SEILPROFILEN: Kristian Nergaard

«Hadde det ikke vært for alle hyggelige sammenkomster etter regattaene, hvor vi juger og diskuterer, hadde jeg aldri holdt på med dette i så mange år.»

SEILERPROFILEN: KRISTIAN NERGAARD

Norges mestvinnende EM- og VM-seiler

«Tar vare på fortiden, for bedre å kunne investere i fremtiden». Neste ut i serien Seilerprofi len i SEILAS er Norges mestvinnende EM- og VM-seiler.

AV BJØRN ECKHARDT

Han er først og fremst seiler, men jeg kan ikke portrettere Kristian Nergaard uten å komme inn på at han er tredje generasjon og eier i BAMA. Eller Banan-Matthiessen som mange av oss kjente den som.

SØLV I VM i Melges 24 – fra 2010, Tallin. Bak f.v. Harry Melges, Johan Barne og Sigurd Hekk Paulsen. I front Kristian Nergaard. Foto: Pierrick Contin, pierrickcontin.fr

ÅRET ER 1972, og Kristian er 10 år gammel. En kommende storseiler får sin første leksjon i rorfølelse. At Sigurd Herberns Killing skulle bli så populær 40 år senere, var nok vanskelig å forutse. Her utenfor Garnholmen, på Hankø.

Etablert i 1886. Dette året er kjent for andre ting også. Hør her: • Carl Benz (Mercedes) fi kk patent på verdens første kjørbare bil. • Vår alles helt, Apachehødingen

Geronimo, overga seg i Arizona. • Den franske gaven til USAs 100-års-jubileum, Frihetsstatuen, ble avduket i New York. • George Pemberton fant Coca Cola smaken.

Så, som dere skjønner, Christian Matthiessen var i godt selskap. Han holdt det gående inntil familien Nergaard kjøpte bedriften i 1915. Jeg hadde håpet intervjuet kunne bli holdt på Filipstad, der bananbåtene la til for å losse. Enten inn i modningshallen der, eller til jernbanevogner som sto klare til å frakte de grønne til Hamar eller Bergen, der det også var blitt bygget haller, hvor bananene kunne modnes. Men, det bygget ble revet i ’92. Vi var en gang iblant heldige vi, 10/12-åringer som lå i buskene og ventet til vognene var lastet. Før dørene klappet igjen, pilte vi bort i tussmørket, rappet til oss en klase, la den på bagasjebrettet og syklet raskt av gårde. Livredde for at ryktet om at det kunne befi nne seg slanger i lasten, skulle være sant.

Nybygget på Jernbanetomtens industriområde øst i Oslo, ruver i terrenget. Jeg skjønner nå at de ikke led store tap av våre tapre erobringer av en klase bananer. Fra å være store, er BAMA blitt en kjempe. Med utstrakt hånd kommer Kristian Nergaard mot meg. Han går med spenstige skritt, misunnelig slank. Jeg vet han er 57 år. Livet har behandlet ham godt.

«Født med en sølvskje i munnen, har alt han senere i livet tatt i, blitt til gull. Nåja, forresten, noen sølvmedaljer er det blitt»..

Vi sitter i styrerommet i BAMAs hovedkvarter i Oslo. Det er fl ott, rett og slett. Det runde bordet har fulgt med på fl yttelasset fra Filipstad. – Med nød og neppe!

Kristian ser på meg. – Det er faktisk min fortjeneste. Jeg er opptatt av kulturarv. Ved å ta vare på fortiden, er vi bedre rustet til å ta riktige avgjørelser for fremtiden, forteller han.

Rundt dette bordet er det tatt mange dramatiske avgjørelser. Nå er jo bordet helt restaurert. Synd det ikke er litt synlig patina som kunne fortelle litt av historien. Men, det er som seiler Kristian Nergaard

– ÅRET ER 1976, mitt første NM. Vi er i Molde, og jeg er 14 år. Sølvmedalje i Yngling. Her sammen med den glimrende Erik Braathen og far Kalle. 1989: 4. plass i NM yngling, Hankø. Med bror Peder og far Kalle.

– ETTER HARDE økonomistudier i USA, valgte jeg å mekke biler på Hawaii. Helt sant. Jeg jobbet som bilmekaniker om dagen og surfet om kvelden. Jeg var der i to år. Da var jeg fulladet og klar for oppgaver hjemme i Norge.

skal intervjues. Det han har oppnådd der, er kanskje enda mer imponerende.

Kjære lesere, ta ikke en kikk på CV-en til denne seileren! Se nøye på den! Det er synd det ikke er en bok jeg skal skrive. Jeg lover dere at det er vanskelig å nøye meg med noen få sider i SEILAS. Han har vært med på så ufattelig mye, og det er ikke slutt. Kristian Nergaard er fremdeles sulten...

Vi sitter rett overfor hverandre. Som styreleder i BAMA, har han akkurat avsluttet nok et styremøte. – Jeg var veldig heldig med mine foreldre. Fatter’n tok meg tidlig med i båten. Fikk meg interessert. Han var både pedagog, og psykolog. I tillegg til å være toppseiler. Jeg har aldri seilt jolle. Som barn. Den spede begynnelse i lærekunsten, og å ha kontroll over båten, lærte Kalle, far, meg på Hankø i 10-års alderen. Det var i Killing. Den fi ne lille 5 meters båten motstandsmannen, OL-seileren og konstruktøren Sigurd Herbern, tegnet i 1952. Båten, som har en kjølprosent på 43, gir deg en trygg følelse.

Far satte av mye tid og senere kjøpte han en Yngling, som vi seilte sammen. Dette føler jeg den dag i dag, var avgjørende, både for vårt fi ne forhold og for min seilerkarriere. Mange har spurt hva som menes med å lykkes som foreldre? Ja, i dette tilfellet hva som skal til for å dem til å like og seile? Er det å vinne, delta eller å oppnå de mål du setter deg? Selv om det kan være langt nede på resultatlisten. – Personlig har jeg alltid hatt et fokusert konkurranseinstinkt. Da er målet ene og alene å vinne.

Men, etter 44-år med aktiv regattaseiling og 19 år med alpint, mener jeg nå at det viktigste er IKKE å vinne. Men, å være engasjert i sport, med følgende fordeler:

1. Du lærer å jobbe mot og oppnå det målet du har satt deg. 2. Du lærer å takle motgang og samtidig, i større grad, å glede deg over at visse mål blir nådd, selv om de er beskjedne. 3. Sporten holder deg unna «å ikke gjøre noe», samt å unngå dårlige miljøer og rus. 4. Det sosiale miljøet innen sport, der alle er inkludert, kan ikke overvurderes.

Hadde det ikke vært for alle hyggelige sammenkomster etter regattaene, hvor vi juger og diskuterer, hadde jeg aldri holdt på med dette i så mange år. Jeg har så mye

SEIL-CV

Alder: 57 år Aktiv som seiler: 43 år Båtklasser: Yngling, Snipe, Soling, Killing, 5,5 meter, Melges 24 og Express. Noe erfaring storbåt-TP52 Aktuell: 24 VM- og EM-medaljer

RESULTATER:

• Verdensmesterskap 9 gull, 10 sølv og 2 bronse • Europamesterskap 2 gull, 1 sølv og 1 bronse • Mesternes Mester, seiling 1 gull 2009, sølv 2010 og 2017, bronse 2013 • Nordisk Mesterskap 2 gull, 1 bronse • Norgesmesterskap 9 gull, 11 sølv og 8 bronse • Kieler Woche, 1999, Soling 2. plass fl eet (3. plass etter match) • Key West Race Week 1 seier og 3. plass to ganger, Melges 24 • Skandinaviske Gullpokal Seier 9 ganger

STØRSTE ØYEBLIKK:

VM-sølv 2010, Melges 24, Tallin, Estland VM-sølv 1980, Yngling, Attersee, Østerike (18 år gammel) 5,5 VM-gull 2012, Boltenhagen, Tyskland 2. plass Kieler Woche, Soling 1999 (OL-sesong)

VI SKAL TIL HANKØ, IGJEN og de fi ne banene utenfor Garnholmen. Året er 2009. Sammen med Johan Bjarne og Petrus Eide, vinner vi VM.

å takke fatter’n for.

Etterhvert ble min interesse for seiling så stor, og Kalle skjønte at jeg var moden til å seile min egen sjø... at han kjøpte Yngling til meg.

Kristian tenker tilbake, trekker på smilebåndet. – Kan faktisk ha sammenheng med at jeg og broren min Peder den senere tiden hadde ment annet enn ham. Særlig angående veivalg og taktikk. Til slutt sa han: «Dere får seile dere, så skal jeg sitte her akter i båten, styre og betale regningene».

Han valgte en halv-fabrikat og overlot hele haugen med deler til meg. Værsågod! Jeg har alltid likt å mekke og skru. Det fi kk jeg nå anledning til å utfordre. Lange dager og kvelder holdt jeg og Ynglingen sammen i skuret på Filipstad. Det var kanskje denne opplevelsen som fi kk meg til, etter økonomistudiene i USA, å jobbe som bilmekaniker på Hawaii. Ja, å kunne surfe litt også, da. Jeg var der i to år.

Forståelsen av å ha en stiv båt, og å gjøre tingene riktig med en gang festet seg for alltid. Den båten har jeg alltid hatt et spesielt forhold til. Alle rormenn utvikler sin måte å styre på. Gjennom prøving og feiling. Hva lønner seg? Styre høyt og sakte eller lavt og fort..?

«Jeg hater folk som piner!». Nåja, ikke så bokstavelig, da.

Som journalist, har jeg den frihet å kunne trekke veksler på andre seilere som kjenner Kristian Nergaard godt, og som har seilt med og mot ham. Terje Wang, Europa- og Verdensmester, som K.N. «Da tenker Kristian på meg! Mang en gang har jeg ligget foran på kryssen, og i le kommer han ikke forbi. Og jeg seiler høyere enn ham. Da vet jeg det koker i Kristian, han som er så foroverlent og konkurransemenneske. Men, det fi ne med ham er at under en matbit etterpå, er han like blid og hyggelig. Terje ser på meg: Kan jeg få anledning til å si noen rosende ord om hans far Kalle? – Han var alltid samlingspunktet da vi var ute i verden og seilte. Kalle var den selvfølgelige lagleder. Selv om han ikke var utsendt fra Seilforbundet. Kalle var den som lærte oss å seile som et lag, når en av oss hadde sjansen til seier. Han var en stor personlighet. Han var en kjempe.

Kristian har vært tro mot sin sport i alle disse årene. – Ja, vi kan vel si at far lyktes i sin strategi med meg. Han holdt meg innenfor sport i hele min oppvekst. Han ga meg en ryggsekk som jeg har kunnet fylle så langt av livet. – Store båter og store naturkrefter har alltid fascinert meg. Egentlig pussig at jeg aldri har forsøkt meg på Volvo Ocean Race. Men, det har nok noe med respittseilas å gjøre. De fl este av dagens havseilasregattaer er gjerne kortere løp langs kysten eller baneseilaser, hvor båtene seiler med hvert sitt handicap, med tilhørende diskusjoner rundt måletall, og at ting er urettferdig.

Personlig foretrekker jeg One-Design, der første båt i mål er vinneren. OD gir deg hele tiden svar på om du seiler godt eller dårlig, og om du utvikler deg bedre som seiler med denne modellen. Men, jeg vil fremheve stor-båt seiling som viktig, for det holder enda fl ere engasjert i seilsporten.

HER UNDER VM i 5,5m i Crouesty. Året er 1994. Sammen med Christen Horn Johannessen og Peter Hau .

– Jeg vil gjerne avslutte dette intervjuet med noen takknemlige ord. Far sa: «Skal vi gidde dette gutter, må det være Moro Å Seile». Og det er ingen tilfeldighet at han etterlot seg en arv og et ettermæle i form av en stiftelse som heter M.Å.S. Dets formål er å rekruttere yngre seilere til Melges-klassen. De har egen båt til disposisjon og økonomisk støtte i enkelte tilfeller. Hvis vi lever etter mottoet: «Moro Å Seile», blir det enklere å bygge et lag med dyktige seilere. Mine takknemlige ord og tanker som skal inkluderes i dette: «Du er ikke bedre enn ditt lag».

Jeg har alltid fars ord med meg. Jeg synes det er Moro Å Seile. Derfor har jeg hatt veldig gode seilere om bord, og sammen har vi vunnet alle våre medaljer. Jeg er dypt takknemlig overfor dere alle, som har ofret så mye av deres tid. Rormannen får ofte for mye av æren... HER FRA Filipstad slik vi husker det. I SLIKE OMGIVELSER ...er det viktig å ikke gå bananas...