Teater som en grunnleggende menneskelig aktivitet

eller deltar mer passivt. Begge benytter en tydelig avgrenset spilleplass der handlingen foregår. På denne måten er det klare trekk som gjør at ritualer og teater kan sees på som slektninger av hverandre.

Den amerikanske performancekunstneren og -forskeren Richard Schechner har forsket på performative elementer i ritualer i tidlige menneskelige samfunn. Han viser til hulemalerier og argumenterer for at disse ikke var ment kun for å observeres, men også for å være en del av performative ritualer. I huler i Frankrike og Spania har man funnet spor etter bål og sirkler av fotspor i aske som antyder en form for dans eller annen performativ aktivitet. Hulemaleriene kan ha vært en slags scenografi for denne aktiviteten, men å lage maleriene kan også ha vært en del av det performative ritualet. Fordi maleriene ofte forestiller dyr, argumenterer Schechner for at ritualene har omhandlet jakt og kanskje forholdet mellom liv og død, både hos dyr og mennesker. Det er også beviser som tyder på at hulene har vært i bruk i mange hundre og opptil flere tusen år. Disse ritualene har derfor ikke vært isolerte fenomener, men blitt gjort igjen og igjen, og de har dermed vært en del av et komplekst fenomen av rituelle og performative aktiviteter.5

Ideen om utvikling fra ritualer har lenge vært den mest populære teorien om teatrets opphav, men det er selvfølgelig ikke den eneste muligheten. Et annet sett med teorier ser teatrale og performative aktiviteter som noe grunnleggende menneskelig. Disse teoriene er ikke motsetninger til ideen om ritualer, noe Schechner selv understreker når han argumenterer for at «det vi kaller teater-dans-musikk, er sammenfallende med menneskets tilstand».6 Den amerikanske teaterforskeren Marvin Carlson oppsummerer ideen om teatrale og performative aktiviteter som grunnleggende menneskelige på en tydelig måte:

Teater er bygget på det som ser ut til å være universelle menneskelige aktiviteter, og det har vist seg nytteløst å diskutere hvilken av disse som er teatrets sanne opphav. Mest sannsynlig er det beste svaret at slike aktiviteter har blitt kombinert og utviklet på et utall ulike måter i ulike samfunn og kulturer.7

foto: anders gjønnes

lars harald maagerø har en doktorgrad i teater fra University of Kent og er for tiden tilknyttet Sidney De Haan Research Centre for Arts and Health ved Canterbury Christ Church University. Han forsker på samtidsteater og teater i et historisk perspektiv, og han arbeider jevnlig som regissør for teater og opera.