Henningsvær vekst mai 2016 by Våganavisa

ETT MAGASIN GITT UT AV

Det er opptur i Henningsvær om dagen. Det er optimismen som rår. Det investeres, det bygges og det jobbes dugnad. Til og med fisken er tilbake. Våganavisa tar i dette magasinet pulsen på lokalsamfunnet og viser frem noen av de planene som foreligger.

Stolt historie - nye tider ●●Henningsvær er stedet for de store kontraster. Det er ”en ekte lofottorsk jeg er, for jeg er født i Henningsvær” nede i Heimsundet, og det er Bjarne Melgaards brutale homoerotikk på det hyperurbane KaviarFactory borte i Henningsværveien 13. Henningsvær lever i spennet mellom historien og fremtiden. Mellom tradisjonsrike fiskerier og ung turisme. Mellom innflyttere og innfødte. Unge og gamle. Fortid og fremtid. Mellom vern og bruk. ●●”Kampen om Henningsværs sjel” kalte vi artikkelen vi laget her i avisa i november 2006. I Henningsvær var det innført byggestopp og det skulle brukes 1,8 millioner på konsulenter og stedsutviklingsprosjekt. Fisken var borte. Stemningen var mer preget av en miks av usikkerhet, mismot og nostalgi, enn optimisme og fremtidstro. ●●Ti år senere er Henningsvær på offensiven. Det er igjen fart i fiskeriene, og turismen vokser og vokser, også på vinteren. I mars 2016 ble det satt mange omsetningsrekorder rundt om i butikker og kafeer, og så kom riksantikvaren med fem millioner kroner som en forsmak på hvordan det skal bli dersom Henningsvær blir fredet og havner på statsbudsjettet. Folketallet har økt jevnt de siste fire årene. ●●Nå er det opptur. Henningsvær har status. Stoltheten flagges høyt. Optimismen preger samtalen. Det investeres og det bygges. Nye bedrifter startes og nye innflyttere ankommer. Det er noe av dette vi har forsøkt å fange opp i dette magasinet som bærer sitt navn med rette – ”Henningsvær Vekst”.

Hva er bra med å bo i Henningsvær? Magnus Eriksen Sørensen (15) – Det som er fint med å bo i Henningsvær er at jeg kan være sammen med mange venner og at vi har verdens beste og fineste fotballbane.

Catrine Myklebust (38) – Naturen her er veldig fin. Det bor snille og hyggelige folk her og det er en spennende plass.

Hauk Haaland (14) – Der som er fint med Henningsvær er naturen, snille folk og man kan gjøre mange aktiviteter, som for eksempel fjellklatring.

Adrian Solem (14) – Vi har et bra miljø og Henningsvær er en veldig fin plass.

Fay Gutuen Pedersen (51) – Det jeg liker med Henningsvær er at det er en fin liten plass hvor alle kjenner alle. Vi har veldig fin natur, men det Henningsvær er mest kjent for er fiskeriene.

Nina Alstad (24) – Jeg liker Henningsvær veldig godt fordi det er veldig fin natur her og at alle kjenner alle.

Peter Horrash (40) – Dette er en liten og fredelig plass med mye aktiviteter du kan gjøre, og masse snille folk.

Kristin Stubberud (21) – Det er veldig fin natur her og masse snille folk.

EPSI-indeksen for kundetilfredshet måles i indeksverdi og ikke i prosentverdi:

Sara Miwolanskova (20) – Henningsvær er et helt fantastisk sted. Det er så mye fint man kan gjøre her.

Edd Meby Redaktør i Våganavisa

Altibox har landets mest fornøyde tv-kunder! Brita Malnes (52) – Henningsvær er et internasjonalt miljø som er Kundene ertrivelige klarefolk. i sin tale. lite og koselig med masse

• Under 60 = lavt/veldig lavt • Fra 60 - 75 = gjennomsnittlig • Over 75 anses som høyt/veldig høyt

Karl-Rune Alstad (48) – Henningsvær er jo Lofotens fineste plass! Vi har fine landskaper og det vi har gode fiskerier.

For tredje året på rad!

Kundeundersøkelsen som EPSI Norway nylig har utført, viser at Altibox igjen er den tv-distributøren i Norge som scorer klart best på alle punkter. Og eventyret fortsetter – vi lover enda mer fart og spenning framover!

Våre samarbeidsprtnere på "Henningsvær Vekst": vi leverer

Det er kun Altibox som har et bredt utbygd fibernett i Norge – med 100% fiber helt inn i huset ditt. Altibox med partnere har allerede koblet 300.000 husstander på framtiden. I dag leverer vi landets beste tjenester for internett, tv og hjemmetelefon – og det er kundene våre fornøyd med! Ring 76 30 00 00 eller se www.lofotkraft.net for bestilling eller mer informasjon.

NORBYE & KONSEPTA AS

VELG NORDNORSK #mittnordnorge

snn.no

●●Stolt historie og gylden fremtid? Fisk eller turisme? Vern eller bruk? Alle har en mening om Henningsvær. Vi har snakket med noen av dem som bor der. Hva mener de om stedet sitt?

"Henningsvær er et veldig flo DET ER VÅRLIG, men fortsatt et kaldt drag i lufta. Turistsesongen er ennå noen uker unna, og det er forholdsvis stille i Henningsvær på en gjennomsnittlig onsdag. Vi tar turen innom den nyoppussede skolen for å snakke med jentene i 8. klasse om hvordan det er å bo her. – Henningsvær er et fantastisk sted å vokse opp, sier 14-åringene Maria Kristiansen Larssen, Anna Kristina Larsen og Tuva Jakobsen Kolberg. – Mange tror kanskje at det er kjedelig i Henningsvær. At det er lite å gjøre siden det er så liten plass og lite folk. Men egentlig har vi ganske mye å gjøre. Vi spiller for eksempel mye fotball, enten her i ballbingen eller på fotballbanen, som har vært et fantastisk tilskudd, sier jentene. – Er det noe dere savner? – Det hadde vært veldig kjekt med en ungdomsklubb. Da kunne vi dratt dit I stedet for å dra inn til Svolvær å henge eller å sitte inne og spille Playstation.

Det ville blitt enda mer sosialt med en felles møteplass på en ungdomsklubb. – Hvordan er det her under høysesongen på sommeren? – Det kan være litt irriterende med turister som ikke har vanlig folkeskikk. Det er ikke alltid turistene legger igjen penger. De kjører ofte bare gjennom og reiser videre. Men de siste årene har vi derimot tjent egne penger på å selge vafler til turistene. Og det er morsomt! – Er det bra at Henningsvær har blitt en slik turistattraksjon? – Det er bra, utvilsomt. Uten turistene hadde det ikke gått rundt på samme måten. Vi har ikke så mye folk å ta av her i Henningsvær. – Kunne dere tenke dere å flytte tilbake hit når dere blir voksne? – Nei, egentlig ikke. Det er et veldig fint sted å vokse opp på. Det er godt miljø og mobbing finnes ikke. Du blir kjent på tvers av alderstrinn. Alt er bra med å vokse opp i Henningsvær, men det blir

mindre og mindre å gjøre etter hvert som man blir eldre. – Hva skal dere gjøre i sommer? – Det blir nok mange turer til Rørvikstranda. Det er en fantastisk utflukt, sier de, mens vi rusler nedover mot Joker. BUTIKKEN I HENNINGSVÆR har alltid vært et samlingssted for værrets innbyggere. Særlig godt voksne karer har hatt en en forkjærlighet for sitteplassene innenfor butikkens inngang. Nylig fikk butikken utvidede arealer, nytt inngangsparti – og nye benker. – De er ikke like gode som de gamle, men det går nå an å sitte på dem, humrer Alf Martinsen (82). Alf Per Johansen (76) og Bent-Kato Lyngedal (48,5) nikker seg enige, men har alle troen på at nye vaner skal bli like gode som gamle – i alle fall etter en tilvenningsperiode. – Det er flott at de har pusset opp butikken. Og de som har pusset opp Festiviteten skal ha stor ære. Den

jobben de har gjort der er fantastisk, skryter Alf. FOR ER DET NOE KARENE rundt de nye, trendy kaffebordene er glade for, så er det at Henningsvær tas vare på. – Men når det kommer til vern, så er jeg litt delt. Noen bygg burde bli tatt vare på hvis de for eksempel er spesielle eller historisk viktige. Men hvis vern hindrer at noen bruker og tar vare på bygget, fordi det er dyrt og tidkrevende, så er jeg mer skeptisk. Og jeg synes at bygg som allerede er bygd om fra sin originale stand, burde vært unntatt vern. Er de langt fra slik de ble bygd, er jo litt av vitsen borte, påpeker Bent-Kato. At vernede bygg også må følge dagens forskrifter med tanke på brannvern og sikkerhet, forstyrrer også, i følge Alf Per. – Når man skal legge gipsplater på tømmervegger og sprinkle overalt, så ødelegger det jo litt av sjarmen med bygningen, påpeker han.

●●Henningsvær er så mangt, litt internasjonal og litt fiskevær, litt vakker og litt ustelt. Og plutselig kan du treffe på popkjendis Sondre Justad i gata.

ott sted å vokse opp" – Dessuten er det jo så alt for tungvint Mix-kiosken på torget treffer vi et knippe å gjør ting, som for eksempel å skifte trivelige Henningsværdamer som gjerne bordkledning på huset. Selv om det ikke vil slå av en prat. For mens herrene innebærer noen forandringer, så må har lagt beslag på Jokerbutikken for man altså søke helt til Bodø. Og slikt tar kaffepraten, er Narvesen damenes tid, tilføyer han, og understreker at han domene. også synes reglene for boenheter er for – Vi er de første som sitter ute og er de strenge. siste som kryper inn – Det står mange når det blir mørkt og "De som har pusset opp tusen kvadratmeter kaldt, ler Kate Sletten, Festiviteten skal ha stor ledige i førsteetasjer Tove Sletten Sørensen, bortover kaiene Elin Jakobsen Håheim, ære. Den jobben de har her. Og det er fordi Ann Sissel Wiik og gjort der er fantastisk!" det heter seg at Anna Britt Sørhegge. disse er forbeholdt Noen av dem er næringsvirksomhet. fastboende, mens Samtidig er det andre besøker boligmangel her i værret. Etter min heimplassen. Rundt kaffebordet mening burde det derfor vært lov å la utveksler de siste nytt fra værret og alt folk bo i disse lokalene, for vi har per annet som opptar dem. Akkurat nå er i dag ikke næring nok til å fylle alle det Riksantikvarens forslag om å frede byggene, mener han. Henningsvær som engasjerer mest. – Vi er jo redde for at det skal bli litt for EN BIL VIRVLER OPP STØV i den store forandringer her ute. At vi ikke skal skarpe vårsola i Dreyers gate. Utenfor få lov til å gjøre noen ting lengre.

– En annen ting er forsikringene. Forsikringsselskapene sier at premiene blir betraktelig mye dyrere hvis det blir fredning. – Ja, og hva skjer hvis folk har lyst til forandre litt på husene sine. Blir de nektet eller får de lov? – Tror dere at det vil komme enda flere turister hvis Henningsvær blir fredet? – Ja, det turismen øker bare på hele tida! – Er det kapasitet til flere? – Nei, per i dag er det store utfordringer når det gjelder parkering. Veien tåler heller ikke mye større trafikk. – Ja, det ble jo lovet noen millioner til veien, men de ble visst brukt opp til konsulentutgifter. – Men nå skal ikke male det helt svart heller. Det er først og fremst havneområdet fredningen gjelder, sies det rundt bordet. – Hva skal Henningsvær være framover? Og hva er identiteten til stedet i dag? – Henningsvær skal først og fremst være en fiskeriplass. De siste tre årene har

det vært fantastisk. Masse båter og masse fisk. Ungene skjærer tunger og det er et fantastisk miljø. – Fiskeriene og turisme kan leve side om side? – Ja, turistene blir veldig imponert når de går langs kaiene og får se aktiviteten på fiskebrukene. Dette lever veldig godt sammen. – Og så er det mange tilflyttere som kommer hit og etablerer seg i gamle hus og brygger? – Ja, det er kjempebra. Vi trenger unger for å holde liv i skole og barnehage. ●●Reportasjen fortsetter på neste side.

6 fascinerende. Du får en sjelden nærhet ●●Frosettelse fra forrige side: både til hverdagslige funksjoner og til Gutta på butikken har heller ikke fasitsvar særegne attraksjoner. Hovde Maritim på spørsmålet om fredning. AS er av de større arbeidsplassene i – Jeg tror nok mange ikke helt vet hvordan Henningsvær. Bedriften omsetter for rundt man skal forholde seg til fredning av 15 millioner kroner årlig og er en betydelig husene. Og jeg er redd for at det stopper aktør innen reparasjon, produksjon og utviklingen i Henningsvær. Når det blir salg av mekanisk og hydraulisk utstyr, vanskelig å få satt ting i stand, så tipper primært rettet mot kystfiskeflåten - samt jeg at mange rett og slett ikke orker, reparasjoner av seilbåter. konstaterer Hauk Aaanstad (72). – Når det er sagt så er det mye finere i Daglig leder Odd Rane Hovde har på nært Henningsvær nå enn når jeg reiste her i fra hold fått oppleve svingningene i 1963. Da jeg flyttet tilbake i fiskeriene og den eksplosive "Da jeg flyttet for 12 år siden var noe av det økningen i turismen de siste første jeg la merke til at folk nå tilbake for 12 år 30 årene. tar bedre vare på husene sine siden var noe av – Det er veldig bra at stedet enn før i tiden. har opplevd en positiv utvikling, det første jeg la ikke minst fordi fiskeriene har ALT VAR DERFOR kanskje merke til at folk tatt seg opp. Det er flott at ikke bedre før, skal vi tro nå tar bedre vare nye fiskekjøpere kommer til butikkgjengen, men det er Henningsvær, men samtidig går stas å mimre likevel. Gjerne på husene sine fisken rett ut av Henningsvær til den tiden da det etter til videreforedling i andre land. sigende var hele 69 fiskebruk i enn før i tiden" Det er ikke bra i mine øyne. Henningsvær og man kunne gå Fisketransporten medfører tørrskodd over havna fra båt også stor belastning på veiene. til båt. Plassen er ikke dimensjonert for dette. – Det er ikke noe nytt å gå i kø i Henningsvær, men den gang var det fiskere Når fiskekjøperne kommer hit burde de i det minste legge igjen noen penger eller som gikk i kø – ikke turister. Og jeg skal bli skattet på et eller annet vis. Jeg er ikke innrømme at jeg savner den tiden litt. Det udelt positiv til utviklingen. var en spesiell tid, og alle som ville ha jobb fikk seg det. Ungene også, forteller Alf Per. HOVDE HAR VÆRT blant de – Når vi drev med fisk for mange år siden sterkeste kritikerne av å pålegge var vi 28 mann i arbeid, og nesten alle Henningsvær ensidig vernestatus av var lokale. I dag er det nesten ingen fra kulturminnevernmyndighetene. Henningsvær som jobber her, i stedet er – Jeg synes ikke de negative det sesongarbeidere fra andre land. Jeg konsekvensene har kommet tydelig nok skjønner at det er vanskelig i våre dager å fram i den verneprosessen vi har hatt. skulle basere seg på sesongarbeid, men Hele tre ganger har jeg på folkemøte bedt samtidig hadde det vært fint om flere som Riksantikvaren om å klargjøre de negative bor i Henningsvær også jobber her. Det er konsekvensene ved vern men har aldri liksom noe autentisk som går tapt når alle fått noe konkret svar. Alt som blir framlagt må jobbe i Kabelvåg eller Svolvær, tilføyer rundt vern er så udelt positivt. Jeg lurer han. også på om vi får ungdom til å bo i vernede Alf Per og de andre på benkene er likevel hus med små vinduer uten mulighet til å glade for at det stadig kommer nye endre på fasadene. mennesker til Henningsvær. – Hva er det du frykter mest? – Det er flott at det kommer vern kan bli en hemsko folk utenfra som både pusser "Du trenger bare –forAtinnbyggerne på stedet. opp og skaper arbeidsplasser At vi skal framstå som et og tilbud. Men det hadde ikke gå ut døra før du utstillingsvindu for resten gjort noe om det fantes noen møter noen du av verden og at vi må ta de kommunal støtte eller andre kan drikke kaffe belastningene som følger tiltak som fikk enda flere til å med. Jeg frykter et voldsomt komme hit. Jeg synes de nye med" skjemavelde om man vil utvikle tomtene som nå legges ut på prosjekter eller bygge noe nytt. Saltværingsholmen er flotte, På tross av at Henningsvær pr men veldig dyre. 800 000 i dag har vernestatus, så har vi kroner er mye penger for en i byggesaker hatt med løsningsorienterte familie, konstaterer Bent-Kato. saksbehandlere i kommunen, slik at man – Ja, det er det, men samtidig er til dels har kommet fram til fornuftige utbyggingen der ute noe av det beste som løsninger. Nå har kommunen lagt ut har skjedd i Henningsvær på lenge. Mange tomter på Saltværingsholmen med har ventet på muligheten til å bygge nytt i utnyttelsesgrad på bare 35 prosent. Det mange år, tilføyer Alf Per. er også rimelig lite, når tomtene bare er – Så nå håper vi bare at det kommer flere rundt 400 kvadratmeter. Vi har fått tredd barnefamilier hit. Vi har for få unger her, og over oss en ny reguleringsplan som kun jeg synes de unge skulle ta seg på tak og fokuserer på vern. Innbyggerne er tatt lite gjøre noe med det, smiler han. med på råd, og rådene er totalt oversett i denne sammenhengen. DAMENE UTENFOR kiosken mener – Har man mistet litt kontroll på hva samholdet i Henningsvær er godt. Henningsvær skal være? – Ja, stort sett er det veldig bra. Nå i det – Ja, til en viss grad. Og uten å være for siste har det vært en fenomenal dugnad krass synes jeg at folk i Henningsvær er på Festiviteten. Musikkforeningen og alle litt for lite engasjert i utviklingen. Jeg føler de andre har gjort en strålende jobb! av og til at man blir stående litt alene. – Er det ellers noe dere savner? De lokale politikerne burde ta mer tak, for – Det skulle vært noe mer for ungdommen. eksempel når det gjelder parkeringsplasser Vi savner en ungdomsklubb slik vi hadde til innbyggerne. Nesten ingen innbyggere i tidligere. Dreyers gate har så mye som en kvadrat – Og så prøver vi å få det bilfritt på torget. parkeringsplass til sine biler og må Henningsvær er så lite at man fint kan avfinne seg med å bli ”jaget” fra den ene bruke føttene. plassen til den andre. – Hva er det beste med å bo i ●●Reportasjen fortsetter på neste Henningsvær? side. – At det er veldig sosialt! Du trenger bare gå ut døra før du møter noen du kan drikke kaffe med. Vi ordner oss med strikkeklubb annenhver tirsdag og så har du quizen på Knusarn. Det eneste som er synd er at skolekorpset er borte, men slik er det over hele landet. De unge har vel andre interesser i dag, sier damene. NOE AV DET SPESIELLE med Henningsvær, er hvor kompakt det lille fiskeværet er. Fra kaikanten langs Heimsundet ligger kunst og håndverk, fiskebruk og restauranter og overnattingsplasser og nærbutikk side om side. Det er ikke til å undres på hvorfor turistene synes plassen er

●●Odd Rane Hovde er en av dem som sterkest engasjerer seg i Henningsvær mange utfordringer. Han er opptatt av at stedet ikke må bli et museum hvis det blir fredet.

●●Elin Jakobsen Håheim, Ann Sissel Wiik og Anna Britt Sørhegge koser seg med formiddagskaffen i vårsola utenfor Mix-kiosken.

●●På en vakker vårdag er det forholdsvis stille i gatene i Henningsvær. Men snart er det turistsesong....

●●Hauk Aanstad og Bent-Kato Lyngedal og resten av gjengen møtes gjerne til en kopp kaffe og løsning av verdensproblemer på butikken.

●●Fortsettelse fra forrige side: På Joker ber vi karene om å nevne positive elementer som bidrar til Henningsværs utvikling, og det har de ingen problemer med. Ny brannstasjon, oppussingen av Trevarefabrikken, et snart bilfritt torg, mange serveringssteder og miljøpatruljen trekkes snarlig fram som tiltak som fortjener applaus. – Og det man har fått til på høsten med Førjulseventyret er jo bare helt fantastisk, smiler Bent-Kato. – Det at det skjer ting i lavsesongen er jo kjempeflott. Den nye ølfestivalen vil sikkert også bidra til at det skjer enda mer her, tilføyer han. ER DET SÅ NOE DE SAVNER? Tja, skolemusikken, et billigere overnattingstilbud og en ungdomsklubb, kanskje? – Og så må noe gjøres med hovedveien. Den ble dessverre 30 centimeter smalere når man for noen år siden flyttet autovernet lengre inn på veien, noe som har gjort den farligere enn før. Vi trenger ikke noen motorvei ut over hit, men det å få en halvmeter bredere vei hadde gjort underverker, påpeker Alf Per. Det er nemlig ikke til å komme fra at trafikken kan være en utfordring til, fra og i Henningsvær i verste turistsesongen. – Jeg går ofte tur innover til Rørvika, og til stadighet er jeg vitne til nesten-uhell. I fjor sommer måtte jeg selv hoppe i grøfta for å unngå å bli påkjørt, så det er med livet som innsats man ferdes her, forteller Bent-Kato. – I tillegg er det urovekkende at mange av turistbussene kjører uforsvarlig igjennom gatene. Det hadde vært bedre om de parkerte på den anviste parkeringsplassen ved Bryggehotellet, og at turistene heller gikk seg en tur innover værret, tilføyer Alf Per. Den stadig økende turiststrømmen og trafikken har også vært gjenstand for mye moro for lokalbefolkningen, skal vi tro butikkgjengen. – Du kan tro vi hadde det morsomt her før lysreguleringen på bruene kom! Da hadde vi mye god underholdning i å se på at turistene ikke klarte å rygge ned av bruene når de møtte andre biler. Og ofte ble det de reneste Fleksnes-tilstandene, hvor alle nektet å rygge og i stedet brukte kjeft på hverandre, humrer Hauk. – Henningsvær opplever nå at både fiskeriene og turismen blomstrer. Er det plass til begge elementene i framtiden? – Ja, jeg mener Henningsvær bør kunne være et sted for alle, enten de er turister, klatrere eller fiskere, sier Bent-Kato til støttende nikk fra de andre rundt kaffebordet. – Det er noe spesielt med Henningsvær, som gjør at mange ulike mennesker trekkes hit. At det er full rulle nesten hele året her, men dødsstille i Kabelvåg er jo rett og slett rart. Men vi er bare glad for at det yrer av liv og at folk kommer hit – på tross av at det kan ta en time å

komme seg til Rørvika på sommeren, konstaterer Hauk. – Ja, du finner ingen stor motstand mot verken turister eller tilflyttere her i Henningsvær. Fiskeriene og turismen eksisterer godt sammen, og jeg er på ingen måte bekymret for utviklingen. Ja, jeg skulle gjerne sett at det var litt mindre byråkrati knyttet til restaurering av hus, men ellers er jeg svært positiv. Jeg tror Henningsvær går gode tider i møte, konkluderer Alf Per. DET TROR Odd Rane Hovde også, selv om Henningsvær blir fredet. – Ja, så lenge Riksantikvarens løfter om vern ved bruk står fast. Det positive er at plassen blir tatt mer vare på, men da må da være en klar forutsetning at innbyggernes interesser og næring går hånd i hånd. – Hva er det viktigste å gjøre i Henningsvær framover? – Turistnæringa har gode tider med mange besøkende. Men vi som driver annen næring i Henningsvær ser at trafikken øker og vi blir hemmet på mange måter. Vi har ei brygge for opptak av seilbåter og har problemer med å skulle frakte disse videre til vår reparasjonshall. Vi bruker ti minutter lengre til Svolvær i sesongen. Veien mellom Henningsvær og Rørvik burde vært rustet opp for lenge siden. Den er "Hvis vern hindrer at noen overhodet ikke bruker og tar vare på bygget, bygd for denne mengden fordi det er dyrt og tidkrevende, trafikk. så er jeg mer skeptisk" Personlig har jeg blitt påkjørt tre ganger som syklist. Det er risikosport å sykle utover der. – HVA SKAL Henningsvær være framover og hva er identiteten til stedet? – Fiskeri og primærnæring har alltid vært det viktigste i Henningsvær. Det er det vi først og fremst må prøve å ta vare på, turistene kommer av seg selv. – Er du selv stolt over å bo i Henningsvær? – Ja, det kan du være sikker på! Fineste plassen som fins, smiler Odd Rane Hovde. Som før vi drar videre vil dele en av sine røverhistorier med leserne: – Jo, det var han rørleggern som skulle ta opp en septiktank på fritida si. Mens han styrte på måtte han av med skinnjakken og mistet den ned i septiktanken. I det han sto der og fisket opp skinnjakken, kom det noen og lurte på hva i helv… han drev med. ”Står du og fisker opp en gammel skinnjakke fra septiktanken”, undret de. Og fikk svar: ”Æ gir da vel fan i skinnjakken, men æ har matpakken liggende på innerlomma!” Mari Rokkan og Eivind Biering-Strand

●●Kompisene ser store muligheter i Trevarefabrikken og har nå flyttet til Henningsvær for å jobbe med prosjektet fulltid framover.

En historie som startet på Festvågtinden... ●●Fire unge bergensere fikk en god idé – godt hjulpet av Sondre Justad. Så kjøpte de Trevarefabrikken. Et treffsikkert steinkast fra butikken og Henningsværs hovedgate, finner vi Trevarefabrikken, med sin enestående beliggenhet rett ved havet. Det tre etasjer store bygget ble oppført i 1948 og har huset både trevare- og tran-produksjon, rekepilleri og andre funksjoner siden det stod ferdig. Nå skal bygge ta steget fra tradisjonell brygge til å bli en moderne kultur- og oppholdsarena. Alt takket være fire unge menn, som i berusende midnattsol fikk en god idé – godt hjulpet av Sondre Justad. – FESTVÅGTIND spiller faktisk en stor rolle i denne fortellingen, smiler Andreas Hjelle og forteller om sommerdagen for snart to år siden da Justad, fra toppen av nevnte fjell, pekte ut en brygge som lå for salg. – Vi dro ned hit etter fjellturen, og så umiddelbart mulighetene som ligger i Trevarefabrikken. Den dagen var det selvsagt 30 grader og midnattssol, så det var lett å bli betatt. Men vi har fremdeles troen på prosjektet, poengterer Hjelle og viser vei inn i bryggas nå nesten ferdig-ryddede, men fremdeles kalde og nakne førsteetasje.

– Her skal vi etter planen etablere et mat- og servicetilbud, både for tilreisende og lokale – en slags fellesstue, forklarer han. DAGEN I DAG er like solrik som den sommerdagen da Andreas, broren Martin og brødreparet Mats og Andreas Alfsen bestemte seg for å bruke sparepengene sine på en forfallen brygge – langt fra hjembyen Bergen. Aprilvinden er sur, men utsikten mot resten av Lofot-øyene er like spektakulær som alltid. – Vi vil gjerne trekke naturen og utsikten inn i bygget, sier Hjelle, og forklarer hvordan en stor glassdør skal gjøre utsikten synlig fra den planlagte storstuen i første etasje. – I andre etasje vil vi skape et oppholdssted, hvor man både kan slappe av og jobbe fra. Mange yrkesgrupper kan jo jobber hvor som helst fra, bare de har med seg en laptop, skisserer han videre. – Vi ønsker rett og slett å bygge et sted som kan samle folk, og skape en arena som kan bygge videre på kunsten og kulturen som allerede finnes her. Mange flinke folk trekker til Henningsvær, og vi vil gjerne bidra til å samle disse. I TILLEGG TIL å skape nytt liv i bygget, bedyrer eierne at det å ta vare på Trevarefabrikkens historie er av stor betydning. – Huset har en sjel som vi ønsker å ta vare på. Og vi blir veldig glade når folk som arbeidet her tidligere kommer innom

og forteller historier om huset og det som foregikk her. Disse tar vi med oss videre og tanken er å forene historien, nytt og gammelt, sier Hjelle. – Det blir mye jobbing framover? – Ja, og vi skal innrømme at vi ikke helt vet hva vi går til, og at motivasjonen går litt i bølgedaler – særlig når det er mørkt og kaldt. Men vi ser store muligheter i bygget og har nå flyttet til Henningsvær for å jobbe med dette fulltid framover. I fjor sommer fikk vi ryddet mye, planen er å først gå i gang med første etasje og så jobbe oss oppover. Håpet er at vi allerede til sommeren skal kunne avholde ulike arrangement her. HVOR MYE PENGER eierne har tenkt å investere i bygget, vil ikke Hjelle gå ut med, men legger ikke skjul på at det vil koste flere millioner å sette i stand hver etasje. Nylig fikk eierne beskjed om at Kulturminnefondet støtter prosjektet med 140 000 kroner, og at Kulturnæringsstiftelsen Sparebank1 Nord-Norge går inn med 400 000 kroner. Slikt bli selvsagt satt pris på, og Hjelle forteller videre at man også har en god dialog med kommunen og andre instanser som skal godkjenne det totalt 1500 kvadratmeter store prosjektet. – Vi er dessuten interesserte i å spille på lag med lokalbefolkningen, og lære av de som har holdt på lenge her ute. Vi har vært heldige og blitt kjent med mange lokale folk, og jeg er imponert over mangfoldet i miljøet her ute, sier han.

– Vi ønsker gjerne å involvere lokalbefolkningen i prosjektet vårt. Vi ser jo eksempelvis at det mangler et tilbud for ungdom i bygda, og her vurderer vi om vi kan bidra med noe, tilføyer Hjelle. SOM TILFLYTTERE og restauratører av gamle bruk, representere kjøperne av Trevarefabrikken en ny tid og en relativt ny trend i Henningsvær. Hjelle har stor tro på at værret tåler både impulser og et samtidig vern og fokus på tradisjoner. – Jeg er imponert over samholdet i bygda. Det er særlig flott å se at de eldre hjelper hverandre og støtter opp om ting. Det er dessuten morsomt at folk er interesserte i prosjektet vårt, og vi tar derfor gjerne imot besøk – enten de har spørsmål om det vi driver med eller om de har lyst til å være med på dugnad, smiler Hjelle. – Er det noe som mangler i Henningsvær? – Jeg synes det er litt lite lys her i januar og litt mye lys tidlig på morgenen om sommeren, hehe…. Nei, vi savner ingenting. Henningsvær og Lofoten for øvrig er topp! Mari Rokkan

Det store lille samfunnet Fylte tomrommet – Jeg tror vi har fått folk til å lytte på en ny måte, sier arrangørene av festivalen Lydrørt. Elisabeth Færøy Lund og Kristin Bolstad smiler bredt. De står utenfor den gamle Trevarefabrikken i Henningsvær, der fabrikkens store tomrom blitt fylt med lyd og bevegelse, akkurat slik de to damene planla det – og akkurat som de nye eierne ønsker det. I overkant av 30 personer møtte opp ved Lysstøperiet en ettermiddag, uvitende om hva som skulle skje. Første performance ble introdusert da lyden av rullende søppeldunker rumlet fra begge sider. Da var det initiativtakerne selv som kombinerte framførelsen av «tomRommet» med å geleide de oppmøtte mot trevarefabrikken, hvor resten av dagen skulle tilbringes. Gjennom de neste timene ble forskjellige forestillinger vist i ulike deler av fabrikkens tredjeetasje, med et publikum som tydelig lot seg fascinere over både lokalet og hva kunstnere presterte. De ulike kunstnerne var hentet fra både nært og fjernt. Danser Thomas Voll kommer fra Henningsvær og framførte en intens og visuelt sterk forestilling med navnet «When Boys Cry». Komponist Tine Surel Lange fra Bø i Vesterålen framførte «Resonnerende natur og innadvendt tekstur», og hadde i tillegg en lydinstallasjon på festivalen. Kunstneren Mari Nikula er opprinnelig finsk, men nå bosatt i Kautokeino. Hun er vokalist og performancekunstner, og avsluttet festivalens dagsprogram på kaikanten ved trevarefabrikken. I fabelaktig vårvær framførte hun sangkunst som i følge henne selv er verdensmusikk basert på hva hun føler i sin egen kropp. Ikke upassende for verken konserten eller festivalens konsept fylte fuglekvitter og lyden av rennende vann lydbildet, idet Mari Nikula sang foran et publikum som koste seg i solveggen. Sjansen for at festivalen arrangeres igjen til neste år er stor, skal vi tro de fornøyde arrangørene. – Dette var en suksess. Så kan man jo diskutere om det er på grunn av flaks eller nøye planlagt presisjon, ler Elisabeth og Kristin, og fortsetter: – Jeg syns at vi skal åpne for at dette skjer igjen, uten å love noe. Men da blir det neppe på trevarefabrikken. Vi tenker at vårt konsept er å fylle tomrom, så da må vi finne et nytt tomrom å fylle. Nye rom bringer inn nye ideer, nye folk, ny inspirasjon og nye tanker. Rett og slett. Lars-Martin Hunstad

●●Innflytter og frilanser Lars-Martin Hunstad gjør seg sine tanker om det å bo i Henningsvær. Det er uvant å bo med tørrfisk bare noen meter fra husveggen. Like uvant er det med utsikt mot åpent hav, hvor jeg kan se fiskebåter gå inn og ut fra mottakene og ulike sjøfugler leve sine liv – men slik er det blitt, etter at jeg flyttet til Henningsvær for noen måneder siden. Jeg er nordlending, opprinnelig fra Fauske med slekt og aner fra mange av de nordlige kommunene i fylket, så Lofoten er ikke helt fjernt fra meg. Det er imidlertid lukten av kumøkk som markerer våren der jeg kommer ifra, ikke lukten av fisk på hjell. Det er likevel en fryd å bo i Værret i denne herlige vårtiden. Jeg savner verken lukten av møkker eller utsikten over innlandsområdene. Lofoten er en våt drøm for mange å regne – inkludert meg selv – og med så mange som lengter hitover, er dette en unik plass for aktiviteter og folkeliv. Henningsvær har et innbyggertall som er tjue ganger lavere enn Fauske, men likevel er mitt inntrykk at det skjer mye mer her. Det føles til tider som at jeg bor i en storby, med nytenkende næringsliv, festivaler og mengder av kunstprosjekter. Som alle andre småplasser, er her nok en god del fraflytting, men i motsatt ende er det også mye tilflytting. Det kryr av unge mennesker som inspireres av omgivelsene i det gamle fiskeværet og Lofoten for øvrig. I overgangen mellom april og mai ble kunstfestivalen Lydrørt arrangert for aller første gang i Henningsvær. To unge kvinner sto bak ideen, som ble realisert på en flott måte i den gamle trevarefabrikken. Fire kunstnere, inkludert de to initiativtakerne, fylte en hel dag med forestillinger. I tillegg var det Mølje samme kveld, som er en nordnorsk vri på åpen scene, og workshops med to av kunstnerne påfølgende dag. Ikke bare imponerte festivalen meg, men også den gamle trevarefabrikken. Det er et bygg som oser av muligheter. Lydrørt var et godt eksempel på én ting som kan fylle de store arealene. De nye eierne, to unge brødrepar fra Vestlandet, virket både dyktige og ambisiøse. At en god del må gjøres med bygget så ikke ut til å bekymre de to eierne jeg snakket med, som gledelig fortalte hva planene for tiden framover er. Leder for allmenn kultur i Vågan kommune, Audhild Berthinussen, hadde bare gode ting å si om Lydrørt-festivalen. Hun syns det er strålende at kunstnere kommer til Henningsvær, tar initiativ og tør å satse. For verken arrangørene eller husvertene er fra Henningsvær, men mennesker som har lyst å skape i Henningsvær – og de er langt fra de eneste som har gjort det gjennom de siste årene. Som fersk tilflytter til Henningsvær har jeg ennå ikke nok ballast til fortelle om alt som skjer her, men jeg snakker med de som bor her, de som har flyttet hit og de som er på besøk, og jeg får stadig flere inputs. Folk er stort sett positive og framsnakkende, noe jeg antar er grunnmuren til dagens Henningsvær – et lite samfunn med stort potensial. Nå gleder jeg meg til bluesfesten Codstock neste helg og alt annet som finner sted gjennom våren og sommeren. Den uvante lukten av tørrfisk får bare være – det er tegnet på at sommeren så vidt er i gang.

●●De som slår seg ned på Saltværingsholmen har naturelementene tett på kroppen. Så langt er to av de 15 tomtene solgt. Foto: Eivind Biering-Strand

Frister med billige tomter og lekker utsikt ●●Det nye boligfeltet på Saltværingsholmen er skreddersydd for unge etablerere som ønsker rimelig tomt Grunnarbeidene på Saltværingsholmen er godt i gang, og allerede ser man konturene av det som skal bli et splitter nytt boligfelt i Henningsvær med 15 nye boligtomter. Villniss, ugress og gamle fiskehjeller er rensket vekk, og man ser tydelig den slående utsikten som venter beboerne som slår til på tilbudet. – Dette blir veldig flotte tomter. Da vi kom hit var det vanskelig å tenke seg at noen skulle bo her. Men da vi fikk rensket vekk og åpnet mot havet, ble det veldig flott, sier Ørjan Magnussen i Thore Magnussen & Sønn AS som er engasjert til å utføre grunnarbeidene på Saltværingsholmen. DET ER VÅGAN kommune som eier boligfeltet og ønsker med dette prosjektet å legge til rette for nye helårsboliger i Henningsvær. Tomtene varierer i størrelse fra 245 til 457 kvadratmeter og har en prisantydning fra 482.644 til kr. 804.406 kroner. Kommunen definert ferdigstillelse av tomtene som ”råtomt” og inkluderer gatelys, vann og kloakk, asfalterte kjøreveier

i området og avsatt areal til lekeområde i opparbeidelsen. – Dette er kjempeattraktive tomter strålende utsikt mot Vestfjorden. Vi vet at tomter i Henningsvær er etterspurt blant lokalbefolkningen og at det er mange som har lyst til å kjøpe. Ser du prisen i forhold til hva andre tomter i kommunen koster, burde dette væe veldig godt egnet for yngre etablerere. Ikke minst siden de kommer med ferdig opparbeidet infrastruktur, sier prosjektleder for Saltværingsholmen i Vågan Eiendom, Johnny Mosand. HAN ER IKKE redd for tomtearealet blir for lite for yngre folk, som i tillegg ønsker garasjeanlegg og andre muligheter på tomta. – Når vi har en utnyttelsesgrad på 45 prosent og det er mulig å bygge i to etasjer, burde det ikke bli for smått, sier han. Ørjan Magnussen sier forteller at arbeidet med å opparbeide tomtene er godt i gang. De siste ukene har det pågått sprengningsarbeider for å anlegge rørgater i grunnen. Det skal også legges ned felles septikanlegg i ytterkant av boligfeltet.

– Vi legger vannledning, kabler til gatelys, og mest sannsynlig kabler for strøm og fiber Alt skal være klart når vi er ferdige. Det er bare for huseieren å koble seg på, sier han. FIRMAET har frist til å 1. september i år med å ferdigstille boligfeltet. – Slik det ser ut nå klarer vi være ferdig i god tid før den tid. Det har gått veldig fint så langt, sier Ørjan Magnussen. Vågan kommune har engasjert advokat Knut Pedersen til å håndtere salget av de femten boligtomtene på Saltværingholmen. Han opplyser at to av de femten tomtene er solgt så langt. – Det vil nok ta en viss tid å selge alle. Det er vanskelig å forhåndsselge et prosjekt basert på det du ser på holmen i dag. Men det blir fantastisk flotte tomter og jeg tror interessen vil øke når vi blir ferdige med tomtearbeidene, sier han. Eivind Biering-Strand

"EN VIKTIG BESLUTNING" – Når det gjelder Saltværingsholmen mener jeg Vågan kommune har gjort jobben sin på en god måte, sier Holger Pedersen (Arbeiderpartiet, bildet). Han er fra Henningsvær og har fulgt prosjektet helt siden starten, og husker godt diskusjonene om tomter. – I innbyggerforeningen ble det et stadig sterkere krav om at vi måtte skaffe oss flere attraktive tomter. Vi ville ha utvikling her og for å få det må du ha folk. Og folk trenger tomter. Dette området kunne helt sikkert gått til hytter eller fritidsbebyggelse, men vi mente det var boligtomter Henningsvær trengte, sier Pedersen. – Hva tror du de 15 tomtene får å si for utviklingen i Henningsvær i årene fremover? – Jeg håper de blir viktige. Det er jo forholdsvis rimelige tomter med fantastisk beliggenhet. Nå har i alle fall kommunen lagt til rette og tatt sin del av ansvaret. Jeg synes det politiske regimet vi har nå, på en fin måte har fulgt opp det Arbeiderpartiet startet. Kommunen kunne valgt å selge området til en privat aktør, men vi ville ha ei hånd på rattet. Nå drives prosjektet til kostpris, det vil si at kommunen ikke skal tjene penger på det. Så håper jeg at kommunen - når vi først tar risiko - ikke kommer til å tape penger. Det er jo en stor investering som gjøres. – Det viktige er at vi nå har flotte byggeklare tomter klar når det står en familie og vil slå seg ned her, sier Pedersen. Høyres Børge Larsen er enig. – Det vil betyr enormt. Vi ønsker oss småbarsfamiler hit, og da er det et viktig grep å ta. Dette vil gjøre Henningsvær til et mer attraktivt sted å bo. Å få lov på Saltværingsholmen er som å vinne i Lotto, med den naturen og den utsikten.

HADDE VI DREVET MED TØRRFISK - VILLE DEN VÆRT TØRR I MARS!

Ny teknologi og nye måter å jobbe på gir høy datatraﬁkk. Vi vet at tid er en suksessfaktor for bedriften. Det er derfor vi har som mål å levere Norges raskeste ﬁberbredbånd. I tillegg sørgeer symmetrisk opp- og nedlastingshastighet for at alle i bedriften kan bruke tiden mest mulig effektivt. Både i dag, i morgen og i fremtiden.

Alt. 3

Slik skal Henning

A B

N SĂ¸r fasade

Vest fasade

Ă&#x2DC;st fasade

gsvær skole forvandles....... A B

●●Det er ikke bare innvendig skolen pusses opp. Når fasadene er fikset har Henningsvær fått seg en ”ny” skole. VISAVIS ARKITEKTER har kommet opp med fasadeløsninger som gir Henningsvær skole - ikke bare en ansiktsløftning, men et helt nytt ansikt. Borte blir de sjøgrønne ytterveggene, og inn kommer splitter nye veggplater i to nyanser av grått, med oransje felter som bryter helheten. Og rektor Veslemøy Drangevåg er meget fornøyd. – Dette blir fantastisk bra! – Her på skolen har selvsagt vært mest opptatt av det innvendige arbeidet som gjøres, så fasaden kommer egentlig som en bonus fra Vågan Eiendom, men vi er veldig fornøyd.

Produ

Nord fasade

Ivarsson -

HUN HAR INVOLVERT sine ansatte for å velge mellom de tre forslagene fra VISAVIS. – Hvordan vil du beskrive endringene? – Fargen på skolen vår har vært helt grei, men fasadene har lenge vært preget av avskalling og armering som bryter frem flere steder. Dette blir mye bedre. To nyanser av grått gjør at det ikke blir kjedelig, og det oransje gir bygget et friskt innslag. – Hva betyr det for dere som jobber ved skolen? – Når det ser ordentlig ut utenpå, påvirker det hvordan du tenker om skolen din, tror jeg. Det er bra for skolemiljøet og arbeidsmiljøet.

RAL - 085

Ivarsson -

FRA HØSTEN tar elever, lærere og foreldre i bruk en ny skole. Da er det lagt nytt gulvbelegg i skolen, det er montert nytt ventilasjonsanlegg, det monteres ny belysning og det lages flere fleksible klasserom som kan ha forskjellig størrelse, elt etter behov. Dette betyr at det ikke lenger er bruk for den mer enn 100 år gamle ”gammelskolen”. SFO flyttes over i hovedbygget og da er alt samlet i ett bygg. Riktignok blir det mindre areal enn tidligere, men samtidig plass nok til dagens elevtall.

RAL 7021

Steni - Ste

VÅGAN EIENDOM bruker skoleferien til å gjøre ferdig de siste innvendige arbeidene til skolestart rundt 20. august, og starter deretter arbeidet med fasadene. – Jeg har et håp om at det skal være ferdig til jul. Da har vi fått en flott ny skole, sier Veslemøy Drangevåg. Edd Meby

NCS - S 6

●●Heimsundet er hjertet i Henningsvær og her har har Thor Asbjørn Henriksen både kontorer, byggeprosjekter og oppdrag fra andre. – Vi kunne fylt odreboken bare med oppdrag her i Henningsvær, sier han. Foto: Edd Meby

"Det er artig å få være med og prege utviklingen på hjemstedet sitt" ●●Thor Asbjørn Henriksen har større muligheter enn de fleste til å sette sitt preg på Henningsvær. – Ja, det er artig å drive bedrift i Henningsvær akkurat nå, på et sted der det skjer så mye, sier eieren av Henriksen Bygg AS. – Det vi driver med er jo ganske så konkret og håndfast, og det synes jeg er en fin utfordring. Personlig liker jeg å være med på prosjekter helt fra ide til ferdig bygg, og det får jeg muligheten til her. Jeg er oppvokst her og bor her, og er glad i Henningsvær, så det å få være med å tegne og realisere bygg, ta vare på historien og forme fremtidens bygningsmasse er veldig spennende. HENRIKSEN BYGG AS driver med alt fra finsnekring til kaianlegg, og har nå 10 mann i arbeid – hvorav to har mesterbrev. – De kom faktisk til oss fra Oslo og Haugesund, og de kom fordi Lofoten er et attraktivt sted å bo hvis man vil klarte og bruke naturen. – Og dere har nok å gjøre? – Så mye som skjer her i Henningsvær, kunne vi antakelig holdt alle i arbeid bare med oppdrag her, men vi konkurrerer på lik linje med andre

firmaer. Vi vet at vi må levere hele veien for å få nye oppdrag, forteller Thor Asbjørn, som startet selskapet på 24-årsdagen sin i 2007. BOLIGMARKEDET i Henningsvær er komplisert. Det har hittil manglet på eneboligtomter, men nå skal det snart bygges på Saltværingsholmen. Stedet har mange sesongarbeidere, som gjør at leiemarkedet er stramt. Det mangler leiligheter – både til leie og eie. For et sted som ønsker flere barnefamilier må noe gjøres. – Jeg sitter selv i styret i barnehagen, og vi ser at det om to år vil være for lite unger her. Derfor er det så viktig for oss å få flere unge til å flytte hit, men da må vi ha en boligmarked som fungerer. Det er blant annet derfor Henriksen Bygg nå skal bygge åtte leiligheter på ei flott tomt inne i Heimsundet. Vi ønsker å bidra på vår måte, sier Thor Asbjørn Henriksen. DET ER DELTE MENINGER om reguleringsplanen for Henningsvær, og det var de som var skeptisk da Vågan

kommune innførte byggeforbud, men Thor Asbjørn Henriksen mener det var nødvendig. – Det var nok ikke verdens beste timing å starte firma omtrent samtidig som byggeforbudet ble innført, men det var etter min oppfatning helt nødvendig å ta seg en tenkepause, og finne veien videre for Henningsvær. Det var gode grunner for å stoppe opp litt. – Hvilke tanker gjør du deg om vern og fredning? – Jeg er enig med riksantikvar Jørn Holme når han peker på at det er mulig med vern gjennom bruk. Vi kan klare å ta vare på Henningsværs sjel, samtidig som vi leger til rette for en aktiv bruk av gamle bygninger.

– Restaurering har alltid opptatt meg, og det er faglig utfordrende på en helt annen måte enn et nybygg. – På hvilken måte? – Du må gå litt mer inn i faget, rett og slett. Sette deg inn i en historisk byggeskikk, ta vare på byggets egenart, kombinere nytt og gammelt. Det krever yrkesstolthet, og det er jo derfor vi liker å holde på med dette. Å ta ned gammelt bordkle, for å fjerne tranmaling og så sette det på igjen, er godt gammeldags håndverk – og det tror jeg faktisk vi kan en del om.

AKKURAT PÅ DETTE feltet har Henriksen Bygg etter hvert samlet seg en god del erfaring og kompetanse. Firmaet har blant annet restaurert Engelskmannsbrygga og Full Steam på Sauøya, og dette er oppgaver Thor Asbjørn Henriksen liker ekstra godt.

HENRIKSEN BYGG AS Stiftet: 2007 Driftsinntekter 2014: 11,1 mill Driftsresultat 2014: 1,3 mill Antall ansatte: 10 Daglig leder: Thor Asbjørn Henriksen Aksjonær: Tah Eiendom AS 100 %. Dette selskapet er 100 % eid av Thor Asbjørn Henriksen

Edd Meby

Bare her i HenningsvĂŚr kan du bo med denne utsikten E-post: post@henningsvarinnbyggerforening.no

●●– Jeg tror ikke Henningsvær ville vært det samme uten alle turistene. Det er jo de som gjør at ulike tilbud holdes i live, mener Thomas Voll. Foto Mari Rokkan

"For første gang bor jeg et sted der jeg ikke må forholde meg til fordommer" ●●Da Thomas Voll og ektemannen flyttet til Henningsvær, forventet de både tilrop og fordømmelse. I stedet møtte de mennesker som så forbi stereotypiene. – Jeg har skjønt nå at i Henningsvær forholder folk seg til hvem du faktisk er og hva du har å komme med, og ingen setter deg i bås og dømmer deg deretter. Og om noen gjør det, så kommer det i alle fall ikke til uttrykk. Det er jo helt fantastisk, smiler Thomas Voll. – For første gang i mitt liv bor jeg et sted hvor jeg ikke må forholde meg til fordommer. Her er det ingen som kjører forbi meg og mannen min om kvelden, ruller ned vinduet og roper ”jævla homo”. Det er utrolig befriende! 27-ÅRINGEN er opprinnelig fra Øksnes i Vesterålen og arbeider som både utøvende danser, dansepedagog og koreograf. I likhet med andre nye Henningsværinger var det en tilfeldighet som førte til at han og ektemannen har hatt bostedsadresse i værret siden før jul. – Jeg flyttet fra Øksnes som ungdom, og har bodd mange år i både Oslo og Malmø. Jeg hadde ingen planer om å

flytte nordover igjen – helt til vi dro på besøk til Henningsvær for å feire en bursdag i fjor sommer. Da sa jeg til mannen min at hit flytter vi, og når han hadde bestemt seg for å gå med på det, hadde jeg allerede skaffet oss et hus, ler Thomas. – Selv om vi bare har bodd her noen måneder, så har vi ikke angret på at vi flyttet. Henningsvær er ikke et sted for alle, men det er heller ikke Paris eller London. Derfor er det en viss type mennesker som trekkes hit. Disse har en helt egen innstilling og mentalitet, tilføyer han. – Har det vært lett å bli kjent med folk? – Ja, jeg føler at vi har blitt tatt godt imot. Det er ikke ofte du flytter til et sted og sjefen på nærbutikken håndhilser på deg fordi han har sett at du er ny. Slikt er utrolig hyggelig. Å JOBBE SOM DANSER med Henningsvær som base er heller ikke problematisk, i følge Thomas. – Jeg er selv fra bygda, og har konkludert med at jeg vil holde meg på bygda. Og for meg er det mer givende å underholde 15 interesserte mennesker i et lite lokale enn 100 stykker i et kulturhus, som sitter å glaner på smarttelefonen sin samtidig, konstaterer han. I tillegg til å fokusere på egen, utøvende dans, har Thomas også engasjert

seg i Vågans barn og unge. Nylig var han innleid som koreograf for Vågan kulturskoles elever under oppsetting av musikalen ”Hair”, og i vinter startet han opp Aorta Dansekompani i Henningsvær. – Å skape en arbeidsplass og etablere en merkevare tar tid. Men jeg har fått mye og god respons på dansekompaniet. Foreløpig har jeg to, svært dedikerte elever, og til høsten skal tilbudet utvides til flere, forteller han. – Det å etablere et dansetilbud er et tapsprosjekt rent økonomisk, men det gir meg mye. Jeg husker selv hvor stort det var når det kom en dansepedagog til hjemstedet mitt da jeg var ung, og den muligheten vil jeg selv gjerne være med på å gi til barn og unge. Flere voksne har også vært i kontakt med meg, så om interessen er stor nok vil jeg utvide dansekompaniet med en gruppe for voksne også. På sikt kan det også tenkes at jeg oppretter et tilbud i Kabelvåg. DET Å PLANLEGGE for framtiden føles lett når man får muligheten til å bo i et stimulerende miljø, forteller Thomas videre. – At sommeren her er fantastisk, vet alle, men jeg elsker også vinteren. Himmelen er aldri helt grå, men i konstant forandring. Og jeg liker at man av og til legger seg om kvelden og lurer på om taket holder natten gjennom.

Det at man hele tiden er i kontakt med naturkreftene synes jeg er flott, smiler han. – Hva synes du om Henningsværs mange besøkende? – Jeg tror ikke Henningsvær ville vært det samme uten alle turistene. Det er jo de som gjør at ulike tilbud holdes i live. Samtidig har jeg også et inntrykk av at turistene ser på bygda som en kulisse, og at de tar seg deretter til rette. De går inn over eiendommene til folk og fotograferer alt de måtte ønske. Det er litt rart og ødelegger litt for opplevelsen for oss som bor her, men samtidig er det jo litt morsomt og det får meg til å reflektere om over min egen væremåte som turist andre steder, ler Thomas. – Det kan også være litt kjipt å måtte bruke en time på å komme seg til Rørvika i den verste trafikken, men samtidig er jo turistene bare ute etter det jeg selv ønsker å være en del av. Både de og jeg ser Henningsvær som en perle, og det må være rom for oss begge. Mari Rokkan

Vi bygger HENNINGSVÆR

Hellandsgata 73, 8312 Henningsvær - Tlf. 400 77 011 post@henriksenbygg.no - www.henriksenbygg.no

"Det er naturen og folkene som gjør det godt å bo her" ●●Ragnhild, Ørjan, Mogens og Gustav trives med hav og fjell som nærmeste naboer. Henningsvær er et godt sted å bo.

lage båtplass, sånn at vi har den lett tilgjengelig. Familien vår bruker båten mye. En av de store fordelene med å bo i Henningsvær er nærheten til naturen, og vil må vel si at båten er den store familiehobbyen, sier de.

Det var nok ikke det som var planen da Ørjan Magnussen i 2005 kjøpe ei tomt av kommunen på Litj-Hanekammen i Henningsvær, like ved foten av den siste brua når du kjører inn i værret. – Det var et langsiktig prosjekt, men så traff jeg Ragnhild, og så flyttet vi inn her i januar 2014. Han viser meg rundt på den flotte tomta, med egen kai og utsikt bort mot Finnholmen og Heimsundet. Det er ren postkort-idyll på en solskinnsdag i mai. – Vi synes jo dette er en fantastisk plass, og vi trives veldig godt her. Nå skal vi

NÅR DU ER FRA et sted med en stolt fiskerihistorie kan en sju år gammel gutt som Gustav en vinter som i år tjene sine egne penger på å skjære tunger, og han er såre fornøyd med hjemplassen: – Her har jeg vennene mine. Og så er det lyst og fint. Og vi har et fint hus. Han og Mogens bor på et sted der ungene kan være med på såpass forskjellige aktiviteter som fotball, musikkorps og danseskole. Og nå er bassenget i drift. De har et oversiktlig og trygt oppvekstmiljø, der alle kjenner alle. – Sånn er det på mindre steder, men vi velger å se fordelene.

Her kjenner foreldrene hverandres unger, og vi passer på dem alle, sier Ragnhild Krogh. HUN LEGGER stor vekt på å bruke naturen i nærområdet. – Som foreldre tar vi noen valg. Ungene er ikke med på alt, men vi bruker stranda, havet og fjellet. Vi har en flott ATW-bane i nærheten. I Henningsvær er det veldig gode forhold for ungene å være ute, og det mener jeg er bra. Lavvoen på Sauøya er et populært turmål som ikke ligger så langt unna. Der møtes gjerne vi som har unger i samme alder, sier Ragnhild, som er fra Kabelvåg, men har bodd i Henningsvær siden 2003. ØRJAN ER FØDT og oppvokst på Limstrand i Vestvågøy, og jobbet allerede som 20-åring på fiskebruket til Petter Malnes i Henningsvær. – Jeg trivdes her fra første stund. Jeg liker rett og slett

atmosfæren. Det er passe stort. Du kan gå på besøk til venner, du kan kose deg hjemme og du kan gå på pub hvis du vil. – Hvordan er det å være ny her? – Personlig synes jeg henningsværingene er lette å komme i kontakt med, og sånn har det alltid vært – fra første gang jeg kom hit. Som innflytter har du et ansvar selv for å få kontakt. Det er ikke bare å flytte til et sted, man må delta i lokalsamfunnet. Melde seg inn i lag og foreninger, for eksempel – eller engasjere seg og være med på dugnad, som jo er en flott sosial arena. SOM INNBYGGERE og foreldre med unger er Ragnhild og Ørjan opptatt av at Henningsvær skal fortsette veksten i folketallet. Det vil sikre skolen og barnehagen, og styrke utviklingen på stedet.

– Vi er selvsagt glad for alle som flytter hit, men unger er avgjørende for fremtiden. Jeg tror folk som flytter hit vil oppleve Henningsvær som inkluderende, sier Ragnhild. – Hvordan skal man få flere til å flytte hit? – Tomtene på Saltværingsholmen er viktige, og det er bra at noen vil bygge leiligheter. Det forbedrer hele boligmarkedet. Henningsvær som sted har mange kvaliteter, og det er fullt mulig å bo her og jobbe i Svolvær eller Kabelvåg. – Kan kommunen bidra med noe? – Ja, kommunen kan satse like mye på distriktene i Vågan som i byen, enten det gjelder skole, trafikk eller asfalt. Men først og fremst er Henningsvær et godt sted å være på grunn av folkene som bor her og de fantastiske omgivelsene. Edd Meby

●●Rune Hansen er en engasjert innflytter til Henningsvær. Foto Edd Meby

"Det viktigste er å få flere barnefamilier til å flytte hit" ●●Skal den fine utviklingen i Henningsvær fortsette, trengs det flere unger i barnehage og skole. For fungerende leder i Henningsvær Innbyggerforening, Rune Hansen, er oppgaven like enkel som den er komplisert – det handler om å legge forholdene til rette slik at flere barnefamilier finner det attraktivt å bosette seg i værret. – Vi opplever tilflytting allerede, men vi trenger flere unger. Det er den aller viktigste oppgaven innbyggerforeningen har. Det er fullt mulig å bo i Henningsvær og jobbe i Svolvær, slik jeg selv gjør, men vi må ha boliger her. Flere tomter og flere leiligheter, et bedre leiemarked. Tilflyttere må ha mer å velge i, og sånn sett ser jeg tegn til bedring. Tomtene på Saltværingsholmen er jo veldig attraktive.

●●Mogens (11) og Gustav (7) har plass å boltre seg på, med havet og naturen lett tilgjengelig sammen med Ørjan Magnussen og Ragnhild Krogh. Foto Edd Meby

Henningsvær

466 Endring 00-16 Endring 15-16

2000 - 2016

-27 +9

Utvikling siste år

●●Tallene fra Statisktisk Sentralbyrå viser at det har vært en økning i folketallet i Henningsvær hvert år siden 2012. Henningsvær er Vågans tredje største sted. I 2015 var veksten på 9 innbyggere. Skrova Laupstad/Vaterfjorden Østre Vågan og Store Molla Ørsnes, Hopen og Rørvik Henningsvær Lyngvær og Kleppstad Gimsøy Sydalen, Gravermark, Rystad Laukvik/Delp

2012 Pers. Andel 195 2,1 % 316 3,5 % 196 2,2 % 746 8,2 % 438 4,8 % 86 0,9 % 195 2,1 % 306 3,4 % 374 4,1 %

2013 Pers. Andel 190 2,1 % 322 3,5 % 200 2,2 % 748 8,1 % 449 4,9 % 96 1,0 % 186 2,0 % 285 3,1 % 377 4,1 %

I TRYGVE ROMS fravær er det Rune Hansen som leder et styre på 10 personer i Henningsvær Innbyggerforening, og oppgavene er mange – fra de praktiske til de store visjonene og stedets fremtid. – Det kan jo av og til føles litt overveldende, men alt i alt er det veldig spennende å engasjere seg i alle disse sakene. Vi skal være glade for at det er så mye aktivitet og utvikling i Henningsvær, så får vi heller ta utfordringene etter hvert som de dukker opp. – Hva er din motivasjon for å være med? – Jeg er jo selv innflytter, og synes det er naturlig å engasjere meg. Hvis vi skal få utvikling her, må alle ta et tak, så da blir man brannmann og fotballtrener og med i styret i innbyggerforeningen. NÅ FOR TIDEN betyr det å ta et tak å arrangere en ryddeaksjon slik at det blir rent og pent til 17. mai. Den aktive pensjonistforeningen vil pynte til Codstock og nasjonaldag, det har vært stor dugnadsinnsats for å få Festiviteten klar til konfirmasjon, det skal males et gjerde rundt Storhagen. Og så videre og så videre. Oppgavene står i kø. – Vi får stadig tips og inn spill fra folk på stedet om ting som burde gjøres, og det er jo fint. Vi blir ikke arbeidsledige med det første, hehehe…. – I tillegg driver dere Miljøpatruljen? – Ja, Trine Gjertsen har gjort en kjempejobb der, og patruljen bidrar virkelig til å holde stedet rent i sommersesongen.

2014 Pers. Andel 193 2,1 % 324 3,5 % 180 2,0 % 737 8,0 % 455 4,9 % 100 1,1 % 192 2,1 % 280 3,0 % 372 4,0 %

2015 Pers. 198 315 186 730 457 89 188 301 375

Andel 2,1 % 3,4 % 2,0 % 7,9 % 5,0 % 1,0 % 2,0 % 3,3 % 4,1 %

2016 Pers. 192 316 181 736 466 91 181 294 359

HENNINGSVÆRS status og popularitet som turistmål gir også noen utfordringer. Parkering er en av dem, og Rune Hansen ser ikke bort fra at Engøya kan være en del av løsningen. – Vi ser at parkeringsplassen ved Bryggehotellet brukes som campingplass, og det blir jo helt feil. Hadde vi henvist busser, bobiler og campingvogner til Engøya ville vi frigjort mange parkeringsplasser inne i Henningsvær. Noen mener Solvarden kan brukes til parkering, men da tar vi et av de få rekreasjonsområdene vi har i Henningsvær og det vil ikke vi være med på. PROSJEKTET ”Henningsvær – nye tider” ble startet i 2015, og Rune Hansen mener det er grunn til å ha forventninger til resultater. – Spesielt når det gjelder spørsmålene om vern og fredning er det viktig at vi som jobber i innbyggerforeningen på fritiden har støtte av Mart Larsen som er prosjektleder. Vi er jo verken siviløkonomer eller arkitekter, og da kan hun være den som har kontakt med de som tar avgjørelser. Hun gjør en kjempejobb, og i tillegg har vi en god arbeidsgruppe i prosjektet. Første trinn i det nye torget er et eksempel på hva vi nå jobber med. Nå er det enighet om et torg med mindre biltrafikk, og det er jeg veldig glad for. DET ER EN SPENNENDE TID å være med i Henningsvær Innbyggerforening. Vinteren i år gir grunn til optimisme. Det har aldri kommet flere turister på besøk, og det har vært drift ved fem fiskemottak. Når det ligger 150 sjarker i havna i Henningsvær er det ikke fortiden – men fremtiden – henningsværingene ser. For Rune Hansen er det viktig å gripe mulighetene, og da er vi tilbake til ungene: – Her i Gammelveien bor det 16-17 unger. Det er liv og røre og jeg blir optimist av sånt. Nå må vi sørge for at disse ungene får enda flere venner å leke med. Edd Meby

Andel 2,1 % 3,4 % 1,9 % 7,9 % 5,0 % 1,0 % 1,9 % 3,1 % 3,8 %

"Jeg er jo selv innflytter, og synes det er naturlig å engasjere meg. Hvis vi skal få utvikling her, må alle ta et tak, så da blir man brannmann og fotballtrener og med i styret i innbyggerforeningen"

Smeller til med en kul bar midt i havna ●●Denne våren gjør Fiskekrogen seg klar for en eventyrlig friluftssatsing. Den tradisjonsrike restauranten investerer nå i flunkende ny uteservering - med inspirasjon fra Ålesund....

●●Fiskekrogen har hentet inspirasjon til sin nye uteservering fra MILk Bar & Lounge i Ålesund. den ligger slik plassert i det historiske miljøet i havna i byen. Illustrasjon: Scanemo Interiør

●●Else Marie Larsen sammen med kjøkkensjef Johan Petrini og restaurantsjef Erika Sjöberg. Til høyre en fotmontasje som viser hvordan nybygget vil se ut ved siden av dagens Fiskekrogen. Foto: Eivind Biering-Strand. Montasje: Henriksen Bygg Den gamle uteserveringen på brygga hadde for lengst sett bedre dager og ble nylig revet. Nå er eierne i gang med etablere et nytt moderne utendørs anlegg for å skape flotte uteopplevelser for tilreisende gjester og fastboende. – I fjor var det kanskje fem dager at folk satt ute hos oss på grunn av det dårlige sommerværet. Det vil vi endre på, sier daglig leder på Fiskekrogen, Else-Marie Larsen. PLANEN ER ET TODELT UTEANLEGG på brygga med plass til 100 gjester. Nederst legges det opp til innebygd utservering med dynamisk overbygning, hvor taket enkelt kan rulles tilbake på de fineste godværsdagene, samtidig som lokalet gir full ly for elementene ved behov. Går man opp en trapp, kan man nyte utepilsen i friluft med den beste utsikten mot havnebassenget og moloen. Designet er lyst og moderne med fokus på mye glass og betong. Utenfor kaia har bedriften allerede kjøpt ny flytebrygge med tilgang til strøm og vann. – Det kommer til å bli et eventyr dette. Vi får et av Norges flotteste anlegg, sier Larsen entusiastisk. Det nye anlegget, som den lokale entreprenør Henriksen Bygg nå setter opp, vil effektivt doble Fiskekrogens kapasitet på de fineste dagene, som allerede har plass til 100 gjester innendørs.

– Det nye bygget gir oss også muligheten til å vil kunne skape enda flere arbeidsplasser servere litt enklere mat på lavsesong og vi skal i Henningsvær. Hun sier de mange nye prøve å få henningsværingene ut på etableringene i Henningsvær de et glass vin i høstmørket og kanskje siste årene har gjort plassen enda "Nederst spise en liten pinchos, sier hun. mer attraktiv som reisemål. legges det opp – Hvor mye investerer dere? – Bare tenk på hvilket løft – Det blir et stort økonomisk løft, og Kaviarfabrikken har vært for lille til innebygd det kan vi tillate oss på grunnlag av Henningsvær. Det er virkelig et utservering det vi har opplevd på vårt nåværende eventyr. anlegg, som har gjort at vi fått betalt med dynamisk ned mye av gjelda. – HVORDAN SER du på overbygning, potensialet i Henningsvær hvor taket enkelt framover? FISKEKROGEN ble etablert for 27 år og var blant de første kan rulles tilbake – Det lover veldig bra. Vi har stor aktørene i Henningsvær som har bredde i det vi kan tilby turistene, på de fineste vært med på hele den eventyrlige med alt fra alt fra klatring til reiselivsutviklingen i fiskeværet. godværsdagene" matopplevelser, overnatting og I dag omsetter bedriften, som i aktiviteter på sjøen. Alt er lagt til tillegg driver utleie av to rorbuer, for rette for at folk kan bruke lang tid i nærmere sju millioner og er en av Henningsvær. hjørnesteinsbedriftene i Henningsvær. – Hva tenker du om forslaget om å gi – Vi startet med erfaring i restaurantdrift og så Henningsvær vernestatus? at det lå et potensial framfor oss i Henningsvær. – Foreløpig er jeg litt skeptisk. Jeg føler ikke at Så har vi utvidet litt etterhvert og for to år vi har fått nok informasjon om hva et vern vil siden fikk vi bygd nye toalett, nytt inngangsparti innebære på godt og vondt, i hvertfall ikke på de og oppgradert restauranten. Det har vært en møtene jeg har vært på. Henningsvær skal ikke kontinuerlig prosess og nå står vi framfor et bare være et museum, men et levende fiskevær. kjempeløft, sier Else-Marie Larsen. I dag har Fiskekrogen 20 ansatte i sving i Eivind Biering-Strand høysesong og Larsen håper det nye anlegget

n e k k i t u b l i t n e m m Velko r ĂŚ v s g n i n n e din i H er som k ik t u b s e n en. Det fin g a d r e v h i enn oss. r r e e g ll n y e h r t e r n e t a t enda flo men alt m g , o lt r a e e is k r p ik r e r a Vi h , enda lave r e r a v e r e fl har enda n!

rhete

elt i nĂŚ h r e i v n e M

yggelig og h n e il t n e Velkomm

os oss.

velse h le p p o le d n a god h

T l f. 7 6 0 7 4 6 6 2 - E - p o s t : j o k e r. h e n n i n g s v e r @ j o k e r. n o.

●●Venke Hoff og Cecilie Haaland mener fredningsforslaget er en fantastisk mulighet for Henningsvær.

"Fredning vil være en gavepakke" Et vernet kulturmiljø og dynamisk reiseliv går hånd i hånd, mener kunstmiljøet i Henningsvær. Riksantikvarens ønske om å gjennomføre en såkalt kulturmiljøfredning av Henningsvær er en mulighet lokalmiljøet må gripe, mener Venke Hoff på Kaviarfabrikken. – Jeg ser verneprosessen som en gavepakke og tror dette kan gi Henningsvær den samme statusen som Røros. Også der var det mye motstand fra folk som ikke fikk lov til å gjøre helt hva de ville med sine tømmerhus. Men i dag er alle glade for det som skjedde den gangen, sier Hoff. TRE ÅR ER GÅTT siden hun åpnet den nå verdenskjente kunsthallen i de totalrenoverte lokalene til Henningsværs gamle kaviarfabrikk. Siden har hun presentert publikum for en rekke internasjonale stjernenavn i samtidskunsten, deriblant Ai Weiwei, Bjarne Melgaard og nå sist Cindy Sherman og Marina Abramovic. Dette på et sted med drøyt 450 innbyggere. Hoff tror en eventuell fredningsstatus vil styrke merkevaren Henningsvær ytterligere og trekke flere folk til bygda utenfor sesong. – Jeg tror Henningsvær vil bli en magnet året rundt og skape et større marked for helårsturisme. Det blir et sted folk må dra til, akkurat som Røros. Ingen kjører forbi Røros i dag. HUN FÅR STØTTE av fotokunstner Cecilie Haaland som til daglig driver galleriet og verkstedutsalget Engelskmannsbrygga i Henningsvær.

– Jeg tror dette vil bli et stort løft for Henningsvær på mange områder. Og det aller viktigste er knyttet til brannsikringsprosjektet. Riksantikvaren forteller oss og resten av landet at Henningsvær har nasjonal verdi og at plassen skal tas vare på. derfor bevilger de nå 300.000 kroner til utvendig sprinkling av bryggene og vil i tillegg bruke en million til til brannsikring. Jeg har bodd i Henningsvær i 22 år og har sett flere store branner, som heldigvis har oppstått når det har vært ganske vindstille. Det er verdt å ta vare på arkitekturen og bygningsmassen vi har i dag. – HVILKE EFFEKTER vil en fredning ha utover dette? – Det er spennende å se Henningsvær i dag kontra hva plassen kan bli om 20 år. Jeg aner faktisk ikke hvordan det blir. Selv tror jeg interessen vil eksplodere. Allerede nå ser vi et enormt trøkk en sjelden investeringsvilje i etterkant av Riksantikvarens forespørsel. Nå er det bare viktig at vi som bor her må være våkne i timen. Henningsvær skal ikke bli et ferieparadis om sommeren, hvor de fastboende skal ha ansvaret for å holde nøklene og slå på lysene. VI ønsker et levende samfunn, som ikke primært er bygd for turistene. Derfor er jeg selv en stor tilhenger av boplikten, og det er kjempeviktig at det fortsatt blir mulig å få kjøpt eiendom for folk som vil etablere seg her, sier Haaland. HUN TROR OGSÅ merkevaren Henningsvær blir vesentlig styrket med vernestatus.

– Den blir styrket året rundt og investeringsviljen de siste årene er et tegn på hva vi har i vente. Ballen har allerede begynt å rulle. Men skal vi invitere verden hit, så må vi gjøre jobben på forhånd. Gode løsninger med skiltplan, parkering og håndtering av trafikken blir viktig framover. Ved å legge til rette for turistene, legger vi til rette for oss selv. Til slutt blir dette veldig bra, sier Cecilie Haaland. SAMMEN MED ektemannen og kunstsamleren, Rolf Hoff, kjøpte Venke Hoff fyret i Henningsvær i 1998. For renoveringsjobben mottok de Bevaringsprisen 2009 av Fortidsminneforeningen avdeling Nordland, og fyret har blitt lånt det ut til kunstnere fra alle verdenshjørner. ¬Det å våge å satse så tungt på Kaviarfabrikken noen år senere, ble av mange betraktet som galskap. Men Venke Hoff tenker i lengre perspektiv og tror investeringen vil gi avkastning på sikt. I har hun for første gang fått avtale med Hurtigruten om besøksordning på Kaviarfabrikken. – Kunst har vært vår store hobby gjennom hele livet, og vi har et stort nettverk i miljøet som gjør det mulig å realisere slike utstillinger her opp. Utfordringen er å få nok besøkende i kunsthallen. Jeg ønsker å holde åpent så mye som mulig, men trenger flere besøkende. – Du hadde gjort det lettere for deg selv å etablere kunsthallen i en større by? – Jo, men der hadde jeg heller ikke ikke fått den internasjonale

oppmerksomheten som Kaviarfactory har fått. Ordet som går igjen når gjestene er: ”It’s so unexpected to find such a place here in the middle of nowhere”. Mitt mål er å lage utstillinger som er ”a reason to go”. For folk som allerede vurderer å reise nordover, kan kanskje min utstilling være et ekstra påskudd for å ta turen, sier Venke Hoff. Eivind Biering-Strand

DETTE ER FREDNING Her er noen punkter om hva slags type fredning som eventuelt skal gjennomføres i Henningsvær: ●Kulturmiljøfredning er en form for fredning hvor man i tråd med bestemmelsene i kulturminneloven § 20 freder et helt kulturmiljø / mange bygninger på en gang. ●Formålet er å bevare et kulturhistorisk interessant miljø, men også bidra til at dette kan leve og utvikle seg uten at den kulturhistoriske verdien av området forringes. ●Fredningen gjelder i hovedsak kun eksteriøret. ●Eiere av bygninger som er fredet etter kulturminneloven; også kulturmiljøfredning, har rett å søke om økonomisk støtte til å istandsette bygningen. ●Det er et krav at eksteriøret skal istandsettes etter antikvariske prinsipper. Kilde: Nordland fylkeskommune

La bolig i en bl m m ø r d het! g i l e k r i v

15 tomter til salgs på fantastiske Saltværingsholmen i Henningsvær 15 tomter med areal fra 240 m² – 457 m². Ferdigstillelse er definert som ”råtomt”.

SOLGT

SOLGT Slik blir de 15 boligtomtene på Saltværingsholmen ferdig regulerte, og feltet skal opparbeides av Vågan kommune.

I opparbeidelsen er følgende inkludert: • Gatelys • Vann-, overvann- og avløpsledning lagt inn til hver tomt • Asfalterte kjøreveier i området • Kjørevei er offentlig og vedlikeholdes av Vågan kommune • Avsatt areal til lekeformål Tomtenr. S1 S2 S3 S4 S5 S6 S7 S8 S9 S10 S11 S12 S13 S14 S15

Størrelse (kvm) 457 386 240 306 369 309 293 299 315 295 352 293 245 349 391

Pris per tomt inkl. mva 595.261,595.261,482.644,643.525,- SOLGT 611.349,514.820,643.525,772.230,482.644,643.525,772.230,643.525,643.525,804.406,804.406,- SOLGT

For nærmere info kontakt:

Vågan kommune

www.vagan.kommune.no

AS Boks 413, 8301 Svolvær,. Tlf. 76 06 81 00. Fax 76 06 81 01 E-mail:post@knutpedersen.no. Internett: http://knutpedersen.no

●●Til høsten vil kundene til Lofotkraft Bredbånd i Henningsvær få tilbud om 500 megabit internett, forteller Trine Husjord. Foto: Edd Meby

"Jeg er veldig imponert over hva de får til" ●●Trine Husjord i Lofotkraft Bredbånd har mange grunner til å skryte av Henningsvær. – DET ER IKKE bare fordi mamma er derfra, og jeg har vært mye i fjæra og gått langs kaiene der, smiler hun. – Mange i Henningsvær har jobbet hardt for å få til utvikling, og de fortjener absolutt den suksessen de har opplevd de siste årene. Andre små steder har ikke en butikk en gang, men i Henningsvær har du altså butikk, kiosk, masse kafeer, butikker, hoteller, rorbuer og restauranter som holder virkelig høy kvalitet. Jeg er veldig imponert over det de får til, og jeg tror det vi nå ser bare er begynnelsen. Det er store muligheter i Henningsvær, og det er mange flinke folk som tar de mulighetene akkurat nå. DET VIKTIGSTE BIDRAGET til denne utviklingen fra Lofotkraft Bredbånd, der Trine er salg- og markedsleder, er sjøkabelen som i 2010 ga Henningsvær et sterkt forbedret bredbåndstilbud. Da selskapet skulle strekke kabel fra Svolvær til Stamsund var det en fin mulighet til å ta med seg Henningsvær på veien vestover. I dag har Lofotkraft Bredbånd 74 prosent kundedekning i Henningsvær, i tillegg til10 bedrifter og 32 borettslagskunder. 74 prosent er blant de høyeste markedsandelene i Lofoten.

Turistnæringen er blant kundene, og der har det vært en utvikling underveis. – Mens overnattingsstedene i starten var mest opptatt av hva vi kunne tilby av tv-løsninger, er det nå fokus på internetttilgangen. I dag krever gjestene som kommer til Lofoten at de tilbys et rask internett der de skal overnatte, og det har våre gode kunder i Henningsvær tatt in over seg. Jeg tror wifi-tilgang trekker flere gjester, og det har vi. Henningsvær Bryggehotell skjønte dette tidlig, og nå har Classic Norway bestilt vår pakke til sitt anlegg på Skata. – Vi ser også at en del tilflyttere har jobber som krever raskt internett, og at en del av de om har fritidshus i Henningsvær tar med seg jobb når der ”på hytta”. TRINE HUSJORD er seg bevisst den rollen selskapet hennes har i lokalsamfunnet, enten vi snakker Lofoten, Svolvær eller mindre steder som Henningsvær. – Vi i Lofotkraft Bredbånd har jo en veldig fin jobb, synes jeg. Den er konkret og håndfast. Å grave grøfter, legge ned kabler og gjøre folks hverdag lettere ved å tilby bedre kommunikasjoner er meningsfylt, og det er et oppdrag vi gjør med glede. Vi føler at vi gjør en forskjell og er ønsket

av folk i Lofoten. Det merker vi jo godt når vi har informasjonsmøter, eller når vi går fra dør til dør og selger. Folk tar alltid godt imot oss, og vi er en gjeng som liker å møte kundene ansikt til ansikt. TIL HØSTEN er det en ny runde med kundekontakt. "Andre små steder har ikke Da får nemlig kundene i en butikk en gang, men i Henningsvær tilbud om oppgradering. Det vil si at Henningsvær har du altså de kan få raskere og bedre butikk, kiosk, masse kafeer, bredbånd hvis de skifter butikker, hoteller, rorbuer hjemmesentral. I dag er 80 megabit og restauranter som holder raskeste bredbåndløsning virkelig høy kvalitet" i Henningsvær. Til høsten kan de få 500 megabit, og bedriftskundene vil kunne få enda rasere løsninger – alt etter behov. – Vi starter dette salget til høsten, og da vil vi gjøre dette kjent for våre kunder i Henningsvær, sier Trine Husjord. Edd Meby

www.hovdemaritim.no

Dekksutstyr

Verksted og slip

Seil- og fritidsbåt

Tradisjon, nytenking, kvalitet og høyteknologi har gått hånd i hånd de siste årene, og med bakgrunn i vår filosofi har vi utviklet våre egne produkter for kystfiskebåter og fiskeindustrien.

• • • • • • •

Hovde Hydraulikk • Ombygging og reparasjoner Kombinasjonsvinsjer • Eneforhandler av Hjelpevinsjer Bavaria Seilbåter i Kraner Nord-Norge Yanmar dieselmotorer • Service og Oljerensesystemer vinterklargjøring på Hydraulikk både seilbåter og støydemping fritidsbåter.

Komplette løsninger for nye og gamle kystfiskefartøy Vi forhandler_

post@hovdemaritim.no - Telefon: 760 73 1 00 - Dreyers gate 125 - Postboks 48 - 8311 Henningsvær

Kaibygging

●●Oppussingen av Festiviteten har vært et langt prosjekt, og de siste ukene har denne dugnadsgjengen nærmest stått på hodet for å få lokalene ferdige til konfirmasjon og Codstock. Foto: Edd Meby KRONERULLING FOR FESTIVITETEN Mette Mathisen 300,00 Siv Henriksen 300,00 Iris Johansen 300,00 Harriet og Ernst Nilsen 300,00 Per Gunnar og Hilde Hansen 300,00 Merete Lyngedal 300,00 Fay og Holger Pedersen 300,00 Fiskekrogen Henningsvær AS 5 000 Anne – Grethe Hovde 300,00 Anne og Stein-Hugo Berntsen 300,00 Heidi Reiertsen og Paal Sletten 300,00 Per Gunnar Vik 300,00 Svein Jacobsen 300,00 Anniken Fagerli Enevold 300,00 Odd-Petter Hovde 500,00 Liss Størkersen 200,00 Elisabeth Willassen 200,00 Erlend Fredriksen 450,00 Alf Kenneth Johansen 1 000 Lofoten Terapi og Kroppspleie 300,00 Jan Ottar Olufsen 200,00 Vigdis Henriksen 300,00 Nina Lovise Høvik 300,00 Kai Blix Iversen 300,00 Elisabeth Bardo Lindgren 300,00 Trine Bergstedt 300,00 Per Hovde 300,00 Malin Erika Ekelund 600,00 Tommy Stensvik 1 000 Arild Soelberg Hellem 500,00 Trygve Nilsen 300,00 Ingrid Elisabeth Moland 300,00 Fam. Larsen Horrach 1 000 Endre Witsø 400,00 Renate og Esben Sletten 300,00 Jan Olav og Synnøve Sletten 600,00 Trude og Jonny Kaspersen 300,00 Øistein Lind 400,00 Solgunn Beathe Malnes 300,00 Evy Johansen (Moland) 300,00 Henningsvær Lysstøyperi 1 500 Ann-Elin Stensvik 300,00 Alf Martinsen 1 000 Lofoten Økonomiservice AS 5 000 Marit og Per-Helge Fredriksen 1 000 Solveig Fredriksen 500,00 ●●Det har tatt halvannet år og flere hundretalls Anne og Steinar Jensen 500,00 dugnadstimer, men nå er endelig Festiviteten blitt Raija Riekki 500,00 Cecilie Haaland 400,00 en bedre utgave av seg selv. Anna-Lise og Geir Bringsli 1 000 Anna-Britt Sørhegge 1 000 – Det er litt greit at vi nå begynner å gjennomføre slikt her på huset. Med Annie og Karl Anton Wiik 700 se en ende på arbeidet. Det har vært det nye kjøkkenet vil man kunne Ottar Olufsen 1 000 en tøff prosess, så nå ser vi fram til å lage mat til vel 120 mennesker. Mia Eilertsen 300,00 bli ferdige, sier Per Helge Fredriksen Bortsett fra at vi mangler fryserom, Trine Mentzen 300,00 på vegne av alle dugnadsarbeiderne er kjøkkenet like godt utstyrt som et Ivar Sakserud 500,00 som det siste halvannet året har hotellkjøkken, bedyrer Fredriksen. Torbjørg Aanstad 300,00 brukt fritiden sin til å oppgradere – På den måten bidrar denne Gunnar og Unni Larsen 500,00 Festiviteten. oppussingen også til videreutviklingen Heimgårdsbrygga AS 1 000,00 Nye rømningsveier, nytt handikapav andres tilbud og Henningsvær Bil i Nord As 500,00 toalett, nytt inngangsparti, nytt for øvrig. Vi ser også en økende Fam. Hanne og Ruben Einarsen 300,00 bordkle på en vegg ute, eget interesse for at folk som ikke har noen Magnussen AS 1 000,00 søppelrom og ikke minst oppgradert tilknytning her ønsker å leie huset. Det Centrum Regnskap 1 000,00 bar og nytt kjøkken har stått på gjøreønsker vi selvsagt også velkommen, Grete Malnes og Ragnar Riksheim 1 000,00 listen. for vi har helt klart behov for inntekt Codstock 5 000,00 – Her får vi et stort kjølerom, og det på huset, tilføyer han. Alfinn Hansen 300,00 blir et eget toalett for de som jobber 3 Bygg Mester Eiendom AS her der borte, smiler Fredriksen, og OPPUSSINGEN av Festiviteten er (Gorm og Øystein Einarsen) 10 000,00 viser vei inn i det som er blitt et stort, beregnet til rundt 2,5 millioner kroner. May-Ann Vottestad 500,00 lyst kjøkken. En tredjedel av dette beløpet dekkes Henry Sletten AS 5 000,00 – Her har vi rett og slett røsket ut av tippemidler. Resten i form av Stein-Tore Fredriksen 3 000,00 alt, og bygd det opp på nytt. Noe av dugnadstimer og lån. Wenche Tiedemann 1 000,00 utstyret vi hadde beholder vi, noe har – I tillegg har vi hatt fått inn 85 000 Lofoten Opplevelser AS 5 000,00 vi vært så heldige å få overta fra Thon- kroner gjennom en kronerulling. Og Lill Berit Nyheim 300,00 hotellet og noe kjøper vi nytt, forteller denne er langt fra stoppet. De som Fjordbakk AS 7 500,00 han. måtte ønske å gi en slant er fremdeles Signe Rask 200,00 hjertelig velkommen til det. Jo mer Anna Eilertsen 200,00 FESTIVITETEN har tradisjonelt vi får inn, jo mindre lån må vi ha, Synnøve og Arne Leif Johansen 500,00 sett vært brukt til både bryllup, poengterer Fredriksen. Bitten og Annar Kristiansen 500,00 konfirmasjoner, konserter og andre – Har det vært vanskelig å få folk til å Synnøve og Hauk Aanstad 1 000,00 arrangementer. Oppussingen gjør jobbe dugnad? Vidar's Lyse Verden 1 500,00 nå at også muligheten for å avholde – Nei, vi har vel hatt rundt et tjuetalls Joh. Malnes Handleri AS 2 500,00 konferanser og bespisning blir enda personer i sving her, samt en hel Åse og Arild Bergstedt 400,00 bedre. delegasjon damer som går under Børge Larsen 500,00 – Hotellene i Henningsvær har ofte navnet bøtteballetten, smiler han. Totalt 85 350,00 brukt Festiviteten når eksempelvis et – Noen er litt til og fra dugnad, mens ●●De som vil støtte dugnadsarbeidet helt konferansefølge skal ha middag en kjerne på rundt 10 -12 personer på Festiviteten kan gjøre det ved å og de trenger et stort lokale. Nå har stilt opp regelmessig. Vi har hatt bruke konto 4580.12.92333 er det enda bedre muligheter for å dugnad hver mandag og lørdag, og det

Stilig storstue skinner igjen har alltid dukket opp noen. Når det er sagt så hadde vi nok vært ferdig tidligere om flere hadde vært i sving, men de som har stilt opp fortjener mye ros for godt arbeid. MUSIKKFESTIVALEN Codstock utgjør ryggraden i driften av Festiviteten, som Henningsvær Musikkforening står som ansvarlig for. Oppussingen skal derfor være ferdig i god tid før årets festival – og før konfirmasjonstiden er over oss. – Jeg tror nesten samtlige av oss kunne avlagt fagprøve nå når vi nærmer oss slutten, ler Fredriksen. – Nå er det viktig for oss å kommunisere ut at vi er ferdige med oppussingen, og at huset er klart for å brukes igjen. Vi har ledig kapasitet ut over sommeren og høsten, så bare ta kontakt. Vi er mer enn klare for å vise fram resultatet av alt arbeidet! Mari Rokkan

●●Festivalsjef Trine Mentzen er klar med årets utgave av Codstock. Bluesfesten gir næringslivet, lag og foreninger i Henningsvær gode inntekter. Foto: Edd Meby

Næringslivet tjener penger på blues ●●Codstock er mer enn musikk. Festivalen er også viktig for næringslivet i Henningsvær.

"På kjøkkenet har vi rett og slett røsket ut alt, og bygd det opp på nytt. Noe av utstyret vi hadde beholder vi, noe har vi vært så heldige å få overta fra Thon-hotellet og noe kjøper vi nytt"

Henningsvær har rundt 450 driver Fiskekrogen er det helt innbyggere, og til Codstock naturlig å bidra: selges det over 2.000 billetter. – De som jobber dugnad Gjestene kommer fra Lofoten, på Codstock har gitt oss et Vesterålen, Harstad og fra den arrangement på et tidspunkt andre siden av Vestfjorden, for av året der vi ellers ikke ville å høre musikken de liker og hatt særlig med gjester. Det er delta på folkefesten. Hotellene meget viktig for Henningsvær. er fullbooket, bobilene legger Codstock gir mersalg for oss beslag på parkeringsplassene, og har store ringvirkninger. Jeg og det er fullt av kunder på synes det er naturlig at hele kaféene, i butikkene og på næringslivet i Henningsvær gir kiosken. payback, og at Codstock er noe – Det er ingen tvil om at vi alle står samlet bak, sier hun. Codstock betyr mye for MENTZEN "Codstock gir mersalg TRINE omsetningen til leier ut sitt for oss og har store mange bedrifter eget hus for at i Henningsvær. bluesgjestene ringvirkninger. Jeg Og sånn skal det skal få seg et synes det er naturlig være. En del av sted å være motivasjonen når alt annet er at hele næringslivet med denne fullt, og i fjor lot i Henningsvær gir festivalen var hun bobilene payback"" at den skulle få strøm, slik skape aktivitet at de kunne i Henningsvær i står utenfor en ellers rolig tid huset hennes i av året. Sånn sett må det kunne Bakerigata. sies at Codstock har vært en – Det ble veldig god suksess, mener styreleder Trine bluesstemning i gata vår de Mentzen. dagene, humrer hun. – Og gjestene legger igjen I CODSTOCK praktiseres penger når de er her? det en frivillig ”payback” fra – Ja, og det gjør de fordi de har næringslivet. Etter hver festival det hyggelig. Henningsvær er et er det stor spenning knyttet flott sted og Codstock leverer til hvor stor payback det blir. I god musikk, og derfor ser vi 2015 var den på 14.000 kroner også at mange kommer tilbake fra to bedrifter og det er Trine år etter år, sier Mentzen – som Mentzen godt fornøyd med. aldri har regnet på omsetningen – 14.000 er mye for oss. under festivalen. Hadde det ikke vært for de Men tar man et anslag om at pengene, hadde vi gått i minus. det er 1.000 tilreisende som For Else Marie Larsen som hver legger igjen 5.000 kroner,

så er det 5 millioner kroner på overnatting, mat, drikke og shopping. FOR ARRANGØRENE av Codstock er det helt nødvendig med stabile inntekter. Kostnadene har nemlig arrangørene kontroll på. De vet at de øker hvert eneste år. Festivalen søker i 2016 for første gang Nordland fylkeskommune om tilskudd, og skriver i søknaden dette om sin situasjon: ●I takt med at andelen utenlandske artister har økt har også festivalens reisebudsjett økt. Det er meget dyrt å fly inn artister til Henningsvær og våre flyreiseutgifter har nå passert 100.000 kroner. ●Festivalen har også gått fra ”hobby-lydfolk” til profesjonelle lydfirma. Dette er i tråd med festivalens politikk på å levere kvalitet i alle ledd. Festivalen har mange små og noen store spillesteder, noe som gjør lydproduksjonene dyrere. ●Vår profil om å gå fra lokale hobby musikere til mer internasjonale artister har også medført høyere utgifter på booking av artister. Det sier seg selv at gode hel og halvprofesjonelle artister koster mer enn lokale musikere. REGNSKAPENE for Codstock viser at inntekter og utgifter i et normalår balanserer på vel 800.000 kroner. 877.000 i utgifter det ene året og 820.000 det neste. Inntektene

fra billettsalget er på vel 700.000, og så e det salg av t-skjorter og sponsorinntekter som utgjør resten. Codstock har nå en egenkapital i form av bankinnskudd på ca 350.000 kroner, men det har tatt 16 år å bygge opp den bufferen mot dårlige tider. Trine Mentzen er stolt over det festivalen har fått til. – Alle har hørt om Codstock. Musikerne som kommer hit har bare godt å si, og gjestene er fornøyd. Vi har et fantastisk samhold og dugnadsånd her i Henningsvær, og det er jeg stolt over å få være med på, sier Codstock-sjefen. Edd Meby RINGVIRKNINGER Innovasjon Norge viser til en undersøkelse foretatt av Nordic Innovation Center viser at 75 prosent av inntektene fra arrangementer kommer fra tilreisende som oppgir at årsaken til besøket i byen/regionen var selve arrangementet. ”Uten arrangementet hadde de med andre ord ikke besøkt byen. Arrangementer setter folk i bevegelse og skaper vekst i de aktuelle byene/regionene ved at det kommer mange tilreisende som deltakere, ledsagere og publikum. Disse er avhengige av reiselivsnæringens tjenester og bidrar således til å styrke reiselivsnæringen. Gevinstene ved arrangementer

●●Kjersti Axelsen og Phil Butterworth kommer til å servere mye mer enn akkurat denne sorten øl under festivalen 16. og 17. september. Foto: Mari Rokkan

●●Arrangørene av Henningsvær Ølfestival satser på at det enkle ofte er det beste når de nå gjennomfører ideen som ”alle” har hatt før dem.

Forlenger sesongen med øl og musikk HENNINGSVÆR ØLFESTIVAL skal altså gå av stabelen 16. og 17. september, med Sauøya og Skata som festivalområde. Her vil det bli musikalske opplevelser på hele tre scener – hvorav en er utendørs. – Vi har nå booket 14 band, og vi har sikkert 20 vi kunne ha booket i tillegg. Det har ikke vært vanskelig å få band SAMMEN MED Phil til å komme hit, så det Butterworth, Kalle Mentzen, "Ølbrygging er i lover godt med tanke på Ole Kristian Madsen og neste års festival, forteller vinden som aldri Butterworth. John Dingstad utgjør hun Henningsvær Ølfestivals – Og vi er veldig fornøyd med før, så her har styre – gjengen som årets utvalg. Senjahopen er man mulighet har konkludert med at så klart store, og personlig til å lære noen kombinasjonen av musikk, er jeg også svært fornøyd øl og tørrfisk må være en med at Ledfoot og Inculcado triks" vinner. skal spille hos oss. Det blir i – Vi ønsket dessuten å få det hele tatt en god blanding i stand en happening som av dyktige musikere som tar kan forlenge sesongen. I september turen til festivalen, konkluderer han. dabber turismen av, og det er fremdeles en stund til Førjulseventyret starter. EN ØLFESTIVAL byr selvfølgelig sin Vi har også valgt å legge festivalen til besøkende på en smak av mange ulike etter Høstvekka på Leknes er ferdig. ølsorter. Ønsker du å lære mer om det På den måten vil vi bli den festivalen å lage øl, vil det også være mulig å som avslutter hele festivalsommeren i kjøpe billett til en egen ølskole under Lofoten, sier Axelsen. festivalen. – Her stiller flere små og større bryggerier opp, og vi har troen på at – Det er vel rundt et år siden vi begynte å snakke om å lage en ølfestival, og først etter et halvt år med prat i det stille, la vi fram planene for andre. Og de aller fleste sier det samme, nemlig at det har de også tenkt på. Forskjellen er bare at vi har tenkt å gjennomføre planen, smiler Kjersti Axelsen.

dette kan være interessant for mange. Ølbrygging er jo i vinden som aldri før, så her har man mulighet til å lære noen triks, sier Butterworth. I alt 1300 billetter er nå lagt ut for salg, fordelt på festivalens to dager. Billetter til ølskolen vil komme senere, i følge arrangøren. – Hvorfor er Henningsvær det perfekte sted for en ølfestival? – Hvorfor ikke? Henningsvær kan være og by på det det vil. Værret er en mikroby som har alt - bortsett fra en bensinstasjon, men det overlever vi. Jeg flyttet hit for to år siden, og konklusjonen er at Henningsvær is the best place in the world, smiler Butterworth. Mari Rokkan

●●Henningsvær Ølfestival har sterke musikalske innslag: LEAFPILE består av fire musikkinteresserte herrer fra Tromsø. Startet opp i 2013 som et jamband, med inspirasjoner fra 60-tallets kunstrockscene som spenner alt i fra Hendrix' Experience til britisk jazzrock fra Canterbury. INCULCADO er en nordnorsk kvartett som spiller feelgood gitarrock med kraft og sjel, toppet med særegen sound. Resultatet er et forrykende orkester med sitt helt egne musikalske fingeravtrykk. SWEET SCARLET spilte i 2015 på alt fra små klubbscener til hovedscenen på større festivaler. Plata med navn Why I Suffer ble sluppet 21. mai 2015. SENJAHOPEN spiller alt fra halvskranglete krematoriekøntri via world music-aktig statsstøttemusikk til bredbent stadionrock med frisk bris i både hår og skjegg. LIVE FOYN FRIIS er norsk, men bor i Danmark. Hun er en helt usedvanlig singersongwriter, som riktignok har opptrådt med etablerte jazznavn

Vi bidrar til vekst i lokalsamfunnet

DNB SvolvĂŚr

www.dnb.no

ornøyde v-kunder! 32

SVOLVÆR MANDAG - LØRDAG KL. 11-15

Følg vår facebook sid for ukens e meny!

SVOLVÆR

MOLLDØRA Dagens lunsj

99,-BAR

Naturlig møtested Tlf. 760 49 000 Følg oss på Facebook

Arktisk meny Tlf. 760 49 000 Følg oss på Facebook

Thon Hotel Lofoten | Torget, 8300 Svolvær | paleoarctic.no

Kundene er klare i sin tale. For tredje året på rad! SANDSLETTA KABELVÅG Kundeundersøkelsen som EPSI Norway nylig har utført, viser at Altibox igjen er den tv-distributøren i Norge som scorer klart best på alle punkter. Og eventyret fortsetter – vi lover enda mer fart og spenning framover!

vi leverer

Det er kun Altibox som har et bredt utbygd fibernett i Norge – med 100% fiber helt inn i huset ditt. Altibox med partnere har allerede koblet 300.000 husstander på framtiden. I dag leverer vi landets beste tjenester for internett, tvRestaurant og hjemmetelefon Lorchstua – og det er kundene våre fornøyd med!

Mors hus

KABELVÅG

Brygga er stedet… Tlf. 415 15 869 www.bacalaobar.no HENNINGSVÆR

Herskapsmat Tlf. 90 91 52 30 www.camping-lofoten.no NORBYE & KONSEPTA AS

Tlf. 76 06 97 00 www.nyvagar.no 8312Ring Henningsvær 76 30 00 00 eller se www.lofotkraft.net for bestilling eller mer informasjon.

SANDSLETTA CAMPING

HENNINGSVÆR

Åpent alle dager fra kl. 12 Tlf: 760 70 777 www.lofotenatctichotel.no

VID

HENNINGSVÆR

HENNINGSVÆR LYSSTØPERI & CAFÉ Smaksopplevelser Tlf. 905 51 877 www.henningsvarlys.no

Sjømatrestaurant Tlf: 994 17 900 760 74 652

VELG NORDNORSK #mittnordnorge

snn.no

Heia, Hen

Vågan kommune www.vagan.kommune.no

ÅPNINGSTIDER I aPRIl Onsdag og torsdag: 12.00-18.00 Fredag og lørdag: 12.00-22.00 Søndag: 12.00-20.00

Prøv vår velkjente fiskesuppe… …eller kanskje sesongens nydelige torsketunger

mandag og tirsdag lukket

VELKOMMEN

www.hovdemaritim.no Fiskekrogen Henningsvær aS Tlf. 994 17 900

nningsvær!

Kombinerer fiske med reiseliv ●●Når Rudi Willassen har gjort seg ferdig med skreien, slipper den rutinerte sjømannen turistene om bord i garnbåten.

●●Ombord på garnbåten ”Edmondsson” er det Rudi Willassen som er sjefen. Foto: Eivind Biering-Strand TIL TROSS FOR PEN OPPSVING i fiskeriene de siste årene, er det ikke mange lokale båter igjen med fast adresse i Henningsvær. Laupstadværingen Rudi Willassen er en av dem som kombinerer yrkesfiske med turisme for å skape et levebrød.

– Det å komme seg på innersida er veldig positivt. I boksen slipper du også å råke mot snurrvadbåtene og det er bra for alle parter. – Hvordan er det å leve som fisker i Henningsvær i dag? – Jeg synes det er fint å drive her. Min kvote tar du på VI TREFFER HAM OM BORD på garnbåten en måneds tid, så jeg orker ikke stresse. I fjor var det ”Edmondsson” på 35 fot, som Willassen kjøpte i 2008, også veldig bra etter at tilleggene kom, så jeg endte til med det mål å delta på det årlige Lofotfisket. Han er slutt på 36 tonn sløyd fisk. utdannet sjøkaptein og jobber i tillegg som avløser for – Ser du for deg at oppturen vi har hatt de siste Torghatten Nord på flere hurtigbåter i regionen. par årene vil vare? – Hvordan har fisket vært i år? – Ja, men det største problemet i Henningsvær er at de – Det var dårligere enn i fjor, med mindre fisk på siste store båtene er solgt ut. Det er noen få småbåter innersida. Likevel fylte jeg opp kvoten igjen, og det er nesten umulig å få på 34 tonn rundfisk på en måned, så seg en gruppe 1 kvote som gjør at du "Nå ser jeg stadig flere jeg skal ikke klage. Det har bare gått kan leve av det. Nå har jeg investert nordmenn som reiser litt tregere og jeg har satt dobbelt så 2,5 millioner og ser det dårlig likt å mye garn, sier Willassen. investere ytterligere to millioner i en hit for å oppleve fisket. Med skreifisket unnagjort ser han kvote bare for å få noen tonn ekstra Mange blir med ut om fram til mer sporadiske fiskeøkter fisk. Hvis de hadde delt ut noen kvoter morgenen og hjelper i sommer. Breiflabben er det mest her, så hadde de fått ungdom til satse. attraktive objektet. For det trengs! Per i dag er vel knapt en meg å dra garn" – Hvordan har du opplevd eneste lokal fisker igjen i Henningsvær. utviklingen i fisket siden du kom Vi er bare tilflyttere. til Henningsvær? – Er det trist? – Det har vært en del negativt, særlig med tanke – Nei, men det som er trist er at du mister litt av det på fiskeprisene. Da jeg kjøpte båten i 2008 lå miljøet som var her tidligere. Det var flere større båter minsteprisene rundt 21 kroner og vi kunne få betalt opp og mer aktivitet, sier Willassen. mot 25 kroner med en kvote på 34 tonn rundfisk. Året etter var kvoten var kvoten bare ned i 16 tonn rundfisk SELV SPER RUDI på fiskerlønna med å gi den stadig og 10-11 sløyd. Dermed var den halve millionen økende tilstrømmingen av fisketurister muligheten til jeg skulle dra inn om vinteren krympet ned til drøyt å komme seg på havet. Han samarbeider blant annet 130.000 kroner. Da var det ikke så gøy å sitte med ny med Lofoten Opplevelser og Lofoten Event i tillegg til båt til 2,5 millioner. Så har det sakte, men sikkert, gått flere lokale overnattingssteder om turene. Willassen oppover, sier Willassen. forteller at en bonus fra delvirksomheten er sosialt påfyll og hyggelige opplevelser med entusiastiske FOR DET MESTE har han rodd ute i turister. Henningsværboksen etter at den ble åpnet igjen. – Blir noen kroner av det?

– Jada, men jeg har ikke markedsført meg i særlig grad og det tar en stund å arbeide seg inn i markedet. Da jeg begynte var det mest spanjoler og nederlendere, men nå ser jeg stadig flere nordmenn som reiser hit for å oppleve fisket. Mange blir med ut om morgenen og hjelper meg å dra garn. Så fisker de et par timer før de hjelper til med bløgging etterpå. Det er riktig så trivelig. Rudi Willassen uttrykker også en viss skepsis mot et eventuelt verneregime og frykter det vil gi mindre fleksibilitet for dem vil endre litt på sine eiendommer. – Det har vært en evig kamp for å kle kaifrontene i Henningsvær, for det går ikke an å ligge ved ei kai som ikke er kledd. Det er mye styr allerede i dag, og jeg tror det blir enda verre om vi blir vernet. Greit at det holdes en viss kontroll, men det er ikke greit med for mye overstyring, mener han. HAN MENER også flere ting bør på plass for å sikre den lokale infrastrukturen mot stadig økende turisme. – De skal ha næring i førsteetasjen overalt. Men når man har næring ved å leie ut første etasje regnes dette som beboelse, og blir ikke godkjent. Jeg er redd for at det nye regimet vil gi mindre fleksibilitet. – Etter min oppfatning er det tre ting som skulle blitt tilrettelagt for turistene. Det skulle vært laget til toaletter i Djupfjorden og vært opparbeidet en stor parkeringsplass ved Rørvikstranda. I tillegg skulle vi fått en stor parkeringsplass mellom de to broene, med god plass til busser. Dermed kunne vi forhindret all busstrafikken gjennom Henningsvær, for plassen er rett og slett ikke dimensjonert for dette. Eivind Biering-Strand

BLI ABONNENT DU OGSÅ! Våganavisa gir deg viktige nyheter, og interessante reportasjer hver uke!

VI ER DIN LOKALAVIS! 04.05.16 ONSDAG MELLOM

ÅDE

en lage Kommun ingsavgift. park rker SIDE 22

Sjek k det Svolvær.

nye

SIDE 12

n lene i Våga ungdomssko om t or pp ing med ra

E10 gjen a. FRILUFTSOMRÅDE PÅ LAND

nom

å e k k i r e l a ef e n e v e l e å p e FRILUFTSOMR. I SJØ

HAVN

FARDSLED

Ung vetertan er 24 år og Hols Chr istian FK Lofoten. veteran på SIDE 40

9.000 underslo 32 mmunen og ko i g in ill st sin ● Misbrukte

l e s g n e f l i t Dømt r e d e n å m i fem

ekk? Høydeskrl det

SIDE 28

+17,90 6.Etasje

+14,90 5.Etasje

t ska Hvor høy Kabelvåg? bygges i 3 SIDE 12-1

+11,90 4.Etasje

+8,90 3. Etasje +6,20 2. Etasje

+3,00 1. Etasje ±0,00 Hav

A 11 TORGGAT

SIDE 2

ei innbyggern nslåing kerne om unesamme gjør politi 2. mai av mening om komm SIDE 12: få si sin 6. juni. al sk n Våga ing avstemm i en folke

19 x

168

= 3 200

c: 11,9 moh

SØR

VEST

mmer P-avgift kor planer for

r... Nostalgi-tu i båttilbudet

er skal utre Store plan Rækøya. SIDE 10

le Mar ie Vag tilbud. et gitt eldre SIDE 16

gheter Kan bli leili r. svæ Henning SIDE 10

r rygg Vågan snu Lødingen. flørter med 9 SIDE 18-1

646

30 LG: KR. • LØSSA AVE 14 11 • UTG ÅRGANG

SMÅBÅTHAVN

tin Heidi Kris russekull. s leder året

t Ser mot øsen til vest - og

tter Marie slu ge år har i man

LEK

fart B& E vil ha des på

en får Kommun unge. til barn og

gen Fotballsesongstart. fikk en pan 31 SIDE 30-

en Russe-sjef Eilertsen

u d r å f e j k s Kan i n u j . 6 e m stem

30 LG: KR. • LØSSA AVE 15 11 • UTG ÅRGANG

13.04.16 ONSDAG

Får 500.0en00halv million

ball!! Endelig fotfor de yngste

VEST

ygge? Fornyet br for

BEBYGGELS

PÅ NABO

+20,90 Takplan

30 LG: KR. • LØSSA AVE 16 11 • UTG ÅRGANG

20.04.16 ONSDAG

HØYDER

FORHOLD • LØSSA AVE 16 11 • UTG ÅRGANG

27.04.16 ONSDAG

14049_kolfloth

rosjekter/14049-1

Kolflaathbrygga

- Regulering/6-

M5 v19_kopi.pln

Tegninger/Archicad/

/Volumes/DATA-1/P

a f s a t e d r i Bl der du bo

llioner k ke 3,3 mi en skal bru får der du bor. Kommun om du SIDE 14: i år. Sjekk asfaltering

struktur ens skole skning. rdlandsfor

w w w .ra 4 7 09003 7 8 0 0 19

4 7 09003

å gled AM FI Mye

7 8 0 0 19

tt?

Lyst på noe ny

4 7 09003

e seg til.

Alltid.

ag to undersl talte tils n SIDE 2: Til kroner fra Våga 00 av 329.0 e. un mm ko

10-19 (18)

7 8 0 0 19

PRIL 21.-23. A – 14 e 11

Se siden

Ring 909 19 449 eller send en mail til marked@vaganavisa.no Det går også helt fint å komme innom oss på torget i Svolvær.

VI SNAKKES!

br as us hi

.n o

REGNSKAP ÅRSOPPGJØR RÅDGIVNING FAKTURERING SELVANGIVELSE LØNN BUDSJETTERING NYETABLERING

Henningsvær 76 07 59 00

Svolvær 76 07 59 50

post@lofotenokonomi.no

www.lofotenokonomi.no

Vår mat er lokal, ærlig og raus Go’mat-butikken Lofotmat er den lille koselige kafèbutikkeni Henningsvær. Her kan du både spise og drikke samtidig som du garantert finner gaver når du leter etter noe til den som har alt og som fortjener noe spesielt! Vi tar også oppdrag utenfor våre lokaler, de kan være rene cateringoppdrag eller som «ambulerende kokk», eller hva du som kunde måtte ønske av matopplevelser. Ingen oppdrag er for små og ingen for store.

Alle er velkomne og vi gjør vårt ytterste for at opplevelsen av å besøke oss skal bli et varmt og godt minne om oss, og ikke minst om Henningsvær.

Tel 97 71 70 59

Velkommen til Lofoten Arctic Hotel KNUSARN og SKATA i Henningsvær Knusarn, åpen hver dag Overnatting, restaurant og pub

Skata, åpen i sommer Restaurant og overnatting Åpen for bestilling hele året. www.lofotenarctichotel.no Følg oss på Facebook

HUSK

Henn ! ingsv ærs nye f e stiv 16.-17 . Sep al temb er

●●Førjukseventyret og den nyetablerte ølfestivalen er jo eksempler på initiativ som har og kommer til å bety mye for Henningsvær, mneer Alf Kenneth Johansen. Foto: Mari Rokkan

"Her samarbeider alle næringer tett" ●●Alf Kenneth Johansen gikk fra arbeid med fisk til å fungere som både direktør, vaktmester og stuepike ved sitt eget overnattingssted. Det angrer han ikke på. – Det er ganske tilfeldig at jeg endte opp i turistnæringen, ja, smiler Alf Kenneth Johansen. – Etter at jeg flyttet tilbake til Henningsvær etter noen år i Madrid, brukte jeg mye tid på å pusse opp Telegrafen. Da jeg så ble spurt om å overta brygga her nede var jeg derfor ikke så hypp på å overta et stort bygg som også trengte oppussing, men jeg sa nå ja likevel, humrer han.

"Dessuten er vi jo så heldige å ha mange ildsjeler her i bygda, som bidrar stort til at det skjer mye hele året"

GRUNNET STADIGE overnattingsbesøk av venner, gikk Alf Kenneth og samboeren Silvia tidlig i gang med å pusse opp badene i bryggas fire utleieleiligheter. – Og det var mens vi holdt på med dette arbeidet at vi begynte å se mulighetene som lå i prosjektet. Så i 2009 ble Gammelfileten brygge derfor offisielt etablert som overnattingssted, forteller Alf-Kenneth. – Jeg sluttet jo etterhvert å jobbe med fisk, og trengte noe annet å holde på med. At jeg skulle bli både direktør, vaktmester og stuepike hadde jeg ikke sett for meg, men jeg trives med jobben, bedyrer han. GAMMELFILETEN brygge har i dag 18 sengeplasser, fordelt på fire leiligheter. Disse inneholder også kjøkken og oppholdsrom – og en spesiell utsikt. – Leilighetene er fine om man skal være en hel familie eller flere venner på tur. Man kan samles og lage mat i leiligheten, og nyte et

godt måltid mens man ser utover havna og ned på aktiviteten på bryggene. – Så fiskeriene og turismen eksisterer fint side om side? – Ja, i aller høyeste grad. De eksisterer ved siden av hverandre uten problemer, og lever også best sammen. Det at fiskeriene er høyst i live nå gjør jo at Henningsværs besøkende møter et levende fiskevær, sier Alf Kenneth. – Og det er dessuten flott for oss som bor her å få impulser utenfra. Jeg husker godt en kveld i fjor sommer da jeg og Silvia satt på Lysstøperiet og spiste pizza. Det ble snakket så mange språk rundt oss at det føltes som om vi var på ferie i et annet land. Det er jo helt fantastisk å ha det sånn! ALF KENNETH forteller videre at overnattingstilbudet har mange tilbakevendende gjester fra både inn- og utland. – Og enkelte perioder av året kunne vi fylt leilighetene til randen med folk. Når Codstock går av stabelen, er vi allerede fullbooket for neste års festival før siste konsert er spilt, sier han og forteller om et godt og tett samarbeid mellom Henningsværs næringsaktører. – Vi henviser til hverandre om noen er fullbooket. Dette gjelder både overnatting, bespisning og andre næringer, forteller han. – Dessuten er vi jo så heldige å ha mange ildsjeler her i bygda, som bidrar stort til at det skjer mye hele året. Førjukseventyret og den nyetablerte ølfestivalen er jo eksempler på initiativ som har og kommer til å bety mye for Henningsvær.

OM ALF KENNETH ser det likt i framtiden, har han mulighet til å utvide overnattingstilbudet ved Gammelfileten ved hjelp fra brygga ved siden av. – Man skal aldri si aldri, og jeg har lekt med tanken. Men foreløpig er det nok med det vi har. Man er jo litt sårbar når man jobber alene, men samtidig har vi jo mye frihet i at vi bare kan stenge når vi skal reise et sted. Så vi får se, smiler han. – Er det noe som bør utbedres med tanke på turiststrømmen til Henningsvær? – Det er ingen tvil om at noe burde vært gjort med veien utover, og inne i værret burde kaiveien vært opprustet, det burde vært flere plasser for båter, søppelhåndteringen kunne vært bedre og slike ting. Men dette er jo ting som kommer til å ordne seg etterhvert og som det jobbes med, sier Alf Kenneth. – Det eneste jeg virkelig savner er aktiviteter for både fastboende og besøkende barn og barnefamilier. Men dette finnes det også ildsjeler og forutsetninger for å ta tak i, så jeg regner med at det ordner seg også. Alt går seg som regel til her i Henningsvær! Mari Rokkan

Butikken med det rare i! Butikken e ”kållåpen” hver dag kl. 11 - 16

rare år! Drops Henningsvær nesten på torget i Henningsvær | + 47 94 86 05 14

dropshenningsvaer

BODØ

VIDEREGÅENDE SKOLE

KULTURMINNER I NORDLAND

KULTURVERNMIDLER TIL HENNINGSVÆR

Det kunngjøres med dette at Riksantikvaren har stilt til disposisjon kulturverntiltak i Henningsvær i Vågan kommune. Midlene skal be istandsetting av bygninger og anlegg i Henningsvær.

Tilskuddsordningen administreres av Nordland fylkeskommune. Søkn sendes elektronisk. Søknadsskjema og retningslinjer finnes på fylkes nettsider: www.nfk.no og valg SØK TILSKUDD /bygningsvern /Henni Søknadsfrist er 1. juni 2016 Kontaktpersoner: Egil Murud, tlf. 476 60 855, e-post: egimur@nfk.no eller Bjarne Eriksen, tlf. 476 68 857, e-post: bjaeri@nfk.no

VI VERNER VERDIER

40 ●●Riksantikvarens ønske om å foreta en såkalt kulturmiljøfredning av Henningsvær har skapt stor debatt i lokalsamfunnet. Vi har samlet noen av de mest vanlige spørsmålene og påstandene og bedt Riksantikvaren, ved avdelingsdirektør Hanna Geiran, svare på dem. Spesielrådgiver Egil Murud svarer for Nordland fylkeskommune.

"La oss avlive denne myten m 1. Gjøre Henningsvær til et museum Svar RA: La oss avlive denne myten en gang for alle! Vi vil at Henningsvær skal ha et levende sentrum og være i bruk. Fredning betyr ikke at vi setter glassklokke over Henningsvær, men betyr forutsigbarhet og styrt utvikling. Bruk er det beste vern. Svar NFK: Dette er ikke hensikten med kulturmiljøfredningen, tvert i mot. I et kulturmiljøfredet området er det viktig at folk både bor og arbeider, og at det legges til rette for næringsutvikling, men samtidig må man anstrenge seg for å bevare det som gjør Henningsvær interessant – OG som turistene faktisk kommer for å se. De kommer sannsynligvis for å se et levende fiskevær som har bevart sin egenart, IKKE et sted som kunne vært hvor som helst langs norskekysten etter riving og nybygging. 2. Skape vanskeligere kår for å drive næringsvirksomhet Svar RA: Henningsvær skal videreføres som et levende lokalmiljø, med boliger, fiske, handel og annen næringsvirksomhet. En fredning vil ikke være til hinder for etablering av ny næring. Det som er viktig, er at endringer blir godt tilpasset det unike bygningsmiljøet i Henningsvær.

Svar NFK: Det er ikke fredning som vil skape vanskeligere kår for å drive næringsvirksomhet. Det er fullt mulig å drive næringsvirksomhet i Henningsvær; både med dagens reguleringsplanbestemmelser og en evt. fremtidig fredning. MEN, en eier og næringsdrivende som tror at den eneste måten å gjøre dette på er å rive, har ikke forstått at dette handler om å ta vare på bygningsarven i en et av landets viktigste, verneverdige kystmiljøer. Kulturminnemyndighetene vil strekke seg langt for å gjøre det mulig å drive næring i Henningsvær, men riving av bygninger vil neppe være aktuelt i dette arbeidet.   3. Gjøre det vanskeligere å restaurere boliger og bygge om til dagens standard Svar RA: Det vil selvfølgelig være mulig å oppgradere et fredet hus til moderne standard i Henningsvær. En kulturmiljøfredning omfatter bare utearealene og det utvendige av bygningene, ikke det innvendige. Hvis man vil bygge om et kjøkken eller bad, trenger man ikke å søke om det. Vanlig vedlikehold utvendig vil heller ikke være søknadspliktig. Dersom man vil bygge på en etasje eller bygge veranda, eller gjøre om et fiskebruk til kafe, så er det rom for å søke om det. En kulturmiljøfredning innebærer at Henningsvær havner inn under tilskuddsordningene til Riksantikvaren. Vi gir tilskudd til private eiere til istandsetting av bygninger, og noe til brannsikring. Det kan også gis støtte til ekstra arkitekthjelp,

for eksempel til å tilpasse nytt til gammelt. I år har Riksantikvaren satt av 4 millioner kroner til istandsetting og 1 million kroner til brannsikring i Henningsvær. Svar NFK: Det er ingen problemer forbundet med å ivareta / sette i stand eksteriøret på bolighus i Henningsvær. Eksteriøret skal være / utføres som beskrevet i reguleringsplanbestemmelsene, samt framtidige fredningsbestemmelser. Innvendig er det opp til eier å avgjøre hvordan man vil ha det, innenfor rammen av bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Noen tiltak vil være søknadspliktige etter PBL. Når en fredning er gjennomført, vil en del tiltak; hovedvedlikehold, ombygging etc. i eksteriøret kunne kreve at det blir gitt dispensasjon fra fredningsbestemmelsene. Normalt vedlikehold unntatt. Det vil være fullt mulig å både etterisolere bygninger og oppgradere interiør om man ønsker det, men kommunen må gi byggetillatelse der dette kreves, og fylkeskommunen må evt. gi dispensasjon der dette kreves. 4. Gi dyrere forsikringer på dagens boliger Svar RA: Ingen gårdeiere i Henningsvær trenger å frykte dyrere forsikring på sine eiendommer dersom Henningsvær kulturmiljøfredes. Riksantikvaren har utstedt en garanti for at Riksantikvaren vil ta tilleggsregningen dersom et bygg må restaureres etter antikvariske kriterier som følge av utvendige skader.

med det samme!" Dette med antikvarisk restaurering i Henningsvær vil uansett bare omfatte utvendige bygningsskader, og ikke omfatte det innvendige. Gårdeierne kan alle fortsatt tegne ordinære huseierforsikringer. Riksantikvaren har for to år siden bevilget 300.000 kroner til brannsikring, og i år fulgt opp med en million kroner til nye brannsikringstiltak. På sikt vurderer man også å få på plass et brannvarslingsanlegg i Henningsvær som skal forebygge brann. Alt dette gjør at gårdeiere får et bedre utgangspunkt for å drøfte premiereduksjoner på husforsikring med forsikringsselskapene, ikke premieøkning. Svar NFK: Det blir ikke dyrere forsikringer ved en kulturmiljøfredning. Det har forsikringsselskapet som påsto dette, dementert i ettertid. Ved et evt. skadetilfelle dekker Riksantikvaren mellomlegget. Ved totalskade er dette ikke aktuelt. Ingen vil kreve gjenoppbygget en kopi etter brann for eksempel. 5. Hindre kledning av kaifronten, som er viktig for fiskere og andre som skal legge til i Henningsvær  Svar RA: Hvis vi starter kulturmiljøfredning, vil vi se nærmere på dette. Det finnes reguleringsbestemmelser i dag om kaifronten. Vi ønsker å frede et levende fiskevær, og vil lytte til fiskerinæringens behov. Svar NFK: Det finnes allerede bestemmelser i reguleringsplanen som tar hensyn til dette, etter en nylig justering av planen. Ved en fredning vil det bli lagt vekt på fiskerinæringens behov. Men det er ikke tillatt nå å kle kaifronten helt inn, neppe heller etter en eventuell fredning. 6. Skape et overformynderi og ugjennomtrengelig byråkrati/skjemavelde

Svar RA: Hvis man skal gjøre større endringer på bygninger utvendig, må man også i dag søke kommunen om det. Poenget med en kulturmiljøfredning er å bevare hele miljøets særpreg. Det er et mål for oss å gjøre søknadsprosessen enklest mulig. Fylkeskommunen og kommunen vil gi råd om hvordan man søker om midler og tillatelse til endringer. De gir også konkrete råd til eiere om istandsetting. Svar NFK: Å måtte følge lover og forskrifter som det gjøres overalt ellers i samfunnet kan neppe kalles overformynderi. Det er ellers helt vanlig at man må fylle ut skjemaer for å få tillatelse til noe, enten det er å bygge, starte opp næringsvirksomhet, søke om skjenkebevilling og lignende. Noen vil kalle dette skjemavelde og byråkrati, men det kjennetegner allikevel et demokratisk samfunn; hvor det ikke er mulig å gjøre hva som helst uten først å ha søkt om det og fått et svar.

7. Gjøre bruken av Henningsvær mindre fleksibelt  Svar RA: Fredningen vil åpne for vekst og utvikling, og har ingen restriksjoner på bruk. Det som er viktig, er at nye bygg og endringer blir godt tilpasset det unike bygningsmiljøet i Henningsvær. Bruk er det beste vern. Svar NFK: Det er neppe fredning av som eventuelt vil gjøre bruken av Henningsvær mindre fleksibel. 8. Vil øke pågangen av turister uten at infrastrukturen til og i Henningsvær er dimensjonert for det. Svar RA: Kulturmiljøfredning vil gi Henningsvær en sjelden status som et utvalgt sted i Norge. Det gir mange muligheter, for eksempel for turisme og markedsføring av stedet. Men det er opp til

lokalsamfunnet i Henningsvær hvordan man skal benytte seg av mulighetene, og i hvilket tempo. Henningsvær er allerede et populært turistmål, og kommunen og fylkeskommunen jobber med å løse infrastruktur og parkering, uavhengig av kulturmiljøfredning. Prosjektet «Henningsvær nye tider!» jobber aktivt med dette. Det er et prosjekt vi støtter, også økonomisk. Svar NFK: Dette er et poeng som det er viktig å diskutere og finne gode løsninger på. Tilstrømmingen er allerede i dag stor til Henningsvær om sommeren. Denne problematikken diskuteres både i kommunen og i Henningsvær nye tider ! Fra kulturminneforvaltningens side har det vært påpekt nødvendigheten av å etablere parkering på Engøya, særlig for busser og bobiler. Så får man gå eller sykle inn. 9. Gjøre det vanskeligere/mindre attraktivt for ungdom å etablere seg i Henningsvær. Hvem vil bo i små vernede hus, hvor man ikke får endre på fasaden? Svar RA: Svært få steder i Norge oppnår den statusen som en kulturmiljøfredning gir. En kulturmiljøfredning gir muligheter for tilskudd og rådgivning. En kulturmiljøfredning betyr at nettopp det som er attraktivt og spesielt ved Henningsvær, og som gjør at folk trives her, blir bevart når Henningsvær skal utvikles videre. Svar NFK: Vi tror at det vil være attraktivt for yngre mennesker å bo i Henningsvær uavhengig av om bygningene er vernet / fredet eller ikke. Det er boliger i alle størrelser i Henningsvær, samt regulert for nybygg på Bryggmannsholmen.

●●Siv-Hilde Lillehaug og Geir Robertsen har fått lyse flotte lokaler i Dreyers gate 56 - og omsetningen har økt kraftig. Foto: Edd Meby

Lykkes med ærlighet og ekte vare ●●Siv-Hilde Lillehaug og Geir Robertsen tok sjansen, satset og er i ferd med å lykkes med delikatesser og god mat. – Vi hadde nok en del sommerfugler i magen da vi bestemte oss for å investere i nye lokaler, og det er skrekkelig artig å se at vi lykkes, flirer Siv-Hilde. ALLEREDE DA LOFOTMAT åpnet 6. juni 2010 ble det raskt klart at lokalene i Dreyers gate 60 ikke var noe å vokse i. Responsen på lokale og internasjonale matdelikatesser, og kokker som laget god mat – var upåklagelig. – Vi trodde vi skulle lage en butikk som serverte litt mat, men det viste seg å være omvendt. Folk ville spise hos oss. Det var tydeligvis et behov for et lavterskel lunsjtilbud, forteller Siv Hilde og kompanjongen Geir Robertsen. IRONISK NOK VAR det Mattilsynet som fremskyndet veksten til Lofotmat. Ikke fordi det var noe galt med lunsjen, osten fra Lofoten eller den italienske olivenoljen, men fordi det rett og slet var for trangt i den gamle lokalene. Det var ikke plass til et toalett for kunder og ett for betjening, som reglene krever. Nye lokaler ble presserende. – Vi ville fremdeles være i kjerneområdet midt i Henningsvær og hadde sett på dette huset rett over Joker tidligere, så da Børge

Larsen ville selge, så slo vi til ganske raskt. Det var en enkel og uhøytidelig budrunde. DREYERS GATE 56, som altså ligger bare 20 meter fra de gamle lokalene, har en historie fra 1926, og har vært bolighus, jernvarehandel, lager og slakterbutikk. – Vi har laget et selskapslokale der vi fleiper med at vi serverer kundene og flår dem etterpå, humrer Siv-Hilde. De overtok bygget i desember 2014, brukte seks måneder på å pusse det opp og åpnet 1. Juli 2015. – Da var det to dager med drittvær og lite kunder. Vi lurte på hvordan i all varden dette skulle gå. Men så tok det fullstendig av. I juli 2014 omsatte vi for 300.000 kroner. I juli 2015 var tallet en million. Sånt er gøy! NÅ HAR DE FÅTT bedre plass til både varer og gjester. De har laget en hyggelig uteservering, både på gateplan og på taket, og de kan greit ta selskap på 50 gjester inne. Og så er det slakterommet, da…. Siv-Hilde og Geir sier det har vært en bratt læringskurve å vokse så mye så raskt. Budsjett, innkjøp,

ansatte, gjester. Volumet ble større på alt. – Før kunne vi ha ei eske med tørkepapir i månedsvis, nå går det flere esker på ei uke. Antall gjester har eksplodert, og vi kunne aldri klart dette uten våre fantastiske ansatte, sier Geir. MEN ESSENSEN hos Lofotmat er alltid maten. Råvarene. Kvaliteten. – Vår mat skal være lokal, ærlig og raus. Vi lager absolutt alt sjøl, fordi vi mener gjestene fortjener det. Menyen varierer etter hva slags råvarer vi har akkurat den dagen, men suppe, blåskjell og boknafisk er faste innslag. Vi er så heldige at vi har tilgang på dagsfersk fisk fra Gadus-bruket på Finnholmen, og det benytter vi oss virkelig av. Uten de råvarene kunne ikke vi hadde den menyen vi har. FRA DE NYE LOKALENE er utsikten god til å følge med på utviklingen i Henningsvær. For Lofotmat er fiskerne som kommer for å spise middag om vinteren like viktige som henningsværingene, eller de franske turistene om sommeren. Det kommer stadig flere gjester, og det betyr nye måter å tenke på. – Vi må ha åpne dører og åpne hjerter! Vi kan ikke lenger basere

oss på erfaringer fra tidligere. Det som skjer nå er helt nytt og vi må endre oss. Vi må faktisk vurdere å ha åpent i Henningsvær i jula. Kanskje må vi kunne ta imot gjester og gi dem god mat også på julaften? Dette er noe vi må diskutere, og heldigvis så snakker vi godt sammen her i Henningsvær. LOFOTMAT HAR VOKST i takt med Henningsvær de senere år, og er sånn sett et godt eksempel på mulighetene som byr seg. Bedriften har 12 ansatte i høysesongen, men på årsbasis jevner dette seg ut til fire årsverk. Riktig bemanning er viktig for å holde kostnadene i ørene. Det er også en del av læringsprosessen. Men først og fremst er Henningsvær det perfekte sted for en bedrift som det Siv-Hilde og Geir driver. – Henningsvær har det du trenger. Her får du alt fra sukkerbiter til seilbåter, sier de. Edd Meby

43 ●●Stolt historie og en spennende fremtid. Henningsvær er et hav av muligheter.

"Henningsvær har en spennende fremtid"

●●Marit Larsen har kontor på Velferden hver torsdag, og vil gjren ha tips og innspill til "Henningsvær - nye tider". Foto: Edd Meby – Det er veldig interessant å jobbe med dette prosjektet. Det har vært laget flere (mange)rapporter om Henningsvær de siste årene, men nå håper jeg vi kan få det til å skje noe konkret, smiler Marit Larsen i den skarpe vårsola. Larsen er ansatt av Vågan kommune for å lede prosjektet ”Henningsvær nye tider”, som skal gå i to år, frem til høsten 2017. Målet er å bevare Henningsvær som et nasjonalt viktig kulturmiljø, samtidig som en videreutvikler tettstedet som et attraktivt reiselivsmål, sted for næringsutvikling og som bosted., og det er finansiert i et spleiselag mellom Vågan kommune, Nordland fylkeskommune og Riksantikvaren. LISTEN OVER ARBEIDSOPPGAVER illustrerer spennet i utfordringer i Henningsvær. Det er små og store oppgaver, praktisk arbeid og store visjoner, kulturmiljøfredning, næringsutvikling, trafikkregulering, flere parkeringsplasser og utvikling av torget er noe av det dreier seg om. – Ja, vi jobber ganske bredt. Her er det mye å ta tak i, men det er også mye som skjer, så alt i alt synes jeg vi har fremdrift, sier Larsen – som likevel er utålmodig: – Min rolle er jo å være pådriver. Jeg har kontordag her på Velferden hver torsdag, og i tillegg deltar jeg på mange av de møtene som skjer i Henningsvær. Det er en fin måte å bli kjent med folk, og få med seg innspill til vårt arbeid i ”Nye tider”. MED SÅ MANGE forskjellige oppgaver trenges det noen seire innimellom. – Vi måtte jobbe mye opp mot Statens vegvesen og kommunen for å få åpnet de offentlige toalettene her, og da unner vi oss et lite ”yess!!” når vi får det til. Det er veldig viktig for folk i Henningsvær å se at noe håndfast skjer, spesielt siden vi også har så mange store spørsmål som er uavklart. Jeg tror konkrete

løsninger er god motivasjon til å vedlikeholde det store engasjementet som finnes her, for det er utrolig mye optimisme og drivkraft i dette samfunnet. LEDER I STYRINGSGRUPPEN er Alf Kenneth Johansen, næringsdrivende og tidligere leder i Henningsvær Innbyggerforening. – Ja, det er viktig at det skjer noe. Vi er lei av å snakke om de samme tingene år etter år. Folk i Henningsvær legger ned mye dugnad for sitt lokalsamfunn, og vi har lenge mast på Vågan kommune for å spille en mer aktiv rolle her. Nå tror jeg det er i ferd med å skje. Når vi vet at vannverket er bygd opp på dugnad, at barnehagen privat, ser dugnadsinnsatsen på Festiviteten, og hva Pensjonistforeningen gjør i Storhagen, så er det bare helt fantastisk. Det må politikerne våre bygge videre på. ALF KENNETH karakteriserer de mange forskjellige utfordringene i Henningsvær for ”en kryssild”. – Det er ikke så lett å henge med for folk som oss i innbyggerforeningen, som jo ikke er verken arkitekter eller ingeniører. Derfor ønsket vi gjennom ”Nye tider” å få tilknyttet oss kompetanse som vi kan rådføre oss med, og det er der Marit kommer inn i bildet. – Er alle enige her i Henningsvær? – Nei, men det er alltid høyt under taket når vi diskuterer. Alle bryr seg og det er bra. – Og dere er svært opptatt av å få flere unger i skole og barnehage? – Ja, vi har prosjekter på det også, hahaha….. SOM INNFØDT HENNINGSVÆRING kjenner Alf Kenneth godt til stedets spesielle status. Han vet at ”alle” har en mening om Henningsvær og han mener det er noe å være stolt over. – Og så er riksantikvar Jørn Holme leder i ”fanklubben” for Henningsvær?

– Ja, det har vi jo fått med oss, og så langt har det vært positivt. Samtidig er det nok noen her som frykter at ”fanklubben” skal ha for stor makt. Jeg tror frykten kommer fordi vi hittil ikke har fått gode nok svar på hva fredning vil bety i praksis. Da blir vi litt usikre….. EN TING SOM imidlertid er godt tatt imot er de fem millionene riksantikvaren vil gi til Henningsvær. Èn million skal gå til branntiltak, og fire til istandsetting av bygg. 21. April hadde Nordland fylkeskommune et orienteringsmøte i Henningsvær, og de møtte de et tjuetalls personer. – Dette var for det meste gårdeiere som er interessert i å søke om penger fra potten til istandsetting, og flere av disse har allerede fått signaler om de har gode prosjekter å søke på. Hensikten med disse pengene er jo å gjøre det lettere å ta vare på det opprinnelige Henningsvær, sier Marit Larsen, som minner om at søknadsfristen er 1. juni. Edd Meby "HENNINGSVÆR - NYE TIDER" ●Prosjekt skal videreutvikle Henningsvær som et attraktivt reisemål, for næringsutvikling og som bosted. ●Startet høsten 2015 og varer til høsten 2017. ●Marit Larsen er ansatt som prosjektleder. ●Styringsgruppen består av Alf Kenneth Johansen (leder), Ragnhild Krogh, Rune Hansen, Trygve Rom, Holger Pedersen, Kjell Einar Kristiansen, Børge Larsen, Trude Kaspersen, Grete Granli, Bill Gradin, Egil Murud og Kari Torp Larsen

mandag og tirsdag lukket

VELKOMMEN

Fiskekrogen Henningsvær aS Tlf. 994 17 900

Mat og drikke i en hyggelig atmosfære

Fiskekrogen Henningsvær aS Tlf. 994 17 900

Lag og foreninger annonserer møter og lignende

GRATIS hos oss