1 minute read

Innledning

Next Article
Forord

Forord

KAPITTEL 1

Mads B. Claudi og Audhild Norendal

Allerede i historien til begrepet «historie» ligger det en erkjennelse av den nære forbindelsen mellom kunnskap og fortelling. Betydningen av det greske ‘historía’ rommer både selve undersøkelsen, kunnskapen man oppnår gjennom den, og fortellingen som bærer kunnskapen fram. Historiebegrepet «gør undersøgelse, viden og fortællende beretning til én samlet helhed», skriver Mads Rosendahl Thomsen og Svend Erik Larsen (2005, 12). Vi skaffer oss vår viten om verden ved å fortelle om den.

En slik innsikt er gammel, men slett ikke glemt. Historiefortellingens rolle for vår forståelse både av verden rundt oss og av oss selv har blitt løftet fram av mange, og på mange ulike felter. I psykologien har for eksempel Jerome Bruner argumentert for forbindelsen mellom fortelling og selvforståelse, i samfunnsvitenskapene har Benedict Anderson (1983) vist hvordan romanens form kan danne modell for forestillingen om nasjonale fellesskap, og i pedagogisk og kognitiv teori har fortellingen fått plass blant annet i skjemateori i ulike avskygninger. Fortellingenes fundamentale rolle for mellommenneskelig forståelse har vært løftet fram gjennom affektiv teori, med Martha C. Nussbaums «narrative forestillingsevne» (1997/2016) som et sentralt referansepunkt. Og i forskningen på litteratur og andre fortellende kunstuttrykk har narratologien bidratt til å utvikle forståelsen for ulike fortellemåter og deres betydning. I Norge er litteraturhistoriker Francis Bulls ord fra 1916 ofte sitert som et uttrykk for historiefortellingenes erkjennelsesmessige betydning:

Av rent nationale og politiske grunder har det været nødvendig for Norge at faa klarlagt en forbindelse i vor historie, slik at det som i det ytre har dannet skarpt avgrænsede avsnit i vort folks tilværelse, kan staa for vor tanke netop som ytre skillemerker, uten at bryte den indre linje. Man kunde fristes til at si at selv om en slik forbindelse i norsk historie ikke fandtes, saa maatte vi konstruere den frem (Bull 1916, 3).

This article is from: