fra flere kanter

Kapittel 1 Verdens beste skole? Under ideologisk angrep fra flere kanter

skolen sammenlignes av og til med helsevesenet, der medisinsk forskning og teknologisk utvikling gir et stadig mer avansert behandlingstilbud. Daglig yter helsevesenet hjelp som ville vært utopisk for noen få tiår siden. Slik er det ikke i skolen. Der har vi ventet forgjeves på pedagogiske mirakelmedisiner. Sammenlignet med sykehussektoren blir skolesektoren en skuffelse. På flere områder kan vi vel si at medisinsk forskning og utvikling løper foran de politiske målene, slik at politikerne får en vanskelig oppgave med å finansiere alt som faktisk er mulig. Befolkningens forventninger og krav til helsevesenet må til en viss grad dempes. Vi har sjelden hørt politikere komme med utopiske påstander om at Norge har verdens beste helsevesen.

Når det gjelder skole derimot, har de slagordpregede politiske ambisjonene vært skyhøye. Daværende kirke- og undervisningsminister Bjartmar Gjerde (Ap) påsto i 1975 i et intervju med Aftenposten4 at norsk skole er verdens beste, på tross av lærerne. Med en slik utdanningspolitisk, triumferende selvtilfredshet kunne man tenkt seg at departementet ville levere en grundig gjennomgang av alt som var så godt, før man startet eventuelle reformer. Hva burde bevares av verdens beste skole anno 1975? Alt unntatt disse lærerne? Bortsett fra generelle forsikringer om at «mye er bra i norsk skole», er det i dag vanskelig å finne politiske analyser av hvilke elementer som er gode nok, og hva som må gjøres for å bevare dette gode. Politikere bør kunne spare seg den rituelle og uforpliktende rosen av alt som er godt, og heller gi en presis

4 Bistrup, Rie i Aftenposten 21.06.1975: Gjerde som ikke ville bøye seg.

23