Metoder i klasseromsforskning

Skal du forske på noe av det som foregår i klasserommet? Da står du overfor mange viktige valg. Metodemangfoldet er stort. I denne fagfellevurderte, vitenskapelige antologien gis forskningsbaserte presentasjoner av forskningsdesign, datainnsamlings- og analysemåter.

Erfarne klasseromsforskere diskuterer sampling, mixed methods, gjenbruk av kvalitative data, intervju, videostimulert intervju, observasjon, bruk av video, spørreundersøkelser, intervensjon og skjermopptak som forsknings­ metode i og utenfor klasserommet. Kapitlene omfatter også analyse av video­data, kategorisering og koding i intervju- og observasjonsforskning, inn­holdsanalyse og elevtekster som empirisk materiale i kvalitative studier.

Bokens redaktører er Emilia Andersson-Bakken og Cecilie Pedersen ­Dalland, ­begge førsteamanuenser ved Institutt for grunnskole- og faglærer­ utdanning, OsloMet. Øvrige bidragsytere er Jonas Bakken, Ingrid Rodrick Beiler, Tuva Bjørkvold, Elisabeth Bjørnstad, Marte Blikstad-Balas, Lisbeth M. Brevik, Torgeir Christiansen, Harald Eriksen, Tove Stjern Frønes, Silje Hølland, Kirsti Klette, Nora Elise Hesby Mathé, Andreas Pettersen, Ingvill Krogstad Svanes, Sigrun Svenkerud og Anne Kristine Øgreid.

ISBN 978-82-15-04750-8

METODER I SKOLEFORSKNING org.indd 1

30.08.2021 11:34

METODER I KLASSEROMSFORSKNING

9788215047508_Andersson-Bakken og Pedersen Dalland_Metoder i klasseromsforskning.indd 1

26.08.2021 17:28

9788215047508_Andersson-Bakken og Pedersen Dalland_Metoder i klasseromsforskning.indd 2

26.08.2021 17:28

EMILIA ANDERSSON-BAKKEN OG CECILIE PEDERSEN DALLAND (RED.)

METODER I ­KLASSEROMSFORSKNING FORSKNINGSDESIGN, DATAINNSAMLING OG ANALYSE

UNIVERSITETSFORLAGET

9788215047508_Andersson-Bakken og Pedersen Dalland_Metoder i klasseromsforskning.indd 3

26.08.2021 17:28

© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-04750-8 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslagdesign: Substansdesign/Shutterstock Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Minion Pro 10,5/15 Papir: 90 g Amber Graphic

9788215047508_Andersson-Bakken og Pedersen Dalland_Metoder i klasseromsforskning.indd 4

26.08.2021 17:28

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Om denne boka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 DEL 1 FORSKNINGSDESIGN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Kapittel 1 Forskningsdesign – hva må du tenke på når du skal planlegge et ­forskningsprosjekt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Marte Blikstad-Balas og Cecilie Pedersen Dalland Hva er et forskningsdesign? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Problemstillinger og forskningsspørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Hva slags kontekst er problemstillingen innenfor? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Hva vil du oppnå med forskningen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Ulike typer problemstillinger: beskrivende og forklarende . . . . . . . . . . . . . . 30 Problematiske problemstillinger: Hva bør du unngå? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Problemstillingen kan justeres underveis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Veien videre – fra forskningsspørsmål til utvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Troverdig forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Kapittel 2 Mixed methods som f­ orskningsdesign . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Lisbeth M. Brevik og Nora Elise Hesby Mathé Del 1. Mixed methods – hva er det, og hvorfor bruke det? . . . . . . . . . . . . . . . 47 Del 2. Teoretiske perspektiver på mixed methods . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53

9788215047508_Andersson-Bakken og Pedersen Dalland_Metoder i klasseromsforskning.indd 5

26.08.2021 17:28

6

INNHOLD

Del 3. Forskningsbaserte caser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Avsluttende kommentar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Kapittel 3 Gjenbruk av kvalitative data i utdanningsforskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Emilia Andersson-Bakken og Cecilie Pedersen Dalland Kvalitative data og gjenbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Utfordringer og fordeler ved gjenbruk av andres kvalitative data . . . . . . . . . 73 Momenter du bør ta hensyn til hvis du skal g­ jenbruke kvalitative data . . . . 77 Eksempler på gjenbruk av data fra videostudien PISA+ . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84

DEL 2 INNSAMLINGS­METODER OG ­DATAKILDER. . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Kapittel 4 Intervjuer i k ­ lasseromsforskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Sigrun Wessel Svenkerud Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Intervjuer som datainnsamlingsmetode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Utfordringer med intervjuer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Å designe et intervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Forskningsetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Kapittel 5 Videostimulert intervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Tuva Bjørkvold Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Case: å skape behov for skriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Design av videostimulerte intervjuer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Design av intervjusituasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Intervjuguide . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Datamateriale i videostimulerte intervjuer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120

9788215047508_Andersson-Bakken og Pedersen Dalland_Metoder i klasseromsforskning.indd 6

26.08.2021 17:28

Innhold

7

Kapittel 6 Observasjon som metode i barnehage- og klasseromsforskning . . . . . 125 Cecilie Pedersen Dalland, Elisabeth Bjørnestad og Emilia Andersson-Bakken Observasjon som forskningsmetode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Forhold som kan påvirke observasjonene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Observasjonsnotat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Forskningsetikk i observasjonsstudier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Fokus og utvalg for observasjonsstudien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Observasjonsstudier av barnehager og skoler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Bruk av observasjonsstudier i barnehageforskning: GoBaN-studien som eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Systematisk observasjon – bruk av ECERS-R . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Kvalitativ dybdestudie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Observasjon i skolen: et eksempel fra KriT- studien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Kapittel 7 Video i klasseromsforskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Marte Blikstad-Balas og Kirsti Klette Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Hva slags spørsmål kan besvares med video? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Video som vindu inn i klasserommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Video som linse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Video som speil – å la informantene reflektere over egen praksis . . . . . . . . . 161 Men hva med ulemper? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Kapittel 8 Spørreundersøkelser i utdanningsforskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Tove Stjern Frønes og Andreas Pettersen Hva kjennetegner spørreundersøkelse som f­ orskningsmetode? . . . . . . . . . . 171 Steg 1: Planlegge – hva vil du finne ut om hvem? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 Steg 2: Utvikle spørreskjemaet – hvordan skal du spørre? . . . . . . . . . . . . . . . 179 Steg 3: Utvalg – hvem skal delta? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Steg 4: Datainnsamling – klar, ferdig, besvar! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190

9788215047508_Andersson-Bakken og Pedersen Dalland_Metoder i klasseromsforskning.indd 7

26.08.2021 17:28

8

INNHOLD

Steg 5: Håndtere, beskrive og analysere data – hva fant du ut? . . . . . . . . . . . . 191 Steg 6: Beskrive og tolke resultater – hvilke s­ lutninger trekker du? . . . . . . . . 200 Avsluttende kommentar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 Kapittel 9 Intervensjonsbegrepet i fire kvalitative forskningsdesign . . . . . . . . . . . . 209 Anne Kristine Øgreid Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Hva er en intervensjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Etablering av analyseverktøy gjennom analyse av en konkret intervensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 Analyse av intervensjonen i fire forskningsdesign . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 Intervensjonsbegrepet i aksjonsforskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 Intervensjonsbegrepet i aksjonslæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Intervensjonsbegrepet i pedagogisk designforskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 Intervensjonsbegrepet i Learning Study . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 Diskusjon og metodiske implikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 Kapittel 10 Skjermopptak som f­ orskningsmetode i og utenfor klasserommet . . . . 239 Ingrid Rodrick Beiler, Lisbeth M. Brevik og Torgeir Christiansen Skjermopptak: Hva er det, og hvorfor bruke det? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 Skjermopptak som ledd i et overordnet forskningsdesign . . . . . . . . . . . . . . . 240 Forskningsetiske vurderinger ved bruk av skjermopptak . . . . . . . . . . . . . . . . 243 To forskningsbaserte caser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 Avsluttende kommentar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256

DEL 3 ANALYSEMETODER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 261 Kapittel 11 Analyse og kategorisering av videodata . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 263 Cecilie Pedersen Dalland og Silje Hølland Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 263 Ulike former for videodata . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 264

9788215047508_Andersson-Bakken og Pedersen Dalland_Metoder i klasseromsforskning.indd 8

26.08.2021 17:28

Innhold

9

Bruken av videodata og intersubjektiv enighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265 Koding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 268 To studier – koding og analysering av videodata . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 270 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 281 Kapittel 12 Kategorisering og koding i intervju- og o ­ bservasjonsforskning . . . . . . . 287 Harald Eriksen og Ingvill Krogstad Svanes Hvorfor kategorisere? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287 Hva er en kategori? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 288 Presentasjon av casene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 289 Hvordan kategorisere? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 291 Sentrale valg i kategorisering av kvalitative data . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 296 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 300 Kapittel 13 Innholdsanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 305 Jonas Bakken og Emilia Andersson-Bakken Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 305 Kvalitativ eller kvantitativ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 306 Tekstmateriale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 308 Definering av analyseenheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 309 Utvikling av kategorier for koding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 312 Koding og kontroll av reliabiliteten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 315 Tolkning av resultatene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 320 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 322 Kapittel 14 Elevtekster som empirisk m ­ ateriale i kvalitative studier . . . . . . . . . . . . . . 327 Anne Kristine Øgreid Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 327 Studier av elevtekster i norsk skole – et historisk riss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 328 Hva er en elevtekst? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 331 Materiale og metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 332

9788215047508_Andersson-Bakken og Pedersen Dalland_Metoder i klasseromsforskning.indd 9

26.08.2021 17:28

10

INNHOLD

Metodologiske utfordringer ved bruk av elevtekster som data . . . . . . . . . . . . 333 Eleven som skriver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 334 Analyse av elevteksten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 340 Etiske perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 345 Om forfatterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 355 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 361

9788215047508_Andersson-Bakken og Pedersen Dalland_Metoder i klasseromsforskning.indd 10

26.08.2021 17:28

Forord

Vi vil benytte anledningen til å rette en spesiell takk til Lisbeth M. Brevik og redaktør Ingrid Ugelvik. Brevik ga oss ideen om å skrive denne boka, og Ugelvik har gitt oss god oppfølging og konstruktive tilbakemeldinger.

Dernest vil vi takke Jonas Bakken, Marte Blikstad-Balas, Ingrid Rodrick Beiler, Tuva Bjørkvold, Elisabeth Bjørnestad, Lisbeth M. Brevik, Torgeir Christiansen, Harald ­Eriksen, Tove Stjern Frønes, Silje Hølland, Kirsti Klette, Nora Elise Hesby Mathé, Andreas Pettersen, Ingvill Krogstad Svanes, Sigrun Wessel Svenkerud og Anne ­ Kristine Øgreid. Uten dere hadde det ikke blitt noen bok. Dere har alle vært velvillige og engasjerte fra første stund. Tusen takk til dere alle sammen.

Oslo, 24. juni 2021 Emilia Andersson-Bakken og Cecilie Pedersen Dalland

9788215047508_Andersson-Bakken og Pedersen Dalland_Metoder i klasseromsforskning.indd 11

26.08.2021 17:28

9788215047508_Andersson-Bakken og Pedersen Dalland_Metoder i klasseromsforskning.indd 12

26.08.2021 17:28

Introduksjon

Klasseromsforskning er forskning om det som foregår i klasserom, skoler, barnehager og utdanningsfeltet generelt. Når vi studerer klasserom, forsøker vi å beskrive, analysere og forstå forskjellige læringssituasjoner og undervisningspraksiser som foregår i klasserommet. Vi kan for eksempel studere ulike fag og fagdidaktiske felt, k­ jønnsroller, språkbruk, bruken av åpne og lukkede spørsmål, helklassediskusjoner, vurderingsog evalueringsformer, veiledning og individuelt arbeid. Vi kan også studere elev- og lærer­roller, relasjoner og interaksjon mellom lærer og elev og mellom elever, læreres organisering av undervisningen, læreres bruk av forskjellige undervisningsmetoder og arbeidsmetoder, elevers muntlige presentasjoner og samarbeid mellom elever, for å nevne noe.

Klasseromsforskning gjøres ved hjelp av en rekke vitenskapelige tilnærmings­måter, perspektiver og innsamlingsmetoder. To sentrale forskningsmetoder innenfor klasseromsforskning er kvalitativ observasjon og kvalitativt intervju. Ved å benytte observasjoner og intervjuer av elever og lærere, samt videopptak, lydopptak, feltnotater og observasjonsnotater fra klasserommet, samler vi data som kan analyseres på forskjellige måter for å svare på utallige problemstillinger i forbindelse med læring og undervisning. Klasseromsforskning kan også benytte en rekke andre kvalitative metoder som casestudier, fokusgruppeintervjuer, intervensjonsstudier, dokumentanalyser og innholdsanalyser, og mer kvantitativt rettede metoder som spørreundersøkelser og systematisk observasjon, for å se på forskjellige deler av klasseromspraksisen.

Denne boka har tittelen Metoder i klasseromsforskning. I boka benyttes begrepene klasseromsforskning og utdanningsforskning litt om hverandre. Mens begrepet klasse­romsforskning er knyttet til forskning på og i klasserom, er utdanningsforsk­ ning et videre begrep som favner hele utdanningsfeltet og flere forhold ved skolen som institusjon og læringsarena.

9788215047508_Andersson-Bakken og Pedersen Dalland_Metoder i klasseromsforskning.indd 13

26.08.2021 17:28

14

INTRODUKSJON

Om denne boka Boka er en fagfellevurdert vitenskapelig antologi skrevet av etablerte forskere. Med et analytisk blikk diskuterer bidragsyterne forskjellige metodologiske utgangspunkt for forskning. Det finnes mange bøker om forskningsmetoder, men vi har savnet en oppdatert bok som gir en samlet presentasjon og kritisk diskusjon av de mest sentrale metodene og de viktigste posisjonene i forskningsfeltet klasseromsforskning. Vi har derfor utfordret erfarne klasseroms- og utdanningsforskere til å drøfte hvordan ulike forskningsdesign, datainnsamlingsmetoder og analysemåter kan brukes for å belyse hva som skjer i klasserom, skoler og barnehager, ved å benytte eksempler og empiri fra nyere forskning. Alle bidragsyterne har doktorgrad, og i boka presenterer og diskuterer de forsknings- og analysemetoder de selv har brukt i eget forskningsarbeid. Bidragene i boken går inn i metodologiske problemstillinger forskeren møter i forskningsprosessen og diskuterer kritisk teorier og tidligere forskning på feltet.

Hele forskningsprosessen er tema. Hver av bokas tre hoveddeler tar for seg en av de tre hovedfasene i forskningsprosessen: (1) utforming av forskningsdesign, (2) innsamlingsmetoder og datakilder og (3) analyse av data. Kunnskap og kritisk bevissthet om forskningsdesign er avgjørende før man som forsker tar avgjørelser om hvilken metode eller hvilke metoder som er egnet til innsamling og analyse av data.

Bokas første del retter seg mot selve forskningsdesignet. I kapittel 1 diskuterer ­Marte Blikstad-Balas og Cecilie Pedersen Dalland betydningen av å utforme et klart og gjennomtenkt forskningsdesign. De fremhever at et godt forskningsdesign er helt essensielt for å kunne formulere en tydelig problemstilling og fruktbare forskningsspørsmål. I kapittelet viser de at et godt og gjennomtenkt forskningsdesign inneholder en praktisk plan knyttet til hva som skal gjennomføres når, tentativ problemstilling, eventuelle forskningsspørsmål, oversikt over relevant litteratur og forskning på feltet, beskrivelser av valg av teori, innsamlings- og analysemetode samt refleksjoner rundt hva man vil oppnå med forskningen. Blikstad-Balas og Dalland diskuterer hva som kjennetegner gode problemstillinger, og hvordan problemstillingen gir retning for hvilken tidligere forskning det er relevant å bygge på, hvilket teoretisk grunnlag forskningen skal ta utgangspunkt i, samt hvilken metode eller metoder som er egnet for å besvare problemstillingen.

I kapittel 2 diskuterer Lisbeth M. Brevik og Nora Elise Hesby Mathé hvordan og når mixed methods kan være en fruktbar metode, og hvilke forskningsspørsmål mixed methods egner seg til å besvare. Brevik og Mathé redegjør for hva som er forskjellen mellom det som kalles triangulering av metoder, og mixed methods, og de beskriver

9788215047508_Andersson-Bakken og Pedersen Dalland_Metoder i klasseromsforskning.indd 14

26.08.2021 17:28

INTRODUKSJON

15

hva som kjennetegner studier som benytter mixed methods. Videre utforskes utford­ ringer og fordeler ved bruk av mixed methods og ulike forskningsdesign som kan benyttes i mixed methods. Gjennom hele kapitlet drøfter Brevik og Mathé eksempler fra egen forskning.

Emilia Andersson-Bakken og Cecilie Pedersen Dalland utforsker i kapittel 3 gjenbruk av andres kvalitative data og ulike kritiske momenter forskeren må ta stilling til: Hvordan passer datamaterialet til problemstillingen? Er tilgangen til informasjon om selve konteksten rundt den opprinnelige datainnsamlingen tilstrekkelig? Hvordan sikre at informantene er ivaretatt når man gjenbruker andres kvalitative data?

Forskningsfunn ved gjenbruk av videodata fra forskningsprosjektet PISA+ utgjør empirien for kapitlet.

Bokas andre hoveddel dreier seg om innsamlingsmetoder og datakilder. Metoden forskeren velger, avhenger av hva som skal undersøkes. Hvis man ønsker å se på hvordan lærere arbeider i klasserommet, er observasjon eller videoobservasjon egnede metoder. Ønsker man derimot å vite noe om hvordan elever og lærere tenker om undervisning og skole, er intervju eller videostimulert intervju et godt verktøy. Intervensjoner er også vanlig. Denne metoden egner seg godt for å iverksette noe nytt i praksis, som å teste ut en ny undervisningsmetode eller bruken av ulike artefakter, som nettbrett og PC. Innholdsanalyse kan blant annet benyttes for å studere læreplaner, lærebøker eller elevtekster. Vil man studere hvordan elevene arbeider, kanskje mer spesifikt hvordan de reviderer tekst, kan man bruke skjermopptak som metode for å se hvilke endringer elevene gjør i sin skriveprosess. Ønsker man å nå ut bredt og få et inntrykk av hva mange lærere eller elever mener om et fenomen, er spørreskjema en velegnet metode. Alle disse innsamlingsmetodene blir diskutert i bokas del to.

Sigrun Wessel Svenkerud skriver om intervju som metode i kapittel 4. Svenkerud reflekterer over når det er hensiktsmessig å benytte kvalitativt intervju, og hvilke problemstillinger forskeren kan besvare ved å bruke intervju som metode. Videre diskuterer hun fordeler og ulemper ved bruk av intervju som metode i klasseromsforskning og forskningsetiske problemstillinger knyttet til intervju av elever. Svenkerud demonstrerer hvordan intervjuguiden er knyttet til det teoretiske grunnlaget for undersøkelsen, og hun viser hvordan intervjuguiden kan utformes slik at man får svar på det man ønsker å få svar på. Hun diskuterer også valg man må foreta når det gjelder utvalg av informanter, tid og sted, samt hvordan de innhentete dataene kan tolkes og analyseres.

Tuva Bjørkvold tar i kapittel 5 for seg videostimulert intervju. Videostimulert intervju skiller seg fra vanlig intervju ved at informanter og intervjuer sammen ser på et utvalgt videoklipp under selve intervjuet. Bjørkvold fremhever at videostimulert

9788215047508_Andersson-Bakken og Pedersen Dalland_Metoder i klasseromsforskning.indd 15

26.08.2021 17:28

16

INTRODUKSJON

intervju egner seg godt når man ønsker å få frem informantenes tanker om spesifikke situasjoner eller hendelser, fordi disse situasjonene og hendelsene blir sett på via en skjerm og diskutert under intervjuet. Videre reflekterer Bjørkvold over hvordan videostimulert intervju kan brukes i klasseromsforskning. Hun drøfter fordeler og ulemper ved å bruke denne metoden, hvordan man som forsker kan gå frem for å velge relevante videoklipp til selve intervjuet, og hvordan man kan gjennomføre videostimulert intervju, blant annet i et forskningsprosjekt om elevers faglige skriving på barnetrinnet.

Cecilie Pedersen Dalland, Elisabeth Bjørnestad og Emilia Andersson-Bakken skriver i kapittel 6 om observasjon som metode i barnehage- og klasseromsforskning. De gjør rede for sentrale momenter man må reflektere over og ta hensyn til før, under og etter gjennomføring av observasjoner. Videre diskuterer de begrepet forforståelse og sentrale forskningsetiske spørsmål i relasjon til observasjonsstudier. Til slutt diskuterer Dalland, Bjørnestad og Andersson-Bakken to ulike observasjonsstudier. Disse to eksempelstudiene viser forskjellige måter å gjennomføre observasjoner på og hva forskerne måtte ta hensyn til i forskningsprosessen. Mens den ene studien er en mer kvalitativ observasjonsstudie fra norske klasserom, er den andre en mer kvantitativ observasjonsstudie fra norske barnehager.

Marte Blikstad-Balas og Kirsti Klette tar for seg bruk av video i klasseromsforskning i kapittel 7. De redegjør for ulike studier der forskerne har tatt videopptak fra klasserom, og de benytter eksempler fra egen gjennomføring av den store videostudien Linking Instruction and Student Achievement (LISA) for å diskutere bruken av videoobservasjon som forskningsmetode. Blikstad-Balas og Klette tydeliggjør hvilke forskningsspørsmål som kan besvares ved å benytte videoopptak, de drøfter fordeler og ulemper ved bruk av videoopptak i klasseromsforskning, og de diskuterer hva det er viktig å tenke over ved innsamling av videodata. Videre reflekterer de over hvordan bruken av samme videopptak kan benyttes for å besvare ulike problemstillinger og forskningsspørsmål.

Tove Stjern Frønes og Andreas Pettersen reflekterer i kapittel 8 over hvordan spørre­ undersøkelse kan brukes som forskningsmetode i utdanningsforskning. De diskuterer utvikling av spørreskjema, ulike typer spørsmål som kan stilles i et spørreskjema, utprøving av spørreskjemaer og framgangsmåter for utvalg av informanter. Frønes og Pettersen diskuterer også hvordan man både kan analysere og tolke dataene fra spørreskjemaene. De tar også opp etiske vurderinger man må reflektere over når man benytter spørreundersøkelser som metode.

Anne Kristine Øgreid tar for seg bruken av intervensjoner innenfor kvalitativ forskning i kapittel 9. Øgreids case er en intervensjonsstudie der hun prøvde ut en

9788215047508_Andersson-Bakken og Pedersen Dalland_Metoder i klasseromsforskning.indd 16

26.08.2021 17:28

INTRODUKSJON

17

spesifikk tekstutviklingsmetode for å støtte ungdomsskoleelever under fagskriving i samfunnsfag. Hun reflekterer over hvordan denne intervensjonen kunne inngått i fire ulike forskningsdesign: aksjonsforskning, aksjonslæring, pedagogisk designforskning og Learning Study, som alle er utbredte innen klasseromsforskning. Øgreid diskuterer formålet, den ytre aktiviteten, forholdet mellom forsker og lærer og læringsutbytte til elevene innenfor hvert av de fire forskningsdesignene med utgangspunkt i metodologiske spørsmål.

Ingrid Rodrick Beiler, Lisbeth M. Brevik og Torgeir Christiansen tar for seg skjerm­ opptak som datainnsamlingsmetode i klasserommet i kapittel 10. Å gjøre opptak av skjermen på PCer eller nettbrett er en relativt ny metode innenfor klasseromsforskning. Beiler, Brevik og Christiansen understreker at skjermopptak som datainnsamlingsmetode egner seg godt når man vil observere hva elevene arbeider med, og hvordan elevene arbeider når de benytter nettbrett eller PC, fordi man kan følge alt elevene gjør på skjermen, fra hvordan de veksler mellom ulike sider, til hvordan de utvikler og redigerer tekster. Beiler, Brevik og Christiansen reflekterer over egne erfaringer med metoden, med utgangspunkt i to egne forskningsprosjekter. De diskuterer metodologiske, praktiske og forskningsetiske hensyn man må ta hvis man skal benytte denne metoden, og de drøfter hvordan man kan samle inn og oppbevare data for å sikre informantenes personvern.

Den tredje og avsluttende delen av boka handler om analysemetoder. Analyser av dataene skjer ofte ved at man kategoriserer og koder materialet på ulike måter. I denne prosessen er det viktig å velge den måten å strukturere og analysere materialet på som er hensiktsmessig for å få frem det fenomenet man ønsker å belyse, og for å kunne besvare problemstillingen.

Kapittel 11 handler om analyse og kategorisering av videodata. Videoobservasjon som metode gir ofte et stort datamateriale, og da blir det viktig å ordne materialet på en måte som er både systematisk, transparent og etterprøvbar. Cecilie Pedersen Dalland og Silje Hølland drøfter ulike former for videodata, forskjellige forskningsprosjekter som har benyttet videodata, og fordelen ved å bruke videodata i forskning.

Deretter diskuterer de fordeler og ulemper med videodata for å skape intersubjektiv enighet mellom forskerne, fordi man sammen kan observere samme hendelse. ­Dalland og Hølland drøfter også ulike former for kategorisering og reflekterer deretter over hvordan de selv har kodet og analysert videodata i forskningsprosjekter med videodata fra barne­hage og skole.

Harald Eriksen og Ingvill Krogstad Svanes beskriver i kapittel 12 hvordan forskeren kan kategorisere og kode intervju- og observasjonsdata. Innledningsvis beskriver de

9788215047508_Andersson-Bakken og Pedersen Dalland_Metoder i klasseromsforskning.indd 17

26.08.2021 17:28

18

INTRODUKSJON

hva en kategori er, og hvorfor vi bør kategorisere. Videre redegjør Eriksen og Svanes for hva kategorisering kan hjelpe deg med, og de beskriver ulike typer kategorier.

Deretter diskuteres kompleksiteten i det å kategorisere og hvordan du kan lage gode og solide kategorier for å undersøke det du ønsker å undersøke. De redegjør også for hvordan du kan operasjonalisere komplekse fenomener, og de viser sammenhengen mellom intervjuguide og kategorier. Eriksen og Svanes beskriver to ulike analyseprosesser og skildrer disse prosessene fra dataene blir innhentet, via hvordan de reduserte datamengden, og til de utarbeidet et kodeskjema.

Jonas Bakken og Emilia Andersson-Bakken reflekterer i kapittel 13 over hvordan de har brukt innholdsanalyse i ulike utdanningsvitenskapelige studier. De diskuterer hva innholdsanalyse er, ulike typer av innholdsanalyse og hvilke valg man kan ta i de ulike stegene i analyseprosessen. Bakken og Andersson-Bakken diskuterer flere ­ulike forskningsstudier som har brukt innholdsanalyse som metode, og hvordan ulike forskningstradisjoner utfører innholdsanalyse på ulike måter.

Anne Kristine Øgreid har fokus på hvordan elevtekster kan brukes som empirisk materiale i kvalitative studier, i kapittel 14. Innledningsvis diskuterer hun hva en elevtekst er, og reflekterer over bruken av elevtekstanalyse med utgangspunkt i flere større studier. Øgreid reflekterer videre over hva elevtekster kan gi av informasjon, samt strategier for å hvordan man kan velge ut elevtekster til empirisk materiale. Øgreid diskuterer også metodologiske utfordringer knyttet til å bruke elevtekster som datamateriale, hvordan hun selv har brukt elevtekster som datagrunnlag i to ulike forskningsprosjekter, og hva man må ta hensyn til i de ulike delene av analysen.

9788215047508_Andersson-Bakken og Pedersen Dalland_Metoder i klasseromsforskning.indd 18

26.08.2021 17:28

DEL 1

Forskningsdesign

9788215047508_Andersson-Bakken og Pedersen Dalland_Metoder i klasseromsforskning.indd 19

26.08.2021 17:28

9788215047508_Andersson-Bakken og Pedersen Dalland_Metoder i klasseromsforskning.indd 20

26.08.2021 17:28

KA PITT EL 1

Forskningsdesign – hva må du tenke på når du skal planlegge et ­forskningsprosjekt?

Marte Blikstad-Balas og Cecilie Pedersen Dalland

Det kan nok virke selvsagt at forskning må planlegges, men det er kanskje ikke like innlysende hvordan denne planleggingen bør foregå, og hvilke valg du må ta. Vår erfaring som forskere og veiledere er at mange synes det kan være krevende å komme i gang med planleggingen av egen forskning – hvor skal man egentlig begynne? Vi erfarer også at planleggingen ofte kan bli ganske praktisk orientert, altså knyttet til hva som skal skje når. Et godt forskningsdesign viser veloverveide metodiske valg, der det er godt samsvar mellom problemstillinger og datamateriale. Planleggings­fasen av forskningsdesignet er derfor minst like viktig som gjennomføringen av selve forskningen (Dalland, 2020; Punch & Oancea, 2014; Silverman, 2013). I dette kapitlet blir de spørsmålene som inngår i planleggingsfasen for ethvert forskningsdesign, syste­matisk problematisert. Med utgangspunkt i nyere utdanningsforskning vil vi drøfte hvilke valg det er viktig at du tenker over og foretar før datainnhentingen starter. I hele kapitlet legger vi til grunn at det er empirisk forskning du skal gjennomføre, det vil si forskning der empiriske data blir benyttet for å besvare forskningsspørsmål.

Hva er et forskningsdesign?

Et forskningsdesign er en overordnet metodisk plan for den forskningen som skal gjennomføres. Det er viktig å skille forskningsdesign fra det vi kaller en prosjektplan.

Et forskningsdesign er knyttet til det bakenforliggende rasjonalet i forskningen din, som sammenhengene mellom forskningsspørsmål, data og mulige konklusjoner som

9788215047508_Andersson-Bakken og Pedersen Dalland_Metoder i klasseromsforskning.indd 21

26.08.2021 17:28

Skal du forske på noe av det som foregår i klasserommet? Da står du overfor mange viktige valg. Metodemangfoldet er stort. I denne fagfellevurderte, vitenskapelige antologien gis forskningsbaserte presentasjoner av forskningsdesign, datainnsamlings- og analysemåter.

Erfarne klasseromsforskere diskuterer sampling, mixed methods, gjenbruk av kvalitative data, intervju, videostimulert intervju, observasjon, bruk av video, spørreundersøkelser, intervensjon og skjermopptak som forsknings­ metode i og utenfor klasserommet. Kapitlene omfatter også analyse av video­data, kategorisering og koding i intervju- og observasjonsforskning, inn­holdsanalyse og elevtekster som empirisk materiale i kvalitative studier.

Bokens redaktører er Emilia Andersson-Bakken og Cecilie Pedersen ­Dalland, ­begge førsteamanuenser ved Institutt for grunnskole- og faglærer­ utdanning, OsloMet. Øvrige bidragsytere er Jonas Bakken, Ingrid Rodrick Beiler, Tuva Bjørkvold, Elisabeth Bjørnstad, Marte Blikstad-Balas, Lisbeth M. Brevik, Torgeir Christiansen, Harald Eriksen, Tove Stjern Frønes, Silje Hølland, Kirsti Klette, Nora Elise Hesby Mathé, Andreas Pettersen, Ingvill Krogstad Svanes, Sigrun Svenkerud og Anne Kristine Øgreid.

ISBN 978-82-15-04750-8

METODER I SKOLEFORSKNING org.indd 1

30.08.2021 11:34