette nye fenomener? Denne boken argumenterer for at det kvalitativt nye ved dagens informasjonskaos er måten informasjon, kunnskap og nyheter produseres og distribueres på. Det nye er de sosiale mediene. Tittelen på boken gjenspeiler nettopp dette: De sosiale mediene har gitt oss muligheten til ikke bare å være en passiv mediekonsument, men også en aktiv medieprodusent. Det har også gitt oss nye utfordringer, blant annet et behov for økt kompetanse i kritisk tenkning og kildekritikk. Fra abonnent til skribent viser hvordan informasjonskaos historisk sett har vært en utfordring, men også hvordan denne utfordringen har eskalert i løpet av de siste ti årene. Målgruppene for boken er studenter og ansatte innenfor lærerutdanning, statsvitenskap og medievitenskap. Torstein Hestnes er utdannet lærer og jobber som høgskolelektor i samfunnsfag på lærerutdanningen ved NLA Høgskolen.

ISBN 978-82-15-04645-7