Båtens Verden Prøveutgave

Test:

ACTIONKAMERAER TEMA: AIS

Falsk trygghet?

BÅTFOLKETS MAGASIN

PRØVEUTGAVE

Båten min:

NÆR FORLIS PÅ JOMFRUTUREN

KÄRINGÖN – Ekte sommeridyll

RS Horn Flyer SETT FRA INNSIDEN

Yamarin Cross 75BR ÅRETS KJØREMASKIN

43

9 771504 984042 RETURUKE

PRØVEUTGAVE INTERPRESS NORGE 04

www.b-v.no

SeaDoo RXT 260 ADRENALINKICKET

BRANSJEPROFILEN: Hans Petter Slang | Rett ved matfatet i Strømstad

INNHOLD

40 6 40

46

52 56

56

60 62

64

68 70 72

26

2 Båtens Verden Prøveutgave

20 52

MOTOR ELLER SEIL: En tilfeldighet?

PÅ TUR: Redningsskøyta Horn Flyer TREBÅT: Izabella PRØVEKJØRT: Beneteau Gran Turismo 38 BÅTNYTT PRAKTISK: Bytte LCD på Volvo Penta BRANSJEPROFILEN: Hans Petter Slang ASTOR VED REKKA KLUBBNYTT TEST: SeaDoo RXT X 260 RS

LEDER

UTGIVER: Forlag // Reklamebyrå // Telemarketing Storgata 5, 1607 Fredrikstad Postboks 476, 1601 Fredrikstad Tlf 21 42 01 91 | post@vbmedia.no vbmedia.no

Gi oss et verdifullt båtregister

I

mars kunne bransjeorganisasjonen Norboat legge frem en fersk undersøkelse utført av InFact der nordmenn ble spurt om hva slags båtregister vi har behov for. Svaret var krystallklart - over seksti prosent ønsket et obligatorisk fritidsbåtregister drevet av Staten. – Det er liten tvil om at et båtregister er nyttig og at norske båteiere har behov for dette. Spørsmålet er bare hvordan dette skal drives, og Norboat deler her befolkningens syn på at et obligatorisk, offentlig båtregister er den beste løsningen fremover. Ikke bare vil dette gi bedre oppslutning og kontroll, men det vil også gi mulighet for ta pant i båter, uttalte administrerende direktør i båtbransjeforbundet Norboat, Erlend Prytz.

Det er Redningsselskapet som har driftet «Småbåtregisteret» i henhold til en avtale med staten, men den 1. november opphører denne og vil ikke bli fornyet, og regjeringen åpner for at alle som vil, kan etablere en tilsvarende tjeneste. Registrering i registeret har imidlertidig vært frivillig siden 2006, men et krav fra flere forsikringsselskap, som i sin tid var med på å presse frem et register sammen med Tollvesenet og Politiet. Blant annet krever IF at alle båter med motor på fem hk eller mer og seilbåter på 4,5 meter eller lengre må være registrert i «et sentralt godkjent register og påsatt kjennemerke for at forsikringen skal være gyldig», der de nettopp viser til Redningsselskapets Småbåtregister og Securmarks båtregister, et selskap som også er eiet av Redningsselskapet. Har man næringsbåt eller fritidsbåt over syv meter kan båten registreres i Skipsregisteret NOR, en noe mer krevende prosess, men da har man også mulighet til å belåne båten. Dette registeret drives av Sjøfartsdirektoratet, men som følge av lengdebegrensningen og at hele historien fra båten er ny må dokumenteres, med blant annet bekreftelse på overdragelse av fartøy mellom alle tidligere eiere, regnes dette gjerne som et register for de noe større båtene. Vi trenger et enklere Småbåtregister også.

Siden man nå står på bar bakke igjen, er det naturlig at Redningsselskapet, i samarbeid med heleide Securmark, fortsetter utviklingen av Småbåtregisteret, noe de var raske med å bekrefte - med offensiv tone. «Vi skal bygge Norges beste båtregister», slår de fast. – Det skal man gjøre ved å ta det beste fra dagens «Småbåtregisteret», og register- og tyverimerkeselskapet «Securmark». Det blir også viktig å spille på lag med båtorganisasjonene, i tillegg til å få innspill fra statlige etater og Finans Norge, sier de. Det høres utviltsomt fornuftig ut, siden de allerede har 200 000 båter registrert i sine to register, fordelt på Småbåtregisteret og Securmark. For å registrere båten hos Securmark er det imidlertidig et krav om at både båt og motor er merket med Securmark Tyverimerking, noe enkelte båtprodusenter gjør, men ellers må man ut med kr. 1 190,- for utenbordsmotor og fra kr. 1 190,- for båt. Det blir spennende å se hva som skjer med denne praksisen fremover.

Det er uansett, uavhengig hvem som drifter, nødvendig med et register - og det er heller ikke vanskelig å forstå at det er store fordeler med å ha så få register/aktører på banen som mulig.

Derfor stiller vi oss noe undrende til både at register ikke er obligatorisk, men også at det nå åpnes for at alle kan starte sitt eget. Vi får i alle fall håpe at det stilles strenge krav til aktørene det eventuelt er snakk om - og at de tar utfordringen med å videreutvikle dagens register.

La oss få et interaktivt register som gjør nytte både for marinaer, foreninger, produsenter og salgsledd og båteieren selv. At det for eksempel er mulig å sjekke eier ved hjelp av registreringsnummer og båt, er et skritt i riktig retning!

Vetle Børresen Ansvarlig redaktør

ANSVARLIG REDAKTØR: Vetle Børresen Tlf: 913 41 713 E-post: vetle@b-v.no

REDAKTØR:

Erik Sandersen Tlf: 909 77 793 E-post: erik@vbmedia.no

ART DIRECTOR:

Kristian Gjellestad Tlf: 920 94 393 E-post: kristian@vbmedia.no Mathias Pedersen Tlf: 458 59 348 E-post: mathias@vbmedia.no

MARKEDSAVDELINGEN: Håkon Grell // seniorkonsulent Tlf: 997 13 598 E-post: hg@vbmedia.no

Eivind Gjølberg Karlsen // selger Tlf: 21 42 01 91 E-post: eivind@vbmedia.no

REDAKSJONELLE MEDARBEIDERE:

Inge Reidar “Astor” Jensen Nils E. Tangedal Bjørn Sagstad Cathrine Rød Gundersen Bjørn Eckhardt Kristian Eriksen

FORSIDEFOTO: Jakob Gjellestad

ABONNEMENT OG KUNDESERVICE:

Tlf: 21 42 01 91, valg 2 / abo@vbmedia.no ØMERKE ILJ T M

441

Trykksak

Trykk: Reusner AS (MG) ISSN 1504-9841 739

Medlem av:

BLI ABONNENT! Få 7 utgaver (ett år) for kr 445,Tlf: 21 42 01 91, valg 2 E-post: abo@vbmedia.no

BLI ABONNENT PÅ WWW.B-V.NO

FØLG OSS PÅ FACEBOOK!

Få båtlede i hverdagen! Kom i kontakt med redaksjonen. Bli med i diskusjoner og tips oss! Lik Båtens Verden på Facebook

DU FINNER OSS PÅ FACEBOOK.NO/BATENSVERDEN

DEL PÅ INSTAGRAM #BATENSVERDEN

Del bilder av båtglede på Instagram og tagg de med #batensverden – du kan få ditt bilde i bladet og vinne premier!

FØLG OSS PÅ INSTAGRAM.COM/ BATENSVERDEN

WWW.B-V.NO

AKTUELT

Illustrasjonsbilde: TG 5,9

Ny importør for TG-båtene TG-båtene får egen importør i Norge, representert ved det Oslo- og Nausdalbaserte FG Racing, som allerede har Sargoagenturet (Minor).

Marina Service AS fortsetter som forhandler av TG-båtene i Kragerø-området. TG-båtene er planende styrhusbåter som brukes til utflukt og fiske, bygget i Finland.

Ny dykkerrekord for undervannsdugnad i Haugesund Til tross for sterk strøm og dårlig sikt fikk 53 dykkere opp over 20 m3 avfall fra bunnen i Haugesund havn da undervannsdugnaden Project Aware Smedasund ble arrangert for tredje året på rad.

KNBF snur i vestsaken KNBF har vært pådriver, sammen med andre aktører som Redningsselskapet, for et vestpåbud, men rett før trykk får vi vite at organisasjonen har snudd.

Generalsekretær Reidar Kjelsrud forteller at det blir vanskelig å komme opp med et konkret forslag på hvem - og hvordan - et vestpåbud kan gjelde. KNBF vil dermed ikke gå inn for et vestpåbud, får vi opplyst.

Drukningstall ned i september Norsk Folkehjelps drukningsstatistikk viser at 91 personer døde av drukning de første ni månedene i år. I fjor var tallet på samme tid 93.

– 80 av de som har mistet livet så langt i år er menn, og elleve er kvinner. Hordaland og Nordland topper statistikken med henholdsvis elleve og ti druknede, mens Vestfold har hatt ni ulykker, foreller seniorrådgiver Ivar Christiansen i Norsk Folkehjelp.

De fleste ulykkene i september har funnet sted nære land, der fall fra land har vært dominerende.

4 Båtens Verden Prøveutgave

Med fokus på tomgods og batterier ble miljøfangsten fra Project Aware Smedasund 2014 noe lettere enn tidligere år: totalt ble det hentet opp 20m3 søppel fra dypet med en sammenlagt vekt på 2,7 tonn. Dykkedugnaden tok likevel én ny rekord: Fra fjorårets 50 dykkere ble det i år registrert 53 dykkere til start på lørdag. Prosjektleder for dugnaden og daglig leder i Wee Marine AS, Åge Wee, sier seg fornøyd med årets innsats i Norges største undervannsdugnad.

– Sprutende regnvær på land og dårlig sikt og strøm under vann ga oss litt utfordringer, så totalt sett skal vi se oss fornøyde med dette resultatet. At 53 dykkere setter av en lørdag til å rydde miljøskadelig avfall, er bare suverent, og vi er veldig takknemlige for oppmøtet, sier Åge Wee, som ønsker å fortsette tradisjonen også i 2015.

– Det er mye jobb for alle involverte, men den responsen vi får fra sponsorer og dykkermiljøet er så bra at det vil være synd å slutte med dette, sier Åge Wee. Som tidligere stilte både Karmsund Havnevesen, Brannvesenet, Friluftsrådet og Redningsskøyta med både mannskap og utstyr, og i år bidro over 20 sponsorer med utstyr og premier til dykkerne.

Skulptur som takk

Før selve dugnadsdykkingen ble kunstneren Roald Tellnes sine to spesiallagde skulpturer avduket og overrakt Kystverket og Karmsund havnevesen som takk for deres viktige samarbeid i oppryddingen av Smedasundet. Skulpturene er bygget på avfall hentet opp av sjøen fra fjorårets Project Aware, og inneholder alt fra ølbokser til porselen med hakekors fra krigens dager.

Avdelingsleder John Leon Ervik mottok en av skulpturene på vegne av Kystverket.

Han uttrykte glede for å få bidra og takket de frivillig medvirkende.

– Jeg har sett mye miljøskadelig avfall både i norske og utenlandske havner, og vet hvor ille dette er for naturen. Derfor er det en glede å se at så mange bruker sin fritid på dette viktige arbeidet, sa Ervik til de fremmøtte. Årets fangst ble i likhet med tidligere svært variert. Det ble hentet opp alt fra gebiss og fulle champagneflasker til mopeder og kredittkort.

– Det er helt utrolig hva folk kaster fra seg på sjøen i dag. Nå håper vi at vår dugnadsinnsats blir belønnet med at folk bruker hodet og ikke kaster søppel på havet, avslutter Åge Wee i Wee Marine AS.

Atlantica blir Tryg Forsikring Atlantica Båtforsikring forsvinner som navn og merkevare - og kundene overføres til eieren, Tryg Forsikring.

Satser amerikansk fra Nidelva

– Ved å slå Atlantica og Tryg sine porteføljer sammen kan vi benytte det beste fra begge forretningsområder, sier Jan Helge Grimseid, som leder Atlantica i Norge.

Trønderen Trygve Marstrand er i disse dager i ferd med å ta i mot bestillinger fra de som drømmer om ny båt til neste sesong. Stasjonert ved Nidelva importerer han amerikanske, velkjente båter til hele landet.

– Nå er tiden moden for at vi blir en del av en større enhet, med flere ressurser på administrasjon, analyse og underwriting.

Tryg har dette på plass, og med denne effektiviseringen vil vi kunne fortsette å være konkurransedyktige, sier Grimseid.

AV VETLE BØRRESEN

– Jeg har hatt båt hele livet, fra robåt, kano i Femundsmarka, tre- og aluminiumsbåt til Sea Ray 22 og Nordkapp 600 Enduro. Nå er det Chaparral 225 SSi WT som gjelder, en båt jeg håper å se flere av fremover, forteller Marstrand. Trygve er fjerde generasjon i shipping- og spedisjonsfirmaet B. Iversen, og var direktør i 25 år og jobbet som mannskap på Wilhelmsens båt «Tønsberg» i seks måneder. – Jeg studerte shipping i 1,5 år i New York, og det var da jeg fikk sans for de amerikanske fritidsbåtene, forteller han. En del år senere ble han importør.

– Jeg hadde en Chaparral for noen år siden. Den svenske agenten ble nylig generalagent for Skandinavia, Finland og Danmark, og ringte meg og spurte om jeg kunne ta agenturene for Norge. Som ny pensjonist var dette interessant, og jeg fikk merkene Chaparral, Robalo og Stanley, forteller den nybakte importøren. Tidligere har blant annet Halden Maritime vært kjent som importør for Chaparral.

Direkte fra USA

– Jeg bestemte meg for ikke å gjøre den samme feilen som mange gjør, nemlig å belage seg på et stort varelager. Mitt konsept er å tilby et representativt utvalg fra de tre store produsentene, markedsføre disse og ikke sitte med varelager. Dermed får kundene mye for pengene, da jeg sitter på hjemmekontor ved elva og har demobåt rett utenfor døren. Kundene blir flydd opp hit for visning og kontrakt, mens det er fire måneders leveringstid. Båtene kommer da til Gøteborg med skip, og fraktes videre av B. Iversen Spedisjon, som henter, tollklarerer og transporterer til hele Norge, mens de større båtene kan kunden velge å hente selv, forteller han.

Foreløpig har et utvalg av de totalt 69 modellene fra tre produsenter blitt markedsført på finn.no. – De som har sett båtene er storfornøyde med prisene og båtene som sådan. Vi arbeider nå også med bredere markedsføring, avrunder Marstrand, som satser amerikansk fra Trondheim.

vetle@batensverden.com

Vannscooter for søk og redning SeaDoo SAR er den nye vannscooteren fra BRP til bruk i søk- og redningsaksjoner.

SeaDoo SAR skal være spesielt godt egnet for søk, redning, flomredning, evakuering og andre situasjoner - egnet til aktører som Forsvaret, Røde Kors, Redningsselskapet og så videre.

SAR skal kunne kjøre på grunt vann, være ideell ved standsøk og enkel konstruksjon, og ar fester for redningsslede. I følge BRP har den vannscooterens karakteristiske manøvrerbarhet og smidighet, samtidig som å være stabil og robust.

Atlantica Båtforsikring er eid av Tryg Forsikring, og selskapet har opplevd vekst siden etableringen i Norge i 2009. Merkenavnet skal nå legges ned og Atlantica sine kunder skal konverteres til Tryg sitt båtprodukt i løpet av 2015, skriver Grimseid i en pressemelding før nyttår.

– Båttariffen som Tryg lanserte i juli i år er et kraftig signal om at det satses på båtmarkedet. Når vi nå slår Atlantica og Tryg sine porteføljer sammen kan vi benytte det beste fra begge forretningsområder, forteller Grimseid, og opplyser at alle Atlanticakunder før hovedforfall blir kontaktet for en gjennomgang av forsikringsbehovet.

Rekordhøye forsikringserstatninger Så langt i år har forsikringsselskapene fått inn krav på 406 millioner norske kroner for skader på fritidsbåter - en økning på 38 % fra året før.

I følge statistikken til Finans Norge er det flest havariskader - og mange skylder på manglende navigasjonskunnskaper og for lite planlegging av turen. Mange stoler for mye på kartplotteren og setter seg i båten og starter turen før ruten legges opp.

Erstatningskravene i forhold til brann og tyveri er også voksende, og Finans Norge oppfordrer sterkt til vakthold i havnene og økt sikkerhet her (se egen artikkel bak i bladet, red.anm.).

Båtens Verden Prøveutgave 5

PRAKTISK: AIS

6 Båtens Verden Prøveutgave

Gir AIS deg trygghet? Å navigere etter Marine Traffic er som å spille russisk rullett til sjøs, men til å følge venner og kjente og se omtrent hvor de befinner seg er appen et morsomt hjelpemiddel.

TEKST OG FOTO: INGE REIDAR ”ASTOR” JENSEN

F

lere og flere installerer AIS-transpondere om bord i sine fritidsbåter, en investering på rundt fem båtlapper og oppover. Noen har imidlertidig tatt snarveien via appen «mAIS» og tror dermed at de er like godt sikret bare man får fram båtens navn på Marine Traffic.

Med en AIS-transponder om bord vil man kunne sende ut signaler til andre båter i dekningsområdet og fortelle om båtens navn, mmsi-nummer, fart, kurs, størrelse og type fartøy, destinasjon og så videre. Dette forutsetter at du har et mmsi-nummer lik det du har på VHFen om bord. Det skilles mellom AIS klasse A og B. Det er sistnevnte som er mest brukt av fritidsfartøy, da prisen er lav i forhold til klasse A. Fra cirka fem tusen kroner og oppover vil man kunne få installert en slik transponder om bord, og da helst med egen VHF-antenne montert. Det finnes også splittere å få kjøpt,

slik at man kan dele signaler med VHFen i båten.

Dekningsområdet er omtrent som på VHF. Klasse B sender med redusert effekt i forhold til klasse A, og signalene fra klasse A er prioritert i sendingskøen dersom det er mange fartøy i området som sender AIS. Det vil si at klasse B-fartøy vil kunne ligge etter på plottet på skjermen i forhold til fartøyets virkelige posisjon. Raske fartøy kommer foran saktegående fartøy i sendingskøen, men en indikasjon på hvor fartøyet omtrentlig befinner seg vil man få. Signalene fra en AIS-transponderen havner på en kartplotter eller en egen AIS-skjerm om bord. Ingen større fartøy har Marine Traffic påslått til å følge trafikken. Den som best kan følge skipstrafikken på nett er Kystverket med sine tett oppsatte basestasjoner kysten rundt, men det er bare det at for å komme inn på Kystverket er det strenge kriterier hvor Hvermansen ikke har adgang. I Sverige har imidlertidig Båtens Verden Prøveutgave 7

PRAKTISK: AIS

Her har vi aktivert mAIS og etter et par minutter vises vi på nettstedet Marine Traffic. Appen mAIS gir deg mulighet til å komme med et plott på Marine Traffic sitt kart over båter som sender ut AIS-signal.

Men husk - dette er en applikasjon som ikke gir deg noen trygghet mot andre fartøy på sjøen. Da må du heller investere i en AIS-transponder som i dag koster rundt fem tusenlapper og oppover.

Her ligger vi med vår AIS-transponder klasse B påslått, men ingen signal vises på Marine Traffic. Til dét er dekningen for mangelfull.

«Torvaag» derimot sender med en langt sterkere transponder i klasse A og kommer tydelig fram. Om bord i Torvaag kan de derimot se vårt signal fra «Astor» på sine navigasjonsskjermer.

Stockholm Radio åpnet for alle sine stasjoner mot kartprogrammet Sea Pilot.

Hull i dekning

På nettstedet Marine Traffic kan man kan følge fartøy nesten over hele verden. Hvor fanges disse signalene opp fra? Jo, fra basestasjoner rundt om. Marine Traffic har oppfordret folk verden rundt til å lage en lenke slik at dekningen skal bli så god som mulig, men kysten er lang og hullene i dekningen er store og mangelfulle. Marine Traffic sine basestasjoner er derfor avhengig av frivillige som til en hver tid, døgnet rundt, hele året, sender sine signaler de fanger opp i sitt dekningsområde til Marine Traffic.

8 Båtens Verden Prøveutgave

Å navigere etter Marine Traffic kan være litt av et sjansespill. Til det er dekningen for dårlig. Det kan være langt mellom basestasjonene som fanger opp signalene fra AIS-transpondere og fra apper som for eksempel mAIS fra en smarttelefon.

Mange har også installert appen «mAIS» på sin smarttelefon eller nettbrett. Her kan du legge inn de samme opplysningene som man gjør på AIStransponderen, med mmsi-nummer, båtens navn og liknende. Dette betinger at man har et trådløst nett om bord eller at man sender opplysningene til Marine Traffic via sitt simkort.

Underholdnings-app

Ble man klokere av dette? Vi har vel fått konkludert med at MarineTraffic er for underholdningen og en AIStransponder er for fornuftig bruk. Å navigere etter Marine Traffic er som å spille russisk rullett. Det kan være stor skipstrafikk i området med AIStranspondere om bord i alle skip, men ikke et eneste plott på Marine Traffic,

Det eneste nøyaktige navigasjonsinstrumentet du har om bord er en korrekt innstilt radar.

Den gir deg en nøyaktig indikasjon på hva som befinner seg i området rundt deg. En AIS vil aldri kunne vise så stor nøyaktighet.

fordi det ikke finnes basestasjoner i området. Tar vi som eksempel et sterkt trafikkert område som Drøbaksundet, så vil nesten ingen klasse B-fartøy synes på Marine Traffic, men samtlige med mAIS-appen vil komme opp som plott, i og med at disse sender via nettet og ikke ut fra VHF-signaler. Har man en nøyaktig kalibrert radar om bord gir den deg den informasjonen du trenger for en trygg seilas. AISen kan gi deg tilleggsinformasjon om opplysninger om båten, bestemmelsessted, størrelse og så videre. Viktig å huske når du tar fatt på en ny båtsesong med nytt utstyr om bord!

astor@batensverden.com

SJØNÆRE SERVERINGSSTEDER

RÖKERIET ER FORDELT på to etasjer. Her fra kaiplan hvor båttrafikken går mer eller mindre rett på utsiden.

Rett i matfatet På kaia, ved innløpet til Strømstad gjestehavn (se kart/posisjon) ligger første mulighet til en matbit for sjøfarende. Ettersom det er gått sport i å utprøve alle serveringsteders fiskesuppe, var det et helt naturlig valg her, tett ved matfatet!

TEKST OG FOTO: ERIK SANDERSEN

Ja, for fisk og skalldyr står selvsagt øverst på menyen når Koster blinker i det fjerne- fra andre etasje. Helt fra vi gikk inn, via en egen fiskeforretning som kledelig” forværelse”, møtte vi blide ansikter bak disken og glade restaurantgjester. Vi ble vist opp i 2. etasje, fordi vi ikke hadde bestilt, men bare droppet innom.

Stedet har vært drevet siden 2007.

Huset er bygget i tre med glasspartier mot sjøen. Lokalene har grove plankegulv og hvit rupanel på veggene.

Litt typisk sjøbustil. Mens vi sitter og observerer kommer vår fiskesuppe i

10 Båtens Verden Prøveutgave

STRØMSTAD GJESTEHAVN ER VIDEN KJENT. Her oversiktsplan med farled og fortøyningsmuligheter.

EN SÆREGEN ARKITEKTUR gjør bygget lett gjenkjennelig fra sjøsiden.

en mindre tallerken, men som etter hvert viste seg å væres stor nok. For 159 svenske kroner får du en smakfull suppe med både hvit og rød fisk. Og enda til fire pent oppsatte reker, som spisbar pynt på bollekanten. Brødet er godt - og utsikten upåklagelig.

Men det er et aller annet som mangler, for at ”prikken over i-et skal komma på plats”.

Møblementet, store tunge brune stoler og brune bord, lett blanding av sjøting og avgjort ikke, på vegger og gulv, gjør at maten smaker like utmerkt, men det mangler litt på at oppholdet skal gi den ekte sjøbu-følelsen. Ja, så kan det hende at man ikke har tatt mål av seg til det, da, kan noen innvende. Men det har noe med at kroppen skal falle på plass, spesielt hvis en vil spise middag.

Nå er det jo dette et konglomerat av fisketilberedning, fiskebutikk, røkeri og serveringslokaler, så her er det jo alle muligheter. Vi er fast bestemt på å legge turen innom senere i sommer, for å sjekke kroppsfølelsen når sommersola senker seg i vest…

erik@vbmedia.no

JODA, FISKESUPPEN VAR både estetisk vakker og smakfull.

Båtens Verden Prøveutgave 11

BÅTLIV

12 Båtens Verden Prøveutgave

Vi venter på vår`n!

Det lysnær! Båtfolk i Høysand med fri sikt ut Skjebergkilen øyner håp om «bedre tider» når sola prøver å bryte gjennom det vintertykke skylaget. Noen letter litt på presenningen for å se at alt er der, mens andre som har trebåt kjører pussemaskin og stikksag for å komme et skritt videre i sine oppussingsarbeider. Men målet er felles for dem alle; de skal på vannet til påske!

TEKST OG FOTO: ERIK SANDERSEN

Det varmer et båthjerte å se at det lysner utover når en står inne på brygga i Høysand…

Båtens Verden Prøveutgave 13

BÅTLIV

Jan Flemming Hansen og Trond Stordal tar en kopp kaffe og slår av en båtprat under presenningen til det som snart skal bli ”vårens vakreste eventyr” - på sjøen.

D

agene er uomtvistelig blitt lengre, og kartene er lagt utover bordet: planleggingen av årets båtsesong er i full gang. - Vi venter på vår`n, sier samstemte Torunn og Trond Stordal. Siste tur var 15. september, sier Torunn som har ansvaret for loggboka. Åh, ikke senere, sier Trond der vi sitter i hyggelig setting med kaffekopp og kake i eneboligen deres, noen steinkast fra klubbhuset til Sarpsborg Baatforening - i Høysand. Begge kommer plutselig på at da de måtte bryte opp i høst, skyldtes en invitasjon til Spaniabesøk!

Polar 770

De har mange år bak seg med båtturer langs den svenske vestkyst, men til sommeren setter de kursen over på andre siden av fjorden og skal blant annet bruke en del tid på Jomfruland. For Torunn er glad i å skape ting med hendene

14 Båtens Verden Prøveutgave

sine og er derfor ivrig til å ta med seg rekved, skjell og andre effekter hun finner på sine rusleturer langs kysten. Trond er glad i å røke fisk og tar seg en egen tur rundt med deres Polar 770, for å se om det er noe å få på kroken.

– Ja, du skjønner vi venter på å komme ut, komme i gang, sier de der vi sitter med papirkart-bunkene. Trond er tilhenger av fysiske kart, GPS’en kan jo svikte, mener han. Og når de først drar i gang til påske blir det båt for alle pengene, hver helg helt til høsten! Og sånn har det vært helst siden de var små. Kart med posisjoner og overnattingsplasser har gått i arv, så det meste er klart når de legger ut på.

Vinterarbeider

Torunn og Trond er heldige, for de har bare noen korte skritt fra huset på høyden og ned i båthavna. Neste år er det

Torunn og Trond fyrer i vedovnen og koser seg med planleggingen av årets båtturer.

Medlemmene i Sarpsborg Baatforening letter på presenningene både her og der. Prosjektene står formelig i kø!

- Ja, jeg må si jeg lengter til våren, sier Trond Stordal og gleder seg til å få Polar`n på vannet igjen.

jubileum, da runder Baatforeningen, med to stk a-er, hele 100 år! Med lang fartstid for både seil og motor, er det ikke vanskelig å få praten til å gå blant båtfolk som driver vinterarbeide på båter i opplag. - Vi må stikke bortom han Jan, sier Trond og viser vei til presenningsteltet et stykke borte blant nedpakkede, store motorbåter. Og vips, så befinner vi oss under pressing og dekk på en Furuholmen 33 fra 1964. Kjøpt etter selvsyn på trebåtfestivalen i Halden, forklarer eier og sjefsoppusser Jan Flemming Hansen. - Klarte ikke å glemme båten jeg ble liggende ved siden av, forteller han som kom til festivalen med sin egen Spjærøykrysser. Nå er den vakre krysseren solgt og fru Furuholmen, med navnet La Dolce Vita, er den nye kjærligheten.

Vi takker for titten og går etter en annen lyd. - Nå skal vi åpne døra her for å se hva han Magne Flekkum holder på

med, fortsetter vår guide i havna, Trond Stordal. - Morning, jeg kommer her med journalisten fra Båtens Verden. Du gjør det ja, svarer Magne ivrig opptatt med å legge nytt fordekk på en gammel og ærverdig Borgen-snekke (bygget på Borgenhaugen). Godt tatt vare på, men med stadig behov for å gjøre utbedringer, slik det er med eldre trebåter. Nå er det tre medlemmer av den snart 100 gamle båtforeningen, som etter vårt skjønn må ha svært mange år til foran seg.

Eget klubbhus, stor og funksjonell kran, godt skjermede båtplasser og et like stort antall ventende antall skrog - så langt under presenninger. Ett er klart, i år ble det ingen lang vinter. Nå er det bare å gjøre siste forberedelser så blir det vann under kjølene - til påske!

erik@vbmedia.no Båtens Verden Prøveutgave 15

PRØVEKJØRT: YAMARIN CROSS 75 BR

n e ø j s r e v K ly

Aluminiumsbåter er praktiske i bruk og har økt sin tilstedeværelse i den norske skjærgården de siste årene. Når Yamarin velger å kombinere et røft aluminiumsskrog med glassfiberinnredning blir resultatet en komfortabel og sportslig daycruiser vi gjerne bruker på lengre transportetapper.

TEKST: VETLE BØRRESEN, FOTO: KRISTIAN GJELLESTAD

R B 5 7 s s o r C n i r a m Ya

PRØVEKJØRT: YAMARIN CROSS 75 BR

I

2010 introduserte Yamarin den nye serien Cross, der produsenten på mange måter gjør aluminiumsbåtene mer familievennlige ved å støpe innredningen i glassfiber. Det gir blant annet bedre finish, og appellerer nok bedre til familier som er på jakt etter en daycruiser.

Men største modell i serien - på 7,5 meter - har mange flere bruksområder enn det. Vi har også kjørt den mindre 53 Cross, men lengden på skroget, v-bunnen på 24 grader forut og 22 grader akter, gjør at storesøster virkelig markerer seg. Det har båten bevist under vår test over et par dager, med mye kjøring både på åpne strekker i en meter høye bølger og på flatt vann i skjærgården. Her stemmer det meste.

Ni personer

Vi har kjørt båten med Yamahas 300 hestekrefter på hekken, og dette er anbefalt alternativ, men også største.

Prisdifferansen mellom 200 og 300 hk. er på minimale 18 500 kroner, og med denne kan du holde høy hastighet selv med mange gjester om bord. Båten er nemlig godkjent for hele ni personer, og det er komfortable sitteplasser til alle. Cross 75 har en forholdsvis standard bowrider-layout, men noen vil nok savne sofagruppen, og dermed også solsengen, foran. Her om bord har man sete forut i baugen og to på hver side ved konsollen. Fordelen med denne løsningen er at de to benkene enkelt kan fjernes, og dermed er den ideell for fiske eller transport om man trenger mye dekksplass.

Barske linjer

En romslig buesofa finnes imidlertidig akterut, og her kan man fint sitte fem personer og spise et måltid rundt bordet som enkelt klappes opp.

Interiøret er sportslig, putene har stilig fargevalg med innslag av rødt, lyst

og mørke grått, og ryggstøtten har fornuftig høyde. Inntrykket er robust og barskt, og harmonerer godt med den grå gelcoatfargen. Dette er en del av premiumpakken, som de fleste velger å benytte seg av. Denne pakken inkluderer også ekstrautstyr som baugpropell, stige foran i baugen, stereo, bord til cockpit og vannskibøyle, og tillegget er på cirka 37 500 kroner.

Dessuten fås båten med ekstrautstyr som kartplotter på tolv tommer, varmeapparat, ankervinsj, kjøleskap og havnekalesje.

Det er komfortabelt å sitte akter selv når man kjører i fart og litt sjø, og takket være den store, markerte vindskjermen, sitter passasjerene lunt og beskyttet for mye vind. Enda bedre er det selvfølgelig å ta plass i to påkostede stolene i fartsretning. På babord side finner vi et vanntett og låsbart «hanskerom» for mobiltelefon,

Spesifikasjoner: LENGDE: 7,5 m | 24,6 fot BREDDE: 2,4 m | 7,8 fot VEKT: 1 350 kg PRIS M/ 300 HK: 626 000 NOK

SE VIDEO: Yamarin Cross

At dette er en båt vi kan kjøre langt med, er vi ikke i tvil om. stereoanlegg og kameraer, og på begge sider er det fenderholdere for fire fendere. Førermiljøet er et av de beste vi har sett på denne størrelsen båt. Gass/ gir sitter perfekt i hånden, det er eget armlene, også for co-føreren, og rattet kan justeres, akkurat som stolen også kan.

Vindskjerm er stor og gir god sikt, og vi sitter behagelig. Eneste vi skulle ønske oss om vi skulle brukt båten i mer røff sjø er dempere på stolen, og det kommer som ekstrautstyr til neste år. Det blir uten tvil prikken over i-en for førermiljøet. I vår testbåt satt en kartplotter på tolv tommer i bra vinkel, og motorinstrumentene fra Yamaha, som både gir fart, turtall, forbruk, drivstoffkapasitet og så videre er oversiktlig montert til høyre. Det er koppholder ved førerposisjonen, og på babordsiden finnes et smart håndtak som også egner seg for brusbokser og flasker - med plass til fem - seks stykker i bredden.

oss opp mot tretti knop i litt sjø. Det slår ikke, vi sitter behagelig og det oppstår ikke noe uforutsett. Båten er forutsigbar i svinger, og vi kan trimme motoren en del ut i sving uten at den suger luft.

Selv når vi går i sidesjø oppleves den som behagelig og tørr. Skroget sitter som støpt i sjøen. Vi må ta i bruk trimflapsene hvis en passasjer beveger seg under fart, men ut over det er det kun litt enkel trimming på motoren som må til. Vi finner oss raskt komfortable med å kjøre denne båten.

7,5-meteren fra Yamaha trives veldig bra rundt tretti knop, og da måler vi akseptable 29 liter per time. På topp måler vi 52 knop med 5500 omdreininger og et forbruk på 100 liter i timen. Akselerasjonen er en opplevelse i seg selv, og motoren og båten responderer raskt i det vi gir gass med den elektroniske girspaken. At dette er en båt vi kan kjøre langt med er vi ikke i tvil om. Dette er en behagelig transportbåt like mye som en familiebåt for varme dager.

vetle@batensverden.com

Godt utnyttet

Det er store stuverom i Yamarin Cross 75 BR. Lukene er gassdempet, og det er separate rom under alle sittebenkene om bord. Bare i sofaen akter er det tre separate stuverom, og på hver side kan en plate flippes opp – og vips – så kan man bevege seg helt ut til siden hvis man vil fiske eller liknende.

Stuverommene er ellers vanntette og dype, og spesielt er det mye volum i rommet akterut, i tillegg til to de stuverommene i selve konsollen, der den ene benyttes til kjøleskap om man velger dette.

Kjøremaskin

Komforten om bord er bra, og i og med at det er plass til såpass mange personer, egner størstemann i Cross-serien seg bra til turer i skjærgården, gjerne der man møter noe rufsete sjø eller har avstander å forholde seg til. Yamarin har nemlig truffet svært godt i utviklingen av skroget. Den planer lett og motoren gir fra seg en herlig V6-lyd i det vi beveger oss oppover på turtallregisteret. Båten oppleves som myk og komfortabel å kjøre selv når vi beveger Båtens Verden Prøveutgave 19

FERIEPARADIS

Käringön

– sommeridyll på sitt beste Ja, de som ønsker å gjenoppleve litt av ”Livet på Saltkråkan” bør legge turen innom denne øya. Sjarmfulle, bilfrie veier og stier som snor seg mellom skjærgårdshus og sjøbuer, gir påfyll av ekte kystkultur – så det monner.

20 Båtens Verden Prøveutgave

NOK EN VAKKER sommerkveld i 2014 går mot sin slutt her på Käringön, med utsikt mot fyrholmen Måseskär.

Båtens Verden Prøveutgave 21

FERIEPARADIS

D

en gamle havnebassenget er smalt og lite og det er ikke mange som får lov til å ligge her. Ja, for ”hamnvärdene” er stadig på utkikk etter fritidsbåter på vei inn for å lose dem til rett fortøyningsplass. I høysesongen betyr det i et gjestehavnnlegg med plass til 135 båter, vest av den gamle havna. Her er det nemlig ”ordning og reda”! For fergebåten fra fastlandet på Orust skal ha plass og dette samme skal Sjøräddningen, ja, i det hele tatt nyttetrafikken til øya er naturligvis prioritert. Uten den blir det verken tørt eller vått for båtfolket når de skal ut å spise på Petersons Krog, kjøpe is i kiosken eller proviantere hos Skeppshandeln eller hos Handlar´n.

22 Båtens Verden Prøveutgave

FERIEPARADIS

NÅR SJØKREPSEN ER fortært og mørket faller på, spilles det opp til dans i 22 grader pluss!

Käringön er nærmest firkantet i formen, i det den er 1 kilometer lang og det samme bred. De rundt 120 fastboende fordeler seg på rundt 270 hus, som er konsentrert til øyas nord- og vestside. Hele 180 av de sjarmfulle husene er bygget før 1920. Flere av dem trenger seg sammen med klippene og som besøkende er det ikke alltid lett å vite hvor man kan gå og ikke.

Men kanskje nettopp det, å smyge seg rundt hushjørnene på snirklete stier, gjør jo tidlig morgen- og kveldsturer til store opplevelser. Hvertfall for den som samler på skjærgårdsromantikk til bruk for sjelen i mørke høst- og vinterkvelder. Går man den smale hovedveien helt til den ender i karrig fjellterreng, er det fin utsikt til fyrholmen Måseskär. Mang er det også som tar med seg mat og god drikke og nyter solnedgangen over havet, nettopp fra denne posisjonen.

Under vårt besøk i juli var vi så heldig å få med oss flere trivselsaktiviteter.

Allsang på ettermiddagen og dans til eget orkester med utsikt over sjøen, er jo slett ikke å forakte etter en dag med sol og bad. For her finnes steder

24 Båtens Verden Prøveutgave

for familiebad, barnbad, herrbad, dambad og til og med Tanternas vik (Hornuddarna), om vi tør be…

Ikke for tidlig ute

Når ferietrykket i juli er som verst , prøver vel de fleste å være tidlig på`n for å slippe kø, når et eller annet skal handles inn. Derfor var det vi gikk til øyas fiskebutikk innerst i havnebssenget, bare noen minutter etter åpningtid. Men, den gang ei, her var det allerede kø ut gjennom inngangsdøren! Kjent for fersk sjøkreps, som en selv kan se bli kokt like på utsiden, blir det førstemann/kvinne til mølla.

Fordi vi avskyr køståing i 25 graders varme, gikk vi oss en liten tur for deretter å kunne gå rett til disken en halv time senere!

De første fiskerne kom til Käringön på 1500-tallet, og under de store sildeperiodene på 1700- og 1800-tallet fisket de også torsk og lange her.

Fisken ble saltet og tørket, men da silda ble borte reiste mange familier fra øya. Som så mange andre steder langs med kysten begynte de første badegjestene å komme og det ble åpnet pensjonat og gjestegiveri . I dag

er det flere overnattingsmuligheter på Käringön.

Historien om Käringön har mange elementer i seg. Fordi det finnes en statue av en gammel kjærring på utsiden hotellet med samme navn, tror nok alle at de har fått svar på opprinnelsen til øyas navn. Men det er visstnok ikke rett. I følge en teori kommer ordet fra ”tjäring”, en slags fakler som skulle vise vei. En annen type ”käringar” er sjømerker som stentårn etc. som markerer røyser eller høyder i terrenget på land.

Käringön er en av vestkystens mest solrike plasser og blir ofte omtalt som svenskeskjærgårdens utstillingsvindu. Nå har vi riktignok selv besøkt det meste av severdige små ”fiskeställer” langs Bohuslänskysten og sett mye fint, men det er ingen grunn til ikke å være enig i alt det positive som blir sagt og er skrevet om Käringön. ”Välkommen til Käringön – en ö med värme og charm” står det også på infofolderen om øya. Jeg kan uten videre kvittere med å si - slik opplevde vi det også!

erik@vbmedia.no

Arronet 18 SP

Arronet 23 5 SP

HÅNDLAGDE SVENSKE ALUMINIUMSBÅTER. HELSVEISET OG SOLID. ROBUST OG KOMFORTABEL.

Arronet 23 5 SPT Smart Marine AS er importør av Arronet i Norge.

Leveres med Evinrude E-TEC. 5 års garanti, 3 års serviceintervall.

smart marine

smart marine

Smart Marine Karmøy AS tlf. 52 81 81 61 ks@smartmarine.no www.smartmarine.no

Smart Marine Stavanger AS tlf. 466 29 913 pch@smartmarine.no www.smartmarine.no

Marine Team, Melhus tlf. 45 27 27 00 post@marineteam.no marineteam.no

Auto Marine Fosnavåg tlf. 70 08 22 25 auto-mar@online.no www.automarinefosnavag.com

MESSE: METS RENT BUNNSKROG LOVER Jan Jeppson fra svenske Cleanboat. En duk lik den Jeppson viser frem, spennes over en bryggebås. Har man en planende båt med relativ flat bunnvinkel, vil denne ligge slik at groe forekommer gjennom sommersesongen.

THETFORD MARINE VISTE frem en rekke delikate marinetoaletter i Nano-serien. Denne med fjernkontroll for direkte underspyling etter bruk. Softspyling for de følsomme og en kraftigere dusj for de som foretrekker det. Alt betjenes via fjernkontroll.

Toalettet bruker lite strøm og minimalt med vann, og er meget stillegående i bruk.

DET VAR FOLKSOMT PÅ Navico sin stand på Mets. Her viser Marianne Gravdal, som er salgsansvarlig for fritidsbåtproduktene hos norske PronNav, frem det nyeste innen Simradplottere.

26 Båtens Verden Prøveutgave

DENNE KRAFTKAREN BÆRER navnet OXE og kommer fra broderlandet i øst. Svenskene har klart å få fram en arbeidspåhenger på 200 hk som de vil lansere mot det militære markedet og andre som trenger en arbeidsokse på hekken.

GIGANT MESSE FOR OSS BÅTFOLK Med over 1 200 utstillere fra tretti land blir en tredagers messe nesten uoverkommelig for en som elsker alt som har med duppedingser for båt. Vi fant noen go`biter som vi gjerne skulle hatt med oss hjem i kofferten. Og noe ble med hjem også, som vi skal teste ut når båtsesongen starter opp til våren.

TEKST OG FOTO: ASTOR

B

åtens Verdens utsendte deltok på den store METS-messen i Amsterdam, som går av stabelen hver november.

Messen er verdens største messe for maritimt utstyr, og her møtes bransjen for å se hva som kommer på markedet det neste året - eller årene, for den saks skyld. Vi fant mye spennende for oss båtfolk!

ankeret før vi lar det gå ut. Samtidig slipper vi ut en ankringsbøye som bare har til hensikt å markere der ankeret ligger på bunnen. Bøyen har en line på tolv meter som veives ut fra rullen i bøya, og dermed slipper andre å legge dreggtauet sitt over vårt.

Selvlysende tau

AnchorRoll var en spennende bøye som vi skal bruke når vi ankrer opp. Vi fester en line på

Et selvlysende tau fra amerikanske Shakespeare fant vi interessant. De hadde også en serie antenner som i dag selges i stor

AMERKANSKE SHAKESPEARE VISTE tauverk innflettet med selvlysende tråder for å lette synligheten i mørket. Genialt syntes vi.

Båtens Verden Prøveutgave 27

MESSE: METS

FENDERE I ALLE regnbuens farger fra en amerikansk produsent.

skala på det amerikanske kontinentet. Flere utstillere viste også fram wi-fi-antenner og systemer med forskjellige finesser. Her kommer det mye nytt etter hvert.

Metervis med fendertrekk av merke Rollneck som man bare kan klippe opp i passe størrelser, var noe nytt som vi skal prøve ut. Om fendertrekket blir sittende på fenderen eller om det sklir av, får vi se etter hvert. Også dette fra det store kontinent i vest.

Dieselpåhenger Svenskene presenterte en ny dieselpåhenger av merke OXE. En toliters blokk fra GM, med et dreiemoment på 370 nm, skal være kraftkaren som er beregnet for militære og andre som har behov for en arbeidsokse. Blokken er marinisert av svenske Cimco Marine Diesel AB i Engleholm på den svenske vestkysten. Kraftoverføringen går vi kraftige drivreimer, med andre ord en maskin som skal tåle å utsettes for ekstreme påkjenninger uten å kunne ta skade av det.

Ekkolodd for enheter Navionics hadde mye spennende å vise. Blant annet Vexilar Sonar Phone, et ekkolodd som overfører data til nettbrett eller smarttelefon trådløst. Har man dette installert og drar utpå vil Navionics-applikasjonen samle dybdedata der du har gått med båten og deretter overføre disse dataene over til kartet ditt når du oppdaterer.

Dermed blir ditt Navionics-kart enda bedre når det gjelder dybdedata. Husk at mange kart har over hundre år gamle dybdemålinger.

Svenske Cleanboatprotector viste fram en plastduk som spennes mellom to uteriggere hvor man deretter kan kjøre båten over duken slik at man slipper groe. Dette betinger at man har et ganske planende skrog på inntil tretti fot i lengde. Ingen forhandler i Norge ennå, sier produsenten, og nærmeste befinner seg i Strømstad.

Fra kroatiske Natuticline fant vi et dekkbelegg produsert på kork og gummi som hovedsubstans. Cork-Line heter produktet som skal være godt å gå på og enkelt å vedlikeholde. Om det tåler en norsk vinter gjenstår å se.

28 Båtens Verden Prøveutgave

Fra Icom, som er storprodusent av kommunikasjonsutstyr, fant vi et trådløst intercomsett basert på wi-fi. Systemet er komplekst og har mange utvidelsesmuligheter.

Vi tror man først har behov for slikt når størrelsen på fartøyet blir over 70 fot. IP 100 heter systemet for dere som vil søke mer på nettet om dette.

CHRISTER SKAUG FRA Garmin Norge viste frem den nye kartplotterserien fra Garmin. En rekke nye finesser er å finne på den nye serien som også implementerer en ekkoloddfunksjon som viser dybde under, fremover og til sidene i en og samme giver. Her demonstrerer han et plotterbilde som viser ord for ord hva du skal si i et Mayday-anrop. Kjekt når det koker rundt deg og panikken sprer seg.

På METS-messen møtte vi også noen norske fagpersoner, blant annet Christer Skaug fra Garmin Norge. Han kunne vise fram de nye plotterne fra Garmin - en helt ny og rimelig budsjettserie som ikke har NMEA 2000-tilknytning, en ny high end-serie, nye radarer, ny autopilot og en helt ny ekkoloddgiver med måling av dybde rett under båten og ut til hver side i en og samme giver. Blackboksen til ekkoloddet er borte. Nytt er også autoroutingfunksjonen som nå lar seg redigere. I tillegg har de nye plotterne fått nye menyer.

På Simrad sin stand møtte vi Marianne Gravdal fra norske ProNav, som også hadde ferske nyheter å vise fram.

– Simrad har som målsetning å slippe et nytt produkt hver 20. dag, noe de stort sett har gjort, forteller Gravdal til Båtens Verden.

– Ofte er det nye programvarer som dukker opp som gir eksisterende produkter nye funksjoner. På ProNav sine nettsider finner man alltid den siste programvaren til sitt produkt, forteller hun. Man trenger kun en SD-brikke for denne operasjonen, og Simradplottere som kommer utover nå har WI-FI innebygd i plotteren. Laster man ned en app til nettbrettet eller smarttelefonen vil man dermed kunne betjene Simrad-plotteren derfra - og laste ny programvare direkte til plotteren uten å gå om en minnebrikke. astor@batensverden.com

Velkommen til BAVARIA utstilling BAVARIA SPORT 29 Fra kr 1 095 000

BAVARIA SPORT 32 Fra kr 1 395 000

BAVARIA SPORT 35 Fra kr 1 675 000

BAVARIA SPORT 39 Fra kr 2 095 000

BAVARIA VIRTESS 420 COUPÉ Fra kr 3 375 000

BAVARIA VIRTESS 420 FLY Fra kr 3 595 000

Tysk kvalitet og eleganse Velkommen til vår permanente utstilling i Leangbukta Maritime Senter utenfor Asker. Her kan du i fred og ro gjøre deg kjent med alle Bavaria modellene. Opplev med egne øyne hvilke fantastiske båter vi kan tilby til markedets beste priser.

Gjør en trygg handel hos markedslederen i Norge. Åpningstider: man-fre 9-17, tor 9-19, lør 11-15. * Priser er std båt med diesel motorer levert på vannet i Norge.

BAVARIA MOTORBÅT NORGE AS Leangbukta 31, 1392 Vettre Telefon: 66 76 59 29 - Faks: 66 76 59 20 E-post: info@bavarianorge.no - www.bavarianorge.no

BV TESTER PRODUKTER

Garmin Virb mønstrer på Garmin Virb Elite er ikke bare et morsomt videokamera som vi kan leke oss i sjøen med, men også et nyttig verktøy dersom man vil se hvordan tilstanden er under vannlinjen på båten. Vi har filmet barn og barnebarn i lek, festet kameraet oppunder flybridgen og filmet innseilingen til spennende havner og trange løp. Med en bildekvalitet man bare kan drømme om.

AV: ASTOR

Fakta: TYPE: Actionkamera Garmin Virb Elite PRIS: ca. KR. 2 200, VANSKELIGHETSGRAD: Lett

La det være sagt med en gang. Bildekvaliteten på Garmin Virb er uslåelig. Både dette og GoPro-kameraet vi har testet ligger tett opp til hverandre og det blotte øyet ser ingen stor forskjell. Garmin Virb Elite har eget undervannshus for måtte filme under vann, i tillegg til en liten LCD søkeskjerm. Blir man ekstra hekta kan man også hekte på en pulsmåler eller et trådløst termometer.

Garmin Virb har innebygget GPS og et stort antall funksjoner som gjør filming til en morsom hobby. For ikke å si hekta. For det var det vi ble med dette kameraet. Det finnes mange overganger, dupeditter, fester, skulder- og hodestropper å få til kameraet. Ikke er det altfor kostbart heller. Virb kan også ta opptak med 30 og 60 bilder i sekundet i full HD-oppløsning. Standard her i Europa ligger på 20 og 50 bilder i sekundet, men alle HDTVer støtter dette i dag.

GARMIN VIRB: Bilder tatt med Garmin Virb. Merk: Uredigerte

I stedet for å bruke Virbens egen litt lyssvake søker, kan vi koble det opp mot iPad, iPhone eller Android. Kameraet kan styres fra disse.

For hurtig å sette kameraet i opptak skyver man en stor bryter på Virbens venstre side. Smart! Lydkvaliteten er imidlertidig så som så på Garmin Virb Elite. Et pluss for bildestabilisator!

GoPro, en venn på tur GoPro Black Edition er for tiden toppmodellen hos GoPro. Bildekvaliteten er meget god. Vi så ingen forskjell på Garmin Virb og GoPro, bortsett fra at Garmin sine bilder var noe varmere i tonen.

AV: ASTOR

Vi likte godt fjernkontrollen som fulgte med i pakken, men også appen som vi lastet ned på vår iPad og iPhone ble flittig brukt. Her kan opptak gjøres helt opp til 4K. Meget imponerende!

Tilleggsutstyret til GoPro er omfattende og ikke så ille i pris heller. Vi satte kameraet i undervannshuset som fulgte med i pakken og senket det ned under båten. Vi festet kameraet til et etbenstativ som vi tapet fast på båtshaken - og da gjelder det bare å vite hvilken retning du har objektivet. Morsomt

var det også å filme båten forfra under fart. Mange stilige og uvanlige motiver dukker opp når man leker seg med disse actionkameraene.

Det finnes fester for nær sagt alle underlag. Også på hjelm, hodestropper og så videre. Vi savnet en LCD-søker som kan settes bak på kameraet. Det har vi bestilt nå og vil hjelpe oss å se motivet mer nøyaktig under opptak.

Bildene blir detaljrike under opptak, og vi anbefaler å sette kamera i full vidvinkel. Svartnivået er perfekt og kameraet

Fakta: TYPE: Actionkamera GoPro Black Edition PRIS: ca. KR. 3 000, VANSKELIGHETSGRAD: Lett

justerer seg til varierende lysforhold.

Har man et smartkamera for hånden og har lastet ned GoPro-appen er det enklere å stille inn kameraet enn å bruke det lille vinduet i fronten på kamerahuset. Med smarttelefonen går innstillingene raskere og mer nøyaktig, syntes vi. Vi gleder oss til ferien hvor vi skal bruke kamera til å filme innseilinger til spennende havner, gjennom trange sund og selvsagt til lek og moro om bord. Vi har fått en venn for livet!

GOPRO HERO 3 BLACK EDITION: Bilder tatt med GoPro. Merk: Uredigerte

Se video av GoPro

og Virb her!

SCAN ELLER SURF: Du kan enten scanne QR koden med din smarttelefon, eller gå inn på b-v.no for å se videoen.

Båtens Verden Prøveutgave 31

UTSTYR

Høyttaler og oppbevaringsboks SoundSafe fra GME er en liten, vanntett høyttaler og beskyttelsesboks i ett. Den har plass til telefon og småting som kort, nøkler og penger, og høyttaleren kobles til mobiltelefon eller mp3-spiller via vanlig minijack-kabel.

Høyttaleren bruker tre AA-batterier, som skal vare i opp til tretti timer.

Boksen veier 480 gram, og selges blant annet hos Seatronic til en pris på kr. 495,-.

Lykt og multiverktøy i ett GME har utviklet en genial lommelykt og multiverktøy i ett.

Lommelykten inneholder nemlig både kompass, kniv, nødlader for telefon og ustyr via USB, boksåpner, fløyte og signalspeil. Dessuten flyter den med lyset opp om du skulle miste den på sjøen.

Lykten av typen GME ET100 er laget av gul polykarbonat, noe som gjør den nesten uknuselig. Selve lommelykten har blinkog SOS-funksjon og lyser opptil 150 lumen med LED-pære.

Selges hos Seatronic til en pris på kr. 499,-.

«Ta med på land»-grill Hvis du er lei av engangsgrillene kan denne portable gassgrillen i minikjøkkenformat være noe. Grillområdet er på 340 x 260 millimeter, og forbruket er på 138 gr/time, hvilket betyr at en standard gassflaske på 220 gram varer i cirka en time og førti minutter.

Grillen har rustfri brenner, piezo-tenning og forkrommet grillrist, og leveres med koffert i hardplast. Pris: kr. 395,- hos Seatronic båtutstyr.

Solbriller som flyter Mange er så uheldige og mister solbrillene på sjøen, og de fleste synker rett til bunns. Båtutstyrsgrossisten Flak har nå tatt inn nye solbriller fra «Barz Optics» som flyter, og med polaristerte glass.

Solbrillene kommer i flere varianter og har små, diskré flyteelementer på sidene som gjør at de ikke synker.

Brillene koster kr. 449,- og selges i de fleste båtutstyrsforretninger.

32 Båtens Verden Prøveutgave

Fjerner lim og gammelt bunnstoff «KMI Paint and Glue Remover» er et produkt som fjerner lim og maling miljøvennlig, i følge Maritim Båtutstyr, som selger middelet i forpakning på både 500 milliliter og 1 liter. Produktet skal løse opp gammelt bunnstoff uten å skade gelcoaten med sliping, gammelt kontaktlim, lakk, ferniss eller maling samt lim.

Pris: kr. 259,- for 500 ml. og kr. 429,- for en liter.

Bedre grep

Lekkert melaminsett Marine Business har kommet med et helt nytt servise. Serien heter «Sea» og består av tallerkener, bestikk, krus og serveringsboller laget i kraftig melamin. Alt er lekkert dekorert med blå skrift på hvit bunn.

Perfekte til både seilbåter og motorbåter. Nok et kvalitetsprodukt fra MB som fra før har mye lekkert.

Serviset finner du i nettbutikken båtinteriør.no.

Det er på tide å tenke båtopplag, og mange har ødelagte maljer på pressenningen fra tidligere. Da kan det prisvinnende festesystemet Strong-grip fra Maritim båtutstyr være et alternativ. Hurtigmaljene passer til alle typer pressenninger og tekstiler. Strong-grip består av en aluminiumsklemme og en halvmyk plastpinne. I kombinasjon gir disse et godt grep uten å skade noe materiale, og den skal være enkel å feste og demontere.

Koster kr. 99,- med to fester i pakken.

Sammenleggbare sykler Du har neppe sett noe liknende før. Sykkelprodusenten Strida har valgt et noe utradisjonelt design på sine sammenleggbare sykler, som Flak har valgt å importere. Syklene kommer i tre varianter med pris fra kr. 4 299,- til 7 790,-, og mellomste modell, SX, har 18 tommers hjul i lettmetall og skivebremser foran og bak.

Stride SX veier tolv kilo og er beregnet for personer opp til 100 kilo og maks lengde på 1,93 meter. Aluminiumssykkelen er sammenleggbar og skal egne seg godt om bord i båten.

Sammenlagt skal den være 115 x 51 x 23 cm stor.

Kjør båt i 3D på mobilen Applikasjonen «Båt parkering og kjøring» / «Park My Yacht» fra Top Free Games Factory er tilgjengelig på AppStore for iPhone og iPad, og gjør at du kan kjøre båt på telefonen i 3D.

Oppladbart vinsjhåndtak Winchrite er et elektrisk vinsjhåndtak som gjør arbeidet enklere, spesielt om du seiler alene. Du setter den i vinsjen som et vanlig håndtak og trykker på knappen.

Virker på både et og to gears vinsjer.

Håndtaket veier tre kilo og har et dreiemoment på 130 nm. Lader til 220V og 12V medfølger. Selges hos Seatronic til kr. 7 495,-.

Vannet, sjøen og båtene er ganske realistiske, og gjør at du kan øve på å legge til - og ikke minst gi de yngre i huset en pekepinn på båtmanøvrering. Denne applikasjonen er imidlertidig ikke eneste på AppStore om dagen, og det VIDEO: Se finnes flere andre varianter demonstrasjon her fra andre utgivere, som Horseplay sin «Båt Parkering 3D». vimeo.com/26364348

Båtens Verden Prøveutgave 33

BÅTEN MIN: BLUEPETER

Går aldri i land fra Bluepeter Hver sommer flytter Marius Sveinung om bord i traderen «Bluepeter», og bruker store deler av ferien på rolige dager i Vestfold- og Østfoldskjærgården, etter å ha opplevd store deler av kysten i flere tiår - på godt og vondt. At dette var og er drømmebåten, er det ingen tvil om.

TEKST: VETLE BØRRESEN, FOTO: JAKOB GJELLESTAD

34 Båtens Verden Prøveutgave

BÅTEN MIN: BLUEPETER

Marius Sveinung har jobbet med opplæring i Redningsselskapet i en årrekke, og utfører gjerne service og vedlikehold om bord i båten. Motorrommet er selve rosinen i pølsa.

M

arius Sveinung kan ikke huske at familien har vært uten båt en eneste sesong etter at han ble født i 1964. På 70-tallet ga Nidelv-snekka familien hadde stor mersmak, og med den ble store deler av sommerferien tilbrakt nedover Sørlandskysten til Kristiansand. – Første tur til sørlandsbyen var allerede i 1970 da jeg var seks år gammel, og ettersom store deler av familien var seilbåtinteresserte, fikk jeg tidlig lære å seile optimistjolle. Jeg falt imidlertidig mest for det å være på sjøen og ikke jage etter å komme først i mål, men lærte fort mye om sjømannskap og seiling av broren min - som den gang var norgesmester fire ganger på rad,

36 Båtens Verden Prøveutgave

forteller Sveinung til Båtens Verden.

Første båt var selvfølgelig en Pioner på åtte fot med årer, etterfulgt av en HB-jolle med en stor motor på 15 hestekrefter på hekken, som ble brukt til å utforske Tønsberg-skjærgården, og i en alder av 14-15 år fikk unggutten også lov til å låne familiesnekka på tur.

alle mann er om bord, og at båten er klar for avgang, mens det i regattasammenheng er det flagget som heises når det er fem minutter til start. Jeg er ikke vond å be for å komme ut på sjøen, og båten er som regel sjøklar, så på mange måter ligger det en symbolikk her, forteller Marius ivrig.

Vi møter han på en av favorittplassene utenfor hjemmehavnen, hvor han har ligget et par dager allerede. På 70-tallet var Nidelv 24 en stor båt, og lite tyder på at komforten er lagt vekk i hans Jupiter på 40 fot - døpt Bluepeter.

Langtur med 27-foter

– Veldig mange seilere vet godt hva Bluepeter står for - i og med at det er navnet på et signalflagg som betyr at

– Første store båt jeg gikk til anskaffelse av var en Skagerrak på 21 fot med innenbordsmotor, som jeg hadde i et par år før jeg tok det store skrittet til en Orrskär 27. Den var bygget i Sverige og ble på den tiden kalt havets Mercedes - en båt jeg ble veldig glad i og hadde i syv år, forteller Sveinung ivrig. Han nøyde seg ikke bare med

Sveinung håndterer ofte 40-foteren alene, og vet hvordan han skal gå ut og inn fra kai.

Han blir aldri lei av å være på sjøen, og godt og vel to måneder hvert år brukes om bord i Bluepeter.

norsk kyst, og fraktet 27-foteren på tog fra Norge til Spania sommeren i 1992, hvor en måned ble brukt i middelhavet før han tok kanalen fra Marseille, gjennom blant annet Belgia, Nederland og Tyskland til Kiel og hjem, en tur som tok godt og vel tre måneder.

Et ønske om mer plass, bokomfort og mer tyngde gjorde at han for seks år siden tok steget opp til 40-foteren vi er om bord i, og som også har mye av sin historie fra Vestfold.

– Det var først og fremst en stor drøm om å gjøre noe annet, være på sjøen et helt annet sted og dra på lang tur og komme hjem - og gjøre nettopp dette uten å være i altfor herjet farvann. Jeg kunne gjerne tatt turen igjen, men med denne båten ville jeg nok tatt en litt annen rute, fortsetter båteieren. Med Bluepeter har han blant annet vært i Karmøy, men stort sett går turene i Oslofjorden og nedover svenskekysten til Göteborg, men også over til Danmark. – Jeg ferierte en del nedover der da jeg hadde lillesøsteren til Bluepeter, en Jupiter 33. Det var en båt jeg hadde gått og drømt om ganske lenge siden noen venner av familien hadde en tilsvarende båt, og da et av Tønsbergs få eksemplarer sto til salgs var jeg ikke spesielt vond å be, forteller mannen som ikke falt til ro med en 33 fots tung båt med to motorer.

Drøm i oppfyllelse

– Akkurat denne båten har jeg kjent siden den ble sjøsatt i 1978. Det er venner av familien som eide båten den gangen, og det var byggmester Reidulf Stenbak som bygget båten, som den gangen het Anina. Det var jo en av de største båtene på fjorden, så jeg er nærmest oppvokst med å se både 33- og 40-foteren sammen, og de hadde fast fortøyningsplass her i skjærgården og lå longside - de og skøytene, ler Marius og fortsetter: – Det har vært drømmen helt siden tenårene, og jeg husker godt at jeg skrev stil om denne båten på ungdomsskolen. Snakk om å realisere drømmer, for det var egentlig ganske tilfeldig at det ble akkurat denne båten.

Venneparet hadde hatt den i atten år, og deretter ble den solgt to ganger, til blant annet en familie på Vestlandet.

Helt tilfeldig kom jeg over eieren gjennom «Jupiter-klubben» og tok kontakt for å høre om det var mulig å se på

båten på Karmøy. Vi skulle egentlig se på en tilsvarende modell i Stavanger, men plutselig kom det frem at mannen vurderte å selge - og dermed ble det ny båt, forteller Sveinung til Båtens Verden.

Nå er denne båten tilbake i Tønsbergskjærgården igjen.

Han var imidlertidig helt klar på Jupiter var foretrukket merke. – Det er totalopplevelsen, med romslig plass, robust byggekvalitet, klassiske linjer, bokomfort og de fantastiske sjøegenskapene.

Jeg merker spesielt at dette er en rankere båt, som går mykere i sjøen, men til gjengjeld «ruller» mer i bølgene, forklarer han. – Båtene er opprinnelig danske, men dette er et selvbyggereksemplar der en byggmester står bak, så dette er blitt en håndverksmessig Båtens Verden Prøveutgave 37

BÅTEN MIN: BLUEPETER

I salongen under dekk kan seks personer bli bedt på middag uten plassproblemer.

penere båt, sier han. Skroget og overbygget ble hentet i Danmark i 1977 og fraktet hjem i hagen, og planmessig skiller den seg noe ut fra tilsvarende modeller. Blant annet er det kun gitt plass til et bad - men til gjengjeld finner vi en romslig forpigg med fire sengeplasser, en salong under dekk for store familiemiddager, en god salong i styrhuset og kapteinens lugar akter med eget toalett og dusj.

I tillegg har 40-foteren et stort akterdekk med tak over, flybridge og solide dollbord langs hele båten, hvilket gjør den til en ypperlig ferieplattform for storfamilien - eller bare den som ønsker god bokomfort, slik Marius gjør. I det han viser oss byssa tar han frem både porselen-, og krystallglass og sølvtøy til så mange personer at «Bluepeter» hadde vært kapabel til å arrangere både festmiddager og konfirmasjoner om bord. – Vi har for eksempel tilberedt lammeskank om bord - som skal godgjøre seg i ovnen i flere timer - og da startet matlagingen i det vi la fra land i Tønsberg, og vi har spist tolv stykker om bord, forteller han.

Flere av Jupiter 40-båtene ble også brukt flittig i yrkessammenheng av både losverket og redningsskøyter,

38 Båtens Verden Prøveutgave

Marius trives best hjemme i Vestfold- og Østfoldskjærgården med Bluepeter.

som følge av de gode sjøegenskapene, og selv om Marius er medlem av trawlerklubben, føler han båten skjærer litt med det mange ser på som den tradisjonelle trawlertypen. – På maks fart gjør båten om lag tyve knop med to Caterpillar V8 på 220 hk hver om bord, og det smale skroget bidrar også, fastslår han. Det er imidlertidig svært sjeldent de to sultne motorene når et såpass høyt turtall, for normalt sett ligger farten på rundt ni knop eller saktere, litt avhengig av hvor mye sjø det er. – Dette er fortsatt drømmebåten, og uansett hvor mye tid jeg bruker på å studere andre bruktbåter, konkluderer jeg alltid med at denne har alt

der båt var felles og sto i fokus for alle barn og ungdommer som deltok. Han har også vært frivillig på redningsskøyta i byen, og var med som en av de første skipperne for elleve - tolv år siden. – Jeg er veldig opptatt av å drive holdningsskapende arbeid ovenfor barn og unge innenfor både sikkerhet og sjømannskap. Jeg tror det er betydelig enklere å starte med de som er unge og bidra til å gi de sunne holdninger og et positivt forhold til sjøen, enn å starte med voksne - og dette er blant annet noe Ung-lagene driver med i dag. – Det kan dreie seg om alt fra det å lære å bruke vest med Elias, seile, ro eller bruke motorbåt til nattnavigasjon og normal folkeskikk på sjøen, som og ikke passere andre båter tett med stor hekksjø.

Lang sesong

som dekker mitt behov, for det eneste jeg har savnet om bord er en vaskemaskin - og det klarer jeg fint kun å ha hjemme, smiler han.

Jobbet med opplæring

De mange båtturene, og det å håndtere store båter alene, har gitt Marius mye kunnskap om sjø- og båtlivet. I flere år har dermed yrkeskarrieren gått med til å drive med opplæring for Redningsselskapet, og første Ung-lag i Redningsselskapet ble etablert i Tønsberg med Sveinung ved roret,

Han blir aldri lei av å være på sjøen, selv om godt og vel to måneder hvert år brukes om bord. – Jeg synes fortsatt det er litt kjedelig å komme hjem etter så mange uker i båten. Det har blitt en tradisjon helt fra barndommen, og noe som har vært en naturlig del av sommerne siden den gang, forteller han.

Sesongen starter alltid i begynnelsen av april og avsluttes første uka i oktober, men de siste årene har ikke det å reise langt vært viktig, men mer det å komme seg om bord og finne de trygge og lune uthavnene - som der vi møter han, på øya «Hui». Av og til bruker

Jupiter 40 er en stor båt med salonger på tre plan. Her kan Marius Sveinung føre båten mens han har gode venner ved sin side.

han også et par døgn i gjestehavna i Tønsberg, selv om han nærmest kan sitte på flybridgen og se huset.

– Båtlivet handler for meg om den totale avslappingen og tilstedeværelsen en får ved å være på sjøen. Man får liksom ikke gjort så mye annet, og det er en beroligende følelse. Som da jeg reiste i dag tidlig fra Fredrikstad til Tønsberg prøvde jeg å kjøre så sakte som mulig for å nyte turen - for når en kommer til land er jo turen slutt. Det handler for det meste om å ta det med ro og leve litt. En typisk morgenstund i skjæra starter nesten alltid med reiseradioen, før jeg kanskje reiser videre i 11-tiden, forteller Sveinung engasjert. Det har imidlertidig ikke alltid vært fryd og gammen på havet, og da Sveinung i tyveårene skulle legge ut på tur fra Middelhavet med den svenskbygde 27-foteren.

– Da lå vi i Kiel og skulle over til Danmark, en tur som skulle ta om lag

fire timer. Det var meldt noe vind, men langt ifra noe kritisk - og forholdene så bra ut helt til vi kom til mer åpent hav, og større sjø. Etter å ha kjørt i litt over en time, slik at vi nesten ikke så land, mistet vi plutselig styringen på båten, parallelt med at det var i ferd med å blåse opp mer, slik at det ble behov for å ratte mer aktivt. Problemet var bare at båten ikke hadde noen form for nødror.

Vi fikk se at vi drev mot noen skjær, og selv om drivankeret var ute hjalp ikke dette noe særlig i de store bølgene, og det eneste vi kunne gjøre var å legge oss ned på gulvet og tenke «jaja, dette var det». Da hadde vi selvfølgelig kalt på redningsskøyta stasjonert i Kiel, som antok at de kunne være ved vår posisjon om tre kvarter, noe som i realiteten tok en og en halv time.

– Vi var jo vant med å leve det gode livet på kanalene og gledet oss til å komme ut på åpent hav, og jeg husker til og med at vi hadde potteplanter med jord om bord - som på et øyeblikk bare

lå og rullet rundt på dørken.

Omsider kom redningsskøyta frem og begynte å slepe den lille båten nærmere land, og vannet skyllet over styrhuset støtt og stadig. Det gikk også hardt ut over fenderlista, som ble dratt av og kun hang i et par skruer akter. – Jeg hadde på et tidspunkt et sterkt ønske om å redde den, så redningsskøyta senket farten og jeg klarte å få tak i den fra baugen, noe jeg aldri kommer til å glemme, mimrer han. Deretter ventet tre timer på slep i rufsete farvann før de to kunne puste lettet ut - og ta lærdom av episoden. – Jeg har alltid vært opptatt av sikkerhet på sjøen, men det med å erfare kraften til vær og vind, og forstå at uansett hvor stor båt man har, så er man liten på havet, tror jeg er veldig viktig. Stikkordet er å vise respekt for været, konkluderer han.

vetle@batensverden.com Båtens Verden Prøveutgave 39

MOTOR ELLER SEIL

40 Båtens Verden Prøveutgave

NY A

RTIK K

ELSE

Motor eller seil

RIE

– en tilfeldighet?

Vi starter nå en serie på tre artikler om hva det er som gjør at noen er ihuga motorbåtfolk, mens andre lovpriser seil. Først en introduksjon til båt og eiere som i begge tilfellene hører hjemme i Halden.

TEKST OG FOTO: ERIK SANDERSEN

Atle Slang, eier av en HerShine 37, siden 2009.

Den åttende i rekken av motorbåter i hans eie. Sittet 20 år i styret i Halden Båtforening, derav ti år som leder. Nå: styremedlem i OBU.

Tor Solvang,

eier av en Mahè 36 (katamaran), også han siden 2009. Den tredje seilbåten, siden han begynte å seile i 1980. Har gått fra regatta og ènskrogs til toskrogs for å nyte hyttefølelsen – men, fortsatt under seil!

Båtens Verden Prøveutgave 41

MOTOR ELLER SEIL

Motormannen ”Jeg er motormann og så lenge jeg har båt, blir det derfor motor.”

D

et begynte allerede i 15-16 års alderen, på båtturer sammen med guttegjengen. Som 19åring kjøpte jeg en 24-fots tresnekke og da var det gjort. Siden er det blitt syv til, pluss flere joller, forteller Atle, i det han går rundt på ”stuegulvet” i sin Sunshine, som er en amerikansk båttype beregnet for tunfiske. Det var i 2009 at Atle så båten til salgs. Han reiste til Bremanger og kjørte den hele veien hjem til grensebyen Halden. – Min lengste båttur, medgir han som til daglig har ansvaret for å lede folk som jobber med maskiner og serviceoppdrag på bedriften Mekanisk Service as i Halden.

42 Båtens Verden Prøveutgave

TO DIESELMOTORER, hver på 375 ”hester”, krever sin mann og sitt panel med instrumenter...

Atle sier at han har kjøpt den romslige båten som et prosjekt. Sammen med kona Anne- Hilde blir et 100-150 timer på sjøen hvert år og når vinteren kommer blir det å ta med ting hjem, som trenger utbedringer. Så kommer våren og tid for å montere det som har fått seg en ”oppshining” siden sist. Slik blir det framover inntil motorbåtmannen blir fornøyd med sin hyttebåt. Ja, for båten skal ligge ute, slik at den nettopp kan brukes som hytte – hele året.

– Er det isfritt og pent vær kan det bli tur på sjøen, selv om det er november eller januar. Å nyte en kaffekopp fra stearinslyset i cockpiten, når regnet eller

snøen dumper ned på dekket en vintergrå dag i desember – er også en del av helårs-båtlivet, mener Atle.

Når vårsola dukker opp, i god tid før påske, å er det tid for å få den store motorbåten opp på slipp – for stoffing og polering av skroget. To dieselmotorer, hver på 375 hestekrefter, bringer den store båten raskt opp i plan. Toppfarten på 23 knop er der mer som en mulighet, for når Atle og kona tilbringer 60-70 døgn ute i året, blir det som oftest cruising-speed på rundt 10 knop.

– Det er en stor båt å håndtere?

– Ja, de første gangene jeg skulle

legge til føltes det sånn, men med to motorer har jeg god kontroll. Når jeg fyllte 50 år fikk jeg dessuten baugpropell i gave, noe som gjør det lettere å snu i trange havner - når vinden står på.

Seilbåt har som leseren skjønner, aldri vært aktuell båttype for Atle og kona. De liker å kunne dra igjen døra når uværet bryter løs.

– Da styrer vi ”skuta” fra innsiden.

Jeg må villig innrømme, jeg blir aldri fristet til å overta roret eller rattet til seilbåtskipperne som står ute og styrer, når himmelen først åpner seg, sier Atle.

Og vi ser han mener det han sier...

Båtens Verden Prøveutgave 43

MOTOR ELLER SEIL

Seilmannen Bare det er vind og det finnes seil, så leker livet med Tor Solvang!

R

egatta, er stikkordet for starten på seillivet for Tor Solvang. – Smaken på seilbåt startet sammen med andre i 1980. Jeg ble såpass ”bitt av basillen” at jeg to år senere kjøpte min første seilbåt til bruk i regattaer. Det har alltid vært fascinerende å konkurrere, og særlig med seil. Regatta, er jo ikke særlig familievennlig og etter mange år på skråss, var tiden moden for å bytte til noe mer stødig. Tankene gikk i retning av en stor enskrogs-båt med god dekksplass, rundt 50 fot, men det passet ikke helt min lommebok, ler Tor. Mens vurderingene pågikk kom han over en omtale av en katamaran, a type Mahé 36 bygget ved det franske verftet Fountaine Pajot.

– Båtmodellen, som ble lansert på makedet i 2006, skulle vise seg å ha svært gode seilegenskaper, og det var det som gjorde meg interessert. Jeg hadde jo ikke tenkt på en flerskrogsbåt, men muligheten for å sitte rett med både god plass både over – og under dekk, fristet i tillegg ganske mye, må jeg innrømme. Båten ble kjøpt av en skandinavisk importør og vips så var vi der, medgir Tor, som går rundt og rydder i den romslige cockpiten når vi kommer på besøk i havna i Strømstad.

Etter fem år er det bare fryd og gammen for Tor og Grid, som i likhet med Atle bruker farkosten som helårs-hytte.

– Som innbitt seilmann har jeg

44 Båtens Verden Prøveutgave

fått innfridd mine forventninger til, eller skal vi kanskje si, fått fjernet usikkerheten rundt det å kjøpe flerskrogsbåt framfor tradisjonell seilbåt. På flatt vann har vi logget 16 knop! Med kjøl i hvert skrog, seiler vi like høyt og fort som enskrogsbåtene, vi har ingen krenging (sitter rett) og slipper å gå ned for å sette seg innendørs, fastslår seilentusiasten.

For han iler til med å fortelle at storseilet er på 53m2, fokka 29m2 og et nytt vidunderseil, et code-seil, er på hele 64m2!

– Hva for noe?

– Ja, jeg kom over seilmakeren DL sails i Hellas da jeg skulle bytte ut originalseilene. Lettvindseilet Code er de riktignok ikke alene om å lage, men denne seilmakeren leverer utrolig bra design, kvalitet og pris. Jeg er derfor veldig glad for at jeg, etter litt nøling, valgte dem, fordi det har gitt oss helt andre seilopplevelser. Det går unna, mens vi sitter rett i båten og lar autopiloten styre. Det er vel det nærmeste jeg kommer motorbåt, medgir Tor og ler.

Ja, apropos det, en 20 hk Volvo dieselmotor i hvert skrog gir den 5.90 meter brede båten en marsjfart på 7.5 knop. Når den ikke stikker dypere enn 1.20, er det mulig å ankre opp farkosten på steder litt utenfor allfarvei, noe som gir oss stadig ny utsikt fra ”hyttevinduene”. Seil, motor og hytte – i ett, altså!

erik@vbmedia.no

Båtens Verden Prøveutgave 45

FOTO: JAKOB GJELLESTAD

En hverdag med

kontraster Travleste sommer noensinne for Horn Flyer

PÅ TUR: REDNINGSSKØYTA HORN FLYER

De tre som utgjør mannskapet på en av de travleste redningsskøytene i landet, Horn Flyer, lever uforutsigbart og kontrastfylt. Ingen dager og sesonger er like, og denne sommeren har vært den travleste av dem alle.

AV: VETLE BØRRESEN

Båtens 47 BåtensVerden VerdenPrøveutgave nr. 4-2014 37

PÅ TUR: REDNINGSSKØYTA HORN FLYER

”R

edningsskøyta Horn Flyer. Tjøme Radio.”

Skipper Pål Bustgaard har nok mer varierte arbeidsoppgaver enn åpningsreplikkene på telefonen som ringer i ett sett i det vi besøker stasjonen på Skjærhalden i juli. Mannskapet, maskinist Anders Ödman fra Göteborg, styrmann Jim Forås fra Rørvik og Bustgaard selv, har fire uker på vakt og tilsvarende fri, og bor i Redningsselskapets «hytte» rett ved vannkanten og skøyta på Skjærhalden når de har vakt. Vi var også med Horn Flyers andre crew, Knut Hveding og Svein Åge Olsen. De er heltidsansatte og en del av om lag 1 200 redningsmenn som bemanner 44 skøyter, hvorav noen har frivillig mannskap.

– I fellesferien er det svært sjeldent vi får spist middag i hytta. Ofte ringer telefonen akkurat i det vi får satt maten på bordet, og da havner den ofte om bord, forteller Bustgaard.

Denne gang får de til og med sett ferdig nyhetssendingen på

NRK, og i bakgrunn hører vi VHFen. Det har vært en drukningsulykke i Drøbaksundet, og Oscarsborg-stasjonerte RS 152 «Bergesen d.y» har rykket ut.

Redningsselskapets skøyter har aldri hatt flere oppdrag enn denne sommeren, og Horn Flyer og Bustgaards vakt topper statistikken med 179 oppdrag i juli, som den mest aktive skøyta i selskapets historie.

– De aller fleste vi møter er medlemmer, og alle som ikke er, sier de skal tegne. Vi greier sjelden å komme under 6 000 kroner for et oppdrag for et ikke-medlem, og timeprisen er på 3 000 kroner. For kr. 845,- per år blir du totalmedlem, og da får du fri assistanse i inntil tre timer ved driftsstans i havn eller på sjøen, og utover det må du regne med en timepris på 1 995 kroner eksklusive merverdiavgift.

– En gullkantet kontrakt for båtfolket, fremhever skipperen.

I fellesferien havner som regel middagen om bord.

– LARS BUSTGAARD

48 Båtens Verden Prøveutgave

Lang tid Pål har totalt atten sammenhengende fartsår om bord i en redningsskøyte, de siste ti på Skjærhalden.

– Jeg begynte som styrmann på den 75 fots store skøyta «Øivind Lorentsen» i Egersund, men allerede før det hadde jeg flere år på baken som skipper for charterbåt på hjemstedet Hvaler. Vi kjørte ofte hundre mennesker, og jeg satt døgnet rundt med ansvar for booking, innkjøp og gjennomføring, og da var det veldig fristende å takke ja til jobben fra Redningsselskapet, med ordnede arbeidsforhold og mer fritid, forteller Bustgaard ivrig. Etter hvert ble skøyta tatt ut av drift, og Østfoldingen fikk tilbud om å mønstre på skøyta ved hjemstedet og skjærgården han er oppvokst ved, på skøyta «Odd Fellow».

Mange episoder

Nesten tyve år som redningsmann betyr mange opplevelser, inntrykk og erfaringer, både gode og dårlige. Mange.

Spesielt én dag forsvinner aldri fra minnet, helt tilbake til tiden med Odd Fellow i 2004.

– På tirsdag formiddag ved Sankthans fikk vi en bekymringsmelding om noen som var savnet, en gutt som hadde reist fra Skjærhalden natt til mandag fra puben. Det var noen som hadde observert en båt med baugen i været ved Søndre Sandøy, og da vi kom frem så vi at båten hadde

ANDERS ER DYKKEREN om bord, og som oftest er det tau i propellen eller grunnstøtninger som er grunnen.

FOTO: VETLE BØRRESEN

FOTO: VETLE BØRRESEN

FOTO: JAKOB GJELLESTAD

– For åtte år siden fikk vi ny skøyte hit, Sundt Flyer, i den nye Petter C.G. Sundt-klassen, som senere ble erstattet av Horn Flyer i samme serie, bygget i 2009, og nå er det ny skøyte på

gang, forventet til sommeren, forteller Bustgaard. Han er oppvokst i Gravningsund på Søndre Sandøy og måtte bruke båt for å komme inn til sentrum, og sjøen ligger i blodet.

– Nå har jeg den beste jobben jeg kunne tenke meg, og vi har verdens beste kunder. Alle, nesten uten unntak, er glade når vi kommer, og det er klart det gir noe tilbake, forteller Bustgaard.

ET TYPISK OPPDRAG for redningsskøyta - slep - denne gang i forbindelse med at seilbåten hadde mistet propellen.

Båtens Verden Prøveutgave 49

PÅ TUR: REDNINGSSKØYTA HORN FLYER

DE TRE SOM UTGJØR MANNSKAPET har egen hytte på land hvor de sover, og av og til, spiser.

Jeg må si jeg grøsser litt når folk klatrer rundt på rekka uten vest når de er alene. vært langt på land og sklidd ned igjen og tippet rundt. I båten lå han død, og bare det i seg selv er et forferdelig syn.

Rett før middagen skal inntas noen timer senere fikk vi omsider melding fra naboene i Sverige med spørsmål om vi kunne være med å delta i et søk rundt Koster. Flere båter fra Sverige og to helikoptre deltok allerede og hadde søkt lenge. Det var utløst en personlig nødpeilesender, men som følge av feil fikk vi kun greie på posisjonen der den ble utløst, og ikke befant seg.

Det blåste en del, og vi valgte å gå til posisjonen og lage noe vi senere døpte «driftometer». Det var en livbøye, kasserolle og en snor som ble kastet ut i vannet, og vi regnet da med at den både skulle reagere på strøm og vind, noe tilsvarende et menneske. Det var en idé vi kom på der og da, og etter ti minutter fant vi en retning. Cirka tyve minutter senere så jeg noe flyte og duppe på styrbordsiden, og det var mannen som hadde ligget i sjøen i nesten seks timer.

Han var tappet for alle krefter, og klarte bare å svare ja på spørsmålene mine, slik at vi fikk bekreftet identiteten. Han hadde ikke overlevd mange minuttene til, og ble hentet av redningshelikopter, forteller Bustgaard, som reddet et liv.

– Akkurat da gråt jeg en skvett, innrømmer han. Senere har mannen som ble reddet vært på besøk flere ganger, og

50 Båtens Verden Prøveutgave

FOTO: VETLE BØRRESEN

historien viser blant annet hvor viktig og avgjørende det kwan være med redningsvest.

– Jeg må si jeg grøsser litt når folk klatrer rundt på rekka og tar inn fendere og så videre uten vest, spesielt når de er alene. Vi hadde en ulykke ved Kjøkøy som illustrerer det.

Han var alene om bord i båten og falt i vannet mens han var på rekka, antageligvis for å henge ut fendere. Båten gikk videre inn i fjæra, og mannen ble funnet død noen dager senere uten vest. Hadde han vært ikledd vest hadde han i alle fall blitt funnet før, og kanskje vært i livet. Små barn og voksne helt frempå baugen, rimelig usikret, synes jeg også er uforsvarlig. Selv med vest er det en uting - for det første man treffer da er som regel propellen, understreker skipperen. I slike tilfeller hender det han gir de et signal, og én gang har han blitt ordentlig sint.

– Da var vi på vei til basen på Skjærhalden, det var en litt regntung høstdag, mørkt som en sekk og litt vind. Vi hadde to radarer i gang og hadde god fart, og plutselig fikk jeg se et lite ekko foran og fikk i grevens tid dratt båten i revers.

Heldigvis. Foran var en liten jolle med to voksne, to barn og en hund, uten lys, forteller han, som oppfordrer til bruk av lanterner, også når det er «halvmørkt». Bustgaard har også luftet forslag om redusert hastighet i mørket for småbåtfolket, da man gjerne ikke klarer å følge med i egen seilas.

– Det er krevende å kjøre fort i mørket, understreker han.

– Har du noen bønn til båtfolket?

– Lær sjøveisreglene - sjøens trafikkregler. Man må ikke styre vbabord mot babord hvis det ikke er fare for

MANNSKAP NR. 2 – f.v. skipper Knut Hveding, Anders Ödman og Svein Åge Olsen.

sammenstøt for eksempel. Trenger man hjelp på sjøen er det smarteste rådet å ringe 120 - samme hvor du er på kysten (kystradiostasjonen, red. anm.), der får man alltid hjelp og svar. Våre oppdrag kommer som oftest fra Tjøme Radio - altså kystradiostasjonen eller direkte til skøyta, forklarer Bustgaard til Båtens Verden.

Går igjen

Båtens Verden har fulgt og vært med Horn Flyer i et døgn, torsdag og fredag, og (heldigvis) var det ingen dramatiske oppdrag under turen, for samme helg skulle nemlig vise seg å bli langt verre, med båtbrann og båtkantring med FOTO: JAKOB GJELLESTAD

Vi har i gjennomsnitt hatt to dykk om dagen.

FOTO: JAKOB GJELLESTAD

ungdommer. Første melding torsdag ettermiddag kom fra en Bavaria motorbåt på 32 fot som hadde vært på en grunne ved Koster-øyene, og for egen maskin tatt seg til Skjærhalden for å sjekke skroget. Dykker Anders tok bunnen i nærmere øyesyn og fant ingen skader. Stort sett går det bra, og en plastbåt tåler ofte mer enn man tror, men redningsmennene er klare på viktigheten av å sjekke om alt er på stell etter en grunnstøtning.

– Nå har vi hatt i gjennomsnitt to dykk om dagen, og tau i propellen og grunnstøtninger er de viktigste årsakene.

Det hender det er hull i båten, men da merker stort sett båteieren det først, forteller Ödman.

Hvis en båt først synker har mannskapet om bord egne heve-ballonger, og disse blir spesielt brukt om høsten.

– Løv er ofte en årsak til at båter synker. Med ballongene kan vi heve båter på førti fot, forteller Jim Forås. Han forteller også at Horn Flyer har brannkanon og kan slukke båter i brann, selv om det ikke er ofte.

Torsdags kveld ble ellers fylt med et slep med en motorbåt som hadde fått motorproblemer, og fredag var det flere slep, en seilbåt som hadde mistet propellen og en båt som hadde gått tom for drivstoff som sto på agendaen.

– Selv om han var medlem i Redningsselskapet dekkes ikke dette av medlemskapet. Det er dårlig sjømannskap å råke opp for fuel, understreker mannskapet. De er imidlertidig tydelige på at de som oftest trenger bistand ikke er dårlige båtførere, men rett og slett har uflaks.

– Tidligere så vi flere eksempler på folk som ikke visste hvor de var. Da måtte vi spørre oss frem til fasit - om de så

MASKINIST ÖDMAN har ansvaret for 2 x ;AM 12V på totalt 1470 kW.

Båtens Verden Prøveutgave 51

TREBÅT: IZZABELLA

Historisk dame med dype spor Et 77 år langt liv på havet setter spor, men damen vi snakker om, trebåten «Izzabella», lever i beste velgående fortsatt - med en svært spennende historie i kjølvannet. At båten kunne sunket til bunns på jomfruturen til dagens eier er bare et av kapitlene.

TEKST OG FOTO: VETLE BØRRESEN

D

ag Basma (66) er opprinnelig fra Vadsø og oppvokst med det han selv karakteriserer som «stinkende fiskeskøyter», men likevel har han i lang tid hatt sans for linjene til mange klassiske trebåter, særlig Furuholmen-båtene. – Da jeg flyttet til Østlandet i 1979 drømte jeg om å eie en egen Furuholmen. Jeg klarer ikke å forklare hva som gjør at jeg er blitt så forelsket i båtene, jeg får bare gåsehud når jeg ser de, forteller Basma ivrig til Båtens Verden. Når vi møter han på sensommeren er drømmen gått i oppfyllelse, men for å komme dit har Basma nærmest vært gjennom et mareritt.

– Det startet med at jeg og samboeren ønsket å komme oss ut på fjorden, så i utgangspunktet var det snakk om en liten båt. Etter hvert begynte jeg å se nærmere på Furuholmen-båtene, men at den skulle bli så stor var det ingen som trodde, verken jeg eller samboeren. Paret endte - i 1998 - med å kjøpe en 43 fots stor motorkrysser konstruert av Richard G. Furuholmen, bygget hos Brødrene Johansen på Killingen i Oslo i 1938. Hun ble bygget til skipsreder Yngvar Aaby og ble døpt «My Bello».

1: Førercockpiten er plassert langt forut, og herfra styrer båteier Dag båten med én motor - uten hjelpemidler i form av trustere og så videre. Kart får han fra den bærbare pcen.

2: Dag Basma og samboeren bruker båten så ofte de kan, og under dekk - foran førerposisjonen - ligger byssa. Båten er ikke bred, så her kommer rommene «etter hverandre».

52 Båtens Verden Prøveutgave

1

2

Båtens Verden Prøveutgave 53

TREBÅT: IZZABELLA Da han kjøpte båten hadde verken Dag eller samboeren Anne Gro erfaring med båter i det hele tatt, og jomfruturen gikk helt fra Molde og hjem til Asker. – Det var kuling og jeg hadde aldri kjørt båt tidligere, men båten så strøken ut, og i følge eieren var alt i god stand. Det viste seg imidlertidig å være langt fra hele sannheten, forteller båteieren.

Kunne sunket

1

2

3

4 1: Da arbeidet med skrapingen utventing begynte, kom de omfattende råteskadene frem.

Det viste seg også å være et hull i baugen, som var sparklet og malt over, og senere kunne Basma plukke råttent treverk ut med fingrene.

2: Bildet viser styrbord side av salongen, etter riving av interiør. Deler av sidepaneler og dekksbjelke er her fjernet.

3: Det meste av råtne bord i baugen ble fjernet og ny baug blir montert.

4: Det var råte i spant og skrog, og det var ingen problemer med å få blyanten til å sitte fast i råten.

5: Her er ytterste del av baugen fjernet, og det er ikke mye feste til spiker her.

5 54 Båtens Verden Prøveutgave

Råte i skutesidene kom som et sjokk rett etter både båt og mannskap hadde kommet i havn. – Det var malt og sparklet over all råte, og ikke enkelt å få øye på, spesielt ikke med lite kunnskap om trebåt. Det var først da en av gutta på marinaen i Leangbukta hørte at lensepumpene mer eller mindre gikk konstant nesten samme dag som vi kom tilbake. Jeg hadde jo fått beskjed av den forrige eieren at dette var helt normalt for gamle trebåter.

Verkstedmannen tok en titt om bord og kunne konstatere at det fosset inn vann. Et bord hadde løsnet og flere var råtne, så det eneste vi kunne gjøre var å ta båten på land umiddelbart, så i utgangspunktet kunne jomfruturen blitt langt mer dramatisk, forteller Basma videre. – Jeg spurte eieren om jeg kunne få betale halve summen, få sjekket båten på et verft i Asker, og deretter betale resterende, men eieren mente han hadde eget, anbefalt verksted, og fikk en mann til å vurdere båten. Han mente alt var i orden, utrolig nok. – Den så jo veldig fin ut. I etterkant har jeg sett at du faktisk kan lukte om det er mugg og råte, forteller Basma. Og kanskje ikke helt uventet viste det seg å være mer som ikke stemte med den kontraktfestede standen på båten.

Basma har nemlig samlet all dokumentasjon han har klart å oppdrive i en samleperm, og bakerst finner vi bilder fra den omfattende restaureringen båten måtte igjennom denne høsten og vinteren, som skulle ta mye lenger tid enn både forventet og ønsket. – Flere av medlemmene i foreningen Classiske Motorbåter (CMB) har i etterkant sagt klart og tydelig fra at de aldri ville kjøpt båten i den stand den befant seg i. På et halvt år hadde vi 2 200 arbeidstimer på båten, og samboeren lurte til slutt på om jeg bodde i båten, men vi klarte faktisk å få båten på vannet neste sommer. Vi kunne stikke tømmerblyanter inn i skroget og la de stå der. Så ille var det enkelte steder. I tillegg «impregnerte» vi skroget med olje, og det gikk med over tre hundre

liter, som jo sier litt om hvor tørr den var, forteller Basma, som har jobbet mye med interiør og treverk opp gjennom årene, og tok mesteparten av arbeidet i egne hender. – Men jeg ble raskt overrasket over hvor komplisert arbeid det var, og du verden hvor mye jeg har lært underveis i prosessen. Blant annet hvordan jeg skal vedlikeholde henne for å opprettholde standarden, sier han til Båtens Verden.

av båten før Dag, inkludert «Statens Direktorat for fiendtlig eiendom». Båten ble nemlig rekvirert av tyskerne under Aabys eie, og under krigen ble båten sunket av motstandsbevegelsen i Troms, gjenfunnet og tatt tilbake til Oslo og båtbyggeriet Johansen på Killingen. Der den ble reparert og fikk ny motor.

Det var hovedsakelig skroget som var rammet av råte, mens innredning og overbygg kun var angrepet på enkelte partier. Hele baugen måtte rives og bygges opp igjen, og det samme gjaldt for hekkpartiet noen år senere. I tillegg ble motoren, en Volvo Penta TMD70, overhalt og gått over. Med den skal toppfarten være på 22 knop, og marsfarten ligge på hele 12 knop.

I permen finner vi derfor blant annet papirer fra Riksarkivet - som «Formular for anmeldelse av fientlig eiendom i Norge» datert 7. november 1945, samt en verditakst av 13. desember samme år. Der kan takstmannen konstatere at «båten er i forbausende bra stand», men at «alminnelig oppusning må dog foretas, og herunder må samtidig puter for sofaer fornyes». Taksten havnet på 13 300 kroner, en sum eieren måtte betale for å kjøpe tilbake båten etter konfiskeringen.

Spennende historie

Lekker båt

I samlepermen til Dag Basma viser det seg imidlertidig at den gamle damen har en lang, spennende og noe uvanlig historie, noe båteieren har vært pådriver for å dokumentere og finne. Han har vært i kontakt med tidligere eiere, og det har vært ni eiere

Izzabella er 43 fot lang og 14 fot bred med et deplasement av cirka 5,3 tonn. Skroget er utført i Oregon Pine på kjøl og spant av ek med overbygg og innredning i mahogni og sperrede møbelplater, samt teakdørker. Den har styrecockpit forut og

Båten kunne sunket på jomfruturen, og det har tatt flere tusen timer å sette den i stand.

Basma har drømmebåten, men det har vært et lite mareritt å få den i god stand.

Båtens Verden Prøveutgave 55

PRØVEKJØRT: BENETEAU GRAN TURISMO 38

Franske følelser

...OG SMÅ DETALJER

Gran Turismo 38 er på mange måter et symbol på at franskmennene frir til det nordiske markedet. En midtstilt førerposisjon, stor salong trukket helt akter og bruk av mer treverk under dekk, skal være noen av ingrediensene.

TEKST OG FOTO: VETLE BØRRESEN

56 Båtens Verden Prøveutgave

SOSIALT: Akterut er det plass til å dekke til middag for et stort lad.

G Båten skiller seg ut med midtstilt førerposisjon.

iganten Beneteau har lykkes godt med mindre styrhusbåter, men på storbåtfronten har det gått noe tråkkere. Det ble en viss bedring da «Monte Carlo»-serien, med 37-foteren i spissen, ble lansert i 2007. Båten fikk særlig oppmerksomhet med sine «frekke» og sportslige linjer, men siden den gang er det gjort endringer. Monte Carlo 37 er konvertert til nye Gran Turismo 38, og selv om Monte Carlo-serien med navn fortsatt består, er disse båtene blitt Beneteaus «premium»-modeller, med en range fra 40 fot til 60 fot.

Dagens Gran Turismo-serie er dermed den serien, foruten Swift Trawler, som nybakt

importør Aaby Marine ser for seg vil utgjøre størst volum her hjemme. Her finner vi sportslige familiebåter fra 34 til 49 fot, der særlig vår testbåt på 38 fot henvender seg til et segment med konkurrenter som Bavaria og Jeanneau.

Sportslig Det som hovedsakelig skiller denne båten fra andre alternativer, og ikke minst viser hvordan Beneteau har tenkt, er den midtsentrerte førerposisjonen. En dobbel førersofa finnes midt i båten, ved siden av enkel, vendbar stol, og herfra har man full oversikt over hele båten fra hekk til baug. Det føles helt riktig å sitte midt i båten, der gass/gir og ratt, samt instrumenter og plotter, er montert i riktig høyde og avstand fra føreren. Vår testbåt var også utstyrt med joystickstyring, som ved hjelp av begge motorene, gjør det enklere å manøvrere i trange havner - selvfølgelig uten baugpropell.

Det føles behagelig å kjøre 38-foteren, og til tross for en vekt på cirka 7,5 tonn, oppleves den som sportslig. Selv om vi ikke fikk kjørt båten i stor sjø eller røffe forhold, virker båten myk og velbygget i den hekksjøen vi fikk testet båten i. Dette er selvfølgelig ingen sportsbåt i så måte, men vår opplevelse ga en følelse av en lettmanøvrert familiebåt som også er retningsstabil. Det er nok få uting en familie vil sette fingeren på ved sjøegenskapene til båten.

Romslig Båtens Verden testet også «forgjengeren» Monte Carlo 37 i 2007, og det er gledelig å se Båtens Verden Prøveutgave 57

PRØVEKJØRT: BENETEAU GRAN TURISMO 38 at mye hvitt og sterilt materiale er byttet ut med mer mørke, påkostede materialer. Det er foretatt en total facelift av interiøret, og resultatet er blitt moderne og tidsriktig - og best av alt - vi finner igjen noen detaljer som gjør det litt mer komfortabelt å bo om bord.

Under dekk er det sengeplass til fire, fordelt på to lugarer, men det er også mulig å legge mellom plater i salongen ute og nede under dekk, hvilket gir seks - syv sengeplasser totalt. Det er gitt mye plass til en stor midtkabin som strekker seg over hele båtens bredde på 3,77 meter, og her finnes en midtstilt dobbeltseng med store stuverom og skap på hver side.

Som vanlig er franskmennene flinke på å lage luftige rom, og det er verdt å legge merke til de store vinduene i skrogsiden, med koøye for lufting, samt vinduene som kan åpnes til uteplassen. Det er også en praktisk detalj at alle vinduer har persienner, og det er 220-volts strømuttak på hver side av sengen.

Treinnredningen under dekk er i valnøtt, men som ekstra finnes den også i mahogni, noe som gir en mer eksklusiv

58 Båtens Verden Prøveutgave

atmosfære, sammen med lyse puter i L-sofaen. Her er altså den lyseste treinnredningen vi fant i forrige 37-foter, borte. Her kan det dekkes til middag for fire-fem personer rundt et godt dimensjonert bord, og to koøyer i skrogsiden, samt en stor vindusflate i taket, gir mye naturlig lys og god romfølelse. Særlig sistnevnte er et smart grep for å få inn mer lys utenifra gjennom frontruten.

Spesifikasjoner: LENGDE: 12,1 m | 39,7 fot BREDDE: 3,7 m | 12,1 fot VEKT: 7 470 kg DRIVSTOFFTANK: 650 l VANNTANK: 200 l PRIS FRA M/ 2XMERCRUISER 377: 2 042 000 NOK PRIS TESTBÅT: 3 100 000 NOK

Bysse inne Planløsningen under dekk er i det store og det hele ganske tilsvarende det vi finner på slike 38-fotere. Det betyr også en bysseseksjon på styrbord med to bluss, en dyp oppvaskkum og mikrobølgeovn

og kjøleskap gjemt bak skap, for å gi en ryddigere look. Her finner vi også brukbart med skap og skuffer, men ikke altfor mye benkeplass. Det finnes også et enklere pentry på babord side ved uteplassen.

På samme side ligger badet, med egen dusj og forheng for å beskytte treinnredningen, altså ikke eget dusjrom - og ellers er det lekker og påkostet innredning her, med mye bruk av treverk og flere speil for å gi bedre romfølelse.

Eierkabinen er plassert forskips med en stor, midtstilt dobbeltseng, vinduer i skrogsiden som gir utsikt til sjøen, og klesskap på begge sider. Vi liker godt de separate stuverommene under sengen, samt alle skuffene som er i front av sengen. Alt i alt gir dette to skuffer hver til herr og fru, samt et hengeskap til hver - i tillegg til all plassen under selve sengen, og i vinduspostene langs sengen.

Sosialt Dette er første båt Aaby Marine tar inn til Norge, etter å ha overtatt importørstatus fra Normar i september. I vår

PÅKOSTET: Gran Turismo 38 er oppgradert under dekk, med lyse interiørdetaljer.

testbåt finner vi utstyr som akterkalesje, norsk gassystem, varmeapparat, teakdørk i cockpit og på badeplattform, samt flagg og flaggstang, som alle hører med under «Norgespakken» - en utstyrspakke til 123 000 kroner, som de fleste nok vil mene er nødvendig. Den er også utrustet med «Molto Spesial Trim»-pakke som i hovedsak inkluderer joystick og elektrisk styring, 8-tommers Simrad kartplotter, elektrisk toalett, kjøleskap i cockpit på 42 liter og solpute på fordekket, og denne havner på 227 100 kroner. Når den i tillegg er utstyrt med baugpropell og forlenget badeplattform, havner prislappen på 3 100 000 norske kroner, levert Asker. Det er med andre ord mye ekstrautstyr her, og veiledende pris med samme motoralternativ er 2 473 000 kroner. Med minste dieselmotor på 2 x 260 hk. blir veiledende fra-pris 2 356 000 norske kroner - men da regnes riktignok ikke båten som «ferieklar», og en må forvente et par hundre tusen i ekstrautstyr og leveranse i Norge.

Testbåten vår bærer også navnet «spesial edition», der Beneteau har jazzet opp båten med egne fargestriper på skrogsidene og røde og grå puter i uteplassen, som standard er grå. Vi liker godt planløsningen til Beneteau Gran Turismo 38 utendørs, der en stor, buet U-sofa er trukket helt akter i båten, med tilhørende bord, som gjør at man fint kan dekke middag til syv personer. På styrbord side finnes en kombinert solseng og sofabenk for et par personer, og stuverommet i denne er egentlig beregnet for redningsflåte, men her er det plenty

av plass til både tauverk og fendere.

Dermed er den store solsengen helt akter sløyfet, og denne finner vi foran på dekk.

En smart detalj her er «plater» som vippes opp slik at man får hode/ryggstøtte på de late dagene, og det er to integrerte koppholdere her.

Det er minimalt med kalesje på båten, og den store hardtoppen strekker seg helt akter til salongen. Dermed er det kun bakdelen som er nødvendig å ta av og på, og i taket finnes selvfølgelig en stor, elektrisk luke for å slippe lys og luft inn.

Vi tror båten appellerer til båtfamilien som gjerne kommer fra en mindre båt.

– Vi tror dette er en båt som typisk vil appellere til båtfamilien, som gjerne kommer fra noe mindre båter og ønsker mer plass og komfort. Vi regner med at dette er en båt vi kommer til å se mer av i norske havner fremover, og prismessig er den sammenliknbar med konkurrentene, forteller salgssjef Stian Taraldsen hos importøren. Han mener blant annet god stuveplass, detaljer som appellerer til damer, oversiktlig førerplass midtskips og trivelige materialvalg under dekk, skal bidra til at dette blir en «volumbåt» for Beneteaus største motorbåter i Norge. vetle@batensverden.com Båtens Verden Prøveutgave 59

m o o b l l e d o M u a e n n a e J fra BÅTNYTT

t på nye har god hyppighe ne re tø ak re o r flere st De neau presentere an Je e sk an fr g o modeller, spenn fra 014 og 2015 i et 2 r fo r e åt rb to o rer. nye m g utenbordsmoto o nne in d e m 15 til 43 fot

37-foter med flybridge Jeanneaus flybridgeserie, Velasco, får to nye båter i familien - en 43- og en 37-foter. I fjor ble Velasco 43 presentert, og nå lanseres 43F, som får små endringer, samt en mer klassisk flybridge, og er ganske identisk med båten vi allerede har fått presentert. Den store nyheten, som også egner seg godt for det nordiske markedet, er lillesøsteren på 37 fot.

Dette er en prisgunstig flybridgebåt der store vinduer, både i styrhus og skrog, skal gi mye lys og god utsikt. 37-foteren får nedfelte dollbord og skyvedør ved førerposisjon og en flybridgelayout tilsvarende storesøsteren.

Båten får to kabiner under dekk og et bad med separat dusj. I styrhuset er byssa plassert på babord side, og en L-sofa rett ovenfor.

Spesifikasjoner

Spesifikasjoner

Velasco 43F

Velasco 37F

LENGDE: 13,7 m | 44,9 fot BREDDE: 4,1 m | 13,4 fot DRIVSTOFFTANK: 2 x 585 l VANNTANK: 400 l

LENGDE: 11,4 m | 37,4 fot BREDDE: 3,8 m | 12,4 fot DRIVSTOFFTANK: 2 x 400 l VANNTANK: 330 l

Spesifikasjoner

Cap Camarat 7.5 LENGDE: 7,2 m | 23,6 fot BREDDE: 2,5 m | 8,2 fot DRIVSTOFFTANK: 285 l

Frisker opp skjærgårdsjeep Den mindre skjærgårdsjeepserien til Jeanneau, Cap Camarat, får to nye 7,5-metere - 7.5 CC med midtstilt konsoll og 7.5 WA med soldekk og kabin, begge bygget for opp til 300 hestekrefter på hekken.

24-foterne har fått nytt skrog og design designet av Michael Peters, mens det er Sarrazin Design som har stått for designet over vannlinjen.

60 Båtens Verden Prøveutgave

Spesifikasjoner

Leader 36 LENGDE: 11,5 m | 37,7 fot BREDDE: 3,6 m | 11,8 fot DRIVSTOFFTANK: 560 l VANNTANK: 160 l

Leader 36 Leader-serien kjennetegnes ved sportslige kabinbåter for familieturer. Nye Jeanneau Leader 36 kommer både med og uten hardtop. Det er vektlagt mye uteplass, og her finnes en stor solseng akter, en sofagruppe og en solseng til babord for føreren.

Jeanneau har tatt i bruk et stort, avlangt vindu i skroget forut, slik at kabinen får mye naturlig lys og utsikt til sjøen. Det er to kabiner om bord, en midtskips med en dobbeltseng og en enkeltseng, og en stor «suite» forut med stor, midtstilt dobbeltseng, sofa og egen «bar» i følge produsenten.

Spesifikasjoner

Merry Fisher 695 LENGDE: 6,9 m | 22,6 fot BREDDE: 2,5 m | 8,2 fot DRIVSTOFFTANK: 136 l VANNTANK: 50 l

Ny styrhusbåt Jeanneau har hatt stor suksess med serien av mindre styrhusbåter i Norge, Merry Fisher, og nå lanseres Merry Fisher 695. Denne har fått mange trekk fra 645- og 625-modellene, men med et nytt design utviklet av Centowski & Denert.

Merry Fisher 695 er laget for familieturer og fisking, og har fått to store badeplattformer ved siden av motoren, en sosial sittegruppe akterut og et styrhus med mer komfort, i følge Jeanneau. Her er det bysse på styrbord, en sittegruppe for maks fire personer på babord, som også kan gjøres om til seng, samt både toalett og dobbeltseng forut. Mye plass med andre ord, men dette er ingen «walk-around» slik mange av styrhusbåtene er, og dermed er det kun skyvedør akterut.

Maks størrelse på motor er 175 hestekrefter.

Båtens Verden Prøveutgave 61

PRAKTISK: BYTTE LCD PÅ VOLVO PENTA

Slik bytter du LCD-instrument Her kommer oppskriften på hvordan du kan bytte LCD-instrumentene til Volvo Penta KAD44, KAD43, KAD42, AD41 m.fl. Disse er det mange av i Norge.

1

Her er det døde displayet

AV ERIK SCHLYTTER-HENRICHSEN

S

om mange andre i Norge har undertegnede en Volvo Penta i kjelleren på båten. To stykker for å være nøyaktig, og begge motorene har gått «ca 1 450» timer. Det er en kjent sykdom på Volvo Penta at timetelleren på turtelleren dør ut etter en del år, og det å bytte er ofte enklere enn du tror. Det tar lenger tid å demontere turteller fra båten, enn det tar å skifte selve LCD-displayet.

Du trenger: Flat skrutrekker, liten og 6 mm pipe og nebbetang for å holde pipen.

5 Da ser det slik ut. Snu turtelleren på hodet igjen og løsne den klare plasten fra resten. Det faller fra hverandre.

Vi ringte Seasea Malmø v/Peter i Sverige og bestilte to stykker «sånne-LCD-display-som-rykerpå-alle-Volvo-instrumenter».

Sendte adresse per epost til peter@marincentersyd.se og leste opp kortnummer på telefonen - og vips så var de på vei. Det finnes sikkert rimeligere måter å finne dette på i Norge også, men jeg er glad i Søta bror og visste de hadde på lager.

Vi brukte totalt femten minutter på arbeidet.

9

Dytt det sammen og fest de to messingskruene med 6 mm-pipen.

6 Løsne forsikt med den flate skrutrekkeren på låseklipset som holder flatkabelen på. Dra ut flatkabelen. Løsne selve displayet fra fremsiden med den flate trekkeren. Finn frem posen med det nye LCD-displayet

10

Snu det på hodet igjen, som vist på bildet.

Effektivt rengjøringsmiddel for husholdningen!

2clean Universal rengjør, polerer og beskytter. Passer godt til de fleste flater. Fjerner smuss svært enkelt. Ikke fornøyd = pengene tilbake!

Kjøp hos: Kun kr 259,- 2cleanuniversal.no Powered by

62 Båtens Verden Prøveutgave

2 Da går vi i gang med demonteringen. Ta forsiktig tak med to fingre og napp selve viseren rett ut. Du må kanskje bruke litt makt, men til slutt så løsner den. Fjern så de to sorte skruene på hver siden av viseren, ta så vekk bakplaten med turtallsområdet på.

7

3 Da blir det slik. Snu turtelleren på hodet for å løsne nødvendige skruer bakpå.

4 Ta tak i pipen med nebbetangen og løsne skruene merket med stor pil, ta resten av utskruingen for hånd. Ta den lille flate trekkeren og skru løs de tre små.

Monter det nye displayet, trekk igjennom flatkabelen og fest den i det hvite låseklipset.

Sett den blanke plasten sammen med resten, snu det på hodet og fest de tre skruene med det flate skrujernet.

11

Legg så i tallskiven, skru den fast med de to sorte skruene.

12

8 Tre så det sammensatte displayet inn i plasthylsen. Legg merke til at det er overett-områder som skal passe. De er merket med to sorte piler på bildet.

Dytt selve viseren på plass, pass på at 0 fortsatt er 0. Vips og du er ferdig!

# GØY PÅ HAVET

SystemNICH.no Fredrikstad

Båtens Verden Prøveutgave 63

BRANSJEPROFILEN: HANS PETTER SLANG

Toger frem med norske ingredienser Østfoldingen Hans Petter Slang hos Nordkapp Boats - en av de få produsentene med base i Norge - har grunn til å smile bredt om dagen. Før sesongen slår til for fullt går produksjonen varm, og nye, prisvinnende modeller og nyutvikling sørger for at etterspørselen er stabil.

TEKST: VETLE BØRRESEN FOTO: KRISTIAN ERIKSEN

64 Båtens Verden Prøveutgave

A

t politimannen Hans Petter Slang skulle bli leder for et lite båteventyr i Sarpsborg var nok ganske utenkelig.

For akkurat da han hadde tatt permisjon fra statens lange arm og var klar for å starte i jobben for Faktor-konsernet, kjøpte Faktor opp Nordkapp - og Slang ble spurt om å bråsteppe inn på båtsiden først for å få sving på produsenten, som den gang ikke opplevde de beste tidene - i august 2003.

– Vi vurderte nok i en periode å avvikle hele båtselskapet den gangen, og det var en tøff oppgave å snu trenden, forteller Slang til Båtens Verden, men skal vi tro han rett, hadde båtinteressen noe å gjøre med den sterke motivasjonen - og at båtmarkedet eksploderte fra han tok over. – I 2003 produserte vi cirka tretti båter, og året etter produserte vi 112 stykker, og da fikk vi virkelig troen på at det ville være muligheter for å få dette til å gå, sier Slang videre. Dagens selskap ble etablert i 1990, mens første båt kom på markedet to år senere, og derfra vokste bedriften seg større med egen produksjon i Norge utover nittiårene, før dette ble outsourchet og flyttet til Polen. Men hele historien strekker seg tilbake til 1966.

– Den var noe kortvarig, og gikk kun frem til 1973 - selv om det skjedde veldig mye. Nordkapp var på den tiden en av de ledende produsentene i hele Skandinavia, med en topproduksjon på mer enn syv hundre båter og eksport til flere land, og på mange måter var brandet en foregangsprodusent når det gjaldt farger, interiør og ikke minst fartsskrog.

Skipsreder Målshaug som eide fabrikken tjente imidlertidig ikke penger, og valgte en styrt avvikling i 73. Former og rettigheter ble så kjøp av Arendalsbaserte Alicraft, som tok med seg helt nye Comtesse 20 og DC King 22 og startet produksjon - helt frem til 1986 - da Alicraft - som mange andre i bransjen gikk konkurs, og fra 1986 til 1990 var det ingen ting som het Nordkapp, forteller Slang engasjert. I 1990 kjøpte Ronny Antonsen rettigheter og varemerke, og Båtens Verden Prøveutgave 65

BRANSJEPROFILEN: HANS PETTER SLANG

tok med seg en gammel Nordkappform - og dermed startet man helt fra scratch.

– Jeg har alltid vært båtmann, og fikk bransjeerfaring da jeg solgte og monterte båter på messer og i butikken til svigerfar Bjørn Branstorp på Skjeberg Båt. Han var vel en av de første som begynte å selge båtpakker, hvor han brukte ledig kapasitet om vinteren til å rigge båter med motorer, for så å selge disse om sommeren, noe som viste seg å være et smart trekk. Han lærte jeg mye av, forteller Slang engasjert.

På fritiden har det vært båt helt siden alle konfirmasjonspengene ble skrapt sammen til en ungdomsjolle med påhenger på, og siden har han opplevd båtlivets mange gleder og sommerminner, noe som brukes som inspirasjon for dagens Nordkapp-båter.

– I 2003 var vi alt for spesialiserte, og noe av det første vi så var at vi måtte

66 Båtens Verden Prøveutgave

opp i volum. Året før hadde vi inngått en salgs- og distribusjonsavtale med Fische Marine (nå Frydenbø Marine, red. anm.), og noe av mentaliteten med å levere direkte fra fabrikk hang fortsatt igjen, og vi hadde flere modeller som ikke ble serieprodusert og for mye spesialutrustet. Dermed gikk vi sammen i et skippertak med leverandørene for å ruste oss for konkurransen vi så fra utlandet blant annet, påpeker Slang. Et annet grep var å rydde i prisstrukturene, i ekstrautstyrslistene og oppgradere standardutstyret. – Puter, et ordentlig ratt, gode stoler i stoff, og ikke i plast, ble standard. Det skulle jo uansett om bord, og dette forenklet både logistikken vår og bidro til at kjøpsprosessen ble enklere og mer ryddig for kundene, tillegger han.

– I markedet hadde vi et rykte for å levere gode, sjødyktige båter med høy finish og komfort, men at prislappen var veldig høy. Takket være grepene vi

gjorde klarte vi også å gjøre noe med denne, og disse ingrediensene - utviklet her fra Sarpsborg - har vist seg å være suksess, og jeg føler jo at vi har truffet godt med den ene modellen etter den andre som har blitt lansert de senere årene - og måten vi har tenkt på, sier en ivrig båtinteressert.

At det har gått så bra skyldes nok flere grunner, men en sterk båtinteresse, gode forhandlere og en range i utvikling, trekkes frem av lederen som viktige faktorer. – Vi har gått fra å levere et par kurante modeller som ble stående innerst i forhandlerlokalet, til å kunne levere et komplett program med ti forskjellige modeller. Vi brukte også mye tid på å rydde og få en rød tråd i rangen, og flere av båtene var modne for utskiftning og var kommet langt i livssyklusen. Målet vårt var å bli en av de ledende produsentene i Norge - og sette dagsorden, forklarer han, og fortsetter; – Og da er produktutvikling

Jeg har alltid vært båtmann, helt siden da jeg solgte og monterte båter for svigerfar.

og innovasjon helt avgjørende for å bli hørt og sett i markedet, og vi bruker store ressurser på å prøve å lese og forstå trender som kommer, for fra tanken dukker opp til en ny modell er i vannet og leveringsklar, så må en nesten regne med to år, og jeg kunne selvfølgelig tenke meg at det hadde gått noe raskere, men i enkelte tilfeller, der vi har et skrog å bygge videre på, kan vi klare denne prosessen på et år, forteller Slang videre. For det er særlig i skrogtestingsfasen tiden drøyer ut, med mange tester, endringer og finjusteringer for at alt skal være perfekt.

Særlig når skrog er et av de viktigste konkurransemidlene til Slang og co, noe de har høstet godt om fra norsk presse, oss inkludert.

– I så måte er det særlig vanskelig, men avgjørende, å kunne tenke fremtidsrettet hele tiden. Går du og spør båtselgere vil de fleste snu seg og svare basert på årets salg. Det går ikke for oss, som først får en ny båt på markedet om tre år. Generelt sett må vi som produsent tenke mye fremover. For eksempel starter neste års sesong - for 2015 - i slutten av mai. Så alle endringer som vi skal ha for dette året, må være ferdigstilt i løpet av mai, forteller Slang.

De siste årene har fabrikken i Polen, som vi eier femti prosent av, produsert stabile tre hundre båter på årsbasis, og ekstra kapasitet benyttes til produksjon av flere andre merker.

På spørsmål om hva Slang tror om fremtidens båtproduksjon, spår han ingen store endringer de neste ti årene, og trenden nå om dagen er at folk vil ha det enkelt. – Men at vi på lenger sikt kommer til å se store endringer i hele båtbransjen er jeg ganske overbevist om. Da tenker jeg for eksempel på drivlinjen, hvilket fremdriftsmiddel som blir brukt fremover - og vi skal ikke se

bort ifra at det dukker opp teknologiske nyvinninger som blir tatt i bruk, som vi ikke ser i dag - for eksempel elektromotorer, selv om det er lenge igjen før teknologien som brukes i bil kan overføres til sjøen uten problemer.

Vi følger selvfølgelig spesielt godt med på denne fronten, og gjør også vårt etter hva markedet ønsker, sier Slang til Båtens Verden.

At båtene utvikles i Norge og bygges i utlandet ser Slang på som helt nødvendig for å overleve i bransjen, og de siste par årene har han gått fra å stå side om side med norske produsenter til å konkurrere mot store, utenlandske båtkonsern.

– Her tror jeg slaget fremover kommer til å stå på service og tilgjengelighet. At vi er et norsk brand med et stort serviceapparat, god kommunikasjon og infrastruktur med fabrikken i forhold til reservedeler og liknende, tror jeg bare blir viktigere og viktigere jamfør det enklere båtlivet, forklarer han. Av alle båtene som produseres er det fortsatt noe eksport - og da til for eksempel England, Nederland, Sveits, Tyskland, Spania og Russland, men mesteparten havner i Norge, og da særlig på Øst-, Sør- og Vestlandet, mens det nord for Trondheim går tråkkere.

– I Europa er det et mye tøffere marked, og der nede er det en helt annen finanskrise enn den vi opplevde her i nord, og der nede er vi et lite nisjeprodukt i forhold til de andre, store aktørene, men mange verdsetter nordisk båtkvalitet og byggetradisjon. Jeg tror mange ser på Nordkapp som noe litt eksotisk der nede, og vi gjør faktisk ytterligere tilpasninger for båter som skal brukes nettopp på andre måter enn det vi gjør her hjemme, avrunder Slang.

vetle@batensverden.com Båtens Verden Prøveutgave 67

ASTOR VED REKKA

Møte med en svenske...

E

n herlig båtsommer er nå over og vi setter kursen mot enda en fin båttid, nemlig vintermånedene. Her lokker stille vann, torsk som biter på kroken og gode dager ombord med Ebern påslått. Ingen depresjonstid for oss ombord i Astor, nei.

68 Båtens Verden Prøveutgave

Hva som skjedde i sommer? Som mange av dere opplevde vi en herlig sommer, hvor vi startet ferien allerede i juni, som vanlig. Allerede da var det badevann i sjøen og lange lyse netter som vi liker når vi skal på ferie med båten. Tidenes landstevne i Oslo, hvor Kysten var arrangør,

var opplevelse jeg ikke ville unnvært.

Men så skjedde dette!

Vi hadde vært på Grand Banks-treff på Malmøen rett syd for Smøgen. Svenske, danske og norske båtvenner hadde satt hverandre i stevne rundt grillen på den

vakre Bohuslän-øya.

Vi var deretter på vei nordover.

Hadde lagt kursen til Gluppö, en stor uthavn rett vest for Hunnebostrand.

Vi la oss på en bøye for Kryssarsklubben som vi er medlem av, men det blåste frisk sør-vest-vind og vi ble enige om å gå inn mot land. Vi gikk oppover mot Dannemark og lå fint på bøye der et par døgn. Flott uthavn med god utsikt mot «E6en» som gikk like innenfor. Hovedleden langs «Bestkusten». Nå går jeg kanskje litt for i detalj, men nå kommer jeg til poenget. Vi gikk fra Dannemark mot Hamburgsund og kanalen der. Et sted

som oser av idyll, men som vi alltid har gått forbi. Nå gikk vi inn for å finne en ledig plass i gjestehavna. Vi fant en longssideplass nesten innerst.

Det gikk ikke lenge før det begynte å fylle seg opp. Bak oss lå et svenskt ektepar med en Nimbus daycruiser.

På andre siden også et svensk ektepar med en litt større Nimbus. De kom fort i prat, mens vi var mer på hils med dem begge. Neste dag kommer eieren av daycruiseren bort til meg og hilser.

Han forteller: – Jeg var med en kompis til Singapore i 1973 og han bestilte en likedan båt. Jeg nikket og lot han fortsette. – Jeg husker den godt, sier han.

– Den hadde byggenummer 477 og var akkurat lik din, fortsatte han. Jeg ble stille. Jeg nikket til han og sa. – Det er denne båten det. Hårene på armen til svensken reiste seg. – Hva er det du sier, sa han. Kan det være riktig?

Jeg inviterte svensken ombord for å høre mer, som var et hull i vår båts historie da vi visste alt om båten fra 1977 og fram til i dag. Men fra 1974 til 1977 viste jeg ingen verden ting. Men

stopp litt her! Jeg har under hele tiden mens vi har hatt Astor hatt en følelse at båten kom ny til Sverige. Og at det skulle komme et menneske som skulle fortelle meg akkurat dette. Tull, tenker du helt sikkert. Sånt bare leser vi om.

Men helt ærlig så er dette sannheten.

Det har ligget i min underbevissthet at dette skulle skje. Og hvor stor sjanse var det at vi la oss i Hamburgsund og at svensken skulle komme til samme havn? Veldig liten, spør du meg.

Tilbake til møtet med svensken. En kald øl kom på bordet og fruen fikk plutselig mange gjøremål rundt på dekket. Hun ville nødig forstyrre oss.

Hun visste at dette betydde mye for meg. Han fortalte at når de bodde i Singapore så bodde de på «Hotel Sangri La». Han mente at det var «Sangri La» båten het de første årene. Han korrigerte seg selv senere og hadde nå husket at båten het «Singapore Sling». Eieren var en skåning som også bodde på et gods utenfor Malmö, og at båten hadde hjemmehavn rett nord for Helsingborg de første årene. Han hadde mange morsomme historier fra den tiden og har lovet å rydde i gamle foto og sende meg disse etter hvert.

Dermed er navnhistorikken på Astor komplett. Først x-Singapore Sling, deretter Vilja 2 fra Moss og Grandy fra Tønsberg og nå Astor fra Hurum.

Jeg fortalte om hjerteinfarktet som rammet meg i påsken, i forrige «Astor ved rekka». Og mange har kommet bort til meg og spurt hvordan jeg har det. Og jeg kan si at helsen blir bare bedre og bedre. Før gikk jeg til og fra bilen. I dag tar kona og jeg markaturer nesten hver eneste dag. At god helse gir god livskvalitet er bombesikkert.

Det sammen med daglige turer til gutta i nabohavna på Sætre hvor kaffen står klar kvart over syv hver eneste dag er balsam for sjelen.

Nå skal vi nyte dagene ombord helt ut før vi legger kursen mot vinterhavna og vårt andre båtliv, høst og vinteren ombord.

Astor

Båtens Verden Prøveutgave 69

VIGNETT KLUBBNYTT Klubbnytt Har dere nyheter til medlemmer eller ønsker dere å profilere klubben deres. Da er klubbsidene her et nyttig verktøy. Om dere vil annonsere et båttreff eller om det er julebord i klubben på gang. Send oss melding om dette. Send til: astor@batensverden.com

Sagatreff i idylliske Son Knut Lorentzen i Sagaklubben, avdeling Oslofjorden, har sendt oss et koselig reisebrev fra klubbens siste treff. Denne gangen hadde klubben lagt treffet til Son.

D

enne langhelgen var det tid for vårt andre Sagatreff i avdeling Oslofjorden, etter at vi gikk til anskaffelse av en Saga 29HT høsten 2012. Vi satte kursen fra hjemmehavna på Oksval, Nesodden, midt på dagen på torsdagen 29. mai - som var Himmelfart.

I vår vanlige cruisingfart på åtte knop er det tre timers gange til Son. Nesten fremme sendes SMS til vår lokale havnesjef, som har full kontroll på de plassene som vi har blitt tildelt i Son Gjestehavn.

I år er jo gjestehavnen i Son utvidet til nesten dobbelt størrelse, som og muliggjør treff for diverse klubber som vår. Denne helgen var det faktisk hele tre klubber som hadde reservert plasser i havnen.

Son Gjestehavn ved Vestby Kommune har gjort mange kloke og fine trekk ved å satse på denne havnen. Det er nok ikke blant av de billigste gjestehavnene dette, men man har satset på kvalitet. Bra bryggeanlegg, strømmen fungerer fint, vann på bryggene, bra fasiliteter med dusj, klesvask/ tørk og toaletter. I tillegg kommer hyggelig og proffe havnevakter, som holder bra kontroll med havnen.

Disse fyrer også opp fellesgrill på land hver ettermiddag/kveld. Son som sted er jo en idyll, som etter en tids byggeperiode nå har blitt pusset opp, og har blitt flott. Nye bryggefronter, ny kaipromenade fra gjestehavnen og nordover mot parken og mye mer.

For deltakerne på Sagatreffet var det sosialt samvær på torsdagskvelden og fredagen, uten noe spesielt program.

Været var helt på sin mest fantastiske side, så noen benyttet anledningen til å bade, mens andre satt på brygga og pratet. Noen av oss var imidlertid mest opptatt av å hjelpe en venn i nød med tett toalett om bord. Og da er det flott at kunnskapen man trenger ikke er langt unna, men etter langt om lenge ble synderen fjernet, og båtens fasiliteter kunne atter brukes. En kald pils smaker vel neppe bedre enn akkurat da. Lørdagen tok noen av oss og vandret fra Son og elveveien opp til Hølen, gikk på bokkafé i Hølen, koste oss og gikk tilbake – en flott tur som kan anbefales, med cirka fem kilometer hver vei.

Klokken 18 var det samling på Son Kro med felles bespisning og sosialt samvær. Dette fortsatte ute på fellesområdet i gjestehavnen utover kvelden, med loddsalg med mer.

Søndag formiddag ble det holdt et sedvanlig medlemsmøte hvor man kunne komme med spørsmål eller kommentarer, og man fikk informasjon om ulike saker styret jobbet med. Så begynte man å bryte opp og utover formiddagen så dro en etter en. 25 båter stilte, og vi ble godt lagt merke til i havnen - men flere må gjerne være med neste gang i august.

Da skal vi møtes i Horten Indre Havn.

Knut Lorentzen

QR KODE: Scan koden med din smarttelefon for å se flere bilder fra Sagatreffet!.

Norsk Trawler Klubb Det ble arrangert trawlertreff i Horten 29. mai – 1. juni i år..

Tema for årets trawlertreff var lokalhistorie. Torsdag ble vi invitert til Horten Lokalhistorieske Museum og vist rundt av kunnskapsrike Arne Brevik. Lørdag ble så å si alle med på en utflukt i nærområdet med en ganske spesiell båt – «Rotravaljen», som Hortens Kystlag sjenerøst lot oss disponere. Med kyndig omvisning av Jan Ingar Hansen fra Marinemuseet ble det en minneverdig tur.

Kveldene ble tilbrakt rundt grillen og bålet, med prat, latter og godt tilbehør. Været var det aller beste. Årets treff var simpelthen helt topp med sytten trawlere tilstede.

May-Sylvi Hansen

Viksund St. Cruz Yacht Club Klubben for Viksund St. Cruz-eiere – «Viksund St. Cruz Yacht Club» - ble etablert av en håndfull entusiaster på Østlandet i 2007. Hovedtreffet i år ble gjennomført på Havna, Tjøme, fra 9. til 11. mai.

På treffet ble Bjørn Engesmo valgt som ny president – og i alt femten Viksundbåter hadde lagt veien til klubbens hovedtreff på Havna.

Som det noe fasjonable navnet indikerer, er klubben først og fremst etablert for hygge og felles båtinteresser, men benytter selvfølgelig treffene til å få faglig påfyll fra innhentede eksperter. Medlemstallet har de senere årene svingt mellom tyve og tretti båter, hovedsakelig fra Oslofjord-området.

Viksund St. Cruz Yacht Club arrangerer hvert år et hovedtreff på våren og et mer uformelt høsttreff.

Dersom du vil vite mer om klubben, så titt gjerne innom klubbens nettsider:

OMVISNING: Trawlerklubbens deltagere fikk omvisning i nærmiljøet med førsteklasses guide om bord, Jan Ingar Hansen, leder for dokumentasjonsavdelingen på Marinemuseet.

Norsk Motorskøyteklubb Denne sommeren er Norsk Motorskøyteklubb medarrangør av Forbundet Kystens landstevne 2014 i Oslo. Stevnet har fått navnet «Båten - Norges Nasjonsnygger» og skal vise båtens betydning gjennom hundrer av århundrer.

Det tas sikte på at 3 - 400 båter skal fylle opp Bjørvika utenfor Operaen, og stevnet blir det største kystkulturelle arrangement i Norgeshistorien. Det blir gjenåpning av «Papparutene» med dampskipstrafikk i Oslofjorden, det blir konserter, 2 000

kvadratmeter med utstillinger og kystkultur, mat og motorer og så videre. Jon Michelet skal holde foredrag om krigsseilerne i lasterommet på D/S Hestemanden, og det blir kapproing, seilaser og defilering. Med andre ord en opplevelse for alle båt- og/eller kulturinteresserte.

Møt Norsk Motorskøyteklubb på stevnet der vi demonstrerer klubbens ensylidrede Volda semidiesel-motor på tre tonn og tretti hestekrefter.

Velkommen!

PRESIDENTEN: Bjørn Engesmo ble på Viksundtreffet valgt til ny president i klubben. Her ønsker han medlemmene velkomne til klubbens hovedtreff som i år ble avhaldt på Havna på Tjøme.

TEST: SEADOO RXT X 260 RS

72 Båtens Verden Prøveutgave

SeaDoo sin raskeste vannscooter har et skrog som gjør at vi kan legge den i skarpe svinger i høy fart, og ikke minst kjøre i krapp sjø, uten å føle oss utrygge. Med over seksti knop på maks gjør den at du endrer frisyre.

TEKST: VETLE BØRRESEN FOTO: KRISTIAN GJELLESTAD

D

et er mange meninger, erfaringer og fordommer om vannscooteren.

Etter lenge å ha vært forbudt, valgte Miljødepartementet å fastsette nye regler som opphevet forbudet den 1. juli i fjor, men det ble også laget noen forutsetninger. Vannscooterne følger bestemmelsene i «Lov om fritids- og småbåter», med krav til minstealder, båtførerbevis, promillegrense, tilgjengelig flyteutstyr og aktsomhetsplikten.

Sjøveisreglenes bestemmelser om forebygging av sammenstøt og vikeplikt gjelder, men scooterne blir særbehandlet med egne forbudsbelter langs kysten. I praksis betyr det at det er forbudt å bruke scooterne i et heldekkende belte på fire hundre meter fra land, også rundt alle holmer og skjær som er større enn 200 kvadratmeter, men det er tillatt med såkalt transportkjøring over en strekning på inntil 1 000 meter gjennom forbudsbeltet. I tillegg kommer det egne regler for vassdrag, og i nasjonalparker er vannscooterkjøring totalforbudt.

– Vi håper at vannscooter snart kan følge de samme regler som gjelder for fritidsbåter, noe som vil gjøre det enklere for både politi, eiere og bransjen, forteller forhandler av både SeaDoos og Yamahas vannscootere, Per Ivar Aas hos Vestfold Maritim. Han har solgt cirka åtti vannscootere i år og merker en stor vekst Båtens Verden Prøveutgave 73

TEST: SEADOO RXT X 260 RS etter at forbudet ble opphevet. – Vi har kunder som både bruker scooteren som lettbåt til moderbåten, vannsport og turer. Blant annet solgte vi to scootere til et par som egentlig skulle gå til anskaffelse av en skjærgårdsjeep, forteller Aas til Båtens Verden.

Vi har testet SeaDoos raskeste modell, RXT 260 RS med 260 hestekrefter, og har sett hva den tolv fots store scooteren har å by på under ulike forhold.

Enkel i bruk

en brems, hvilket betyr at vi selv i tyve knop kan stoppe på kort tid og avstand.

Dette finnes ikke på alle scootere, men på vår testbåt er dette standard. Det samme er en avansert kjørecomputer med GPS som viser fart, riktignok i miles og kilometer per time, rundetider, tilt, drivstoff og mye mer. Denne betjenes fra styret og er lett å holde øye med. SeaDoo leveres også med to nøkler - unike for hvert eksemplar. Dette er både tyverisikring, dødmannsknapp og barnesikring i en snor. Den ene gir tilgang til alle funksjo-

Toppfarten på seksti knop gir en vanvittig opplevelse.

Den er ikke bredere enn 1,2 meter, og umiddelbart oppleves den naturligvis ikke som veldig stabil ved stille ligge. Dette er riktignok en tilvenningssak, for så fort vi legger den i plan er opplevelsen en helt annen. Da glir den forsiktig opp av vannet og føles både trygg å kjøre og retnings- og sidestabil, selv med to personer om bord.

Scooterstyret gir ekstra godt grep, og med speil - som vi er vant med fra kjøretøy på land - slipper vi å snu oss for å se etter båter.

Det er enkelt å kjøre vannscooter. Du gasser med en hendel på høyre side, og setter motoren i nøytral eller revers med en spak på motsatt side. Denne fungerer også som

ner og ytelser, mens den gule «learning key» kan programmeres, slik at man får regulert hastighet og så videre.

Stor variant

260 RS er 3,5 meter lang, og en av de største scooterne på markedet. Den er godkjent for tre personer på til sammen 272 kilo, og vi har kun testet den med to personer, og da sitter begge komfortabelt. Føreren sitter lavt og har en liten ryggstøtte som gir bedre komfort. Herfra har man også god tilgang til de to stuverommene i scooteren, som til sammen rommer 52 liter. Siden vannscooteren normalt ikke bør ligge i sjøen for lenge av gangen som følge av groe, tas de enten

MINNET OM REGLENE: Vi ble stoppet av politiet ved Tønsberg, som vennlig informerte om reglene rundt scooterkjøring og lot oss kjøre videre.

74 Båtens Verden Prøveutgave

opp på tilhenger eller på egen rampe som ligger i sjøen. Derfor er det ikke lagt vekt på gode fortøyningsfester, men kun noen mindre fester for tynt tauverk på hver sin side av konsollen i tillegg til «slepefeste» forut og vannskikrok akter. Her skulle vi gjerne hatt tauverk til å trekke ut - slik vi har sett på den mer påkostede utgaven fra SeaDoo. Som følge av at hk-avgiften ble fjernet tidligere i år, har SeaDoo RXT X 260 RS blitt hele 48 956 kroner rimeligere, og prislappen ender på 152 652 kroner.

Ekstremt skrog

I denne vannscooteren sitter en 4-tecmotor fra Rotax med slagvolum på 1494 cm3 og 260 hestekrefter. Å herske over 260 hestekrefter i en tolv fots båt med vekt på 379 kilo, høres kanskje uhåndterlig ut, men takket være at gassen er mindre «følsom» og responsiv ved lave hastigheter, har vi full kontroll gjennom hele fartsregisteret. Det vil si at scooteren ikke spretter i plan umiddelbart når vi trykker inn gassen, men når vi først har fått den i plan, er responsen og akselerasjonen ekstrem.

Dette kan imidlertidig reguleres. Foruten normal modus kan du velge å kjøre i ECOmodus og sportsmodus. Sistnevnte skal gi raskere akselerasjon og mer sportslighet, mens ECO automatisk avgjør den mest økonomiske kraftoverføringen. Vi har for det meste kjørt i normal modus, noe gir mer enn nok sportslighet for menigmann.

Toppfarten på seksti knop gir en vannvittig opplevelse - og er kun for de beste forhold med åpent hav. Vi får mer enn nok fartsfølelse ved tyve og tretti knop.

Vi opplever scooteren som forutsigbar og enkel å håndtere. Slipper vi gassen stopper scooteren, og gjør vi en unnamanøver, selv uten å holde gassen inne, svinger den slik vi ønsker. Takket være et avansert, steppet skrog, oppleves båten som forutsigbar og veldig responsiv. Vi har ikke tatt støytest av SeaDoo 260, men har ikke vansker med å prate med passasjeren, og opplever ikke støy som noe tema. Dette er sikker adrenalin!

SE VIDEO: SeaDoo RXT 260

vetle@b-v.no

Båtens Verden Prøveutgave 75

, g + n i um -rut n i t la auto art.

P s nic både skerk o i av år du og fi N d r Me kart f teine v+ g på s a N r in elle filtrer NYHET

Spekkhoggere må ha

god ek

o g un

kolokalisering,

n ikt undervannssy

for å kunne fange opp til

!

230 k g a g fisk hver d Ny generasjon - perfekt tilpasset sjølivet.

Investér i en HDS Touch Gen2, og øk fangsten! Akkurat som spekkhoggeren kan du kombinere syn og ekkolokalisering for å spore opp fisk. Med det unike 4-kanals systemet får man både Bredbåndsekkolodd og StructureScan innebygd i kombiplotteren. Velg mellom 3 størrelser i den nye «Touch» serien, 7 – 9 – 12 – tommer. Den har breddeformat og klassens beste skjerm og lysstyrke. Velg mellom kartplotter og kombi.

Hele serien har innebygd GPS og et utrolig intuitivt bruker grensesnitt. 9 og 12 tommerne er toppet med ekstra funksjoner, videoinngang, doble Ethernet porter og den bredeste NMEA2000 støtten tilgjengelig. Alle kan tilkobles de unike Bredbåndsradarne, SonicHub musikkanlegg, forberedt for GoFree WIFI-løsning, videokamera, AIS mm.

Kort og godt; Finn – Navigér – Ta kontroll!

www.lowrance.com

- alltid på bølgelengde