Gran Seil

GRAN SEIL GIKK FRA SEIL TIL SMITTEVERNPRODUKSJON:

LA I HUI OG HAST OM PRODUKSJONEN

Mange har i den nasjonale dugnadens ånd gitt positive og viktige bidrag for samfunnet. Seilmakerne på Fornebu snudde seg rundt, og begynte å levere smittevernsklær av høy kvalitet til helsevesenet, med god hjelp av blant annet åtte KNS-trenere.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

ANDREW MCPHERSON på symaskin

AYMAN ALNAHHAS kutter ut duk.

Når markedssjef Richard Karlsen tar imot besøk fra Seilas i Gran Seils produksjonslokaler på Fornebu, er det bestandig travelt og skyhøyt tempo. Men denne gangen er det ikke på grunn av produksjon og reparasjon av seil. Nå går symaskinene i ett kjør for å holde tritt med det enorme behovet for smittevernsklær, som bedriften har lovet å levere til helsevesenet. Med innleid arbeidskraft, både fra KNS, i form av trenere, og fra skredderfi rmaet Sømhuset i Bærum, leverer seilmakerne tusenvis av smittevernsfrakker og beskyttelsesvisir.

– HVA KUNNE VI BIDRA MED?

– Siden koronanyhetene begynte å blusse opp i februar, tok vi forhåndsregler i

Norge. Vi hadde koronamøter om smittevern, og hvordan vi skulle ta vare på hverandre, og ikke minst hvordan framtidsutsiktene våre så ut, forklarer Richard. – Uken før det ble erklært nasjonal krise begynte vi å se på hva ville skje, og hva vi kunne bidra med. Kollega Henning foreslo at vi kanskje kunne lage munnbind som vi kan sy. Så lagde han en prototype. En annen kollega, Åge, kom opp med at vi kunne lage ansiktsvisir. Og jeg kom opp med forslaget om å lage smittevernfrakker, etter å ha snakket med noen venner av meg som er leger. Jeg ble så kontaktet av en overlege, som hadde erfaring med smittevern, fortsetter markedssjefen.

Det ble derfra en svært intensiv periode, hvor Gran Seil begynte å jobbe tett sammen med noen ivrige leger over en hel helg. De lagde prototyper og demoer i materialer Gran Seil kunne få tak i, som naturligvis i deres tilfelle var seilduk.

KOKTE SPINNAKERDUK PÅ KANTINEKJØKKENET

– Vi valgte å prøve oss på spinnakerduk. Jeg stod faktisk på kantinekjøkkenet og kokte spinnakerduk for å teste tåleevnen, for det var jo viktig at smittevernutstyret kunne kokvaskes. Så begynte vi med funksjonstesting, passform og slike ting. Vi utarbeidet dette over en hel helg. Deretter kontaktet legene oss og fortalte at de var så fornøyd med frakkene og visir, at de bestilte hundre eksemplarer av hver, smiler Richard fornøyd.

Han innrømmer at man i Gran Seil først ble litt betenkt over at en såpass liten avdeling skulle produsere hundre eksemplarer av hver. – Men vi slo oss rundt, og mandag morgen hadde vi kjøpt inn utrolig mye spinnakerduk. Så begynte vi å få kontakt med andre sykehusavdelinger og kommuner, vi var dessuten i tett kontakt med Sykehusinnkjøp. Så kjøpte vi inn kilometervis med spinnakerduk fra utlandet, sier Richard.

Problemet var imidlertid at på det tidspunktet begynte for alvor grensene å stenge ned, og mange varer kom ikke fram. Noe nervøst kunne Gran Seils folk i den situasjonen konstatere at de tross alt hadde lovet å produsere et par tusen smittefrakker. – Men så greide vi heldigvis å få varene inn. De var merket «seilduk», og ikke varer til medisinsk bruk. Politikerne vi snakket med syns jo dette var genialt, sier Richard med et stort glis.

DAGLIG LEDER ELSE HOLM i Sømhuset har unngått permitteringer ved å la sine ansatte jobbe for Gran Seil.

KNS-TRENER MATTEO MAALØ jobber med visir. MÅTTE HA MATERIALE, MASKINER OG FOLK – KJAPT

En av de viktigste grunnene til at Gran Seil kunne greie denne produksjonen var spisskompetansen til en av medarbeiderne. Ayman er en syrisk fl yktning med skredderbakgrunn, som fi kk fast ansettelse i Gran Seil i fj or. Han drev med serieproduksjon av klær i Syria, og var vant til å lage enorme volumer av klær, og visste således hvordan produksjonen skulle organiseres eff ektivt og iverksettes. – Vi stolte helt og holdent på Ayman,

KNS-TRENER ALEXANDER KLIPPENBERG pakker smittedrakter. og gikk til innkjøp av duk, maskiner, og vi måtte ansette fl ere folk, sier Richard.

På tre uker lagde Gran Seil over 4000 visir, og det ifølge markedssjefen mye takket være åtte seiltrenere fra KNS, som kom og hjalp til. – Vi måtte ha tak i folk rask, og KNS-trenerne hadde ikke noe å gjøre på det tidspunktet. De stod her og lagde visir i tre-fi re uker. Mange av de har vi jo i lokalet her enda, deltagende i produksjonen. Ved siden av visirproduksjonen gikk også smittedraktproduksjonen sin gang. Dette er jo på utsiden av det vi gjør, sier Richard.

Gran Seil måtte tilsidesette det de normalt gjør, som seil og seilkunder, i tre-fi re uker, for å levere smittevernutstyr. Det har ikke bare vært en dans på roser, skal vi tro Richard Karlsen.

FRA ÅTTE TIL TREDVE MEDARBEIDERE

– Det har vært en påkjenning, men nå begynner vi etter hvert å komme ajour. Men vi mangler fortsatt en del trekk. Lazybag-produksjonen har vært mest skadelidende, sier han, men påpeker samtidig en viktig ting; – Det har vært veldig hyggelig å få så mye gode tilbakemeldinger. Men vi har ikke gjort dette for renommè. Det tok fi re uker, så var vi tilbake i seilservice-modus, men vi henger fortsatt etter. Nå er vi imidlertid veldig mange her, det har jo vært en stor satsing, og vi har klart oss veldig godt. Vi har gått fra åtte personer til nesten 30 mennesker som har vært innom her, enten på deltid eller heltid. Vi har til og med fått mange henvendelser fra folk som ønsker å bidra på dugnad. Men det får de ikke lov til faktisk. Myndighetene setter ned foten, for dette handler om at folk som jobber gratis ikke skal bidra til verdiskapning. Det er en del slike vanskelige utfordringer vi har vært gjennom, forteller Richard. – Vi vet jo ikke hvor lenge dette varer, men det er en bølge vi surfer på nå. Det er veldig givende å kunne hjelpe til. Vi merker jo at gleden er stor når et lite legekontor i Hallingdal bestiller 50 smitteverndrakter, og de får det levert samme dag. Gleden deres er så stor at de nesten gråter. Det er emosjonelt. Vi har vært veldig opptatt av å fortelle disse historiene til de som sitter og syr her. Det er en hard jobb, de sitter dag ut og dag inn og syr, kanskje i ti timer, det er veldig repetativt arbeid som er tungt for kroppen. De har gjort en vanvittig innsats, skryter Richard. – Hva er så genialt med spinnakerduk til smittevern? – Poenget med smittevern er å beskytte deg selv. Helsevesenet bruker jo disse papirfrakkene, som er til engangsbruk. De er vanntette den ene gangen, men kan ikke vaskes. Vi har kjøpt inn noe som heter Supercoat, som er blant de råeste spinnakerdukene som fi nnes. De brukes i 49`er-gennakerne. De er coatet med silikon, og er 100% vanntette. Er det noe vi kan så er det seilduksmateriale. Seilduk er et meget høyt kvalitetsstoff . Nå er vi riktignok ikke kun på spinnaker lenger, nå har vi et fi rma som produserer en annen spinnakerlignende type duk for oss i tillegg, sier Richard.

Else Holm er daglig leder i Sømhuset AS Goretex Servicesenter. De er hyret inn for å avhjelpe Gran Seil i denne hektiske tiden. – Vi har 40 forskjellige merker og alle sportsforretninger i Norge. Vi lager nye plagg, og reparerer brukte varer. Vi får mange privatpersoner på døra, som har med seg telt, soveposer, gardiner, goretex seileklær, bunader, madrasser osv. Nå jobber vi med å komme gjennom koronaen med å få oppdrag. Jeg ringte og snakket med Terje i Gran Seil, og tre timer senere var vi med i produksjonskjeden. Vi har sluppet permitteringer, det blir lange arbeidsdager på ti timer daglig, og det ser ut som vi skal overleve. Men vi er privilegert som kan jobbe mye, mange har jo ingen jobb å gå til, sier hun.

MARKEDSSJEF RICHARD KARLSEN i Gran Seil demonstrerer smittevernfrakk og ansiktsvisir.