4-2022

Vår kundekrets er over hele landet!

Selge båt - eller kjøpe båt?

Velkommen til Bergen Marinesenter

Bergen Marinesenters kjernevirksomhet er megling av båter i segmentet cabincruiser til storbåt. Bergen Marinesenter ligger midt i Bergen sentrum, Vågen.

Som båtmegler med lang erfaring ivaretar vi kjøper og selgers interesse profesjonelt og upartisk.

Selger tilbys god markedsføring, stort kundenettverk over hele landet samt byens beste beliggenhet

Kontakt oss for en uforpliktende prat, for sikkerhets skyld.

AKTUELT

BÅTFOLK: Lukas Dahl Pedersen

BÅTLIV: Fototips

BÅTEN MIN: Marex 310

AKTUELT: Kystens Landsstevne

GOD GAMMEL ÅRGANG: Princess 412

PÅ TUR: Skagen

66 FRITIDSBÅTEN

74 SJØMANNSKAP: Tåke

80 BÅTFOLK: Runar Larsen 88 TILBAKEBLIKK 92 REISEBREV 100 IRENES BYSSE

104 PRAKTISK: Skroggjennomføringer

Aust-Agder: Arendal Båt og Motor AS

Eagle

Autoriserte BRIG forhandlere:

Vest-Agder: HK Motorservice AS Telemark: Nordmar Båt AS Vestfold: MEMO AS Herholdt Andersen AS

Østfold Skjærhalden Marina AS Hankø Marina AS

Rogaland: Forhandler ønskes

NR. 4 / JUNI | 17. ÅRGANG

UTGIVER:

Verkstedveien 21, 1671 Kråkerøy 21 42 01 91 • post@vbmedia.no www.vbmedia.no

Utgis i samarbeid med Vigmostad & Bjørke AS

ANSVARLIG REDAKTØR

Vetle Børresen 913 41 713 vetle@batensverden.no

REDAKTØR

Erik Sandersen 909 77 793 erik@batensverden.no

SEILREDAKTØR

Bjørn Eckhardt 453 94 754 be@batensverden.no

JOURNALISTER

Einar Schie 917 30 233 einar@batensverden.no

Irene Eckhardt 984 40 915 irene@batensverden.no

Trond J. Hansen (Bergen) 930 43 766 trond@batensverden.no

REDAKSJONELLE

MEDARBEIDERE

André Marton Pedersen

Inge Fosselie

Båtens Verden baserer vår journalistikk på Vær Varsom-plakaten.

GRAFISK DESIGN

Kristian Eriksen (AD) 918 04 174 eriksen@batensverden.no

Kristian Høgh Gjellestad 920 94 393 kristian@batensverden.no

MARKED/ANNONSER

Vi trenger flere slike dager

En søndag i slutten av mai arrangerte Båtforbundet og Trondheim

er slike dager særs aktuelle over hele landet.

916 19 520 calle@vbmedia.no

Bjørn Andreassen 907 28 968 bjorn@vbmedia.no

Charlotte Øvly 957 88 349 charlotte@vbmedia.no

ABONNEMENT/KUNDESERVICE

Jannicke Jørstad 21 42 01 91 abo@vbmedia.no

Bli abonnent eller gjør endringer i ditt abonnement på www.b-v.no – velg Kundeservice i menyen.

FORSIDEFOTO Vetle Børresen Trykk: Panzerprint AS ISSN 1504-9841

Båtforening Nasjonal Maritim Sikkerhetsdag på Grilstad. Arrangementet samlet tusentalls båt- og sjøfolk til en dag spekket med illustrative og virkelighetsnære redningsaksjoner med blant annet 330-skvadronen og redningsskøyta, leteaksjon med bruk av termisk kamera, drone og dykkere, samt eskimorulle med kajakk. Med på laget hadde arrangørene nød- og sikkerhetsetater, og på land fortalte relevante utstillere om sitt budskap. Dagen ble en riktig familiedag utenfor Trondheim.

Det er Båtforbundet (KNBF) som står bak satsningen, der målet er tryggere ferdsel på sjøen og en bedre sikkerhetskompetanse for båtfolket. Forbundets regioner har også gjort tilsvarende sikkerhetsdager i Sandnessjøen, Bergen og i Horten. Og etter å ha deltatt på Fritidsbåtkonferansen gjennom ere år – som blant annet tar for seg ulykkesstatistikk på sjøen – er dette helt i tråd med hva vi behøver. Bedre kompetanse, forståelse og holdninger, og færre nye reguleringer og lover. Det hele pakket inn i et program som er interessant, aktuelt og morsomt å delta på for hele familien. Initiativet er spesielt viktig for våre nye og ferske båteiere, men fremdeles særdeles relevant for oss alle. Med trolig over én million fritidsbåter i den norske båtparken

Sikkerhet på sjøen er også noe vi dekker her i Båtens Verden – og i denne utgaven kan du blant annet lese om hvordan du skal forholde deg til tåke på sjøen. Den kan komme brått på og være en real utfordring å håndtere, men med noen forhåndsregler og enkle tips, håndteres på en veldig bra måte. Et annet sikkerhetstiltak er å sjekke, vedlikeholde og eventuelt bytte skroggjennomføringene om bord –og her nner du noen råd og valg på veien. Som vanlig er vi opptatt av hvor morsomt og vakkert det er å være på sjøen. En ordentlig god historie er Lukas (13) og far Karl Christian Pedersen fra Arendal sin reise med å pusse opp en Puma 14, og lage en ordentlig ungdomsbåt ut av det hele. Den lærdommen og erfaringen er gull verdt – og selv om de to kanskje har lagt over snittet med tid og ressurser i prosjektet, sier det likevel noe om hva som er mulig å få til.

God lesning!

Bli abonnent! Få 7 utgaver (1 år) hjem for kun kr 490,Bestill på www.b-v.no/

NESTE UTGAVE: Båtens Verden #5-2022 / Hos abonnenter: 3. juli

Vetle Børresen Ansvarlig redaktør

DISCOVER™&REVEAL™Xsjøkart CashbackOpptil50% på (28.marstil1.juli2022)

FINN

VEIEN UTEN Å MISTE DEN.

NSX er laget for å bringe eventyrene nærmere.

Neste generasjons C-MAP®-kart med vår raskeste automatiske ruteplanlegging hittil. En ny opplevelse med intuitiv berøringsskjerm og hjelp fra konfigurasjonsveiviseren gjør båtopplevelsen så mye enklere.

Utforsk uten bekymringer, vel vitende om at kraftig Simrad®-teknologi vil gjøre veien enklere og at åpent vann er det eneste som står mellom deg og ditt neste eventyr.

www.simrad-yachting.com/nsx

Båtforbundet ønsker praktisk utsjekk for båtførerprøven

Praktisk utsjekk for båtførerprøven, uendret promillegrense og pliktig, o entlig båtregister er noen av resultatene fra KNBFs Båtting i Bergen.

Den båtpolitiske debatten under Båttinget i Bergen ga flere resolusjoner for Båtforbundets videre båtpolitiske kurs. Resolusjonene kom fra forskjellige komiteer i KNBF med deres innstillinger. Sakene ble fremmet, debattert i salen og blant utvalgte politikere og stemt over.

UENDRET PROMILLEGRENSE

«Promillegrenser på sjøen ble behandlet og fastsatt av Stortinget i 2019. KNBF stiller seg bak myndighetenes tilråding for promillegrense på sjøen i Norge. –Sikkerhet- og utdanningskomiteen synes dagens 0,8 er hensiktsmessig.» Ingen stemmer i mot.

DRIVSTOFFPRISER

«Drivsto priser har nådd høyder som ikke er forenlig med praksis for sedvanlig fritidsaktiviteter hos båtfolket. KNBF krever

at regjeringen snarest foreslår tiltak som modererer prisnivået tilsvarende 2019nivået som strakstiltak. Det er ingen rimelighet at CO2-avgift og veibruksavgift + mva tar 1/3 av drivsto prisen.» Ingen stemmer i mot.

PRAKTISK UTSJEKK FOR BÅTFØRERPRØVEN

«Båtforbundet finner nåværende ordning for båtførerbevis utilstrekkelig. Båttinget 2022 ønsker tiltak for forbedring av båtførerbevisordningen med en praktisk utsjekk. Dette utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet. KNBF retter henstilling til Stortinget ved de politiske partier for fremdrift.» En stemme i mot.

Som kjent består dagens Båtførerprøven kun av en teoretisk prøve uten krav til verken kurs eller praktisk lære. – Båtforeningene er veldig nære til å kunne ta en rolle her, fortalte

debattleder Nils E. Tangedal.

TØMMING AV SEPTIK

«KNBF støtter nåværende generelle tillatelse til tømming av båtseptik mer enn 300 meter fra land i åpent farvann. Innerst i order og i andre miljøutsatte farvann bør ansvarlig kommune kunne fastsette tømmeforbud innenfor gitte områder, f eks. en kartgrense.

En forutsetning for å innføre tømmeforbud er etablering av tømmestasjoner som bør kunne være koblet til det o entlige avløpsnettet. Det bør foreligge dispensasjon for båttyper som ikke har og ikke kan installere båttoalett.

For båter der det kreves tilpasning av tømmeanordning, må det gis tilstrekkelig med overgangstider/år». Enstemmig vedtatt og KNBF har en ny policy.

OFFENTLIG OBLIGATORISK BÅTREGISTER

«Basert på tidligere vedtak i forbundsstyret innstiller Båttinget 2022 at det skal innføres et o entlig pliktig obligatorisk båtregister i Norge. KNBF ser det som naturlig at dette baseres på en forenklet utgave av NOR-registeret til Sjøfartsdirektoratet». En stemte i mot forslaget, og dermed vedtatt.

– Vi er kjent med at dagens frivillige register Småbåtregisteret, som Redningsselskapet drifter, gir inntekter til beredskap, og dette mener vi må kompenseres av det o entlige, tilføyde generalsekretær Stig Hvide Smith.

– Et pliktig register er avgjørende for vrakbåtproblematikk, i beredskapssituasjoner og for etterlatte båter, fortalte leder av miljøkomiteen Jørn Fjellsaune, mens enkelte var skeptiske til nye fiskale avgifter som følge av et slikt register.

HAVVIND

«KNBF er på generelt grunnlag skeptisk til vindturbiner i kystnære farvann både til lands og til havs. Naturmiljø og friluftsområder på sjø og land vil få større betydning for folkehelsen og deri fritidsbåtlivet i tiden fremover. Konsekvensutredning (KU) må utføres før søknad om konsesjon blir saksbehandlet og gjort vedtak om.

Vindturbiner til havs vil utvilsomt påvirke fritidsbåtlivet, avhengig av lokalisering og avstand fra land. Sjøsikkerheten vil være truet i mange områder, og det samme gjelder ulemper for fuglelivet, marine pattedyr, fiske og sjøfart generelt.

Det er også framkommet bekymringsmeldinger knyttet direkte til massetap fra rotorblader som inneholder hormonforstyrrende- og andre giftige sto er (BPA, epoxy, microplast o.l.).». Etter diskusjon om hvorvidt KNBF bør være skeptisk eller på generelt grunnlag være i mot havvind, ble forslaget enstemmig vedtatt med noen justeringer. Korrekt ordlyd står ovenfor.

Renser overflater som har vært i kontakt med sjøvann

Sea Water Cooler Cleaner er et nytt produkt som hovedsakelig er ment for å rengjøre, avsalte, avkalke og forebygge mot rust i motorens kjølesystem.

Når sjøvann blir brukt som kjølemiddel vil det gi saltavleiringer. Dette vil sette ned kjølee ekten på disse varmevekslerne betraktelig, og en nedsatt kjølee ekt kan ha store innvirkninger på motorens levetid, forteller produsenten bak nyheten.

– Det var i samtale med båtutstyrsgrosissten Flak at ideen kom opp. De ønsket et grønt produkt, og siden jeg hadde utviklet EcoClean fra før og sammen med Kjemihuset e ekt fant vi en god løsning.

Vi har testet Sea Water Cooler Cleaner på flere småbåter og Hurtigruten har også gjort tester med gode resultater, forteller Sølvi Hjelmeland.

Produktet er 100 % biologisk og dermed nedbrytbart uten å belaste miljøet. Sea Water Cooler Cleaner selges i de fleste båtutstyrsbutikker i 1 og 4 liter.

SKANDINAVIAS RÅESTE SHOWROOM FOR BÅTER & PÅHENGSMOTORER!

Bakken Motor i Drammen har vokst seg til å bli en av Norges aller største båtforhandlere, og har investert stort i eget showroom og båtbutikk langs E18.

Båtutvalget er særdeles bredt, og fra kjente merker som Uttern, Flipper, Nordkapp, Sting, Quicksilver, Zodiac, Grand, Highfield, Falcon, Bella, Heyday, Hasle og River tilbys båter fra 7 til 40 fot. Alle båtene er naturligvis rigget med Mercury motorer fra 2.5 til 450 hestekrefter.

Nyutviklet elektrisk båt fra Norge

Strømsøboat fra Drammen presenterer en elektrisk båt som blander klassisk og moderne stil, og som skal slippes på markedet til året.

«Strømsø Electric Folkboat» får elektrisk fremdrift fra to styrbare podmotorer som er påmontert et nyutviklet hydraulisk styresystem. Det betyr at du skal kunne manøvrere helt sidelengs ved bruk av enten ratt eller joystick.

Videre skriver produsenten at de vil spekke båten med bysse, toalett og god soveplass for to par eller fire gode venner i dobbeltsenger. Totalt får båten 6 sengeplasser. Strømsøboat skriver selv at de tilbyr «hviskebåter», og derfor har de valgt å plassere styreposisjonen bak

i styrhuset, slik at føreren kan være med i selskapet og slipper å sitte med ryggen mot passasjerene.

Båten får solcellepanel på kabintaket, og mener disse under forsiktig kjøring gi deg strømmen du behøver til fremdrift. De vil også tilby tre batteribanker avhengig av

ønsket rekkevidde og lademuligheter, der de reklamerer for at den største pakken skal rekke fra Hirtshals til Arendal på en lading i cruisefart. Startprisen er under en million kroner. Vi kommer tilbake med flere spesifikasjoner.

Ny smartklokke for aktive båtførere

Garmin lanserer Quatix 7, en serie med GPS-klokker for maritimt bruk.

Den nye 7-serien er en videreutvikling av forgjengeren, og skal gjøre integrasjon og styring av kartplottere og instrumenter enklere. I tillegg får klokkene smarte funksjoner og kan motta og vise varsler – som ankeralarmer og mer om

bord i båten.

– Mer flere nye og innovative funksjoner kan våre kunder styre avanserte båtsystemer som multifunksjonsdisplayer, se kart og navigere etter disse og motta viktig informasjon, som værvarsler og tidevannsinformasjon, forteller Dan Bartel hos Garmin.

Når klokken er parkoblet kan man styre både autopilot og Fusion via klokken, og du kan se informasjon som dybde, turtall på motoren, vindinformasjon og andre data. Klokken kommer i tre versjonerquatix 7, quatix 7 Sapphire og quatix 7X Solar.

Hankø - St. Tropez og London - Monte Carlo

Atle Sta som driver Hankø Marina og selger BRIG-båter i stor stil, planlegger et maritimt stunt av dimensjoner. Han vil kjøre en BRIG RIB av typen E10 med 2 x Mercury Verado 300 hk fra Hankø til St. Tropez nå i høst.

AV EINAR SCHIE

Den erfarne båtføreren har kastet blikket på et båtrace som ble arrangert i 1972, fra London til Monte Carlo. Endurance, eller utholdenhet, var et helt sentralt element i markedsføringen av båter og motorer den gang. Og dette var ingen koselig liten kveldstur. En litt broket flåte av sjødyktige båter var påmeldt, og hele 31 båter stilte til start. Bare 9 kom fram til målet, men det var i sannhet imponerende nok!

En Britiskbygget 34 fots kaldbakt Souter plywoodbåt, HTS, med 2 x 250 hk. Ford Sabre diesler, vant racet etter 8 etappeseire av 14 mulige, en snittfart på 41 miles, eller 35 knop som vi velger å bruke, og brukte 71 «motortimer» på turen. Distansen var beregnet til 2 400 miles, eller 2 080

knop. Tall som ikke helt går opp, men vi lar det ligge. Engelskmenn og amerikanere er glade i sine miles per hour = mph, mens vi foretrekker våre knop = nm/knop, litt forenklet. Teori og praksis er og blir også to litt forskjellige ting. Særlig over lange distanser på sjøen. Løpet i 1972 gikk i mye røft farvann, og kanskje var andreplassen til en modifisert Riva 27 Aquarama med 2 x USA V8, mest imponerende av alt.

Atle skal ikke starte fra London, men fra Hankø Marina og legge ut på en tur beregnet til mellom 3 500 og 4 000 nm. Målet er også endret fra Monte Carlo til St. Tropez, både fordi det er for mange Russere nå i Monte Carlo, og det faktum at båten BRIG E10 ble lansert og hadde sin verdenspremiere i St. Tropez i 2017. Han

kan regne med mye rø sjø, Atle også, og en betydelig lengre totaldistanse. Klokelig legger Atle opp til tyve etapper, med ti timers kjøring hver dag. Båtens toppfart er 50 knop, og marsjfarten er 35 knop. Med et gjennomsnittsforbruk på ca. 100 liter pr. time blir det... ikke billig!

Det finnes klare likhetstrekk mellom racet den gang og Atles «minneløp» denne gangen. Og bare det å fullføre vil være en stor prestasjon av både båt og mannskap. Men, om noen kan klare dette er det kanskje nettopp Atle Sta & Co. Mannskap ombord blir to, en fører og en navigatør. Kanskje en servicebil som følger landeveien og tar med båten hjem igjen?

Båtens Verden skal i alle fall se dem vel av gårde i august, og følge turen.

TILKOBLET MED

YACHTSENSE LINK

YachtSense Link er en multifunksjonell marine router med Raynet Ethernet porter, mobilt bredbånd og router for Wi-Fi om bord. Mannskapet kan koble seg til med Axiom skjermer, telefoner, nettbrett og pc til YachSense Link nettverket. Routeren sørger for at du alltid er på nett og veksler automatisk mellom 4G eller nettverket i havna. Kombiner YachtSense Link med Raymarine mobil app for styring av skjermer, overvåkning av båten eller følg posisjonen på båten din med GeoFence.

DEN NYE RAYMARINE

MARINE ROUTER

SLIK INSTALLERER DU LITIUMBATTERIER I BÅTEN PÅ EN TRYGG MÅTE

Skal du erstatte forbruksbatteriene i båten med nye litiumbatterier, har Norboat utgitt en veiledning med klare anbefalinger.

Det finnes ingen ISO-standard for installasjon av litiumbatterier i fritidsbåter. Derfor har Norboat – Båtbransjeforbundet i Norge, i samarbeid med både Sjøfartsdirektoratet og flere tunge aktører i bransjen, utviklet en norsk installasjonsveiledning for litiumbatterier om bord i fritidsbåter.

Litiumbatterier er forskjellige fra blybatterier, og derfor er det viktig å ha fokus på de anbefalte sikkerhetstiltakene når du planlegger å installere litiumbatterier om bord. «Hovedpoenget er at man bør ha god dybdekunnskap om strøm før man bytter eksisterende batteribank ut med litium batterier, da de fysiske egenskapene og derved risikomomentene til de to kjemiene er såpass forskjellige. Det vi også lærte i utarbeidingen av en veiledning var dog at såfremt installasjonen gjøres riktig og i henhold til veiledningen, -så har man en veldig trygg installasjon. Merk: veiledningen dekker kun forbruksbatteriene, -ikke fremdriftsbatterier i elektriske båter» sier Thomas Nicolai Bjønness, medlemsansvarlig i Norboat.

SIKRE MOT FEIL

I veiledningen om bruk av litiumbatterier i fritidsbåt finner du flere praktiske eksempler på installasjon og anbefalte komponenter. Et viktig hovedprinsipp er at systemet skal sikres

mot feil på utsiden av batteriene, slik at BMS-en kun er en ekstra sikring og ikke en regulator i systemet. Når det gjelder lading er ofte landstrømsladeren det viktigste, da den som oftest står på 300 dager i året, mens dynamoen i en fritidsbåt har relativt få gangtimer. For å hindre høy ladespenning både fra dynamoen foreslås som en kostnadseffektiv løsning å styre ladereleet fra batterimonitoren. Dette krever at batterimonitoren settes opp korrekt og faktisk kobles til ladereleet. Batterimonitoren skal da kutte releet ved for høy spenning og gi en alarm til båtfører når spenningen er for høy, slik at båtfører kan ta tiltak før BMS kutter strømmen. Det er også vesentlig å gå grundig igjennom resten av den elektriske installasjonen om bord. Et litiumbatteri lades fortere opp enn et blybatteri, og laderen vil levere maks amperestyrke helt til batteriet nærmer seg fulladet. Dette vil kunne medføre varmgang i kablene med fare for kortslutning eller brann dersom disse ikke har tilstrekkelig stort tverrsnitt. Det samme gjelder på forbrukssiden, dersom man har store forbrukere som for eksempel inverter om bord.

KLARE FORDELER

Litiumbatterier har en rekke klare fordeler i forhold til tradisjonelle batterier, som høyere energitetthet, lavere egenvekt, liten variasjon i spenningen mellom fullt og tomt batteri

og ingen fare for utvikling av knallgass ved overlading. Det er imidlertidig viktig å ta hensyn noen sikkerhetselementer, for eksempel at unødvendig høy spenning, f eks over 14V i et 12V-anlegg, fører til høy slitasje på batteriet, og at batteriet ved full utladning vil kunne ekspandere i størrelse og bli ustabilt. Kompakte litiumbatterier med innebygget elektronisk styring tåler normalt heller ikke belastninger fra større forbrukere som startmotor og større vinsjer.

Når du skal bytte fra bly/syre eller AGM til lithium, anbefaler vi å oppsøke fagfolk for å få gjort en vurdering av din båt, såfremt du ikke har utvidet kompetanse på strøm. Du finner veiledningen om bruk av litiumbatteri i fritidsbåt her:  https://norboat.

no/294

FAKTA:

BMS – Battery Management System. En intern «sikring» som overvåker batteritilstanden, og som kobler fra batteriet dersom det blir for høy eller lav spenning, eller for høy eller lav temperatur.

NORBOAT – For din trygghet

Norboat er Båtbransjeforbundet i Norge. Vi representerer den norske fritidsbåtbransjen. Norboats mål er å skape best mulige rammebetingelser for båtbransje og båtliv. Norboat er også en høringsinstans og samarbeidspartner for offentlige etater og andre båtlivsorganisasjoner. Norboat har over 340 medlemsbedrifter.

Ekte kapteiner drikker kaffe.

Ekte kapteiner drikker kaffe.

Ekte kapteiner drikker kaffe.

Unngå uhell og ulykker, og få alle trygt hjem.

Unngå uhell og ulykker, og få alle trygt hjem.

Unngå uhell og ulykker, og få alle trygt hjem.

Husk alkovett til sjøs!

Husk alkovett til sjøs!

Husk alkovett til sjøs!

Bak Klar for sjøen-kampanjen står: Kongelig Norsk Båtforbund, Kongelig Norsk Seilforening, Norges Seilforbund, Sjøfartsdirektoratet, Politidirektoratet, Redningsselskapet, Norges Røde Kors, Kystvakten, Kystverket, NORBOAT, Oslofjorden båteierunion, Friluftsrådenes Landsforbund, Kartverket og Av-og-til.

Bak Klar for sjøen-kampanjen står: Kongelig Norsk Båtforbund, Kongelig Norsk Seilforening, Norges Seilforbund, Sjøfartsdirektoratet, Politidirektoratet, Redningsselskapet, Norges Røde Kors, Kystvakten, Kystverket, NORBOAT, Oslofjorden båteierunion, Friluftsrådenes Landsforbund, Kartverket og Av-og-til.

Bak Klar for sjøen-kampanjen står: Kongelig Norsk Båtforbund, Kongelig Norsk Seilforening, Norges Seilforbund, Sjøfartsdirektoratet, Politidirektoratet, Redningsselskapet, Norges Røde Kors, Kystvakten, Kystverket, NORBOAT, Oslofjorden båteierunion, Friluftsrådenes Landsforbund, Kartverket og Av-og-til.

Test dine kunnskaper om båtliv og alkohol her!

Test dine kunnskaper om båtliv og alkohol her!

Test dine kunnskaper om båtliv og alkohol her!

VELG KVALITET TIL DIN BÅT

It’s all about passion!

Som KNBF-medlem har du 10% rabatt på Watski! Bruk din rabatt når du handler på watski.no

En sa gu edrøm for FAR & SØNN

I Arendal har far og sønn Karl Christian og Lukas Dahl Pedersen en ihugga båtinteresse gjennom hele året. I år skal det som er blitt den store guttedrømmen sjøsettes etter en vinter i garasjen.

TEKST: VETLE BØRRESEN

–V

i startet med en Cyber 370 med to seter. Der ribbet vi båten blant annet for det elektriske anlegget og monterte alt på nytt igjen. Det var et far og sønn-prosjekt gjennom vinteren, og etter å ha fått montert ny motor, byttet styring og så videre, kk vi startkapital til å kjøpe denne båten, forteller Karl Christian Pedersen.

Han er far til Lukas (13) og har hatt en lidenskapelig interesse for båt og båtliv siden oppveksten – som nå har smittet over på sønnen. En del av historien er også at Karl Christian for et par år siden var med og startet Sjøsenteret Arendal, og ellers har en nokså rik historie i båtbransjen.

På gårdsplassen hos familien på Flosta i Arendal står en Puma 14, som nylakkert og renovert stråler om kapp med solen. Herfra har familien full oversikt over den sørlige innseilingen til Arendal og Tromøysundet –og denne sommeren skal den nye Pumaen gi gode båtopplevelser utenfor stuevinduet. Båten fant de utenfor et lager i hjemlige trakter, og etter å ha kontaktet eieren kk de kjøpe båten uten motor i or sommer. – Motoren var gåen og tanken var å kjøpe ny motor og gjøre litt nisharbeid på båten. Jeg tror mange kjenner seg igjen i vår historie, da det viste seg å være langt mer arbeid med båten enn det vi hadde forestilt oss. Hele akterspeilet var pil råttent, og da skjønte vi at det kom til å bli et reelt prosjekt, forteller Pedersen. Lukas nikker. Siden i or høst har han brukt mye av fritiden på å jobbe med båten i

PUMA 14

STOLT REDER: Lukas Dahl Pedersen (13) kjøpte sammen med sin far, en Puma 14 i or. Nå er båten blitt som ny.

BÅTFOLK: LUKAS DAHL PEDERSEN

garasjen, og læringskurven har vært enorm.

NYTT STØP

– Vi endte opp med å dele båten i to ved fenderlista - skjære av overbygget, slipe det helt ned og lage maler i treverk for så å støpe opp igjen sammen med en god og kyndig kjenning av meg. Og all slipejobben var det Lukas som sto for, mens jeg instruerte. Det er noe med det å lære ungdommen å bygge og restaurere båt, forteller faren kry. Han har selv ere båtprosjekter bak seg i ungdommen, og vet hvilken glede det ga, noe Lukas nikker bekreftende til. Ikke bare ble det sliping på 13-åringen, men montering av nye instrumenter, lydanlegg, skifte til ny styring, koble og legge opp det nye elektriske anlegget og bestille og montere ny drivsto tank, er noe av det han og faren har vært innom for å få prosjektet i mål.

VINTERPROSJEKT: Nytt dashbord, støp, høyttalere, elektronikk, seter - for å nevne noe.

NYFOLIERT: Pumaen har fått helt ny folie, og ny logo - som Lukas har søkt seg frem til.

Teppene på dørken har de fått laget maler på og formsydd akkurat slik at de passer inn, og det samme gjelder den nye havnekalesjen. Etter noen søk på nettet og i foraer fant de også frem til den originale Puma-logoen, som er blitt sydd inn i putene i cockpit og pryder den nylakkerte skutesiden. Også dashbordet er helt nytt, med nye instrumenter og foliering.

1/3 AV KLASSEN HAR EGEN BÅT

– Dette har vært kjempegøy og jeg lærer utrolig mye forskjellig. Vi startet på prosjektet høsten i or og har holdt på her i garasjen siden, både på kveldene og i helgene. Nå er det endelig snart tid for sjøsetting, forteller Lukas fornøyd.

– Nå har jeg lært meg å dusje i kaldt vann etter å ha holdt på med glass ber også. Hvis ikke vil glass beren trekke seg inn i huden og det begynner å klø. Dusjer du i varmt vann åpner porene seg og det klør mer, forteller han.

Lukas er aller mest fornøyd med interiøret og hvordan båten har blitt innvendig. Planen nå er å dra på venneturer og dagsturer i den otte sørlandsskjærgården, men også dra på overnattingsturer. – Vi er syv i klassen som har egen båt. Det er vel 1/3 av klassen. Vi har snakket om å dra

på telttur, og da vurderer jeg om jeg heller kan sove i båten, forteller Lukas. Han har også fått montert et stereoanlegg bestående av Boss-høyttalere på 350 watt med en gammel forsterker fra Karl Christian sin ungdomstid, samt LED-lys innvendig i båten.

RESSURS PÅ JOBBEN

Karl Christian driver Sjøsenteret Arendal, som blant annet forhandler Nordkapp, Iron og Hasle SummerFun.

– Lukas har blitt en veldig god ressurs, og er ofte med og håndterer båter, viser frem båtene på båtmesser og i hele tatt.

HELT NYTT: Nye instrumenter, ratt med logo - og dashbord også med logo.

KLAR FOR TUR: At det blir båtrace på Lukas (13) skal du ikke se bort ifra.

Han har også leid seg ut til kunder av for eksempel Hasle SummerFun for å hjelpe de med båtkjøring og håndtering, noe som jo er gull verdt også for kundene og de nye båtbrukerne, forteller Pedersen. Og da hører det også med til historien at Lukas har kjørt båt siden han var re år gammel, og rukket og hatt en RIB, With Dromedille og Cyber 370.

– Jeg kk 4 hk. da jeg var re, 5 hk. da jeg ble fem år og 6 hk. året etter, smiler Lukas. – Nå er Pumaen de nitivt drømmebåten.

Lukas og familien bor midt i et nokså

stort båtsport-eldorado, blant annet med den velkjente Flosta-regattaen ikke langt fra nabolaget. Og 13-åringen utelukker ikke at det kan bli noe båtsport etter hvert.

– Jeg har veldig lyst til å begynne. I år skal jeg ihvertfall være med på «Jolleracet» i Kilsund. Da er det småbåter med vi unge som kjører, sier han.

Karl Christian startet med import av Baylinere i samarbeid med en kamerat fra USA i 2003. – De første to årene solgte vi vel 25 stykker hvert år nærmest fra hagen hjemme. Det var ganske texas på den tiden. I 2005 yttet kameraten min hjem igjen

og vi begynte å bygge Master Miami, jeg på kveldstid og han som fulltidsjobb. Det ene året bygde vi 23 båter. Etter noen år begynte jeg å jobbe i Univa med salg til primært båtbyggere, og det var også en fantastisk periode av livet. I 2018 startet jeg og Kai Andersen fra Sjøsenteret Risør, Sjøsenteret Arendal. Jeg trives veldig godt i båtbransjen her på Sørlandet, og ikke minst med disse prosjektene vi har her hjemme. Jeg tror ikke det slutter med denne Pumaen, smiler Pedersen.

vetle@batensverden.com

fikk 4 hk. da jeg var fire, 5 hk. da jeg ble fem år og 6 hk. året etter

Tec7-produktene finnes hos byggevare-, jernvare-, flis-, vvs-, el- og fargeforhandlere tec7.no

Riktig rengjøring før, og glatting etter fuging

PERFEKT OG VARIG FUGERESULTAT

PREPARE & FINISH

OPPLEV HAVLANDET

For meir info: opplevhavlandet.no

Fosnavåg Gjestebrygge

Drivstoffanlegg MH24

Butikkar og restaurantar

Øyhopping i Havlandet

Toalettanlegg

Sea Water Cooler

Cleaner

Renser alle typer overflater som har vært i kontakt med sjøvann.

Helt biologisk, 100% grønt og nedbrytbart.

Bestill i dag!

www.justgreen.no

SLIK TAR DU so erens BLINKSKUDD

Har du lyst å ta bedre bilder når du er ute på båttur? Følg disse enkle tipsene og ta tidenes blinkskudd i sommer!

Det er ikke så lett å ta gode bilder. Helt ok bilder er lett å ta, men de virkelig gode – de bildene som gjør inntrykk og som du vil ta vare på - de er litt mer vriene å ta. Men med enkle grep kan selv den minste amatør bli den største pro ! Nesten iallfall.

For å hjelpe oss med eksperttips har Båtens Verden kontaktet den profesjonelle fotografen Jørn Allan Pedersen. Han har 140.000 følgere i sosiale medier og er grunnlegger av Cameralla Photo Academy, som tilbyr interaktive fotokurs på nettet. Med over 100 000 bilder på harddisk og over 20 års erfaring som profesjonell fotograf har han mange gode tips å dele.

– Et godt bilde er et bilde hvor folk sier «Wow!» når de ser det. Selv foretrekker jeg å ta bilder om morgenen, for da er lyset nt og sjøen ligger gjerne helt stille etter natten. Stille vann er det som skaper de

skaper et bilde, da kan du få enestående resultater. Det handler om å bestemme seg for hva man vil ta bilde av og hvordan man vil gjøre det før du skal ta det, sier Pedersen.

beste re eksjonene. Her har alle på sjøen en gylden mulighet. Er noe nt, så blir det dobbelt så nt om det er re eksjoner, sier Pedersen, som går under navnet @jappern på Instagram.

En av kjepphestene hans når det gjelder å ta bilder er å ha en klar tanke – en plan –for hva du vil ta bilder av. Ikke bare knipse løs i hytt og pine.

– Det er forskjell på å knipse bilder og det å skape bilder. Hvis du bare knipser bilder kan du gå gjennom hele livet uten å

LYSET HAR ENORM MYE Å SI

Fotogra er latinsk og betyr å tegne med lys. Det beste lyset og de otteste fargene får du om morgenen og kvelden. Det er da det er mykt lys og skyggene er lange, noe som kan skape rom for spennende bilder. Å stå tidlig opp i sommer er dermed et godt steg på veien for å ta gode bilder.

– Se på værmeldingen og planlegg bildene dine. Spør deg selv: Når står solen opp og når går den ned? Én time

FOTOGRAF Jørn Allan Pedersen byttet ut gevær med fotoapparat. Nå er det de gode bildene han jakter på.

før og etter soloppgang og –nedgang gir det beste lyset. Bilder i motlys blir også ofte stemningsfullt, mens sol og blå himmel midt på dagen ikke gir bra fotolys. Det er fordi kontrastene er for harde da, sier Pedersen.

BESTÅR MOTIVET FRIMERKETESTEN?

Egentlig handler gode bilder om å ha rene ater. Ofte er det mye som kommer med i bildet som ikke hører hjemme, og det ødelegger. For eksempel en plastpose ved siden av piknikteppet, eller en grein fra et tre som stikker inn i bildet og forstyrrer. Det gjelder da å «rydde vekk» alt som ikke hører med. Du kan ytte deg selv eller det du tar bilde av og komponere bildet på nytt.

– Bestem deg for hva du vil ta bilde av og unngå alt det andre. Her kan du kjøre «frimerketesten»: Hvis du har et motiv som er så enkelt og tydelig at det vil se bra ut på et frimerke, da har du et godt motiv, tipser Pedersen.

VARIER UTSNITTENE DINE

Det er viktig å variere utsnittene når du tar bilder. Et tips er å gå svært tett på det du skal ta bilde av. Det kan bli et annerledes og spennende bilde. Hvis ikke du går tett

på, så prøv å gå langt unna. Å ta totalbilde av båten din som en liten del av en stor og mektig natur blir ofte stilig. Det blir noe storslått over det.

– Det er viktig å jakte på ulike perspektiver. Ikke sitt på ybridgen hele tiden og ta bildene derfra. Gå ut i gummibåten og ta bildene dine helt nede fra vannkanten. Varier og prøv nye vinkler, foreslår

– Mange tar bilder av horisonten når de er ute med båten, gjerne en fargerik solnedgang. Husk da å ha en vannrett horisont. Det at horisonten er skjev og heller mot én side ser ikke bra ut, sier Pedersen.

TA BILDER I SITUASJONER

Smilende ansikt som ser rett i kamera? Kjedelig. Er det ikke mer spennende å se bilder hvor menneskene ikke er så selvbevisst? Da kommer de naturlige uttrykkene til syne, og bildene er mer troverdige.

– Ta bilde av folk når de er i en situasjon, oppfordrer Pedersen.

Pedersen.

Det å ha dybde i bildet gir ofte et interessant uttrykk. En måte å skape dybde på er å ha noe i forgrunnen og noe annet i bakgrunnen. Velger man en tydelig forgrunn i bildet, vil synssansen få noe å sammenligne størrelser med, og mellomgrunn og bakgrunn vil stå i kontrast til forgrunnen og gi mer dybdefølelse.

Det er ofte nt å ta bilder når folk er opptatt med å gjøre noe, for eksempel når de lager mat, fortøyer båten, samler skjell eller studerer kartet. Her er mulighetene mange og gode situasjoner kan oppstå når man minst venter det. Det gjelder derfor å ha kamera i nærheten hele tiden.

PASS PÅ EKSPONERINGEN

Det å eksponere korrekt er ikke alltid like lett. Mange tar bilder med automatisk innstillinger, og det betyr at det er kamera selv som bestemmer eksponeringen, altså hvor mye lys som skal slippe til i bildet. Ta du bilder mot solen blir bildet da ofte

Er noe fint, så blir det dobbelt så fint om det er refleksjoner

STILLE VANN er mye mer behagelig å se på enn vann som er krusete og skaper mye kontraster. Husk at reflekser gjør et vakkert motiv nesten dobbelt så vakkert. (Foto: Jørn Allan Pedersen)

«MORGENSTUND HAR GULL I MUNN». Det beste fotolyset har du som oftest morgen og kveld. Er du så heldig at du får kombinert det med stille vann, så skaper du magi med bildene dine. Her er det benyttet en teknikk som kalles for langeskpsonering. Bildet er tatt over så lang tid at speedbåtene ikke «festet seg» i bildet - kun kjølvannet ble synlig. (Foto: Jørn Allan Pedersen)

FOTOGRAFI ER GRESK OG BETYR Å TEGNE MED LYSET. Men når du tegner med lyset, så husk at skyggene er minst like viktig og at enkle motiver syns bedre enn motiver med mange detaljer i. (Foto: Jørn Allan Pedersen)

undereksponert. For å kompensere for det må du bruke manuell innstilling og eksponere litt over normalt. Dette kan gjøres enkelt på både mobilkamera og systemkamera.

– Moderne mobiltelefoner har veldige gode kameraer, og selv tar jeg mye bilder med mobilen min. Men etter hvert som fotointeressen øker, så går de este over til et systemkamera, fordi det gir ere muligheter for ulike innstillinger og bildekvaliteten er mye bedre enn på

DET TRENGER IKKE VÆRE SOL OG BLÅ HIMMEL for å finne vakre motiver. Tåke er kanskje ikke det beste båtværet, men tåke kan by på fantastiske fotomuligheter. (Foto: Jørn Allan Pedersen)

VALG AV VINKEL OG PERSPEKTIV bringer ofte mer spenning inn i et bilde. Her er et utsnitt av et ellparti som speiler seg i vannflaten. Kommer du helt nærme vannflaten og sørger for en helt rett vinkel inn mot motivet, så skaper du symmetri og et mer spennende motiv enn om du hadde tatt bildet stående i båten. (Foto: Jørn Allan Pedersen)

mobil, sier Pedersen.

IKKE REDIGER BILDENE FOR HARDT

Pedersen er selv glad i å redigere bildene sine, men advarer mot å redigere bildene for hardt i etterkant.

– Det verste jeg ser er bilder med altfor mye kontrast og med overdrevne farger. Det gir kanskje mange likerklikk på sosiale

medier, men det er stygt. Ikke dra for hardt til i redigeringen. Målet er at bildet skal gi deg den samme følelsen som du selv hadde da du var der og tok bildet, tipser Pedersen, som bruker Lightroom og Photoshop som sine fremste bilderedigeringsprogrammer.

Det er lov å ta bilder av folk på stranden om folkene der utgjør en naturlig del av helheten. Du kan ikke ta nærbilder av

fremmede uten samtykke.

– De samme reglene gjelder for å dele bilder på nettet. Hvis én person utgjør en vesentlighet på bildet må man selvsagt spørre, sier Pedersen.

BILDENE SOM SKAL SELGE BÅTEN

Det er en del lite gjennomtenkte bilder som ligger ute på Finn.no med båter som er til salgs. Noen viser kun to–tre bilder, og det er for lite. Mens andre viser 40 bilder, og gjerne 10 bilder av samme utsnitt. Det er heller ikke bra. Prøv å variere bildene og vis frem båten slik den er.

– Vask båten og ha den ryddig. Prøv å ta enkle bilder hvor båten er blikkfanget. Vidvinkel kan være lurt å bruke, for det viser mer av båten, sier Pedersen og fortsetter: – Tenk også på omgivelsene, for de kan påvirke positivt. Detaljbilder er også viktig å ta.

TA MANGE BILDER I SOMMER

BILDER HVOR FOLK POSERER NATURLIG og du får frem følelser skaper engasjement og drar seerne med inn i opplevelsen.

Masse lykke til som fotograf i sommer! Lek med kamera og vær uredd. Prøv nye vinkler og prøv å ha en plan for bildene du vil ta. «Hva vil jeg vise med dette bildet? kan du spørre deg selv. Så da er det bare å lade opp batteriet, tømme minnekortet og knipse løs - nei skape uforglemmelige bilder – i sommer!

andre@batensverden.com

JØRN ALLAN PEDERSENS 10 TIPS TIL Å TA BILDER VED SJØEN

1. Blått og grått er flott: En vakker solskinnsdag med knallblå himmel er nødvendigvis ikke det fineste fotoværet. Litt skyer på himmelen skaper et «tak» som leder blikket inn i bildet. Du får mer liv og dybde i bildet.

2. Grått kan bli knallflott: Tåke er det ofte mye av langs kysten. Spesielt når det er overgang mellom varmt og kaldt vær, eller om morgen etter at det har regnet og det er lite vind og stille vær. Like før og etter at tåken sprekker og solen begynner å komme frem kan du få magisk lys.

3. Magiske bilder krever magisk lys. Lyset er alltid viktig når du skal ta gode bilder. Verdens vakreste sted kan bli kjedelig i dårlig lys, og en søppelfylling kan bli magisk i spennende lys. Jakt like mye etter lyset som stedet og situasjonene.

4. Refleksjoner blir ofte dobbelt så flott. De kan også være med til å skape spennende illusjoner ved at du snur de opp ned, eller på høykant.

5. Morgenstund gir ofte det «fineste» vannet. Dagslys med mange små, krusninger blir ofte detaljer uten interesse og som tiltrekker seg oppmerksomheten vekk fra motivet. Stille vann gir de beste refleksjonene. Før solgangsbrisen har våknet til liv og før båtlivet kommer i gang. Lyset er da også mykt og fargerikt.

6. Forenkle motivet og unngå linselus. Alt som stjeler unødvendig oppmerksomhet er med på å gjør bildet mindre interessant. Styr unna ved å bevege deg. Velg en annen timing, ern oppvasken, eller rediger bildet slik at det ikke syns.

7. Beveg deg. Finn den beste posisjonen. Når du ser noe fint så er det svært sjeldent at du ser det fra den beste posisjonen. Kan du komme nærmere vannflaten, eller høyere opp? Eller kanskje litt mer til siden? Med nye vinkler får du et mer spennende perspektiv, mer dybde og kanskje du erner en linselus?

8. Plasser hovedmotivet med ettertanke. Ethvert bilde har et hovedmotiv, og det er lett for at dette havner i midten av bildet. Det kan være helt fint, men langt fra alltid. Noen ganger passer det å ha tyngden i bildet til siden litt nede, andre ganger til siden litt oppe, og noen ganger midt i. Det handler om å få balanse i bildet.

9. Følelser og situasjoner er langt mer spennende enn oppstilte bilder. Utfordringen er ofte det at situasjonene inntre er før du kommer på å ta bildet. Er du i forkant av det som kan komme til å skje vil du ha kamera klart før situasjonene inntre er. Vanskelig? En treningssak; hvis dere er på vei til en badeplass, så still mobilen din inn på slowmotion-filming før du ankrer opp og folk stuper uti.

10. Tips nummer 10 er et råd, ikke et tips; Skal du virkelig begynne å skape magiske bilder, så handler det om å skape visjoner. At du ser bildet du skal ta for deg før du har tatt det. Det gjør at du er bedre forberedt, du tre er rett tidspunkt, du gjennomgår alle tipsene og du jakter motivet. Motivet kommer ikke brått på. Tenk over det. Har du en plan for ditt neste bilde? Da er du i ferd med å bli en bedre fotograf.

ENDRINGER I SJØMERKINGEN

– LØFT BLIKKET, SE FREMOVER!

Kystverket er i ferd med å oppgradere sjøveiene på sør- og østlandet. Det vil si at skipsleia får helt ny merking. Løft blikket ditt, se fremover! Det kan ha kommet opp flere sjømerker enn plotterkartet ditt viser. Vi kan ikke understreke sterkt nok hvor viktig det er at alle, både store og små fartøy, sørger for å til enhver tid ha oppdaterte sjøkart.

Husk godt sjøvett!

Pass farten! Bruk appen BåtFart!

Husk at det er fartsgrenser også på sjøen. Kystverket har utviklet gratisappen BåtFart, som et godt hjelpemiddel for å ha oversikt over hvilke fartsgrenser som gjelder.

Vær obs på at appen ikke skal brukes som navigasjonsmiddel. Den kan lastes ned fra Google Play og App Store.

Foto: Leif Andersen

Vi har det du trenger til støp og reparasjon av kompositt:

▪ Glass-, karbon-, aramid- og NATURfiber i sydde og vevde formater

▪ Polyester, gelcoat & topcoat

▪ Vinylester

▪ Herdere for polyester/vinylester

▪ EPOXY (HMS-vennlig og BIO)

▪ Multiaksial fiber og kombimatte

▪ Formprodukter (for å lage og vedlikeholde)

▪ Utstyr og rekvisitter for vakuum infusion

▪ KJERNE - PVC, PET & BALSA

▪ SAN for oppdrift

▪ LIM (for alle materialer), mikrofiber, mikroballonger, silica, glass bubbles mm

▪ Prepreg

▪ Aceton

▪ Lufteruller, pensler, blandebeger etc

hc-as.no

kompositthuset.no(nettbutikk)

67119400 office@hc-as.no

Adr.: Skuiveien 41, 1339 VØYENENGA

Vi har GelTint maskin og kan raskt levere gelcoat og topcoat etter RALfarge. Emballasje i 5kg og 20 kg.

Marex 310 – Volvo D6

Eiere: Frode Solhaug og Sandra Myrerød

Så hvordan begynte båtlivet?

Jeg kk min første

båt da jeg var 14 år, har bodd ved, og vært på vannet bestandig. Denne kjøpte vi i or.

Hva er fordelene med denne båten?

Vi lette lenge og grundig for å nne den rette båten, og bestemte oss for denne på grunn av de praktiske detaljene og brukervennligheten. Denne går fra å være en lukket cabincruiser til åpen solskinnsbåt på to minutter. Kalesjeløsningen er helt suveren, uten knapper, og så har vi det store soltaket.

Og eventuelle ulemper?

Akterplattformen kunne gjerne vært litt større.

Hvor er hjemmehavna?

Vi holder til i Svelvik i Drammens orden.

Hvordan bruker dere båten?

Veldig mye, all fritid og ferier tilbringes ombord. Fra midt i april til midt i oktober. I or var vi på Svenskekysten, i år blir det Sørlandet. Vi har også vært i Danmark.

Hvor mange motortimer i sesongen? Det blir mange, rundt 220 timer.

Skremmer utviklingen med dieselprisene?

Ja, vi liker det ikke, men de endrer ikke våre planer foreløpig. Skulle det bli for ille blir det vel å gå ned på antall motortimer. Vi forholder oss til et dieselforbruk på 2 liter pr. nm, men det kan selvsagt variere. Volvo D6 har vært helt problemfri.

Har du vurdert å selge eller bytte båt? Ja, faktisk, men da for å bytte til en litt større av samme type og merke.

Noe annet du vil si?

Tja, som godt voksner vi litt mer forsiktige. Bruker redningsvest på dekk, begge kan kjøre båten og så videre. Vi så en her i går

som var alene ombord i en større cruiser, og gikk rundt på dekk og hentet inn fendrene etter å ha satt båten i gir forover inne i havna. Hva om han hadde falt overbord? Også partyfaktoren i enkelte havner spiller inn. Det var tilløp til litt overdreven festing her i går, og det er ikke helt vår stil.

einar@batensverden.com

FRODES BÅT CV:

Det har vært mange, men fra og til; GH 14

Rana 530

Askeladden 645

Marex 310

Sammen gjør vi båtlivet tryggere!

Norge har en av verdens største handelsflåter og mer enn en million fritidsbåter. Med Telenor Kystradio om bord blir du en del av Norges maritime nødnett, og bidrar til trygghet på sjøen. Nødmeldinger kringkastes til alle omkringliggende fartøy og kystradiostasjoner.

Redningstiden forkortes siden nærmeste fartøy kan gi raskest hjelp.

RS Aktiv - for myke trafikanter

VI er her for som ELSKER

Navn:

Medlemsnummer:

TotalmedlemPLUSS - for deg med flere båter

Fritid18FOT - for deg med mindre båt

TOTALmedlem - for deg med én båt

Liten eller stor, hverdag eller helg, hard eller myk trafikant. Startvansker i havn, tau i propellen, uheldig navigering, motorhavari, høy sjø eller en løsnet åresnor – vi er her for deg. Som medlem i Redningsselskapet får du unike fordeler, gode rabatter og en ekstra sikkerhet når du ferdes på og ved sjøen. I tillegg bidrar du til vår tilstedeværelse for andre som trenger nødhjelp på havet. Sees på sjøen!

Se alle våre medlemskap og fordeler på rs.no/medlemskap eller bli Totalmedlem i dag ved å skanne denne qr-koden:

BRAGDØYA I KRISTIANSAND, arena for KYSTENS Landsstevne i juli.

(Foto: Bragdøya Kystlag)

Endelig KYSTENS landsstevne igjen

Det jobbes for fullt for å bli ferdig til 21. juli. Mye er gjort, men mye mer må på plass før nærmere 200 båter med mannskap ligger trygt fortøyd på Forbundet KYSTENs landsstevne 2022. Om mye gjenstår av oppussing, rigging og andre oppgaver, er det godt å kunne si at dette har de gjort før, Bragdøya kystlag og Søgne kystlag i Kristiansand. Tre ganger, faktisk, med ti års mellomrom.

-V

i blir ferdig fordi vi er nødt til det, enkelte og greit, mener Karsten Løvdal og Tore Berntsen, to av de ansvarlige for opplegget. Karsten er havnesjef og Tore er økonomisjef. Etter «covid-pausen» er det klart at mange gleder seg til stevnet. Det gir ekstra inspirasjon.

-Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune og Cultiva-fondet bidrar godt, det gjør også Sparebanken Sør og en lang rekke private rmaer, forteller Tore. Det kan være økonomiske tilskudd eller materialer og utstyr.

STEVNEHAVN

Samtlige båter som kommer, får plass tett

FAKTA

Bragdøya i Kristiansand er arena for Forbundet KYSTENs landsstevne 21. - 24. juli 2022

Web: https://bragdoya2022.no/

Facebook: https://www.facebook. com/bragdoya2022

Alle 137 kystlag i Norge kontaktet to ganger

Bærekraftstrategi og -sti utarbeidet Mottaksmappe og signering for frammøte leveres ved innrykk

til

på stevnearenaen. Garantert.

-Vi bygger ut til 800 meter bryggeplass og legger ut strøm til samtlige båter, lover Karsten som innrømmer at det er en viss utfordring å få alt på plass i tide.

En omfattende risikoanalyse har mange tiltak som blir satt inn for å redusere risiko under stevnet. Alle fartøyer skal ha sin egen sikkerhetsleider/badestige lagt ut mens de ligger ved kai. Alle båter skal også ha håndslokker og røykvarsler. Lokal brannbåt fra Kristiansand Brannvesen skal være på vakt under hele stevnet, og brannvakter vil patruljerer stevnehavna hver natt. Førstehjelp på hele stevnet er et stort kapittel for seg.

PROGRAM

Blant de utrolig mange programinnslagene vil trolig seminaret «Klinkbygde

Påmelding

stevnet stenges 7. juli

båter på UNESCOs liste» trekke mange interesserte. Det blir blant annet orientert om Unescosaken og om særtrekk ved norske klinkbygde båter.

Klinkbåttradisjonen i Norden ble som mange vil huske tatt opp på UNESCOs liste over immateriell kulturarv i desember 2021 (Se Båtens Verden Nr. 2 - 2022)

Tradisjonen tro blir det seilregatta, roregatta og jollestafett, demonstrasjoner av håndverk og kunstutstilling. For å nevne bare litt.

BRAGDØYA - EN OPPLEVELSE

Arenaen for årets landsstevne ligger tett på Kristiansand havn og byen. Bragdøya er et kommunalt friområde på 925 mål, i dag et imponerende kystkultursenter. Det kan dokumenteres gårdsdrift på øya helt tilbake til 1610, drøyt 30 år før Christianssand ble grunnlagt av kong Christian IV. En attraksjon et stykke inne på øya er aulows hus, bygd som lystgård på slutten av 1700-tallet. Lystgården er i dag et unikt museum, og den store låven er omskapt til et moderne

bygg som rommer ere møtesaler, kjøkken, overnattingsrom og en interessant samling småbåter.

Saltebuene der Kystkultursenteret ligger ble i sin tid brukt til salting av makrell tidlig på 1900-tallet. Det var stor eksport til Amerika og Europa.

KYSTKULTURSENTERET

I 1968 kjøpte Kristiansand kommune hele Bragdøya med naboøyene og etablerte det som friområde. Det var først da Bragdøya

DET ER FLERE barnehager på øya.

DAGMAR LOS. Losskøyte bygd i Søndeled i 1900.

SIGBJØRN UBOSTAD, byggeleder for aulows hus og låven.

Kystlag ble etablert i 1986 at det begynte å skje noe på øya. Kystlaget satte i gang et omfattende arbeid med å gjenoppbygge de forfalne bygningene med stor dugnadsinnsats og økonomisk hjelp fra det o entlige. Det ble også etablert en ordning med tiltak for arbeidsledige innvandrere og yktninger. På det meste deltok mer enn 50 personer fra 12 ulike nasjoner i «Arbeidsprosjektet for Bragdøya.»

I dag består kystkultursenteret av mange bygninger med Saltebua som hovedbygning og arena for konserter og markeder.

Det er et mangfold av aktiviteter på Bragdøya; friluftsbarnehager, leirskole, kulturhistoriske aktiviteter, kursvirksomhet, villsaudrift og restaurering av båter og bygninger.

inge@batensverden.com

FREDELIG NÅ, men i juli vil det koke her.

DUGNADSGJENGEN på vei til land etter ny innsats.

STOR DUGNADSINNSATS helt fram til Landsstevnet åpner.

THAULOWS HUS er et museum.

TORE BERNTSEN (økonomisjef) og Karsten Løvdal (havnesjef).

Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) er det eneste rettsvernregisteret for båter i Norge

Båtsesongen er i gang. Husk å registrere nye båter og eierskifter i NOR.

Med beste ønsker om en fin båtsommer!

Skann QR-koden og og finn mer informasjon på vår nettside.

GodGammelÅrgang...

PRINCESS 412

Båten kom på åttitallet, og denne båttypen husker jeg med glede, stor salong inne, og stor flybridge gjorde 412 til en svært romslig feriebåt.

Båten ble bygget på samme skrog som 414, som hadde aktercabin. To gode gamle Volvo TAMD 60 diesler, 2 x 235 med rumlende overvanns eksos. Lett å manøvrere med to strake akslinger.

Båten kk også en lillesøster som het Princess 385.

Dette eksemplaret var i strøken stand, og har alt nyere båter har til en brøkdel av prisen. På så gamle båter vil tilstand variere, så vi avstår fra å tippe pris. Pr. idag ligger det ingen tilsalgs på Finn.no. Du nner soveplass til minst fem i to cabiner,

med to bad, og to dusjer.

Båten veier 12 tonn, er ganske høy på godt og vondt.

Du får med deg 1 000 liter diesel og 500 liter vann, så dette er en skikkelig tur og bobåt.

einar@batensverden.com

Fra den vakre skjærgården i Telemark går reisen via Brevik, Porsgrunn og Skien til Dalen eller Notodden. Kanalen har sitt eget tempo, så ta deg god tid. Regn 3 dager fra Langesund til Notodden t/r og en uke opp og ned til Dalen.

Eventyrlige opplevelser langs kanalen

Wakeboardbanen på Norsjø

Ulefos

Kanalparken

Vandring til Rui-plassen

Historiske Dalen Hotel

Med himlen som tak

Köp biljett till en av Europas vackraste vattenvägar på dalslandskanal.se

•

•

•

Ta en tur til SKAGEN

Denne idylliske fiskerbyen helt nord i Danmark blir du lett glad i. Den spesielle naturen med sine enorme sanddyner, flotte strender og små Skagengule hus er ganske unik. Hav på begge sider. Skagerak på vestsiden - Kattegat på østsiden. Begge møtes ved enden av sandtungen «Grenen», som strekker seg nordover ut mot Skagens beryktede Rev. Her ute kan du stå med ett ben i hvert hav. Men, pass deg for sterk strøm og krapp sjø i dårlig vær! Vegetasjonen og sandstrendene minner faktisk ikke så lite om det sørlige Florida i USA.

AV EINAR SCHIE

800 mennesker bor her, og det er en helt egen atmosfære i Skagen - rolig, stille og tilbakelent, og mye pent å hvile øynene på. Det spesielle Skagenlyset som har fasinert mange kunstmalere. Skagen fremstår nå mer og mer som et attraktivt turistmål, men er fremdeles Danmarks største skerihavn. At frossen sk regnes som et skjellsord, og at sjøkreps kalles jomfruhummer, kan også være verd å vite. Hirtshals og Fredrikshavn har vært fergehavner for skip fra Norge i alle år. Helt siden Holger Danske ble satt i drift, og kanskje før det? DFDS Danskebåten glir bare forbi på vei ned til København. Det samme med Kielfergene. Du må reise til spesielt til Skagen. Bare rundt fem mil fra både Hirtshals og Fredrikshavn, med bil riktignok, men liksom litt i

feil retning. Om, eller når du kommer til Skagen har du mye å glede deg til. Jeg hadde ikke vært i Skagen før jeg yttet til Tvedestrand på åttitallet, og kk lære at Tvedestrand og Skagen

For båtfolket i Tvedestrand var en tur til Skagen i egen båt selve manndomsprøven. Det går mange historier om lange timer i såvel blikkstille som litt vel frisk vind.

Skagerak er uansett ikke til å spøke med!

En tur ut på enden av Grenen hvor havene møtes er et «must». Denne dagen hadde det vært storm og høyvann, noe som gjorde besøket og naturen litt spesiell.

DE GAMLE OVERSIKTSKARTENE over hele Skagerak gir et godt innrykk av distansene, og info.

er vennskapsbyer hvis innbyggere liker å ta seg over havet for å besøke hverandre. Både med båt om sommeren, og buss om vinteren. I Tvedestrand fyltes hotellet med bløte konsonanter, og i Skagen Bodilles Kro med norske gloser. Det ble sunget, spilt, danset og skålt i timevis.

Terje Vigen rodde ifølge salig Ibsens sagn over Skagerak for å hente korn til

sultende kone og barn, og hjemturen hans beskriver Ibsen omtrent slik; «Tre dage til toften bandt, den sterke modige mann, den erde dagen da solen rant, han skimtet en tåget rand, det var ikke yktende skyer han så, men Imenessadelen bred og blå. da visste han hvor han var.»

I 2019 kjørte Asbjørn Ambjørnsen fra Tvedestrand til Hirtshals på drøyt 45 minutter. Og brukte omtrent like kort tid hjem igjen under O shore racet Skagerak Across. På att vann med 40 fot og 2 200 hk! Og den rekorden kommer til å stå en stund.

I retrospekt nnes det et utall historier. Særlig fra 70- og 80-tallet om båtfolkets

BRYGGEHUSET er blitt en stor lokal suksess. Der får du omvisning og hele historien, og får se og forklart produksjonen. Bryggehuset har også en stor ølhall.

ymse turer over Skagerak på egen kjøl. Det var litt av manndomsprøven for båtfolket i Tvedestrand, og på resten Sørlandet. Historier om lange timer i både blikkstille, og frisk vind. For Skagerak er ikke til å spøke med! Om smugling med Norsk agg på hekken ved ankomst Skagen, og Svensk agg ved avreise. Voldsom sjø hvor hele båten din på 35 fot kunne ligge i en sjø. Lettelsen ved å få øye på de første lyseblå skebåtene, og så omsider Skagen fyr på veien bort, eller Lyngør fyr på veien hjem.

Før GPS og navigatorens inntog krevde turen både navigasjonskunnskaper og erfaring. Det fortelles om seilere som har

luktet seg fram til Skagen i tåke, og førere av hurtiggående båter som tra land først der hvor de snakket Svensk. Lumske sanddyner under vann ytter seg med strømmer, vind og tid.

«Se etter bølger som står stille» var rådet jeg kk av en erfaren sjømann på en ruskete tur over til Skagen.

I daglys ser du ikke fyrlysene. Ta den tiden det tar å runde «Grenen», for om du ikke går langt nok av land kan du gå på sandgrunn. Laaaangt fra land. Du behøver ikke gå helt ut til Skagens REV`s lysbøye med en lystbåt, men jeg har sett trålere stå på grunn «langt til havs»... Vel framme kan du glede deg over

å være en del av et litt mer avansert miljø i gjestehavna. Flere båter med fremmede agg. Våkne fortøyet et litt annet sted enn der du lå fortøyet når du stupte til køys. Varme wienerbrød til frokost. Flyndre til lunsj, en Bajer eller Carlsberg, whiskybi hos Bodille til middag, en søster Aagot i baren på Foldens hotell, og før i tiden spilte det unge kjæresteparet Sussi og Leo på Skansen til langt på natt. Leo på trekkspill, og Sussi på gitar kk opp stemningen så veggene bulte ut!

KIKK INNOM BRØNDUMS HOTELL også, der bodde kunstnerne.

DET ER EN STUND SIDEN danske fiskere fikk dratt opp båtene sine på denne måten. Dette bildet er imidlertid fra Løkken.

SUVERNIRKIOSKEN hører med, og de har også små kopier av noen av de mest kjente Skagenmaleriene. På Skagenmuseet får du kjøpt større trykk og kopier.

Det er litt annerledes nå, men Skagen er i hovedtrekkene som før... Hvordan ko er du til Skagen?

MED EGEN BÅT

Mange tar seg nå til Skagen med egen båt. Fra Arendal eller Tvedestrand er det drøye 90 nm. rundt Grenen inn til Skagen havn. Det er faktisk omtrent like langt fra Færder fyr til Skagen, men da vil du være mer utsatt for grov mot, eller medsjø. Går du ned Svenskekysten til Smøgen, eller Marstrand og krysser over der, er distansen 35 -40 nm. Altså en langt kortere tur over Kattegat enn over Skagerak. Du vil også være mindre utsatt for stor sjø, slippe å gå rundt «Grenen» og du kan ta peiling rett på Skagen havn. Hvilken kurs du skal ta og hvor lang til du vil bruke skal du regne ut selv med utgangspunkt i båten du skal bruke, og de navigasjonshensyn du må ta. Deviasjon, strøm, vindretning bølgehøyde osv.

DERSOM DU IKKE KAN, eller er komfortabel med dette skal du la turen være. Ikke ta turen til Skagen i tett tåke eller laber sikt. Du skal over «åpent hav», og det kan være timer hvor du ikke ser hverken land eller andre båter, men begynn aldri å tvile på kompass eller navigator. Å kryss eller dobbeltsjekke med et annet kompass er imidlertid fornuftig. Fyll drivsto tankene. Gå gjerne i følge med en eller andre båter som skal samme vei første gangen. Det kan være både trangt og fullt i lystbåthavna i Skagen, men båtfolket der er inke til å hjelpe hverandre med plass. Selv holder jeg Skagen som den absolutt beste lystbåthavna å besøke, dog kanskje litt for viderekomne, og ikke førstereis. Gå tidlig om morgenen, det kan bli langt hjem.

ELLER BIL

Kommer du med bil er det en av bilfergene til Hirtshals som gjelder. VI kk en n bilpakke med en først natt på Color hotell Skagen, og anbefaler gjerne dette. En Taxi til og fra byen fra dette hotellet koster en hundrelapp, men taxi er ikke like lett å få ta i når du skal hjem utpå kvelden. Det ligger ere andre hoteller i sentrum omtrent i samme prisklasse, men Hotel Petit har aldri sku et oss. Derfra går det også togskinner fra dør til dør på Bodilles Kro. Eller trapp med veldig lavt rekkverk som en venn uttrykte det.

Andre a raksjoner;

«GRENEN» MED SANDTUNGEN som strekker seg ut i havet helt i nord er et must. Dit må alle. Det kan være litt tungt å gå i dårlig vær eller løs sand, men du kan ta Sandormen, en traktor med stor tilhenger som tar deg trygt fram og tilbake for 35 kroner.

På veien ut passerer du Skagens grå fyr, som er 34 meter høyt, og dit opp kan du gå i trappene selv. Du vil også se det gamle vippefyret og det første fyret med lys underveis.

DU KAN LEIE SYKKEL NEDE I HAVNA, og komme deg litt lettere rundt omkring, men for båtfoket er det havneområdet og sentrumsgatene som gjelder. Mange ne restauranter, barer og butikker.

SKAGENMUSEET MED UTSTILLINGER av de legendariske Skagenmalerne er et must. Det er også et besøk på Brøndums hotel, hvor ere av kunstnerne bodde. Hotellet ligger rett over ligger rett over veien fra museet.

SLAGTER MUNCH ER VERD ET BESØK, og Super Brugsen har mange gode tilbud på både mat og drikke.

Flere butikker frister ofte med svært gode tilbud.

BRYGGEHUSET BRYGGER SITT EGET SVÆRT POPULÆRE ØL, og viser deg gjerne hvordan på omvisning i produksjonshallen. Her nnes også en gedigen ølhall med egen bar og tidvis underholdning.

OM SOMMEREN ER DE ENORME SANDSTRENDENE helt fantastiske, men vind og bølger kan være et problem. Prøv strendene nede ved Skiveren Hotel og Camping. Dit behøver du ikke ta med badetøy heller...

SÅ FINNES DET ALLTID SPESIELLE ATTRAKSJONER for forskjellige interesser. Små museer, som Bamsemuseet med over 1000 bamser, Maskinrummet og aandre severdigheter som måtte passe dine interesser.

DU KAN OGSÅ TA TOGET SØROVER, til Fredrikshavn for eksempel. Har du bil er det småveiene fra Blokhus og Løkken langs østkysten tilbake til Hirtshals som gjelder.

SuperJet MAKE WAVES

For mer informasjon besøk oss på yamaha-marine.no

Et unikt forsikringstilbud for deg som er medlem i Båtforbundet

• Med Norske Sjø Båt Ekstra hos Tryg får du 30 % rabatt ved tegning av avtale på ny båt.

• Få inntil 24 % rabatt på øvrige privatforsikringer hvis du samler forsikringene dine hos Tryg.

• Norske Sjø er en forsikringsordning eiet av Kongelig Norsk Båtforbund og drevet i samarbeid med Tryg.

Vil du vite mer? Ring oss på 55 17 20 10 eller send e-post til norskesjo@tryg.no.

Se vilkår på tryg.no/norskesjo

Havfruen i SKAGEN

Å besøke en god restaurant i nærmiljøet hvor vi legger til når vi er på på båttur kan være en hyggelig avveksling. Den blå lanterne i Lyngør med Asbjørns legendariske fiskesuppe i jernkjele var i flere år et av våre mål på sommerturen. Nå har vi etter hvert både fått, og besøkt flere. Den blå brygge, Engelsviken, Seilmaker fruens kro, og hva de nå heter alle sammen, og fikk lyst til å avgi en liten rapport fra noen av dem

AV EINAR SCHIE

RAUS LUNSJ med Stjerneskudd og flyndrefilet. Sånn skal det gjøres og sånn skal det smake.

De ligger som perler på en snor langs nordre kai ved lystbåthavnen de gamle husene på hvor skehandlerne holdt til i Skagen. Nå er de uterestauranter. Noen skehandlere nnes fortsatt inne i havna, og selve hoved- Pakhuset er blitt en litt større restaurant. Vi velger oss et stjerneskudd og to yndre leter med pommes frites servert over disk til lunsj ute på kaia. Gjengangere på menyen er yndre leter, reker og blåskjell. Selve stammen i kostholdet i Skagen. Dersom yndre leter forbys vil Skagen ha et stort problem. Hvordan de får renset og ådd disse små ate lekkerbisknenene er og blir meg et mysterium. Frityrstekingen av sk og pommes frittes er bare suverent gjort. Knasende sprøtt friskt og godt. Kan ikke gjøres bedre. Rettene koster fra 150 til 200 norske kroner, godt vann tappet på aske

med isbiter til er gratis, og en Carlsberg 0,4 klart billigere enn hjemme i Norge.

Lunsj var så vellykket at vi velger naborestauranten med egne serveringshavfruer til en supplerende middag litt senere. Vi har sola i ansiktet og varmelamper i ryggen

hele denne smellvakre førsommerdagen. Vår egen hav- frue iler til med en kald Carlsberg og menyen. Nå vil den ene av oss prøve skefrikadeller og jeg skesuppe.

Det blir to nye seksere. Prisene er marginalt opp fra lunsj.

For oss som er glade i Skagen og har vært der før, vekker disse måltidene minner om mange slike måltider. Alltid godt og alltid veldig Skagen!

UTERESTAURANTER MED SKAGENMAT ligger som perler på en snor utover langs kaia i Skagens lystbåthavn, som en sommerdag er fullpakket med båter fra alle land.

Maskinrummet

På vei ut til det ytre havneområde i Skagen er det etablert en utstilling av gamle motorer og serviceutstyr som virkelig imponerer. Lyden av en gammel skipsmotor som blåser røykringer ut gjennom står for en e ektiv markedsføring. Vi starter opp en av motorene våre hver dag for å holde de i live, forteller vår vert på innsiden.

Lokalet innholder hundrevis av motorer og relaterte rekvisitter. Riktignok produkter i hovedsak knyttet til Danske skebåter og motorprodusenter, men samlingen imponerer. Her er ikke

så mange navn jeg kjenner som Volvo, Bolinder, Sabb, Rapp, FM og Sleipner, men de hadde sikkert vært velkomne. Motorene forteller på sin egen måte hva de har betydd for kyst sket i Skagen. For farvannene utenfor kunne være mer enn dramatiske ved motorhavari, men som på norskekysten

OGSÅ NORGE var representert med en gammel maskin som virket alt annet enn Trygg.

var det vel sikkert godt å slippe og ro. Her vil nok mange gamle skere nikke anerkjennende til synet av gamle slitere de har hatt ombord. Utstillingen har også et utrolig utvalg av gamle rekvisitter og

serviceutstyr. Maskinrummet er blitt en attraksjon du ikke bør gå glipp av når du besøker Skagen. Jeg har ihvertfall aldri sett maken, og den femtilappen det koster å komme inn er vel verd pengene. Det er ikke

GAMLE BILER, motorsykler, maskiner og sykler finnes det egne avdelinger for.

EN HEL SKIPSSIDE var skåret ut for å vise de tekniske installasjonene ombord i en gamme fiskebåt.

UTSTILLINGENS ELDSTE gikk som ei klokke, og blåste sine røykringer ut gjennom veggen.

DET FINNES REKVISITTER utendørs også, dette er nok bare begynnelsen.

LES OG LÆR: Objektene er nøye beskrevet med egne skilt.

NOE FOR ENHVER: Her er det litt av hvert - både for store og små.

så lenge siden dette var motorer skerne satset livene sine på!

Tenker du noen gang på havet-

saltsmaken, roen, minnene og alle mulighetene? - selvfølgelig gjør du det!

Norboat – Båtbransjeforbundet i Norge kvalitetssikrer og autoriserer båtbransjens aktører. Våre autoriserte gjør din drøm mulig!

ROV til inspeksjon og dokumentasjon

Superkompakt undervannsdrone

Kompakt og enkel i bruk Maks dybde 15m, Full HD kamera

Profesjonell undervannsdrone

Kan benytte flere tilbehør Maks dybde 100m, 4K kamera

Fishfinder Drone

Fishfinder med Full HD kamera

Avansert kompakt undervannsdrone

Gripearm og GoPro kamera kan monteres Maks dybde 100m, 4K kamera

Profesjonell undervannsdrone

Kan benytte et stort utvalg av tilbehør Maks dybde 150m, 4K kamera

Sikker frakting av båter siden 1997

Vi har båthengeren til din båt!

BK Hengeren har et stort utvalg av båthengere. Alle våre båthengere er helsveiste og laget for tøff bruk. De kommer standard med LED lys, vanntette hjullagerhus, høymonterte lys eller lys på svingbare armer.

Ta kontakt, så finner vi hengeren til din båt.

www.bkhengeren.no

Ha en avslappende ferie

OPPGRADER TIL YUASA

Når du er på båten, er ikke forbruksbatteriet noe du vil bekymre deg for.

Derfor er Yuasa førstevalget blant kvalitetsbevisste båteiere. Vår batteriserie YBX Active Marine er perfekt tilpasset livet på vannet

Batteriene har høy ytelse og leverer pålitelig energi, så du istedet kan nyte tiden på sjøen.

Se mer på

www.automax.no

FRITIDS

BEHOV FOR NY BÅTLIVUNDERSØKELSE

Båtlivet i Norge har hatt en enorm oppblomstring i koronatiden de siste to år. Når befolkningen i det meste var utestengt fra utenlandsreiser, fant de andre veier å løse fritidsutfordringene på. Eksisterende hytter og fritidsbåter ble mye mer benyttet enn tidligere år.

Særlig det siste er vi i KNBF svært glade for. Samtidig økte etterspørselen etter flere nye båter enormt. Men på et leveranseområde synes båtbransjen å være ganske så leveringsdyktig – de mindre kano/kajakker - med en eventyrlig økning i antall. Endringene over, samt alt annet som har skjedd siden siste Båtlivundersøkelse med foreldede data fra høsten 2017, er snart fem år gamle. Vi trenger følgelig nye oppdaterte fakta om båtlivet i Norge anno 2022. Det har Båtforbundet på ny tatt initiativ til høsten 2021, hvor vi lykkes med å finansiere opp en ny undersøkelse. KNBF takker alle samarbeidspartnere som har bidratt med verdifulle midler i dette spleiselag mellom det o entlige, båtbransjen og organisasjonene.

Årets Båtlivundersøkelse er organisert som et prosjekt med en

prosjektgruppe bestående av Kystverket, Sjøfartsdirektoratet, KNBF og utførende konsulent som er Opinion AS. I tillegg har vi en referansegruppe, som bidrar med innspill og får tilgang til det store datasettet. Alle sentrale bransjeaktører bidrar i undersøkelsen. Den gjennomføres i løpet

av 2022 og presenteres i mars 2023 på Fritidsbåtkonferansen i Haugesund.

Båtforbundet gleder seg veldig til å kunne presentere et nytt sett med oppdaterte fakta om båtlivet. Dette er kjernesto for alle som jobber med fritidsbåt til daglig. Vi ønsker at Båtlivundersøkelsen 2022 skal forbli den referanseundersøkelse den har vært for båtliv i Norge de siste 10 år. Dette arbeid er også av vital betydning for forbundets politiske arbeid så vel som vårt omdømme. Ha en ny fantastisk båtsommer!

Med vennlig hilsen Endre Solvang

CFO

Vi ønsker at Båtlivundersøkelsen 2022 skal forbli den referanseundersøkelse den har vært for båtliv i Norge de siste 10 år.

TA MED DEG SØPLA HJEM I SOMMER

Befolkningen i områdene som omkranser Oslo orden øker, og dermed presset på både arealet og avløpssystemet. I følge SSB utgjør befolkningen i Oslo, Viken og Vestfold 2,2 millioner, i 2050 vil den sannsynligvis passere 2,5 millioner. Direktør i Oslo orden Friluftsråd har en enkel oppfordring til båtfolket i sommer: - Ta med deg egen søppel hjem og plukk også opp det du finner fra andre.

Oslo orden Friluftsråd (OF) ble opprettet i 1933 og var en pådriver for å sikre tilgang til sjøen og for å hindre at orden skulle bli brukt til å dumpe søppel og kloakk. Friluftsrådet gjør i dag en

formidabel innsats for å begrense forsøpling og forurensing i Oslo orden og er en viktig samarbeidspartner for KNBF. Det er blant annet engasjert i opprydning av vrakbåter, har en sentral rolle i å organisere rydding av

plast og er sekretariat for Skjærgårdstjenesten. Skjærgårdstjenesten drifter flere hundre toaletter og søppelstativer, i tillegg til at de gjør viktig vedlikeholdsarbeid, setter ut badebøyer og frakter beitedyr.

Foto: Oslo orden Friluftsråd Espen Søilen ble tilsatt som direktør i Oslo orden Friluftsråd 1. april 2019. På spørsmål om hva som er grunnen til at han engasjerer seg spesielt for Oslo orden, svarer han:

– Da familien bosatte seg i den tidligere Røyken kommune ble det naturlig for oss å ta i bruk Oslo orden til friluftsliv. Med barn og nå barnebarn har vi tilbragt mye tid både på, i og rundt orden og sett hvor verdifullt det er for små og store å kunne fiske, bade og gå turer. Når orden nå er i en økologisk krise og stadig mer av strandarealet bygges ned eller privatiseres, ser jeg behovet for å bidra til å opprettholde disse verdiene. Hvis vi ikke lykkes med å gjennomføre Helhetlig tiltaksplan for Oslo orden, står vi igjen med en ødelagt natur og en ord som bare blir en kulisse. Det vil være en tragedie for generasjonene som kommer etter oss.

Hva mener så OF er den største utfordringen i Oslo orden, knyttet til forsøpling sommerstid?

– I Indre Oslo ord er det vårt eget søppel som flyter rundt. Vi trenger en holdningsendring blant folk flest, men også smartere produkter som ikke så lett havner utenfor søppelkasser og mottak. I ytre ord er utfordringene litt mer sammensatt, fordi det også kommer søppel drivende med havstrømmene.

Skjærgårdstjenesten i aksjon på Gåsa,

FRITIDS

nordvest for Singeløya.

Foto: Oslo orden Friluftsråd

Hva tenker Søilen er det viktigste båtfolket kan gjøre for å hindre forsøpling i sommer?

– Vår oppfordring til alle brukere av orden er enkel: Ta med deg egen søppel hjem og plukk også opp det du finner fra andre. Oppdager du påslag av store menger avfall, så meld fra til kommunen eller skjærgårdstjenesten. Vi har plassert ut ryddestasjoner mange steder langs orden, hvor det finnes poser for å plukke søppel. Posen settes ved ryddestasjonen, så gir man beskjed til det nummeret som er oppgitt, slik at den blir hentet av kommunen eller skjærgårdstjenesten.

Den prekære situasjonen for miljøet i Oslo orden og tiltaksplan for den har vært mye omtalt det siste året. Hva ønsker Søilen at politikerne konkret skal gjøre de neste årene for å redde Oslo ordens framtid?

– De to tingene som betyr mest er rensing av kommunale avløp for nitrogen og fosfor, og avrenning fra jordbruk og anleggsvirksomhet. Fjernes dette vil vi ifølge forskere se en rask bedring av livet i orden.

FAKTABOKS OM OSLOFJORDEN FRILUFTSRÅD

OF er et interkommunalt samarbeidsorgan for kommuner og fylkeskommuner rundt Oslofjorden. Tre fylkeskommuner og 23 kommuner med grense mot fjorden er med i sammenslutningen.  Båtforeninger og andre brukerforeninger er med i rådet uten å ha innflytelse på hva kommuner og fylkeskommuner betaler i kontingent.  OF har ansvar for store friområder langs fjorden og har som hovedoppgave å gjøre strender og andre områder tilgjengelige for alle, fremme friluftslivet og beskytte naturen ved kysten. OF er det største friluftsrådet i Norge. Kilde: www.oslofjorden.org/om-oss/

ESPEN SØILEN, direktør Oslo orden Friluftsråd. Foto: Oslo orden Friluftsråd

Viktig å huske

OM REGISTRERT BÅT

Når en båt er registrert i skipsregisteret (NOR) blir det ofte sett som en fordel eller som et pluss ved båten. Som kjent kan den da pantsettes til sikkerhet for kjøpers finansiering. Det gjør det ofte lettere både å kjøpe og å få solgt båten. Men det er en del spesielle forhold ved registrerte båter – her ser vi på noen få av dem.

Skipsregistret fungerer på samme måte som grunnboken gjør for fast eiendom.

Det betyr at hva som er registrert må respekteres, men motsatt at det som ikke er registrert, ikke får betydning for en aktsomt godtroende kjøper. Ved registrering av skipsskjøte får kjøper registerhjemmel til båten. Og når skjøtet først er registrert, kan ingenting fra selgers tid røre ved kjøpers rett – kjøper har det vi kaller rettsvern for sitt erverv.

Det viktigste er at registeret viser hvem som er eier (hjemmelshaver) og dessuten alle panteheftelser. På denne måten kan man få trygghet for at båten er heftefri, eller vil bli det – ved innfrielse av registrerte heftelser. Og for at den som selger båten, også er rette eier av den. Viktig her er naturligvis å be om legitimasjon fra den som selger båten – men det gjør man vel alltid?

De fordeler som finnes ved registrert båt, får man bare dra nytte av dersom det registreres et skipsskjøte som gjør kjøperen til ny hjemmelshaver. En kjøpekontrakt alene er ikke nok. Hvis registrering av skjøte unnlates, vil kjøper komme i en risikabel posisjon. Det gjelder spesielt hvor selgeren kommer i økonomiske vanskeligheter. Det kan da tas utleggspant i båten til fordel for selgerens kreditorer. Og den kan tvangsselges. Hvis

selger går konkurs, går båten til konkursboet. Det hjelper ikke at kjøperen er eier og kan bevise at han har betalt – det er kun hva som er registrert av eierforhold som avgjør.

Vi har sett noen ganger at registrert båt er kjøpt uten at kjøperen visste at den var registrert. Det skaper samme risiko som sagt rett ovenfor. Det må derfor alltid klargjøres med selgeren om båten er registrert. Det er også lovpålagt plikt til omregistrering.

Andre ganger kan det være utvilsomt at selgeren er eier, men uten å ha uten å ha registerhjemmel (f.eks. pga. arv). I så fall kan det være aktuelt å søke hjemmel via kunngjøring fra skipsregisteret, eller reise hjemmelssak for tingretten for å få dom for eierskapet. Da er det spesielt viktig å få hånd om all tenkelig dokumentasjon for tidligere eierforhold, for de to alternative prosessene for å oppnå registerhjemmel har strenge vilkår.

Det er ikke bare kjøper som kan komme i risiko hvis man trår feil med registrering av skipsskjøte. Hvis en selger gir fra seg skjøte før kjøpesummen er betalt, mister han fort status som hjemmelshaver. Kjøper regnes som rettslig eier når skjøtet er registrert, og kjøper kan da fritt selge båten videre, eller pantsette den. Dermed er det viktig å aldri gi fra seg et skjøte før kjøpesummen er fullt oppgjort.

Hvis båten ender opp som forlatt av den nye eier, uten at han er registrert som hjemmelshaver, kan regningen for erning havne hos selgeren. Dette følger av at havne- og farvannsloven og i forurensningsloven, legger ansvaret på registrert eier. På denne måten har enkelte selgere som følte seg lettet over å være kvitt en sliten gammel båt, blitt sittende med formidable regninger.

Husk at alle KNBF-medlemmer får en hel times fullverdig gratis advokatbistand for alle spørsmål omkring kjøp og spørsmål om skipsregistrering. Medlemsfordelen utløses via e-post til post@knbf.no .

NILS E. TANGEDAL er partner og advokat i advokatfirmaet Judicium DA, og fast juridisk rådgiver for KNBFs medlemmer. Han ble valgt til «Årets Båtentusiast» i 2005 av forumet «Båtplassen» og har opparbeidet seg særlig kompetanse innenfor kjøpsrettslige saker relatert til bil, bolig og særlig båt. Tangedal driver bloggen «Båtjuss og båtliv», som du finner på www.baatjuss.no

FRITIDS

HVOR TRYGT ER LITIUMBATTERI FOR DIN BÅT?

Stadig flere bytter ut eksisterende batteri med litiumbatteri – det er gode grunner til det, men visste du at litiumbatteri på båt kan utgjøre en reell brannrisiko?

Litiumbatterier har blitt utbredt de to siste tiårene. I den siste tid har prisen på litiumbatterier gått ned. Spesielt batterier av lavere kvalitet har både blitt billigere og mer tilgjengelige. Men her må du passe på - selv om båtbrann som er forårsaket av litiumbatteri er sjeldent, kan konsekvensene bli dramatiske.

Det er flere grunner til at litiumbatterier er så populære; De veier lite og påvirker totalvekten på båten din. Du kan benytte nesten hele batteriets kapasitet, og slipper å lade ofte. Batteriet har også lang levetid. Gode litiumbatterier har gjerne en levetid på åtte år eller mer, sammenlignet med blybatterier som holder i fem til åtte år.

BILLIG ER IKKE ALLTID BEST

Har du bestemt deg for litiumbatteri, må du se opp for to fallgruver: Batterier av dårlig kvalitet og mangler i ladesystemet for

litiumbatteriet. Blir du fristet til å benytte deg av et billig batteri, er det en risiko for at det ikke tilfredsstiller krav til sikkerhet. Pris har som regel sammenheng med kvaliteten på batteriet. Vi anbefaler å handle batteri hos en forhandler som du kan stole på.

OVERGANGEN TIL LITIUM KREVER MER ENN KUN BATTERIET

Yes – du har kjøpt et litiumbatteri av god kvalitet hos en forhandler med godt rykte. Flott! Men: Hva med alt det som er rundt? Litiumbatteriet kan ikke bygges inn i det eksisterende systemet som opprinnelig er tilpasset bly-/syre-batteri i fare for kortslutning.

– Brann i forbindelse med litiumbatterier har en dobbelfare: Fare for røykutvikling og gassutslipp, og eksplosjonsfare. Blir batteriet antent, vil det dannes gass inne i batteriet. Røykgassen er giftig å puste

inn. Tar litium fyr, produserer det sitt eget oksygen. Da blir tradisjonelle slukningsapparater mindre e ektive på å slukke litium-brann, forteller batteriekspert og takstmann i Tryg, Harald Østensjø, og gjør oppmerksom på at brann i litiumbatterier har en stor eksplosjonsfare. Skjer dette på en mindre båt, må mennesker komme seg vekk. – Er det forsvarlig, slukk brannen med ferskvann. I andre tilfeller, kom deg unna og kontakt nødetatene.

HVORDAN OPPDAGER DU FEIL I BATTERIET?

Vær oppmerksom på varmegang i batteripakken. Ofte vil du også kjenne svielukt. Skjer det, må du slå av hovedstrømbryter og kjøle ned batteriet. På batteri-pakker av høy kvalitet, vil det ofte følge med en batterimonitor eller en app som kan fortelle helse-tilstanden og

BÅTEN

varsle dersom det oppstår feil i batteripakken.

Slik reduserer du risikoen for brann:

Gjort riktig, kan litium være et miljøvennlig og energie ektivt alternativ til tradisjonelle batterier. Det er heller ikke fare for knallgass. Her er noen tips til forebyggende tiltak:

1. Velg et batteri av en kjent leverandør for å sikre høyere kvalitet.

2. Kjøp en tilpasset lader samme sted som du kjøper

batteriet.

3. Har du nødvendig kunnskap i elektronikk, kan du få veiledning hos leverandøren hvor du kjøper batteriet.

4. Bruk gjerne fagfolk. Du kan bruke båtverksted eller forhandler dersom du ikke er trygg på installeringen selv.

5. Følg med på monitor og bruk sansene: Lukter det svidd? Er batteriet varmt?

Brann fra litiumbatterier forekommer sjeldnere enn brann fra

NYTT FRA SEKRETARIATET

øvrige typer batterier. Monterer du et batteri som du kan stole på og er monteringen utført av fagkyndige, skal du føle deg trygg når du er til sjøs med torsken sprellende på fiskestangen. God og trygg båttur!

Visste du at medlemmer i KNBF får 30% rabatt på båtforsikring, i tillegg til en rekke andre medlemsfordeler? Les mer om KNBF sin egen båtforsikring, og forsikre båten før høysesongen er i gang!

NORGES STØRSTE BÅTFELLESSKAP

VELLYKKET BÅTTING I BERGEN

Båttinget (KNBFs årsmøte) arrangeres annet hvert år, og i 2022 gikk det hele av stabelen på Scandic Ørnen Hotell, der Region Vest var vertskap. Båttinget er KNBFs høyeste organ og samler medlemmer og medlemsforeninger fra hele Norge. Vi gleder oss veldig over et vellykket Båtting 22.-24. april med samlende sosiale arrangementer, en spennende politisk debatt og gode tingforhandlinger. Fredagen ble tilbrakt på Fløien med «Bryggesjauerne» til stede og festmiddagen på Scandic Ørnen Hotel. Den båtpolitiske debatten under Båttinget denne helgen ga oss også resolusjoner for Båtforbundets videre båtpolitiske kurs. Resolusjonene kom fra forskjellige komiteer i KNBF med deres innstillinger. Sakene ble fremmet, debattert i salen og blant utvalgte politikere og stemt over. Selve tingforhandlingene ga en god dialog mellom tilknytte medlemsforeninger, medlemmer og Båtforbundet. Vi er glade over å se stor enighet, optimisme og motivasjon innen vårt forbund. De fleste beslutninger ble vedtatt unisont. Blant annet ble det valgt en ny president i Bjørn Ydse fra Region Vest, ny visepresident i Magne Elvik fra Region Øst og ny finansleder i Jens-Christian Hørløck fra Region Trøndelag. Tidligere president Jan-Inge Kleppevik ble tildelt Æresmedlemskap og Magnus Vabø fikk KNBF

Hederstegn. Vi takker begge for flere tiår med stort engasjement for Båtforbundet.

TAKK TIL PETER SCHØBERL

Vår dyktige prosjektassistent fortsetter studiene til høsten og vi vil takke han for innsatsen gjennom det siste året. Peter har blant annet arbeidet med omstillingsprosjektet «KNBF 2027», kommunikasjonsarbeid, SoMe og gjennomføringen av Båttinget. KNBF planlegger å videreføre stillingen med ny medarbeider fra høsten av.

TAKKSIGELSE JAN-INGE KLEPPEVIK

33 år som tillitsvalgt i Kongelig Norsk Båtforbund er så vidt jeg vet uten sidestykke i forbundets historie. Vi har samarbeidet i 28 av disse årene, fra jeg ble generalsekretær i 1994 og frem til at han nå har gått av som president. Etter min mening har Jan-Inge Kleppevik vært en av forbundets beste presidenter. Han har vært en sterk og klar talsmann for medlemmenes interesser og en verdifull rådgiver i vanskelige saker for generalsekretæren og alle andre som kunne dra nytte av hans gode råd.

Stor takk for et særdeles givende samarbeid. Takk også til din kone Svanhild som har støttet deg og som også har vært en verdifull rådgiver for deg.

Takknemlig båthilsen fra Jan H. Syvertsen.

Kongelig Norsk Båtforbund er Norges største og eneste landsdekkende interesseorganisasjon for fritidsbåtbrukere. KNBF har doblet antall medlemmer de siste åtte år og vi er nå 45 000 medlemmer fordelt på 381 medlemsforeninger samt personlige medlemmer. Vi arbeider for et bedre båtliv på naturens premisser. KNBF er en sammenslutning av båtforeninger, båtklubber, lag og personlige tilsluttede medlemmer. KNBF er en ikke-fortjenestebasert, frivillig, ideell og allmennyttig organisasjon.

NOEN AV FORDELENE:

Juridisk førstehjelp

Gunstig båt- og havneforsikring i Norske Sjø

Momskompensasjon (Krone symbol) Nettbutikk

GS-bildeler (bilpleie bildeler, bildekk symbol) Medlemsrabatt på webløsning fra HavnaMi.

3 utgaver av Båtens Verden pr. år

Medlemsrabatt fra HavneWeb og HavnaMi.

Det lønner segå være medlem både for båteieren og foreningen. Se alle forder knbf.no.

Verdensnyhet for båtfolket!

Eco Clean fjerner forkalkning i fartøy på farten!

100% biologisk nedbrytbar.

Bestill nå på eco-clean.no

før etter

medlemmer får rabatt

Havneweb er et tidsbesparende styringssystem for administrasjon av småbåthavner. Det webbaserte systemet forenkler og effektiviserer oppgaver som administrasjon av medlemskontingent, medlemmer og båtplasser Fakturering med mulighet for KID og integrasjon mot blant annet Tripletex og Visma e-Accounting og automatisk innhenting av betaling fra banken. Automatisert vaktfordeling, SMS påminnelse ved vakt og dugnad m.m.

Havneweb administrerer idag over 190 båtforeninger med ca 80 000 brukere. Se våre nettsider for referanseliste med kontaktinfo. Vi har også administrasjonen for Kongelig Norsk Båtforbund med 370 båtforeninger

Kundeutsagn:

Jeg benytter anledningen til å skryte av Havneweb!

I januar i fjor tror jeg at jeg brukte minst 15 timer på å sende ut fakturaer. I ettermiddag brukte vi ca en halv time :-)

Fantastisk ar tig å se at fakturaene nå ligger ferdig konter t i Visma. Jeg går ut fra at jeg har spar t ytterligere ti timer på at fakturaene krysses automatisk. Kjempebra! Hilsen fra Anita, Kjerringøy Båtforening, nord av Bodø, mob 97546450

KNBF og Havneweb har samarbeidsavtale som gir rabatt for medlemsforeningene.

Ta kontakt for mer informasjon

• Alt på ett sted

• Enkel administrasjon

• Egen nettside

• Dugnadsfunksjon

• Automatisert vaktfordeling

• SMS varsling

• Kommunikasjon på e-post

• Dokumentsenter

• Styremodul

• Grafisk båtplassoversikt

• Årshjul - kalender for styret

• KID-nummer på faktura

• Automatiskbetalingsoppfølging

• Integrasjon mot Regnskapssystemer

• Egen “Min side” for brukere

• Strømmodul

• Opplagsmodul

• Utleiemodul

• Nytt fra havna

• Nytt fra KNBF

• Gjestehavnmodul

App til mobiltelefon:

• APP funksjon

Integrasjon mot

Jeg husker godt en tur i or da jeg skulle gå med båten opp til Austrheim fra Bergen. Grytidlig la jeg av gårde fra Shetlands-Larsens brygge og ble overrasket av tett tåke ved Nordhordlandsbroen.

Morgentåken lå tykk som grøt og alle konturer ble som visket ut. Det eneste jeg så var et hvitt tåkehav. Sikten var ikke mer enn 30 meter.

REDUSER FARTEN OG

SØK MOT LAND

Åge Leif Godø er lærer på Norsk Maritime Kurssenter og underviser studenter for å ta fritidsskipper-serti katet D5L. Han har gode råd for hva man skal gjøre om man kommer ut for tåke under båtturen.

– Det er viktig å redusere farten, og du må være 100% sikker på hvor du er. Hvis

du ikke har radar, så bør du styre mot land, slik at du kan følge land mot havnen. Ikke fortsett midt i orden hvor du kan støte på motgående tra kk. Med kartplotter ser du hvor du er, men du ser ikke all tra kken som kommer mot deg, sier Godø. Han anbefaler alle som er på langtur med båten å ha en egnet radar til sitt bruk.

– Det er et fantastisk instrument, men man må kunne bruke den. Da er det viktig å trene. Bruk den i nt vær, bruk den i dårlig vær. Utfordringen med radarer er at den ikke alltid oppdager kajakker og småbåter, derfor er det viktig å at du trener på å lese radarsignalene og skjønner at den ikke alltid «ser alt».

Godø forteller at han selv har vært ute på tur, hvor radaren ikke oppdaget en småbåt på ca 12 fot.

– Den kom susende forbi i ca 20 knop og passerte ca ½ nautisk mil foran meg.

Siden det var litt vind og små krapp sjø, stod radaren på automatisk innstilling for å erne sjø-ekko, og dermed ble også båten ernet fra radarbildet.

DISSE REGLENE GJELDER I TÅKE Sjøveisreglene er klokkeklar for hvilke regler som gjelder når man ferdes i tåke. Regel 19 punkt b) lyder: «Ethvert fartøy skal gå med sikker fart avpasset etter de rådende omstendigheter og nedsatte siktforhold. Et maskindrevet fartøy skal ha sitt maskineri klar til øyeblikkelig manøver.»

Regel 35 punkt a) forteller om hvilket lydsignal du selv skal tilkjennegi når du er ute i tåke: «Et maskindrevet fartøy som gjør fart gjennom vannet, skal minst hvert annet minutt gi et langt støt.»

Det er derfor viktig å ha et signalhorn om bord. Båter over 12 meter skal ha signalhorn, de under 12 meter må

ikke ha fastmontert signalhorn, men bør gjerne ha det, eller ha med et håndholdt signalhorn.

– Det å lage et langt tut hvert annet minutt, er det dessverre ikke så mange som gjør lenger. Store båter bruker veldig sjeldent tåkesignal. De stoler på instrumentene sine, men problemet er at småbåter uten radar ikke kan se de store båtene. Derfor er det viktig å gi lydsignal i tåke, sier Godø.

Om man hører et tåkesignal på sjøen må man prøve å nne ut hvor signalet kommer fra.

– Du må aldri styre mot signalet, men styre mot styrbord. Da legger du deg rett i leden. Er lyden aktenom deg må du ikke endre kurs mot fartøyet, som det står i punkt d) i sjøveisregel 19, sier Godø.

SE OPP FRA INSTRUMENTENE

Godø oppfordrer alle til å heve blikket fra instrumentene og se ut og følge med omgivelsene når man er ute på havet, dette

gjelder også når de er i tåke.

– De som ikke er så erfaren båtfører er ofte veldig låst til instrumentene sine. De ser ikke ut på sjøen. Det er viktig å se ut på sjøen i tåke, for alt vises ikke på kartplotter og radar, oppfordrer Godø.

Da han selv vokste opp som guttunge på Sunnmøre var han mye ute og sket i en færing. Faren hans var tidlig ute med å lære Godø hva han skulle gjøre om tåken kom sigende.

– Vi laget en snor på 10 meter med en blåse i enden av snoren. Rett før det ble tett

tåke så knyttet jeg den fast akterut på færingen. Deretter tok jeg sikte mot dit jeg skulle og rodde dit i en rett linje. Underveis passet jeg på at blåsen lå rett akterut på båten hele tiden. Hvis den begynte å dreie til en side var jeg ute av kurs, minnes Godø og legger til: – Denne gamle metoden fungerer utmerket den dag i dag.

DER ER SOLEN!

Turen min fra Bergen til Austrheim skulle ikke tatt mer enn én time, men endte opp med å være tre timer lang. Heldigvis hadde jeg signalhorn liggende og opp gjennom leden avga jeg et langt lydsignal hvert annet minutt. Farten var ikke mer enn 4–5 knop. Det var en krevende tur, for jeg hadde ikke radar, kun kartplotteren og AIS, men veldig lærerikt og en god erfaring å ha med seg. Og til slutt tittet endelig solen frem!

De stoler på instrumentene sine, men problemet er at småbåter uten radar ikke kan se de store båtene. Derfor er det viktig å gi lydsignal i tåke.

ÅGE LEIF GODØ, lærer på Norsk Maritime Kurssenter, mener radar er viktig å ha om man skal på langtur, og at det er viktig å trene på bruken av den.

PÅ VEI MOT AUSTRHEIM da tåken lå seg tykk som grøt rundt båten. Da skal man gi et langt lydsignal minst hvert annet minutt om man gjør fart gjennom vannet.

FAKTA

Tåke er en synlig samling små vanndråper eller iskrystaller som svever i luften umiddelbart over bakken. I prinsippet er tåke det samme som en sky omkring oss. Sikt i tåke er gjerne i størrelsesorden hundre meter, men ned til under ti meter forekommer i ekstreme tilfeller. Hvis sikten er over tusen meter, omtales det som tåkedis istedenfor tåke. Adveksjonståke dannes ved at relativt varm og fuktig luft strømmer inn over kaldere underlag og avkjøles. Slik tåke dannes gjerne i grenseområdene mellom varme og kalde havstrømmer. Adveksjonståke dannes gjerne i innlandet om høsten og vinteren når fuktig sjøluft avkjøles over kaldere landområder, og over kystnære farvann om våren og sommeren når varm luft fra innlandet avkjøles over kaldere sjøvann.

Strålingståke dannes særlig om natten og morgenen når bakken avkjøles ved utstråling i rolig skyfritt vær. Regntåke eller fronttåke inntre er når regn fra en varmfront faller ned i et kaldt luftlag nær bakken.

DET ER VIKTIG Å SE UT PÅ SJØEN I TÅKE, for alt vises ikke på kartplotter og radar.

Kilde: Store norske leksikon

Høyoppløst IPS-display og en kant-til-kant glasskjerm som er like stilig som funksjonell. Støtter Garmin Navionics+ sjøkart.

BRILLIANT SOLUTIONSMARINE

NY

BROSJYREPRODUKTI BUTIKK NÅ!

FORHANDLERLISTE: MEGUIARS.NO

MEGUIAR’S KVALITETSPRODUKTER FORENKLER BÅTPUSSEN!

Start med den biologisk nedbrytbare BOAT WASH som fjerner den skittne stripen ved vannlinjen. Som avsluttning kan du benytte BOAT PURE WAX som skaper en holdbar, høyglanset beskyttelse som også beskytter mot ultrafiolett stråling. Eller du kan bruke MARINE ONE STEP COMPOUND som renser og gjenskape glansen i gelcoaten i én operasjon. Se meguiars.no for oversikt over hele sortimentet og mer info!

telefon: 22 51 48 00 • e-post: post@panvulk.no

Tanker til fritidsbåter: vann - diesel - septik

Lett å gjøre ren og lett i vekt. Rimelig frakt og rask levering

Skreddersydd løsning

Et rimelig alternativ for den som ønsker å montere tanken selv.

Kontakt oss for konsultasjon.

Bøyer og pontonger har vi også.

Ring oss på tlf:

+47 56 34 70 80

www.plastinvent.no

Vi svarer raskt på alle forespørsler og hjelper deg i mål med ditt neste prosjekt!

FAST I FISKEN!

Det lille stedet Holmsbu, «Askers svar på St. Tropez», har en ganske unik historie som fiskerlandsby. Her var det saltboder og hermetikkfabrikk. Og yrende fiskehandel. I de harde 30-årene var det nær 100 fiskere som sognet til lille Holmsbu. I dag er det bare en igjen, som sjuende generasjoner med fiskere i samme familie.

STOLT YNGRE FISKER ombord i småskøyta «Havsula».

illiam, Runars far, døde 92 år gammel, men sket aktivt sammen med sønnen Runar til han var 89 år. Sammen la de også ned brisling som ansjos etter eldre generasjoner oppskrifter i den gamle sjøboden nede i den idylliske bukta bak huset. Til egen sang, eget gitarakkompagnement, og en liten nubbe dertil. Jeg som tilfeldigvis bare skulle innom for å hente en aldri så liten hummer kk en sterk opplevelse, for dette var et helstøpt miljø.

Runar, (75) er til tross for alle sine påståtte sykdommer, også nesten uforskammet sprek, og ganske underholdene når han holder bestilte varer bak ryggen inntil han har fått oppdatert meg på alle sykdommene. Arbeidet med redskaper, og opp og ned i båten nede ved brygga går unna.

KLAMMERI MED POLITIET OM BRUK AV REDNINGSVEST

Den gang kom Oslo Politikammers litt

Wskremmende store politibåt Vekteren stille glidende opp til Runar, hardt arbeidende ombord i sin beskjedne, åpne farkost nede i bukta. Politiet ville kontrollere om han brukte påbudt livvest i åpen båt under 8 meters lengde. Runar hadde ikke livvest, men et profesjonelt yteplagg fra Fladen, med mer enn nok oppdrift for hans kroppsvekt. Runar forklarte at egen livvest ikke var forenlig med en skers fysiske virke ombord, men skipperen på Vekteren ga seg ikke og utstedte forelegg på stedet.

Men Runar kk ved hjelp av fabrikanten bevist at yteplagget holdt lovlige oppdriftskrav, og kk både en unnskyldning og forelegget trukket tilbake..

«Jeg hadde politiaspiranter ombord», forklarte skipperen på Vekteren, «og måtte framstå som prinsippfast».

For ikke så mange årene siden kom det lyseblå skebåter helt fra Danmark for å hente ål hos familien Larsen i Holmsbu.

Totalt leverte skerne i Holmsbu over 300 tonn ål i dette åle skeriet, men nå har ålen vært fredet i 13 år for kun 30 forskjellige skeres forsknings ske. Hele lokalsamfunnet kunne også glede seg over Runars ferske sk, og Hurum historielags årlige

torskemiddag ble gjennomført med sterkt lokal torsk som knapt hadde trukket sine siste pust før den havnet i gryta.

Ennå kan vi glede oss over å se Runar i full sving nede på brygga i havna om sommeren, men nå er det vel snart slutt på dette lille kulturinnslaget også. Ikke fordi Runar ikke vil mer, men rett og slett fordi mye av sken er borte og torsken fredet. Det denne fredningen kunne de spart seg, mener Runar. – Torsken freder seg selv den, og er jo borte! Årsaken er rett og slett for lite oksygen i ordvannet som ødelegges av utslipp. Jeg skulle ønske det ble tillatt igjen å sette garn igjen, og vil gjerne fortsette å ske, men jeg er jo nærmest for fritids sker å regne jeg også nå, sier han.

Til gjengjeld har Runar bygget opp et ott lite lokalt kulturinnslag om tidligere ske nede på brygga i bukta.

Her er to gamle sjøboder innredet med skeredskaper og gode minner i glass og ramme i gjennomført, maritim stil. Det er jo her jeg liker å være, forteller han. – Jeg går gjerne de 100 meterne fra huset mitt ned hit, og har med niste som jeg spiser på bryggekanten som før.

Jeg er interessert lokal historie og kultur, og har allerede vært brukt som foredragsholder og kunne godt tenke meg å drive med litt guiding i og om Holmsbu

FISKERFAMILIEN Larsens eiendom ligger sentralt i Holmsbu.

BRYGGA MED SMÅBÅTEN nede ved sjøboden i bukta. Det er her Runar trives best og spiser sin niste smurt hjemme i huset 60 meter unna.

SJØBODEN til Runar Larsen er full av gamle rariteter og fiskehistorie.

DET ER DEKNING FOR PÅSTANDEN OM MYE STOR LAKS I DRAMMENSFJORDEN, både før og nå. Dette bildet av Holmsbufisker Rolf Odden pryder veggen på huset med Kafe Juno ved veien ned til Holmsbu.

Skal du ske alene med liner, garn og teiner må du også beherske din båt til ngerspisssene. Å se Runar passere ute på orden, stående oppreist, uansett vær og vind i sin åpne båt med styrekulten til påhengsmotoren i handa og kraftblokka på ripa, forteller om et helt enestående sjømannskap.

Har du hatt noen stygge uhell?

– Jeg har falt overbord et par ganger under håndtering av laksegarn, men klart å komme meg ombord igjen, og så forliste jeg med «Havsula», den lille skøyta jeg hadde, men ikke noe alvorlig. Det gikk bra det også.

Når begynte sket for din del?

– Det var lakse sket som gjaldt den gang, og i 1954 var jeg på mitt første laksetrekk. Da kk vi to laks på 25 og 27

kilo. Det var mye stor og ekte laks den gang. Interessen for ske som yrke kk jeg i 12-13 års alderen.

Noe annet du ønsker å gjøre som pensjonist?

– Jeg er interessert lokal historie og kultur, og har allerede vært brukt som foredragsholder og kunne godt tenke meg å drive med litt guiding i og om Holmsbu, som er et gammelt sted med en fargerik historie. Nå til helgen kommer det forresten 7 RIB-båter med 55 passasjerer fra Asker som har bedt om å få ta en pause og rast på her nede i bukta hos meg som en liten ekstra kulturopplevelse. Jeg har også lyst til å utvide denne brygga og sjøboden her nede i bukta til å kunne bli et lite museum.

RUNAR LARSEN er sjuende generasjons fisker i Holmsbu, men også trolig den siste. Dette bildet er tatt for noen år siden, men Runar ser akkurat lik ut den dag i dag.

Kvalitetsbåter

Fiskebåt for yrkesog fritidsfiske

Den klassiske hyttebåten

ranaplast.no

Solid aluminium arbeidsbåt

Visning og demonstrasjon Bergen.

yrkessenteret.no

Fiskebåt for proff og fritid

myraplast.no

Produksjon og distribusjon: TBL Holding AS, salg@myraplast.no, tlf 40 40 45 40, tblholding.no

Rana Plast as, salg@ranaplast.no, tlf 900 91 774, ranaplast.no

Forhandler: Be om forhandler i ditt distrikt

ranaplast.no

Skjærgårdsjeep m/hus og Walkaround

Vi produserer og utstyrer våre fritidsog yrkesbåter etter kundens krav. Alle båter er selvfølgelg CE-godkjent eller bygget for fiskerigodkjenning.

silverviking.no

Skjærgårdsjeep

silverviking.no

holding as

TB Work

Med hus eller konsoll.

Prog-shop - din nettbutikk for propeller og teknisk båtutstyr.

Produksjon og lagring av fornybar energi

alternativet

Ballistic er alternativet for den som ønsker maksimum fart med en rimelig propell

Lofrans vinsjer gir en ekstrem pålitelighet og ytelse.

Max-Power gjør manøvrering enklere i trange og vansklige situasjoner.

www.progshop.no

Importør:

Veggkontakt IP67

Tjen penger på egen båt!

Skipperi Rent –Få mer ut av båten din

For mange båteiere er livet på sjøen en relativt kostbar affære og mange båter ligger mye i havn uten å bli brukt. Derfor vil Skipperi tilby deg en enkel og trygg måte å senke kostnadene ved å leie ut båten din. Det er enkelt og helt gratis å registrere båten din hos Skipperi!

Registrer din båt allerede nå for å begynne å tjene penger allerede i morgen. Les mer på våre hjemmesider eller kontakt vår kundeservice.

Skipperi Fleet – bekymringsfritt båtliv i Oslofjorden denne våren.

I tillegg til vår utleie-plattform Skipperi Rent tilbyr vi Skipperi Fleet. Nyt sjøen med familie og venner med vår medlemsbaserte tjeneste. Dette er abonnementet som gir deg ubegrenset tilgang til 70 fullt utrustede båter i Norge og mange flere i Danmark, Sverige og Finland.

Skipperi Fleet fra 2195 kr/måned (6 måneder = 13 170 kr)

kundeservice@skipperi.no

tlf. +47 40 000 244, Åpen på hverdager kl. 8–16 skipperi.no

Thailandsk BÅTBYGGERKUNST

Når vi båtfolk og båtskribenter av den litt eldre garde, så blir det en del titting i gamle album. Det er 20 år siden jeg tok disse bildene i «Badebyen» Pattaya. Men, så fikk jeg se noen nyere bilder hvor disse båtene faktisk ennå var i drift, og det er imponerende.

RUSTFRIAVDELINGEN besto av en mann med enkle maskiner, men topp kvalitet.

BÅTER AV DENNE TYPEN ble brukt til charterkjøring, gjerne ut til øyene utenfor Pattaya. Yamaha V6 gikk igjen som motorer, og når det gjaldt hastigheter så var det stort sett av og på...

For det var hvordan disse båtene ble kjørt i sjøen der nede, og ennå holdt, som imponerte meg til den grad at jeg ville oppsøke båtbyggeriet for å se hvordan de arbeidet der. Hjertelig velkommen kk jeg se alle stadier av et enkelt båtbyggerhåndtverk med nerplater og ribber, skruer, lim og litt glass ber. Men det var noe helt eget ved disse aienes håndverk, utrolig dyktige i alt de foretok seg, ofte med enkle midler. einar@batensverden.com

BÅTBYGGERIET var ikke så imponerende fra utsiden.

AV EINAR SCHIE

BUNNEN fikk et lag eller to med glassfiberduk.

TREBÅTBYGGING med ribbeverk og finerplater av enkleste merke, men med stor nøyaktighet og suverent håndlag.

PÅ EN AV VÅRE MOTORSYKKELUTFLUKTER fant vi denne. Legg merke til mannen nede på gulvet ved siden av båten, han er 180 høy! Hva i all verden var dette, og bygget for hvem og hva?

NOEN så tydelig nok framover, og var villig til å investere.

DE ENKLESTE FARKOSTER og løsninger ble håndtert med utrolig sjømannskap også av de yngre.

MED DENNE ENKLE FARKOSTEN klarte vår venn nede på øya Koh Samet å brødfø seg og sine. Litt annerledes enn fabrikkstøvsugerne i våre farvann.

Marina Solutions er totalleverandør av flytende havner og marinaanlegg. Flytemoloen er vår største bølgedemper, med kjeller og mulighet for bygg på dekk. Vi har også lager med tilbehør- og sikkerhetsutstyr til havna! Tel.: 70 30 08 90 / post@marinas.no

Bryggestrøm AS, din totalleverandør av strømsøyler og relaterte produkter til marina og camping.

Betalingssystemet Marina Booking APP, tar full kontroll i din havn med kostnadsfri nedlasting av vår app.

Tlf: 907 40 399 - Epost: post@bryggestrom.no - www.bryggestrom.no

Vollen Marina- Asker

Sluttspurt

Afrika – check Foran oss lå Sør-Atlanteren, bak oss sørhalvkulens lunefulle vinterstormer. Vi hadde prestert å runde Kapp det Gode Håp uten sammenstøt med hvaler eller ytterligere skavanker på båten. Seilmakerarbeidet fra Reunion Island lot til å være solid, det lovet bra for etappen hjemover. Tja, lenge leve optimismen, men hva sier man vel om å ta gleder på forskudd?

TEKST: LINN CHARLOTTE KLUND. FOTO: AMANDA SAILING

Vi hadde ikke før klarert ut av Sør-Afrika og passert berømte Robben Island Prison, da begynte akterliket å revne fra genuaen… For oss som var så godt igang og med vinden i vår fulle favør, var

dette en bitter strek i regninga! Den beskjedne seilgarderoben inneholdt bare ett forseil, og ga oss intet annet valg enn å snu mot Cape Town. Tidsplanen begynte å bli tight.

Lyset i tunnelen var byens North Sailslial, som i det minste talte for bra kvalitet. Med den heavy seilduken «under armen»

og bønnfallende øyne troppet vi opp på seilmakerverkstedet. «Nå hadde dere griseaks, sist uke ble vi nemlig nedrent av en hel regatta- åte. De er nettopp ute av døra, så dette kser vi til i morgen! Nå ble seilet rullet ut og eksaminert etter alle kunstens regler. Lagene hadde begynte å

Frigjøringshelten har lagt sin evige (h)ånd over samfunnet, og parolen “Mandela is watching you” er deres versjon av Kardemommeloven

løsne fra hverandre, og Paul ytret sin evige frustrasjon over laminatseil: «For noe herk! Vel og bra for regatta, men ingenting for langturseilas». Mens skjøthornet sårt trengte forsterkninger, måtte det slakke akterliket påspanderes en ny “leech-line”. Og vi? Vi hadde akkurat fått en dag i gave til å nyte en siste dose sørafrikansk byromantikk før Atlanterhavet og Poseidon slo kloa i oss. På kulturprogrammet stod

apartheid, på menyen antilopebi og likørshots. Sterk kost, men man kan simpelthen ikke snakke om Sør-Afrika uten å nevne Mandela. Frigjøringshelten har lagt sin evige (h)ånd over samfunnet, og parolen “Mandela is watching you” er deres versjon av Kardemommeloven.

Vi innrømmer det glatt – vi visste aut lite om Sør-Afrika da vi kom hit, og hadde våre fordommer. Brutale

bilkapringshistorier og tre- re «gjerrigPerer» vi hadde møtt langs jordomseilinga preget bildet. Nå, én måned senere, er vi helfrelst av landet, de inkluderende innbyggerne og ikke minst det lokale kjøkkenet. Struts, antilope eller gaselle? Savannens ferskeste bi kk Paul til å sikle, mens shots i alle regnbuens farger var som eliksir for Linn Charlotte og hennes lidenskap for likører. Dette er neppe siste gang vi besøker landet!

NOK EN GANG I KJØLVANNET AV “BERSERK”

Før vi forlater Mandelas og Mufasas rike tar vi en sveip fra vår sørafrikanske havnehopping til det norske langturseilermiljøet. Med en nokså ulik agenda har vi stort sett seilt under andre himmelstrøk enn hva Jarle Andhøy og mannskap er kjent for.

Vi skulle forville oss helt inn i det arktiske isødet før de første røverhistoriene om “Berserk” nådde oss via jungeltelegrafen. Den gang tok vi med BV-leserne på «vikingtokt»-historiene som verserer blant førstehåndsvitner i Cambridge Bay i Canada. Hells Angeles, fruentimmerjakt og fengsel var blant ingrediensene på smørbrødlista. Ikke i vår villeste fantasi hadde vi forventet å stifte nærmere bekjentskap med rabagastene i afrikansk farvann.

Neimen – er det ikke…? Jo, så sannelig er det et velkjent hai-glis vi ser der borte! Men hvordan kan det henge på greip –“Berserk” forsvant jo sporløst i Antarktis…

DA SEILMAKEREN PÅ KAPP VERDE ikke holdt ord, tok vi storseilreparasjonene i egne hender.

KAPP VERDE – vått, vakkert og herlig røft.

Kan det være en kopi? De nitivt ikke! I det vi kommer nærmere drar vi kjensel på øynene – Tors Hammer x 2 rammer inn gliset i et drepende steinblikk. Akkurat hvor i havnenasjonens labyrint av yachtklubber, moloer, ankringsplasser og “drydocks” vi be nner oss, forblir mellom oss og Berserken sjæl. Viktigst: Haikjeften gliser bredt til oss, og avslører at “Berserk III” har kommet seg seirende og høyst ytende gjennom pandemien.

Hvorvidt Jarle & Co. har planer om å plukke henne opp i nærmeste framtid, evt. legge ut på ny ekspedisjon, er det ingen rundt som vet. Noen har møtt mannskapet, andre til og med vært på by’n med den største partyløven blant dem. Saftig snadder for en Se og Hør spalte – et lite stykke Norge midt i Sør-Afrika – som vi heller deler med dere. Mellom oss båtfolk, ok?

SKAMMELIG BEDAGELIGE

SØR-ATLANTER’N

Endelig under seil! Med kurs mot Kapp Verde cruiset vi nordvestover og nøt bidevinden så lenge den varte. Snart ville seilene blafre, havet legges att og dieselforbruket øke i takt med at vi nærmet oss grensa til Namibia – neste symbolske breddegrad. Hadde vi overhodet nok diesel til den 4000 NM lange etappen? Østkysten av Afrika er ikke akkurat videns kjent for fasiliteter for seilbåter, i tillegg hang koronaspøkelset fortsatt over oss. En kveld ble det riktig kritisk. Lensepumpa hadde streiket, og

vannet var sakte, men sikkert i ferd med å stige. Som dere kanskje husker hadde “Fiesta” en ekstra autopilot-enhet(!), mens noe så banalt som en reserve bilgepumpe eksisterte ikke om bord. Vi så rådvilt på hverandre – nødstopp i Namibia?! Bunkre fuel samtidig? Det ville raskt bety trøbbel siden landet krevde PCR-test før innreise. Mens tårnet med akkumulert oppvask etter middagen kk vente, prøvde vi desperat å få liv i den automatic-pumpa. Vi måtte bare gi opp, men kk heldigvis lokalisert en manuell pumpe under et nærmest plombert skott midtskips. Takk og lov, den funket!

*Blafre, henge, dingle, slenge, gynge,

duppe*. Fortvile. Sør-Atlanteren er verdenshavenes lillebror. Selv om vi var ute i riktig sesong og for lengst hadde fanget opp Passatvinden, gikk det tidvis i sneglefart. Det minnet oss om “Sorgenfri”-guttas frustrasjon over den labre Passaten, og det plent umulige: Tyne mer enn 5,5 knop ut av sin “Hero” på vei til St. Helena. Selv om vår lånte 53-foter “Fiesta” hadde større potensiale, var snittfarten lite å skryte av. Vi jobbet ittig på manøversiden, forsøkte å blidgjøre Poseidon med spridde seil og etter hvert stadig hyppigere lufteturer av gennakeren. Nei, nei og atter nei – så spjæret den (igjen), og vi tenkte at

FORSØK NUMMER TO på å forlate Cape Town og det afrikanske kontinentet ... Fingers Crossed

GLISET var ikke til å ta feil av.

DYSTER METAFOR på verdens havplastproblematikk på Kapp Verde.

dette var spikeren i kista for å overholde tidsplanen hjem til Norge… Nå gjenstod det å rigge opp seilmakerverksted under dekk og håpe på at eget håndarbeid holdt mål. Operasjon = vellykket, det ble likevel en tålmodighetsprøve da gennakeren viste seg å ikke være spesielt nattevennlig. For hver harmoniske solnedgang vokste optimismen om at seilet for en gangs skyld skulle bli stående natta gjennom. Men hver forbaska natt banket den ene vindkula med 20 knop på døra, resten var velkjent prosedyre: Vekke hele mannskapet og berge seilet asap. 20 minutter senere og natta ut: gremme seg over at forholdene igjen roper etter regnbueseilet. Tvinne tommeltotter, VENTE – ja for all del ikke vekke to-tre grinete tryner for tidlig til ny gennakerheis neste morgen.

FRA “SARDIN RUN” TIL KORTSPILL OG DEKKET BORD

Det havguden ikke kunne gi oss på vindfronten, kk vi i fulle mugger på wildlife-scenen. Afrikakysten er kjent for sitt årlige “Sardin run” – millioner av sardiner som i elegante stimer lokker med seg havets store og små i et ellevilt sirkus. Ikke bare vekket de jegerinstinktet hos gullmakreller og bonitoer, som ofte havnet på middagstallerkenen om bord. Selv de største pattedyrene ble ekstra lekne, og hva er vel mer underholdende enn en hval som slår salto på horisonten?! Jo, en diger knølhval som egler seg inn på “Fiesta” mens vann aten ligger speilblank og stille. Når verdens dypeste åndedrag bryter lydmuren og fontenen står til vers kun et par meter unna – ja, da blir du ganske mo i knærne! Digre albatrosser og «seilende seler» satte prikken over i’en på forestillingen, hvorav sistnevnte må være et afrikansk fenomen? Aldri før hadde vi sett så bedagelige seler. De lå og døste i havover aten med én

nne til værs à la stabil storseilføring – helt brilliant.

Havkrysning + dekket bord får langturillusjonen til å skurre, men tro det eller ei, dette var hverdagen om bord. Sør-Atlanteren disket opp til til frokost så vel som middag i salongen, og både ludobrikker, ess og knekter ble spart for krengning og «52-pellopp». Stillebeltet vi hadde kjempet mot ved terskelen til det Indiske Hav var bare barnemat mot dolldrum-spøkelset som rykket nærmere og ville trekke ytterligere i håndbrekket. Vanngeneratoren hadde takket for seg og all motorladingen tæret for alvor på dieselreservene fra Cape Town. Ellers så sindige «båtreder» Wollert ytret også bekymring for sjumils-etappen. Var vi dumdristige som ikke stoppet på St. Helena eller Ascension og tanket? OK, på tide å revurdere! Men covid-reglementet på Napoleons tidligere fengselskoloni var i overkant, og Ascension innebar ruteendringer og risk for at vinninga ville gå opp i spinninga. Dagssnittet lå allerede langt under pari og prognosen på 21 døgn totalt dro seg mot

en hel måned. Skulle vi være i Norge om 4 uker, begynte vi å få det lovlig travelt…

POWERNAP PÅ KAPP

VERDE FØR AZORENE

Seilerkollega Peter tilbød seg å gjøre “Weather Routing” for en smoothere dolldrum-passasje. Slik ble også ekvatorkryssingen et sjansespill mellom Jimmy Cornells seilbibel og (Peters) personlige, seilerbaserte erfaringer. Kanskje Madagaskar ringer en bjelle? Sist hadde vi stolt på Cornells ruteråd, men nå ville han ha oss til å slå en overdrevent lang(?) bue vest for maksimalt utbytte av vinden. Peter slo derimot et slag for korteste vei fra A til B, og guidet oss gjennom en såkalt vindtunnel bestående av to koordinater. Fanget av valgets kvaler lyttet vi denne gang på råd fra en venn. Hans daglige rapporter ble redningen. Ingen dager med gjennomgående vindstille, ingen tomme tanker. Selve ekvator krysset vi med Wild Africa i glasset og akkurat passe utslag på krengometeret. Stillebeltet hadde likevel sine lunefulle stunder – plutselig kunne det si pang, og ut

VI HAVNET MIDT I�Sardin Run ,de berømte fiskestimene som foralvor vekker instinktene hos havets store og små.

AZORES HIGH. KILDE�:twitter.com member NHC_TAFB_media.

av det blå kom en heftig squall med 38 - 45 knop vind. Desto sterkere var euforien over å se land igjen etter 31 pinefullt lange dager. Velkomstkomitéen var usedvanlig spenstig – fra aggermusa som bød på ablegøyer i storseilet til del ner som slo hjul rundt oss. Kapp Verde er en kreolsk fargeklatt midt i Atlanter’n som kan minne litt om Cuba. Café-, “pastelería”- og gatemusikkulturen stod sterkt, heldigvis hadde også Mindelo i nord infrastrukturen vi sårt trengte i forkant av siste etappe hjem. En ny lensepumpe lå etter planen og ventet på oss, i tillegg var det håp for den båttekniske svikten som hadde lagt VHF’en, radaren og AIS’n død. Byens beste båttekniker ble hyret inn, og “Fiesta” var igjen teknisk topp utrustet. Samtidig forsøkte Paul å få i gang Watt ‘n Sea vanngeneratoren. En båt i optimal stand var et must for neste skjebneetappe forbi Azorene.

De siste timene i havn var kommet, få ord ble utvekslet med vårt trofaste mannskap Jakob. Mellom oss hvilte derimot en underforstått konsensus om at morgendagens sprang ut i Nord-Atlanteren skulle bli det avgjørende. Hamburgeren på Restaurante Nautilus den kvelden var en av de bedre vi har spist. Let’s knock it o , let’s go home – Norge neste!!!

MOT VINDEN OG MOT KLOKKA. FOR SENT TIL VÅR EGEN VELKOMSTFEST?

Turen over til Azorene fremstår som et eneste tåkete kapittel i hukommelsen. Vi gikk av og på vakt, krysset, revet og

håndstyrte. Sov, døste, fortærte lettsnackset mat, krysset igjen og holdt oss fast. Ti dager på evig krysskurs, atter en gang fanget i dilemmaet omkring vestlig/østlig rute. I midten lå Azorene med sitt evige høytrykk – “ e Azores High”. Balansen mellom å styre unna og samtidig dra nytte av værsystemet var hår n.

Så ble det for alvor skjær i sjøen. Vi kk øye på det en sen ettermiddag, hullet i forseilet. Kun en 10 cm. langsgående rift midt i smørøyet av genua, likevel en tikkende bombe som frarøvet oss nattesøvnen. Seiltape og sysaker lå klart – for første gang ba vi om lite vind, men kunne bare glemme styrker på under 10 knop. Forsøket på å ta det ned ble stoppet av betenkelighetene rundt å ikke få det opp igjen. Folk mente vi var gærne som skulle non-stop fra Kapp Verde og hjem, med beskjedne tre uker og to dager til rådighet. Sannheten var at vi hadde hentet inn masse tid mellom Afrikakysten og Azorene ved å plukke høyde, men nå kunne riften koste oss hele hjemkomstfeiringen. Det handikappede seilet måtte reves halvveis inn. Igjen ble det en hinsides kamp mot klokka, nnes det noe verre når man er stuck med bølger på alle kanter?! Den Engelske Kanalen under gennaker rullet forbi i fast motion, det var Nordsjøen som skulle avgjøre og der var det spådd kraftig lavtrykk. Fra sorger på forskudd om nødhavn i Nederland snudde lykken, og vi red på baksiden av systemet forbi Danmark. Fortsatt med hjertet i halsen hver gang vi

ofret – det nå fullsatte – forseilet et granskende blikk. Først utenfor Strömstad og Kosterøyene begynte vi å senke skuldrene og virkelig glede oss til morgendagen. Dagen som vi i likhet med venner, familie og kjente hadde krysset av i kalenderen så lenge. Dagen da vi o sielt kunne kalle oss ekte jordomseilere. Glem del nene på Kapp Verde, når en velkjent båt peiser på over Single orden for å eskortere deg inn mot målstreken kommer både gåsehuden og tårene på engang. Det var ingen ringere enn Morten Lie Wold, og sammen cruiset “Blaatur” og “Fiesta” inn mot Olseng Marina i Skjeberg til vaiende norske agg og korpsmusikk. Dette var 17.mai, julaften og bursdag på én og samme dag. Bestemor på 87, venner helt fra Tromsø, TV2, aviser, ordfører… Dette var helt vilt!

Gledestårer, klemmer, taler og overraskelsesmomenter som for alltid vil skrive seg inn i minnebok og loggbok som en unikt enestående dag.

17.MAI, JULAFTEN OG BURSDAG PÅ ÉN DAG! Foto Glenn omas Nilsen, Indre24.no.

noen å stole på

Finn din nærmeste autoriserte Volvo Penta forhandler på Båtkysten.no

b åt k Y st e n.NO

Vår spreke 70-åring!

I år er det faktisk 70 år siden det første runde, solide flyteelementet ble hengt opp i regi av Tryg. Siden 1952 har livbøyene våre bidratt til å redde godt over 1000 mennesker fra å drukne – rundt 15 mennesker hvert år.

Ikke dårlig det for en 70-åring.

PS! Penger å spare. Er du medlem i Kongelig Norsk Båtforbund er det også penger å spare på å ha forsikringene i Tryg. Du får blant annet 30 % rabatt på båtforsikringen, og opptil 24 % på andre forsikringer – pluss, pluss. Ikke så verst, det heller. Les mer tryg.no/knfb

Irenes bysse

Minikrustader

Perfekt som en liten appetizer, eller om du bare har lyst på en liten snack!

En krustade (croustade) er et fransk kulinarisk begrep som betyr en skorpe eller kakeskorpe av enhver type. De er vanligvis laget av flaky wienerbrød eller butterdeig. Jeg kjøper mine minikrustader på Ikea. Du finner dem ellers i velassorterte matbutikker. Kjøp inn noen pakker som du har liggende ombord. Fyll dem med det du har tilgjengelig. Her serverer jeg fire forslag. Det tar nesten ingen tid å tilberede krustadene og de smaker herlig.

Om Irene Eckhardt: Irene er gift med «Skipper-Maraton» og har tilbrakt mange år på sjøen Er vant til å trylle frem god mat uten jåleri, ofte under vanskelige forhold.

Krustadene blir lett myke etter at de er fyllt. Lag derfor alt klart og la stå kaldt til fylling rett før servering. Et tips er også å legge en liten salatbit i bunnen før fyllet legges i.

KRUSTADER MED REKEFYLL

Til 24 krustader trenger du:

• 100 g rensede reker

• 1 dl majones

• Lodderogn eller dillkvast til pynt

• Evt. noen salatblader til bunnfyll

Slik gjør du:

Jeg velger å kjøpe reker med skall. Du kan selvsagt kjøpe ferdigrensede reker. Rens rekene. Legg liten salatbit i bunnen av skjellene for at de skal holde seg krispige. Fyll i litt majones. Legg noen grovdelte reker i, og en hel reke på toppen. Pynt med sort eller rød lodderogn eller en dillkvast.

KRUSTADER MED LAKSESALAT

Til 24 krustader trenger du:

• 100 g røkelaks

• 3/4 dl creme fraiche eller rømme

• 2 ss majones

• 1/4 liten rødløk, nhakket

• 2 ss dill, nhakket

• 1 ss vårløk, nhakket

• 1 ss sitron

• Salt og pepper

• Dillkvaster og små laksestrimler til pynt

Slik gjør du:

Rør creme fraiche(rømme), majones, rødløk, dill og vårløk sammen i en skål. Hakk laksen nt og vend den inn i dressingen. Smak til med sitronsaft, salt og pepper.

Fyll de små krustadene rett før servering og pynt evt. med dill og sammenrullede laksestrimler.

KRUSTADER MED BLÅSKIMMELOST

Til 24 krustader trenger du:

• 100 g blåskimmelost

• 50 g romtemperert smør

• 1 knivsodd cayennepepper

• 5 reddiker

Slik gjør du:

Bland sammen blåskimmelost og smør med en ga el. Smak til med cayennepepper. Skjær reddikene i syltynne skiver. Legg en reddikskive i bunnen av krustaden. Fyll med osteblandingen. Pynt med en reddikskive.

KRUSTADER MED LEVERPOSTEI

Til 24 krustader trenger du:

• 200 g leverpostei

• Sylteagurk

• Evt. salatblader

Slik gjør du:

Legg evt. en salatbit i hver krustade for at den skal holde seg krispi. Om du ikke har salat, vent med å fylle krustaden til rett før servering. Pynt med agurkskiver. Enklere kan det vel ikke bli?

Til disse krustadene foretrekker vi et glass rosévin eller musserende.

MINIKRUSTADER med rekefyll.

....MED LAKSESALAT.

....MED BLÅSKIMMELOST.

....MED LEVERPOSTEI.

KJØP NOEN PAKKER med minikrustader.

Husk vest i båt

Det er påbudt å ha på seg flyteutstyr om bord i fritidsbåter under 8 meter. Fritidsbåter f.o.m. 8 meter skal ha egnet flyteutstyr til alle om bord.

Bryggefendere Fenderlister

Basert på lanolin “ullfett”

ParmaFender

Høykvalitets bryggefendere for brygger og utliggere. Laget av kuldefleksibel og UV stabilisert TPU. Solid innfesting med syrefast stål

Fenderlister

Vi lagerfører et stort utvalg av fenderlister og beslag tilpasset de fleste båtmodeller.

BÅTEN KLAR

TIL SOMMEREN?

Vi har spisskompetanse på dieselutstyret i din båt. De e lar oss feilsøke og reparere komponentene i stedet for å by e hele delen – det sparer du penger på!

139,-

Kanskje verdens beste og mest anvendelige spray? Til låser, wirer og elektriske kontakter. Rustløser og langtids smøring. Trekker ikke til seg skitt.

OZONGENERATORER

Fjern lukt med ozon! Airmaster ozongeneratorer er utviklet og produsert i Sverige. Her får du god kvalitet til riktig pris, og du kan være trygg på god service i mange år etter at du har kjøpt et apparat.

fra 3990,-

fra 6995,-

RS70 / RS110

Meget kompakte sorpsjonsavfuktere med mye tilbehør! Virker i kuldegrader og har innebygd hygrostat. Egnet til båt, bobil, krypkjeller m.m.

ALLTEMP HANDY

Sorpsjonsavfukter med fem års garanti! Effektiv ned til 1º. Tykk silikonslange medfølger. Veltesikring og syv overopphetingsvern!

3995,-

FLUID FILM SPRAY

OVER TIL KOMPOSITT

De fleste av oss stoler på at båtens skroggjennomføringer er i orden, men har vi egentlig noe garanti for det? Vi opplevde at inntaket til toalettet gikk i stykker da vi skulle skifte en slange. Det ga oss noe å tenke på.

Denne gang slapp vi med skrekken, for bruddet var på «riktig» side av stengeventilen. Det kom heldigvis ikke vann i båten, men om dette hadde skjedd med åpen ventil, på hav eller i havn, kunne det fått katastrofale følger. Skremmende er det også at båten ikke var mer enn fem år gammel. Selv om skroggjennomføringer i messing ikke varer evig, burde de holde lenger. Selvfølgelig kan det være at det var feil på akkurat denne gjennomføringen, men vi torde ikke ta sjansen på det. Vi bestemte oss for å bytte alle skroggjennomføringer og kuleventiler. Selv om det er litt dyrere, valgte vi å bytte til gjennomføringer og ventiler i komposittmateriale.

RØK RETT AV: Vi opplevde at inntaket til toalettet røk da vi skulle skifte slange. Siden bruddet var på «riktig» side av kuleventilen slapp vi denne gang med skrekken.

MANGE SKROGGJENNOMFØRINGER

Typiske inntak i båten er kjølevannsinntak til motor, inntak til toalett og eventuelt inntak for sjøvannsspyling. Typiske utløp er fra lensepumpe, fra septiktank, vask og dusj på toalettrom og fra vask i bysse. Ikke alle uttak er under vannlinje. For eksempel er vanligvis utløp fra lensepumper over vannlinjen. Alle inn- og uttak under eller ved vannlinje har stengeventiler. Hvor mange skroggjennomføringer det er i båten vil variere, alt etter størrelse og hvordan båten er utrustet. Ventiler og gjennomføringer kommer i ulikt materiale; nylon, rustfritt eller syrefast stål, messing, kobber, bronse eller kompositt. Prismessig vil de variere ganske mye. Gjennomføringer i messing er det som har vært mest brukt. Bronse er litt dyrere, men skal være bedre i saltvann. Syrefaste eller rustfrie skroggjennomføringer er sjøvannsbestandige og regnes som gode. Gjennomføringer i nylon/plast er mest brukt for uttak over vannlinjen. Mens alle metaller

KULE VENTILER: Trudesign lager blant annet skroggjennomføringer og kuleventiler i komposittmateriale. Designmessig er det noen riktig kule ventiler, og de har fått en rekke priser for dette.

utsettes for korrosjon, er ikke dette noe problem med kompositt.

UTSETTES FOR TÆRING

Først en liten forklaring på hvorfor bunnventiler kan bli ødelagte. Vi operer med litt forskjellige begreper når det gjelder tæring på ulike metaller. Når jern korroderer, sier vi at jernet ruster. Når kobberet korroderer, sier vi at det irrer. Korrosjon er en prosess hvor metallene har en naturlig tendens til å vende tilbake til sin naturlige tilstand. Vi snakker også om galvanisk tæring eller galvanisk korrosjon. Kort fortalt blir metaller under båten spist opp av tilsynelatende uforklarlige grunner – det korroderer. Galvanisk tæring oppstår når to metaller med ulik edelhet har kontakt med hverandre gjennom en elektrolytt, altså sjøvann. Sinkanoder brukes for å bekjempe galvanisk tæring. Sinkanoder kalles også o eranode fordi sink «spises» opp før metaller som messing og jern – metaller som ofte brukes på ror, propeller og skroggjennomføringer. Galvanisk tæring kan også oppstå når båter ligger tett sammen i en havn. Maritim korrosjon er et

BYTTET ALLE: Da det oppstod skade på en av skroggjennomføringene, følte vi oss ikke lenger trygg på at de andre var i orden. Vi valgte å bytte samtlige skroggjennomføringer og stengeventiler til kompositt.

KOMPLETT: Komplett system med skroggjennomføring, kuleventil, slangetilkobling og krage/mansjett satt på. Når det gjelder kragen er det viktig at den monteres etter anvisningen.

MOT MONITOR: Noe som er interessant med stengekranene fra Trudesign er at de kan leveres med kobling mot monitor. Ventilene har da en ledning som enkelt kobles til et display som kan vise status for opp til fire ventiler.

PRAKTISK: SKROG

RØRDELER: Utover stengeventilen trenger du selve skroggjennomføringen og slangestuss. Slangestussene kommer enten som rette eller med 90 grader eller 120 grader bend.

TETNINGSSTOFF: Foruten rørdeler og stengeventiler trenger du blant annet rødsprit for rengjøring og tetningsstoff. Sikaflex 291i er et tetningsstoff som er god egnet.

DE GAMLE: Vi valgte å bytte samtlige skroggjennomføringer til kompositt. Normalt er det 6-7 skroggjennomføringer i en båt, litt flere om det er mer enn ett toaletter om bord.

komplekst problem, men følgene kan ganske enkelt være at båten synker dersom skroggjennomføringene går i oppløsning på grunn av dette.

BYTTES HVERT TIENDE ÅR

De este båter har gjennomføringer i messing, og da må du være oppmerksom på at det anbefales at disse byttes minst hvert tiende år. Skroggjennomføringer i messing vil alltid være utsatt for galvanisk tæring. Men tæring på messing eller bronse kan være vanskelig å oppdage da metallet ikke spises opp utenfra – slik som når jern ruster. Den galvaniske tæringen gjør at sinken i messingen forsvinner, og gjennomføringen blir svak selv om den tilsynelatende ser helt n ut. Har du en skroggjennomføring som er tæret, kan det være fordi det har vært dårlig metall i den, eller for at den er gammel. Dårlig messing holder ikke lenge i saltvann, men hvem vet vel egentlig hvordan kvaliteten på messingen er? Lurer du på om dine skroggjennomføringen er gode, slå på dem med en skarp meisel og hammer. Da kan du avsløre om metallet er morkent inni. Når båten er på land, kan du «stressteste» dem ved å rive og slite litt i slangene for å se om gjennomføringene holder.

KOMPOSITT

IRRET: De gamle kuleventilene i messing var ganske irret. Det kan pusses bort, men problemet er at man ikke har kontroll på hvordan messingen er inni. Her under demontering.

Vi valgte skroggjennomføringer og ventiler i kompositt fra den New Zealandske produsenten Trudesign. Det nnes andre produsenter, men Trudesign har et svært stort utvalg, og det er enkelt å få tak i alle mulige deler. Mange forhandlere av båtutstyr har dem i sitt sortiment.

Men hva er så kompositt? Streng tatt er det ikke et bestemt materiale, men en samlebetegnelse for blandingsmaterialer der man utnytter de gode egenskapene til hver av bestanddelene. Komposittmateriale benyttes til en rekke forskjellige ting, alt fra propeller (f.eks. Kiwiprops) til benkeplater (Corian). Blant egenskapene til det vi kaller kompositt-materiale er at det er meget solid, lett i vekt, UV-bestandig og at det ikke korroderer. Trudesign har et komplett utvalg av skroggjennomføringer, kuleventiler, slangestusser, slangetilkoblinger, bend, forgreininger og så videre. Alt i solid komposittmateriale med glass berarmert nylon. Gjennomføringene er produsert etter ISO standard 9093-2 og er godkjent av klassi seringsselskapene

IMC (International Marine Certi cation Institute) og Veritas. Alt komposittmateriale som brukes av produsenten vil ha like og konstante egenskaper. Det innebærer

at du ikke risikerer å kjøpe et produkt med dårlig legering – slik vi opplevde med messing-ventilen.

FORBEREDELSER

Det er et ganske tidskrevende arbeid, og det er naturlig nok svært viktig at dette gjøres ordentlig. Er du usikker på egen kompetanse, la fagfolk gjøre jobben. Gjør du jobben selv bør du ha med noen som kan hjelpe til, særlig når selve skroggjennomføringen skal settes på plass (må jobbe samtidig innvendig og utvendig). Som alltid når man skal gjøre et stykke arbeid, er det lurt å planlegge godt. Det innebærer blant annet at du har ska et alt du trenger på forhånd. Bruk et skyvelære for å måle de gamle gjennomføringene, og kjøp nye i henhold til dette. Foruten selve skroggjennomføringen trenger du kuleventiler og slangestusser. Slangestusser kommer enten som rette, som 90 grader og 120 grader bend. Vær oppmerksom på at kuleventilene i kompositt er tykkere enn dem i messing eller andre metaller. Du må derfor forsikre deg om at det er plass nok. Dette kan være et problem om du skal bytte ere gjennomføringer som sitter veldig tett. Vi slet litt med dette, og måtte derfor «sakse» kuleventilene. På Tru Design sin

BIT FOR BIT: Vi brukte en liten vinkelkutter på utsiden av skroget for å få vekk flensen rundt skroggjennomføringene. Gå forsiktig frem og skjær gjennomføringen av bit for bit. Pass på at du ikke skader gelcoaten.

TING OG TANG: Du kan hjelpe til med en tang, et skrujern/meisel og en plasthammer. Når du har skåret av flensen går det som regel greit å trekke gjennomføringer og ventiler ut fra innsiden.

ENDELIG UTE: De gamle gjennomføringene er endelig ute, og vi sitter igjen med et skrog som ser ut som en sveitserost. Det er klart for å sette inn nye i kompositt.

hjemmeside nner du nøyaktige mål på alle rørdeler og ventiler. Utover skroggjennomføringer, ventiler og slangestusser trenger du Sika ex 291i eller tilsvarende*, rørtettingstråd og rødsprit. Du trenger forskjellig håndverktøy for å utføre arbeidet. Dessuten pussemaskin, kanskje vinkelkutter og gjerne varmluftpistol. Anbefaler å ha ekstra slangeklemmer tilgjengelig.

*Det nnes mange typer tetningsmidler, men med litt ulike bruksområder. Anbefales et produkt basert på polyuretan og med en shore (hardhet) på rundt 40. De er ganske eksible og gir god tetting, samtidig som de ikke forvitrer i saltvann. Sika ex 291i er et slikt middel. Midler basert på MS-polymer er gode til liming og tetting over vannlinjen, men anbefales ikke under.

BYTTE AV SKROGGJENNOMFØRINGER

Den første utfordringen er rett og slett å få ut de gamle skroggjennomføringene.

PUSS PUSS: Når du har fått ut de gamle gjennomføringene må du gjøre godt rent rundt og i hullene – både ute og inne. Puss ned med pussemaskin til gelcoaten og sørg for at du har en helt ren flate. Dette er viktig for at Sikaflex, eller tilsvarende, skal hefte.

Det kan være tidskrevende og komplisert å prøve å skru dem ut. Den brutale metoden er e ektiv og rask. Vi brukte en liten vinkelkutter på utsiden av skroget for å få vekk ensen rundt skroggjennomføringene. Gå forsiktig frem og skjær gjennomføringen av bit for bit uten å skade gelcoaten. Du kan hjelpe til med en tang, et skrujern/meisel og en plasthammer. Når du har skåret av ensen går det som regel greit å trekke gjennomføringer og ventiler ut fra innsiden. Det er lettere å få løs slangene inne i båten om du varmer dem litt med en varmluftpistol. Da blir de mykere og mer medgjørlig.

Når du har fått ut de gamle gjennomføringene, må du gjøre godt rent rundt og i hullene. Puss ned med pussemaskin til gelcoaten og sørg for at du har en helt ren ate. Dette er viktig for at tetningsmiddelet (som Sika ex 291i) skal hefte. Bruk rødsprit til rengjøring av atene. Hullet i skroget skal være litt større en skroggjennomføringen, cirka 1 millimeter klaring rundt for at det

skal være plass til tetningsmiddel. Vi synes det er greit å gjøre en «prøvemontering». Det er en fordel om gjengene på skroggjennomføringen bunner i kuleventilen, da er det liten fare for lekkasje. Skru skroggjennomføringen i kuleventilen (fra utsiden), bestem deg for posisjon til betjeningshendel inne i båten og bruk så en tusj for å merke posisjonen til ensen på skroggjennomføringen. Da går selve monteringen lettere.

TID TIL Å TØRKE

Legg rikelig med tetningsmiddel rundt hullet. Sørg for at du legger tetningssto et slik at det ikke kommer luftbobler. Legg også Sika ex nederst på selve skroggjennomføringen. Vri på skroggjennomføringen for å fordele tetningssto et når du setter den på plass. Fra innsiden legger du på medfølgende te onpakning og skrur så mutteren til for hånd. Få noen til å holde på utsiden og sørg for at gjennomføringen kommer i riktig posisjon. Gjenta dette med

PRAKTISK: SKROG

døgn før du strammer mutteren på skroggjennomføringen helt til. Når Sikaflex er tørket skjærer du bort overflødig tetningsstoff med en kniv.

SKJÆR

TIL SLUTT: Legg på ny primer der du har pusset ned til gelcoaten og avslutt med å legge nytt bunnstoff rundt skroggjennomføringen.

alle skroggjennomføringer. La så Sika ex herde cirka ett døgn før du etterstrammer mutteren på innsiden. Dette gjøres for at tetningssto ett skal danne en pakning. Skrur man hardt til med en gang skvises tetningssto et ut, og faren for lekkasje er til stede. Få noen til å holde skroggjennomføringen fra utsiden når du etterstrammer. I gjennomføringene til Tru Design er det et lite spor. Det nnes et enkelt verktøy som passer inn i sporet for å hindre at gjennomføringen ble vridd under etterstrammingen.

Når tetningsmiddelet er tørket skjærer du bort over ødig tetningssto med en kniv. Legg på ny primer der du har pusset ned til gelcoaten og avslutt med å legge nytt bunnsto rundt skroggjennomføringen. Gjennomføringer i kompositt tar ikke skade av å bli overmalt med bunnsto , men det ser ikke så pent ut.

Montering av ventilene

Det er nå tid for å sette kuleventilene på

plass. Ventilene skal skrues innpå skroggjennomføringene. Det er naturlig nok viktig at dette blir helt tett, og nok en gang er det viktig at atene er rene – bruk rødsprit på alle rørdeler før montering. Gjengene på kompositt-gjennomføringene er ganske grove, og det må benyttes tetningsmidler for å unngå lekkasje. I beskrivelsen som følger med skroggjennomføringene anbefaler produsenten å bruke te onteip. Andre anbefaler å bruke rikelig med Sika ex eller tetningssto fra Loctite. Ulempen med dette er at det kan være vanskelig å få dem løs i ettertid, fordelen at det tetter godt. Fra Viknes ble vi anbefalt å bruke gjengetetningssnor Loctite 55. Dette ser nærmest ut som en kraftig tanntråd og legges i gjengene. Vi valgte en kombinert løsning, hvor vi brukte tetningssnor og la Sika ex som en ekstra forsegling. Dette viste seg å fungere godt. Uansett er faren for lekkasje mindre om man sørger for at gjengene

TETNINGSSNOR: Fra Viknes ble vi anbefalt å bruke rørtetningssnor fra Loctite (Loctite 55). Dette ser nærmest ut som en kraftig tanntråd og legges i gjengene. Vi valgte en kombinert løsning, hvor vi brukte tetningssnor og la Sikaflex som en ekstra forsegling.

VEL GJENNOMFØRT: Når vi endelig er ferdig er det bare å håpe på at alt er tett, noe det heldigvis vanligvis er. Vi valgte gjennomføringer og ventiler i kompositt, fra Trudesign.

på skroggjennomføringen bunner helt i kuleventilen. Tru Design lanserte for noen år siden en krage som settes mellom skroggjennomføring og kuleventil. Ved bruk av denne forsterkes systemet, skal ifølge produsenten tåle 227 kg.

SLANGESTUSSENE

Slangestussene festes til ut-siden av kuleventilen på samme måte. Vi valgte å montere slangestussene før vi satt kuleventilene på skroggjennomføringene. Det er enklere enn å sette dem på i ettertid. Vær oppmerksom på at dersom slangestussene er i 90 grader, kan det være vanskelig å få dem i posisjon slik at de bunner i kuleventilen. Da er det ekstra viktig å bruke rikelig med tetningssto .

Til slutt settes slangene på plass igjen. Det er enklere å gjøre dette om du varmer slangene med en varmluftpistol eller hårføner. Eventuelt at du kan legge dem i

BORT: Vent et

I TILFELLE: Sørg for at du har treplugger lett tilgjengelig ved alle gjennomføringer. Det kan være for sent å begynne å lete etter dem når lekkasjen oppstår. Fest gjerne en i riktig størrelse med en snor til hver enkelt ventil.

varmt vann. Skulle det likevel være vanskelig kan du ha litt Zalo eller lignende på slangestussen som «glidemiddel». Bruk alltid doble slangeklemmer i syrefast stål og alltid armerte slanger. Skifter du slanger til toalett, husk å bruke spesielle toalett-slanger som er lukt-tette. Om det ikke allerede er gjort, kan det være lurt å merke alle ventilene med hva de er for; inn toalett, ut vask, ut dusj og så videre.

La alltid tetningsmiddelet herde en stund før du setter båten på vannet. Og så kommer det store spenningsmomentet. Er gjennomføringene tette? La båten ligge en stund med stroppene på og sjekk at alle skroggjennomføringene og koblingene er tette. Vanligvis går det greit, om ikke må båten på land igjen.

Ventiler med monitor

Stengekranene fra Trudesign kan leveres i en variant med kobling mot monitor. På et eget display (fra BEP) kan man se om ventilen er stengt eller åpen, opp til re ventiler kan vises. Dette er nok mest aktuelt for bruk mot motorens kjølevanninntak, hvor det alltid er en fare for at man glemmer å åpne inntaket før start. Monteringen av overvåkningssystemet er enkel, men man må strekke kabel mellom ventil og display.

FORDELER MED SKROGGJENNOMFØRINGER I KOMPOSITT:

• Den mest åpenbare fordelen er at de ikke ruster, oksiderer eller tæres i stykker. Gjennomføringer i kompositt har lang holdbarhet. I stengeventilene benyttes det te on i kule og sete. Dette kombinert med

TOALETTSLANGE: Husk at toalettslanger etter noen års bruk slutter å være lukttette. Det anbefales å skifte dem cirka hvert femte år. Det er viktig at du til toalettsystemet bruker spesielle toalettslanger. Vanlige vannslanger er vanntette, men ikke lukttette.

kompositt-materiale gjør at det er liten fare for at kuleventilen låser seg, slik at du ikke får åpnet eller lukket den – eventuelt at de knekker i forsøk på å betjene dem.

• Materialet er UV-bestandig og reagerer ikke på sterke kjemikalier, bensin, diesel, utslipp fra septik og så videre. Tåler også å bli overmalt.

• Kompositt-materialet er ekstremt solid med meget høy bruddstyrke. Faren for at ventiler eller skroggjennomføringer skal gå i stykker er veldig liten. Alle ventiler og gjennomføringer fra Trudesign er bruddog trykk-testet.

• Kompositt-materiale tåler i større grad enn andre materiale frost. Dog skal man ha i tankene at det er mye kraft i is som fryser, og man gardere seg med å for eksempel bruke frostvæske i ventilene om båten fryser inne.

• Umiddelbart skulle man tro at plastmateriale skulle bli ødelagt om det for eksempel oppstår motorbrann i båten. Produsenten hevder at ventiler i kompositt tåler brann.

NOEN TIPS TIL SLUTT

Umiddelbart kan vi ikke nne noen ulemper med bruk av skroggjennomføringer og stengeventiler i kompositt. Prismessig ligger de i øvre sjikt, men siden holdbarheten er så lang, vil det trolig svare seg i lengden. Det viktigste, både sikkerhetsmessig og økonomisk, er likevel at vi har en båt hvor vi kan stole på at skroggjennomføringene holder. Produkter i kompositt-materiale generelt har så mange fordeler at det er å anbefale. Men du må ha i tankene at systemet ikke er bedre enn det svakeste ledd. Det hjelper ikke med gode skroggjennomføringer og ventiler om slanger og slangeklemmer er dårlige.

Ta alltid høyde for at noe kan gå galt med skroggjennomføringene du har i båten. Sjekk dem hvert år. Sørg for at du har treplugger lett tilgjengelig ved alle gjennomføringer.

LETTE: Komposittgjennomføringer har betydelig lavere vekt enn tilsvarende i messing eller andre metaller. Vi foretok en enkel vektmåling på skroggjennomføringer i messing og i kompositt. Vekt for gjennomføring i messing: 154 gram. Vekt for gjennomføring i kompositt: 38 gram.

Det kan være for sent å begynne å lete etter dem når lekkasjen oppstår. Fest gjerne en treplugg i riktig størrelse med en snor til hver enkelt ventil. Et gammelt tips er å alltid ha en pakke smør tilgengelig. Dette blir hardt når det stappes i hullet og vil fungere som en midlertidig tetting. Ha også lett tilgjengelig et lite utvalg av slanger, skjøtestusser og slangeklemmer for midlertidige reparasjoner. Når du seiler på havet, anbefales det å ha ventilene stengt. Om båten ligger ute om vinteren kan du ha frostvæske i ventilene. Det er mye lettere å lokalisere og stanse lekkasjen om den oppdages tidlig.

PRISEKSEMPLER:

De fleste båtutstyrsbutikker har produktene til Trudesign i sitt sortiment.

Priseksempene er hentet fra Seatronic sin katalog:

• Tru Design ¾ tommer (19 mm) kuleventil: kr 599,-

• Tru Design 1 tommer (25 mm) kuleventil: kr 689,-

• Tru Design 1½ tommer

(38 mm) kuleventil: kr 869,-

• Tru Design 1 tommer (25 mm) kuleventil med kobling for monitor: kr 1 699,-

• Monitor for kuleventil: kr 2799,-

• Tru Design skroggjennomføring

1 tommer (25 mm): kr 120,-

• Tru Design slangestuss

1 tommer (25 mm): kr 99,-

• Tru Design krage/forsterkning for ½, ¾ og 1 tommer: kr 259,-

På nett:

Tru Design: www.trudesign.nz

Din totalleverandør av vedlikeholdsfrie flytekaier og flytebrygger i PE plast.

www.nofi.no

Ikke glem sikkerheten til sjøs! I hele juni får du 25% rabatt på flyt og sikkerhetsprodukter fra Regatta i NOFI Butikken!

Vi leverer alt fra små enkle flytebrygger til fritidsmarkedet, flytekaier til havbruks- og fiskerinæringen, komplette marinanlegg og store flytekaier til industriformål.

J E E P

www.butikk.nofi.no

En annerledes sportsbåt i skjæringsfeltet mellom daycruiser og skjærgårdsjeep

stormermarine.no post@stormermarine.no

N Y H E T

- Leveres i «normal-utgave» og «R-utgave» med bl.a. karbonforsterket skrog

- Dyp V-bunnskonstruksjon (24 gr)

- Kan utrustes med sprayhood og full kjørekalesje

BRANSJEGUIDE – i alle kanaler

ALT I SJØKART OG MARITIME BØKER

Vi er agent for Sjøkartverkene i Norge, Danmark og Sverige samt andre utgivere av kart og litteratur.” Godkjent leverandør av Kartverkets siste oppdaterte POD-kart (Print-On-Demand)

• Sjøkart i alle formater

• Maritime bøker

• Navigasjonsutstyr og Kikkerter

• VHF og Instrumenter

Besøk: Risalleen 27, 0374 Oslo (nær Slemdal T-banestasjon)

E-post: post@nautiskfritid.no | nautiskfritid.no

Velkommen til vårt serviceverksted for alle typer båt!

Vi er et av Norges største båtskadeverksteder med seilbåt som spesialitet.

• Eget kaianlegg med båtløft opp til 18 tonn / ca 50 fot

• Plastskadeavdeling

• Erstatter mast/drev uten fradrag for alder

• Utvidet farvann/charter

• Snekkerverksted – alt innen restaurering og reparasjoner

• Vinterlagring inne og ute

• Aut. installatør av alle typer gassanlegg

• Leverandør av elektronikk og utstyr

Gressvikfloa 13, 1621 Gressvik Tlf 69 32 88 70 | E-post post@slbb.no

HOBBYFISKERENS DRØM OG TROFASTE VENN

Bensindrevne og elektriske kraftblokker med regulerbar hastighet. Nå også med presshjul, avangler og fiskehjul som tilleggsutstyr. Norsk patent.

Air Sponge fjerner ALT av luktproblemer i din båt

Fjerner:

Julius Jacobsensv.

Tlf: 69 32 96

E-post: ragnar@fredrikstadmarine.no

BÅTER: Quicksilver

I vårt anlegg finner du også Seilmaker Are Eklund som tilbyr alt innen seil og rigg.

Kan monteres på både alum. skive og garntrommelen.

Velkommen til vårt serviceverksted for alle typer båt!

Vi er et av Norges største båtskadeverksteder med seilbåt som spesialitet.

• Eget kaianlegg med båtløft opp til 18 tonn / ca 50 fot

• Plastskadeavdeling

• Snekkerverksted – alt innen restaurering og reparasjoner

• Vinterlagring inne og ute

• Aut. installatør av alle typer gassanlegg

• Leverandør av elektronikk og utstyr

UTSTYR

ALT I SJØKART OG MARITIME BØKER

Vi er agent for Sjøkartverkene i Norge, Danmark og Sverige samt andre utgivere av kart og litteratur.” Godkjent leverandør av Kartverkets siste oppdaterte POD-kart (Print-On-Demand)

UTSTYR

HOBBYFISKERENS DRØM OG TROFASTE VENN

Bensindrevne og elektriske kraftblokker med regulerbar hastighet. Nå også med presshjul, avangler og fiskehjul som tilleggsutstyr. Norsk patent.

Kraftblokk

Vi har over 30 års erfaring i bransjen, og tilbyr en komplett løsning for våre kunder innen båt og motor

• Sjøkart i alle formater

• Maritime bøker

• Navigasjonsutstyr og Kikkerter

• VHF og Instrumenter

Julius Jacobsensv. 27, 1620 GRESSVIK

Tlf: 69 32 96 60 / 950 60 740. espen@fredrikstadmarine.no

E-post: ragnar@fredrikstadmarine.no

BÅTER: Quicksilver rib- og gummibåter.

Besøk: Noreveien 26, 0379 Oslo (Nær Montebello T-banestasjon) E-post: post@nautiskfritid.no | nautiskfritid.no

BÅTSALG

UTSTYR: Garmin, Engbo, Attwood, Sønnak, Baystar, Hempel, Wallas, Tiki Båthengere, Quicksilver m.m.

MOTORER: Mercury, Evinrude, Mercruiser, Cummins Mercruiser, Mariner, VW-Marine, Johnson

MOTOR-/SERVICEVERKSTED – DELELAGER

OG OPPLAG. Fredrikstad Marineservice er et merkegodkjent verksted, er medlem i NBF og er godkjent lærlingebedrift.

Være med i Bransjeguiden?

VERDENS LEDENDE PRODUSENT AV KATAMARANER Den ultimate båtopplevelsen!

Vær synlig i alle kanaler.

vår mann Håkon Grell på tlf 997 13 598 / e-post hg@vbmedia.no

ScanCat AS

ScanCat AS 1385 Asker Tel 93023322 E-post info@scancat.no

Følg

www.scancat.no

UTSTYR

MOTOR

Beta Marine Hybrid

BETA MARINE

Beta Marine motor med seildrev – 13.5HK–56HK

HOBBYHALER

Effektiv, selvtrekkende liten garnhaler for båter ned til 17 fot.

Trekkraft 130 kg

Kvalitet og sikkerhet for fritidsfiskeren!

Ta kontakt for gode tilbud.

Kvalitetsmotor fra Kubota – lun, rolig gange

Hvorfor velge Beta Marine?

– Leveres fra 10-99hk

- Internasjonal forhandlerstøtte

- Ekstrautstyr tilpasset ditt behov

- Markedets beste pris?

post@hydema.no | Tel 69 36 07 00 www.hydema.no

BETA MARINE AS

Tlf: 928 66 501 | www.betamarine.no

Gressvikfloa 13, 1621 Gressvik Tlf 69 32 88 70 | E-post post@slbb.no

I vårt anlegg finner du også Seilmaker Are Eklund som tilbyr alt innen seil og rigg.

Kan monteres på både alum. skive og garntrommelen.

BÅTSALG OG SERVICE

Bergen

Marine - norges største båtforhandler.

Vi tilbyr også et stort utvalg NYE bobiler som merkeforhandler for noen av Europas ledende bobil-produsenter. Se de nye 2022-mod. Var har også stort utvalg brukte bobiler. www.bergen-marine.com

Bestill din NYE 2022 modell ”DRØMMEBOBIL” NÅ, for tidlig levering til våren. Lever båten og hent ut din nye bobil. Det er enkelt og trygt å handle hos Bergen Marine.

Vi trenger flere gode bruktbåter i prisklasse opp til kr 3 mill.

NÅ kan du derfor gjøre et ekstra godt kjøp av ny bobil med innbytte av din brukte båt hos oss. Spiller ingen rolle om båten er dyrere enn den nye bobilen du kjøper, da betaler vi ut mellomlegget.

Vi takserer og gir deg raskt tilbud på innbytte med konkret mellomlegg, du eller vi skal betale. Det er vårt varemerke at det skal være trygt og enkelt å handle hos Bergen Marine, enten du bytter fra båt til bobil eller motsatt. PS! Vi tilbyr personlig videovisning av alle våre lagerbiler.

Ring oss på telefon 480 73 300

Spør en båtentusiast om båtforsikring

VISSTE   DU   AT Söderberg & Partners er Norges ledende rådgiver på forsikring til fritidsbåter? Vi har lang erfaring og kjenner båtforsikringsmarkedet bedre enn de fleste! Med spesialkompetanse både om båt og båtforsikring overvåker vi markedet for å finne den beste forsikringen til konkurransedyktig pris. Vi bistår også ved skade.

Snakk med oss om forsikring av båten din - det kan lønne seg!

T 480 73 300

baat.soderbergpartners.no

Rune Sagen

Sindre Ek

Thomas Røang

The Cormate U23 is a focussed delight that majors on seakeeping, speed, style and Scandinavian practical thinking. It has a basic double vee berth, but who needs sleep when a boat is this good to drive? Motorboat & Yachting

Nye Cormate 23 Super Utility er en førsteklasses blanding av funksjonelt og estetisk design. Den er gjennomgående svært gjennomtenkt og funksjonell. Materialvalg og design er eksklusivt, håndverkmessig kvalitet og detaljfinish førsteklasses. Båtmagasinet

Här döljer sig ett riktigt racingskrov signerat den norske racing-gurun Egil Ranvig. Med allt vad det innebär för körkänslan! Hamnen.se

Salg og produksjon: Cormate AS www.cormate.com

Sørlandet: Båthuset AS www.bat-huset.no

Super Utility 23

Super Utility 23

Utility 23 Chase 34

NYHET T-28