Klarer du ikke å bestemme deg for om du vil ha et landsted eller helårsbåt?
Skilsø 35 er en lys og luftig familiebåt. Stor salong, innholdsrik pantry og et stort akterdekk. To kabiner med 5 faste køyeplasser og rikelig med naturlig lys. Panorama glasstak over salongen og elektrisk foldetak over det store akterdekket. Moderne og tidløst design, i kombinasjon med et stilrent og funksjonelt interiør. Sidedør og trygt nedsenket dollbord på styrbord side, understreker et gjennomgående fokus på brukervennlighet.
Skilsø 35 Fly har de samme gode løsningene som i panorama. Ta en tur ut i fin-været, og la den sosiale flybridgen tale for seg selv.
Skilsø 39
Skilsø 39 Panorama er en lys og romelig familiebåt. Tre flotte lugarer, toalettrom, dusjrom og en salong med rene åpne linjer og masse naturlig lys.
Skilsø 39 Fly
Skilsø 39 Fly har den samme store salongen og de flotte lugarene som i panorama. Ta en tur ut i fin-været, og la flybridgen tale for seg selv.
NR. 5 / JULI | 17. ÅRGANG
UTGIVER:
Verkstedveien 21, 1671 Kråkerøy 21 42 01 91 • post@vbmedia.no www.vbmedia.no
Utgis i samarbeid med Vigmostad & Bjørke AS
ANSVARLIG REDAKTØR Vetle Børresen 913 41 713 vetle@batensverden.no
SEILREDAKTØR
Bjørn Eckhardt 453 94 754 be@batensverden.no
JOURNALISTER
Einar Schie 917 30 233 einar@batensverden.no
Irene Eckhardt 984 40 915 irene@batensverden.no
Trond J. Hansen (Bergen) 930 43 766 trond@batensverden.no
REDAKSJONELLE MEDARBEIDERE
André Marton Pedersen
Inge Fosselie
Båtens Verden baserer vår journalistikk på Vær Varsom-plakaten.
GRAFISK DESIGN
Kristian Eriksen (AD) 918 04 174 eriksen@batensverden.no
Kristian Høgh Gjellestad 920 94 393 kristian@batensverden.no
MARKED/ANNONSER Håkon Grell 459 63 340 / 997 13 598 hg@vbmedia.no
Carl O. Nordengen 916 19 520 calle@vbmedia.no
Bjørn Andreassen 907 28 968 bjorn@vbmedia.no
Charlotte Øvly 957 88 349 charlotte@vbmedia.no
ABONNEMENT/KUNDESERVICE
Jannicke Jørstad 21 42 01 91 abo@vbmedia.no
Bli abonnent eller gjør endringer i ditt abonnement på www.b-v.no – velg Kundeservice i menyen.
FORSIDEFOTO Kristian Eriksen
No dicEcolab e 142 P ed matt r 652
«För hela året har jag väntat på Juni, Juli, Augusti», som Gullene Tider synger så passende. Nå skal havnene fylles opp, det skal skes, stås på vannski og kjøres koseturer mellom holmer, måker og skjær. Det blir folksomt på sjøen naturlignok i år også.
Forsikringsselskapene gjør alltid bileiere oppmerksomme på bilkjøring etter å ha vært borte fra pedalene noen uker i ferier. Mange har bare et titalls timer om bord i en båt i løpet av et år, og da er det fort gjort å glemme de gode rutinene på sjøen. Med folksomme havner, brennende varme, båter på kryss og tvers og kajakker inni mellom, kan det være smart å terpe på det mest elementære.
Trykk: UnitedPress ISSN 1504-9841
Flere båteiere vi har intervjuet opp gjennom årene har hatt sjøveisreglene klistret på dashbordet. En vi snakket med hadde laget seg en liten postitlapp med de viktigste tingene han gjerne glemte etter en kald vinter. Selv elementære ting kan glippe bare det går for lang tid.
• Ta ut fendere og nn frem tauverk før du legger til
• Husk mastehøyden når du planlegger turen
• Se bak deg når du gjør en sving – det kan være innhentende båter i 40 knop bak deg
• Husk minimum 3 ganger dybden når du ankrer opp
• Pass på strøm og vind når du skal legge til, eller gå fra kai
• Slå av strømmen på batteriene når du forlater båten
• Hold et øye med drivsto måleren – den hang seg opp i or
• Sjekk at strømmen på baugpropellen er på før du går til havn
• Bruk kartplotteren til å legge opp waypunkts eller ruter ved lengre turer, og ha alltid en plan B hvis det skulle blåse opp, bli tåke e.l.
Listen kunne vært mye lengre, helt sikkert. Det meste sitter nok, men å innarbeide gode rutiner om bord gjør båtturen så mye tryggere og bedre – og skaper de beste sommerminnene! I denne utgaven nner du ere tips, inspirasjon og glede – god lesning!
Riktig god sommer fra alle oss i Båtens Verden!
Bli abonnent! Få 7 utgaver (1 år) hjem for kun kr 490,Bestill på www.b-v.no/
NESTE UTGAVE: Båtens Verden #6-2022 / Hos abonnenter: 1. september
Denne sommeren lanserer vi Sjømpions League. Hvor alle som er aktive på, ved og i sjøen er invitert! Vårt mål for sesongen er klart og tydelig – flest mulig skal være trygge på sjøen!
For å spre grunnleggende kunnskap om trygghet på sjøen entrer Regatta ligaen og legger ut på sommerturné med vår Regattabåt fra 8. – 23. juli. Turen går fra Kristiansand til Oslo, og vi håper så mange som mulig kommer innom og sjekker vesten med vårt mannskap!
Spill på lag med Regatta denne sommeren, les mer på regatta.no
08. - 09.07
11.07
12. - 13.07
15. - 16.07
17.07
Baug Boats og Easy form er leverandør av fresetjeneste, plugg og formbygging til kompositt-industrien og har lang erfaring med levering av formverktøy til høyt ansette båtprodusenter. Måløy Verft er et moderne nybygg og reparasjonsverft med røtter tilbake til 1972.
erftet arbeider hovedsakelig med komposittfartøy i glass ber (GRP) eller karbon ber (CRP), men utfører også reparasjoner på andre fartøyer.
Baug Boats ble etablert for å inkludere det private lystbåtmarkedet, samt for å styrke gruppens tilstedeværelse i det
maritime miljøet i Norge, og er derfor stolt av å kunne tilby et helnorsk produkt. Hvor alt fra design, utvikling, produksjon av formutstyr, produksjon av struktur og utrustning er gjort i Norge, nærmere bestemt i Måløy.
Baug Boats hadde få, men relativt konkrete design-krav til sin første modell. Båten skulle ha gode sjøegenskaper, og et lavt forbruk i marsjfart, en rekkevidde på minimum distansen Måløy-Bergen, og en
toppfart over 45 knop. Baug Tjueen kom på vannet august 2021, og bekreftet å ha oppfylt alle kravene. I produksjonsform med en 200 hk utenbords vil båten ha en toppfart på 48 knop. Som følge av den høye toppfarten er forbruket ved 28 knop beskjedne 0.85l/nm. Ved komfortabel marsjfart, 35 knop, er forbruket på ca. 0.9l/nm, får vi opplyst. 1.0l/nm bikkes først ved 40 knop. Testene ble utført med 2 personer om bord og halv tank.
Båten er, som navnet tilsier, 21 fot, eller 6,35 m, uten motor, har plass til fem personer og er i konstruksjonskategori C. Båten tilbys i to kon gurasjoner, enten med re faste stoler – som prototypen. Eller som en versjon med vendbar sofa akter.
Boatsupply har vokst seg til egen båtutstyrsbutikk på 800 kvadratmeter og egen nettbutikk.
Boatsupply er et «utskudd» fra Vestfold Elektro-Diesel. Heljar
Sørensen har jobbet i Vestfold Elektro-Diesel siden 1998, og ble medeier sammen med Andreas Steen Hanssen i 2005. De to så muligheter i båtbransjen, og startet Boatsupply sammen i 2017 for å rendyrke båtvirksomheten. Dette ved siden av Vestfold Elektro-Diesel.
– Yanmar-forhandlerne har ofte stor
spredning i landet, og for å gjøre det enklere for folk å bestille reservedeler opprettet vi nettbutikken yanmardeler.no i 2012. Flere år på rad har vi blitt kåret til største deleforhandler i Yanmar-systemet, forteller Heljar.
Etter hvert utvidet de med et noe bredere båtutstyrssortiment i butikken til Vestfold Elektro-Diesel i Stokke utenfor Tønsberg. I 2020 valgte de å satse på
ordentlig, og åpnet en egen, stor båtutstyrsbutikk i Stokke.
– Her har vi alt av generelt båtutstyr, forbruksmateriell, batterier, elektronikk, båtpleie, men vi har også satset spesielt mye på vannsport. Vi har også dratt det så langt at vi har sikret oss et par agenturer på eldrevne surfebrett og opprettet en egen nettbutikk som heter elsurf.no, reklamerer Sørensen.
Dermed får HR 64 en storesøster. – Nye Hallberg-Rassy 69 blir den største båten vi noen gang har bygget. Båten skal kunne håndteres av et familiemannskap gjennom begrepet «knappseiling», forteller Magnus Rassy. Båten får et rent og ryddig dekk som er
helt «flushrent» fra masten og fremover. Sittebrønnen blir også usedvanlig stor, med to L-formede sittebenker og et stort bord – med god vindbeskyttelse bak Hallberg-Rassys store vindskjerm.
Videre under dekk trekker verftet frem at det blir hele åtte skrogvinduer i høyde
Finlands nye «premium-merke» Quarken følger opp med en ny styrhusbåt på 27 fot.
Quarken har allerede
lansert sin 27 Open og
T-Top, og på samme skrog kommer nå 27 Cabin. Båten har fått et prioritert styrhus med skyvedører på babord og akter, bysse, to stoler i fartsretning og en sittebenk for to-tre akter. Båten har et bredt, nedfelt dollbord på babord side. Fra hytta er det
også inngang til kabin med to sengeplasser og en åpen toalettløsning.
Quarkens foreløpige eneste forhandler i Norge er Åkra Bilimport, og båtene utrustes med Yamaha på hekken. Quarken 27 Cabin koster
1 337 000 med Yamaha 300 hk.
med salongen. Innredningen muliggjør walk-in-closet og generøse gjestelugarer. Seilbåten utstyres med en Volvo Penta D6-300 montert i et stort maskinrom med teknisk utrustning lett tilgjengelig. Første eksemplar skal seile vinteren 2023/2024.
Selv om mange kjæledyr er gode svømmere, kan de få panikk dersom de faller over bord. En ny undersøkelse viser at kun halvparten av de som har med kjæledyret på båttur, bruker redningsvest konsekvent.
Tall fra «Den store kjæledyrundersøkelsen» 2022 viser at så mange som to av tre kjæledyr skal på ferie med eierne sine i år. Det er en dobling fra i
or, og sjansen er derfor stor for at vi vil se flere firbente til havs i sommer.
TEST I TRYGGE OMGIVELSER
Hundeekspert i Musti, Magda Nawrocka, advarer mot å ta lett på sikkerheten på båtturen. Hun tror en del ikke bruker redningsvest på hunden fordi de tror det er plagsomt for den firbeinte vennen eller at det ikke er nødvendig. Det er feil.
– I dag lages det redningsvester i mange forskjellige størrelser, slik at både sikkerheten og bevegelsesfriheten er bedre. Test gjerne ut vesten i trygge omgivelser i god tid før dere skal ut på ferie eller på båttur. Det å la hunden ha på
vesten på forhånd, kan hjelpe den med å venne seg til den, sier hun.
Også Redningsselskapet påpeker viktigheten av redningsvest til vår beste venn:
– Selv om mange hunder er gode svømmere, kan de få panikk dersom de faller over bord, og de kan raskt bli utmattet og nedkjølt. Det kan også være vanskelig å finne igjen og løfte en hund som ligger i vannet, og vi anbefaler derfor å velge vester med håndtak på ryggen slik at hunden kan heises om bord dersom den havner i sjøen, sier Hasse Lindmo i Redningsselskapet.
Menn topper ulykkesstatistikken på fritidsbåt- og drukningsulykker. Samtidig forteller båtførere at de lærer mest av sine mannlige familiemedlemmer. – Tenk på hvilke holdninger du fører videre, oppfordrer generalsekretær Ragnhild Kaski i alkovettorganisasjonen Av-og-til.
Sommer, sol og varme betyr høytid for norsk båtliv – og for mange selve essensen av sommer. Men hvert år blir vi minnet på at båtlivet også innebærer en risiko.
– Dessverre kommer vi ikke utenom at det forekommer en rekke ulykker på havet. I de verste tilfellene innebærer det at mennesker mister livet. Vi har ingen å miste på havet, sier Kaski i en pressemelding før fellesferien setter inn.
I en fersk undersøkelse forteller 6 av 10 båtførere at de har lært det de kan om båt fra faren sin. 15 prosent sier at de har lært fra bestefar, mens bare 4 prosent forteller at de har lært av mor. Det gir grunn til ettertanke, mener organisasjonen
Av-og-til – som koordinerer «Klar for sjøen»-samarbeidet.
– Menn topper statistikk for ulykker og dødsfall på havet. Fra 2017 til 2021 har 127 mennesker mistet livet i fritidsbåtulykke – og 92 prosent av dem er menn. I or omkom 26 personer, og 25 personer var menn, sier Kaski og legger til:
– Samtidig vet vi at menn har mer liberale holdninger til alkoholbruk mens man fører båt. Promille gjør at man reagerer tregere, motorikken svekkes og man blir dårligere til å vurdere konsekvenser –samtidig som man blir mer risikovillig og impulsiv. Det gjør at man blir en dårligere kaptein, fremholder hun.
VÆR GODE FORBILDER
I or var minst 1 av 3 som omkom på sjøen
ruspåvirket, og undersøkelser viser at 3 av 10 voksne har sett berusede voksne sammen med barn ute i båt. Kaski oppfordrer til å lære videre gode holdninger til neste generasjons kapteiner.
– Vi ser hvor mye vi lærer av de voksne vi ser opp til. Det er et stort privilegium å ha en så viktig rolle og betydning for andres liv. Men det innebærer samtidig et stort ansvar. Ta dette ansvaret på alvor i sommer, og lær bort gode holdninger til sikkerhet på sjøen. Det gjelder et bevisst forhold til alkoholbruk på sjøen, å bruke redningsvest og å tenke gjennom egen sikkerhet og sikkerheten til de om bord. Du former morgendagens båtførere, avslutter hun.
DSå hvordan begynte båtlivet?
Da jeg ble sjøspeider i Kristiansand.
Og den første båten?
Det var en Krokensjekte, en stor lubben motorbåt ingen ville være med ut i fordi den ikke hadde toalett.
Så du har holdt deg til trebåter? Neida, neste båt var en GH 14, men ingen ville være med ut i den heller fordi det sprutet så fælt. Så ble det en Mariner 75 motorseiler som satte oss på sporet av riktig båttype, også denne som er bygget utenfor Mandal i 1990. Båten har epoxy i overbygget, termopanvinduer og en utrolig
detaljrikdom. Båten ble opprinnelig bygget for en Oslomann etter grunnideene fra Nauticat.
Hvor er hjemmehavna?
Vi ligger i Arendal.
Hvordan bruker dere båten?
Det blir mange turer rundt i området her. Båten er hele familiens hyttebåt. Kona kom fra Oslo og var ikke så båtvant som jeg, men nå går det riktig nt. Vi har alt ombord, til og med radiatorer for sentralvarme fra motoren. Båten har en jernkjøl på 1500 kilo og en stor rullegenoa, så den kan lett seiles alene.
Hvor mange motortimer i sesongen?
Motoren er en Ford Mermaid diesel på 86 hk, også den fra 1990. Vi har rundt 300
motortimer i året.
Skremmer utviklingen med dieselprisene?
Nei, vi er ikke bekymret for dieselprisene.
Har du vurdert å selge eller bytte båt? Nei, da måtte jeg i så fall bli truet til det!
einar@batensverden.com
Krokensjekte
GH 14
Mariner 75
Skogsøy 31
Selge båt - eller kjøpe båt?
Bergen Marinesenters kjernevirksomhet er megling av båter i segmentet cabincruiser til storbåt. Bergen Marinesenter ligger midt i Bergen sentrum, Vågen.
Som båtmegler med lang erfaring ivaretar vi kjøper og selgers interesse profesjonelt og upartisk.
Selger tilbys god markedsføring, stort kundenettverk over hele landet samt byens beste beliggenhet
Kontakt oss for en uforpliktende prat, for sikkerhets skyld.
Hvor er Lyder? spør jeg og sjekker kabinen. Han er ikke der. Panikken begynner å spre seg i kroppen.
AV
PEDERSEN
KALSUNDHOLMEN er et nydelig friluftsområde i Austevoll. Stor gressplen, bade øre, svaberg og mulighet å komme til med både båt og bil gjør dette stedet til en vinner for småbarnsfamilier.
(Foto: Eirik Holmeøyvik)
«Mayday –mayday – mayday! Alle båter - alle båter - alle båter.» roper
VHFen i det jeg og familien er på vei til på overnattingstur til Kalsundholmen
sør på Austevoll. – Hysj! Vær stille, sier jeg til våre re barn og samboeren min. – Hør etter! «Vannscooterulykke ved
Nordhordlandsbroen. Alle båter i nærheten anmodes om å bistå i søk etter to savnede personer.»
Jeg har aldri opplevd mayday-melding på sjøen før og skulle gjerne hjulpet til i søket, men fra Austevoll til Nordhordland er det langt, og med små barn om bord kan vi ikke legge i vei på et slikt oppdrag.
– Det er dessverre for langt unna for oss, sier jeg med bekymret mine, og tenker på hva som kan ha skjedd. Barna ser urolig på meg og spørsmålene hagler.
– Hva har skjedd? Er noen død?
Kommer det hjelp?
– Jeg vet ikke, svarer jeg og ser at nettavisene skriver om at én ung mann er savnet.
– La oss håpe de nner ham, sier jeg.
OVERNATTING PÅ KALSUNDHOLMEN
Det som var planlagt som en hyggelig helgetur kk en alvorlig start, men ikke lenge etter har vi kastet anker på idylliske Kalsundholmen. Store deler av friluftsområdet som drives av Bergen og
Omland Friluftsråd (BOF) er et gammelt nedlagt småbruk, og de værharde sauene der holder kulturlandskapet åpent og nt. Med stor gressplen der, badestrand, svaberg, grillsted, små stier å utforske og en bergvegg å klatre på er stedet perfekt for barnefamilier. Det er bilvei nesten helt frem til området.
Ka-dang! Det smeller i en Tesla-dør og ut kommer et vennepar av oss og deres tre barn.
– Hei alle sammen, er dere klare for telttur? spør pappaen Eirik Holmøyvik.
– Jaa! roper Lyder (9). La oss fange krabber på stranden.
– Den er grei, men husk redningsvest, sier jeg, selv om det er grunt der de skal ske krabber. Sekundet etter kan de endre plan og prøve lykken fra et av svabergene, hvor det er dypt. Sånn er det med barn, man må tenke sikkerhet hele tiden, og det er ikke alltid så lett å forutsi hva barn kommer til å nne på. Eller rettere sagt: Det er klin umulig!
I NORDHORDLAND
Jeg klarer ikke helt å slippe taket på ulykken ved Nordhordlandsbroen og sjekker nettavisen. To gutter hadde blitt slengt ut i vannet fra en vannscooter. De hadde først kontakt med hverandre, men da de la på svøm mot vannscooteren mistet de hverandre av syne. Det er nå leteaksjon etter den ene gutten. Jeg tenker på foreldrene, vennene og alle som kjenner dem. For en forferdelig beskjed det må være å få... Prøver å riste av meg uroen ved å leke litt med barna, men den gir ikke helt slipp.
UTFORDRER GRENSENE
– Vær forsiktig! roper jeg opp mot den bratte ellveggen. Krabbefangsten er for lengst ferdig, og jeg ser re røvere som kravler oppover en bratt skrent.
– Jada, pappa, vi er forsiktige, hører jeg der oppe fra.
– Det kan være løse steiner der, pass på, sier jeg til dem.
Kanskje jeg bekymrer meg for mye? Særlig når jeg har barn med meg på tur, enten det er i ellet eller på sjøen, så tar jeg mye mer forbehold og vil ikke utsette verken barna eller voksne for noen form for fare. Samtidig vet jeg det jo er viktig at barna får utfordret seg, at de opplever mestring, og det krever jo ofte at de tøyer strikken litt. Men hvor går grensen?
Jeg sjekker nettavisene igjen.
Leteaksjonen pågår fortsatt. Det er kommet mange frivillige til for å bistå i søket. Jeg håper de nner den savnede gutten, og tenker selv på hvordan det kan
Lyder er ikke ombord! Vi talte seks personer, men vi skulle vært sjuDE TØFFESTE prøver seg på et morgenbad. Det hjelper på motivasjsonen med en god heiagjeng. (Foto: Eirik Holmøyvik) HVORFOR ER BARN så uforskammet tidlig oppe om morgenen? Kan de ikke bare sove litt til, please!?
EN SKRENT som er perfekt for litt klatring. Her gjelder det å stokke beina riktig.
DET BLIR TID til en liten padletur på kvelden. (Foto: Eirik Holmøyvik)
være å plutselig få en melding om savnet barn. Tanken er uutholdelig. Jeg setter på musikk og inviterer guttene med på en runde amerikansk fotball på marken.
– Men ikke ta for hardt i. Vær forsiktig, så ingen skader seg, sier jeg.
Neste sekund dundrer de i hverandre og ler og tuller.
Neste dag pakker vi sammen og har bestemt oss for å avslutte den otte overnattingsturen med et måltid i populære Bekkjarvik gjestehavn. Soveposer pakkes sammen, og det er tusen små og store ting som ryddes og ordnes før vi er klare for å kaste loss. Vi skal dra med båten, den andre familien med bil, så tre es vi i Bekkjarvik.
– Kan jeg sitte på i båten med dere? spør yngstemann omas fra den andre familien.
– Klart det, bare hopp om bord med de andre, svarer jeg. – Da er vi klare! Er alle med?
– Ja, 1-2-3-4-5-6 – alle er her, sier Line.
Vi legger i vei uten å se oss tilbake og går rolig mot Bekkjarvik i en solvarm og n sommerdag. Etter 20 minutter får jeg en anelse om at noe er galt. Akkurat som om noe mangler. Eller rettere sagt: At noen mangler.
– Hvor er Lyder?? spør jeg min samboer Line.
– Er han ikke fremme i baugen og spiller kort med de andre da? svarer hun og sjekker. – Han er ikke her.
– På akterdekket da? Er han der?
Toalettet?
Lyder er ikke ombord! Vi talte seks personer, men vi skulle vært sju, for vi har jo også med venneparet vårt sitt barn, omas. Lyder er borte vekk!
Jeg kjenner en vond klump i magen og blir helt varm i kroppen. Kan Lyder ha falt over bord? Trolig ikke, barna har sittet innendørs i kabinen hele tiden. Jeg kjenner panikken begynner å spre seg. Tusen tanker yr gjennom hodet. Kan vi ha glemt Lyder på Kalsundholmen? Det skal ikke være mulig! Jeg tar opp telefonen og ringer venneparet vårt. De svarer ikke.
– Hva gjør vi nå? spør Line. Så ringer telefonen min.
– Savner dere en liten rakker? hører jeg i den andre enden etterfulgt av humring.
– Er Lyder med dere?? spør jeg.
– Ja, det er han, ikke sant, Lyder? – Jaaa, pappa, jeg sitter i bilen med Eirik og de, ler Lyder og skjønner tydeligvis ikke hvor stresset og bekymret Line og jeg har vært.
– Det var jammen meg bra! Da sees vi i Bekkjarvik! puster jeg lettet ut.
ASKELADDEN P76 WEEKEND ankret opp for kvelden ved Kalsundholmen. Båten passer best for to personer å overnatte i. Vi er seks!
Det blir gitt noen knallgode klemmer da vi tre er Lyder og de andre i Bekkjarvik halvtimen senere.
– Er det superforeldrene som glemmer barnet sitt på en øde holme?!, ler vår gode venn Eirik.
– Veldig morsomt! smiler vi tilbake, lettet over at alt hadde gått så nt. Lyder hadde hoppet av båten for å gå på do rett før vi la fra kai uten å gi beskjed. Da han var ferdig på do hadde vi dratt i den tro om at alle var
med. Da hadde Lyder gått bort til vennene våre som heldigvis ikke var dratt ennå, og blitt med dem i bilen.
Tankene mine går igjen til vannscooterulykken. Leteaksjonen er nå avsluttet og det søkes etter antatt omkommet. Senere skal det vise seg at gutten trolig har druknet, ingen har funnet ham.
PÅ VEI HJEM
Vi spiser middag og Bekkjarvik og Lyder (9) er utspekulert nok til å skjønne at han
kan få seg en leke etter at han ble forlatt på Kalsundholmen.
– Kan jeg få den koseslangen? spør han.
– Jada, klart det, svarer jeg. Så går vi i båten og retter kursen hjemover mot Lyse orden i Bjørna orden kommune.
– Men er vi alle med nå da? spør jeg retorisk.
Line ler.
– Jeg tror det!
andre@batensverden.com
8x21 10x21 12x21 12x30
En kikkert med 8, 10 eller 12 x forstørrelse er vanskelig å holde helt rolig. Med innebygget stabilisatorsystem som i Breitler Stabino vil bildet være helt rolig selv om en skjelver, er i bevegelse eller har vansker med å holde kikkerten rolig. Kikkerten er godt egnet for bruk i for eksempel bil, båt, fly og helikopter.
Bakken Motor i Drammen har vokst seg til å bli en av Norges aller største båtforhandlere, og har investert stort i eget showroom og båtbutikk langs E18.
Båtutvalget er særdeles bredt, og fra kjente merker som Uttern, Flipper, Nordkapp, Sting, Quicksilver, Zodiac, Grand, Highfield, Falcon, Bella, Heyday, Hasle og River tilbys båter fra 7 til 40 fot. Alle båtene er naturligvis rigget med Mercury motorer fra 2.5 til 450 hestekrefter.
Ryds 735 VI er den største nyheten i Ryds sin 70 år lange historie, og presenterer linjer og formspråk som skal løfte produsenten fra Småland. Nyheten byr på overnatting, eget toalettrom og bysse i harmonisk balanse.
TEKST: VETLE BØRRESEN
Ryds produserer fortsatt sine båter i Ryd i Småland, og er tydelig stolte av både tilknytningen til Småland og sin historie tilbake til 1946. Også Ikea har røtter til Småland, og for noen år
siden gikk Kampradfondets investeringsselskap inn på eiersiden. Det har gitt nye vitaminer til videre utvikling, og foreløpig er to nye modeller annonsert, hvorav Ryds 735 VI er den første og største. Modellen representerer nærmest et comeback for en av Nordens mest kjente båtmerker, og de
nye linjene er det Mannerfelt Design Team som står bak.
Ryds har også gjort endringer på akterspeilet. Dette er første sesong med Yamaha på hekken, og båtene selges gjennom et knippe Yamaha-forhandlere.
Ryds 735 VI går lett med Yamahas 250 hk., og vi måler toppfarten til 45 knop, og en marsfart like rundt 30 knop
Ryds 735 VI er en skjærgårdsjeep med midtstilt styreposisjon og forhøyd dekk. Her får du lugar med eget toalettrom og enkel passasje frem til fordekk. Takket være walkaround-konseptet er det enkelt å håndtere båten alene, og det blir ikke så mye klatring som på en tradisjonell daycruiser. Konseptet kler båten bra, og ulempen er selvfølgelig at vindskjermen ikke beskytter like bra for vind i hele cockpiten akter.
Ryds sin nye 24-foter utrustes med motor fra 175 hk til 250 hk. På vår testbåt sitter den nye Yamaha V6 250 hk., som har elektronisk styring og mulighet for både autopilot og joystick-styring mot tillegg i prisen. Vi har testet autopiloten, som er svært så behagelig å ha spesielt om du tø er rundt i skjærgården. Den lar deg følge en rute eller holde kursen, med mulighet for enkelt å gjøre kursjusteringer.
Takket være det store fordekket får du en populær solseng med de samme putene som brukes i lugaren, i tillegg til en nakkepute som festes i selve konsollen. Foran i baugen kan du også oppbevare tauverk, fendere
og en liten dregg i eget stuverom. Bak vindskjermen får to-tre personer plass i en enkel sofabenk. Sikten forover og akterover er god gjennom hele fartsregisteret, men vi skulle ønske oss noen form for sidestøtte. Riktignok hadde det kanskje gått ut over en annen smart detalj – nemlig at seteryggen kan vippes slik at du får en sosial sittegruppe akter.
Her kan du også enkelt ippe opp to benker på hver side, og med sine tilhørende puter får du en salong med plass til åtte personer rundt bordet. Løsningen fungerer bra, og gjør også at båten er mer anvendelig og enklere å håndtere når det er færre personer om bord. Når sidebenkene er felt ned er det nemlig enkel adkomst til badeplattformen, og enklere å komme
SPESIFIKASJONER:
LENGDE: 7,20 m | 23,6 fot
BREDDE: 2,58 m | 8,4 fot
VEKT: ca. 1 450 u/ motor
MAKS PERSONER: 6
CEKATEGORI: C
DRIVSTOFFTANK: 250 l
PRIS FRA 8M/ 225 HK.: 906 000 NOK
PRIS TESTBÅT: 1 372 000 NOK
Sammenlign og se alternativer på Båtsøk.no
Uteplassen er fleksibel - her kan du få sittegruppe med bord, sofa mot badeplattform eller sitteplasser i kjøreretning
helt ut i skutesiden om du skal ske eller legge til.
BOKOMFORT
Ryds har fått plass til mye i en båt på 7,20 meter, og ere smarte løsninger gjør at de ikke er i veien. Under førerbenken nnes en bysse med vask, kokebluss, kjøleskap, litt benkeplass og et skap. Helt perfekt for å lage enkle retter, lunsj og liknende på
en dags- eller weekendtur. Kabinen forut er også imponerende til å være om bord i en knappe 24 fot lang walkaround-båt. Materialbruken er enkel, men funksjonell, og Ryds har blant annet pyntet på listen som går langs sidene med integrert LED-stripe, og det er små vinduer ut til dollbordet som gir lufting. Sengen er stor nok for to personer, og romfølelsen er god. Imponerende og et stort pluss er et eget
toalettrom. Her er både lys, lufting, vask og noe skapplass, og sammen med mørke farger er det hele delikat utført – og akkurat passe stort.
VAKUMSTØPT
Ryds betegner modeller med «VI» når de er vakumstøpt. Vakumstøp gir gjerne bedre presisjon i støpeprosessen, og et tynnere, men sterkt skrog enn ved
AKKURAT PASSE: Ryds har gjort en bra jobb med takhøyde og plassutnyttelse under dekk. Her er både eget toalettrom, sitteplass, og en seng for to.
håndopplag. Førsteinntrykket av båten i sjøen er bra. Førerergonomien er helt i tråd med hva vi kan forvente av en slik båt, sikten er god og den store vindskjermen gir bra vindbeskyttelse. Yamahas V6 på 250 hestekrefter sparker bra unna, og
planingsterskelen er marginal. Vi måler toppfarten til 45 knop med et drivstofforbruk på 93 liter per time. Marsjfarten ligger rundt 25-30 knop, og i 28 knop viser forbruket 35 liter per time. Båten oppfører seg forutsigbart i svinger, og oppleves som
lettkjørt. Vi kk testet båten i like over én meters mot- og medsjø denne dagen, og båten takler bølgene bra uten alt for mange vibrasjoner og slag.
vetle@batensverden.com
Sjovettreglene
Sjøvettreglene gir deg noen grunnleggende regler for hvordan du ferdes sikkert i båt. Husk at ulykker skjer når du minst venter det, så ta høyde for det uventede.
1. Tenk sikkerhet Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen.
2. Ta med nødvendig utstyr Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig.
3. Respekter vær og farvann Båten må bare benyttes under egnede forhold.
4. Følg sjøveisreglene Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes.
5. Bruk redningsvest eller yteplagg Det er påbudt å ha på seg yteutstyr om bord i fritidsbåter under 8 meter. Fritidsbåter f.o.m. 8 meter skal ha egnet yteutstyr til alle om bord.
6. Vær uthvilt og edru Promillegrensen er 0,8 når du fører fritidsbåt under 15 meter.
7. Vis hensyn Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar.
Sjomerkesystemet
Sjømerkesystemet viser deg hvor du kan ferdes sikkert på sjøen. Det gjelder å forstå de ulike anvisningene som gis av staker, lykter og andre merkeinnretninger langs farleden.
For fritidsbåter med motorfremdrift gjelder vanlig høyre-regler som vi kjenner fra veien. Når to båter møtes og er på kollisjonskurs skal du vike litt til styrbord, og du skal også vike for båter fra styrbord side. Når en motorbåt og en seilbåt som har seilføring styrer slik at det er fare for sammenstøt, skal motorbåten vike. Husk også at du skal vike og holde god avstand til nyttetra kk. Husk også å se akterover med jevne mellomrom.
Som hovedregel heter det at båtførere skal avpasse farten etter forholdene. Vær også oppmerksom på hekkbølgen din når du passerer andre båter eller havner. På sjøen gjelder lokalt fastsatte fartsbegrensninger, og ofte vil du se skilt på land med for eksempel 5 eller 30 knop. Denne sommeren må du imidlertidig være ekstra på vakt, da det har kommet nye fartsgrenser på sjøen, og skiltene kan være utdaterte. Kystverket har også utviklet appen BåtFart, som gir deg fartsgrensene der du ferdes. Fartsgrensene ligger også tilgjengelig på kystinfo.no.
Vi har samlet våre beste tips til en tryggere og bedre båttur denne sommeren.
Før båtturen:
• Båtlivet er synonymt med frihet – men skal du på lengre båtturer kan det lønne seg å planlegge båtturen. Har du kartplotter kan det lønne seg å legge opp
noen waypunkter eller en rute. Gjør deg kjent med farvannet du skal navigere i. Hvor er nærmeste havn hvis et skulle skje noe – og nnes det en lunere led hvis det skulle blåse opp? Det er alltid enklere å ha tenkt igjennom dette før en situasjon oppstår.
• Sørg for at mobil og eventuelt VHF er intakt og at det er rikelig med strøm, og lagre telefonnummer om du skulle behøve assistanse. Viktige telefonnummer er 120 (Kystradioen), VHF kanal 16 eller Redningsselskapets servicetelefon 02016.
• Husk yteplagg – gjerne før du går om bord
• Ta en titt i motorrom / teknisk rom – ser alt greit ut, er det oljesøl, lekkasjer, ekstraordinære mengder vann i kjølsvinet?
• Sjekk drivsto nivået, og ikke nødvendigvis stol blindt på måleren. Den kan henge seg opp, og det er alltid smart å ha med en reservekanne.
• Etter oppstart bør du minimum kontrollere at motoren kjøler / får kjølevann og at det ikke ryker unødig.
Tillegging og fortøyning:
• Sørg for å legge frem nødvendige tau og fendere før du går inn i havna / når du
har funnet en ledig plass – og deleger oppgaver til mannskapet
• Ta hensyn til vind, båttra kk og strøm i vannet. En enkel øvelse er å slakke av eller lige helt i ro slik at du kan kjenne hvordan vind og strøm påvirker manøvreringen og båten. I ere havner er det for eksempel variabel og nokså sterk strøm, som påvirker tilleggingen.
• Kjøp deg tid – og ikke stress
• Sørg for at alle om bord vet hva som skal skje, slik at det ikke blir skriking eller roping.
• Fortøy for dårlig vær, passerende båter med stor hekksjø osv.
• Skal du legge til i en gjestehavn, sørg for å hjelpe havnen med god plassutnyttelse: Ikke velg for stor bås, følg eventuelle anvisninger, og ligger du longside, sørg for at det ikke er store glipper mellom båten foran.
Underveis
• Hold et øye med motorinstrumenter som oljetrykk, drivsto og temperatur
• Hold utkikk – også bakover. Vær oppmerksom på padlere som ikke er så synlige.
• Følg sjøveisreglene og vikeregler
• Se rundt deg før sving eller kraftige rorutslag. Det er for eksempel lite heldig å svinge brått mens en
BESØK BV.NO/BATEIER
innhentende båt kommer akterfra.
• Om du har det, så bruk dødmannsknappen. Skulle du falle over bord stopper motoren.
• Er du fersk i båtlivet og har en planende båt, bør du gjøre deg kjent med motortrim og eventuelle trimplan/- aps. For planende båter får du en helt annen kjøreopplevelse og mye bedre drivstofføkonomi ved å bruke motortrim.
Har du oppblåsbar redningsvest? Den bør sjekkes hvert år og krever rutinemessig vedlikehold, da vesen består av komponenter som krever kontroll og utskiftning, i tillegg til vask og riktig oppbevaring. Denne sjekken er avgjørende for din sikkerhet. I samarbeid med Regatta viser vi deg hvordan:
Steg 1
Kontroller vesten for synlige skader på utsiden av beskyttelsestrekket og belte
Steg 2
Åpne vesten og sjekk for synlige skader på lungen, Co2-sylinder, utløser og blåsemunnstykke.
Steg 3
Vei Co2-sylinderen og sjekk at den har riktig vekt. Vekten er oppgitt på innsiden av beskyttelsestrekket til vesten.
Steg 4
Sjekk utløpsdatoen på cellulosetabletten
Steg 5
Blås opp lungen og la den ligge over natten
Steg 6
Dersom lungen ikke holder på luften, kontakt din nærmeste forhandler
Steg 7
Fyll inn dato for gjennomført sjekk i serviceheftet på innsiden av vesten
Steg 8
Rengjør beskyttelsestrekket på vesten om nødvendig
Steg 9
Sjekk at Co2-sylinderen er skrudd godt i utløseren, pakk vesten sammen etter instruksjoner i brukermanualen, og legg utløsersnoren på utsiden av beskyttelsestrekket, slik at den alltid er tilgjengelig
opp under en lengre havstrekning – eller så kan bølgene bli større enn hva man så for seg før avreise i den lune havnebukta. Den viktigste forhåndsregelen du kan ta er å gjøre deg kjent med værmeldingen for den strekningen du skal ut på. Skal du innenskjærs og i smult farvann er kanskje sikt det viktigste å være oppmerksom på. Skal du ut på mer åpne strekk er det viktig å holde et øye med vindhastighet og -retning. Noen viktige prinsipper:
• Bølger «bygger seg opp» over tid. Om det plutselig løyer etter en storm som har vart i ere dager, betyr ikke det at havet ligger att.
• Fralandsvind (vind fra land) gir mindre bølger og sjø enn pålandsvind.
• Jo grunnere og mer ujevne bunnforhold, desto høyere bølger. Det betyr ofte nærme land.
Værforbehold og respekt for de enorme kreftene bak vind og bølger bør være – og er for de este båtfolk – en del av ryggmargen. Her er noen tips og råd til å «forså» været og ta noen forhåndsregler. De este opplever å komme utfor dårlig vær fra tid til annen. Det kan plutselig blåse
Tips! Når du skal sjekke vindforhold – ikke søk på en «beskyttet» by eller gjestehavn. Søk deg så nær kysten som mulig, for eksempel et fyr.
Tips! Skal du ut på en lengre tur lønner det seg å planlegge den – og se etter «nødhavner» eller beskyttede «nødleder». Bruk for eksempel waypunkter eller rutefunksjonen på kartplotteren.
• BarentsWatch – gir bølgevarsel langs Norskekysten
• YR Kystvarsel
• SMHI Kystvarsel – gir værmelding primært langs svenskekysten
• VHF – Telenor Kystradio har værvarsling på arbeidskanaler til faste tidspunkt, men du kan også be om værvarsling for din strekning
• Mobilappen Kystvær – app fra Kystverket med sanntidsmålinger for vindforhold langs Norskekysten
Det er selvsagt ikke anbefalt å være langs kysten ved lyn og torden – og du blir fort høyeste punkt.
• Søk mot land
• På seilbåt kan du lage en improvisert lynavleder ved å lede vantene ned i sjøen med ståltau/wire
• Unngå å holde i metalldeler om bord
• Sørg for å ikke bli høyeste punkt om du går i land på en holme
Noe av spenningen med båtlivet er å oppsøke nye steder, strender, restauranter, uthavner eller gjestehavner. Den svenske tjenesten BOATINGS har kommet til Norge, og lar deg ltrere på en rekke interesser og ønsker slik at du nner nye gjeste- og naturhavner. Appen fungerer både på mobil og PC, og er gratis å bruke. Vi gjør oppmerksom på at Båtens Verden er utgiver av BOATINGS i Norge.
Skulle du ha behov for verkstedhjelp i løpet av sommeren nner du en oversikt over en rekke båtverksteder, og hva de tilbyr, på Søk Båtverksted.no. Her har Båtens Verden og Norboat samlet verksteder som du enkelt nner via en søke- og ltreringsmotor.
Med BOATINGS kan du filtrere deg frem til gjeste- og naturhavner, opprette egen båtperm med servicehistorikk og lage todo-lister.
Prøv du også og opprett gratis profil på boatings.no.
Et wakeboard, vannski eller en tube gjør ofte susen på en båttur, men de siste årene har det kommet til flere nye vannleketøy og vannsportutstyr. Vi har sett på noen av dem.
HELJAR SØRENSEN DEMONSTRERER
MANERA PONCO – perfekt for å skifte og ikke bli kald mellom slagene. Han holder et Radinn-brett, mens Emma Holst-Pedersen har på vannsporthjelm, en beskyttende impact-vest og holder et Flite foilbrett.
Nå behøver du ikke lenger en planende båt eller rask akselerasjon for å drive med vannsport og båtliv. Såklart skal også selve wakeboardet også ha egen motor – eller foiler. Boatsupply i Vestfold driver nettbutikken Elsurf.no, og har spesialisert seg på elektriske surfebrett og foilende brett til båtturen. Folka bak, Andreas Steen Hansen og Heljar Sørensen, har drevet med vindkiting og er interessert i vannsport.
– Men da trenger du vind og riktig forhold. Det behøver du ikke nå. Dessuten er det vanskeligere enn med disse brettene, smiler Sørensen i det han viser oss
et foilbrett fra Flite i butikken i Stokke utenfor Tønsberg. Foilbrett er imidlertidig for litt viderekommende, og vi kommer tilbake til disse ygende surfebrettene.
SEASCOOTER
En av årets nyheter hos Boatsupply er en såkalt «seascooter» som tar deg med under vannover aten. Jobe In nity Seascooter er elektrisk drevet og på ett batteri kan du utforske dybdene i opptil førti minutter. Den kan trekke deg opptil hele 30 meter ned, og selvsagt også brukes i vannoveraten. Maks fart er 2,7 knop. Seascooteren kommer med vanntett bag og veier 3,5 kilo, og får dermed enkelt plass om bord. Prisen er 8 490 kroner inkludert snorkelkit og to batterier.
WAKESKATE
Hvis du ønsker å dra wakeboardingen ett skritt lenger, nnes brett uten bindinger og nner, såkalt wakeskate. Brettet Heljar viser til heter Wakeskate Liquid Force Focus, og har 9-lags tredekk og kan brukes med eller uten sko. Brettet koster 2 490,-. – Dette er også et supert nybegynnerbrett, og skulle du falle av er det mer behagelig og ikke ha bindinger, forklarer Heljar. Hans beste sommertips for i år, er å ha med en våtdrakt. Da slipper du også å engste deg for alle brennmanetene. Skal du kjøre fort kan det også lønne seg å bruke en «impactvest» som beskytter kroppen mot støt – og vannsporthjelm.
WAKESKATE: Wakeboard uten bindinger og finner - en spennende vri.
Ståbrett (SUP) er blitt svært populært og nærmest et must å ha med om bord. Disse kommer i ere størrelser og prisklasser. – Skal du kjøpe et ståbrett må du først ta hensyn til vekten det skal bære. Skal du ha et bra SUP-brett ville jeg sagt at prisen begynner i underkant av re tusen kroner. SUP-brettene fra 1852 og Flak, Suptech 300 og 320, er veldig gode brett som ligger rundt 4 000 kroner, og disse har jeg selv hatt mye glede av. For de mer viderekomne eller de som ønsker mer trening, bør kanskje gå litt opp i prisklasse, for eksempel Tahe sitt Beach Wing til kr 5 750,-. Nytt for Boatsupply i år er et ståbrett som også kan brukes som seilbrett. Brettet heter Jobe Mohaka 10.2, og du kjøper til seilet på 3,5 kvadratmeter. Pakka koster til sammen 16 980,- og er i følge Heljar et nt innsteg for de som vil prøve med seilbrett og SUP.
BRETT MED EGEN MOTOR
Boatsupply har to typer av elektriske surfebrett. Det ene går oppå vann ata og kommer fra Radinn, og brettene fra Flite er foilende brett – over vann aten.
Radinn sine jet board går opptil 56 km/t (30 knop), og kommer i modellene X-Sport, Freeride og Carve. Sistnevnte er beregnet for viderekommende, og bærer ikke vekten når du skal gå på. Kjøretiden på ett batteri er cirka 45 minutter eller mer, og brettene håndteres med en trådløs ernkontroll.
– Har du stått på et ståbrett og har litt erfaring fra det får du til dette også. Det
tar litt lenger tid kanskje, men ofte starter du i knestående og tar det derfra. Det mest krevende for noen er at du må reise deg i fart, men det kommer ofte etter litt prøving og feiling. Følelsen du får er fantastisk. Brettet er lydløst bortsett fra litt lyd fra vannjetten, og du kan komme inn på grunne farvann med det. Dessuten er fartsfølelsen unik, forteller han. Fra den medfølgende appen kan du også justere hastigheten til brettet og for eksempel sette på en barnesikring. Fra-pris er 115 000 kroner.
– Skal du kjøre slike brett må du tenke litt personlig sikkerhet, som våtdrakt, en god vest med paddings eller former for beskyttelse og gjerne en vannsporthjelm. Noe av det første jeg sier til nye brukere er å ikke kjøre fort mot land. Skulle du ramle av stopper motoren, men brettet seiler videre i høy hastighet, forteller Heljar.
For de spesielt interesserte viser Heljar oss Flite sine foilende brett. Flite har re modeller, og modellen Air er gjerne for nybegynnere og brukes i opplæringssammenheng. Det har 50 % mer yteevne enn de øvrige brettene, da deler av brettet er luftfylt og sikrer oppdrift nesten tilnærmet et ståbrett. Derfra går gjerne mange over
på Fliteboard-modellen, som med største batteripakke har 90 minutters kjøretid. Pris for Fliteboard er 144 000 kroner med transportbag, vesker og lader.
– Står du på et elektrisk surfebrett kommer du deg opp på dette også, selv om det tar litt lengre tid. Mens du på Radinnbrettene føler bølgene, blir det helt stille med foilbrett. Med en liten propell er disse
her enda mer lydløse. Det er helt fantastisk vilt når du svever en halv meter over sjøen. Dessuten er det veldig god trening. Etter en time på disse brettene er du rimelig sliten, forteller han. vetle@batensverden.com
Manta5 hydrofoiler XE-1 er verdens første hydrofoilsykkel som kjører over vann. Sykkelen er utviklet av Manta5 i New Zealand og gir en unik opplevelse på vann.
For gründer Guy Howard - Willis fantes det ingen sykler som kunne kombinere sykling og vannsport i potongstil. Han ønsket å koble sykkelopplevelsen med vann og vannsport. Hydrofoiler XE-1er bygget opp av en lett og solid aluminiumsramme som tåler saltvann, med hydrofoiler i karbon ber og propell. Den fremste hydrofoil-vingen har en bredde på 1,2 meter, mens den bakre har et mål på 2 meter. Sykkelen veier rundt 30 kg.
Montering og demontering gjør du enkelt i løpet av noen minutter, og sykkelen kan sammenlignes med en elsykkel. Den drives med pedalkraft og kan gi opptil 460 watt elektrisk kraft ved pedalhjelp. Selve batteriet er plassert på midten av sykkelen og er IPX8 klassi sert, noe som gjør at den tåler vann. Batteriet er lett å lade og gir en sykkeltid på 1-4 timer, avhengig av førerens vekt, værforhold og pedalbruk. Jo hardere du selv jobber, jo lengere kan du sykle. Det melder produsenten selv i en pressemelding.
Topphastigheten er på hele 21 km/t og du kan justere deg mellom syv forskjellige nivåer for hvor mye kraft motoren skal generere. Med Manta5 sin egen app, kan du blant annet utforske sykkelens driftsstatus og batterinivå. Det er Manta5 Norge som importerer nyheten, og det bygges i disse dager opp et forhandlernettverk.
Fiskebåt for yrkesog fritidsfiske
Den klassiske hyttebåten
ranaplast.no
Solid aluminium arbeidsbåt
yrkessenteret.no
Fiskebåt for proff og fritid
myraplast.no
Produksjon og distribusjon:
TBL Holding AS, salg@myraplast.no, tlf 40 40 45 40, tblholding.no
Rana Plast as, salg@ranaplast.no, tlf 900 91 774, ranaplast.no
Forhandler: Be om forhandler i ditt distrikt
ranaplast.no
Skjærgårdsjeep m/hus og Walkaround
Vi produserer og utstyrer våre fritidsog yrkesbåter etter kundens krav. Alle båter er selvfølgelg CE-godkjent eller bygget for fiskerigodkjenning.
silverviking.no
Skjærgårdsjeep
silverviking.no
holding as
TB Work Visning og demonstrasjon Bergen.En annerledes sportsbåt i skjæringsfeltet mellom daycruiser og skjærgårdsjeep
- Leveres i «normal-utgave» og «R-utgave» med bl.a. karbonforsterket skrog
- Dyp V-bunnskonstruksjon (24 gr)
- Kan utrustes med sprayhood og full kjørekalesje
Jørn Engevik er forfatter av Havneguiden og kjenner godt til det rike utvalget av gjeste- og naturhavner langs kysten vår. Med to barn og fem barnebarn har han også rikelig med erfaring med hvilke havner som er perfekt når man har barn og ungdom med seg på tur.
– Jeg tar barnebarna mine med på én ukes båttur hver sommer. Når jeg våkner opp om morgenen aner jeg ikke hva som er i vente, men jeg vet det blir moro! ler Jørn. Han står bak over 10 Havneguider som omfatter beskrivelse, kart og bilder av natur- og gjestehavner i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland. Jørns tips er å variere type havner når du drar på ferie i sommer.
– Hvis ferien er den sammen ruten hvert
år, så er min erfaring at det kan bli litt kjedelig. Det er gøy å oppdage nye havner og barn liker nye steder. Jeg har noen vinnere som går igjen hvert år, men så overrasker jeg med nye havner og lokker med oppdagelsestur, sier Jørn.
Å legge til en ny havn, nne krabber på en ny strand, grille middagen et nytt sted; det er noe av det kjekkeste med å være på tur, synes Jørn.
– Det er veldig nt å lære barnebarna gleden ved «fantelivet», slik jeg også har lært mine barn. Barn har fantastisk fantasi og det er veldig kjekt å være med de på tur. Det blir aldri kjedelig! sier Jørn.
På oppfordring fra Båtens Verden har Jørn trukket frem 7 havner på Vestlandet som han mener vil være en vinner for barna i sommer.
Flor & Fjære ligger sør på øyen Sør-Hidle i Ryfylke, rett sør for Finnøy. Det er et privat familie-landsted som er åpent for forhåndsbestilte besøk om sommeren. Der kan barna vandre rundt i en 15 dekar stor tropisk hage med eksotiske planter, palmer og trær. Det sies at det ikke nnes et lignende sted i hele verden. På Flor & Fjære kan du spise middag – midt i jungelen!
– Det er virkelig unikt å være der. Dette stedet passer også godt for ungdommer på grunn av det spesielle plantelivet og den eksotiske stemningen, forteller Jørn.
PÅ ESPEVÆR
På slutten av 1800-tallet var Espevær sør på Bømlo et av de viktigste skeværene på Vestlandet. Her var det sildeoppkjøp og salting, gjestgiveri og krambuhandel. I dag bor det ca 130 personer på den bilfrie, frodige øyen.
– På Espevær kan du gå oppdagelsestur til en spennende UFO-ring. Ingen har funnet svar på hva avtrykket stammer fra, så det er et artig turmål for barna. Det tar kun 15 minutter å gå dit og det er otte badeplasser underveis, sier Jørn og fortsetter: – Det er også otte kanaler på Espevær som passer nt å utforske med lettbåt for ungdommen. For de minste er det ypperlig krabbe ske.
Hummerparken på Espevær er landets største og vel verdt et besøk.
Husnes Båthavn er det største tettstedet i Kvinnherad kommune og ligger ved innløpet til Hardanger orden.
– Det er mange barnefamilier som drar til Husnes, og det forstår jeg godt, for ved gjestehavnen er det både tennis-, sandvolleyball- og fotballbane. Det er også en ott badestrand der, danseplatting, et stort sjakkbrett og to grillhytter. Altså alt man barna liker, sier Jørn.
I Husnes nner du Sunnhordlands største handlesenter med butikker, helsesenter, restaurant, treningssenter og lekeland. Kvinnherad Golfklubb ligger like ovenfor båthavnen.
– De som vil friste skelykken kan prøve Opsangervatnet. Der er det bitevillig ørret, sier Jørn.
Dette er en havn som er mye opparbeidet de siste årene og et sted både barn og voksne vil sette stor pris på. Rett ved siden av marinaen ligger det et moderne idrettsanlegg med ere løpebaner,
fotballbaner, sandvolleyballbaner, innendørs skytebane og 25 meters svømmebasseng.
– Her ligger alt til rette for mye kjekk aktivitet sammen med barna. Marinaen er et godt utgangspunkt for ellturer, sykkelturer, båtturer, sking og bading i Hardanger orden, eller bare for å nyte den fantastiske naturen i Hardanger. I tillegg er det kort avstand til sommerskisenteret på Folgefonna i Jondal, og til skiskyttersenteret i Hålandsdalen der det er asfaltert rulleskiløype, tipser Jørn.
Strandebarm Marina har en grillhytte som kan benyttes av alle. Det er baderampe og kombinert utescene der også. En ott badestrand og campingplasser ligger helt innerst i orden, 1,5 km unna.
I ØYGARDEN
Koselige Glevær er et lite handelssted fra 1664 som har beholdt mye av sin sjarme. Den gang var det bakeri, butikk og drift av skesalting på Glesvær. I dag er det kafé og restaurant i de gamle handelslokalene. I skjærgården rundt Glesvær er det nt å padle kajakk, og utenfor havnen er det gode skeplasser. Glesvær er et eldorado for brettseiling. På sjøsportsenteret blir det arrangert ukentlige kurs fra mai til september.
– På Glesvær kan man leie kajakker og oppleve padling i havgapet. Det er et friskt miljø der med den aktive ungdomsklubben, og en veldig koselig kafé, tipser Jørn.
Et nt sted å dra til på dagstur når du er ved Glesvær er Kobbevågen, et nt friluftsområde med strand og svaberg. Er du heldig får du også se steinkobben som bor der.
Skjerjehamn er et gammelt handelssted nordvest på Sandøy. Det er otte turmuligheter der, en herlig atmosfære og bademulighetene er otte. Dette er et sted barna vil storkose seg på. I Landhandelen serveres det tradisjonelle va er og nytrukket ka e, enkel snacks og forfriskende drikkevarer. I sommersesongen har de også et utvalg dagligvarer til båtgjestene.
– Jeg har vært der med barna mine
og vi koste oss veldig der! Kjøp is og va er i den koselige landhandelen, sier Jørn. Utkantfestivalen arrangeres årlig på Skjerjehamn den siste helgen i juli.
På nordsiden av ytre Sogne ord nner vi Leirvik i Hyllestad. Her nnes de este fasiliteter, og stedet er et nt utgangspunkt for turer og aktiviteter på land. Det karakteristiske ellmassivet Lihesten med sine
777 meter er et berømt turmål, i senere tid også kjent fra spektakulære innslag i TV-serien 71° Nord.
– Det går også an å leie sykkel og oppleve Kvernsteinsparken i Hyllestad som ligger ca. 8 km unna. Parken og museet her viser hvordan hverdagslivet kunne være i vikingtiden, sier Jørn.
LA BARNA BIDRA I SOMMER
Siste tips Jørn har til Båtens Verdens lesere
handler ikke om havner å besøke, men om transportetappen.
– Jeg synes det er viktig å involvere barna underveis i ferden. La dem ta ut fendere, la dem orientere seg i kartet, la dem lære seg knuter og hjelpe til med å fortøye båten, slik at de ikke bare blir sittende med Ipaden under transport. Det beriker både turen og opplevelsen av havnen, avslutter Jørn.
andre@batensverden.com
Köp biljett till en av Europas vackraste vattenvägar på dalslandskanal.se
PRAKTISK: SKIPPERI RENT
Utleie av båt har økt de siste årene. Flere leier før de kjøper, noen ønsker bare noen båtturer i året uten å eie og drifte egen båt, og noen velger å leie båt rundt om i landet – og i verden for den saks skyld. Båtens Verden har gjennom ere år omtalt ulike utleieplattformer, i tillegg til markedsplassen på FINN Båt. I juni ligger det i overkant av 600 båter for utleie her.
Finske Skipperi lanserte i 2017 en utleieplattform på hjemmebane, og ekspanderte til Norge i or. Først med Skipperi Fleet – som er en båtpooltjeneste, og i år ønsker de også å satse på selve utleieplattformen Skipperi Rent her hjemme.
TECH OG DELINGSØKONOMI
– Gründerne bak Skipperi har teknologibakgrunn og -tankegang, og utviklet en utleieplattform som likner mye på Airbnb for boliger og hytter. Du som privatperson legger ut annonse, bestemmer leiepris, leieperiode og ikke minst hvem du skal leie ut til. Det koster ingenting å prøve, reklamerer daglig leder for Skipperi i Norge, omas Holmen.
Selv var han på jakt etter en skreddersydd portal og tjeneste da han for re år siden ønsket å leie ut sin egen båt. – Jeg testet markedet og la den ut på Finn til en vanvittig respons. Det kunne være førti som ønsket å leie båten i enkelte helger. I Osloområdet lå det cirka 120 båter til leie den gangen, men det var særlig lite tilbud av daycruisere. Jeg opplevde å få veldig mange henvendelser, men det var vanskelig – og krevde mye arbeid og dialoger – for å nne ut av hvem jeg egentlig snakket med. Som de este andre ønsker jeg å vite hvem jeg leier ut båten til, hva slags bakgrunn og kompetanse de har og så videre. Alt dette krevde mye research. I tillegg ble det som regel spørsmål rundt både forsikring, betaling, leiekontrakt og depositum, forteller han.
Det er dette Skipperi Rent skal fasilitere. – Når du skal leie båt må du opprette egen bruker og identi sere deg digitalt. Du må skrive litt om båterfaring, legge inn kompetansebevis som båtførerprøven, og ellers gi informasjon som kan være nyttig for utleier. Både utleier og leietaker kan «rates» og gis kommentarer, slik som vi kjenner fra Airbnb. Også det bidrar til økt trygghet for begge parter, forteller omas.
I skrivende stund har Skipperi Rent cirka 40 000 brukere i Norden, og det ligger mellom to og tre tusen båter for utleie. I Norge snakker vi om cirka 30 båter nå.
Det er ikke til å stikke under stol at mange er skeptiske til å leie ut sin egen båt. Skipperi har forsøkt å tilrettelegge for et smidig leieforhold, blant annet med en digital leiekontrakt. Skipperi har også en egen betalingsløsning, der leiekostnaden først betales til båteieren etter at båten har blitt tatt i bruk. Leiekontrakten er juridisk bindende, og skulle det oppstå uenigheter bistår Skipperi. De har også en chatt der du enklere skal kunne kommunisere
med leietakeren ved raske spørsmål.
Når du skal leie ut egen båt må du forhøre deg med forsikringsselskapet om dette dekkes av vilkårene. For omas Holmen sin del har alle hans selskap gjort dette. Det er også et krav at båtene som leies ut gjennom tjenesten er forsikret, og at utleier er medlem av Redningsselskapet. – Medlemskap i Redningsselskapet er personlig og følger ikke med båten, men vi har fasilitert at leietaker kan betale en liten sum for å være dekket av medlemskap, noe vi selvsagt anbefaler, forteller Holmen.
PENGER Å TJENE
omas Holmen har en daycruiser på 23 fot og leier fortsatt ut båten sin. Han mener ere båteiere bør få øynene opp for å leie ut båten i kortere eller lengre perioder når den ikke er i bruk, og at det ligger store muligheter for å i det minste få dekket inn kostnader til båtholdet.
– Mine faste båtkostnader er på cirka 50 000 kroner i året, og ved å leie ut båten av og til gir det meg mulighet til et mye rimeligere båtliv. De siste tre årene har jeg tjent cirka 100 00 kroner på utleie av båten, og har hatt utelukkende positive erfaringer. Jeg synes folk burde teste ut og sjekke mulighetene. En bruker i Sverge tjener 300 000 kroner hver sesong på en 26-foter, med utleie på dags- og ukesbasis, forteller han.
vetle@batensverden.com
TIPS TIL UTLEIER:
• Sørg for gode bilder, også av båten i bruk
• Skriv en god tekst og forklar hva slags bruk båten passer til
• Sørg for gode utstyrslister
• Tips: Med SmartBoat One kan du overvåke batterispenning, måle hvilke krefter båten er utsatt for osv. En slik løsning eller tilsvarende kan være smart å ha installert om bord.
TIPS TIL LEIETAKER:
• Skriv om båterfaringen
• Gjør den vanlige behovsanalysen før du finner båt
• Behandle båten som om den var din egen
Ved å leie ut båten av og til gir det meg mulighet til et mye rimeligere båtliv
Kystverket er i ferd med å oppgradere sjøveiene på sør- og østlandet. Det vil si at skipsleia får helt ny merking. Løft blikket ditt, se fremover! Det kan ha kommet opp flere sjømerker enn plotterkartet ditt viser. Vi kan ikke understreke sterkt nok hvor viktig det er at alle, både store og små fartøy, sørger for å til enhver tid ha oppdaterte sjøkart.
Pass farten! Bruk appen BåtFart!
Husk at det er fartsgrenser også på sjøen. Kystverket har utviklet gratisappen BåtFart, som et godt hjelpemiddel for å ha oversikt over hvilke fartsgrenser som gjelder.
Vær obs på at appen ikke skal brukes som navigasjonsmiddel. Den kan lastes ned fra Google Play og App Store.
Foto: Leif Andersen
baterisjoen.no
Torsdag - Fredag
Torsdag - Fredag
kl. 11-20
kl. 11-20
Lørdag - Søndag
Lørdag - Søndag
kl. 11-18
kl. 11-18
baterisjoen.no
Helt biologisk, 100% grønt og nedbrytbart.
Bestill i dag!
www.justgreen.no
Vi krever strakstiltak for avgiftskutt på drivsto ut august måned.
Et midlertidig avgiftskutt i form av fritak for merverdiavgift i sommermånedene vil være kjærkomment for så vel næringsliv som for brukere av deres tjenester. Næringsliv og båtferierende opplever en akutt kritisk situasjon hvor regjeringen må handle umiddelbart.
Vi mener dette kan gjennomføres uten å virke drivende for norsk økonomi. Som Regjeringen er kjent med, har flere land iverksatt tiltak i forhold til høye drivstopriser. Det kreves kun et kortvarig kutt for å redde næringslivsinteressene og å gjøre båtfolket i stand til å gjennomføre planlagte aktiviteter.
Båtforbundet er Norges landsdekkende
organisasjon som ivaretar brukerinteressene for båtfolk. Norge har over en million fritidsbåter og båtferie langs vår vakre langstrakte kyst samt innlandet er blant de mest populære ferietiltak i sommermånedene.
Det var under Båtforbundets
Forbundsstyremøte i helgen hvor KNBF vedtok å kreve avgiftsfradrag for drivsto priser i sommermånedene. Brev til Statsministeren er nå sendt, og Båtforbundet håper dette vil medføre et strakstiltak fra Regjeringen.
Båtforbundet har mottatt henvendelser fra medlemmer og næringsliv fra hele Norge og vår langstrakte kyst, som faktisk er den
nest lengste på den nordlige hemisfære. Næringsliv og handel frykter redusert ferieferdsel og omsetning grunnet høye drivsto priser. Båtfolk er som folk flest, disse opplever båtferie som vanskelig med nåværende drivsto priser.
Med vennlig hilsen
Stig Hvide SmithGeneralsekretær
WarnMe varsler «problemvær» på SMS. Ekstremvær leser/hører du om i media. WarnMe varsler problemvær for at det skal bli enklere å ta vare på tingene dine.
Vi snur værvarslet på hodet. Fra at du oppsøker værvarselet (pull) til at du får varsel fra WarnMe (push) på SMS når det er noe som er verd å ta tak i.
I 2016 sank båten til Christen da han ikke hadde fulgt med på værvarslet. Siden han aldri ser på værvarsel på TV eller åpner yr på telefon annet enn når han skal planlegge
å gjøre noe som krever et spesielt vær, hadde værvarslet gått hus forbi. Ideen ble testet opp mot venner og familie, men ikke satt ut i live.
I 2019 leide vi oss hytte på ellet på åremål. Igjen kom problemstillingaen – når må vi måke taket? Må vi følge med på andre steder enn hjemme på yr-appen? Høsten 2020 nevnte jeg tilfeldigvis ideen med en tidligere kollega, Michael. Han likte ideen og vi startet utviklingen på vinteren 2020. WarnMe ble soft lansering ifm. med en samarbeidsavtale med påskenummeret av ellhytte magasinet «Hytta vår» i påska 2021, vi brukte 2021 til å finjustere løsningen.
HVA VARSLER VI?
Værvarslet kommer fra Metrologisk Institutt – og er hverken bedre eller
dårligere enn de melder. SMSene trigges av følgende problemvær;
Regn – akkumulert over 30 mm regn de neste 24 timene. Det er også mulig å justere opp varslingstidspunktet helt opp til 100 mm om man ønsker å justere dette.
Snø – akkumulert 500 mm snø de neste 24 timene.
Vind – melding om liten storm (20,8 m/s) de neste 24 timene (se Beauforts skala). Det er mulig å justere ned til 14 m/s og opp til 29 m/s og sette vindretning.
Lyn og torden – ved >75% sannsynlighet for lyn og torden
Hvorfor SMS?
SMS krever kun 2G-dekning (vanlig telefondekning). Du vil derfor kunne motta SMS om du er på ellet eller et lite stykke ut på havet hvor det er 2G-dekning, men ikke datadekning. 98% av alle SMS leses innen tre minutter. Hvor mange røde sirkler med uleste varsel har du på appene
SMS varsel av problemvær Presentasjon for KNBF 2022.06.10
dine på telefonen? Hvor mange uleste meldinger har du? Derfor!
PRIS
Du kan sette opp mange varsel på WarnMe, men den minste pakken inneholder opptil 3 varsel og koster 29,- kr/mnd. Som KNBFmedlem koster det kun 19,- kr/mnd. Varsel må settes opp på https://warnme.no/knbf og du må bruke koden som er tilgjengelig på medlemssiden.
Ett varsel = lokasjon + vær. For eksempel: Homborsund + regn. Du betaler ikke for å motta SMS, det er inkludert. Du kan altså sette opp flere varsel på samme lokasjon, men med forskjellig problemvær (f.eks. regn og vind).
Betaling skjer via telefonregningen hvor det står «WarnMe.no». Abonnementet kan endres og avsluttes på warnme.no med å logge inn med telefonnummeret ditt.
Beauforts skala er en skala og måleenhet som brukes for å måle og uttrykke vindstyrke. Den ble utviklet og oppkalt etter den engelske admiralen Francis Beaufort tidlig på 1800-tallet. Ideen var å definere vindstyrken ut fra nødvendig seilføring på fullriggede orlogsfartøy (man of war) som var den vanligste skipstypen i den britiske marinen på den tiden. På land blir det definert at takstein kan blåse ned. Eller i vår hverdag: flygende trampoliner, utemøbler og griller eller båter som sliter seg.
Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/ Beauforts_skala
KNBF har hatt en flott medlemsutvikling og kan ønske følgende nye medlemsforeninger velkommen i 2022:
NASJONAL MARITIM SIKKERHETSDAG 2022
Det er denne forsommeren gjennomført vellykkede arrangement i Kirkenes, Sandnessjøen og Trondheim. Dette er viktige sjøsikkerhetstiltak der ulike maritime aktører deltar. Vårt mål er at alle våre regioner skal gjennomføre slike arrangement.
NY MEDLEMSFORDEL FRA WARNME
«Problemvær» varsles på SMS. Ekstremvær leser/hører du om i media. Nå kan du få varsel for at det skal bli enklere å ta vare på båten din. Værvarslet kommer fra Metrologisk Institutt – og er hverken bedre eller dårligere enn de melder. SMSene trigges av følgende problemvær;
- Regn – akkumulert over 30mm regn de neste 24 timene
- Snø – akkumulert 500mm snø de neste 24 timene
- Vind – melding om liten storm (20,8 m/s) de neste 24 timene (se Beauforts skala)
- Lyn og torden – ved >75% sannsynlighet for lyn og torden
Vår dyktige prosjektassistent Peter Schøberl har sluttet for å fortsette studier. Han erstattes av Yashar Irandoust som viderefører denne stillingen for et nytt år. Yashar er utdannet ingeniør og har en bachelor i økonomi/administrasjon. Han holder på med sin master i økonomi. Yashar starter opp 15. august.
Prisavslag er kan hende den mest praktiske måte å kompensere for en mangel. Målet med et prisavslag er å oppveie mangelens verdireduserende e ekt. Det skiller seg fra erstatningskrav bl.a. ved at det ikke forutsettes et økonomisk tap, og det kreves heller ikke et ansvarsgrunnlag f.eks. skyld eller garanti. Prisavslaget er en helt ut objektiv beføyelse. Men det er ikke alltid enkelt å beregne.
Prisavslag forutsetter at det foreligger en mangel ved båten, og at mangelen ikke blir rettet av selger/for selgers regning. I så fall kan kjøperen «kreve prisavslag slik at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris svarer til forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktmessig stand på leveringstiden». Loven legger altså opp til at man skal finne en verdidi eranse uten hensyn til kjøpesummen. Og hva dette utgjør i prosent skal så «overføres» til kjøpesummen og utgjør prisavslaget. Alt etter om man har kjøpt billig eller dyrt, kan prisavslaget dermed variere. Prinsippet har vært det samme helt tilbake til kjøpsloven av 1907.
I praksis er lovens løsning lite anvendelig for individuelt bestemte ting som båter, bl.a. fordi det er svært vanskelig å finne en markedsverdi både med og uten mangelen. Og det kan bli enda vanskeligere å etterprøve eller duplisere en slik vurdering. I praksis har det derfor blitt vanlig å bruke rettekostnaden som utgangspunkt for beregning av prisavslag. Slik er også «hovedregelen» for eiendomskjøp. På denne måten har prisavslagets opprinnelige karakter blitt endret over tid, til å likne mer på et erstatningskrav.
Tvister i kjøp vil ofte handle om størrelsen
på rettingskostnaden og bevisførsel omkring dette temaet kan bli omfattende. Målet med «øvelsen» er å komme frem til et avslag i pris, hvor resultatet blir at båten ikke lenger har et verditap som skal utlignes. På denne måten søker man å komme tilbake til utgangspunktet i lovens ordning. Men på veien dit må man foreta en skjønnsmessig vurdering for å «tre e» på rett punkt.
Det må bl.a. tas hensyn til eventuell berikelse eller standardhevning som kan bli en følge av rettingen som antatt kostnad forutsetter. Eksempelvis vil nye komponenter eller forsterkete konstruksjoner som regel utgjøre en fordel for kjøperen. Videre vil en profesjonell reparasjon alltid følges av fem års reklamasjonsrett. Alle slike fordeler som kjøperen vil få av rettingen må det gjøres fradrag for. Ellers ville kjøperen «tjene på» prisavslaget, eller han ville få mer enn en utlikning av verditapet.
Når man får prisavslag, kan man selvsagt ikke få erstatning for det samme verditapet. Men andre tap enn det prisavslaget kompenserer, kan det kreves erstatning for. Dette kan være mange forskjellige typer tap, eksempelvis opplagskostnad, kostnader til undersøkelser, eller foreløpige reparasjoner
og mye annet. For erstatningskrav må det foreligge et økonomisk tap, årsakssammenheng med mangelen, og et eget erstatningsrettslig ansvarsgrunnlag. For skjulte feil vil det ofte ikke foreligge grunnlag for erstatning, selv om det foreligger mangel. Dette skal vi se på i en fremtidig artikkel.
Husk at alle KNBF-medlemmer får en hel times fullverdig gratis advokatbistand for alle spørsmål omkring kjøp og kjøpstvister. Medlemsfordelen utløses via e-post til post@knbf.no .
NILS E. TANGEDAL er partner og advokat i advokatfirmaet Judicium DA, og fast juridisk rådgiver for KNBFs medlemmer. Han ble valgt til «Årets Båtentusiast» i 2005 av forumet «Båtplassen» og har opparbeidet seg særlig kompetanse innenfor kjøpsrettslige saker relatert til bil, bolig og særlig båt. Tangedal driver bloggen «Båtjuss og båtliv», som du finner på www.baatjuss.no
PORTRETTET
Etter tolv år i styret i KNBF region Vest, de fem siste som regionleder og plass i forbundsstyret, er Bjørn Ydse fra Bergen valgt til ny president for KNBF. Selv er han en aktiv båtbruker med lang yrkesbakgrunn.
Bjørn Ydse har også fungert som visepresident fra våren 2021, og under Båttinget i Bergen tidligere i år, ble han valgt som president.
– I 2010 ble jeg forespurt om jeg kunne tenke meg en rolle som styremedlem i KNBF region Vest. Dette takket jeg ja til, og mente jeg kunne være bidragsyter med min bakgrunn, samt erfaring fra det maritime livet. Den gangen gikk jeg inn i styret i region Vest som det første personlige (direkte) medlem i KNBF på landsbasis, forteller Ydse. Siden beskriver han KNBF nærmest som en livsstil.
– Jeg har brukt mye tid til dette frivillighetsarbeidet – men spør du min kone, så vil hun hevde at jeg også har et liv utenom KNBF. Og det er et veldig godt poeng – det er viktig å finne en balansegang. Det å tre e «likesinnede», enten det er i regionstyret,
forbundsstyret eller arbeidsutvalget, er veldig givende og inspirerende. Jeg må også trekke frem sekretariatet, som jobber på høygir og har en travel hverdag for å støtte våre vel 43 000 medlemmer og mer enn 390 foreninger, forteller Bjørn.
VIL ØKE KVINNEANDEL OG
SENKE ALDEREN
Ydse har flere mål for KNBF fremover, og det er spesielt to hovedmål som han virkelig brenner for:
• Å øke kvinneandelen i våre styrende organer, som regionstyrene, forbundsstyret og arbeidsutvalget, samt i de forskjellige komiteer og grupper.
• Å senke snittalderen i styrende organer. Vi har vel et «image» som forgubbet og svært, svært mannsdominert.
– Disse to områdene er dessverre ikke unike for KNBF, men gjelder de aller fleste frivillige organisasjoner. Det er allerede satt i gang aktiviteter for å belyse disse hovedmålene, finne tiltak og få implementert disse, forteller han engasjert.
Bjørn Ydse brenner også for bærekraft og miljø. KNBF har en svært aktiv miljøkomité, som vurderer hvordan KNBF skal forholde seg til FN sine bærekraftmål og se nærmere på hvilke områder som er relevante for Båtforbundet. – Dette blir nok viktigere og viktigere på generell basis, og det er naturlig at vi som frivillig organisasjon fokuserer på dette, sier han.
KNBFs forbundsstyre skal trekke opp linjene for KNBF mellom hvert styremøte, samt overvåke forbundets økonomi. I
Kongelig Norsk Båtforbund er Norges største og eneste landsdekkende interesseorganisasjon for fritidsbåtbrukere. KNBF har doblet antall medlemmer de siste åtte år og vi er nå 45 000 medlemmer fordelt på 381 medlemsforeninger samt personlige medlemmer. Vi arbeider for et bedre båtliv på naturens premisser. KNBF er en sammenslutning av båtforeninger, båtklubber, lag og personlige tilsluttede medlemmer. KNBF er en ikke-fortjenestebasert, frivillig, ideell og allmennyttig organisasjon.
forbundsstyret sitter hver av lederne i de syv regionene, samt president, visepresident og finansleder. De tre siste er valgt av Båttinget.
– Min viktigste rolle nå blir å dra lasset i samme retning. Regionene er autonome og det finnes utrolig mange flotte ressurser, kompetanse, samt livserfaring for at vi fortsatt kan hevde at KNBF vil gi et bedre båtliv for alle, og at visjonen vår innebærer å sikre gode rammevilkår for alle brukere av fritidsbåt. Skal vi lykkes med dette er det viktig å samle hele fritidsbåt-Norge til ett rike, slik at vi blir hørt i det o entlige rom. Rollen vil være å forbli Norges største båtfellesskap – en samfunnsengasjert talsmann for fritidsbåtlivet i Norge, forteller han.
Han trekker også frem viktigheten av å jobbe opp mot politikerne. – Vi ser stadige aktiviteter på at det ikke er alle som taler båtlivets interesser. Ikke minst ser vi dette i disse dager i Bestum- og Frognerkilen. Der ønsker noen politikere å få bort de store båtforeningene til fordel for fortetting og utbygging av områdene, påpeker den nye presidenten.
Bjørn har alltid hatt «tiltrekninger» til båtlivet, og bodd ved sjøen både i oppveksten og i det voksne liv. – Etter at jeg flyttet fra Laksevåg i Bergen til Sotra med Hjelte orden som nærmeste nabo, var det naturlig at vi ska et oss vår første båt, en Scand Classic 25. Det var en utmerket båt for å bli kjent med det maritime og for en småbarnsfamilie. Deretter ble det en Nimbus 3000, som vi skiftet ut i 2005 til en Viksund 340 St. Cruz, forteller han. Båtturene har brakt familien til Moldetraktene i nord til Larvik i øst flere ganger.
– Det beste med båtlivet er at når du kommer om bord og drar på tur, så senker skuldrene seg og
du slapper fullstendig av fra daglige utfordringer. Å sette garn eller teiner om ettermiddagen for så å hente «bruket» tidlig om morgenen er vel muligens det aller kjekkeste, sier han.
KNBFs nye president er utdannet ingeniør med automasjon som område. Bjørn jobbet i det gamle Televerket i mange år, men gikk etter hvert over til det private næringslivet da Televerket ble avmonopolisert. Han har jobbet innen IT i mange år, og sertifiserte seg som «Kvalitetsleder» i det voksne liv. En av de siste arbeidsplassene var i General Electric, som drev med overhalling av gassturbiner – som blant annet er installert på oljeplattformer og cruiseskip. – Der jobbet jeg som kvalitets- og HMS-leder. Det var en spennende arbeidsgiver med mange muligheter for utvikling. Blant annet sertifiserte jeg meg som «Black-belt», hvor jeg metodisk måtte jobbe med prosessforbedringer.
Etter fire år i General Electric begynte han å jobbe i Od ell i Bergen, et av verdens største selskaper innen kjemikalietransport og lagring på land. – Også her hadde jeg funksjoner innen kvalitet og HMS på stabsnivå i selskapet. Blant annet implementerte vi såkalte forventinger innen begge fagområdene for å systematisere, samt strukturere disse viktige områdene. I Od ell jobbet jeg også en del med miljøregnskap innen CO2, NOx og SOx. Od ell var en av de første shippingselskapene i Norge som fokuserte på dette, og det var utrolig spennende å være pådriver for disse prosessene, sier han.
Etter nesten elleve år i Od ell har Bjørn i snart syv år vært pensjonist – men er overhodet ikke arbeidsledig av den grunn.
NOEN AV FORDELENE:
Juridisk førstehjelp
Momskompensasjon (Krone symbol)
Gunstig båt- og havneforsikring i Norske Sjø
GS-bildeler (bilpleie bildeler, bildekk symbol) Medlemsrabatt på webløsning fra HavnaMi.
3 utgaver av Båtens Verden pr. år
Nettbutikk
Medlemsrabatt fra HavneWeb og HavnaMi.
Det lønner segå være medlem både for båteieren og foreningen. Se alle forder knbf.no.
Verdensnyhet for båtfolket!
Eco Clean fjerner
forkalkning i fartøy på farten!
100% biologisk nedbrytbar.
Bestill nå på eco-clean.no
før etter
KNBF jobber for et bedre båtliv og sterkere båtforeninger året rundt
Havneweb er et tidsbesparende styringssystem for administrasjon av småbåthavner. Det webbaserte systemet forenkler og effektiviserer oppgaver som administrasjon av medlemskontingent, medlemmer og båtplasser Fakturering med mulighet for KID og integrasjon mot blant annet Tripletex og Visma e-Accounting og automatisk innhenting av betaling fra banken. Automatisert vaktfordeling, SMS påminnelse ved vakt og dugnad m.m.
Havneweb administrerer idag over 190 båtforeninger med ca 80 000 brukere. Se våre nettsider for referanseliste med kontaktinfo. Vi har også administrasjonen for Kongelig Norsk Båtforbund med 370 båtforeninger
Kundeutsagn:
Jeg benytter anledningen til å skryte av Havneweb!
I januar i fjor tror jeg at jeg brukte minst 15 timer på å sende ut fakturaer. I ettermiddag brukte vi ca en halv time :-) Fantastisk ar tig å se at fakturaene nå ligger ferdig konter t i Visma. Jeg går ut fra at jeg har spar t ytterligere ti timer på at fakturaene krysses automatisk. Kjempebra! Hilsen fra Anita, Kjerringøy Båtforening, nord av Bodø, mob 97546450
KNBF og Havneweb har samarbeidsavtale som gir rabatt for medlemsforeningene.
• Alt på ett sted
• Enkel administrasjon
• Egen nettside
• Dugnadsfunksjon
• Automatisert vaktfordeling
• SMS varsling
• Kommunikasjon på e-post
• Dokumentsenter
• Styremodul
• Grafisk båtplassoversikt
• Årshjul - kalender for styret
• KID-nummer på faktura
• Automatiskbetalingsoppfølging
• Integrasjon mot Regnskapssystemer
• Egen “Min side” for brukere
• Strømmodul
• Opplagsmodul
• Utleiemodul
• Nytt fra havna
• Nytt fra KNBF
• Gjestehavnmodul
App til mobiltelefon:
• APP funksjon
Integrasjon mot
i Norge, etter tegninger til New Zealandske Hurley 22. En lykkelig lokal dame ønsket seg en romslig båt hun kunne ligge over og bo litt i for en rimelig penge, og det fikk hun. Med en Ford diesel, ZF utenbordsdrev og litt oppfinnsomme tekniske detaljer.
I den lokale gjestehavna kan du finne mange litt spesielle farkoster. Vi tar med oss noen litt spesielle båter fra Arendal denne gangen.
DENNE «ROYAL» CRUISEREN PÅ 44 FOT, designet av Wilfried Wilke, og bygget i Tyskland i hel mahogny har klare likhetstegn til Storøs Royal Cruisere. Også det royale emblemet med tre kroner vitner om slektskapet. «Rasmus» har ligget i havna en god stund - under oppussing.
AV EINAR SCHIE
EN SJELDEN SVANE I NORSKE FARVANN. Selvbygget
VAR DET IKKE HUWA DE HET disse litt store halvplanerne? En fin båt med stor plass og stor bruksverdi.
EN GANG TIDLIG PÅ ÅTTITALLET et gedigent smykke av en båt. En Fænø 47 bygget på Fænø i Danmark for skipsreder Petter Gruner Sundt i Bergesenrederiene, som hadde litt spesielle ønsker. En utrolig robust og litt «grov» båt, men med nydelige detaljer.
HVA DETTE ER VET VI IKKE, men kanskje et selvbygg litt etter linjene til Linges 34 Gambling? Godt brukt var hun ihvertfall, med fine tekniske detaljer og løsninger.
Riktig rengjøring før, og glatting etter fuging
PERFEKT OG VARIG
Å besøke en god restaurant i nærmiljøet der vi legger til når vi er på båttur kan være en hyggelig avveksling. Den blå lanterne i Lyngør med Asbjørns legendariske fiskesuppe i jernkjele var i flere år et av våre mål på sommerturen. Nå har vi etter hvert både fått, og besøkt flere. Den blå brygge, Engelsviken, Seilmaker fruens kro, og hva de nå heter alle sammen, og fikk lyst til å avgi en liten rapport fra noen av dem
FISKEBRYGGA AS PUB OG VINHUS ligger nesten ute i Pollen i Arendal. Suverent miljø.
Du får god sjømat i Arendal også, helt nede i Pollen, og nærmere sjøen kommer du ikke - da må du eventuelt spise ombord. Fiskebrygga AS Pub og Vinhus ligger vegg i vegg med skeutsalget i Pollen, og om det må være tillatt å karakterisere «Pub`en» som litt «brun», så er det ingen tvil om at tilgangen på råvarer er særdeles kortreist og maten god. Beliggenheten er bare helt suveren. Fiskebrygga leverer alt hva hjertet måtte begjære av skevarer, også «takeaway» retter. Kvaliteten på skematen som selges over disk i butikken er udiskutabel, og litt av samme kaliber som Engelsviken på den andre siden av orden. Hele konseptet ellers også forresten.
Vi gikk for en liten kremet skesuppe, hvor det ikke var tvil om at den var kokt på ekte vis med ekte og ferske råvarer, kunne min medlunsjer melde. Hun er fra Bergen og kan sk og skalldyr. Jeg gikk for en liten blanding av friterte skalldyr, reker, akkarringer og krepsehaler med en litt «Asiatisk dip» til, det også var helt utmerket.
(Til og med et par friterte «Crabticks» smakte godt)... Rettene kostet kr. 129 og 139, og det var de vel verd.
Unge mennesker kan dette med service, å servere og improvisere, hyggelig og e ektivt.
einar@batensverden.com
▪ Glass-, karbon-, aramid- og NATURfiber i sydde og vevde formater
▪ Polyester, gelcoat & topcoat
▪ Vinylester
▪ Herdere for polyester/vinylester
▪ EPOXY (HMS-vennlig og BIO)
▪ Multiaksial fiber og kombimatte
▪ Formprodukter (for å lage og vedlikeholde)
▪ Utstyr og rekvisitter for vakuum infusion
▪ KJERNE - PVC, PET & BALSA
▪ SAN for oppdrift
▪ LIM (for alle materialer), mikrofiber, mikroballonger, silica, glass bubbles mm
▪ Prepreg
▪ Aceton
▪ Lufteruller, pensler, blandebeger etc
hc-as.no
kompositthuset.no(nettbutikk)
67119400 office@hc-as.no
Adr.: Skuiveien 41, 1339 VØYENENGA
Emballasje i 5kg og 20 kg.
FISKESUPPE og fritert skalldyrsnacks.Vi har det du trenger til støp og reparasjon av kompositt:Vi har GelTint maskin og kan raskt levere gelcoat og topcoat etter RALfarge.
Det finnes nok enkelte som vil hevde at båtmessa i Arendal ikke er som før, den gang de utstilte båtene fylte hele Pollen. Men det var den gang det, og ikke nå. Nå er det mindre utstillinger nær eller på vannet som dominerer, og Pollen i Arendal er trolig Norges beste båtutstillingsarena. Flere av båtprodusentene ligger i dette området, det selges båter på messa, og miljøet rundt er helt enestående.
Båtens Verden var der i or også, på tampen av covidepidemien, og årets messe var en tydelig forbedring. 48 båter fra 30 utstillere duppet på blankt vann i gnistrende sol, og da er
Pollen uslåelig. Det kunne vært ere båter, forteller arrangøren, men utstillerne hadde rett og slett ikke ere båter tilgjengelig. Det er Arendal båtsportsklubb som arrangerer, og jobben gjøres av de 90 medlemmene. Avgiften de tar av utstillerne er en brøkdel av hva det tradisjonelt ville kostet å delta på
en stor innenlandsmesse
Vi tror disse ytende båtmessene er kommet for å bli, særlig i kombinasjon med andre utstillere av tangerende fritidsprodukter. Vi dro til og fra Arendal med et smil.
Vi har spisskompetanse på dieselutstyret i din båt. De e lar oss feilsøke og reparere komponentene i stedet for å by e hele delen – det sparer du penger på!
ParmaFender
Høykvalitets bryggefendere for brygger og utliggere. Laget av kuldefleksibel og
UV stabilisert TPU. Solid innfesting med syrefast stål
Fenderlister
Vi lagerfører et stort utvalg av fenderlister og beslag tilpasset de fleste båtmodeller.
Båtmessa i Kristiansand, hvor vår utsendte tok disse bildene for oss, har tradisjonelt vært litt annerledes med både nytt og brukt integrert i lystbåthavna. Også her i år med andre fritidstilbud.
sjødyktige flytende objekter. Andemorskipet hadde ikke mindre enn 17 småjoller å holde styr på. Men hele fire mannlige assistenter hjalp henne å holde måkene unna.
Her er folkene du møter hos oss bak fra venstre, verksmester Jens Olav Sørdalen og dagligleder Terje Kiil. Foran økonomiansvarlig Gunn Kiil og Salgssjef Tommy Kiil. I over 25 år har vi betjent båtkunder i kragerøskjærgården, og hele tiden vokst på grunn av at vi tilbyr våres kunder førsteklasses service. Noe som vi vet er viktig for alle som vil unngå båtproblemer i ferien.
Her på Sandtagen har vi plass til over 400 båter i innendørs lagring i kaldt- eller varmtlager. Ønsker du å gjøre omfattende reparasjoner eller oppgraderinger i vinterhalvåret, er det fornuftig å avtale dette i god tid. Vi tar båter opptil 50 fot/ 35 tonn innendørs. Dyktige fagfolk på verkstedet utfører alt av reparasjoner, oppgraderinger, også teakarbeider
Innendørs opplag tilbys også i sommersesongen
NNicolay (27) er styremedlem i Arendal Båtsportsklubb, som er formell arrangør av Fritidsmessa og båtutstillingen i Arendal. Jobben gjøres på dugnad av de 90 medlemmene som etter messa kan putte et sekssifret beløp i klubbkassa som belønning.
Klubben støtter også andre lokale arrangementer. Nicolay jobber tett sammen med Rune som arrangerer Arendal Poker-run. De to største arrangementene for båtfolket på Sørlandet.
Nicolay begynte tidlig, allerede i treårsalderen hang han i buksebeina på far
Øistein som var aktiv i de store o shore 1-arrangementene på nittitallet, den gang alle verdens ledende i sporten kom til Arendal for å konkurrere i over 150 knop Tromøya rundt. Sjeiker, millionærer, båt og motortrollmenn i skjønn forening invaderte byen og satte sitt preg på hele Arendal. Men til tross for alle millionene ble dette for dyrt å holde på med i lengden. Dette var i tiden da Røkke, Gjelsten og Ugland også var aktive i et miljø som nok aldri kommer tilbake, hverken i Arendal eller noe annet sted i verden.
Nicolay har aldri vært i båtbransjen, men er genuint båtinteressert, og var med på sitt første båtsports-arrangement i 2007. Han har aldri kjørt båtrace selv, men har
arrangert utallige. I tillegg har han deltatt på mangfoldige poker run som Miami-Key West i en MTI med 2 700 hk. Nicolay er utdannet siv.ing og nå ansatt i et stort rma i Oslo for å drive med eiendomsutvikling, noe som medførte ytting til Oslo, men Arendal trekker fortsatt, bedyrer han..
Rune Høgevoll (61) er 30 år eldre, og har naturlig nok rukket mer. Han vokste bokstavelig talt opp i vannkanten ved Nidelva Camping, og ble skikkelig tent på båtsporten på syttitallet den gang man kjørte klasse ON ( = dagens Formel 2) med nerkatamaraner og illsinte påhengere. Det gikk faktisk like fort som idag. Første egne båt var en Clipper 21, med 235 hk OMC V8. I 1987 kom EM i O shore
klasse 2 i Arendal, med blant andre en Buzzikatamaran med to diesler kjørt av Luca Nicolini og Daniel Scioli, som senere ble visepresident i Argentina. Senere kom også Class 1 til Arendal og laget en formidabel folkefest. I perioden 2004 til 2006 kjørte
Rune selv i klassen Pro V sammen med svenske
Per Oscarsson og ble EM-mestere i 2004. Rune arrangerte tre ProV-race i Arendal.
Da Class 1 kom til Arendal, var det Rune og Per Carsten Michelsen som kk dratt igang dette sirkuset. Rune har vært aktiv i ere bransjer, som selger og entreprenør, han har vært med på en rekke arrangementer, og har stor erfaring med slikt. Et gjennombrudd kom da han kk oppleve o shore-miljøet med VM og Poker-run på Key West i 2001. Rune ble agent for Nor-Tech-båtene i Norge. Rune stilte selv med en 38 Nor-Tech på Båtmessa i
Arendal, og solgte et tyvetalls Nor-Tech båter før nanskrisen slo til i 2007. Nå er det Arendal Poker-Run som gjelder. Dette arrangementet samler nå 80 båter til en fargerik fartsfest uten like. Alle påmeldte båter må ha en toppfart på minst 45 knop, men det kjøres i en nøye opplagt løype og fartsgrensene underveis må holdes. Stor lunsj med underholdning underveis, og stor fest i Pollen med premieutdeling om kvelden. I år går Poker-runnet i St.Hanshelgen og
selve runnet lørdag 25. juni. Det er 80 båter påmeldt, og de kunne vært ere, men det måtte settes en grense. I dag tar arrangementet alene 3-4 måneder av Runes arbeidstid. Det er høy aksept for slike hurtiggående båter her i området, forteller Rune, og en stor tradisjon. Selv da nationalparken «Raet» på Tromøya ble etablert var alle tre ordførerne i kommunene rundt enige om å legge inn en klausul om at de tradisjonelle «Rigattaene» eller båtracene skulle tillates arrangert. Denne tillatelsen må formelt fornyes hvert femte år, men skaper ingen splid eller uvilje. Dette er en helt sentrale elementer om sommeren her nede.
Motivasjon for begge er å skape liv og røre og hjelpe næringslivet i byen, og felles motto er;
«Uden båd er mand bunden til land!»
einar@batensverden.com
Asker Trebåtfestival har befestet sin posisjon, og trakk et åttitalls vakre klenodier til Sætre.
DEN GAMLE SANDJEKTA TIL SJØSPEIDERNE I DRAMMEN er en fantastisk båt med en like fantastisk historie. Vi blir i godt humør hver gang Christiane seiler forbi oss med andungene på slep. Tenk hva ungdommen har av turbåt i Christiane, men så blir hun da også mye brukt.
Covidpandemien har preget også Trebåtfestivalen i Asker på Sætre, så forventningene var ikke så store, men våre negative tanker ble grundig snudd til
positive. Det skulle være påmeldt 80 båter, men som i or var «meterbåtene» og skøytene stort sett ute og seilte regatta. Men det lå igjen er enn nok å hvile øynene på. Flere sjeldne båter vi ikke hadde sett før. Aktiviteter med «litt moro for ungene», som spikerslagkonkurranse og
strikkbåtbygging var trukket ned i havna hvor det også var bordservering på den lokale restauranten, og is og brusbod. Været var strålende, folk blide og mange. Dette er litt mer festival for oss båteiere, sa en veteran. Vi båteiere kan hygge oss litt mer sammen her enn i Risør, og
det er ikke så mye annen aktivitet på land rundt båtene. Flere som kommer for å prate og se båt, færre som bare tråkker bryggelangs for å være på festival. Dessuten får du se ere av båtene ligge «longside» og ikke bare med hekken inn mot publikum. Det er også langt fra Oslo til Risør for en del av disse båtene, særlig om været er dårlig.
Vi gir veteranen rett. Dette var rett og slett både hyggelig og bra. Sætre er utviklet til å bli et sentralt sted med god havn, gode brygger og ott gjestehavn. Nytt toalettbygg og otte sandstrender for bading og kajakkprøving. To aktiviteter som ofte hører sammen.
Så joda, det er absolutt plass for en
trebåtfestival på Østlandet også, og gjerne rundt pinse. Peter Ennals & co har lært og gjort det helt riktig denne gangen. Veldig bra! Og hva både klassiske trebåter angår, ser de ut til å bli er og er, ikke færre og færre.
einar@batensverden.com
MAGNUS HABBERSTAD er skikkelig veteran selv. Båten Serenad har han hatt i 32 år, og etterhvert skal datteren overta. Magnus fremhever særlig det gode miljøet for båtfolket som et særpreg for Sætre.
Det er påbudt å ha på seg flyteutstyr om bord i fritidsbåter under 8 meter. Fritidsbåter f.o.m. 8 meter skal ha egnet flyteutstyr til alle om bord.
NYBROSJYREPRODUKTI BUTIKK NÅ!
FORHANDLERLISTE: MEGUIARS.NO
MEGUIAR’S KVALITETSPRODUKTER FORENKLER BÅTPUSSEN!
Start med den biologisk nedbrytbare BOAT WASH som fjerner den skittne stripen ved vannlinjen. Som avsluttning kan du benytte BOAT PURE WAX som skaper en holdbar, høyglanset beskyttelse som også beskytter mot ultrafiolett stråling. Eller du kan bruke MARINE ONE STEP COMPOUND som renser og gjenskape glansen i gelcoaten i én operasjon. Se meguiars.no for oversikt over hele sortimentet og mer info!
telefon: 22 51 48 00 • e-post: post@panvulk.no
Det er noe spesielt med Storebro. Lekre detaljer i edeltre og rustfritt utvendig, og gjennomført håndtverk innvendig. Båtene oser av kvalitet og forteller om et båtliv litt utenom det vanlige. Om ekte entusiasme og eiernes sans for eksklusivitet. Ikke så mye om gull, Rolex eller annet maritimt jåleri, men gjennomført kvalitet, og god bokomfort ombord.
Ofte er disse ytende smykkene litt eldre båter, for slike bygges det ikke mange av lenger. Vi må tilbake til slutten av sekstitallet for å nne de første, med mahognyskrog og Perkins diesler, og av disse er det ikke så mange igjen. Men båtene fra åtti- og nittitallet med plastskrog og Volvo diesler nnes det fremdeles mange av. 74 medlemmer
er registrert i klubben, de aller este i Oslo orden og på Østlandet, men også på Vestlandet, og helt opp mot Ålesund. Det nnes også en søsterklubb i Sverige. Dette er båter som tåler å eldes om de får skikkelig stell og vedlikehold. De nnes i mange varianter også, i hovedsak fra 30 til 50 fot, med og uten akterkabin, noen få med pilothouse, noen med ybridge.
Spesielle detaljer med Storebrobåtene er at alt interiør er skrudd sammen. Ikke støpt og plastet fast, noe som gjør at hele
båtens interiør kan skrues fra hverandre for oppussing, og remonteres som nytt. Nærmest nullstilles som et y! Til tross for sine litt eldre designløsninger er de svært gode sjøbåter, og en båt du kan stole på med to helt separate diesel drivlinjer med rette akslinger, noe som også gir god manøvreringsdyktighet. Nå har også de este installert baug- og hekktrustere. Når slike båter blir vedlikeholdt er det ikke noe som ryker, og du kommer deg trygt i havn.
En Storebro Royal Cruiser er en litt dyr båt
å ha, for den krever litt ekstra arbeid, men hvor mye bestemmer du selv. Alle båtene har et eget byggenummer, og du får kjøpte alle tenkelige reservedeler, til og med originale tekstiler. Et av formålene med klubben er å tre es for å diskutere problemer og løsninger. Disse båtene er ikke produsert, de er bygget, sier eierne.
De klassiske 34-foterne koster brukt fra ca. 350 000 til 600 000 kroner, alt avhengig av tilstand og utstyr. Skal du opp i den største klassen til for eksempel en
50 fot D12, må du ut med alt fra 3,5 til 5 millioner kroner. Disse båtene har gjerne to store diesler på 700 hk +, og vil med en marsjfart på 25 knop koste deg i underkant av kr. 4 000 per time å kjøre. I drivsto . Går du ned til økonomifart på 9 knop og et
turtall på 1 200 omdreininger er forbruket 30 liter i timen. Tilnærmet likt for alle dieselcruisere i denne størrelsen.
Et tjuetalls Storebrobåter er samlet i Åsgårdstrand denne juniweekenden. Det er forsommertre og årsmøte i klubben.
Bryggeplass er reservert hos seilforeningen helt nord i havna. Det blir både grillfest med innleid kokk og årsmøte med formell dagsorden som for større organisasjoner. Til høsten er det samling på Oscarsborg.
Klubben ble etablert i 1992. Og har trettiårs jubileum i år. Jostein Torp var formann i 25 år, og nå har Jan Karlsen (61) overtatt og sittet i ett år, men håper klubben vil eksistere i 30 år til og at yngre krefter vil overta, for mange av båtene begynner unektelig å bli gamle. Årsmøtet er en fredelig, men formell a ære, og det koster kr. 300 i året å være medlem.
Dagens formann Jan Karlsen har vært mye ved vannet og vært i båt siden 8-9 årsalderen. Bosatt opprinnelig på Langhus i Ski. Foreldrene hadde båtplass på Hovedøya i Arbeidernes båtforening og senere yttet til Bekkelaget Båtforening ved paddehavet innerst i Oslo orden. Foreldrene begynte med en tresnekke, før Jan kk overta en Tres ord 26. Så ble det en Storebro 34, en Storebro 400 og nå en Storebro 420. – Den beholder vi, forteller Jan. Det er stor enighet med samboer Monica Nordmoen om båtlivets plass i deres liv. Sesongen varer fra påske til slutten av oktober. – Da dra vi til ells, sier Jan for å få med oss det beste av to verdener.
Verdi 7.154,-
*Tilpasset pakke på noen kajakker, feks club, Odin og tandem.
Testvinner i stor havkajakktest gjennomført av bladet ”Padling”. Dette er også kajakken som blir brukt i 71° Nord. Norges mest kjøpte kajakk. Expedition kombinerer fart, manøvrerbarhet og stabilitet på en måte ingen andre havkajakker kan vise til. Mange mener dette er verdens beste allround havkajakk med Swedish form. Leveres med Power Pedals PRO XI9. 10 års garanti.
VÅR
Discovery
BEST I TEST
Expedition Åfjord Pro
SEGRON M EST SOLGTE ALLROU N D KKAJAK SEGRON M EST SOLGTE ALLROU N D KKAJAK 10 ÅR PÅ RAD
XC137 Ultra Linear
100% FORNØYD GARANTI
Bytt til en annen kajakk hvis du ikke er fornøyd.
SeaBird of Norway
11.900,-
HDPE lag Skumlag Innsidelag
Kr
PRISGARANTI SeaBird BEST
Gjør det enkelt med smakfull mat på sjøen. La noen andre håndlage sausene for deg!
Prøv vår Mango BBQ Bestill på wildfirefoods.no med kode BÅT22 og få 10% på ditt første kjøp
SeaBird of Norway
PRIS I VERDEN
Det er for det meste dem med seilbåt som monterer solcellepaneler på båten. Da kan de lade batterier uten at motoren går. Men solceller kan være like nyttig i motorbåt. Litt ekstra påfyll i batteribanken kan gi deg mye lenger tid i uthavner.
Solceller er helt støyfrie, miljøvennlige og krever minimalt med vedlikehold. Men det er selvfølgelig også skyggesider – bokstavelig talt. Et solcellepanel er avhengig av sol eller et ikke altfor tykt skydekke for å levere. Andre ulemper er at du må ha ganske store paneler om de skal gi et vesentlig bidrag. For de este vil det ikke være realistisk å kunne greie seg bare med solcellepaneler. I kombinasjon med fornuftig strømsparing vil man imidlertid kunne greie seg betydelig lengre i en uthavn uten å måtte kjøre motor eller generator for å lade forbruksbatteriene.
Solcellepaneler er satt sammen av celler med silikonbaserte halvledere som kan gjøres om til elektrisk energi. Et solcellepanel er bygget opp av et stort antall slike celler, som hver gir en spenning på cirka 0,5 volt. Denne spenningen er uavhengig av hvor stor cellene er. Derimot vil strømmen cellen kan levere være direkte avhengig av cellens fysiske størrelse. Ved å sette sammen et stort antall celler, vanligvis 36 eller 40, vil man oppnå ønsket spenning på rundt 16-20 volt. Den totale strømstyrken bestemmes av hele panelets størrelse. Panelene er dekket av glass eller en tynn lm for å beskytte cellene.
Det nnes hovedsakelig tre typer solcellepaneler. De som tidligere har vært mest brukt er typen som har en fast ramme av eloksert aluminium og hvor cellene er
dekket av herdet glass. Disse panelene er stive, relativt tunge og forholdsvis tykke – 3-5 centimeter. Denne type paneler monteres ikke på dekk hvor man går, men på stativ eller på rekke – kanskje på styrehustak. En av fordelene med montering på stativ, er at det er lett å justere over aten mest mulig mot solen. De er vanligvis rimeligere enn andre typer paneler, og dessuten e ektive på grunn av god kjøling.
Den andre typen er semi eksible eller eksible paneler. Cellene er montert på en plate av syrefast stål eller glass ber og så laminert med en slitesterk plast lm.
Denne type paneler kan til en viss grad bøyes og kan derfor monteres på et buet underlag, som på et dekk. En av de store
fordelene med disse paneler er at man kan gå på dem uten at de blir skadet. De er dessuten lette og tynne, ikke mer enn 3-4 millimeter tykke. De festes til dekk ved hjelp av Sika ex eller tilsvarende, eventuelt dobbeltsidig teip eller skruer. Det er denne type solcellepaneler som er mest brukt i båt, og de kommer i veldig mange størrelser og former – noe som gjør det enklere å utnytte tilgjengelig plass om bord.
Den tredje typen er ikke-fastmonterte paneler. Det kan være eksible paneler, som kan rulles eller brettes sammen når de ikke er i bruk – og da tar de ikke mye plass. Slike paneler kan brukes på mange ulike måter: henges over bom, heises i masten, ligge på hardtop eller kalesje, på solseng eller til og med på kaien. Her er mange muligheter, men helst når båten ligger fortøyd. De sammenleggbare panelene kommer med hurtigkontakter som gjør det enkelt å plugge det ut eller inn. En fordel med dette systemet er at det er enkelt å plassere dem slik at de får mest mulig sol på seg. Man får dem fra de helt små og opp til rundt 240 watt. Noen av panelene har innebygget USB-uttak, slik at man enkelt kan lade mobiltelefon (uten å koble panelet til båtens batteri).
LAGE STRØMBUDSJETT
FLEKSIBLE: De fleksible panelene er meget tynne, kanskje bare 2-4 millimeter. De kan til en viss grad bøyes og tåler å bli tråkket på, noe som gjør at de er egnet til å montere på dekk. Produktfoto: produsent.
Det kan være lurt å sette opp et strømregnskap for å beregne hvor store paneler du har behov for. Du må tenke gjennom om solcellepanelet skal dekke hele strømbehovet ditt, eller om det bare skal brukes som et supplement.
Spesielle forhold, som vi ikke skal komme inn på her, gjør at oppgitt e ekt i watt og ampere kan være litt
FLYTTBARE: Det finnes også solcellepaneler som kan rulles sammen eller brettes, og dermed er enkle å stuve bort når de ikke er i bruk. Kan for eksempel lagres under madrassen på lugaren. Produktfoto: produsent.
I KOFFERT: Det finnes ulike solcellepaneler som kan brettes sammen og paneler i form av en koffert. Disse kan enkelt flyttes og kobles opp der det måtte passe. Noen av dem har USB-uttak i håndtaket, og kan dermed lade for eksempel mobiltelefon uten at man kobler panelet til båtens strømanlegg. Produktfoto: produsent.
misvisende. Oppgitt verdi er ofte maks e ekt, og den vil man bare oppnå under optimale forhold og ikke så mange timer i døgnet. Den verdien mange produsenter/ forhandlere oppgir i tillegg er Wh/d, som er watt-timer i døgnet. Altså hvor mye panelet gir av e ekt på et døgn. Verdien er oppgitt for bruk om sommeren, og vil selvfølgelig variere alt etter som hvor mye sol det er, hvor lange dagene er, hvordan panelet er montert og så videre. Det er imidlertid en pekepinn i forhold til hvor
stort panel du skal velge. Ser vi på 69 watt panelet fra SunWare, så er denne verdien oppgitt til 280 wh/d. Omgjør vi dette i amperetimer blir det 23,33 Ah/døgn.
For å forenkle det hele kan vi som en enkel pekepinn si at du trenger et panel på cirka 32 watt for hver 10 Ah du bruker, om det skal dekke hele strømforbruket ditt. Dette under rimelig gunstige forhold og uten at det er for mye skygge på panelet.
HØYTHENGENDE: Dette solcellepanelet
fra SunWare er spesielt designet for vedlikeholdslading av batterier, først og fremst i seilbåt. Det kan heises i masten for å bli mest mulig eksponert for lys. Kobles enkelt med dekkskontakt. Foto: SunWare.
NOEN EKSEMPLER:
• Ved forbruk på 25 Ah i døgnet trenger du panel(er) på rundt 80 watt
• Ved forbruk på 50 Ah i døgnet trenger du panel(er) på rundt 160 watt
• Ved forbruk på 75 Ah i døgnet trenger du panel(er) på rundt 240 watt
Vi kan sette opp et regnestykke på hvor mye en typisk mellomstor motorbåt bruker av strøm i havn. Da forutsetter vi at man har innført fornuftige tiltak for strømsparing.
Runder vi av litt oppover og sier at vi har et forbruk på 40 amperetimer i døgnet må vi altså velge et solcellepanel på rundt 130 watt for å dekke forbruket under gunstige værforhold. Et panel på 69watt vil følgelig dekke godt og vel halve forbruket. Dropper du kjøleboks og er forsiktig med varme og vannpumpe vil det være tilstrekkelig.
LYS OG SKYGGE
Solcellepanelet gir bare maksimal strøm når solstrålene står vinkelrett mot panelet. Ladingen vil avta etter hvert som vinkelen endres. Det ideelle er om man har et panel som kan vinkles mot solen. Da må man i praksis ha et panel som står på stativ eller er festet på rekke. Ved fastmonterte paneler vil det være best å montere det mest mulig att. Et fastmontert panel vil normalt bare lade med full e ekt i 3-5 timer en solfylt dag (mellom kl 11.00 og 15.00). Det er alltid viktig at panelet ikke tildekkes eller blir liggende for mye i skygge. Det skal ikke så mye skygge til før det ikke lader i det hele tatt. Man skulle gjerne tro at regnestykket er slik at dersom 25 prosent av panelet tildekkes, så vil det yte 75 prosent av full e ekt. Men slik er ikke virkeligheten. Et panel er som tidligere nevnt satt sammen av 36 eller 40 celler. Disse cellene er seriekoblet. Hver av cellene gir cirka 0,5 volt. Med 40 celler skulle det bli til sammen cirka 20 volt. Spenningsfall og andre faktorer gjør at panelet leverer en spenning på rundt 17 volt til batteribanken. Dersom 25 prosent av panelet er tildekket eller skyggelagt vil det si at 10 av cellene ikke leverer strøm Disse ti cellene utgjør 5 volt. Trekker vi dette fra 17 volt leverer bare panelet 12 volt. Når så batterispenningen er minst 12 volt vil det si at panelet faktisk ikke lader i det hele tatt, for det er spenningsforskjellen som gir strøm. Det nnes nå paneler som har et system med
MANGE MULIGHETER: Det er mange alternative plasseringer når det gjelder solcellepaneler i båt. Man kan bruke paneler med ramme i aluminium (1). Disse kan for eksempel festes på rekke akter på flybridge. De kan også festes på rekke akter, i alle fall om man ikke har overhengende tak eller flybridge som skygger for det. Bruk gjerne Noa solcellefeste (5) eller andre Noa-festere (6). Flytbare paneler, enten av typen som kan rulles ut (2) eller i koffert (3), kan legges ut på dekk, på solseng, på flybridge og så videre. Fleksible solcellepaneler (4) kan festes på dekk, styrehustak og der det eller er plass. Disse er meget flate og tåler å bli tråkket på. Man kan kombinere flere typer paneler.
«bypass-dioder», som gjør at det leverer strøm selv om deler av det er i skyggen. Mange av de moderne solcellepanelene har slik skyggeoptimeringsteknologi. Moderne teknologi har også stadig gjort solcellepanelene bedre og mer e ektiv, også ved delvis skyggelegging.
Dette med skyggelegging er altså noe du må ta hensyn til når du velger hvor du skal plassere solcellepanel. I mange tilfeller vil det være bedre å montere ere små paneler i stedet for ett stort, kanskje særlig i seilbåt – hvor seil, bom og mast stadig skygger for solen. Blir det skygge på ett av panelene vil det andre følgelig levere strøm, mens et stort panel kanskje ikke vil levere noe. La oss ta et eksempel. Du har montert ett 80 watt panel på dekk. Solen står slik at 25 prosent av solcellepanelet ligger i skygge. Da kan du risikere at det ikke lader i det hele tatt. I stedet har du montert 2 stk 40 watt paneler. Er begge eksponert for sol vil det levere like mye som panelet på 80 watt. Ved samme skyggelegging som beskrevet vil det ene panelet ikke levere strøm, mens det andre vil. To små vil kreve litt mer plass og være litt dyrere.
Man kan kombinere ulike typer paneler, for eksempel bruke et eksibelt panel på dekk og et panel med ramme montert på rekke. Når ere paneler brukes, parallellkobles de.
Før du skal montere panel, må du ta en nøye vurdering av hvor de skal monteres og hvor store paneler du har plass til. Et panel med samme e ekt kan komme i ulike utforminger. For eksempel kommer et 55/54 watt panel fra SUNBEAMsystem i størrelse 1060x277 millimeter og i 545x535 millimeter. Fleksible paneler kan gjerne brukes på dekk, styrehustak og så videre. De kan enten festes med Sika ex og/eller skrues fast.
Solcellepaneler med ramme tåler ikke like mye og bør monteres på steder hvor de ikke utsettes for fysisk slitasje. De kan festes på rekke eller på stativ ved hjelp av for eksempel Noa-festere. Svenske Noa lager også egent stativ, slik at de kan festes på blant annet pushpit. Et annet egnet sted kan være på rekke i akterkant av ybridge. Når selve panelet er montert, må som regel kabelen gjennom dekk et sted. Bruk helst spesielle kabelgjennomføringer. Noen av de eksible panelene kommer med at kabel, som gjør det enklere å legge den nt over dekk og frem til kabelgjennomføring. Ved paneler på ramme kan man eventuelt
bruke en vanntett dekkskontakt, noe som gjør det lettere dersom du for eksempel vil ta bort panelet om vinteren. Dekkskontakt kan også brukes til yttbare paneler. Ofte er ikke kabelen som er montert på panelet lang nok, og må derfor skjøtes. Husk at dess lengre strekk du har mellom panel og batteribank, dess tykkere må ledningene være. Flere produsenter leverer skjøtekabler med hurtigkoblinger til panelene, bruk i alle fall ledninger av god kvalitet – gjerne fortinnede. Solcellepanelene kobles til batterier via en regulator. Noen paneler kommer også med en «Cell-protector», et kretskort som beskytter cellene i panelet. Dette monteres mellom panel og regulator.
Selve oppkoblingen er svært enkel, og de este regulatorer er godt merket med symboler for hva som skal tilkobles hvor. Regulatoren skal alltid monteres så nært batteriet som mulig. Husk at du ikke må koble ledningene fra regulator til batteriet etter hovedbryter/batterivender – om ikke vil ikke batteriene bli ladet når bryteren er slått av. Har du batterimåler, må du koble slik at den fanger opp ladestrømmen (via shunt).
Noen små solcellepaneler kan kobles
direkte til batteri, men det anbefales normalt ikke. En laderegulator beskytter batteriet mot overopplading og tørr-koking, forhindrer også strømlekkasje fra batteri til solcellepanelet når panelet ikke leverer strøm. Regulatoren sikrer toppladet batteri og hindrer overlading. Regulatoren må være dimensjonert i forhold til solcellepanelenes størrelse. Det nnes i hovedsak to selcelleregulator-typer å velge mellom, PWM og MPPT. Førstnevnte er rimelig, men mindre e ektiv. MPPT regulator vil hente mer ut av solcellene og utnytter dermed solcellepanelene enda bedre. Siden prisforskjellen ikke er så veldig stor, vil vi anbefales MPPT.
Det vanligste er å bare bruke solcellepanel for lading av forbruksbatterier, startbatteriet tappes ikke særlig ned. De este laderegulatorer gir informasjon om ladestatus og så videre – de enkleste modellene ved hjelp av lysdioder, de mer avanserte modeller med digitalt display. Noen av dem, som MPPT-regulatorene fra Victron, kan settes opp mot smarttelefon eller nettbrett via blåtann. Da kan man hente ut masse informasjon og gjøre innstillinger. Noen regulatorer har USB-uttak for lading av mobiltelefon og annet. Prismessig ligger en laderegulator på fra knapt 300 kroner til mer enn 3000 kroner.
NOEN ENKLE KJØPETIPS:
• Analyser behov og beregn hvor store paneler som kan monteres
• Bestem deg for type panel(er)
• Kjøp panel godkjent for maritim bruk. Snakk med din båtutstyrsforhandler
• Kjøp regulator i forhold til paneler som skal benyttes. Ta eventuelt høyde for at du siden skal montere ere. MPPT er mer e ektive enn PWM-regulatorer
TIPS FOR MONTERING:
• Planlegg arbeidet. Ha materiell og nødvendig verktøy tilgjengelig
• Panel(er) monteres mest mulig mot solen, enten att eller ved at de kan vinkles
• Pass på at panel(er) ikke blir liggende i skygge, fra f. eks radar eller targabøyle
• Monter gjerne ere små paneler i stedet
ENKEL LADEREGULATOR: De enkleste laderegulatorene koster ikke mer enn 300 kroner, men det kan lønnes seg å gå litt opp. Det anbefales en MPPT-regulatorer, som får optimalt ut av panelet. Opp til 10 A får man en slik for 8-900 kroner.
for ett stort
• Bruk vanntette kabelgjennomføring eller kontakter der kabel går gjennom dekk
• Bruk ledninger med god dimensjon, spesielt ved lange strekk – gjerne fortinnede
• Monter laderegulator nær batteriet
• Vær nøye med å koble polene rett
HVA DU TRENGER:
• Panel(er)
• Laderegulator
• Sikringsholder med sikring (mellom batteri og regulator)
• Kabelgjennomføring(er) eller
NOA-SYSTEM: Svenske Noa har mye finurlig når det gjelder festemateriell for bruk i båt. De har feste-systemer for å montere solcellepaneler på rekke, og egne stativer egnet for paneler med aluminiumsramme. Produktfoto: produsent.
AVANSERTE: Mange laderegulatorer har display som viser ladestatus og annet, mens andre er enda mer avanserte. MPPTregulatorerene fra Victron kan via blåtann kobles opp mot smarttelefon eller nettbrett. Da kan man «styre» ladingen og hente ut all mulig informasjon. Produktfoto: produsent.
LIMES: De tynne, fleksible panelene kan festes til underlaget med Sikaflex eller tilsvarende. Ha lim hele veien rundt, cirka 5 cm fra kanten og legg mot underlaget. Kan eventuelt også bruke skruer. Bruk alltid lim i skruehull.
TIL DET ELEKTRISKE: Til kobling av det elektriske trenger du vanlig håndverktøy for dette; avbitertang, avisoleringstang, spisstang og diverse skrujern. Ha også buntebånd, koblingsklemmer, kabelsko, teip osv for hånden.
TANGAMPEREMETER: Det er greit å bruke et tangamperemeter når du monterer solcellepanelet. Da ser du straks hvor mye strøm det leverer.
dekkskontakt(er)
• Kabler/ledninger, gjerne fortinnede ledninger. Eventuelt ferdiglagede kabler med hurtigkoblinger. Kjøp sammen med panel(er)
• Koblingsmateriell, buntebånd, elektroteip osv
• Sika ex, eller tilsvarende og eventuelt skruer
• Eventuelt festemateriell for paneler, som Noa-festere
• Boremaskin, borer og nødvendig håndverktøy for montering av paneler og kobling av det elektriske
• Prisene på solcellepaneler varierer mye. På dyrere modeller brukes dyrere celler og sterkere materiell på toppen. De kan også være mer e ektive ved delvis skyggelegging. Priser er hentet hos Seatronic.
• 2 stk Skanbatt eksible paneler hver på 40 watt á kr 1.689,-: kr 3 378,-
• Laderegulator MPPT 10A, Skanbatt: kr 889,-
• Ledninger og koblingsmateriell, sikringsholder, cirka pris: kr 350,-
• Dekksgjennomføring dobbel, Scanstrut:
kr 389,-
• Sika ex og skruer, cirka pris:
kr 150,-
• Totalt: kr 5 156,-
• Paneler med ramme vs. eksible
• Skanbatt 100 watt solcellepanel med ramme*: kr 1 089,-
• Skanbatt 100 watt eksibelt solcellepanel*: kr 2 789,-
• Sunwind 50 watt solcellepanel med ramme*: kr 1 199,-
• SUNBEAMsysten 54 watt eksibelt solcellepanel*: kr 1 899,-
BATTERIMONITOR: Vi koblet etter solcellepanelet mot batterimonitor. Prøven ble gjort etter at solen var på det høyeste. Likevel leverte panelet jevnt rundt 1,3 ampere.
• Skanbatt 60 watt sammenleggbart solcellepanel (bag)*:
• kr 2499,-
• SUNBEAMsystem 62 watt sammenleggbart solcellepanel*:
kr 2499,-
• Skanbatt 120 watt sammenleggbart solcellepanel (bag)*:
kr 3999,-
• SUNBEAMsystem 124,5 watt sammenleggbart solcellepanel*:
kr 4499,-
*Regulator kommer i tillegg trond@batensverden.com
Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) er det eneste rettsvernregisteret for båter i Norge
Båtsesongen er i gang. Husk å registrere nye båter og eierskifter i NOR.
Med beste ønsker om en fin båtsommer!
NORSKT PRODUKT: Eco-Clean er et forholdsvis nytt produkt for å hindre og erne kalkavleiringer i båtens toalettsystem. Det er utviklet og produsert i Norge.
For en familie på båttur kan tett toalett være den totale krise, nesten på linje med motorstopp og grunnstøting. Og når toalettet er tett, da har man en drittjobb å gjøre. Det beste er å forebygge, slik at slikt ikke skjer.
Ofte skyldes tette toaletter feil bruk, noe som ikke minst skjer når man har med seg gjester som ikke er vant til å håndtere toalett i båt. Men den store synderen er urinstein. Det høres ganske fælt ut, og er det også. Urinstein legger seg som avleiringer i toalettslanger, ventiler og septiktanken – ja i hele toalettsystemet. Etter hvert bygger dette på seg og det kan bli et tykt lag med kalkavleiringer. Hvor raskt dette skjer, kan variere mye – ut ifra hvordan toalettsystemet er bygget opp, dimensjon på slanger, vedlikehold og ikke minst bruken av toalettet. Urinsteinen vil også gjøre at slangene ikke lenger er glatte innvendig, og derfor vil toalettpapir og annet
avfall feste seg. Resultatet blir at slangene blir trangere og trangere, og til slutt kan de gå helt tette. Og plutselige en dag sitter du på et tett toalett, og da står du der. Skjer dette i ferien med hele familien om bord, da blir det garantert dårlig stemning.
KJENT PROBLEM
Dette med avleiringer i toalettsystemet er slett ikke noe nytt problem, og kjent for alle dem som har hatt båt en stund. Mange forskjellige triks har vært prøvd for å bli kvitt avleiringer i slanger og toalettsystemet for øvrig. Det har vært anbefalt alt fra Plumbo og kaustisk soda til eddik og sitronsyre. De to sistnevnte har en viss e ekt, også som forebygging og for å opprettholde et sunnere miljø i septiktanken. Selv har vi pleid å pumpe 35 % eddik gjennom systemet
med jevne mellomrom. Plumbo og kaustisk soda er vi skeptisk til. Det kan nok ta en del kalkavleiringer, men vi er usikre på hvordan det kan virke inn på de forskjellige delene av toalettsystemet. Ved bruk av kraftige midler vil vi i alle fall demontere slangene og ikke utsette resten av systemet for behandlingen. Det er en tungvint måte å gjøre det på.
NYTT OG NORSK
Heldigvis nnes det en enklere og sikker løsning, som dessuten er miljøvennlig. Ekstra hyggelig er det jo at løsningen både er utviklet og produsert i Norge. Middelet EcoClean erner forkalkning i toaletter og slanger på en enkel, e ektiv og skånsom måte. Middelet består av utelukkende biologisk nedbrytbare ingredienser og skal ikke gjøre skade hverken på miljø eller på
båtens toalettsystem. Det kan brukes både til forebygging, rengjøring av slanger og rørdeler i toalettsystemet og for erning av fastgrodde kalkavleiringer.
Middelet er nok først og fremst utviklet for bruk på kommersielle markedet, til bruk om bord i alt fra cruiseskip til ferger. Men det fungerer akkurat like godt for bruk i fritidsbåter, ifølge Sølvi Merete Hjelmeland, daglig leder i EcoClean. – EcoClean er et produkt som det ikke nnes tilsvarende av på markedet i dag, det er biologisk nedbrytbart, og etter tester med eksempelvis Torghatten AS, så vet vi at produktet vårt erner urinstein, sier Sølvi. Hun legger til at de har samarbeidet med blant annet Redningsselskapet, Flak AS, Kongelig Norsk Båtforbund og Plast Piratene. Jarle Bergli i Kjemihuset E ekt i Fredrikstad står for produksjon og har deltatt i utviklingen av produktet. Sølvi forteller videre at produktet har fått en fantastisk mottakelse, og at det ser ut som de har tru et.
EcoClean kommer ferdig utblandet. Bruksmengde per sesong er cirka 1,5 liter. Fyll på med EcoClean 500 milliliter før sesongstart og før du tar toalettet i bruk. Toalettet er klart til bruk med en gang, du trenger ikke skylle ned med vann eller spyle gjennom. Bruk deretter EcoClean Flush block (se fakta) gjennom sesongen eller etterfyll med en kork EcoClean én gang per uke eller når du vasker doen. For intensivbehandling av eldre båter (over fem år) anbefales to desiliter EcoClean to ganger daglig i ti dager. Vinterlagringen: Tøm tanken og tilsett 500 ml EcoClean. La middelet ligge i tanken gjennom vinteren. EcoClean gjør at urinstein løsner, derfor viktig med gjentagende bruk. For mye EcoClean på en gang (2-3 liter) kan føre til at for mye urinstein løsner på en gang, og det er fare for tetting.
Selv ved bruk av EcoClean skal vi likevel huske på at toalettslanger ikke varer evig. Det skal alltid benyttes spesielle gasstette slanger, som blant annet hindrer ammoniakklukt som kommer fra urinen. Andre slanger er gjerne vanntette, men ikke lukt-tette. Med tiden vil toalettslanger slutte å være gasstette, og dette er ofte årsaken til dolukt i båten. Anbefalingen er å skifte toalettslanger cirka hvert femte år. Legger du nye slanger så pass på at det er færrest mulig bøyer og bend i systemet. Om slangene blir lagt slik at de blir liggende vann i dem vil det skape lukter. Det beste er om slangene er av god dimensjon og at de går så rett som mulig.
NOEN TOALETT-TIPS PÅ TAMPEN
Som båteier og skipper må du opplyse alle gjester om god «toalettskikk». Ikke alle er like vante med å benytte et avtrede i båt. Vi minner om det mest elementære. Det viktigste er å redusere mengden, ut over det «naturlige», som skal i doen. Man skal være forsiktig med å bruke for mye papir og papiret skal være lett oppløselig – maritimt dopapir som det heter hos båtutstyrsforhandleren. Ingen ting annet skal i doen, verken ka egrut, vaskevann, bleier eller damebind. Noen bruker egen bøtte eller pose til toalettpapiret. Det skal skylles ned med rikelig med vann. Mange er redde for å fylle opp septiken om de bruker for mye vann, men lite vann lager en treg septikmasse som er vanskelig å få gjennom slanger, ventiler og eventuelle pumper. Ha alltid litt vann i septiktanken får toalettet brukes. Med jevne mellomrom bør du spyle gjennom systemet med vann. Unngå å bruke kjemikalier som kan slite på slanger, pakninger og septiktank. Pass på at dolokket alltid er nede. Da unngår man at fremmedelementer detter i do. Til slutt en liten oppsummering:
OPPLYS OM:
• Hvordan toalettet fungerer
• Strengt forbudt å kaste noe i do
• Bruk bare lett oppløselig, maritimt dopapir
• Skyll ned med mye vann
• Legg alltid på dolokket etter bruk
PÅ TUREN:
• Bruk tømmestasjoner der det er tilgjengelig, og i områder det er påbudt
• Tøm septiken så ofte som mulig, og alltid før du går i havn (minst 300 m fra land)
• Spyl jevnlig anlegget med sjøvann eller ferskvann
• Ha alltid vann i bunnen av septiktanken
FAKTA:
Eco Clean kommer i 500 ml flaske, veiledende pris kr 399,-. I tillegg selges «Flush Block», altså beholder som henges over kanten av toalettskålen og som doserer middelet når du spyler. Denne etterfylles ved behov. Veiledende pris kr 199,-. Sesongpakke, 2x500 ml EcoClean+Flush Block, kr 900,-. EcoClean selges hos en rekke båtutstyrsbutikker, hos Redningsselskapet og fra EcoClean sin nettbutikk. EcoClean har også produktet «Sea Water Cooler Cleaner».
Vi må understreke at Båtens Verden ennå ikke har fått prøvd produktet over tid, og at vi derfor må stole på andres erfaring og produsentens opplysninger. Ved en senere anledning vil vi komme tilbake med en mer utfyllende test, hvor vi også kan sammenligne med midler som har vært brukt tidligere; eddik, sitronsyre osv. trond@batensverden.com
TITTEL: TITTEL
SAK: SAK
Dette er en super måte å servere bi middag om bord.
Bi snadder er en klassiker som du kanskje kjenner fra gatekjøkken og kroer. Tilberedningen er enkel, og du serverer retten ferdig på hver tallerken. Velg det kjøttet du har tilgang på; indrefilet, ytrefilet, mørbrad eller entrecôte av storfe, men flatbi av kalv kan også brukes.
Kjøtt med god marmorering gir best smak. Indre let skjæres til 3-4 cm, annet til 2 cm.
Denne varianten av bi snadder hever seg noen hakk over gatekjøkkenversjonen og med hjemmelaget bearnaise blir den garantert en success. Du kan selvsagt benytte deg av pose- eller ferdig- varianten. Men, etter at jeg kk lurt denne oppskriften fra vår gode nabo, Erna, i Holmestrand, serverer vi kun hjemmelaget bearnaise hos oss.
Start med denne nydelige franske sausen. Den er enkel, men trenger god tid. Det beste er å bruke bearnaiseessens, men i mangel av det kan du benytte estragoneddik. Sausen blir da litt spissere.
Ingredienser til hjemmelaget bearnaise til 2 personer:
• 75 g smør
• 1 dl øte
• 2 eggeplommer
• 2 ss Bearnaiseessens eller 1,5 ss Estragoneddik
• Noen sitrondråper (smak til)
• 1 ts tørket estragon
• 1 ss kruspersille
Så kommer det geniale; Du blander alt i en kjele og lar sausen tykne på svak varme under stadig omrøring. Dette tar tid, så ha tålmodighet. Må ikke koke. Da skiller den seg.
Ingredienser til Bi nadder til 2 personer:
• 250-300 g bi kjøtt
• 8 småpoteter
• 1 rød paprika
• 1/2 kurv frisk sjampinjong (eller 1 liten boks hele)
• 8 sjalottløk
• Smør/olje til steking
• Salt og pepper
• Gressløk
Har du tilgang på stekeovn om bord, begynner du med å dele opp potetene og legge dem i en ildfast form med litt olivenolje, salt og pepper. Sett ovnen på 200 grader og beregn 30 min eller avhengig av størrelsen på potetene.
(Om du ikke har stekeovn benytter du en stekepanne og snur og vender potetene til de blir gyldne og møre. Du kan jo også benytte grillen med en folieform. Der kan du også tilberede resten av snaddermåltidet).
Resten av retten kan du lage i samme stekepanne.
Krydre bi en med salt og pepper og stek til den er medium. Ta den ut av pannen og la den hvile.
Løk og sjampinjong kutter du opp i biter og paprikaen i strimler.
Tilsett gjerne litt mer smør i samme stekepanne og stek grønnsakene. Krydre med salt og pepper. Når potetene er ferdige, hell dem over i stekepannen med grønnsakene.
Nå har forhåpentlig bearnaisen tyknet til en nydelig gylden saus.
På store tallerkener legger du grønnsak/ potetblandingen. Kjøttet, som er skåret i tynne skiver, fordeler du og topper med bearnaisen. Strø over nhakket gressløk til slutt. Bearnaisen kan også serveres i en liten skål på tallerkenen, slik at hver og en kan dyppe kjøttet i sausen.
Lykke til med en litt annerledes bi middag!
Pontong båter er den raskest voksende båtkategorien i USA og endelig er de tilgjengelig i Norge!
Bennington leder utviklingen innen denne kategorien og er global markedsleder innen “social boating” konseptet. Den unike komforten, de sosiale mulighetene og de imponerende sjøegenskapene. Båtene er svært stabile, har personkapasitet fra 13 til 18 personer og passer perfekt for de som ønsker seg en sosial nytelsesplattform gjennom sommeren.
Ta kontakt med en av våre forhandlere for mer informasjon.
Vi er agent for Sjøkartverkene i Norge, Danmark og Sverige samt andre utgivere av kart og litteratur.” Godkjent leverandør av Kartverkets siste oppdaterte POD-kart (Print-On-Demand)
• Sjøkart i alle formater
• Maritime bøker
• Navigasjonsutstyr og Kikkerter
• VHF og Instrumenter
Besøk: Risalleen 27, 0374 Oslo (nær Slemdal T-banestasjon)
E-post: post@nautiskfritid.no | nautiskfritid.no
Velkommen til vårt serviceverksted for alle typer båt!
Vi er et av Norges største båtskadeverksteder med seilbåt som spesialitet.
• Eget kaianlegg med båtløft opp til 18 tonn / ca 50 fot
• Plastskadeavdeling
• Erstatter mast/drev uten fradrag for alder
• Utvidet farvann/charter
• Snekkerverksted – alt innen restaurering og reparasjoner
• Vinterlagring inne og ute
• Aut. installatør av alle typer gassanlegg
• Leverandør av elektronikk og utstyr
Gressvikfloa 13, 1621 Gressvik Tlf 69 32 88 70 | E-post post@slbb.no
Bensindrevne og elektriske kraftblokker med regulerbar hastighet. Nå også med presshjul, avangler og fiskehjul som tilleggsutstyr. Norsk patent.
Fjerner:
Julius Jacobsensv.
Tlf: 69 32 96
E-post: ragnar@fredrikstadmarine.no
BÅTER: Quicksilver
Velkommen til vårt serviceverksted for alle typer båt!
Vi er et av Norges største båtskadeverksteder med seilbåt som spesialitet.
• Eget kaianlegg med båtløft opp til 18 tonn / ca 50 fot
• Plastskadeavdeling
• Snekkerverksted – alt innen restaurering og reparasjoner
• Vinterlagring inne og ute
• Aut. installatør av alle typer gassanlegg
• Leverandør av elektronikk og utstyr
UTSTYR
Vi er agent for Sjøkartverkene i Norge, Danmark og Sverige samt andre utgivere av kart og litteratur.” Godkjent leverandør av Kartverkets siste oppdaterte POD-kart (Print-On-Demand)
UTSTYR
Bensindrevne og elektriske kraftblokker med regulerbar hastighet. Nå også med presshjul, avangler og fiskehjul som tilleggsutstyr. Norsk patent.
Vi har over 30 års erfaring i bransjen, og tilbyr en komplett løsning for våre kunder innen båt og motor
• Sjøkart i alle formater
• Maritime bøker
• Navigasjonsutstyr og Kikkerter
• VHF og Instrumenter
Julius Jacobsensv. 27, 1620 GRESSVIK
Tlf: 69 32 96 60 / 950 60 740. espen@fredrikstadmarine.no
E-post: ragnar@fredrikstadmarine.no
BÅTER: Quicksilver rib- og gummibåter.
Besøk: Noreveien 26, 0379 Oslo (Nær Montebello T-banestasjon) E-post: post@nautiskfritid.no | nautiskfritid.no
BÅTSALG
UTSTYR: Garmin, Engbo, Attwood, Sønnak, Baystar, Hempel, Wallas, Tiki Båthengere, Quicksilver m.m.
MOTORER: Mercury, Evinrude, Mercruiser, Cummins Mercruiser, Mariner, VW-Marine, Johnson
MOTOR-/SERVICEVERKSTED – DELELAGER
OG OPPLAG. Fredrikstad Marineservice er et merkegodkjent verksted, er medlem i NBF og er godkjent lærlingebedrift.
VERDENS LEDENDE PRODUSENT AV KATAMARANER Den ultimate båtopplevelsen!
Vær synlig i alle kanaler. Kontakt vår mann Håkon Grell på tlf 997 13 598 / e-post hg@vbmedia.no
ScanCat AS 1385 Asker Tel 93023322 E-post info@scancat.no
Følg
www.scancat.no
UTSTYR
MOTOR
Beta Marine Hybrid
BETA MARINE
Beta Marine motor med seildrev – 13.5HK–56HK
Effektiv, selvtrekkende liten garnhaler for båter ned til 17 fot.
Trekkraft 130 kg
Kvalitet og sikkerhet for fritidsfiskeren!
Ta kontakt for gode tilbud.
Kvalitetsmotor fra Kubota – lun, rolig gange
Hvorfor velge Beta Marine?
– Leveres fra 10-99hk
- Internasjonal forhandlerstøtte
- Ekstrautstyr tilpasset ditt behov
- Markedets beste pris?
post@hydema.no | Tel 69 36 07 00 www.hydema.no
BETA MARINE AS
Tlf: 928 66 501 | www.betamarine.no
Sirena tar dig längre!
Med Sirena 58 kan du utforska alla världens hörn, kryssa säkert, med hög komfort och med en låg bränsleförbrukning. Volymen inuti är stor för en yacht av den här storleken. Inredning i högkvalitativa träsorter, marmor, tyger och läder kan anpassas efter smak för att maximera upplevelsen av båten och livsglädjen vid havet. Välkommen till ditt nya hem!
Sirena tar dig längre!
Med Sirena 58 kan du utforska alla världens hörn, kryssa säkert, med hög komfort och med en låg bränsleförbrukning. Volymen inuti är stor för en yacht av den här storleken. Inredning i högkvalitativa träsorter, marmor, tyger och läder kan anpassas efter smak för att maximera upplevelsen av båten och livsglädjen vid havet. Välkommen till ditt nya hem!
Marstrand
Tomas Säfverström 0703-106 152 tomas@marstrandyachts.com
Marstrand
Tomas Säfverström 0703-106 152 tomas@marstrandyachts.com
Stockholm
Mattias Evald 0708-582 108
Stockholm
mattias@marstrandyachts.com
www.marstrandyachts.com
Mattias Evald 0708-582 108 mattias@marstrandyachts.com
www.marstrandyachts.com
