KNS historie

6/ 1920-1940 - KNS MELLOM VERDENSKRIGENE Tiårene etter 1920 ble en storhetstid for KNS. Stor aktivitet, gode båter og seilere, regattaer hjemme og i utlandet kan stå som en kort beskrivelse for denne tiden. Som nevnt i tidligere historieavsnitt var vår lystbåtfl åte stor og på et høyt nivå i europeisk sammenheng, og KNS som lokalforening og landsforening viste andre hekken.

Kilder i tillegg til tidligere: Tore Rem «Olav V Den fremmede 1903-1940» (Cappelen Damm 2020), «Kongelig Norsk Seilforening 1883-1983» v/Knut Heje (1983)

AV SVEN ELLEFSEN

BARSKE KNS-SEILERE.

KRONPRINS OLAV Mange store seilerpersonligheter har hatt KNS-merket på genser eller lue, men ingen blir vel fornærmet om daværende kronprins Olav nevnes først. Han fi kk sin første båt i 1918, 15 år gammel, og ble snart en ivrig regattaseiler. Hans utgangspunkt var selvsagt gunstig; kongssønn med en maritimt interessert far, og med Johan

Anker som sin mentor. Sin interesse for konkurranse-idrett hadde han allerede vist i hoppbakken, men tør vi si at han hadde særlige gode anlegg som seiler? Etter noen år som seiler i 22kvm-klassen med Teddy og Teddy 2, gjorde kronprinsen sin entré i 6-meter med 6N17 Oslo i 1925. Allerede i 1927 var han over i 6N22 Oslo 2 og i 1928 i 6N31, den første Norna. Med Norna ble det olympisk seilas i 1928. Biografen

Tore Rem, som på mange måter er meget nøktern i sine beskrivelser av arveprinsen, gir seilerprinsen hederlig omtale etter hans første 2 seire i Cowes som 23-åring. Dette ble lagt merke av bestefar, den engelske konge, og resten av establishment. Og av pressen; Evening Standard skriver om den mest «entusiastiske og energiske seiler av den yngre generasjon».

ABU (1931) Johan Anker, vinner av Gullpokalen 1931 og 1932 og av Entonnerpokalen 1932 GOD STEMNING i alle seiler-leire - da som nå.

OL I AMSTERDAM 1928

Med Norna vant kronprins Olav de norske uttaknings-seilasene i 6-meter til OL 1928. Som mange norske seilere har opplevet, lot man aldri av høfl ighet eller respekt kongssønnen vinne. Han vant på sin dyktighet, men uttalte i mange sammenhenger at det var laget om bord som vant. Etter uttakningen ba han Johan Anker bli med som rormann i Norna. Anker mente at han skulle sitte i OL-juryen, men lot seg overtale med kronprinsens: «Det var jo Norge det gjaldt, ikke ham selv». Og gull ble det. Norna vant de to første seilasene. I den tredje ble hun pårent av den ungarske båten før start. Skadene var så store at Norna måtte bryte. Kronprinsen stoppet seilerjakken sin i hullet så båten unngikk å synke. Gast Ole Andersen fra Vikane skiftet 3 bordganger i løpet av natten. I fj erde seilas ble det ny førsteplass, og med 2.-plass i femte seilas sikret Norna gullet før den sjette og siste seilas.

Historien om seileren Olav, kronprins og konge, ble som kjent lang og ærerik og til stor gunst for KNS.

UTLODNINGSBÅTENE

Begrepet KNS Utlodningsbåt dukker først opp i 1910 med 6-meter Ola fra Johan Ankers tegnebrett. Med Anker selv til rors ble hun tatt ut til å representere Norge i seilasen om Entonnerpokalen i Kiel, Norges første deltagelse i pokalseilas utenfor Skandinavia. Pokalen vant hun ikke, for med størst antall førsteplasser vant svenske Agnes 2. På poeng ville Ola vunnet, men regler er jo regler – da som nå. Ola ble vunnet på et lodd som var solgt utenom, men da det ble reist tvil om riktigheten, løste Alfr. Larsen vanskelighetene

SEILERPRINSEN imponerte alle i Cowes 1926. (Foto: Central News Ltd)

ved å kjøpe båten av vinneren og forære den til KNS. I 1920 fi nner vi neste utlodningsbåt, igjen en Anker-båt, en 22-kvadratmeter som eieren, Roald Heiberg, forærer foreningen. Etter Heibergs ønske får den navnet Elisabeth. Navnet skal gå igjen på senere utlodningsbåter helt opp til Elisabeth 9. Pengene fra loddsalget i årene fremover dannet grunnlaget for Fond for utlodningsbåter som ble stiftet i 1925. I 1921 er 6-meteren 6N5 Elisabeth 2 (Anker 1921) med Aug. Ringvold til rors overlegen i GKSS-regattaen i Gøteborg og vinner også en etterfølgende seilas som gir Norge det første arrangementet av den nye gullpokalen. De kjente norske konstruktørene konkurrerte om å få tegne utlodningsbåten, således fi nner vi i tillegg til Anker Jac. M Iversen (1922), Henrik Robert (1929) og Bjarne Aas (1925, 1927, 1931). To av dem var 22-kvm Nordisk, de øvrige var 6-metere. Interessen for å kjøpe lodd dabbet av med årene og de siste båtene gikk med underskudd for KNS.

POKALSEILASER I SKUDDET

I 1898 satte Cercle de Voile de Paris en vandrepokal som i de neste tiår ble fulgt av en rekke nasjonale og internasjonale pokaler. Pokalseilasene fi kk høy prestisje og bidro til bygging av nye båter og skapte konkurranse om å bli uttatt til å representere KNS. Her hjemme fi kk vi bl. a Bergenspokalen (1923) og Bypokalen (1923), førstnevntes 2 første seilaser ble vunnet av kronprins Olav i Bergen med Teddy 2. Bypokalen begynte med seilaser med deltakere fra Tønsberg, Fredrikstad og KNS.

Det skandinaviske samarbeidet ble styrket gjennom Kattegatpokalen (1902) og Øresundpokaken (1904) og ikke minst ved The Gold Cup (1921), senere The Scandinavian Gold Cup eller bare kalt Gullpokalen. Vinnerne av seilasene fi kk fl otte vandrepokaler med seg hjem og fi kk dem gjerne til odel og eie hvis de vant dem 3 ganger. Flere slike fi nnes i premieskapene i Klubben på Dronningen. Ulempen ved å vinne 3 ganger var en forventning om at man måtte spandere ny pokal – nåvel, det gjorde man kanskje gjerne.

POKALENE – EN LANG TRADISJON

Verdens eldste evigvandrende sportstrofé er America’s Cup, dronning Victorias pokal fra 1851. Den franske fra 1898 kjenner vi som Entonnerpokalen, og ikke mindre kjent blant norske seilere er Gullpokalen. Begge har vært vunnet av KNS-seilere en rekke ganger, helt opp til vår tid. I mellom-krigstiden ble det konkurrert i 6-metere, den dominerende internasjonale klasse. PÅ 1950-tallet ble 6-meteren tatt ut av OL og 5.5-meterne overtok Gullpokalen. Entonnerpoakalen «lå nede» i en periode før den ble overført til havseilere og ble opphav til begrepet tonn-klasser. En gullpokal i Drake-klassen, The Dragon Gold Cup (1937), lever også i beste velgående.

HENRIK ROBERT i sin olympiske jolle. Han vant sølvmedalje to ganger (1924 og 1928).

1933 – KNS 50 ÅR

Med et nybygget Dronningen etter brannen i 1929 rustet KNS seg til å feire sine første 50 år i 1933. Kronprins Olav var valgt som viseformann i 1931 og overtok formannsklubben året etter. Han fi kk med seg Johan Anker som viseformann. Med disse to i sentrum, og med Kongen, Dronningen og Kronprinsessen aktivt til stede, er det lett å tenke seg at det ble oppmerksomhet rundt jubileet både i seilerkretser og i samfunnet ellers. Det ble invitert til internasjonal deltagelse på Hankø og festivitas i Oslo. Det hele begynte 1. juli med mottagelse for 400 personer på Skaugum. Søndag 2. juli, på kronprinsens 30-årsdag, var det høytidelighet i Universitetets Aula med 800 deltagere og Filharmonisk Selskaps Orkester. Dikteren Gunnar Reis-Andersen hadde skrevet prolog som han selv leste. Samme aften fant jubileumsmiddagen sted på Dronningen med 500 medlemmer og regattadeltakere, selvsagt med de kongelige til bords. Dagen etter ble det arrangert distanseseilas til Hankø; 87 startende båter, og med gode vindforhold gikk alle, fra 12-metre til draker, i mål ved Garnholmen i løpet av et par timer.

FRA HANKØ 1926. God stemning i solen på svabergene på Garnholmen.

DELTAKERLISTEN HANKØ 5. – 9. JULI 1933

Det ble stor fest både på regattabanen og i Hankøsundet disse dagene. Og vi må legge til Garnholmen der et stort antall publikummere samlet seg i det fi ne været. Startplassen lå på holmen så alle båtene kunne beskues fra svabergene. Startlisten teller 17 klasser fra 19,5-kvm og draker opp til 12mR. Størst er deltagelsen i 6-meter med 29 båter. Av de 7 12mR er 4 utenlandske, blant dem fi nner vi norskamerikaneren Georg Unger Vetlesens nybygde Anker-båt 12N11 Vema 3. Blant 6-meterne er det 18 båter fra New York, Paris, Genova, Hamburg, København, Burnham, Stockholm, Bjørneborg (Finland), Helsinki og Gøteborg. 2 av 8-meterne er utenlandske, fra Helsinki og Stockholm. Kronprins Olav seiler selvsagt sin Norna 3. Blant norske for øvrig fi nner vi seilere fra Bergen, Tønsberg, Drammen, Risør, Kragerø, Kristiansund N, Stavanger og Sandefj ord. I klassene 5,5 m nordisk og 22 kvm skjærgårdskrysser er samtlige 12 deltagere fra Gøteborg. I tillegg var seilasene om Gullpokalen lagt på Hankø i dagene før og Entonnerpokalen til dagene etter. Sverige vant den første, Norge den andre. I alt 164 båter deltok i seilasene, 32 fl ere enn i Europauken i 1914. Det myldret av små og store båter i Hankøsundet. Her fant man Unger Vetlesens skonnert Vema. Navnet Vema skal komme fra VEtlesen og hans amerikanske kone MAud. Hun var med om bord i skonnerten. En senere eier av Vema 3 fortalte en gang at fru Maud ikke «våget« å gå om bord i den lille Vema 3. Her lå cruiseskipet Stella Polaris og den tidligere Øresundfergen Gefi on som losjiskip. HM Kongen delte ut premiene hver dag; til slutt ærespremier i alle klasser og regattaens Kongepokal til Thomas Olsen med 12mR N6 Figaro 4 (Anker 1924). Vi kan tenke oss at det ble danset på hotellet etterpå. KNS var så absolutt på banen - både til vanns og til lands!

OLYMPISKE SEILASER 1924-1936

I SEILAS nr 4/2020 kan vi lese om de 3 første olympiske seilaser i 1908, 1912 og 1920. Her skal vi se litt på lekene i 1924, 1928, 1932 og 1936. Norge og KNS hadde allerede skapt seg en posisjon da 8- og 6-meterne møttes i Le Havre. Jolleseilasen ble arrangert på Seinen i nærheten av Paris, der de andre øvelsene foregikk. Som «vanlig» ble Norge mestvinnende nasjon: gull til 8-meteren 8N12 Bera med August Ringvold til rors og gull til Eugen Lunde i 6-eren Elisabeth 5. Henrik Robert kapret sølvet i jolle-klassen. I 1928 har vi allerede ovenfor lest at Norna overlegent vant gullet i 6-meter I Amsterdam. Seilasene foregikk fra Medemblik på Zuidersjøen (nå: Ijssel Meer). I 8-meter stilte Norge med N25 Noreg. Noreg var eiet av et konsortium som kronprins Olav tok initiativ til. Navnet var overtatt etter 6N27, en annen konsortie-båt, som bl. a ble seilt av Magnus Konow i USA i 1927 og deretter solgt der. Han ble valgt som rormann på den nye. To ganger seilte han riggen overbord, så noe gull ble det ikke. Men Henrik Robert kopierte bedriften fra 1924 og tok en ny sølvmedalje i jolle-klassen.

OL i 1932 ble arrangert i Los Angeles. Lang og kostbar frakt og øvrige utgifter tillot ikke norsk deltagelse. Deltagelse fra andre land enn USA begrenset seg til 3 båter.

I 1936 var OL-seilasene i Kiel godt innenfor rekkevidde. Etter skarp konkurranse her hjemme, der kronprins Olav ikke kunne delta fordi han allerede var tatt ut til å seile om Entonnerpokalen med sin nye Norna 5, ble 8N26 Silja (Anker 1930) med rormann Olaf Ditlev-Simonsen og 6-meteren 6N60 Lully 2 (Aas 1936) med Magnus Konow tatt ut, i jolle-klassen Thor Thorvaldsen og i den nye klassen Star rormann Øivind Christensen med mannskap Sigurd Herbern. Det ble sølv til de 2 store båtene, 6. plass i Star og 11. i jolle. Både Silja og Lully seilte på egen kjøl til Kiel. Lully 2 deltok i Øresundsuken på veien.

Dessverre gikk hele 12 år gikk før neste OL. Men før vi kommer så langt i denne artikkelserien, har vi til høstens SEILAS mere stoff fra de store 20- og 30-årene: fl ere av seilerne, nye båttyper og annet. God sommer!