2-2024

Nord Star

transport eller ferietur.

Aktuelt

Fritidsbåten

Båtliv i dyrtid

Bransjeprofilen: Fjordsenteret

Båtene våre

Båtliv: Oppdagelsesferd

Besøkt: Flødevigen Teststasjon

Motorakademiet del 2: Dieselmotoren

Besøkt: Kystlaget Lindesnes

8-17

20-26

20-30

32-35 36

38-41

42-44

46-49

52-54

56-57

58-59

62-67

70-73

74-75

76-82

84-87

Båtfolk: Bertrand Marcussen

Trebåtgalleri

Besøkt: Plus Skolen

Tar tilbake sjektelyden

Irenes bysse

Reisebrev

Praktisk: Kalesje

Bransjeguiden

Kun ett strøk annethvert år

Mer tid på vannet

Vårt beste bunnstoff gir to års varighet med ett strøk. Basert på en unik teknologi som sikrer en aktiv overflate som kontinuerlig fornyes og gir et rent skrog gjennom to sesonger*. Perfekt for deg som ønsker mer tid på vannet!

Les mer om produktene, og få tips og råd til båtpussen, på jotun.no

*Forutsetter 2 strøk ved første påføring. Begroingsbeskyttelsens varighet vil avhenge av vanntemperatur, lokale begroingsforhold og båtens brukstid.

Leder:

Mer kystkultur

Det er nærmest «dagen før dagen» for veldig mange i tiden vi er inne i. Båtpuss, sjøsetting og premiere på årets sesong står for tur. Mange har holdt det gående i flere måneder allerede – og for noen handler ikke båtlivet nødvendigvis om å få båten på vannet.

Vi har tillatt oss å vie en del plass til «kystkultur» i denne utgaven av Båtens Verden. Vi starter med «morgendagens kystkultur» i form av Plus Skolen – som utdanner fremtidens båtbyggere, enten det er innen trebåt eller kompositt. At vi har en særdeles oppegående skole i et spennende miljø - med et regionalt fartøyvernsenter side om side på Isegran i Fredrikstad, er viktig for fremtidens båtbransje.

Norge har fremdeles flere solide og moderne produsenter, samt trebåtbyggere, og vi vet det er flere med vyer som ser for seg at elektrifisering kan være en mulig motor for nye arbeidsplasser i bransjen. Nylig besøkte vi X Shore i Nyköping utenfor Stockholm, som over 15 000 kvadratmeter i splitter nye produksjonslokaler har generert et 70-talls jobber i bransjen, og som

satser globalt med hovedbase i Sverige.

Flere reportasjer i denne utgaven dreier seg om kystkultur. Siste nytt er at anerkjente MYS - Motor Yacht Society – etablerer seg i Norge, og slik vi kjenner foreningen fra Sverige vil de garantert bidra med økt oppmerksomhet rundt klassiske båter. På båtmessen Allt för sjön i Stockholm nylig hadde MYS en stor stand med utstilling av båter og appellerende rekrutteringsmateriell. Vi ønsker slike innslag hjertelig velkomne i Norge også, både på trebåtfestivaler såvel som på mer kommersielle båtmesser.

En annen trivelig gjeng som nyter båtlivets gleder er Lindesnes Kystlag, og et av bindemidlene er for anledningen restaurering av fiskebåten «RUBB» - bygget i Farsund i 1932 og som nå får nytt liv, takket være sterk dugnadsånd og ikke minst sosial glede. I Lillehavn et steinkast unna synes flere det var så synd at «sjektelyden» mer eller mindre forsvant fra havna, at de har fått laget til noe helt spesielt. «Livet er aller best i dorjefart» kan vi lese av den halve sjekta med 4. hk Sleipner fra 1953.

NR. 2 / APRIL | 19. ÅRGANG

UTGIVER:

Verkstedveien 21, 1671 Kråkerøy 21 42 01 91 • post@vbmedia.no www.vbmedia.no

Utgis i samarbeid med Vigmostad & Bjørke AS

ANSVARLIG REDAKTØR

Vetle Børresen 913 41 713 vetle@batensverden.no

JOURNALISTER

Bjørn Eckhardt 453 94 754 be@batensverden.no

Einar Schie 917 30 233 einar@batensverden.no

Irene Eckhardt 984 40 915 irene@batensverden.no

Trond J. Hansen (Bergen) 930 43 766 trond@batensverden.no

Lise Kalstad (Bergen) 402 46 012 lise@batensverden.no

REDAKSJONELLE MEDARBEIDERE

André Marton Pedersen

Inge Fosselie

Jon Winge

Båtens Verden baserer vår journalistikk på Vær Varsom-plakaten.

GRAFISK DESIGN

Kristian Eriksen 918 04 174 eriksen@batensverden.no

MARKED/ANNONSER

Håkon Grell 459 63 340 / 997 13 598 hg@vbmedia.no

Charlotte Øvly 957 88 349 charlotte@vbmedia.no

ABONNEMENT/ KUNDESERVICE

Jannicke Jørstad 21 42 01 91 abo@vbmedia.no

Bli abonnent eller gjør endringer i ditt abonnement på www.b-v.no – velg Kundeservice i menyen.

FORSIDEFOTO

Eirik Holmøyvik

Trykk: Panzerprint ISSN 1504-9841

Offisiell mediepartner med KNBF

Tre utgaver (mars, mai og oktober) går ut til 37.000 KNBF-medlemmer.

Vetle Børresen Ansvarlig redaktør

FINSK HÅNDVERK AV YPPERSTE KVALITET, SIDEN 1920.

Nord Star 33+ Patrol er en båt som ikke bare er sjødyktig, robust og sikker, men også komfortabel og eksklusiv. Interiøret utstråler moderne skandinavisk design, og materialvalget er det absolutt beste.

For enklere fiske

Lowrance lanserer Eagle, siste tilskudd i serien av fiskeekkolodd/ kartplottere for nybegynnere.

Det nyutviklede ekkoloddet med «FishReveal»-teknologi og detaljerte C-map-kart, inkludert «Genesis Live», skal være Lowrance sitt mest tilgjengelige fiskeekkolodd noensinne i følge produsenten selv. – Eagle tar med seg Lowrance høyoppløselige ekkolodd til det mest brukervennlige fiskeekkoloddet vårt. Eagle kan installeres raskt i både båt og kajakk, og er utviklet for å gjøre det enklere og hyggeligere å fiske, forklarer Jeremiah Clark i Navico-gruppen.

Og det skal ikke skorte på funksjoner som skal gjøre fisket mer vellykket. Nyutviklede TripleShot HD og SplitShot HD skal gi forbedret klarhet, dybdefølelse og følsomhet, mens FishReveal på DownScan skal gjøre det enkelt å skille fisk fra ugress og strukturer.

Lowrance Eagle kommer med ny IPS-

skjerm som skal gi forbedret oppløsning og klarhet, selv ved bruk av polariserte solbriller i direkte sollys. Eagle blir tilgjengelig i skjermstørrelsene 4", 5", 7" og 9".

Savvy navvy får «over-horisont-AIS»

Sjøkartappen savvy navvy har rullet ut «over-horisont-AIS» (OHA) i sin nyeste appoppdatering. OHA benytter telefonens internettforbindelse til å streame andre fartøys posisjoner i sanntid direkte til appen.

radisjonell AIS mottatt fra transceivern på båten har en rekkevidde på noen få mil, mens OHA kan gi brukeren fartøy lenger unna, til og med de som er «over horisonten». Selv om OHA krever internettforbindelse, har den fordelen med at

båtførere ikke trenger ekstra maskinvare for å se informasjon om fartøysbevegelser globalt, melder savvy navvy.

– Ikke alle båtførere har AIS-maskinvare på båtene sine, men alle disse båtførerne kan dra nytte av over-horisont-AIS for å se hva som er rundt dem. Dette er grunnen til at vi prioriteter lanseringen av OHA for våre brukere. Det handler om å gjøre AIS mer tilgjengelig for alle på vannet, forklarer Jelte Liebrand hos savvy navvy.

Over-horisont-AIS vil tillate savvy navvy-brukere å se fartøy direkte på kartet tydelig definert med forskjellige farger. Brukerne kan også sjekke hvor travel ankerplassen kan være - enten om bord eller mens de planlegger ruter hjemme.

"Dette er vårt mest brukervennlige fiskeekkolodd."

Nå kommer Tohatsu med elmotorer

Tohatsu skal samarbeide med Ilmor Marine om en serie elmotorer.

Først ut i serien blir en 6 kW utenbordsmotor.

Ilmor skal være et anerkjent navn innen produksjon av maritime motorer, grunnlagt i 1984, og samarbeidet skal kombinere Tohatsus brede erfaring innen maritim utenbordsdrift og Ilmors nyskapende ingeniørferdigheter.

Den nye elektriske påhengeren tilbyr integrert tilt og trim, en rund touch-skjerm for systemstyring og flere varianter av stammelengder og propellvalg.

– Dette partnerskapet representerer en viktig milepæl i Tohatsu sin historie.

Sammen tar vi fatt på en storsatsning for å introdusere en elektrisk utenbordsmotor som ikke bare oppfyller forventningene til våre lojale kunder, men også setter nye standarder for bransjen, forteller president for Tohatsu Corporation, Isami Hyuga.

Først ut er en 6 kW motor, som skal bli tilgjengelig i 2024, og neste år kommer en 4 kW. Sistnevnte skal være designet for å produsere liknende akselerasjon som en Tohatsu 8 hk.

Torqeedo får ny distributør

Jan Comstedt AB er ny, skandinavisk importør for elmotorene fra Torqeedo.

Comstedt har fokus på marine- og sportsfiskemarkedet, og siden 2022 har selskapet ekspandert til det skandinaviske markedet inkludert Finland, Norge og Danmark. Torqeedo står bak en rekke elektriske motorer med 19 års erfaring og mer enn 250 000 solgte motorer på verdensbasis. Torqeedo

ble kjøpt opp av Yamaha tidligere i år. – Vi har søkt etter et merke for elektrisk fremdrift for å utvide tilbudet til det skandinaviske markedet. Etter å ha solgt mer enn 60 000 trollingmotorer til det svenske markedet har vi sett etterspørselen etter elektriske motorer for fremdrift øke. Torqeedo har med sin nye Travel-fami-

lie, sammen med Cruise og Deep Blueserien, et bredt produktspekter, noe som skaper muligheter for elektriske fremdriftsløsninger for de fleste båter, melder Comstedt.

Aktuelt

I løpet av de første 11 månedene av året ble det totalt eksportert 68 seilbåter til en verdi av nesten 164 millioner euro. Både antallet og tollverdien økte markant sammenlignet med foregående år. Produksjonen av store seilbåter er konsentrert til Jakobstad, der både Nautor Swan og Baltic Yachts opererer.

Utfordrende år for finsk båt-bransje –men eksporten øker

Forbrukernes svekkede kjøpekraft og den usikre situasjonen gjenspeiles i finsk båtbransje sine salgstall. I følge statistikk over registreringer og leveranser i grossistleddet sank antallet solgte nye båter med nesten 30 prosent i 2023 sammenliknet med året før, men eksportverdien øker.

Omsetningen for båtbransjens bedrifter falt med syv prosent. Båtbransjen sysselsetter omtrent 3 500 personer i Finland, og medlemsbedriftene til bransjeorganisasjonen Finnboat genererte en omsetning på over 800 millioner euro.

Den finske båtsektoren bruker antall båtregistreringer som en sentral indikator for å beskrive markedet. Antallet registreringer begynte å øke etter finanskrisen fra og med 2013 og nådde sitt toppnivå i pandemiåret 2021. I båtregisteret registreres alle båter som er over 5,5 meter lange eller som er utstyrt med en motor over 20 hk.

– 2023 var et av de mest utfordrende

årene i båtsektoren i løpet av det 21. århundre, og medlemsbarometeret som ble gjort i begynnelsen av dette året forutsier at utfordringene vil fortsette også i løpet av dette året. Forbrukernes kjøpekraft i Finland og nærområdet har svekket seg, og dens gjenoppretting vil sannsynligvis ta enda et år, forteller adm. dir. i Finnboat, Jarkko Pajusalo.

Om lag 90 % av båtene som selges i Finland er maks syv meter lange. På registreringstoppen finner vi Buster, Suvi og Terhi.

EKSPORTEN ØKER

Som kjent er Finland en stort båtbyggernasjon med populære og velkjente merk-

er for det norske markedet, blant annet. I følge statistikken økte verdien av Finlands båteksport fra januar til november 2023 med omtrent 22 % sammenliknet med året før. Totalt ble nesten 5 000 båter eksportert til 52 forskjellige land. I antall minsket eksporten til halvparten, til tross for at eksportverdien økte med 22 prosent.

Det viktigste eksportmarkedet var Sverige med 2 100 båter til en verdi på 66 millioner euro. Det nest viktigste markedet var Norge, der antallet eksporterte båter falt med 40 prosent, men verdien forble på samme nivå som året før, nesten 57 millioner euro.

Joystick-styring for singel motor

Nå kan Mercurys Verado-motorer fra 250 til 600 hk. styres med joystick – med singel motor på akterspeilet.

–Dette nye joystick-styringssystemet er unikt fordi det er spesielt designet for båter som drives av kun én motor. Det har et enkelt brukergrensesnitt

med gass, gir og styring, noe som gjør ergonomisk enhåndsmanøvrering enklere, forteller Tyler Mehrl hos Mercury.

Joystickstyring for singel installasjon skal eliminere behovet for at båteiere må

bruke begge hender for å gi gass, skifte gir og styre under lavhastighetsmanøvrer. Produktet blir tilgjengelig fra og med midten av 2024.

Båtens Verden beklager..

Tekst & foto:

Einar Schie

Vi har fått et brev fra en leser som stiller spørsmålstegn ved våre regneferdigheter i Båtens Verden no 1-2024. I artikkelen om de store båtmotorene som flytter utenbords, er et element forbruk av drivstoff. I artikkelen ble det satt inn tall i en egen blå rute, og vår leser har helt rett; tallene var feil, utover hva vi alle vet, at en dieselmotor bruker mindre drivstoff enn en bensinmotor.

Vi nøyer oss med å takke vår våkne leser, og beklage vår feil. Som det framgår av teksten på side 83 var hensikten å fokusere på forskjellen i liter og kroner for et gjennomsnittlig antall motortimeforbruk (60 timer) pr. sesong:

Da bruker dieselmotoren i mitt eksempel

1475 liter a 18 kr/l. = Kr 26 550

og bensinmotoren...

2160 " a 23 kr/l. = "  49 680

Altså fordel dieselmotoren med                                             Kr 23 130

Heldigvis skrev jeg at den enkelte må sette inn sine egne tall i dette regnestykket! Vi beklager!

FLERE KVALITETER I 48-FOTER

Det er helt utrolig hva Tyrkias fremtredende produsent innen både yacht- og bilindustrien har klart å få inn i båten som er under 50 fot. Her er flotte kvaliteter og detaljer.

Vi møter svenske Peter Johansson fra Marstrand Yachts på boot Düsseldorf. Han er importør i Skandinavia for Sirena og Fleming. På boot var det nyheten Sirena 48 han viste frem og fortalte mer om, vi kan lett forstå hvorfor Sirena kommer inn under kategorien trawler, og har et deplasementskrog. Da tenker man 10 knop og god drivstofføkonomi, men du kan få en toppfart på 26 knop, alt ettersom hvor stor motor du velger. Som trawler har den god plass på begge sidedekk til å gå rundt og frem til baugen. Dette er veldig bra når man skal fendre opp og legge til kai. Det er sidedør fra førerposisjon og ut på sidedekk, som gjør det enkelt for kapteinen. Når man sitter på førerplassen har du panoramasikt fra pilothuset, sammen med gjestene som kan nyte 360 graders utsikt. Ut mot akterdekket ligger pantry slik at man er midtpunkt inn mot salong og ut, her er store skyvedører. På akterdekket er det stor sittegruppe med et solid utført bord, som kan slås ut ved behov.

MODELLSERIE SPENNER

SEG FRA 48  88 FOT

Peter er begeistret for verftet, men vet det tar tid å innarbeide et nytt båtmerke på det Skandinaviske markedet. Europa for øvrig og USA har tatt imot merket med storm, og ordreboken i 2024 er

Tekst & foto:

Lise Kalstad

full. Verftet feiret mer enn 40 leveranser i løpet av det siste året - og holder all nøkkelproduksjonsaktivitet, som rustfritt stål, møbler, teak og møbeltrekk, samt alle komposittdeler, internt. Kvaliteten på treverk virker veldig solid, og med tanke på at alt omtrent er in house vil jeg si at de viser flotte håndverksegenskaper.

INNHOLD

Tilbake til Sirena 48 kan vi fortelle at den har 3 kabiner, en stor masterkabin midtskips og en VIP-kabin i baug. Master har eget baderom, og i tillegg

er det et bad for gjester. Høyde og luftighet imponerer i kabinene. På flybridgen kan du ha party, her er enorm solseng, førerposisjon med en 2-seter i fartsretning og bak førerposisjonen er en stor wetbar. Helt akter på flybridgen en u-salong med todelt spisebord, som kan slås ut og mange gjester kan sitte i felleskap. Motorrommet er også av den store sorten, full ståhøyde og godt med plass til service av begge motorene. Motoralternativer er mellom 2 x Cummins

QSB 6.7 – 550 hk eller 2 x Volvo D11- 670 hk. Sistnevnte gir en toppfart på opp mot

27 knop ifølge produsent.

Helt akter kan Sirena leveres med 4 ulike layouter, enten mannskapskabin, stuverom, eller to ulike sittegruppeversjoner ut mot badeplattformen. Jeg lar meg imponere over plassen, fra ytterst til innerst. Her er gode soner, vi kan se at produsenten har tenkt på at dette skal være en lett båt å bruke, med plass til mange. Med en startpris ca 11 millioner er vi imponert over alt båten byr på av nydelige tekstiler og gode kvaliteter.

lise@batensverden.no

40 STORE FOT FRA FAIRLINE

En Norges-aktuell nyhet fra Fairline hadde verdenspremiere i januar under båtmessen BOOT, i Düsseldorf.

Nyheten heter Fairline Targa 40 –og vi tok turen ombord og lot oss begeistre av alle de innovative og lekre detaljene fra Fairline. Dette er helt klart en ny generasjon fra Fairline. Her er absolutt hver fot utnyttet til det fulle, og i tillegg får man en enorm uteplass når skrogsiden akter på styrbord side kan felles ned. Den ekstra plassen er virkelig gull verd på fine solskinnsdager.

Designet er også smart, ved at hele skroget er ganske høyt og gir rom for mye under dekk, og det helt fra akter til baug – uten at det går utover det sporty utseende. Vi starter akter, og fra badeplattformen er det rom for en gummibåtgarasje under solsengen. Ja,

solsengen er også noe helt unikt. Den kan deles opp eller slåes sammen og bli en gedigen solseng. Ved de ulike modulene kan den også være tilhørende sittegruppe, og fungere som en stor salong rundt bordet.

Det er en wet bar, i tillegg til en pantry under dekk. Fra førerposisjonen har du full oversikt og to solide seter i fartsretning. Stor takluke og vinduer gir mye lys. Topp moderne dashbord og plass til alt du behøver av navigasjonsutstyr. På babord side er det en sjeselong som garantert blir en favorittplass for den som ikke styrer båten.

Under dekk har man fått plass til mye

på en 40-foter. 2 kabiner, salong, pantry og et stort baderom. Her kan du virkelig kose deg på dager hvor været er litt gråere. Store skrogvinduer gjør at man har full oversikt på det meste som foregår ute på sjøen. Selve masterkabinen er i baugen. Igjen får man følelsen at du er i en mye større båt på grunn av høyden under dekk. Meget luftig kabin, med lekre tekstiler. Oppå dekk i baug er det også en stor solseng som kan benyttes.

I motorrommet er anbefalingen at du velger 2 x Volvo Penta D6-340, diesel (680 hk), 32 knop estimert, eller 2 x Volvo Penta D6-380, diesel (760 hk) 36 knop estimert.

Tekst & foto: Lise Kalstad

Any plans for the summer?

Bring your boat to a unique nature experience on one of Europe’s most beautiful waterways. Discover the sound of silence on the Dalsland Canal. Book before April 15 and get 15% off!

Book your ticket on dalslandskanal.se

«MYS» etablerer seg i Norge

Båtens Verden ble invitert til å delta på et litt uhøytidelig MYS stiftelsesmøte i Moss. Vel inne var et tyvetalls entusiaster av begge kjønn på plass.

Tekst & foto: Einar Schie

Dette er hva det handler om, men også om miljøbevaring og vitenskapelig arbeid. for å bedre og hedre alle sider av båtlivet. Både historien og for fremtiden.

For ordens skyld får kanskje Båtens Verden lov å legge til at society på Engelsk ikke betyr «sosietet», men heller samband, forening eller gruppe...

MYS er en svensk, men også internasjonal forening, fikk vi vite med 570 medlemmer i 8 land. Desidert den største foreningen for klassiske motordrevne fritidsbåter i Skandinavia. Noen få i stål og resten trebåter, men ingen plastbåter. Foreningen har stor aktivitet og i tillegg til styret er det flere støttegrupper. Disse bidrar til vellykket drift med mange fordeler og med informative saker og hendelser som er samlende for medlemmene.

ÅRBOKEN

En fantastisk flott bok med informasjon om styre og stell. Vedtekter, medlemslister, reportasjer og bilder fra siste års aktiviteter. Bilder og tekst om aktive båter fra arkivet. Her blir nesten 400 båter presentert. Boken er innbundet og har over 500 sider. Alle medlemmer får denne boken.

HJEMMESIDEN

Er flott lagt opp med mye informasjon. Oppdatert med tekst og bilder. Her ser du fremtidige aktiviteter og reportasjer fra gjennomførte aktiviteter. Siden har ni undergrupper, alle er spekket med informasjon og bilder. Du ser båtene sortert i grupper. Det er en kontaktside der du kan velge den type medlemskap du ønsker. MYS-arkivet med over 600 båter er presentert med bilde og tekst og ligger på hjemmesiden. Arkivet er åpent for alle og er en hyggelig MYS-gest til alle med interesse for motordrevne fritidsbåter i stål og tre.

AKTIVITETER

MYS har mange aktiviteter for medlemmene også utenfor den vanlige seilingssesongen. Det være seg felles reiser, sammenkomster, deltakelse på Båtmessen i Stockholm. Sesongen har stor aktivitet. Kursvirksomhet og overføring av kunnskap for å ta vare på våre båter tilbys til alle MYS-medlemmer. Medlemmer i MYS kan søke styret for å få sin båt godkjent som MYS-båt og ved det kunne føre MYS-vimpel og bli registrert i arkivet. Det

er en anerkjennelse å få denne godkjenningen og båten blir ved dette erklært verneverdig som en del av vår kulturarv. Det følger med en plakett som bekrefter godkjenning. – Det er dette vi ønsker at norske trebåtentusiaster skal få ta del i, forteller Lars Myhrbraaten som vi treffer på møtet.

Det er nå startet en informasjonsside på Facebook og en privat reise og gruppe. Facebookgruppen, «MYS i Norge Informasjon», er åpen for alle. Der deles informasjon om foreningen Motor Yacht Society og foreningens aktivitet. Her presenteres også den private gruppen MYS i Norge.

Medlemmer i MYS kan søke opp gruppen MYS i Norge og der søke om å bli med i gruppen som arrangerer reiser og event i innog utland. Det er flere grunner til at denne gruppen er privat og den viktigste er at all informasjon til og fra medlemmer i gruppen deles her, får vi vite.

Det er ingen medlemsavgift for å bli med i Facebookgruppen MYS i Norge. Alle kostnader ved reiser og event betales i hvert enkelt tilfelle inn til gruppens arrangement av medlemmene.

Det er nå fire personer som styrer Facebookgruppen «MYS i Norge». Det ønskes flere ressurspersoner

som føler for å gi trebåtfolk gode opplevelser og samhold. Kasserer og revisor vil de også ha, ellers vil organisasjonen være helt flat og samarbeide slik, får vi vite.

MYS i Norge har lagt ut 4 sentrale regler for gruppen: Redelighet – Respekt – Åpenhet –Vennskap.

Den private gruppen «MYS i Norge» vil presentere seg og båtene på trebåttreffet i Sætre i juni. Besøkende vil der kunne se båtene, komme ombord og bli med på en defilering på fjorden. Gruppen har også en felles reise/seiling til Sverige og til Trebåtfestival i Skärhamn som ligger på Tjörn. Denne aktiviteten er første uken i juli og denne gruppen vil tilbringe mange dager på svenskekysten. Flere samlinger skal også være under planlegging.

Denne årboka er i seg selv verd et medlemskap. Som forøvrig er tiltenkt å koste kun noen hundrelapper. I årboka finner du 500 båter med bilder og beskrivelser. Båter, fra små mahognyracere til små skip, alle bygget i tre. Også norske, men flest svenske. Den svenske kystkulturen inneholder en armada av trebåter bygget for litt mer smule farvann. Gjerne lange og slanke, men også mange amerikanskinspirerte «Runabouts»

Flere kvinner ønskes særlig velkommen, og det ser ut til at det kan lykkes.

Bruk

-

Sesongens båtutstyr får du hjem på døra* når du handler på watski.no

365

din KNBF-rabatt når du handler båtutstyr på watski.no

Koble ditt medlemskap på «min side» hos Watski.

Skann QR-koden med din mobil

*Enkelte postnummer i Norge har ikke tilgang til hjemlevering.

MODERNISERING blir hovedtema under BÅTTINGET i Tromsø 26.-28. april

Siden Båtforbundet ble etablert i 1911 har det vært en rekke spennende Båtting som har påvirket fritidsbåtpolitikken i Norge.

Denne gang blir det fokus på modernisering av forbundet med foreslåtte vedtak i forhold til ny strategiplan, moderniseringsplan og etablering av tiltaksplan.

Det har vært en rivende utvikling i forbundet de siste tre år, og denne er vi opptatt av å fortsette.

Nå som alt synes å «gå på skinner» for forbundet er tiden inne for å tenke nytt.

Arbeid med sjøsikkerhet, båtpolitikk og havn skal selvfølgelig fortsette som tidligere, men Forbundsstyret vedtok under forbundsstyremøte den 9. mars å fremme

forslag som også skal dreie forbundet i retning av inkludering.

Vi ønsker et forbund som er mer fylt av medlemsaktiviteter hvor også kvinner og unge deltar!

Samtidig legges tre resolusjoner frem for vedtak. Dette er krav om innføring av praktisk utsjekk ved båtførerprøven, strengere regler for havnesikkerhet samt krav om momskompensasjoner for frivillige ideelle havneanlegg.

Ut over dette sluttføres en fire år lang prosess for oppdatering av forbundets vedtekter.

Region Troms og Finnmark legger opp til hyggelig sosialt program og vi gleder oss til et spennende og konstruktivt BÅTTING 2024!

Stig Hvide Smith Generalsekretær

BUNDET

Båtforbundet (KNBF) er en interesseorganisasjon for fritidsbåtbruk i Norge. Vi arbeider for et bedre båtliv på naturens premisser.

Havnesikkerheten er tragisk dårlig i norske fritidsbåthavner!

Det er vondt å melde at folk dør hvert år grunnet dårlig havnesikkerhet i Norge. Hele seks personer omkom etter ulykke i norske fritidsbåthavner i 2023.

Det er vondt å melde at folk dør hvert år grunnet dårlig havnesikkerhet i Norge. Hele seks personer omkom etter ulykke i norske fritidsbåthavner i 2023.

Et slikt antall er ikke noe vi kan leve med, og forholdet er tatt opp både med Kystverket og Sjøfartsdirektoratet på topplederplan. Båtforbundet kan ikke sitte å se på dette med ro i sjelen.

For å unngå flere omkomne i havnene har Båtforbundet fremmet krav om strengere regler for sikkerhet i havnene, men så langt har lite skjedd. Som deltaker i Sjøfatsdirektoratets Sakkyndige Råd har generalsekretær Stig Hvide Smith tatt forholdet opp med sterke ord. Nå forventes handling!

Forholdet rundt havnesikkerhet skal

dekkes av Kystverket, men berører også Sjøfartsdirektoratet som skulle hatt en ny handlingsplan for sjøsikkerhet klar i år.

Tålmodigheten er slutt hos Båtforbundet.

Stig Hvide Smith Generalsekretær

Nå får selger bare ett forsøk på retting

Selgers mulighet for å møte kjøpers krav med å foreta utbedring av mangelen gir selger en forsvarsmulighet som eliminerer prisavslag eller hevning. Hittil har regelen i forbrukerkjøpsloven vært at selger ikke har rett til mer enn to forsøk på å rette samme mangel. Fra 01.01.2024 ble dette kraftig endret, i kjøpers favør.

Loven bestemmer nå at «viser det seg en mangel etter retting eller omlevering, kan forbrukeren avvise ytterligere avhjelp, med mindre det er rimelig at selgeren får et nytt forsøk». Hvis selger først en gang har foretatt retting av en mangel, kan kjøper dermed avvise videre retting dersom det oppstår en ny og annen mangel. Selger får ett rettingsforsøk pr. ting, ikke pr. mangel.

I praksis kan det tenkelig bli slik at hvis selger rettet en mangel ved dieselvarmeren på en båt til tre millioner, vil han i utgangspunktet ikke ha rett til å utføre retting hvis det senere oppstår mangel ved baugpropellen. I stedet skal kjøperen kunne kreve prisavslag eller heve kjøpet.

Selger kan få «et nytt forsøk» dersom dette er «rimelig». I lovforarbeidene blir det lagt til grunn at det ikke skal så mye til. Viktig her blir om selger lyktes ved det første forsøket, hvor lang tid retting vil ta, andre ulemper for kjøper osv. Også hvor lang tid det er gått mellom manglene vil ha betydning. Jo lengre tid, desto mindre skal det til

før nytt forsøk blir «rimelig».

Det er meningen ihht. lovforarbeidene at terskelen for selgers rett til nytt forsøk på retting, ikke skal være høy. Men hvor høy, det er helt skjønnsmessig og det er «rimelig»-kriteriet som blir styrende.

En praktisk konsekvens av lovendringen er at forhandlere/selgere vil måtte «prise inn» risikoen for å ikke få rette, i hva de krever betalt for tingen. På den måten blir alle kjøpere sittende igjen med en del av regningen for diskusjoner om antall rettingsforsøk i enkelttilfeller.

En annen konsekvens er at selgere som foretar retting, vil forsøke å få avtalt en adgang til videre retting. Dette vil ikke nødvendigvis være urimelig, og det er heller ikke ulovlig. Forbrukerkjøpsloven er ufravikelig bare ved avtaleinngåelsen – oppstår det mangel, kan partene fritt avtale hva de vil om hvordan den håndteres.

Hvis du selger via båtmegler, må du ta høyde for at om noe galt skulle dukke opp, har du bare ett forsøk på retting tilgjengelig – vil du prøve flere ganger, må det være

«rimelig» eller du må få det avtalt med kjøper før rettingen starter. Pass på å lese grundig hva båtmegleren presenterer av informasjon om ditt selgeransvar og meglerens fraskrivelser ... dette blir stadig mer viktig.

Se opp for flere artikler om endringene i forbrukerkjøpsloven -- bl.a. bortfall av salg «som den er».

NILS E. TANGEDAL er partner og advokat i advokatfirmaet Judicium DA, og fast juridisk rådgiver for KNBFs medlemmer. Han ble valgt til «Årets Båtentusiast» i 2005 av forumet «Båtplassen» og har opparbeidet seg særlig kompetanse innenfor kjøpsrettslige saker relatert til bil, bolig og særlig båt. Tangedal driver bloggen «Båtjuss og båtliv», som du finner på www.baatjuss.no

BÅTFOLK: MONICA OLSEN

ELSKER BÅTLIVET PÅ MJØSA –

og nå engasjerer hun seg i KNBF

Monica Olsen har selv fått god hjelp av KNBF som leder av Vorma Båtforening ved Mjøsa, og nå engasjerer hun seg i Båtforbundet.

–Jeg kunne skrevet bok om hva som er det beste med båtlivet, innleder Monica.

Båtlivet strekker seg over hele året.

– På vinteren går tiden til å forberede neste sesong i havnen. Jeg forsøker å få unna det meste av planleggingen før dugnadstiden kommer i april og mai, som også er tid for båtpuss her i innlandet. Vi får sjeldent sjøsatt før flommen har vært, og den bruker å komme i pinsehelgen. Når vannstanden er på normalnivå, båten skinner og er sjøsatt, armene lange etter båtpussen, er det tid for å innkassere premien for slitet. Glemme klokka, la været bestemme hvor og når vi skal dra til ny havn eller ligge på svai et sted. Møte venner, dra på en konsert eller revy, spise god mat og bade. Å være på Mjøsa sammen med min mann eller alene om han må jobbe betyr mye for meg, forteller hun.

Vorma Båtforening har to, snart tre havner som ligger i Eidsvoll kommune.

Hvor går gjerne turene?

– Vi bruker hele vårt vassdrag fra Lillehammer i nord til Årnes i sør. Her er det mulighet for store variasjoner, ukene går fort og det er mye å finne på. Mjøsa som er stor med flere byer lett tilgjengelig med båthavner og gjestebrygger. I Vorma, som er en elv, er det roligere og lite trafikk på vannet, og her har vi også en sluse vi må passere

Båtpolitisk møte i Eidsvoll 2023: Fv: Erik Sagen (VBF), Lars Røyse (VBF), Tor Rognstad (VBF), Christo er Røsegg (VBF), Katarina Ottesen (Frp Eidsvoll), Endre Solvang (KNBF), Tor André Johnsen (Frp, justiskomiteen Hedmark), Øyvind Blakset (Frp Eidsvoll), Monica Olsen (VBF) og Tom Langeid (VBF)

for å komme videre ned elven til Glomma, hvor vi kan besøke for eksempel Årnes - som også har sin båthavn i sentrum. Det er aldri kjedelig på Mjøsa, forteller hun engasjert og fortsetter:

– Og det beste er at jeg kan ta båten ut alene selv om min mann ikke kan bli med. På den måten får jeg utnyttet sesongen til det fulle. Det og ikke kunne grunnleggende stell av båten, legge til i havner og håndtere båten var ikke et tema for meg. Mannen min har vært enestående i å lære meg masse. Tanken på å sitte alene i båten å måtte se alle

Møte med Bane Nor i 2023. Ett håndtrykk som sier mer enn 1000 ord. Endelig etter flere år med hodebry. Fv: Monica Olsen Leder VBF, Lars Røyse Havnesjef VBF, Lars Baastad, Bane Nor, Leif Erik Hafstad, prosjektdirektør Bane Nor, Erik Sagen VBF, Stortingsrepresentant Frp Tor André Johnsen.

de andre dra ut på tur var bare trist. Tenk på dette når solen skinner fra klar himmel, det er altfor varmt inne i båthavnen og vannet ligger speilblankt. Det må da være motivasjon til å ta roret for damene også. Vi skal da ikke bære båtene, og damer er like flinke bak roret om de bare prøver, så hvorfor er det så få damer som gjør det? Det er sjeldent noen er superflinke til å kjøre bil første gangen, og sånn er det med båt også, forteller hun.

ENGASJERER SEG I KNBF

Monica er leder i Vorma Båtforening, samt tidligere styremedlem og nestleder i paraplyorganisasjonen for båtforeningene på Mjøsa, Mjøsa Båtforbund. Nå er hun også engasjert i Båtforbundet som styremedlem i Region Øst.

– Vår forening fikk god hjelp av KNBF

da foreningen sto opp mot Bane Nor da den nye jernbanebroa på Minnesund skulle bygges. Da stengte de leden fra Mjøsa til Vorma store deler av vår korte sesong. Vorma Båtforening har også utfordringer med å få kommunen til å se at det også må tilrettelegges på land. Vi får ikke tilgang til parkeringsplasser, toalett i havneområdet og det er lite vilje til å tilrettelegge for sikkerhet for båtfolket. Vi må hele tiden passe på så det ikke blir vedtak i kommunen som gjør det umulig for oss å drive båthavnene.

Åpning av servicebygg og septiktømming på gjestebryggene i Sundet (Eidsvoll) i 2023. Jon Sveen-Pedersen (VBF) demonstrerer bruk av anlegget, for daværende ordfører Hege Svendsen og Monica Olsen (VBF).

Politikere er på banen og ønsker å hjelpe, de ser hva vi gjør for miljøet i Eidsvoll kommune, men dessverre er det lite de kan gjøre da andre etater stopper dette. Jeg har derfor sett viktigheten av et organisert båtliv, og viktigheten av å ikke stå alene som en liten båtforening. Da er det lett å bli overkjørt av både kommune og markedskrefter som kommer inn. Etter å ha blitt kjent med KNBF forsto jeg at det var mye kunnskap å hente, forteller Olsen.

Har du noen hjertesaker i KNBF?

– Det er spesielt å få båtplasser og havner så universelt utformet som mulig. Båt er rekreasjon og burde være tilgjengelig for alle som ønsker. Vi kan med enkle hjelpemidler gjøre ting som både bedrer sikkerhet og gjør livet på brygga enklere. Spørre medlemmer som begynner å bli litt eldre, hva kan gjøre ting lettere for deg i havna, som et eksempel, forteller hun.

– Jeg må få skryte av Strandlykkja båthavn, som også er medlem i KNBF. De tok en forespørsel fra en båtentusiast og fisker på alvor. Han sitter i rullestol og var på leting etter en båtplass, men det var

VELKOMMEN TIL BÅTTINGET 2024 I TROMSØ

Båtforbundet gjennomfører Båtting (årsmøte) den 26.-28. april i Tromsø. Kom og tre maritime kolleger til spennende maritime diskusjoner. Vi bor på maritime Scandic Ishavshotell sentralt beliggende i byen. Det foreligger et spennende faglig program. Hver medlemsforening kan stille med 1-3 delegater etter størrelse. Ledsagere er hjertelig velkommen og får eget ledsagerprogram på lørdagen.

NYE MEDLEMSFORENINGER 2024

Båtforbundet har hatt en god medlemsutvikling hittil i 2024 med 555 medlemmer og 9 nye medlemsforeninger.

FAKTA OM VASSDRAGET

Mjøsa er en fjordsjø og er 117 km lang og Vorma 32 km lang.

Fra Lillehammer til Eidsvoll er 60 nautiske mil, samme avstand som fra Aker Brygge til Færder fyr.

Rundt Mjøsa er det 10 kommuner, hvorav 6 kommuner med nærmere 160 000 innbyggere rundt innsjøen Mjøsa. Alle båtforeningene rundt i vårt vassdrag har en uskreven avtale om at vi ikke bytter penger, Derfor er det gratis gjesteplasser (med strøm om det er dette tilgjengelig) i alle havner. Betaling av gjesteplass er kun på campingplasser.

ikke lett å finne en egnet plass som var ledig. Standlykkja har i dag fire båtplasser som er tilrettelagt rullestolbrukere. De har gangbar utrigger i dobbel bredde, med ekstra pongtonger for å bli mer stødige. Her kan de kommet ut med rullestolen og får fortøyd båten på egenhånd. Jeg fikk æren av å være med da to medlemmer skulle teste sin tilpassede båtplass for første gang. Gleden var til å ta og føle på og jeg sto med tårer i øynene da jeg så hvor mye dette betydde for dem. Problemet er at det ikke finnes

DETTE JOBBER VI MED NÅ

MOMSKOMPENSASJON 2024

KNBF anbefaler alle medlemsforeninger om å søke momskompensasjon for 2024. Vi sender ut en veiledning om søkeprosessen til alle medlemsforeninger i mars. Søknadsfrist er 15. juni.

LYST TIL Å LÆRE MER OM BÅT OG BÅTLIV?

Båtforbundet har laget en rekke korte videoer som enkelt gir deg råd om båt og båthold. Du finner disse ved å søke på KNBF i sosiale medier, og på vår nettside knbf.no.

KNBF KALENDER 2024

KNBF har videreført sin nyttige fritidsbåtkalender fra 2023. Her finner du aktuelle båtmesser, maritime sikkerhetsdager og andre arrangementer for båtfolk. I tillegg er forbundsstyremøter og utgivelsesdato for Båtens Verden 2024 med. Du finner KNBF Kalender 2024 her: https://www.knbf.no/ wp-content/uploads/2024/01/24_01KNBF-KALENDER-2024_web.pdf

støtteordninger for å universelt utforme båthavner, og det koster å gjøre dette. Dette er et arbeid som går både på det økonomiske og holdninger som må endres. Jeg har hørt utrolig mange rare argumenter mot å tilrettelegge havner. Det er en lang vei å gå, men ett sted må vi starte, forteller Monica engasjert.

– Så ønsker jeg at båtlivet i ferskvann skal få mer fokus, både nytteverdi, mer fokus på sikkerhet og tilrettelegging for en ny generasjon båtfolk. Husk at bare i Mjøsa er det over 10 000 fritidsbåter, og vi har Skibladner som er verdens eldste operative hjuldamper i rutegående trafikk. Så har vi alle de andre store ferskvannene i Norge som har ett yrende fritidsbåtliv. Jeg har også et håp om at vi kan kaste alle kampanjer som skal motivere damer til å ta roret om noen år. At det er like naturlig å se en dame komme i båt, som det er naturlig i dag at hun kommer med bil. Husk det er ikke er så lenge siden det stort sett bare var menn som kjørte bil. I så måte håper jeg at jeg kan være med å motivere damer til å ta roret.

6

7

8

9

KLAR FOR SJØEN –KAMPANJE

2024

KNBF er med i prosjektgruppen for denne viktige kampanjen som handler om alkovett når man kjører båt. Båtforbundet representerer båtbrukere i kampanjen både fra

KNBF og Seilforbundet. Kampanjemateriell kan bestilles av medlemsforeninger fra ca. 15. april. Du bestiller materiell her: https://avogtil.no/aktuelt/ vaer-et-forbilde-pa-sjoen-i-sommer/

ANDRE SAKER VI

JOBBER MED ER:

• Planlegging av Båttinget 2024 og deltagelse på ulike båtmesser/pinsetre i Horten.

• Planlegging av Nasjonal Maritim Sikkerhetsdag i våre regioner.

• Tildeler KNBF Fortjenestenål til ildsjeler i medlemsforeninger. Søknad sendes post@knbf.no.

• Bistår medlemsforeninger i ulike saker

• Svarer på o entlige maritime høringer nasjonalt og lokalt

• Bistår medlemmer og medlemsforeninger med gratis juridisk bistand

• Utvikler nye medlemsfordeler (siste er «Havnekontroll med ROV i Midt-Norge»)

• Løpende samarbeid med Tryg Forsikring av Båt- og Havneforsikring for medlemmer og medlemsforeninger.

• Arbeider med å forbedre momskompensasjonsordningen for båtforeninger.

BUNDET

MEDLEMSFORDELEN

BATTERIER

TIL MEDLEMSPRIS

Båtforbundet har valgt å ha tre avtaler på batterier med rabatter til våre medlemmer. Dette er fordi ulike leverandørerer har ulike løsninger som dekker ulike behov. Våre batteri-avtaler er som følger:

FARCO

Farco har i 20 år jobbet med «Strøm, Varme og komfort» for fritidsbåter og er ledende grossist på batterier og ledende Victron distributør i Norge. Farco er ekspert på strøm i båt og tilbyr hele sitt brede sortiment i nettbutikken som en medlemsfordel til KNBFs medlemmer. Produktene selges kun gjennom nettbutikk hos Farco. I nettbutikken finner du blant annet litiumbatterier, solceller, båtvarmere, ladere og invertere m.m. Farco tilbyr hele sitt sortiment med medlemsrabatt til KNBFs medlemmer til følgende priser:

• 10% på alt i nettbutikk

• 20% På utvalgte produkter ved kjøp av flere

• Finn din rabattkoden på min side i havneweb her.

Du finner mer informasjon her: https://www.knbf.no/medlemsfordeler/ farco-as-litiumbatterier-solceller-tilbehor/

BATTERIBUTIKKEN (SKANNBATT)

Batteributikken i Skien er partner av Skanbatt og har overtatt tidligere avtale mellom Skanbatt og KNBF. Batteributikken lagerfører alt av el-utstyr, og tilsvarende utvalg som hos Skanbatt. Vi tilbyr

hele vårt sortiment på nettbutikken www.batteributikken.com som en medlemsfordel til KNBF sine medlemmer. Medlemsfordel:

• 15 % rabatt på Skanbatt litiumbatterier

• 15 % rabatt på produkter fra Victron

• 10 % rabatt på produkter fra Ecoflow Rabattene gjelder ikke allerede nedsatte varer, men på veiledende priser.

Du finner mer informasjon her: https://www. knbf.no/medlemsfordeler/batteributikken/

EXIDE TECHNOLOGIES

er batteriprodusent og ledende på batterier i Norge, og tilbyr hele sitt sortiment som en medlemsfordel til KNBFs medlemmer. Produktene tilbys til rabatterte priser for KNBF sine medlemmer. Fordeler for KNBF-medlemmer:

• Fast lavpris på utvalgte marine- og fritidsbatterier

• 45 % rabatt på øvrige startbatterier

• Forhandlerpris på tilbehør og nettoprisede batterier

Du finner mer informasjon her: https://www. knbf.no/medlemsfordeler/sonnak-batterier/

NORGES STØRSTE BÅTFELLESKAP

Kongelig Norsk Båtforbund er Norges største og eneste landsdekkende interesseorganisasjon for fritidsbåtbrukere. KNBF har doblet antall medlemmer de siste åtte år og vi er nå 45 000 medlemmer fordelt på 381 medlemsforeninger samt personlige medlemmer. Vi arbeider for et bedre båtliv på naturens premisser. KNBF er en sammenslutning av båtforeninger, båtklubber, lag og personlige tilsluttede medlemmer. KNBF er en ikke-fortjenestebasert, frivillig, ideell og allmennyttig organisasjon.

NOEN AV FORDELENE:

Juridisk førstehjelp

Gunstig båt- og havneforsikring i Norske Sjø

Momskompensasjon (Krone symbol)

GS-bildeler (bilpleie bildeler, bildekk symbol)

3 utgaver av Båtens Verden pr. år

Nettbutikk

Medlemsrabatt på webløsning fra HavnaMi.

Medlemsrabatt fra HavneWeb og HavnaMi.

Det lønner segå være medlem både for båteieren og foreningen.

Se alle forder knbf.no.

Teakbeskyttelse

Leter du etter en pålitelig måte å beskytte teakdekket ditt mot vær og vind?

Vi anbefaler Antgra!

Antgra er basert på avansert nanoteknologi og har utmerket UV-beskyttelse mot sol, samt meget god beskyttelse mot fukt, regn og forurensing.

. Hindrer gråing.

. Enkel å bruke.

. Holdbarhet inntil 2 år, avhengig av værforhold og mekanisk belastning.

. Rebehandling er enkelt å utføre.

Se utfyllende info på våre websider.

Polish 1 produkt! 3 egenskaper!

Gelcoat Nanopolish er designet for å rense, polere - og samtidig gi en god beskyttelse mot forurensing - alt i én operasjon. Med tusenvis av fornøyde kunder i norden og i Europa, er vår nanopolish et meget godt alternativ for poleringsjobben din!

3D NanoProtect er beregnet for “pen” gelcoat. Skal kun strykes på flaten og avpoleres etter nødvendig tørketid. Se utfyllende info på våre websider.

Ansvarlig for båthavn?

Havneweb – Et komplett verktøy for administrasjon av din båthavn

Havneweb er et tidsbesparende styringssystem for administrasjon av småbåthavner. Det webbaser te systemet forenkler og effektiviserer oppgaver som administrasjon av medlemskontingent, medlemmer og båtplasser Fakturering med mulighet for KID og integrasjon mot blant annet Tripletex og Visma e-Accounting og automatisk innhenting av betaling fra banken. Automatiser t vaktfordeling, SMS påminnelse ved vakt og dugnad m.m.

Havneweb administrerer idag over 225 båthavner med over 93 000 brukere. Se våre nettsider for referanseliste med kontaktinfo. Vi har også administrasjonen for Kongelig Norsk Båtforbund med 370 båthavner

Delingsmodell for Båthavner med Havneweb som styringssystem

For deg som har båtforening med Havneweb: Hvis du setter din plass til leie når du reiser på tur, vil du få tilgang til 225 båtforeninger langs Norges kyst, som bruker delingsmodell.

Ved bruk av Havneweb-appen vil du kunne se ledige båtplasser i mange havner som bruker Havneweb. Tykk på plassen og du kan leie plassen å betale med Vipps eller kor t.

Vi ønsker alle en god båtsesong med mange ledige båtplasser nær din båt.

Ta kontakt for mer informasjon

Nettbaser t styringsverktøy:

• Alt på ett sted

• Enkel administrasjon

• Egen nettside

• Dugnadsfunksjon

• Automatiser t vaktfordeling

• SMS varsling

• Kommunikasjon på e-post

• Dokumentsenter

• Styremodul

• Årshjul - kalender for styret

• KID-nummer på faktura

• Automatiskbetalingsoppfølging

• Integrasjon mot Regnskapssystemer

• Egen “Min side” for brukere

• Strømmodul

• Opplagsmodul

• Utleiemodul

• Nytt fra havna

• Nytt fra KNBF

• Gjestehavnmodul

• Vedlikeholdsmodul

App til mobiltelefon:

Integrasjon mot:

Båtliv i dyrtid

Med enkle grep kan du redusere vedlikeholdsutgiftene dine på båten.

Tekst & foto: André Marton Pedersen

Hvis båten ligger i ro ville jeg gått ned til båten minst én gang i uken og spylt over den og sett til den. Det er minimum “

Mange kjøpte båt under koronapandemien. Renten var lav og prisveksten moderat. Folk var hjemme og fikk penger til overs. Nå er alt snudd på hodet. Økte renter, strømpriser, matvarepriser, dyr diesel og bensin. Lønnsoppgjørene har ikke holdt tritt med de økte kostnadene. Mange kjenner på at det er blitt for dyrt å eie båt, men vil helst ikke selge. Den gir jo så mye glede og det kan være vanskelig å realisere båtdrømmen senere.

Så hva skal til for å ikke måtte selge båten? Hvordan redusere kostnadene med å ha båt?

På et sjefskontor med sjøutsikt hos Askeladden Boats i Bjørnafjorden kommune sitter daglig leder Jonathan Dyrstad. Han deler gjerne noen billige tips i en ellers dyrtid.

– Hvis du har en båt, så er mitt beste tips å bruke den. Det er veldig dyrt å ha en båt liggende som ikke blir brukt. Bruker du båten mange timer gjennom et år fordeles kostnaden på flere timer. Du får mer glede for hver krone brukt, sier Dyrstad.

Han skuer ut kontorvinduet. Tåken henger lavt over sjøen. Det har vært høy sjø i det siste.

– Vi selger få nye båter nå. Folk er usikker på grunn av økonomien. Når er taket nådd? Hvor mye lønnsøkning blir det? Når skal renten ned igjen? Hvordan blir matprisene fremover? Dette er noen av spørsmålene folk stiller seg, sier Dyrstad.

Men å selge båten nå synes han ikke er en god idé om ikke du er absolutt nødt.

– Nå er det kjøpers marked, så jeg ville ikke solgt båten akkurat nå om du ikke må, sier Dyrstad.

Han oppfordrer heller til å ta godt vare på båten, og med enkle grep kan man gjøre mye for å redusere kostnadene.

– Ta vare på båten, slik at du slipper store kostnader med vedlikehold. Det kan være enkle grep som å vaske båten etter bruk. Alt som er i båten blir slitt og ødelagt om det ikke blir vasket. Saltvann og fukt danner et hardt miljø, vær og vind tærer på båten. Da er det lurt å spyle båten etter bruk. Det er den billigste måten å ta vare på båten sin, sier Dyrstad.

MYE DU KAN GJØRE SELV

Så lenge båt og motor er innenfor garantitid anbefaler Dyrstad å bruke et autorisert verksted til reparasjoner.

– Dette har selvsagt med garantien å gjøre, men det er mye man kan gjøre selv også. For eksempel er det mange smørepunkter på en motor. Du kan kjøpe en greasesprøyte og smøre selv. Styring, bevegelige deler, hengsler, elektrisk kan du spraye med elektrikerspray, for å sikre at det ikke blir kondens og vanninntrengning i ledningsnettet. Husk å smøre hengsler og puteknapper med fett også, slik at du ikke sliter de av når du skal ta av putene, sier Dyrstad. Videre tipser han å ta inn puter og kalesje, og pakke det tørt ned om båten skal ligge ute gjennom vinteren. En avfukter i båten hører også med.

Jonathan Dyrstad, daglig leder i Askeladden Boats, forteller at de selger få nye båter nå. – Folk har dårligere råd og er usikker på økonomien fremover, sier han.

Så lenge motor er innenfor garantitid er det smart å bruke et autorisert verksted til å utføre reparasjoner.

Jonathan Dyrstad

i Askeladden Boats opplever tøffe tider i båtbransjen nå, men tror det kommer til å snu.

– Har det snødd, så gå ned og måk snøen av båten. Senest i dag fikk jeg en forespørsel om ny havnepresenning, fordi den gamle hadde blitt ødelagt i snøkaoset som var, sier Dyrstad.

Han mener at båteiere minst én gang i uken bør se til båten sin og gjerne ta den på en liten tur.

– Motoren er avhengig av å gå innimellom og at oljen blir kjørt gjennom den.

Det er mange smørepunkter på en motor. Du kan kjøpe en greasesprøyte og smøre selv.

FOLK GJORDE MER

SELV FØR

Det en del annet vedlikehold man må ha båten på land for å kunne fikse, som for eksempel girolje, undervannshus, drev og belger som trenger tilsyn.

– Det er ikke så mange som klarer å gjøre det selv, men du kan re-

dusere mange kostnader ved å gjøre litt mer avansert vedlikehold, sier Dyrstad.

Gjennom over tjue år i bransjen har han sett en stor endring på hva folk kan gjøre av vedlikehold og hvor mye tid de bruker på det.

– Før gjorde folk mer vedlikehold selv. De tok båten opp på slipp, vasket, polerte og pusset, men nå har ikke folk tid til det. Jeg er slik litt selv også, jeg prioriterer fritiden min slik jeg selv har lyst å bruke den.

Han ser at det er stor forskjell på hvor flinke folk er til å ta vare på båten sin.

– Jeg har fått båter inn på 20 timers-service som ser ut som de er fem år gamle. Og så har jeg fått inn ti år gamle båter som ser ut som de er nye, så flotte som de er! sier Dyrstad.

SER POSITIVT PÅ FREMTIDEN

Etter Russlands invasjon i Ukraina måtte Askeladden Boats begrense produksjonen.

– Vi ønsket ikke å sitte på et stort lager med båter som vi ikke fikk solgt. Vi har også måttet nedbemanne for å redusere kostnader, sier Dyrstad.

Men han er positiv til fremtiden.

– Vi ser at interessen for båter fortsatt er stor. Jeg tror båtmarke-

det kommer til å bestå, men at det kommer noen år nå med lavere produksjonsvolumer og mer prispress. På sikt vil nok det jevne seg ut, sier Dyrstad.

Askeladden hadde tidligere i år verdenspremiere på sin nye Askeladden C91 – en stor daycruiser i 9-metersklassen. I fjor høst hadde C97 premiere.

– Mottagelsen har vært kjempebra, men både C91 og C97 er båter som ikke alle har råd til. De ligger på mellom tre og fire og en halv million. Vi har laget et lite volum av disse båtene og solgt en del, men selv de med mye penger er forsiktige nå, sier Dyrstad.

Selv ser han frem til en fin båtsommer med mange flotte opplevelser.

– Bensin og diesel er dyrere enn hva man er vant til, men det ikke det som koster mest med å ha båt. Du kan tusle ganske mange timer på få liter bensin. Det er når du skal blåse lange distanser i høy hastighet at det renner bensin. Jeg gleder meg til å utforske enda mer av skjærgården her på Vestlandet – og når jeg kommer hjem, så spyler jeg den i ferskvann og vasker den godt. Da sparer jeg unødvendige vedlikeholdsutgifter, avslutter Dyrstad.

Hvis du leter etter den eneste som:

holder båten fri for groe

gjør at du ikke trenger male hvert år

er rimelig i drift

sparer drivstoff

skåner miljøet

Silic One er den eneste.

Førsteklasses bunnstoff.

10 år med båteierenes tillit!

Takk for det.

Fjordsenteret åpner butikk i Tvedestrand

Tvedestrand er båtracebyen i Norge, kjent for sin årlige «Rigatta». Det symboliseres klart av denne racekatamaranen flott satt på pidestall ved avkjøringen til byen fra E 18.

Tvedestrand, denne lille idyllen kalt både Sørlandets smilehull og Trangvik, har en tung maritim historie, og var sågar engang Norges største sjøfartsby, riktignok i registrert tonnasje. Rett utenfor Tvedestrand, fra Lyngør i nord til Tromlingene i sør, ligger også kanskje Norges vakreste skjærgård. Midt i dette båtparadiset ligger Fjordsenteret i Sagsund.

Isommerhalvåret mangedobles folketallet i byen, og det er et yrende liv på fjorden og i havna. Et båtfolkets mekka, og et farvann å bli håpløst glad i.

Det går mye i båt og båtliv i Tvedestrand, med kystkulturuka,

«Rigattaen», den årlige fartsfesten med sitt Fjordløpet, Skjærgårdsløpet og Skagerak Across. Sommerens høydepunkt for mange. Et særtrekk med sommerferien i Tvedestrand er at de som bor der ikke drar noe sted, de slutter bare å gå på jobben, og

drar heller ut til skjæra med båden. Fjordsenteret både er, og har vært en sentral motor i dette miljøet. Her, ute i Sagsund, halvveis inne i fjorden, har dyktige båtfolk hjulpet folk på fjorden siden 1977. Senteret ble åpnet som et motormekanisk verksted

Tekst & foto: Einar Schie

Fjordsenteret har et fortrinn.ved å være der båtfolket er i sommer-halvåret, og har topp fagfolk på alle områder “

i 1977 av Gerd og Ole Marcussen. (Se også artikkel om Bertrand Marcussen). Dagens leder, Willy Thorbjørnsen, mønstret på allerede i 1981.

Nå møter vi ham til en rask prat noen hektiske minutter før han skal åpne Fjordsenterets nye utstillingshall på Grenstøl litt ovenfor byen.

Så du har vært med hele veien?

– Ja, jeg begynte på delelageret

og verkstedet, men har arbeidet i samtlige avdelinger. Nå har jeg vært driftsleder, og daglig leder i 15-20 år, med opptil 20 ansatte.

Er du fra Tvedestrand også?

– Ja, min bakgrunn er fra Tvedestrand med «Rigattaen». Jeg og familien bor her også, og båtlivet har blitt en livsstil.

Har du vært med å kjøre race også?

– Jada, jeg kjørte sammen med Kjell Lunde, og vi ble nordiske

Pioner satser, og har flere nye fine modeller.

Med nye lokaler følger også flotte nye kontorer.

Aksel Dalen er en sentral person i Tvedestrands båtmiljø. Aksel har kjørt båtrace i 25 år, har 15 års ansettelse i alle avdelinger ved Fjordsenteret, og er formann i Tvedestrand Racerbåtklubb.

mestre her i klasse 3D i 1986.

De første årene var særlig gode år?

– Vi solgte blandt annet 70 Draco-båter og var Norges største Draco-forhandler. Så kom jo bankkrisa, som bød på litt motsjø, men nå er vi godt oppe og går med 15 ansatte. Nå har vi også 600 båter i opplag fordelt på fem store haller, dette har nesten blitt en livsbetingelse for moderne båtbutikker og marinaer.

Henrik Thaulow, Yamahas mann i Norge gjennom 42 år, men nå sprek pensjonist, var også hjertelig til stede ved åpningen.

Hvor mange båter håper dere å selge i år?

– Kanskje 100 til 150 båter nå i 2024. Det blir flott å kunne ta med interesserte kunder opp hit i vinterhalvåret, i steden for å måtte måke vei inn til vinterinnpakkede båter for å vise dem fram.

Dette et samarbeidsprosjekt med Yamaha og Yamarin?

– Ja, denne hallen er det. Vi har andre agenturer som Mercury ute på marinaen i Sagsund, og også

andre båttyper utstilt her oppe på Grenstøl.

Marinaen i Sagsund er stadig populær?

– Ja, vi har et fortrinn ved å være der båtfolket er i sommerhalvåret, og har topp fagfolk på alle områder som kan yte hjelp om noe skjer, og det er viktig.

Komiker Rune Andersen holdt stilen og humøret opp sammen med ordfører Marianne Landaas. Rune var både konferansier, og i egen person en rekke kjente politikere og kjendiser. Her var mange gode imitasjoner.

Så mye folk har ikke vært samlet noe sted i Tvedestrand siden 17. mai! Skal vi tippe et antall på rundt 250. Nå kom neppe alle for å se på ny båt. Det var gratis kake og underholdning ved Rune Andersen også, men det ble solgt båter på åpningsdagen.

Båtene våre

Harmoni

- eiere Lars og Isabel Myhrbraaten

Tekst & foto:

Einar Schie

Hva slags båt er dette?

Harmoni er en plattgatter / motorkrysser på 32 fot fra 1953. Konstruert og tegnet av Knud H. Reimers, kravellbygget i hondurasmahogni, med stål og eikespant samt eikekjøl. Overbygg og dekk i mahogni og teak. Motoren er en 4-sylindret Yanmar på 184 hk.

Fordeler ved båten din?

«Harmoni» er utrolig linjelekker og akkurat så stor og komfortabel som hun bør være for oss. Hun har alle nødvendige fasiliteter, går i 21 knop når det trengs, er behagelig å kjøre, og en del familien.

Ulemper ved båten din?

Ingenting eller svært lite, men hun kan være litt krevende å manøvrere i liten styrefart med strøm og vind. Kunne ha montert en truster, men nei, ikke det.

Hvor er hjemmehavn?

Ulvøya i Oslo.

Når starter båtsesongen?

Båtsesongen er hele året – men «Harmoni» sjøsettes ca. 1. mai hvert år og tas

opp ca. 1. oktober. Vi har ingen vinterabstinenser. «Harmoni» står om vinteren inne hos Båtbygger Tormod Johannessen AS i Halden, der hun får pleie, stell og omsorg hele vintersesongen av skipperen, og av Tormod når jeg trenger faglig assistanse i mer krevende arbeider.

Hvor går de første turene?

Den første turen går fra Halden havn ca. 1. mai og til hjemmehavn på Ulvøya, og den siste turen går i motsatt vei ca. 1. oktober. Fra hjemmehavn går mange av de første turene til for eksempel Son, Oscarsborg, Sætre/trebåtfestivalen i Asker og litt rundt omkring i indre Oslofjord.

Hvor går de lengste turene?

De lengste turene har til nå vært til Trebåtfestivalen i Risør, ellers så drar vi ikke så langt, da det er mange fine steder på begge sider av Oslofjorden.

Antall motortimer i året?

Det varierer relativt mye og er avhengig av vær og vind, men mellom 80 til 120 timer.

Hvor mye tid bruker du ombord?

Det er relativt mange timer, da vi ofte drar kortere turer til fine og kjente havner, der vi ofte ligger over i flere dager. I tillegg er det ofte at vi tilbringer dager og netter i hjemmehavn med soling og bading og så videre.

Har du planer om selge eller bytte båt?

Å selge et familiemedlem? Nei, ikke aktuelt pr. dato. Skulle en av oss bli alvorlig syk eller skadet, kan vi snakke om det.

Beskriv en topp dag ombord?

En topp dag på sjøen er sol og lite vind, varmt i sjøen og en stille og rolig tur ut å bade fra båten eller dra til en av de fine og gode havnene i Oslofjorden. Lage egg og bacon til frokost om bord, sole seg og slappe av, og avslutte dagen med en middag på et spisested i havna Hva er målet for sommeren?

Til sommeren er målet å dra på så mange trebåttreff som vi får tid til. Den første blir til Asker trebåtfestival.

Unngå driftsproblem

DIESELDYR.NO

Produksjon og lagring av fornybar energi

Tette filtre? For lavt turtall? Dieseldyr er ofte problemet. Maritim Consultants AS har 30 års erfaring med dieseldyr. Selskapet har utviklet Bio Protect 2 til forebygging og bekjempelse. Et produkt som har vist seg meget effektivt i kampen mot dieseldyr. Bio Protect 2 gjør ikke skade på noen deler av motoren.

Vi gir råd og veiledning rundt problemstillingen og foretar desinfisering av tankanlegg. Ved vårt laboratorium kan du få analysert din diesel ved ATP metoden som gir nøyaktig antall bakterier umiddelbart eller du kan få tilsendt selvtest som er enkel i bruk og gir en god indikasjon.

TENK SIKKERHET UNNGÅ HAVARI

BRUK BIO PROTECT 2 FOREBYGGENDE

www.maritim as post@maritim.as

BEKJEMP DIESELDYR MED BIO PROTECT 2

Bryggefendere

Fenderlister

ParmaFender

Høykvalitets bryggefendere for brygger og utliggere. Laget av kuldefleksibel og UV stabilisert TPU. Solid innfesting med syrefast stål

Fenderlister

Vi lagerfører et stort utvalg av fenderlister og beslag tilpasset de fleste båtmodeller.

Veggkontakt IP67

Importør:

Jeg håper å beholde iveren og barnligheten i meg til jeg blir 90 – minst! “

OPPDAGELSESFERD på Store Risøyna

Glem tivoli og dyre fornøyelsesparker med overprisete karuseller. Norges tusener av holmer byr på både action og store opplevelser.

Tekst & foto: André Marton Pedersen

Heldigvis er Willem sterk og holder steinene oppe, slik at Tomas får sjekket ut sprekken i berget.

Vi er oppdagere på vei inn i ukjent farvann.

– Kjør rolig her og hold til styrbord, sier jeg til Willem (8) som styrer båten innover det smale sundet i Kobbavågen. Vi er helt ute i havgapet på Sotra i Vestland kommune, på vei til Store Risøyna. Vi er eventyrere på oppdagelsesferd! Med oss har vi pakket alt nødvendig utstyr for en ekte ekspedisjon: Håv, forstørrelsesglass, sjokolade, badetøy og viktigst av alt: Masse engasjement og nysgjerrighet!

TO BARNEFAMILIER INN I EN UKJENT VÅG

Willem legger båten rolig inn til svaberget. Lyder (11) hopper i land og surrer tauet rundt en stein.

– Holder dette, pappa?

– Jepp, helt fint det, svarer jeg og så legger vi i vei. Vi aner ikke hvor vi skal. Vi aner ikke hva vi skal. Det eneste vi vet er at vi har hele dagen foran oss, og at det er masse spennende å utforske på øyen!

SANKET PERLER FRA BLÅSKJELL

Jeg husker så godt selv da jeg var liten gutt. De små oppdagelsesferdene jeg selv dro på. Da var det ingen voksne med. Kun min bror og jeg og en liten jolle. Bortenfor hytten vi eide i skjærgården på Lepsøy i Bjørnafjorden kommune lå en liten vik. Den var stappfull av blåskjell og vi pleide å lete etter perler i blåskjellene der. I de riktig store, gamle blåskjellene låg det vakre, skinnende perler og disse gjemte jeg under overleppen mens jeg sanket videre. Etterpå gjemte jeg perlene i en fyrstikkeske. Det er vel minnene fra opplevelser som dette som inspirerer meg til å dra på nye ekspedisjoner med barna mine. Drømmen om at noko vedunderleg skal skje – at det må skje – at tidi skal opna seg – at hjarta skal opna seg – for i sitere deler av Olav H. Hauges dikt «Det er den draumen». Som Olav H. Hauge krysser også jeg fingrene for at vi finner noe uventet. En skatt, et hemmelig sted, en liten perle...

MEDIENES INNTOG I HVERDAGEN

Det er ikke alltid like lett å få barn med ut på tur. Skjerm tar mer og mer plass i mange unges liv. En undersøkelse fra Ungdata 2022 viser at hele 74 % av ungdommer er på skjerm tre timer eller mer hver dag. 19 % av dem er på skjerm mer enn seks timer hver dag. Hele 85 % av alle 11-åringer er på sosiale medier hver dag. Mens man før gikk på besøk til hverandre treffes barn og unge nå mer digitalt. Det er der de er sosiale. Ekstra kjekt synes jeg derfor er når vi kommer oss ut på tur alle sammen - i den virkelige verden.

ET FORLATT MÅSEEGG

– Se, pappa! roper Lyder. – Hva er dette for noe?

Det er rett før vi har tråkket på et spraglet fugleegg. Selv er jeg ikke noe ornitolog, men et kjapt Google-søk hjelper meg frem til svaret: – Det er et måseegg, sier jeg. Det veier lite og ingen måker rundt som passer på. Egget er nok forlatt.

– Hvor er mammaen og pappaen? lurer Willem på og ser seg rundt. Lengre borte ligger en død måke på svaberget.

– Kanskje det er mammaen? spør Lyder.

– Hva har skjedd? undrer Willem.

Vi har ikke vært på øyen i mer enn et kvarters tid og allerede har vi gjort flere store oppdagelser. Så spennende dette er! Hvem vet hva resten av dagen kan bringe?

Vi går videre over glatte sva-

Albuskjell lever på steiner og berg, men kan også finnes på sandbunn og ned til nærmere 100 meters dyp.

Et forlatt måseegg. Det var Willem (8) som oppdaget det. Jeg gikk bare rett forbi uten å se det. Barn er best på oppdagelsesferd!

Skulle tro vi var i Syden, men det finnes faktisk veldig vakre skjell i Norge også. Her er en stor Kongsnegl.

Vær tålmodig. Etter noen minutter åpner det seg en helt ny verden i pytten. Alle dyrene kommer frem.

Strandsnegler er god mat, men denne gangen stod vi over. Forrige gang også, forresten.

berg og jeg leter i pytter etter gamle blåskjell. Men det er ikke mange av de riktig store, gamle skjellene det var så mange av da jeg var liten. Blåskjellene jeg finner er små, ingen perler i dem, det er sik-

kert. Men heldigvis er det mye annet å oppdage.

– Se her, vet dere hva dette skjellet heter?

– Kuskjell? spør Willem.

– Ja, vi kalte de gjerne det da jeg var liten, men det heter strandskjell, og de er krabbene veldig glade i. Franskmenn også, forresten! sier jeg.

Så skimter vi noe større, noe hvitt i bunnen av dammen. Lyder stikker hånden ned i det kalde vannet og drar opp et svært skjell.

– Wow! Det er kongsnegl du har funnet! sier jeg. – Et av de vakreste skjellene. Se, så stort det er da.

– Det vil jeg ha med meg hjem, sier Lyder.

En død, liten fisk ligger også i pytten.

– Stakkars, sier Willem. Og plukker den opp.

– Kan vi begrave den?

– Jeg tror vi gir den til måkene, parerer jeg og speider videre etter gamle blåskjell. Det hadde vært så fint å finne en perle i et slikt skjell sammen med barna.

EN NY VERDEN ÅPNER SEG

Det å ta seg tid til å se - å ikke haste videre - men bare se lenge ned i en pytt i havgapet, ja, da oppdager du mye mer enn hva du tror finnes der. Vær tålmodig, for etter noen minutter, så titter krabbene frem, eremittkrepsen kommer ut av skallet, rekene frem fra sine gjemmesteder. Vi som trodde vi hadde sett alt som fantes i pytten oppdager også at det ligger en død pyntekrabbe på kanten. På skallet sitt har den flere pigger.

– På disse piggene fester den alger, nesledyr og sånt for å kamu-

På Norges tusener av holmer venter mange oppdagelser - for den som er nysgjerrig og eventyrlysten!

flere seg, forteller jeg til barna. De følger oppslukt med, spør og graver. Glem tivoli, dyre fornøyelsesparker og overpriset softis. Det er dette som er gøy! Og her er det ingen stengetid. Store Risøyna Fornøyelsespark er åpen døgnet rundt!

ET BLIKK FOR DETALJENE

Den grå dynen som har hvilt over oss gjennom formiddagen trekkes plutselig tilbake og solen titter frem. Det er mai, fortsatt kaldt i vannet, men det frister med et vårbad.

– Førstemann uti, roper jeg og kaster meg i en kulp. – Uææhhh!

Vannet er iskaldt, men herlig forfriskende!

Men hvor er Willem og vennen hans Tomas blitt av? Vi kikker rundt. Plutselig oppdager vi to par

For den som har blikket med seg venter mange fine overraskelser som dette fine hjertet på svaberget.

Larven til en heibørstespinner. Ser ut som den kommer rett fra Amazonas, men neida, den bor på Store Risøyna på Sotra.

med føtter som stikker frem fra en bergsprekk. De har funnet det perfekte skjulested.

– Se hva vi har funnet, pappa! roper Willem.

De viser meg en stor larve som kravler bortover bergveggen. Den er oransje, hvit og svart. Et kjapt søk på appen Artsorakel forteller at det er larven til sommerfuglen heibørstespinner. Lange, tykke sorte tuster stikker ut fra hver side på hodet. Det ser ut som den hører hjemme i Amazonas.

– Og se her, sier Tomas og peker på en mosedott formet som et hjerte.

– Var ikke det kult? sier han.

Barn er utrolig flinke til å legge merke til detaljer i naturen.

– Kjempefin, sier jeg. – Dere er ekte oppdagere!

Mot slutten av dagen tenker jeg

Willem (8) undrer seg over hva som kan ha skjedd med måken.

på dagen som har vært. Alt vi har sett. Alt vi har oppdaget sammen. Et fugleegg, en larve, en sprekk i fjellet, et mosehjerte, en død pyntekrabbe og en fordervet måke og myn mer! Tenk at alle disse «hverdagslige» funnene kan gi så stor glede og entusiasme. Hos barn er oppdagertrangen og nysgjerrigheten stor, mens for mange avtar den mer og mer jo eldre man blir. Jeg håper å klare å beholde iveren og barnligheten i meg til jeg blir 90 – minst!

EN EKTE SKATT

Jeg kaster et siste blikk ned i nok en pytt på vei tilbake mot båten. Vi skal hjem. Men hva er det jeg ser?? Jo, et stort, gammelt blåskjell!

– Kom her, dere! Se, dette blåskjellet ser helt likt ut som de jeg selv plukket perler fra da jeg var liten gutt, sier jeg.

– Barna stormer til og jeg åpner blåskjellet. Vet nøyaktig hvor jeg skal lete. Fører pekefingeren rolig opp mot enden av skjellet og derder! - kjenner jeg noe lite, hardt og rundt... Tar det opp, og holder en perle mellom fingrene!

– Det er en perle! roper Willem. –Så fin den er!

Den er ikke stor, men det er en perle. Barna ser på den, tar på den, beundrer den.

– En ekte skatt, sier Willem.

Jeg åpner smykket jeg bærer rundt halsen og putter perlen oppi. Der ligger den trygt sammen med vulkanstein jeg fant i Sør-Kinahavet.

Vi går ombord i båten etter en innholdsrik dag på Store Risøyna. Nå er det hjem for å lage middag. Willem snur seg og ser på meg.

– Dette må vi gjøre igjen, pappa!

– Klart det, gode deg. Store Risøyna Fornøyelsespark er gratis og åpen året rundt!

andré@batensverden.no

Mattilsynets blåskjellvarsel

«Nei, blåskjell testes ikke på mus!». I Irenes Bysse serveres det ofte blåskjell. Tilberedt på forskjellige måter. Noen ganger naturell, andre ganger gratinerte, eller som ingredienser til fiskesuppe eller salater. Alt smaker best når vi er ute med båten og plukker dem selv. Men, er de spiselige denne uken, mon tro?

Tekst & foto: Bjørn Eckhardt

Da er Mattilsynets app god å ty til. Svaret er bare et tastetrykk unna. Det er to typer gift: Den som gir mavebesvær og den som gir paralyserende virkning i form av nummenhet i munn og svelg.

Som nysgjerrige journalister, søker vi invitasjon til Flødevigen teststasjon på Hisøya i Arendal. Forsker Lars Johan Naustvoll, tar imot oss på trappen.

Men, la oss ta en titt tilbake i tid. Til det opprinnelige. Til Gunder Mathisen Dannevig, som skal ha mye av æren.

SATT UT YNGEL

GM ble født i 1841 i Grimstad. Som de fleste andre dro han til sjøs i ung alder. Allerede som 24-åring ble han skipsfører, etter å ha avlagt navigasjonseksamen. 13 år senere gikk han over til å bli fisker på heltid. Han kunne ved selvsyn se at fangstene langs sørlands-kysten stadig ble mindre etter årene. Han bestemte seg for å hjelpe naturen ved å sette ut yngel.

Dannevig var den første i Norge som mente at kontrollert klekking av saltvannsfisk kunne styre bestanden i sjøen.

Han fikk med seg handelsstanden i Arendal og i 1882 ble Arendal Fiskeriselskab stiftet.

Allerede to år senere ble seks millioner yngel satt ut i Flødevigen. I de påfølgende 25 årene var antallet økt til 3,4 milliarder torskeyngel. I 1918 ble Flødevigen Utklekningsanstalt etablert og overtatt av Staten. Dannevig døde i 1911, men hans prinsipper og metodikk er fremdeles i bruk i dag.

TESTER GIFTINNHOLD

La oss hoppe til dagens moderne anlegg, fremdeles beliggende på Hisøya i Arendal. Det er et av Europas eldste havforsknings-institusjoner. Herfra testes kyststrømmen idet den passerer vestover.

Når det gjelder blåskjell, som vi er mest interessert i, er det mikroalgene og deres giftinnhold som testes. Forsker Lars Johan Naustvoll er spesielt opptatt av disse.

«Velkommen», ønsker han oss. Den skjeggede nordlendingen ser faktisk akkurat ut slik vi hadde sett for oss en havforsker.

– Vi driver med mange forskjellige oppgaver her, men dere vil holde dere til blåskjell og giftinnhold..? Blåskjellene filtrerer vannet og spiser mikroalger. Av de

Fra den spede begynnelse. GM Dannevig i arbeidsantrekk. I 1882.

Her sjekkes det hele. Fra v: Hege Skaar, marinbiolog. Jan Henrik Simonsen, biolog og Lars Johan Naustvoll, forsker.

Her ser dere de 35 stasjonene langs kysten.

G.M Dannevig, den første.

G.M. Dannevig etter dagens standard.

3 000 forskjellige, finnes cirka 30 som produserer gift, skadelige for mennesker. Det er primært to algetoksiner vi har utfordringer med: PSP og DSP. Den første, Paralytic Shellfish Poisoning, merkes umiddelbart. Prikking, nummenhet i munn, lepper og hender. Da slutter du raskt å spise flere.

Vi kan verken se, lukte eller smake om skjellene inneholder algegifter

Den andre, Diarretic Shellfish Poisoning, merkes etter 1-6 timer. Mattilsynet har et overvåkingsprogram. Disse algene overvåkes hver uke. Direkte toksinanalyser av blåskjell gjøres i dag kjemisk. Inntil år 2 000 ble mus brukt. Men ikke i dag.

FREDAG ETTERMIDDAG

Det er totalt 35 stasjoner langs kysten som overvåker. Hver mandag samles prøvene og en helhetsvurdering gir grunnlag for blåskjellvarslet, som utgis hver fredag ettermiddag. Rådet fra Mattilsynet gjelder én uke. Toksin-analysene foretas av NMBU, Universitetet på Ås.

Og, jeg gjentar, det er kjemisk analyse ikke bruk av dyr. Jeg håper vi kan utrydde den oppfatningen nå. Ellers er det mye annet spiselig der ute i vannet...

Lars Johan har funnet flyten nå, men vi lover å komme tilbake. Byssa til Irene vil nok etterhvert inneholde flere sorter tang og ikke minst hvordan gjøre best bruk av

en stor matressurs, Stillehavsøstersen.

Dere lesere fortjener å bli enda bedre kjent med det deilige blå skalldyret:

– Blåskjell finner vi på 0 til 10 meters dyp langs hele kysten. De lever altså av mikroplankton.

Skjellene fester seg til bunnen med byssustråder, som vokser ut fra foten. Vi kan verken se, lukte eller smake om skjellene inneholder algegifter. Dyrkede blåskjell og andre som selges i butikk, er kontrollert av Mattilsynet. Skjellene kan sankes hele året, men kjennere mener de er best før de gyter i mars/april. De er rike på næringsstoffer, som protein, vitamin B12 og Selen.

Mattilsynet opplyser også at friske, rengjorte blåskjell kan oppbevares i kjøleskap noen dager.

Et staselig fartøy.

Dieselmotoren er nærmeste enerådende når det gjelder innenbordsmotoren i dag.

Når dieselmotoren får rent drivstoff og nok luft, vil den gå prikkfritt. Den er mer pålitelig enn bensinmotoren, blant annet fordi den ikke krever et elektrisk anlegg for gnist til forbrenning. Kompresjonen er så høy at varmen antenner forstøvet dieselolje når den sprøytes rett inn i sylindrene på nøyaktig rett tidspunkt.

• Bensinmotoren suger inn en bensin/luft-blanding.

• Dieselmotoren suger bare ren luft.

• Dieselmotoren må også ha kjøling, forbrenningsluft og smøring.

STRENG DIESELHYGIENE ER NØDVENDIG

Dieselmotorer får også motorstopp. Ved siden av tom tank, skyldes det nesten bestandig at dieseloljen ikke er ren. Den kan inneholde vann, luft eller forurensninger.

Det er nesten ikke til å unngå at det danner seg kondens og slam i bunnen av tanken. I sjøgang virvles det lett opp og blandes i dieseloljen. Det har altså intet å gjøre med Murphy og loven hans når du nettopp får motorstopp ut for Rakkebåene eller i Hustadvika, Vann og forurensninger følger nemlig med til innsprøytingen. Normalt fanges dette opp og holdes tilbake av flere filtre, men de blir jo tette/fulle til slutt. Det kan skje fort om mye av bunnslammet rives opp på en gang. Dette var etter min mening årsaken til at cruiseskipet VIKING SKY fikk motorstopp i Hustadvika i mars 2019.

Følger forurensningene med så langt som til høytrykksystemet, blir det bråstopp, og motoren vil ikke starte igjen før hele dieselsystemet er renset.

Med lite dieselolje i tanken, dannes det lett skum som suges inn i systemet. Da blir det luftbobler. Det kan være nok til at motoren stopper. All luft må ut av systemet igjen før motoren vil starte.

EGEN OLJE

Dieselmotoren arbeider med høyere trykk enn bensinmotoren. Da brenner den renere, og smøreoljen fortynnes ikke av uforbrent bensin. Motoroljen må derfor være

ekstra trykksterk, men den trenger ikke en del av spesialkomponentene (”Aditivene”) som oljen til bensinmotorer må ha.

• Bruk spesialolje for dieselmotor. Den koster faktisk litt mindre enn de dyreste motoroljene ellers.

DIESELSYSTEMET

Systemet har fire trinn:

1. Sugesiden består av en matepumpe som suger dieselolje fra tanken. Mellom pumpen og tanken kan det første filteret med vannustskiller være plassert. Matepumpen er av membrantype som beskrevet under bensinmotoren.

2. Lavtrykksiden. Matepumpen leverer dieselolje under lavt trykk gjennom et nytt filter, kalt finfilteret, og til hjertet i systemet, nemlig høytrykkspumpen, også kalt dieselpumpen.

3. Høytrykksiden består av høytrykkspumpen og innsprøytingsdysene. Det sitter én dyse på toppen av hver sylinder, og det går ett stålrør fra pumpen til hver av dem. Dieselpumpen har så fine klaringer og toleranser at bare absolutt ren olje kan slippe igjennom.

Dieselmotoren er enkel, med forholdsvis få komponenter. Gjør deg dus med dem via instruksjonsboken.

Moderne innsprøytning skjer med common rail – et felles rør settes under trykk og dysene mates fra dette.

Matepumpen ser komplisert ut, men du behøver bare å kjenne til silen på toppen og pumpehendelen nederst.

4. Returen. Av hensyn til driftssikkerheten leverer dieselpumpen mye mer dieselolje enn det som skal inn i motoren. Høytrykkspumpen og dysene bestemmer hvor mye som skal sprøytes inn (avhengig av gasspådrag) . Resten av dieseloljen går i retur, enten tilbake til tanken eller til det siste dieselfilteret. Det siste gir enklest installasjon, men kan føre til ulemper pga oppvarming av dieseloljen.

OVERHETING

Hvis dieselmotoren overheter, søker du feilen i kjølesystemet, slik som beskrevet i Motorakademiet del 4 som kommer om ikke lenge. Følg med!

• Dieselmotoren er også avhengig av tilstrekkelig forbrenningsluft – og det veldig mye!

STARTERTURTALL OG

TEMPERATUR

To hyppige årsaker til startproblemer: Selvstarteren må få motoren opp i et visst turtall for at tenningen kan skje i sylinderen. Går den for langsomt, bli temperatur en ikke høy nok. Kanskje er batteriet dårlig, eller poler og koblinger irret. Da får selvstarteren ikke nok strøm nok til å få opp farten i tilstrekkelig grad.

Den andre årsaken kan være kulde. Er motoren og dieseloljen ekstra kald, vil det også oppstå problemer med tenningstemperaturen. Den må nemlig være på minst 440 °C i sylinderen. Gode motorer har en elektrisk kaldstartanordning, ellers må du få temperaturen opp i motorrommet, kanskje ved å kjøre varmluft inn fra varmeapparatet?

FILTERSKIFT

Stanser motoren, eller den ikke lar seg starte, kan du som oftest regne med at feilen skyldes luft, vann eller forurensninger i dieselsystemet.

• Filtrene må inspiseres med jevne mellomrom, vannutskilleren tappes/renses og filterinnsatser skiftes.

Når du gjør dette, kan du ikke unngå å få luft inn på sugesiden og lavtrykksiden. Systemet må ikke bare renses, men også ”luftes”.

Slik ser dysen ut innvendig. Tilkoblingen av høytrykksrøret (ikke inntegnet) skjer i stussen til høyre. Det er minst like vanlig at tilkoblingen sitter på toppen.

og finfilter med oppsamlingskopp.

KOMPLETT RENSING

OG LUFTIG

Prosedyren er stort sett lik for alle dieselmotorer, men eldre og/eller mer kompliserte motorer har flere lufteskruer enn nyere. Noen moderne dieselmotorer har til og med selvluftende dieselsystem.

Riktig prosedyre for nettopp din motor står å lese i instruksjonsboken. Sett der på huk foran motoren og les den til du forstår alt. Det lønner seg å trene på lufting, for det kan bli nødvendig å gjøre dette i sjøgang og kanskje i dårlig lys. Og når det er ekstra varmt i motorrommet. Gjør deg i det minste kjent med hvor de forskjellige komponentene og lufteskruene er.

PÅ SUGESIDEN

• Steng stoppekranen fra tanken om den finnes.

• Tøm og rens vannutskilleren. Demonter den helt – den henger sammen med én lang skrue gjennom midten, og det er enkelt å sette den samme igjen. Vannutskilleren har kanskje et filter på toppen. Da byttes det også. (Sørg for å ha reservefitere om bord). Pass på at alle pakninger kommer riktig på plass.

• Mens du er i gang, kan du også åpne lokket på toppen av matepumpen og rense metallsilen som du finner der.

• Åpne dieselkranen, åpne lufteskruen på toppen av vannsutkilleren og la den renne full av diesel dersom den sitter under tanknivå. Steng lufteskruen når det strømmer ren dieselolje, uten luftbobler, ut av den. (Saml opp alt søl med en fille som du brenner etterpå).

• Sitter vannutskilleren over tanknivå, som er ganske vanlig, må du pumpe den full med hendelen på matepumpen. Den må du altså være dus med.

• Hvis hendelen på matepumpen ikke “tar” skikkelig, står kammen i feil stilling inne i motoren. Tørn motoren så vidt med selvstarteren og prøv igjen.

• Tøm finfilteret for vann og grums, rens huset og skift innsatsen.

• Monter finfilteret igjen, åpne lufteskruen og pump med matepumpen til det flyter ren diesel ut av lufteskruen. Trekk til skruen igjen.

LUFTING AV HØYTRYKKSIDEN

• Enkelte moderne motorer har selvluftende systemer, andre har inntil tre lufteskruer på dieselpumpen. Det er vanlig med én lufteskrue på lavtrykksiden, altså inn til pumpen og én på høytrykksiden, altså på “ut”siden, men det kan også sitte en skrue på ”mellomtrykksiden”.

• Nå er det viktig å gå fram i rett rekkefølge. Denne finner du i instruksjonsboken. Start med å løsne lufteskruen på lavtrykksiden – ikke fjern den! Du pumper som før til det pipler helt ren diesel, uten små luftbobler. Skruen stenges.

• Er det lufteskrue på mellomtrykksiden, skal den behandles som på lavtrykksiden.

• Deretter åpnes lufteskruen på høytrykksiden og motoren kjøres på selvstarteren til det pipler ren diesel også her. Skruen stenges. Gasshendelen skal nå stå på «full gass».

• Til sist åpnes omløpsmutrene på samtlige dyser (der hvor høytrykksrøret går inn) omtrent en omdreining. Beveg forsiktig på rørene så du kjenner at konusen slipper.

• Tørn motoren på selvstarteren, med full gass, til det pipler ren diesel uten antydning til luftbobler fra alle kuplingene. Bruke en fille for å fange opp dryppene.

• Skru til omløpsmutrene, men pass på at konusene kommer riktig på plass i setet sitt.

START MOTOREN

• Hvis den fortsatt ikke vil starte, har du ikke gått grundig nok til verks. Gjenta i så fall prosedyren på høytrykkspumpen, det pleier å hjelpe.

• Dersom motoren ikke går rent, løsner du én omløpsmutter om gangen og trekker til igjen mens motoren går på tomgang. Forsiktig, for strålen er meget kraftig. Da vil resterende luft bli presset ut, og motoren går til slutt rent.

• Vil motoren ikke vil gå rent etter dette, har du sannsynligvis en dysefeil. Feilen ligger i den dysen hvor motoren ikke reagerer når du fjerner drivstoffet (løsner på mutteren). Dysen må til reparasjon/justering. På mange motorer er det enkelt å demontere og montere igjen selv. Bruk imidlertid momentnøkkel (vanlig moment = 2 kpm).

FELLES RØR

Common rail er en nyutvikling av dieselmotorens innsprøytingssystem. Her setter høytrykkspumpen dieseloljen under høyt trykk som før, men nå mates den inn i et felles rør. Hver enkelt dyse er tilknyttet dette røret, og elektronisk styrte magnetventiler sørger for innsprøyting til hver enkelt sylinder.

Doseringen blir mye mer presis. Det betyr mer effektiv utnyttelse av drivstoffet. Forbruket blir lavere og motoren mer stillegående. En liten revolusjon, egentlig. Har du er slik motor, er det ikke stort du kan gjøre i tilfelle motortopp, annet enn å rense vannutskillere og skifte filterinnsatser. Det skal imidlertid være nok, for slike motorer er gjerne selvluftende. Men les for all del instruksjonsboken! Et konkurrerende system hvor pumpen sitter i hver enkelt dyse – pumpedyse

– er fra Volkswagen. Systemet er likeverdig.

ER DIESELMOTOREN TUNG Å STARTE?

Om det ikke er iskaldt, vil en ”sunn og frisk” dieselmotor starte med det samme. Er det nødvendig å kverne mye på starteren, så prøv følgende knep:

Stålrørene må løsnes fra dysene når du skal lufte dem. Det er to typer. Den til venstre er trolig mest vanlig. Vær nøye med å få kuplingene riktig på plass i setet før du strammer til.

• Mens starteren går, fører du gasshendelen forholdsvis sakte fremover fra tomgang mot fullt. Da skjer det ofte at motoren starter et sted på veien. Ikke kvern videre. Trekk gasshendelen tilbake og stopp selvstarteren • Gjenta prosedyren.

• Pass på at starteren og batteriet får hentet seg opp igjen. Vent i to minutter etter hvert 5. forsøk og i fem minutter etter hvert 10.

jon@batensverden.no

Slik ser det komplette dieselsystemet på en sekssylindret motor ut.

Insprøytningsdyser får ”mat” fra hvert sitt stålrør.

Medlemmer i Båtforbundet får en unik båtforsikring i Tryg

Ta vare på båten. Og familien. Og bilen.

Og alt annet som er viktig.

Som medlem i Båtforbundet (KNBF) får du hele 30% rabatt på båtforsikring, og inntil 24% rabatt på alt annet som betyr noe for deg.

Se vilkår på tryg.no/norskesjo

Ikke medlem?

Det koster ikke mye, og vi fikser det på 1-2-3.

✆ 04040

i samarbeid med

LOOKING FOR AN ADVENTURE?

Besøkt:

Kystlaget Lindesnes

Lindesnes Kystlag tar vare på kulturskatt

Som en del av Forbundet Kysten er Lindesnes Kystlag, sammen med ca 200 andre fra Østfold til Finnmark fylke, med på «tavare på dugnad».

AV

For å stå sterkere sammen, ble alle kystlagene samlet i organisasjonen «Kysten». Dette skjedde i 1979. Foreningen, samlet i et slagkraftig forbund, har virkelig slått flere slag for kystkulturen og vunnet flere av dem.

I dag er disse ildsjelene anerkjente innen kulturvern og har stor kontaktflate, særlig mot offentlige myndigheter.

– Å ta vare på vår felles kulturarv krever mot, tid, interesse og sam-

hold. Som medlem får vi alle tilbud om «blimedpå tur-seilaser», ungdom på leirskoler hvor kunnskap om kystens betydning for kontakten med Europa og for å øke forståelsen for verdiene av minnevernet av kysten vår. Statlige midler blir delt ut til forskjellige restaureringer eller nybygging.

Kystlagene, som altså strekker seg fra Østfold til Finnmark er helt klart selve grunnmuren i Forbundet Kysten. Det sosiale går hånd i hånd med felles interesse for bev-

aring av vår kystkultur. For bedre å forstå vår nåtid, er det viktig å kjenne vår felles fortid. Her kommer historien om restaureringen av fiskebåten «RUBB», Lindesnes Kystlag og deres innsats...

ÅRET ER 1932

MS «Rubb» ble bygget ved Farsund Slip og Båtbyggeri. Året er 1932.  Svenske bankline-båter var forbildet, og målene er drøye:

Bjørn Eckhardt

Her er den harde kjerne samlet foran det store styrhuset. Bak fra v.: Svein Hetland, byråkrat, John Karlsen, vaktmester og rørlegger og Per Nikolaisen, teletekniker. Foran fra v: Alf Osestad, byggmester, Jarvid Tharaldsen, byggmester, Harald Kristensen, elektriker.

Lengde over all: 17,7 meter eller 59 fot.

Bredde: 5,75 m.

Dypgående: 2,8 m.

Motoren som ble installert var en énsylindret Rubb/Wichmann, produsert på Rubbestadneset. Denne ble byttet ut i 1978 med Detroit Diesel V-8 og 246 hk.

«Rubb» var i årene før 2. verdenskrig det største og flotteste fiskefartøyet i distriktet. Hun ble bygget med krysserhekk, og det flate springet skyldes som sagt de svenske tegningene. Skuta ble for det meste brukt til fiske. Både drivgarn etter sild, reketråling, snurpefiske etter makrell og makrellstørje.

DIREKTE FRA BÅLY BÅTHAVN

«Rubb» tok også oppgaver som frakteskute - og mye fisk, både makrell og sild, fikk plass i den rommelige buken. Mange Nordsjøland fikk besøk av skuta. 1992 er et år som huskes. «Rubb» ble unntatt kondemnering og stemplet som verneverdig av Riksantikvaren i 1996.

I dag eies «Rubb» av Agder Museum, og «Rubbs Venner» har det

årlige tilsyn og vedlikehold. Under en diger presenning i Båly båthavn, ved innløpet til Spangereid-kanalen, i le bak den store moloen, ligger hun trygt.

«Rubb» er i dag en av meget få fiskebåter som ikke har forandret utseende, tross alder, og skuta representerer i dag en viktig del av Sørlandets kystkulturhistorie. Det er her dugnadsgjengen holder på.

I dag, 10. mars, er det John Karlsen, pensjonert rørlegger, Alf Osestad, pensjonert byggmester, Harald Kristensen, pensjonert elektriker, Jervid Tharaldsen, byggmester, Svein Hetland, byråkrat og Per Nikolaisen, teletekniker, som er i sving.

RUBBS VENNER

Maskiners hvining og turtall høres lang vei. Ikke vanskelig å finne fram til avtalt tid. Hver mandag og onsdag holder gjengen på. John er valgt til vaktmester og delvis talsmann.

– Velkommen om bord, sier han.

– Vi dannet Rubbs Venner i 2007, og omfattende restaureVaktmester og rørlegger

John Karlsen, sittende på Detroit Diesel, V-8 på 246 hk.

Her er «Rubb» i Danmark.

sliper. Støv over alt...

Selv etter å ha vært en del oppussingsgjengen gjennom flere år, synes

Svein det er helt topp.

Kameratskapet, arbeidet, og pizzalunsj vinker i det fjerne.

ring er blitt foretatt. Vi fikk to millioner av statlige midler gitt til oss av Forbundet Kysten. Vi seilte skuta til Danmark, og nytt dekk og skansekledning ble lagt. «Hvide Sand» Baadebyggeri gjorde en fin jobb gjennom vinteren for to år siden, sier han.

Alle jobber med sitt. Klart, er det supert med fagfolk når slik arbeid skal gjøres. Nye bjelker skal dimensjoneres, rør skal legges, mye skal slipes, og det er her papirflytteren kommer til sin rett... Elektriker Harald har svære ruller med kabel liggende. Hele kledningen på det digre styrhuset, som rommer både salong og bysse, er skiftet ut med eik. Lukten er nydelig.

– Som du ser, mye er gjort, men mye gjenstår. Vi kan bruke skuta om sommeren til felles utflukter. Gjester er gjerne fylkesansatte ved museet. De får en fin tur, samtidig ser de ved selvsyn at deres bidrag blir brukt fornuftig.

DET SOSIALE

Plutselig slår skipsklokka. Det er middag, sola står i meridianen. Det blir helt stille om bord. Men middag blir det ikke.

– Jeg, som er utnevnt til «vaktmester», går min daglige tur hit hele vinteren. Som rørlegger vet

jeg hva jeg skal sjekke og lukte etter. Men, det er også min oppgave å servere pizza hver dugnadsdag kl.12:00. Så sett deg ned.

Gjengen har faste plasser foran styrhuset på dekk. Kaffe og Cola blir helt i krus, og pizza blir sendt rundt. Praten går... Endelig er det mulig å kommunisere. Mimring om tidligere sommerturer kommer. Hvem som overtok fiskerekorden, tatt på pilk, midtveis til Danmark... i fjor... hvem som matet krabbene sist.

– Joda, vi er en fin gjeng. Ingen er finere enn de andre. Dem av oss som er fagfolk, hjelper og justerer litt når vi ser det går litt galt

av sted. Vi er mange flere som er med, men de er i jobb.

Så, altså på vanlig arbeidsdager, er det vi som er den harde kjerne. De andre kaller oss hel ved...

– To av dem er veldig viktige, som vi håper du kan nevne, er styreformann Alf Sverre Finkelsen og kasserer Arild Tharaldsen. De gjør en stor jobb, også uten å bli skitten på hendene.

Vi håper du kan komme tilbake til sommeren. Da vil nok «Rubb» skinne i Sørlandssola». Tror jeg har fått med det meste... Eller kanskje jeg skal si RUBB og stubb?

Svein Hetland

Kortbølgeradio fra Robertson, Egersund.

Per Nikolaisen sliper utsiden av styrhuset. Virker Deccaen, mon tro?

Når bølgene blir høye bør promillen være lav.

Været snur fort på sjøen.

Med alkohol innabords svekkes beslutningsevne, reaksjonsevne og flere andre egenskaper som trengs for å håndtere uforutsette hendelser.

Bertrand har hatt en finger med i spillet både her og der, og at han stadig er aktiv i båtbransjen godt over pensjonsalderen “

Et liv i båtbransjen: BERTRAND MARCUSSEN

Det er ingen overdrivelse å kalle Bertrand Marcussen for en av Tvedestrands store sønner. Han er syvende generasjon av en gammel rederfamilie, utvandret fra Danmark, til Tvedestrand. Bertrand bor nå i et skipperhus på Askerøya ved Lyngør. En båtselger og handelsmann av rang, som virkelig kjenner båtbransjen.

Tekst & foto: Einar Schie

For 300 år siden kom familien fra Danmark. En naturlig utvikling på den tiden. Skagen og Tvedestrand er vennskapsbyer den dag i dag. Oldefar hadde 12 barn, noe som igjen forsterker inntrykket av at familien Marcussen er overalt. Bertrands fars eldste bror og onkel, Jens Marcussen, var også en sentral politiker og ordfører som fikk gjort mye godt for byen.

Det er naturlig å knytte Bertrand til Fjordsenteret som ble startet av hans mor og far i 1967. Dit kom Bertrand i 1977, etter studier på BI. Det ble en god start. Årene fra 1981 til 1988 var en gullalder for båtbransjen, og Fjordsenteret var en betydelig norsk aktør. Fjordsenteret var faktisk Dracos største forhandler med over 70 solgte båter per år, men de solgte også andre båttyper. Bertrand satset tidlig på eksport, særlig til Tyskland, Sveits og Nederland.

Så kom den famøse bankkrisa i 1988. Tvedestrand by og hele Aust-Agder fylke var blandt de som ble hardest rammet i hele Norge. Aust-Agder rett og slett fordi fylket hadde 60 % av Norges lystbåtindustri, og dessverre er det slik, at i dårlige tider er båten noe av det som først nedprioriteres. Men, båten har en særlig plass i hjertet hos innbyggerne på Sørlandet og særlig i Tvedestrand.

Etter jappetid og bankkrise kom en kraftig nedtur for Fjordsenteret. Omsetningen sank brått fra 60 mill til 4 mill i året. Så og si

hele lystbåtbransjen ble tvunget i kne, og måtte gjennom omfattende akkorder, refinansieringer og endringer. For Bertrand ble det å gå til Joda, hvor hans salgstalent og internasjonale erfaring kom til god nytte på eksportsiden. Under Bertrands ledelse ble det eksportert Joda- og Polarbåter for 40 mill.

Eivind Astrup kjøpte formene til Hankøterna og etter hvert restene av Fjord for å få et merkenavn som var lettere å eksportere. Han kjøpte også etter hvert Polar av Tom Torgersen som også hadde planer for Skarpnes 30, som ble til Nor Star. I 1991 ble alt til Fjord boats, og Bertrand direktør. Inger Brøvig kom med, og gjorde en god jobb på interiør og innredningssiden. Inne i dette hierarkiet var vel også Ali Craft...

Fjord boats ble ikke den suksess eieren håpet, så Bertrand ble etter hvert tilbudt å kjøpe det hele, men takket nei og kjøpte istedet Polar, som han driver med ennå. Tor Oftebro eier formene og bygger nye Polarbåter, Ingemann Gjeruldsen bygger opp brukte, og renoverer båtene i Joda Industrier, Bertrand selger de nye, og restaurerer de gamle. I dag er tre båter på vei til båtmesse i Nederland.

Legger vi til litt bilimport og deltakelse på alt fra åpning av nye butikker til trebåtfestivaler, er det lett å konkludere at Bertrand har hatt en finger med i spillet både her og der, og at han stadig er aktiv i båtbransjen godt over pensjonsalderen.

Selvfølgelig til stede under åpningen av Fjordsenterets nye butikk på Grenstøl.

Der hvor fartøy flyte kan...

Et lite trebåtgalleri

Det kan være betimelig nå i disse tider med det grønne skiftet å minne om at tre alltid har vært et suverent båtbyggermateriale. Sterkt, vakkert og solid. Vi har hentet fram et knippe bilder av vedens fineste trebåter, vel verd å huske og hvile øynene på. Glassfiber, kompositt og aluminium har gitt oss mange flotte båter, men det er noe eget ved en trebåt.

Tekst & foto: Einar Schie

Italienske trebåter er noe for seg selv, snakk om håndtverk!

Dette

I Tønsberg bygges kopier av Vikingskip. Utrolig båtbyggerkunst.

To av norges eldste og dyktigste trebåtbyggere Hans Haugland og Ulf Andersen, holder stadig koken, om enn nå mest som en pensjonisthobby.

Brødrene Svein og Henrik Robert var norske pionerer for trebåtbygging

Kaptein Nelsons Victory, som ligger som museum i Porthsmouth i sør England. Ikke så langt unna, i Greenwich, ligger også den legendariske teklipperen Cutty Sark.

Trebåtene skapte også hele vår kystkultur, og er kjære modeller.

Kanskje Norges flotteste trebåt, men bygget i Göteborg etter amerikanske tegninger.

som byggesett.

er utrolig nok Napoleons vugge, med klart maritimt preg. Sir. Max Aitkens museum i Cowes.

Engelskmennene hadde en forkjærlighet for kaldbakt finer, HTS vant London Monte Carlo og mye, mye mer. Båten er stadig på vannet!

Yacht sold Shamrock V, bør med. Seil, eller ikke seil, dette er en av verdens mest berømte trebåter!

Familien Molinari bygget racekatamaraner i finer, men sterke som stål! Multiverdensmester Renato Molinari på dekk før sjøsetting i Koblenz hvor han igjen ble verdensmester i klasse ON eller som nå F1.

PaulkjøptenyNordStar26+i2023:

– DEN HAR ALT FOR FISKE OG OVERNATTING

Sjøegenskaper, trygghet til sjøs, drivstofføkonomi, godt håndverk, plassutnyttelse og et stort akterdekk ble utslagsgivende da Paul Midtun ønsker seg mer bokomfort og et

IBergen Motorbåtforening ligger Paul Midtun sin nye Nord Star 26+. Siden han fikk overlevert båten i fjor sommer har han logget flere titalls motortimer og båten benyttes flittig til fiske, kvelds- og weekendturer med kona og familiens to hunder.

– Jeg har vært båtinteressert så lenge jeg kan huske. Det startet med en Askeladdenjolle med 4 hk., og min første egne båt var en Quicksilver 605 Captur i 2021. Etter seks måneder oppgraderte jeg til en Askeladden

P80 og etter to gode år ønsket vi oss mer bokomfort og samtidig en båt tilpasset bruk i all slags vær hele året. Valget falt på en Nord Star 26+ som vi kjøpte ny fra importør Tysse Maritim, forteller Midtun.

Hvordanoppleverdubåtennåetterførste sesong?

– Jeg anser 26+ som båtens svar på by-bobilen. På mange måter det perfekte kompromiss. Den har alt man trenger, selvsagt noe kompakt. Vi reiser ofte til et sted og bruker båten som base for andre aktiviteter. Det er

helt greit med plass i kabinen for 2-3 personer, men etter en uke med drittvær så skjer det selvsagt at jeg drømmer en om noe større Nord Star, sier han engasjert og fortsetter:

– Jeg hadde høye forventninger til denne båten, og har på ingen måte blitt skuffet. Skroget er lettdrevet, den har meget god respons på gasspådraget, gode sjøegenskaper og er godt sammenskrudd. Når du kjører i litt sjø er det stille og tyst om bord. Nå angrer jeg litt på at jeg ikke bestilte den med 4kW varmer istedenfor 2kW, for

båten brukes hele året og jeg undervurderte volumet i båten da jeg bestilte den.

Båtliveterlivsstil

Paul har båtplass i Bergen Motorbåtforening og bare det å være om bord, treffe bryggenaboer og dele erfaringer er blitt en stor del av båtlivet.

– Det beste med båtlivet må være å kjenne på roen du opplever med å være på sjøen, besøke steder som ellers ville vært vanskelig tilgjengelig og oppsøke fiskeplasser langt fra land. Jeg er også blitt veldig glad i det båtlivet der vi ikke kaster fortøyningene. Både i båtforeningen og gjestehavnene. Miljøet er utrolig koselig, og det blir en livsstil.

Erdufornøydnå,ellerbegynner 3-fotssykenåsigepå?

– Nord Star 26+ dekker de behovene vi har i dag, men når vi etterhvert blir flere på tur vil det nok kreve en litt større båt. Med alle de positive erfaringene jeg har med Nord Star og Tysse Maritim er det ikke tvil om at Nord Star 31+ er øverst på min fremtidige ønskeliste. For meg er det den ultimate bobåten, tatt i betraktning alle de gode egenskaper styrhusbåt-konseptet gir, avslutter han.

FINSK HÅNDVERK AV YPPERSTE KVALITET, SIDEN 1920.

Eneimportør for

Nord Star er båten for deg som ønsker å benytte båten hele året. Nord Star er førstevalget om du elsker sjøen og setter kvalitet, trygghet og komfort først! Velkommen til et kompromissløst båtliv! Vi forteller deg gjerne hvorfor og tar deg med på prøvetur. t: 477 17 205 |  e: post@tyssemaritim.no

Paul,konaElisabethoghundenLexinyterlivetpå akterdekkombordpåsinNordStar26+.

Besøkt:

Båtbygging er en tradisjon som bør tas vare på i Norge, og vi er faktisk forpliktet gjennom UNESCO til å ta vare på slike håndverk. Plus-skolen på Isegran i Fredrikstad har et virkelig godt tilbud i så måte. I dette helt enestående maritime miljøet kan du fullføre VGS 2 og 3 og få fagbrev som båtbygger samtidig, og maken til skolemiljø skal du vel lete lenge etter.

Tekst: Einar Schie

Bilder: Kristian Eriksen

3 glade trebåtbyggere som ikke er redde for å få en flis i fingeren. F.v: Vatslav Gromov, Emil Veisetaune Svingen og Lars Skaret.

De som har fagbrev i et slikt håndverk er ettertraktet. Hele skolen oser av faglig kvalitet. Trebåtbyggere er ettertraktet også hos plastbåtbyggere, og innen andre faggrupper. Hos Plus Skolen lærer elevene båtbygging både med kompositt og tre, for moderne båtbygging kombinerer gjerne flere materialer. Alle med slike fagbrev får jobb, noen faktisk også innen andre håndverksbedrifter og fag. De har lært å bruke hendene i praktisk arbeid og det er alltid verdifullt. Hvorfor er det slik, vi spør båtbyggerlærer John-Åge Arntzen?

Besøkt: Plus Skolen

To solide veteraner i et tradisjonelle fag. Rektor Bjørn Tønnessen t.v. og leder for båtbyggerlinja JohnÅge Arntzen. Til sammen har de 102 års erfaring inne sine fag. Her stiger en pram opp fra kjølen, eller kjølbordene.

En seilbåtmast er ikke nødvendigvis bare en høvlet furustokk, men hol inn i med limte eller laminerte staver!

– Tidligere hadde vi et skolefag som het sløyd, hvor vi lærte litt om å bruke nevene i praksis og lage ting med egne hender. Nå har vi ungdommer som aldri har sett og

tatt i en høvel, eller brukt hammer og sag. Selv begynte jeg i lære hos båtbygger Bjarne og Henrik Aas her ute på Isegran da jeg var 16 år. Nå er jeg 76, så det blir 60 års

erfaring som båtbygger.

Hvor mange elever er det her?

– På båtbyggerlinja er det gjerne 7-8 elever i snitt. Det krever litt armslag og areal å bygge båt. I

Trebåtbygging er sløyd på toppnivå. Ikke ulikt møbelsnekring.

KALDBAKING

Bjørn og John-Åge med tegningene til Færdersnekka som bygges bak. Denne båttypen var fra gammelt av en fiskebåt som også ble brukt til regattaseiling. Båten bygges i såkalt kravell med epoxy og duk, og skal bli skolens egen båt.

Kaldbaking er en byggeteknikk som gjerne brukes for entype, eller litt spesielle båter. Teknikken er kort fortalt å bygge et spantverk, eller skjelett i båtens fasong, som så kles enten med lister eller finerflak, eller en kombinasjon av begge. Disse elementene mates og limes lagvis med epoxy. Gjerne i flere lag tilpasset bruk og størrelse på skroget. Glassfiber eller karbonfiberduk kan også legges med epoxy både underveis og som et siste utvendig lag. Treverket alene kan også påføres epoxy i ett eller flere lag som slipes og til slutt påføres flere lag lakk som gir topp finish. En arbeids- og nøyaktighetskrevende jobb. Det kan også brukes andre materialer som divinycell og karbonfiberduk i komposittbygging. Sågar aluminium. Epoxy binder til nesten alt. Fordelene er at det ikke er noen grenser for design og detaljer, og denne bygge- metoden gir et sterkt og lett laminat. Epoxy er et plast «tryllemateriale» som brukt riktig gir en nesten utrolig styrke og fleksibilitet. Denne båten som bygges hos Plus på Isegran er bygget som en trebåt, kledd med epoxy og duk på begge sider. Men epoxy tåler ikke UVstråler, så sluttfinish er flere lag med tokomponent polyuretanlakk.

Nok av gamle trebåter som fortjener å bli tatt vare på.

Besøkt: Plus Skolen

To utstilte små kutterjoller viser forskjellige byggemetoder, og kvaliteten på arbeidet.

Her restaureres Norges eldste båt, bygget i 1720! De gamle spantene er de originale. Ny plank festes med tidsriktige einernagler.

Plus-skolensbåtbyggerlinje er en sentral del av hele fartøyvernsarbeidet som foregår på historisk grunn her på Isegran “

Bilde av dekket på samme båt, ingen liten jobb, og du må vite hvordan det skal gjøres.

Grovt treverk skjæres på en egen utendørs sag. Selv dette gjøres på «gamle måten». Spant til de største trebåtene må skjæres av naturlig bøyde trær og grener på grunn av dimmensjonene.

tillegg er skolen en del av hele det maritime miljøet på Isegran hvor 13 ansatte driver med fartøyvern og restaurering av båter etter gamle faglige standarder.

Så hva er egentlig Plus-skolen, rektor Bjørn Tønnessen?

– Plus er en privat videregående skole, etablert i 1958 av Gullsmed Erling Kristoffersen i Gamlebyen i Fredrikstad. Plus var lenge et brukskunstsenter, men har nå blant annet gullsmed-, skomakerverksted- og båtbyggerlinje. Jeg begynte selv i gullsmedlære da jeg var fjorten år gammel. Nå er jeg 56 år. Det blir 42 år i Plus-systemet. Vi har et visst tilskudd per elev, fortsetter Bjørn, og et grunntilskudd for hele skoledriften.

– I år 2000 søkte vi om å få opprette en egen båtbyggerlinje. Selv om responsen hele tiden var positiv tok det 13 år å få godkjenning. Lover måtte til og med endres for å få dette på plass. Nå får hele skolen et grunntilskudd, og vil utdanne elever over hele skolespekteret. Plus-skolens båtbyggerlinje er en sentral del av hele fartøyvernsarbeidet som foregår på historisk grunn her på Isegran i Fredrikstad.

Finn din nye drømmebåt!

Den beste måten å holde seg oppdatert på nye og kommende båter som selges i Norge!

NYE SELVEIERLEILIGHETER TIL SALGS

Med Resortfasiliteter, svømmebasseng, trimrom, SPA, restaurant, isbar, uteservering, sandstrand, og kort vei til de lekreste svaberg

FLOTT ROLIG GJESTEHAVN

Vann, strøm, og adgang til resortfasiliteter. Godt beskyttet havn. ”Turist-tog” til tettstedet Holmsbu. (2 km.) holmsburesort.no

Rødtangveien 18, 3484 Holmsbu | T: 32 79 60 00 | E: post@holmsburesort.no

Selge brukt motorbåt

Legg båten din til salgs hos oss på Holmsbu Resort, en trygg havn med flotte båtplasser, også noen ledige.

BÅTMEGLING

Vi selger båten din

om vi blir enige om realistisk pris, og teknisk stand. Grunnpris inkl. plassleie og annonse på finn.no. Vanlig meglerprovisjon. Båten må være forsikret

E. Schie | T: 917 30 233 | E: einasc@online.no

50 års erfaring

fra båtmedia, båtbygging og båtracing. Vi samarbeider med bransjens beste

“

Her landes fangstene og her fortelles de beste fiskehistoriene

Tar tilbake SJEKTELYDEN

– Jeg vokste opp med sjektelyden, sier Trond Gabrielsen som har vokst opp i Lillehavn. Han husker at det kunne være 30-40 sånne motorer i havna, men nå har vannscooter og påhengere overtatt. Det liker ikke Trond og flere med ham. De har tatt tilbake sjektelyden på en helt spesiell måte i Norges sydligste havn, mindre enn tre km fra Lindesnes fyr.

Tekst & foto: Inge Fosselie

Trubaduren Jan Engervik ved innvielsen av Sjektelyden. (Foto: Trond Gabrielsen)

Selv om det bare er 6-8 fastboende i havna i dag, er det mye folk der likevel. Lillehavn er blitt en velutviklet «feriehavn» med leiligheter og campingplass. Travelheten er ikke helt som i gamle dager, men om sommeren er det er ikke så langt unna. Det er skapt et godt fellesskap i havna med solide brygger og små naust som er blitt samlingsplass. Her landes fangstene og her fortelles de beste fiskehistoriene.

Her er det god å sitte. Trond Gabrielsen og Jan Engervik.

Hvis det snart kommer noen i hvite frakker her, må dere ikke gjøre motstand hvis de ber dere blir med “

TRAVEL FISKEHAVN

For 60-70 år siden var Lillehavn en travel fiskehavn med tre fiskemottak, fiskeforedling, hermetikkfabrikk, oljetankanlegg, telegraf, posthus og flere butikker. Om sommeren var over 70 arbeidsfolk i sving samtidig. Mange kvinner hadde jobb i havna, de pillet reker på akkord og røykte fisk. Fiskeskøytene var hovedattraksjonen; Nordlendingene kom for å fiske makrell, og om høsten kom mange svenske og danske skøyter innom med fangst. Om vinteren kom reketrålerne fra Hidra. I havna kunne det ligge 24 skøyter på en gang.

Det store omslaget i fiskeriene fra Lillehavn kom i 1964. En fisker fra Værøy var på makrellfiske sammen med sønnene sine om bord i Sterling. På ekkoloddet så han noe han ville sjekke nærmere, og slik startet det rike kveitefisket som ble litt av et eventyr og som varte til langt ut på 1980-tallet. Kveitene lå på 600 meters dyp, på fiskeplasser de ikke hadde visst om tidligere. Fremdeles tas det kveite ved Lillehavn, men nå er det mest hobbyfiskerne som har overtatt.

SJEKTELYDEN

Men sjektelyden har forsvunnet helt. Den karakteristiske tøffingen fra Sleipner, FM og Marna. Helt borte. Helt til nå, for nå har de tatt sjektelyden tilbake i Lillehavn.

På fellesbrygga foran de mange små sjøbuene står det en avkappet motorsjekte av den gode, gamle sorten. På innsiden av veggen står motoren som hører til, en 4 hk. Sleipner, årgang 1953. Eksosen fra motoren går i et rør gjennom veggen, og setter man seg i

Den største kveita.

Historien sitter i veggene.

1953 Sleipner 4 Hk.

den halve båten, er det bare å lukke øynene og drømme seg tilbake til tøff-tøff-tiden med den ekte sjektelyden.

Galskap? Vel, enkelte har vært inn på tanken, men i Lillehavn-miljøet er dette helt innenfor.

Trond Gabrielsen, tredje generasjon Gabrielsen i havna, er mannen bak gjenopprettelsen av den sårt savnede sjektelyden.

Det dreier seg ikke bare om lyd, forresten, men om at vi gjerne kan legge ned tempoet noen hakk. Budskapet «Livet er aller best i dorje fart» pryder den halve sjekta. Du skal ikke ha det travelt om du setter deg ned der...

Da «installasjonen» var godt og vel på plass sent på som-

meren, satt Trond og en kamerat og nøt sjektelyden. Ut av vinduet på sjøbua hadde de hvert sitt dorgesnøre som de dro i, med lukkede øyne og et salig smil om munnen. Ren nytelse, understreker Trond.

– Akkurat da kom det en rogalending forbi, en av de nye «fastboende» i havna. Han sto en stund og så på oss, så sa han:

«Hvis det snart kommer noen i hvite frakker her, må dere ikke gjøre motstand hvis de ber dere blir med!»

– Vi har ett nytt prosjekt neste år, da setter vi opp en gammel tåkelur fra en av de gamle fiskebåtene, lover Trond Gabrielsen.

inge@batensverden.no

Godt over hundre mennesker møtte for å innvie "Sjektelyden". (Foto: Trond Gabrielsen)

Lindesnes fyr rett rundt odden. (Foto: Sissel Fjeldskår)

Irenes BYSSE

Irene Eckhardt er gift med «Skipper-Maraton» og har tilbrakt mange år på sjøen. Er vant til å trylle frem god mat uten jåleri, ofte under vanskelige forhold.

Rek m in t med chili og ingefær Båtliv + Reker = Sant

Reker er hermafroditter. Det vil si at de fødes som hanner. Når de er 1 1/2 - 2 1/2 år skifter de kjønn. De parrer seg om høsten, og hunnreka bærer rognen under bakkroppen vinteren igjennom.

Du har sikkert lagt merke til at de frosne reke-eskene er merket med en tallkode: 90/120, 70/90, 60/80 og til sist 50/70. Den indikerer størrelsen på rekene; 90/120 forteller at du får 90-120 reker på 1 kilo.

Vi spiser reker hele året. Da mener jeg ikke den gjennom-

siktige reka du ser på grunt vann, men den røde varianten som fanges på 50-600 meters dyp. Den er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren. Den blir noe blekere etter koking.

Et tradisjonelt rekebord med enkelt tilbehør som majones, sitron og loff blir aldri feil. Nå nærmer sommeren seg, og vi lengter etter mange

lange sommerkvelder med reker på menyen. Det er alltid hyggelig med litt variasjon, og i dag serverer byssa en litt anderledes rekerett.

Server som forrett eller en liten lunsj-snack.

Reker og hvitvin hører vel like godt sammen som hånd i hanske…

INGREDIENSER TIL

FORRETT FOR 4:

• 400 g rensede reker

• 1 rød paprika

• 1 gul paprika

• 2 cm frisk ingefær

• 1 chili

• 5 hvitløksfedd

• 3 ss hakket dill

• 5 grønne asparges

• 1/2 dl olivenolje

• Saften av 1/2 lime

• Salatblader

Begynn med å rense rekene. Aspargesen kutter du i 5 cm lengder og steker dem lett i litt olivenolje. Legg de rensede rekene i en bolle. Finhakk paprika, ingefær, chili, hvitløk og dill og bland i rekene. Tilsett de avkjølte aspargesbitene. Hell over olivenolje og limesaft. Tildekk. Sett kjølig til marinering, minimum 1 time. Legg vasket og oppdelt salat i 4 høye glass eller boller. Fyll opp med rekeblandingen og server. Et glass musserende er perfekt følge. Vi har valgt en god spansk kjenning: Campo Viejo. Stek aspargesbitene lett i litt olivenolje.

230 x 137mm

Mergledeforpengene!

EGENSKAPER

En-komponentig

High Solid >80% tørrstoff

For profesjonell overflatebehandling

Påføres også ved lave temperaturer

Glassklar eller farget

5 faste fargertilsetninger

Grunner med lysekt fargepigment

Gulner ikke

God filmbygger >250 µm/strøk

Hardelastisk; > 350% bruddforlengelse

Hardhet SHORE: D50

Diffusjonsåpen

UV-bestandig

Ingen etterpolering

Ingen voksing

Høy kjemisk resistens

Usedvanlig slitesterk

Kan påføres med varmluft >75°C, HVLP

Uovertruffen også på Gummibåter/ RIB

Rekene er klare til marinering.

Ingredienser til marinerte reker.

Artikkelserie av Paul Lübbe:

PÅ SKOLEBENKEN I STILLEHAVET

En seilekspedisjon på andre siden av verden

Del 1: Fra Landkrabber til ekte båtfolk

FRA IDÉ TIL VIRKELIGHET

Etter vårt årlige foredrag på en norsk Folkehøyskole ble vi bedt om å ta et møte med seillæreren. Over en kaffekopp i kantina gikk han rett på sak: «Elevene er så inspirerte, og jeg har lenge drømt om en ekspedisjonslinje. Skal vi ikke skape

noe sammen?» For en idé! I løpet av kort tid tok planen form: Vi har plass til seks elever om bord på S/Y “Nora”, en 48-fots fransk aluminiumbåt. Ekspedisjonen skulle føre oss fra Sorong, helt øst i Indonesia, via Bismarcksjøen i Papua Ny-Guinea til Darwin i Australia.

Dapunbloldette stedet hadde

vi helt for oss selv.

(Droneshot: Amanda Sailing)

“

Det er jammen mye tau på her på båten» stod det skrevet i ansiktene til elevene

Hval

skulle ble hverdagskost flere steder langs ekspedisjonsruta.

Det er alttid noe å mekke på om bord. Har måtte det elektriske anlegget fikses.

På turen vil elevene lære å seile, bli kjent med eksotiske kulturer, samt oppleve og bekjempe miljøproblemer hands-on. I løpet av fire måneder skulle vi tilbakelegge 4.000 nautiske mil.

Før vi skulle samles på andre siden av kloden og sette seil, møttes vi alle sammen på skolen. Det som begynte som en drøm hadde nå blitt realitet, og en del praktiske utfordringer måtte snakkes om og planlegges. Hva slags vaksiner trengs? Hvordan forholder vi oss til Malaria? Hva skjer om noen dør hjemme i familien mens vi er ute på havet? Vær var et stort tema og elevene håpet å kunne sette seg selv på prøve i en ordentlig storm. Som skipper gjorte jeg klart at jeg forstod fristelsen, men at vi ikke kommer til å oppsøke en storm. Storm medfører ikke sjelden ødeleggelser på utstyr, og vi kom til å seile mange uker uten tilgang til fasiliteter for å reparere “Nora”. Foreldrene var særlig nervøse for at vi skulle seile til Papua NyGuinea. Landet, som vi skulle tilbringe mesteparten av reisen i, har et rykte på seg for å være farlig. For å møte bekymringen, jobbet vi nøye med å legge ruta gjennom områdene vi visste var trygge og gjestfrie.

MANNSKAPET MØTES

Sorong, Indonesia, 9. januar 2023. Kl. 08:00 på morgenen dukket en trøtt, svett, smilende og fornøyd gjeng opp på kaia ved “Nora”. Jeg hadde vært om bord i noen dager allerede for å begynne å klargjøre båten, og når gjengen ankom hadde de vært på tur i over 30 timer. Nora lå i Sorong, en raskt voksende by helt øst i Indonesia på nordspissen av Ny-Guinea, verdens nest største øy. Klimaet er varmt og fuktig, gatene er fulle av nysgjerrige mennesker. Sorong har veldig lite turisme og som vite europeere ble vi hele tiden titta på, ledd av og flere ganger daglig ble vi dratt i armen for å være gjenstand for en selfie. Jeg har en mistanke om at hvert eneste menneske i Sorong har tatt, delt eller i hvert fall likt en selfie med mannskapet til “Nora” avbildet. ''Nora'' i Sorong, ventende på sitt nye mannskap.

En del av forberedelsene, full overhaling av alle vinsjer.

Etter en dags pause for å takle jetlag og tilvenning til 30 varmegrader (det var -10°C hjemme i Norge) var det på tide å få rumpa i gir. Båten måtte forberedes, mat måtte kjøpes inn og stues bort og vi skulle møte en miljøorganisasjon som vi skulle jobbe sammen med litt senere på turen. Ikke minst skulle vi gå gjennom seilteori (seilerfaring var ikke noe forutsetning for å være med på turen). Etter fire dager begynte følelsen av å være et samlet mannskap å spre seg, og vi satte seil for første gang.

Misool – Håp for havet

Første destinasjon var Misool, en øygruppe som ligger en liten dagsseilas sør-vest for Sorong. I ti dager skulle vi nå sjekke om alle systemene ombord funker, begynne å få kontroll på seilinga og teste om vi kommer til å fungere som mannskap. Vi skal være ganske isolert fra omverdenen uten særlig hjelp hjemmefra, så et bra klima om bord var helt avgjørende for turens suksess.

«Det er jammen mye tau på her på båten» stod det skrevet i ansiktene til elevene da vi for første gang forlot havna og skulle heise seil. “Nora” er en 48-fots racer cruiser med kutterrigg. Det vil si at hun har to forseil og rikelig med ulike muligheter for seiltrim. Til sammen ligger det 25 forskjellige liner i cockpit, som med hver sin funksjon er i daglig bruk. Å få kontroll på dette virvaret virket nok litt skremmende i begynnelsen, men etter noen timer kjente jeg at folk begynte å senke skuldrene. Blikkene gled langs linene og oppover masta, og elevene begynte å kombinere seilteorien fra Sorong med praksisen på dekk. Da vi ankom Misool dagen etter kunne jeg begynne å senke skuldrene selv og kjente at gjengen hadde fått litt «peiling på seiling», for å si det med Øystein Sunde sine ord.

Misool er usedvanlig vakkert både over og under vannoverflaten. Over vann er landskapet dramatisk med hundrevis av småøyer dekket av sylbratte fjell som er uthulet av mystiske grotter.

Under vann er Misool enda mer imponerende. Det krystallklare

vannet kryr av koraller, fisk, hai, skilpadder, delfiner og hval. «Vokteren» eller «gartneren» i paradiset er “Misool Foundation”, som ble stifta av et fransk dykkerpar på begynnelsen av 2000-talet. I tillegg til å jobbe med oppdrett av truede haiarter og reparasjon av korallrev, patruljerer Misool Foundation mot ulovlig fiske og kjemper mot forsøpling av området.

Vi hadde avtalt å besøke én av tre rangerstasjonene hvor vi skulle se på og delta i stiftelsens arbeid. Mens vi stevnet inn mot øya skjønte vi at av stasjonens besetning allerede var vel forberedt på besøk. «Drop your anchor at sixty meters!». Dette var litt av en sjokkmelding. Vi hadde 75 meter med ankerkjetting om bord. Å ankre opp i 20 meter går bra, mens 30 meter er grensen for hva som er forsvarlig. Men 60 meter? Ikke sjans. Samtidig ville det bety å gå glipp av et av de største høydep-

unktene på hele turen. Stasjonen ligger idyllisk til og jobber aktivt med planting av nye korallrev, en meget spennende aktivitet som vi skulle få lov til å joine. Løsningen ble en improvisasjon bestående av reserveankeret vårt (et Fortressanker på 20 kg) sammen med 10 meter kjetting og 200 meter nylon tau som vi egentlig hadde kjøpt for å feste båten i fjellvegger der det var for dypt til å ankre.

Ankersystemet holdt, men for sikkerhets skyld satte vi opp ankervakt på natta. Været var rolig, men rundt kl. 02:00 på morgenen slår det gjerne til med noen stygge tordenværsskyer hvor vinden kan blåse opp kraftig på veldig kort varsel. I så fall ingen dum idé å ha noen på vakt som kan vekke opp resten av gjengen. Planen ville vært å droppe ankeret og komme oss ut på i åpent farvann for å så returnere og plukke opp ankeret igjen etter soloppgang når været

Torbjørn sjekker om alt ser fint ut i masta.

Mat til flere uker til sju personer krever systematisering.

To dager til ende utforsket vi småøyene i Dapunlol.

har roet seg.

Fem til seks personer bor på stasjonen som ligger i smellvakre omgivelser på en ensom paradisstrand. De lever her i flere uker om gangen, og nye folk er en kjærkommen avveksling fra den daglige rutinen. Vi ble fort venner med besetningen og spilte volleyball sammen og ba hverandre på kaffe eller middag. Fritt for språkbarrierer var det ikke, men vi prata så godt det lot seg gjøre (sjefen på øya snakket bittelitt gebrokken engelsk mens jeg har lært meg noen ord indonesisk ila. de siste årene)

Som prikken over i’en på oppholdet fikk vi faktisk lov til å være med å plante et helt nytt korallrev. Armeringsjern penslet med lim og sand blir plassert på havbunnen for å lage en fast struktur som korallene trenger for å kunne vokse. Små biter av levende koraller blir nå stripset fast på fundamentet, og omtrent seksti prosent av disse vil overleve og danne et nytt rev. Etter 2 år kan man se at også fiskene vender tilbake til det som før var en undersjøisk ørken av grå småstein. Det gjorde godt å se dette med egne øyne. Koraller har først og fremst blitt kjent som of-

fer for store ødeleggelser som har blitt påført revene verden over de siste to tiårene. Korallenes framtid ser ganske dyster ut, og aksjonen i Misool ga oss tilbake håpet om at vi fortsatt har en sjans til å redde dette økosystemet.

Dykking på korallene ga skikkelig mersmak, og de neste to dagene var vi mer under enn over vannoverflaten. Revene rundt stasjonen kryr av liv og vi koste oss med klovnefisker, skilpadder og revhaier. Kveldene gikk med til hyggelige middager på stasjonen før vi dro til båten for natta hvor ankervakta inntok sin posisjon i cockpiten under en formidabel tropisk stjernehimmel.

VI FÅR KONTROLL PÅ SKUTA

Misool er den perfekte lekeplassen for å lære seg å seile. Masse småøyer beskytter området mot bølgene fra det åpne hav, og man har alltid et spennende mål innenfor et to- til tretimers seilvindu.

Det kjentes tydelig at gjengen ble mer og mer fortrolig med båten. Alle klarte fint å styre skuta i forhold til vinden, og manøvrene kunne gjennomføres uten at jeg som kaptein måtte påpeke hvert

Midt i hjertet av Misool fant vi en femstjerners utsiktsplattform.

eneste «tau» som skulle dras i eller gis ut på. Kun reving av seil hadde vi ikke øvd noe særlig på ennå, altså redusering av seilareal dersom vinden øker kraftig. Imidlertid var det bare et tidsspørsmål før vi ble satt på prøve. Gjengen hadde blitt varm i trøya og frydet seg over rask fart, jeg var under dekk og smilte for meg selv over den gode stemningen ute ved roret. Plutselig mistet jeg fotfestet da et vindkast tok tak i båten og la oss et godt stykke på sida. Jeg sprang opp nedgangen og forventet å møte en blek skrekkslagen gjeng, ydmyket av naturens krefter, men da tok jeg feil. Med et bredt smil stod styrmannen til rors og følte seg nok litt som en Formel-1 fører mens resten av mannskapet lo og tilsynelatende nøt adrenalinrushet.

Her måtte det dessverre settes en stopper for moroa. Hjelpen var langt unna dersom noe skulle ryke, og selv om “Nora” i utgangspunktet er en solid regattaseiler var vi fortsatt fire måneder og mange tusen kilometer fra neste båtverft i Australia. Om vi skulle klare oss uten skader var vi nødt til å ta det pent. Selv om det ikke blåste mer enn rundt tjue knop i kastene, satte vi inn et rev i storseilet og bytta fra den store genoa’n til det mindre stagseilet.

Den store fordelen med situasjonen var at alle hadde fått ytterlige tillitt til båten samt en følelse for når det er på tide å redusere på

seilene. Om noen få dager skulle vi sette kursen tilbake til Sorong for å handle, og deretter videre mot Papua Ny-Guinea. Før den tid hadde vi imidlertid to destinasjoner igjen på lista i Misool: Landsbyen Yellu Village og Geoparken Dapunlol.

YELLU  VI ER EKSOTISKE

Yellu er en liten landsby på en enda mindre øy, ergo står mer enn halvparten av landsbyen på stylter i havet. Da vi seilte inn til landsbyen fikk vi tillatelse til å legge til ved brygga, men under forutsetning om at vi måtte flytte oss om ikke altfor lenge. Om et par timer skulle det komme en ferge og legge til her. Dette var gode nyheter siden det var nettopp denne ferga vi var kommet hit for. Yellu har ikke noe areal til landbruk, så alt av mat kommer med ferga og handelen gjøres på et livat marked på brygga som pågår en drøy times tid. Vi hadde gått tom for fersk frukt og grønt og håpet å kunne bruke markedet til å fylle opp våre egne lagre.

Før ferga kom hadde vi to timer på oss til å utforske denne spesielle landsbyen. Vi spaserte langs brygga, som samtidig var landsbyens hovedvei, og det tok ikke lang tid før vi ble oppdaget av landsbyens ungdom. Også her er hvite mennesker er et sjeldent syn, så resten av dagen ble vi fulgt av en livlig barnegjeng som tok

oss i hånda og viste oss rundt på øya. Mens guttene la beslag på Magnus og fikk seg en ypperlig lekekamerat til tulle-slåsskamp, ble Mie veldig populær blant jentene som likte det blonde håret hennes.

På vår oppdagelsestur gjennom landsbyen kom vi forbi de typiske småbutikkene man finner overalt i Indonesia. Vi brukte anledningen til å kjøpe noen hjemmelaga småkaker og frityrstekte bananer, og da vi oppdaget en stor fryser fylt opp med brus og iste var vi slett ikke vanskelige å be.

Men leskedrikken kom med en bismak. Alt man kjøper er jo pakket i plast og dessverre mangler det et skikkelig system til å ta hånd om søpla. Det triste resultatet er at mye av plasten havner den maritime bakgården.

Da vi kom tilbake til båten skulle det bades! Men å oppdrive badetøy var det ingen som sløste bort tida på. Uten forvarsel stupte barna ut rett uti ikledd bukse, t-skjorte og hijab. Selvfølgelig måtte vi være med på moroa, og hev oss etter.

Når ferga endelig kom dukket også de voksne opp på kaia. Én gang i uka kommer båten med forsyninger, og nå gjaldt det å være raskt ute for å sikre seg de beste varene som så selges videre i butikkene på øya. Brygga var så full av mennesker at man knapt kunne skimte treplankene. Hvis man er ukomfortabel med menneske-

Dapunlol kunne vi endelig bruke de lange tauene på ordentlig.

Selfølgelig måtte vi være med på moroa!

Misool Rangerstation. (Droneshot: Amanda Sailing)

I

Solnedgangen

Vi fikk være med å plante et helt nytt korallrev.

mengder så var dette slett ikke riktig sted å være. Jeg tilhører den gruppa som ikke er særlig glad i menneskemengder… Derfor fikk elevene beskjed om å kaste seg ut i en autentisk kulturopplevelse og kjøpe det de hadde lyst på av tomater, pockchoy, bananer, ingefær, hvitløk, tempeh og så videre.

Tilbake på båten, som nå lå ankret opp et stykke på utsiden av Yellu, lagde vi en deilig middag av ferske råvarer og hadde en lang prat om dagens opplevelser. Det som satt mest spor var et møte med en dame i gata, som tilbød seg å sende med oss et av barna sine. Om dette var en spøk basert på den skrattende barneflokken rundt oss, eller om hun faktisk prøvde å sikre én av sine små en lysere økonomisk framtid, vites ikke.

DAPUNLOL  EN LABYRINT

Det var på tide å vende bau-

gen mot nye horisonter. Elevene hadde fått kontroll over båten, alle systemene fungerte som de skulle, og vi hadde bevist at vi ville fungere som mannskap. Før vi skulle forlate Misool hadde vi imidlertid ett mål igjen: Geoparken Dapunlol. Mange av øyene i områdene består av karststein, det vil si kalkstein fra gamle korallrev o.l. Vann fra nedbør og havet har over tid formet det myke materiale og skapt et dramatisk og vidunderlig landskap. Hundrevis av småøyer, uthulet av grotter, danner en labyrint som er verdens beste lekeplass for snorkling, padleturer med sup’en og oppdagelsesturer med jolla.

Å ankre opp her var igjen litt av en utfordring. Øyene er ganske bratte og veggene stuper rett ned i det 30 meter dype vannet. Det var nettopp dette vi hadde kjøpt de lange nylontauene til, som vi hadde brukt til ankring på rangerstasjonen. Elevene ble sendt ut

med jolla, der de festa tauene til et lite tre i fjellveggen. Voila, straks lå vi like trygt som om vi skulle vært i havn. Forskjellen var at vi lå midt i et eventyrlandskap som vi hadde helt for oss selv og kunne bruke to hele dager på å utforske. Vi oppdaget grotter store nok til å kjøre inn med jolla mens flaggermusene sirklet rundt hodene våre, og en utsiktsplattform med panorama over hele området. Og til slutt en vegg full av gamle malerier – så gamle at et nytt lag av stein hadde begynte å legge seg over bildene av fisker, hender, mennesker og rare farkoster.

Etter to netter i Dapunlol var det på tide å ta farvel med Misool. Vi pakket sammen, satte jolla på dekk, kveilet opp linene og satte kursen tilbake til Sorong.

Vemodige var vi imidlertid ikke. Eventyret hadde nettopp begynt.

var fin, men bak horisonten lurte stygge tordenskyer.

Kvalitetsbåter konstruert av den anerkjente båtkonstruktøren Jan Herman Linge. Dyp V-bunn og betydelig påkostet produksjon gir sjø-og fartsegenskaper i særklasse . Fornuftige kjøremaskiner produsert hos anerkjent støperi i Norge. Vi har båter på lager . Kan leveres nøkkelferdig med motor, eller kun båt.

Vi starter sesongen med

spli er n ne side

Kalesjer.no

Mer o ersiktlig , enkel na igering , raskere og med m e rele ant informasjon om åre prod kter. Gå inn på Kalesjer. no og sjekk sel !

Men b dskapet fra oss på denne den a året er det samme:

Bes ll kalesje nå og ær klar l sesongstart!

Tlf.

Slik tar du vare på kalesjen

Det er vanlig å beregne rundt ti års levetid for en båtkalesje. Med riktig stell og vedlikehold kan den vare mye lengre, 15 år eller kanskje mer.

Vi har sett på hva du kan gjøre for å ta vare på kalesjen din.

Tekst & Foto:

Trond J. Hansen

TAR SEG DÅRLIG UT: En kalesje som ikke er vedlikehold tar seg dårlig ut. Steller man godt med kalesjen vil den dessuten få mye lengre levetid. Dersom det har oppstått jordslag eller fastgrodd grønske kan det være en utfordring å få kalesjen ren.

En ny kalesje er en stor investering, og hvert år du forlenger levetiden er penger spart. Men nå er det ikke bare på grunn av dette det er viktig å ta godt vare på kalesjen. Det er ikke særlig hyggelig om det stadig drypper vann inn, eller om glidelåsene er motstridige. Det er heller ikke noe særlig om vinduene er grå og vanskelig å se gjennom. En skitten kalesje på en ellers velstelt båt ser ikke bra ut. Men det er lett å gjøre noe med det.

VANLIG VASK

Det anbefales at du vasker kalesjen hvert år. Vanlig smuss er ganske lett å få bort, fjerning av jordslag og grønske er mer krevende og arbeidsomt. Det greieste er om du kan ta kalesjen hjem og legge den i bløt i badekaret. Bruk lunkent vann, cirka 30 grader – maks 40 grader. Vi har ikke badekar, og pleier i stedet å legge den ut på kaien og arbeide med den der. Det finnes stort utvalg av spesialmidler for kalesjevask. For vanlig rengjøring er vår erfaring at Biotex fungerer utmerket. Det koster også mye mindre enn spesialmidler. Spesialprodukter blandes ut etter oppg-

RENGJØRINGSMIDLER: Det finnes mange spesialprodukter for rengjøring av kalesje. I tillegg er det husholdningsprodukter som fungerer fint. Noen produkter er til vanlig rengjøring, andre skal også kunne fjerne jordslag.

itt blandingsforhold, for eksempel 1:5. På sterkt tilsmussede overflater brukes sterkere blanding. Da går det greit å få bort grønske og inngrodd smuss. Vaskemidlene for kalesje er relativt milde og inneholder normalt ikke blekemidler og stoffer som kan skade sømmer og kalesjevinduer. I alle fall ikke så lenge man ikke overstiger anbefalt blandingsforhold.

BRUK SVAMP

På noen av spesialmidlene er det angitt at man kan spraye middelet på kalesjeduken. Men da forsvinner mye av middelet ut i luften (særlig om det er vind), og dessuten er det stor fare for at man ånder inn stoffet. Vask kalesjen grundig med en svamp og la stoffet virke en stund før det spyles bort, kanskje 10-15 minutter – alt etter hva som er angitt av produsenten. Spyl den godt med ferskvann etterpå. Områder som er ekstra skitten, kan du behandle med svamp eller en myk børste. Ikke bruk stiv børste, det kan skade duken i kalesjen. Noe som fungerer veldig godt er å bruke melaminsvamper, de såkalte mirakelsvampene. Det kan være du må vaske flere

ganger, for det kan være vanskelig å se om smusset er borte så lenge kalesjen er våt. Sjekk når kalesjen er tørr. Det er viktig at du aldri bruker kjemiske midler eller syntetiske vaskemidler som for eksempel Zalo. Det nøytraliserer impregneringen og gjør det vanskelig å få den til å sitte.

JORDSLAG

Jordslag er rett og slett mugg, svartsopp, som vokser på tekstiler når de ligger lagret fuktig. De fremstår som svarte prikker på kalesjeduken. Mest fremtredende er de på lyse kalesjer. Til fjerning av jordslag og gjenstridig grønske finnes det forskjellige jordslagfjernere. Enkelt kan vi si at disse er kraftigere enn vaskemidlene. Som regel inneholder de klor, noe man også merker på lukten. Man kan også bruke en egenlaget blanding av klorin og såpe, men i så fall med forsiktighet. Vi kan gjerne si at jordslagmidlene med klor er kraftig lut. Vær oppmerksom på at tekstilene kan blekes, sømmene skades og vinduene mattes eller ødelegges. Derfor bør du bare bruke jordslagmidler på de områdene som er angrepet, og så bruke mildere kalesjevask på resten av kalesjen. Seajet har for eksempel både kalesjevask og jordslagfjerner – en god kombinasjon (andre produsenter har tilsvarende). Vi har prøvd flere jordslagmidler, men ennå ikke funnet et vidundermiddel. Likevel er det ikke håpløst, det tar bare litt tid. Bruk middel for jord-

JORDSLAG: Jordslag er bitte små mugg- og svertesopp som vokser blant annet på tekstiler. Det kan være krevende å få bort jordslag fra kalesjen.

JORDSLAGFJERN-

ER: Bruk middel for jordslagfjerning og arbeid med små områder av gangen. Denne er fra Ship Shape.

slagfjerning og arbeid med små områder av gangen. Bruk en myk børste til arbeidet. Selv om det kan være fristende, så skal det aldri brukes høytrykksspyler, det vil skade duken. Det er viktig at kalesjen spyles godt med ferskvann etter rengjøring. Det tar litt tid å få ut alle såperestene, noe som er spesielt viktig om kalesjen skal impregneres. Når vasken er gjort, tørkes kalesjen før den eventuelt impregneres. Har du brukt kraftige vaskemidler (jordslagfjerner) kan impregnering være helt påkrevet, om ikke impregneres etter behov.

KJERRINGRÅD

Et kjent kjerringråd er å bruke eddik for fjerning av jordslag. Bland 35% eddik med vann. Prøv deg litt frem med blandingen, vi har pleid å bruke cirka 4 dl eddik på 1 liter vann. Dynk det angrepne området med blandingen og la det virke en stund, skyll så med ferskvann. Eddik tar dessuten bort dårlig lukt, for eksempel på tekstiler i interiøret. Vi har god erfaring med å bruke eddik, og så koster det nesten ingen ting.

JORDSLAG I INTERIØR

Når det gjelder jordslag, er ofte problemet større når det gjelder tekstiler under dekk: madrasser, puter, gardiner og så videre. Dette gjelder særlig for dem som har båten liggende ute hele året. Jordslag er ikke bare er skjemmende men kan være helseskadelig og bidrar til vond lukt i båten – den

FULL RULLE: Noen impregneringsmidler pensles på med en stiv pensel, andre påføres med svamp. Vi synes det fungerer greit å bruke et lite rulleskaft med svamprulle. Er kalesjen veldig «tørst», må man gjerne smøre to ganger. Det er viktig at tekstilfibrene blir mettet med impregnering.

typiske båtlukten. Og det er veldig krevende å få bort jordslag i båten. Grenseverdien for korrosjon er på 55 prosent relativ fuktighet, mens grenseverdien for mugg- og soppdannelse er på 70 prosent. Det er om å gjøre å holde den relative luftfuktighet i båten på under 55 prosent for å unngå rust og soppdannelse. God lufting hjelper, men spesielt om våren og høsten, når det er store temperaturforskjeller, er det viktig å ha en luftavfukter om bord.

IMPREGNERING

Kalesjestellet er ikke ferdig før kalesjen er impregnert. Du vil raskt se om kalesjen trenger å impregneres. Trekker vannet inn i duken er det på tide å impregnere. Dette ser du ved at duken får en mørkere farge når den utsettes for vann. Om vanndråpene derimot preller av og renner nedover duken, er den bra og du kan kanskje utsette impregneringen. Fremgangsmåten for de ulike produktene kan være litt forskjellig. Noen pensles på med en stiv pensel, andre påføres med svamp eller rulle. Også her er det enkelte produsenter som anbefaler å spraye impregneringen på, men det er vi skeptisk til – både av helsemessige årsaker, men også for mye av middelet forsvinner i luften. Vi synes det beste er å bruke en liten malingsrulle.

SÅPE OG VANN: Vask kalesjen grundig med en svamp og spyl den godt med ferskvann etterpå. Områder som er ekstra skitten, kan du behandle med en myk børste.

Ta gjerne kalesjen av båten, om ikke blir det lett for at man søler impregneringsmiddel på båten. Legg den ut på kaien og jobb med små områder av gangen. Unngå å påføre impregneringsmiddel på vindusflatene. Dersom duken er veldig tørr, bør du gjenta behandlingen. Ikke smør altfor mye på om gangen. Det er lett for at impregneringsmiddel som ikke har trukket inn i stoffet renner nedover båtsiden og lager flekker som er vanskelig å få bort. Det kan være lurt å sette kalesjen på plass mens den ennå er fuktig. Når impregneringsstoffet tørker kan kalesjen krympe litt og være vanskelig å få på plass. Vi har gjennom årene prøvd ulike produkter for impregnering av kalesje, og de fleste har fungert bra. Det anbefales impregneringsmiddel med teflon. Mange impregneringsmidler inneholder silikon. Thomas Hordvik, produktutvikler og kjemiker hos Bergen Kjemi, forteller at silikon er mat for svartsopp (jordslag). Han anbefaler derfor å velge impregnering uten silikon.

VIKTIG

Både kalesjevask og impregnering inneholder stoffer som kan være skadelige for mennesker og miljø, særlig de sterke midlene for jordslagfjerning. De kan være etsende og skadelig for øyne. Les nøye

TETTER SØMMER: Vi har god erfaring med er Plastiseam fra Performix, men produktet er ikke lenger lett å få tak i. Tilsvarende midler finnes fra andre produsenter. Stoffet påføres sømmene og gjør dem tette, samtidig som de er UVbeskyttet.

veiledninger og advarsler, sjekk eventuelt datablader. Bruk hansker og anbefalt verneutstyr, hold unger unna. Unngå å jobbe med midlene innendørs.

NYE SØMMER

Om du ikke ønsker å gjøre kalesje-arbeidet selv, kan du overlate det til fagfolk. Det finnes en rekke kalesjemakere og seilmakere som utfører slikt arbeid – alt fra vask og stell, til reparasjoner og omsøm. For sømmene har som regel kortere levetid enn stoffet i kalesjen. Det er særlig solen som kan slite på sømmene. Om du opplever at sømmene begynner å gå opp, noe som typisk kan skje etter 5-7 års bruk, koster det ikke så mye å få den sydd den opp igjen. Det legges da ny søm over de gamle. Også vindusfoliene har normalt kortere levetid enn kalesjeduken. Etter noen år blir de grå og du kan risikere at de begynner å sprekke. Noe som kommer av nedbryting fra UV-strålene i solen. Det koster heller ikke så mye å få en kalesjemaker til å sette inn nye vindusfolier. Dersom du skal få fagfolk til å utføre arbeid på kalesjen, kan det være smart å levere den inn om høsten. På våren har de travle dager, og det kan ta lengre tid å få arbeidet utført.

• Det første du bør gjøre når du skal stelle kalesjen, er å foreta en visuell inspeksjon – både av selve kalesjen og av bøylene. Se etter at sømmene er hele og at det ikke er skade på vindusfoliene. Sjekk at kalesjestrammere og kalesjestrikk i gummi ikke er morken. Om så er tilfelle skifter du dem.

• Glidelåsene kan bli ødelagte, selv om dagens glidelåser i nylon er bra. Ved å smøre dem holde de lengre, og er mer behagelig å bruke. Det finnes spesialmidler, men en stump med stearinlys gjør nytten. Smør glidelåsen med stearinlyset. Andre produkter som fungerer godt er Lypsyl, bivoks, parafinolje eller rett og slett gul glider for ski.

• Sømmene er ofte det første som begynner å lekke. Vi har god erfaring med å bruke fett på sømmene. For eksempel bivoks eller fettstift for tetting av glidelåser på tørrdrakter. Dersom sømmene begynner å gå opp, bør du få kalesjen sydd på nytt. Er det bare et lite område kan du sy selv for hånd. Bruk seilmakerutstyr og tråd med fett.

• Er vindusfoliene sprukket eller veldig slitt bør du skifte dem. Er de derimot bare skitten vil enkel rengjøring gjøre underverker. Du kan bruke vanlig vindusspray (Jif eller tilsvarende) og tørke godt med mykt papir eller en myk duk. Ikke bruk Zalo eller tilsvarende, det legger igjen en hinne. Spesialmidler finnes.

• Måkeskitt er en skikkelig kalesje-killer og bør fjernes så raskt som mulig. Fersk skitt fjernes greit med saltvann, bruk svamp eller en myk børste. Spyl etterpå med ferskvann, saltvann som tørker kan skade kalesjeduken. Gjenstridig fugleskitt fjernes med Biotex eller kalesjevask.

• Dersom kalesjen er utsatt for saltvann, så spyl den når du kommer til land. Saltkrystaller skader duken.

• På seilbåter behandles sprayhood, lazybag og eventuelt bom- og forseiltrekk på samme måte som kalesjen.

• Dersom du ikke bruker båten hele året, vil vi anbefale at du tar kalesjen av om vinteren. Om du har lagt presenning over kalesjen er det lett for at det danner seg kondens under kalesjen. Det kan medføre jordslag. Du kan også risikere at kondensen fryser og sprenger sømmene.

• Kalesjen skal lagres tørt. Pass på at det ikke er bretter der vinduene er. Det er viktig at kalesjen er helt tørr når den lagres. Fuktige sømmer kan gjøre at tråden råtner under opplag.

INFORMASJON:

Sømmene i ny kalesje og nye sømmer kan være utette til å begynne med. Dette fordi nålen naturlig nok er tykkere enn tråden. Etter kort tid vil tråden svelle ut og tette nålehullene.

ALT I SJØKART OG MARITIME BØKER

Vi er agent for Sjøkartverkene i Norge, Danmark og Sverige samt andre utgivere av kart og litteratur.” Godkjent leverandør av Kartverkets siste oppdaterte POD-kart (Print-On-Demand)

• Sjøkart i alle formater

• Maritime bøker

• Navigasjonsutstyr og Kikkerter

• VHF og Instrumenter

Besøk: Noreveien 26, 0379 Oslo (Nær Montebello T-banestasjon) E-post: post@nautiskfritid.no | nautiskfritid.no

Velkommen til vårt serviceverksted for alle typer båt!

Vi

Velkommen til vårt serviceverksted for alle typer båt!

største båtskadeverksteder med seilbåt som spesialitet.

Vi er et av Norges største båtskadeverksteder med seilbåt som spesialitet.

• Utbetaler 100% av forsikringssummen ved totalskade

• Eget kaianlegg med båtløft opp til 18 tonn / ca 50 fot

• Utbetaler 100% av forsikringssummen ved totalskade

• Eget kaianlegg med båtløft opp til 18 tonn / ca 50 fot

• Plastskadeavdeling

• Plastskadeavdeling

• Erstatter mast/drev uten fradrag for alder

• Erstatter mast/drev uten fradrag for alder

• Utvidet farvann/charter

• Utvidet farvann/charter

• Vinterlagring inne og ute

• Vinterlagring inne og ute

Maritim Forsikring AS er spesialist på forsikring av alle båter og tilbyr rimelig forsikring. Maritim

• Snekkerverksted – alt innen restaurering og reparasjoner

• Snekkerverksted – alt innen restaurering og reparasjoner

• Aut. installatør av alle typer gassanlegg

• Aut. installatør av alle typer gassanlegg

• Leverandør av elektronikk og utstyr

• Leverandør av elektronikk og utstyr

I vårt anlegg finner du også Seilmaker Are Eklund som tilbyr alt innen seil og rigg.

I vårt anlegg finner du også Seilmaker Are Eklund som tilbyr alt innen seil og rigg.

BRANSJEGUIDE

Bransjeguiden på nett: www.b-v.no

i alle kanaler

– i alle kanaler

– i alle kanaler

Gressvikfloa 13, 1621 Gressvik Tlf 69 32 88 70 | E-post post@slbb.no

– i alle kanaler

Gressvikfloa 13, 1621 Gressvik Tlf 69 32 88 70 | E-post post@slbb.no

Være med i Bransjeguiden? Kontakt vår mann Håkon Grell på tlf 997 13 598 / hg@vbmedia.no

Være med i Bransjeguiden? Kontakt vår mann Håkon Grell på tlf 997 13 598 / hg@vbmedia.no

BÅTSALG OG SERVICE

UTSTYR

ALT I SJØKART OG MARITIME BØKER

Vi er agent for Sjøkartverkene i Norge, Danmark og Sverige samt andre utgivere av kart og litteratur.” Godkjent leverandør av Kartverkets siste oppdaterte POD-kart (Print-On-Demand)

• Sjøkart i alle formater

Maritime bøker

• Maritime bøker

Navigasjonsutstyr og Kikkerter

Julius Jacobsensv. 27, 1620 GRESSVIK

VHF og Instrumenter

– Over 30 år med personlig service i høysetet

• Navigasjonsutstyr og Kikkerter

• VHF og Instrumenter

Julius Jacobsensv. 27, 1620 GRESSVIK

Tlf: 69 32 96 60 / 950 60 740. espen@fredrikstadmarine.no

Vi har over 30 års erfaring i bransjen, og tilbyr en komplett løsning for våre kunder innen båt og motor

Tlf: 69 32 96 60 / 950 60 740. espen@fredrikstadmarine.no

E-post: ragnar@fredrikstadmarine.no

Besøk: Noreveien 26, 0379 Oslo E-post: post@nautiskfritid.no |

E-post: ragnar@fredrikstadmarine.no

ALT av din båt

BÅTSALG

Quicksilver rib- og gummibåter.

POST@AKERYACHTS.NO • AKERYACHTS.NO

BÅTER: Quicksilver rib- og gummibåter.

Besøk: Noreveien 26, 0379 Oslo (Nær Montebello T-banestasjon)

E-post: post@nautiskfritid.no | nautiskfritid.no

UTSTYR: Garmin, Engbo, Attwood, Sønnak, Baystar, Hempel, Wallas, Tiki Båthengere, Quicksilver m.m.

UTSTYR: Garmin, Engbo, Attwood, Sønnak, Baystar, Hempel, Wallas, Tiki Båthengere, Quicksilver m.m.

Kan monteres

MOTORER: Mercury, Evinrude, Mercruiser, Cummins Mercruiser, Mariner, VW-Marine, Johnson

BRANSJEGUIDEN

Flytende:

røykskader, utrykning www.airsponge.no

MOTORER: Mercury, Evinrude, Mercruiser, Cummins Mercruiser, Mariner, VW-Marine, Johnson

MOTOR-/SERVICEVERKSTED – DELELAGER Fredrikstad Marineservice er et merkegodkjent verksted, er medlem i NBF og er godkjent lærlingebedrift.

750ml kr 179,5 liter kr 698,/120,- (under/over 1 kg)

Følg oss på Facebook: Fredrikstad Marineservice BRANSJEGUIDE

Være med i Bransjeguiden?

MOTOR-/SERVICEVERKSTED – DELELAGER

OG OPPLAG. Fredrikstad Marineservice er et merkegodkjent verksted, er medlem i NBF og er godkjent lærlingebedrift.

Være med i Bransjeguiden?

Bensindrevne og elektriske kraftblokker med regulerbar hastighet. Nå også med presshjul, avangler og fiskehjul som tilleggsutstyr. Norsk patent.

Vær synlig i alle kanaler. Kontakt vår mann Håkon Grell på tlf 997 13 598 / e-post hg@vbmedia.no

Vær synlig i alle kanaler.

Cat AS

VERDENS LEDENDE PRODUSENT AV KATAMARANER ultimate båtopplevelsen! www.scancat.no

Kontakt vår mann Håkon Grell på tlf 997 13 598 / e-post hg@vbmedia.no

www.fredrikstadmarineservice.no

www.fredrikstadmarineservice.no

1385 Asker Tel 93023322 E-post info@scancat.no

Følg oss på Facebook: Fredrikstad Marineservice

UTSTYR

UTSTYR

BÅTSALG

UTSTYR

Vi

– Over 30 år med personlig service i høysetet

samt andre utgivere av kart og litteratur.” Godkjent leverandør av Kartverkets siste oppdaterte

POD-kart (Print-On-Demand)

• Sjøkart i alle formater

Vi har over 30 års erfaring i bransjen, og tilbyr en komplett løsning for våre kunder innen båt og motor

• Maritime bøker

• Navigasjonsutstyr og Kikkerter

• VHF og Instrumenter

Julius Jacobsensv. 27, 1620 GRESSVIK

Tlf: 69 32 96 60 / 950 60 740. espen@fredrikstadmarine.no E-post: ragnar@fredrikstadmarine.no

OPPLAG OG SERVICE

luktproblemer i

Vi er et av Norges største båtskadeverksteder med seilbåt som spesialitet.

• Eget kaianlegg med båtløft opp til 18 tonn / ca 50 fot

• Plastskadeavdeling

Besøk: Noreveien 26, 0379 Oslo (Nær Montebello T-banestasjon) E-post: post@nautiskfritid.no | nautiskfritid.no

BÅTER: Quicksilver rib- og gummibåter.

Velkommen til vårt serviceverksted for alle typer båt!

UTSTYR: Garmin, Engbo, Attwood, Sønnak, Baystar, Hempel, Wallas, Tiki Båthengere, Quicksilver m.m.

• Snekkerverksted – alt innen restaurering og reparasjoner

• Vinterlagring inne og ute

• Aut. installatør av alle typer gassanlegg

• Leverandør av elektronikk og utstyr

5 liter kr 698,+ frakt kr 70,- /120,- (under/over 1 kg)

Gressvikfloa 13, 1621 Gressvik Tlf 69 32 88 70 | E-post post@slbb.no

Flytende: 750ml kr 179,-

I vårt anlegg finner du også Seilmaker Are Eklund som tilbyr alt innen seil og rigg.

MOTORER: Mercury, Evinrude, Mercruiser, Cummins Mercruiser, Mariner, VW-Marine, Johnson

MOTOR-/SERVICEVERKSTED – DELELAGER

OG OPPLAG. Fredrikstad Marineservice er et merkegodkjent verksted, er medlem i NBF og er godkjent lærlingebedrift.

Bensindrevne og

ScanCat AS

VERDENS LEDENDE PRODUSENT AV KATAMARANER

Den ultimate båtopplevelsen! www.scancat.no

www.fredrikstadmarineservice.no

ScanCat AS 1385 Asker Tel 93023322 E-post info@scancat.no

Følg oss på Facebook: Fredrikstad Marineservice

Effektiv, selvtrekkende liten garnhaler for båter ned til 17 fot.

•

•

UTSTYR

BÅTSALG

UTSTYR

UTSTYR

NORGES MEST SOLGTE

TILHENGERMERKE

Selvjusterende vugger - Gir trygg og enkel opphaling og sjøsetting av båt. Vuggen følger vinkel på båt fra den treffer bakerste kjølrull i vuggen. Dette gjør at båten får optimal støtte under hele opphalingen og sjøsettingen.

Stort utvalg av

Opptil 3500kg totalvekt og 26 fot!

Jubileumspris

Tilhenger 6257

1300 kg

35.990,Før 39.990,-

Kjølruller som leveres har god skråkant inn mot senter på rull for å gi god styring slik at båten sentreres på rullen. Svært god gummikvalitet og korrosjonsfri hylse gir svært gode rulleegenskaper.

SidestøtterPå vuggearmene er det montert massive gummihjul med ribber. Disse gir gode rulleegenskaper samtidig som elastisiteten i ribbene hindrer stor punktbelastning på skroget. Med massive hjul slipper en også risiko for luftlekkasje.

BaugstøtteRegulerbar baugstøtte med massive v-blokkstøtter mot baug. Kan justeres både i høydeog lengderetning. V-blokk braketter med mange justeringsmuligheter for optimal tilpasning til baug og til festeøye i baug

LED LykterAlle lykter på tilhenger er LED lykter* som er helt vanntettet som forhindrer vanninntrengning som kan føre til dårlig kontakt og korrosjonsskade. Lengre levetid og lavere vedlikeholdskostnad

Vi feirer med Jubileumspriser på våre båthengere!

Fleming Yachts er den ultimate cruisingyachten

inne eller ute, varmt eller kaldt, stille eller vind, sol eller overskyet og regn eller snø.

Fleming Yacht er basert på klasse, kvalitet og eventyr.

Vi i Marstrand Yachts er stolte agenter for denne ultimate yachten som garantert vil ta deg på lange, spennende turer både hjemme og rundt i verden med høyeste komfort og levestandard.

Kontakt oss for mer informasjon.

Marstrand Yachts

Peter Johansson +46 (0)735-430 800 peter.johansson@marstrandyachts.com

www.marstrandyachts.com