Teorier om tilknytning

sviktet, skulle båret den. For noen får traumene og den utrygge tilknytningen så alvorlige konsekvenser at de vil trenge langvarig terapi, gjentatte innleggelser i psykiatrien og oppfølging fra psykisk helseomsorg i kommunen.

I lys av dette vil vi i denne boken ha særlig fokus på hvordan utrygg tilknytning som følge av vold fra omsorgspersoner kan føre til komplekse traumelidelser og dissosiative lidelser, og hvordan miljøterapeuter kan samarbeide traumebevisst med pasienter med slike lidelser (se presisering av begrepet vold senere i dette innledende kapittelet).

Pasientgruppen vi har hovedfokus på i boken, er de som har de alvorligste traumene, ofte som følge av ulike former for vold fra sine omsorgspersoner og gjerne allerede fra starten av livet. Vold fra omsorgspersoner som egentlig skal representere en trygghet for barnet, og som barnet normalt skal kunne søke trøst og beskyttelse hos, påvirker tilknytningen mellom barnet og omsorgsgiveren negativt. I boken behandler vi tilknytningsteoriene grundig fordi de er helt sentrale for å forstå de ulike strategiene barn «velger» for å bevare tilknytningen til omsorgspersonen. Særlig legger vi vekt på å beskrive og forklare den alvorligste formen for utrygg tilknytning – desorganisert tilknytning. Desorganisert tilknytning innebærer at barnet ikke har lyktes med å finne en organisert strategi for å bevare tilknytningen til omsorgspersonen, fordi omsorgspersonen – som barnet er avhengig av for å overleve – er den samme som utgjør en fare for barnet. Trygge tilknytningsbånd anses å være den viktigste beskyttelsen mot traumeindusert psykopatologi både for barn og voksne (van der Kolk, McFarlane & Weisaeth, 1996). Desorganisert tilknyttede barn er den gruppen som er mest utsatt for å utvikle de alvorligste traumelidelsene, som dissosiativ identitetslidelse.

Vi behandler også tilknytningsteoriene grundig fordi det ikke er de potensielt traumatiserende hendelsene, som vold og overgrep, som nødvendigvis skaper de alvorligste traumene, det er hva de traumatiserende hendelsene gjør med tilknytningen til overgriper. Forskning viser at traumene blir alvorligst jo nærere relasjon barnet har til voldsutøveren, særlig om barnet ikke har andre trygge personer det kan søke støtte hos. Dette fører, som allerede nevnt, til at tilknytningen blir utrygg. En slik grunnleggende utrygghet bærer barnet med seg videre i livet enten i form av manglende tillit til andre mennesker eller som «naiv» tillit – som ikke handler om tillit i egentlig for-