3 minute read
SLIK GIR DIGITALE VERKTØY BEDRE VEDLIKEHOLD AV TUNNELER
TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI
FOTO SINTEF
Manuelle inspeksjoner av tunneler gir nedetid. Men stengte tunneler kan ofte unngås om sensorer, roboter og kunstig intelligens brukes under drift- og vedlikeholdsarbeidet.
PILOTING-prosjektet, som startet i januar 2020, har ambisjoner om å bli et viktig verktøy. Prosjektet går over 4 år, og er finansiert av EU. – For både infrastruktureiere, leverandører av inspeksjonstjenester og robotikkfirmaer som jobber med inspeksjon og vedlikehold. Ny bruk av teknologi og metoder kan gi mer effektivt vedlikehold av tunneler. Men også i industrien, som ved oljeraffinerier, sier Sigurd Mørkved Albrektsen, forsker ved SINTEF Digital, avdeling for matematikk og kybernetikk.
Han har en doktorgrad innen navigasjon og sensor-synkronisering.
Periodiske kontroller gjort mer effektive Hovedmålet for SINTEFs prosjekt, er å kutte risikoen for inspektørene, kutte kostnader og kutte tidsbruken på vedlikeholdet. Alle tunneler i Norge inspiseres periodisk, og eksempelvis skal geologiske undersøkelser gjennomføres hvert fjerde år. – Men i dag gjøres dette i all hovedsak manuelt. I tillegg gjøres inspeksjon av tunnelene innvendig: Av himling, fortau, rømningsveier og skilting, sier han.
«Digitale øyne» oppdager avvik Når disse tunnelene inspiseres manuelt, må de derimot stenges. – Derfor ønsker vi å flytte noen av inspeksjonene ut av de fysiske tunnelene, og inn i digitale modeller - der dette er mulig, sier han.
Så på hvilke andre måter kan ny teknologi som sensorer og roboter, men også kunstig intelligens, gjøre drift- og vedlikehold bedre i tunneler?
Sigurd Mørkved Albrektsen
– I tillegg til å redusere nedetid vil man, ved hjelp av nøyaktig posisjonering, gjøre det enkelt å relatere sensormålinger til tidligere opptak, sier Sigurd Mørkved Albrektsen.
Da kan man automatisk opprette historikk på hvordan skader eller utsatte områder utvikler seg over tid. – Dessuten kan man legge inn oppfølgingspunkter på områder hvor vedlikehold har blitt utført, sier han. >>
SINTEF-forskeren forteller at ved hjelp av kunstig intelligens (AI), kan man også automatisk oppdage slitasje som må inspiseres nærmere. – Og sensorer, som termiske kameraer, kan brukes til å lage tredimensjonale varmekart over tunnelen. Slike varmekart vil kunne oppdage vannlekkasjer eller lignende, som ikke er mulig å oppdage med det blotte øye, sier han.
Skal digital teknologi erstatte manuelle prosesser? Mange vil nok tenke på hvordan det er mulig å oppskalere disse nye metodene: Ikke minst gjøre dem til «normen» i samferdsel- og infrastruktur-bransjen. Bør det være et viktig mål for bransjen? – Ettersom tunnelvedlikehold er kritisk for å unngå personskader, så vil nok ikke autonome systemer erstatte manuell inspeksjon i nærmeste fremtid, sier han.
Likevel kan bruk av robotiserte systemer, klare å redusere tiden inspektør må oppholde seg i en tunnel. – Dermed reduseres også tiden tunnelene må være stengt, ved at deler av inspeksjonsoppdraget heller gjøres digitalt, sier han.
Gaming-teknologi vil gi økt forståelse Da er det også mulig å bruke systemer som Virtual Reality (VR) eller Augmented Reality (AR) for å gi en bedre forståelse av hva som inspiseres. – Det er også fullt mulig å lage en modell ved hjelp av en robot som skanner og analyserer tunnelen. Deretter genereres en rapport som kan leses av en inspektør – rett og slett før den manuelle inspeksjonen blir gjort. En slik rapport kan da vise til områder som er spesielt utsatte, tilføyer Mørkved Albrektsen.
Prosjektet ledes nå av FADA-CATEC, og SINTEF representerer Norge. Samarbeidspartnere i PILOTING er fra Hellas, Spania, Sveits, Frankrike, Tsjekkia, Norge og Nederland.
Nå jobber SINTEF også med en integrasjon av forskningen som er gjort sammen med de andre partnerne i prosjektet, fra flere andre land i Europa. De arbeider også med å få norske aktører. – Vi ønsker å få til et prosjekt som tilpasser løsningen vår til det norske markedet. For vi prøver jo å bidra til innovasjon. Da er det essensielt å lage en løsning som faktisk blir tatt i bruk, og for å få til dette trengs et tett samarbeid med sluttbrukerne, sier Sigurd. /
Sigurd Mørkved Albrektsen
