18
• • •
•
Kapittel 1
anterior retning. Ved skulderluksasjon, særlig hos unge, ryker gjerne det fremre festet av ligamentet (sammen med labrum). Alle de ovennevnte er dog svake ligamenter med begrenset bidrag til stabiliteten. Anteriore del av kapselen styrkes av fasciedrag fra m. pectoralis major og minor. Senedrag fra rotatorcuff forsterker kapselfibrene superiort, anteriort og posteriort. Lig. transversum humeri Løper fra tuberculum majus til minus. Forsterker fremre del av kapselen og danner taket i furen der den lange bicepssenen løper. Lig. coracoacromiale Kraftig ligament mellom proc. coracoideus og acromion. Styrker og avgrenser øvre del av leddet.
Kapselen og ligamentene stabiliserer hovedsakelig bare i leddets ytterpunkter, slik at den muskulære støtten er helt sentral for stabiliseringen i bevegelsesområdet.
2. M. infraspinatus (n. suprascapularis) Muskelen har sitt utspring fra mediale 2/3 av fossa infraspinata, nedenfor spina scapula. Den løper anterolateralt i scapulaplanet og fester posterosupe riort på tub. majus. Foruten å stabilisere humerus i glenoid er muskelen en utadrotator av humerus. Den bidrar også til ekstensjon av humerus. 3. M. teres minor (n. axillaris) Muskelen løper fra laterale kant på scapula, inferiort for infraspinatus, og fester posteriort på tub. majus. Muskelen stabiliserer og sentrerer caput i glenoid, bl.a. ved å hindre at deltoid trekker hodet kranialt. Muskelen er også en utadrotator av humerus og bidrar også til ekstensjon av overarmen. De tre rotatorcuff-musklene fra scapulas bakre flate har et felles, sammenflettet senefeste på tub. majus som starter rett posteriort for bicepssenen og strekker seg over caput og til bakre del av tub. majus. Det er vanskelig å skille de tre senene fra hverandre.
Muskulatur Stabiliserende muskler Glenohumeralleddets sparsomme benete stabilitet, tynne kapsel og svake ligamenter gjør at muskulaturen er den viktigste stabilisatoren for de fleste normale leddutslag. Viktigst er de fire musklene som utgjør rotatorcuffen (rotatormansjetten). Deres primæroppgave er å holde caput sentrert i glenoid under all bevegelse, mens deres sekundæroppgave er å generere bevegelse. Fire muskler danner rotatorcuffen: 1. M. supraspinatus (n. suprascapularis) Muskelen har sitt utspring fra mediale 2/3 av fossa supraspinata på øvre del av scapula, rett ovenfor spina scapula. Den løper anterolateralt i scapulaplanet og fester superiort på tub. majus. Supraspinatussenen er lite vaskularisert. Fra proksimalsiden får den blodforsyning fra arterier i muskulaturen, mens humerus sørger for noe blodforsyning fra distale ende. I midtre del av senesubstansen er ernæringen dårlig, noe som disponerer for skade og slitasje. Muskelen stabiliserer humerus ved å trekke benet medialt og hindre at deltoid løfter hodet supe riort. Sekundært er supraspinatus en viktig abduktor av humerus, særlig i de første 15° av bevegelsen (der deltoideus’ vektarm er lite effektiv).
M. supraspinatus
M. teres minor M. infraspinatus
Illustrasjon 1.2.11 M. supraspinatus, infraspinatus og teres minor
4. M. subscapularis (n. subscapularis superior og inferior) Muskelen har sitt utspring fra den fremre flaten av scapula på mediale 2/3 av fossa subscapularis, inn mot truncus og m. serratus anterior. Senen løper lateralt og fester på tub. minus anteromedialt for bicepsfuren. Drag fra senen fortsetter lateralt og forsterker taket i bicepsfuren.
