Fremtidens Byggenæring #04, 2024 by VALUE PUBLISHING

Sammen skaper vi nye muligheter for design av fasader.

I 2022 kjøpte Swisspearl Cembrit og har nå blitt en av de ledende produsentene av fibersement i Europa. For deg betyr dette et utvidet produktutvalg, samt enda høyere kvalitet og service.

Swisspearl skaper ubegrensede muligheter for fasadeløsninger som legger til nye dimensjoner av kreativitet og funksjonalitet, og gjør det enklere å kunne realisere selv de mest kreative visjonene.

swisspearl.com

Fibersement er løsningen hvis du leter etter et ikkebrennbart materiale som tåler all slags vær og samtidig positivt bidrar til bærekraftige bygg.

Det presenterer seg estetisk, både på egenhånd og i kombinasjon med materialer som tre, stein, stål og glass. Med våre skreddersydde løsninger kan du sette ditt eget preg på fasaden. Du kan få nøyaktig de størrelsene, formatene, mønstrene og fargene som kreves for å realisere din visjon. Resultatet blir en vedlikeholdsfri fasade som holder seg fin år etter år.

Alle gode ting er tre i konstruksjoner

Ekstra god Dokumentert brannmotstand Lavt klimafotavtrykk

Lydvegg i klasse C isolert med Nativo® Trefiberisolasjon oppnår 64dB(Rw). Dermed er standardens krav oppfylt med svært god margin - faktisk langt bedre enn forskriftskravet i TEK17 (NS 8175:2012).

Ytterveggskonstruksjon med Nativo® Trefiberisolasjon Plater og Hunton Vindtett™ har oppnådd REI90 i ny branntest. Dermed kan trefiberbasert isolasjon og vindsperre brannprosjekteres for høyere brannklasser.

Vær smart. Bygg fornybart.

hunton.no

09 – Så v i reiser hjem med tre poeng

Stabæk support får nye tribuner de kan synge på fra sesong 2026.

17 B ærekraftig skolebygging på Eide

Nye Eide barneskole i Hustadvika kommune vil nesten halvere klimagassutslippeneved å gjenbruke materialer og satse på bærekonstruksjoner i tre.

25 Tar Rådhuspassasjen til en ny tid

Rådhuspassasjen har falmet siden den kom på plass i 1938. Nå skal både innbyggere og leietakere kunne nyte den flotte beliggenheten, med moderne bekvemmelighet.

31 Verdiskaping i det 21. århundre krever radikal omstilling

Camilla Moneta ønsker en byggebransje som fremmer sirkularitet i alle prosjekter. Det vil være bra for klima, miljø, og lommebok.

36 Fagprofilen: Bringer bærek raft med helikopterblikk

Katharina Th. Bramslev vil skape både bedre og mer bærekraftige bygg. Det skal hun få til som utviklingssjef 2050 i LINK Arkitektur.

45 Tørrere tider i Johanneskirken

Fukt og vannlekkasjer har ridd den ny-gotiske kirken som en mare, helt siden bygget sto ferdig i 1894. Nå står Norges våteste kirke til tørk.

51 Rehabiliterer Oslo rådhus t ilbake til gammel storhet

Landemerket innerst i Oslofjorden rehabiliteres med spesiallaget teglstein og ombrukt teak fra regjeringskvartalet.

56 P rofilen: Vi må våge å tenke annerledes

Ivar Ørnes mener det ligger et stort potensial i å optimalisere kjente løsninger. Andre stikkord er forenklede klimatiseringsløsninger, å utfordre etablerte sannheter og å våge å tenke annerledes.

69 Fra festning til folkelig møteplass

Ved å grave ut en 13 meter dyp kjeller, og tilbakeføre Eero Saarinens opprinnelige arkitektur, er den gamle amerikanske ambassaden blitt et miljøvennlig og moderne bygg tro mot opprinnelig design.

76 LINK Arkitektur planlegger d ansk sykehusutvidelse

Med 22 000 nye kvadratmeter skal Regionshospitalet Randers på Jylland moderniseres for fremtiden. LINK Arkitektur ser fram til et tett trepartssamarbeid sammen med byggherre og totalentreprenør.

81 M iljøkrav styrer bygging av ny skole

Stord videregående skole oppføres med 90 prosent tre i bærekonstruksjonene, og egen energiproduksjon, slik at skolebygget oppfyller kravene til BREEAM «Excellent».

87 T rygg, sikker og bærekraftig i arbeidstøyet – Tekstilbransjen er en «versting» med tanke på miljøpåvirkning, sier Bjørn-Tore Kjær i Ahlsell. Hos både Ahlsell og Snickers Workwear jobbes det for en mer bærekraftig bransje.

93 Rehabiliterer og bygger ny skole for 560 millioner kroner Bruken av lavkarbonbetong og massivtre er to av ingrediensene som skal gi nye Skedsmo videregående skole plusspoeng på bærekraft. Prosjektet skal etter planen være ferdig til skolestart i 2027.

99 E dda Kino har wow-effekt på kresent publikum 67 millioner kroner har gitt oppgradert kino i filmbyen Haugesund, med høy komfort og svært god lydkvalitet. – Det har vært mange begeistrede tilbakemeldinger, sier kinosjef Marit Færevåg.

105 T ilbyr grønne lån til nye le iligheter i Poppelhagen på Nordstrand

Kombinerer høy kvalitet med energieffektivitet og bærekraftige løsninger. Poppelhagen på Sæter på Nordstrand i Oslo består av moderne, lettstelte leiligheter med meget høy kvalitet i alt av materialer.

115 En ergieffektivisering gir g rønnere bygningsmasse

Mange bygg kan halvere energibehovet med Enøk og egenprodusert energi. Mer enn 40 TWh, tilsvarende strømproduksjonen fra flere tusen vindturbiner, kan frigjøres til andre formål.

121 Åpner 223 nye studentboliger på Vulkan Studenthus i Oslo Det nye studenthuset har 195 ettroms leiligheter og 14 to-roms leiligheter, hvor alle leilighetene har egne kjøkken, bad og boder. Studentene har tilgang på tre takterrasser knyttet til sosiale soner.

131 S kal lagre solvarme i steinmel

Med varmebatteri i kjelleren, solceller på fasadene, og fleksible byggeløsninger, blir Nye Mosjøen videregående skole et grønt og fremtidsrettet skolebygg.

137 «Årets unge rådgiver» – Våre råd former fremtiden Silje Skjelsvik fra Sweco viser at rådgivere kan påvirke store og små prosjekt i en grønnere retning.

143 S pesialister på rehabilitering av verneverdige vinduer o g dører

Med en unik kombinasjon av tradisjon og innovasjon har Skaara Spesialvinduer spesialisert seg på restaurering og energioppgradering av vinduer i vernede bygninger.

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR

Ole-Vidar Jensen

LAYOUT

LOUD AND CLEAR AS

REDAKTØR

Sarvnaz Shojaei

JOURNALISTER

Inge Fosselie

Ole Peter Galaasen

Kjetil S. Grønnestad

Rigmor Sjaastad Hagen

Gunn Iren Kleppe

Thor Lynneberg

ANNONSERING HENVENDELSE

Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no

KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG

Ole-Vidar Jensen

PROSJEKTLEDER

Cristian Fatah

FOTOGRAFER

David Dundas Brandt

Julia Naglestad

COVERFOTO

David Dundas Brandt

TRYKK

Printall, Estland printall@printall.ee

ISSN: 2535-2849

UTGIVER

VALUE PUBLISHING AS Grensen 3, 0159 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

En bærekraftig oppgradering – en investering

Det er et stort fokus på å ta vare på det vi har, og se potensialet i eksisterende bygningsmasse. Med miljøriktige og bærekraftige løsninger, kan vi transformere gamle bygg til å bli bærekraftige og fremtidsrettet. Vi har sett nærmere på hvordan restaurering og rehabilitering av bygg reduserer miljøbelastningen og avfallsmengden, og bidrar til store klimagevinster.

Ved å ta de riktige grepene, kan byggebransjen utgjøre en stor forskjell, mener Camilla Moneta, Hun presiserer at verdiskaping i det 21. århundre krever en radikal omstilling.

Rehabilitering av Oslo rådhus er gjort i tett samarbeid med byantikvaren. Signalbygget ved havnen i Oslo, rehabiliteres med spesiallaget teglstein og ombrukt teak fra regjeringskvartalet.

Katharina Thøgersen Bramslev startet i sin nye stilling i oktober. Hun forteller hvordan hun jobber for å fremme miljø og bærekraft, og hvilke mål hun har satt seg som utviklingssjef 2050.

Johanneskirken i Bergen skal totalrestaureres innen 2029. Prosjektet er omfattende og tidkrevende, på grunn av restaureringens omfang. Det er store prosesser med flere entreprenører involvert, forteller prosjektlederen.

Ivar Ørnes mener at byggebransjen bør være mer nysgjerrige og tørre å utfordre litt etablerte sannheter. Det er altfor mange løsninger som er for overdimensjonerte og unødvendige komplekse, påpeker han.

Vi ønsker alle våre lesere en riktig god jul og et godt nytt år!

Redaktør Sarvnaz Shojaei

Lyd-, støt- og vibrasjonskontroll

Lyd- og vibrasjonsisolering for dine behov

Lyd-, støt- og vibrasjonskontroll Lyd- og vibrasjonsisolering for dine behov

Vibratec leverer løsninger for å håndtere støy, vibrasjoner og støt. Med skreddersydde produkter og tjenester tilbyr vi alt fra standardløsninger til spesialdesignede systemer for ulike bransjer, inkludert industri, bygg, marine, offshore, forsvar og sportrafikk.

Garantert lang levetid

Nye vinduer og dører er en viktig investering i produkter som skal vare i lang tid. Kvalitet skal oppleves hver eneste dag gjennom mange år. Derfor er vi stolte av å tilby markedets beste garantier gjennom vårt kundeløfte. NorDan er opptatt av å levere kvalitetsprodukter skreddersydd til dine behov. nordan.no

60 års forventet levetid for aluminiumsbekledde produkter

40 års forventet levetid for treprodukter

30 års garanti mot sopp og råte for aluminiumsbekledde produkter

20 års garanti mot sopp og råte for treprodukter

10 års ruteknusegaranti ved registrering i MyNorDan (5 år standard)

10 års produktgaranti på Svanemerkede produkter

Et slitesterkt og vakkert gulv er hjertet i enhver sportsog fritidsarena. I BOEN er vi opptatt av å lage tregulv som passer de spesifikke behov og aktiviteter. Gulvene våre er produsert i Europa, og er i samsvar med den europeiske standarden EN14904.

squash-underlag oppfyller kravene til World Squash Federation.

Alle Olympia systemene er: Godkjent av FIBA.

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO

JULIA NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

– Så vi reiser hjem med tre poeng

Stabæk support får nye tribuner de kan synge på fra sesong 2026. Men Nadderud idrettspark blir også mye mer, for mange fler.

– Tanken har vært at vi ikke skulle gjøre oppgraderingen kun for Stabæk fotball og fotball generelt, men også for andre idretter. Vi bygger blant annet en stor skatepark. Det var et mål å ta tak i mye mer enn bare kravene fra Norges Fotballforbund, forteller prosjekteier og avdelingsleder i bygg & prosjekt i Bærum kommune Philip van de Velde.

I tillegg til ny fotballstadion med plass til 8 000 tilskuere, blir parken utviklet med diverse idrettsanlegg og et område for uorganisert aktivitet. Idrettsparken skal være åpen for alle, tilpasset ulike alders- og brukergrupper.

Grøntarealer skal utformes med vegetasjon og møbleringselementer. Rundt stadionet er det planlagt turveier og gangsoner, som skal fungere både i hverdagen og under kamp.

Åpner hjemme i sesong 2026

Prosjektet er godt i rute. Selve byggingen startet i april, med å tilrettelegge for byggeplassen og gjerde den inn. Etter det, startet entreprenøren med grunnarbeidene.

– Prosjektet utbedrer flomveien gjennom parken. I høst har vi blant annet gjort unna en stor omlegging av et VA-rør, som er lagt om for å unngå at det ligger under stadion. Vi har dessuten begynt å pæle og legge grunnplater. I området ser folk at hovedtribunen reiser seg, sier Christian Skjelderup – prosjektleder i Bærum kommune Eiendom.

– Planen er å åpne anlegget i forbindelse med Stabæks første hjemmekamp

i sesong 2026, med tre – ikke fire –tribunesider. Det er ikke plass til den siste langsiden ved åpning, på grunn av rivingen av den gamle stadion. >>

Den siste tribunedelen kommer på plass til sesongstart i 2026. Det er lagt ned en solid innsats for å oppfylle kommunens mål, ifølge van der Velde. Han nevner frivillighet, klima og miljø, samt et attraktivt boområde som viktig for kommunen.

– Vi har på en smidig måte inkorporert målene i prosjektet. Dette har resultert i at Nadderud Idrettspark som område vil bli tilgjengelig for alle. Vi har også håndtert flere miljøutfordringer, inkludert en flomvei som går gjennom parken, og som har vært en viktig faktor i planleggingen.

Nøkternt og folkelig

I dag er Nadderud idrettspark preget av stedvis utbygging, og mye midlertidighet i form av brakkerigger, konteinere og så videre. Bærum kommune Eiendom skal tilbakestille dette området, slik at det igjen er en park. I tillegg er det bilkjøring gjennom parken. Det er trafikk overalt, og det er uoversiktlig. Det skal de endre på: – Vi ønsker å rendyrke dette området som park, og vi skal sørge for at all trafikk rundt stadion i større grad blir dirigert ned til Gamle Ringeriksvei, forteller Skjelderup. >>

– Dette blir ikke en firkantet kloss i parken, men noe som i større grad er en integrert del av et større hele – med litt mykere fasader med treverk og levende grønt. Den høyeste delen av stadion er også med hensikt lagt ned mot veien. Dette gjør at vi unngår en stor «mastodont» midt i parken.

Christian Skjelderup

– Det vil bli brukt massivtre i forbindelse med hoveddeler av bæresystem og tribuneløsning. Da slår vi to fluer i én smekk: Det gir i seg selv et bedre klimaavtrykk, men det er også lettere enn betong, slik at vi kan ha en lettere fundering som gir en begrenset bruk av både betong og tunge konstruksjoner, legger van der Velde til.

Det gjelder ikke hovedtribunen, men de tre øvrige tribunene. Hovedtribunen vil alle sentrale fasiliteter, som garderober, kontorer og næringsvirksomhet plasseres.

– Det har vært et ønske om at dette skal være folkelig og nøkternt, men også fremtidsrettet. Det føler jeg at vi har fått til. Det er dyrtid og det stilles store krav til å få et UEFA-godkjent stadion, men det ligger i bunn en nøkternhet: Det har vært konstant fokus på å redusere kostnader.

Beholder lukkede hjørner Hos entreprenør Backe Stor-Oslo mener prosjektssjef Trond Ormstad at det har vært utfordrende å lytte til alle ulike innspill og krav – fra både topp- og breddeidrett, samt beboere, Backe Eiendom og Bærum kommune.

– Det er veldig mange ønsker og krav som skal tilfredsstilles. Kunsten er å få det til. Går vi for høyt ut med hovedkonstruksjoner, blir det lite igjen til det andre. For oss handlet det derfor om å ha de riktige dimensjonene i prosjektet, innenfor budsjett. Det har vært en krevende samspillsfase, fordi vi måtte bli enige om hva vi skulle velge bort.

– Vi har klart å beholde lukkede hjørner på stadion. Det er jeg veldig fornøyd med. Mange planlegger det, men økonomien strekker ikke til. Vi klarte oss gjennom forprosjekt og kalkylefasen. Lukkede hjørner gir mye mer stemning på kamp, forklarer Ormstad.

– Nå er det «bare» byggingen igjen, selv om det ikke er så enkelt. Vi har ikke mer plass enn det vi absolutt må ha, for å få det til. Dessuten er det snakk om mye masser som skal graves bort og byttes ut, og det er mye prefab som skal stables. /

Christian Skjelderup, Philip van de Velde og Trond Ormstad

TRENGER DU VIRKSOMHETEN DIN? EKSTRA PLASS TIL

Expandia tilbyr moderne og sirkulære moduler. Vi vil være med å bygge et samfunn som klarer opp- og nedganger, og bidra med en løsning på lokaler som er så bærekraftig som mulig.

Test vår kontorkalkulator og få pris umiddelbart på expandia.no

Bærekraftige tiltak former framtidas bygg

Fabritius

Fabritius har siden 2019 jobbet dedikert med miljøvennlige løsninger og smarte energisystemer. Med sitt nyeste prosjekt viser eiendomsutvikleren hvordan bærekraftige tiltak former framtidas bygg.

har siden 2019 jobbet dedikert med miljøvennlige løsninger og smarte energisystemer. Med sitt nyeste prosjekt viser eiendomsutvikleren hvordan bærekraftige tiltak former framtidas bygg.

Fabritius ferdigstilte nylig et prosjekt for Sport Holding, Norges største sportskjede som inkluderer merkevarer som Sport 1 og Intersport. Byggeprosjektet omfatter et imponerende lager på 30.000 m2 kvadratmeter og kontorlokaler på 6.600 m2. Her har bærekraft spilt en sentral rolle gjennom hele utviklingsprosessen.

– Vi er med i hele prosessen fra vi kjøper en uregulert råtomt og gjør den byggeklar, til vi får på plass leietakere og utvikler et prosjekt, for så å forvalte bygget som eier, forteller investeringsdirektør Martin Frivold i Fabritius.

Fabritius prosjekterer, bygger og leier ut næringseiendommer til leietakere som trenger nye lager-, logistikk- og kontorlokaler. Bærekraft har lenge vært et fokusområde i selskapet, og i 2021 opprettet de en dedikert stilling

for miljø og bærekraft. Kristine Bystøl, som er i dag selskapets miljø- og bærekraftansvarlig, spiller en nøkkelrolle i møte med økte miljøkrav til både regnskap, banker og leietakere.

for miljø og bærekraft. Kristine Bystøl, som er i dag selskapets miljø- og bærekraftansvarlig, spiller en nøkkelrolle i møte økte miljøkrav til både regnskap, banker og leietakere.

– Det er mye som har skjedd på bærekraftsfronten, vi ser at det å ha eierskap og kontroll på miljøog bærekraftsarbeidet er veldig viktig, forklarer Kristine Bystøl.

Kristine forteller at bygget er utstyrt med fjernvarme og solcelleanlegg som er tilpasset byggets energibehov, med 400 solcellepaneler som produserer 204 kWp plassert på taket på bygget.

– Det er mye som har skjedd på bærekraftsfronten, vi ser at det å ha eierskap og kontroll på miljøog bærekraftsarbeidet er veldig viktig, forklarer Kristine Bystøl.

Et bygg for fremtiden

Sport Holding har akkurat flyttet inn i sine nye lokaler med opp til flere showroom, møterom, kontorer, moderne og åpne kontorlandskap, en stor kantine og fasiliteter som garderober og minikjøkken. Det imponerende bygget inkluderer også et messeområde for interne arrangementer, sykkelparkering og nærmere 60 elbil-ladestasjoner.

Kristine forteller at bygget er utstyrt med fjernvarme og solcelleanlegg som er tilpasset byggets energibehov, med 400 solcellepaneler som produserer 204 kWp plassert på taket på bygget.

– Kunden ser aktivt på hvor stor dekningsgrad solcelleanlegget har. Taket er også klargjort for å kunne utvide anlegget senere, sier Kristine.

– Vi har alltid solcelleanlegg med oss i en tidlig fase i hvert prosjekt. I tillegg til miljøfaktoren, er det jo også en besparelse i strømkostnader for kunden. Det skal mye til for at vi ikke bygger solcelleanlegg på et bygg i dag, sier Martin.

Fabritius eier flere større næringsområder, som gjør at de kan prosjektere for flere eiendommer samtidig.

I Oslo Logistikkpark Drøbak har de bygget ut et større nærvarmeanlegg som gjelder for hele området, som gjør at flere leietakere i samme næringspark kan forsynes med nærvarme fra samme anlegg. Slik oppnår de mer effektiv utnyttelse av anlegget.

En balansegang

Kristine forklarer at Fabritius’ bærekraftsarbeid fikk ny drivkraft i 2019 etter å ha signert Grønn byggallianse og Norsk eiendoms strakstiltak.

Gjennom strakstiltakene har Fabritius forpliktet seg til å jobbe med målrettede tiltak som bidrar til mer klimaog miljøvennlig bygging og drift.

– Vi utvikler oss i takt med hvilke krav og ønsker kundene våre har, men vi ser en tydelig økning. Både vi og leietakerne våre ønsker å ha en positiv påvirkning på miljøet, og nå begynner det også å bli mer lønnsomt å ha fokus på dette, sier Martin.

– Vi har sett en stor forandring de siste årene, spesielt med tanke på byggets energiforbruk, vann- og avfallshåndtering, hvordan bygget oppfører seg og hvilken energiklasse bygget har. Både innsats og kapital som legges inn i mer bærekraftige bygg er økende, forteller han.

Kristine forklarer at Fabritius’ bærekraftsarbeid fikk ny drivkraft i 2019 etter å ha signert Grønn byggallianse og Norsk eiendoms strakstiltak. Gjennom strakstiltakene har Fabritius forpliktet seg til å jobbe med målrettede tiltak som bidrar til mer klimaog miljøvennlig bygging og drift.

– Det er kriteriene totalt sett som tar oss i en positiv retning med tanke på bærekraft. Det handler om mer enn kun å redusere klimagassutslipp i prosjektet, det går også på ledelse, energiforbruk, vannforbruk, avfall, helse og innemiljø, helseog miljøfarlige stoffer, økologi og materialvalg. Bygget skal jo helst stå her i over 60 år, så det er viktig at vi har et helhetlig fokus fra start, forteller Kristine.

– De overordnede bærekraftskravene som kommer fra EU vil sannsynligvis stille flere krav til våre prosjekter. I tillegg har styringssystemer og miljøsertifiseringer, som også stiller krav til byggene, blitt veldig viktige for enkelte leietakere, sier hun.

Kristine tror vi vil se en stor endring fremover. Først på de større leietakerne, og så tror hun de litt mindre vil komme etter.

Over tid har det vært en jevn økning av leietakere som stiller høyere krav til bærekraftige bygg. For Fabritius handler det mye om å finne den riktige balansen, der de holder seg et steg foran i markedet, men likevel holder seg innenfor betalingsvilligheten til leietakerne.

Ønsker du hjelp til løsninger for framtida?

Enten det er snakk om nyere grønn næringseiendom, eller renovering av eksisterende næringseiendom, kan vi hjelpe med finansieringen.

Kristine tror vi vil se en stor endring fremover. Først på de større leietakerne, og så tror hun de litt mindre vil komme etter.

Enten det er snakk om nyere grønn næringseiendom, eller renovering av eksisterende næringseiendom, kan vi hjelpe med finansieringen.

Les mer om grønne bedriftslån:

Kristine Bystøl og Martin Frivold i Fabritius.

Oppgrader fremfor å erstatte ...

BÆREKRAFTIG OG BRUKERVENNLIG

Fordeler med oppgraderingen:

• Forlenget levetid for aggregatet

• Utvidet funksjonalitet og bus-kommunikasjon som muliggjør fremtidige oppgraderinger og tilkobling

• Nytt brukervennlig grensesnitt

• Lavere investeringskostnad sammenlignet med å bytte ut hele aggregatet

• Rask installasjon uten større inngrep i bygningen

• Redusert miljøpåvirkning, støtter bærekraftsmål og CO2-budsjetter

Swegons RE:3 konsept er basert på 3 prinsipper for å bidra til mer sirkularitet; RE:duce, RE:use og RE:vitalise

Ved å benytte Swegons Refurb-kit blir GOLD-aggregatet RE:vitalisert ved at det får forlenget levetid og oppgradering med moderne funksjonalitet og automatikk.

Dette medfører ikke bare en reduksjon i miljøog CO2-belastningen, men også at behovet for bygningsmessige endringer elimineres helt. Dette gir store økonomiske fordeler, samtidig som det minimerer driftsstans på bygg ved oppgradering.

Vil du vite mer?

Skann QR-koden

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

STREKEN AS/HOLAR AS

Bærekraftig skolebygging på Eide

Nye Eide barneskole i Hustadvika kommune vil nesten halvere klimagassutslippene ved å gjenbruke materialer og satse på bærekonstruksjoner i tre. Energibehovet reduseres med 40 prosent med en ny energisentral basert på bergvarme.

– Nye Eide barneskole er et spennende prosjekt fordi vi har tenkt miljøvennlig og ombruk helt fra starten, sier Hans Martin Bull Iversen, prosjektansvarlig hos byggherren Hustadvika kommune utenfor Molde.

Ombruk

En unik ombruksmulighet oppstod ved at Nye Eide barneskole bygges så godt som vegg-i-vegg med den gamle rivningsklare skolen, som blir en rik kilde til kortreiste ombruksmaterialer. Blant annet skal >>

betongelementene fra den gamle skolen ombrukes til utendørs klatrevegger.

To bolighus, som stod på tomten der den nye skolen bygges, har også levert materialer for ombruk, blant annet til lekehus på skolens uteområde.

– Det er viktig å få ned fraktkostnadene, så man bør bruke de lokale ombruksmulighetene man får, sier Bull Iversen.

For å sikre rasjonell ombruk, ble de to boligene som allerede er revet, og den gamle skolen som skal rives, kartlagt for ombruk på forhånd.

Bærekraft i bunn

Prosjektleder for byggingen av Nye Eide barneskole, Laurent Lacavalerie fra totalentreprenøren Christie & Opsahl as, liker å jobbe med oppdrag der byggherren har satt klare bærekraftsmål.

– Prosjekteringsfasen er avgjørende for å kunne oppnå bærekraftsmålene.

Bærekraft stod høyt på dagsorden allerede i pris- og designfasen. Dette krever mye fra oss prosjekterende og utførende, sier Lacavalerie.

For å lykkes med satsingen på bærekraft må det jobbes proaktivt med å finne de gode løsningene. Nytenking må til. Samtidig ser Lacavalerie at denne utfordringen gir energi til bedriften, helt fra lærlingen og opp til ledelsen.

– Når bærekraft settes tidlig på dagsorden, trenger det ikke å bli mye dyrere å bygge bærekraftig. I tillegg ligger det en stor gevinst i driftskostnadene i ettertid, poengterer han.

Kutter klimagassutslipp

Kravet for Nye Eide barneskole er at bygget skal redusere sine klimagassutslipp med 40 prosent målt opp mot et referansebygg. >>

– Vi vil nå opp mot 48 prosent reduksjon i klimagassutslippene, sier Bull Iversen.

En stor del av denne reduksjonen skyldes valget av bærekonstruksjoner i tre i stedet for i stål og betong.

– Nye Eide barneskole bygges med en bærekonstruksjon av limtre og limtrebjelker. Det blir massivtreelement i dekker og avstivede vegger. Bindingsverk skal brukes som utfyllende yttervegger, men også som bærende yttervegger i deler av skolebygget. Dette er med på å minimere materialbruken til bærekonstruksjonen, sier Lacavalerie.

Det vil også bli benyttet lettelement av tre i stedet for betongdekker i takkonstruksjonen.

Til fundamentering, samt i konstruksjonsdeler mot grunnen, brukes det lavkarbonbetong og resirkulert armering.

En annen detalj som skal knipe inn på klimagassutslippene, finner man i valget av rør til VVS-systemet.

– Vi skal bruke plastrørsystemer fra Aquaterm. Det gir langt lavere utslipp av CO2 per meter rør enn tilsvarende for rør av stål, sier Iversen.

Varme fra grunnen

Skolens energibehov skal være 40 prosent lavere enn rammekravet gitt i TEK 17.

– Bygget har vesentlig større isolasjonstykkelse i tak, vegger og gulv enn vanlige skoler, sier Lacavalerie.

For å varme opp Nye Eide barneskole, men også nabobyggene Eide ungdoms-

– Når bærekraft settes tidlig på dagsorden, trenger det ikke å bli mye dyrere å bygge bærekraftig.

Laurent Lacavalerie

skole og Eidehallen, etableres det en felles energisentral basert på bergvarme fra 30 energibrønner som er boret 290 meter ned i grunnen.

– Energibrønnene får en estimert effekt på 294 kW. Brønnparken kombineres med varmepumpe med propan som kuldemedium, og varmer opp byggene med vannbåren varme. Energisentralen skal frigjøre 400 000 kWh fra strømnettet, sier Bull Iversen.

Kjellerdam

Mye av utearealet baseres på om- og gjenbruk, som betongelementene til klatrevegg og trematerialer til lekehus. Eksisterende ballbinge og «Apejungel» skal også følge med fra gammel til ny skolegård.

Kjelleren til den gamle skolen skal også gjenbrukes, men da på et litt uvanlig vis. Kjelleren skal nemlig bli en fordrøyningstank.

– Den gamle kjelleren skal bli et magasin for å fordrøye vann, slik at vi sparer overvannsnettet, sier Bull Iversen.

Klar til påsken 2026

Pris- og designfasen startet i oktober 2022. I oktober i år, startet Christie & Opsahl med grunn- og betongarbeidene. Arbeidet med trekonstruksjoner og råbygg planlegges med oppstart januar 2025.

Den ferdige skolen skal være klar til overlevering i mars 2026.

– Tanken er å flytt inn til påsken 2026, sier Iversen. /

Laurent Lacavalerie

hovedfokus er større

Telefon: 410 46 979

Konsmo Modul er en erfaren og fleksibel modulprodusent som leverer Sintef-godkjente modulbygg tilpasset de fleste formål.

Til prosjektleveranser kan vi også levere bygg som element i Sør-Norge.

Det perfekte gulvvalget for kontorer, butikker og hoteller

Når det skal velges gulv til kontorer, butikker, hoteller og restauranter, ser vi at det stilles flere sammenfallende krav til gulvene; god akustikk, høy slitestyrke og enkelt vedlikehold. I tillegg til dette kommer arkitektenes designønsker, og byggeiers ønske om en rask og kostnadseffektiv installasjon.

Luxury Vinyl Tiles (LVT) står derfor nå ofte øverst på listen ved valg av gulv til renoveringsprosjekter og nybygg.

I Europa er LVT en av de raskest voksende gulvkategorier for de nevnte arealene.

Gulv til kontorer

I kontorlokaler handler det om å skape gode arbeidsplasser som stimulerer til fokus, samhandling og kreativitet. Derfor er god akustikk høyt oppe på kravslisten, i tillegg til inspirerende design og uttrykk. I soner som kjøkken og spisearealer skal vedlikeholdet være enkelt, samtidig som slitasje fra kontorstoler og høy gangtrafikk krever gulv som tåler belastningen.

Gulv til hoteller, restauranter og kafeer

I arealer der mange mennesker samles, er det viktig å sørge for god akustikk. Her vil også gulvet utsettes for skitt og fukt fra besøkende, og det må derfor være solid og enkelt å vedlikeholde. Interiørdesign i hoteller og restauranter stiller høye visuelle krav til elementene i rommet, og med LVT-gulv kan man gjenskape autentiske uttrykk som tre eller stein og få en helhetlig innredning. Ofte er det behov for gulv som kan legges på store flater, og som ligger stabilt og ikke lar seg påvirke av f eks temperatursvingninger.

Gulv til butikker

I forbindelse med renovering og konseptendringer i butikk, er det viktig å velge en løsning som går raskt å installere. Tid er penger i retail, og det er også vedlikeholdskostnader. Butikkgulv skal tåle påkjenningen fra kunder som kommer utenfra, og de må være enkle å rengjøre. Butikkens gulvflater skal brukes til å forsterke butikkens brand,

og svaret er et designgulv som matcher resten av butikkens innredning. LVT kan gjengi nesten hvilket som helst design, og er med på å skape gode kundeopplevelsene.

Autentiske design og høy ytelse iD* Click Ultimate er et av flere LVT-gulv fra Tarkett som er produserte for arealer som krever mye. Dette er modulære vinylgulv med en integrert akustikkbakside, og de har Tarketts ultramatte overflate TEKTANIUM™ som gir et nesten refleksfritt utseende og høy motstandsdyktighet mot flekker og riper. iD Click Ultimate kan legges på store arealer, og har lite mønsterrepetisjon. LVT kan produseres med en digital trykketeknologi. Dette resulterer i autentiske uttrykk som gjengir det originale materialet med høy detaljgrad, uten repetisjon av design og mønster på arealer opptil 12 m². Overflaten preges med teksturer som også bidrar til å forsterke det naturlige utseendet. Naturtro stein-, tre- og sementuttrykk gir muligheter for å skape unike konsepter og soner, og Tarkett produserer LVT både som fliser til helliming og som klikkgulv.

Produsert i Europa med unike EPD-er

iD Click Ultimate består av opptil 20% resirkulert materiale, og gulvet produseres på Tarketts egen fabrikk i Europa med kort transport til bruksstedet. Designet er trykket med vannbasert blekk. Klikkgulvet er fritt for ftalater og har et svært lavt utslippsnivå, noe som bidrar positivt til innemiljøet.

iD Click Ultimate er dokumentert i produktspesifikk EPD. Kolleksjonen er resirkulerbar, noe som betyr at Tarkett via sitt ReStart® take-back-system gratis henter egne brukte LVT-klikkgulv og lar dem inngå i produksjonen av nye gulv i et sirkulært lukket kretsløp. Dette betyr at iD Click Ultimate har et lavt CO2-avtrykk, som dokumenteres i Tarketts Green Building Cards.

Den integrerte akustikkbaksiden gir en trinnlyddemping på opptil 19dB, noe som er en bedre lydabsorbering enn de fleste andre harde gulvløsninger.

iD Click Ultimate er et godt valg for rom med store overflater da produktets stabilitet tillater installasjon på opptil 400 m² uten ekspansjonsfuger. Gulvet tåler også temperaturvariasjoner mellom +10°C og +60°C.

Les mer om iD Click Ultimate her:

*iD står for Intelligent Design og disse gulvene produseres med en unik trykkog printteknologi. Designene i iD Click Ultimate produseres med henholdsvis digitaltrykk, dyp pregning og rotogravure, noe som skaper ekstremt naturtro mønstre.

DETTE ER ID CLICK ULTIMATE:

•Gulvløsning egnet for store arealer med høy trafikk

•Ultramatt og slitesterk TEKTANIUM™ overflate

•Akustikkbakside med trinnlyddemping på 19 dB

•Ingen mønsterrepetisjon på opptil 12 m²

Om Tarkett

Med en historie som strekker seg over mer enn 140 år, er Tarkett en verdensledende aktør innen innovative og bærekraftige løsninger for gulv og idrettsarealer, med en omsetning på € 3,4 milliarder i 2023. Konsernet har nærmere 12 000 ansatte, 23 forsknings- og utviklingssentre, 8 resirkuleringsanlegg og 34 fabrikker. Tarkett utvikler og produserer gulvløsninger for sykehus, skoler, boliger, hoteller, kontorer, butikker og idrettsanlegg, og betjener kunder i over 100 land. For å bygge ”The Way to Better Floors», forplikter konsernet seg til sirkulær økonomi og bærekraft, i tråd med sin tilnærming Tarkett Human‐Conscious Design® www.tarkett.no

•Rask og enkel å montere

•Lave vedlikeholdskostnader

•Tåler legging ved store vinduspartier

•100% ftalatfri

Å blåse nytt liv i en historisk fredet bygning

- historien om en totalrenovering og modernisering av Tollboden Pakkhuset og Administrasjonsbygg i Trondheim

Tollboden, et ikonisk historisk landemerke, har gjennomgått en nøye transformasjon for å bevare sin arv samtidig som den tilpasses moderne behov. Kunde Entra Eiendom har hatt et forprosjekt der våre tekniske rådgivere har vært delaktig i. Byggherren ønsket et skifte for arkitektfagene som ga oss muligheten til å bidra mer overordnet og kreativt ved denne flotte og frede bygningen. Arkitekten fikk også rollen som ansvarlig søker.

Bestående av to distinkte deler, har den opprinnelige administrasjonsbygningen blitt grundig renovert, med bevart historisk sjarm og minimale endringer i romoppsettet. Utvidelsen, kjent som Pakkhuset, har fått innovative designforbedringer som flere glasstak og lyse, åpne rom, samtidig som bygningens historiske betydning respekteres.

Første etasje i Pakkhuset er transformert med introduksjonen av et mat- og vinhus. Innføringen av en ny trapp under atriet skaper et sentralisert felles inngangspunkt for bygningens leietakere og besøkende, åpner opp rommet og gir dem muligheten til å føle seg mer knyttet til bygningen.

Norconsults interiørarkitektgruppe jobbet tett med leietakerne for å skape gode arbeidsmiljøer som harmonerte godt med de eksisterende historiske trekkene, geometrien til de innvendige rommene og de nye atriumområdene.

Enten som et kultursted eller et unikt forretningssted, er Tollboden et eksempel på gjennomtenkt restaurering og moderne innovasjon.

Hver dag forbedrer vi hverdagen

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO

JULIA NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Tar Rådhuspassasjen

til en ny tid

Rådhuspassasjen har falmet siden den kom på plass i 1938. Nå skal både innbyggere og leietakere kunne nyte den flotte beliggenheten, med moderne bekvemmelighet.

– Det er gjort veldig mye rart med de bærende konstruksjonene opp gjennom årene, så det er en møysommelig prosess å forsterke bygget. Vi river mellombygget fra 80-tallet –for å unngå tre ulike dekkehøyder, men det bygges opp igjen med gjennomgående plan i hver etasje, forteller Frode Seglem – prosjektsjef og partner i Malling.

Malling forvalter mange av eiendommene til byggherre Nordea Liv Eiendom i Oslo-området. I tillegg jobber Malling & Co Eiendomsutvikling AS tett med Nordea i mange prosjekter. Blant dem er nettopp Rådhuspassasjen.

Dårlig forfatning

– Svakhetene i bygget var nok ukjent for gårdeier før vi startet, men det var nedslitt. Med kontorer i dårlig forfatning og ellers fraværende fellesfasiliteter, ble det vanskelig for gårdeier å oppnå de leieinntektene de ønsket med en så attraktiv beliggenhet. De ønsket derfor å rehablilitere, fortsetter Seglem.

– Miljø og godt inneklima er noe dagens leietakere både venter og etterspør. Det var derfor helt nødvendig med full totalrehabilitering. Passasjen mellom Olav 5s gate og Rådhusplassen har i tillegg vært dårlig tilrettelagt og lite besøkt, selv med tanke på at det er den «snarveien» den egentlig er. Nå åpner vi passasjen opp. Målet er å skape en hyggelig snarvei for de som ferdes der.

Tar vare på kvalitetene

– Bygget er tegnet av Arnstein Arneberg i 1938, og det har mange gode kvaliteter. Vi har planer om å fremheve dem. Det er blant annet smale bygningsvolumer, >>

som gir mye gjennomgående dagslys inn i lokalene. Bak fasadene mot gatene er det dessuten et åpent atrium.

– Akkurat nå leter vi i gamle bilder fra 30’-, 40’- og 50-tallet, for å finne ut om de opprinnelige vinduene var hvitmalt eller naturlig teak-farvet. Vi tilbakefører dessuten den røde puss-farven, som satt i noen lag bak de andre overflatene. Det er slik MAD arkitekter har sagt; vi jobber med en del av by-arven.

– Det er utrolig spennende å jobbe med et rehabiliteringsprosjekt som dette. Det har vært mye dialog med Byantikvaren, med målsetning og forutsetning om at mye skal tilbakeføres. I tillegg til tilbakeføringen, er miljøambisjonene svært høye. Nordea Liv har en miljøstrategi som legger lista høyt i sine prosjekter. Det betyr blant annet i prosjektet skal Breeam Excellentsertifiseres, og det skal bygges opp på energimerke B.

– For å fremme gjenbruk, gjelder det å se potensiale i eksisterende materialer. Her har vi blant annet demontert de gamle fasadesteinene, og brukt dem som overflate på gulvet inne i passasjen.

Moderne lokaler

– Leietakerne får nå topp moderne lokaler. Vi har rensket bygget helt ned til betongen, og alle tekniske anlegg er helt nye. Det blir fiskebeinsparkett i sosiale soner inne hos leietakere, og kvaliteten på personalrestauranten og garderobene blir svært høy. Det er også noen private takterrasser i enkelte etasjer, med fantastisk utsikt over Oslofjorden.

– Passasjen skal også bli mer attraktiv for de som går gjennom der. Vi skaper en hyggelig atmosfære med både trær og god belysning. Det blir utadrettet virksomhet i førsteetasjen, og gjerne noen som skaper litt liv. Det er et mål å få inn både en café og en restaurant. Vi håper også på en vinbar eller noe tilsvarende. >>

– Bygget er tegnet av Arnstein Arneberg i 1938, og det har mange kvaliteter. Vi har planer om å fremheve dem. Det er smale bygningsvolumer, som gir mye gjennomgående dagslys inn i lokalene. Bak fasadene mot gatene er det dessuten et åpent atrium.

Frode Seglem

– Målet er at vi er ferdige i september 2026. Dette kommer til å bli et utrolig flott bygg, og jeg er sikker på at Nordea Liv kommer til å være veldig stolt den dagen vi er ferdige, sier Seglem – som samtidig skryter av MAD, SANE og Skanska som samarbeidspartnere.

Trives med «entreprenør-snacks»

Hos entreprenør Skanska er Sara Zahl prosjekteier. Hun forteller at dette er et spennende prosjekt, også fordi det stemmer godt med de bærekraftsmålene selskapet har:

– Vi har et styrende klimaveikart internt, og det er viktig for oss å redusere våre utslipp av klimagasser i det vi driver med. Rehabilitering av bygg er en svært viktig del av dette arbeidet. Vi har allerede gjort mange rehabiliteringer, og vi har en egen avdeling på 40 personer som kun jobber med den type prosjekter.

– Dette er et bygg med mye historie, og vi har kompetansen som skal til for å kunne bruke de kvalitetene som var her i utgangspunktet. Vi skal ta vare på det som enten er vernet eller det som med fordel kan brukes igjen. Det blir avgjørende for hvilke metoder vi bruker, for eksempel på veggene. Mye skal jo tilbakeføres, og bygget har mange kapitler i sin historie som skal håndteres. Det er hva vi kan kalle «entreprenør-snacks».

– Det var lite armering og dårlig betong, og det har vært en kostnadsdriver i dette prosjektet. Men den investeringen må til, for å gjøre bygget stabilt. Det har også vært mange tilpasninger til leietakere opp gjennom årene, så vi måtte komme igang med lettrivingen for å få et fullstendig bilde av hva som har foregått. Det har også vist seg å være noen bærende dragere i fasaden, og de må vi jo ivareta. /

–

Dette er et bygg med mye historie, og vi har kompetansen som skal til for å kunne bruke de kvalitetene som var her i utgangspunktet. Det er hva vi kan kalle «entreprenør-snacks».

Sara Zahl

Sara Zahl og

Frode

Seglem

Vi tar vare på dine verdier!

Trenger din eiendom rehabilitering?

Thorendahl har rehabilitert byggninger i over 50 år.

En dyktig stab står klar for å bistå i deres prosjekt.

thorendahl.no

For oss handler det ikke bare om byfornyelse med historisk sus. Det handler om å bidra til det grønne skiftet.

Tenk stort

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

DAVID DUNDAS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Verdiskaping i det 21. århundre krever radikal omstilling

Camilla Moneta ønsker en byggebransje som fremmer sirkularitet i alle prosjekter.

Det vil være bra for klima, miljø, og lommebok. Samtidig vil rehabilitering og gjenbruk skape flere bygg med unike visuelle særpreg.

Camilla Moneta

– Verdiskaping i det 21. århundre krever en radikal omstilling. Derfor må vi løfte blikket og se hva det egentlig er vi skal få til når vi skal bygge. Alle i bygg- og eiendomsbransjen må strekke seg for å bidra til at vi når klimaavtalen og naturavtalen. Dette er globale avtaler Norge har forpliktet seg til, og som er avgjørende for at vi skal få en levelig fremtid. Vår bransje kan utgjøre en stor forskjell om vi heretter tar de riktige grepene, sier Camilla Moneta, strategisk rådgiver for bærekraftig omstilling hos rådgivningsbyrået Virvle i Oslo.

Rehabilitering som bærekraftig premiss Verdens naturressurser er under press. For byggebransjen betyr det at man må utnytte potensialet i det som allerede er produsert og bygget, for å redusere behovet for å ta ut nye ressurser. Å forlenge levetiden til det som allerede er i bruk, kan også ha en betydelig økonomisk oppside. Ifølge Moneta er denne utviklingen allerede i gang, der stadig flere rehabiliterer eksisterende bygningsmasse i stedet for å rive og bygge nytt.

– Hovedmålet med bærekraftig rehabilitering, er å sørge for at alle materialer og komponenter blir brukt så lenge som mulig. Da unngår vi å rive og skape avfall. Og vi unngår behovet for å produsere nye materialer, med alt som det krever av ressursutnyttelse og energibruk. Dette er noe av det overgangen fra lineær til sirkulær økonomi handler om, sier hun. Bærekraftig rehabilitering kan redusere byggets energibehov. Rehabilitering kan også ofte kombineres med tilrettelegging for egen energiproduksjon fra fornybare energikilder. Moneta, som er arkitekt, jobbet tidligere i Snøhetta. Der var hun blant annet prosessleder for Powerhouse Kjørbo i Bærum, et rehabiliteringsprosjekt som produserer mer energi enn det forbruker over sin levetid. Da er energien til materialene, bundet energi, regnet med. Hun synes mange kunne økt ambisjonene sine mye mer enn det gjøres i dag.

– Vi ferdigstilte det første Powerhouse for 10 år siden. Det er å få som har strukket sine ambisjoner noe i nærheten av dette siden da. Men det finnes flere >>

– Arkitekturen er i endring. Å tilhøre en bransje som kan påvirke fremtiden positivt, gir håp. Jeg er overbevist om at de som evner å omstille seg, vil tjene på det på sikt.

Camilla Moneta

flotte rehabiliteringsprosjekter etterhvert. Kima arkitektur, Atelier Oslo og Mad/Sane arkitekter har utmerket seg i Oslo. Også innen interiør skjer det mye, og nettverket No17 - bærekraftsnettverk for interiørarkitektur, jobber med å gjøre interiørbransjen sirkulær, sier hun.

Kan være lønnsomt

Moneta mener EUs taksonomi, som klassifiserer bærekraftige økonomiske aktiviteter som bidrar til en grønn omstilling, vil være et nyttig verktøy for mange byggherrer. Taksonomien gjør det mulig å sammenligne prosjekt slik at bankene får sett om investeringen de støtter virkelig er bærekraftig, og ikke bare «grønnvasking».

– Hvis man oppfyller kravene i taksonomien, kan man få gunstigere lånebetingelser, sier hun.

Ifølge Moneta er EUs taksonomi og bærekraftsdirektiv, som også gjelder i Norge, en driver og et viktig verktøy for å dreie finanssektoren i en mer bærekraftig retning. Disse systemene gir et rammeverk med detaljert informasjon om bærekraftige tiltak, og skal gjøre det tryggere for investorene å vite hva de får.

– Dette setter fart i etterspørselen etter bærekraftige bygg, som igjen øker markedsverdien. Så bærekraftige grep for rehabilitering av bygg kan absolutt være lønnsomt for byggherrene, sier hun.

Må ha god prosess

Skal ambisjonsnivået for bærekraftig rehabilitering opp, kreves det mer enn å sette opp en varmepumpe eller to.

Men mangel på kunnskap, eller motstand mot å gjøre noe på en annen måte enn før, forvansker prosessen.

– Vi hjelper virksomheter til å bli bærekraftige og øke konkurransekraften, for dette henger sammen, sier Moneta.

Bærekraftig oppgradering av bygg kan altså ikke fortsette slik man ofte gjorde før: Rive ut, kaste det gamle og bygge opp på ny med nye materialer. Moneta anbefaler å starte med å analysere rehabiliteringsprosjektet. Hva kan vi få til her?

Hvilket ambisjonsnivå skal vi legge oss på? Hvem kan hjelpe oss med dette?

Mer interessante bygg

I stedet for «klipp-og-lim»-arkitektur, der ditt bygg blir likt naboens, får bygg rehabilitert med bærekraft som prinsipp, sitt eget individuelle særpreg.

Et eksempel Moneta nevner er Sentralen i Oslo, der arkitektene i det ene bygget har fjernet noe av innmaten for å skape dagens planløsning, men så langt som mulig unngått å tilføre nye materialer. – Eksponert teglstein, ubehandlede veggflater som synliggjør mange tiår med gamle farger, og åpen himling, gir et røft estetisk uttrykk som er rikere og mer variert enn i nye bygg der alt dekkes til med gips. Dette gir visuell stimuli, og du ser sporene etter det gamle bygget, sier hun, og fortsetter:

– Arkitekturen er i endring. Å tilhøre en bransje som kan påvirke fremtiden positivt, gir håp. Jeg er overbevist om at de som evner å omstille seg, vil tjene på det på sikt, sier bærekraftrådgiveren. /

– Arkitekturen er i endring. Å tilhøre en bransje som kan påvirke fremtiden positivt, gir håp. Jeg er overbevist om at de som evner å omstille seg, vil tjene på det på sikt.

Camilla Moneta

Bærekraft i byggenæringen

Katharina Th. Bramslev

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO

JULIA NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Bringer bærekraft med helikopterblikk

Katharina Th. Bramslev vil skape både bedre og mer bærekraftige bygg. Det skal hun få til som utviklingssjef 2050 i LINK Arkitektur.

– Dette er en helt ny rolle i LINK. Jeg skal være en strategisk rådgiver innen bærekraftig eiendoms- og stedsutvikling, både direkte mot utviklere og inn mot arkitektene i selskapet. Målet er å gjøre utviklerne og byggeierne rustet til å møte alle nye krav og markedsforventninger. Jeg har også jobbet som rådgiver i byggeprosjekter tidligere. Det er spennende å se hvordan rammebetingelsene har endret seg, fordi det er en del år siden sist, forteller den nylig tiltrådte utviklingssjefen i LINK Arkitektur.

Katharina Thøgersen Bramslev startet i sin nye stilling i oktober, etter 22 år som grunnlegger og sjef i Grønn Byggallianse. Det var på tide å prøve noe nytt, synes hun. – Intensjonen og den gode viljen til å jobbe mer bærekraftig er der hos de aller fleste. Jeg hadde mye å gjøre med ledelsen både i offentlige og private selskaper i min forrige jobb. Nå jobber jeg også i prosjekt, og jeg ser at mye av intensjonene ikke kommer helt frem dit. Det skyldes neppe mangel på vilje, men kanskje dels mangel på kunnskap, samt at det kan være en konsekvens av rammebetingelsene både internt i selskapet og i næringen.

Trenger bedre rammer

Prosjektleder blir fortsatt ofte kun målt på tradisjonelle verdier, som prosjektkostnad og prosjekttid og ikke hvordan prosjektet kan skape langsiktig verdi og møte kommende rammebetingelser. Aktørene i næringen jobber ofte etter standarder og pre-aksepterte løsninger som i liten grad har endret seg siden hun jobbet som rådgiver for over 10 år siden, fortsetter Bramslev. Standarder, planer og lovverket

generelt, ble fastsatt i en tid da vi ikke hadde like mye oppmerksomhet rundt bærekraft som nå.

– Preaksepterte løsninger er gårdagens løsninger, og et system som gjør det enklest og tryggest for en rådgiver og arkitekt å bruke disse, er en viktig grunn til at det grønne skiftet tar altfor lang tid. Jeg mener at saksbehandlere i kommunen og bestillere i større grad bør etterspørre og legge til rette for innovasjon i prosjektene. Søknad om fravik bør være tegn på en fremoverlent aktør.

– En viktig oppgave som utviklingssjef 2050, er å hele tiden holde meg oppdatert på nye og forventede rammebetingelser som betyr noe for kunden; markedstrender, leietakerbehov, finansbetingelser og nye reguleringer. Målet er at kunden skaper verdier som både står seg over tid, reduserer risiko – i den forstand at det du bygger nå er noe du ikke trenger bygge om senere – og dessuten tar høyde for nytt eierskap.

Tilpasning mot 2050-krav Nå endres rammebetingelsene i stor fart, ikke minst som en konsekvens av EUs «Green deal». Målet til EU er å gjøre Europa til det første klimanøytrale området i verden innen 2050, gjennom utslippskutt, men også å oppnå en sunn balanse i natur og økosystemer.

– I tillegg har finansnæringen tatt disse rammebetingelsene innover seg. Det er naturlig, fordi det reduserer deres risiko gjennom å tenke langsiktig. Bankenes etterspørsel etter bærekraftige bygg gjør at utbyggere ikke lenger utelukkende ønsker bygg som tilfredsstiller minstekrav i teknisk forskrift (TEK). Men lovverket >>

vil også endres, ikke minst som følge av nye og reviderte EU-direktiver.

– Næringen etterlyser mer forutsigbare lovkrav. Næringen etterspør signaler som viser hvordan TEK vil se ut et par år fremover i tid og videre utvikling. Danskene har innført dette, i den forstand at næringen vet hva som kommer av for eksempel stadig strengere klimakrav i deres byggeforskrifter.

Vil kopiere elbil-incentiver

– Næringen trenger både pisk og gulrot. De som går foran trenger en gulrot, fordi de brøyter vei og gjør det på sikt mer kostnadseffektiv for andre å følge etter. I Grønn Byggallianse laget vi strakstiltak med pisk og gulrot både for både nasjonale og lokale myndigheter.

– En gulrot kan sammenlignes med incentivene som kom med elbilene: som redusert eiendomsskatt for grønne bygg, «fast track» av reguleringsplaner og byggesak som følger noen bærekraftige rammer eller reduserte byggesaksgebyrer.

– Vi trenger også pisken, slik at vi får med alle. Skal vi nå våre miljømål, er vi nødt til å komme dit at alle gjør det de aller beste gjør i dag. Vi trenger endring av lovkrav som for minstekrav til klimagassutslipp fra materialer inn i TEK. Vi trenger også egne forskriftskrav for rehabiliteringer, og vi bør fjerne dokumentavgiften for rehabilitering.

Behov for mer kunnskap

– Det er kommet en ny lov om offentlige anskaffelser. Miljø skal vektes 30 prosent. Vi ser at mange offentlige utbyggere bruker unntaksbestemmelsen og sier at krav til miljø ikke gjelder for bygg eller reduserer kravet til å kun gjelde transport til og fra byggeplass. Det blir helt feil, for det har veldig stor miljøbetydning hvordan vi bygger i dag. Offentlige bestillere trenger økt kunnskap om hvordan vektingen på miljø skal brukes og tolkes.

Her har Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) en viktig rolle som kunnskapssenter for offentlige anskaffelser.

– En årsak til at miljøvekting ofte utelates, er nok en frykt om at mer miljø alltid vil koste mer. Den frykten, særlig i den dyrtiden vi er inne i nå, gjør at det sitter langt inne å etterspørre kvaliteter som man tror vil gjøre prosjektet dyrere.

– Noe av det jeg brenner for er både å vise og få til en del grep som ikke nødvendigvis trenger å koste mer. Skal vi får til det, må bærekraftsambisjonene være en premiss tidig i byggeprosjektet. Dette er noe av grunnen til at jeg har valgt å gå inn i et arkitektkontor – selv om jeg er ingeniørutdannet. Arkitekten kommer inn i tidligfase, der de viktigste premissene diskuteres og de viktigste valgene blir tatt. Det er i den prosessen vi streber etter mest mulig effekt per krone. Jeg mener at arkitektene får en avgjørende rolle for at samfunnet lykkes med å nå bærekraftsmål fremover.

– Er du en rastløs sjel?

– Tja. Med tanke på at jeg jobbet med miljø i byggenæringen i over 30 år, kan det kanskje se ut som om jeg ikke er så rastløs. Samtidig har grunnlaget endret seg veldig fra den gangen jeg var med på å grunnlegge Grønn Byggallianse. Jeg tror jeg vil kalle meg en utålmodig sjel. Jeg er veldig opptatt av at det jeg har sagt på så mange scener opp gjennom årene nå skjer i praksis. Vi har det veldig travelt når det gjelder å nå våre bærekraftsmål. Vi har løsningene, og vi vet hva som skal gjøres – både for å løse natur- og klimakrisen. Jeg er utålmodig i den forstand at nå må dette gjennomføres.

Bramslev var ingen morsk liten Greta som liten. Det kom ingen krav om kildesortering ved frokostbordet. Miljø var heller ikke noe hun tenkte mye på under utdannelsen. Den gangen var ikke miljøtiltak i bygg et tema i det hele tatt. >>

– Vi må i større grad gi gode råd og anbefalinger til kunden. Det beste innsalget er ikke nødvendigvis å spørre hva hun vil ha, men heller gi råd om det vi mener er det smarteste valget – og så forklare hvorfor.

Katharina Th. Bramslev

– Jeg utdannet meg som bygningsingeniør på NTNU, og var ferdig i 1990. Ord som «miljø» og «bærekraft» ble ikke nevnt i mitt studium. Det var ord de benyttet i miljøsaken, ikke i byggenæringen. Vi startet med det etter at jeg startet som rådgiver. På nittitallet så vi at mye av det vi gjorde verken var ressurseffektivt eller noe som på noe vis bidro til en bedre verden. Den bevissteten kom etterhvert, i løpet av første halvdel av nittitallet. Jeg husker det dukket opp i forbindelse med byggingen av Gardermoen flyplass.

– Min første store jobb som rådgiver var å være arkitektens miljøansvarlige for ekspedisjonsbygget. Så kan vi spørre oss hvor miljøvennlig det er å bygge en flyplass, men bygget kom likevel med overraskende høye miljøambisjoner til å være fra den tiden. Det var en byggherre som var opptatt av å gjennomføre sine ambisjoner, og siden det var et stort prosjekt hadde vi stor påvirkningsmulighet overfor entreprenør og leverandører. Da så jeg hvor mye vi faktisk kan oppnå i et enkelt prosjekt. Mange av løsningene jeg >>

Katharina

Th. Bramslev

ivrer for nå, eksisterte allerede dengang. Det er bare ikke vanlig å bruke dem.

2050-sikre bygg

I LINK har Bramslev fått lov til å definere sin egen stilling og tittel, samt at hun har fått plass i ledergruppen. Hun beskriver sine kolleger som nysgjerrige og kompetente, og hun gleder seg over at de «ivrer etter å bli enda flinkere» til å være gode bærekraftsrådgivere. Bærekraft skal være et premiss i alt det de tegner. Utviklingssjefen har en «drømmejobb, i et drømmeselskap»:

– For to år siden ble LINK hedret som «Best Sustainable Firm Worldwode» av bransjemagasinet Architizer. Blant en rekke flotte bidrag fra over 80 land, ble LINK plukket ut som en aktør i bransjen som skiller seg ut innenfor målrettet arbeid med miljø og bærekraft. Som et av Nordens største arkitektkontorer var de allerede svært langt fremme på bærekraftig arkitektur.

– Nå er vi i gang med å diskutere hvordan vi best mulig utnytter den kompetansen som finnes her på en enda bedre måte. LINK jobber også veldig tverrfaglig, innen både byggenæringen og infrastruktur. De jobber både med det private og det offentlige, og de har mange fagspesialister. De satser også på transformasjon og rehabilitering, som jeg brenner for.

– Det var allerede en avdeling for bærekraft her, før jeg startet. De var seks ansatte, og jeg er nå leder for den gruppen. Det er ikke så vanlig at et arkitektkontor har både ingeniører og arkitekter med spesialkompetanse innen energi og miljø. Det gjør det mulig for oss å koble på kunnskap om miljø og bærekraft svært tidlig i våre prosjekter.

Det som regnes som høye bærekraftambisjoner i dag, vil ikke være ambisiøse i fremtiden. Derfor er vi opptatt av å anbefale våre kunder det vi kaller «2050-sikre» bygg og områder.

– Vår faglige bredde og kompetanse hjelper oss å innarbeide bærekraft i alle

løsninger vi foreslår. Jeg mener vi har de beste forutsetninger for å vise vei mot et lavutslippssamfunn i 2050.

Må utfordre kundene

– Arkitektene jobber dessuten alltid med et helhetsprespektiv. Det er helt nødvendig for å kunne nå bærekraftsmål. De trenger spesialkompetanse, for eksempel fra ingeniører innen geoteknikk, forurenset grunn og bygningsfysikk. Flere fag må altså på etterhvert, men tradisjonelt er det arkitekten som har helikopterblikket. De må tenke på «alt med én gang», og se sammenhenger. Det blikket er helt avgjørende, for å hindre suboptimalisering innen bærekraft. For eksempel er det viktig at naturbevaring ikke kommer i konflikt med klimagassreduksjon.

– Det enkleste grepet vi kan gjøre i byggenæringen, på veien frem til vi når våre miljømål – er å rehabilitere i stedet for å bygge nytt. Det sparer klimagassutslipp, materialressurser og natur. En grunn til at utbyggere likevel velger å rive og bygge nytt er at de ikke greier å tilfredsstille leietakernes krav med det eksisterende bygget. Gamle kravsspesifikasjoner ble skrevet i en tid da vi ikke tenkte nok på miljø og bærekraft. I dag utgjør disse spesifikasjonene ofte en barriére.

– Jeg er opptatt at vi i større grad må gi gode råd og anbefalinger til kunden. Det beste innsalget er ikke nødvendigvis å spørre kunden hva hun vil ha, men heller gi råd om det vi mener er det smarteste valget – og så forklare hvorfor. Vi må utfordre kundene i større grad, fordi mange kunder mangler og etterspør kunnskap. De engasjerer rådgivere for å få råd. Når vi nå har denne kunnskapen om bærekraft in-house, må vi også benytte den.

– Er du dermed en slags byggenæringens Sokrates?

– Haha, nei. Han stilte jo en del åpne spørsmål, men som rådgiver bør man ligge et hakk foran kunden når det gjelder kunnskap og foreslå løsninger. Det er jo hele poenget, dersom en kunde skal engasjere en rådgiver. /

Energiproduksjon

Les mer om Fixade og de ulike

Vedlikeholdsfritt

Kostnadseffektivt

Fasaden som produserer strøm hele året

Opplev Fixade Solar™ – en banebrytende fasadekledning med integrerte solceller. Med sitt stilrene design forener Fixade Solar™ funksjonalitet og estetikk på en ny måte, og gir større fleksibilitet i bruken av solceller. Produktet kan også sømløst kombineres med vanlige fasadeplater for et helhetlig utseende.

Lars Jønsson AS er et ledende firma innen oppføring og rehabilitering av næringsbygg på Vestlandet.

Arkitektgruppen

CUBUS

fotograf:

Lars

Svenkerud

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

GYRID CECILIE NYGAARD

Tørrere tider i Johanneskirken

Fukt og vannlekkasjer har ridd den ny-gotiske kirken som en mare, helt siden bygget sto ferdig i 1894. Nå står Norges våteste kirke til tørk.

– Måten Johanneskirken er bygget på, er farget av at arkitekten hadde sin utdannelse i Tyskland. Det hadde de fleste arkitekter den gang. Derfor ble norske kirker da jevnt over bygget etter tysk modell. Ulempen er at klimaet i Bergen ikke stemmer overens med den måten å bygge på, forteller kirkebyggsjef

Arne Tveit i Den Norske Kirke. – Bergen er nok en av de verste plassene i Norge når det gjelder klimatiske utfordringer, særlig på våren. Vi har masse

styrtregn, så fryser dette vannet, og så styrtregner det igjen. Det er forhold denne type bygg ikke tåler. Resultatet har vært at vi har hatt problemer med vann i veggene helt siden kirken sto ferdig.

Ikke lenger trygt

Kirken er blitt repartert opp gjennom tidene, på ulike måter. Sement er blitt smurt på innsiden, slik at vann ikke skal komme inn. På 1930-tallet impregnerte de på utsiden. Alle disse tiltakene har >>

Arne Tveit

–

Bergen er nok en av de verste plassene i Norge når det gjelder klimatiske utfordringer. Vi har hatt problemer med vann i veggene helt siden kirken sto ferdig.

de den gang trodd skulle hjelpe, men disse tiltakene har kun gjort ting verre. I dag er bygget «stappfullt av vann», erkjenner Tveit.

– Da vi undersøkte kirken møysommelig for noen år tilbake, så vi at det er fare for at store steinblokker detter av bygget, særlig i forbindelse med frost på vinteren. Disse mursteinene kløyves i to, og så er det store blokker som kan falle ned på fortauet.

– Bygget var ikke trygt for de som gikk forbi. I 2023 satte vi derfor opp et sikringsstillas. Det skulle sikre at ingenting ville treffe folk på fortauet, dersom noe skulle løsne. Nå har vi imidlertid fått midler både fra stat og kommune, slik at vi kan sette dette i stand.

Fem års forbedring Johanneskirken skal være ferdig restaurert i 2029. Da er betongavdekninger på strebepillarer byttet ut med skifer, ødelagt teglstein erstattet og ikke-pustende fuger reparert. Blant annet.

– Vi har noen halvtak oppover bygget, som for mange ser ut som skifer. Det er imidlertid elementer i sement. Folk hadde veldig tro på sement som materiale for noen tiår siden, men den er ikke tett. Disse sement-takene bytter vi nå ut med tette skifertak. Alle sementbaserte fuger mellom teglsteinene blir erstattet med

fuger i kalk. Det gjør at når vannet kommer litt inn – hvilket det alltid vil gjøre – kan det også komme ut igjen. Vannet blir altså ikke værende inne i veggen.

– Trolig bytter vi også ut så mye som 40 prosent av steinen, fordi den er ødelagt. Vi kommer til å gå gjennom alle steinene, for å finne ut hva som kan brukes videre. Resten bytter vi ut. Det er kort sagt utrolig mange detaljer som må gjøres riktig.

Teglstein er den største delen av rehabiliteringen. I tillegg skifter de ut alt kobber. Den er fra 1894, og er ganske enkelt utslitt. De skal også spare strøm fremover.

– Det er alltid vanskelig å tenke ENØK i disse gamle byggene våre. De er ikke reist etter moderne prinsipper, og vi kan ikke innføre dem sånn uten videre. Starter vi med etterisolering uten å tenke oss om, kan det gjøre vondt enda verre.

– Strømprisene er høye, men vi er også veldig opptatt av bærekraft. Bergvarme er noe både vi og Riksantikvaren opplever som det minst inngripende – i den forstand at det ikke ødelegger bygget på noe vis. Bergvarme kommer med stort sett kun positive effekter. Det er det enkleste grepet vi kan ta i et bærekraftsperspektiv.

– Er det Norges våteste kirke?

– Ja, det kan du godt si. >>

Arne Tveit

En totalrestaurering

Det praktiske arbeidet blir styrt av prosjektleder i Akasia Frank Erik Henriksen. Akasia eies av Bergen kirkelige fellesråd (BKF).

– Vi har derfor prosjektledelsen, og leveransen av mye av det som skal foregå. Akasia ble i sin til opprettet av BKF som et egenregiselskap, forteller Henriksen.

– Johanneskirken er et prosjekt som vi har holdt på med i noen år allerede, i forberedelser og forprosjektering. Det har vi gjort i påvente av kirkens restaurering. Prosjektet er tidkrevende, på grunn av restaureringens omfang. Det er mye kobber, og det er mye kobberdetaljer. I tillegg er det mye teglverk. Det er mye fuger og tegl som skal repareres.

– Vi restaurerer også vinduer. Hovedtaket skal også skiftes, i skifer.

Vi kaller det en totalrestaurering, med bytte også av alt elektrisk anlegg. Dette er altså store prosesser, med flere entreprenører involvert.

– Nå ligger vi akkurat i gropen for de offentlige anskaffelsene. Det første vi skal gjøre er å bore. Vi skal legge om til bergvarme. Det trengs, for Johanneskirken har historisk vært en av de dyre kirkene å holde varm. Strømutgiftene har vært store, og vi bytter hele det elektriske anlegget. Videre legger vi opp til kaldloft-isolering, sier Henriksen.

– Johanneskirken har mye ornamenter og pynt, på tårnene, som skal ivaretas. Det skal vi dermed produsere på nytt. Dette er altså ingen enkel oppgave, for de som i praksis skal gjøre jobben. Samtidig vet vi at de som skal gjøre dette vet hva de driver med. De har den kompetansen som trengs, for å kunne tilbakestille dette slik det var. /

Reidar Digranes, Kjersti Toppe og Frank Erik Henriksen

Franzefoss Gjenvinning

Prosjektbefaringer med rådgivning og veiledning

Avfallsløsninger for materialgjenvinning av en rekke typer byggavfall

Transporttjenester med dokumentert høy presisjonsrate og punktlighet

Rapporteringsløsninger som ivaretar behov til dokumentasjon

Stolt vinner av Bygg og Bevarprisen 2024!

SPESIALIST PÅ VERNEDE OG FREDEDE BYGG

Skaara Spesialvinduer har hatt ansvar for restaureringen av alle tre-elementene i den tidligere amerikanske ambassaden i Oslo. Det modernistiske ikonet er nå 3000 kvadratmeter større, og har to ekstra etasjer med tre restauranter åpent for allmenheten.

Renoveringen av et fredet bygg som den tidligere amerikanske ambassaden i Henrik Ibsens gate 48, er et komplekst arbeid som setter enorme krav til presisjon. Skaara Spesialvinduer har bygget om og restaurert 577 originale vinduer, restaurert 600 meter med radiatorfronter under vinduene, restaurert

70 innerdører, cirka 200 lamper og 150 spiler på ni meter. Alle med materialer i teak. I tillegg har vi restaurert det gamle amerikanske biblioteket, gamle teakvegger og produsert kopier av opprinnelige messinghåndtak på dørene. Vår visjon og målsetting er å gjenskape vinduer og dører som er så nær originalen som mulig.

Tro mot originalen

Besøk oss på www.spesialvinduer.no

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

THORENDAHL AS

Rehabiliterer Oslo rådhus tilbake til gammel storhet

Landemerket innerst i Oslofjorden rehabiliteres med spesiallaget teglstein og ombrukt teak fra regjeringskvartalet.

I 2025 er det 75 år siden Oslo rådhus ble tatt i bruk. Men byggestarten på signalbygget ved havnen i Oslo var allerede i 1931.

– Fasaden var ferdig før krigen, så nå var det behov for utvendig rehabilitering, sier Kristin Sundby, avdelingssjef i driftsavdelingen i rådhusets forvaltningstjeneste.

Med rehabiliteringen ønsket kommunen å sikre at fasadens ulike element som tegl, naturstein og kunst var i god stand.

– Rens av fasaden er av estetiske årsaker, men rensingen tar også vare på fasadens tekniske egenskaper som transport av fukt ut gjennom teglsteinen, sier hun.

Stas med signalbygg

Håndverksbedriften Thorendahl AS fikk oppdraget. De hadde relevant erfaring etter rehabilitering av andre staselig bygg som Oslo fengsel, Universitetet og Sjømannsskolen.

– Målet til Thorendahl er at vi alltid skal drive med et signalbygg. Rehabiliteringen av Oslo rådhus er vårt største oppdrag. Det er en interessant oppgave, og en utfordring vi ikke kunne si nei til, sier Ingvar Røang, daglig leder i Thorendahl. Rehabilitering av Oslo rådhus byr på sammensatte utfordringer. Bygget brukes til bryllup, konfirmasjon, Nobels fredspris, og mange andre arrangement. Samtidig skal vinduer oppgraderes og teglstein renses, helst uten å forstyrre hverken arrangement eller rådhusets daglig drift.

– Ved smidig samarbeid fra alle parter, mener jeg vi har løst oppdraget på en rasjonell måte som ikke går på akkord med kvaliteten, sier han. >>

– Dette var er en møysommelig prosess. Natursteinen (gneis), som rammer inn vinduene, ble tatt ned, isolasjonen fjernet, vinduene tatt ut, og midlertidig vindu satt inn. Teakvinduene ble kjørt bort for å fjerne asbest i kittet, rense metallet og fjerne malingen. Kristin Sundby

Oppgraderte teakvindu

De opprinnelige teakvinduene hadde råteskader, og ble en gang i tiden også malt hvite.

– Vi tar vare på teakvinduene og fører dem tilbake til opprinnelig utseende: Teakfarget, ikke hvitmalt, sier Sundby.

Dette var er en møysommelig prosess. Natursteinen (gneis), som rammer inn vinduene, ble tatt ned, isolasjonen fjernet, vinduene tatt ut, og midlertidig vindu satt inn. Teakvinduene ble kjørt bort for å fjerne asbest i kittet, rense metallet og fjerne malingen. Råteskader og ødelagte bunnstokker ble tatt bort. Deretter ble vinduet satt i sammen igjen.

Teak, bevart fra det gamle regjeringskvartalet, ble materialet Thorendahl brukte til å lage nye deler til rådhusvinduene, blant annet nye bunnstokker i teak. Treverket fikk ti strøk olje. Isolerglass for bedre u-verdi ble satt inn. Hvert vindu måtte deretter tilbake til sin opprinnelige vindusåpning siden vinduene, som i sin tid ble laget for hånd, varierer i dimensjon med opptil et par centimeter.

– Vi har tatt vare på materialer og ombrukt dem i prosjektet, noe som gjør at vi får ekstra god kvalitet for fremtiden.

Dette krever god fagkompetanse og forståelse. Da er det ekstra givende å lykkes. Det er kjempeflott at vi har kunnet gi teakvinduene forlenget levetid, sier Røang.

Til sammen ble nærmere 800 vindu behandlet enten på verksted eller på stedet.

Fasaderens

Teglsteinen på rådhuset har sitt eget format. Én fuge og én teglstein er 10 centimeter høy, mens vanlig høyde er 7,5 centimeter.

Det produseres ikke teglstein i Norge, så Thorendahl måtte utenlands for å finne et teglverk som leverte tegl i riktig størrelse, fargenyanse og struktur, slik at erstatningssteinen ikke skilte seg ut.

– Vi kartla behovet for erstatningsstein på forhånd og fikk tilsendt prøvesteiner fra flere leverandører, sier Røang.

Noen steder kunne ødelagt tegl erstattes med tegl fra rådhuset selv.

– Hvis vi kom over en teglstein som bare var litt ødelagt, sparte vi på den i tilfelle den kunne gjenbrukes som halv teglstein et annet sted på fasaden, sier han. >>

Kristin Sundby Foto: Privat

Etter at ødelagt teglstein var erstattet med nye, ble den 26 000 kvadratmeter store fasaden forsiktig renset med våtsandblåsing.

Tett tak og konservert kunst – Vi hadde problemer med lekkasje i flere tak, og ville være i forkant av denne problematikken på de andre takene. Derfor ble takene som ikke allerede var rehabilitert, tettet nå, sier Sundby. Tak over festsaler og klokketårn fikk ny kobber.

– Med stillas og tilgang til fasaden rundt bygget, benyttet vi anledningen til å konservere kunsten på fasaden, og rehabiliterte rådhusuret på sørsiden av det østre tårnet. Urskive og visere som var malt hvite, er tilbakeført til original tilstand med forgyllet urskive og visere, sier Sundby.

Hun legger til at rehabiliteringen av rådhuset er gjort i tett samarbeid med byantikvaren.

Effektiv prosess

Rehabiliteringen av Oslo rådhus pågår ennå, men ifølge Røang er de godt i rute, og han forventer å være ferdige i løpet av mai/juni. Dette er tidligere enn opprinnelig plan, som var å ferdigstille rehabiliteringen innen oktober.

– Den gode fremdriften skyldes godt samarbeid. Byggherren har vært flink til å finne oppgaver vi kunne gjøre på ulike tidspunkt, og vi har fokusert på å holde håndverkerne i drift hele tiden. Slik utnyttet vi tiden mer effektivt og kunne jobbe parallelt med flere operasjoner samtidig, sier Røang. /

Ingvar Røang. Foto: Thorendahl

Ingvar Røang

INNOVATIV TEGLSTEINKLEDNING - GJORT SMARTERE OG MER ENERGIEFFEKTIV

STOFIX ventilert teglfasadesystem benytter tynntegl med mindre mørtelbruk som gir vesentlig lavere CO2 fotavtrykk. Moderne og naturlig løsning for både nyproduksjon og fasaderenovering.

• Patentert mekanisk innfestet tegl

• Prefabrikkert under perfekte forhold

• Helarmert konstruksjon som gir varig og vedlikeholdsfri teglfasade

• Tynnere tegl gir rom for ekstra isolasjon eller mer boareal

• Rask montering til både nybygg og rehabiliteringsprosjekter

Scann QR-koden og utforsk våre prosjekter på Instagram og LinkedIn.

Mitt Hillevåg, Stavanger

Vi må våge å tenke annerledes

Ivar Rognhaug Ørnes er seksjonsleder for inneklima, dagslys og energi i Multiconsult, hvor han startet i september. Hit kom han etter over syv år i Skanska. Tidligere var han hos Erichsen & Horgen i nesten ni år. Ørnes er utdannet sivilingeniør i energi og miljø ved NTNU.

– Hva håper du å få til i den nye rollen, er det noe spesielt du fokuserer på?

– Multiconsult har allerede en veldig solid posisjon i bransjen og er et ledende fagmiljø innen blant annet energi- og bærekraftrådgivning. Jeg håper å kunne bidra til å styrke denne posisjonen ytterligere gjennom blant annet et tettere tverrfaglig samarbeid mellom en del nøkkelfag som er sentrale for å få frem de virkelig gode miljø-prosjektene. At vi utnytter fullt ut mulighetene Multiconsult har med så mange dyktige fagmiljøer samlet i samme firma, svarer Ørnes.

– Jeg brenner for de gode tverrfaglige helhetsløsningene, så jeg vil at vi skal lage oss en felles, større verktøykasse som flere fag er kjent med og ha flere ambassadører for de gode løsningene.

– Vil du si litt om hva du holder på med for tiden og eventuelt satsing fremover?

– Rehabilitering og tiltak på eksisterende bygningsmasse er noe hele bransjen og også Multiconsult har et stort fokus på. Innenfor mine fag ønsker jeg å stake ut en kurs der vi skal være mer nysgjerrige og tørre å utfordre litt etablerte sannheter. Det er noe jeg jobber og vil jobbe mye for, som jeg mener er en sentral bit for at vi skal komme dit vi må. Altså, man må tørre å prøve litt nye ting. Det er altfor mange løsninger som er for overdimensjonerte og unødvendige komplekse. De blir håpløse å drifte og reell ytelse blir dårlig selv om tanken er god. Jeg tror det fremover blir viktig å jobbe mer ut ifra en less is more-tankegang og

oftere spørre seg om man trenger både belte og bukseseler på. Det krever en helt annen tilnærming til prosjektering og tett tverrfaglig forståelse og samarbeid. Man trenger ikke nødvendigvis å komme på noe nytt. Mye er gjort ved å optimalisere allerede kjente løsninger. Et stikkord her er forenklede klimatiserings- og energiløsninger, sier Ørnes.

– Vi må ha løsninger som yter godt med tanke på energi og bærekraft, men det skal ikke gå på bekostning av funksjon, robusthet, inneklima. Mange opplever dette som motstridende interesser. Det behøver det absolutt ikke å være. Det vil dog ofte kreve at man tør å utfordre seg selv og andre på det som kanskje er å anse som litt etablerte sannheter i praksis.

Så ser man ofte at hvis man bygger tillit hos kunden, viser god tverrfaglig forståelse og tenker at hvert prosjekt er unikt – det er ikke gitt at den ene løsningen som funket på ett prosjekt funker på et annet, man tilpasser – så er det mye å hente der hvis man gir litt slipp på fastlåst tankegang.

En jungel

– Hva ellers er aktuelt for tiden?

– Nå skjer det veldig mye rundt rammeverket vi jobber innenfor i energifaget, sier Ørnes.

– Og nå går vi egentlig inn i en periode der hvor det skjer mye på flere fronter samtidig.

Vi har for eksempel i flere år brukt en utgått standard for energiberegninger i bygg som tiden har løpt fra. Nå kommer det heldigvis en ny beregningsstandard, det kommer ny energimerkeordning, vi driver – og bransjen driver – og finner ut av EU-taksonomien hvordan man skal forholde seg til det. I kjølvannet av dette så vil det sikkert også komme justeringer >>

Ivar Ørnes

– Energi vil være en veldig viktig bidragsyter i det å nå klimagassmålene, det er det ingen tvil om – og det er her et kjempepotensial.

Ivar Ørnes

i TEK. Så nå skjer det veldig mye spennende på én gang.

Men når det skjer mye på én gang, så er det også en viss fare for at ting ikke er helt samkjørt, påpeker han.

– Det har også vært en jungel av ulike beregningsmetodikker, kravdefinisjoner som byggherrer og beslutningstakere kan velge mellom til sine prosjekter. Så jeg med flere håper at i den perioden vi går inn i nå, at man klarer å samkjøre og enes om hva som er viktigst.

– Vil du si litt om utfordringene?

– Det er en utfordring at vi ikke drar i samme retning. Vi sprer engasjementet, tid og ressurser på for mange fronter, det er ikke en klar retning.

Selv for oss som jobber med fagfeltet, så har man måttet holde tungen rett i munnen for å ha oversikt til enhver tid. Og da kan man også tenke seg at beslutningstakere og de byggherrer som skal stille krav, de blir i hvert fall forvirret. Og det bidrar til at de stiller kanskje litt feil krav og iblant kanskje helgarderer med litt for mange krav som overlapper, sier Ørnes, og som kan føre til feil fokus.

– Og så er det for mange av de krav, definisjoner og ting man dokumenterer som har litt for lite med virkeligheten å gjøre, fortsetter han, og det brukes for mye tid på rene teoretiske regneøvelser.

– På rammeverkssiden – hvis vi skal lykkes – så må myndighetskrav strammes inn og det må bli mer fokus på reelt energibruk, oppfordrer Ørnes.

– Og for å motivere og få frem flere av de prosjektene som strekker seg mer og oppnår høyere ytelse enn standard, mener han at kravene må bygge opp under det.

– Vi har isolert oss ferdig. Bygningskroppen – myndighetskravene der er strenge, det er ikke så mye mer å hente der, fortsetter Ørnes, som mener at beregningspunktet som skal evalueres i

større grad må belønne de gode helhetsløsningene og at energiforsyningen må inkluderes.

Mange av løsningene finnes allerede – Hvor ser du muligheter og ubenyttet potensial?

– Jeg tror at mange av de løsningene vi trenger for å nå de målene vi må, de løsningene finnes allerede, svarer Ørnes.

– Det ligger et kjempepotensial og mange muligheter i å gjøre kjente ting bedre. Apropos det med å utfordre seg selv litt og utfordre etablerte sannheter, jeg tror det er mange lavthengende frukter bare ved å tenke annerledes på det vi allerede gjør.

– Hvordan ser du på mulighetene for å nå klimautslippsmålene?

– Det er klimagass som er det overordnede. Alle fag, alle rådgivere – samme hva du jobber med – må ha det i bakhodet når man foreslår løsninger. Energi vil være en veldig viktig bidragsyter i det å nå klimagassmålene, det er det ingen tvil om – og det er her et kjempepotensial, svarer Ørnes.

Han viser til rapporten «Energipotensialet i bygg fram mot 2030 og 2050», utarbeidet av Skanska, SINTEF og Entreprenørforeningen Bygg og anlegg (EBA) som en del av Forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN). Rapporten viser energisparepotensialet og kostnader ved ulike tiltak og gir forslag til å realisere potensialet.

– Den er spot on på å vise det enorme potensialet som ligger i eksisterende bygningsmasse og det å få på plass støtteordninger og få strammet inn kravene, sier Ørnes.

– Man må stimulere, det holder ikke at det bare er noen ildsjeler som går i bresjen. De gode initiativene må støttes og løftes frem, understreker han, slik at flere velger å løfte ambisjonene. >>

Det som kjennetegner de beste – Er det noen banebrytende løsninger eller fremoverlente prosjekter du vil trekke frem?

– Veldig mange av de prosjektene Powerhousealliansen har realisert, svarer Ørnes, viser at man kan få til bygg som yter langt mer enn myndighetskrav og taksonomi legger opp til, uten at det behøver å gå på bekostning av komfort og funksjon.

Et annet prosjekt, Nydalen Vertikal, er et godt eksempel på hva som er mulig om man våger å tenke annerledes. Her var det mange som mente at «dette kommer aldri til å gå bra». Selv var Ørnes involvert gjennom Skanska. Multiconsult var også inne i prosjektet på sentrale fag.

– Så ser man nå etter over ett års drift at brukerne og byggherre er fornøyde. Og de tingene man kanskje var mest redd for – blant annet termisk inneklima – det har foreløpig vist seg uproblematisk.

Men det er ikke et bygg for alle, erkjenner han.

– Det er nok ikke det som er løsningen at vi skal bygge hundrevis av akkurat den typen bygg. Det var et prosjekt som var pilot i tre ulike forskningsprosjekter. Men mange kan fort avfeie det, tror Ørnes, istedenfor å se på de mange gode enkeltløsningene man kan ta med videre i andre prosjekter.

Bare metodikken og prosessen med å bygge et slikt bygg, mener han er interessant i seg selv.

– Man har valgt å være mer fremoverlent og ta noe mer risiko enn mange andre tør å gjøre, og så har man lykkes. Et suksesskriterium er da også et godt tverrfaglig samarbeid mellom dyktige rådgivere som har jobbet tett med byggherre og entreprenør fra start til slutt.

Passer alle typer bygg

– Hvordan er tankegangen relevant i forhold til offentlige bygg som skoler, barnehager, kulturhus, sykehus og helsebygg?

– Altså, forenklede klimatiserings- og energiløsninger og det å utfordre seg på å droppe bukseselen og bare ha belte på – alt det vil egentlig passe for de fleste typer bygg, og være viktig i nybygg – men ikke minst i rehab-prosjekter. Du jobber da ofte med bygg som er bygget på en helt annen tid, det er lavere takhøyder og det er mindre plass til tekniske installasjoner, påpeker Ørnes. >>

– Jeg mener rehab-prosjekter virkelig er prosjekter der man kan få økt kompetansen sin og egentlig bli tvunget til å tenke på disse forenklede og optimaliserte løsningene. Og veldig mange av de konseptene som har blitt utviklet, blant annet gjennom Powerhousealliansen, er veldig ut fra denne less is moretankegangen.

Denne type løsninger er implementert og har vist seg forenlig med de fleste av bygningskategoriene som nevnes, sier han, men med tilpasninger.

– Sykehusprosjekter er nok de mest krevende. Der vil krav til funksjon og robusthet trumfe, med rette, de mest foroverlente løsninger. Hvert prosjekt er unikt, så da er det viktig å ha en god og variert verktøykasse. Og jeg mener at man har vist at det er ingen bygningskategorier der man ikke kan bruke den tankegangen.

Fra pilot til foretrukket løsning – Vil du si litt om karrieren før du kom til Multiconsult? Er det noe du er spesielt stolt av?

– Jeg startet hos rent rådgiverfirma. Så valgte jeg å gå over til entreprenør for å komme tettere på realiseringen av byggeprosjektene og bli mer bevisst på alt som spiller inn fra idé til ferdig bygg.

Hos Skanska, som er en del av Powerhousealliansen, var han med på en rekke fremoverlente prosjekter der forenklede og optimaliserte løsninger var sentrale. Han var blant annet sentral i et forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet der det ble utviklet et helhetlig konsept for termisk energiforsyning som har vist seg å yte langt bedre enn mer tradisjonelle løsninger.

– Konseptet bestod av kjente ting som i seg selv ikke var innovative. Det var

optimaliseringen av alle ledd i oppvarmingssystemet, helt fra brønnparken via varmepumper til gulvvarmesløyfene, som utgjorde innovasjonen, forklarer Ørnes.

Det var mye skepsis, blant annet fordi behovet skulle dekkes med mye lavere vanntemperatur enn normalt.

Da konseptet ble en suksess, var han sentral i interne prosesser med å videreutvikle verktøy, metodikk og å gjøre løsningene mer tilgjengelig for alle, slik at det kunne gjøres raskere og mer effektivt neste gang. Konseptet har nå gått fra å være pilot til foretrukket løsning i mange prosjekter med høye energiambisjoner.

– Man har allerede bygget kontorbygg, skoler, boliger, barnehager, sykehjem med løsningen, men den har aldri vært helt lik. Man har måttet tilpasse den – som jeg har vært inne på, så er det viktig å se hvert prosjekt som unikt, understreker Ørnes.

– Det er vel noe av det jeg har vært mest stolt av fra nyere tid.

Opprinnelig hadde han tenkt å studere medisin, men valget falt til slutt på sivilingeniørstudiet i Trondheim. Ørnes er født i Oslo, oppvokst på Strømmen, og bor i dag på Lørenskog med kona og guttene deres på 11 og 14.

– Begge guttene mine driver med skiskyting og det er en idrett som krever sitt av foreldrene. Så jeg har ingen problemer med å vite hva jeg skal bruke fritiden på.

– Blir det tid til egen hobby?

– Jeg er veldig glad i fiske og friluft, svarer Ørnes.

– Og har også lyktes med å få gutta interessert i fra tidlig av, hatt med de også på mange telt- og fisketurer både til skogs og til fjells. Alle er enige om at det er hyggelig, avslutter han. /

–

Jeg mener rehab-prosjekter virkelig er prosjekter der man kan få økt kompetansen sin og egentlig bli tvunget til å

optimaliserte løsningene.

tenke på disse forenklede og

Ivar Ørnes

VEDLIKEHOLDSFRIE KVALITETSVINDU I PVC

-

SPARER BÅDE TID, PENGER OG MILJØET!

H-vinduet+ har i over 30 år levert produkter utviklet for å tåle det tøﬀe norske klimaet, til fornøyde kunder over hele landet.

Vi fokuserer på bærekraftige løsninger. Det er derfor viktig for oss å levere resirkulerbare produkter, med høy kvalitet og lang levetid som sparer både tid, penger og miljøet!

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

SKAARA SPESIALVINDUER AS

Fra festning til folkelig møteplass

Ved å grave ut en 13 meter dyp kjeller, og tilbakeføre Eero Saarinens

opprinnelige arkitektur, er den gamle amerikanske ambassaden blitt et miljøvennlig og moderne bygg tro mot opprinnelig design.

– Vi er mest fornøyd med at vi har økt kapasiteten fra 200 til 2000 mennesker innenfor samme fotavtrykk midt i Oslo sentrum. Nå er ambassaden igjen en åpen og tilgjengelig møteplass for lokalbefolkningen og besøkende, sier Erlend Ellingsen, kommunikasjonssjef for investeringsselskapet Fredensborg som kjøpte og fikk rehabilitert den gamle amerikanske ambassaden.

Det som nylig lignet en utilgjengelig festning, er blitt en integrert del av bybildet med kontorplasser, inkludert til Fredensborgs egne selskap, serveringssteder, treningssenter, samt et atrium åpent for alle.

Nedslitt

Bygget, tegnet av den finsk-amerikanske arkitekten Eero Saarinen, ble tatt i bruk som ambassade i 1959. De første årene var dette som et åpent amerikansk kulturhus også for nordmenn, blant annet med et offentlig bibliotek med flere tusen norske brukere. Men økt terrortrussel lukket bygget bak høye sikkerhetsgjerder, og fra 2001 ble det bestemt å flytte ambassaden ut av sentrum.

– I årene fram til 2017 fikk ikke bygget den omsorgen det fortjener. Det var betydelige utvendige og innvendige skader. Bygget var generelt i dårlig forfatning, sier Ellingsen.

De to arkitektkontorene Lund Hagem arkitekter og Atelier Oslo, fikk oppdraget med å planlegge rehabiliteringsarbeidet. Mens Svein Lund fra Lund Hagem var oppdragsansvarlig, og Jonas Norsted fra Atelier Oslo prosjektleder, ble arbeidet fordelt mellom de to kontorenes arkitekter. >>

– Siden ambassaden var amerikansk territorium i Norge, hadde den aldri hatt tilsyn fra hverken norske eller amerikanske myndigheter. Bygget var en brannfelle med mangelfulle rømningsveier. Ventilasjonsanlegget var underdimensjonert og romhøyden endret, sier Norsted.

Forholdene var ikke bra ute heller.

– Området utomhus var aldri blitt gjort ferdig slik det opprinnelig var tenkt. Det som var planlagt som park ble parkeringsplass. Så kom gjerdene og gjorde bygget om til en utilgjengelig borg, sier Lund.

Også fasaden var slitt. Overdekning på betongen hadde falt ned, med synlig armering som resultat.

Ny kjeller

Det viktigste grepet for å kunne oppgradere bygget, var å grave seg ned. 13 meter fast fjell ble sprengt ut. 256 midlertidige stålsøyler ble satt opp for å å stabilisere bygget.

Årsaken var at det ikke fantes store nok rom i det freda bygget til å huse et moderne ventilasjonssystem. Det fikk plass i kjelleren.

Utenom tekniske rom, er det treningssenter, konferansesenter og underjordisk parkeringsanlegg i kjelleren.

Det gamle tekniske rommet på taket ble bygget om til restaurant. Summen av dette var at byggets areal økte fra 6000 m2 til 9200 m2, uten at det synes fra gata.

Tilbakeført standard

– De to nye etasjene under bygget gjorde at vi kunne rehabilitere bygget over bakken og tilbakeføre det til slik det opprinnelig var tenkt. Vi hevet himlingene til originalt nivå, og bevarte elementer som lamper, ventilatorkasser og vindu. >>

Erlend Ellingsen Foto: Fredensborg

Det vi ikke kunne gjenbruke herfra, fikk vi fra andre steder, sier Norsted.

Det inkluderer noen konteinere med teak fra det gamle regjeringskvartalet.

Svein Lund skryter av byggherren som ønsket å tilbakeføre bygget til fordums glans.

– Som arkitekt møtes vi med krav om å kutte og gjøre kompromiss. Denne gangen var byggherrens ambisjon at dette skulle bli en perle med tekniske og arkitektoniske kvaliteter. Vårt oppdrag ble å videreføre, og egentlig ferdigstille, Saarinens verk, sier Lund.

Vinduene er oppgradert med glass byttet fra 2-lags til 3-lags med solavskjerming.

– Fasaden ble pusset for hånd for å få tilbake den opprinnelige fargen i betongen, sier Norsted.

Gjenvinner varme

Ambassaden er oppgradert til nivå med BREEAM «Very good», som blant annet stiller krav til energi og varmegjenvinning. Tog- og t-banetunnelene under Oslo sentrum, satte en stopper for planene om bergvarme. Derimot henter bygget varme fra dets mange brukere.

– Ventilasjonssystemet bruker byggets geometri, for atriet fungerer som et avtrekk. Luft utenfra kommer inn via kjelleren, fraktes oppover i etasjene i himlingene, før brukt og oppvarmet luft trekkes ut gjennom atriet via vindu i kontordørene. Varmen gjenvinnes i toppen av atriet, sier Norsted.

Spennende oppdrag

Atelier Oslo har gode erfaringer med tilsvarende rehabiliteringsprosjekt, deriblant Pressens hus og Sentralen i Oslo, men for Lund Hagem var dette deres første store rehabiliteringsprosjekt.

– Dette er veldig spennende. Ombygging, istandsetting og bevaring av gamle bygg, er kommet på agendaen, sier Lund.

Norsted anslår at 80 prosent av Atelier Oslos oppdrag er transformasjonsprosjekt. Også han synes dette representerer spennende utfordringer.

– Det ligger mange premisser i et gammelt bygg. Du kan ikke følge standardløsningene, men må hele tida tenke nytt. Dette krever mer av arkitekten enn i nye bygg med mange standardløsninger. Det å tilpasse, finne nye løsninger i dialog med det gamle, er spennende, sier Norsted. /

Design en akustisk himling i enhver farge, form eller fasong med Rockfon Mono® Acoustic.

Let your imagination run free. soundsbeautiful.com // rockfon.no

Frikoblede vegger Elastisk taksystem Flytende gulv

FRITZØE ENGROS FASADEPLATER

Fritzøe Engros’ prosjektavdeling bistår deg som jobber med byggeprosjekter eller som trenger mer informasjon om innovative byggematerialer. Vi tilbyr et bredt spekter av sertifiserte produkter under sertifiseringsorganer som FSC, PEFC og Svanen, i tillegg til produkter som egner seg for bruk i BREEAM-bygg.

Med vår produktkunnskap og spesialkompetanse innen dokumentasjon og miljøsertifisering, veileder vi deg gjennom hele prosessen fra valg av materiale til utførelse. Som et bindeledd mellom arkitekt, entreprenør og forhandler er vi opptatte av å skape et samspill som åpner for nye muligheter innen arkitektur og nærmiljø, som resulterer i varige bygg rustet for fremtiden.

Scann QR kode for utvidet produktinformasjon

VIVIX+

TRESPA

ABET

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

REGIONSHOSPITALET RANDERS

LINK Arkitektur planlegger dansk sykehusutvidelse

Med 22 000 nye kvadratmeter skal Regionshospitalet Randers på Jylland moderniseres for fremtiden. LINK Arkitektur ser frem til et tett trepartssamarbeid sammen med byggherre og totalentreprenør.

LINK Arkitektur, sammen med 5E Byg, vant anbudet for «Vita», en større utvidelse av Regionshospitalet i Randers på Jylland i Danmark.

– Vi blir totalrådgiver for utbyggingen og vil jobbe tett sammen med totalentreprenør 5E Byg og underleverandørene Ingeniør´ne A/S og Langebæk A/S, sier Karina Lehm, segmentsjef i LINK Arkitektur i Århus.

Nødvendig utvidelse

Randers er Danmarks sjette største by med cirka 65 000 innbyggere, plassert mellom Århus og Ålborg. Regionshospitalet fungerer som akuttsykehus og er viktig for god akuttberedskap på Jylland nord for Århus.

– Det er 225 000 innbyggere som sokner til sykehuset som i år fylte 70 år, sier Lehm.

Deler av det 70 år gamle sykehuset på 82 000 kvadratmeter holder ikke standarden som kreves for moderne sykehusdrift, blant annet med lav etasjehøyde. Derfor skal to mindre bygg på 5600 kvadratmeter i 1. - 2. etasjer, rives og erstattes med 22 000 kvadratmeter ny bygningsmasse.

Denne nye delen av Regionshospitalet Randers skal blant annet få: 20 operasjonsstuer, 48 oppvåkningsplasser, 11 intensivsenger, 7 fødestuer, 12 plasser på nyfødt intensivavdeling, samt to ordinære sengeposter.

Ny samarbeidsform

På spørsmålet om hva hun synes blir mest spennende med prosjektet, >>

nevner Lehm straks den nye samarbeidsformen som byggherre Region Midtjylland har innbudt til.

– Vi skal samarbeide tett i et 3-partssamarbeid gjennom hele prosjektet. Slik skal riktig kompetanse integreres i prosjektet til rett tid. Det vil høyne nivået i prosjekt-

fasene og gjøre at vi får tatt kvalifiserte beslutninger tidligere i prosjektet. Det blir blant annet en stor fordel å få totalentreprenørens ekspertise med fra starten av. Vi skal jobbe parallelt med totalentreprenøren, ikke under dem, sier Lehm.

Dette minner om den relativt nye samarbeidsformen her til lands: «Samspillskontrakt/samspillsentreprise».

Starter prosjektering Prosjektet med å utvide Regionshospitalet i Randers er foreløpig kun på skissestadiet. >>

–Helsebygg er spesielt, fordi det ikke bare handler om å skape estetiske rammer. Et helsebygg er et komplekst bygg som må utvikle seg i takt med at helsesystemet utvikler seg. Og det går virkelig raskt.

Karina Lehm

Karina Lehm Foto: LINK Arkitektur

Like over nyttår starter arbeidet med å prosjektere de nye sykehusbyggene.

Hvilke løsninger som blir valgt, er ennå for tidlig å si. Men ifølge Lehm legger byggherre Region Midtjylland stor vekt på at prosjektet skal sette igjen et minimalt miljø- og klimaavtrykk. Dette skal også bli et prosjekt som tar hensyn til sosial bærekraft.

– Dette er et ambisiøst prosjekt, sier hun.

Miljøsertifiseres

Utvidelsen av Regionshospitalet Randers skal sertifiseres etter det tyske miljøsertifiseringssystemet DGNB (Deutsche Gesellschaft für Nachhaltiges Bauen), som er mye brukt i Danmark.

– Det skal klassifiseres med DGNB Guld med Hjerte, sier Lehm.

DGNB Guld er det nest høyeste sertifiseringsnivået, mens DGNB Hjerte viser at bygget gjør en ekstra innsats for velværen til byggets brukere.

– Vi er ansvarlige for sertifiseringen og vil bruke LINK Kompass® som dialogverktøy i den kommende bærekraftprosessen, der vi i samarbeid med byggherren velger ut element som skal inkluderes for å oppnå tilstrekkelig med DGNB-poeng, tilsvarende BREEAM-poeng i Norge, sier hun.

Noe som kan bli aktuelt, er å gjenbruke teglsteinen fra de to mindre byggene som skal rives. Denne teglsteinen kan enten få nytt liv i fasaden til nybygget, eller det kan gjenbrukes til innvendige vegger.

Åpnes 2033

Prosjekteringsarbeidet starter i februar 2025. De to mindre byggene på dagens sykehusområde rives antakelig i løpet av 2026, mens Lehm anslår byggestart til en gang i 2027.

Regionshospitalet Randers sin nye del skal kunne ta i mot sine første pasienter i 2033.

LINK Arkitekter, som har sine røtter i Norge, har kontor både i Danmark og i Sverige. De har også en avdeling som har spesialisert seg på sykehusutbygginger. Selv jobber Lehm også med norske sykehusutbygginger.

– Jeg har jobbet med det nye Hammerfest sykehus som offisielt åpner i januar 2025, og med utvidelsen av Rikshospitalet i Oslo. Helsebygg er spesielt, fordi det ikke bare handler om å skape estetiske rammer. Et helsebygg er et komplekst bygg som må utvikle seg i takt med at helsesystemet utvikler seg. Og det går virkelig raskt. Man bygger med utvikling som hensikt, men det må fortsatt være arkitektonisk vakkert og funksjonelt. Den prosessen inspirerer meg hver gang jeg starter på et nytt prosjekt, sier Lehm. Arkitekter fra alle tre land jobber tett sammen i planleggingen av nye sykehus i Skandinavia.

– Slik utveksler vi kompetanse landene i mellom, avslutter Lehm. /

Nå kan bygningsdrift

bli Svanemerket

Miljømerking er et effektivt verktøy for byggaktører som ønsker å jobbe systematisk med å redusere miljøog klimaavtrykk fra driften av bygg.

Svanemerkets nye krav til byggningsdrift skal optimalisere ressursbruken og sikre høy miljøprestasjon gjennom hele byggets levetid.

– Alle bygg påvirker natur, miljø og klima, både under bygging og i drift. Derfor innfører vi nå krav til bygningsdrift for å redusere klimapåvirkningen, sikre et godt innemiljø og forlenge byggets levetid, sier Cathrine Pia Lund, administrerende direktør i Miljømerking Norge, som forvalter det offisielle miljømerket Svanemerket og EU Ecolabel.

Slik skal energityvene tas Bygg- og eiendomssektoren står for omtrent 15 prosent av Norges klimagassutslipp, der energibruk og avfall står for en betydelig del.

Med de nye kravene til drift skal energityvene tas. Det må oppfylles krav til separate målesystemer for oppvarming, kjøling og strøm. Dette gir bedre kontroll over forbruket. I tillegg kreves

det kontinuerlig optimalisering av driften, som oppfølging av ventilasjon og oppvarming.

Må kartlegge klimarisiko

Aktører som vil svanemerke bygningsdrift må kartlegge klimarisiko som vil påvirke bygget gjennom dets levetid. For eksempel skader fra vær og vind, og geografiske utfordringer som høyere havnivå og jordskred.

Ifølge Finans Norge har vær og naturskader kostet 30 milliarder de siste ti årene. Majoriteten av dette er skader på bygninger.

– Miljømerking er klimaarbeid satt i system. Ved å kreve miljømerking av driften, er man godt rustet til å møte både dagens og fremtidens krav om bærekraftig drift, sier Lund.

Med allerede eksisterende krav til nybygg og rehabilitering blir Svanemerket nå et verktøy i hele byggets levetid.

Svanemerkets krav

til bygningsdrift:

De 38 obligatoriske kravene dekker ni hovedområder. Kravene omfatter både daglig drift av bygget og løpende vedlikehold.

Spare energi med kontinuerlig overvåking og optimalisering.

Vurdere klimarisiko.

Sikre et godt innemiljø ved å kontrollere fuktighet og sterkt begrense bruk av skadelige kjemikalier.

Spare vann gjennom overvåking, optimalisering og vannbesparende teknologi.

Gjøre resirkulering av avfall, reparasjon og gjenbruk enkelt for leietakere.

Beskytte biologisk mangfold ved å unngå bruk av ugressmidler og bevare verdifulle naturområder.

Bruke produkter og tjenester som oppfyller strenge helseog miljøkrav.

Det er mulig å miljømerke drift av boligbygg, kontorer og formålsbygg, som skoler og barnehager, samt daginstitusjoner og treningssentre. Les mer på svanemerket.no

Det er mulig å miljømerke drift av boligbygg, kontorer, daginstitusjoner og treningssentre. Foto: Gettyimages

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

ILLUSTRASJON

CONSTO

Miljøkrav styrer bygging av ny skole

Stord videregående skole oppføres med 90 prosent tre i bærekonstruksjonene, og egen energiproduksjon, slik at skolebygget oppfyller kravene til BREEAM «Excellent».

videregående skole

– Vi satte krav til at 90 prosent av bærekonstruksjonen over bakken skulle være i tre, sier Jostein Fjærestad, direktør for eigedom og utbygging hos byggherren Vestland fylkeskommune.

Politisk forankret BREEAM-nivå

En omfattende kravspesifikasjon innen klima og miljø måtte oppfylles av den som ville konkurrere om å bygge skolen sør i Vestland fylke. At bygget skal sertifiseres som BREEAM «Excellent», er ikke tilfeldig.

– Krav om sertifisering med BREEAM «Excellent» er politisk forankret, og har blitt en standard for alle våre bygg etter 2018. Mens BREEAM «Outstanding» kan være litt vel krevende, siden det setter krav til omgivelser og beliggenhet, er «Excellent» en standard som gir godt resultat som er mulig å nå, sier Fjærestad.

Bærekraft som premiss

Consto Bergen vant pris- og designkonkurransen for Stord videregående skole i 2021. Prosjektingeniør Stig-Martin Ulvang er BREEAM-ansvarlig.

– Prosjektet skal oppnå karakteren «Excellent» ved systematisk arbeid med BREEAM-kriteriene fra start til slutt, sier Ulvang.

Preanalysen i prosjektets tidligfase tok vare på byggherrens kravspesifikasjoner og kravene for karakteren «Excellent». Den detaljerte preanalysen ble fulgt opp gjennom prosjektfasene slik at tiltakene ble integrert både i prosjektering og utføring.

– Det er også lagt opp til en god «buffer» i preanalysen slik at man har poeng til gode dersom emner av en eller annen grunn skulle falle bort, sier han. >>

Stord

– Et indre beplantet gårdsrom inngår i elevenes uteområder, samtidig som gårdsrommet slipper dagslys inn i bygget.

Stig-Martin

Jostein Fjærestad

Foto: Morten Wanvik/ Vestland fylkeskommun

Ulvang

Stig-Martin Ulvang

Foto: Stein Are Ulvang

Prosjektet sertifiseres to ganger, både i designfasen og etter ferdigstillelse. Derfor må BREEAM-emnene dokumenteres fortløpende, noe som gir god kontroll på om man oppfyller de fastsatte kriteriene. Flere kriterier stilte spesifikke krav til prosjekteringen, slik at bærekraft har vært et premiss helt fra starten av. LCC-analyser (livsløpskostnader), LCA-analyser (klimagassberegninger) og andre utredninger fra prosjektets tidligfase, dannet grunnlaget for bærekraftige retningslinjer for prosjektering av ventilasjonsanlegg, vindusplassering, lysstyring, energimåling, vannbesparing og økologitiltak, for å nevne noe.

To etasjer i tre Bærekonstruksjonen på det 11 000 kvadratmeter store og to etasjer høye bygget, består av en kombinasjon av limtre, prefabrikkerte tre-elementer, og trappe- og heissjakter i massivtre.

– Disse materialene ble valgt på bakgrunn av et mål i kravspesifikasjonen om 90 prosent tre i bærekonstruksjonene. Dette har også stor betydning for klimagassregnskapet i prosjektet, forteller Ulvang.

Prefabrikerte tak-elementer sikret at byggetida uten regntett klimaskjerm, ble så kort som mulig. Innerveggene kles med en kombinasjon av treplater og malte gipsplater. Det er linoleum, parkett og slipt betong på gulvene.

– Det er et høyt fokus på bruk av lavemitterende materialer og produkter i tråd med emisjonskriteriene i BREEAM, sier Ulvang.

Fasadene er av malmfuru og karbonatisert tre. Taket dekkes med sedum for å håndtere lokal overvannshåndtering.

Fornybar energi

Skolen skal i stor grad produsere sin egen energi. Blant annet dekkes deler av taket med solceller. Cirka 1300 kvadratmeter med solcellepanel skal produsere rundt 200 000 kWh per år.

22 energibrønner, som går cirka 240 meter ned i grunnen, får en estimert effekt på 190 kW. Energibrønnene kombineres med en væske-vann varmepumpe som varmer opp skolen med vannbåren varme.

Første av to byggetrinn

Den nye Stord videregående skole skal erstatte dagens skole som er lokalisert på to steder. Byggetrinn 1 reises på tomten >>

der en av dagens undervisningslokaler befant seg. Dette første byggetrinnet, som inkluderer yrkesfaglige studieretninger og voksenopplæring, får rom for varierte aktiviteter, blant annet med bilverksted, sveiseverksted, snekkerverksted, storkjøkken og auditorium. I tillegg til ordinære klasserom.

Et indre beplantet gårdsrom inngår i elevenes uteområder, samtidig som gårdsrommet slipper dagslys inn i bygget.

Den gamle skolen på tomta ble ferdig revet sommeren 2023. Bygget var tett i februar 2024. Overlevering er planlagt til andre kvartal 2025.

Ved et kommende andre byggetrinn, skal skolen få en tredje etasje og vokse fra 11 000 kvadratmeter til 18 000 kvadratmeter. Da flytter også elevene som tar studiespesialisering inn her.

Nytt bygg for Stord videregående skole ble bestemt i daværende Hordaland fylkeskommune så langt tilbake som i 2016. Da ble det også bestemt at det gamle skolebygget skulle rives.

– Det var en krevende diskusjon da vi valgte å rive det eksisterende bygget, for man må balansere klimakrav og nybyggets funksjoner. Det viste seg å være krevende å få god funksjonalitet i den eksisterende bygningsmassen. Bygget var av dårlig kvalitet og nytteverdien liten. Vi valgte å legge vekt på funksjon, slik at vi får en moderne og funksjonell skole for elevene som skal vare i minst 50 år, sier Fjærestad. Han mener BREEAM sikrer dette.

– Stempelet som BREEAM gir viser at man har hatt fokus på klima, og at man synliggjør balansen mellom økonomi og bærekraft, sier han. /

– Krav om sertifisering med BREEAM «Excellent» er politisk forankret, og har blitt en standard for alle våre bygg etter 2018.

Jostein Fjærestad

Garderobeskap fra Sonesson - en av Skandinavias ledende produsenter

Med 10 års garanti og over 100 års erfaring leverer vi ikke bare skreddersydde løsninger med funksjonelle garderobeskap, men også nødvendig tilbehør som sittebenker, knagger og annen praktisk innredning. Fokus på kvalitet og tilpasningsevne sikrer garderobeløsninger som møter de unike kravene til ditt prosjekt.

Sono garderobe fra Sonesson hvor funksjonalitet og design møtes for å skape optimale oppbevaringsløsninger.

Sono Norge - en trygg og erfaren prosjektpartner for levering av fast innredning til nye og eksisterende bygg

Vi står klare til å hjelpe deg med ditt prosjekt og kjennetegnes av utmerket kundeservice, raske tilbakemeldinger og tett samarbeid med kunder, entreprenører og byggherrer. Når du velger oss som leverandør får du ikke bare et produkt, men en komplett løsning basert på spesialistrådgivning.

Vi representerer kvalitet, funksjonalitet og design tilpasset mennesker og virksomheter sine unike behov.

Vi hjelper deg med ditt prosjekt – Kontakt oss i dag 69 16 55 00 / support@sono.no / www.sono.no

Ladeskap for sykkelbatterier

• Våre ladeskap får du som gulv eller veggmodeller, med plass til 6 eller 9 batterier.

• Skapene har jordet uttak (IP44), og er med overspenningsvern.

• Skapene leveres med sylinderlås som standard, men kan også leveres med andre typer låser som RFID løsninger med mer.

• Du kan velge mellom et bredt utvalg blant våre standardfarger.

• Dual-Stride™

• Metallfri vern

• Primaloft® isolasjon

• Solarcore® isolasjon

• Helly Tech® Vanntett & ventilerende

• Meget godt dempet mellomsåle

• Helly Grip™ XRC Yttersåle

• Dobbel BOA® snøring

BIFROST WINTER TALL BOA S7S HT

Lett og vinterforet vernestøvel

Trygg, sikker og bærekraftig i arbeidstøyet

– Tekstilbransjen er en «versting» med tanke på miljøpåvirkning, sier Bjørn-Tore Kjær i Ahlsell.

Hos både Ahlsell og Snickers Workwear jobbes det for en mer bærekraftig bransje.

– De viktigste kriteriene fra kunden er sikkerhet i kombinasjon med komfort og slitestyrke, målt opp mot pris. Det er også økende etterspørsel etter bærekraftige produkter, sier segmentsjef arbeidsklær og vern i Ahlsell, BjørnTore Kjær.

Ahlsell distribuerer arbeidsklær fra flere leverandører og har også egen merkevare: Bekken og Strøm. Bygg- og anleggsbransjen er blant dem de leverer mest til, både arbeidstøy og sertifisert vernetøy.

Økende kundekrav går både på kvalitet og dokumentasjon av verdikjeden. Helt på sin plass, mener Kjær.

– Tekstilbransjen er en «versting» med tanke på miljøpåvirkning. 80 prosent av klimabelastningen ligger i produksjonsfasen. Skal vi lykkes med å redusere miljøpåkjenningen, er det viktigste vi kan gjøre å få ned forbruket og ta vare på det vi allerede har produsert. Det må være et felles mål for produsent, tilbyder og bruker, sier han. >>

Foto: Ahlsell

Bjørn Tore Kjær

Foto: Ahlsell

Ahlsell har hektet seg på FNs bærekraftmål og har fire fokusområder for å nå målene: De har mål om netto nullutslipp innen 2045. De vil sørge for ansvarlige innkjøp, slik at hele forsyningskjeden følger Ahlsells etiske retningslinjer. Videre skal medarbeiderstaben oppleve den beste tiden i sitt arbeidsliv.

– For å nå disse punkene er innovasjon og samarbeid punkt fire. Vi må utvikle nye produkter og løsninger, så vi investerer for å levere på morgendagens krav, sier Kjær.

Ulike passformer

I arbeidstøy som er vanntett og fluoriserende, finnes endel kjemikalier som er vanskelig å bryte ned, og som bør erstattes, påpeker Kjær. Utfordringen er å finne gode erstatningene for de etablerte løsningene. Innovative løsninger er under utvikling.

– Flere av våre leverandører og produsenter har allerede lagt ned et stort arbeid her, sier Kjær.

– Har dere gjenbruk- eller resirkuleringsordninger?

– På deler av arbeidstøyet er det ordninger, men det er fortsatt et stykke igjen før bransjen kan si at vi gode nok ordninger. På verneklær som skal beskytte brukeren mot «umiddelbar fare for liv og helse», er det per nå små muligheter for gjenbruk og resirkulering. Reparasjon og vedlikehold er mer nærliggende som gode løsninger, sier Kjær.

Etterspørselen etter klær til flere kroppsformer er økende, og det utvikles stadig nye modeller som skal dekke disse behovene.

– Hva konkret er disse behovene?

– Det kommer stadig flere kvinner ut i yrker som tradisjonelt sett har vært >>

–

Vi må utvikle nye produkter og løsninger, så vi investerer for å levere på morgendagens krav.

Foto: Ahlsell

Bjørn Tore Kjær

dominert av menn. Samtidig som vi øker i kroppsstørrelse og vekt. Størrelsesbehovet strekker altså skalaen både opp og ned. Passform og riktig størrelse er viktig, blant annet for å ivareta isolerende egenskaper i vinterklær, for alle kroppsfasonger. Det viktigste er uansett at vi kan tilby sertifisert arbeidstøy til de fleste størrelser og fasonger, slik at folk kommer seg trygt og sikkert gjennom arbeidsdagen, sier Kjær.

App-styrt varme

Stein Are Moe er Produktspesialist og KAM for Snickers Workwear, som fører arbeidstøy og synlighetstøy, fra innerst til ytterst.

– Hva etterspør kundene?

– Komfort er viktig, og vi ser at etterspørselen etter gode vernesko øker. Arbeidsgivere er villige til å legge penger i sko, fordi de ser at det ikke bare beskytter føttene, men er viktig for hele kroppen. Det har skjedd mye med skoene de siste 10-15 årene, med tanke på demping og ulike fasonger. Det er ikke tunge klumper man har på beina lenger, sier Moe.

– Foregår mye innovasjon i arbeidstøy?

– Ja. Nå har vi blant annet en ny kolleksjon med varmebekledning, QHeat. Kolleksjonen består så langt av fire ulike produkter. Varmesokker, innerhansker, minivest og vanlig vest. Det er én type batteri til alle produktene. Reguleringer vil man kunne gjøre via en app. Dette er spennende nyheter som vil hindre arbeiderne i å fryse, sier Moe.

Redusere kjemikalier

På bærekraftsfronten har Snickers Workwear, som er en del av Hultafors Group, tatt store grep for å få en mer klimavennlig bransje. De har nylig blitt godkjent av SBT, Science Based Target, for arbeidet med å redusere utslipp. Blant tiltakene er sporing av karbonavtrykket hvert klesplagg har, der de har samarbeid med det franske firmaet Carbonfacts, slik at man kan trykke seg inn på nettsiden og få oversikt over hvilket fotavtrykk hvert enkelt produkt har. I første omgang gjelder det klær, og det jobbes med å få oversikt over andre produkter.

– Vi jobber med å være energieffektive og minimere avfall underveis i prosessen. Vi vil utnytte stoffene best mulig og har mye fokus på å redusere kjemikaliebehandling. Blant annet er vi godt på vei med PFAS-frie materialer, sier Moe.

Følger Parisavtalen

Stein Are Moe. Foto: Hultafors Group Norge AS

Resirkulerte materialer brukes i økende grad. Samtidig legges det vekt på at disse materialene ikke skal gå på bekostning av kvaliteten. Men der det er like gode alternativer i miljøvennlige materialer, skal dette brukes.

Målet er å kutte 90 prosent av alle utslipp fram til 2050, noe som er i tråd med målene i Parisavtalen, forteller Moe. Baseåret kuttene skal måles mot er 2022.

– Vi har egen sustainability manager i Sverige, og tar klimamålene på høyeste alvor. Vi vil utnytte mest mulig av det vi kjøper inn. Jo mer slitesterkt et produkt er, jo sjeldnere må det skiftes ut, sier Moe.

– Er ikke det også litt dårlig business, å sørge for at det handles mindre?

– Det kan du si. Men da får vi håpe at vi tar mer fra konkurrenter. Dessuten er det slik at større selskap i økende grad etterspør kvalitet og bærekraft. Før var pris en langt større del av vektingen i anbud. /

LA HIKOKI HJELPE DEG FREMOVER MED DITT NESTE BYGGEPROSJEKT.

Følg oss: NEVER STOP BUILDING

SJEKK UT HØSTENS HIGHLIGHTS MAGASIN

... at vi tidligere het Hitachi? Samme høye produktkvalitet - kun nytt navn. Visste du...

HasleTre

TEKST

RIGMOR SJAASTAD HAGEN

ILLUSTRASJON

L2 ARKITEKTER

Rehabiliterer og bygger ny skole for 560 millioner kroner

Bruken av lavkarbonbetong og massivtre er to av ingrediensene som skal gi nye Skedsmo videregående skole plusspoeng på bærekraft.

Prosjektet skal etter planen være ferdig til skolestart i 2027.

Ved årsskiftet setter Veidekke i gang med et stort rehabiliterings- og utbyggingsprosjekt ved Skedsmo videregående skole i Lillestrøm kommune. Kapasiteten på antall elever skal økes fra 1200 elever til 1500 elever.

Prosjektleder i Veidekke Knut Inge Bjerklund forteller at de begynner rigging og noe riving før jul. En eksisterende gymsal, en tømrerhall og et undervisningsbygg skal jevnes med jorda. En del av de gjenværende skolebyggene skal rehabiliteres, mens det skal bygges to store nybygg og seks mindre bygg til blant annet containere, sykkelparkering og ny trafo.

– Det opprinnelige skolebygget er fra 1986. Rehabiliteringen her er av lett karakter. Det skal byttes ut gulvbelegg og lys i en del arealer. Det er gammelt, slitt og klart for utskifting, sier Bjerklund.

BREEAM-sertifisering

Det største av de nye byggene settes opp i stål og prefabrikerte betongelementer og skal bli inneholde klasserom. Bygget har tre etasjer og er på cirka 7800 kvadratmeter. Det andre store bygget går over to etasjer og blir rundt 3700 kvadratmeter. Dette bygges i massivtre og skal inneholde tømrerhaller, garderober og klasserom.

Nybygget på Skedsmo videregående skole skal BREEAM-NOR-sertifiseres i kategorien Very good. Til dette arbeidet har Veidekke en egen BREEAM-AP (akkredittert professional). Dette er en av de to prosjekteringslederne, som da >>

Knut Inge Bjerklund. Foto: Veidekke

Tiltakshaver / Adresse:

Akershus fylkeskommune

skal ha et ekstra blikk på BREEAM NORarbeidet, og hele tiden følge opp at kravene oppfylles.

Prosjekt / Adresse:

Skedsmo VGS

– Det er stor etterspørsel etter bærekraftige prosjekter. Vi har mange erfaringer fra tidligere prosjekt om vi tar med oss inn i prosjektet. Egen BREEAM-AP har vi hatt flere ganger, det er litt avhengig av størrelsen på prosjektet. På mindre prosjekt leier vi inn, men det er en fordel

Tegning Bygg 1A_Eksteriørperspektiv_Hovedinngang

å ha en fra egen organisasjon ved større prosjekt. Det krever god dokumentasjon og et kontinuerlig fokus for å oppfylle standarden, sier Bjerklund.

Lavkarbon og massivtre

Blant de viktigste miljøtiltakene er satsingen på lavkarbonbetong i de prefabrikkerte elementene i det største bygget og byggingen av byggehallen >>

– Vi skal jobbe på en stor byggeplass med mange elever, og vi bygger inne på en skole som er i drift. Vi jobber med å sette opp flere bygg samtidig, og det krever av vi har logistikken i orden.

Knut Inge Bjerklund

i massivtre. Klimabesparelsene er betydelige og CO2-avtrykket mindre ved slike materialer.

– Dette er et stort miljøprosjekt. Oppdragsgiver og byggherre Akershus fylkeskommune hadde ambisiøse krav i sin utlysning av prosjektet. Disse målene samsvarer godt med målene vi i Veidekke har til bærekraft, sier Bjerklund.

– På hvilke andre måter enn materialbruk vil bærekraftstiltakene gjøre seg gjeldene?

– På energisiden blir det solceller på taket av det ene undervisningsbygget. Taket er flatt, noe som er en fordel med tanke på å fange sol størst mulig del av dagen. Bygget får fjernvarme. Ventilasjon, lys og varme i bygget vil bli behovsstyrt, og koples til sensorer. Det blir også mulighet for nattesenkning, sier Bjerklund. Ombruk og gjenbruk blir vurdert forløpende avhengig av tilstanden på materialer, forteller Bjerklund. Det vil bli benyttet fossilfrie maskiner under byggingperioden. Også utomhus skal det gjøres et betydelig stykke arbeid,

med opparbeiding av oppholdssoner, ballbinge, ny innkjørsel med mer.

Midlertidige paviljonger

Prosjektet har en kostnadsramme på 560 millioner kroner og skal etter planen stå klart til skolestart i 2027. Det er en stram tidsplan, innrømmer Bjerklund.

– Tidsaspektet er nok den største utfordringen ved dette prosjektet. Vi skal jobbe på en stor byggeplass med mange elever, og vi bygger inne på en skole som er i drift. Vi jobber med å sette opp flere bygg samtidig, og det krever av vi har logistikken i orden, sier han.

– Hvilken plan er det for elevene som mister store deler av bygningsmassen for en periode?

– Det er satt opp to store paviljongbygg som elevene skal bruke. Til verksteddrift og den praktiske skolevirksomheten har de leid lokaler, sier Bjerklund.

L2 Arkitekter har vært med fylkeskommunen i forprosjektfasen, og blir med oss videre inn i utførelsesfasen, forteller Bjerklund. /

MODERNE

MASKINER.

DE LEIER MORGENDAGENS.

Det skal lønne seg å leie

Elektrisk hjuldumper 4wd høyt tipp 1.5t WACKER NEUSON DW15E HT

Leier du hos Ramirent har du alltid tilgang til en topp moderne maskinpark, og så slipper du å tenke på vedlikehold.

Les mer på ramirent.no

Lavkarbonbetong

et viktig bidrag

Å produsere hulldekker med betong som gir lavere klimagassutslipp er et avgjørende tiltak for å kunne levere mer klimavennlige løsninger til bygg- og eiendomsbransjen. Derfor produserer vi nå alle hulldekker med betong i lavkarbonklasse A som standard. Dette er et riktig tiltak som gir et viktig bidrag i den store sammenheng.

Edda Kino har wow-effekt på kresent publikum

67 millioner kroner har gitt oppgradert kino i filmbyen Haugesund, med høy komfort og svært god lydkvalitet. – Det har vært mange begeistrede tilbakemeldinger, sier kinosjef Marit Færevåg.

17. august i år, første dag av Den Norske Filmfestivalen 2024, var det offisiell nyåpning av Edda Kino i filmbyen Haugesund. Det tidligere 3500 kvadratmeter store kinobygget fra 1978 har de siste årene blitt rehabilitert og fått et påbygg med to nye saler på 1690 kvadratmeter.

Kinoen er et kommunalt foretak, eid av Haugesund kommune, og prosjektet har kostet totalt 67 millioner kroner. Kinosjef Marit Færevåg er svært fornøyd med det endelige resultatet og jobben arkitektene har gjort. Den eksisterende foajeen er utvidet og oppgradert med ny planløsning og logistikk. De har fått ny bar, >>

Foto: Vestbris

Marit Færevåg

Foto: O. Tjølmeland

kjøkken og sittesoner. Deler av sal 1 er rehabilitert, og det er etablert heisforbindelse mellom etasjene. De har fått nye toaletter og to nye premiumsaler.

– Originalbygget har en karakteristisk materialbruk med teglstein, fliser, betong og stål. Disse materialene er videreført i påbygget og den nye foajeen. Det er litt dyrere, men mer varig. De snart 50 år gamle flatene er fortsatt fine, og tanken er at de nye flatene skal være fine om 100 år også. Når folk kommer inn i den nye foajeen hører man ofte at de utbryter «wow!», sier Marit Færevåg.

Karaktersterkt bygg

Interiørarkitekt MNIL Irene Birkeland i Arkipelet understreker at Edda Kino er et fantastisk og karaktersterkt bygg som mange har et sterkt forhold til. Arkitektene ønsket derfor å ivareta dette. Samtidig ville de ruste kinoen for fremtiden.

– Det var gjort veldig gode tanker og grep både interiør- og arkitekturmessig når det først ble bygget ved bruk av kvaliteter som stein, betong og stål. I foajeen har deler at det som nå er innomhus, tidligere vært utomhus. Vi ville tilbakeføre dette ved hjelp av belysning, materialer og hvordan vi rigget rommet. Det har også kommet inn ny, fin kunst i form av utsmykning og digitale verk, noe som også supplerer de eksiterende kunstverkene inne og ute, sier Irene Birkeland.

Fra før var det fem saler i kinoen. For prosjektet var det viktig at de to nye salene, Edda 6 og Edda 7, samsvarte med eksisterende bygningsmessige formspråk og den omliggende bebyggelsen. >>

Foto: Rockfon CatchLight Fotostudio

– Kinoopplevelsen handler om følelser og stemning. Da vi utformet de nye salene var det med et ønske om å tilføre ytterligere særpreg til eksisterende bygningsmasse, og samtidig ivareta en god helhet. Vi valgte blant annet å videreføre vegg- og gulvflisene som lå til grunn i store deler av fellesarealene. På veggene i de nye salene er det gjort akustiske tiltak med absorberende Rockfon-plater i himlingen. Alt ble utarbeidet i tett samarbeid med de ulike fagene, særlig med tanke på lydsmitte mellom salene og etasjene, sier Birkeland.

– Prima kombinasjon

De to nye salene har premiumseter og høy komfort. Når det kommer til kinoopplevelsen som helhet er lyd, bilde og komfort svært viktige parametre, påpeker kinosjefen. Hun mener de har truffet blink med disse faktorene i de nye salene. Lydanlegget og Rockfon-platene hever kvaliteten flere hakk. Og setene er behagelige å sitte i.

– Edda 6 har Dolby Atmos lydanlegg, som er det ypperste innen lyd på kino. Her er det 44 lydkanaler i vegger, tak og bak lerret. Salene har fått materialer med perfekt demping, så lyden får høy

kvalitet. Man hører nyansene i vare lyder og eksplosjoner, og også kraftig lyd vil oppleves behagelig. Dempingen og lydkanalene gir en prima kombinasjon.

Da «hele bransjen» var på besøk under Filmfestivalen var tilbakemeldingene veldig gode. Haugalandet har også mange kvalitetsbevisste kinogjengere, sier Marit Færevåg.

Solceller på taket

Færevåg forteller at supplementet de nye kinosalene gir, legger til rette for mer bredde i programmet, og at den hever kvaliteten på kinoopplevelsen. Dette er viktig, ikke minst med tanke på at Filmfestivalen arrangeres i byen hvert år. Kinoen viser over 300 titler i året, og er en viktig grunn til at Haugesund scorer godt på kulturindeksen, påpeker hun.

Prosjektet har også brukt 8 millioner kroner til Enøk-tiltak i bygget som helhet. Bærekraft har vært sentralt, og bygget har fått solceller på taket og et moderne, brukerstyrt ventilasjonssystem og behagelig varme i gulvet.

– Solcellene produserer 120 000 kilowattimer per år. Selv om bygget har blitt 48 prosent større, vil ikke strømforbruket øke nevneverdig, sier Færevåg. /

Irene Birkeland Foto: Line Møllerhaug

Foto: Rockfon CatchLight Fotostudio AS

VERDENS ENESTE SPRAYBARE

MS POLYMER

Kan det limes med TEC7 kan det limes med SPRAYTEC også

Rask påføring av lim på alle store flater:

Prosjektene Poppelhagen og Villa Sæter (Bygg D i Poppelhagen) ble ferdigstilt fra mai-oktober i år, og består av 124 leiligheter. Prosjektet ble lagt ut for salg januar 2022, og hadde byggestart i august 2022.

I prosjektet har man unike fellesarealer som et stort hageanlegg, en felles ærverdig Hagevilla, to gjesterom og hobbyrom. Flere av fellesarealene styres gjennom appen Heime, et trivselskonsept for beboere der man skaper engasjerende møteplasser og gode nabolag. Alle leilighetene har energikarakter gul A, og det er lagt store vekt på kvaliteter i leilighetene og i fellesarealene.

Prosjektet gjennomført i partnerskap mellom Gjelsten Bolig og Agate Utvikling.

Entreprenør: Vedal Arkitekt: A-lab

Landskapsarkitekt: Bjørbekk og Lindheim Interiørarkitekt: RCO Interiørdesign

Vi ønsker å rette en stor takk til leverandører og andre samarbeidspartnere! En spesielt stor takk til Vedal Entreprenør for et fantastisk samarbeid, og en svært god leveranse både i kvalitet, utførelse og ressurser.

Foto: Gjelsten Bolig

TEKST

OLE

FOTO

GJELSTEN BOLIG

Tilbyr grønne lån til nye leiligheter i Poppelhagen på Nordstrand

Kombinerer høy kvalitet med energieffektivitet og bærekraftige løsninger.

Poppelhagen på Sæter på Nordstrand i Oslo består av moderne, lettstelte leiligheter med meget høy kvalitet i alt av materialer.

Boligene ligger i et område med et flott hageanlegg med felles hagevilla, samt gjeste- og hobbyrom. Alle de 124 leilighetene har energikarakter A, noe som gir lavt energiforbruk og kvalifiserer til grønt boliglån med gunstigere boliglånsrente. Nå er leilighetene ferdigstilte og innflytningsklare.

– Bakgrunnen for Poppelhagen er strategien vår for knutepunktutvikling, og dette prosjektet ligger like i nærhet til et trikkstopp og mye annet. Det har også vært et ønske om et moderne boligprosjekt sentralt på Sæter som gir hele område et løft, sier Jan Røkke, prosjektsjef i Gjelsten Bolig.

Selskapet ble etablert i 1994 og har i dag nesten 6000 boliger under aktiv utvikling i hele Norge, fra Stor-Oslo og aksen Drammen-Jessheim-Ski, til Bergen, Stavanger, Lillehammer og andre større byer. Siden etableringen har selskapet bygget omtrent 12 000 boliger og 800 000 kvadratmeter næringseiendom.

Fordeler med samspillsentreprise

Han forteller at prosessen startet sammen med Vedal, entreprenøren i prosjektet, i planleggingen før rammesøknad med mål om kontrakt.

– Etter rammesøknaden inngikk vi en samspillsentreprise med pristak basert på totalentreprisen. Med et pristak og en målpris kan besparelsene fra tak til målpris deles på begge parter. Dette har gitt tett og løsningsorientert samarbeid >>

gjennom hele prosjektet. I tillegg har vi som byggherre bidratt med vår erfaring fra tidligere prosjekter, samt sørget for raske beslutninger.

– Vi ser at kjøpere i all hovedsak er lokale eneboligeiere som vil flytte til leilighet, og vil ha gangavstand til butikker, serveringssteder og trikken. Siden alle leilighetene har energiklasse A med oppvarming og varmtvann fra et bergvarmeanlegg har det også vært enkelt å kunne tilby grønne lån fra bankene, sier Røkke.

Helhetlig og områdetilpasset arkitektur

Daniel Grande, sivilarkitekt i Halvorsen & Reine AS sivilarkitekter MNAL, forteller om et prosjekt med høye estetiske ambisjoner.

– Vi har tidligere vært med i reguleringsplanarbeid for Sæterkrysset og fikk muligheten til å være utførende arkitekt for Poppelhagen, der skisseprosjektet ble utført av A-LAB arkitekter. Her har byutviklingsprosjektets boliger, næringslokaler og seniorsenter skapt et skjermet tun sammen med eksisterende vernede villaer nærmest Sæterkrysset, som også er tilgjengelig for allmennheten.

De hvite byggene på Sæter er et velkjent begrep som er identitetsskapende for området og som gjenspeiles i fargebruken på de nye byggene nærmest krysset.

– Videre sydover fra krysset endrer materialfargene seg mot mørkere toner i tråd med tidligere og eksisterende bebyggelse i området. I tillegg er bruken av tegl inspirert av Nordstrand kirke, der prosjektets ulike bygg har fått sin egen identitet gjennom bruk av ulike tegltyper.

Han forteller at arkitekturen er utført med kvalitetsmaterialer med fokus på presis og moderne detaljering som gir et særegent prosjekt av høy kvalitet for beboere og brukere.

– Samarbeidet mellom oss, byggherre og entreprenør har vært veldig godt, noe som har bidratt til en god prosess der alle har vært opptatt av å levere gjennomarbeidede løsninger av høy kvalitet, sier han.

Innovativ bruk av teglprodukter Grande forteller at valget av teglprodukter i prosjektet har gitt flere fordeler. – Tegl er en byggevare som kan holde i flere hundre år uten vedlikehold, og har

egenskaper som plasserer produktet blant de mest bærekraftige byggematerialer på markedet. Tegl bidrar også til et godt inneklima, gir økt brannsikkerhet og er et godt egnet produkt for gjenbruk eller resirkulering i fremtiden.

– Arbeidet med skjermteglfasadene inkludert takflater med skjermtegl har krevd detaljer som for vår del er nytt og innovativt. I tillegg har vi detaljert overgangen mellom vegg og tak med skjulte renneløsninger og skjult >>

oppsamlingsmagasin for takvannet for å oppnå et strømlinjeformet arkitektonisk utrykk uten synlige takrenner.

– Bygget i nordøst er kledd med rombe-formede hvite aluminiumsplater som skaper et bygg med et fasadeutrykk man ikke ser ofte, og som krever presis detaljering, planlegging og utførelse på byggeplassen. Vi er svært fornøyde med resultatet, sier Grande.

Danner historiske bånd til området Simen Gylseth, arkitekt, landskapsarkitekt og faglig leder i Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter, forteller at det i arbeidet med utomhusplanen var et ønske om å etablere historiske bånd tilbake til 1900-tallets villabebyggelse på Sæter.

– Et av tiltakene for å skape historiske bånd er etableringen av et grønt og frodig hageanlegg med frukttrær og mange blomstrende busker og stauder med stor variasjon som gir assosiasjoner til de

blomstrende villahagene. Der det er mulig, er det plantet klatreplanter for ytterligere å gi bebyggelsen et grønt preg. Det er også etablert kasser tilrettelagt for urban dyrking, eksempelvis dyrking av blomster, bær og grønnsaker for de som har valgt å flytte fra hus med hage til leilighet på sine eldre dager. I tillegg har vi tatt vare på en gammel furu og en hestekastanje som ytterligere bidrar til en historisk forankring. Det å kunne etablere et grønt, bilfritt og samlende hagerom har vært vårt viktigste mål.

Når det skulle etableres nye gangforbindelser og trapper har det vært lagt vekt på kvalitetsmaterialer med kanter og støttemurer i granitt og larvikitt.

– Her har vi etablert gatesteinsdekke i stier opp mot den gamle sveitservillaen og utformet håndlister og rekkverk med formlikhet til gamle smijernsarbeider. Sammen med en samlende uteplass med tredekke av gamle jernbanesviller med >>

tilhørende vannspeil, gis det en historisk referanse til små hagedammer. Her finner du også søyleosp, Populus tremula ‘Erecta’, som i grupper viderefører bruken av poppel langsetter Poppelstien, da osp er den naturlig norske poppelarten, sier Gylseth.

Vektlegger sosiale møteplasser Han forteller at hovedkonseptet for ny bebyggelse var å etablere et nytt bygningskvartal som omslutter et indre gårdsrom.

– Mot Sæterkrysset inngår to historiske trebygninger i det nordøstre hjørnet av bygningskvartalet. Sentralt i gårdsrommet er det tatt vare på en gammel sveitservilla som et visuelt fokuspunkt, og som en forankring mot den historiske villabebyggelsen fra tidlig 1900-tall. Sveitservillaen skal også fungere som Poppelhagens sosiale samlingspunkt med fellesfunksjoner og med tilhørende solvendt uteplass.

– Samtidig deler trevillaen det indre gårdsrommet i to atskilte hagerom, «Gamle Sæter torg» i nord og «Poppeltunet» i sør av gårdstunet. Mot Sæterkrysset ligger Gamle Sæter Torg omkranset av gamle ærverdige bygninger som bevares slik at atkomsttorget får et historisk preg. Torgarealet er gitt et mer urbant preg med et lite torgareal som atkomstsone og samlingspunkt for beboere og besøkende til det nye seniorsenteret.

– Poppeltunet er utformet som et samlende og bilfritt grønt hagerom. Felles festplass i syd og «sveitserterrasse» i nord etableres for å kunne samle beboere ved arrangement og høytider. Det er også etablert lekesoner for barn og mindre oppholdsplasser for sosialisering og rekreasjon, samt fruktlund for felles innhøsting. På tvers av bebyggelsen er det etablert tre offentlig tilgjengelige gangpassasjer, som skal gi varierte muligheter for å gå og ferdes mellom bebyggelsen, og mellom Ekebergveien i øst og Poppelstien i vest, sier Gylseth.

Gjennomgående hagepreg

Helt i syd er det etablert et felles atkomsttorg, med Nordstrand kulturarena og det gamle seniorsenteret, som ivaretar kjøreatkomst, gjesteparkering og samtidig har et visuelt eplehagepreg.

– Også der man skal ivareta funksjoner for kjøreatkomst og parkering, er det viktig å kunne ivareta det grønne og frodige hagepreget. Mot vest har det vært viktig å ta vare på og styrke den grønne gangforbindelsen «Poppelstien» som forbinder villabebyggelsen i syd mot Sæter trikkestopp og Nordstrand skole og Steinerskolen mot nord og vest. Gangstrøket langs Poppelstien er inndelt i fem sekvenser med små parkrom og oppholdssoner. Mot nord og øst har Nordstrandveien og Ekebergveien blitt breddeutvidet for å kunne få plass til sykkelfelt, samtidig som det er etablert grønne kantsoner og gatetrær i forhager inn mot bebyggelsen.

– Det mest vellykkede er hvordan vi har klart å bevare og integrere den gamle sveitserboligen som et sentralt visuelt og sosialt samlingspunkt i den nye bebyggelsen, og at vi har klart å etablere grønne kantsoner langs og rundt nesten alle fasader. Vi har tro på at dette vil fremstå som et grønt og frodig hageanlegg når vegetasjonen har fått noen år på å etablere seg skikkelig, sier Gylseth.

Krevde rasjonell fremdrift

Haakon Rolfsjord, prosjektleder i Vedal, forteller om et svært vellykket, men også krevende, prosjekt for entreprenøren.

– Poppelhagen er et godt eksempel på en vellykket samspillentreprise. Som prosjektteam har vi jobbet tett med byggherren gjennom hele prosessen, og sammen har vi løst utfordringer som har dukket opp på en god måte. Byggherrens tilstedeværelse har vært en nøkkelfaktor for oss, som har gitt oss raske beslutninger underveis og bistått med faglig tyngde. Med oss har vi hatt med dyktige underentreprenører og prosjekterende som også har bidratt til et flott sluttprodukt. /

Haakon Rolfsjord. Foto: Ole Walter

Jeg må også benytte sjansen til å berømme et kompetent prosjektteam fra Vedal. Gjennom et godt samarbeid med alle involverte aktører har prosjektet blitt overlevert til avtalt tid og under budsjett.

Han forteller at en av de største utfordringene i prosjektet var å ferdigstille utomhusarealene til de første overleveringene.

– Med innflytting i mai 2024 måtte vi planlegge store deler av et omfattende utomhusarbeid på vinterstid. Dette krevde to-tre angrepspunkter til enhver tid for å håndtere de nesten 10 000 m² med uteområder. Logistikkforholdene på byggetomten gjorde at større utomhusarbeider først kunne starte i januar 2024. For å opprettholde en rasjonell fremdrift måtte fasadestillasene fjernes tidlig, og det var avgjørende at fasadearbeidene ble gjennomført etter en stram tidsplan.

Arbeidet ble ytterligere utfordret av en snørik vinter. De forserte utomhusarbeidene, kombinert med full drift på flere bygg samtidig, har vært både spennende, krevende og lærerikt.

Overleveringen startet i slutten av mai og varte frem til oktober, i takt med ferdigstillelsen av de ulike byggene. – Å overlevere leiligheter av høy kvalitet, samtidig som det pågikk omfattende drift, har vært utfordrende. Likevel har vi, siden de første kjøperne flyttet inn mens vi fortsatt ferdigstilte andre bygg, hatt muligheten til å opprettholde tett dialog og god oppfølging med de nye beboerne. Vi har også hatt et godt samarbeid med styrene på prosjektet etter innflyttingen. Vår oppfatning er at kjøperne er svært fornøyde med sluttresultatet, avslutter Rolfsjord. /

Vi

skaper varige verdier

Foto: Marjan Radovic / Solcellespesialisten

Strømpris og nett eie øker

Dette er løsningen

Solceller har aldri vært billigere eller mer effektive . Med solceller på taket produserer du i prinsippet gratis strøm. Du slipper nettleie på all solstrømmen du forbruker. Derfor snakker vi om en nedbetalingstid på 5–8 år på et anlegg som varer i 25 år - minst.

Velg kvalitet – la spesialistene planlegge og montere ditt solcelleanlegg

solcellespesialisten.no bedrift@solcellespesialisten.no

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

DIVERSE

Energieffektivisering gir grønnere bygningsmasse

Mange bygg kan halvere energibehovet med Enøk og egenprodusert energi. Mer enn 40 TWh, tilsvarende strømproduksjonen fra flere tusen vindturbiner, kan frigjøres til andre formål.

– Det er et enormt potensiale for energieffektivisering i den norske bygningsmassen, sier Harald Jarnes Lillebø, daglig leder i konsulentselskapet Energiråd.

Strømsparing

Potensialet har bygget seg opp gjennom tiår med mer enn nok ledig elektrisk kraft. Det har ikke vært behov for Enøk-tiltak, og det har ikke blitt vurdert som lønnsomt.

Slik er det ikke lenger.

Erfaringene til Energiråd er at de fleste eksisterende bygg kan redusere energibehovet med 25-50 prosent. Det er mulig ved å kombinere Enøk-tiltak med egenprodusert energi, for eksempel med varmepumper eller solceller.

– Dette kan frigjøre mer enn 40 TWh årlig. Det er en betydelig ressurs, som det for eksempel må bygges hele 3 400 vindturbiner for å produsere tilsvarende, sier Lillebø.

Politiske prioriteringer

Terje Bøe, administrerende direktør i Spilka i Ålesund, ser også et stort potensiale i å spare energi i eksisterende bygg.

– Dette krever politisk vilje og prioritering. Den største utfordringen for god energieffektivisering av bygg er manglende incentiver til å ta ut det fulle potensialet, sier han.

Bøe viser til EUs støtteordninger for energieffektivisering av bygg, som han mener vil øke i omfang på grunn av bygningsenergidirektivet (EPBD)

– Vi lever i en dyrtid. Det er krevende å prioritere slike tiltak for private bygg, >>

Harald Lillebø. Foto: Energiråd as

men også for yrkesbygg. En Norstatundersøkelse i forkant av «Bygg Reis Deg» i 2023, viste at 70 prosent av den norske befolkningen ville gjennomføre tiltak for energieffektivisering dersom det var økonomiske incentiver. 75 prosent sier at de ikke ville gjøre dette dersom disse incentivene ikke var til stede. Det er slik sett avgjørende for et stort omfang av energieffektivisering at det legges til rette for dette med økonomiske incentiver, slår Bøe fast.

Usynlige solceller

Mens Spilka Industri leverer beslag og systemløsninger for produksjon av utadslående vindu, utvikler datterselskapet Spilka Building Solutions smarte og bærekraftige løsninger for byggebransjen. Teknisk leder Haakon Fivelstad har vært med i utviklingen av Fixade Solar, et bygningsintegrert solcellepanel som mannen i gata ikke skal kunne skille fra ordinære fasadeplater. Det bygger på

Fixade: Spilkas eget klikkbaserte, >>

skruefrie fasadesystem med skjult innfesting.

– Fixade Solar bruker samme innfestingsmetodikk for fasadeplater og solcellepanel, og solcellene ser ut som den nærliggende kledningen. Målet vårt er å levere et enkelt energieffektiviseringstiltak, med et helhetlig estetisk fasadeuttrykk, som blir en innertier for arkitekten, sier Fivelstad.

Pilotprosjekt

Også Fivelstad ønsker mer Enøk. – Jeg synes det er merkelig at det er dårlige støtteordninger for solceller og energieffektivisering, for dette er den enkleste måten å spare energi på, samtidig som det ikke går på bekostning av naturen. Nå når byggebransjen har fått en knekk kunne statlige aktører holdt aktiviteten oppe ved å fornye og energieffektivisere den eldre bygningsmassen, sier han.

Fixade Solar er fortsatt under utvikling. Blant annet jobbes det med å optimalisere glansgraden i overflaten slik at solcellene får samme refleksjon som natursteinplatene ved siden av, uten at dette skal gå på bekostning av effekt.

Fixade Solar skal testes ut når det Ålesundsbaserte ACEL skal energieffektivisere sitt hovedkontor. Spilka skal, sammen med ACEL, etterisolere ytterveggene med 15 centimeter, skifte ut vindu, utvide varmepumpeanlegget, installere smart strømstyring og kombinere Fixade Solar med vanlige fasadeplater. – I sum gir disse tiltakene en reduksjon på cirka 300 000 kWh, eller en reduksjon på 60 prosent av dagens energiforbruk, sier Terje Bøe.

Kinderegg

Energiråd har gitt bærekraftsråd under utviklingen av Fixade Solar, og har vært energirådgiver for ACEL i energioppgraderingen av hovedkontoret.

Harald Jarnes Lillebø er begeistret for bærekraftsforbedringen som Spilkas festesystem Fixade vil gi ACELs byggfasade.

– Tradisjonell montering av fasadeplater med skruer i trelekter har begrenset levetid i vårt fuktige klima. Med Fixade blir levetida nærmest ubegrenset, sier han.

Klikksystemet bedrer sirkulariteten siden fasadeplatene enkelt kan skiftes ut og gjenbrukes uten skade. At fasaden også kan produsere strøm, er enda et pluss. – Da får vi et bærekrafts-Kinderegg gjennom redusert varmetap med bedre isolasjon, lokal strømproduksjon og økt levetid og sirkularitet på fasaden, sier Lillebø i Energiråd. /

Haakon Fivelstad og Terje Bøe. Foto: Spilka

Med en miljøvennlig og bærekraftig produksjon leverer vi våre løsninger i både tradisjonelle og moderne utrykk, til boliger og hytter over hele landet.

@prefa.com

I over 70 år har vi tilbudt norskproduserte produkter spesialtilpasset et krevende norsk klima:

• Åpningsvinduer og fastkarmer

• Balkongdører og skyvedører

• Utforinger

lilleronning.no

72 43 60 60 | kontor@lilleronning.no

Vulkan studenthus

Høsten 2024 åpnet Vulkan studenthus dørene.

De nye studentboligene ligger sentralt på Grünerløkka med Akerselva som nærmeste nabo. Studenthuset har 195 ett-roms leiligheter og 14 to-roms leiligheter.

Alle leilighetene har egne kjøkken, bad og boder. Studentene har tre takterrasser tilgjengelig, som er knyttet til sosiale soner. Nybygget har næringslokaler i første etasje, og tre gjennomganger som åpner Akerselva for allmennheten.

Vulkan studenthus ligger i et urbant og kulturrikt område med Akerselva og utelivet rett utenfor. Prosjektet er SiOs første utslippsfrie byggeplass.

Foto: NCC Norge AS

Åpner 223 nye studentboliger på Vulkan Studenthus i Oslo

Det nye studenthuset har 195 ett-roms leiligheter og 14 to-roms leiligheter, hvor alle leilighetene har egne kjøkken, bad og boder. Studentene har tilgang på tre takterrasser knyttet til sosiale soner. Nybygget på totalt 9 000 kvadratmeter har også næringslokaler i første etasje, og tre gjennomganger som åpner Akerselva for allmennheten.

– Bakgrunnen for prosjektet er behovet for mange flere studentboliger i Oslo. Samtidig er beliggenheten ved Akerselva svært egnet, med en kort gåtur til flere utdanningsinstitusjoner og et yrende kulturliv. Rent driftsmessig er det også en fordel at bygget ligger nær flere

andre studentboligbygg, sier Birte Almeland, eiendomsdirektør i Studentsamskipnaden SiO. Studentsamskipnaden har omtrent 9 000 studentboliger i Oslo og Lillestrøm, fordelt på ulike studentbyer og studenthus rundt omkring i byen. >>

Foto: Are Carlsen

Fokus på kostnader Prosjektet ble gjennomført som en samspillsentreprise med en tilhørende anbudsprosess med inviterte entreprenører. Almeland forteller at de har jobbet aktivt for å holde byggekostnadene lave.

– Her har vi som byggherre og entreprenør jobbet tett sammen for å minimalisere byggekostnadene gjennom hele prosjektet. Vulkan Studenthus er bygget uten tilskudd fra myndighetene og er ikke blant de rimeligste av våre studentboliger, men det å begrense byggekostnadene er alltid i fokus. Vi er samtidig opptatt av å ha et bredt boligtilbud for å møte ulike behov hos studentene, både når det gjelder pris og beliggenhet,

– Det innovative i dette prosjektet var å gjennomføre en utslippsfri byggeplass, og dette har NCC gjennomført på en meget tilfredsstillende måte. Gjennomføringen har gått veldig bra og bygget stod klart til planlagt innflytning 1. oktober 2024, sier Almeland.

Studentboliger som urbant bindeledd Charlie Marsden, arkitekt og partner i A-lab, forteller at visjonen til prosjektet var å utnytte plasseringen med grenser mot allerede etablerte og innholdsrike områder i byen.

– Bygget ligger nederst i Brenneriveien, en ikonisk gate i Grünerløkka kjent for sin vibrante kulturscene der kunst, musikk og arkitektur har en sterk tilstedeværelse. Med sin fargerike gatekunst, er dette kanskje Oslos mest fotograferte gate. I dette gateløpet og nær det, finner man kulturinstitusjoner som Blå, Dansens Hus og Mathallen på Vulkan. Prosjektet grenser også til det frodige elveløpet og turområdet langs Akerselva.

– Prosjektets visjon søker derfor å forbinde de tilliggende funksjonene i størst mulig grad gjennom å tilføre mer utadrettet program og urbant liv. Samtidig skal prosjektet harmonere med sine historiske omgivelser. Disse intensjonene danner visjonen og grunnlaget for arbeidet med de arkitektoniske virkemidlene fra overordnet skala og ned til detaljnivå. Volumoppbygging, fasadeåpninger og materialitet er brukt for å underbygge prosjektets grunnideer, sier Marsden. >>

Foto: NCC Norge AS

Charlie Marsden

Foto: NCC Norge AS

Danner to byrom Bygget består av syv forskjellige volumer som er satt sammen slik at de danner to byrom med forskjellige karakterer, en urban plass mot Brenneriveien og en hage mot Akerselven.

– Mellom uterommene etableres tre utendørs offentlige passasjer som gir ulike muligheter for bevegelse rundt bygningsmassen og tilgjengeliggjør elvebredden som var lukket før. Bygningens form rammer inn gode uterom og bygningens fasader er vinklet i ulike retninger.

– Dette gir studentboligene høy bokvalitet i form av gode lysforhold og variert utsyn til urbant liv, det grønne og elven utenfor, sier han.

Omfattende bruk av teglstein Voluminndelingen er artikulert med ulik høyde, takform og fasadedesign for å tilpasses omkringliggende bebyggelse, og i likhet med nabobyggene er hovedmateriale teglstein.

– Den klassiske rødbrune teglsteinstypen var et naturlig valg for å harmonere med den tradisjonelle teglsteinen som er brukt på en rekke eldre industribygg langs elven. I likhet med eldre bebyggelse er bruken av teglen variert med ulike forbandt og relieff som gir skyggevirkning og taktilitet til fasadene. Vinduer og utvendig platekledning har fått en dempet helhetlig fargetone som passer til teglen. Vinduer til studentboliger har en størrelse som gir godt med lys, og vinduer og dører i første etasje er plassert og utformet for å maksimere kontakten mellom innendørs program og livet på bakkeplan langs fasadene.

– Med sine 209 nye studentboliger og utadrettet næring i første etasje ligger alt til rette for at Vulkan Studenthus skal integreres i byen fra start, og med det, bidra til utviklingen av det mangfoldet som allerede finnes i området, sier Marsden. >>

Gratulerer med et nytt studenthjem på Vulkan.

NCC er stolt av å ha levert Vulkan studenthus på oppdrag fra Studentsamskipnaden SiO.

NCC er et bygg- og anleggsfirma som har fagkunnskapen til å håndtere kompleksiteten i en byggeprosess fra start til slutt. Slik påvirker vi samfunnet på en positiv måte og bidrar til bærekraftige endringer. Vi er stolte over resultatet, men brenner for byggeprosessen som førte oss dit.

Vi takker SIO for en god samspillsfase, og et godt gjennomført prosjekt!

Gjennomført som Lean-prosjekt med flat struktur

Andresen Alexander Walther, prosjektleder i NCC Norge, forteller om et spennende prosjekt for entreprenøren.

– For det første krever bygging av 209 hybelleiligheter god planlegging. Vi har derfor brukt Lean-metoden og hatt fokus på en sømløs prosess uten sløsing av tid, ressurser, eller innsats. Det innebærer taktplanlegging hvor deles arbeidet opp i små, repeterende sykluser som sikrer at arbeidsflyten går sømløst. I tillegg har vi hatt daglige standup-møter som gir en arena for å løse utfordringer umiddelbart. – For å sørge for god kommunikasjon har vi hatt en liten prosjektorganisasjon med flat struktur som til daglig har delt kontor og spist lunsj med tiltakshaver. Ved å sitte tett sammen har vi hatt korte beslutningsprosesser og unngått unødvendig epostkorrespondanse, sier han.

Flere utfordringer underveis

Walther forteller at prosjektet har vært preget av flere krevende eksterne utfordringer som har satt både

gjennomføringsevne og samarbeid på prøve.

– Allerede i tidligfasen, under samspillsfasen, ble vi møtt med en pandemi som førte til nedstengninger og betydelige begrensninger i arbeidshverdagen. Pandemien påvirket alt fra kommunikasjon og samarbeid til praktisk gjennomføring av planleggingsmøter. Samspillsmøtene måtte i stor grad gjennomføres digitalt, noe som stilte store krav til både fleksibilitet og tilpasningsevne fra alle involverte.

– Så, rett før kontraktsigneringen for utførelsen, ble vi konfrontert med en ny global krise, invasjonen av Ukraina. Dette utløste en betydelig økonomisk usikkerhet, med kraftig økning i priser på materialer og tjenester. Prisene på stål, trelast og andre nødvendige byggevarer skjøt i været, noe som skapte utfordringer for både budsjett og innkjøpsplaner. Situasjonen krevde raske omprioriteringer og en kontinuerlig dialog med leverandører for å sikre at prosjektet kunne gjennomføres til tross for uforutsigbare kostnadsendringer.

– I tillegg har vi stått overfor logistiske utfordringer knyttet til plasseringen av >>

– For det første krever bygging av 209 hybelleiligheter god planlegging.

Vi har derfor brukt Lean-metoden og hatt fokus på en sømløs prosess uten sløsing av tid, ressurser, eller innsats.

Andresen

Alexander Walther

Foto: NCC Norge AS

Foto: Are Carlsen

prosjektet. Å gjennomføre et omfattende byggeprosjekt midt i byen, med svært begrenset riggområde, har tidvis vært en krevende øvelse. Mangelen på tilgjengelig plass har gjort det nødvendig å tenke kreativt når det gjelder oppbevaring av materialer, tilkomst for maskiner og organisering av arbeidere. Likevel har dette stort sett blitt løst gjennom godt samarbeid, nøye planlegging og tilpasning til de lokale forholdene.

– Samlet sett har prosjektet vært en lærerik erfaring, hvor vi har måtte navigere gjennom både helsekriser, krigsrelaterte utfordringer og fysiske begrensninger. Det viser hvor viktig det er med et sterkt team, en fleksibel tilnærming og viljen til å finne løsninger i møte med uforutsigbare hendelser, sier Walther.

Inne i prøvedriftsfasen Prosjektet har nå beveget seg inn i prøvedriftsperioden, en avgjørende fase som skal sikre at alle systemer og løsninger fungerer som forventet.

Vi takker NCC for et godt samarbeid gjennom byggingen av Brenneriveien 11.

Takk for oppdraget og gratulerer med nytt bygg!

RVT skal alltid ligge ett steg foran, og være det naturlige valget for alle, som bygger en bedre fremtid.

www.rvt.no | firmapost@rvt.no

– Prøvedriftsperioden er planlagt å vare i ett år, og entreprenøren gjennomfører jevnlige prøvedrifter for å optimalisere både drift og brukervennlighet. Prøvedriftsfasen er en viktig del av prosjektets livssyklus. Den gir mulighet til å teste og evaluere hvordan bygget fungerer i reelle driftsforhold før endelig overlevering. Målet er å identifisere og utbedre eventuelle avvik, finjustere systemene og sikre en sømløs overgang til byggherren.

– Så langt har prøvedriften gått etter planen. Det har ikke blitt registrert noen større avvik, noe som er et tydelig tegn på at prosjektet er gjennomført med høy kvalitet i alle ledd. Systemer som ventilasjon og energistyring har fungert innenfor de fastsatte parameterne. Prøvedriftsperioden vil gi også verdifulle erfaringer som kan brukes til å videreutvikle bygget. Med en lovende start på prøvedriftsfasen er det all grunn til å tro at prosjektet vil bli en suksesshistorie, avslutter Walther. /

Leverandør av miljøvennlige løsninger

til et krevende byggemarked

Haukåsen barnehage i Trondheim er den første BREEAM barnehagen i Norge, sertifisert som “Very Good”. De miljømessige ambisjonene var høye og på grund av prosjektets grønne fokus har det vært viktig å anvende kvalitetsmaterialer. Prosjektarkitekt Gunhild Aadahl fra arkitektfirmaet Pir II i Trondheim sier at “Troldtekt akustikkplater ble valgt til himlingene da produktet lever opp til alle våre krav. Det skaper fantastisk god akustikk, det er miljøvennlig, og så tar det seg godt ut! De lave emisjonstallene var også en avgjørende faktor for vårt valg av himling da ventilasjonen skulle begrenses mest mulig for å spare energi, dog uten at det skulle være på bekostning av inneklimaet.”

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

ILLUSTRASJON

ASPLAN VIAK

Skal lagre solvarme i steinmel

Med varmebatteri i kjelleren, solceller på fasadene, og fleksible byggeløsninger, blir Nye Mosjøen videregående skole et grønt og fremtidsrettet skolebygg.

– Fra mitt ståsted er de tekniske løsningene innenfor energibærerne det mest interessante, sier Tom Grønnslett.

Han er prosjektleder for Nye Mosjøen videregående skole, for byggherren Nordland fylkeskommune.

Solenergi del en

Det er spesielt ASES-lageret (Active Solar Energy Storage) under det nye skolebygget, han har i tankene. Her skal det etableres et steinmellager på 1 500 kubikkmeter, blant annet med steinmel som er restprodukt fra knuseverk.

– Det skal fungere som en batteribank hvor overskuddsvarme som høstes inn fra solfangere, lagres under bygget og brukes ved behov. Dette er mye brukt i Sverige, men lite brukt i Norge, sier han.

Batteribanken av steinmel skal kunne lagre varmeenergi tilsvarende minst 100 000 kWh. Det får plass i den utgravde kjelleren til den gamle ungdomsskolen som stod på tomten, og som nå er revet.

Energilageret i kjelleren komplementerer varmen fra en luft-vann varmepumpe som blir skolens primære energikilde for oppvarming med gulvvarme og radiatorer. Skolen kobles til byens fjernvarmeanlegg, som kan brukes som reservekraft eller til spisslast ved behov.

Solenergi del to

Skolen skal også dra nytte av de varmende solstrålene til å produsere strøm til eget forbruk.

Beliggenhet i Nord-Norge betyr relativt lav sol. Derfor monteres solcellepanelene på veggen i stedet for på taket. Den sørvendte fasaden får cirka 250 kvadratmeter med solcellepanel, mens den vestvendte veggen får cirka 370 kvadratmeter med solcellepanel. Årlig strømproduksjon beregnes til 85 000 kWh. >>

Solenergi del tre

Sola gir ikke bare lys og varme.

Den påvirker også vår psyke. Ikke minst merkes det når den er borte, som under vinterens mørketid. Vinterdepresjon kan gjøre folk trøtte og uopplagte, men dette kan riktig belysning bøte på. HCL-teknologi (Human Centric Lightning) skal inn i alle klasse- og oppholdsrom.

– HCL-teknologien inneholder armaturer med lysdioder i flere fargespektre.

Dette gjør det mulig å simulere dagslys i disse arealene, sier Grønnslett.

Det betyr at hvis man vil, kan man skape illusjonen av en kunstig dag inne, selv om det er januarmørkt ute.

For eksempel kan HCL-belysningen simulere soloppgang om morgenen, og deretter øke i intensitet til fullt dagslys midt på dagen.

– Vi tror og håper at dette kan bidra til mer våkne elever og ansatte i undervisningstiden, sier han.

Sanker BREEAM-poeng

Valg av energiløsninger og belysning, viser at Nordland fylkeskommune har høye ambisjoner for den nye skolen. Så planlegges den også for å sertifiseres med BREEAM «Very good». Blant annet skal mange poeng sankes innenfor LCC (Life Cycle Cost), altså byggets beregna kostnad gjennom dets totale levetid.

– LCC-beregninger og valg av materiale med lang funksjonell levetid har vært fokus i planleggingen, sier Grønnslett.

Bæresystemet til den tre etasjer høye skolen på 14 500 kvadratmeter, skal bestå av prefabrikkerte hulldekker, med bæring av stål. Lange spenn i bærekonstruksjonen forenkler skolens mulighet til å bygge om og endre planløsning ved behov.

Tom Grønnslett

Foto: Privat

– Fremtidig fleksibilitet i slike skolebygg er viktig, understreker han.

Det er valgt mye treverk til interiøret. Klimaveggen kles med tre og aluminium, noe som gjenspeiler at Mosjøen er tuftet på tømmer og aluminiumsproduksjon.

Byttet fundamentering

Skolen bygges som en totalentreprise med Consto som totalentreprenør. Ifølge Constos prosjektleder Rune

Haugen, er de godt i gang med grunnarbeidene slik at de kan gå i gang med betongarbeidene før jul.

Fremdriften er forsinket fordi fundamenteringsarbeidet støtte på uventet problemer.

– Vi skulle egentlig ha pelefundamentert bygget, men prøvepelingen viste at det var for lite friksjon i leira og silten i grunnen. Vi slo ned opptil 70 meter peler uten å få nok friksjon, sier Haugen. >>

– Det er gøy å bygge skoler. Det er ofte innholdsrike prosjekter med et vidt spekter av utfordringer og kvaliteter.

Overgang til ny fundamenteringsløsning tok tid. Løsningen ble å skifte ut cirka 15 000 kubikkmeter stedlig masse og erstatte den med glasopor. Oppå laget med glasopor, skal det støpes en hel bunnplate i betong. Mens hulldekkene leveres utført i lavkarbonbetong, støpes bunnplaten med ordinær betong.

– Å løse ny fundamenteringsmetode har tatt mye fokus i prosjektet i høst, sier Haugen.

Selv om fundamenteringen forsinket fremdriften, tror han ikke det vil føre til noe problem.

– Skolen skal stå ferdig og klar til bruk til skolestart i august 2027, lover han.

Mange linjer

Nye Mosjøen videregående skole, med byggestart sommeren 2024, skal samlokalisere tre tidligere skolesteder rundt om i Mosjøen. Skolen får plass til 725 elever og 150 ansatte. Den vil tilby et vidt spekter av utdanningsretninger, inkludert studiespesialisering, musikk, dans og drama, og ulike retninger innen yrkesfag.

– Det er gøy å bygge skoler. Det er ofte innholdsrike prosjekter med et vidt spekter av utfordringer og kvaliteter. Det er mange brikker som må på plass, som auditorium, dansesal, øvingsrom for musikk, verkstedsareal og mange små spesialrom for spesialutdanninger, sier prosjektlederen fra Consto. /

Rune Haugen. Foto: Consto

Rune Haugen

Takk for innsatsen

Sammen med mennesker og aktører fra hele landet har vi sørget for at 900 000 PCB-ruter har blitt samlet inn og fått en trygg sluttbehandling.

Ved å gjøre PCB-ruter som er farlig avfall om til brensel og ny isolasjon er Ruteretur blant pionerene innenfor den sirkulære økonomien. Det har vi vært siden fire bransjeorganisasjoner i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen tok et stort samfunnsansvar ved å etablere verdens første, og trolig eneste, retursystem for PCB-ruter i 2002.

Leser du dette er du kanskje blant dem som har bidratt i dette viktige miljøarbeidet? Tusen takk for innsatsen!

Tenk hva en dør kan bety.

I et byggeprosjekt er ofte dørene av helt avgjørende betydning. Det er derfor vi produserer alle våre dører med et klart formål. Å stoppe forstyrrende lyder på et hotell, for eksempel. Å beskytte mot innbrudd og bitende kulde. Å stenge flammer og dødelige branngasser ute. Å redde liv.

Vi vet at dette med dører ikke er så enkelt som det kan se ut som. Derfor hjelper vi deg gjerne med det du trenger for at prosjektene dine skal lykkes. Du kan trygt støtte deg på vår kunnskap uansett hvor du er i prosessen. På den måten unngår du unødvendige kostnader og ubehagelige overraskelser.

Les mer på daloc.no

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

BENJAMIN BARGÅRD

– Våre råd former fremtiden «Årets unge rådgiver»

Silje Skjelsvik fra Sweco viser at rådgivere kan påvirke store og små prosjekt i en grønnere retning.

– Jeg ble veldig glad da jeg ble nominert. Det sier noe om kollegene jeg omgis med. Vi støtter og heier på hverandre, sier Silje Skjelsvik som fikk prisen «Årets unge rådgiver» under høstkonferansen til Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).

Det var hennes kolleger i Sweco som nominerte henne til kåringen der hun konkurrerte med 13 andre kandidater.

Inspirert av Harvard 30-åringen, opprinnelig fra Lillehammer, tok sin master i meteorologi og oseanografi ved Universitetet i Bergen (UiB).

Mastergraden inkluderte et utvekslingsopphold på University of Queensland i Australia. Etterpå jobbet hun noen måneder med klimaforskning på Harvard University i USA. Et opphold som satte spor.

– Arbeidet i klimaforskningsteamet var spennende. Samtidig møtte jeg forskere og gründere. Det er en spesiell alumnikultur i Boston der studenter og unge gründere er tett på kapital og næringsliv fordi man fortsetter å ha tett tilhørighet til sitt universitet. Norge bør la seg inspirere av denne kulturen som stimulerer til mange startups. Jeg ble inspirert av kulturen og «gønne-kraften» til disse unge gründerne, sier hun.

Med inspirasjon og gønne-kraft i bagasjen dro hun tilbake til Bergen og ledet etableringen av den studentdrevne stiftelsen «Om i Morgen» som arbeider for et klimavennlig, bærekraftig samfunn. Hun etablerte også bedriften Net Zero sammen med ei studievenninne, der de jobbet som klimakonsulenter. >>

Silje Skjelsvik

Denne gründerbakgrunnen ble inngangen inn i Sweco, som kontaktet henne da de ville satse på klimarådgivning.

– Jeg startet i Sweco i 2020 med å bygge opp konsulentområdet klimaog bærekraftrådgivning. I dag leder jeg gruppa Grønn Omstilling med kompetanse innen energiteknologi, klima og bærekraft. Vi jobber mye med innovasjon, sier hun.

Skjelsvik gir råd til store prosjekt. Blant annet har hun bidratt med norske erfaringer for de fellesnordiske anbefalingene til Nordisk ministerråd angående politikk som bidrar til reduksjon av avfall, og økt gjenvinningsgrad. Selv om Norge er gode på klimaforskning, mener hun kunnskapen ikke brukes godt nok.

– Siden Norge ikke er et EU-land, er vi generelt sett ikke i front. Våre naboland er kommet lenger frem i løypen, mens vi tilpasser oss EU-regelverket, sier hun. >>

– Siden Norge ikke er et EU-land, er vi generelt sett ikke i front. Våre naboland er kommet lenger fram i løypa, mens vi tilpasser oss EU-regelverket.

Silje Skjelsvik

Foto: Om i Morgen

– Byggenæringen mangler klimakrav i det norske rammeverket. TEK-17 har ikke krav om ramme på utslipp i byggeprosjekter, eller krav om klimarisikovurderinger, som er helt essensielt for å sikre bærekraftig utvikling og tryggere framtid i møte med mer ekstremvær.

Silje Skjelsvik

Ønsker mer bevisst byggebransje

Skjelsvik jobber også lokalt, blant annet med å hjelpe selskap som vil redusere sin klimapåvirkning. Hun mener byggebransjen kan være mer bevisst på materialvalg, lokasjon og energiløsninger.

– Det beste er gjenbruk. I Norge river vi i snitt 60 bygg hver dag. Materialer som ender på søppelhaugen kunne vært brukt i nye prosjekt, sier hun.

Materialer med lave utslipp og lang holdbarhet, energieffektive løsninger og design som gjør at man bygger mer i lego-form, er andre stikkord til byggefirma som vil bedre klimaavtrykket.

– Det er viktig med gode energikartlegginger. Vi har et stort potensiale for å redusere energiforbruket i bygg, legger hun til.

En rådgivers makt

Dette krever god rådgiving. Derfor synes hun kåringen «Årets unge rådgiver» er ekstra gjev å vinne, siden den belyser rådgiverens viktige samfunnsrolle.

– Som rådgivere har vi størst påvirkning gjennom våre prosjekter. Bare i Sweco har

vi årlig om lag 10 000 prosjekt. Med andre ord en vanvittig stor påvirkning på samfunnet. Det er vårt ansvar å hjelpe kundene med å sette gode klimaog bærekraftsmål, og gi kundene de beste løsningene på klima og energi. Gjennom prosjektene bidrar rådgiveren til reell endring. Det motiverer meg veldig, sier hun.

Går for sakte

Mye har skjedd på de fem årene som har gått siden Skjelsvik startet å jobbe. Blant annet bidrar EUs klimakrav til å drive omstillingen framover. Likevel synes hun at reisen mot en klimavennlig fremtid går for sakte.

– Byggenæringen mangler klimakrav i det norske rammeverket. TEK-17 har ikke krav om ramme på utslipp i byggeprosjekter, eller krav om klimarisikovurderinger, som er helt essensielt for å sikre bærekraftig utvikling og tryggere framtid i møte med mer ekstremvær. I Danmark har de vedtatt et maksimum for klimagassutslipp per m2 i nye byggeprosjekt. Slike krav har vi ikke i Norge, sier årets unge rådgiver. /

Foto: Iselin Stellberg

Forebygg taklekkasjer. Aiwell har løsningene!

Hindrer is rundt sluk

Varsler tette sluk

SD tilkobling

Ivaretar byggherrens vedlikeholdsplikter

VANNALARM

MILJØVENNLIGE VÅTROMSDØRER

Vi tilbyr kundetilpassa løsninger innen mange bruksområder:

Garderober • Badeanlegg • Butikker • Storkjøkken • Hoteller • Skoler

Helsebygg • Industri- og næringsmiddelbygg • Land- og havbruksbygg

30 års garanti!

Hovedkomponenter i GRP, aluminium og rustfrie beslag gir et robust produkt som er lett å håndtere og montere, tåler røff behandling, er enkelt å holde hygienisk og som varer lenge – til det beste for kundene og miljøet.

KIAS våtromsdører er produsert i Norge for norske forhold, av tilnærmet vedlikeholdsfrie materialer som hverken råtner eller ruster.

Vi gir 30 års garanti mot fukt- og råteskader og tilbyr returordning for dørene våre ved endt levetid.

TEKST

OLE PETER GALAASEN

FOTO SKAARA SPESIALVINDUER AS

Spesialister på rehabilitering av verneverdige vinduer og dører

Med en unik kombinasjon av tradisjon og innovasjon har Skaara Spesialvinduer spesialisert seg på restaurering og energioppgradering av vinduer i vernede bygninger. Fra fasadearbeid på historiske bygårder til bærekraftige løsninger for offentlige bygg, sørger selskapet for å ivareta kulturhistorien samtidig som moderne krav til isolasjon og energieffektivitet innfris.

– I utgangspunktet jobber vi med eksisterende bygg og delene som er vernet som følge av kulturhistorisk verdi. Alle slike bygg er underlagt et nasjonalt rammeverk for bevaring utarbeidet av Riksantikvaren og Byantikvaren. Et typisk prosjekt for oss er restaurering av vinduer og dører på vernede bygårder, næringsbygg, skoler og andre offentlige bygninger, sier Jens Skaara, daglig Leder i Skaara Spesialvinduer.

Skaara Spesialvinduer gjenskaper kvaliteten som finnes i gamle originale vinduer samtidig som de tar hensyn til moderne krav til lydreduksjon og varmetap. Selskapet besitter kompetanse på bygningsvern, vindusteknikk, samt kvalitet på trevirket og andre inngående komponenter. Selskapet har verksteder på Skedmokorset i Oslo, samt i Estland og Litauen.

Energioppgradering av vernede bygninger Han forteller at selskapet leverer flere typer vinduer for energioppgradering av vernede bygninger.

– Det ligger et ønske både fra byggherre og generelt fra myndighetene om å redusere energiforbruket til oppvarmingen. Vi jobber derfor mye med å bygge om originale vinduer til bedre energiklasser og lydisolasjon.

– Ved utskiftning av vinduer i vernede fasader må disse ha en utforming som imiterer det originale utseende fra oppføringen av bygget. Vi har derfor utviklet produkter som er like gode som moderne vinduer med tanke på krav til >>

isolasjon. Når du ser på vinduet ser det ut som det originale gamle vinduet, men det er samtidig fullverdig isolert som et nytt vindu, sier han.

Oppgraderer glass og gjenbruker teak

Skaara forteller at graden av vern bestemmer hvordan de restaurerer vinduene.

– Da vi var engasjert i renoveringen av den gamle amerikanske ambassaden bygde vi om de originale vinduene med nye glass og ny tetning. Vi beholdt vinduet, men satte inn trelagsglass med 70 mm dybde og innebygde persienner mellom glassene. Nå avslutter vi prosjektet på Oslo rådhus hvor vi har renovert teak-vinduer med en u-verdi på 3 til en u-verdi på 1. Det innebærer at vinduene ser identiske ut som de originale, men har tre ganger lavere energitap.

– På den amerikanske ambassaden har vi også delvis ombruk av materialer og gjenbruk av teak fra høyblokka i Regjeringskvartalet. Vi kjøpte overskuddsteaken fra vinduene som ble demontert og brukt den til å reparere vinduene på ambassaden. Teak er et svært bra materiale som ikke råtner, men vinduene kan ha fysiske skader eller man trenger mer materialer under oppgraderingen, sier han.

Ulike tilnærminger

Selskapet jobber ikke bare med ombygging av glass, men kan også levere løsninger for andre behov.

– Vi var også engasjert i renoveringen av Hartviks Nissen skole på Frogner i Oslo. Her var det tre skolebygg, hvor den ene hadde byttet vinduer på 80-tallet som ble erstattet av imitasjoner av de originale fra oppføringen. På de andre byggene var det vinduer med bare ett glass. Der har vi >>

Ifølge Riksantikvaren finnes det omtrent 9000 fredede bygninger i Norge, hvorav rundt 3000 bygninger er i privat eie. Bare i Oslo er det omtrent 1300 vernede bygårder.

restaurert de originale vinduene og byttet ut treverk som var ødelagt av råte. Der har vi også plassert et såkalt varevindu på innsiden av det originale vinduet. Man beholder det originale vinduet og setter et nytt vindu på innsiden som ivaretar isolasjon, lyddemping og andre funksjoner.

– Kombinasjonen av disse løsningen gjør at selv om man har et gammelt bygg kan man isolere det like godt som et nytt bygg. Tidligere ble byggeiere presset til å montere nye vinduer for å kunne oppgradere og redusere varmetap.

Nå finnes det fullverdige løsninger hvor både vernet og identiteten ivaretas gjennom bruk av spesialiserte produkter. Da kan man ta vare både på det kulturhistorie og miljøet. Samtidig har miljøaspektet to sider, det ene er at man slipper å produsere nytt og det andre er at man reduserer energiforbruket, sier han.

Fremtidige krav og nye produkter Skaara peker på EUs taksonomi som en viktig driver for markedsutviklingen videre.

– Med taksonomien vil det stilles nye krav til produktene, men også til reduksjon

av energibruk. I EU snakker man mer om det totale CO2-avtrykket, mens vi fortsatt bare snakker om energiforbruk. Nå vil man i større grad regne energibruken om til CO2-avtrykket i forhold til bærekraftmålene. Da må vi bli flinkere på gjenbruk, oppgraderinger og vedlikehold.

– Jeg har også stor tro på at dette ikke bare vil være aktuelt for vernede bygg. Om man setter inn et produkt som kan vedlikeholdes vil det også være aktuelt for andre typer bygg, og jeg tror service og vedlikehold av eksisterende vinduer vil bli et voksende marked.

– Det er ingen grunn til å bytte til et nytt vindu når alle delene unntatt glasset er bra. Da kan man oppnå det samme bare ved å bytte glasset. Det vil også komme krav til private eldre bygg som ikke er vernet. Da kan det lønne seg å oppgradere eksisterende vindu i stedet for å kjøpe nytt.

– Jeg tror også at tilrettelegging for service og vedlikehold er noe som vil kommer på nye vinduer. Siden produktet er designet for vedlikehold kan man utvide levetiden. Jeg tror dette er noe vi bare har sett begynnelsen av, avslutter Skaara. /

DET ER VI SOM VIRKELIG KJENNER

BEHOVENE TIL BYGGENÆRINGEN

Prat med oss om forsikringer, pensjon og garantier

bmf.no

Norges beste koordinatorskole innen bygg- og anleggsbransjen!

For seg som er:

– Koordinator i prosjekterings og/eller utførelsesfasen

–Byggherre

–Byggherrens representant

–Prosjekterende

–Arbeidsgivere

–Enmannsbedrifter –Prosjektledere

–Byggeledere –Arkitekter –Konsulenter –Rådgivende ingeniører

Velg mellom digitale eller fysiske kurs.

For oss handler det ikke bare om ingeniørkunst. Det handler om å forme morgendagens samfunn.

Tenk stort.

multiconsult.no

Foto: Bård Gudim