Svein Olaf Thorbjørnsen og Gunnar Heiene
Svein Olaf Thorbjørnsen (f. 1950) og Gunnar Heiene (f. 1952) har i en årrekke vært professorer og undervist i etikk ved MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn.
ISBN 978-82-15-04806-2
9
788215
048062
KR ISTEN ETIKK
Nye svar oppstår på spørsmål vi alltid har stilt oss. Samti dig stiller vi andre etiske spørsmål enn tidligere. Biotekno logi, klimakrise, terrortrussel, globalisering og et pluralistisk samfunn danner grunnlag for nye refleksjoner. Etisk re fleksjon handler om å skape bevissthet rundt hva som be stemmer våre handlinger og holdninger. Denne boken gir en innføring i etikk med hovedvekt på kristne perspektiver. Forfatterne relaterer dem gjennomgående til allmenn etikk og til etikken i andre religioner. De legger vekt på å vise at etiske spørsmål kan drøftes og behandles på ulike måter. Leseren blir presentert for premissene for ulike etiske valg, slik at det er mulig å trekke egne konklusjoner. Boken er en betydelig revidert og oppdatert videre føring av tidligere etikkbøker av de samme forfatterne. Den er særlig beregnet for grunnstudier innenfor kristen domsfaglige, teologiske og andre kirkelige utdanningsløp. Men den er også relevant for KRLE i lærerutdanningen og for lesere med mer generell interesse for etikk, uavhengig av livssyn og etisk grunnsyn.
Svein Olaf Thorbjørnsen og Gunnar Heiene
Hvem ønsker jeg å være? Hvordan ønsker jeg å handle? Hvorfor gjør jeg det jeg gjør? Dette er grunnleggende etiske spørsmål. Svarene vi gir på slike spørsmål er avgjørende for hvordan vi lever våre liv.
KR IS T EN
ETIKK En innføring 2 . U T G AV E
KRISTEN ETIKK
9788215048062_Thorbjørnsen og Heiene_Kristen etikk.indd 1
26.04.2021 13:24
9788215048062_Thorbjørnsen og Heiene_Kristen etikk.indd 2
26.04.2021 13:24
Svein Olaf Thorbjørnsen og Gunnar Heiene
KRISTEN ETIKK En innføring [2. utgave]
universitetsforl aget
9788215048062_Thorbjørnsen og Heiene_Kristen etikk.indd 3
26.04.2021 13:24
© 2. utgave Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-04806-2 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Ida Sætervold Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Minion Pro 10,5/15 pkt Papir: 90 g Munken Pure 1,3
9788215048062_Thorbjørnsen og Heiene_Kristen etikk.indd 4
26.04.2021 13:24
Innhold
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
DEL I GRUNNLAGSETIKK. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 KAPITTEL 1
– Hva er etikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
1
Etiske utfordringer i en verden som endrer seg . . . . . . . . . . . . . . 17
2
Etiske problemer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
3
Etikk og moral . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
4
Etikk i et pluralistisk samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
5
Etikk – for den enkelte og for fellesskapet. . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
6
Etikk som fag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 KAPITTEL 2 –
Kristen etikk – kilder og normer. . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
1
Hva er grunnlaget for kristen etikk?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
2
Et eksempel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33
3
Etikk i Bibelen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34
4
Bruk av Bibelen i kristen etikk – ulike modeller. . . . . . . . . . . . . . . 40
5
Etikk og bibelbruk – noen prinsipielle synspunkter . . . . . . . . . . . . 44
Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51
9788215048062_Thorbjørnsen og Heiene_Kristen etikk.indd 5
26.04.2021 13:24
6
INNHOLD
KAPITTEL 3 –
Etikk og kristen tro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
1
To misforståelser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
2
Lovens krav og evangeliets gave. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54
3
Tro og gjerninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55
4
«Allerede nå» og «ennå ikke» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56
5
En nødvendig spenning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57
Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 KAPITTEL 4 –
Kristen etikk og annen etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59
1
Etikk på tvers av kulturer og livssyn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60
2
Ulike standpunkter og begrunnelser i etikken. . . . . . . . . . . . . . . . 63
3 Kristen etikk – det universelle og allmenne perspektiv. . . . . . . . . . 67 4
Kristen etikk – det partikulære og spesielle perspektiv. . . . . . . . . . 73
5
Det universelle og det partikulære – ulike modeller. . . . . . . . . . . 78
6
Andre etiske tradisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84
7
Et globalt eller et dialogisk perspektiv på etikk?. . . . . . . . . . . . . . 96
Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 KAPITTEL 5 –
Etiske tilnærmingsmåter og metoder . . . . . . . . . . . . . . . 101
1
Etikken og de konkrete etiske problemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101
2
Et konkret eksempel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102
3
Synsvinkler og tilnærmingsmåter i etikken. . . . . . . . . . . . . . . . . . 103
4
Tre grunnleggende etiske tilnærmingsmåter. . . . . . . . . . . . . . . . 105
5
Valg av tilnærmingsmåte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116
6
Normpremisser og faktapremisser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117
7
Etiske konflikter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121
8
Én etisk metode?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124
9
Et eksempel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126
Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129
9788215048062_Thorbjørnsen og Heiene_Kristen etikk.indd 6
26.04.2021 13:24
INNHOLD
7
Del 2 OMRÅDEETIKK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 KAPITTEL 6 –
Menneskesyn og etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135
1 Plass for alle?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 2 Hva er et menneskesyn?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 3 Menneskesynet i en pluralistisk virkelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 4 Et kristent menneskesyn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 5 Menneskesyn og etikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 KAPITTEL 7 –
Menneskets liv og menneskets verd . . . . . . . . . . . . . . . 153
1 Et befruktet menneskeegg – har det en spesiell verdi? . . . . . . . . . 153 2 Ikke-religiøse syn på menneskeverdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 3 Kristent syn på menneskeverdet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 4 Konsekvenser av et kristent syn på menneskeverdet . . . . . . . . . . . 160 Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 KAPITTEL 8 –
Familie og samliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182
1 To utfordrende situasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 2 Familie og samliv i endring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 3 Seksualitet og seksualetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 4 Seksualitet i bibelsk perspektiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 5 Teorier om seksualitet og kjønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 6 Normer i kristen seksualetikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 7 Ekteskap og samlivsformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 8 Homofilt samliv og likekjønnet ekteskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 9 Skilsmisse og gjengifte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 10 Barnets situasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 11 Å leve enslig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208
9788215048062_Thorbjørnsen og Heiene_Kristen etikk.indd 7
26.04.2021 13:24
8
INNHOLD
KAPITTEL 9 –
Kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211
1
Kultur og kulturetikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211
2
Respekt for kulturelt mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214
3
Kristendom og kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216
4
Kunst og etikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220
5 Medieetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 6
Skole og utdanning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227
7 Idrettsetikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 KAPITTEL 10 –
Arbeid og yrke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233
1
Arbeid i våpenindustrien – og ellers. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233
2
Bibelske momenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235
3
Ulike syn på arbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236
4
Hva er arbeid? – Kristne perspektiver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237
5
Arbeid og menneskeverd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241
6
Noen utvalgte problemer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248
7 Yrkesetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 261 KAPITTEL 11 –
Økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 264
1
Økonomi – det alt dreier seg om?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 264
2
Økonomi som forvaltning og fordeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265
3
Retten til å eie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 269
4
Et samfunnsøkonomisk perspektiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 270
5
Et globalt økonomisk perspektiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 274
6
Livsstil, forbruk og økonomi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280
Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284 KAPITTEL 12 –
Naturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287
1 Klimakrise. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287 2
Bærekraftig utvikling og klimaavtaler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 290
3
Etikk for natur og miljø – ulike modeller. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 291
4
Kristendommen og vår tids økokrise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 293
5
Et kristent natursyn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 294
9788215048062_Thorbjørnsen og Heiene_Kristen etikk.indd 8
26.04.2021 13:24
INNHOLD
9
6
Kriterier i naturetikken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 299
7
Vern om skaperverket utfordrer vår egen livsstil. . . . . . . . . . . . . . 304
Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 305 KAPITTEL 13 –
Politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 307
1
Politikk, religion og etikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 307
2
Politikk og politisk etikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 308
3
Makt og politikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 311
4
Naturrett og politikk – etikk og jus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 313
5
Luthersk toregimentslære. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 315
6
Rettferdig krig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 319
7
Nasjonalisme og internasjonal politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 321
8 Menneskerettighetene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 324 9
Normer i politisk etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 327
Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 330
Navneregister. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 332 Emneregister. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 333
9788215048062_Thorbjørnsen og Heiene_Kristen etikk.indd 9
26.04.2021 13:24
9788215048062_Thorbjørnsen og Heiene_Kristen etikk.indd 10
26.04.2021 13:24
Forord Etikk som fag må hele tiden være relatert til den aktuelle samfunnsvirkeligheten. Den er foranderlig. Stadig kommer det opp nye problemstillinger som etikken må forholde seg til. Nye teknologiske landevinninger, særlig innenfor kommunikasjon og medisin, bidrar mye i den sammenheng. Verden blir mindre, og det globale blir en sterk konkurrent til det lokale og nasjonale. I møte med en langt mer pluralistisk virkelighet utfordres samtidig innarbeidede tradisjoner og moralske valg. Også på områder av livet som ikke har endret seg så mye, skjer det en stadig utvikling av holdninger og atferd. Dette skaper behov for ny gjennomtenkning av tradisjonelle svar innenfor etikken. En lærebok i etikk må fornyes med jevne mellomrom. Denne boken kom i sin første utgave i 2011. Den står imidlertid i en eldre tradisjon. Allerede i 1994 (revidert i 2001) ga vi ut en lærebok i etikk for grunnstudier i kristendomskunnskap på Universitetsforlaget: Fellesskap og ansvar: innføring i kristen etikk. Når vi nå presenterer denne boken i en andreutgave, har vi lagt til drøfting av nye problemstillinger, tatt ut noen som ikke lenger har den samme aktualitet, og foretatt revisjoner der det ellers har vært nødvendig. Målet med en slik gjennomarbeiding er å gi en oppdatert innføring i kristen etikk som tar hensyn til de mange etiske utfordringene som har kommet til i de siste årene. Endringene nasjonalt og globalt er mange. Den rivende utviklingen innenfor moderne bioteknologi har i norsk sammenheng medført en ny bioteknologilov med mange krevende etiske utfordringer. På samlivsfeltet har det skjedd omfattende kulturelle, ideologiske og sosiologiske endringer, noe som i Norge kom til uttrykk gjennom en ny ekteskapslov fra 2009, og i forlengelsen av den betydelige endringer i kirkens tenkning og praksis på dette feltet. De utfordrende spørsmål knyttet til klimasituasjonen er ikke lenger bare spørsmål, men de
9788215048062_Thorbjørnsen og Heiene_Kristen etikk.indd 11
26.04.2021 13:24
12
FORORD
tematiserer et krisefenomen. Klimamessig står vi fremfor meget dystre utsikter om det ikke gjøres noe radikalt for å hindre at gjennomsnittstemperaturen stiger ytterligere, helst ikke mer enn 1,5 grader, men i hvert fall ikke mer enn 2 grader. Slike spørsmål angår ikke bare politikere og andre som tar beslutninger i samfunnet. Vi berøres alle personlig av disse utfordringene. Terrortrusselen er fremdeles aktuell, senest aktualisert ved angrepet på kongressbygningen i Washington D.C. i 2021. Det har også vist hvordan sosiale medier kan brukes til å fremme høyst problematiske (konspirasjons-)teorier og holdninger og å oppfordre til rene terrorhandlinger. Også i denne utgaven av boken har vi lagt vekt på å bygge opp fremstillingen omkring konkrete eksempler («caser»). De er fornyet i forhold til tidligere. I undervisning på grunnivå er vår erfaring at en case-basert metode er et godt hjelpemiddel, og boken gir god hjelp til å bruke en slik metode. I metodekapittelet har vi gitt et eksempel på en helhetlig etisk metodeargumentasjon med utgangspunkt i en case. Samtidig håper vi disse etiske casene kan danne utgangspunkt for gode etiske samtaler og debatter. Boken sikter mot å være en innføringsbok for studenter innenfor kristendomsfaglige (KRLE), teologiske og andre kirkelige utdanningsløp der kristen etikk fortsatt er viktig. Den vil imidlertid også være relevant for studenter innenfor helse- og omsorgsfag som ønsker en bred fremstilling av kristen etikk, og for alle som er opptatt av hvordan kristen etikk kan levere bidrag til den etiske debatten i vårt pluralistiske samfunn. I denne utgaven er presentasjonen av etisk tenkning innen andre livssyn og andre religioner utvidet. Hensikten er å formidle kunnskap om disse, men også å gi forutsetninger for dialog på tvers av religion og livssyn. Boken er ikke bare opptatt av det egenartede ved kristen etikk, men også av de aspekter ved kristen etikk som har en allmenn tilknytning. I den sammenheng har det vært viktig å peke på områder der kristen etikk kan hente impulser fra andre perspektiver på etikk og fra moralfilosofien. Etter hvert kapittel finnes en litteraturliste. Denne inkluderer litteratur som har vært benyttet i arbeidet, og annen litteratur som egner seg til videre lesning og fordypning i bokens ulike tema. Ut fra dette skiller vi for hvert kapittels del mellom Anvendt litteratur og Anbefalt videre lesning. Det siste vil være et nyttig redskap for studenter og andre lesere i forbindelse med oppgaveskriving og en bredere orientering i emnet.
9788215048062_Thorbjørnsen og Heiene_Kristen etikk.indd 12
26.04.2021 13:24
FORORD
13
Bokens to forfattere er kolleger med tilknytning til MF vitenskapelig høyskole. Vi har mange års erfaring fra undervisning i etikk. Vi står sammen om boken og har ikke fordelt ansvarsforholdet kapittelvis. I denne utgaven har vi også kunnet trekke veksler på verdifulle kommentarer på utkast til kulturkapittelet fra professor Jakob Lothe. Vi håper at Kristen etikk. En innføring kan bli en viktig ressurs for lærere og studenter innenfor dette fagområdet. Oslo, januar 2021
Svein Olaf Thorbjørnsen
9788215048062_Thorbjørnsen og Heiene_Kristen etikk.indd 13
Gunnar Heiene
26.04.2021 13:24
9788215048062_Thorbjørnsen og Heiene_Kristen etikk.indd 14
26.04.2021 13:24
DEL I
GRUNNLAGSETIKK
9788215048062_Thorbjørnsen og Heiene_Kristen etikk.indd 15
26.04.2021 13:24
9788215048062_Thorbjørnsen og Heiene_Kristen etikk.indd 16
26.04.2021 13:24
KAPITTEL 1
Hva er etikk? 1
Etiske utfordringer i en verden som endrer seg
Hvorfor gjør jeg det jeg gjør? Hvilket menneske er jeg, og hvilket menneske ønsker jeg å være? Slike spørsmål er ikke hverdagslige. De hører ikke hjemme i dialogen ved et travelt middagsbord. Men om de ikke er hverdagslige, og mer hører hjemme i en filosofisk samtale, så er de likevel både viktige og avgjørende for hvordan vi lever våre liv. For når de stilles, og vi begynner å reflektere over dem, da skapes en etisk bevissthet. Vi blir bevisst at vi i livet vårt stadig står fremfor valg, valg om hva vi skal gjøre, og hvem vi ønsker å være. Livet byr på mange slike valg. Hvem vi ønsker å være som menneske, avspeiles også i våre valg av handlinger. Etikken er en refleksjon omkring slike handlinger, ikke bare hva jeg kan gjøre, men hva jeg burde gjøre, og hva jeg burde gjøre når jeg tar hensyn til mer enn meg selv: også mine medmennesker, samfunnet, naturen. Refleksjonen skaper bevissthet, og i bevisstheten utvikles det en argumentasjon for hva som er rett å gjøre. Selve saken når det gjelder etikk, er knyttet til akkurat dette, til refleksjon og begrunnelse omkring valg av handling. Allerede de gamle grekere var opptatt av slike tanker. De gir mening også i dag, men ulike tider og sammenhenger forholder seg til dem på forskjellige måter. Vår tid har sitt særpreg. Det får betydning for etikken.
9788215048062_Thorbjørnsen og Heiene_Kristen etikk.indd 17
26.04.2021 13:24
18
Kapittel 1 Hva er etikk?
Hva er karakteristisk for vår tid? Forandring er et karakteristisk stikkord. Avstander reduseres drastisk. Fly og supertog reduserer reisetider. Den elektroniske kommunikasjonsrevolusjonen knytter forbindelse mellom mennesker hvor som helst på jorden på millisekunder. Mennesker med svært ulik bakgrunn møtes og lærer hverandre å kjenne. Ord som «globalisering» og «pluralisering» er blitt innarbeidet i dagligtalen. Det samme gjelder «klimakrise». Endringene i klimaet er blitt sammenfattet i uttrykket «varmere, våtere, villere». Stormene er sterkere, og nedbøren skaper ras og stengte veier. Mange mennesker søker en bedre tilværelse på et annet kontinent og risikerer livet i åpne båter på Middelhavet. Noen flykter fra krig, andre er økonomiske flyktninger. Korona-pandemien i 2020 og 2021 har minnet oss både om vår sårbarhet som mennesker og om hvor tett sammenvevd vi lever i det globale fellesskapet. Bioteknologien åpner muligheter for å reparere det som er sykt eller defekt, men også for å forandre menneskets grunnleggende eksistensvilkår. Mens en tidligere søkte etter løsninger som kunne gjelde for alle (universalisme), er nå mange mer opptatt av det individuelle, det som bare gjelder i spesielle sammenhenger, og som innebærer at delene eller fragmentene blir viktigere enn helheten. Enkeltmenneskets valg gis fortrinn fremfor de samlende og helhetlige løsningene. Der det skjer endringer, skapes også utfordringer, for enkeltmennesker og fellesskap, for politikere og politiske institusjoner, både lokalt, nasjonalt og globalt. Også vår etiske refleksjon settes på nye prøver, og mange innser at vi ikke kan nøye oss med gårsdagens svar når vi skal velge veien videre som enkeltindivid og samfunn. Noen spørsmål er så nye at vi bare så vidt har kommet i gang med etisk refleksjon omkring dem. Ny kunnskap og teknologi innenfor moderne genforskning er et eksempel. Er det etisk legitimt å bruke genteknologi for å utvikle spesielle mentale eller fysiske egenskaper hos mennesker? Andre etiske utfordringer har vi lengre tradisjon for å debattere. Et eksempel er om såkalt aktiv dødshjelp (se kap. 7, s. 168f) noen ganger kan forsvares etisk når det gjelder mennesker som lider av alvorlige og smertefulle sykdommer. Et annet er spørsmål knyttet til ressursbruk og fordeling av godene i samfunnet og i verden som helhet: Har vi som lever i et rikt land, plikt til å senke forbruket vårt og gjøre mer for å bekjempe fattigdom? Hva kan vi gjøre for at samfunnsutviklingen i mindre grad skal bli styrt av økonomiske interesser?
9788215048062_Thorbjørnsen og Heiene_Kristen etikk.indd 18
26.04.2021 13:24
Etiske problemer
19
Hvordan kan vi som enkeltmennesker bidra til å redusere utslippene av CO2 for slik å motvirke global oppvarming og klimakrise? Det siste spørsmålet er en utfordring som ikke minst den unge svenske miljøaktivisten Greta Thunberg (2003–) har bidratt til å sette høyt på den internasjonale dagsordenen de siste årene. Hennes engasjement er et levende eksempel på hvor stor betydning et enkelt menneskes moralske engasjement kan ha for millioner av mennesker som begynner å ane hvilke enorme globale utfordringer vi står overfor i vår tid. Etikk angår enkeltmennesker når vi gjør valg som avspeiler våre egne moralske holdninger og prioriteringer. I dagens verden vil våre valg kunne ha enda mer vidtrekkende konsekvenser enn tidligere, for oss selv og våre nærmeste, for samfunnet og naturen. Dette ansvaret kan ingen se bort fra. Men eksemplene viser også at etikk har med politikk å gjøre, med politiske vedtak, lover og regler i samfunnet. Noen politiske spørsmål berører sterkt enkeltmenneskers liv og handlinger. Debatter om abort, fosterdiagnostikk og bioteknologi handler ikke minst om hvilket samfunn vi ønsker oss, og om hvilke normer og verdier vi ønsker å virkeliggjøre. Spørsmålet om hvordan etikken skal prege samfunnslivet, henger sammen med spørsmålet om hvilke moralske holdninger hver enkelt av oss står for, og hvordan vi gjennom våre valg ikke bare påvirker vårt nærmiljø, men på lang sikt også klimaet og andre globale utfordringer – som fattigdom, sykdom, ressursknapphet og urettferdig fordeling av ressursene. Hvorfor er etikk og moral så avgjørende – både for samfunnet og for den enkeltes liv? Noen vil legge vekt på at det i det lange løp kan lønne seg å følge etiske regler. Andre vil hevde at vi alle har en plikt til å handle etisk, uansett om vi tjener på det eller ikke. Vi tar ikke våre liv som mennesker på alvor dersom vi ikke tenker og handler ut fra etiske normer og prinsipper. Å ta etiske valg hører rett og slett med til det å være menneske, både som enkeltindivid og som fellesskap.
2
Etiske problemer
Hva er det nærmere bestemt vi mener når vi snakker om etikk og etiske problemer? Hva er det som skiller et etisk problem fra f.eks. et teknisk, økonomisk eller politisk problem? Noen eksempel kan tjene som illustrasjon:
9788215048062_Thorbjørnsen og Heiene_Kristen etikk.indd 19
26.04.2021 13:24
20
Kapittel 1 Hva er etikk?
EKSEMPEL 1
Jeg er en kvinne på 24 år som har vurdert om tiden er inne for å anskaffe egen bil for å gjøre hverdagen lettere, ikke minst fordi jeg har nokså lang vei til arbeidsplassen min. Men jeg er usikker på om det er rett av meg når jeg tenker på at økt bilbruk har negative virkninger på det globale klimaet, og dessuten bidrar til alvorlige trafikkulykker. Ønsker jeg å fremme privatbilismen – eller vil jeg forsøke å greie meg uten bil? Er det i det hele tatt mulig i dagens samfunn, der bruk av bil ser ut til å være selvsagt for de fleste? Kan problemet løses ved at jeg kjøper en mest mulig miljøvennlig bil, for eksempel en el-bil?
EKSEMPEL 2
Jeg er 38 år, gravid for tredje gang og engstelig for at barnet kan ha Downs syndrom, ettersom sjansen for det stiger med økende alder hos moren. I dag finnes det flere metoder for å oppdage skader og sykdommer hos fosteret. Ved ultralydundersøkelse i uke 13 eller en blodprøve enda tidligere kan det med stor grad av sikkerhet slås fast om fosteret har Downs syndrom eller ikke. Skal jeg gjennomgå en slik undersøkelse, eventuelt ta en blodprøve? Og hva vil jeg eventuelt velge dersom jeg får vite at fosteret har en slik diagnose?
Slike eksempel fra menneskers liv viser hvordan våre handlinger kan vurderes fra ulike synsvinkler. En av dem er å spørre etter den teknisk eller økonomisk sett beste løsningen, for eksempel i valg av bil. En annen mulighet er å spørre hvilken handling som er best om en skal ta estetiske hensyn, det være seg når det gjelder valg av klær, farge på hus eller innredning av et rom. En tredje mulighet er å spørre etter om handlingene er riktige, om de kan forsvares etisk, eller om de bryter med viktige normer i vårt samfunn. De to eksemplene reiser denne type spørsmål. Det er ikke uvanlig at bøker om etikk tar utgangspunkt i slike eksempel fra dagliglivet for å vise hva som er det spesielle ved et etisk problem i forhold til andre utfordringer vi står overfor. Ved å gå i dybden i slike eksempel kan vi få en bedre forståelse av hva som er særegent for et etisk
9788215048062_Thorbjørnsen og Heiene_Kristen etikk.indd 20
26.04.2021 13:24
Svein Olaf Thorbjørnsen og Gunnar Heiene
Svein Olaf Thorbjørnsen (f. 1950) og Gunnar Heiene (f. 1952) har i en årrekke vært professorer og undervist i etikk ved MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn.
ISBN 978-82-15-04806-2
9
788215
048062
KR ISTEN ETIKK
Nye svar oppstår på spørsmål vi alltid har stilt oss. Samti dig stiller vi andre etiske spørsmål enn tidligere. Biotekno logi, klimakrise, terrortrussel, globalisering og et pluralistisk samfunn danner grunnlag for nye refleksjoner. Etisk re fleksjon handler om å skape bevissthet rundt hva som be stemmer våre handlinger og holdninger. Denne boken gir en innføring i etikk med hovedvekt på kristne perspektiver. Forfatterne relaterer dem gjennomgående til allmenn etikk og til etikken i andre religioner. De legger vekt på å vise at etiske spørsmål kan drøftes og behandles på ulike måter. Leseren blir presentert for premissene for ulike etiske valg, slik at det er mulig å trekke egne konklusjoner. Boken er en betydelig revidert og oppdatert videre føring av tidligere etikkbøker av de samme forfatterne. Den er særlig beregnet for grunnstudier innenfor kristen domsfaglige, teologiske og andre kirkelige utdanningsløp. Men den er også relevant for KRLE i lærerutdanningen og for lesere med mer generell interesse for etikk, uavhengig av livssyn og etisk grunnsyn.
Svein Olaf Thorbjørnsen og Gunnar Heiene
Hvem ønsker jeg å være? Hvordan ønsker jeg å handle? Hvorfor gjør jeg det jeg gjør? Dette er grunnleggende etiske spørsmål. Svarene vi gir på slike spørsmål er avgjørende for hvordan vi lever våre liv.
KR IS T EN
ETIKK En innføring 2 . U T G AV E
