16
Mads B. Claudi og Audhild Norendal
nasjonen som har vist seg i store deler av Vesten fra et stykke ut på 2000-tallet. Den kalde krigens slutt utløste optimistiske forestillinger om historiens ende og om en ny postnasjonal politisk og kulturell verdensorden, men utover på 2000-tallet har den økonomiske og kulturelle internasjonaliseringen i stadig større grad møtt motstand, og nasjonen har på samme tid igjen blitt en viktigere enhet både politisk og kulturelt. I Norge er begreper som «norske verdier» og «norsk kulturarv» igjen å finne i et offentlig ordskifte etter lengre tids fravær. En slik situasjon forplikter både forskere og lærere, især på et fagområde som i så sterk grad har vært knyttet til nettopp etableringen av nasjonal kulturell identitet. Ifølge opplæringsloven påligger det skolen et ansvar for å gi elevene «historisk og kulturell innsikt og forankring» og å bidra til å «utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven», men hva betyr det å skape en slik forankring, og hva vil det si å få utvidet sin kjennskap til og forståelse av «den nasjonale kulturarven»? Hvordan kan slike begreper fylles med relevant innhold i dag og i morgen, og hvordan kan de håndteres i forskning og undervisning? Hvilke perspektiver på kultur- og litteraturhistorie er interessante og produktive i dagens samfunn og i dagens skole- og universitetsfag? Med sitt begrep «cultural literacy» argumenterte E.D. Hirsch (1987) for at felles kulturelle referanserammer tjener til å opprettholde kulturelle fellesskap, men slike referanserammer er ikke uforanderlige, og de må stadig diskuteres og revideres. Ikke minst må man spørre seg hva de skal favne om, og hvordan vi skal betrakte det de omfatter. Her har skolens norskfag og universitetenes litteraturfag en sentral rolle å spille, både for å sikre at historiene om nasjonens litterære og kulturelle fortid fortelles på faglig forankrede måter, og for å sikre at disse måtene er tilpasset dagens politiske, kulturelle, økonomiske og sosiale forhold. Kanskje må den nasjonsbyggende ambisjonen som tidligere rammet inn både forskning på og undervisning om litteraturen, i dag erstattes av en kontinuerlig nasjonal ut- eller ombygging og en kontinuerlig kritisk revisjon av hva og hvem som favnes av vårt felles «vi»?
Litteraturhistorie som samlingspunkt Denne utgivelsen er også motivert av en integrativ ambisjon. Som det antydes allerede i tittelen, er boka ment som et forsøk på å bringe universitetenes litteraturfag i nærmere berøring med skolen og skolens litteraturundervisning, og da især med norskfaget. Med dette ønsker vi å bidra til å bygge bro over den institusjonelle kløften mellom universitetsfagene og skolefagene, en kløft som har utvidet seg gjennom de siste tiårene. Mens de tradisjonelle universitetsfagene – som i stor grad er inndelt i samsvar
9788215049908_Claudi og Norendal_Litteraturhistoriske muligheter.indd 16
12.01.2022 09:09
