Fremtidens Byggenæring 3. utgave 2024

– Vi er nødt til å samhandle og lære av hverandre

Vil fortsatt redde verden

Alle gode ting er tre i konstruksjoner

Ekstra god Dokumentert brannmotstand Lavt klimafotavtrykk

Lydvegg i klasse C isolert med Nativo® Trefiberisolasjon oppnår 64dB(Rw). Dermed er standardens krav oppfylt med svært god margin - faktisk langt bedre enn forskriftskravet i TEK17 (NS 8175:2012).

Ytterveggskonstruksjon med Nativo® Trefiberisolasjon Plater og Hunton Vindtett™ har oppnådd REI90 i ny branntest. Dermed kan trefiberbasert isolasjon og vindsperre brannprosjekteres for høyere brannklasser.

Vær smart. Bygg fornybart.

hunton.no

Garantert lang levetid

60 års forventet levetid for aluminiumsbekledde produkter

40 års forventet levetid for treprodukter

Nye vinduer og dører er en viktig investering i produkter som skal vare i lang tid. Kvalitet skal oppleves hver eneste dag gjennom mange år. Derfor er vi stolte av å tilby markedets beste garantier gjennom vårt kundeløfte. NorDan er opptatt av å levere kvalitetsprodukter skreddersydd til dine behov. nordan.no

30 års garanti mot sopp og råte for aluminiumsbekledde produkter

20 års garanti mot sopp og råte for treprodukter

10 års ruteknusegaranti ved registrering i MyNorDan (5 år standard)

10 års produktgaranti på Svanemerkede produkter

08 B oligbygging i et tøft marked

Sliter med økte byggekostnader, høy rente, strenge krav og trege byggesaksprosesser:

15 B oligbygging i Ski:

D er alle går i samme spor 13 tunge aktører jobber i fellesskap med kommunen om de ambisiøse byutviklingsplanene i Nedre Follo kommune.

21 P ilotprosjekt for gjenbruk på Oppsal

Et næringsbygg fra 60-tallet er OBOS sitt første fullstendige gjenbruksbygg.

27 L egg plan for lyset

En gjennomtenkt belysningsplan skaper triveligere lokaler. Billigere kan det også bli.

33 O ppgraderer Fornebus «Gamleby»

Etter at hovedflyplassen flyttet fra Fornebu til Gardermoen, forvandles den gamle flyplassen til en ny stor bydel i Bærum.

38 Standarder er nødvendig for bæ rekraftig utvikling

Standarder er ikke nok i seg selv, men uten standarder er det usannsynlig at vi når bærekraftsmålene.

47 G jenbruk fornyer betongelementbygg

Site 4016 på Åsen i Stavanger, renoverer et eldre betongelementbygg med gjenbruksmaterialer.

53 G ivende, men utfordrende gjenbruk

Å bevare og gjenbruke hele eller deler av gamle bygg bevarer en bys identitet og kulturarv.

58 – T ing tar for lang tid Henrik Taubøll elsker utfordringene som oppstår mellom juss og eiendomsutvikling i en brytningstid.

69 G od luftkvalitet betyr mer e nn man tror

Luftkvaliteten er avgjørende for komfort, helse og jobbytelse.

75 O slo kommune tilrettelegger for den sirkulære økonomien

Den sirkulære økonomien har på kort tid gått fra å være et ullent konsept til å bli en viktig del av eiendomsbransjen.

81 Banebrytende solcelleprosjekt

Veidekkes nye hovedkontor på Ulven i Oslo er litt av et syn, bokstavelig talt.

87 Nytt resirkuleringskonsept

s parer bygg- og anleggsb ransjen for avfall

Protan «tar i et tak» for miljøet, og har lansert PROcycle, som går ut på at de henter overskuddsmateriale fra takbelegg hos kundene – og resirkulerer det.

92 Vi l fortsatt redde verden

Skal vi få fart på omstillingen til det grønne skiftet i den norske byggenæringen må alle parter spille på samme lag, mener den nye lederen i Grønn Byggallianse.

101 D enne appen vil revolusjonere driften av næringseiendom

Energy Control fortsetter å utfordre eiendomsbransjen.

107 D et nye Tøyenbadet

nærmer seg åpning for «testbesøkende»

Nærmere 50 år etter at gamle Tøyenbadet åpnet i 1976, har Oslo kommune ved Oslobygg reist det nye Tøyenbadet på samme tomt

117 Utvikler kompakte, brukervennlige og energieffektive løfteplattformer

Mye spennende teknologi bak moderne heiser og løfteplattformer.

123 Ø kende etterspørsel etter massivtre

Mindre prisforskjell og mer fokus på bærekraft har gitt massivtre en oppsving de siste årene, forteller administrerende direktør Morten Johansen i Splitkon.

129 B ygger nytt bydelshus med s amlokaliserte funksjoner for bydel Grorud

Krevende arbeider på tomt mellom Trondheimsveien og Rødvedt T-banestasjon.

137 T idlig planlegging gir bedre brannsikring

Brannsikring skal redde liv. Det fordrer bygg med god planløsning.

143 Vårt overordnede mål e r å digitalisere plan- og byggesaksprosessen

Smidig utvikling av selvbetjeningsløsninger og roboter for byggesaker.

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR

Ole-Vidar Jensen

LAYOUT

LOUD AND CLEAR AS

REDAKTØR

Sarvnaz Shojaei

JOURNALISTER

Inge Fosselie

Ole Peter Galaasen

Kjetil S. Grønnestad

Rigmor Sjaastad Hagen

Gunn Iren Kleppe

Thor Lynneberg

ANNONSERING HENVENDELSE

Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no

KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG

Ole-Vidar Jensen

PROSJEKTLEDER

Cristian Fatah

FOTOGRAFER

David Dundas Brandt/Studio B13

Julia Naglestad/Studio B13

COVERFOTO

Julia Naglestad/Studio B13

TRYKK

Printall, Estland printall@printall.ee

ISSN: 2535-2849

UTGIVER

VALUE PUBLISHING AS Grensen 3, 0159 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

Samhandling: Baner vei for en mer bærekraftig bransje

Hvordan kan samhandling revolusjonere byggenæringen? Vi har sett nærmere på hvordan en omstilling kan bidra til bærekraft og lønnsomhet for bransjen. Hva er forutsetning for fremtidens bærekraftige bygg? Hvordan kan digitalisering være svaret på klimautfordringene som byggenæringen står ovenfor?

Aktører i næringen må dra lasset sammen. For å raskere få til en omstilling til det grønne skiftet i byggenæringen, må alle parter spille på samme lag, mener den nye lederen, Mie Fuglseth.

Direktør Vera Houck forteller om de flere årsakene til at boligbyggingen nesten

har stoppet opp. Hun etterlyser tiltak for økt boligbygging.

Utfordringene kan ikke løses på egenhånd, mener administrerende direktør Jacob Mehus. Disse utfordringene og problemstillingene, er altfor store, altfor komplekse, de krever samarbeid. De krever samhandling, understreker han. Henrik Taubøll synes det er givende å påvirke næringen i riktig retning, han påpeker at det er viktig å få til fine ting i næringen, slik at den blir et enda bedre sted for enda flere.

God lesing!

Redaktør Sarvnaz Shojaei

Lyd-, støt- og vibrasjonskontroll

Lyd- og vibrasjonsisolering for dine behov

Lyd-, støt- og vibrasjonskontroll Lyd- og vibrasjonsisolering for dine behov

Vibratec leverer løsninger for å håndtere støy, vibrasjoner og støt. Med skreddersydde produkter og tjenester tilbyr vi alt fra standardløsninger til spesialdesignede systemer for ulike bransjer, inkludert industri, bygg, marine, offshore, forsvar og sportrafikk.

Vibratec leverer løsninger for å håndtere støy, vibrasjoner og støt. Med skreddersydde produkter og tjenester tilbyr vi alt fra standardløsninger til spesialdesignede systemer for ulike bransjer, inkludert industri, bygg, marine, offshore, forsvar og sportrafikk.

Over halvparten av verdens BNP er avhengig av naturen og dens tjenester (World Economic Forum, 2024).

Ved å behandle naturen som en samarbeidspartner, ikke som en uendelig ressurs, kan virksomheten din utvikle seg samtidig som du bidrar til å beskytte naturen. For friske økosystemer er livsviktige, og tap av naturmangfold har alvorlige konsekvenser.

Rambøll lanserer snart en global metodikk for naturmangfoldregnskap. Vi kan hjelpe din virksomhet i gang, samt navigere i lovverk og reguleringer.

Les mer her:

JULIA NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Boligbygging i et tøft marked

Sliter med økte byggekostnader, høy rente, strenge krav og trege byggesaksprosesser: Ifølge tall fra SSB var 2023 et svakt år for nye byggetillatelser, både til boligbygg og næringsbygg. Sammenlignet med 2022 var det en nedgang på over 23 prosent for antall igangsettingstillatelser til nye boliger. Selv i et tøft marked har Usbl, et av Norges største boligbyggelag med over 120 000 medlemmer og 2000 borettslag og sameier, flere store boligprosjekter under oppføring.

– Som boligbyggelag jobber vi kontinuerlig med å kjøpe attraktive eiendommer og utvikle boligprosjekter for medlemmene våre. Dessverre er vi for tiden i en situasjon der byggekostnadene har økt betraktelig mer enn salgsprisene. Det er ikke uvanlig med en kostnadsøkning på over 25 prosent i enkelte prosjekter, mens inntekten bare har økt med rundt 10 prosent i samme periode. Da sier det seg selv at kalkylene ikke går opp, og at noen av prosjektene ikke kan iverksettes, sier Vera Houck, direktør bolig- og prosjektutvikling i USBL. Houck har over 25 års erfaring i eiendoms- og boligbransjen, og har blant annet jobbet med akkvisisjoner av nye prosjekter og selskaper, fusjoner, utvikling og bygging av boliger og boligområder, samt rehabilitering av eksisterende bebyggelse.

Begrenset kjøpsvilje Hun peker på flere årsaker til at boligbyggingen nesten har stoppet opp.

– Mange boligkjøpere har følt sterk usikkerhet med tanke på renteutviklingen, og har vært tilbakeholdende med å kjøpe boliger i prosjekter som ikke er bygd. Vi ser også at store leiligheter er spesielt krevende å selge. Interessenter til større leiligheter har allerede en bolig, kanskje en enebolig, og usikkerheten rundt verdien av egen bolig på grunn av høy rente begrenser kjøpsviljen.

– Samtidig vet vi at det ikke haster for veletablerte å finne ny bolig, og at mange

derfor venter til usikkerheten har lagt seg. Dette begrenser også forhåndssalget. Krav til forhåndssalg og byggelån kan derfor være vanskelig å oppfylle, og da blir «gryteklare» boligprosjekter ikke igangsatt, sier hun.

Sammensatte utfordringer

Houck mener utfordringene for å bygge mer og billigere er sammensatte.

– Etter mange år med lave renter har nå høye finanskostnader for boligkjøperne og boligutviklere fordyret prosjektene uventet og kraftig. Svakere kronekurs og høy rente har også skapt høyere byggekostnader for våre boligprosjekter. Samtidig er det vanskelig å finne attraktive tomter hvor vi kan realisere boligprosjekter til riktig pris og tid i pressområdene.

– En annen utfordring er langtekkelige prosesser og for liten kapasitet til dialog med plan- og bygningsmyndighetene. Det er veldig uheldig for fremdriften i prosjektene og øker faren for at vi må endre prosjektene når de har kommet langt i utviklingen. Det er også et faktum at stadig flere myndighetskrav fordyrer boligene, sier hun.

Etterlyser tiltak for økt boligbygging Hun peker på flere tiltak som kan lette arbeidet med å bygge nye boliger.

– Som boligutvikler ønsker vi først og fremst bedre dialog med plan- og byggesaksavdelingene i kommunene. På den måten kan vi i fellesskap, og med minst mulig ressursbruk på begge sider, >>

Vera Houck

komme frem til gode løsninger raskt for hvert prosjekt. Vi håper blant annet at videre digitalisering kan frigjøre mer kapasitet i kommunene.

– Et annet tiltak kan være å fryse nye myndighetskrav for en periode, og sortere mellom hvilke krav som er nødvendig og mulig å få til, og hva som bare er fordyrende og forstyrrende krav for byggenæringen. Det å holde kostnadene nede er viktig både for de som skal kjøpe boliger og for det offentlige ved innkjøp av bygge- og anleggsprosjekter. I tillegg mener vi at Enova og Husbanken må benyttes for å forsterke målrettede tiltak, og at offentlige krav har større grad av forutsigbarhet og langsiktighet, sier Houck.

Ser på ulike entrepriseformer

Usbl ser også på ulike former for entrepriser som i større grad deler ansvaret mellom byggherre og entreprenør.

– Mens vi venter på markedet utvikler vi flere prosjekter så langt det er mulig. Det innebærer blant annet at vi forbedrer påbegynte prosjekter ytterligere. Vi bruker også tiden på å samarbeide tettere med entreprenørene. Vi ser i denne sammenhengen også på flere entrepriseformer der byggherre og entreprenør deler ansvaret mer enn ved tradisjonelle totalentrepriser. Vi tror eksempelvis at samspillsavtaler passer bedre i tiden vi er inne i nå, og muligens også i årene som kommer.

– Hvordan tror du fremtidens boliger vil se ut?

– Jeg håper at vi vil bruke boligarealet på en bedre måte og at det blir mer vanlig å dele areal i stedet for å eie alt selv. Jeg tror at store fellesarealer vil kompensere for private arealer i større grad. Det er både godt mot ensomhet og bra for miljøet, avslutter Houck. >>

– Som boligutvikler ønsker vi først og fremst bedre dialog med plan- og byggesaksavdelingene i kommunene.

Vera Houck

iQ Optima –en oppdatert klassiker

iQ Optima vinylgulv har eksistert i over 40 år, og er et av de mest solgte homogene vinylgulvene på markedet til prosjekter der det er behov for gulv som skal ligge lenge og tåle mye.

Nå har kolleksjonen fått en oppdatert fargepalett.

Lave livssykluskostnader

Homogene vinylgulv benyttes ofte i offentlige bygg hvor det er strenge krav til funksjonalitet, slitestyrke, farger og enkelt vedlikehold. Vinylgulv kan vare i mange år om de behandles riktig, og da oppnår de de også noen av markedets laveste livssysklusskostnader. Ved valg av gulv er det viktig å se litt lengere enn kun produktets pris, men også iberegne antall år man forventer at gulvet skal ligge og legge til kostnadene for vedlikehold.

iQ Optima fra Tarkett et et eksempel på gulv som utmerker seg ved muligheten til å kunne gjenopprette gulvets overflate og utseende gjennom tørrpolering. Regelmessig tørrpolering fjerner mikroriper, og opprettholder rengjøringsfunksjonen og beholde kvaliteten gjennom hele gulvets levetid. iQ-vinyl krever ingen voks eller polish, og dette bidrar sterkt til gulvenes meget lave livssykluskostnad. Tarkett er det eneste selskapet på markedet som tilbyr den unike muligheten til å tørrpolere et gulv til ny tilstand helt uten bruk av voks og polish.

Produsert for resirkulering

Tarkett produserer sine homogene vinylgulv i Sverige med materialer som er fullt resirkulerbare. Resirkulert materiell returneres og administreres gjennom deres etablerte ReStart®-program som tar tilbake gamle gulv og installasjonskapp.

Sirkulærøkonomi er en riktig strategi for å spare på jordens ressurser, redusere avfallsmengden og for å bidra til å bremse den globale oppvarmingen. Tarkett har lenge arbeidet med utvikling og innovasjon innen bærekraft. iQ Optima inneholder i

gjennomsnitt 25 % resirkulert materiale og gulvet er fullt resirkulerbart – både som installasjonskapp og gamle utrevne gulv. Som eneste leverandør på det norske markedet, har Tarkett SINTEF-godkjenning på sine iQ-gulv for bruk i våtrom. Denne godkjenningen bekrefter i tillegg at produktene ikke inneholder helse- eller miljøfarlige stoffer.

Brukertilpasset design og innemiljø Nå har den lenge eksisterende kolleksjonen fått et nytt mønster og en oppdatert fargepalett. De nye fargene er inspirerte av akvarellens organiske linjer og subtile toner, og det gir uendelige muligheter til å skape rom og interiører tilpasset driften. Den klassiske retningsvirkningen er fortsatt til stede, og kolleksjonen er tilgjengelig i tre forskjellige mønstre med en fargepalett i 55 nyanser.

Med de nye fargene tilrettelegger Tarkett også for at arkitekter kan skape miljøer med brukertilpasset design, der farger bidrar til bedre læring, heling, kreativitet med mer.

iQ Optima-kolleksjonen er spesielt utformet for å møte behovene i de mest krevende miljøene og kan kombineres med Tarketts tekniske gulvserier med statisk ledende og avledende egenskaper, samt sklihemmende gulv. Alle 55 farger av iQ Optima finnes også i akustikkversjon med 16 dB trinnlydsdemping.

Skann QR-koden og les mer om kolleksjonen iQ Optima.

OM TARKETT

Med en historie som strekker seg over mer enn 140 år, er Tarkett en verdensledende aktør innen innovative og bærekraftige løsninger for gulv og idrettsarealer, med en omsetning på € 3,4 milliarder i 2023. Konsernet har nærmere 12 000 ansatte, 23 forsknings- og utviklingssentre, 8 resirkuleringsanlegg og 34 fabrikker. Tarkett utvikler og produserer gulvløsninger for sykehus, skoler, boliger, hoteller, kontorer, butikker og idrettsanlegg, og betjener kunder i over 100 land. For å bygge ”The Way to Better Floors», forplikter konsernet seg til sirkulær økonomi og bærekraft, i tråd med sin tilnærming Tarkett Human‐Conscious Design ® www.tarkett.no

DETTE FÅR DU MED i Q OPTIMA

• Ftalatfritt vinylgulv med meget lave VOC-utslipp.

• PUR-overflate med meget høy resistens mot flekker fra f eks kjemikalier.

• Unik mulighet for tørrpolering og dermed lave livssykluskostnader.

• 100 % resirkulerbare gulv, både installasjonskapp og utrevne gulv.

• Testet og våtromsgodkjent av SINTEF (TG 20772).

• Produsert i Sverige og en del av et produktprogram med solide tekniske gulvløsninger.

Protan tar grep for å redusere avfall i byggebransje

Byggebransjen i Norge genererer en betydelig mengde avfall, med 3,2 millioner tonn byggeavfall samlet inn i 2022, tilsvarende 582 kg per innbygger. For å møte denne utfordringen har Protan lansert PROcycle, et initiativ som skal redusere avfallsmengden og fremme bærekraft i byggebransjen.

PROCYCLE – “Resirkulere alt vi produserer” Fra 19. august 2024 tilbyr Protan alle skandinaviske kunder en ny tjeneste gjennom PROcycle. Denne tjenesten innebærer gratis innsamling av SE-avkapp og SE-overskuddsmateriale fra byggeprosjekter.

Protan garanterer også å ta tilbake alle Protan-tak produsert etter august 2024 ved endt levetid, noe som ellers ville gått til forbrenning eller deponi.

Protan satser på retur av takbelegg

“Vi har allerede benyttet gjenbruk i vår produksjon, men nå tar vi dette et langt steg videre. Vi tilbyr å hente kundenes avkapp og overskuddsmaterialer gratis på byggeplass eller ved kundenes lokasjoner.

Dette fraktes til vår fabrikk i Lier, hvor avkappet kvernes opp, omarbeides og tilføres tilbake i produksjonen av nytt takbelegg. Vi har testet løsningen med Lett-Tak, og vet at dette fungerer. Nå rulles tilbudet ut til alle våre kunder, og vi håper det blir godt mottatt. Protans visjon er Futureproofing Waterproofing, og vi skal levere på vår visjon,” sier konsernsjef Erik Øyno.

En viktig del av bærekraftsarbeidet

Protan produserer årlig rundt 18-20 millioner kvadratmeter takbelegg. Gjennom PROcycle regner de med å kunne samle inn rundt 15.000 kvadratmeter tak-

belegg fra avkapp og overskuddsmaterialer bare i Skandinavia. Dette vil ha en positiv effekt på klimagassregnskapet og bidra til å redusere fotavtrykket i produksjonen.

Samarbeid for en bærekraftig fremtid

Protan lanserer konseptet i Skandinavia først, men flere andre land skal følge etter. Ved å returnere avkapp og overskuddsmateriale sørger Protan for at produktene inngår i et sirkulært kretsløp. Dette reduserer både klimautslipp og forbruket av ikke-fornybare naturressurser. Bærekraftsansvarlig Line Brødremoen Brevig understreker viktigheten av samarbeid på tvers av organisasjonen og eksternt for å løse utfordringene man står overfor.

Konseptet PROcycle er utviklet gjennom et samarbeid mellom flere engasjerte ressurspersoner i Protan. Fra venstre: Kathrine Mughal (Head of Marketing), Kai Roger Abrahamsen (Process & Quality Manager Fabrikk Drammen), Line Brødremoen Brevig (Sustainability Manager), Esmail Ahmad (Group Operations Controller), Afsaneh Mohammadi (Chemical and Environmental Engineer R&D) og Lars Anisdahl (Director R&D).

Kort oppsummert

• Protan AS har 3 fabrikker som lager termoplastisk takbelegg. Fabrikken i Drammen tilbyr nå gratis retur av takbelegg etter endt levetid.

• Dette bidrar til å hindre takbelegget fra å havne i forbrenning eller deponi.

• Takbelegget som returneres transporteres til fabrikken i Drammen der det kvernes opp, vaskes og skiller ut tekstiler før det brukes i produksjonen igjen. Mens fabrikken i dag har mellom fem og åtte % gjenbruk, vil de kunne gjenbruke opptil 50% i nytt takbelegg. Tekstilene som skilles ut skal også gjenbrukes.

• Gjenbruksmuligheten gjelder alt takbelegg som leveres fra 19. august 2024 i Norge, Sverige og Danmark.

Vårt største forretningsområde er tak og membraner. Vi har også spesialisert oss på å skreddersy ventilasjonssystemer til gruver og tunneler. I tillegg produserer vi lager- og industrihaller i PVC, flombeskyttelse, oppdrettsløsninger for fisk, oljebager, oljelenser med mer. Disse produktene eksporteres over hele verden. Protan er også en av Nordens ledende takentreprenører.

Foto: David Lagerlöf

FOTO

JULIA NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Der alle går i samme spor Boligbygging i Ski:

13 tunge aktører jobber i fellesskap med kommunen om de ambisiøse byutviklingsplanene i Nedre Follo kommune. Både private og det offentlige mener samarbeidet er strålende.

Store deler av Ski bygges på nytt. Flere enn 13 aktører har i den forbindelse slått seg sammen i Byutviklingsforumet for Regionbyen Ski. Målet er å gjøre Ski til landets mest attraktive og fremtidsrettede regionby. Intet mindre. Frem mot 2042 er det ventet en estimert en befolkningsvekst på 14 000 nye innbyggere i Nordre Follo, ifølge hovedalternativet i kommunens fremskrivninger.

– Det er interessant at aktørene går sammen på denne måten, for å sikre gode

prosesser mot kommunen. Det er åpenbart at disse er konkurrenter, samtidig som de har felles interesser som gjør at de ønsker å trekke i samme retning, forteller seniorrådgiver med fortid hos COWI, Kristoffer Jakobsen, hos Släger. Kommunikasjonsbyrået fasiliterer prosessene mellom kommunen og forumet.

– Aktørene i byutviklingsforumet sier at de opplever et kommunestyre som tar dem på alvor og at de har en god >>

dialog, noe som er bevispunkter på at forumet fungerer etter hensikten, forklarer Jakobsen.

Får ting gjort raskere

Line Havstein er prosjektsjef i Skanska, og medlem i byutviklingsforumet:

– Det spesielle er at det er såpass mange store, tunge aktører som er involvert. Det er unikt. Skanska fikk en invitasjon fra Släger, i kraft av å være et sekretariat for byutviklingsforumet. Alle de største er med, for vi ser både felles- og egennytte gjennom å delta i dette. Skanska får enda større slagkraft når vi går inn i et felles samarbeid.

– Vi har en felles agenda, og dette blir enklere for eksempel når det gjelder revisjon av plandokumenter – som jo er særdeles viktige når det gjelder å vurdere investeringer i kommunen. Det overordnede rammeverket er svært viktig. Her har vi hatt muligheten til å gi et felles innspill til kommunen. Det tror jeg ikke er så vanlig.

– Dette handler også om hvordan kommunen møter oss. På en side er de en motpart, der vi ønsker å nå frem med våre interesser som utbyggere. På den andre siden er vi også en ressurs, som kommunen i dette tilfelle har visst å benytte seg av. Nå er de i gang med å vurdere tiltaks- og finansieringsplan for neste periode. Der har de brukt vår kompetanse.

Konstruktivt samarbeid

– Kommunen har også vært fremoverlent når det gjelder å se oss som den ressursen vi er. Det blir mer transparente prosesser og færre omkamper for begge parter, som en følge av dette samarbeidet. Kommunen har vært åpen og inviterende, og det er viktig. Dette har vært en suksesshistorie, både for oss og for dem, sier Havstein. – Indirekte vil dette gavne innbyggerne i kommunen. Aktørene blir bedre kjent, og det samme gjelder kommunen. Dette gjør at vi kan tilpasse oss, og finne bedre løsninger i de ulike prosjektene. En detaljreguleringsplan er egentlig en byutviklingsplan i sin kontekst, på et bestemt sted. Jo bedre prosesser vi har, jo bedre blir prosjektene. Da blir også

resultatet bedre for kjøper, og for omgivelsene rundt.

– I vårt prosjekt har dette blant annet resultert i en lekeplass, så gjennom planen får alle barn og unge i området et forbedret gratistilbud. Lekeplassen er et krav i de utfyllende bestemmelsene til områdeplan. Det koster penger å bygge, og kosten belastes prosjektet. Så har vi samarbeidet om programmeringen og funksjoner på lekeplassen. Dette for å hensynta barn og unges behov for fysisk lek og utfoldelse, og tenke gjennom plasseringen av areal til de mest støyende aktivitetene for å så langt mulig ta hensyn til naboer.

– Dette er en samarbeidsform jeg anbefaler, også til andre kommuner. Når det eksisterer et sekretariat blir dette koordinert og mer effektivt – også for kommunen. De snakker selvsagt med oss hver og én i det konkrete prosjektet, men i sum blir byplanleggingen mer effektiv. De ulike interessene er koordinert. Vi snakker som et samlet forum, og de som en samlet kommune. Det er svært tidsbesparende.

– Vi har ingen utløpsdato for dette forumet. Det vil eksistere så lenge det er behov for det. Vi har også delt det opp i ulike arbeidsgrupper, som jobber med ulik tematikk: Profilering, plan og prosess. Alt det vi til en hver tid opplever som relevant. Det er litt til og fra hvor aktive vi er, det handler om hvor stort behovet til enhver tid er.

Skyter fart

Ordfører Cecilie Pind mener Nordre Follo drar stor nytte av byutviklingsforumet: – Det er gøy å være ordfører når vi ser at det skjer noe. Akkurat nå jobber vi med utvikling av Ski sentrum, og det er det største området som skal transformeres. Dette arbeidet startet tilbake i 2016, så det er klart at dette er ting som tar tid. Nå begynner det imidlertid å skyte fart. Det er kjempegøy. Vi er en uttalt vekstkommune. Det er også vedtatt at Ski skal bli større. Det høres kanskje litt rart ut, men jeg gleder meg til å se flere byggeplasser rundt omkring. Vi skal vokse, >>

og vi er egentlig litt på helene. Vi må bare komme i gang.

– Hvorfor er dette smart, sett med kommunale øyne?

– Vi legger opp til en dialog med utbyggerne på et helt annet nivå. Det blir en mye bedre samhandling. Vi jobber også veldig tema- og oppgavebasert, som for eksempel digital bylab og forskjønningsprosjekter. Vi har våre oppgaver, og de har deres. I tillegg har vi en felles styringsgruppe. Det var også kun én stemme samlet, i forbindelse med behandlig av kommuneplanen. Det kom ett, felles innspill til den – fra forumet. Det er selvsagt mye enklere å forholde seg til.

– Samtidig tror jeg det er svært viktig med relasjonsbygging mellom administrasjonen og utbyggerne. Tidligere har vi tidvis opplevet at slike prosjekter har vært litt konfliktfyllt. Vi har ikke alltid vært

helt enige i forståelsen av ting, eller i forbindelse av fremdrift. Det oppsto gnisninger. Nå opplever jeg at det er mye mer forståelse for rammer og perspektiver. Tryggere relasjoner gir bedre samhandling og samarbeid.

– Vi snakker med like mange aktører som før, men fra Byutiklingsforum snakker med en stemme i overordnede spørsmål. Det er mye enklere for oss. I enkeltsaker går selvsagt dialogen mellom aktuell virksomhet i kommunen og den enkelte utbygger. Samtidig er det viktig at kommunen er oppmerksom på samhandling også med utbyggere som ikke deltar i byutviklingsforum.

– Det er mye enklere for oss å nå ut og frem med våre overordnede ambisjoner. Dette har vært så vellykket at jeg også anbefaler det til andre kommuner. Dette fungerer veldig godt, forteller Pind. /

NY TEKNOLOGI OG PRODUKTER TIL EN MER BÆREKRAFTIG BYGGENÆRING

Vårt forskningssenter for bærekraftig betongteknologi i NordOdal skal stå klart høsten 2025. Allerede nå leverer vi nyutviklede produkter med nye resepter og lavere klimaavtrykk.

Mapei har eget, toppmoderne produksjonsanlegg i Nord-Odal, fem mil fra Gardermoen. Kort vei fra produksjon til markedet med effektive logistikkløsninger.

Ny teknologi gir betydelig redusert CO2-avtrykk for sementbaserte produkter.

Gulvavretting og spesialløsninger for understøping, gysing, forankring og fuging ferdigblandet til byggeplass

Mapei satser på miljøvennlig logistikk Transport av råvarer og ferdige varer med el-lastebiler, gir en betydelig reduksjon i klimaavtrykket.

Utslipp dokumentert og verifisert med EPDer og produkter med klimakompensasjon til støtte for skogvern i utviklingsland.

I samarbeid med SINTEF, industri og entreprenører i Norge har vi som mål å vesentlig redusere byggenæringens klima- og naturbelastning.

NYE MODELLER: FOR DEN PRISBEVISSTE

Kabinheis C1 Pure til næring, offentlig, kommersielle og private prosjekt

CIBES SINE TJENESTER

• Demontering og levering av ny løfteplattform

• Nymontasje (tilbud, prosjektering, montering)

• Service og vedlikehold av løfteplattformer

• Levering av godkjente TEK-17 løfteplattformer

• Boligheiser, vareheiser, kabinheiser, løfteplattformer og åpne plattformheiser til mindre høyder

Ta en uforpliktende prat om ditt prosjekt: info@cibeslift.no

Avd. Oslo: Billingstadsletta 13,1396 Billingstad, Asker

Avd Bergen: Kanalveien 66, 5568 Bergen info@cibeslift.no | cibes.no | 66 85 00 00

DERFOR VELGER FLERE LØFTEPLATTFORMER FRA CIBES

1. De siste 5 årene har vi lansert nye modeller med penere design og som er mer miljøvennlige

2. Spar penger: rimeligere enn konvensjonelle heiser

3. Standard priser på hvit og svart modell

4. Leveres med EPD (miljødeklarasjon)

5. Oppfyller Breeam-NOR-krav

6. Skrueheiser er enkle å tilpasse til alle typer bygg (liten eller ingen heisgrop/ leveres med sjakt /motor integrert)

7. Ofte brukt i rehabiliteringsprosjekter

8. Lave vedlikeholdskostnader

CIBES A5000

TEK17-GODKJENT LØFTEPLATTFORM

LEVERES I STANDARD

HVIT OG SVART

SCANN KODEN FOR Å SE VÅRE LØFTEPLATTFORMER

KONTAKT OSS 66 85 00 00

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

DAVID DUNDAS

/FREMTIDENS BYGGENØRING

Pilotprosjekt for gjenbruk på Oppsal

Et næringsbygg fra 60-tallet er OBOS sitt første fullstendige gjenbruksbygg.

Erfaringene herfra kommer godt med når OBOS skal oppgradere eget hovedkontor med gjenbruk som grunntanke.

I utgangspunktet ville OBOS rive bygget i 2017, men byggets beskjedne størrelse gjorde at det ikke var økonomisk lønnsomt.

– Det startet med økonomi. Etter hvert kom miljøtanken sterkere inn. Derfor ville vi teste ombruk på dette bygget, sier Geir A. Fredriksen, avdelingsleder for OBOS Eiendom.

Lang prosess

Prosjekteringen startet høsten 2020. Men rivning og klargjøring for gjenoppbygging kunne ikke startes før i mars 2024. Flere utfordringer måtte håndteres, for gamle bygg lever ikke alltid opp til dagens krav i TEK-17. Heller ikke på Oppsal. Både lav takhøyde og utilstrekkelige lysforhold krevde dispensasjon fra plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.

– De visste ikke hvordan de skulle behandle avvikene fra kravene i TEK-17 og trengte juridisk vurdering før de kunne komme med sine anbefalinger. Det satt langt inne, sier Fredriksen.

Samtidig har han forståelse for kommunens saksbehandleres hodebry.

– Dette er nytt for dem også. Vi har et regelverk som kun stiller krav til nybygg, ikke til gjenbruksbygg, sier han.

Byggestart

Det tre etasjer høye bygget på 1400 kvadratmeter, får et påbygg på 500 kvadratmeter i en ny fjerde og femte etasje. En barnehage skal skape liv i første og andre etasje, lege og tannlege skal flytte inn i tredje etasje, mens de øverste etasjene får fire nybygde leiligheter. >>

– Det startet med økonomi. Etter hvert kom miljøtanken sterkere inn.

Derfor ville vi teste ombruk på dette bygget.

– Vi beholder bæresystemet, slik at all betong blir gjenbrukt. Vindusglassene ombrukes ved at glassene skal brukes til å bygge et nytt utvendig trappehus, sier Thomas Veidal, OBOS Eiendom sin prosjektleder for gjenbruksbygget på Oppsal.

Disse gamle vindusrutene viser en utfordring for gjenbruksbygg, for glassene kommer ikke til å sikre temperaturen TEK-17 krever. Dermed måtte det dispensasjon til selv om glasset ombrukes i samme bygg.

– Trappehuset vil ikke oppfylle klimakravene, men det gikk greit å få dispensasjon da det totale klimakravet er tilfredsstilt, sier Veidal.

Trenger stabil tilgang på gjenbruksmaterialer

Det er lett å kjøpe det man trenger til å bygge nye bygg. Det er som å handle på et bugnende supermarked. Slik er det ikke med gjenbruksbygg. Det er mer som å gå på et loppemarked. Du vet ikke hva du finner, når du finner det, eller hvor lenge det er tilgjengelig.

Langt avklaringstid før byggestart, førte til at OBOS Eiendom blant annet gikk glipp av et brukbart ventilasjonsanlegg.

– Vi hadde et ventilasjonsanlegg for hånden, men tidligfasen tok så langt tid at det glapp for oss. Det å skaffe varer til rett tid, uten å måtte lagre det, er vanskelig. Og når du trenger det, er det ikke sikkert noe er ledig, sier Fredriksen.

Gjenbrukstreverk og fasadekledning er også vanskelig å få tak i. Derimot er tilbudet av kontorinventar større.

– Kontor bygges om hele tiden. Vi har fått tak i ti år gammel kontorinnredning i god kvalitet. Det er ikke likt det som er moderne i dag, men leietakerne er enige i tanken om gjenbruk, sier Veidal.

Gjenbrukskomponenter fra andre bygg som skal inn på Oppsal er: brukte toalett, branndører, lamper og radiatorer.

Eksisterende metallfasade beholdes. Det samme gjelder innvendige trapper med terrazzo, og de opprinnelige flisene i vindussmygene.

For å sikre bedre tilgang på gjenbruksmaterialer, skulle Fredriksen og Veidal gjerne hatt tilgang til «donorbygg» å hente materialer fra.

– Det burde vært mer utbredt med system med registrering av donorbygg på tvers av firma. OBOS ser på system for å få dette på plass i egne prosjekter, men også for å kunne tilby andre. Samtidig er dokumentasjonskravene, for eksempel på enkle ting som gjenbrukbare taklister, for strenge, sier Fredriksen.

Åpen himling

Det lave taket skapte litt hodebry under prosjekteringen, for hvordan legge føringsveier for sprinkling, ventilasjon og kabelbaner når det ikke var plass til himlingen å gjemme det bak?

Løsningen ble å la de tekniske løsningene være synlige i taket. >>

Geir A. Fredriksen

– Problemet med sjaktføring løste vi ved å spre dette, slik at sjaktføringene ikke blir for store, sier Veidal.

Frigjør fantasien

Gjenbruksbygg er altså ikke uten utfordringer, men gir samtidig kreativ frihet. Fordi man ikke vet hvilke materialer man får tak i når, må det tenkes nytt med kontinuerlig omprosjektering etter som materialene blir tilgjengelige.

Det kan gi unike bygg med særpreg. For eksempel: Får man ikke tak i nok fliser, kan man skape unike mønstre med ulike typer fliser.

– Ombruk og gjenbruk på innvendige flater kan skape artige arkitektoniske løsninger, sier Fredriksen.

Liten pilot før storskala gjenbruk

Bygget på Oppsal blir prøveprosjekt før OBOS Eiendom skal gi seg i kast med eget hovedkontor på Hammersborg i Oslo sentrum.

Når det fraflyttes i løpet av 2025/2026 skal 30 000 kvadratmeter kontorareal oppgraderes med gjenbruk som grunntanke.

– Det er spennende å gjenbruke hele bygg. Vi ser nå på detaljene for ombyggingen av Hammersborg. Vi har søknad om å få bygget en flerbrukshall på toppen, men hovedkontoret skal i all hovedsak være et gjenbruksprosjekt, sier Fredriksen. /

HasleTre

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

JULIA NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Legg plan for lyset

En gjennomtenkt belysningsplan skaper triveligere lokaler. Billigere kan det også bli.

– Belysning setter prikken over i-en på god arkitektur og et godt interiør, sier Pål E. Thorstensen, senior belysningsplanlegger i Sweco.

Denne i-en inkluderer mye mer enn korrekt lysstyrke: Dimming, fargetemperatur, fargegjengivelse, variasjon i armaturtyper og mellom lyse og mørke områder, gir mulighet for å skape det rommet man ønsker. For å oppnå det må lysdesigneren tidlig med i prosjektene.

– God og gjennomtenkt belysning kan bidra til økt trivsel for brukere og ansatte, fortsetter han.

Design med lys

Også Tord Christensen, salgssjef i lysselskapet Signify, mener gjennomtenkt utnyttelse av lysets kvaliteter kan legge grunnlaget for et godt innemiljø som kan lokke de ansatte tilbake fra hjemmekontorene.

Første bud er å vite hva man vil bruke områdene i bygget til. Deretter kan belysningsplanen understøtte dette, slik at lokalene brukes slik de var tenkt.

– Lys, i tillegg til luft og varme, er de elementene som gjør at folk virkelig trives. Den største feilen som gjøres, er at det ikke legges en plan for belysningen.

Det skaper kjedelige bygg folk ikke trives i.

Det er kontraproduktivt, spesielt med tanke på hvor billig lys i et byggeprosjekt er, sier Christensen.

Påvirker psyken

Ifølge Thorstensen kan god og riktig belysning i bygg for helsesektoren, gi mange gunstige effekter. Riktig lyssetting øker sikkerheten, bedrer døgnrytmen og effektiviserer energibruken. Lyset påvirker også psykologiske faktorer som konsentrasjon, ytelse, oppvåkning, søvn, døgnrytme, og ikke minst: Den generelle følelsen av velbehag. >>

– Effekten på pasienter er for eksempel bedre søvn om natta, kortere rekonvalesenstid og redusert inntak av antidepressiva. Effekten på ansatte er bedre konsentrasjon og effektivitet, og et høyere aktivitetsnivå, sier Thorstensen.

Spesielt innen psykiatri og eldreomsorg har forsøk med dynamisk belysning gitt gode resultat.

– Dynamisk belysningsanlegg er ikke et eksakt produkt, men et prinsipp for styring av et belysningsanlegg med varierende fargetemperatur styrt etter døgnets faser. LED-teknologien muliggjør sømløse endringer i lysstyrke og fargenyanser, fortsetter han.

Spare penger

Ifølge Christensen er det mange watt å spare ved å ha en belysningsplan i bunn. Innsparingene kan sees på som en tre-trinnsrakett der første trinn er å bytte

til LED-belysning. Bare med å bytte en-til-en, gir LED en innsparing på rundt 50 prosent. Denne energikostnaden kan halveres enda en gang dersom man investerer i styringssystem som for eksempel slår av lyset i folketomme rom, eller demper kunstig belysning når det er nok naturlig dagslys.

– Med en belysningsplan kan du halvere denne energiutgiften enda en gang, slik at du nærmer deg nitti prosent reduksjon i energikostnadene. For ved smart belysningsplan kan du fjerne unødvendige lys. Alt for ofte ser vi at det er lite tanker rundt renovering av eldre bygg som skal få LED-belysning. I stedet for å bytte en-til-en på eksisterende lys i taket, kan en lysdesigner med små grep vurdere bygningen som en helhet. Da kan det spares energi, samtidig som man får finere lokaler som folk trives bedre i, sier Christensen. >>

Sats på kvalitet

Valg av armatur er ikke bare viktig fordi dette skal tilpasses byggets utforming. Dersom man skal ha bærekraftig drift, må man velge armatur av god kvalitet, med et tidløst design (slik at det ikke byttes ut etter kort tid) og lang levetid.

– Markedet flommer over av billige produkter. Erfaringsmessig ser vi at hverken kvalitet, optikk eller levetid svarer til forventningene. Det generer store mengder elektrisk avfall. Ved å benytte kvalitet vil avfallsmengden minske og totalkostnadene over tid bli lavere, sier Thorstensen.

Også Christensen sverger til kvalitet, og anbefaler innkjøp via selskap med beviselig miljøprofil gjennom ISO-sertifiseringer eller eksterne sertifiseringer som EcoVadis.

– Det kan være enkelt å velge rimelige produkt. De lyser jo. Men det mest bærekraftige du kan velge er det som varer lenge, sier Christensen.

Han føyer til at Signify har startet med å 3D-printe diverse produkt basert på resirkulert plastgranulat i stedet for å støpe armatur og spotter.

– 3D-print er bare halvparten av vekten, samtidig som vi sparer logistikk siden vi printer nærmere markedene. For eksempel blir det 3D-printet i Belgia for det europeiske markedet. Det sparer CO2, sier han.

Ifølge Thorstensen finnes det mange 10–20 år gamle kvalitetsarmatur som er utrustet med lysrør. Her har bransjen kommet langt med å tilby LED-kit til eksisterende armatur slik at innmaten kan byttes ut til energieffektiv LED mens armaturhuset beholdes.

– Dette reduserer avfall og karbonavtrykk betydelig, sier Thorstensen.

Unngå lysforurening

Thorstensen har også et hjertesukk. For mens mye lys utendørs kan være på sin plass i byen av sikkerhetshensyn, for å hindre lyssky virksomhet som rundt bussterminaler og togstasjoner, finnes ikke samme behov oppe i fjellheimen. Heller ikke i tettbebygde hyttefelt.

– Nattehimmelen er knapt synlig i disse områdene. Kombinasjonen av nye hyttefelt i naturområder, og store nye hytter hvor det har vært en trend å belyse hytta på alle utvendige fasader, med både opplys og nedlys, er til sjenanse for mennesker og dyr og kan være ødeleggende for det biologiske mangfoldet. For å unngå lysforurensing må antall armaturer og belysningsstyrken begrenses. Fargetemperaturen bør helst være på 2700K, og lyset bør skrus helt av på nattestid. Ikke minst når hytten ikke er i bruk, sier han. /

– Belysning setter prikken over i-en på god arkitektur og et godt interiør.

Pål E. Thorstensen

PROSJEKTGRUPPEN ER EN AV DE STØRSTE LEVERANDØRENE AV PROSJEKTADMINISTRATIVE TJENESTER PÅ AGDER.

NOEN AV VÅRE TJENESTEOMRÅDER: PROSJEKTLEDELSE BYGGELEDELSE PROSJEKTERINGSLEDELSE REGULERINGSBISTAND BYGGESØKNADER

DRIFT/FORVALTNING SAMFUNNSSIKKERHET

BRANNRÅDGIVNING BREEAM NOR SERTIFISERING INNKJØP/OFFENTLIG ANSKAFFELSER

HAR DU ET BYGGEPROSJEKT DU SKAL TIL MED? TA KONTAKT MED OSS I PROSJEKTGRUPPEN: PGAS.NO / PGAS.NO

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Oppgraderer Fornebus «Gamleby»

Etter at hovedflyplassen flyttet fra Fornebu til Gardermoen, forvandles den gamle flyplassen til en ny stor bydel i Bærum. Nå skal de gamle flyplassbyggene utvikles til å bli en kulturell møteplass for alle bæringer.

De syv bygningene, oppført fra 1939 og til ut på 1960-tallet, blir slik sett en slags «gamleby» som bevarer stedets lokalhistorie, i en bydel dominert av nye leiligheter og næringsbygg.

– Den gamle flyplassbebyggelsen på Fornebu inkluderer kontrolltårnet, hangaren og administrasjons- og verkstedbygg på til sammen 15 000

kvadratmeter, forteller Øyvind Brandt, daglig leder i selskapet Flytårnet Fornebu AS, som er heleid av Bærum kommune.

Trenger oppgradering

Den siste ordinære flyavgangen, et SAS-fly som skulle til Flesland, lettet fra Fornebu 7. oktober 1998. Så det er lenge siden Fornebu var fylt med folk som skulle >>

besøke bestemor i Bodø, signere en viktig kontrakt i Stavanger, shoppe i London, eller slikke sol på stranda i Playa del Inglés. Nå har kulturen tatt over med scene, museum, galleri, bibliotek, ungdomsklubb, serveringssteder og arbeidsplass for om lag 100 kunstnere. Store TV-produksjoner tas også opp her, som The Voice, Norske talenter, Skal vi danse, Spellemannsprisen og P3 Gull.

Dette foregår i en bygningsmasse moden for oppgradering. Arbeidet med å rehabilitere og utvikle eiendommen er så smått kommet i gang. Hovedsamarbeidspartnerne er Insenti og LPO Arkitekter.

– Flyplassen stengte for 26 år siden. Det er et etterslep på vedlikehold på minst 30 år. Flytårnet er et omfattende prosjekt. Sannsynligvis er det byggeprosjekt her til langt ut på tredvetallet, sier Brandt.

Masterplan for Fornebu lufthavn

En masterplan beskriver hvordan Flytårnet kan utvikles fra nedslitt flyplass til et attraktivt kultursentrum. Flere av masterplanens grep gjøres med tanke på sosial og økonomisk bærekraft, og hensyn til klima og miljø.

– Det første grepet for bærekraft er det opplagte, med å gjenbruket det vi har. Ikke rive for å bygge nytt. Så utvikler vi etter en tanke om «godt nok» fremfor høy standard. Det tror vi er bra for bærekraften både økonomisk og sosialt, sier Brandt.

Etter gjenbrukskartlegging mellomlagres inventar og bygningsdeler med verdi i konteinere til senere bruk. Eksempler på det er tegl, himlingsplater, dører, wc og servanter.

Flytårnet skal fortsatt være et sted for kunst og kultur, så kostnadene må holdes lavest mulig slik at leieprisene ikke blir så høye at kunstnerne man vil beholde, presses ut.

Men minst 30 år uten vedlikehold tilsier at alle tekniske installasjoner må byttes ut. Det omfatter ventilasjon, elektro, og vann- og avløpssystem.

Arbeidet med å rehabilitere og utvikle eiendommen er godt i gang. I første fase prioriteres brannsikkerhet, tette tak, de mest værutsatte fasadene, og hovedtavler for elektriske anlegg. Ny detaljregulering for eiendommen har vært på høring og er klar for sluttbehandling. >>

– Det første grepet for bærekraft er det opplagte, med å gjenbruket det vi har. Ikke rive for å bygge nytt. Så utvikler vi etter en tanke om «godt nok» fremfor høy standard. Det tror vi er bra for bærekraften både økonomisk og sosialt.

Øyvind Brandt

Energiproduksjon

Masterplanen viser at hangaren har store takflater som passer for solceller. Men før solcellene kan monteres, må taket først forsterkes slik at det tåler vekta. Et eventuelt solcelleanlegg på taket av hangeren vurderes til å få en effekt på 590 kWp, med en estimert årlig energiproduksjon på cirka 445 000 kWh.

Taket til et mindre 2. etasjers nabobygg er også aktuelt for solceller. Dersom dette taket ryddes for tekniske installasjoner, kan solcelleanlegget her få en effekt på

cirka 90 kWp, med en årlig energiproduksjon på rundt 68 000 kWh.

Det vurderes også grønne tak med sedumdekke, og takterrasser for publikum.

Flytårnet tilknyttes allerede nå Oslofjord Varmes fjernvarmeanlegg som benytter sjøvann i fjorden som energikilde.

– Selv om disse eksemplene viser at de gamle byggene skal gjennom en omfattende oppgradering, skal de også bevares som et kulturminne med et særpreget industrielt uttrykk skapt av hovedarkitekten Odd Nansen, påpeker Brandt.

Flytårnet Fornebu skal være et forbildeprosjekt med særlig vekt på sosial bærekraft.

– Vi samarbeider med FutureBuilt, og legger vekt på klima og miljø i våre innkjøp, sier Brandt.

Samlingspunkt for nabolaget Fornebu er et av Nordens største byutviklingsområder, der nesten alt blir bygget nytt.

– Flytårnet kan bli hjertet i byutviklingen på Fornebu. Det er spesielt at Bærum, i samarbeid med OBOS, som er den største boligutbyggeren, har prioritert å utvikle flytårnet som en sosial møteplass for alle, samtidig som den gamle bebyggelsen kan bidra med sjel og historieformidling, avslutter Brandt. /

Øyvind Brandt

NOBB KONFERANSEN

1 3. november

2024

Radisson Scandinavia - Oslo

Sirkularitet – kunstig intelligens – Digitalt Produktpass (DPP) – teknologi – samhandling

Produktdata skaper fremtidens byggenæring

-

Dette kan du ikke gå glipp av!

Eneste i Norge!

Nå kan du sertifisere deg som samspillsleder!

KURS 1: SAMSPILL SOM

KURS 2: KULTUR, TEAM OG LEDELSE 2

KURS 3: SAMSPILLKONTRAKTER 3 EKSAMEN

Skann QR-koden for å melde deg på!

Standarder er nødvendig for bærekraftig utvikling

Standarder er ikke nok i seg selv, men uten standarder er det usannsynlig at vi når bærekraftsmålene.

Vi spurte administrerende direktør i Standard Norge, Jacob Mehus om det er mulig å standardisere seg til bærekraftig utvikling. Men vi ville også vite hva han tenker om utfordringene vi står overfor:

– Standarder er et virkemiddel, et verktøy, som er ganske kraftig, som er ganske nyttig, sier han innledningsvis, men minner samtidig om at de ikke er svaret på alt.

– Disse store utfordringene som samfunnet står overfor, det nytter ikke at den enkelte borger eller at den enkelte virksomhet løser dette på egenhånd. Disse utfordringene, disse problemstillingene, de er altfor store, altfor komplekse, de krever samarbeid. De krever samhandling, understreker Mehus, både på tvers av virksomheter, på tvers av kommuner, og på tvers av landegrenser.

– Dessuten krever veldig mange av dem at man får tilgang til beste praksis. Altså, hva er den enkleste og beste måten å gjøre dette på. Og alt det bidrar standarder til, slår han fast.

– Og det nivået og den kompetansen, det blir alle til del gjennom standardisering. Det vil si at når man flytter kunnskapsfronten som ligger i standardene, så flytter man egentlig hele verden. Og alle de som bruker standardene, kommer til å få glede av oppdatert kunnskap og oppdatert kompetanse gjennom standardene, forklarer Mehus.

– Tilbake til spørsmålet, «kan vi standardisere oss til bærekraftig utvikling,» tenker jeg at svaret er både ja og både nei. For det at nei, det er ikke nok i seg selv. Men ja, for det at det er en forutsetning. Jeg tror det er helt umulig å tenke seg å takle disse store utfordringene uten å ha standarder som beskriver hvordan.

Avgjørende for gjenbruk Mehus har tidligere jobbet aktivt med Building SMART og BIM.

– Og fortsatt mener jeg mange av de konseptene som kommer derfra er viktig og riktig og gode. Jeg tror de er en forutsetning for å gjennomføre et digitalt skifte i byggenæringen. Jeg tror de er en forutsetning for veldig mange av de ambisjonene man har knyttet til bærekraft og klima, sier han, ved at de gir bedre oversikt over data og forenkler og effektiviserer byggeprosessen, spesielt gjennom bruk av Åpen BIM.

Noe av det som har manglet, ifølge Mehus, er standarder for gjenvinning av byggeavfall. For skal man drive industrialisert med brukte byggevarer og ha et reelt annenhåndsmarked med litt større volum, må man vite eksakt egenskapene til de byggematerialene man ønsker å bruke på ny.

Av nytt nevner han prosjektet Omtre, hvor Standard Norge har utgitt en standard. De jobber i tillegg med å utvikle flere standarder for dokumentering og gjenbruk av trevirke. De har også laget en standard for ombruk av hulldekker.

– Ideelt sett følger egenskapene byggevaren gjennom livsløpet til byggevaren. Og for sirkulær økonomi så er jo det noe av prinsippet, påpeker Mehus.

– Her møter sirkulær økonomi –opplever jeg – BIM, og idéen om at egenskapene til produktene må være en del av livsløpet til bygningen. For det har mye å si for forvaltning, drift og vedlikehold. Men det har også mye å si for hva som skjer med byggevaren når bygget er ferdig.

Derfor anser Mehus Digitale produktpass, hvor produkters egenskaper følger dem gjennom hele livsløpet, som svært relevant og viktig. >>

– Disse store utfordringene som samfunnet står overfor, det nytter ikke at den enkelte borger eller at den enkelte virksomhet løser dette på egenhånd.

Jacob Mehus

Ordningen etableres nå i Europa, nettopp for at man skal kunne etablere et sekundærmarked.

– Og her er selvfølgelig standardene helt avgjørende. Uten standardene, er det ingen som vet hva man skal gjøre.

Relevante områder

– Dere publiserte de tre første ISOstandardene for sirkulær økonomi for ikke så lenge siden?

– Det er en stor milepæl, sier Mehus, som forklarer at disse tre første ikke bare er for byggenæringen.

Disse er ganske overordnede, men det ventes flere standarder på nye områder ettersom fagfeltet utvikles.

– På hvilke andre områder er standarder relevante for bærekraftig utvikling?

– Jeg tror ikke det er et eneste område innenfor byggevirksomhet og klima og bærekraft som ikke er omfattet av standarder, svarer Mehus.

Av relevante områder nevner han for eksempel reduksjon av klimagasser, CO2-fangst og lagring, klimatilpasning, energiledelse, passivhus, utslippsfrie byggeplasser, planlegging og tilrettelegging av uteområder og etablering av grønne tak.

– Jeg tror all standardisering som er knyttet til det å håndtere og redusere klimagassutslipp, er enormt viktig, legger han til.

Og for alt som har med energi og energiforbruk å gjøre, er standarder svært viktig for å kunne dokumentere likt og vite hvilke prinsipper som gjelder.

Ved hjelp av standardene kan man utvikle prosessene i bærekraftig retning. Spesielt i byggenæringen er det mye å hente når det gjelder bærekraft i de fleste prosesser, inkludert alt fra maskinpark til drift og vedlikehold.

Mehus viser til at norsk byggenæring både er en stor bidragsyter til standardisering og en stor bruker av standarder.

– Og jeg tror at så fragmentert som byggenæringen er, så tror jeg at standardene ofte bidrar til å styrke kommunikasjonen mellom aktørene.

Omstilling umulig uten standarder – Vil du si litt om utfordringene?

– Altså, lett er jo ikke dette her, slår Mehus fast.

Det viktigste med standarder er at man slipper å håndtere utfordringene alene eller starte med blanke ark. Men det er ikke bare å følge standardene, og så er alt løst. Standardene beskriver heller ikke

løsninger i detalj, men hvordan man kan jobbe systematisk for å få på plass nødvendige planer. Dette mener Mehus er spesielt nyttig i kommunal sektor.

– Standardene representerer en slags kunnskapsfront som man er enig om i fellesskap, og da er det – tror jeg – både riktig og viktig å i hvert fall søke hjelp der først, for å se både om det er tilstrekkelig eller om det i hvert fall representerer et fundament, anbefaler Mehus, et sted å starte og søke veiledning.

Og i kommunal sektor kan tilgang på nødvendig kompetanse være vanskelig for de minste kommunene. Regjeringens strategi på sirkulær økonomi, for eksempel, er derfor at de skal kunne bruke fylkeskommunene som en kunnskapshub i dette arbeidet.

– Dette er store utfordringer som krever reell endring. Og det krever ganske stor endring, understreker Mehus.

– Hvis man ikke hadde hatt standardene, da hadde det vært helt umulig å gjennomføre endring. Men selv med standardene så innebærer det at man må bruke ressurser, bruke kompetanse, og at det blir krevende å omstille seg.

Disse omstillingene, de er ikke enkle, konstaterer han, dette tar tid og krever innsats.

– Er sirkulær økonomi et godt sted å starte for kommunene?

– Hvis klima og miljø er det arbeidsområdet vi snakker om, så ville jeg ha sagt at ja, start med de tre standardene for sirkulær økonomi, svarer Mehus, og forsøk å implementere deler eller ta det steg for steg.

Kan ha stor konsekvens – Jeg forstår at noen synes det går mye ressurser til rapportering?

– Det er ikke sånn at standardene i seg selv påfører virksomheten en rapporteringsbyrde. Det standardene gjør, er å forsøke å sørge for at virksomheten rapporterer på samme måte, presiserer Mehus, som mener rapporteringen vil være langt tyngre uten standarder.

– Man må hele tiden være fokusert på at rapporteringen har et formål, at det skal være viktig og nyttig, og at man ikke påfører virksomheten masse unødig rapportering, anbefaler han.

– I den grad det er et pålegg, så kommer det fra myndighetene. Vi er ikke noen myndighet, men det vi stiller til rådighet er de verktøyene man kan bruke for å rapportere. Det tror jeg er nyttig uansett. For uten de verktøyene ville alle måtte finne utav det alene.

– Har du et eksempel på hva man kan oppnå?

– En standard i seg selv er et dokument. Den blir jo først veldig relevant når man tar den i bruk, påpeker Mehus.

– Et veldig konkret eksempel er den regelendringen som skjer i Europa på ladere for småelektronisk utstyr. Der var det innført et krav om bruk av såkalt USB-C, forteller han, slik at produsentene ikke lenger kan bruke proprietære løsninger.

Ifølge Mehus anslås effekten til en reduksjon i elektroavfall på cirka 11.000 tonn i året, og en besparelse på tre

milliarder i unødige kostnader for forbrukerne.

– En standard som får så enorm konsekvens, det viser noe av potensialet i standardene – når de blir tatt aktivt i bruk.

Videreutvikling og innovasjon

Standardisering speiler samfunnet, og for mange år siden drev man standardisering av bolter og muttere og papirformat. Dette er for lengst tilbakelagt, men innebar i sin tid en betydelig samfunnsutfordring.

– Jeg tror at standardisering som virkemiddel er veldig godt egnet til >>

å adressere ulike problemstillinger som samfunnet står overfor i den tiden vi lever i, reflekterer Mehus.

Men standarder må stadig videreutvikles slik at markedet og virksomhetene hele tiden har tilgang på beste praksis og ny kunnskap.

– Og så tror jeg det er viktig at de som gjennomfører prosjekter og driver utviklingen fremover også bidrar tilbake til utviklingen av eksisterende standarder –og nye standarder, slik at andre kan nyte godt av de erfaringene man gjør.

Vi er nødt til å samhandle og lære av hverandre hvis vi skal ha noen som helst sjans til å takle de utfordringene vi står overfor. Og da må vi både utnytte den kompetansen som kommer fra andre, og bidra med kompetanse, oppfordrer han.

Mehus presiserer at det ikke er Standard Norge som sitter med all kompetansen, men fageksperter som deltar i standardisering. Det er også ønskelig med flere norske fageksperter både til nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid. To av fire arbeidsgrupper innenfor standardisering av Digitalt produktpass i Europa er faktisk ledet fra Norge, den ene fra DiBK, den andre fra IKT Norge.

– Standarder er et litt usynlig virkemiddel, fordi de ofte representerer det som virker. Men standardisering har enorm betydning for innovasjon, fortsetter Mehus.

– I og med at standarder i hovedsak skal være frivillig å bruke, så er ikke standarder en begrensning for innovasjon. Det er tvert imot. Det er et fundament man kan stå på for å drive innovasjon, og for å ikke starte helt på nytt hver eneste gang, påpeker han.

Og et eksempel på hvordan innovasjon og forskning tas ut i praksis, er Zero Emission Neighbourhoods (ZEN), som i stor grad er knyttet til resultatene fra Forskningssenteret for Miljøvennlig Energi (FME) i regi av SINTEF og NTNU.

Større nytte med mer systematisk tilnærming

– Vi har ikke et ønske om at standardene blir absolutte krav. Vi mener at standardene bør være et nyttig verktøy. Samtidig så tror jeg nok at samfunnet vårt hadde hatt nytte av, glede av at man hadde en litt mer systematisk tilnærming til bruk av standardene, sier Mehus, og at man var litt mer bevisst valget.

– Det er nok av og til litt tilfeldig, og da tror jeg man mister en del av effekten.

– Så, hvordan kan vi dra større nytte av standarder?

– Kanskje en enda mer systematisk tilnærming til bruken av standardene. Og, istedenfor å tro at man kan finne på noe bedre selv, kanskje heller forsøke å bruke standardene for det de er nyttige til. Og eventuelt drive innovasjon med et fundament i standardene, og så bidra tilbake til standardisering med videreutvikling til felles beste for samfunnet og byggenæringen, foreslår Mehus.

– FN sier at det er helt umulig å tenke seg at verden endrer seg i retning av bærekraftmålene uten at standardene følger med og bidrar til å spre beste praksis.

Standardisering er et veldig, veldig viktig system for at vi skal greie å takle de utfordringene vi står overfor. Og det er viktig at norske aktører følger med på det, setter seg litt inn i hvilke standarder som finnes, avslutter han, og hvorfor ikke ta i bruk nettopp beste praksis. /

– Man må hele tiden være fokusert på at rapporteringen har et formål, at det skal være viktig og nyttig, og at man ikke påfører virksomheten masse unødig rapportering.

Jacob Mehus

Lavkarbonbetong

et viktig bidrag

Å produsere hulldekker med betong som gir lavere klimagassutslipp er et avgjørende tiltak for å kunne levere mer klimavennlige løsninger til bygg- og eiendomsbransjen. Derfor produserer vi nå alle hulldekker med betong i lavkarbonklasse A som standard. Dette er et riktig tiltak som gir et viktig bidrag i den store sammenheng.

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

DIVERSE

Gjenbruk fornyer betongelementbygg

Site 4016 på Åsen i Stavanger, renoverer et eldre betongelementbygg med gjenbruksmaterialer.

Site 4016, eid av Smedvig, er et regionalt senter for bygg- og anleggsbransjen på Sør-Vestlandet. Klyngens første nybygg «ARK» som åpnet i mars, er fullt utleid. Nå forvandles betongelementbygget over gata til «Spinn» med gjenbruk som grunnlag.

– Spinn får en sirkularitetsindeks på 70 prosent. Det betyr at 70 prosent av vekten til bygget skal bestå av gjenbrukte materialer og komponenter, forteller

Rune Augenstein, eiendomssjef og leder for teknologi og innovasjon (CTIO) hos Site 4016.

Bygger om betongelementbygg

Bygget som skal forvandles til Spinn, er et grått og kjedelig betongelementbygg fra 80-tallet.

– Vi er i første fase av prosjektet med fasadeendring. Vi skal gi bygget et nytt uttrykk ved å etterisolere og deretter kle det med gjenbrukte materialer, sier arkitekt Ilya Pugachenko fra MAD arkitekter i Stavanger.

Fasaden skal kles med gjenbrukte steniplater og korrugerte (bølgete) stålplater.

– Ved å etterisolere, reduserer vi byggets energiforbruk, sier arkitekt

Trine Amundsen fra MAD arkitekter som samarbeider med Pugachenko om Spinn-prosjektet.

Slipper lyset inn

Underetasjen og første etasje på til sammen 2000 kvadratmeter, er utleid til butikk og dyreklinikk med lange leiekontrakter. De berøres ikke direkte av renoveringen innendørs. Forvandlingen blir desto større for de 3000 kvadratmeter som utgjør andre og tredje etasje. >>

Rune Augenstein. Foto: Anne Lise Norheim/Smedvig

Trine Amundsen og Ilya Pugachenko. Foto: Karianne Sværen/Mad arkitekter

– Vi skal skape et lite atrium i de to øverste etasjene ved åpne taket og gulvet i tredje etasje. Dette krever mye planlegging siden det skal gjøres samtidig som det er leietakere i bygget, sier Augenstein.

Ifølge eiendomssjefen skal atriet som vil slippe dagslys inn i bygget, løfte Spinn inn i framtida. Men materialene som bygget skal renoveres med, er som hentet fra fortiden. Nærmere bestemt fra Smedvigs egne gamle lokaler i Løkkeveien 103, som nylig ble renovert og overlevert til den nye leietakeren Shell.

– Vi skal bruke mye høyverdige materialer fra Løkkeveien 103. Som mahogni. Spinn blir som å flytte inn i en tidskapsel, sier han fornøyd.

Effektiv gjenbruk krever godt system Augenstein ønsker mye gjenbruk, men ser at det ikke alltid er enkelt å få til. God gjenbruk krever kunnskap.

– Det er enklest å gjenbruke interiør og møbler. Alt som må sertifiseres og dokumenteres, som for eksempel statiske krav til restbæreevne, er mer komplisert, sier han.

I forkant av arbeidet med Spinn, fikk arkitektene fra MAD Stavanger hjelp fra kolleger i Oslo, som hadde jobbet med Kristian Augusts gate 13 (KA13), Norges første fullskala ombruksbygg. Å høre om arbeidsprosessene som lå til grunn for bruk og gjenbruk av materialer, blant annet hvordan materialene skulle kalkuleres og klassifiseres, var nyttig.

– Det handler om hvordan vi takler prosessene. For eksempel hvordan vi river en vegg. Hvordan sorterer vi ledninger, kanaler, gipsplater og tre- eller stålkonstruksjoner. Vi må bevare så mye som mulig når vi river, slik at det kan gi nytt liv til andre prosjekt. Gjenbruk handler ikke bare om at vi skal gjenbruke. Vi må også gjøre materialer og komponenter fra Spinn tilgjengelige for ny ombruk, sier Pugachenko.

Et eksempel er at hulldekkene som tas bort for å skape atriet, gjenbrukes lokalt på Spinn til nytt tak over vareleveringen.

– Denne måten å jobbe på er en nyttig erfaring for sirkulær arkitektur. Jeg tror det blir lettere og lettere å jobbe med sirkulære løsninger. Både rådgivere og utførende må være bevisst på valgene >>

– Vi er i første fase av prosjektet med fasadeendring. Vi skal gi bygget et nytt uttrykk ved å etterisolere og deretter kle det med gjenbrukte materialer.

Ilya Pugachenko

– Prosjektet oppfyller FutureBuilt Sirkulær gjennom å bevare mest mulig av eksisterende bygg, og at det som tilføres nytt er ombrukt og/eller ombrukbart.

Heather Bergsland

de gjør, men når stadig flere blir bevisst på dette, blir det også enklere, sier Amundsen.

Pugachenko har samme erfaring.

– Det kommer færre spørsmål om hvorfor vi jobber med sirkulære løsninger, sier han.

Fyller krav i FutureBuilt

Prosjektleder for FutureBuilt i Stavanger kommune Heather Bergsland, er begeistret for at Spinn skal forvandles fra et trist 80tallsbygg, til ett attraktivt, sirkulært bygg.

– Prosjektet oppfyller FutureBuilt

Sirkulær gjennom å bevare mest mulig av eksisterende bygg, og at det som tilføres nytt er ombrukt og/eller ombrukbart. Det skjer også innovasjon på digitalisering, sier hun.

Et eksempel på digital innovasjon er ombruksdashbordet koblet til BIMmodellen til Spinn, som er utviklet av Veni, et selskap eid av Smedvig.

– Det ble utviklet for oppfølging og måloppnåelse i Spinn og brukes også i andre sirkulære prosjekt nå, sier Bergsland.

Ifølge Augenstein skal dashbordet vise Spinns sirkularitetsindeks i sanntid. Hvis en komponent byttes ut fra nytt til gammelt, ser man straks utslaget.

– Vi ser med en gang hvordan det å benytte et nytt vindu, eller et gjenbruksvindu, slår ut på sirkularitetsindeksen, sier han.

At det ble et slitent 80-tallsbygg som skal transformeres, er det Bergsland liker aller best.

– Det beste med Spinn i et FutureBuiltperspektiv, er at det finnes veldig mange tilsvarende bygg rundt om i landet vårt. Det å vise at det er mulig å oppnå så mye bra med et så lite budsjett, er virkelig inspirerende. Og viktig læring for en bransje der vi har vært altfor glade i å rive i stedet for å rehabilitere, sier hun. /

Heather Bergsland. Foto: Simen Malmin

Vi tar ingen snarvei til det grønne skiftet, men jobber målrettet for å bli CO2-nøytrale innen 2050

En grønnfarget logo gjør ingen forskjell. Derfor har vi langsiktige og målrettede planer for å oppnå CO2-nøytralitet innen 2050. Det er det eneste som kan bidra til å skape bærekraftig vekst og en god fremtid for kommende generasjoner.

Les mer på mataki.no/baerekraft

Tettesjikt for tak, vegg og grunn

Kvalitet i alle ledd Kvalitet i alle ledd

AF Håndverk består av spesialiserte selskaper innen rehabilitering, antikvarisk rehabilitering og teknologi. Vi er kjent for å gi gamle praktbygg verdigheten sin tilbake - noe du kan være stolt av. Les mer på afhandverk.no

TEKST

KJETIL

Givende, men utfordrende gjenbruk

Å bevare og gjenbruke hele eller deler av gamle bygg bevarer en bys identitet og kulturarv.

Men billigere, eller enklere enn å rive og bygge nytt, er det ikke.

Vi har jobbet aktivt med både nybygg, transformasjon og ombyggingsog infillprosjekter hvor gjenbruk har vært viktig, sier Bernt Charles Hargaut, prosjektsjef for eiendomsutvikleren Corponor i Bodø.

Nytt liv til ikonisk bygg

Et slikt prosjekt var transformeringen av Norrøna hotell. Dette sentrumsbygget i Bodø ble bygget i tre etapper mellom 1946 og 1962. Det har huset både hotell, hybler, restaurant, pub og butikk. De siste årene hadde bygget blitt svært kostnadskrevende å drifte. Behovet for vedlikehold og modernisering var stort. Derfor valgte Corponor å utvikle og omregulere bygget i 2019. Mens første etasje ble satt av til næringslokaler, ble det plass til 54 leiligheter fra andre til sjette etasje.

– Bygget ligger innenfor Riksantikvarens NB-område for brente steders regulering (BSR), og har fasadevern mot gatene. Gjennom godt samarbeid med Bodø kommune og vernemyndighetene, fant vi gode løsninger for å kunne transformere og tilbakeføre byggets fasader til opprinnelig prakt, sier Hargaut.

En ting er at gjenbruk av gamle bygg bevarer en bys identitet. En annen er at Norrøna hotell fikk nye bruksområder med et langt lavere CO2-avtrykk enn hvis bygget hadde blitt revet og erstattet med noe helt nytt.

– Fremfor å rive og bygge nytt, har vi gjennom gjenbruk av blant annet bæresystemer og skifertak, redusert CO2-avtrykket med cirka 1000 tonn, sier prosjektsjefen. >>

Norrøna Apartments. Foto: Corponor AS

Kommunalt gjenbruk

Også Bodø kommune, som rår over cirka 300 000 kvadratmeter med formålsbygg og boliger, ønsker å gjenbruke bygningsdeler og interiør i historiske bygg.

– Aspåsen skole var et typisk eksempel på dette. Her totalrehabiliterte man en skole som ble bygget i 1966, som den gang var Bodø kommunes gave til seg selv i forbindelse med byens 160-årsdag. Bygget ble forsøkt løftet med tanke på arealeffektivitet, men også med en vesentlig oppgradering av klimaskallet, forteller Jesper Brodersen, kontorleder i Bodø kommune med ansvar for FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling).

Av andre mindre kommunale prosjekt nevner han Rønvik legesenter som oppgraderes til passivhusstandard, og Dronningens gate 15 vis-à-vis rådhuskvartalet som ble oppgradert i 2022–2023.

Utfordrende gjenbruk

Brodersen synes det er spennende med alle mulighetene som gjenbruk gir. Han liker også arbeidet med å utarbeide analyser for prosjektenes livssykluskostnad (LCC – Life Cycle Cost) og livssyklusanalyse (LCA – Life Cycle Assessment).

Det han synes er vanskelig, er å kunne gjenbruke enkeltelement fra bygget.

– For eksempel ønsker vi ofte å gjenbruke gipsplater, himlingsplater, dører og vinduer. Dette ser vi i mange tilfeller kan være vanskelig ut fra krav til blant annet brann, og dokumentasjon på den enkelte bygningsdelen i forhold til spesifikasjon, brannmotstand og lignende, sier han.

Brodersen har også merket seg at gjenbruk virker å være litt vanskeligere å få til i en totalentreprise enn i en beskrevet entreprise. >>

Norrøna Apartments. Foto: Corponor AS

Bernt C. Hargaut Foto: Corponor

Jesper Brodersen Foto: Per-Inge Johnsen /Bodø kommune

– Fremfor å rive og bygge nytt, har vi gjennom gjenbruk av blant annet bæresystemer og skifertak, redusert CO2-avtrykket med cirka 1000 tonn.

Bernt C. Hargaut

Ønsker gjenbrukssenter

Hargaut fra Corponor savner profesjonelle løsninger for mottak og omsetning av gjenbrukbart inventar, tekniske komponenter og byggematerialer.

– Dette må på plass dersom vi skal klare å gå fra sorteringsgrad og deponi, til ombruk, sier han.

Hargaut tror at flere gulrøtter og mindre pisk, vil være det som kan lokke større deler av byggebransjen over i det grønne skiftet. Blant annet ser han for seg at avgiftsfritak, som på elbiler, kan være et godt virkemiddel for å få etablert profesjonelle tilbydere av gjenbruksmaterialer, som også kan tjene penger på å omsette dette.

– Det må lønne seg for utbygger og entreprenør å velge gjenbruk fremfor nytt. Dette må ikke komme som et fordyrende krav på toppen av gjeldende forskrift, sier han.

Kompliserte krav

Ifølge Brodersen er krav på dokumentasjon i forhold til brann, og andre krav i plan- og bygningsloven, et hinder for å øke sirkulariteten i bygge- og eiendomsbransjen.

– Direktoratet for byggkvalitet har laget en egen veileder for dette. Den beskriver at selv om man skal gjenbruke materialer internt i bygget, må det likevel dokumenteres at disse oppfyller kravene i forhold til TEK17. Det er forståelig at man må dokumentere dette i forhold til byggeprosessen, men samtidig kan det gi utfordringer knyttet til gjenbruk versus nye materialer, sier Brodersen.

Også Hargaut ser at kravene gjør det dyrere, og vanskeligere, å gjenbruke komponenter framfor å bygge nytt.

– Det er svært utfordrende å kunne gjenbruke et så gammelt bygg som Norrøna hotell innenfor TEK17. Både for å klare å løse de tekniske utfordringene, oppnå funksjonelle planløsninger, og oppnå økonomisk bærekraft i prosjektet, sier han.

God planlegging må ligge i bunn Eiendomsutviklere som Corponor, som skal gjenbruke eldre bygninger, må først skaffe seg god oversikt over byggets tilstand, reguleringsstatus og eventuelt vern. Dersom kartleggingen viser at det vil kreve omfattende ombygging, eller forsterkning av fundamentering, bæresystem og brannmotstand, kan det bli vanskelig å oppnå økonomisk bærekraftig løsning i prosjektet.

– Det er viktig å få med seg rådgivere og/eller entreprenør med erfaring og kompetanse med denne typen prosjekt på et så tidlig tidspunkt som mulig, sier Hargaut.

Brodersen på sin side tror det viktigste norske kommuner kan gjøre er å forankre en strategi for gjenbruk, klima og energi politisk.

– Bodø kommune har en klima- og energiplan. Den gir tydelige og langsiktige rammer og føringer for administrasjonen, sier han.

Slike planer å støtte seg til, kommer godt med når Bodø skal planlegge og utvikle den nye sentrumsbydelen på arealet som i dag er flyplass.

– Den neste store utfordringen for kommunen blir å gjenbruke bygg i den nye bydelen. Dette vil bli gjort i regi av «Nye Bodø eiendom as» som er eid av Bodø kommune og Nordland fylkeskommune, sier Brodersen. /

THOMAS NILSEN

Country Manager

T +47 474 88 284

E thomas.nilsen@prefa.com

– Dette er kontoret til Haavind, og et av Norges fineste kontorbygg, Haakon VII gate 10. I bakgrunnen ser vi gammel arkitektur og Victoria Terrasse.

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO

DAVID DUNDAS

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

– Ting tar for lang tid

Henrik Taubøll elsker utfordringene som oppstår mellom juss og eiendomsutvikling i en brytningstid. Samtidig er det frustrerende å vente på resultatene.

– Det er utrolig morsomt å se hva arkitekter foreslår, og det er imponerende å se hva de får til – i samspill med utviklerne – på kun to-tre uker. Så tar det fem-seks år å få det på plass i reguleringsplanen. I det skjæringspunktet er tiden ting tar frustrerende i denne næringen, medgir partner i advokatfirmaet Haavind, Henrik Taubøll.

Taubøll jobber blant annet med eiendomsutvikling, transaksjoner, leiekontrakter og proptech. Han har arbeidet med noen av Norges største utviklingsprosjekter, og har i tillegg ledet WeWorks ekspansjon i Nord-Europa.

Han er også initiativtaker til foreningen Ung i Næringseiendom og bransjeinitiativet Proptech Norway.

Vil drive næringen fremover Estate Nyheter har rangert ham som «10 på vei opp» og hatt ham på listen over eiendomsbransjens 30 mektigste personer. Han ble omtalt som «Supertalent i næringseiendom» av magasinet Kapital, øverst på listen av «up-andcoming» advokater i Finansavisen. Placetech kåret ham til en av Europas mest innflytelsesrike innen eiendomsutvikling.

– Jeg tar skryt med en klype salt. Det er gøy å kunne påvirke næringen i en positiv retning. Som ung fullmektig i BAHR merket jeg meg at det ikke eksisterte noen møteplass for unge folk i denne næringen, og sammen med Salman Saeed, som den gang var klient i Linstow, og jeg tok derfor initiativ til å få dette etablert.

– Det ble på den tiden organisert møter og andre arrangementer, men ingenting spesielt for de unge. Vi startet derfor «Ung i Næringseiendom» i 2014, hvor målet var å få de unge til å møtes, utveksle erfaringer og knytte kontakter. Nå – ti år etter – har vi 3000 medlemmer, og foreningen er blitt en viktig og temmelig stor greie.

– Det var også i forbindelse med foreningsarbeidet jeg forsøkte å etablere kontakt med ulike start-ups. Jeg tok dette initiativet, fordi jeg på et tidspunkt innså at vi innen næringseiendom hadde forbausende lite kontakt med oppstartsselskaper.

– Dette har gjort meg mer synlig i næringen, men det har ikke vært min motivasjon. Jeg synes det er givende å påvirke næringen i riktig retning – for eksempel ved å gjøre den «yngre», om jeg kan si det slik.

– Når det gjelder ros og kåringer i mediene, så er det noe jeg setter pris på – men det er ikke noe jeg vektlegger. Det er komplimenter, og det er hyggelig nok, det. Likevel er det viktigere å få til fine ting i næringen, slik at denne blir et enda bedre sted for enda flere.

Bedre for bærekraft

Det kan være viktig også i et makroperspektiv at de yngre i næringen møtes, mener Taubøll. I 2014 var «klassikeren» menn på 60 som dro til Norefjell, og alle kjente hverandre godt fra før. Som ung i eiendom dengang, var det lett å føle seg utenfor. >>

– Jeg synes det er givende å påvirke næringen i riktig retning –for eksempel ved å gjøre den «yngre», om jeg kan si det slik.

Henrik Taubøll

– Mange tekniske krav tar ikke høyde for innovasjon. Jeg ønsker meg derfor et lovverk som i større grad er tilrettelagt for nye løsninger og måter å tenke på.

– Det er utfordrende å komme med «nye, glimrende ideer» i en slik kontekst og setting. Det eksisterte utvilsomt et behov for et forum der unge folk kunne samles og få en stemme. Vi ønsket et faglig fokus, og inviterte representanter for eiendomsselskapene til å holde foredrag for slik å «matche» eiendomsbransjen med de unge, men samtidig tilrettelegge for gode møteplasser.

– Resultatet er at ledere rundt om ser at det er mange unge, flinke folk. De ser kanskje særlig at vi er innovative når det gjelder bærekraft. Sånn sett har dette forumet vært veldig nyttig, både for de unge og ledelsen i de ulike eiendomsselskapene.

– Kan dere tenke innovativt også innen jus, i byggenæringen?

– Absolutt. Jussen er et viktig verktøy, og den må henge med inn i all den innovasjonen som skjer ellers i byggenæringen. Slik vi jobber i dag, er det veldig viktig å ha det juridiske aspektet i bakhodet. Et eksempel av mange er deleie-modellen for kjøp av leiligheter, hvor du eier 50 prosent av en leilighet og utbygger eier resten. Dette står det ikke et ord om i loven. Husleieloven – slik den står i dag - gir ingen føringer for om loven gjelder i slike saker. Da trenger vi gode jurister, slik at vi kan finne gode løsninger.

– Et annet eksempel er kjedelige MVA-spørsmål som dukket opp da WeWork skulle etablere seg. Skal hele leieobjektet anses som «tatt i bruk» slik at man får fullt fradrag for MVA, når gårdeier og WeWork hadde inngått en avtale eller må WeWork på sin hånd også fylle bygget med folk før fradrag er aktuelt?

– Slike tekniske og juridiske spørsmål hadde ingen direkte fasit, men WeWork kunne ikke etablert seg i Norge om dette ikke fant en løsning.

Må justere jussen

Jussen er også svært viktig når det gjelder krav i forbindelse med ombruk og

gjenbruk, fortsetter Taubøll. Signalene fra EU er temmelig tydelige: Når det gjelder oppføring av nye bygg, skal det i prinsippet være mulig å gjenbruke alle mulige elementer og materialer. – Da jeg jobbet i WeWork bestemte vi oss for å gjenbruke «alt», i forbindelse med etableringen i Oslo. Vi skulle altså gjenbruke så mye som mulig, men det gikk ikke lenge før vi innså hvor komplisert det er å gjennomføre i praksis. Dette var i 2019. Eksempelvis fant vi noen takplater, som vi gjerne skulle brukt om igjen. Det lot seg ikke gjøre, for ingen visste hvor de kom fra. Jeg ser at lovverket nå kommer etter. Det er bra, og det er viktig. – I EU er konvertering fra nærings- til boligbygg blitt et konsept mange ser på. I Norge vil en slik operasjon bli så juridisk komplisert at de fleste ikke vil gjennomføre slike prosjekter. Det er behov for juridisk forskning, for å finne ut hvordan vi best kan konvertere gamle næringsbygg til boliger. Vi får mange henvendelser fra arkitekter og andre aktører som kommer med slike ideer til gårdeiere. Disse omprosjekteringene blir så sendt videre til oss, som sjekker om dette lar seg gjennomføre juridisk. Vi ser på alt fra rømning, dimensjonering og ganger til alt av tekniske ting. Det er mange ideer og konverteringsønsker der ute, og vi trenger derfor en bransjeveileder eller lignende.

Ny lov for bedre løsninger

Både næringen og myndighetene må gjøre en skikkelig jobb for å kunne legge til rette for virkelig bærekraftige løsninger fremover, fastslår Taubøll. Han mener det er viktig, fordi det gir besparelser i energi. Ulempen er at det tar tid å få slike krav og regler inn i lovverket. Vi trenger juridiske løsninger som kan fungere fremover. – Vi jobber mye med nye boligkjøpsmodeller, som leie-til-eie og deleierløsninger. Lovendringene er allerede på vei, og de trenger vi. Det er også mange som jobber med sosiale boformer; >>

Henrik Taubøll

at hver enkelt leilighet er litt mindre – men at fellesarealene blir større. Samtidig blir det vanskelig å skille de gode prosjektene fra de dårlige i lovverket. Mange tekniske krav tar ikke høyde for innovasjon. Jeg ønsker meg derfor et lovverk som i større grad er tilrettelagt for nye løsninger og måter å tenke på.

– Vi trenger også nye løsninger for hvordan vi håndterer kommunale utbygginger, slik at de kan implementeres på en mer smidig måte enn i dag. La oss si at vi har et rekkefølgekrav om å bygge et tiltak i en reguleringsplan. Utfordringen er at man kun eier eier 50 prosent av eksempelvis den brobyggingen eller hva det måtte være. I prinsippet kan du da bli nektet å gå igang med prosjektet, fordi den andre halvparten ikke er betalt. Du kan da bli nødt til å stole på at du får innvilget en dispensasjon, fordi det i utgangspunktet ikke finnes hjemmelsom gir deg rett til å gå igang. Vi trenger med andre ord smidigere løsninger for hvordan vi finansierer prosjekter sammen med kommunene.

Kortere leiekontrakter I begynnelsen av pandemien ble det mye snakk om å legge til rette for hjemmekontor. Før Covid var det en selvfølgelighet å ha et kontor du gikk til hver dag. Det var aldri en diskusjon om hvorvidt du skulle ha kontorplass til dine medarbeidere eller ikke. Nå snakker vi mer om hvorvidt vi faktisk trenger et kontor, og hva det i så fall skal være. Taubøll synes det er veldig bra at denne type diskusjoner får økt oppmerksomhet.

– Her eksisterer det en forskjell mellom Norge og USA. Jeg har venner som jobber i ulike storbyer der borte. De forteller meg at de ønsker å jobbe hjemme, fordi tilbudet av kollektivtransport er så dårlig at de bruker alt for mye tid på reiser til kontoret. Du kan heller ikke bruke bil, fordi køene morgen og kveld er endeløse. Jobber du i New York, og bruker to timer til kontoret, sparer du fire reisetimer

daglig på å jobbe hjemmefra. Da gir hjemmekontor virkelig mening. I Oslo går det fort ned til sentrum med t-banen.

– La oss si at du er CEO i Mastercard Norge, bare som et tenkt tilfelle. Så sitter du et sted i Bjørvika – på kontoret ditt der. Din leiekontrakt på 15 år er i fred med å løpe ut. Ditt problem er at du ikke egentlig vet hvor mange ansatte du har om tre eller fire år. En undersøkelse utført av PwC indikerer at 64 prosent av denne type ledere i Norge ikke klarer å beregne lønnskostnadene i selskapet tre år frem i tid. Det gir ingen mening å binde opp store mengder kapital i leiekostnader for et usikkert antall ansatte i 15 år frem i tid. Du har egentlig ikke tilstrekkelige parametere til å ta denne beslutningen på et logisk grunnlag.

– Viser det seg at du om noen år kun har 450 av de 500 ansatte du ventet deg, må du enten vurdere å flytte, eller kanskje be gårdeier om en mindre andel av lokalene og gjøre om for det. Kortere kontrakter gir mer mening, fordi det gjør det enklere å flytte etter behov. Denne tankegangen er jo hele opphavet til «space-as-a-service».

Brenner for byutvikling

– Jeg ivrer for de store byutviklingsprosjektene. Noen av dem er så store at de vil pågå over lang tid. Jeg elsker å være med på dem, og drive dem fremover. Vi er involvert i noen av de største av disse i Norge, og mange av dem er temmelig komplekse. Det er superspennende å sitte der – mellom arkitekter, politikere, Planog byggningetaten – og så forsøke å få noe til å skje i byen. Et mål er å dytte disse prosjektene i en enda mer bærekraftig retning. Jeg finner stor glede i å bidra til at ting skjer.

– Kommuneplanen i Oslo er også svært spennende å jobbe med. Den planen vil påvirke veldig mye av byutviklingen over de neste ti årene. Den kommer til å gi føringer for alle prosjekter i Oslo. Det er kanskje ikke det beste å dra frem >>

– Jussen er et viktig verktøy, og den må henge med inn i all den innovasjonen som skjer ellers i byggenæringen. Slik vi jobber i dag, er det veldig viktig å ha det juridiske aspektet i bakhodet.

Henrik Taubøll

i sosiale sammenhenger, men jeg er gjerne kommuneplan-nerd i lystige lag. Jeg synes det er kjempeinspirerende. Vi legger jo en strategi for hovedstaden.

– Hvorfor er ikke flere mer interessert i alt det spennende som skjer innen forsking og utvikling? Det skjønner jeg ikke. Ta smartglass, for eksempel. Det er en veldig interessant innovasjon, som lader bygget gjennom solceller i fullt transparente vinduer. Dette er midt i blinken for vår næring, i den omstillingsperioden vi er inne i, om vi kan bygge det rimelig nok. I tillegg kan både AI og nye modeller bidra stort i sirkulærøkonomien. Jeg synes vi bør være enda mer nysgjerrige. Det er så mange muligheter der ute.

– Hva er du mest fornøyd med at du har fått til, så langt i din karriere?

– Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått på plass arenaer som Ung i Næringseiendom og Proptech Norway. De åpner for økt samhandling, spesielt mellom eiendom og andre næringsmiljøer. Jeg mener de unge i næringen nå blir lyttet til og tatt på alvor i større grad enn tidligere. Samtidig er innovasjonsmiljøene mer tydelig involvert i eiendomsselskapene. Det er også gøy å gå forbi store, kompliserte byutviklingsprosjekter jeg har vært med på. Jeg har kun vært en liten brikke i store prosjekter, men jeg har samtidig bidratt med mitt. Det synes jeg er artig. /

VEDLIKEHOLDSFRIE KVALITETSVINDU I PVC

-

SPARER BÅDE TID, PENGER OG MILJØET!

H-vinduet+ har i over 30 år levert produkter utviklet for å tåle det tøffe norske klimaet, til fornøyde kunder over hele landet.

Vi fokuserer på bærekraftige løsninger. Det er derfor viktig for oss å levere resirkulerbare produkter, med høy kvalitet og lang levetid som sparer både tid, penger og miljøet!

God luftkvalitet betyr mer enn man tror

Luftkvaliteten

er avgjørende for komfort, helse og jobbytelse.

Hvordan sikre godt inneklima og lave utslipp?

– Over 1000 nordmenn dør av for dårlig luft hvert år, ifølge NILU. God luftkvalitet er svært viktig når man tar i betraktning de helsemessige konsekvensene det motsatte har.

Dårlig inneklima gir økt sykefravær og påfører samfunnet enorme kostnader og unødvendig lidelse, sier fagdirektør VVS, Ida Bryn i Multiconsult.

I Norge bruker folk mer enn 90 prosent av tiden innendørs. Luftkvaliteten er avgjørende for komfort, helse og jobbytelse. Da er det også avgjørende å ha god kontroll på ventilasjon. Tilstrekkelig frisk luft inn i rommet og solkontroll, slik at temperaturen ikke oppleves ubehagelig, er blant de viktigste faktorene. Balansert behovsstyrt ventilasjon er det beste.

– Tilluften må fordeles til de rommene der folk er, mens avtrekket kan være sentralt i rommet eller ved overstrømning til andre rom. Eksempelvis tilføres luften under setene i Operaen, mens avtrekket er sentralt i toppen av salen. En løsning som ga null smitte til andre ved identifisert koronasmittet person i salen. Powerhousebyggene er eksempler på kontorbygg der tilluften er distribuert lokalt, mens avtrekket er sentralt. Dette reduserer material- og energibruk, sier Bryn.

Grønn VVS

Multiconsult er i gang med forskningsprosjektet Grønn VVS, der de ser på klimagassutslipp knyttet til VVS-systemer. Ventilasjonsanlegg består stort sett av stål, og det å optimalisere løsningene slik at man bruker minst mulig stål er et viktig tiltak for klimaet. Det blir avgjørende å utvikle ressurseffektive klimasystemer der den innebygde tekniske hoved- >>

Foto: Werner Juvik

strukturen har kapasitet til å ivareta endringer i bruk uten at man overdimensjonerer.

– Vi jobber for bedret arealeffektivitet fordi det er bærekraftig både med hensyn til økonomi og klimagass. Det kan bare lykkes med tilstrekkelig ventilasjon. For svake ventilasjonsløsninger vil gjøre byggene lite attraktive og lønnsomme over tid, sier Bryn.

Det må også jobbes for bedre system rundt gjenbruk av komponentene.

– Bransjen står i en omstilling, og jeg opplever at alle aktører vil jobbe for å få en systematikk på dette. Vi må dokumentere produktene slik at det bli lettere å gjenbruke og reparere materialene, sier Bryn.

Smart ventilasjon

Seniorforsker Maria Justo Alonso fra SINTEF og professor Laurent Georges ved institutt for energi- og prosessteknikk på NTNU er blant forskerne i FME ZEN (Forskningssenteret for nullutslippsområder) som står bak Policy Brief: «Smart lavutslippsventilasjon for sunne og komfortable bygninger».

Forskningen viser at utslipp fra materialer i ventilasjonssystemet utgjør en betydelig del av byggets livsløputslipp. Flere strategier kan bidra til å minimere disse materialutslippene.

– Man kan velge komponenter som er produsert med lavere materialutslipp og man kan utvikle komponenter med lengre levetid. Det er også viktig å designe komponenter som kan repareres eller oppgraderes, slik at utskifting av hele komponenter unngås. Til slutt må man tenke ombruk, gjenbruk og gjenvinning. Sirkulærøkonomi er et nøkkelbegrep, sier Georges. >>

– En av hovedutfordringene med behovsstyrt ventilasjon er at mange systemer ikke har god nok kapasitet til å redusere luftmengden når det er få personer i rommet.

Maria Justo Alonso

Ida Bryn Foto: Emma Olsson

Maria Justo Alonso Foto: Alexis Sevault

Foto: Werner Juvik

Sensorteknologi

Å minimere materialutslipp er viktig, men hensynet må ikke gå på bekostning av energieffektivitet, helse og komfort, understreker Georges.

– Hvilke nye løsninger kan gi både godt inneklima og samtidig ivareta klimahensyn?

– Den raske utviklingen innen sensorteknologi de siste årene har gjort det mulig å måle flere parametere for luftkvalitet, i tillegg til CO2-nivåer og temperatur. Ved å integrere andre sensorer i styringsstrategier for ventilasjon, kan vi utvikle systemer som reduserer energiforbruket og forbedrer luftkvalitetsutfordringer, som lav luftfuktighet om vinteren og eksponering for støv, sier Justo Alonso.

Behovsstyrt ventilasjon er standard i de fleste næringsbygg, og har hatt betydelig forbedring de siste årene. I tillegg finnes hybridventilasjon, som kombinerer fordelene ved naturlig ventilasjon med mekanisk ventilasjon utstyrt med varmegjenvinning.

Riktig dimensjon

Justo Alonso påpeker at det bør fokuseres på løsninger som fungerer godt under reelle driftsforhold, ikke bare i teoretiske designfaser. Det er avgjørende å benytte

riktig dimensjonerte varmegjenvinnere som fungerer med høy effektivitet under drift. Det bidrar til ytterligere energibesparelser og forbedret inneklima. – En av hovedutfordringene med behovsstyrt ventilasjon er at mange systemer ikke har god nok kapasitet til å redusere luftmengden når det er få personer i rommet. I tillegg kan svært redusert luftmengde medføre at luftstrømmen i rommet blir for svak, noe som hindrer effektiv fjerning av forurensninger. Dette kan føre til at forurensningskonsentrasjoner bygger seg opp, slik at når personer vender tilbake, kan de bli eksponert for dårlig luftkvalitet, sier Justo Alonso.

Man må sikre at ventilasjonssystemene fungerer best mulig også ved lave luftmengder. Dette kan oppnås ved å bruke sensorer som overvåker ulike forurensninger, som støv eller formaldehyd, og ikke bare parameterne som CO2.

– For å sikre at ventilasjonssystemene gir god luftkvalitet, må vi studere ventilasjonseffektiviteten nøye. Det er avgjørende at sensorer fungerer korrekt, med dokumentert målenøyaktighet og presisjon, samt regelmessig kalibrering, sier Justo Alonso. /

Foto: Werner Juvik

Laurent Georges

Foto: Maren Agdestein

Designet for å tåle selv de mest krevende og aggressive miljøer, gir Colorcoat HPS200 Ultra® ferdigbehandlet stål enestående holdbarhet og korrosjonsbestandighet.

www.tatasteeleurope.com/no

Da må det være Colorcoat HPS200 Ultra®

Teatre Kinoer

Studioer Øvingslokaler

Teatre Kinoer

Bowlinghaller

Studioer

Treningssentre

Øvingslokaler

Bowlinghaller

Vi har løsningen vibratec.no

Treningssentre

Vi har løsningen!

www.vibratec.no

Frikoblede vegger Elastisk taksystem Flytende gulv

Viskoelastiskt dempelim

FRITZØE ENGROS FASADEPLATER 2024

Fritzøe Engros’ prosjektavdeling bistår deg som jobber med byggeprosjekter eller som trenger mer informasjon om innovative byggematerialer. Vi tilbyr et bredt spekter av sertifiserte produkter under sertifiseringsorganer som FSC, PEFC og Svanen, i tillegg til produkter som egner seg for bruk i BREEAM-bygg.

Med vår produktkunnskap og spesialkompetanse innen dokumentasjon og miljøsertifisering, veileder vi deg gjennom hele prosessen fra valg av materiale til utførelse. Som et bindeledd mellom arkitekt, entreprenør og forhandler er vi opptatte av å skape et samspill som åpner for nye muligheter innen arkitektur og nærmiljø, som resulterer i varige bygg rustet for fremtiden.

QR kode for utvidet produktinformasjon

Scann

VIVIX+

TRESPA

ABET

TEKST

OLE PETER GALAASEN

FOTO

JULIA NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Oslo kommune tilrettelegger for den sirkulære økonomien

Den sirkulære økonomien har på kort tid gått fra å være et ullent konsept til å bli en viktig del av eiendomsbransjen. Oslo kommune og Boligbygg Oslo KF har nesten 12 000 boliger hvor det bor mer enn 25 000 mennesker. Med en million kvadratmeter boligareal er det kommunale foretaket Norges største utleier av boliger. Nå jobber Oslo kommune aktivt med å gjennomføre ulike tiltak for å tilrettelegge for den sirkulære økonomien.

– Det er primært tre tiltak som er viktige i kommunens arbeid med sirkulær økonomi og ombruk; tydelige mål, kartlegging og vurdering av eksisterende bygg, samt styrende dokumenter. Først og fremst setter vi tydelige mål, og i budsjettet for 2023 ble det satt et konkret mål om å redusere klimagassutslipp fra materialer i kommunens nye og rehabiliterte bygg med 30 prosent sammenlignet med utslippsnivåene for materialer i FutureBuilt ZEROs referansebane. I dag kan utslippene fra materialbruken i egne bygge- og infrastrukturprosjekter stå for opp mot 50 prosent av de indirekte klimagassutslippene fra kommunens egen virksomhet. Det gjør dette til den største kilden til indirekte utslipp, sier Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten i Oslo kommune.

– For å nå målet om 30 prosent reduksjon må vi utnytte eksisterende bygg bedre og lengre, inkludere sirkulære prinsipper tidlig i planleggingen av nye prosjekter og øke materialgjenvinningsgraden. Det vil si at vi må få inn større økonomisk lønnsomhet i materialgjenvinning og regulatorisk legge til rette for både gjenvinningen og bruken av gjenvunnet materiale.

Kommunen gjennomfører systematiske kartlegginger av eksisterende bygg for å vurdere potensialet for ombruk av hele bygget, materialer og komponenter.

– Kartleggingen innebærer blant annet bygningsanalyser og tilstandsvurderinger >>

Heidi Sørensen

som identifiserer om hele bygget eller deler av bygget kan gjenbrukes. Vi må også ha på plass insentiver for at bransjen velger sirkulært og gjenvinnbart, og at de sirkulære løsningene blir mer attraktive enn de tradisjonelle. I tillegg må vi ha plasser til å lagre og omsette sekundære materialer. I fremtiden må sekundære materialer være like tilgjengelig som helt nye, sier Sørensen.

Styrende dokumenter

Hun forteller at ombruk og materialgjenvinning står sentralt i kommunens styrende dokumenter.

– I «Klimastrategi mot 2030» står det tydelig at det skal prioriteres rehabilitering av eksisterende bygg framfor nybygg der dette er praktisk mulig og klimamessig gunstig. I Hammersborgerklæringen uttrykker byrådet et ønske om at flest mulig kommunale bygg rehabiliteres fremfor å rives, og at det skal stilles krav til ombruk og gjenbruk av materialer i alle kommunale byggeprosjekter.

– I tillegg stiller Standard kravspesifikasjoner Oslo kommune (SKOK) krav til ulike typer formålsbygg. Her er et av kravene at det skal utarbeides en plan for ombruk og materialgjenvinning, og om bygget må rives skal det demonteres på en slik måte at ombruk er mulig. Hensikten med kravet er å sikre at det gjøres en vurdering av om eksisterende bygg må rives, og dersom det må rives, skal det legges opp til at så mye som mulig av materialene gjenbrukes eller material-gjenvinnes.

– Vi jobber også med å utvikle nye standardkrav til materialer som vil bidra inn i arbeidet kommunen allerede gjør med å redusere indirekte utslipp og øke gjenbruk og materialgjenvinning, sier hun.

Flere store ombruksprosjekter

Sørensen peker på flere store ombruksprosjekter som har gitt læring for kommunen og byggebransjen.

– I rehabiliteringsprosjektet av Sophies Minde har man beholdt det meste av bygningsmassen. Stålbjelker er demonterte og ombrukt til forsterkning og noe teglstein er ombrukt til gjenmuring av åpninger. Man har også testet restkapasiteten i det eksisterende murverket for å minimere behovet for ekstra stålforsterkninger. Det er mange elementer som skal ombrukes i prosjektet, både utomhus og innvendig, eksempelvis at nyere dører og dører med sertifiseringer prosjekteres inn i det nye bygget, noen toaletter fra det gamle bygget gjenbrukes i nytt bygg og en del lekeplassutstyr skal ombrukes.

– Ved Løren aktivitetspark og flerbrukshall har man brukt oppsirkulert stål fra et gammelt skipsvrak som bærende konstruksjon for taket. I tillegg har vi gjenbrukt betongfasadeelementer fra den tidligere Stig skole, som ble tatt vare på og mellomlagret hos Ombygg før montering på Løren-prosjektet.

– På Oslo Storbylegevakt ble hulldekker fra det gamle Regjeringskvartalet gjenbrukt. Erfaringene fra dette arbeidet har også bidratt til utviklingen av en ny Norsk standard for ombruk av hulldekker i betong, NS 3682. Denne er utarbeidet basert på sjekklister og erfaringer fra Skanska sitt arbeid med Storbylegevakten.

– På Skur 38 er eksisterende konstruksjoner og bygningsdeler bevart og oppgradert der det har vært mulig for å forlenge byggets levetid. Her har vi blant annet bevart historiske spor og flotte betongdetaljer i interiøret som er sandblåst og eksponert. Paneler, lister i Mahogny og gulv i Havnedirektørens >>

– Vi jobber også med å utvikle nye standardkrav til materialer som vil bidra inn i arbeidet kommunen allerede gjør med å redusere indirekte utslipp og øke gjenbruk og materialgjenvinning.

Heidi Sørensen

gamle kontorer er renset og bearbeidet til ny speilkledning på vegger i kantinen. Overskudd av granitt og treverk fra renovering av Rådhusbrygga er blitt til ny belegningsstein og nye benker utendørs. Dører fra Skur 38, et næringsbygg på Skøyen og det nye Munch-museet er omlakkert og tilpasset ny bruk og nye tekniske krav. Dette er bare noen av mange eksempler på innovativt ombruk, sier hun.

Må vurdere lønnsomheten Sørensen forteller at rehabiliteringer tradisjonelt har inneholdt noe høyere økonomisk risiko enn nybyggprosjekter, og at det kan være en utfordring når man lager kalkyler og vurderer prosjektene.

– Oslo kommune får mer og mer erfaring med ombruk i byggene våre, og det er flere eksempler på ombruk som ikke medfører økte kostnadene i prosjektene. Vi ser at merkostnadene varierer mye mellom ombrukskomponentene, hvor det er stor forskjell på eksempelvis hulldekker i bæresystemet og kantstein eller granitt utomhus, hvor ombruk er billigere enn nytt.

– Hvordan vil kommunene jobbe videre med den sirkulære økonomien?

– Det er en tydelig kobling mellom en mer sirkulær økonomi og de tiltakene vi gjør for å redusere klimagassutslipp utenfor Oslo, såkalte indirekte utslipp. Forbruket vårt er hovedårsaken til både materialbruk, nedbygging av natur og utslipp globalt. Indirekte utslipp er nå inkludert i Oslo kommunes klimabudsjett, som innebærer at kommunens virkemidler er ansvarsfordelt og følges opp løpende gjennom budsjettprosessen.

– Oslo kommune har også en «Temaplan for sirkulær økonomi mot 2030» som legger føringene for Oslo kommunes videre arbeid med sirkulær økonomi. Byrådets visjon for sirkulære Oslo i 2030 er at Oslo skal bli et internasjonalt ledende senter innenfor sirkulær økonomi, der innbyggere, næringsliv, akademia, frivillige organisasjoner og offentlig sektor sammen skaper nye

løsninger og arbeidsplasser med betydelige klima- og miljøgevinster, sier hun.

Ulike virkemidler

Temaplanen peker på forskjellige roller der Oslo kommune har virkemidler som kan og skal brukes i kommunens arbeid mot økt sirkulær økonomi.

– Som tjenesteprodusent anskaffer kommunen en rekke varer og tjenester, noe som gir kommunen en betydelig innkjøpsmakt som kan dra markeder i en sirkulær retning. Tjenesteproduksjonen medfører også avfall som igjen også gir kommunen et ansvar for å avhende det vi kjøper på en måte som sørger for best mulig ressursutnyttelse.

– Som samfunnsutvikler kan kommunen drive frem mer sirkularitet gjennom både tilrettelegging og insentiver og ved å heve kompetansen hos både innbyggere og næringsliv gjennom informasjonsarbeid og relevante utdanningsløp. I tillegg kan kommunen være en tydelig pådriver for endringer, som er nødvendige for å få mer sirkularitet, på nasjonalt nivå og i EU. Kommunens myndighetsrolle er også viktig for å skape den nødvendige forutsigbarheten som senker risikoen ved innovasjon og investeringer i den sirkulære økonomien.

– I rollen som demokratisk arena og gjennom åpne prosesser engasjerer kommunen innbyggerne i omstillingen til en sirkulær økonomi. Når kommunen bruker sine roller og virkemidler aktivt, vil det kunne bidra til at sirkulær økonomiske markeder utvikles og modnes raskere enn ellers.

– I temaplanen er det også identifisert fire satsingsområder som anses som spesielt viktige for kommunens arbeid med å skape en mer sirkulær økonomi; forbruk og varehandel, bygg og anlegg, ressurser fra avfall, og utviklingen av «Innovasjonsdistrikt Hovinbyen» som testarena. Vi håper at disse tiltakene til sammen vil bidra til en raskere overgang til en mer sirkulær økonomi, avslutter Sørensen. /

– I fremtiden må sekundære materialer være like tilgjengelig som helt nye.

Heidi Sørensen

Energiproduksjon

Vedlikeholdsfritt

Kostnadseffektivt

Fixade Solar™ - fasaden som produserer strøm Opplev Fixade Solar™ – en banebrytende fasadekledning med integrerte solceller. Med sitt stilrene design forener Fixade Solar™ funksjonalitet og estetikk på en ny måte, og gir større fleksibilitet i bruken av solceller. Produktet kan også sømløst kombineres med vanlige fasadeplater for et helhetlig utseende.

Les mer om Fixade og de ulike

TEKST INGE

FOTO

SOLKRAFTGRUPPEN

Banebrytende solcelleprosjekt

Veidekkes nye hovedkontor på Ulven i Oslo er litt av et syn, bokstavelig talt.

Store deler av bygget er dekket av integrerte solcellefasader. Fasadene produserer inntil 350 000 kWh i året, halvparten av energibehovet. Bygget er blitt et utstillingsvindu for hva som er mulig å få til med solcelleløsninger.

Det er Apollotech og Sagstuen som har levert solcellefasadene og solcelleanlegget. Integrerte solcellefasader dekker hele sør-, øst- og vestfasaden med til sammen rundt 1400 kvadratmeter. 1000 kvadratmeter tak er dekket av solceller. Det er et nyskapende anlegg få har sett maken til.

I 2020 etablerte fasadeentreprenøren Sagstuen et søsterselskap for å videreføre satsing på solceller og integrerte solcelleløsninger de hadde jobbet med siden 2015.

Millimeterpresisjon

John André Gundersen i Solkraftgruppen forteller at Veidekke stilte helt spesielle krav til utførelsen: Fasaden skulle dekkes av solcelleglass i mange forskjellige størrelser og bygges ut fra eksisterende vegg med 95 mm med bare én centimeters glipe mellom alle solcelleglassene.

– Det var litt utfordrende, men vi utviklet en spesiell innfestingsmetode og løste det på en god måte, mener Gundersen.

– Vi kom jo inn etter at arkitektene hadde tegnet ferdig, noe som kompliserte oppdraget noe. Alle solcelleglassene ble prosjektert og spesiallaget med hver sine unike mål, forklarer han.

– Alle involverte og mange eksterne synes resultatet er blitt veldig fint og vi har bare fått positive tilbakemeldinger. Det ser jo ut som en hvilken som helst fasade, men når du går helt inntil bygget, kan du se at det er solceller i glassene. Dette var også Veidekkes ønske for å vise at det faktisk er en solcellefasade, understreker Gundersen. >>

Kostnad

Prisen for disse spesielle glassfasadene ligger høyere enn det som er vanlig for en helt vanlig fasade, men det skulle neste bare mangle – med så mye tilpasning og så mange spesialløsninger for å «treffe» fasaden perfekt. Gundersen regner med en kvadratmeterpris på fem og et halvt tusen kroner.

– Det kan virke dyrt, men sammenligner du det med en høykvalitets fasade, er prisen helt akseptabel. I tillegg får du produksjon av strøm i godt over 30 år og oppnår en høyere energimerking på bygget. Du kan levere et meget bra miljøregnskap. Jeg vil påstå at dette faktisk er ganske rimelig når du legger inn alle faktorer, sier Gundersen. >>

– Jeg tror ikke arkitektene vet hvilket spillerom de faktisk har her.

Jobben vår fremover blir derfor å vise hvilke muligheter som finnes i møte med arkitekter, byggherrer og entreprenører.

John André

Gundersen

En fasade er i utgangspunktet en død overflate, så det er jo fornuftig å ta den i bruk til å produsere fornybar energi.

– Det er helt i tråd for å nå målene man har satt seg mot 2030. Vi synes det er veldig kult at Veidekke og OBOS går i bresjen her, sier John André Gundersen. Han har registrert stor interesse rundt arbeidet med Veidekke-prosjektet på Ulven som er en del av byutviklingsområdet Hovinbyen Sirkulære Oslo (HSO). – Vi har fått mange henvendelser mens vi har holdt på med dette. Folk er jo nysgjerrige og lurer på hvordan dette funker, forteller John André Gundersen.

Økende interesse

Det er økende interesse for solcellefasader og tak, mener Gundersen. Solcelleboomen med solceller på tak nådde sin topp i

2022, men har nok dabbet litt av i takt med strømprisen. Men når spesialløsninger på større bygninger nå blir tatt mer i bruk, håper han etterspørselen vil stige.

– Norge er ganske gunstig for solceller på fasader fordi vi har mye lav sol.

Alle bygg skal jo uansett ha en fasade, så hvis du kan bruke glass med solceller og merkostnadene ikke er særlig mye høyere enn en litt fancy fasade, vil dette komme mer og mer, tenker jeg.

Gundersen forteller at det de to siste årene har skjedd mye når det gjelder utseende, hva du kan få solceller til å ligne på. Det er snart ingen grenser lenger både når det gjelder utseende og størrelser.

John André Gundersen

– Jeg tror ikke arkitektene vet hvilket spillerom de faktisk har her. Jobben vår fremover blir derfor å vise hvilke muligheter som finnes i møte med arkitekter, byggherrer og entreprenører, sier leder i Solkraftgruppen, John André Gundersen. Solkraftgruppen er tilbyder av solcellefasader, solcelleanlegg på tak, solcellerekkverk og batterisystemer, herunder Apollotech, Solcellepartneren og Powerrail. Sistnevnte selskap er i gang med at norskprodusert solcellerekkverk for privat- og bedriftsmarkedet. Målet er å levere høykvalitets, stolpefritt glassrekkverk med solceller til en pris som konkurrerer med vanlig glassrekkverk. Alle solcellefasadene på Veidekkes hovedkontor var på plass og i drift i mai–juni i år. Anlegget har dekket deler av strømmen til byggingen, noe som også er nytt og fremtidsrettet. Siden anlegget ble ferdig, har fasadene produsert 180 000 kWh, nok til å drive ni-ti eneboliger i ett år. /

The Plus prosjektert og bygget for Vestre AS av Solcellespesialisten. Solcelleanlegget produserer årlig ca. 250 000 kWh med strøm Foto: Einar

Solceller på næringsbygg

Sparer både kostnader og klima

Et solcelleanlegg produserer strøm i over 25 år. Det bidrar også positivt i bedriftens ESGregnskap, og er både kostnadsbesparende og bærekraftig.

Med riktig prosjektering er solcelleanlegget nedbetalt etter 5-8 år. Derfor er det viktig at anlegget blir prosjektert og montert av de beste innen faget.

solcellespesialisten.no bedrift@solcellespesialisten.no

Aslaksen

KVALITETSTAK FOR NORDISK KLIMA

ENTEN DU VELGER TRADISJONELT UTSEENDE TAKSTEIN SOM ENKELKRUM ELLER MER MODERNE STIL SOM FLAT, KAN DU VÆRE SIKKER PÅ AT DU FÅR DEN SAMME GODE SKARPNES KVALITETEN.

PLANLEGGER DU FOR FREMTIDEN OG ØNSKER SOLCELLETAKSTEIN, ER OVATI ET YPPERLIG VALG. DENNE TAKSTEINEN FØYER SEG SØMLØST INN SAMMEN MED SKARPNES FLAT OG GIR ET VAKKERT OG HOLDBART TAK SOM I TILLEGG PRODUSERER STRØM.

ALLE VÅRE BETONGPRODUKER KOMMER MED 30 ÅRS PRODUKTGARANTI

BETONGTAKSTEIN HAR ET LAVT CO 2 AVTRYKK OG ER ET KLIMAVENNLIG VALG

SKARPNES BETONG ENKELKRUM.

SKARPNES FLAT BETONG. OVATI ® SOLCELLE TAKSTEIN.

TEKST

RIGMOR SJAASTAD HAGEN

FOTO

DIVERSE

Nytt resirkuleringskonsept sparer bygg- og anleggsbransjen for avfall

Protan «tar i et tak» for miljøet, og har lansert PROcycle, som går ut på at de henter overskuddsmateriale fra takbelegg hos kundene – og resirkulerer det.

Protan er et tradisjonsrikt familiekonsern som ble startet for 85 år siden. De begynte med redningsvester, men under krigen begynte de i stedet å impregnere blendingsgardiner, og utviklet til ventilasjonsrør, gulvbelegg og takbelegg. I dag produserer de i hovedsak termoplastiske takbelegg og membraner, ventilasjonssystemer til gruver og tunneler og lager- og industrihaller, flombeskyttelse, oppdrettsløsninger for fisk, oljebager, oljelenser med mer.

Til sammen 894 ansatte er fordelt på produksjonslokaler i Norge, Polen og Tyrkia og flere salgskontorer, alt styrt fra hovedsetet i Lier, Drammen. Der er Line Brødremoen Brevig bærekraftansvarlig. I disse dager jubler hun litt ekstra for jobben sin. Protan har nemlig lansert resirkuleringskonseptet PROcycle.

– Det er ganske stort! Det er en annerledes måte å tenke på. Vi har høstet gode ord og hylles internt, sier Brevig.

Takbelegg i retur

Brevig peker på at en av de prekære utfordringene i bransjen er den store mengden avfall. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at bygg- og anleggsbransjen stod for 3,2 millioner tonn avfall i 2022.

– Det utgjør 26 prosent av alt avfall i Norge. Vi er en del av denne bransjen, og føler stort ansvar for å gjøre noe med situasjonen, sier Brevig.

PROcycle går ut på at Protan henter avkapp og overskuddsmateriale fra takbelegg hos kundene, og frakter det tilbake til egen produksjon i Lier. >>

Line Brødremoen Brevig. Foto: Protan

Thor-Inge Karlsen

Foto: Lett-Tak AS

Foto: Protan

Der bearbeides og kvernes materialene før de tas inn igjen i produksjonen av nye takbelegg.

– Slik blir det sirkulær bruk, mindre avfall på byggeplass og bedre bruk av ressursene, sier Brevig.

Konseptet er ikke en utgift eller inntekt, men et nullprosjekt, motivert av Protans visjon Futureproofing waterproofing. Kundene betaler ikke for hentingen.

– Vi har et ansvar der vi leverer våre produkter. Disse bærekraftforpliktelsene henger sammen med visjonen vår som selskap, men også forpliktelser vi har ut fra et bærekraftperspektiv.

– Hvor kom ideen fra?

– Vi måtte se hvor vi kunne bidra og påvirke. Da var det naturlig å se hvor vi satte størst fotavtrykk for oss og våre kunder, sier Brevig.

Stort potensiale

Protan produserer 18–20 millioner kvadratmeter takbelegg hvert år. Per i dag brukes 5–8 prosent resirkulert materiale i produksjon, men potensialet er mye større, særlig etter at Protan gikk ut med garanti for at takbelegg som leveres ut vil kunne hentes tilbake til resirkulering igjen etter endt levetid. >>

– Vi måtte se hvor vi kunne bidra og påvirke. Da var det naturlig å se hvor vi satte størst fotavtrykk for oss og våre kunder.

Line Brødremoen Brevig

I tillegg til materiale fra kunder som har blitt med i programmet, bruker Protan avfall fra egen produksjon inn i resirkuleringsprosessen. De har også et samarbeid med marine selskap om innlevering av store, kasserte fendere. Når gamle materialer brukes på nytt, forhindrer man uttak av nye råmaterialer. Takbelegg er laget av blant annet pvc og polyestertekstil.

– Det er positivt for miljøet med mindre uttak av ikke-fornybare ressurser, sier Brevig.

Mål om å vokse

Brevig peker på at de er helt avhengige av godt samarbeid med kundene for å finne gode løsninger. Konseptet ble lansert 19. august, men Protan har jobbet med det i flere år, en stor del av tiden i tett kontakt med Lett-Tak, som er god og trofast kunde. – De har i flere år samlet opp avkapp og levert til oss. Suksessfaktoren er god dialog og samarbeid slik at premissene for innleveringen fungerer. Det er kun det vi har produsert som skal gå tilbake til oss igjen, slik at resirkuleringen går smidig inn til oss prosessmessig, sier Brevig.

Målet på sikt er at alle kunder vil bruke PROcycle-løsningen. I første omgang tilbys konseptet i Skandinavia, men de jobber med utvidelse til å gjelde for flere land.

Årelangt samarbeid

Lett-Tak Systemer AS har samarbeidet med Protan om resirkulering av Protan takbelegg fra fabrikk siden rundt år 2000 og har godt innarbeidede rutiner for resirkuleringen, ifølge produksjonssjef/ innkjøpssjef i Lett-Tak, Thor-Inge Karlsen. – Fordelen med PROcycle er at vi reduserer mengden restavfall. Det gir struktur på sorteringen og bidrar til gode rutiner for gjenbruk og ombruk. Dette er viktige verdier i organisasjonen vår, og viktig å ha i orden i anbudsfase. Det er også en fordel med tanke på omdømme. Det er kun fordeler når vi har gode rutiner og opplæring på plass. På denne måten kan vi bidra til en mer bærekraftig bransje, sier Karlsen.

Det er ikke bare miljøet som har godt av resirkuleringen. Karlsen understreker at god logistikk og samarbeid har gjort det mulig å redusere utgifter på sortering. /

Foto: Protan

Blomstertak AS blir til VegTech Norge AS, og forenes dermed under samme merkevare i Norden.

For å styrke sin posisjon som den ledende leverandøren av grønne plantesystemer i Norden, lanserer VegTech en ny merkeidentitet. Blomstertak, som har eksistert lenge i Norge, skifter firmanavn og merkevare til VegTech.

– Vår nye, felles merkevare viser verden vår identitet og visjon. Etterspørselen etter komplette løsninger for grønne anleggssystemer øker, og vi skal være den foretrukne kunnskapskilden og leverandøren til både eksisterende og nye kunder, sier Øistein Kvarme, daglig leder i VegTech Norge AS.

For alle dere som bygger fremtidens bærekraftige samfunn er vi her som en trygg, verdiskapende partner. Kontakt oss og sammen skaper vi en grønnere og mer levedyktig by.

Mie Fuglseth

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO

JULIA NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Vil fortsatt redde verden

Skal vi få fart på omstillingen til det grønne skiftet i den norske byggenæringen må alle parter spille på samme lag, mener den nye lederen i Grønn Byggallianse.

– Jeg tror vi kan få til det grønne skiftet, men da må vi aktører i næringen dra dette lasset sammen. Grønn Byggallianse ønsker å bidra til dette samarbeidet. Vi kan bistå med kompetanse, koordinere og sørge for at vi bruker ressursene mest mulig effektivt. Vi vil vise frem løsningene, og belyse overfor myndighetene hva det er som skal til for å få fortgang i omstillingen til en grønn byggenæring.

Mie Fuglseth har vært i organisasjonen ganske nøyaktig to år allerede. Sånn sett er det en god del ting som ikke er nytt for henne i den nye stillingen, som hun formelt har vært innehaver av siden 1. oktober i år. Hun kom til Grønn Byggallianse fra Asplan Viak, med nær 10 års erfaring i byggenæringen – inkludert prosjektledelse for flere flaggskipsprosjekter.

– Jeg har nå andre oppgaver, og et annet ansvar. Overgangen til ny stilling har vært veldig hyggelig. Jeg har fått utrolig mange positive tilbakemeldinger, noe jeg setter veldig stor pris på. Før jeg fikk tilbudet, hadde jeg allerede tenkt ganske mye på hva det er jeg ønsker å gjøre i denne jobben. Da hadde jeg allerede søkt på stillingen, og det var flere intervjurunder i den ansettelsesprosessen. Både styret og ansettelsesbyrået boret ganske dypt i hva som var min motivasjon, og hva mine ambisjoner går ut på.

– Rollen som daglig leder i Grønn Byggallianse gir meg i større grad mulighet til å påvirke utviklingen i byggenæringen. Det er grunnen til at jeg ønsket denne stillingen.

– Som daglig leder er jeg ansvarlig for at vi er faghuben for omstilling i næringen. Det er også viktig for oss å samarbeide godt med andre aktører og organisasjoner. I dag ser vi at det er stadig flere som jobber med å gjøre bransjen mer bærekraftig. Grønn Byggallianses visjon er at bærekraft skal være en selvfølge i næringen, så det er en villet utvikling. Dette er en mulighet for å jobbe sammen med andre - da har vi mer slagkraft.

– Da min forgjenger Katharina Th. Bramslev startet med dette for 22 år siden, bestod Grønn Byggallianse av 12 eiendomsselskaper. I dag har vi 421 medlemmer, bestående både av private og offentlige aktører. Det er definitivt en styrke. Det gjør det lettere å ta tak i utfordringer, og løse dem. Vi er mange som vil det samme, fastslår Fuglseth.

Mange jern i ilden

Mie var ikke en typisk ingeniørspire som liten, men hadde mange ulike interesser, som varierte fra dans og idrett til håndarbeid.

– Å skape ting var viktig for meg. Jeg hadde alltid mange prosjekter på gang, og det har jeg fortsatt. Jeg var og er for eksempel glad i å sy klær. Sånn sett har jeg alltid vært skapende og kreativ som person.

– Det var ikke gitt at det var sivilingeniørstudiet jeg skulle ende opp med. Jeg var god i realfag, så min far anbefalte meg å søke meg til NTNU. Jeg var ikke overbevist, inntil jeg på videregående stakk innom en karrieremesse på Lillestrøm. Der var det en fra Energi og miljø-linjen på NTNU som kort og godt spurte om jeg hadde lyst til å redde verden. Da var det gjort.

– Klimasaken er noe jeg brenner for. I Klimautvalgets rapport slår de blant annet fast at vi må planlegge ut fra hva vi skal stå igjen med av klimautslipp i 2050, og ikke det vi tror at vi kan kutte. Vi må ta utgangspunkt i ambisjonene vi har, og innrette virkemidler for omstilling slik at vi når de målene. Det som er opplagt, er at vi ikke kan fortsette å bruke ressurser slik vi har gjort til nå, samt at vi må dreie økonomien i mer sirkulær retning. For bygninger betyr det mindre riving; vi må bli mye flinkere til å bruke det vi allerede har. Vi har dessuten både en klimakrise og en naturkrise, og de henger sammen. Å bruke det vi har i større grad bidrar sterkt til å redusere krisen, sier Fuglseth. >>

Ser endrede holdninger

– Jeg ser at folks holdninger til det som er gammelt har endret seg. I dag er langt flere opptatt av – og begeistret for – at vi bruker materialer og elementer på nytt. Det er en endret mentalitet i næringen, slik jeg oppfatter det. Det gjelder også leietakertilpasninger. I dag er det ingen automatikk i at leietakere skal ha alt revet og bygget på nytt i kontorlokalene. Dette er en svært gledelig holdningsendring. Mange leietakere gjør også et poeng av at de har innredet via ombruk og gjenbruk. Det er noe de kan skryte litt av. – Riving for å bygge nytt må forekomme i mye mindre grad. Rehabilitering og transformasjon bør bli normen. I tillegg til mindre utslipp og ressursbruk, kan det gi spennende møter mellom gammelt og nytt. Vi ser det blant annet her vi befinner oss, i Grønn Byggallianses kontorer i Kristian Augusts gate 13. Bygget er rehabilitert, og er et resultat av et pilotprosjekt for ombruk. Det er et godt eksempel på hvor langt vi kan gå, når det gjelder ombruk og sirkularitet. Det viser også hvor attraktivt et slikt bygg kan fremstå. De gamle elementene er godt synlige i alt det nye. Jeg tror slike løsninger kan skape mer interessante bygg.

Større påvirkningskraft

Etter to år som seniorrådgiver med fagansvar for klima og materialer i Grønn Byggallianse, ser hun at stillingen som daglig leder kan gi større muligheter til å påvirke utviklingen i byggenæringen. – Jeg har nesten ti års erfaring fra rådgiverbransjen bak meg, og er sånn sett vant til å jobbe med prosjekter som utgjør betydelig forskjell. Utredninger har jeg også jobbet en del med, og de har også stor betydning. Samtidig ligger det enkelte begrensninger i det å være en rådgiver. Som rådgiver jobbet jeg med flere utredninger knyttet til klimakrav i byggeprosjekter. Utredningene ble levert, og så ventet jeg at det ville komme slike

krav. De oppdaterte kravene er fortsatt ikke kommet.

– I dag er det lettere for meg å forstå hvilken informasjon politikerne trenger, slik at de kan gjennomføre endringer. Denne erfaringen tror jeg gjør at jeg bedre kan påvirke slike beslutninger i dag, enn hva jeg kunne som rådgiver.

– Jeg har alltid ønsket å være der hvor jeg i størst mulig grad kan påvirke forutsetningene som gjør oss i stand til å nå miljø- og klimamålene. I Grønn Byggallianse har jeg i større grad mulighet til å påvirkerammebetingelsene. Tidligere jobbet jeg jo innenfor dem.

– At vi får stadig kortere tid til å nå de klimamålene vi har satt oss, er noe av det mest utfordrende i arbeidet vi gjør. Rammebetingelsene spiller ikke alltid på lag for å få opp den takten vi trenger i utviklingen. Vi ser at våre medlemmer går foran og viser hva som er mulig gjennom sine prosjekter. Men når for eksempel innretningen av dokumentavgiften bidrar til at det er mer gunstig å rive og bygge nytt enn å rehabilitere, så utgjør det en barriere mot grønn omstilling.

Vil løfte frem det beste Fuglseth mener at den beste måten å skape endringer i regelverk er å komme med så konkrete løsninger som mulig. Det øker muligheten for å få gjennomslag betydelig forteller hun.

– Grønn Byggallianse ønsker å løfte frem det arbeidet våre medlemmer legger ned, for å vise hvilken utvikling vi kan få dersom rammebetingelsene endres slik at de bærekraftige valgene lønner seg i større grad. Det er mange som ikke har muligheten til å gjøre det samme som de mest ambisiøse, enten fordi de mangler kunnskapen eller den økonomiske muskelen. Derfor jobber vi både med kunnskapsformidling og påvirkning, slik at flere kan få dette til. Vi ønsker oss i den sammenhengen mer drahjelp fra myndighetene. >>

– Jeg ser at folks holdninger til det som er gammelt har endret seg. I dag er langt flere opptatt av - og begeistret for - at vi bruker materialer og elementer på nytt.

Mie Fuglseth,

– Krav til maksimale klimautslipp for nybygg og hovedombygginger er et sentralt eksempel. Dette ville i praksis gitt oss et forbud mot å bygge med for høye klimagassutslipp, som ville dytte hele bredden i næringen fremover. Denne materien jobbet jeg mye med, også da jeg var rådgiver.

– Det er praktiske utforbringer i forbindelse med ombruk, gjenbruk og rehabilitering som myndighetene allerede er klar over. Vi har et godt samarbeid med Direktoratet for Byggkvalitet, og de ser utfordringene både i TEK og dokumentasjonskravene i forbindelse med ombruk. Direktoratet er slik vi opplever det lydhøre for innspill i forbindelse med utformingen av regelverk. Vi jobber også direkte mot politisk hold, og det hender at de kommer til oss og spør om hvordan de best enderer lovverk eller legger til rette for mer bærekraft i bygg og infrastruktur.

Store endringer EU fungerer som et stort lokomotiv i omstillingen av byggenæringen. Det kommer med direktiver som også påvirker norske lover og regler. EU utgjør en betydelig drivkraft i omstillingen til en grønnere næring, sier Fuglseth.

– Vi vet ikke alltid når kravene vil komme eller hvilke som vil gjelde i Norge hvordan implementeringen av EU-regler blir, men signalene til markedet er uansett allerede der. Det betyr at disse direktivene har en effekt, selv om selve lovgivningen tar litt lenger tid. For eksempel såvi at mange forberedte seg på de nye kravene til bærekraftsrapportering, selv før de var rapporteringspliktige..

– De siste årene har vi sett en endring i bruken av kontorbygg, som nok også har sammenheng med pandemien. Mange kontorbygg har lavt belegg. Det utfordrer den tankegangen som ligger bak det å bruke våre bygg så ensidig som vi gjør. Disse arealene er en ressurs som vi kunne brukt bedre dersom vi la bedre til rette for flerbruk.Vi kan for eksempel planlegge for en mer fleksibel bruk av kontorbygg gjennom døgnet.

– Et godt eksempel er Innoasis i Stavanger, der jeg var nylig. Det er et rehabilitert kontorbygg der man har man

tilpasset de fysiske og digitale løsningene slik at bygget også egner seg godt til sosiale arrangementer på kveldstid.

– Selv med den store økningen vi har sett i materialpriser de siste årene, er det fortsatt ofte dyrere å gjenbruke. Dette skyldes at markedet fortsatt er umodent, og at logistikken ikke er helt på plass ennå. Men her skjer endringene raskt.

– Når det gjelder energi har vi sett at energieffektivisering på nytt ble et hett tema da prisene steg. Her i Norge har vi vært i en luksussituasjon. Det meste har vært relativt billig – selv om økende priser også er en stor utfordring for markedet, håper jeg at det gir oss insentiver til å forbruke mindre og effektivisere mer.

Hvert tonn teller

– Grønn Byggallianse har sammen med Norsk Eiendom lenge oppfordret våre felles medlemsbedrifter å slutte seg til strakstiltak for byggeiere og boligutviklere, som er en del av Eiendomssektorens veikart mot 2050. Strakstiltakene er konkrete, målrettede tiltak som bidrar til mer klima- og miljøvennlig bygging og drift. I år har vi også lansert politiske strakstiltak, som er til rikspolitikere og lokale folkevalgte. Disse er bygget etter samme modell, og handler om hva nasjonale og lokale styringsnivåer konkret bør gjøre for å få fart på de endringene som trengs.

– Jeg er veldig opptatt av at vi er et lag på jobben. Jeg er opptatt av den effekten en god lagånd kan ha på resutatene av det vi gjør. De tingene vi får til, kan vi bare få til hvis alle er med. Det gjelder både internt og eksternt.

– Det er også viktig for meg å understreke at alle de små tingene vi får til faktisk utgjør en forskjell i den store sammenhengen. Som vi sier om klimakutt; hvert tonn teller.

– Vi må opprettholde optimismen i det vi driver med. For det første, er det mange som gjør mye bra, som vi kan løfte frem. Og for det andre vil det fort generere avmakt hvis kommunikasjonen dreier seg om hvor dårlig det går, og at vi ikke får til noe. Da blir det bare mye vanskeligere å få til endringer. Skal vi få til endringer, må vi tro på dem. /

– At vi får stadig kortere tid til å nå de klimamålene vi har satt oss, er noe av det mest utfordrende i arbeidet vi gjør. Rammebetingelsene spiller ikke alltid på lag for å få opp den takten vi trenger i utviklingen.

Mie Fuglseth

Takk for innsatsen

Sammen med mennesker og aktører fra hele landet har vi sørget for at 900 000 PCB-ruter har blitt samlet inn og fått en trygg sluttbehandling.

Ved å gjøre PCB-ruter som er farlig avfall om til brensel og ny isolasjon er Ruteretur blant pionerene innenfor den sirkulære økonomien. Det har vi vært siden fire bransjeorganisasjoner i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen tok et stort samfunnsansvar ved å etablere verdens første, og trolig eneste, retursystem for PCB-ruter i 2002.

Leser du dette er du kanskje blant dem som har bidratt i dette viktige miljøarbeidet? Tusen takk for innsatsen!

MODERNE

MASKINER.

DE LEIER MORGENDAGENS.

Det skal lønne seg å leie

Elektrisk hjuldumper 4wd høyt tipp 1.5t WACKER NEUSON DW15E HT

Leier du hos Ramirent har du alltid tilgang til en topp moderne maskinpark, og så slipper du å tenke på vedlikehold.

Les mer på ramirent.no

Denne appen vil revolusjonere driften av næringseiendom

Energy Control fortsetter å utfordre eiendomsbransjen. Selskapet lanserer nå en app som gjør det mulig å drifte og ta kontroll over egne bygg – rett fra mobiltelefonen.

– Vi drukner i data, men tørster etter innsikt. Med vår nye app, EC Go, tar vi dette på alvor. Vi har laget en appbasert løsning som gir deg kun den informasjonen du trenger for å vite om byggene dine fungerer som de skal, sier gründer og daglig leder av Energy Control, Tommy Hagenes.

Gir bygg et bedre liv

Selskapet har spesialisert seg på energistyring og optimalisering av eksisterende bygg. En lang rekke av landets ledende

eiendomsaktører står på kundelisten, og veldig mange kan melde om både redusert energibruk og bedre inneklima.

– Sammen med våre kunder har vi oppnådd betydelige energireduksjoner, men det viktigste er at vi har gitt mange eksisterende bygg et bedre og forlenget liv, sier Hagenes.

Dette har de oppnådd ved å ta i bruk ny teknologi og skreddersy den for bygg og eiendomsporteføljer.

– Mange rådgivere tviholder fortsatt på gammel teknologi fra 70- og 80-tallet,

Tommy Hagenes. Foto: Energy Control

men sammen med våre kunder viser vi daglig at ny teknologi er både bedre og billigere. Tilbakemeldingen fra våre kunder er derfor at de aldri kommer til å gå tilbake til den gamle måten å drifte sine eiendommer på, sier Hagenes.

Gjør eiendomsdrift enklere For Energy Control er teknologien utelukkende et verktøy for å gjøre driften av eiendommene bedre, mer effektiv og rimeligere. Det er også bakgrunnen for at selskapet nå har utviklet en egen app. >>

– Vi har laget en app-basert løsning som gir deg kun den informasjonen du trenger for å vite om byggene dine fungerer som de skal.

Tommy Hagenes

– Frem til nå har våre kunder hatt full kontroll over sine eiendommer i EC Dashboard. Dette er en avansert plattform hvor man må kunne eiendomsdrift for å skikkelig forstå hva som egentlig skjer i bygget, sier Hagenes.

I den nye appen henter de ut essensen fra EC Dashboard og gjør de viktigste sanntidsdataene tilgjengelige og forståelige for alle. En kjapp kikk i appen gir dermed full kontroll over byggets energi- og ventilasjonssystemer.

– Dermed trenger man ikke lenger å være byggdrifter eller ingeniør for å forstå byggets tekniske status. Selv de som ikke kan noe om eiendomsdrift kan nå følge med og se om byggets tekniske systemer fungerer som de skal, sier Hagenes, som legger til at appen gjør det enklere å raskt avdekke driftsfeil og avvik.

– Et av våre viktigste mål er å forenkle driften av bygg og appen er et stort skritt i den retningen, sier Hagenes.

– Nå sjekker vi bare appen Én av de som allerede har testet ut appen, er Tord Moe Laeskogen på Sundvolden hotell. Han er lidenskapelig opptatt av hotellene sine og jakter kontinuerlig løsninger som forbedrer og forenkler driften av hotellbyggene.

– EC Go forenkler livene våre. Appen gjør at både jeg og våre medarbeidere enkelt kan følge og ha full kontroll over driftsstatus til alle våre bygg, sier Tord Moe Laeskogen ved Sundvolden Hotel.

Han forteller at de har samarbeidet med Energy Control i flere år og at dette samarbeidet allerede har forenklet hverdagen betydelig gjennom selskapets innovative tilnærming til drift og energioptimalisering av bygg. Nå får han kontroll over byggene sine, bare ved et raskt blikk i appen.

– Det har aldri vært enklere å drifte våre eiendommer enn nå, sier Moe Laeskogen. Også hos Statens Vegvesen er de begeistret. Selskapet har eiendommer over hele landet og det å ha god kontroll over alle, har vært krevende.

– Historisk har vi besøkt hvert bygg fysisk, noe som gjerne har betydd timesvis i bil bare for å besøke ett bygg. De siste årene har vi sammen med Energy Control tatt i bruk ny teknologi som har redusert dette til et minimum. Med EC GO-appen løfter vi eiendomsdriften til et nytt nivå. Nå er driftsstatus alltid tilgjengelig med et tastetrykk, slik at vi kan fange opp og løse utfordringer før de blir merkbare – vi sjekker bare appen, sier Martin Hellerød Sæther hos Statens Vegvesen. / – EC Go forenkler livene våre. Appen gjør at både jeg og våre medarbeidere enkelt kan følge og ha full kontroll over driftsstatus til alle våre bygg.

Tord Moe Laeskogen

BRANNSIKRING AV FASADE

Firebreather Hulromsventil

Visste du at Securo har BIM-objekter til alle våre produkter?

Treet Foto: David Valldeby

Mjøstårnet Voll arkitektur AS Illustrasjon VizWork

Tøyenbadet

Det nye Tøyenbadet blir byens største badeanlegg og vil gi Oslo et nytt hovedbad for både idrett og publikum. Badet er bygd på den samme tomten som det gamle anlegget lå.

Totalt består det nye Tøyenbadet av både et innendørsanlegg, et utendørsanlegg og en fullverdig flerbrukshall. Det nye anlegget inneholder blant annet et innendørsbad med fire basseng, et stort utendørs badeanlegg, vannsklie inne og ute, stupetårn inne og ute, samt kafeteria. Ulike badetemperaturer og store arealer med varierende vanndybder gir gode forhold for svømmeopplæring og forskjellige aktiviteter.Utebadet ligger i parken mot sør, og deler av familiebassenget inne forlenges i et utebasseng som vil være åpent hele året. Flerbrukshallen, som er bygd i tilknytning til badeanlegget, er tilrettelagt for innendørs ballidrett og får en spilleflate tilsvarende en håndballbane på 20 x 40 meter.

Tove Lauluten/Oslobygg KF

Det nye Tøyenbadet nærmer seg åpning for «testbesøkende»

Nærmere 50 år etter at gamle Tøyenbadet åpnet i 1976, har Oslo kommune ved Oslobygg reist det nye Tøyenbadet på samme tomt. Det nye anlegget har over to ganger større vannflate enn det gamle Tøyenbadet, og er prosjektert med en kapasitet på mer enn dobbelt så mange besøkende. Da prosjektet startet i 2019 var prislappen anslått til 1,4 milliarder kroner. Så langt er den endelige kostnaden på 2,3 milliarder kroner.

VI GLEDER OSS TIL FØRSTE BAD PÅ TØYENBADET

AF Byggfornyelse har vært hovedentreprenør på det nye Tøyenbadet. Vi har hatt ansvar for alt fra råbygg og fasader til grunnarbeider og utomhusarbeider. Vårt arbeid inkluderer energieffektive løsninger som lavkarbonbetong, gjenbruk av regnvann i bassengene og en innovativ takkonstruksjon i massivtre.

Vi tar utfordringer på strak arm – fra Norges forskningsstasjon i Antarktis til det nye Vikingtidsmuseet. Med erfaring fra de mest komplekse prosjektene, leverer vi bygg for fremtiden.

Vi rydder fra fortiden og bygger for fremtiden.

Foto: AF Gruppen/Max Emanuelson

– Det første anbudet i 2019 var en riveentreprise med oppstart tidlig 2020 som gikk til AF Decom. Samme år ble det utlyst en grunnarbeidsentreprise som Askim Entreprenør ble tildelt. Grunnarbeidene og de andre entreprisene er byggherrestyrte utførelsesentrepriser, men unntak av totalentrepriser på vannbehandlingssystemet og stålbassengene. Prosjektet er i hovedsak delt i byggherrestyrte utførelsesentrepriser med Asplan Viak som prosjekterende, sier Stian Gundersen, prosjektansvarlig Oslobygg KF. Anlegget inneholder et innendørsbad med fire basseng, et stort utendørs badeanlegg, vannsklie inne og ute, stupetårn inne og ute, samt kafeteria. Badeanlegget bygges som et energivennlig passivhus for idrettsanlegg med varmepumper, energibrønner, solenergi og fjernvarme, hvor energibrønner brukes som primær energiforsyning sammen med

solenergi og fjernvarme som sekundære energikilder. Om testperioden går som planlagt denne høsten, vil Oslo kommune offisielt åpne det nye Tøyenbadet for publikum mot slutten av 2024. Utebadet åpner til utesesongen 2025.

Grundig forarbeide

Han forteller at prosjektet begynte i 2017 hvor det første oppdraget var å vurdere om man kunne rehabilitere med ombygging og tilbygg.

– Allerede i forprosjektet konkluderte vi med at det var mer hensiktsmessig med et nybygg. Videre fortsatte vi med behovsanalyser og detaljering av prosjektet før vi beskrev de ulike entreprisene. Etter kontrahering var det en samhandslingsfase hvor byggherre, prosjekterende og entreprenør jobbet sammen for å finne de beste løsningene basert på prosjekteringsgrunnlaget. >>

– Vi har satset på å sette sammen flere tiltak for å skape et så effektivt energikonsept som mulig.

Stian Gundersen

Han forteller at det er Bymiljøetaten som skal drifte anlegget og «eier behovet».

– Det er Bymiljøetatens behovsplan for idrett- og friluftsliv som beskriver behovet for idrettsanlegg i Oslo kommune. Det er også involvert ulike foreninger, idrettslag og bydeler i behovsvurderingene. Hovedformålet har vært å erstatte og utvide kapasiteten som var på det gamle Tøyenbadet, sier han.

Avanserte tekniske løsninger Gundersen peker på energianlegget og det blågrønne taket som spesielle løsninger for et badeanlegg.

– Vi har satset på å sette sammen flere tiltak for å skape et så effektivt energikonsept som mulig. Anlegget har 52 energibrønner, varmepumper, solceller og varmevekslere som henter ut restenergien i dusjvann og kondensvann fra ventilasjonsanleggene. Til sammen gir dette et svært lavt energibehov på anlegget. I tillegg er vi tilkoblet fjernvarme, men det er energibrønnene som er den primære energikilden.

– Jeg vil også trekke frem det blågrønne taket som både håndterer regnvann, men som også tar vare på insekter og miljøet rundt. Taket samler regnvannet i en tank som går inn i renseanlegget og videre til bruk som bassengvann. Energikonseptet og det blågrønne taket er effektive energikonsepter som bidrar til å innfri kravene til passivhusstandarden, sier han.

Flere

overraskelser

Øystein Sandnes, prosjektsjef Oslobygg KF, forteller at prosjektet har, som resten av byggenæringen, gått gjennom en krevende periode.

– Under pandemien hadde vi en lengre periode med hjemmekontor, og i tillegg har vi hatt utfordringer med prisvekst og materialtilgang. Det har gjort at vi måtte stokke om på rekkefølgen på aktivitetene, utfordringer som vi har håndtert godt. Eksempelvis doblet leveringstiden på stål seg over natten, og vi måtte jobbet aktivt med å komme i gang med andre oppgaver for å unngå direkte effekt på fremdriften. Han forteller at grunnforholdene også har gitt en del utfordringer underveis.

– Vi gjorde omfattende grunnundersøkelser, visste vi kunne møte på utfordringer, og var godt forberedt på å kunne tilpasse løsningene underveis. Vi har blant annet gått fra mindre direkte fundamentering på fjell til mer peling fordi fjellet var mer porøst enn det som var forutsatt i prosjekteringen. Dette er noe av det vi håndtert underveis.

– Det var også en særskilt oppfølging og koordinering med Sporveien med

tanke på at t-banen går bare 13 meter fra byggegropen. Det var en usikkerhet som ikke slo til og gikk uten større utfordringer. Hadde det vært for store rystelser måtte vi gjøre tiltak, men det greide vi å unngå, sier Sandnes.

Jobber kontinuerlig med systematisk ferdigstillelse

Siden dette er en byggherrestyrt entreprise, ble det opprettet en egen prosjekt- og byggeledelsesorganisasjon med ansvar for systematisk ferdigstillelse. – Vi har jobbet kontinuerlige med systematisk ferdigstillelse og koordinering av alle aktørene. I tillegg til ITB-ansvarlig er det respektive byggeledere innen fagområdene som har ansvaret for å påse at vi ferdigstiller fortløpende. >>

– Taket er en unik konstruksjon som både tar spennet på 42 meter over hovedbassenget, men er også et fullverdig teknisk loft, et romlig arkitektonisk element og bærende av et innovativt blågrønt tak.

Halvard Heskestad Waage

Asplan Viak har hatt rollen som arkitekt, landskapsarkitekt og rådgivende ingeniør i nye Tøyenbadet, og vi har jobbet med prosjektet helt siden skissestadiet i 2017.

Vi takker byggherre Oslobygg for muligheten og det gode samarbeidet!

asplanviak.no

Sweco er stolte over å ha ledet prosjektet med et komplett byggherreteam bestående av prosjektledere, byggeledere og støttefunksjoner fra 2018 og frem til ferdigstillelsen.

Vi er takknemlige for tilliten og for det gode samarbeidet med Oslobygg! sweco.no

– Hvor langt har dere kommet med reelle målinger av energibruken?

– I teorien når vi energimålene, men det er for tidlig å si noe om de reelle resultatene. VI har ikke åpnet anlegget for publikum og vet ikke hvordan anlegget vi fungere med belastning og full drift. Dette er resultater vi først har etter et helt driftsår med alle årstidene.

– Foreløpig har vi bare testet det minste anlegget, og først i oktober kommer de første skoleklassene og idrettslagene. Nå kommer Bymiljøetaten gradvis inn i driftsfasen og vil da ha en sentral rolle i testbadingen med badevakter og sikkerhetssystemer.

– Nå gleder vi oss til å åpne Tøyenbadet for Oslos befolkning og at kapasiteten på badeanleggene i byen blir vesentlig større, avslutter Sandnes.

Mange hensyn å ivareta for arkitektene Halvard Heskestad Waage, ansvarlig arkitekt for nye Tøyenbadet i Asplan Viak, peker en arkitektonisk utforming som skal ta hensyn til mange ulike brukere.

– Vi har jobbet med dette prosjektet siden 2017 og begynte tidlig med å teste

programmet opp mot forutsetning og betingelser, eksempelvis det å forholde oss til den gjeldende reguleringsplanen for det gamle Tøyenbadet. Det innebar blant annet å få inn et to og en halv gang så stort bade- og svømmeprogram, i tillegg til en stor flerbrukshall, innenfor den gamle reguleringsplanen.

Det har vært jobbet møysomt med å få til en god badelogistikk og funksjonalitet som gir de gode opplevelsene til de ulike brukerne, i tillegg til at drift og teknikk skulle kunne kombineres på en god måte. Han forteller at det har vært flere hensyn som har vært viktige for arkitektene.

– Vi bygger ikke bare et badeanlegg, men også et industrielt prosessanlegg med utrolig krevende teknikk som skal fungere optimalt. Det å ha kontroll på vannbehandling og hele det grunnleggende maskineriet har naturligvis vært viktig. Samtidig skal vil tilrettelegge for både konkurransesvømmer som vil trene, ungdom som vil stupe eller et barn som vil lære seg å svømme.

– Innenfor en svømmehall er det lett å samle alle arealene under samme tak uten at det blir differanse på funksjonene. >>

Vi har derfor jobbet mye med å skape ulike soner for ulike brukere, men samtidig skape opplevelsen av å være under et felles tak. Som arkitekter og ingeniører har vi derfor jobbet mye med å utvikle et stort sammenhengene tretak, sier han.

Mange funksjoner i taket

Han peker på taket som et både arkitektonisk, teknisk og bærende elementet i anlegget.

– Taket er en unik konstruksjon som både tar spennet på 42 meter over hoved-bassenget, men er også et fullverdig teknisk loft, et romlig arkitektonisk element og bærende av et innovativt blågrønt tak. Det er utrolig mye som skjer i takelementet.

– Nå var vi vært så heldige at byggherre ønsket ustrakt bruk av tre, noe som har vært givende å jobbe med. Tre er noe som fungerer veldig godt i en svømmehall så lenge man vet hvilke forutsetninger man må forholde seg til. Det handler om klimaskille mellom en tørr side med en normaltemperatur og den våte siden med 33 grader og en relativ fuktighet på 65 prosent med høy korrosjon som følge av klor. Så lenge man kan jobbe med disse forutsetningene kan man skape noe veldig flott.

– Taket er som en omvendt konfekteske som gir en rik variasjon i uttrykk. Det løser også alt av krav til lydabsorbering, belysning og ventilasjon, samtidig som det gir tilgang til en full etasje med belysning, detektorer, høyttalere og mye annet teknisk. Taket er et helhetskonsept som løser alle behovene til de tekniske fagene og er samtidig et sterkt arkitektonisk element.

– Vi har lang erfaring med å jobbe sammen om badeanlegg og har hatt en god flyt i prosjekteringen. Vi prøver alltid å utvikle oss og gjøre noe nytt, noe dette taket er et levende bevis på, avslutter Heskestad Waage.

Utfordrende byggearbeider

Marius Kongsland, prosjektleder i AF Gruppen, forteller at de har stått for alt av råbygg, fasader, takkonstruksjoner og innvendige arbeider, grunnarbeider og

fundamentering for blant annet utebad, samt utomhusarbeidene. De har ikke stått for tekniske fag og basseng.

– Det har vært en formidabel mengde endringer underveis i prosjektet, men vi har likevel greid å levere på tid. Svømmehaller er utfordrende å bygge og krever kvalitet i alle ledd. En utfordring har vært en stor andel synlig betong som produseres allerede i råbyggsfasen. Det har også vært en ekstremt geometrisk krevende takkonstruksjon, noe man ser med det blotte øyet. I tillegg består fasadeløsningen av et elektrokromatiske glass som blir mørkere når man setter strøm på. Dette har vært prisdrivende, men har heldigvis ikke slått ut på tidsbruken vår.

– Vi overlevert bygget til byggherre 11. april og leverte utomhus 26. juni. Nå jobber vi med etterarbeider og komplementering av utomhus. Vi har levert noen få tekniske anlegg som inngår i den systematiske ferdigstillelsen, men har ikke prøvedrift av noe. Vi har ikke noe oppfølging utover garantitiden.

– Det har vært givende å være med på et så stort og komplekst bygg som blir en av «storsalene» for byens innbyggere. Selv med en del utfordringer har anlegget blitt veldig fint til slutt. Nå gleder jeg meg til å ta meg et bad når det åpnes for publikum, avslutter Kongsland. /

– Jeg vil også trekke frem det blågrønne taket som både håndterer regnvann, men som også tar vare på insekter og miljøet rundt.

Stian Gundersen

STOLT UNDERENTREPRENØR

Akershusgartneren AS har utført utenomhusarbeider på Nye Tøyenbadet. Det har vært stort fokus på miljøavtrykk, så mye av jobben har vært gjort med El maskiner eller lastebiler på biogass.

På taket har vi anlagt sedum, blomstereng og tråkkheller. Det har vært stort fokus på å få levert ett så lett produkt som mulig.

På bakkeplan har vi gjort steinarbeider, rennearbeider, kanting av faste dekker, belegninger og bygget regnbed. Vi har også bistått med en del grunnarbeider i siste fase av prosjektet. Vi har laget amfi i terrenget, som vi har etablert plen i. Vi har plantet stauder, busker og trær. Det er sådd blomstereng som er plugget med ekstra blomster for raskere etablering.

Vi er stolte av hvordan uteområdet på Tøyenbadet har blitt.

Vi takker AF for oppdraget!

I et byggeprosjekt har dørene ofte en avgjørende betydning. Det er derfor vi produserer alle våre dører med et tydelig formål. Å hindre forstyrrende lyder på en skole, for eksempel. Å beskytte mot innbrudd og bitende kulde. Å stanse flammer, røyk og branngasser. Å redde liv.

Men dette med dører er ikke like enkelt som det kan se ut til ved første øyekast. Så vi hjelper deg gjerne med alt du trenger for å lykkes med prosjektene dine. Du kan trygt lene deg på vår kunnskap hvor du enn måtte befinne deg i prosessen. På den måten slipper du unødvendige kostnader og ubehagelige overraskelser.

Les

Utvikler kompakte, brukervennlige og energieffektive løfteplattformer

Mye spennende teknologi bak moderne heiser og løfteplattformer. Designet, funksjonaliteten og sikkerheten på heiser og løfteplattformer er i rask utvikling.

Med økt digitalisering, nye forventninger til funksjonalitet og strengere krav til bærekraft har leverandørene utviklet nye og innovative løsninger. Nå opplever leverandører Cibes Lift økende etterspørsel etter både enkle og avanserte løfteplattformer.

– Vi er naturligvis opptatt av tryggheten ved bruk av løsningene våre. De siste årene har vi derfor lansert bedre alarmtjenester og muligheten for fjernovervåkning.

Gunnar Brattli

– Markedet for løfteplattformer og andre heisløsninger har de siste årene vært preget av økende digitalisering, smart teknologi og IoT. Vi jobber stadig med utvikling av IoT-løsninger, men det kommer også et sikkerhetsspørsmål som må hensyntas. Det handler om at det må være trygt å ta heis og at man skal oppleve den som sikker, sier Gunnar Brattli, administrerende direktør i Cibes Lift Norge.

Selskapet har hovedkontor i Asker med avdelingskontor i Bergen. Som datterselskap til Cibes Lift Group, en internasjonal gruppe og Europas ledende produsent av plasseffektive og prefabrikkerte heiser av svensk kvalitet og design, selger de løfteplattformer og heiser til hele Norge.

Vektlegger sikkerhet og energieffektivitet

Han forteller at sikkerhet og bærekraft står høyt på agendaen.

– Vi er naturligvis opptatt av tryggheten ved bruk av løsningene våre. De siste årene har vi derfor lansert bedre alarmtjenester og muligheten for fjernovervåkning. I dag kan vi tilby en moderne alarmtjeneste med det siste av teknologi via «Secure Connected» på våre løfteplattformer.

I tillegg til bedre sikkerhet jobber selskapet også mye med energieffektivitet.

– For å sørge for bedre energieffektivitet har vi utviklet nye motorer og systemer som bruker mindre energi i drift, eksempelvis med tilleggsfunksjonen «Eco silence» som gjør at løfteplattformen bruker mindre energi og blir tilnærmet

lydløs. I tillegg har vi kommet med en helt ny modell som heter «Cloud Plus» som sies å være den mest stillegående og miljøvennlige løfteplattformen på markedet, sier han.

Skiller seg fra andre leverandører Brattli peker på flere unike og innovative løsninger på de ulike løfteplattformene.

– Det som skiller oss fra andre leverandører er at vi er spesialisert på skruedrevne plattformheiser, noe som gir enkel installasjon uten store bygningsmessige tilpasninger. Samtidig er vi kjent for vårt unike design og muligheten for å velge blant skreddersydde løsninger med et bredt utvalg av materialer, farger og design.

– Vi er også opptatt av kontinuerlig produktutvikling og bare de siste fem årene har vi utviklet modeller med nye og brukervennlige systemer som er enkle å betjene og gir lavere støynivå. Vi er opptatt av kontinuerlig utvikling av nye løsninger og tilpasninger til moderne bygningstrender, noe vi får skryt av fra kundene.

– Samtidig er dette fleksible, plasseffektive og rimelige løfteplattformer som er spesielt godt egnet for montering i eksisterende bygg. I motsetning til det mange tenker på som vanlige heiser, krever løfteplattformer ingen heisgrop under sjakten, og kan monteres under vanlig takhøyde. Det er et rimeligere alternativer sammenlignet med tradisjonelle heiser, og gir også raskere installasjon.

– I tillegg vektlegger vi tilgjengelighet, brukervennlighet og universell utforming av systemet heisen styres av. Dette gjør løsningene godt egnet både for private boliger, næringsbygg og offentlige bygg, sier han.

God mottakelse i markedet

Brattli forteller at løfteplattformene er godt mottatt både blant prosjekterende, arkitekter og ikke minst brukerne.

– Vi får utelukkende positiv respons fra arkitekter som verdsetter designmulighetene og fleksibiliteten. Vi tilbyr også miljøsertifiseringer og EPD på vår mest populære løfteplattform til næringsbygg og andre kommersielle prosjekter. Det betyr at de enkelt kan settes inn i BREEAM-NOR prosjekter, eller rehabiliteringsprosjekter hvor det må oppgis miljøkrav i rapporteringen.

I tillegg har vi løfteplattformer med lavere hastighet og automatiske strømsparende funksjoner som faller ofte utenfor miljørapporteringen. >>

– Løsningene våre er også lette å tilpasse ulike typer bygninger, både moderne, klassiske, eksisterende og nybygg. Samtidig ser arkitekter og prosjekterende at løsningene krever mindre planlegging. Løsningene våre har mindre teknisk kompleksitet og gjør prosjekteringsfasen enklere. Vi kan også levere gode tekniske beskrivelser, samt prinsippskisser og objekter til BIM-modeller. Totalt sett gjør dette våre løfteplattformer enklere å montere sammenlignet med en konvensjonell heis.

– Løsningene har bred anvendelighet og passer både for nybygg og renoveringsprosjekter, spesielt der plassen er begrenset. Vi er også opptatt av stor grad av tilpasning og fleksible løsninger som kan tilpasses spesifikke bygninger. Vi bruker prefabrikkerte og modulære systemer som gjør at vi kan tilby et stort utvalg av størrelser, og mer effektiv installasjonen på byggeplassen. Sammen med bærekraftige materialer, strømsparende funksjoner og reduksjon av karbonavtrykk er dette svært miljøvennlige løsninger, sier han.

Flere fordeler både for boliger og industri Brattli peker på det kompakte designet som krever mindre plass enn tradisjonelle heiser, og er ideelt for både små og store bygg.

– Løfteplattformene våre er spesielt populære i rehabiliteringsprosjekter. I slike prosjekter er det ofte viktig å bevare deler av bygget, og da er våre fleksible og plassbesparende løfteplattformer ideelle. Løsningene er også enkle å installere, noe som gir kortere installasjonstid og minimale forstyrrelser for eksisterende bygg. På grunn av rask installasjon og at de har en hastighet på 0.15 sekunder gjør at de kan velges til alle typer BREEAMprosjekter. Det krever mindre rapportering etter ferdigstillelse, og man får lavere installasjons- og vedlikeholdskostnader som gjør løsningene kostnadseffektive i drift.

– Takket være høy fleksibilitet kan løsningene installeres i nesten alle typer bygg, uavhengig av bruksområde. Og med fokus på tilgjengelighet forbedres bruksområdene for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, men heisene kan også brukes til varetransport eller på lager. Dette er med andre ord en løfteplattform som kan brukes i mange sammenhenger, sier han.

Fremtidens løfteplattformer

Brattli er sikker på at teknologien vil fortsette å utvikles i årene som kommer.

– For det første tror jeg vi vil se flere smartheiser i privatboliger. Dette kan være

løsninger som er integrert med smarthussystemer og app-styring, noe som gir store muligheter for individuell tilpasning,

– Jeg tror også det vil bli økt fokus på miljøvennlig design og videreutvikling av energibesparende teknologier, samt mer bruk av resirkulerbare materialer. Allerede i dag tilbyr vi løsninger for gjenbruk av løfteplattformen. Vi kan bytte ut deler, oppgradere løsninger i eksisterende bygg, eller erstatte heiser i gamle bygg med mer energieffektive og miljøvennlige løsninger.

– Største vekstområde fremover er i nye privatboliger med to eller flere etasjer. Stadig flere privatpersoner ønsker å fremtidssikre sine boliger med boligheis eller løfteplattform, noe utviklingen i andre europeiske land bekrefter.

Jeg er også overbevist om at det blir mer etterspørsel etter skreddersydde løsninger som matcher arkitektoniske konsepter. I takt med økt sikkerhet, bedre komfort og brukeropplevelser, samt lettere og sterkere materialer som forbedrer både funksjon og estetikk, vil det komme mange innovative løfteplattformer i årene som kommer, avslutter Brattli. /

Gunnar Brattli

VARTDAL FASADEPLATE

En stor andel av dagens bygg er oppført etter gamle tekniske forskrifter og er for dårlig isolert med tanke på fremtidens krav til energieffektive boliger.

VARTDAL FASADEPLATE kan gi et godt bidrag når mur og betongvegger skal etterisoleres.

Platene er laget av grå EPS som inneholder grafitt og gir 20% bedre isolasjonsverdi enn vanlig hvit EPS.

Platene er langtidslagret for å sikre dimensjonsstabilitet når fasaden skal pusses.

FORDELER MED VARTDAL FASADEPLATE

• Lav vekt

• Lett å montere

• Isolerer godt (20% bedre enn hvit EPS)

• God trykkfasthet (krympefri)

• Enkel å pusse, lett å tilpasse

Til etterisolering av mur og betongfasade

NEVER STOP BUILDING

POWERFUL PROMOTIONS TO KEEP YOU GOING

PROMO-PACKS

Tilbehør på kjøpet!

Høstens promo-pakker er tilgjengelig for bestilling/kjøp hos alle forhandlere av HiKOKI elverktøy.

TEKST RIGMOR

Økende etterspørsel etter massivtre

Mindre prisforskjell og mer fokus på bærekraft har gitt massivtre en oppsving de siste årene, forteller administrerende direktør Morten Johansen i Splitkon.

Splitkon har røtter tilbake til 1960-tallet, og ble etablert i sin nåværende form i 2010. De har 75 ansatte og omsatte i 2023 for omtrent 320 millioner kroner. Morten Johansen er administrerende direktør, og har drøyt 40 års fartstid i bedriften. Han begynte som salgsingeniør, og ble daglig leder i 1986.

Splitkons kjernevirksomhet er massivtre og limtre.

– Vi startet ny massivtrefabrikk i 2018, med full produksjon fra slutten av 2019. Siden da har det økt suksessivt som ren massivtrefabrikk, med limtrefabrikk som vi kjører parallelt. Der prefabrikkerer vi betydelige mengder limtre, sier han.

Etterspørselen etter massivtre har økt voldsomt de siste femten årene, også de siste par årene, til tross for at aktiviteten i det totale byggemarkedet for øyeblikket er svak.

– Hva er grunnen til det?

– Prisforskjellen på de ulike materialene har blitt mindre. I diskusjonen tre versus stål og betong er ikke forskjellen så stor. Massivtre har blitt kostnadseffektivt. Miljøaspektet, som vi i trebransjen har snakket varmt om lenge, har blitt en vesentlig faktor, og med stigende fokus. Massivtre belaster klimaet på en helt annen måte enn alternativene. Det er mer bærekraftig, sier Johansen.

Pustende produkt

Inneklima er også et område særlig de yngre generasjonene er opptatt av, ifølge Johansen. Treverket sørger for en annen balanse i fuktigheten, forutsatt at det er mye åpent, eksponert treverk som ikke er lukket med plastprodukter, maling, beis eller lakk. >>

Morten Johansen. Foto: NYG AS

– Tre er et pustende produkt som sørger for et stabilt inneklima. Det gjør at utfordringer rundt luftveisproblemer blir vesentlig mindre. Materialet absorberer og gir fra seg fuktighet, og man får en termisk effekt som gjør at energi lagres i veggene og gir utjevning av temperatur. Bygg i massivtre må tilleggsisoleres, fortrinnsvis utvendig, slik at man oppnår kravene til isolasjonsverdier i henhold til Tek-kravene, understreker Johansen.

– Hvilke utfordringer gir massivtre?

– De viktigste utfordringene går på akustikk, lyd og vibrasjoner. Dette er

tekniske områder hvor vi jobber med å forbedre oss. I dag har vi kommet til veldig gode løsninger som gir kontroll på lyd og akustikk. Men det er fortsatt viktig å jobbe med dette feltet.

– Hva med brannsikkerhet?

– Dette er også et område vi også jobber med. Overflatene kan spre brannsmitte, og det er viktig at vi har løsninger som ivaretar forskrifter og standarder, særlig i store bygg og etasjebygg. Jeg vil si at man har full kontroll på dette i dag. Brannsikkerheten i massivtre- og limtrebygg er ivaretatt, sier Johansen. >>

– Tre er et pustende produkt som sørger for et stabilt inneklima. Det gjør at utfordringer rundt luftveisproblemer blir vesentlig mindre.

Morten Johansen

Reproduserer seg

Splitkon jobber kun sammen med sagbruksselskaper som har PEFC-godkjent tømmer inn til sin produksjon. Alt de kjøper er sertifisert.

– Vi er bevisste på at det vil komme strengere krav på miljøsiden fremover, det vil vi være i forkant av. Vi er opptatt av bærekraftig skogbruk i hele verdikjeden. I tillegg er vi opptatt av norsk industri, produktutvikling og ressursbruk i Skandinavia. Vi er mye mindre fornøyde med at en betydelig del av skogressursene skipes ut av landet til sørlige breddegrader, sier Johansen.

Johansen ser for seg at de fremover i enda større grad vil måtte dokumentere bærekraft i produksjon og materialer.

– Vi som driver med skogbruk er i en unik situasjon. Det er et råstoff som reproduserer seg. Skogen hugges og gror opp igjen. Fotosyntesen håndterer binding av CO2, som gjør at tre som byggemateriale er i en helt spesiell posisjon, og i fremtiden vil få en enda sterkere posisjon. I motsetning til stål og betong der man lever på lånt tid fordi ressurstilgangen er under press. Tre er fornybart, sier Johansen.

Sertifiseringskrav

PEFC er en internasjonal sertifisering som dokumenterer at tømmeret er bærekraftig produsert, høstet og videre behandlet.

Sertifiseringen har tre hovedpilarer: Hensyn til sosiale, økonomiske, og miljømessige forhold, ifølge kvalitetssjef

Diana Eckert i Viken Skog, et samvirke som består av rundt 9000 skogeiere. 2,5 millioner kubikkmeter ble kjøpt og solgt via Viken Skog i fjor.

I kravene til PEFC ligger det blant annet at skogeiere ikke skal gå i minus etter hogst, og at det skal legges til rette for gode friluftsområder etter hogst. Man må ha en plan for hvor mye som skal avvirkes, minstealder for hogst, instrukser til framtidig skogpleie, tynne ung skog slik at den ikke vokser for tett, og det må replantes etter høsting.

Videre er den kanskje viktigste pilaren for PEFC-sertifisering at produksjon av bærekraftige materialer ikke går på bekostning av miljø og biologisk mangfold.

– Det er krav om at noen med kompetanse på miljøregistrering går over eiendommen og ser etter spesifikke målbare parametere, som indikerer områder for rødlistede arter og nøkkelbiotoper. Disse skal settes av under hogst slik at arter kan spre seg tilbake i skogen som vokser opp igjen. Metoden er utviklet i regi av landbruksdirektoratet, og spesifikt til bruk for vurderinger under skogbruk, sier Eckert.

Ved hogst må minst ett tre stå igjen per dekar, slik at det kan fullføre livsløpet sitt, og gi mulighet til at sopp og insekter kan reetablere seg. Det er positivt for det biologiske mangfoldet. Trærne må fraktes ut innen 2–3 uker, slik at de ikke går ned i kvalitet, slipper ut CO2 og ikke kan brukes som byggevare. Videre er det krav om at det tas hensyn til kantsoner rundt vann og vassdrag, og soner rundt rovfugl-reir. /

Diana Eckert Foto: Viken Skog

BYGG DIN ULTIMATE HÅNDVERKSBUKSE

MED HH CONNECT ™

HH CONNECT™ er et system med utskiftbare verktøylommer som gir deg enda større fleksibilitet. Optimaliser måten du arbeider på med ulike lommer for ulike behov.

SLITESTERK. UTSKIFTBAR. ALLSIDIG.

Kakkelovnskroken 3

Nytt Bydelshus for Bydel Grorud

Prosjektet gir Bydel Grorud og NAV et skreddersydd bygg for bydelens ansatte og de tjenestene de tilbyr innbyggerne, beliggende direkte på et knutepunkt for kollektivtra kk. I tillegg blir også Tannhelsetjenesten, samt noen mindre helserelaterte virksomheter, leietakere i bygget.

Tomten var utfordrende, beliggende på en lang, smal og buet tomt mellom riksvei 4 og T-banelinjen. Det er adkomst kun på den ene kortsiden. Utfordringen er løst ved å knekke den ene av de to langsgående lamellene som bygget består i, ut nær midten av bygget, slik at hovedinngangspartiet får to torg – ett utvendig foran hovedinngangen, og ett innvendig sentralt i bygget.

Fasaden har vertikale nner i Corten. Hver av nnene har et knekkpunkt som til sammen gir en bølge når man ser og kjører forbi bygget på riksvei 4.

Bygget oppfyller BREEAM Very Good etter nyeste standard, og har i tillegg Energiklasse A. Det har solceller på tak, en geotermisk brønnpark, og benytter fjernvarme som spisslast.

Vi ønsker å rette en takk til totalentreprenør STØ Entreprenør og underentreprenører, og ser frem til videre samarbeid mot ferdigstillelse.

LERKA.NO

TEKST

OLE PETER GALAASEN

FOTO/ILLUSTRASJON

LERKA EIENDOM

Bygger nytt bydelshus med samlokaliserte funksjoner for bydel Grorud

Krevende arbeider på tomt mellom Trondheimsveien og Rødvedt T-banestasjon. Lerka Eiendom bygger i dag Kakkelovnskroken 3 like ved Rødvedt T-banestasjon og Trondheimsveien.

Bygget skal hovedsakelig brukes som nytt bydelshus for bydel Grorud, men vil også ha andre helserelaterte funksjoner, blant annet tannlege og lege. Tjenester som NAV, helsestasjonen, psykisk helse, barnevern, forebyggende enhet og hjemmetjenesten skal flytte inn i bygget desember 2024. Bygget sertifiseres BREEAM-NOR Very Good med energiklasse A.

– Bakgrunnen for prosjektet var at vi allerede i 2017 vant konkurransen om nytt bydelshus på Furuset for bydel Alna. Dette ble overleverte i 2021 og var det første bydelshuset med samlokaliserte tjenester. Det gode samarbeidet med bydelen og det fantastiske resultatet, gjorde at vi hadde stor tro på å vinne konkurransen om bydelshuset som bydel Grorud utlyste i 2022. Det var også bakgrunnen for at vi kjøpte tomten i Kakkelovnskroken 3 og engasjerte Arcasa Arkitekter, nå Sweco Architects, som også var arkitekt på Furuset for bydel Alna, sier Tom Egil Roll-Olsen, prosjektdirektør i Lerka Eiendom. Selskapet har i dag mer enn 200 000 kvadratmeter under forvaltning og utvikling.

For å oppnå sertifiseringene har bygget blant annet energibrønner, blågrønt tak med integrert overvannshåndtering, 400 kvadratmeter solceller, og takterrasse for de ansatte i bydelen.

Høye bærekraftsmål

Lerka og bydel Grorud har tydelige bærekraftsmål og høye miljøambisjoner som skal gjenspeiles i det nye bydelshuset. >>

– Siden begynnelsen av prosjektet har vi tenkt effektiv kontordrift, lavt energiforbruk, optimale reguleringsmuligheter for lys og ventilasjon, kildesortering, avstand til kollektivknutepunkt, parkeringsdekning, og fokus på bærekraftige innkjøp og materialvalg.

– Eiendommen har derfor svært få parkeringsplasser, hvor de fleste er avsatt til hjemmetjenestens elektriske tjenestebiler. Det forutsetter at de fleste ansatte må bruke sykkel eller kollektivtransport til jobben. Nærheten til T-banestasjonen vil også tilrettelegge for klimavennlige jobbreiser, sier han.

Smart drift

Lerka har siden 2020 engasjert seg i å forbedre seg på drift og forvaltning av eiendom gjennom digitalisering. Problemstillingen er ikke at det mangler data i bransjen, men den ofte er utilgjengelig i siloer og proprietære systemer. Konkret har dette engasjementet spilt seg ut gjennom aktivt eierskap i teknologiselskapet Autility.

– Autility har nå utviklet en teknologi som gjør det mulig og slå ned skilleveggen mellom siloene for digitale tvillinger og FDV. Resultatet er en levende digital tvilling tilpasset drift som muliggjør at data kan samles i riktig kontekst der den hører hjemme, på byggets komponenter. Bevissthet på samling av data fra drifterne i første linje og oppover i verdikjeden er et eget «mindset» som muliggjør at man får bedre kontroll på det man har, slik at man kan planlegge og lede eiendomsarbeidet bedre, sier Harald Mohn, daglig leder i Lerka Eiendom og styreleder i Autility.

– Kontroll på data gir også kontroll på verdier og danner grunnmuren for å benytte moderne teknologi som kunstig intelligens til smarte tiltak, eksempelvis tilpasning til nye krav fra taksonomien. Vår definisjon av bærekraft er at vi skal ta enda bedre vare på det vi har slik at det varer lengst mulig. Drive, ikke rive, sier Mohn.

Tett samarbeid i totalentreprise Roll-Olsen forteller om et prosjekt preget av godt samarbeid basert på gjensidig tillit mellom byggherre, entreprenør og prosjekterende.

– Vi har kjørt åpne prosesser basert på gjensidig tillit og forståelse gjennom hele prosjektet. Prosjektet har derfor gått

veldig bra og det skal overleveres like før avtalt frist, og da med meget gode kvaliteter. Samarbeidet med leietakere, entreprenør, prosjekterende, leverandører og kommunale etater har gjort at vi har greid å levere bygget som forventet.

– Vi gikk opprinnelig ut med forespørsel om en samspillsentreprise, men da flere av entreprenørene valgte å gi tilbud på en totalentreprise gikk vi for det. Prosjekteringen med totalentreprenøren begynte uten annet underlag enn arkitektmodellen, leveransebeskrivelsen til leietaker, og vår felles forståelse for omfang og kvalitet på leveransen.

Han forteller at de tidlig valgte å forlenge prosjekteringsperioden og komprimere gjennomføringen.

– Vi har valgt en litt annen tilnærming og er imponert over samarbeidet mellom alle prosjekterende og utførende. På grunn av tomtens utforming og byggets lengde, har vi i dag ferdigstilte arealer, nesten ferdigstilte arealer, arealer hvor fasade ikke er lukket og arealer hvor ingen overflater er ferdigbehandlet. Det vil si at vi har nesten alle byggeriets faser samtidig på tomten.

– Til tross en lang og smal tomt har prosjektet gått på skinner, avslutter Roll-Olsen.

Korte tidsfrister

Han får støtte av Helena Rönnkvist, sivilarkitekt MNAL og arkitekt SAR/MSA i Sweco Architects.

– Prosjektet er utført i tett samarbeid med leietaker, byggherre, entreprenør og konsulenter for å innfri tidsrammene for overtakelse av bydelen. For å få til dette har vi benyttet fleksibel prosjektering for å imøtekomme bydelens ønsker, tilrettelegge for gode medvirkningsprosesser, og ikke minst skape god arkitektur.

Spennende område å prosjektere Hun peker på de ulike miljøtiltakene i prosjektet som spennende for prosjekteringen.

Hun er enig i at prosjektet har en utfordrende plassering mellom Trondheimsveien og Rødtvet T-banestasjon, bare 100 meter fra inngangstorget.

– Det er både utfordrende og spennende å prosjektere i slike områder. Dette er en svært aktiv tomt, med blant annet tog som passerer forbi fasadene til kontorlandskapene, sier Rönnkvist.

Fokus på smart drift

Rönnkvist forteller at kontorområdene bygger på et aktivitetsbasert arbeidsplasskonsept med 65 prosent dekningsgrad og hjemmekontor deler av arbeidsuken for bydelens ansatte.

– Vi benytter også verktøy for å kartlegge arealbruk, tilstedeværelse, inneklima og energibruk slik at vi kan gi bedre beslutningsstøtte for hvordan bygget kan brukes og driftes optimalt. Informasjon om personbelastning, energibruk, vannforbruk og avfallsdata skal også vises i sanntid på informasjonsskjermer i velkomsttorget.

– Huset er kort fortalt utrustet og forberedt på det meste av smartbyggteknologi, avslutter Rönnkvist. >>

Utvendig utforming

Huset er utformet i samsvar med den langstrakte tomten med et stort atrium som midtpunkt for kontorfløyene. Fasaden er utformet med et kvadratisk glassformat med bronsfargede bånd mellom etasjene som gir et lett og elegant uttrykk. Mot Trondheimsveien har huset spiler i cortenstål som skjermer for billys fra den trafikkerte Trondheimsveien. Spilene har også en optisk effekt som former en diagonal siktlinje i fasaden når man passerer. Det er et stort torg foran hovedinngangen utformet av LARK Bjørbekk og Lindheim med bølgende sittebenker og en gangvei langs sporen til inngangen til det eksterne møtesenteret i vest.

Interiør

Det første besøkende møter når de kommer til bydelshuset er det store atriet med overlys og velkomsttorg med resepsjon som er hjertet i huset. Lysaksen med overlys og glasstak følger det langstrakte huset som starter i øst ved velkomsttorgets atrium og ender i møtesenterets atrium i vest. I direkte tilslutning til det store atriet er den åpne interntrappen med glasspartier til auditoriet som forbinder husets alle fire etasjer. Interntrappen er en forlengelse av auditoriet som går over to plan med inngang fra møtesenteret i øst-vest samt første etasje via velkomsttorget.

– Huset er kort fortalt utrustet og forberedt på det meste av smartbyggteknologi.

Helena Rönnkvist

STOLT TOTALENTREPRENØR

STØ Entreprenør AS er stolte av å ha vært totalentreprenør for Kakkelovnskroken 3.

Vi takker Lerka Eiendom for tilliten, og våre medarbeidere samt alle involverte aktører for et fantastisk samarbeid.

STØ Entreprenør AS er lokalisert på Lørenskog og har et dedikert team på ca. 75 ansatte som sikrer høy kvalitet og sikkerhet i gjennomføringen av byggeprosjekter. Våre erfarne prosjekt- og anleggsledere sørger for at ditt prosjekt leveres til rett tid, rett kvalitet og rett kostnad. Med solide systemer og et sterkt arbeidsmiljø leverer vi trygge og e ektive prosjekter på Romerike og i Oslo.

K3

Kakkelovnskroken 3 er et spennende prosjekt med en aktiv, langsmal tomt mellom Trondheimsveien og T-banesporen – direkte ved Rødtvet T-banestasjon.

Vi har utformet et BREEAM-NOR very good sertifisert hus med energibrønner, blågrønt tak med solceller og med fokus på effektiv kontordrift og lavt energiforbruk – energiklasse A.

Huset er utformet med et stort atrium – inngangstorg med overlys og smale kontorfløyer som stråler ut fra hoved atriet med en andre lysaksel med overlys mot inngangen til møtesenteret i vest. Fasadene er utformede med et kvadratisk glassformat med bronsefargede bånd mellom etasjene.

Godt dagslys i kontorene har vært sentralt i utformingen av fasader og de smale kontorfløyene med overlys i kjernen.

Vår intensjon har vært å skape gode arbeidsplasser og et godt miljø for de ansatte samt et innbydende hus for innbyggerne i bydelen.

Takk til Lerka for fortroende og bydel Grorud for godt samarbeid sammen med STØ entreprenør.

Det har vært spennende å følge byggeprosessen sammen med byggherre, entreprenør og leietaker.

STØ Entreprenør AS post@stoent.no stoent.no

Oppføres i faser

Lars A Åmellem, prosjektleder i STØ Entreprenør, forteller om et prosjekt som krever god logistikk.

– Den spesielle beliggenheten og den smale tomten gir oss bare en vei inn. Bygget ble derfor blant annet delt opp i tre vertikale montasjeetapper. Vi starter med råbygget i bunnen, går etter med fasader før de innredningstekniske fagene avslutter. Det vi si at på slutten av prosjektet har vi råbyggsfase i den ene enden og innredning i den andre enden av bygget samtidig. Det handler om å ha alle fasene i drift hele tiden.

– Vi har hatt lignende prosjekter i andre sentrumsnære strøk i Oslo tidligere. Da må man planlegge logistikken svært godt, men alle prosjekterer lever sitt liv og har sine spesifikke utfordringer, sier Åmellem.

Geotekniske hensyn

Han forteller at de som totalentreprenør med styring av de prosjekterende måtte ha nøye fokus på de geotekniske forholde med tanke på tomtens lokasjon.

– Det har naturligvis vært en utfordring å bygge såpass tett inntil infrastruktur eid av Sporveien og Statens Vegvesen. Vi har derfor prioritert robuste tiltak og konstruksjoner for spuntarbeider, avstivninger og utgraving for å redusere risiko for setninger mot T-bane, vei og infrastruktur.

– I tillegg har vi målt grunnvann, rystelsesmålinger og innmålinger av T-banespor for å sørge for at arbeidene våre ikke får konsekvenser for infrastrukturen i nærheten, sier han.

Kombinerer miljø- og energitiltak Åmellem forteller om omfattende arbeid for å innfri kravene i miljøsertifiseringene.

– For oss innebærer sertifiseringen BREAAM-NOR Very Good at vi må dokumentere løsninger og produkter nøye. Vi har derfor en egen BREEAMansatt som håndterer dette i prosjektet opp mot Byggherre, leietakere, prosjekterende og utførende.

– Når det kommer til energiløsninger har vi tilknytningsplikt til fjernvarme, men ikke en bruksplikt. Prosjektet har derfor valgt å bruke bergvarme som primæroppvarming, mens fjernvarmen skal dekke spisslast i ekstreme perioder om vinteren. Samtidig ligger alt av fordrøyning av regnvann på taket før det går over på det kommunale nettet. På denne tomten er det nemlig ikke på plass på bakken, hvor man vanligvis plasserer fordrøyningsanlegg.

– Takket være et tett og åpent samarbeid med byggherre og leverandører, ligger prosjektet godt an for åpning i desember, avslutter Åmellem. /

– Vår definisjon av bærekraft er at vi skal ta enda bedre vare på det vi har slik at det varer lengst mulig. Drive, ikke rive.

Harald Mohn

STOLT LEVERANDØR PÅ KAKKELOVNSKROKEN 3

FLOW Klima Oslo AS har levert følgende på prosjektet:

5 ventilasjonsaggregater

Avtrekkssystemer

Lokal kjøling

Automasjon og SD-anlegg

Brannspjeld og brannspjeldsentral

Vi er stolte av leveransen på Kakkelovnskroken 3. Vi har bidratt med energieffektive ventilasjonsaggregater, høyt fokus på kvalitet og løsninger som er klare for fremtiden.

Vi bidrar til å sikre et godt inneklima, med lokal regulering av alle rom/soner og kjøling der det er behov. I kantinen sikrer vi god avtrekk med kjøkkenhetter, med nødvendig brannsikring. SD-anlegget i bygget gir Byggherren god oversikt over bygget og alle byggets funksjoner.

FLOW Klima Oslo AS er et nyetablert klimaselskap med et ungt, ambisiøst og kundefokusert team.

Vi leverer skreddersydde klimaløsninger til næringsbygg, skoler, barnehager, industri og større boligkomplekser i Oslo og omegn.

Vi tilbyr komplette ventilasjonsanlegg til både nybygg og rehabilitering, samt service, vedlikehold og tekniske entrepriser. Med kompetanse, kvalitet og innovasjon i fokus sikrer vi en trygg og effektiv prosjektgjennomføring som overgår kundens forventninger.

FLOW Klima Oslo AS er en del av FLOW Group.

REFERANSEPROSJEKT Brf Träkronan, Gøteborg Hovedentreprenør: F O Peterson Byggnads AB

ENKELT & KOSTNADSEFFEKTIVT MED PAROC® ZEROFIX

Den beste energien, både billigst og mest bærekraftig, er den som ikke brukes. Bygninger, og vi som bor i dem, står for mer enn en tredjedel av den totale energibruken i EU. Hvordan kan vi da redusere energiforbruket? Svaret er enkelt: Gjennom isolasjon.

PAROC Steinull er en isolasjon som er motstandsdyktig mot både brann, kulde og fuktighet. I tillegg er den holdbar over tid. Da F O Peterson skulle velge isolasjon til Brf Träkronan i Gøteborg, falt valget på PAROC Steinull med PAROC ZEROfix monteringssystem. ZEROfix er et unikt selvbærende system som inneholder få detaljer. Dette betyr rask og effektiv montering og systemet egner seg like godt for både tre- og betongkonstruksjoner. Et godt materialvalg for klimasmarte bygg, rett og slett!

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

JULIA NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Tidlig planlegging gir bedre brannsikring

Brannsikring skal redde liv. Det fordrer bygg med god planløsning. Vegard Ervik Olsen anbefaler at brannrådgiveren involveres allerede når arkitekten kobles på prosjektet.

– Mye kan fikses og tilpasses underveis i et prosjekt, men planløsningen er ofte det vanskeligste å endre, sier Olsen, faglig leder for fagområdet brannsikkerhet hos Multiconsult.

Identifiser brannkravene

Etter først å ha engasjert en brannrådgiver, må kravene som skal stilles til de branntekniske tiltakene identifiseres. Det går blant annet på krav til avstand mot nabobebyggelse, krav til anlegg for brannalarm og slokking, krav til materialene som brukes i prosjektet, samt kravene til brannmotstand i konstruksjon og brannskiller.

Det kan også være at byggeprosjektet må tilpasses lokale forhold. For eksempel hvis det planlagte bygget ligger langt unna nærmeste brannvesen, at bygget skal romme samfunnskritiske funksjoner, eller at bygget får høyrisikoobjekt, som en fabrikk eller et lager for farlige varer, som nabo.

Bør kontrollere detaljprosjekteringen Olsen er brannteknisk rådgiver for prosjekt innen bygg- og eiendomssektoren. Han har erfaring med å planlegge flere sykehus mot brann, men også det nye Munchmuseet, og Deichmanske bibliotek, i Bjørvika i Oslo sentrum.

Han ser varierende kunnskapsnivå om brannsikkerhet både hos detaljprosjekterende og utførende fagdisipliner. Konsekvensen av mangelfull kunnskap kan bli at man velger materialer som ikke oppfyller kravene i brannkonseptet. Ofte oppdages avviket først etter bygging, og da gjerne ved en tilfeldighet.

– Mye kunne vært løst med bedre kontroll av detaljprosjekteringen. >>

Vegard Ervik Olsen

– Mye kan fikses og tilpasses underveis i et prosjekt, men planløsningen er ofte det vanskeligste å endre.

Vegard Ervik Olsen

Dessverre er myndighetenes fokus mer på kontroll på konseptnivå eller utførelse, mens nytteverdien, inkludert økonomi, ville vært mye større med kontroll på detaljprosjekteringsnivå, sier Olsen.

For dårlig oversikt

Befaringer i bygg i drift utføres hovedsakelig av brannvesenets tilsynsavdelinger.

Enkle problem, som at ting oppbevares i rømningsveier, kan løses lett. Det er som regel ved de større problemene at branntekniske rådgivere kontaktes.

– Det største problemet i eldre bygg, er eiere som ikke har oversikt over brannkravene som gjelder for deres bygg. De mangler ofte forutsetninger for å vite hvilke branntekniske tiltak som er innført,

og hvordan disse skal forvaltes og vedlikeholdes. «Ignorance is bliss». Så lenge det ikke skjer en brann, oppleves alt som i orden, helt til noe skjer, sier han. Det står bedre til i nyere bygg, for der er som regel branndokumentasjonen på plass. Det bedrer forutsetningene for å ivareta byggets brannsikkerhet, men er ikke nødvendigvis godt nok, for detalj-

beskrivelsene av de branntekniske tiltakene kan ofte være mangelfulle. Mange ganger vises det kun til et brannkonsept, uten at selve løsningen er beskrevet slik den skal være.

– Det er viktig å forstå at brannkonseptet kun angir kravene til hva en løsning skal oppfylle, mens detaljbeskrivelsen skal beskrive selve løsningen. For brukerne >>

– En godt tilpasset og gjennomtenkt løsning gjør det enklere å drifte bygget uten at brannsikkerheten forringes.

Vegard Ervik Olsen

av bygget er detaljbeskrivelsen viktigst, understreker Olsen.

Sprinkleranlegg

Hvor brannsikkert et bygg er, avhenger av samspillet mellom flere branntekniske tiltak. Derfor blir det vanskelig å peke på en løsning som viktigere enn en annen. Men på spørsmål om hva han anser som en god løsning for å øke brannsikkerheten i nye bygg, trekker Olsen frem automatisk slokkeanlegg som et særdeles effektivt enkelttiltak. Det øker sikkerheten både for folk som bruker bygget, og verdiene som befinner seg der.

I noen tilfeller kan sprinkleranlegg fungere så bra, at skadene fra selve brannen blir ubetydelige sammenlignet med skadene vannet forårsaker. Et eksempel på det er fra da Deichman, biblioteket i Bjørvika Olsen har erfaring med selv, ble forsøkt påtent.

– Brannen utviklet seg raskt, men sprinkleranlegget slo inn og slokket den heldigvis. Brannskadene ble så små at fokuset ble på vannskadene fra sprinkleranlegget. Hadde det ikke vært for det automatiske slokkeanlegget, kunne historien vært annerledes, sier han.

Det som hindrer brann i nye bygg, fungerer like godt i gamle bygg. For eksempel for å beskytte verneverdige trehus i sørlandsidyllene langs Agderkysten, smauene i Stavanger og Bergen, veitene i Trondheim eller i den gamle bergstaden på Røros.

– Installasjon av slokkeanlegg i eldre trehusbebyggelse vil være ekstremt effektivt for å redusere faren for å miste mange trehus ved brann, sier han.

Prisen for økt brannsikkerhet, er inngrepet det medfører i de gamle byggene.

Røykvarsler

Et enkelt tiltak, som ifølge Olsen statistisk sett har størst effekt på å redusere antall dødsfall på grunn av brann, er den gode, gamle røykvarsleren. Den er et billig, men effektivt tiltak. Olsen anbefaler å installere flere røykvarslere enn minimumskravet tilsier.

– Jeg anbefaler å montere røykvarslere i serie i hvert eneste oppholdsrom, og minimum i stue, kjøkken og soverom. Hvis du bor i blokk med brannalarmanlegg, har du sikkert minimumsdekning. Det er bra, men montér gjerne egne røykvarslere i tillegg, sier han.

God investering

Brannsikring gjør bygninger trygge å oppholde seg i. En byggeier må ikke se på brannsikringen kun som et lovpålagt krav som må oppfylles. Ifølge Olsen vil god og tilpasset brannsikring være en god økonomisk investering, og det ikke bare fordi man sikrer økonomiske verdier. – En godt tilpasset og gjennomtenkt løsning gjør det enklere å drifte bygget uten at brannsikkerheten forringes, sier han. /

Garderobeskap fra Sonesson - en av Skandinavias ledende produsenter

Med 10 års garanti og over 100 års erfaring leverer vi ikke bare skreddersydde løsninger med funksjonelle garderobeskap, men også nødvendig tilbehør som sittebenker, knagger og annen praktisk innredning. Fokus på kvalitet og tilpasningsevne sikrer garderobeløsninger som møter de unike kravene til ditt prosjekt.

Sono garderobe fra Sonesson hvor funksjonalitet og design møtes for å skape optimale oppbevaringsløsninger.

Sono Norge - en trygg og erfaren prosjektpartner for levering av fast innredning til nye og eksisterende bygg

Vi står klare til å hjelpe deg med ditt prosjekt og kjennetegnes av utmerket kundeservice, raske tilbakemeldinger og tett samarbeid med kunder, entreprenører og byggherrer. Når du velger oss som leverandør får du ikke bare et produkt, men en komplett løsning basert på spesialistrådgivning.

Vi representerer kvalitet, funksjonalitet og design tilpasset mennesker og virksomheter sine unike behov.

Vi hjelper deg med ditt prosjekt – Kontakt oss i dag 69 16 55 00 / support@sono.no / www.sono.no

Ladeskap for sykkelbatterier

• Våre ladeskap får du som gulv eller veggmodeller, med plass til 6 eller 9 batterier.

• Skapene har jordet uttak (IP44), og er med overspenningsvern.

• Skapene leveres med sylinderlås som standard, men kan også leveres med andre typer låser som RFID løsninger med mer.

• Du kan velge mellom et bredt utvalg blant våre standardfarger.

TEKST

OLE PETER GALAASEN

FOTO

JULIA NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Vårt overordnede mål er å digitalisere plan- og byggesaksprosessen

Smidig utvikling av selvbetjeningsløsninger og roboter for byggesaker.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er et forvaltningsorgan underlagt Kommunalog distriktsdepartementet. Direktoratet forvalter det byggtekniske regelverket og er et virkemiddel for å realisere bygningspolitikken. Men hvordan jobber de med digitalisering, ny teknologi og kunstig intelligens?

– Vårt overordnede mål er å digitalisere plan- og byggesaksprosessen, og startet produksjon av de første tjenestene i 2018. Det som skiller oss fra andre offentlige etater, og er et viktig prinsipp for oss, er at vi ikke lager sluttbrukertjenester som synes ute i markedet. Vi utvikler i stedet en tjenesteplattform og støtteverktøy for programvareleverandørene som leverer tjenester til sluttbrukerne. Vi har valgt denne modellen fordi i en automatiserings- selvbetjeningsverden ønsker man å jobbe på sin egen arbeidsflate og med egne saksbehandlingsverktøy. Samtidig ser vi at markedet er bedre til å fange opp den teknologiske utviklingen og tilpasse tjenestene til brukernes behov, sier Olaug Hana Nesheim, fagdirektør digitalisering i DiBK.

Integrasjon og kommunikasjon

Hun forteller at det i dag er fem nasjonale leverandører som bruker fellestjenesten som et støtteverktøy i egne løsninger. – Eksempelvis har arkitektkontorene egen søknadsløsning som er integrert i deres kvalitetssystem. En annen leverandør, Holte, tilbyr en hel rekke tjenester til entreprenører og har integrert søknadsløsningen i en større portefølje av tjenester. Leverandørene konkurrerer om å lage >>

Olaug Hana Nesheim

gode brukeropplevelser og effektive verktøy basert på vår tjenesteplattform.

– Vi pleier å si at vi tar oss av kompleksiteten. Det betyr blant annet å legge til rette regelverket for validering mot søknader. Når du jobber i søknadsløsningen blir søknaden testet og validert mot regelverket, og gir beskjed om du har fylt ut det som kreves. I tillegg har vi tjenester som er integrert mot nasjonale fellestjenester som Altinn, ID-porten og løsninger for sikker forsendelse. Det handler om å sikre kommunikasjon og dialog mellom aktørene, og å sørge for at de som utvikler søknadsløsningene kan konsentrere seg om å skape gode brukeropplevelser og tjenester som er nyttige og etterspurt i markedet.

– I stedet for å utvikle en stor IT-tjeneste jobber vi heller fortløpende med utvikling av tjenestene. Det innebærer en smidig tilnærming hvor tjenestene utvikles trinnvis. Nå dekker vi store deler av byggesøknadsprosessen, men har fortsatt igjen noen områder.

– Vi var eksempelvis tidlige ute med å digitalisere prosessen for nabovarsling. Når du skal starte et byggprosjekt må du varsle naboer, og i gamle dager måtte man betale for å sende et rekommandert brev med posten. I dag gjøres dette automatisk gjennom vår nabovarseltjeneste som nå er brukt over 4 millioner ganger, sier hun.

Skal gi bedre oversikt over interesser

Nesheim peker på tilgangen på datagrunnlaget for vurderinger og analyser av byggeprosjekter som en generell utfordring i bransjen.

– I dag er det 15 sektormyndigheter som kan ha noe å si i en byggesak. Miljøvernhensyn, infrastruktur, kulturminner, reindrift, forsvar, drikkevann og mange andre interesser setter betingelser og begrensninger på et byggeprosjekt. Det å få oversikten over dette er i dag veldig arbeidskrevende. I tillegg kommer ofte interessene for sent på banen og etter at bygget er prosjektert. Da risikerer man å oppdage at man eksempelvis har prosjektert i en flomsone hvor det ikke er lov å bygge. Vi jobber derfor mye med å tilgjengeliggjøre grunndataene gjennom selvbetjening, klarspråk og etter hvert som støtte til automatisering. >>

– Vi vet at byggenæringen bruker uforholdsmessig mye tid på å bli kjent med rammebetingelsene for et byggeprosjekt. For oss handler det derfor om å gjøre grunnlagsdata tilgjengelig i en form som støtter selvbetjeningen.

Olaug Hana Nesheim

– En av suksesshistoriene våre er samarbeidet med Arbeidstilsynet. Ved oppføring av alle typer yrkesbygg må Arbeidstilsynet vurdere ulike forhold knyttet til kravene til yrkesbygg. Tidligere måtte man sende en egen søknad til Arbeidstilsynet, men nå er kravene til Arbeidstilsynets lagt inn i vår valideringstjeneste. Om du begynner en byggesøknad for et yrkesbygg vil du automatisk få opp kravene og validering for yrkesbygg. I etterkant sender vi søknaden videre til automatisk saksbehandling og arkivering hos Arbeidstilsynet. Dette har ført til at behandlingstiden har gått fra omtrent 8 uker til 2 minutter. Nå jobber vi med å utvikle tilsvarende selvbetjeningsløsninger mot andre sektormyndigheter.

– Vi vet at byggenæringen bruker uforholdsmessig mye tid på å bli kjent med rammebetingelsene for et byggeprosjekt. For oss handler det derfor om å gjøre grunnlagsdata tilgjengelig i en form som støtter selvbetjeningen. Vi ønsker å tilgjengeliggjøre premissene i klarspråk så tidlig som mulig i en byggeprosess. Det vil effektivisere prosessene, og samtidig redusere sannsynligheten for interessekonflikter, sier hun.

Bygger kunstig intelligens for byggesaksprosessen

DiBK er nå nominert til Fyrlyktprisen som tildeles institusjoner som har utmerket seg særlig positivt innen IKT-området. Vinneren av de tre nominerte vil bli kjent på NOKIOS, den årlige konferansen for digitalisering i offentlig sektor.

– Som mange andre er det begrenset hvor langt vi har kommet med kunstig

intelligens, men vi har kommet et stykke på vei. Nå er vi stolte av å være nominerte til Fyrlyktprisen for KI-tjenesten Planslurpen, den første KI-tjenesten som går i produksjon hos oss.

– Vi vet KI er veldig effektiv til å hente informasjon fra semi-strukturerte dokumenter, arkivmateriale og ikke minst PDFer, noe det er veldig mye av i vår verden. Et områdene hvor det fortsatt brukes uforholdsmessig mye tid er på tolkning av reguleringsplaner, og i Oslo kommune er det snakk om opptil fem år bare for reguleringsplanfasen. Om en privatperson skal bygge en garasje i hagen må det søkes om. Det første man må gjøre er å finne reguleringsplanen, tomtegrenser og andre forhold i området. Men om man er så heldig å finne reguleringsplanen, vil mange ikke forstå innholdet som er skrevet på fagspråk, er lite standardisert og varierer mellom kommunene.

– Vi har derfor laget en robot som leser reguleringsplaner og henter ut det som er relevant for en byggesak. Kommunene kan så bruke verktøyet for å publisere informasjon fra reguleringsplanen i et klarspråk som er tilpasset innbyggerne. I første runde lager vi et støtteverktøy for fagfolk for å kvalitetssikre modellene. I andre runde vil vi bruke tjenesten til å automatisk publisere artikler i klarspråk på kommunens nettsider. Nå jobber vi med å kvalitetssikre og trene roboten på dokumentasjon og reguleringsplaner.

Jeg vil si at vi er i en fase hvor vi bruker KI til å bygge kompetanse på en fortsatt fersk teknologi. Vi ser uansett et veldig stort potensial, og er godt i gang med å utnytte mulighetene, avslutter Nesheim. /

– Vi ønsker å tilgjengeliggjøre premissene i klarspråk så tidlig som mulig i en byggeprosess. Det vil effektivisere prosessene, og samtidig redusere sannsynligheten for interessekonflikter.

Olaug Hana Nesheim

• BIM-tekniker anlegg infrastruktur

• BIM-tekniker anlegg infrastruktur

• BIM-tekniker konstruksjon

• BIM-tekniker konstruksjon

• BIM-tekniker installasjon

• BIM-tekniker installasjon

Du søker til våre fagskoleutdanninger i Samordna opptak. Husk søknadsfristen: 15.april

DITT VALG FOR FREMTIDEN!

For oss handler det ikke bare om ingeniørkunst. Det handler om å forme morgendagens samfunn.

Tenk stort.

multiconsult.no

Foto: Bård Gudim