Forord

I årene 2017 til 2019 gjennomførte Utdanningsdirektoratet flere høringsrunder i forbindelse med det som ble hetende fagfornyelsen, det vil si revisjonen av skolens læreplaner med utgangspunkt i de rammene som ble lagt av det såkalte Ludvigsen-utvalget i rapporten Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanser (NOU 2015: 8). Særlig i de tidlige høringsrundene, mens planene ennå var på skissestadiet, var det mange som ytret seg kritisk om det som framsto som en neglisjering av norskfagets historiske dimensjon. Etter en mollstemt diskusjon om nettopp dette i en korridor på Universitetet i Sørøst-Norges studiested Papirbredden i Drammen ble kimen til denne boka sådd.

Det vil si: Det som ble sådd, var egentlig planen om et seminar som skulle tematisere litteraturhistoriens muligheter i dag og i morgen, i skolefag og universitetsfag. Dette seminaret ble avholdt i november 2019 på OsloMet, som første ledd i et forsøk på å sette litteraturhistorien under lupen. Andre ledd er denne boka. Mange av bidragsyterne i boka var også til stede i Pilestredet i Oslo høsten 2019, og flere av kapitlene er bearbeidinger av innlegg som ble holdt der. Andre forfattere har imidlertid også kommet til, og noen av dem som holdt innlegg på seminaret, presenterer andre bidrag her enn de gjorde da. Derfor er denne boka ingen konferanseutgivelse i tradisjonell forstand, men snarere en videreutvikling av det prosjektet som fikk sin begynnelse i 2019.

Redaktørene står derfor i gjeld både til dem som var med på å gjøre seminaret mulig, og til dem som har hjulpet oss med bokutgivelsen. Særlig forgjeldet er vi overfor Sveinung Nordstoga, som vi vil takke særskilt. Han var en av såmennene i den nevnte diskusjonen på Papirbredden, han var med å planlegge og gjennomføre seminaret i 2019, og han var med blant redaktørene av denne boka inntil uforutsette begivenheter gjorde at han måtte trekke seg fra arbeidet. Uten hans bidrag ville det neppe blitt noe av noen av delene. I tillegg var Merete Morken Andersen og Barbro Bredesen Opset med i planleggingen og gjennomføringen av seminaret og i første fase med arbeidet med boka. En stor takk også til dem!

12 FORORD

Videre vil vi takke Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet, Institutt for språk og litteratur ved Universitetet i Sørøst-Norge, Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo og Fakultet for lærerutdanninger og språk ved Høgskolen i Østfold for økonomisk støtte. Vi vil også rette en takk til Universitetsforlagets Ingrid Ugelvik for godt samarbeid og til hennes dyktige fagfeller for å ha ytt både forfattere og redaktører konstruktiv motstand av beste sort.

Til slutt: De mange advarslene mot et historieløst norskfag viste seg enten virksomme eller overflødige. Med læreplanene som trådte i kraft høsten 2020, er det å lese «Tekst i kontekst» – og dermed også litteratur i historie – knesatt som ett av fagets «kjerneelementer». Flere har hevdet at planen rehabiliterer litteraturhistorien i norskfaget. Men rehabilitering er ikke synonymt med restaurering. Både som fortelling, som forskningsfelt og som gjenstand for og perspektiv i litteraturundervisningen må litteraturhistorien stadig skapes og forstås på nytt for å være relevant og aktuell i dag og i morgen. Vi håper denne boka kan være et bidrag til en slik litteraturhistorisk nyorientering.

Oslo og Porsgrunn, januar 2022

Mads B. Claudi og Audhild Norendal