Litteraturhistoriske muligheter henvender seg til alle som underviser i, forsker på eller studerer norsk litteratur.
Bokens redaktører er Mads B. Claudi, førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, og Audhild Norendal, førstelektor i norsk ved Universitetet i Sørøst-Norge. De øvrige bidragsyterne er Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, Madelen Marie Brovold, John Brumo, Ståle Dingstad, Lisbeth Elvebakk, Erik Bjerck Hagen, Jens Johan Hyvik, Sveinung Nordstoga, Dag Skarstein, Hedvig Solbakken, Torill Steinfeld, Bernt Ø. Thorvaldsen og Inger Vederhus.
I S BISBN: N 9 7978-82-15-04990-8 8-82-15-04990-8
9 788215 049908
LITTER ATUR HISTOR ISK E MULIGHETER
Leseren møter her en rekke ulike perspektiver på litteraturhistorien. Litteraturhistoriske muligheter og utfordringer blir belyst, både i litteraturhistorisk formidling, forskning og undervisning. Forfatterne diskuterer lærebøker og litteraturhistorieverker, de drøfter litteraturhistoriske utfordringer i klasserommet, litteraturens status som historisk kilde og den norrøne litteraturens plass i skolen etter læreplanverket LK20. De viser hvordan blant annet sted, natur, ideologi, bokhistorie og språkhistorie er innganger til litteraturhistorien. Med bidragsytere fra både lærerutdanning og disiplinfag bidrar boka til å bygge bro mellom disiplinfaglig og litteraturdidaktisk forskning.
MADS B. CLAUDI • AUDHILD NOR ENDAL (red.)
historiene vi forteller om litteraturen, former hvordan vi leser og forstår den, hvordan vi underviser i den, og hva vi legger vekt på når vi utforsker den. Likevel er selve litteraturhistorien viet lite oppmerksomhet de siste tiårene. Det vil forfatterne av denne boka gjøre noe med.
MADS B. CLAUDI • AUDHILD NOR ENDAL
(red.)
LITTER ATUR HISTOR ISK E MULIGHETER I FOR SK NING OG UNDERV ISNING
LITTERATURHISTORISKE MULIGHETER
9788215049908_Claudi og Norendal_Litteraturhistoriske muligheter.indd 1
12.01.2022 09:09
9788215049908_Claudi og Norendal_Litteraturhistoriske muligheter.indd 2
12.01.2022 09:09
MADS B. CLAUDI OG AUDHILD NORENDAL (RED.)
LITTERATURHISTORISKE MULIGHETER I FORSKNING OG UNDERVISNING
UNIVERSITETSFORLAGET
9788215049908_Claudi og Norendal_Litteraturhistoriske muligheter.indd 3
12.01.2022 09:09
© Universitetsforlaget 2022 ISBN 978-82-15-04990-8 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Kristin Berg Johnsen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Minion 10,5/15 Papir: 100 g Amber Graphic
9788215049908_Claudi og Norendal_Litteraturhistoriske muligheter.indd 4
12.01.2022 09:09
Innhold
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Kapittel 1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Mads B. Claudi og Audhild Norendal Litteraturhistoriens aktualitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Litteraturhistorie som samlingspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Om strukturen i boka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Avklaring og avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Kapittel 2 Litteraturhistoriens myter og muligheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Erik Bjerck Hagen Litteraturhistoriske myter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Litteraturhistoriografiske utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Kapittel 3 Litteraturhistorien i k lasserommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Audhild Norendal Norsk som redskapsfag og danningsfag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Lærerne i ungdomsskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Lærerne i den videregående skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Drøfting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Didaktiske implikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52
9788215049908_Claudi og Norendal_Litteraturhistoriske muligheter.indd 5
12.01.2022 09:09
6
INNHOLD
Kapittel 4 Litteraturhistorie som mål og middel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Dag Skarstein Norskfaget fagdiskurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Eldre tekster i et læringsperspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Elevers lesninger av eldre litterære tekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Ikke-historiserende lesninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Historiserende lesninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Litteraturhistorie – middel eller mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Kapittel 5 Litteratur finn stad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Sveinung Nordstoga Hypotesar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Ei litteraturhistorie i oppløysing? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Litteraturen ute – nokre døme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Historiemedvit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Kapittel 6 Litteraturhistorie naturell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Mads B. Claudi Distansens didaktikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Mennesket og omgivelsene – litteraturens hvor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Litteraturhistorisk utflukt nr. 1: Bruns «Udsigter fra Ulrikken» . . . . . . . . . . 89 Litteraturhistorisk utflukt nr. 2: Welhavens «Bergens Stift» . . . . . . . . . . . . . . 92 Litteraturhistorisk utflukt nr. 3: Obstfelders «Jeg ser» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Avstand og nærhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Kapittel 7 Den politiske språkhistoriens litterære uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Hedvig Solbakken Et litterært eksempel i språkhistorisk kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Samlingspolitikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Geografisk forankring: Bøler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107
9788215049908_Claudi og Norendal_Litteraturhistoriske muligheter.indd 6
12.01.2022 09:09
Innhold
7
Når språket spriker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Å lese litteratur språkhistorisk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Kapittel 8 Litteraturhistoriske a-ha-opplevelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy Hva er et verk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Hvem skaper verket? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Hva blir fortalt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Hvem får være med? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Produsere glemsel eller nysgjerrighet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Kapittel 9 Gudsens sanning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Lisbeth Elvebakk og Inger Vederhus Innleiing og presentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Filologisk og kulturhistorisk perspektiv på «Afften Psalme» . . . . . . . . . . . . . 132 Tilpassa bruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 «Afften Psalme» på ungdomstrinnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 «Afften Psalme» for elevar i vidaregåande skule . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Historisk korrespondanse og aktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Kapittel 10 Forfatterportrett og metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Torill Steinfeld Forfatterportrettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Nordahl Rolfsens forfatterportretter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Liv og dikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Kapittel 11 Kilder til kritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Ståle Dingstad Nils Kjær: Essayisten par excellence . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Knut Hamsun: Markens Grøde (1917) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Alf Larsen: «Jødeproblemet» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169
9788215049908_Claudi og Norendal_Litteraturhistoriske muligheter.indd 7
12.01.2022 09:09
8
INNHOLD
Kapittel 12 «Hamsun vil nok bestandig vere der» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 John Brumo Bakgrunn: Nye læreplaner, gamle spørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Hamsun i lærebøkene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Klassikerne? «Dei vil alltid vere der» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 «Hamsunproblemet» – en litteraturdidaktisk mulighet? . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Hamsun er fortsatt med – men hvorfor? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Kapittel 13 Jødiske motiver i fortidens og fremtidens litteraturhistorie . . . . . . . . . . 191 Madelen Marie Brovold Fem «jødiske» motivkretser i norsk litteraturhistorie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Minorisering av jøder i norsk litteratur? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 Hvorfor skal vi inkludere jødiske motiver i norsk litteraturhistorieskriving? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Kapittel 14 Fagfornyelsen og den norrøne litteraturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 Bernt Ø. Thorvaldsen LK20: overordnet del . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Læreplanen i norsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Norrøndidaktikk for grunnopplæringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Ungdomstrinnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Videregående opplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Kapittel 15 Historie og skjønnlitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Jens Johan Hyvik Selvkritikk, fagkritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Skjønnlitteratur som kilder: opplevelse og kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 Eksempler på bruk – tokulturlæra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 Skjønnlitteratur i historieundervisningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 Eksempler på bruk – egen undervisningspraksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227
9788215049908_Claudi og Norendal_Litteraturhistoriske muligheter.indd 8
12.01.2022 09:09
Innhold
9
Hvorfor inspirerer skjønnlitteraturen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Avslutning – fortid i nåtid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 Om bidragsyterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236 Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 255
9788215049908_Claudi og Norendal_Litteraturhistoriske muligheter.indd 9
12.01.2022 09:09
9788215049908_Claudi og Norendal_Litteraturhistoriske muligheter.indd 10
12.01.2022 09:09
Forord
I årene 2017 til 2019 gjennomførte Utdanningsdirektoratet flere høringsrunder i forbindelse med det som ble hetende fagfornyelsen, det vil si revisjonen av skolens læreplaner med utgangspunkt i de rammene som ble lagt av det såkalte Ludvigsen-utvalget i rapporten Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanser (NOU 2015: 8). Særlig i de tidlige høringsrundene, mens planene ennå var på skissestadiet, var det mange som ytret seg kritisk om det som framsto som en neglisjering av norskfagets historiske dimensjon. Etter en mollstemt diskusjon om nettopp dette i en korridor på Universi tetet i Sørøst-Norges studiested Papirbredden i Drammen ble kimen til denne boka sådd. Det vil si: Det som ble sådd, var egentlig planen om et seminar som skulle tematisere litteraturhistoriens muligheter i dag og i morgen, i skolefag og universitetsfag. Dette seminaret ble avholdt i november 2019 på OsloMet, som første ledd i et forsøk på å sette litteraturhistorien under lupen. Andre ledd er denne boka. Mange av bidrags yterne i boka var også til stede i Pilestredet i Oslo høsten 2019, og flere av kapitlene er bearbeidinger av innlegg som ble holdt der. Andre forfattere har imidlertid også kommet til, og noen av dem som holdt innlegg på seminaret, presenterer andre bidrag her enn de gjorde da. Derfor er denne boka ingen konferanseutgivelse i tradisjonell forstand, men snarere en videreutvikling av det prosjektet som fikk sin begynnelse i 2019. Redaktørene står derfor i gjeld både til dem som var med på å gjøre seminaret mulig, og til dem som har hjulpet oss med bokutgivelsen. Særlig forgjeldet er vi overfor Sveinung Nordstoga, som vi vil takke særskilt. Han var en av såmennene i den nevnte diskusjonen på Papirbredden, han var med å planlegge og gjennomføre seminaret i 2019, og han var med blant redaktørene av denne boka inntil uforutsette begivenheter gjorde at han måtte trekke seg fra arbeidet. Uten hans bidrag ville det neppe blitt noe av noen av delene. I tillegg var Merete Morken Andersen og Barbro Bredesen Opset med i planleggingen og gjennomføringen av seminaret og i første fase med arbeidet med boka. En stor takk også til dem!
9788215049908_Claudi og Norendal_Litteraturhistoriske muligheter.indd 11
12.01.2022 09:09
12
FORORD
Videre vil vi takke Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet, Institutt for språk og litteratur ved Universitetet i Sørøst-Norge, Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo og Fakultet for lærerutdanninger og språk ved Høgskolen i Østfold for økonomisk støtte. Vi vil også rette en takk til Universitetsforlagets Ingrid Ugelvik for godt samarbeid og til hennes dyktige fagfeller for å ha ytt både forfattere og redaktører konstruktiv motstand av beste sort. Til slutt: De mange advarslene mot et historieløst norskfag viste seg enten virksomme eller overflødige. Med læreplanene som trådte i kraft høsten 2020, er det å lese «Tekst i kontekst» – og dermed også litteratur i historie – knesatt som ett av fagets «kjerneelementer». Flere har hevdet at planen rehabiliterer litteraturhistorien i norskfaget. Men rehabilitering er ikke synonymt med restaurering. Både som fortelling, som forskningsfelt og som gjenstand for og perspektiv i litteraturundervisningen må litteraturhistorien stadig skapes og forstås på nytt for å være relevant og aktuell i dag og i morgen. Vi håper denne boka kan være et bidrag til en slik litteraturhistorisk nyorientering. Oslo og Porsgrunn, januar 2022 Mads B. Claudi og Audhild Norendal
9788215049908_Claudi og Norendal_Litteraturhistoriske muligheter.indd 12
12.01.2022 09:09
KA PITT EL 1
Innledning Mads B. Claudi og Audhild Norendal
Allerede i historien til begrepet «historie» ligger det en erkjennelse av den nære forbindelsen mellom kunnskap og fortelling. Betydningen av det greske ‘historía’ rommer både selve undersøkelsen, kunnskapen man oppnår gjennom den, og fortellingen som bærer kunnskapen fram. Historiebegrepet «gør undersøgelse, viden og fortællende beretning til én samlet helhed», skriver Mads Rosendahl Thomsen og Svend Erik Larsen (2005, 12). Vi skaffer oss vår viten om verden ved å fortelle om den. En slik innsikt er gammel, men slett ikke glemt. Historiefortellingens rolle for vår forståelse både av verden rundt oss og av oss selv har blitt løftet fram av mange, og på mange ulike felter. I psykologien har for eksempel Jerome Bruner argumentert for forbindelsen mellom fortelling og selvforståelse, i samfunnsvitenskapene har Benedict Anderson (1983) vist hvordan romanens form kan danne modell for forestillingen om nasjonale fellesskap, og i pedagogisk og kognitiv teori har fortellingen fått plass blant annet i skjemateori i ulike avskygninger. Fortellingenes fundamentale rolle for mellommenneskelig forståelse har vært løftet fram gjennom affektiv teori, med Martha C. Nussbaums «narrative forestillingsevne» (1997/2016) som et sentralt referansepunkt. Og i forskningen på litteratur og andre fortellende kunstuttrykk har narratologien bidratt til å utvikle forståelsen for ulike fortellemåter og deres betydning. I Norge er litteraturhistoriker Francis Bulls ord fra 1916 ofte sitert som et uttrykk for historiefortellingenes erkjennelsesmessige betydning: Av rent nationale og politiske grunder har det været nødvendig for Norge at faa klarlagt en forbindelse i vor historie, slik at det som i det ytre har dannet skarpt avgrænsede avsnit i vort folks tilværelse, kan staa for vor tanke netop som ytre skillemerker, uten at bryte den indre linje. Man kunde fristes til at si at selv om en slik forbindelse i norsk historie ikke fandtes, saa maatte vi konstruere den frem (Bull 1916, 3).
9788215049908_Claudi og Norendal_Litteraturhistoriske muligheter.indd 13
12.01.2022 09:09
14
Mads B. Claudi og Audhild Norendal
I lys av alt dette er det paradoksalt at det i de senere tiårene har vært viet lite oppmerksomhet til fortellingene om det som utgjør selve råstoffet for litteraturforskningen og litteraturdidaktikken, nemlig litteraturen selv. Selv om studiet av narrative formers meningsbærende funksjon lenge har stått høyt i kurs, har man i langt mindre grad diskutert hvordan fortellingene om litteraturen er med på å påvirke hvordan vi leser og forstår den, hvordan vi underviser om den, og hva vi ser etter når vi utforsker den. Hvilke fortellinger strukturerer forståelsen av litteraturen i forskning og undervisning, og hvilke alternative fortellinger står til rådighet? Hva kan det innebære å lese litteratur historisk eller kontekstuelt? Hvilke utfordringer støter vi på i møte med historisk overleverte tekster, og hvilke muligheter ligger i den historiserende anstrengelsen? Denne boka presenterer noen svar på slike og tilstøtende spørsmål, som er grunnleggende for den disiplinen vi inngår i som litteraturlærere og litteraturforskere.
Litteraturhistoriens aktualitet Den mest umiddelbare foranledningen til å tematisere litteraturhistoriske muligheter i forskning og undervisning er den skjerpelsen av skolens litteratur- og kulturhistoriske forpliktelser som fulgte av de læreplanene som trådte i kraft høsten 2020, Lære planverket for Kunnskapsløftet 2020, ofte forkortet til LK20. Ikke minst gjennom det såkalte kjerneelementet «Tekst i kontekst» er en dobbel kontekstualisering av litteraturen knesatt som imperativ i norskfaget: «Tekstene skal knyttes både til kulturhistorisk kontekst og til elevenes egen samtid.» Dette imperativet gjør det også nødvendig for litteraturdidaktikken – så vel som for en litteraturforskning som vil være relevant for skoleverket – å tematisere, diskutere og problematisere hva en slik kontekstualisering kan innebære. Slike diskusjoner har lenge vært fraværende i norsk litteraturdidaktikk. Det vesentligste bidraget fra de senere tiårene er Sveinung Nordstogas bok Litteraturhistorie og L97 (1998), som drøfter hvordan litteraturundervisning kan bedrives innenfor de historiserende og sterkt kanon-orienterte rammene som ble lagt for skolens litteraturarbeid gjennom Gudmund Hernes’ skolereformer på 1990-tallet. Siden har den norske litteraturdidaktiske forskningen og diskusjonen stort sett latt litteraturundervisningens historiske og historiserende sider ligge uberørt. Derfor er det nødvendig – og på høy tid – at litteraturhistoriens plass i litteraturundervisningen diskuteres, i og for seg eller med utgangspunkt i kjerneelementet «Tekst i kontekst». Det er behov for nytenkning langs alle de tre problemlinjene som ble antydet ovenfor: Hvilke kontekster kan det være snakk om? Hva kan det bety å knytte tekstene til slike kontekster? Hvilke problemer kan man støte på, hvilke muligheter oppstår?
9788215049908_Claudi og Norendal_Litteraturhistoriske muligheter.indd 14
12.01.2022 09:09
Kapittel 1 Innledning
15
Også i de disiplinfaglige miljøene er tiden overmoden for å revitalisere en diskusjon omkring litteraturhistoriens status og rolle, dens innhold, perspektiver og teoretiske fundamenter. Riktignok har norsk og nordisk litteraturforskning slett ikke vært upåvirket av internasjonal utvikling i teori og praksis, og ikke minst har David Perkins’ klassiker Is Literary History Possible? fra 1992 blitt en standardreferanse også i Norge, og en referanse som dukker opp flere ganger gjennom denne boka. Med sin antologi Litteraturhistoriografi fra 2005 løftet Mads Rosendahl Thomsen og Svend Erik Larsen internasjonal litteraturhistoriografisk teori inn i en nordisk faglig offentlighet, mens prosjektet «Litteraturhistorieskriving i Norden» (1998–2001) ga et større bidrag til utforskningen av nordisk litteraturhistorieskriving idet det samlet en serie studier av nordiske litteraturhistoriske arbeider i tobindsutgivelsen Videnskab og national opdragelse (Steinfeld og Dahl 2001). De senere tiårene har også sett forsøk på litteraturhistoriografisk fornyelse i praksis. Norsk kvinnelitteraturhistorie (1988–90, red. I rene Egelstad et al.) og Nordisk kvindelitteraturhistorie (1993–98, red. Elisabeth Møller Jensen) er tidlige eksempler på en slik fornyelse. Senere tilfeller finner vi for eksempel i Anne-Marie Mais stedsorienterte trebinds litteraturhistorie Hvor littera turen finder sted (2010–11), som fikk en norsk pendant i Sveinung Nordstogas Der litteratur blir til i 2021, og i Ståle Dingstad og Aasta Marie Bjorvand Bjørkøys bokhistoriske Litterære kretsløp (2017). Et ønske om å nytegne gamle litteraturhistoriske kart ligger også til grunn for Erik Bjerck Hagens utgivelser Kampen om litteraturen (2012) og Norsk litteratur 1830–1875 (2019). Disse bidragene til teoretisk, empirisk og praktisk fornyelse har likevel ikke utløst noen bredere diskusjon om litteraturhistorie som litteraturfaglig og litteraturdidaktisk disiplin, som ramme for lesning og forståelse, som faglig perspektiv etc. Det er mange tiår siden slike spørsmål sist ble reist med tyngde og standhaftighet i norsk sammenheng, i diskusjonen som begynte med utgivelsen av Edvard Beyers seksbindsverk Norges litteraturhistorie (1975), og som blant annet ble etterfulgt Asbjørn Aarseths to utgivelser Realismen som myte (1981) og Romantikken som konstruksjon (1985) og Atle Kittang, Per Meldahl og Hans H. Skeis Om litteraturhistorieskriving (1983). I disse tiårene har det skjedd store endringer på mange felter med åpenbar relevans for både litteraturforskningen, -undervisningen og -historiografien: litteraturteoretisk, politisk, demografisk, medialt, teknologisk etc. Slike endringer gjør at det er innenfor helt andre rammer, og trolig til dels med andre siktemål, vi i dag beskjeftiger oss med – og forteller om – tidligere tiders litteratur enn det var for noen tiår siden. En ytterligere grunn til at det i dag er mer prekært enn på lenge å diskutere litte raturhistorie i forskning og undervisning, er den fornyede politiske interessen for
9788215049908_Claudi og Norendal_Litteraturhistoriske muligheter.indd 15
12.01.2022 09:09
16
Mads B. Claudi og Audhild Norendal
nasjonen som har vist seg i store deler av Vesten fra et stykke ut på 2000-tallet. Den kalde krigens slutt utløste optimistiske forestillinger om historiens ende og om en ny postnasjonal politisk og kulturell verdensorden, men utover på 2000-tallet har den økonomiske og kulturelle internasjonaliseringen i stadig større grad møtt motstand, og nasjonen har på samme tid igjen blitt en viktigere enhet både politisk og kulturelt. I Norge er begreper som «norske verdier» og «norsk kulturarv» igjen å finne i et offentlig ordskifte etter lengre tids fravær. En slik situasjon forplikter både forskere og lærere, især på et fagområde som i så sterk grad har vært knyttet til nettopp etableringen av nasjonal kulturell identitet. Ifølge opplæringsloven påligger det skolen et ansvar for å gi elevene «historisk og kulturell innsikt og forankring» og å bidra til å «utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven», men hva betyr det å skape en slik forankring, og hva vil det si å få utvidet sin kjennskap til og forståelse av «den nasjonale kulturarven»? Hvordan kan slike begreper fylles med relevant innhold i dag og i morgen, og hvordan kan de håndteres i forskning og undervisning? Hvilke perspektiver på kultur- og litteraturhistorie er interessante og produktive i dagens samfunn og i dagens skole- og universitetsfag? Med sitt begrep «cultural literacy» argumenterte E.D. Hirsch (1987) for at felles kulturelle referanserammer tjener til å opprettholde kulturelle fellesskap, men slike referanserammer er ikke uforanderlige, og de må stadig diskuteres og revideres. Ikke minst må man spørre seg hva de skal favne om, og hvordan vi skal betrakte det de omfatter. Her har skolens norskfag og universitetenes litteraturfag en sentral rolle å spille, både for å sikre at historiene om nasjonens litterære og kulturelle fortid fortelles på faglig forankrede måter, og for å sikre at disse måtene er tilpasset dagens politiske, kulturelle, økonomiske og sosiale forhold. Kanskje må den nasjonsbyggende ambisjonen som tidligere rammet inn både forskning på og undervisning om litteraturen, i dag erstattes av en kontinuerlig nasjonal ut- eller ombygging og en kontinuerlig kritisk revisjon av hva og hvem som favnes av vårt felles «vi»?
Litteraturhistorie som samlingspunkt Denne utgivelsen er også motivert av en integrativ ambisjon. Som det antydes allerede i tittelen, er boka ment som et forsøk på å bringe universitetenes litteraturfag i nærmere berøring med skolen og skolens litteraturundervisning, og da især med norskfaget. Med dette ønsker vi å bidra til å bygge bro over den institusjonelle kløften mellom universitetsfagene og skolefagene, en kløft som har utvidet seg gjennom de siste tiårene. Mens de tradisjonelle universitetsfagene – som i stor grad er inndelt i samsvar
9788215049908_Claudi og Norendal_Litteraturhistoriske muligheter.indd 16
12.01.2022 09:09
Kapittel 1 Innledning
17
med skolens fag – har løsnet sine bånd til skoleverket, har lærere, lærerstudenter og lærerutdannere institusjonelt blitt sterkere knyttet – eller knyttet seg sterkere – til nyere akademiske felter innenfor det som i dag ofte omtales som utdanningsvitenskap. Denne forbindelsen har sine åpenbare grunner og sin åpenbare legitimitet, men en uheldig konsekvens av denne doble utviklingen er at båndene svekkes mellom universitetenes fagdisipliner og de som forvalter denne fagkunnskapen i skolen. Det er en utvikling vi ønsker å bidra til å motarbeide. Derfor består denne boka både av kapitler som er direkte rettet mot skoleverk og lærerutdanning, og av kapitler som i større grad har blikket rettet mot litteraturfaget som akademisk disiplin. Vi tror denne blandingen kan være berikende for begge parter. Den kan vise at faglige diskusjoner som ikke er direkte undervisningsrettet, kan ha stor relevans for litteraturundervisningen, og motsvarende at litteraturdidaktiske spørsmål kan åpne nye perspektiver på disi plinfaglige forhold. For eksempel kan sentrale læreplanbegreper som «dybdelæring», «kritisk tilnærming til tekst» og «tekst i kontekst», som alle blir behørig tematisert gjennom boka, så vel som litteraturdidaktikeres erfaring fra klasserommet fungere som faglige utfordringer til disiplinfaget. I retur kan disiplinfaget tilby nye og gjerne utfordrende måter å fylle disse og andre begreper med innhold på. Vi håper at boka fungerer på begge disse måtene, og at den kan være relevant for forskere og lærere i alle deler av utdanningsvesenet der man beskjeftiger seg med litteratur. Slik håper vi også at denne utgivelsen kan være et bidrag til å gjenskape det som tidligere var et faglig samlingspunkt, et møtested mellom forskningen og undervisningen. Litteraturhistorien er på mange måter i seg selv et samlingspunkt. For det første utgjør ethvert litteraturhistorieverk et faglig samlingspunkt ved at det tar opp i seg, syntetiserer og populariserer kunnskap og innsikt fra spesialiserte felter innenfor litteraturforskningen. Med sitt grunnleggende pedagogiske siktemål er en litteraturhistorie for det andre også et møtested mellom disiplinfaglig forskning og et publikum utenfor forskningsdisiplinen. For det tredje er litteraturhistorien et brennpunkt i den forstand at sentrale faglige og fagdidaktiske spørsmål her løper sammen og krever svar: Hva innlemmer vi i vår litteraturhistorie? Hvordan griper vi materien an? Og med hvilke begrunnelser? Og for det fjerde, i tråd med ideene fra nevnte E.D. Hirsch: Litteraturhistorien har fungert, og den kan kanskje fremdeles fungere, som et kulturelt samlingspunkt, som en felles historie – eller et felles sett med historier – som bidrar til å binde oss sammen til et – eller flere – fellesskap.
9788215049908_Claudi og Norendal_Litteraturhistoriske muligheter.indd 17
12.01.2022 09:09
18
Mads B. Claudi og Audhild Norendal
Om strukturen i boka I tråd med bokas nevnte integrative ambisjon presenterer vi kapitlene i en flat og egalitær struktur, uten noen overordnet inn- eller oppdeling. Noen forbindelseslinjer mellom de enkelte kapitlene er påpekt nedenfor, men det finnes også andre linjer. Noen er antydet underveis i boka, andre kan leseren selv lete etter. Boka åpner med en innsirkling av «Litteraturhistoriens myter og muligheter». Her tar Erik Bjerck H agen til orde for en rehabilitering og fornying av litteraturhistografien. Kapitlet har et dobbelt siktemål. Første del er et oppgjør med seks litteraturhistoriske myter. Mytene dreier seg om periodisering og om anvendelsen av begrepene romantikk og realisme, om historisk-biografisk litteraturforskning, om hvordan fortidens tekster skal leses, og til sist om undervurderingen av litterære aktører som Bjørnstjerne Bjørnson. I den andre delen identifiserer Hagen noen muligheter, men tydeliggjør samtidig noen opplagte utfordringer, som dagens og morgendagens litteraturhistorikere står overfor. Det neste kapitlet, «Litteraturhistorien i klasserommet», ser på muligheter og utfordringer i litteraturhistorieundervisningen. Audhild Norendal har intervjuet seks lærere for å finne ut hvordan det faktisk undervises i emnet. Samtlige av lærerne mener at kjerneelementet «Tekst i kontekst» legitimerer at litteraturhistorie gis en sentral plass. I intervjuene kommer det fram at ungdomsskolelærerne helst prioriterer tekstenes kulturhistoriske kontekst, mens videregåendelærerne først og fremst forsøker å aktualisere tekstene i lys av elevenes samtidskontekst. På bakgrunn av intervjuene drøfter Norendal noen didaktiske implikasjoner for litteraturhistorieundervisningen framover. Mulighetene i litteraturhistorieundervisningen, men særlig utfordringene, blir fulgt opp i kapitlet «Litteraturhistorie som mål eller middel» av Dag Skarstein. Med utgangspunkt i et literacy-perspektiv på kjerneelementet «Tekst i kontekst» argumenterer han for at eldre tekster har et spesielt læringspotensial. Skarsteins analyser av 21 videregåendeelevers omtale av eldre tekster viser imidlertid at dette potensialet bare delvis blir realisert. Læringspotensialet avgjøres av elevenes forutsetninger når det gjelder å skille mellom her og nå-konteksten og andre kontekster, og deres evne til å gjøre historiserende lesninger. Skarstein konkluderer med at det i undervisningen bør legges mer vekt på å utvikle elevenes kontekstuelle metabevissthet. Elevenes møter med eldre tekster er også utgangspunktet for Sveinung Nordstoga når han i kapitlet «Litteratur finn stad» problematiserer sjangeren litteraturhistorie og bruken av abstrakte periodeinndelinger i undervisningen. Han sår dessuten tvil om hvorvidt en sammenhengende og helhetlig litteraturhistoriefortelling faktisk er mulig å få til. Videre utforsker Nordstoga topos-begrepet og argumenterer for at fenomener
9788215049908_Claudi og Norendal_Litteraturhistoriske muligheter.indd 18
12.01.2022 09:09
Litteraturhistoriske muligheter henvender seg til alle som underviser i, forsker på eller studerer norsk litteratur.
Bokens redaktører er Mads B. Claudi, førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, og Audhild Norendal, førstelektor i norsk ved Universitetet i Sørøst-Norge. De øvrige bidragsyterne er Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, Madelen Marie Brovold, John Brumo, Ståle Dingstad, Lisbeth Elvebakk, Erik Bjerck Hagen, Jens Johan Hyvik, Sveinung Nordstoga, Dag Skarstein, Hedvig Solbakken, Torill Steinfeld, Bernt Ø. Thorvaldsen og Inger Vederhus.
I S BISBN: N 9 7978-82-15-04990-8 8-82-15-04990-8
9 788215 049908
LITTER ATUR HISTOR ISK E MULIGHETER
Leseren møter her en rekke ulike perspektiver på litteraturhistorien. Litteraturhistoriske muligheter og utfordringer blir belyst, både i litteraturhistorisk formidling, forskning og undervisning. Forfatterne diskuterer lærebøker og litteraturhistorieverker, de drøfter litteraturhistoriske utfordringer i klasserommet, litteraturens status som historisk kilde og den norrøne litteraturens plass i skolen etter læreplanverket LK20. De viser hvordan blant annet sted, natur, ideologi, bokhistorie og språkhistorie er innganger til litteraturhistorien. Med bidragsytere fra både lærerutdanning og disiplinfag bidrar boka til å bygge bro mellom disiplinfaglig og litteraturdidaktisk forskning.
MADS B. CLAUDI • AUDHILD NOR ENDAL (red.)
historiene vi forteller om litteraturen, former hvordan vi leser og forstår den, hvordan vi underviser i den, og hva vi legger vekt på når vi utforsker den. Likevel er selve litteraturhistorien viet lite oppmerksomhet de siste tiårene. Det vil forfatterne av denne boka gjøre noe med.
MADS B. CLAUDI • AUDHILD NOR ENDAL
(red.)
LITTER ATUR HISTOR ISK E MULIGHETER I FOR SK NING OG UNDERV ISNING
