til helse

lidelser skapes et skille mellom «sykdommen» som skal behandles/lindres og resten av mennesket» (Ellingsdalen, 2009, s. 273). Modellen bør erkjenne sin begrensning, og den trenger komplettering med andre modeller som ser mennesket som flerdimensjonalt, dvs. bestående av kropp, sjel og ånd som utgjør en integrert helhet (Barbosa da Silva, 2006a, s. 97). En slik komplettering muliggjør en helhetlig tilnærming til pasienten og åpner for en mer humanistisk og eksistensiell psykisk helseomsorg, for eksempel det professor Jan Kåre Hummelvoll kaller en «helhetlig-eksistensiell psykiatrisk sykepleietilnærming» (Hummelvoll, 2006, s. 13 f.).

Det biomedisinske sykdomssynets konsekvenser for retten til helse

I økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) art. 12 første ledd heter det: «Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til den høyeste oppnåelige helsestandard, både fysisk og psykisk» (min kursiv). For pasienter med alvorlige traumelidelser innebærer dette at helsepersonellet er traumebevisst, dvs. at de tar hensyn til de underliggende årsakene til lidelsen. Den underliggende etiske tesen i denne boken er: For at pasienter med tidlige alvorlige relasjonstraumer skal kunne oppnå det helsemålet som ØSK fremhever, bør de behandles i lys av en traumebevisst helhetlig omsorgsetikk. Med en helhetlig omsorgsetikk menes her en helseetikk som verner om menneskets iboende verdighet, integritet, autonomi og grunnleggende rettigheter som bl.a. retten til helse og retten til å få hjelp for å tilfredsstille sine grunnleggende behov.

Vi har lover og menneskerettigheter som skal håndheves ved vold mot barn (se artikkel 19 – beskyttelse mot omsorgssvikt og overgrep – i barnekonvensjonen),1 samt hva statene plikter å gjøre når skaden likevel er skjedd. Her er det relevant å sitere konvensjonens art. 39, som sier:

Partene skal treffe alle egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial integrering av et barn som har vært utsatt for enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk … Slik rehabilitering og re-integrering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet.

1 http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/veiledninger_brosjyrer/2004/fns-barnekonvensjon.html?id=88078 .