Om strukturen i boka

18

MADS B. CLAuDI Og AuDHILD NORENDAL

I tråd med bokas nevnte integrative ambisjon presenterer vi kapitlene i en flat og egalitær struktur, uten noen overordnet inn- eller oppdeling. Noen forbindelseslinjer mellom de enkelte kapitlene er påpekt nedenfor, men det finnes også andre linjer. Noen er antydet underveis i boka, andre kan leseren selv lete etter. Boka åpner med en innsirkling av «Litteraturhistoriens myter og muligheter». Her tar Erik Bjerck Hagen til orde for en rehabilitering og fornying av litteraturhistografien. Kapitlet har et dobbelt siktemål. Første del er et oppgjør med seks litteraturhistoriske myter. Mytene dreier seg om periodisering og om anvendelsen av begrepene romantikk og realisme, om historisk-biografisk litteraturforskning, om hvordan fortidens tekster skal leses, og til sist om undervurderingen av litterære aktører som Bjørnstjerne Bjørnson. I den andre delen identifiserer Hagen noen muligheter, men tydeliggjør samtidig noen opplagte utfordringer, som dagens og morgendagens litteraturhistorikere står overfor.

Det neste kapitlet, «Litteraturhistorien i klasserommet», ser på muligheter og utfordringer i litteraturhistorieundervisningen. Audhild Norendal har intervjuet seks lærere for å finne ut hvordan det faktisk undervises i emnet. Samtlige av lærerne mener at kjerneelementet «Tekst i kontekst» legitimerer at litteraturhistorie gis en sentral plass. I intervjuene kommer det fram at ungdomsskolelærerne helst prioriterer tekstenes kulturhistoriske kontekst, mens videregåendelærerne først og fremst forsøker å aktualisere tekstene i lys av elevenes samtidskontekst. På bakgrunn av intervjuene drøfter Norendal noen didaktiske implikasjoner for litteraturhistorieundervisningen framover.

Mulighetene i litteraturhistorieundervisningen, men særlig utfordringene, blir fulgt opp i kapitlet «Litteraturhistorie som mål eller middel» av Dag Skarstein. Med utgangspunkt i et literacy-perspektiv på kjerneelementet «Tekst i kontekst» argumenterer han for at eldre tekster har et spesielt læringspotensial. Skarsteins analyser av 21 videregåendeelevers omtale av eldre tekster viser imidlertid at dette potensialet bare delvis blir realisert. Læringspotensialet avgjøres av elevenes forutsetninger når det gjelder å skille mellom her og nå-konteksten og andre kontekster, og deres evne til å gjøre historiserende lesninger. Skarstein konkluderer med at det i undervisningen bør legges mer vekt på å utvikle elevenes kontekstuelle metabevissthet.

Elevenes møter med eldre tekster er også utgangspunktet for Sveinung Nordstoga når han i kapitlet «Litteratur finn stad» problematiserer sjangeren litteraturhistorie og bruken av abstrakte periodeinndelinger i undervisningen. Han sår dessuten tvil om hvorvidt en sammenhengende og helhetlig litteraturhistoriefortelling faktisk er mulig å få til. Videre utforsker Nordstoga topos-begrepet og argumenterer for at fenomener