KabelvågVekst by Våganavisa

Kabelvåg ETT MAGASIN GITT UT AV

Spennende boligprosjekter kan være starten på en ny tid med vest og optimisme i 8310 Kabelvåg. De neste årene skal det investeres flere hundre millioner kroner i nye prosjekter. ●● Våganavisa tar i dette magasinet pulsen på kabelvågsamfunnet og viser frem noen av de planene som foreligger. ●● Det er alt fra spinnville ideer til konkrete forslag. Det handler om tilflytting, investeringer, gode bomiljø og bedrifter som satser.

Kabelvåg

Optimisme kan gi vekst ●●Det skjer noe i Kabelvåg for tiden. Noe positivt. Det skal gjøres investeringer på flere hundre millioner kroner, det kommer nye flotte boligprosjekter og det er tilflytting. Det diskuteres så fillene fyker hvordan den nye skolen skal utformes – ikke OM den skal bygges, men hvordan den skal gjøres best mulig for elever og ansatte. Antall innbyggere er økt fra 1726 innbyggere i 2009 til 1801 i 2015. ●●lldsjelene i Kabelvåg Idrettslag kan i løpet av juni glede seg over at kommunestyret vedtar å bygge Vaagar Idrettspark, et prosjekt som gagner idretten i hele kommunen. Turngruppen i KIL inviterer kommende helg 2.500 turngjester til det største stevnet som noen gang er arrangert.

Hva er bra med å bo i Kabelvåg? Hedda Ingrid Krogstad – Jeg synes det er bra å bo i Kabelvåg siden det er veldig fin natur, og det bor mange koselige folk her. Arvid Nilsen og Gunn Antonsen – Det beste med å bo i Kabelvåg er at alle kjenner alle, folket her er lett omgjengelig. Det er en rolig og sikker plass å bo på. Et pluss er at det er veldig fint her!

●●Hjørnesteinsbedrifter som Betong & Entreprenørsenteret og Lorentzen Hydraulikk er på offensiven, SKREI Opplevelsessenter er inne i en god fase og vil kunne bli juvelen i den utviklingen som skal foregå i Storvågan, der Søndre kan bli det nye rekreasjonsområdet. ●●Alt dette er med på å sette en offensiv tone i Kabelvåg. Nå kan utvikling, vekst og nye arbeidsplasser prege samtalene, og gi grunnlag for stolthet og selvtillit. Derfor er det helt naturlig for oss i Våganavisa å kalle dette bilaget for ”Kabelvåg Vekst” fordi det skal speile den gryende optimismen vi nå ser i Kabelvåg.

Edd Meby Redaktør i Våganavisa

Vigdis Esperø – Det som er det beste med å bo i Kabelvåg er at det er en stille og rolig plass. Du har alt i nærheten og det er veldig fin natur. Jeg håper folk flytter hit for at det skal bli mer liv og røre her, slik som før.

Leif-Tobias Olsen – Det beste med å bo i Kabelvåg er at det er en stille og liten plass.

Frida Elise Trones – Det som er det beste med å bo her i Kabelvåg er at det bor mange kule folk her!

Raymond Krane – Butikkene, naturen, moloen og bygda er det beste med å bo i Kabelvåg.

Andrea Fredriksen og Iselin Hansen – Det beste med å bo i Kabelvåg er at det er gode fritidsmuligheter her. Kong Øysteins hall er helt topp både for fotball, handball og klatring. Det er bra at det er så fin natur her.

Aurora Wold og Mathilde Mathisen – Det beste med å bo i Kabelvåg er at det er lite og koselig. Man kjenner de fleste, og man har det morsomt med vennene sine.

Frida Pedersen – Det som er bra med å bo i Kabelvåg er at det er nært til alt og at alle kjenner alle. Vi har også gode idretts muligheter her, som for eksempel å spille håndball.

Roy Hestevik – Det beste med å bo her er hele stedet og folket. Jeg har familierøtter her som gjorde at jeg flyttet hit. Det som er veldig positivt, og litt spesielt er at det er veldig lett å bli kjent med folk. Naturen her, havet og fjellene, gir deg helt spesi elle natur opplevelser!

Sara Iversen – Det som er bra med å bo i Kabelvåg er at det er veldig fin natur her.

Cecilie Johnsen – Det beste med Kabelvåg er at det er veldig godt miljø her. Kabelvåg er også en veldig fin plass, og alle kjenner alle her. Det er bra!

Håvard Andrade Larsen – Det beste med å bo i Kabelvåg er at det er mye å gjøre her, og vi har en bra fotballbane. Her bor mange artige folk, vi har et bra miljø.

Ada Hansen og Einar Fredriksen – Det som er bra med å bo i Kabelvåg er at de fleste kjenner de fleste, og man kjenner alle på skolen. Også bor det mange kule folk her!

Isak Mellingsæther, Gunnar Hansen, Idun Benjaminsen og Martine Mørtsell – Det beste med å bo i Kabelvåg er at det er en liten, fin plass og man kjenner de fleste. Kabelvåg er best! Tekst og foto: Kaja Reiertsen

Mikael Eivind Johnsen – Det beste med å bo i Kabelvåg er det at man har mange venner, og man kjenner mange. Det er en fin plass og det er fin natur her. Kabelvåg er sånn passe stort, men det skulle ha vært et senter her.

Kabelvåg

Skrei Opplevelsessenter Lofoten Velkommen til Storvågan

LOFOTMUSEET

GALLERI ESPOLIN

LOFOTAKVARIET

Opplev lofotfiskets historie på en av de best bevarte væreiergårdene i Lofoten. På tuftene av middelalderbyen Vågar finner du den staselige hovedbygningen fra 1815, landhandel, autentiske rorbuer og naust med nordlandsbåter. Museet byr på bildespill og utstillinger om lofotfisket, havner og fyr langs kysten, tradisjonelt håndverk og en vakker hage med historiske stauder.

La deg berøre av kunstneren Kaare Espolin Johnsons uttrykkskraft der han forteller om landsdelens dramatiske historie og kystfolkets liv og skjebne. Vandre rundt i vakre saler og rom fylt med Kaare Espolin Johnsons kunst. Galleriet har også filmrom, vandreutstillinger og en flott kunstbutikk.

Opplev Lofotens fascinerende undervannsverden på Lofotakvariet! Besøk skreien og de fleste andre fiskeslag, skalldyr og sjødyr som finnes i havområdene rundt Lofoten. Selbasseng, oterinnhengning og utstilling om sameksistens i havområdene. Souvenirbutikk, filmrom og kafe. Mating av sel og oter hver dag kl. 12.00 og 16.00.

Daglige omvisninger i juli måned.

Sommerens gjesteutstilling er «Maleri» av Snorre Kyllingmark, som vises fra 5. juni til 2. august 2015.

Kontakt Tlf.: 76 06 97 90 lofotmuseet@museumnord.no www.museumnord.no/lofotmuseet www.facebook.com/lofotmuseet

Kontakt Tlf.: 76 07 84 05 galleri-espolin@museumnord.no www.museumnord.no/galleri-espolin www.facebook.com/galleriespolin

Nytt lakseakvarium vil stå ferdig sommeren 2015. Kontakt Tlf.: 76 07 86 65 lofotakvariet@museumnord.no www.museumnord.no/lofotakvariet www.facebook.com/lofotakvariet

Skrei Opplevelsessenter er en uforglemmelig opplevelse for hele familien i hjertet av Lofoten!

Åpningstider sommeren 2015: 1.juni til 15. august: Alle dager 1000–1800

Kabelvåg ONSDAG 06.06.12

”Dette er tomtene alle sier de ønsker”

Utsikten nordover mot Åvika, E10 og fjellene.

Eiendommen skal renses for søppel.

Utsikt mot Vestfjorden.

Utsikt over Vestfjorden fra toppen av denne haugen på Kreta, der Christian Størmer og Kreta Eiendom AS har store paner. Foto: Edd Meby

Et nystiftet selskap vil legge ut en rekke boligtomter på det 65 mål store området Kreta i Kabelvåg. Edd Meby For tre millioner kroner, 1.9 millioner over taksten, har Kreta Eiendom AS overtatt en eiendom på 65 mål. Bak Kreta Eiendom står Christian Størmer, Ole Osland, Erik Blomstrand og Hans Chr. Størmer gjennom fire andre selskaper. Flott utsikt Kreta Eiendom ønsker å legge til rette for både eneboliger og rekkehus på Kreta, halvøya med avkjørsel fra E10 ved Lofotkatedralen. Eiendomssel-

skapet har kjøpt en eiendom som består av mye strandlinje, gode forhold for å anlegge småbåthavn og tre store bergknauser som gir flott utsikt mot Kabelvåg, Vestfjorden, Skrova, Storemolla og Kjelberglia, alt etter hvor man står. Dekker et behov Christian Størmer mener selskapet nå kan bidra til akkurat det politikerne har sagt at de ønsker, nemlig gode tomter. – Jeg har lenge engasjert meg i spørsmålet om å fremskaffe attraktive boligtomter i Svolvær, men der ble jo byplanen en skuffelse. I planen skal man utvikle området mellom Svolvær og Kabelvåg, men det vil ta minst fem-ti år. Kreta vil kunne dekke behovet her og nå, og det tror jeg alle må være interessert i. Vi ønsker oss en dialog med kabelvågsamfunnet for å finne gode løsninger

Det er mange bunkerser fra krigens dager på Kreta. Disse må sikres og tas vare på, mener utbyggerne. på Kreta, og de jeg har snakket med så langt ønsker dette prosjektet velkommen.

Mye friareal Kreta er underlagt arealplanen for Kabelvåg fra 1992, og de nye eierne vil søke om å få det regulert til boligformål. Planen er å bruke deler av de 65.000 kvadratmeterne til boligformål, og beholde resten til friareal. På området ligger det også en rekke ruiner og bunkerser fra andre verdenskrig, som utbyggerne ønsker skal inngå i friområdet. – I dag er disse en fare for folk som går i området, og vi oppfordrer dem som går her om å være forsiktige. Vårt ønske er å ta vare på og sikre disse og vi vil samarbeide med kulturvernmyndighetene om dette. Fok må gjerne komme ut hit og se om de har lyst å bor her, sier Størmer. Rydder og bygger Området Kreta Eiendom AS har kjøpt fremstår i dag som gjengrodd. De nye eierne har

planer om å rydde opp, forskjønne, fjerne skog, anlegge stier og disponere en stor del til friareal, der spesielt de sørvendte delene av halvøya vil kunne bli attraktive. – Hvor raskt kan det bygges boliger på Kreta? – Hvis alle parter vil, så kan det ta ni måneder å regulere området, og dette er det første vi tar fatt i. – Hvordan vil prisnivået bli? – Det kommer an på hvor mange enheter vi bygger, og det vet vi ikke ennå. Det eneste jeg med sikkerhet kan si er at vi i dette prosjektet har noen veldig flotte tomter som vi entebn kan selge eller utvikle selv. Ordfører Eivind Holst sier i en kommentar at han mener dette er et positivt prosjekt. – Det er flott at vi får frem gode alternativer, slik at folk har mer å velge i.

Erik Blomstrand kan glede seg over at grunnarbeidene allerede er godt i gang på Kreta. Tre år er gått siden Våganavisa først fortalte om de ambisiøse planene for boligutvikling i området. Foto: Edd Meby/Kaja Reiertsen

Allerede i løpet av juni kan interesserte få kjøpe seg tomt på Kreta. Da legges 16 eneboligtomter ut for salg. LYDEN AV GRAVEMASKINER møter oss i det vi parkerer. Gutta fra Gerhard Svenning AS er allerede godt i gang med å lage anleggsveier og klargjøre området for de 16 tomtene som i første gang skal legges ut for salg, og Erik Blomstrand i Kreta Eiendom AS er en fornøyd mann der han viser oss rundt. – Vi mener dette vil bli et fantastisk prosjekt, både for oss, for kommunen og for Kabelvågsamfunnet. Vi har ikke møtt motstand på dette prosjektet. Folk har synspunkter på det vi planlegger her ute, men vi har en god dialog med naboer og andre og har forsøkt å ivareta en del særinteresser, smiler han. – Jeg mener dette prosjektet tilfører Kabelvåg noe viktig, nemlig helt unike tomter. Det er en optimisme her nå som er merkbar, og jeg tror det er viktig for stedet å utvikle sine fortrinn, ta vare å sin egen identitet og gjøre seg annerledes enn Svolvær. ENEBOLIGTOMTENE som nå legges ut ligger på selve Kreta. Fem av dem vil ha

utsikt mot Åvika, sju vil ha utsikt ut mot med infrastruktur som vann, avløp og Vestfjorden og fem vil få utsikt mer inn kabel inntil tomtegrensen. Kreta Eiendom mot Kabelvåg. regner med at det er private som ønsker – Tomtene vil ligge mellom 400 og 500 å kjøpe eneboligtomtene, mens tomter kvadratmeter, og det er jo ganske romslig, til leiligheter vil gå til profesjonelle slik det bygges i dag. I tillegg vil det jo utbyggere. være et stort friområde midt på øya. ERIK BLOMSTRAND mener "Jeg tror det – Hva vil det koste å kjøpe det lette kunne vært presset en av disse 16 tomtene? inn 100 boenheter på Kreta, om noen år – Prisene vil ligge mellom sier eiendomsselskapet kan komme til men 1,2 og 1,5 millioner, det ikke ønsker mer enn ca 80. å bo rundt 300 – Jeg tror det om noen år kommer litt an på størrelsen og beliggenheten, sier Erik kan komme til å bo rundt mennesker Blomstrand. 300 mennesker her ute på her ute på Kreta, og vi ønsker at dette DET SKAL I TIDEN skal bli et godt bomiljø. Da Kreta" FREMOVER sprenges ut ca vil vi ikke utnytte arealene 40.000 kubikkmeter med fast for rått. Sommeren 2016 vil fjell, og deretter skal massen brukes til grunnarbeidene på Kreta være ferdige, å lage to moloer og fylle mellom disse, og høsten 2016 vil det være klart for et arbeid som vil pågå i seks måneder byggestart for de tomtene som nå legges fremover. Kreta Eiendom AS kjøpte ut. området i 2012 og har bestemt seg for å kjøre prosjektet frem til råtomt. Det DE 16 TOMTENE legges ut gjennom DNB vil si at tomtene da legges ut for salg, eiendom i Svolvær, som kommer til på

arrangere en visningsdag lørdag 6. og søndag 7. juni. – Da blir det pølser og basar på Kreta! Vi byr på grillmat, henger opp ballonger og skal gjøre visningen litt uhøytidelig og morsom, flirer Blomstrand. – Alle interesserte kan komme hit og se selv hvor flott det er, og deretter starter salget mandag 8.juni klokka 09.00. Vi har allerede hatt flere henvendelser, men jeg vil understreke at vi ikke har noen liste. Alle som kommer på visningen stiller likt, og det er førstemann til mølla på mandag. Den eneste tomta som er solgt så langt er faktisk til Christian Størmer, som er med i selskapet Kreta Eiendom, og det er jo et godt tegn at selger også blir kjøper, smiler Blomstrand – som kan opplyse at kjøpesummen var på 1,5 millioner kroner. Edd Meby

8. juni legges det ut 16 tomter på Kreta

Kabelvåg

a d i t m a r F ! g å v l e b Ka rmål o f m o s iet har n g elvåg a b p a K m i o g K lin åg Kabelv vekst og utvik sutvikling, e ted å fremm pådriver for s gsutvikling en rin og være rming og næ t og bolyst. tfo elys k r i v , l stedsu e pe trivs a k s å r fo

KabelvågKompagniet KabelvågKompagniet er et andelslag med 42 andelshavere. Stiftet i 1993. Kabelvågkompagniet drives på frivillig basis. Leder er Barbro Stavang Erdahl.

Kabelvåg

Møttes på folkehøgskolen - fl Fredrik og Elisabeth Loftind møttes på Lofoten Folkehøgskole. 10 år senere flyttet familien tilbake for å etablere seg i Kabelvåg. De er ikke de eneste. – Kabelvåg er perfekt for oss, med en unik nærhet til både folk og natur. Dermed får du et ganske enkelt liv, samtidig som du fort får et nettverk, sier Elisabeth og Fredrik Loftind. Familien kjøpte nylig hus på Langhaugen og vi treffer dem midt i flyttesjauen, mens venner og naboer hjelper til med å bære esker og inventar inn deres nye hjem. Fredrik er fra Sverige og Elisabeth er fra Kåfjord, og helt siden de møttes på Lofoten Folkehøgskole i 2003 har deres kjærlighet til Kabelvåg og regionen vært sterk. Etter åtte år med studier og jobb i Göteborg, ble det derfor lett å velge sted da de valgte å bryte opp. UNIK NÆRHET Så sikre var paret, at de flyttet uten jobber å gå til, bare en leilighet og løfte om barnehageplass. – Vi bestemte for at vi skulle flytte i fjor sommer, også uten jobb. Elisabeth var ferdig utdannet, og vil ønsket å ha to

år her før Birk begynte på skolen. Så vi – Det er også et lite og inkluderende pakket flyttelasset og bestemte oss bare lokalsamfunn. Du må ikke være født her for å prøve lykken, forteller han. for å ha et godt liv her, sier Elisabeth, – Hvorfor ville dere tilbake til Lofoten? mens sønnen Birk (4) løper rundt på – Etter at vi gikk på folkehøgskolen, har plenen og hjelper til med flyttelasset. vi vært tilbake mange somre for å jobbe Paret venter sitt andre barn i sommer. og har feriert mye her oppe. Det har alltid – De fleste velger å flytte nærmere føltes som vi har kommet familien når man får hjem, sier Fredrik. barn, mens vi valgte "Fjellene, havet og – Det har også vært dette og må bygge egne marka er rett utenfor nettverk. Vi har jo tenkt aktuelt å flytte til NordTroms, hvor Elisabeth sin døra, du kan fiske, noen ganger på om det er familie bor, men der følte Men vi reiser både padle og plukke bær lurt. vi oss ikke mye hjemme til Kåfjord og Sverige, og der oppe. En viktig grunn når du vil" de får tett kvalitetstid når til at vi bor i Kabelvåg, man er der, sier Elisabeth. er den unike nærheten Hun er utdannet til det alt sammen, både av daglige lærer og har i dag fått seg vikariat funksjoner og natur. Fjellene, havet og på voksenopplæringen i VIO. Fredrik marka er rett utenfor døra, du kan fiske, er ansatt som fysioterapeut i Vågan padle og plukke bær når du vil, legger kommune. han til. – Jeg jobbet som systemutvikler i Stockholm tidligere, året i Kabelvåg DET GODE LIVET gjorde at jeg omskolerte meg til fysioterapeut. Rett og slett for å flytte til

et slikt sted. Nå er sirkelen sluttet, sier han. SKOLEN SOM TREKKPLASTER Friluftslærer Odd Arne Sandberg på Lofoten Folkehøgskole mener skolen etter hvert har blitt en betydelig bosettingsaktør i lokalsamfunnet. – Bare de siste ti årene har over 20 tidligere elever flyttet tilbake og etablert seg i Vågan, sier han. Sandberg tror noe av flyttestrømmen skyldes den fantastiske naturen i området, og at de som vender tilbake i utgangspunktet har stor friluftsinteresse. Men han framhever også skolens rolle som identitetsbygger. Et av valgfagene heter ”Bli i Lofoten” og gir elevene innføring i blant annet næringsliv og framtidsmuligheter i regionen. For mange er dette inngangsporten til sommerjobb i Lofoten. – Bare i år er det 25 av elevene som har fått seg lokal sommerjobb. Vi har også et stort program for kulturformidling ved

Kabelvåg

De siste ti årene har over 20 tidligere elever flyttet tilbake og etablert seg i Vågan. – Det forteller noe om at skolen er en ganske betydelig bosettingsaktør, mener friluftslærer Odd Arne Sandberg (t.v.), som er med og hjelper til å flyttesjauen til familien Loftind.

Birk (4) har allerede funnet seg godt til rette Også ungene i nabolaget bidrar under flyttingen. i det nye huset. Det er god plass i hagen til å med pil og bue.

Fredrik og Elisabeth har skaffet seg et godt nettverk i Kabelvåg. Grillmat til dem som stiller som bærehjelp er en god bonus.

flytter til Kabelvåg skolen. Det bidrar til at våre elever blir eksperter på Lofoten under oppholdet hos oss, og ekstra motivert for å forlenge oppholdet, sier Sandberg.

– Hva tror du er grunnen til at de kommer tilbake? – Primært handler det om naturen. Men det at du får mindre og oversiktlige forhold med kort vei til det meste er også et positivt aspekt. En opplevelse av økt livskvalitet med masse muligheter nært naturen og havet betyr mye, sier Odd Arne Sandberg.

SKAPER MILJØ Han mener dette viser at skolen har en rolle i samfunnet utover det å være folkehøgskole. Den tiltrekker seg folk, bygger identitet og driver god LOKAL IDENTITET "Lofotens fantastiske markedsføring av Prosjektleder for Bo natur, kombinert med regionen. i Lofoten, Ørjan – For kommunen folkehøgskolens oppriktige Arntzen, sier at betyr dette mye det ikke er noen engasjement for Lofoten, på flere måter. Vi automatikk i at en rekrutterer folk og folkehøgskole skal har skaffet mange nye skattebetalere, være en viktig aktør i innbyggere i Lofoten" samtidig som forhold til tilflyttingen. lokalsamfunnet får – Lofotens folk som er genuint fantastiske natur, interessert i Lofoten. Dette skaper et kombinert med folkehøgskolens miljø som i seg selv bidrar tiltrekke seg oppriktige engasjement for Lofoten, har andre folk. skaffet mange innbyggere i Lofoten. Bo i Lofoten opplever ofte å møte tilflyttere

eller potensielle tilflyttere som oppgir folkehøgskolen som grunnen til at de flytter til Lofoten. Å få folk til å bo her etter de har gått på folkehøgskolen, eller etter endt utdanning, er dessuten en viktig del av skolens arbeide, sier han. – Skolen arbeider bevisst med å skape lokal identitet, tilhørighet og engasjement for Lofoten blant elever som ikke engang er fra Lofoten. På denne måten har folkehøgskolen skapt et prisverdig engasjement for Lofoten som gir utslag på tilflyttingstallene, sier Ørjan Arntzen. Eivind Biering-Strand

Etter et år i Leilighet realiserte Fredrik og Elisabeth husdrømmen på Langhaugen i Kabelvåg.

Kabelvåg – Velkommen til Barneturnstevnet i Kabelvåg. Ingen trenger å ta med seg paraply, for her regner det aldri 6. juni, gliser Kjell Normann. Foto: Edd Meby

"Det regner aldri i Kabelvåg 6. juni...." Kjell Normann i KIL Turn har bestilt sol og varme til Barneturnstevnet 5.-7. juni, og han har statistikken på sin side…. KIL KOMMER til å ta i bruk det som finnes av skoler og barnehager i Kabelvåg/Svolvær for å kunne innkvartere de 2.500 gjestene. Turngruppen kommer til å ha minst 200 frivillige i sving for å få avviklet stevnet, og kan også komme til å DEN DRIFTIGE turngruppen til Kabelvåg engasjere folk fra andre grupper i KIL eller IL har altså tatt på seg det største andre idrettslag. turnarrangementet som noen gang er – Vi er helt avhengig av at befolkningen i avviklet i Nordland. 5.-7. juni inntar 2.500 Kabelvåg stiller opp på dugnad for oss. gjester Kabelvåg og Svolvær for å delta Heldigvis har vi etter hvert god rutine på på Barneturnstevnet. Dette er et årlig store arrangementer, så dette klarer vi. arrangement, men i anledning Store arrangementer motiverer "Dette er en oss ekstra, men det er enormt 125-årsjubileet til Norges Gymnastikk- og Turnforbund er med jobb. fantastisk det større enn noen gang. – Hvorfor tar dere så store løft? mulighet – Vanligvis har det vært – Det viktigste er å gi arrangert to barneturnstevner turnungdommene er flott stevne. til å tjene i Nordland, men i anledning I tillegg er det en fantastisk penger til jubileet ville forbundet ha mulighet til å tjene penger til turnhallen ett stort stevne, og ba oss turnhallen som vi skal bygge. om å gjøre det, forteller Kjell som vi skal Normann. BARNETURNSTEVNET bygge" opererer med et budsjett på HAN LEGGER ikke skjul på at rundt 2 millioner kroner. Bare dette blir et stort løft for KIL; påmeldingen gir inntekter på 1,5 – Det største stevnet vi har arrangert var millioner. Kostnadene er også store, men da vi hadde Barneturnstevnet for nordre dersom alt går etter planen håper Kjell Nordland i 2005. Da var det 600 turnere Normann at KIL Turn sitter igjen med et her, pluss en masse foreldre. Denne gang sted mellom 700.000 og 800.000 kroner. har vi påmeldt 1359 turnere og ledere, – Da er det verdt all jobbingen. Pengene pluss alle foreldrene. går som vanlig til å investere i anlegg, – Har du kontroll? utstyr og et godt sportslig tilbud for våre – Nei!, hehehehe…… turnere. – Joda, vi vet nøyaktig hva vi skal gjøre, – Men også andre tjener penger på et hvordan og når. Det handler bare om å sånt arrangement? bemanne alle oppgavene, og det skal vi – Ja, og det synes vi jo er helt flott. klare. Butikker i Kabelvåg og Svolvær får økt omsetning, Våan kommune tjener – Jeg har sjekket været de siste 20 årene og det viser at det aldri regner 6. juni. Det betyr at vi kalkulerer med 1359 turnere ute på kunstgresset. Det kommer til å bli et fantastisk syn!!!

120.000 på å leie ut skoler og barnehager til oss, og gjestene fyller hoteller og campingplasser i tillegg. Det er fint å skape et arrangement som betyr noe for næringslivet i Vågan. 2.500 gjester vil legge igjen mye penger den helgen, og jeg er faktisk litt stolt av at vi i KIL kan gi dette til lokalsamfunnet. Det sier også noe om hvorfor det er viktig at næringslivet støtter idretten, sier Normann, som gleder seg over en annen viktig ting; – Idretten er flink å samarbeide. I KIL Turn har vi masse unger fra Svolvær, med foreldre som gjør en fantastisk innsats. Kabelvåg/Svolvær skiklubb er nettopp dannet, håndballgruppene i SIL og KIL samarneider godt og så har vi FK Lofoten. Det viser at det går an. ALLE DE 28 KLUBBENE i Nordland kommer til Kabelvåg, og fra Lofoten og Vesterålen kommer Ballstad, Skrova, Blest, Stamsund, Sørvågen, Melbo, Sortland, Andenes og Myre. Som vanlig vil det være defilering i Kabelvåg sentrum, og deretter vil alt foregå i Kong Øisteins hall. Lørdag 6. juni blir det bankett på Thon-hotellet i Svolvær. Barneturnstevnet er et stevne for turnere mellom 7 og 16 år, der det ikke konkurreres, men kun er oppvisning. Edd Meby

KREVER BYGGESTART NÅ KIL Turn har i mange år jobbet tålmodig med turnhallen i Kabelvåg, og Kjell Normann er klar i talen nå når det nærmer seg en beslutning: – Vi aksepterer ikke noe annet enn at saken kommer opp til behandling i kommunestyret 22. juni. Og da blir det byggestart til høsten. Vågan Eiendom fikk inn åtte anbud, og er i disse dager i forhandlinger om valg av entreprenør. KIL selv har vært ute med nabovarsel, så prosessen går sin gang. 24 millioner kroner vil det koste å fullføre Vaagar Idrettspark i Kabelvåg. Av dette må Vågan kommune ut med 11 millioner, mens 13 millioner er spillemidler, dugnad og penger fra Kabelvåg Idrettslag. Anlegget er vedtatt i langtidsplanen til Vågan kommune, men fremdeles må politikerne si et endelig ja. Det kan tidligst skje i kommunestyret Anlegget ligger imidlertid langt nede i køen til spillemidler, og skal KIL få anlegget realisert tidligere, må klubben regne med å låne penger mens man venter på spillemidlene. Med et vedtak i kommunestyret i juni, kan det være håp om byggestart høsten 2015. KIL er villig til å være med på en mellomfinansiering, og også på et samarbeid om vedlikeholdet når anlegget er bygd. Det vil koste 1,6 millioner å drifte anlegget.

Kabelvåg

PA N OR AM

AU TS IK T

HELE VERDEN - OG VEL SÅ DET! 3300

Plan 1

1900

100

3500

7x7 BH 1400

100

3100

7x7 BH 1400

8x21

BRA plan 2

1. Sov/ kjellerstue 2. Bad 3. Sov 4. Gang 5. Sov 6. Vask/ teknisk 7. Utebod

11,9 m2 6,1 m2 11,2 m2 13 m2 (ink. trapp) 9 m2 6,5 m2 3,7 m2

1. Kjøkken og stue 50 m2 (inkl. trapp) 2. Sov 9,9 m2 2395 3805 3. Bad 3,9 100m2 4. Bod 6800 2,7 m2 5. Terrasse 22 m2

Plan 1 Mål Dato

1:100 2015-04-04

Enebolig Ursvika Pål Arntzen Nakken øst, Tomt 2

Plan 2 Mål

DAHLBERG TEGNING Dato

99108555 / 91621736 | dahlberg.tegning@gmail.com

1:100 2015-04-04

TIL SALGS Ny, rimelig enebolig u/oppføring

I KABELVÅG Pris kr. 4.600.000 Enebolig med stor stue/kjøkken, 4 soverom, 2 bad, vaskerom og boder, stor solrik terrasse og dobbel carport. Boligen ligger i det nye boligfeltet «NAKKEN ØST», Kabelvåg, og vil være ferdig til innflytting høsten 2015.

Finn.no nr. 49674280 Nærmere opplysninger:

NAKKEN ØST AS Pål Arntzen, tlf. 90508320

10x17 BH 400

3200 2300 100 8500

1600 7x20 BH 100

HSD 28x25

62x25

= solgt Kun 3 boligtomter ledige. Fantastisk utsikt Plassering av beskrevet enebolig

500

93 m2

6919

SKD 8x21

7x7 BH 1400

BRA plan 1

500

6 71 m2

2700

4350

10x20 BH 100

SKD 8x21

8500

100

8x21

100

2050

SKD 8x21

10x20 BH 100

10x20 BH 100 8x21

600

4x20 BH 100

8x21

7x20 BH 100

10x21

1900

8x21

1700

9x21

3200

2350 1800

19x7 BH 1400

4x20 BH 100

9x21

Nakken øst, Tomt 2

100

3900

Plan 2

10x21

Enebolig Ursvika Pål Arntzen

9400

100

2500

2600

DAHL

99108555 / 91621736 | d

Kabelvåg

"Folk vil bygge sitt eget og her i Åvika får de romslige tomter"

– Det er bare fire kilometer mellom Kabelvåg og Svolvær, noe som gjør det enkelt å bo og jobbe hvor man vil, mener Frøydis Rørtveit Stensvik. Foto: Edd Meby

Åvika Eiendom AS frister med tomter på over 1000 kvadratmeter. ●13 eneboligtomter. ●2 firemannsboliger. ●1 rekkehus med fem boenheter. Til sammen legges det opp til 26 boenheter i det solrike området fra fjæra og oppover mot E10 i Åvika. – Det er styrken til dette prosjektet; vi tilbyr tomter med god plass. Det tror vi er et fortrinn i det markedet vi skal ut i. Vi er nært havet og vi har sola til den går bak Småtindan klokka halv elleve om kvelden, forteller Frøydis Rørtveit Stensvik i Åvika Eiendom AS. INDUSTRI Åvika ligger ved innkjøringen til 60-sonen på E10 før Kabelvåg, et område som i dag har seks-sju eneboliger. Åvika Eiendom kjøpte i sin tid en 11.000 kvadratmeter stor eiendom som strekker seg nede fra Sildvika og et stykke opp mot E10, en tomt tidligere eid av oppdrettsbedriften Åviksmolt AS. Driftsbygningene ennå står på tomten og er kjøpt av Kabo Eiendom AS. JA 15. JUNI? Siden 2013 har selskapet Åvika Eiendom AS jobbet med dette boligprosjektet. I løpet av juni håper selskapet å inngå kontrakt på grunnarbeidene, slik at disse kan starte høsten 2015. – Teknisk drift i Vågan kommune har gitt klarsignal til våre planer om vei, vann og avløp, og vårt håp er at den

utbyggingsavtalen vi nå har utarbeidet sammen med Vågan kommune skal bli behandlet av formannskapet 15. juni. deretter skal den ut på høring, og da har vi grei fremdrift i dette prosjektet, sier Rørtveit Stensvik.

unødig patriotisme – er veien å gå. Og hun legger merke til en annen ting; – Det er flere unge mennesker som flytter hjem nå. Jeg ser blant annet gjennom min jobb i Kystverket at vi har flere lokale navn i søkerbunkene når vi skal ansette. For disse menneskene er ikke avstanden mellom Svolvær noe å snakke om. De er vante til å pendle i andre deler av landet der de i dag bor.

SAMHANDLING Som kabelvågværing synes hun det er fint at det er en ny optimisme på hjemstedet, men hun er mye mer opptatt av SALG ALLEREDE samspillet Åvika preges fremdeles "Leilighetsprosjekter mellom av den tidligere i Svolvær og flotte Kabelvåg og oppdrettsaktiviteten. Store kar Svolvær; og betongkonstruksjoner står eneboligtomter i – Det er ennå, og bygningsmassen er Kabelvåg utfyller nærheten til den samme. Samtidig er mye hverandre, og denne hverandre søppel fjernet, mer skal bort som etter min symbiosen tror jeg på" og det store granfeltet midt på mening er vår området skal tas ned. I tiden stor styrke. fremover vil tomtene kunne Det er bare ses tydeligere, men det er fire kilometer mellom de to stedene, allerede stor interesse; noe som gjør det enkelt å bo og jobbe – Vi har hatt flere henvendelser, og har hvor man vil. Svolvær er i rivende solgt ei tomt allerede, til tross for at vi utvikling og det er bra for Kabelvåg. ikke har startet noe offensivt salg. Leilighetsprosjekter i Svolvær og flotte eneboligtomter i Kabelvåg utfyller hverandre, og denne symbiosen tror Edd Meby jeg på. FLERE UNGE HJEM Frøydis Rørtveit Stensvik understreker at all utvikling i Kabelvåg og Svolvær er positivt, og mener samhandling – ikke

Slik ser Åvika Eiendom for seg at området i Åvika kan utnyttes.

Kabelvåg

KABELVÅG

Kreta -Lofotens råeste tomteområde

16 tomter

Panoramautsikt og havdrønn, midt i smørøyet!

SALGSSTART 8. JUNI

Visning: lørdag 6. juni og søndag 7. juni kl 13:00 - 15:00 Velkommen! Hjemmeside: www.kretailofoten.no Facebook: kreta i lofoten

Priser

Omk Adresse Tomtestørrelse Eiendomstype

KONTAKT: DNB Franchise Svolvær

Jonas Emilsen Tlf: 930 65 695 Stian Fredriksen Tlf: 977 58 007

990.000-1.400.000

fra kr 25.800 til kr 36.050 Kretaveien 8310 KABELVÅG fra ca 380 kvm til ca 760 kvm Tomt

Kabelvåg

"Vi skal fortsette å investere" På 10 år har Lorentzen Hydraulikk doblet antall ansatte og tredoblet omsetningen, og hjørnesteinsbedriften har ikke tenkt å stoppe der. FOR 10 ÅR siden var det 10 ansatte hos det som den gang het Lorentzen Mek, en bedrift som den gang lå på ca 12 millioner kroner i omsetning. I dag har Lorentzen tatt etternavnet Hydraulikk, og har 33 millioner i omsetning. Driftsresultatene ligger mellom en og to millioner, og bare i løpet av noen få år har selskapet investert 19 millioner kroner. – Vi skal henge med i utviklingen, og det har vært helt nødvendig å investere i nybygg og maskiner, sier daglig leder John Sverre Lorentzen.

OG FREMDELES MÅ DET investeres. Nye effektive maskiner vil bli kjøpt de nærmeste årene, og John Sverre Lorentzen ser for seg at staben kan utvides til 25 ansatte. – Å skape arbeidsplasser er vår viktigste funksjon i lokalsamfunnet. Vi ønsker primært å ansette folk som vil bosette seg her. For meg personlig ligger det også en stor motivasjon i at jeg har to sønner som skal overta driften her, og da er det viktig å bygge for fremtiden. – Firmaet ønsker å spille en aktiv rolle i Kabelvåg? – Ja, alle må bidra med sitt dersom et lokalsamfunn skal fungere. Når vi bruker 150.000 kroner hvert eneste år på å støtte lag og foreninger, så er det fordi de gjør en svært viktig jobb, og det er næringslivets oppgave å være med og smøre hjulene.

SOM BEDRIFTSLEDER med et ekstra stort kabelvåghjerte følger Lorentzen godt med på hva som rører seg i hans lokalsamfunn, og han er ikke i tvil om hva han ser for tiden; – Det skjer mer og det er større optimisme. Boligprosjektene på Kreta, i Ursvika og i Åvika er gode eksempler på en mer offensiv holdning hos investorene, og da er det viktig hvordan vi i Kabelvåg tar imot folk med kapital. Vi har nemlig manglet folk som vil investere pengene sine her, vi har ingen rikinger i Kabelvåg. Vi må gi noe for å få noe tilbake, mener John Sverre Lorentzen. HAN PEKER på at dette ikke alltid har vært en selvfølge; – Vi har hatt forretningsfolk med gode ideer her tidligere, men de har møtt for mye motstand. Det har vært ramaskrik og underskriftsaksjoner hver noen har foreslått noe nytt, og alt for mye rop og skrik og protester. Mange av disse forretningsfolkene har bare gitt seg. Unntaket er en kar som Pål Arntzen, som ikke bare har holdt ut, men faktisk fått til å skapenoe. Bare se hvor fint det er blitt i Smedvika!

John Sverre Lorentzen lover at Lorentzen Hydraulikk skal fortsette å investere i årene som kommer. Foto: Edd Meby

LORENTZEN HYDRAULIKK AS nyter nå godt av en fiskerinæring i sterk medvind, og John Sverre Lorentzen hevder det ikke har vært bedre tider siden 1970-tallet. – Kundene spør ikke om pris, de vil bare vite hvor raskt vi kan ha jobben gjort. det gjør at vi kan investere, og at vi kan sette av penger til roligere tider, som vi også må regne med an komme. Selskapet kjøpte seg en ny dreiemaskin til 3,5 millioner i 2014, en maskin ”som jobber for tre-fire mann”, som Lorentzen sier. I 2011 kom en ny sveisehall og i 2014 en y maskinhall. Nabotomta Altona ble også ervervet for to millioner kroner.

SKAL KABELVÅG oppleve et oppsving må også næringslivet vokse og skape grunnlag for flere innbyggere, selv om John Sverre Lorentzen mener stedet lever greit med sin rolle som et godt bomiljø for folk som har sitt daglige arbeid i Svolvær. – Vi skulle gjerne hatt flere bedrifter her, og andre typer næring enn det vi har. Jeg mener det er grunnlag for et hotell her, og jeg ser ingen grunn til at ikke flere kan jobbe her. Men da må vi få flere nye prosjekter som det på Canningentomta, med en god kombinasjon av leiligheter og kontorer. Jeg sa det da jeg så tegningene i Våganavisa; der skal jeg bo. I toppetasjen, hahahahaha……. Edd Meby

Kabelvåg

Ferskt hvalkjøtt ankommet Vi har også røkt hvalkjøtt

Åpningstider: Mandag - fredag 10-16 Lørdag 10-13 VI HAR KORTTERMINAL!

Hopen Fisk AS, Hopsveien 42 8310 Kabelvåg Tlf.: 76 06 74 40 post@hopenfisk.no - www.hopenfisk.no

CANNINGEN BRYGGE AS Nytt og spennende prosjekt i Kabelvåg under planlegging

Prosjektet Kolflothbrygga - kulturminne som vekstimpuls Et samarbeid mellom Kabelvågkompaniet, Nordland Fylkeskommune, Utviklingsavd. i Vågan kommune, Vindveggen Arkitekter as og Canningen brygge as

HEIA G! VÅ L E B KA

Med en mulighet for å ta vare på litt av det som er vår historie og identitet, samtidig som vår tid også får sitt avtrykk. • Vi kan få 17 moderne selveierleiligheter med Kabelvågs beste beliggenhet. • Vi kan få 240 m2 næringsareal • Vi kan få offentlig kaipromenade

CANNINGEN BRYGGE AS Følg oss på Facebook

Kabelvåg

Vil utvikle Rølimyra som industriområde Om 10 år håper Geir Heimlund og Sveinung Johansen at Rølimyra utenfor Kabelvåg er full av garasjer og lagerbygg. – Bare jeg får planert ned den haugen der borte, så er seks mål nesten helt klar til bruk, forteller Geir Heimlund og peker på en utglattet del av Rølimyra – området som ligger til høyre for E10 rett før man kommer til 60-sonen etter Eidet. – Det hele begynte med at Arctic Buss AS så etter et sted å parkere bussene sine. Tilfeldighetene ville ha det til at vi oppdaget dette området, som da var eid av Jan Normann. Han gikk med på å selge og vi gikk derfor i gang med å få omregulert området til industriformål, sier Heimlund. SER MULIGHETER For tre år siden stod Arctic Buss sin nye garasje og lagerbygg ferdig. Her holder også Tromsø bygg og vedlikehold til. – For oss har det vært strålende å få dette til. Nå slipper vi å parkere bussene på fergeleiet i Svolvær, sier administrerende direktør i Arctic Buss AS, Sveinung Johansen, som ser et stort potensial i den ervervede tomtemassen. – Fram i tid er det mulig at vi vil bygge noe som gjør at vi har mulighet til å parkere alle

bussene innomhus, så jeg ser ikke bort fra at en utvidelse vil komme, tilføyer han. VIL HA FLERE Arctic Buss AS og Geir Heimlund eier nå hver sin del av Rølimyra – til sammen vel 20 mål. – Jeg er jo egentlig yrkessjåfør og kjører både taxi og buss til vanlig. For meg er dette derfor et sideprosjekt som jeg tar etter lyst og behov – uten å stresse. Jeg tenker også økonomi oppi det hele, og gjør derfor arbeid i de periodene jeg får tak i overskuddsmasse, forteller Heimlund. – Men vi er godt i gang med arbeidet på en tomt som skal bli rundt 10 mål. Håpet er nå at vi kan få flere aktører ut hit – enten gjennom å selge eller leie ut tomt. Jeg har fått signaler om at det er et behov der ute, tilføyer han. – Sett i et tiårsperspektiv ser jeg for meg at vi får flere garasjer og lagerbygg her i nærheten – altså lignende industri som allerede er etablert her. Dette området passer nemlig godt for slik virksomhet, da det ikke er noe boligområde eller naboer vi må ta spesielle

hensyn til og man ligger nært hovedveien. EN AV FLERE Heimlund og co forteller videre om hyggelige kommentarer fra nærmiljøet for sin satsning på Rølimyra. – Det har ikke vært noen sure miner for at vi velger å satse her – heller tvert imot: Folk ser ut til å sette pris på at det gjøres noe i området, sier Heimlund. – Jeg synes det er flott å være en del av den utviklingen som skjer i Kabelvåg. Det er viktig at folk ser muligheter og satser slik at dette ikke blir et sovende sted. Man må ha investeringer på plass for å få vekst, og jeg ser derfor med glede på alle boligprosjektene som er på tur. Disse kan bety mye for befolkningsveksten, tilføyer han. ØNSKER VELKOMMEN Rett ved siden av Heimlund og Johansens tomter, har Lofotkran AS sitt område på Rølimyra. Her har bedriften vært siden 2002. – Jeg synes det er flott at flere etablerer seg her ute. All aktivitet er jo positivt for kommunen, og dessuten passer dette området godt

som industriområde. Alle som trenger plass til store kjøretøyer eller som bråker litt passer perfekt inn her siden det ikke er mange nabohensyn å ta, sier daglig leder Ivar Krogstad. – De eneste utfordringene som er knyttet til å ha industri her er mangel på vann og kloakk fra kommunens side på de nye tomtene, og at det kan være svært kaldt her om vinteren. Men slike ting lar seg ordne, så det er ikke mye som taler imot at Rølimyra skal kunne utvikles videre, tilføyer han. Lofotkran AS har foreløpig den anleggsmassen man behøver. Og Krogstad forteller at mulighetene for utvidelse også er tilstede. – Vi har nok tomt å ta av, så hvis vi trenger å utvide på sikt, så gjør vi det. For oss er dermed framtiden godt tilrettelagt her, og det kan den også være for andre som vil satse på dette som ser ut til å bli Kabelvågs nye industriområde, konkluderer han. Mari Rokkan

Geir Heimlund (tv) og Sveinung Johansen legger til rette for at Rølimyra (under) skal bli et attraktivt industriområde for Kabelvåg.

Kabelvåg

DSN Entreprenør har allerede et nøkkelferdig hus på 138 kvm og med eiet tomt på 500 kvm til salgs på Eidet – med en prislapp på 3,2 millioner. I tillegg vil det i årene som kommer bli mulighet for å bygge 9 hus i samme område, forteller markedsansvarlig Steven Henriksen (under). Foto: Mari Rokkan

Bygger 11 eneboliger på Eidet DSN Entreprenør vil ha flere folk til å bosette seg i Vågan. Derfor bygger de nå 11 eneboliger på Eidet. – Disse to husene stod ferdig i 2013. Det ene er solgt og det andre er utleid – men sistnevnte er ute for salg om noen skulle være interessert, forteller markedsansvarlig i DSN, Steven Henriksen. De hvitmalte, moderne husene rett bak det allerede etablerte boligfeltet i Rødmyrveien på Eidet, er første del av det som vil bli en markant satsning på eneboliger i området. DSN Entreprenør – som er fusjonen av de to velrennomerte selskapene Stokvik & Nøren AS og Dahlberg & Sønner AS – ser nemlig muligheten for at Eidet kan utvikles videre. – Vi ønsker å satse på dette området på grunn av at vi synes det er et flott boområde. Det er et allerede godt etablert, barnevennlig miljø her, flere lekeplasser og kort vei til friområder og sjøen. Det er dessuten kort avstand til

Kabelvåg sentrum og en trygg sykkelsti det meste av veien, forteller Henriksen.

– Det samme premisset gjelder for området bak haugen her, hvor vi har sju eneboligprosjekter klare. Her selger vi gjerne grunn på forhånd og utvikler prosjektet i samråd med kjøper. Vi ønsker nemlig "Det er et å være med i allerede godt primært byggingen fra start til slutt, etablert, tilføyer han.

ÅPEN FOR LØSNINGER Ved siden av de to eneboligene som står ferdige, er det allerede satt opp fundament for to hus til av samme størrelse. – Vi fant ut at vi skulle gjøre barnevennlig et forsøk med å bygge selv MED PÅ ALT miljø her, flere I tilknytning til det nye og selge ferdige hus – med hvitevarer og alt integrert. boligfeltet skal DSN anlegge lekeplasser Dessverre stod disse ferdige det som vil bli en ny ringvei på og kort vei til akkurat når vi opplevde en Eidet. En ny tursti og lekeplass liten nedgang i boligmarkedet, friområder og skal også gjøres tilgjengelig. så salget har gått tregere enn Henriksen forteller videre om sjøen" antatt. Nå merker vi imidlertid gleden med å få være med på at interessen tar seg opp, og den positive utviklingen som vi vil derfor være åpen for tilpasninger skjer i Kabelvåg. i samråd med kjøpere på husene som – Vi vil jo gjerne bidra til at flere bosetter ikke er kommet opp enda. Disse vil vi seg her, noe som vi ser på som en vinnstarte byggingen av i løpet av våren vinn-situasjon for alle involverte, sier 2016, sier Henriksen. han.

– Alt som ellers skjer og bygges opp i området er helt perfekt, så tommelen opp for alle som satser. Når noen får til noe, drypper det jo på mange rundt – også når eksterne selskap får store oppdrag i kommunen. Vi har eksempelvis selv vært inne i mange måneder med sju mann på det nye skole-prosjektet som NCC har i Svolvær. Og nå er det jo også flere store prosjekt på trappene her i Kabelvåg som vi håper å få bidra til, eksempelvis realiseringen av flerbrukshallen. Dette prosjektet er et stort og viktig prosjekt – også i et samfunnsmessig perspektiv. Mari Rokkan

Kabelvåg Kabelvågkompaniet skal være pådriver for stedsutvikling, næringsutvikling og skape trivsel, virkelyst og bolyst. Det mangler så visst ikke på ambisjoner.

Ambisjoner i kompani K. Det er mandag ettermiddag og møte i Kabelvågkompaniet, et samvirkeforetak som driftes på frivillig basis. Kompaniet ble etablert i 1993 og har som formål å fremme vekst og utvikling i Kabelvåg. Styreleder Barbro Stavang Erdahl er leder for foretaket og har innkalt til styremøte. Allerede før møtes kan vi ane stor aktivitet blant de 7 fremmøtte styremedlemmene, alle med ulik bakgrunn, næringsdrivende, et par politikere og grundere. Praten går lett. Fellesnevneren er et brennende engasjement for stedet sitt. – DA ER ALLE kommet og vi starter med sak 1, konstituering. Årsmøtet har valgt undertegnede (red.anm. Barbro S. Erdahl) til leder. Resten av styret velges på første møte, så da trenger vi nestleder, sekretær og kasserer. Barbro er i gang. Her nøles det ikke og valget er unnagjort på 1-2-3. Det applauderes for Øyvind Løvdal som nestleder og Martin Rørtveit Jenssen som sekretær. Dagens saksliste er omfattende, med handlingsplan for perioden som viktigste sak. Før styret går inn i den diskusjonen minner styreleder om formålet med Kabelvågkompaniet, at de skal være pådriver for stedsutvikling, stedsutforming og næringsutvikling for å skape trivsel, virkelyst og bolyst. – Dette er en så ufattelig stor ambisjon at kunsten er å begrense seg. Jeg vil bare minne styret om det før vi går inn i debatten om hva vi skal prioritere denne perioden. Når det gjelder den første saken som er å følge opp kommunestyrets vedtak om å utrede tiltak for å sikre havna i Kabelvåg føler jeg et ansvar for å følge opp. Den saken skulle vært sluttbehandla 1.mai, men den har ikke vært oppe i kommunestyret, så her må vi trykke på for å etterlyse hva som skjer, konstaterer styrelederen. NESTE TILTAK på handlingsplanen er å søke fylkeskommunen om midler til et forprosjekt for å bygge kaipromenade langs havna og bro over til Finneset, skaper debatt. – Jeg er ikke sikker på at det er denne saken vi skal prioritere høyest i denne perioden, sier Egil Wiik. Han får støtte av Ola Skjeseth som fremhever viktigheten av at her må man gå i dialog med grunneierne før noe kan gjøres. Om offentlige midler skal utløses må det privat finansiering til. Den nyvalgte nestlederen, Øyvind Løvdal er imidlertid ikke helt enig. – Dette er jo snakk om et forprosjekt og i det ligger det jo å berede grunnen for at prosjektet kan realiseres, deriblant å etablere kontakt med grunneierne og skissere

Øyvind Løvdal, Sylvia Henriksen og Martin Rørtveit Jenssen rundt møtebordet på Arbeidskontoret. Dagens saksliste er omfattende. Alle foto: Gry Falch Olsen hvordan en promenade kan finansieres. etter skader fra Berit-stormen. Egil Her må vi sette oss i førersetet og være foreslår at de inviterer leder for teknisk pådriver for å få fart i prosessen. Jeg skal drift i kommunen, Svein Christiansen, for sette meg grundig inn i saken til møtet i å informere om fremdriften i prosjektet. august, før vi eventuelt kan Forslaget støttes, da ingen søke eksterne midler til et ”Vi inviterer Svein forstår hvorfor ikke arbeidet forprosjekt. allerede er i gangsatt. – Peis på, vi må ikke skyve mer Christiansen til – Lyssetting av indre Havn på denne saken. er en sak som har eksistert neste møte for Martin Rørtveit Jenssen siden Kabelvågkompaniet ble å orientere om mener det tidsmessig er lurt å starta i 1993, hevder Egil og prioritere saken, da den henger fremdriften" styret blir raskt enige om at sammen med det kommunale denne saken bør kombineres vedtaket om at Havnevesenet med realisering av prosjekt skal prioritere havna i Kabelvåg. havnepromenade. – Da vil det være mulig å utløse midler til BARBRO LEDER et engasjert styre effektivt gjennomføring av tiltaket, sier han før han videre nedover sakslista, som er reparasjon må forlate møtet. og vedlikehold av torget i Kabelvåg. I følge Omregulering av Dampskipskaia til hotell henne er det satt av penger til prosjektet og og næringsvirksomhet skaper engasjert det er også snakk om et forsikringsoppgjør debatt.

– Dette er en av de mest attraktive tomtene i kommunen og om det åpnes for hotellvirksomhet kan vi berede grunnen for investorer med pondus og skape et opplevelseshotell uten sidestykke, hevder Ola. Det er stor enighet om at dette kan bli et aktivum for Kabelvåg og at man kan jobbe parallelt, både med aktuelle investorer og å starte en omreguleringsprosess av området. – I 2016 GÅR leiekontrakten Nordland fylkeskommune har med Vågan kommune ut om leie av Fengselet og Sorenskrivergården og i følge Vågan Eiendom er det ingen bestillinger verken fra Kultur i Vågan eller andre på videre bruk av den verneverdige bygningen, informerer Barbro innledningsvis. – Det er trist å se på forfallet, at kommunen ikke vedlikeholder byggene. Vi må være en

Kabelvåg

Barbro Erdahl, Øyvind Løvdal, Martin Rørtveit Jenssen, Maren Eek Bistrup, Sylvia Henriksen, Ola Skjeseth bruker fritiden sin å jobbe for Kabelvåg.

Maren Eek Bistrup (tv) og Barbro Erdahl diskuterer. KABELVÅGKOMPANIET ●Samvirkeforetak med forretningskontor i Kabelvåg ●Formål: å fremme vekst og utvikling i Kabelvåg og være en pådriver for stedsutvikling, stedsutforming og næringsutvikling for å skape trivsel, virkelyst og bolyst. ●42 andelshavere ●Stiftet i 1993 ●Drives på frivillig basis ●Styre på 8 personer med leder: Barbro Stavang Erdahl, nestleder: Øyvind Løvdal, sekretær: Martin R. Jenssen, styremedlemmer: Maren Eek Bistrup, Sylvia Henriksen, Torgeir Selboe. Varamedlemmer: Ola Skjeseth og Egil Wiik

pådriver for å sikre at disse byggene blir som en årlig vinterfestival, men nå ivaretatt etter at Kunst- og filmfagskolen må den stå på egne bein, så i løpet flytter ut, seier en engasjert Martin. av perioden må vi utrede en modell – Vi inviterer hele Kabelvåg for hvordan det kan gjøres. til maledugnad som en ”Jeg kommer Det som er morsomt er at symbolhandling fra oss om filmfesten går med overskudd, gjerne på at nå må noen ta ansvar. Det informerer styreleder. var det som skjedde på Anker maledaugnad – Dette er vel et eksempel brygge i Svolvær og det snudde akkurat det vi skal være, på Fengselet” på hele holdninga til både brygga en pådriver for å sette i gang og Lamholmen. prosjekter for så trekke oss Forslaget kastes ut av Ola tilbake når de er oppe og går, Skjeseth. Idèen om maledugnad skaper avslutter Sylvia Henriksen før nye saker enorm kreativitet og snart er dato satt, behandles. ansvar fordelt og malefangedrakter Bolyst, aktiviteter for ungdom, Banken, kreert. 8310 Kabelvåg, hvordan berede grunnen for å finansiere midler til å administrere de ulike prosjektene. Dette er alle – DET VAR VI som tok initiativ til tiltak som delvis er oppe og går, men filmfesten og nå er den oppe og går. Det kompaniet er ikke klar for å slippe er besluttet at denne skal videreføres sakene helt ennå.

SOM DAGENS SISTE sak legges gladmeldingen om at det er presentert et utkast med et mulighetsstudie for bevaring av Kolflaathbrygga samt utvikling av omkringliggende eiendom. Kabelvågkompaniets rolle i denne saken har vært å få de tre partene til å snakke sammen. Arkitekttegninger der gammelt og nytt forenes, 17 leiligheter og store arealer til næringsvirksomhet legges frem. Styret liker det de ser. – Dette gjør det mulig for eldre å kjøpe leilighet langs kaikanten og eneboliger kan frigjøres til yngre krefter. Prosjektet kan definitivt fremme en annen type bolyst. Se hva som har skjedd i Svolvær etter at bomulighetene i sentrum kom, sier en engasjert Skjeseth. – Vi må bare sikre at kaiområdet er åpent for fri offentlig ferdsel, understreker Sylvia.

Det er virkelyst i Kabelvåg, store og små ting er på gang. Det orienteres om skolesaken, status for Storvågan Søndre og møte med pensjonistforeninga angående Samlagstomta. I tillegg informeres det om et gryende prosjekt om Kabelvåg som framtidas kystby under utvikling i samarbeid med Salt. Et engasjert Kabelvågkompani, som driftes på frivillig basis har påtatt seg en ambisiøs rolle om å gjøre Kabelvåg til et kraftsenter i en kommune der mye skjer. Gry Falch-Olsen

Kabelvåg

Fra ville ideer, til gode forsla

EIDET

Her legger DSN ut 11 eneboligtomter.

RØLIMYRENE

Her er det allerede flere bedrifter etablert. Attraktivt industriområde rett ved E10.

SKREI LOFOTFISKETS KULTURARVSENTER

Forprosjektet fullfinansiert. Dette kan bli en attraksjon som vekker internasjonal oppsikt og trekker besøkende til Lofoten.

STORVÅGAN SØNDRE

Ambisiøse planer for å gjøre dette til det nye rekreasjonsområdet i Kabelvåg.

RÆKØYA

Betong & Entreprenørsenteret er klar til å investere 60 millioner kroner de nærmeste årene.

VÅGAR IDRETTSPARK

Planene for et fremtidsrettet anlegg for fotball, turn og håndball blir sannsynligvis vedtatt av kommunestyret 22. juni.

Salong Cheri

NAKKEN ØST

Byggeklare utsiktstomter i løpet av 2015.

Kabelvåg Auto AS

Kabelvåg

ag og spaden i jorda..... ●●De neste årene skal det investeres flere hundre millioner kroner i Kabelvåg. Gravemaskinene er allerede i gang med boligprosjektene på Kreta og Nakken Øst, Vaagar Idrettspark blir vedtatt i sommer - og så er det altså noen som til og med kan se for seg et splitter nytt hotell på Dampskipskaia. Joda, det skjer spennende ting i Kabelvåg for tiden.

NY SKOLE

Det nye oppvekstsenteret vil inneholde barneskole, ungdomsskole og barnehage.

CANNINGEN BRYGGE

Fortid og fremtid møtes i et spenende boligprosjekt i havna ved torget.

ÅVIKA EIENDOM

Grunnarbeidene kan komme i gang til høsten for dette attraktive boligprosjektet.

HOTELL?

Foreløpig bare en spenstig idé, men Dampskipskaia har flott beliggenhet for et hotell....

LORENTZEN HYDRAULIKK

Hjørnesteinsbedrift som satser knallhardt og offensivt. Klar til nye investeringer.

KRETA EIENDOM

Det gjøres nå plass for 80 boenheter i dette området. I første omgang legges det ut 17 eneboligtomter. FOTO: KJELL OVE STORVIK

Kabelvåg

OBS! Se opp for ville ideer og fantasifulle tegninger...

Slik ser Våganavisas tegner Christian Krüger Enge - med humoristisk innfallsvinkel - for seg at et fremtidig hotell på Dampskipskaia i Kabelvåg kunne sett ut.

... men hadde det ikke vært flott med hotell her? Kabelvågpatriot Ola Skjeseth lanserer en ide om å bygge et opplevelseshotell på Dampskipskaia i Kabelvåg. ”Hvorfor ikke?” er hans innfallsvinkel..... DEN GAMLE DAMPSKIPSKAIA i Kabelvåg har gjennom mange år vært et forsømt kapittel. Manglende vedlikehold og oppgraderinger skapte en periode frykt for at kaia ville bli omklassifisert til en ren liggekai, noe blant annet "Tenk deg et slikt Kabelvågkompaniet anlegg der ute, med har protestert eget fiskemottak heftig mot. Og mens Kabelvåg som turistene kan havn for øyeblikket bruke. Det ville vært gjennomgår utredning, lanserer et kjempeløft for altså Ola Skjeseth Kabelvåg!" et forslag om å ta i bruk dampskipskaia på nye måter. – Dette er et tomt jeg har sett på i mange år, og jeg mener den har kjempepotensial som

opplevelseshotell, sier han. Og fortsetter: – Tenk deg et slikt anlegg der ute, med eget fiskemottak som turistene kan bruke. Det ville vært et kjempeløft for Kabelvåg! BEKYMRINGENE om at en slik løsning vil føre til at Kabelvåg da vil miste sin gjenværende offentlige kai, mener han er grunnløse. – Kaia kan være offentlig selv om det ligger et hotell der. Det fungerer jo bra i Svolvær og vil også fungere her. Det er også mulig å utvide kaia ved behov. Vi må se løsninger og ikke problemer, og vi må våge å tenke stort i Kabelvåg, mener Skjeseth. TANKENE OM et opplevelseshotell i tilknytning til dampskipskaia

er også noe Kabelvågkompaniet applauderer. – Dette er kjempespennende tanker. Et opplevelseshotell sett i sammenheng med fiskebruket vil gjøre Kabelvåg til et attraktivt besøkssted. Ikke minst for besøkende som vil ta del i kulturhistorien og få en ekstra opplevelse knuttet til hotellet, sier Barbro Erdahl. – Forutsetningen må være at kaias allmenningsfunksjon blir ivaretatt, og dette må vi ha med oss hvis tanken skal utvikles videre. Men det er en spennende ide som vi gjerne ønsker å løfte fram, sier Erdahl. Eivind Biering-Strand

Ola Skjeseth mener Kabelvåg trenger flere store tanker, og bidrar selv med ideen om hotell på Dampskipskaia.

Kabelvåg

ni SS 3. ju LU ag 2 NP tirsd TE mer: FO num LO

An n

is t

re da g

.j un

te es

VI ØNSKER ALLE EN RIKTIG FLOTT SOMMER

Postboks 30, 8309 Kabelvåg Tlf. 478 50000 Autorisert regnskapsførerfirma og medlem av Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

Vi bygger til lands og til vanns i hele landsdelen med betongelementer fra Kabelvåg

Kabelvåg For Per-Gunnar Hansen og sønnen Jonas er ikke dugnad noe du tenker så mye over; det er noe du gjør.

50-KLUBBEN Disse gir 50 kroner pr måned til Vågar Idrettspark: Jonas Hanssen/Stine Bendiksen Hugo Hegrem Viggo Pedersen/Melissa Dahl Thomas Siem Håkon/Elsa Brun Frank Vegar/Trude Esperø Camilla Eide/Reidar Fredriksen Guro Walsøe Fredrik Horn Finn Overholt Jan Erik Paulsen/Lill Hege Inger Sigrun Holst Rørvik Inge/Grethe Abrahamsen Bård E Jenssen Vegard/Laila Gundersen Kjell Normann Brigt Dale/Kjersti Benjaminsen Trond/Lene Rostad Veslemøy Drangevåg/Remi Hanssen Ronny Pedersen/Barbro Johansen Marita Haukås Norvoll/Freddy Norvoll Jan Gustav Nyheim/ Maria Bjørn Agnar Hansen/Trine Abrahamsen Gertrud Matras Svenn Anders Olsen May/Lars Okkenhaug Siri Esperø Bjørnar Westeng Endre Rist Andreas Rolandsen Paul Klaussen Sturla Solberg/Maria Nyheim Ragnhild Eriksen Robert Helmersen Geir Ola Aasnes Trond Seloter Torgeir Selboe Rolf Johnny/Delmi Hagen Inge Holand Tom Steffensen Trine Arntsen Hallvard Schjøllberg Karin Marie Antonsen/Bjørn Ola Meløy Helge Ulrichsen Steinar Jøranstad Helene Ulrichsen Marit Helgesen Espen Vassbotten Roger Pedersen Tor Inge Nikolaisen Kenneth/Janne Dørum Anders Larsen Gabrielsen Eirin Ringsdatter Kjersti Hansen Vidar Thom Benjaminsen Terje Pedersen/Hilde Røstgård

Dugnadsvilje går i arv

Tre generasjoner KIL; Per-Gunnar Hansen (61 - th), sønnen Jonas Rolandsen Hansen (37) og barnebarnet Sverre (10). Foto: Edd Meby

– JEG KOMMER jo fra Henningsvær og er vokst opp med dugnad i Henningsvær Musikkforening. På små steder er det sånn det er; skal du ha noe å gjøre på fritiden, så må du ordne det sjøl. Du koster skøytebanen, lager hoppbakken og plukker stein på fotballbanen. Det er ikke noe alternativ, og da tenker du heller ikke så mye gjennom dette med dugnad. Det blir helt naturlig, sier PerGunnar ”Pelle” Hansen (61). VI SITTER PÅ KLUBBHUSET til Kabelvåg Idrettslag; Pelle, sønnen Jonas Rolandsen Hansen (37) og barnebarnet Sverre (10), som også stikker innom. Tema er dugnad. Både Pelle og Jonas har en viss erfaring, for å si det sånn. Nå for tiden er de begge med i styringsgruppen som arbeider for å få

realisert Vaagar Idrettspark, men Per-Gunnar har en lang dugnadshistorie bak seg. Han spilte sjøl aktivt på A-laget til KIL, og var med på det mannskapet som rykket opp i den nordnorske 2. divisjonen i 1978 – klubbens beste lag noensinne. Da han la opp som spiller var det rett inn i et stort anleggsprosjekt; kunstgressbane. – Vi hadde spilt treningskamper på det nye kunstgresset i Harstad, det eneste i Nord-Norge på den tiden, og det var jo helt fantastisk. Egentlig var planen vår tidlig på 1980-tallet at vi skulle bygge oss en naturgressbane i Kabelvåg, men så fant vi ut at kunstgress var fremtiden. Det var sånn banene kom til å bli. Med William Johnsen i spissen satte vi i gang, og i 1984 hadde vi banen vår. Det var stort, skal jeg si deg.

JONAS VAR EN av de såkalte ”kunstgressungene” som mer eller mindre tilbragte oppveksten sin på den nye kunstgressbanen, der det ble spilt fotball døgnet rundt. – Naboene var jo ikke alltid begeistret hvis vi spilte fotball langt ut over varme sommerkvelder, og jeg kan godt huske at Wilhelm Siem ga oss deadline til klokka 23.00. Da skulle det være stille. Men han kunne gi dispensasjon av og til, smiler Jonas. Nå har han sjøl tatt på seg store oppgaver i forbindelse med Vaagar Idrettspark, der KIL har vist stor kreativitet for å skaffe penger til prosjektet. – Hva gir det deg jobbe dugnad? – Dugnad er en fin måte å være med på å skape noe i nærmiljøet, og ungene mine Sarah (12) og Sverre (10) er begge med i KIL.

DISSE HAR GITT ENGANGSBELØP TIL PROSJEKTET: Fridtjof Wangsvik: 5000,-. Ørjan Edvartsen: 2400,-. Ni Hao restaurant: 3000,-. Anonym: 1000,-. Andreas Rolandsen: 1000,-. Kabelvåg O-lag: 30000,-. Kjetil Albertsen: 5000,-. Asbjørn Benjaminsen: 2400,-. Petter Solli: 1000,-. Marianne Beate Kjelland: 2400,-. Mats Siem Johnsen: 200,-. Tannlegene Espen/Catrine Mortensen: 5000,-. Thor Kristian Bye: 2000,-. Lene Sommerseth Hansen: 200,-. Arne Johan Johnsen: 500,Torfinn Walsøe: 2500,-. Thomas Jenssen/Anne Lene: 2400,-. Hans Åge Siem: 1000,-. Rolf Lauritz Urke: 500,-. Øystein/Hilde Albertsen: 3000,-. Tone Sivertsen: 1000,-. Svein Åge Hansen: 500,-. Andreas Ellingsen: 5860,-. Einar Wiik: 5000,-. Arvid Wiik: 5000,-. Per Helge Thom: 1000,-. Torleif Storvik: 1000,-. Pia Abrahamsen: 2400,-. Trond Aksel Jensen: 1000,-. Nakken Naturterapi v/Eigil Jusnes: 2400,-. Draktauksjon Tromsødrakt NESO 3500,-. Oskar/Mia Steffensen Kielland: 1500,-. Andreas Haug Christiansen: 250,-. Eva Karstensen: 1000,-. Inger Marie Thom: 500,-. Tor Vidar Olsen: 2500,-. Berit Mellingsæter: 1000,-. Lofotøy Regnskap: 2500,-. Sølvi Tønseth Eriksen: 1000,-. SIL Hundreårskampen: 660,-. Glimt Drakt Tre Team Entrepenør: 5200,-. Leif Nilsen: 500,-. Svolvær Idrettslag: 5000,-. Åse Kristoffersen: 3500,-. Hermann Hanssen: 1000,-. E.Jenssen Gullvareforretning: 2000,-. Reidar Benjaminsen: 1000,-. Litografi gitt av Yngve Henriksen: 2000,-. Wenche Schultz: 400,-. Galleri Espolin: 250,-. Litografi gitt av Dagfinn Bakke: 4200,-. Auksjon Cupfinaleball- Fredrik Siem: 1800,-. Jon Martin Bye/Benny Bye: 2000,-. Loddtrekning RBK Drakt: 2160,-. Trapperente: 1052,-. Bruksrenter: 1084,-. Jan Dag Ottemo: 2000,-. Auksjon Signert RBK

RULLIN E N O G R K VÅGAR IDRETTSPARK KABELVÅG

Kabelvåg

●●Kronerullingen til Vaagar Idrettspark fortsetter. Vil du melde deg inn i 50-klubben eller 100-klubben? Da bruker du konto 4580.13.96570. Bedrifter som vil bidra kan ta direkte kontakt med Jonas Rolandsen Hansen på mobil 480 48 031.

100-KLUBBEN Disse gir 100 kroner pr måned til Vågar Idrettspark:

Dugnadsgjengen med Tor Mellingsæther, Jon Nybø, Per I. Pedersen og Per Helge Thom jobber på kunstgressbanen. Bildene er utlånt av KIL.

Hans Rørtveit (tv) og Asbjørn Benjaminsen sammen med ingeniør Gran under byggingen av kunstgressbanen i 1984.

Hilde Rolandsen/Per Gunnar Hanssen Hans/Turid Rørtveit Raymond Larsen/Torill Nilsen Øyvind Løvdal/Kjersti Winther Linda Martinsen/Kristian Bye Otto Benjaminsen Martin Jenssen/Siri Aareskjold Trygve Eriksen Anders Løvik/Julie Frode Jacobsen/Gro Anita Fagerlid Wenche/Tor Mellingsæther Bjørnar/Lill Karin Larsen Grete Bremnes Ernst Albertsen Elisabeth Aga/Odd Robin Wold Tone Rolandsen Guri/Johannes Rørtveit Steven Henriksen Jarle Jenssen/Tone Rørtveit Fredrik Siem Petter Løvdal Viggo Henningsen Mette Eide Andreas Haug Kristiansen Rune Småbakk/Hilde Brun Småbakk Laura/Knut Olsen Jostein/Hanna Walsøe Siri Sund Brigt Dale/Kjersti Benjaminsen Per Jarle Benjaminsen 50-KLUBBEN ELLER 100-KLUBBEN; VIL DU MELDE DEG INN? Da bruker du konto: 4580.13.96570

BEDRIFTER

Per-Gunnar Hansen i snekringen da Kong Øistens hall (under) ble bygd i 1997.

Da er det helt naturlig for meg å bruke tid støpte fundamentene. Jeg tror ikke vi ville og energi på dugnadsarbeid. fått lov til å utføre så mye arbeid i dag, – Enn du, Per-Gunnar? som vi gjorde den gang. Dette var store – Dugnad gir først og fremst mye prosjekter og store løft for klubben, men vi kameratskap. Det er moro, hadde alltid mye folk på dugnad. "De som ikke er De kom når det var nødvendig, det er sosialt, og det fortelles alltid mange gode historier i med på dugnad sier Pelle. kaffepausene. De som ikke er – Det er nok vanskeligere i dag, vet ikke hva de med på dugnad vet ikke hva de mener Jonas. går glipp av. – Folk lever travle liv, men noen går glipp av" må ta tak. Noen må holde DA KUNSTGRESSET var ferdig dugnadsarbeidet i gang, mener i 1984 ble klubbhuset bygd, og han. på midten av 1990-tallet kom arbeidet med – Ble du opplært i dugnad rundt Kong Øisteins hall, som sto ferdig i 1997. middagsbordet? – Etter kunstgressprosjektet og – Jeg kan jo huske at fadern ofte kom sent klubbhuset hadde vi etter hvert skaffet hjem fra dugnad, men nei, dugnad kom helt oss mye erfaring. Vi gjorde store deler av naturlig uten at vi diskuterte det. grunnarbeidet, vi snekret og forskalte og – Blir dere noen gang lei dugnad?

– Jo, det kom nok et punkt der jeg ble litt lei, og det var godt å slippe det ansvaret. Samtidig var det lett å si ja til å være med på å få til Vaagar Idrettspark. Jeg er ikke tungbedt! Og nå har jeg barnebarn som skal få glede av anlegget, svarer Pelle. – Nei, jeg er ikke lei ennå. Klubbfølelse er en viktig motivasjon for meg, sier Jonas. Edd Meby

Følgende bedrifter har treårsavtaler som gir penger til Vågar Idrettspark. Summen er det totale beløpet: Nobel Rør og Installasjon AS 30000 Hopen Fisk og Sild AS 30000 Flåtens Elektro 30000 NESO 30000 Thon Hotel 30000 E.Nilssen Bygg AS 15000 Scandinavisk Høyfjellsutstyr AS 15000 Sport 1 Svolvær 15000 Egil Wiik- Centrum Regnskap 45000 Advokat Kristin Rognan 15000 Advokat Arve Haakstad 15000 Asa Maritim AS 15000 Bil I Nord AS 15000 Classic Norway AS 9000 Nord Norsk Revisjon AS 30000 Rema 1000 15000 Svinøya Rorbuer A/S 22500 Lofoten Folkehøyskole 30000 Bent Eriksen 30000 Lorentzen Hydraulikk A/S 75000 Møbelringen 30000 Rimi Svolvær 15000 DNG 15000 Vågan Elektro 30000 Kabelvåg Auto AS 30000 Lofotstand 15000 Axel Jacobsen AS 15000

drakt (Fridtjof Wangsvik): 2000,-. Fridtjof Wangsvik: 3600,-. Auksjon So What Armbånd: 1500,-. Astrid Falch: 600,-. Line Ellingsen: 3000,-. Hovedlaget Kabelvåg: 100000,-. Janne Thomassen: 2500,-. Ellen Margareth Orø: 300,-. Liv Abrahamsen: 2500,-. Kabelvåg Auto A/S: 1000,-. Gerd Marie Mellem: 150,-. Per Sandrup Moe: 300,-. Herleif Johan Kristiansen: 200,-. Peggy Hilbrith: 400,-. Jon Martin Bye/Benny Bye: 200,-. Astrid Heimlund: 150,-. Karolius Hansen: 200,-. Overført Vågan Eiendom: 193400,-. Draktauksjon TUIL Drakt- F.Wangsvik: 650,-. Morten Eliassen: 250,-. Auksjon Ingrid Bilder (Jonas Hanssen): 3001,-. Stian Engstad/Fredriksen: 2400,-. Brit Karin/Sture Walsøe: 2400,-. Kristian Aleksandersen: 100,-. Remi Hanssen (hopp i havet): 400,-. Vegar Johansen: 1000,-. Øyvind Løvdal (hopp i havet): 500,-. KIL Turngruppe: 50000,-. 10 Klasse V.Kabelvåg U Skole: 4553,-. 10 Klasse V.Kabelvåg U Skole 2013: 8795,-. Kristine Brox minnefond: 9000,-. Berit Enevold: 1000,-. Thor/Karin Jensen: 2400,-. Siv Ågot Dahl: 300,-. Varme & Bad Fondet: 35000,-. Jann Einar Olsen: 500,-. Bernt Sofus Eriksen/Anne Karin: 1500,-. Eva Eriksen/Leif Arne Pedersen: 1200,-. Draktauksjon Stig Johansen drakt: 5000,-. Draktaiksjon Bodø/glimt drakt: 2500,-. Lofotkraftfondet: 20000,-. Narvesen Svolvær: 20000,-. Renteinntekter 2014: 6327,-. Kystverket: 3000,-. Salg av maleri, Thor Erdahl: 7000,-. Klubben i mitt hjerte: 10000,-. Kraft i idretten, Kraftinor: 25000,-. Ballstad Gym og Turn: 3000,-. Kabelvågkompagniet: 5000,-

Kabelvåg

"De som var skyldig konting jobbe dugnad for 50 øre time Hadde det ikke vært for en enorm dugnadsinnsats gjennom flere generasjoner, ville det ikke vært noe idrettsanlegg i Kabelvåg i dag.

DET SIES – uten at noen kan bekrefte det – at den første fotballkamp i Kabelvåg ble spilt på fyllinga mellom Rækøytjønna og fjæra nede på Olsneset. I tillegg var det også et lite jordstykke i nærheten som ble brukt til fotballsparking, men etter hvert ble torget tatt i bruk. Det kunne gå ganske hardt for seg under trening på torget, og det finnes skriftlige kilder som forteller at lensmann Killi høsten 1919 ”nedla forbud mot for fremtiden at drive idrettsøvelser inden Kabelvåg byggekommunes grænser. Grunden er at flere vindusruter ble insparket i de omkring torvet liggende huse” heter det – og videre: ”Idrætten i Kabelvaag var med et slag dødsdømt hvis ikke laget kunde faa en anden idrætsplads”. DET SKRIVER HÅKON BRUN i jubileumsskriftet til KILs 100-årsjubileum i 1994. Han forteller at det øyeblikkelig ble satt i gang et arbeid for å skaffe idrettslaget sin egen bane, og allerede senere på høsten i 1919 overtok laget

ei tomt av statens eiendom, på samme sted der baneanlegget i Kabelvåg i dag ligger. Laget måtte betale en årlig avgift på 200 kroner for 125 x 40 meter med "sumpmyr". Heldigvis visste ingen på dette tidspunkt hvilket arbeid som skulle til for å lage et idrettsanlegg på myra. SOMMEREN 1920 gikk laget i gang med grøfting, et arbeid som stort sett ble utført på dugnad av medlemmene, men Brun skriver at det også ble brukt 200 kroner til innleid hjelp. Håpet var å kunne bruke banen allerede i 1921, men det viste seg raskt at det var helt umulig. Banen var aldeles ubrukelig. Dermed ble det leid inn mer hjelp, samtidig som KIL-gjengen arbeidet dugnad om kveldene. ”Rom ble ikke bygget paa en dag. Arbeidet gikk istaa utpå høsten paa grund av pengemangel”, står det å lese i protokollene fra den tiden. DET SKULLE VISE SEG at styret fikk rett i sine antakelser om tidsperspektivet,

og idrettsplassen var nok til mer som jo er smalt, men likevel tilnærmet besvær enn glede de første årene. det vi ser i dagens idrett. Etter krigen Men dugnadsgjengen ga aldri opp, og viste KIL sin romslighet overfor rivalen innsatsen var imponerende, selv om de Svolvær IL, som hadde fått sin bane mange ganger stanget hodet i veggen. I rasert av tyskerne under krigen, ved 1925 – selv etter fem år med arbeid og å låne ut banen sin og stille opp til dugnad – var banen fremdeles ubrukelig, oppvisningskamper som ga inntekter til og da leide styret inn to mann i to uker, ny bane i Svolvær. til åtte kroner dagen i lønn. Likevel ble ikke idrettsbanen på 60 x 40 meter tatt PÅ 1950- OG 1960-TALLET ble det i bruk før i 1930, ti år etter at arbeidet stadig investert i idrettsbanen, for å startet opp. Da fikk de som drev med holde tritt med de stadig økende krav fotball og friidrett lov å trene til kvalitet, og etter hvert der. fikk KIL også tippemidler til "Arbeidet gikk Styret i KIL tok i bruk alle anlegget. istaa utpå høsten Etter krigen hadde slags metoder for å få folk til å fortsette å holde banen paa grund av idrettslaget fått leie mer i orden; de som var skyldig grunn, slik at banen kunne pengemangel" kontingent måtte arbeide på utvides og det ble gitt til banen for en lønn på 50 øre tilskudd på 30.000 kroner i timen. i Tippemidler, som det den Samme år inngikk idrettslaget en gang het. kontrakt med Charly Pihl om å Pengene skulle gå til nytt toppdekke, ferdigstille banen i en størrelse på men det viste seg at det var mye fjell i 70 x 46 meter, og i 1940 var banen det nye området, og dette medførte at igjen utvidet, nå til 100 x 48 meter arbeidet ble mye mer komplisert enn

Kabelvåg

gent måtte en"

først antatt. Pengene ble brukt opp, og KIL fikk nei på flere søknader. Det ble ”sju lange og magre år for idrettsplassen”, som det het i en artikkel i KILPOSTEN fra 1960. ”Gresset grodde og vaks, grodde og vaks, men så sa vi til hverandre i vår: Vi tar et skippertak alle mann og gjør jobben sjøl, så kan både STUI og Tippeselskapet og hele hurven ha lang nese, når de omsider kommer til sans og samling og gir oss mer penger; for da e Idrettsplassen ferdig. BÆÆÆÆÆ!” SOM SAGT, SÅ GJORT. Medlemmene tok en stordugnad på idrettsplassen, rensket det for stein og gress, planerte og la på ny grus – slik at banen var klar til pinse det året, større og bedre enn noen gang. Vaagan kommune ga en tusenlapp og fotballforbundet visstnok et par tusen, men resten av pengene ble tatt inn på kakebasar, oppvisningskamp og andre aktiviteter. Og så; da alt var ferdig ”kom Staten og ga oss heile plassen – gratis og franko – altså

Fra venstre ser vi Hagbart Løvdal, Kåre Iversen, Frank Mortensen, Anton Olsen, Peder Rothli, Lorentz Pihl, Olaf Henriksen, Arne Bakke, Hjalmar Johnsen, Håkon Iversen, Johann Johnsen, Harald Røed, Eivind Olsen og Jørgen Anfindsen.

plassen som vi hadde opparbeidet og gjort om fra ei dau myr til en brukanes plass. Altså, slik skal det vær i et skikkelig samfunn”, skrev en av de som var i dugnadsgjengen den gang. A-LAGET TIL KABELVÅG IL opplevde et stort oppsving på slutten av 1970-tallet, vant 3. divisjon og rykket opp i den nordnorske 2. divisjonen høsten 1978. Banen i Kabelvåg tilfredsstilte ikke kravene til å spille i den nordnorske toppdivisjonen, og KIL måtte derfor spille sine hjemmekamper på Stranda stadion i Svolvær. Da ble det et krav i Kabelvåg om at klubben måtte få sin egen gressbane, og det var denne tanken som etter hvert fødte ideen om kunstgress, denne revolusjonerende oppfinnelsen som allerede lå som en grønn fristende oase i fotballbyen Harstad. En sånn vil vi også ha, tenkte ildsjelene i Kabelvåg. Den nye kunstgressbanen ble bygd i et spleiselag med kommunale kroner, spillemidler og flere tusen timer med

Dugnadsinnsats går som en rød tråd gjennom KILs historie. Til venstre ser vi gjengen som jobbet på banen på 1930-tallet, og under er det bilder fra byggingen av kunstgreset og Kong Øisteins hall. Bildne er lånt av Håkon Brun og Per-Gunnar Hansen.

dugnad. Til siste seriekamp høsten 1984 sto banen ferdig. At KIL tapte 0-6 mot erkerivalen Svolvær IL, som attpåtil rykket opp i 3. divisjon, var til å leve med. Kabelvåg Idrettslag hadde skaffet seg den mest moderne banen i hele fotballkretsen, og det skulle føre til en gullalder for rekruttering av unge fotballspillere av begge kjønn. Det nye klubbhuset ble også viktig i det nye miljøet som oppsto rundt kunstgressbanen, et møtested som fikk stor verdi for barn og unge i Kabelvåg. PÅ 1990-TALLET kom så det foreløpig siste store anleggsprosjektet. Kong Øisteins hall ble født under kontroversielle omstendigheter. Det var nemlig i Svolvær hallen egentlig var planlagt å ligge, men takket være godt politisk arbeid fikk KIL politikerne til å se at det var et større behov for hall i Kabelvåg. Svolvær hadde tross alt Våganhallen. Deretter handlet det om å få hallen inn i fotballforbundets prosjekt "Hall i Nord",

der det skulle bygges 10 haller i NordNorge, med svært gunsttig finansiering. Den kampen tapte Vågan mot Vestvågøy, men kultursjef Astrid Arnøy, KIL og en del politikere ga seg ikke, og løsningen skulle vise seg å ligge hos Sivilforsvaret. Det var et dokumentert behov for tilfluktsrom i Kabelvåg, og det medførte at Sivilforsvaret kunne gå inn med penger i Kong Øisteins hall. Finansieringen ble til slutt så gunstig at Vågan fikk seg en billigere hall enn Vestvågøy. Da hallen endelig sto ferdig i 1997 var det takket være stor innsats av Kabelvåg Idrettslag, kanskje spesielt oldboysgjengen i KIL, driftige folk som førte arven videre fra de som svettet på dugnad på "sumpmyra" på 1920-tallet. Edd Meby

Kabelvåg

"Hvilken politiker vil si nei til et slikt prosjekt...?" Frits Blix Hansen (H) mener de politikerne som motsetter seg de nye planene for Kolflaath-brygga og Canningen, bør ha svært gode argumenter. – Jeg må si at jeg er kjempefornøyd med det jeg har sett så langt. Det framstår som et fantastisk Kabelvåg-prosjekt, sier Frits Blix Hansen i Vågan Høyre om de nye planene for Kolflaath-brygga og Canningen. STORSLÅTTE PLANER Nylig presenterte investorene Ola og Eirik Skjeseth og Even Carlsen sine planer om å renovere den gamle Kolflaathbrygga og samtidig realisere et storslått leilighetsprosjekt på Canningen-tomta i Kabelvåg havn. Forslaget legger totalt opp til 17 nye leiligheter på brygga, henholdsvis fire i Kolflaath-brygga og 13 i det nye komplekset, som gis en topp moderne fasade mot havna og på sitt høyeste strekker seg seks etasjer over bakken. Tegningene, som er utarbeidet av arkitektfirmaet Vindveggen AS, på oppdrag fra Kabelvågkompaniet AV, legger også opp til at det utarbeides kaipromenade fra torget, som ved hjelp av bro binder sentrum sammen med Finneset. – Jeg kan ikke skjønne hvilke politikere som vil motarbeide dette. De må i så fall ha svært gode argumenter, sier Frits Blix Hansen, som sjøl bor i Kabelvåg og kjenner lokale forhold godt. GULL VERDT FOR KABELVÅG Han mener de nye tegningene på flott vis speiler den gamle stilen i Kabelvåg i moderne drakt. – Når man først måtte ta vare på brygga og bevare den, så er det beste som kunne vært gjort. Jeg liker at man speiler det historiske og ser enden på Amundsen-huset og den gamle butikken. Jeg har heller ingen problemer med høyden, sier Blix Hansen. Han tror realiseringen av et slikt signalprosjekt vil være gull verdt for den videre utviklingen i Kabelvåg. – Det er utvilsomt rett vei å gå. Bygget vil tette et hull i sentrum og kan bidra til å tette de siste hullene vi har i Kabelvåg. Det at de også vil fullføre en kaipromenade er et stort pluss og gjør prosjektet enda mer lukrativt. Jeg er kjempeglad for initiativet og skal jobbe der jeg kan for å at de skal få det gjennom, sier Blix Hansen. BRA MED DEBATT Canningen AS kjøpte opprinnelig brygga og Canningen-tomta i 2009 med ønske om å rive bygningsmassen for å utvikle tomta. Nordland fylkeskommune satte imidlertid ned foten og prosjektet har siden stått i stampe inntil Kabelvågkompaniet tok initiativ til og fikk finansiert en

mulighetsstudie for Kolflaathhar opprettet har det vært litt brygga, som altså nå også debatt, men bare om stilen og inkluderer oppbygging av et nytt fasaden, ingen ting har blitt storslått leilighetskompleks på sagt om høyden. Det synes Canningen-tomta. jeg er veldig bra. Det er bare Selv om gamle bilder fra kjedelige bygg som ikke skaper Kabelvåg sentrum viser at debatt, mener Skjeseth. det nye bygget ikke vil skille seg KAN STARTE I "Jeg liker at fra høyden av 2017 man speiler det gamle Canningen Han mener det har historiske og i vesentlig grad, liten hensikt å lage har initiativtakerne en flat kopi av den ser enden på vært forberedt på historiske stilen Amundsen-huset i Kabelvåg, uten at det ville komme reaksjoner, ikke å bruke moderne og den gamle minst i forhold elementer. butikken. Jeg til byggehøyde – Jeg er veldig har heller ingen og utsiktstap fra opptatt av å bygge naboene på andre noe fra vår egen problemer med siden av Sjøgata. tidsalder, som høyden" Men Ola Skjeseth forteller en historie sier at reaksjonene om oss. Elementer i hovedsak har vært kan speile den svært positive så langt. tradisjonelle stilen, men vi bør – 99 prosent av unngå å kopiere det som har tilbakemeldingene har vært vært. Den første tegningen av positive. På Facebook-sida vi Canningen, som vi laget i 2008,

var svært lite spennende i så måte, slår han fast. Skjeseth legger ikke skjul på at de positive reaksjonene styrker mulighetene for å få prosjektet realisert. – Interessen har vært stor og det gir mersmak. Hvis alle formalitetene og reguleringen går gjennom, er mulig at vi kan starte mot slutten av 2017. Jeg tror prosjektet kan være med på å gi en stolthet i Kabelvåg og samtidig kan utløse spennende prosjekter og arbeidsplasser, sier Ola Skjeseth.

utgangspunkt for den videre prosessen. – Kommunen skal gjennomføre reguleringsprosessen i nært samarbeid med de som eier brygga, og dette er et forslag som vi må jobbe videre med. Utgangspunktet vårt er å bevare Kolflaath-brygga med den gamle fasaden mot sjøen. Hvis man klarer det, må man kanskje gi litt armslag for ny bebyggelse i tilknytning til dette. Jeg synes de foreløpige tegningene gir et godt utgangspunkt for den videre prosessen, sier hun.

GODT UTGANGSPUNKT Onsdag 3. juni skal det være et nytt møte om prosjektet, hvor investorer, Kabelvågkompaniet, Nordland fylkeskommune, Vågan kommune og arkitekter skal stake ut kursen videre. Arealplanlegger Grete Granli i Vågan kommune, sier de foreløpige tegningene gir et godt

Eivind Biering-Strand

Kabelvåg

Frits Blix Hansen (H) bor selv i Kabelvåg, og mener planene for Kolflaath-brygga og Canningentomta er svært positive. Foto: Edd Meby. Illustrasjon: Vindveggen

"Veldig mye positivt nå" Aage Eriksen tror havneområdet i Kabelvåg kan bli et ”mini-Svolvær”. – Svolvær har fått til en utbygging i havneområdet, med en flott promenade, kafeer og restauranter. Jeg tror det er mulig å få til noe som ligner her i Kabelvåg, sier Eriksen, som sjøl har flyttet inn i en leilighet i Kaiveien. – Det ligger til rette for flere leiligheter i dette området, og det prosjektet som Våganavisa nylig presenterte for Kolflaathbrygga og Canningen-tomta synes jeg er et eksempel på hva vi bør se etter. Det tar vare på det gamle og det gir oss noe moderne i tillegg. Jeg håper utbyggerne lykkes med sitt prosjekt. – Det som ofte er utfordringen er å få næringsaktivitet i førsteetasjen i disse boligprosjektene? – Ja, og det er ikke lettere her i Kabelvåg. Men jeg tror det er mulig å få flere bedrifter til å ha sine kontorer her, og jeg mener det må være mulig å etablere et spisested, for eksempel i Canningen-prosjektet. Det ville jo være fantastiske lokaler. Aage Eriksen har hele sitt livet drevet næringsvirksomhet i Kabelvåg og Hopen, og han registrerer at det nå skjer mer. – Det lanseres flere boligprosjekter, og det synes

jeg er veldig bra. Noe av det beste med Kabelvåg er at det er et flott sted å bo, og nærheten til Svolvær gjør at det er lett å bo her og jobbe der. Folk som bosetter seg her blir godt mottatt og vi har det høyt under taket. Boliger i Åvika, på Kreta og Nakken Øst er gode prosjekter, og tilbyr folk veldig flotte tomter. Det er bra for Kabelvåg, sier Eriksen, som mener det er viktig hvordan Kabelvåg tar imot investorene; – Vi har en lite klikk her, og de protesterer på alt. Det synes jeg er en uting. Vi kan ikke være livredde alt som er nytt. Samspillet mellom næringslivet, lokalbefolkningen og politikerne er ikke slik det bør være, mener Eriksen – og det er spesielt politikerne han savner. – De har glemt Kabelvåg! Her får vi leve vårt eget liv, mens de konsentrerer seg om Svolvær og enkelte bygder. Politikerne har robbet Kabelvåg for offentlig virksomhet, enten det er legekontor eller videregående skole, så de har mye å ta igjen. Politikerne må nå vise at de kan gi Kabelvåg samme oppmerksomhet som Svolvær. På den måten kan vi få til et løft her, slik vi opplevde etter brannen i 1992, som innledet en periode med positiv utvikling. Edd Meby

"Vi trenger gründere" Kabelvåg har behov for flere som vil starte egen bedrift.

lette litt på restriksjonene i reguleringsplanen, men vi må samtidig ta vare på særtrekkene her.

"FLOTT AT NOEN VIL BRUKE PENGER HER" – Jeg synes planene så veldig spennende ut, og jeg er veldig fornøyd med at noen får til noe på denne tomta. Den har i mange år skreket etter å bli gjort noe med – den har regelrett vært en skamplett i sentrum, sier Jens Ringstad, leder i Kabelvåg Innbyggerforening (bildet). – Vi har ikke fått diskutert saken i innbyggerforeningen enda, men jeg mener personlig at tiden nå er moden for at det nå skjer noe spennende i kjølvannet av Thor Erdahls flotte prosjekt. Det å forene nytt og gammelt er ikke enkelt, men jeg har troen på at vi skal kunne klare det. Jeg håper derfor at prosjektet lar seg realisere. Vi trenger en vitalisering av Kabelvåg sentrum, og så får vi heller diskutere detaljer som byggehøyde senere. At noen tør å bruke penger i Kabelvåg også, er et flott signal. I samme åndedrag bør det også gå an å få ferdig kanalen og kaipromenaden, samt at Vågan kommune legger en plan for torget, tilføyer han.

Det mener Egil Wiik, eier av Centrum Regnskap AS og aktør i eiendomsmarkedet i Kabelvåg. – Jeg har ikke svaret på hvordan vi skal få det til, men det vi trenger her er gründere. jeg merker en større optimisme i Kabelvåg nå for tiden, og det kan bety at timingen er god for å starte noe eget, sier han. – Vi har noen motorer her, større bedrifter som Lorentzen Hydraulikk og Betong & Entreprenørsenteret, men vi trenger flere bedrifter. Samtidig skal vi bare glemme å få Dressmann hit. Det er ikke slike etableringer jeg tenker på. Vi skal ha dekket våre primærbehov her, så får vi handle resten i Svolvær.

"SPENNENDE MED NYE TANKER" Også Barbro Erdahl i Kabelvågkompaniet sier at reaksjonene har vært overveldende positive. – Folk er svært positive til det vi har presentert så langt, og det gjenspeiles på prosjektets Facebook-gruppe. Nå er det ingen som har sagt at det blir nøyaktig slik til slutt, men det er spennende å tenke nye tanker om hvordan man kan løfte Kabelvåg og våge å tenke andre uttrykk som gjenspeiler vår egen tid, sier hun.

Samtidig er Wiik opptatt av at Kabelvåg skal ta vare på sin egenart og identitet. – Vi har et godt bomiljø, vi er vennlige, det er lett å bli kjent med folk. Dette er en kvalitet vi må dyrke. Og så mener jeg vi skal være varsomme med å bygge for høyt. Vi kan godt

Nye Boligområder i Ursvika, på Kreta og i Åvika legger til rette for vekst i befolkningstallet i årene som kommer, og Wiik tror vi er å vei inn i en viktig periode for Kabelvåg og Vågan. – Nå ser vi at det dukker opp flere gode boligtomter i Kabelvåg og det er bra. Kretaprosjektet må investere 20 millioner kroner før man kan høste en eneste krone; det er tøft og bra. Vi er avhengige av at noen vil ta risiko. Pål Arntzen er en utrolig herremann, han har møtt mye motstand, men vist at han er en stayer, og i dag ser vi at Smedvika er blitt veldig bra. – Det skjer masse spennende, og vi ser at folk fra Svolvær vil investere her. Det er bra. Men jeg er motstander av at vi skal røre markagrensen, og bygge oss innover. Edd Meby

Kabelvåg

B&E-Senteret skal investere 60 millioner kroner fram mot 2020 for å dekke etterspørselen. Det vil skape mange nye arbeidsplasser på Rækøya framover.

Investerer 60 mill på Rækøya B&E-Senteret i Kabelvåg, som i vinter spesialproduksjon av type søyler, ble kåret til Årets Bedrift i Vågan, dragere og trapper. Vi vil også ta i bruk sparer ikke på investeringene. Med ny laserteknologi, som gjør det mulig å fulle ordrebøker og sprengt kapasitet ta tegningene rett fra datamaskinen og på leveranser av betongelementer, ned på produksjonsbordet, framfor å blir det satset tungt på utvidelser på måle opp for hånd. Det er en innovativ Rækøya fram mot 2020. utvikling som vil gi stor effektøkning, – Vi ser at det nordnorske markedet sier Rokkan. periodevis etterspør mer enn vi har Tomtearbeidene for den nye hallen kapasitet til. Vi har flere ganger blitt er i fullgang og det er allerede tatt nødt til å takke nei til oppdrag fordi de ut omtrent 15.000 kubikk masse fra har et omfang vi ikke kan håndtere, området. sier daglig leder Erling Rokkan. – Det meste i forhold kontrahering Bedriften, som på det nye i fjor omsatte "Jeg synes det er artig med industribygget er for 110 millioner foretatt, og vi har kroner, produserer de nye boligprosjektene og kjøpt inn det meste i dag mellom folk som tenker nye tanker" vi skal bruke, sier 25 og 30.000 Rokkan som anslår kvadratmeter at hallen skal stå betongelementer årlig. Det gir en ferdig i løpet av året. markedsandel på rundt tre prosent av det nordnorske markedet, NY FABRIKK som etterspør omkring en million Fase to av utbyggingen legger opp til kvadratmeter hvert år. bygging av en helt ny betongfabrikk på Rækøya. Den skal ligge på den INVESTERER 60 MILLIONER nye industritomta og vil innebære Fram mot 2020 skal bedriften derfor at bedriften kan tredoble dagens i to faser investere tungt på Rækøya kapasitet. for å øke produksjonskapasiteten og – Her snakker vi en ny og moderne kapre markedsandeler. Første fase er fabrikk, med en helt annen allerede godt i gang, og innebærer en produksjonsmetodikk enn det vi har utvidelse av industritomta på 6,8 mål i dag. Den vil gi oss en kapasitet på og bygging av en ny produksjonshall i rundt 100.000 kvadratmeter, og vil tilknytning til den eksisterende hallen. gjøre oss til en betydelig sterkere Dette vil frigjøre lagerplass, forbedre leverandør, sier Rokkan. logistikken og øke produksjonsvolumet I rene investeringer har første fase med en tredjedel, til ca 45.000 en kostnadsramme på 10 millioner kvadratmeter årlig. kroner, mens fase to, som trolig – Produksjonshallen vil også gi ikke blir iverksatt før i 2017, har en oss bedre forhold og vilkår for ramme på 50 millioner kroner. Med en

Tomtearbeidene for den nye hallen er i fullgang og det er allerede tatt ut omtrent 15.000 kubikk masse fra området. Foto: Edd Meby

tredobling av kapasiteten på anlegget vil også behovet for ansatte øke, og bedriften vil trolig styrke bemanningen med mellom 10 og 15 ansatte når fabrikken tas i bruk. LOKAL OPTIMISME B&E-Senteret har blitt et sterkt merkenavn også utenfor kommunegrensene og har de siste årene gjennomført store kontrakter i Harstad, Narvik og Tromsø. 80 prosent av omsetningen kommer i dag utenfor Vågan, men bedriften er fast bestemt på å serve det lokale markedet i Vågan og Lofoten. – Selv om etterspørselen er stor utenfra, tar vi ikke lett på det lokale markedet. Blant annet jobber vi nå med Tinden Brygge i Svolvær og er lokal leverandør på flere andre prosjekter, sier Rokkan. Han synes det er positivt at det nå dukker opp mange nye prosjekter og tiltak i lokalsamfunnet og mener Kabelvåg går en positiv framtid i møte. – Jeg synes det er artig med de nye boligprosjektene og folk som tenker nye tanker. Det er også bra at vi har fått en del kompetansearbeidsplasser og folk som søker andre måter å jobbe på, slik vi ser gjennom de stedsuavhengige arbeidsplassene på Arbeideren. Jeg er svært optimistisk på vegne av Kabelvåg, avslutter daglig leder i B&E-Senteret, Erling Rokkan. Eivind Biering-Strand

Den nye hallen vil stå ferdig i løpet av 2015 og effektiviserer produksjonen hos Betong & Entreprenørsenteret vesentlig.

Kabelvåg

”Vi skaper arbeidsplasser”

Ledende produsent og leverandør av dekksutstyr langs kysten

Storgata 42 - Postboks 74, 8309 Kabelvåg - Man-Tor 07.00-15-30 - Fre 07.00-13.00 Telefon: 76 06 63 30 - Telefaks: 76 06 63 35 - mail@lormek.no - www.lormek.no

Kabelvåg

Visjonene for SKREI er imponerende, også arkitektonisk.

Med fullfinansiert forprosjektet har drømmen i Storvågan nådd en viktig milepæl. De neste to årene blir avgjørende for fremtida til SKREI - Lofotfiskets Kulturarvsenter.

Et skritt nærmere SKREI Med fullfinansiert forprosjekt har drømmen i Storvågan nådd en viktig milepæl. De neste to årene blir avgjørende for fremtida til SKREI Lofotfiskets Kulturarvsenter.

DA FISKERIMINISTER Elisabeth Aspaker nylig skrev ut en sjekk på 500.000 kroner, nådde SKREI – Lofotfiskets kulturarvsenter en viktig milepæl. Bevilgningen fra Nærings- og fiskeridepartementet sørget for at forprosjektet er fullfinansiert med en ramme på 5,6 millioner kroner og at den videre utredningen for et av Lofotens største fyrtårnprosjekt kan videreføres. – Vi er spesielt glade for staten bidrar med en slik støtte. Fiskeriministeren gir med dette et viktig signal om at staten vil bli med i den videre prosessen, sier prosjektkoordinator i Museum Nord, Audun Aanes. IDEEN OM Å etablere SKREI – Lofotfiskets kulturarvsenter i Storvågan strekker seg flere år tilbake i tid, men skal nå modnes med detaljerte planer. Grunntanken er å etablere et nasjonalt og moderne opplevelsessenter for den kulturarv som lofotfisket gjennom flere tusen

år har bygd opp. Senteret skal tilby besøkende en interaktiv, virtuell reise gjennom skreiens historie, dens årlige tilbakekomst til Lofoten, og kulturen som er bygd på dette. I tilknytning til opplevelsene skal det ligge et forskningssenter som vil fungere som en global tenketank som tilrettelegger for konferanser og arrangement. DET HAR TIDLIGERE blitt utarbeidet et skisseprosjekt for senteret, og de siste årene har prosjektledelsen brukt til å hente inn finansiering til det mer detaljerte forprosjektet, som nå starter for fullt. – Vi har nå startet arbeidet med organiseringen og vil få på plass en prosjektorganisasjonen før vi drar videre for fullt. Det skal settes ned en styringsgruppe bestående av folk fra Vågan kommune, Nordland fylkeskommune, forskningsmiljøet, reiselivsnæringen og organisasjoner innen reiseliv. Gruppa skal ta

beslutninger underveis og styre forprosjektet, forteller Aanes. FORPROSJEKTET er tredelt og vil i stor grad bestå av kunnskapsinnhenting og konseptutvikling: ●Faglig innhold i Skrei-senteret: Lofotfiskets historie strekker seg 1000 år tilbake, og prosjektgruppa skal innhente kompetanse fra historisk, arkeologisk, marinbiologisk og kunstfaglig hold. ●Bygg og anlegg: Dette vil i stor grad handle om hvordan eksisterende attraksjoner i Storvågan (Lofotmuseet, Lofotakvariet og Galleri Espolin) skal integreres i prosjektet. Det blir også sentralt hvordan man skal legge opp logistikken mellom enhetene og utnytte arealene i uteområdene. Det mest spennende er imidlertid hvordan det nye Skrei-senteret vil fortone seg, og her blir det utlyst en arkitektkonkurranse, som etter planen

Kabelvåg

skal være ferdig innen første halvdel av 2016. ●Produkt og marked: Prosjekteierne ønsker et bredt og salgbart produkt og vil kartlegge hvilke markeder som er naturlig og riktig å rette seg mot. I forhold til produktdelen skal man se på potensielt samarbeid med andre aktører og museer i regionen.

senter som tar for seg historien og det historiske nettverket rundt Lofotfisket, som har grodd fram fra middelalderen, sier Audun Aanes.

MYE AV FRAMTIDA til Skrei-senteret vil henge på om det blir statlig eller regionalt forankret. Et statlig prosjekt vil innebære at staten bekoster 85 prosent av investeringen – VI ØNSKER i en ramme på "Det er viktig for oss å skape en OSS at Skreica 300 millioner forståelse for at dette ikke er en senteret blir kroner. I et en grunn i prosjekt for Kabelvåg, Vågan eller regionalt prosjekt seg selv til å bidrar staten bare Lofoten – men et senter for hele besøke Lofoten. med 33 prosent kystbefolkningen og for Norge" Ambisjonen er av investeringen, å ha åpent året noe som også gir rundt og på den en langt mindre måten fange opp vinterturismen som har ramme på ca 100 millioner kroner. fått et gryende fotfeste i regionen. Det er – Prosjektet ble testet ut av den forrige også viktig for oss å skape en forståelse regjeringen, men det er jeg som biter på av av at dette ikke er en prosjekt for og bidrar til at forprosjektet kommer i Kabelvåg, Vågan eller Lofoten – men et havn. Skreien og torsken er gjennom alle senter for hele kystbefolkningen og for tider det viktigste som har skjedd Norge. Norge. Det skal være et internasjonalt Under Grunnlovsjubileet i fjor poengterte

jeg at torsken har bygd Nidarosdomen og gjennom sine verdier løftet landet, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker til Lofotposten i april. Fiskeriministeren uttrykte seg samtidig optimistisk om mulighetene for et statlig prosjekt. – Etter å ha studert visjon og mål, ser jeg for meg et spennende senter hvor vi både skuer bakover i våre fiskerier og ser fremover. Her er plass til reiseliv og utdanning, og nye generasjoner får en unik mulighet til å sette seg inn i fremtida. Slik prosjektet fremstår, har det alle muligheter til å få en statlig forankring, sa hun den gang. PROSJEKTKOORDINATOR Audun Aanes legger ikke skjul på at de primært jobber for å realisere et statlig senter. Og han mener de har historien på sin side. – Historisk har lofotfisket og tørrfiskeksporten skapt enorme verdier for Norge. Tørrfisken vi skipet ut fra gamle Vágar sto for 80 prosent av all eksportverdi i Norge. Derfor går vi for

den store pakken og inn i arbeidet med forprosjektet med positive holdninger. Nå har vi også fått gode signaler fra fiskeriministeren og Kulturdepartementet som gjør at pila peker oppover, sier han. Aanes sier at forprosjektet skal være ferdig og kvalitetssikret senest september 2017, og dette skal gi et godt grunnlag for å søke videre finansiering for å realisere Skrei-senteret. – Når tror du SKREI – Lofotfiskets kulturarvsenter kan stå ferdig? – Da vi startet opp med ideen tenkte vi at det skulle stå ferdig i 2014. Men det ble utsatt på grunn av en rekke utfordringer, blant annet knyttet til finansiering. Nå håper jeg at vi kan se et ferdigstilt senter i 2019. Det er drømmen. Eivind Biering-Strand

Kabelvåg

Bjørn Tore Stavang ser fram til å bevisstgjøre folk om klimaspørsmålet gjennom både kunst, matkultur og andre kulturinnslag 5. og 6. juni. Sammen med sin smøreassistent Thor Erdahl er han også primus motor for etableringen av et eget mikrobibliotek i form av en gammel telefonkiosk. Foto: Mari Rokkan

Lager festival for kultur og miljø Fredag 5. juni går det nyetablerte kulturarrangementet ”Kabelvåg Klima Kult 2015” av stabelen. Målet er økt bevisstgjøring om klimaspørsmål i form av kulturformidling. – KABELVÅG sentrum vil bli arena for en miljøfest over to hele dager, forteller kunstner Bjørn Tore Stavang, som sammen med Sylvia Henriksen og Inger Anne Nyaas står bak konseptet. Ideen fikk de da kunstnergruppen ”The Creative North” fra Sverige besøkte Kabelvåg i fjor, og disse bidrar nå i samarbeidet. Målet med arrangementet er å vise fram mangfoldet av bærekraftige næringer som Lofoten har å by på. – Vi samler derfor økomatprodusenter fra hele distriktet i salgsboder på toget. Her vil det også bli mulighet for å kjøpe andre produkter og redesign, opplyser Stavang. MUSIKKINNSLAG av Henrik Baardsen og visning av redesignede klær står også på menyen, samt et eget bruktmarked i den da nyåpnede gågata. Ungdommene som er med i Miljøagentene vil også

markere seg ved å blant annet Med seg her har han Inger bygge et hus på torget laget av Anne Nyaas, Thor Erdahl, Sylvia oppsamlet avfall. Henriksen, Maria Gradin, Marju – Lørdag holder også Matsin, Anna Mortensen, Aggi Folkeaksjonen for oljefritt Àsgero Àsgerisdottir og Anna Lofoten, Vesterålen og Senja Lindkvist. sitt landsmøte på Arbeidern. Her vil det bli et STAVANG VISER åpent foredrag fram en rusten "Her kan man både med blant telefonkiosk smake og oppleve andre professor som nå er blitt Thomas Princen de mulighetene som plassert utenfor fra universitetet Galleri Lille ligger i et bevisst i Michigan, Kabelvåg. Denne forhold til naturen inforemerer skal fredag arrangørene. gjenoppstå som rundt oss" et nymalt smykke FREDAG åpner av et bibliotek. dessuten en – Tanken er at ny utstilling ved Galleri Lille denne telefonkiosken skal få Kabelvåg. Her vil publikum få nytt liv. Vi vil fylle den med bøker se både bilder, installasjoner og og så kan alle som vil komme å performanser. låne eller hente seg en bok – og – Her har et knippe kunstnere gjerne levere tilbake en annen fått helt frie tøyler. Felles for også – altså gjenbruk i praksis, disse er imidlertid at de har et sier Stavang. fokus på miljø og gjenbruk, sier – Denne skal forhåpentligvis leve Stavang, som selv skal bidra til lenge etter dette arrangementet utstillingen. og vi stoler derfor på at folk ser på dette som en mulighet

til å glede andre med bøker. Det betyr imidlertid ikke at vi vil at folk leverer lassevis med bøker hit. Og selv om dette er en telefonkiosk, så egner ikke kiosklitteratur seg her, tilføyer han med et smil. TILFELDIGHETENE vil ha det til at Kabelvåg samme helg får besøk av over 1300 turnere denne helgen. Det vil med andre ord bli folksomt i sentrum disse dagene. – Det tror jeg bare blir kjempebra, sier Stavang. – Da får mange flere muligheten til å oppleve bevisstgjøring av klimaspørsmål i praksis. Her kan man både smake og oppleve de mulighetene som ligger i et bevisst forhold til naturen rundt oss, tilføyer han. Mari Rokkan

Kabelvåg

STORE FINE tomter snart byggeklare i Åvika

Mot Svolvær

ONSDAG 06.05.15

27.05.15 ONSDAG

se www.avika-eiendom.com Video-heder

: KR. 30 LØSSALG AVE 21• 11 • UTG ÅRGANG

alle Kirke for kad emi vil

Lofotkatedralen

Mot Kabelvåg Dårlig arbeid

Høyt oppe

kea Lofoten Kir høyere. en gjøre port

andlinutsette beh g. Ansatte vil ene i Kabelvå gen av skol SIDE 2

har istiansen Haakon Chr å klatre. t på brukt live SIDE 16-17

● Solheim

ger i Vågan g og forenin la l ti t u le r å de Mye penge 90

YTREFILET

NIPRIS

AV SVIN

Tinas Sommer,

pr. kg

Vi gir deg de beste og viktigste sakene fra Vågan kommune. Spennende reportasjer og nære portretter. Kultur og idrett. Flotte bilder. Vi gir deg alt dette, og mere til.

HAMBURGERkg 163,33

YTREFILET

4900

s Som 2x150 g Tina

AV SVIN

Tinas Sommer,

5390

3 HAMBURGER pr. kg 163,3

s Som 2x150 g Tina

5390 4x125 g natu

mer, pr.

pr. kg

mer,

4x125 g natu

0 LAKSEFILET mer, pr. kg 107,8

en deløp ble : Årets An e SIDE 12-14 ss, med sol, mass ner. se kjempesuk alg for 320.000 kro ds folk ogenlod Mortensen TOMATERpr. kg 124,50 uanita,

1490

0 pr. kg 124,5

- det lønner seg

Søndag 10-

119,20

isen gjelder

barnehage og Kabelvå g barnehag e

uke 22

SIDE 19: Ma og mannen rte Berg Jakobsen Lars over tar to barnehag er Dermed av fra nyttår 2016. slutter Ge rd Bremnes etter 28 år med drift av private barnehag er.

DITT EGET DRØMMEH U Vi vil inspir ere deg til å realisere din

egen husdrø Med vår tryg m. ge som «gr unn og oversiktlige byggep rose mur alle de spenne » kan du bruke tiden ss på nde detaljene hjemmet ditt som skaper !

VI BYGG ER I HELE LOFOTEN www.balls tadbygg.n o

20.05.15 ONSDAG ærpr Tomat og blåb

VI ER PÅ XL -B PÅ LEKNES YGG LOFOTENS BY GGEVAREM 6. - 9. MAI. ESSE Velkomme n

MESSETIL

R n BLÅBÆVin 0

30.000!

eløp. årets and 25. mai går 30.000 på Premier er er uke 22 ærprisen gjeld ILAGET SE ANDEB Tomat og blåb 125 g pr. kg

119,2

n... Samles, me men bygge sam ikke Venstre vil elvåg. skolene i Kab SIDE 17

BUD: Alle som inn

går kon

innom for

en uforplikte

HUS

nde huspra

trakt på bol ighus innen s parkett til ONSfårD1-sAtavG 30. juni e og kjøkke 29.0stu4. 15 n.Verdi ca. 30.000,-

: KR. 30 LØSSALG AVE 20• 11 • UTG ÅRGANG

SHEFTE,

PSKRIFT T NYE OP KIWI.NO SE WIS APP!

7-23

BLÅBÆR

125 g pr. kg

TOMATER

uanita, 200 g Dulcita/J

7-23

r Kiwi Svolvæ

7 09003 4 7 8 0 0 19

4 7 8 0 0 19 7 09003

r Sentrum

Kiwi Svolvæ

2490

Bli abonnent du også

Foto: Esp

200 g Dulcita/J

rell, Tinas Som

Vågakallan travel vår går mot en . SIDE 40

Våganavisa - din lokalavis -

0 LAKSEFILET mer, pr. kg 107,8

rell, Tinas Som

2490

Musikal og tur

god nye reiseliv e nyheter for den sutdannin gen SIDE 17

Unge eiere k to barnehag jøpe er

SIDE 35

d d o l e d n a e Solgt 0 0 0 . 0 2 3 r o f95 49

ÅRGANG 11 • UTGA VE 18 • LØ SSALG: KR . 30

Søker-sukse ss Endelig

NR K-journ alist John Johansen utmerker Inge seg. SIDE 16

Ballstad Bygg

t Satser frisk nye ner går L. Berg Søn fremtiden. veier inn i SIDE 2

Bachelor-løs ning

g sentrum r i Kabelvå e lig o b r fo de planer ● Spennen

t l e m m a g g Nytt o d n å h i d n å går h

Bachelor for og filmfags Nordland kunstkole? SIDE 40

: SIDE 10 -11 Nå lanseres e nd det spenne planer for boliger og aler næringsare g i Kabelvå sentrum.

Velkommen som abonnent!

Ytre skjønnh et

Kar yn Olse ytre skjønnhn jobber med et. SIDE 20-21

Onsdag åpne r vi nye KIWI-butik nye KIWI-but ke ikke r! Rimi Svolvæ Rimi Svolvæ r Sentrum bl r Sentrum bl ir KIW ir I

Onsdag åpne r vi

SVOLVÆR S I SVOLVÆR ENTRUM SENT 10IW nye KIWI-but kl. 10.00 ikker! kl. 10.00 RUM onsdag 29. april

Rimi Svolvæ r Sentrum bl ir

KIWI SVOLV ÆR onsdag 29. april

7 090

ÅRGANG 11 • UTGA VE 17 • LØ SSALG: KR . 30

Ta vaksine!

Kommuneleg ta HPV-vak en mener flere bør sinen. SIDE 2

Patriotene s gir byen10 et l om øft10

VIN

r Kiwi Svolvæ

● Drechsle r og Svenn ing fikset B iltema og C las Ohlson

Ta kontakt på marked@vaganavisa.no eller ring tlf. 900 95 019. Velg mellom Kvartal (3 mnd) Halvår eller helår.

8370 Leknes Tlf. 760 55 000

hand N en full avlevogn varer

SENTRUM kl. 10.00

onsdag 29. april

SIDE 12-13 -14: Gunn ar Svennin og Erik Dr ec g Svolvær. De hsler har hjertet i å få Biltem jobbet i tre år for a og Clas Ohlson til byen.

Kabelvåg Stiftelsen Storvågan har brukt mange år på å erverve området rundt Lofotmuseet. Foto: Edd Meby

Gjør 170 mål tilgjengelig for a Stiftelsen Lofotmuseet søker samarbeidspartnere for å etablere Storvågan Søndre som Kabelvågs nye rekreasjonsområde.

− Det er snakk om et svært stort område. Hvis du ser for deg en linje trukket fra museets naust og bort til akvariet, så eier vi det aller meste ned mot havet – til og med Skipsnakken. Og i tillegg hele Storvåganholmen, forklarer Jens Ringstad, leder for Stiftelsen Lofotmuseet. I OVER 30 ÅR har stiftelsen arbeidet med å erverve områdene sør for Lofotmuseet, som i mange år har tilhørt familien Wollf – i alt over 15 eiendommer. Disse har nå gradvis blitt gitt til stiftelsen - den siste eiendommen i 2013. − Vi mener dette er en fantastisk gave til Kabelvågs befolkning. Dette er området som Vågar ble etablert på, her finnes en gammel kultursti, en fantastisk rullesteinsfjære i Draugvika og så har du Storvåganholmen med sine bygningsrester fra 1800-tallets storhetstid. Her finnes med andre ord mange spor fra ulike perioder som vi alle nå får bedre tilgang til – i tillegg til at dette er et fantastisk naturskjønt område,

sier Ringstad.

også på sikt det nye Skrei-senteret. Kanskje kan vi også dugnadsgjengen STIFTELSEN HAR tidligere fortalt bak prosjektet «Historiske hager i om sine planer om å restaurere den Lofoten» forbarme seg over hagen rundt gule bygningen på området, som går bygningsmassen her. Vågan kystlag kan under navnet Tante Kaias kaffehus. Nå kanskje se monn i å etablere en base etterlyser man også hjelp fra andre som for robåter og Kabelvågmarkas venner kan bidra til at kan kanskje bidra dette nyervervede med noe de også. "Innholdet i dette området området kan brukes Mulighetene er til tur og rekreasjon. kan være så mangt og vi mange, og vi ser − I samarbeid venter derfor spent på innspill ingen begrensninger med museet og i hvem som kan fra lag, foreninger og andre kommunen ønsker melde sin interesse dugnadsvillige som ønsker å vi å få rustet opp for å benytte seg kulturstien som ble av området, tilføyer være med på å tilrettelegge etablert her ute en han. gang på 1980-tallet. for bruk av området" Her ser vi for oss − VIL MAN ØNSKE at man kan få til å beholde hestene aktiviteter for skoler og barnehager, sier som gresser i området? Ringstad og kommer med flere eksempler − Ja, det ser vi ingen grunn til å ikke på mulige samarbeidspartnere. gjøre. Hestene bidrar også positivt til − Lofoten friluftsråd med Karianne Steen miljøet rundt her, og kanskje kunne i spissen vil også være en naturlig part det også vært en idè å få noen til å å få med på laget. Det samme gjelder holde villsau eller geiter her ute, sier

Kabelvåg

STIFTELSEN LOFOTMUSEET ●Stiftelsen Lofotmuseet består av en representant fra Vågan Historielag - Tone Rørtveit, en representant fra Kabelvåg Fiskeriselskap – Arne Andreasen, en representant fra Lofotrådet – Harald Hanssen og to representanter fra Vågan kommune – Jens Ringstad og Hugo Bjørnstad. ●I 2013 inngikk Stiftelsen Lofotmuseet en avtale med grunneier i området, og overtok da huset Storvågan Søndre – og til sammen over 170 mål tomt. ●Storvågan Søndre skal nå pusses opp og få navnet Tante Kaias Kaffehus.

Harald Hansen, Jens Ringstad og Tone Rørtveit i Stiftelsen Storvågan har store planer for området, som også inkluderer Tante Kaias kaffehus (under).

Tante Kaias Kaffehus er en viktig del av utviklingen i Storvågan Søndre.

Pusser opp hos tante Kaia

alle styrmedlem Arne Andreasen. − Innholdet i dette området kan være så mangt og vi venter derfor spent på innspill fra lag, foreninger og andre dugnadsvillige som ønsker å være med på å tilrettelegge for bruk av området. Gode tur- og rekreasjonsområder er jo et pluss for ethvert sted, og dette området er særlig attraktivt med tanke på nærheten til sjøen og det faktum at det våres tidlig her nede, tilføyer han. STORVÅGAN SØNDRE er imidlertid fredet grunn. Det betyr at man ikke kan sette opp store byggverk eller gjøre store endringer i grunnen på området. − Uten å ha sjekket dette grundig, vil jeg likevel tro at det er mulig å sette opp eksempelvis gapahuker, om noen ønsker det. Vi i stiftelsen ser gjerne også vi får satt opp

benker flere steder på området, sier Ringstad, som tror at man iløpet av et par år vil ha godt etablert friområde i Storvågan. − Vi ser allerede at dugnadsånden er bra tilstede nå når vi jobber med å fikse Tante Kaias kaffehus. Vi håper derfor at flere ildsjeler melder sin interesse for å bidra her ute til å etablere noe som vil være positivt for alle, tilføyer han. Mari Rokkan

●●Det verneverdige huset ligger idyllisk til på fredet grunn – akkurat der hvor middelalderbyen Vågar i sin tid hadde sitt hovedsete. Huset er bygd rundt 1860 av Johan Hammon Wolff, som var gift med Caroline Fredrikke Lorch Wolff – datter av væreier Caspar Fredrik Lorch. Den om lag 80 kvadratmeter store bygningen er preget av forfall. Likevel framstår den som et vakkert bygg, og også sentrale kulturmyndighetene har vurdert huset til å være i så teknisk god stand at det er verdt å ta vare på. ●●Huset har mange historier, for eksempel som telegraf. Stiftelsen ønsker likevel å fokusere på historien om Caroline - også kalt Tante Kaia. Hun var væreierfrue fram til 1879 og drev en Kaffestue i huset, hvor hun også hadde ansvaret for ølbryggingen. – Hvor lenge Tante Kaia drev kaffehuset vet vi ikke. Hun døde i 1891 etter å ha vært enke i flere år. Den siste som bodde i huset var Randi Caroline

Fredrikke Lorch Wolff, som drev gårdsbruk og fiskemottak her. Hun ble siste væreier i Storvågan, og huset har derfor stått tomt siden 1975, sier Tone Rørtveit i stiftelsen. ●●Et nyoppusset hus skal gi tilreisende og fastboende muligheter for opplevelser og aktiviteter, i et hus som skal bevares gjennom bruk. Man ser for seg at både familier, bedrifter, lag og foreninger kan holde ulike tilstelninger – eksempelvis konfirmasjon, barnedåp, julebord – eller ulike kurs og konferanser. I 2013 inngikk Stiftelsen Lofotmuseet en avtale med grunneier i området, og overtok da Storvågan Søndre – og til sammen over 170 mål tomt. Huset behøver en total restaurering, til om lag 3 millioner kroner. Stiftelsen har allerede fått støtte fra næringsfondet i Nordland fylkeskommune på 600 000 kroner, og 250 000 kroner fra Stiftelsen UNI. ●●Stiftelsen Lofotmuseets medlemmer har allerede lagt

ned over 200 dugnadstimer i prosjektet, det meste i form av grundige søknader om midler. Blir prosjektet fullfinansiert i løpet av sommeren, mener Stiftelsen Lofotmuseet at restaureringsarbeidet vil være over på noen få måneder. Stiftelsen håper også å skaffe tilbake noe av husets opprinnelige interiør, som nå finnes i Lofotmuseets samlinger og hos arvinger av eiendommen. – Vi håper jo at dette huset igjen kan huse folk og selskaper. Hvilken form driften på huset vil ta, vet vi ikke. Vi i stiftelsen skal ikke drive dette, men åpner for at andre kan komme inn med drift og kanskje også et overnattingstilbud, sier Jens Ringstad. PS! Det er opprettet en egen Facebook-side som skal fungere som informasjonskanal om prosjektets framdrift. Mari Rokkan

Nytt hus på Eidet?

Nyoppført enebolig i ”Bergsrudfeltet” til salgs Lys og moderne bolig. Eiendommen ligger på Eidet utenfor Kabelvåg. Barnevennlig og trivelig bo-område, med nærhet både til sjøen og marka. Adresse: Rødmyrveien 31B

Vi starter også forhåndssalg av to byggeklare tomter i samme byggefelt.

Nyoppført enebolig

I tillegg har vi 7 tomter til salgs sørøst for eksisterende byggefelt.

Byggeklare tomter

Nytt byggefelt 7 tomter Industriveien 11 8300 Svolvær Tlf. 76 06 85 50 firmapost@dsn-as.no Kart: seeiendom.no