America’s Cup

Snart duket for ikoniske America`s Cup igjen

Ingen regattaer er mer sagnomsuste enn America`s Cup. Den ikoniske regattaen har siden starten midt på 1800-tallet i prinsippet vært en vennskapelig konkurranse mellom to båter fra hver sin seilforening, fra forskjellige nasjoner. I praksis har det vært en alvorlig «krig» om teknologi og strategier, der personlig og nasjonal ære med store økonomiske gevinster for vinneren er følgene. I mars 2021 braker det løs igjen, for 36.gang.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

-Jeg vil si det er formatet, historien og myten som gjør denne regattaen så spesiell. Så vidt jeg vet er det ingen som har vunnet

«the triple», nemlig OL, Ocean Race og America`s Cup, men Peter Burling var veldig nære på i sist Ocean Race, sier tidligere OL-seiler Petter Mørland Pedersen. Sammen med Christian Løken jobbet han med norsk deltagelse i America`s Cup 2021. Tiden ble knapp og horisonten er utvidet til 2025. Det jobbes med tekniske, organisatoriske og fi nansielle løsninger, slik at 2025 kan bli starten på en langsiktig norsk deltagelse i America`s Cup.

VERDENS ELDSTE SPORTSPOKAL

Troféet «Auld Mug» tildeles vinneren etter det avgjørende racet mellom to seilbåter; forsvareren (representerer yachtklubben som for tiden holder America's Cup) og utfordreren (representerer yachtklubben som utfordrer cupen). Tidspunktet for hvert race bestemmes av en avtale forsvareren og utfordreren har med hverandre. America's Cup er faktisk den eldste internasjonale sportspokalen i verden.

Gjennom årene har det blitt benyttet

LEGENDARISKE DENNIS W. CONNER pryder forsiden på «Time Magazine» i 1987 – verdens største ukeblad med over tre millioner i opplag. America`s Cup er med andre ord store greier. (Foto: Daniel Forster).

DENNIS WALTER CONNER blir bare kalt «Mr. America`s Cup». Han vant cupen tre ganger. Her mottar han «Auld Mug» av USAs president Ronald Reagan etter seieren med «Stars & Stripes» i 1987. I seg selv et symbol på hvor høyt i kurs dette troféet står. (Foto: Daniel Forster)

TRENING I PORTSMOUTH: Det britiske laget «Ineos Team UK» i trening i Portsmouth med AC75-båten «Britannia».

en rekke ulike båter i regattaen, før katamaranene overtok i 2013 og 2017. Her hadde man utviklet foiler, og den magiske 50-knopsgrensen ble brutt, noe som løftet fl ere deler av seilsporten til nye høyder, bokstavelig talt. Utviklingen fortsetter, og i 2021 vil America`s Cup bestå av 75 fots enskrogsbåter (AC75) med to justerbare T-formede foiler og et mindre T-formet ror. Mer om det senere i artikkelen.

Når pokalen utfordres i mars neste år er det 2017-vinneren - Royal New Zealand Yacht Squadrons lag «Emirates Team New Zealand» - som skal forsvare seg mot vinneren av utfordrercupen «Prada Cup». Utfordrercupen fi nner sted 15.januar-22. februar 2021 i Auckland, New Zealand. Lagene som skal kjempe om utfordrer-posisjonen i Prada Cup er «Luna Rossa Prada Pirelli Team» (Italia), «New York Yacht Club America Magic» (USA) og «Ineos Team UK» (Storbritannia).

ILLUSTRASJON AC75: Hydrofoil-båtene AC75 er tekniske vidundere. (Foto: americascup.com) NEW YORK YACHT CLUBS LANGE REGJERINGSTID

Cupen ble opprinnelig tildelt i 1851 av Royal Yacht Squadron for et race rundt Isle of Wight i Storbritannia, vunnet av skonnerten «America». Opprinnelig var regattaen kjent som «R.Y.S. £100 Cup», men troféet ble omdøpt til America's Cup og deretter donert til New York Yacht Club (NYYC) under vilkårene i Deed of Gift, som gjorde cupen tilgjengelig for evig internasjonal konkurranse.

Enhver yachtklubb som oppfyller kravene i Deed of Gift har rett til å utfordre yachtklubben som innehar trofèet. Hvis den utfordrende klubben vinner kampen, overtar den tittelen og trofèet.

NYYC forsvarte troféet hele 24 ganger på rad, fra 1857 og helt til 1983, før de ble beseiret av Royal Perth Yacht Club, representert av båten «Australia II». NYYCs regjeringstid er den lengste seiersserien i alle idrettsgreners historie (i forhold til årstall).

Fra det første forsvaret av cupen i 1870, til det tjuende forsvaret i 1967, var det alltid bare én utfordrer. I 1970 ble det for første gang tillatt med fl ere utfordrere, der disse konkurrerer seg imellom i en egen utfordrercup, og hvor vinneren får den offi sielle tittelen som utfordrer, og dermed retten til å utfordre America`s Cup-forsvareren. Fra 1983 til

«America's Cup tiltrekker seg ikke bare verdens beste seilere og båtdesignere, men involverer også velstående entreprenører og sponsorer»

LUNA ROSSA PRADA PIRELLI TEAM FLYR TIL AUCKLAND: Båten til det italienske laget «Luna Rossa Prada Pirelli Team» lastes om bord på fl yet til Auckland. (Foto: americascup.com)

2017 var Louis Vuitton sponsor for denne utfordrercupen, der vinneren fi kk prisen «Louis Vuitton Cup». Prada har overtatt sponsoratet, og utfordrercupen heter nå «Prada Cup».

BIDRAR TIL TEKNOLOGISK, MENNESKELIG OG FORRETNINGSMESSIG UTVIKLING

Historien og prestisjen knyttet til America's Cup tiltrekker seg ikke bare verdens beste seilere og båtdesignere, men involverer også velstående entreprenører og sponsorer. Det er ikke bare en test av seilferdigheter og båt- og seildesign, men også av pengeinnsamling og ledelsesevner. Å konkurrere om cupen er dyrt, med moderne lag som bruker mer enn 100 millioner dollar hver. 2013-vinneren ble anslått å ha brukt 300 millioner dollar på konkurransen.

Det er mange som mener at dette er en god investering fordi det gir næring til teknologisk, menneskelig og forretningsmessig utvikling. En av dem er nevnte Christian Løken, som er konseptutvikler for den norske America`s Cup satsningen. – Spesielt America`s Cup-teamet til New Zealand har vært utrolig dyktige. Deres satsing har i høy grad bidratt til New Zealands voldsomme utvikling, fra å være et enkelt bondesamfunn til å bli et høyteknologisamfunn, noe som har gitt dem høy prestisje og popularitet, sier Løken.

Her hjemme har Norges TekniskNaturvitenskapelige Universitet (NTNU) sammenlignet et norsk America`s Cup-prosjekt med det amerikanske Apollo-programmet til USA på 1960-tallet når det gjelder teknologiutvikling.

Christian Løken er ikke i tvil om at investeringene og satsingen i America`s Cup gir sterke synergier langt utover seilmiljøene. Innovasjon innen ledelse, team, samarbeid, teknologi (materialer, produksjonsmetoder/- former, digitalisering og databehandling, overføring mellom bransjer og grupper, m.m.) er nøkkelfaktorer i America´s Cup. Det betyr både nye arbeidsplasser og nye næringer, samt menneskelige og økonomiske kvantesprang. – Det kan føre til enorm verdiskapning. Se bare på elbilen Tesla – for noen år siden en elbil for teknofriker, i dag verdens høyest verdivurderte bilprodusent, understreker Christian Løken. – Det er over 100 mennesker som jobber med utvikling i et America`s Cup-team. I takt med utviklingen oppstår nye problemstillinger man ikke visste om tidligere, men som må løses teknologisk, menneskelig, kulturelt og fi nansielt. Dermed drives utviklingen, på mange plan og funksjoner, framover i høyt tempo, forteller Løken, og føyer til at det ikke er uten grunn at forskningsmiljøer, som for eksempel NTNU og Sintef, innovatører og forretningsledere følger America`s Cup med argusøyne.

AMERICAS CUP 75 CLASS (AC75) –FARTSMONSTRE TIL SJØS

I august 2012 ble seilverdenen snudd på hodet av en 72 fots katamaran som fl øy i Hauraki-bukten i New Zealand. «Emirates Team New Zealand» hadde brakt hydrofoilbåtene til America's Cup og med det forandret seilracing på toppnivå for alltid.

Siden den gang har utviklingen skutt ytterligere fart, og ytelsen for America's Cup-båtene har vokst ytterligere. Den har aldri vært større på noe tidspunkt i regattaens 170 år lange historie.

I 2018 markerte lanseringen av AC75 Class-regelen begynnelsen på en ny epoke. I dag er hydrofoiler vanlig, men ingeniør- og seilingsteknikkene som trengs for å få AC75 til å fl y, er helt forskjellige fra alt vi har sett før. Båtene har gått fra katamaran til høyteknologisk enskrog, og disse monsterbåtenes toppfart anslås til mellom 40-50 knop, altså 75-90 km/t.

AC75 er med sin 75 fots lengde og 16 fots bredde en stor båt, men den er også lett, noe som er avgjørende da AC75 er designet for å fl y. Istedet for tradisjonell kjøl har den «Foil Cant Arms», som beveger seg under eller utenfor båten under fart for å gi den støtten fartøyet trenger for å holde seg oppreist i vannet. Foilarmene styres med et elektronisk og hydraulisk system. – Designteamet til New Zealand jobbet frem et revolusjonerende designkonsept i tiden før de lanserte reglene for AC75. Designreglene har gitt hvert team retningslinjer for hva de kan designe og da hvilke utfordringer de står ovenfor, sier Løken. – Én av de tingene som inntreff er er følgende; Hvis man tenker seg prinsippene for aerodynamikk for fl y, gir lavtrykket på oversiden av vingen trykkforskjell i forhold til høytrykket på undersiden av vingen. Denne trykkforskjellen gir vingen løft. På en seilbåt er det høytrykk på den ene siden av seilet og lavtrykk på den andre siden av seilet som skaper kraften for framdrift. Når båten så løftes opp fra vannet skjer det imidlertid en fysisk reaksjon, når det blir avstand mellom vannfl aten og undersiden av skroget. Høytrykket begynner å fi nne veien under skroget, noe som reduserer kraften i seilet. For å hindre denne reaksjonen har ingeniørene bygget et «skjørt» under skroget, forklarer Christian Løken, som er et konkret eksempel på hvordan nye og ukjente problemstillinger oppstår under teknologisk utvikling. Skjørtet har også fl ere andre funksjoner, men det kan vi komme tilbake til i en senere reportasje.

Enkelte deler av båten, som masten, riggen, foilarmene med foilinnfestet og hydraulikk-systemet til foilarmjusteringen, er alle regelbestemte bestanddeler. Men det er fortsatt mange områder som designere kan eksperimentere med for å fi nne løpsvinnende fordeler.

En ny evolusjon i America's Cup er storseilet med to separate lag med duk (dobbeltseilduk). Dobbeltseildukene kombineres med spiler for å danne en fl yvinge, og som genererer økt kraft kontra et tradisjonelt seil.

«PATRIOT» fl yr bortover vannet i høy hastighet. Toppfarten til en AC75 anslås mellom 4050 knop, altså 75-90 km/t. (Foto: americascup.com)

NORSK PREG PÅ AMERICA`S CUP

Fra 1890-tallet og fram til andre verdenskrig var det svært mange nordmenn som jobbet som profesjonelle seilere om bord på amerikanske kappseilingsbåter, som mannskap og offi serer. Ikke bare i America`s Cup, men også på de mange årlige regattaer, med båter av ulik størrelse. Nordmenn var dyktige og ettertraktet, ved at de var disiplinerte, arbeidsomme, og hadde erfaring fra seilskuter, fi skebåter og fraktefartøy, fra en sjøfartsnasjon som Norge, med sin lange kystlinje. Christen Christensen fra Arendal kan sies å være en norsk legende, med fem America`s Cup-seire mellom 1899-1920, derav to som skipper. Nordmannen har altså fl ere seire i America`s Cup enn både legendariske Dennis Conner fra USA, med tilnavnet «Mr. America`s Cup», og olympisk mester i Los Angeles 1984, Russel Coutts fra New Zealand.

KNS-MEDLEMMER I AMERICA`S CUP

I moderne tid var norske Nils Fredrik Salvesen med i designteamet bak «Stars & Stripes», 12-meteren som vant America`s Cup i 1987 med nevnte Dennis Conner som skipper, der han hadde særlig ansvar for kjøldesign. Dette var gangen etter at Australia vant cupen med sin radikale vingekjøl i 1983. Nils Fredrik Salvesen var sammen med sin bror Olaf medlemmer av KNS´ junioravdeling. Nils Fredrik utdannet seg til ingeniør i USA, og i dag bor 84-åringen i Annapolis, Maryland.

Et annet KNS-medlem som har vært involvert i America`s Cup er Espen Stokkeland. Han deltok på det svenske laget «Victory Challenge» i 2003, men ble ikke en del av mannskapet under regattaene. Det var meningen at Stokkeland og Johan Barne skulle dele navigatørjobben, men Barne ble valgt foran Espen. Forøvrig var to andre nordmenn, Pål Christophersen og Harald Blom Bakke med på dette laget.

KILDER:

Harald Nipen Mikkel Thommessen Petter Mørland Pedersen Christian Løken www.americascup.com Wikipedia