SEILAS 3-2021

HØSTEN 2021

BERGE VIKINGEVENTYRET – 40 ÅR SENERE

FÆRDERSEILASEN 2021:

TIDENES RØFFESTE

HERMANN OG HERMAN:

21 ÅR SKILLER KNS' TO SISTE OL-MEDALJER

HERMANN TOMASGAARD VANT OL-BRONSE I TOKYO 116. ÅRGANG OLE PETTER FRA NORD-NORGE: – KNS ER ET KVALITETSSTEMPEL RUNDT OM I VERDEN GRUNDIG HANKØ RACE WEEK // ENDELIG H.M. KONGENS SERIESEILASER TIDENES FØRSTE VM I IQFOIL // HOLLÆNDERSEILASEN 2021

GLS Prisvinner for club race Su ks s es !

Nå ny høyde med Gran Lite Skin. Ny duk for horisontale seil.

67 58 71 50 henning@granseil.no www.granseil.no Offisiell sponsor til Kongelig Norsk Seilforening

QUANTUM 2 RADAR MED DOPPLER

Quantum 2 med Doppler Quantum 2 Radar med Doppler forenkler navigasjonen i trafikkerte områder. Mål som er på vei mot deg farges rødt, mål som beveger seg fra deg blir markert grønne.

Med full automatisk MARPA mål sporing og spor historikk, Axiom og Quantum 2 gir deg en full oversikt over navigasjonsituasjonen.

raymarine.no PHOTO: DUFOUR

DEN18208 / 1118

Vi håper du aldri vil behøve oss …

Som KNS medlem får du 50% rabatt på egenandelen ved skade

Men om noe skjer, så er vi alltid der for deg. I Pantaenius har vi vår egen operative skadetelefon for nødsituasjoner, tilgjengelig dag og natt, 365 dager i året.

Oslo · Tlf. +47 22 83 41 11 · pantaenius.no

INNHOLD

10

26

42

62

82

20

38

60

78

96

7

Leder

10

Færderseilasen 2021

20

Hollænderseilasen 2021

22

Nordiske mestere i 29er

24

Ungdomscamp

25

Sommermoro

26

Grundig Hankø Race Week 2021

32

Grundig Womens Regatta

36

Invitasjon til Vikingtreffet

38

H.M. Kongens serieseilaser

40

OL: Nattlig mottagelse på Gardemoen

42

OL: Bronsevinner Hermann Tomasgaard

46

OL: Suksesstrener Anton Garrote

48

OL: Hermann og Herman

50

OL: Line Flem Høst

52

OL: Martine og Nicholas

54

OL: Endre Funnemark

56

KNS historie

60

29er camp for miljøformål

62

Tidenes første VM i IQFoil

64

Junior/Youth VM i IQFoil

66

Waszp-EM i Italia

68

Star Sailors League Gold Cup

70

Sterk KNS-innsats i NM

72

Seier i ungarsk mesterskap

74

Inkluderende seiling

76

Seiling for ryggmargskadede

78

Lise Landmark: Trapez-jolle

82

Berge Viking-eventyret – 40 år senere

90

Test av Weber-grill

92

Irenes bysse

94

Nye KNS-medlemmer

96

Hva betyr båten din for deg: Ole Petter Pedersen

Høsten 2021 | 116. årgang Medlemsorgan for Kongelig Norsk Seilforening

UTGIVER Utgiver: VB Media AS Verkstedveien 21, 1671 Kråkerøy Tlf: 21 42 01 91 | vbmedia.no

Utgis i samarbeid med: Kongelig Norsk Seilforening Huk Aveny 1, 0287 Oslo Tlf: 23 27 56 00 | Epost: info@kns.no

REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør Vetle Børresen Telefon: 913 41 713 Epost: vetle@vbmedia.no

Journalister Erik Sandersen Telefon: 909 77 793 Epost: erik@vbmedia.no

Annonser og marked Jannicke Jørstad Telefon: 990 20 706 Epost: jannicke@vbmedia.no

Redaktør Bjørn Eckhardt Telefon: 453 94 754 Epost: be@vbmedia.no

Irene Eckhardt Telefon: 984 40 915 Epost: irene@vbmedia.no

Forsidefoto Sailing Energy / World Sailing

Art Director Kristian Eriksen Epost: eriksen@vbmedia.no Trykk United Press ISSN 0803-0553 ØMERKE ILJ T M

Redaktør KNS Christian Ruscetta Telefon: 928 32 338 Epost: christian@kns.no

441

Trykksak

739

SEKRETARIATET Generalsekretær Anders Kristensen Telefon: 414 64 870 Epost: anders@kns.no Kurs- og seilskoleansvarlig Lene Johansen Telefon: 934 84 380 Epost: lene@kns.no Regattaansvarlig Karl Kjørstad Telefon: 934 30 356 Epost: karl@kns.no

Medlems- og sponsorkoordinator Vibeke Linderoth Grenness Telefon: 958 21 907 Epost: vibeke@kns.no

Redaktør Seilas/ Content Manager Christian Ruscetta Telefon: 928 32 338 Epost: christian@kns.no

Økonomisjef Per Børstein Telefon: 926 03 512 Epost: per.borstein@kns.no

Kommunikasjon- og brandingansvarlig Cathrine Gjerpen Størmer Telefon: 928 88 403 Epost: cathrine@kns.no

Havnesjef Einar G. Døsvig jr.

Telefon: 934 08 820 Epost: einar@kns.no

Daglig leder KNS Seilsportsenter Geir Dahl-Andersen Telefon: 916 01 352 Epost: geir@kns.no Følg KNS:

Redaksjonsråd Halvor Friisk Kristian Fodstad Sven Ellefsen Nils Klippenberg Christian Ruscetta Vetle Børresen Bjørn Eckhardt Cathrine Gjerpen Størmer Anders Kristensen

«Det er ikke bare toppidretten og OLseiling som gir oss en giv fremover. Vi har den senere tid hatt flere aktiviteter som fremmer mangfold og hjelper mennesker til å oppleve det flotte med seiling»

LEDER

Inspirasjon

E

ndelig en OL-medalje til KNS – gratulerer til Hermann Tomasgaard som vant bronsemedaljen i Laser nå i Tokyo. Forrige gang KNS fikk OL-medalje var i Solingklassen i Sydney i 2000 hvor Herman Horn Johannessen tok bronse.

Det var også flott innsats av Line Flem Høst som nådde medaljefinalen Laser Radial, Endre Funnemark i brettklassen RS:X, og Martine Steller Mortensen og Nicholas Fadler Martinsen i Nacra 17.

KNS har som strategisk målsetning å ha seilere som har utviklet seg i klubben vår i alle olympiske leker. Vi tror toppidrett skaper breddeidrett og bredde skaper topp. Kombinasjonen er optimal. Seilernes gode resultater i Tokyo er til inspirasjon for våre seilere som har en drøm om seiling i verdenstoppen. Det er i tillegg en inspirasjon til alle frivillige foreldre som stiller opp på regattaer og trening, og ikke minst for trenere og støtteapparatet. OLseilere sier også at innsatsen, opplevelsene og resultatene virkelig inspirere til full satsning frem til OL i Paris i 2024.

Det er ikke bare toppidretten og OL-seiling som gir oss en giv fremover.

Vi har den senere tid hatt flere aktiviteter som fremmer mangfold og hjelper

mennesker til å oppleve det flotte med seiling. Vindskift har i samarbeid med KNS arrangert møteplasser i seilbåter mellom majoritets- og minoritetsungdom fra Ung Inkludering. Videre har KNS i samarbeid med Landsforeningen for Ryggmargsskadde engasjert seg i deres Aktiv Sommer kampanje hvor de fikk gleden av å nyte seiling med klubbens båter. Det er fantastisk å oppleve det store engasjementet fra Vindskift, seilere og frivillige på Ulabrand seilsenter. Dette inspirerer til ytterligere innsats i hele klubben og jeg vil rette en stor takk til alle som engasjerer seg i seilaktivitet for vanskeligstilte.

Færderseilasen 2021 var preget av Corona situasjonen og av mye vind i indre Oslofjord. Vi måtte begrense antall båter og antall seilere i hver båt. Start ved Dyna fyr og målgang ved Filtvedt ble godt mottatt. Av 272 startende båter kom bare 135 båter i mål. Aktiv mot kreft- båten deltok også og det var aldri snakk om å bryte – imponerende og inspirerende.

Regattaen ble gjennomført uten personskader selv om det gikk hardt ut over utstyret. Premieutdelingen ble holdt på Huk Aveny nå i august i et nytt format med food-truck, musikk og loungemøbler.

Dette inspirerer oss til nytenkning.

I denne utgaven av seilas kan du lese

om våre OL seilere, våre seileres deltagelse i andre regattaer og mye annet snadder. Jeg håper dette vil inspirere oss alle til ytterligere innsats i klubben og til stadig integrering av nye mennesker inn i seilingens gleder.

Seilerhilsen, Nils Klippenberg Styreleder i KNS

7

VINTEROPPLAG 2021-22 Ombyggingen av medlemshavnen er som de fleste vel har fått med seg ferdig, og vi har fått vesentlig utvidet kapasitet i bobleanlegget. Vi kan derfor også tilby vinterplass til medlemmer som normalt har båten i opplag andre steder enn hos KNS. Vi er også tilbake til normal kapasitet for opplag på land for mindre båter der eier stiller med eget opplagsutstyr.

For mer detaljert informasjon om priser, datoer og bestilling se www.kns.no/marina/

HANDLEKVELD PÅ MARITIM 23. SEPTEMBER KL. 19:00 - 21:00 Maritim Båtutstyr Slependen inviterer alle KNS medlemmer til handlekveld! 25% RABATT på alle varer utenom allerede rabatterte- og nettovarer.

MARITIM BÅTUTSTYR SLEPENDEN Billingstadsletta 24A, 1396 Billingstad

9

FÆRDERSEILASEN 2021:

En av de røffeste gjennom tidene Av totalt 276 påmeldte båter var det 142 båter som gjennomførte. Med andre ord var det hele 134 båter som enten brøt eller ikke startet, noe som er et svært høyt antall, og som sier litt om de utfordrende forholdene.

TEKST: CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: TROND TEIGEN / SAILLOGIC

10

Å

rets Færderseilas ble av det røffe slaget. De som greide å komme seg til Filtvet klarte seg stort sett bra, da det røffeste partiet på mange måter var lengre inn i fjorden, spesielt mellom Håøya og fastlandet, der det ble en trakteffekt med vind opp mot 20 sekundmeter.

Det var i dette området de fleste brøt løpet.

Det manglet ikke på dramatikk, i form av mastebrekk og småskader på båter, i tillegg til at en seiler traff skjær, før forseilet hektet seg fast i et merke.

Vedkommende måtte kjempe i kaotiske forhold med bølger, vind og strøm for å skjære løs seilet fra staken, i håp om å redde det som reddes kunne av båt og rigg.

Redningsselskapet opplyste at de bistod noen båter som hadde brukket masten med å slepe dem i le, og derfra sørge for at de kom seg trygt videre inn til land.

Men det ble ikke rapportert om noen personskader.

11

12

MOTSTRØM OG KRAFTIG VIND SKAPTE STYGG SJØ

Generalsekretær Anders Kristensen i KNS understreker at hver Færderseilas har sitt eget liv og sin egen historie.

– Det er vanskelig å sammenligne fra år til år. Det er ikke uvanlig historisk sett at mange bryter seilasen. Ofte skjer det pga. vindstille. Noen ganger skjer det pga. mye vind. Men det som er uvanlig er at de fleste som brøt gjorde det i indre Oslofjord. De som først kom til Filtvet klarte seg. Det var kun to-tre båter av de som passerte Filtvet som brøt, sier Kristensen.

Mikkel Thommessen er en av Norges fremste seileksperter, og han sier at han ikke kan huske lignende forhold som de vi hadde i årets seilas.

– Jeg har vært involvert i Færderseilasen som seiler eller kommentator siden starten på 1970tallet, og kan ikke huske at det har vært denne type forhold. Men det har

totalt sett vært en flott seilas. De beste seilerne har klart seg veldig bra, sier Mikkel Thommesen, som kommenterte

seilasen på livestreamen til Amedia, KNS og Seilmagasinet.

13

PREMIEUTDELING PÅ DRONNINGEN Årets premieutdeling fant sted på «hjemmebane» på Dronningen. Her var alle premievinnerne invitert til å delta på en hyggelig kveld med mat, drikke og overrekkelser av premiene. Fram-pokalen ble vunnet av Sigmund André Sandberg Hertzberg (Oslofjorden Seilklubb) og Tim Sandberg (Tønsberg SF). Tristein-pokalen ble vunnet av Thomas Robberstad (Stavanger SF) og Per Haugen (Oppegård SF). Ingen av disse var tilstede og fikk hentet pokalene.

ALLE FOTO: CATHRINE GJERPEN STØRMER / CHRISTIAN RUSCETTA

14

LARS REIDULFF (ASKER SF), skipper på «Proxflyer» med den gjeve Færderfruen-pokalen.

ROBERT BAY (FROGNERKILEN SF. AV 1860) OG KRISTEN THORP (BÆRUM SF) med halvmodell IF-pokalen.

PER BØYMO (BUNDEFJORDENS SF) med Turkish Airlines-pokal.

OLE FREDRIK MELLEBY (ASKER SF) med Normar First 31.7-pokalen.

JAN KRISTIAN VEDELER (TØNSBERG SF) med Lloyds multihull-pokal.

15

Seilt Færder`n med samme mannskap 25 ganger

FIRERBANDE: Disse fire har seilt Færderseilasen sammen 25 ganger. Fra venstre Martin Gudmundsen (46), Kjell Gudmundsen (71), Per Gudmundsen (80) og Kjetil Rygh (46). (Foto: Christian Ruscetta)

16

Familien Gudmundsen fra Nesodden, og familievennen Kjetil, kunne feire jubileum i årets Færderseilas. Gjennom 25 seilaser har de fire utgjort identisk regattamannskap.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

D

et var en humørfylt og sammensveiset gjeng som la til på Filtvetbrygga i Sun Odysseybåten «Sala II» rett etter at målstreken var passert grytidlig på morgenen. Seilas var på plass og tok dem imot i fantastisk soloppgang og flatt vann ute i fjorden. Dette stod i sterk kontrast til været seilerne var gjennom tidligere i seilasen, med sterk vind og mye sjø. Nesodden-båten endte på fjerdeplass i klassen Tur u/spinnaker 2.

Martin Gudmundsen (46) og Kjetil Rygh (46) ble kompiser da de som 14-åringer ble kjent på ungdomsskolen.

Fra den gang har de forblitt gode venner, og Kjetil ble nærmest innlemmet som en del av familien Gudmundsen. Da guttene var 20 år gamle ble de med Martins pappa og onkel for å seile regatta.

– Dette var i 1995. Da var jeg 45 år, og siden da har vi seilt Færder`n 25 ganger sammen, sier pappa og skipper Kjell Gudmundsen (71). Sammen med hans eldre bror Per Gudmundsen (80) har disse karene dermed utgjort identisk mannskap i Færderseilasen gjennom et kvart århundre (!).

TØFFE FORHOLD, VURDERTE Å BRYTE VED SON

– Jeg har kjøpt nye seil, og fikk et av dem rett før Færderseilasen. Storseilet er gammelt, fra 2008, og det er som et laken. Når det blåser mye driver du ikke framover, du driver bare båten ned. Det har vi slitt med i dag. Det blåste jo opp mot 17 sekundmeter. Jeg lurte på et tidspunkt på om riggen ville holde, men det gikk fint. Det gikk trått på det verste, men til slutt tok vi ned hele storseilet, og seilte kun på det nye forseilet, og innimellom rev på det, og da seilte vi fint. Da gikk det faktisk så det dundret utover, for da hadde vi stabilitet i båten, forteller skipper Kjell.

Men gutta må ærlig innrømme at

under de verste forholdene begynte de å tenke over om det var ute på sjøen de egentlig ville være.

– Vi lurte mest på hvordan det vil være inne i Son hvis vi bryter, ler Per. – Men da vi først kom ut hit til Filtvet var det egentlig ålreit. Da var det bra sig i båten og ikke så mye sjø, sier Kjetil, og legger til at det var mest ubehagelig da båten dro litt ned under den verste sjøgangen.

«Vi har seilt sammen i så mange år, og jeg som skipper kjenner alle styrker, svakheter og begrensninger med mannskapet mitt» PER GUDMUNDSEN – Fra runding og opp hit var det jo ren fløteseilas, sier Kjell, som totalt sett var veldig fornøyd med innsatsen i årets seilas.

– Jeg syns vi har gjennomført på en ordentlig måte, og taklet alle situasjoner, og det er jeg fornøyd med. Det er viktigere enn selve plasseringen, fortsetter skipperen.

BRØDRENE BYTTET ROLLER

De to brødrene Kjell og Per har seilt rundt ti Færderseilaser, der det først var storebror Per som var skipper.

– Jeg overtok som skipper i 1995, og fra da var Per med som mannskap. Det var da disse to gutta også begynte å bli med, sier Kjell og nikker mot sønnen Martin og kompisen Kjetil.

– Vi kan vel si at det var da ting begynte å bli bra, skyter Kjetil inn med et smil, etterfulgt av en skikkelig lattersalve fra resten av mannskapet.

– Ja, det var vel da vi begynte å ta premier, ler Kjell.

Av meritter har de hatt noen premieplasseringer, med både andreplass, tredjeplass, fjerdeplass og femteplass, men Kjell innrømmer at de har vært lite flinke til å stille opp på premieutdelinger eller å hente premier.

– Men noen pokaler har jeg jo stående i premieskapet hjemme da, sier han.

– Du glemmer jo noe viktig da, påpeker Kjetil, før gjengen på brygga på nytt brister ut i latter; – Vi har faktisk vunnet 25 banketter!

Humøret til Nesodden-gutta er det i hvert fall ingenting å si på, selv etter en lang og røff seilas på bølgan blå.

ALLTID GOD STEMNING OMBORD

– Det er alltid god stemning om bord, bekrefter Per. – Går det aldri en kule varmt om bord når det er storm i kastene, mye sjø, og kaotiske forhold?

– Det kan gå en kule varmt, men det er faktisk ganske sjeldent. Vi har seilt sammen i så mange år, og jeg som skipper kjenner alle styrker, svakheter og begrensninger med mannskapet mitt. Jeg kjenner laget, og vet hvordan jeg kan bruke dem i forskjellige situasjoner, forklarer Kjell, og begrunner med det hvilken åpenbar fordel det er å ha seilt med det samme mannskapet i så mange år.

– Når det er fløteseilas kan alle gjøre alt. Når det drar seg til er det noen som er gode på én ting, mens andre er gode på andre ting, fortsetter han.

Kjetil tilføyer;

17

NESODDEN-BÅTEN «SALA II» på vei inn til Filtvet etter målgang, i det som må karakteriseres som en stor kontrast til seilasens røffe vær; Soloppgang, stille og vakkert grytidlig på morgenen.

«Når han har solgt en båt sier han at han alltid at nå skal han ta det litt med ro. Det betyr at han venter i hvert fall tre dager før han kjøper ny båt» – Disse gamlegutta skal ha masse kredit; Vi har gått på grunn, mista ror, mista propell, mista fallet på storseilet og revnet flere seil, og det er rolig som skjæra på tunet hver eneste gang. Det er bare «få det ned og fiks det, og sett seil». Det er aldri panikk. Da blir det veldig ålreit stemning om bord, sier han.

Skipper Kjell nikker samtykkende; – Min filosofi som skipper er at hvis det drar seg til, og det skjer noe kritisk, så sier jeg til folk at de ikke skal stresse.

18

Ta en ting om gangen, så ordner det seg.

Og hvis det drar seg skikkelig til med mye vind og sånn, da er det tross alt ikke farlig, bare ubehagelig.

Selv om disse fire utgjør den harde kjernen, har de også hatt med seg andre i teamet opp gjennom.

– Vi har hatt med noen gjester opp gjennom åra da. En som heter Espen var med tre ganger, og en som heter Mats var med et par ganger, sier Kjell.

– Og sønnen til Kjetil har jo vært med,

sier Martin.

– Ja, han var med første gang da han var 15 år. Han blir atten år nå, sier Kjetil.

MANGE BÅTBYTTER

Mens andre bytter mannskap oftere enn båt, er det motsatt for Nesodden-gjengen.

Mens mannskapet har vært intakt, har de benyttet mange forskjellige båter.

– Per kjøpte seg en gammel Hvalerskøyte på 32 fot, som var bygd i 1906.

Den seilte vi Færderseilasen med midt på

1970-tallet, med start fra Son. På et par av seilasene gikk vi i mål på mandags morran.

Sånn var det den gangen, sier Kjell.

– Så fikk jeg en ny seilskøyte i Risør, som vi seilte med i åtte år, føyer Per til.

– Ja, og etter de to skøytene til Per kjøpte jeg en Monsun 31 i 1995 for 275.000 kroner, og solgte den i 2004 for 350.000 kroner. Det er den eneste båten jeg har tjent penger på, ler Kjell, og fortsetter oppramsingen; – I 2004 kjøpte jeg en Hanse 371, som jeg hentet på verftet i Greifswald nede i Østersjøen. Den solgte jeg i 2008. Så var jeg på båtmessen i Düsseldorf, og falt fullstendig for en Elan Impression 434. Den kjøpte jeg også splitter ny, og den kom på trailer fra Slovenia og opp til Norge, og sjøsatt her. Den hadde jeg i åtte år. Da solgte jeg den, fordi jeg ville ha en mindre båt. Da ble det en Hallberg-Rassy 342. Den solgte jeg i fjor, og så kjøpte jeg denne Sun Odyssey 36i-båten her.

– Blir dette den siste båten?

– Nei! Det ble nemlig avgjort i løpet av denne regattaen her. Dette blir IKKE den siste båten, sier skipperen bestemt.

– Dere oppdaget noen svakheter i løpet av seilasen med andre ord?

– Jeg er ikke hundre prosent fornøyd for å si det sånn, sier Kjell.

– Når han har solgt en båt sier han at han alltid at nå skal han ta det litt med ro. Det betyr at han venter i hvert fall tre dager før han kjøper ny båt, ler storebror Per. – Ja, jeg har nok båtdilla, innrømmer Kjell, som begynte sin båtkarriere som tiåring, da han fikk en A-jolle.

Senere kjøpte Per en Cutter, som brødrene seilte med. Deretter kjøpte Kjell en IF, som riktignok aldri ble brukt i noen regatta, før Monsunen ble kjøpt i 1995.

Dobbelt medlemskap Kjell forteller at de alle seiler aktivt for Nesodden Seilforening, men at han også er medlem i KNS. – Jeg er jo nødt til å kjøre splittflagget, sier han, og tilføyer; – Men når jeg seiler regatta representerer jeg Nesodden Seilforening. Jeg må jo være solidarisk med hjemkommunen min. Men det er stas å være medlem i KNS også. Jeg fikk medlemskapet i 50 års

presang. Og siden har jeg betalt kontingenten hvert eneste år. Det koster skjorta! sier han og ler.

– Etter 20 års trofaste innbetalinger får vi jo nå endelig noe igjen, med noen linjer i medlemsbladet, sier en av gutta, før resten av mannskapet brister ut i latter igjen.

Storebror Per ønsker til slutt å skryte av KNS og Færderseilasen: – Færderseilasen er fantastisk fordi mange har seilasen som mål, der man gjør båten ferdig, får ting fikset, slik at når man seiler Færder`n så går det man ikke har gjort ordentlig i stykker. Det betyr at når man drar på familietur så er båten i orden, sier han.

– Så gleder vi oss til det blir bankett i Tønsberg igjen neste år, avslutter Martin.

Intervjuet er over, og det sammensveisede mannskapet kaster loss fra Filtvet for å sette kurs mot Son, der de skal ha sin egen, lille bankett, eller det de selv kaller «bankett med debrief».

19

HOLLÆNDER`N tilbake med stil

20

Etter at fjorårets utgave av seilasen ble nedskalert, kan man trygt si at Hollænderseilasen anno 2021 var tilbake med stil!

Hele 183 båter var påmeldt, og været viste seg fra sin aller beste side.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

A

rrangørene var svært fornøyd med interessen og deltagerantallet i årets Hollænderseilas.

Av 183 deltagere kom 179 i mål. Siste båt trakk seg kl. 20.17 ca. ved Jeløya. Starten gikk ved Bile kl. 9 på morgenen lørdag 28.august, i fin nord-nordøstlig vind, 7 m/s, og en morgentemperatur på ca. 15 grader. Utover dagen kom solen og sommervarmen.

Seilasen gikk raskt unna, og utover ettermiddagen begynte båtene å komme inn til målgang i Son, som badet i sol. Arrangør KNS, Soon Seilforening og Norsk Havseiler- og krysserklubb hadde ikke lagt opp til offisielle landarrangement, med unntak av skippermøte på fredagen og premieutdeling på søndagen (på Son Torg), men seilerne fylte restaurantene på lørdagskvelden og skapte en herlig ramme i det flotte sommerværet.

21

Nordiske mestere i 29er

C

ornelia Fure (KNS) og Diane Ninauve-Jutulstad (Bundefjorden SF) vant Youth jenter, og kom på 2. plass av jentene overall i Åpent Nordisk Mesterskap for 29er, som ble avsluttet lørdag 7. august. Det var totalt 80 båter som deltok fra åtte forskjellige land. Fra Norge deltok åtte båter, der fem var fra KNS. Dette var den første internasjonale regattaen for 29er-seilerne på 1,5 år.

SAMMENLAGT RESULTATER:

10. plass – Diane Ninauve-Jutulstad og Cornelia Fure (1. plass Youth, 2. plass jenter overall) 18. plass – Markus Berthet og Rudolf Ugelstad 60. plass – Milla Wang og Filippa Nilsson (Bærum SF) 73. plass – Nikolai Løhren Kuhle og Fredrik Ugelstad 79. plass – Wilhelm Harlem og Fredrik Harlem

Kvalitetskikkerter siden 1947 HC Hyper-Clarity 0842FHC 8x42

Disse har en superb lystransmisjon takket være Fujinons unike Super EBC multicoating og ED linser.

Veiledende pris

8.999,-

Bildet blir fantastisk med unik oppløsning og kontrast, samt riktig fargegjengivelse.

Okularet har 9 linseelement som sørger for et stort synsfelt på hele 136 m/1000m (8x42). Kikkertene er vanntett, duggfri, nitrogenfylt og fasekorrigert. Et godt valg for fugletitting, naturopplevelser og jakt.

Techno-Stabi Techno Stabi har DIS (Digitalt Image Stabilizing) digital billedstabilisator, som gjør at en kan observere med høy forstørrelse selv om en er i bevegelse og holder kikkerten urolig.

Alle modellene er duggfri og nitrogenfylt, TSX1440 er vanntett. Optikken har EBC coating.

Kikkertene har standard sentralfokusering.

TSX1440 har en stabilisatorvinkel på 6 grader, mens TS1232 og TS1228 har 3 grader. Leveres med veske og rem.

1042FHC 10x42

Veiledende pris

9.499,-

FARCO

et

Nyh

TS1228 12x28

TS1628 16x28

TSX1440 14x40

Veiledende pris

Veiledende pris

Veiledende pris

9.200,-

9.800,-

18.000,IMPORTØR:

22

Ryddedugnad

Havet trenger din hjelp

Registrer deg på ryddenorge.no og opprett din ryddeaksjon,

slik at du får gratis ryddeutstyr og kan levere inn marint avfalI. Skann QR-koden på bildet for mer informasjon. Ta kontakt med post@holdnorgerent.no hvis du har spørsmål.

Fotokonkurranse – Ta bilde av søppelplukking og send til info@fiskeridir.no Skriv “Fotokonkurranse” i emnefeltet.

De beste bildene blir premiert med gavekort.

Fiskeridirektoratet www.fiskeridir.no // Sjøfartsdirektoratet www.sdir.no/fritidsbat

UNGDOMSCAMP med seiling og overnatting KNS har i sommer arrangert ungdomscamp i J/80 for barn i alderen 12-15 år, med mål om at de skal bli selvstendige seilere.

D

et har vært totalt fire camper over fem dager, der både erfarne og uerfarne seilere har blitt satt sammen i båter. Her har de uerfarne lært å håndtere båt, vind og seil. Etter en grundig gjennomgang og demonstrasjon i starten av uken, ble trenerens rolle i båten mindre og mindre aktiv, og mot slutten av uken var alle blitt ekte seilere, som håndterte båten helt på egenhånd.

Dagene startet på KNS sine lokaler på Dronningen, der barnas ønsker for dagen ble diskutert, og i samarbeid med trenerteamet ble det laget program for dagens

24

økt. Hver dag bestod av to seiløkter, en før og en etter lunsj. Lunsjen ble gjennomført på ulike steder med «strandhugg» på Oslo Seilforening, Tjuvholmen, Garnholmen, Bjørvika eller Håøya. Etter en god lunsj laget på primus, var det tid til bading og lek før de satte kursen hjemover mot KNS, der båtene ble pakket og klargjort for neste dag.

Mot slutten av ukene ble det gjennomført en overnattingstur. Båtene ble pakket med lavvo, sovepose og grillmat før kursen ble tatt ut, og seilturen gikk til Steilene.

Frokost, lunsj, middag og kveldsmat ble laget på primus. Det ble satt opp tre 8-12 mannslavvoer, i tillegg til muligheten for

å overnatte i båtene. For mange var det en ny opplevelse å overnatte i båt, ligge på dekk i sovepose, se på stjernene og lytte til bølgeskvulp. De unge seilerne fikk frihet under ansvar med mulighet til å padle SUP-brett til siloen, bade, spille kubb og volleyball. Etter en ukes seilcamp var barna ivrige til å rigge ned, pakke utstyr og vaske ut av båtene slik at alt utstyr er klart for neste tokt.

Ungdomscampen var et samarbeidsprosjekt mellom KNS og Oslo Seilforening.

Lek og moro =

S mmermoro

S

om tidligere år har KNS også i år hatt mange barn til Sommermoro på Seilsportssenteret Ulabrand.

Barn i alderen 6-12 år har deltatt på sommercampen og fått testet det meste av båter som KNS har å by på, i tillegg til brettseiling, SUP og masse bading.

Barna ble delt inn i ulike grupper

basert på alder, og så har de rullert på ulike aktiviteter, som RS Quest, RS feva, optimistjolle, vindsurfing, SUP og bading.

Gjennom uken har barna vært innom alle aktiviteter og blitt trygge både i vannet og om bord i båt. Seilerne har dermed opplevd mestringsfølelse og seilglede, samtidig som de har stiftet nytt kameratskap og pushet egne grenser.

Fokuset gjennom alle ukene har ligget

på lek og moro. Tiden på land blir brukt til sang og dans, bli kjent og god, varm lunsj.

Godt miljø og gode minner er viktig for å dyrke seilgleden og ønsket om videre seiling.

KNS er fornøyd med årets sommermoro, og gleder seg til å motta nye barn neste år.

25

GRUNDIG HANKØ RACE WEEK 2021:

Melges-vinner Peder Nergaard:

– Godt å være tilbake på Hankø igjen

26

Etter ett års ufrivillig koronapause kunne KNS endelig arrangere Grundig Hankø Race Week igjen i år. Selv om regattaen var noe preget av koronarestriksjonene, var alle som deltok enige om at det var flott å være tilbake igjen.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

E

tter at fjorårets regatta ble avlyst, var det gledelig for KNS og Fredrikstad Seilforening at vi i år kunne arrangere Grundig Hankø Race Week igjen.

Noe annerledes ble det, siden det ikke var noen utlendinger med, og det heller ikke var noen landarrangement i offisiell regi. Utover dette var det som vanlig meget god stemning, masse god seiling og en verdig premieseremoni med H.K.H.

Prinsesse Astrid som æresgjest.

Fredrikstad Seilforening dominerte seierslistene i årets regatta. Melgesklassen ble vunnet av Peder Nergaard, Eivind Rubinstein og Morten Helgesen fra Fredrikstad SF. De seilte sammen med Petrus Eide fra Røyken Seilforening.

– Det er alltid tøff konkurranse i Melges, det er mange sterke konkurrenter. I år klarte vi det. Vi har jo seilt mer eller mindre med det samme laget siden 2008, sier en godt fornøyd skipper og lagkaptein Peder Nergaard. Han er

ikke i tvil om hva som er en av suksessfaktorene for seieren.

– Det er helt fastsatte arbeidsoppgaver i laget. Det er en av suksessfaktorene. Vi hadde en trening for en uke siden, og det var overraskende å se hvor godt det fungerte. Det var nesten som om vi tok opp tråden fra i fjor. Og så er vi en stabil og hyggelig gjeng, det er vel så viktig, sier Nergaard, som ikke legger skjul på at det var godt å være tilbake igjen i Grundig Hankø Race Week, etter fjorårets avlysning.

27

DRAGON: Kristian Hatch, Steinar Basberg og Alexander Ferner vant Dragon-klassen.

J/70: Alexander Ringstad, Fredrik Eriksen, Lasse Berthelsen, Malou Syversen og Eivind Melleby vant J/70-klassen.

(Foto: Trond Teigen) – Hankø Race Week har vi gledet oss til, sier han.

I J/70 klassen vant Lasse Berthelsen og Fredrik Eriksen fra Fredrikstad SF. De hadde med seg Eivind Melleby, Alexander

28

MELGES: Peder Nergaard, Morten Helgesen, Petrus Eide og Eivind Rubinstein får premie fra Prinsesse Astrid, fru Ferner.

(Foto: Trond Teigen)

Ringstad og Malou Syversen på laget.

I Dragon-klassen gjorde også Fredrikstad Seilforening det svært godt.

Steinar Basberg, Alexander Ferner og Kristian Hatch gikk til topps her.

I IOD-klassen var det Tønsberg Seilforening som stakk av med seieren, med Martin Rygh, Fredrik Rygh, Walther Øhre og Bjørn Sørensen.

L

EN

RO

RW

G NOR S K SE IL F

NO

OR

G

YA

IN

U

B

KO

NG

TC L

ELI

E G I A N YA C H

KALENDER

SEPTEMBER:

18.-19. september – Grundig Sailing Cup Bygdin 23. september – Handlekveld Maritime 7. september – 21. september – Båtførerkurs - Kurs over 5 kvelder, tirsdager og torsdager 18.00-20.00.

ICC: Kontinuerlig gjennom hele september og oktober.

Påmelding til lene@kns.no

OKTOBER:

4. oktober – Medlemsmøte 5. oktober – 10.mai 2022 -

Den siste kvelden brukes til kartarbeid og eksamen.

Fritidsskipperkurs for D5L- sertifikat (kveldskurs), mandager i tiden kl 17.30 – kl 20.45 Intensivkurs dagtid: 10. oktober – 28. oktober Fritidsskipperkurs for D5L- sertifikat (Intensivkurs dagtid) alle dager i tiden kl 08.30 – kl 16.30 (søndager fri)

NOVEMBER:

1. november - Medlemsmøte

WWW.KNS.NO

ELGER JULEBORDvH ember

Velkommen til Hankø itil 2020 Velkommen

fra 13. no ber til 18.desem

Spesialpriser i februar, mars & april ekte julebordtradisjon

på Hankø

JULEBORDPAKKE

Vi åpner for sesongen den 14.februar 2020 • Tilgang til spa-avdelingen • Gløgg ved ankomst med fantastiske priser for opphold til Seilas • Show og underholdning • Fra kr 1695,- per person i dobbeltrom julebord 795,per person• Kun i dobbeltrom

• Hankøs berømte julebuffet • Overnatting • Brunsj på avreisedagen

sine lesere. Oppgi kode “SEILAS” ved booking.

Kun kr 450,-

Prisen inkluderer rom, frokost og tilgang til Spa-avd

Tlf 69 38 28 50 Tlf 69 38 28 50

www.hankohotell.no

www.hankohotell.no

booking@hankohotell.no

booking@hankohotell.no

Bruk bookingkode: SEILAS Få oppgradert rom ved tilgjengelighet.

29

GRUNDIG HANKØ RACE WEEK 2021

Jentelaget «TEAM LAST MINUTE» ble klare for Hankø i siste minutt Det satses mye på jenteseiling i seil-Norge for tiden. Initiativet "hunseiler" på Facebook har skapt både entusiasme og motivasjon for å bli med ut på sjøen og måle krefter både med og mot gutta. Sunniva Stenmark er en av disse som ikke er redd for å tørre å prøve, og samlet et J/70 jentelag til Grundig Hankø Race Week.

Dette er historien om hvordan dette gikk.

AV SUNNIVA STENMARK, SKIPPER «TEAM LAST MINUTE»

T

o uker før Grundig Hankø Race Week ble det endelig klart at arrangementet kunne gjennomføres med fullt mannskap.

En-metersregelen var borte, og som Covid-trøtt hjemmekontorrotte fikk jeg stjerner i øynene ved tanken på å kunne seile skikkelig regatta igjen for første gang på lenge. Jeg hadde relativt nylig blitt med i KNS' J/70 boatpool, og var nyforelska i båttypen. Uten så mye kjennskap til miljøet forøvrig tok jeg kontakt med min gamle optimistseilerkonkurrent, Siri Kamfjord for å høre om

30

hun kanskje kjente noen som trengte mannskap til Hankø. Svaret var nei - ingen trengte mannskap, men jeg kunne da vel ta en J/70 og være skipper selv? En skikkelig utfordring av det slaget man bare må si ja til, jeg hadde jo tross alt seilt J/70 fem ganger før.

Som medlem i KNS' boatpool får man lov å låne en J/70 til helgeregattaer ut fra førstemann til mølla-prinsippet. Dette forenklet prosessen med å få realisert Hankø-planen betraktelig, men jeg stod fremdeles uten mannskap. Siris lagkamerat, Janina Bøhmer hadde jeg truffet på Bygdøy-bussen noen måneder tidligere, og en svært entusiastisk Janina svarte

umiddelbart ja til å bli med på laget.

Dagen etter fikk hun med seg hennes tidligere lagkamerat fra Team Drømmen, Catharina Frostad, og vi var i gang.

De neste dagene ble travle for å få all logistikk på plass. Utstyr måtte lånes, barnevakter organiseres og ikke minst - vi måtte finne en fjerdemann ombord. Først kun to dager før start var vi så heldige å få med oss Waszp-seiler Eira Nilsson på laget, og da endelig alt av båt og utstyr var på plass på Hankø fant vi til slutt det noe selvironiske lagnavnet: "Team Last Minute".

Hankø Race Week startet friskt ute ved Struten fyr. Vi kjente fort at vi nok

«Selv om de gode resultatene uteble for Team Last Minute, kjente vi på en veldig seier ved at vi klarte å gjennomføre Hankø Race Week som eneste rene jentelag» manglet både litt vekt på ripa og smarte triks for hardvindsseiling. I tillegg var det en kollektiv usikkerhet på om vi turte å sette opp genakeren i den vinden.

Men, vi hadde da ikke dratt til Hankø for å feige ut! Så - halvveis opp på første kryss bestemte vi at; joda - genakeren må opp!

Så vår aller første genakersetting som lag gikk helt perfekt ved toppmerket, og vi jublet over vår første lille seier. Slike små hendelser var det som gav oss både mestringsfølelse og god lagfølelse gjennom helgen.

Etter hvert som vinden løyet i dagene som fulgte lærte vi stadig mer om båten, vinden og hverandre. Og den som lærer, lærer samtidig at det er mye mer igjen å lære! Vi er jo erfarne seilere, med internasjonal erfaring i alt fra Waszp til X41, men likevel har J/70 noen særegenheter vi ikke helt fant ut av. Selv slet jeg med å finne balansen med styringen og vi måtte eksperimentere for å forsøke å finne riktig trim. Frustrasjonen som fulgte med manglende mestring ble for min del kanalisert over mot et sterkt ønske om å lære,

og komme sterkere tilbake senere. Hører jeg rykter om HRW 2022?

Selv om de gode resultatene uteble for Team Last Minute, kjente vi på en veldig seier ved at vi klarte å gjennomføre Hankø Race Week som eneste rene jentelag. Vi fikk en mulighet til å utfordre oss selv og vi hadde det gøy!

En stor takk til KNS for lån av båt nummer 6. Vi sees igjen!

31

GRUNDIG WOMENS REGATTA:

– Kult opplegg, veldig gøy å være med Koronarestriksjonene førte til at den planlagte Grundig Womens Regatta i Bjørvika i begynnelsen av juni måtte endres til en ren treningsregatta. Det ble likevel en fin forsmak på hvordan nyvinningen blir fra neste år, når regattaen forhåpentligvis kan arrangeres i fullskala, med tellende resultater og med utenlandske deltagere.

TEKST: CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: TROND TEIGEN HER SEILES DET foran en av Kielfergene til Color Line, som på dette tidspunktet lå på Revierkaia.

32

AMANDA DIBIAGIO syns det var veldig gøy å seile inne i Bjørvika, og konkurrere med andre damer.

A

manda DiBiagio og Anne Berggraf var to av jentene som deltok i det som ble en treningsregatta.

Reglene som gjaldt på forsommeren tillot ikke fullskala konkurranse, det var kun tillatt med to personer pr båt, og det var vanskelig for utenlandske deltagere å bli med. Likevel fikk alle en god forsmak på hvordan denne nye regattaen vil bli.

Selv om det bare var trening, ble den gjennomført med startbåt og trenere på vannet.

– Det ble ikke helt regatta, men det var likevel et kult opplegg, med startbåt og trenere, og veldig gøy å være med, sier Amanda DiBiagio. I det opprinnelige laget på fire var det hun og Anne Berggraf

som til slutt ble med. De andre trakk seg i forkant, da det lenge var uklart om det i det hele tatt kunne bli et arrangement.

MANGE NYSGJERRIGE TILSKUERE I HJERTET AV HOVEDSTADEN

Amanda er ikke i tvil om at Grundig Womens Regatta vil bli populært i fremtiden.

– Det var veldig kult å være inne i Bjørvika ved Operaen. Været var fint, og det var så mye folk som stod og så på oss.

Nå kom de sikkert ikke ned dit for å se på oss i utgangspunktet, men det ble jo selvsagt til at alle menneskene fulgte med på det som skjedde, sier hun.

Selv om det ikke ble tellende resultater fra treningsregattaen, var hele opplegget så tilnærmet en ordinær regatta som mulig innenfor retningslinjene.

– Vi hadde også ren starttrening, der vi kjørte en del starter, og så tilbake igjen.

Det var veldig fint, både starttreningen generelt, men også det å komme inn i rytmen igjen, sier Amanda, og minner om at hun ikke har seilt jolle på åtte år.

POSITIVT OVERRASKET OVER J/70

Verken Amanda eller Anne hadde seilt en J/70-båt tidligere, og det var en båt de ble positivt overrasket over, og virkelig likte å seile.

– Det var nesten som å være tilbake i en jolle. J/70-en responderte umiddelbart. Det var litt som å sitte i en veldig stabil 29er. Absolutt en kul båt å seile, innrømmer hun.

Så gøy var det å være med at hun faktisk vurderer å bli med i ligaseiling.

– Jeg likte både typen båt og kortere race.

33

EN AV J/70-BÅTENE i bra driv.

DET ER MASSE MENNESKER I BJØRVIKA en varm sommerdag, og dermed fikk treningsregattaen mye oppmerksomhet fra nysgjerrige skuelystne.

34

Det er veldig moro å være med på. Jeg har jo vært vant til å seile lengre regattaer, som varer i en time eller halvannen, mens her var det 15 minutters race.

Hun likte også at feltet bestod av alle mulige seilere, fra de superrutinerte til de som var mindre erfarne.

Både Amanda og Anne kommer til å være med i Grundig Womens Regatta neste år, men da håper de at de får mulighet til å trene litt sammen først.

– I år fikk vi ikke mulighet til å trene i forkant. Det var jo planlagt en treningshelg før regattaen i år, som ikke ble noe av.

Håper dette kan bli noe av neste år, og at vi får tid til å trene mer, sier Amanda.

Hun er ikke i tvil om at Grundig Womens Regatta har en viktig misjon, utover at det er gøy å konkurrere med andre damer foran masse tilskuere midt i Oslo.

– Det er kult å lage litt blest rundt dameseiling. Det er et faktum at det er færre damer som fortsette med seiling etter jolletiden, sier Amanda DiBiagio.

En vaskemaskin laget med resirkulerte plastflasker. Det er vakkert.

Visste du at over 8 millioner tonn plast havner i havet årlig? Plasten samler seg til kunstige kontinenter på størrelsen med India og finner veien til tallerkenene våre via næringskjeden.

Dette må vi gjøre noe med. Vi har satt bærekraft på agendaen og produserer hvitevarer med innovative løsninger som gjør det enkelt for deg å bidra i kampen mot marin forsøpling.

Ta vare på klærne dine, samtidig som du tar vare på miljøet.

Les mer ved å scanne QR-koden nederst.

Yttertrommelen i Grundig vaskemaskiner* er laget med resirkulerte plastflasker. *Alle 8-10 kg vaskemaskiner og 8/5 kg kombi vask/tørk produsert fra Oktober 2020.

Produktene kjøper du35 hos Power

Invitasjon til

VIKINGTREFFET I NORGE 13.– 17. JULI 2022

Vikingtreffet er et treff som arrangeres hvert tredje år mellom de kongelige seilforeninger i Sverige (Göteborgs Kungliga Segelsällskap og Kungliga Svenska Segel Sällskapet ), Finland (Nyländska Jaktklubben), Danmark (Kongelig Dansk Yachtclub) og Norge (KNS).

36

I

2022 er det Kongelig Norsk Seilforening som arrangerer Vikingtreffet i Norge.

Det planlegges å legge Vikingtreffet til to lokasjoner i Norge; Halden og Hankø.

PROGRAM VIKINGTREFFET 2022: 12. JULI Ankomst av alle båter til Halden indre Havn.

Strøm- og vannuttak på bryggene. Dusj og toaletter. Vaskerom med vaskemaskin, tørketrommel og strykebrett.

Velkomst med mat og drikke på en nærliggende restaurant i havna.

13. JULI Kommandanten på Fredriksten forteller om hva som skjedde på festningen da Karl XII i 1718 gjorde et nytt forsøk på å erobre Norge. Karl XII hadde med seg en hær på totalt 40.000 mann, men under beleiringen av Fredriksten festning i Halden falt han for en kule den 11. desember 1718.

Kl. 18:00 blir det Allsang på grensen og kvelden avsluttes med en senere middag i Kongshallene på Fredriksten Festning.

14. JULI Spektakulære Brekke sluse står på programmet denne dagen. Brekke Sluse er det høyeste sluseanlegget i Nord Europa og vi startet med felles transport til Tistedalen og videre med båten Turisten, som skal frakte oss gjennom slusene.

15. JULI Avgang fra Halden kl. 12:00. Vi seiler hver for oss gjennom Hvaler og Fredrikstad skjærgården. Når vi ankommer Slevikkilen blir det eskadreseiling til Hankø Yachtclub på den idylliske øye Hankø, hvor båtene blir plassert til brygga. Det blir velkomstdrink på Yachtklubben, hvor vi senere på kvelden spaserer over til Hankø Seilkro for en god seilmiddag. Kroa ligger på den andre siden av sundet i Husebukta, ca.10 minutters gange.

16. JULI Killingregatta. Hvert land får sin egen båt og «Nordisk regatta i Killing» arrangeres for deltagerne. Festmiddag med premieutdeling og underholdning på Hankø Yacht Club.

17. JULI Avgang fra Hankø, hver og en setter kursen hjem.

Med vennlig hilsen Kongelig Norsk Seilforening og komiteen for Vikingtreffet 2022

37

Endelig H.M. KONGENS SERIESEILASER igjen Siden starten for over 100 år siden har H.M. Kongens Serieseilaser kun blitt avlyst to ganger; Mellom 1940-45 (2.verdenskrig) og i 2020 (Covid-19). I år var den tradisjonsrike regattaen endelig tilbake.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

H.M.KONG HARALD får hjelp om bord i ærverdige «Stjernen» av fire representanter fra KNS. Her sitter Hans Majestet og snakker med Peter Brandt.

(Foto: Christian Ruscetta)

38

D

et var med tungt hjerte at H.M. Kong Harald og KNS i fjor så seg nødt til å avlyse kongens egen regatta.

Det var dermed første gang seilasen ble avlyst siden krigsårene. Desto mer hyggelig var det at regattaen var tilbake i år.

Kongens Serieseilaser går normalt over tre dager, men den andre dagen var preget av svært sterk vind, noe som førte til både mastebrekk og andre dramatiske situasjoner. Siden det var meldt enda dårligere vær på den tredje dagen, ble det besluttet at seilasen ble avsluttet etter to konkurransedager.

UHØYTIDELIG REGATTA

Kongens Serieseilaser er ifølge Kongen selv en uhøytidelig regatta. Den går i den gamle

tradisjonen med start fra kongens båt «Stjernen», slik det alltid har vært. Seilasen foregår på faste merker, noe som betyr at vindretningen ikke har noe å si. Startbåten ligger på fast sted i sundet mellom Nakholmen og Lindøya. Båtene seiler ut i Bundefjorden og runder enten staker, som ligger der ute, eller flaggbøyer, som KNS legger ut. Alt foregår etter enkel startprosedyre; Hver klasse får et fem minutters skudd og et startskudd.

I tillegg til startbåten «Stjernen» er det en KNS-båt med to mann om bord som legger startlinjen. De gjorde for øvrig en kjempejobb etter regattaen på dag to, da de bistod båter med mastebrekk ute i bølgene.

– UTEN DERE HADDE IKKE DETTE BLITT NOE AV

Etter regattaen var det som vanlig premieutdeling på Dronningen. I år

var det nestleder Benedicte Bjørland i KNS som tok ordet først, og ønsket velkommen, og takket Kongen for at han arrangerer denne regattaen som har tradisjon tilbake til 1919.

Deltagelsen på årets regatta var noe lavere enn vanlig, og Kongen sa i sin tale på premieutdelingen dette grunnet i at Expressene hadde et NM i Kristiansand helgen før, noe som førte til et større frafall i denne klassen. I tillegg nevnte han at vi fortsatt ikke er i et normalår, men han håpet at vi er tilbake til normalen neste år.

Kongen var som vanlig svært nøye med å takke alle og enhver som har bidratt til å arrangere seilasen.

– Uten dere hadde ikke dette blitt noe av, sa Hans Majestet Kong Harald.

"SINNATAGG SAILING TEAM" med skipper Halvor Friisk, Børge Iversen, Maren Maarnes og Andreas Myrvold i årets Kongens Serieseilaser. (Foto: Oda Svalestuen)

NILS PETTER OG LARS HAUGFOS takker Hans Majestet for pokalen under utdeling på Dronningen.

Nestleder i KNS, Benedicte Bjørland står og følger med. (Foto: Morten Heldal Haugerud).

TETT MÅLGANG. Startbåten «Stjernen» til venstre. (Foto: Morten Heldal Haugerud)

39

OL-SEILERNE fikk nattlig mottagelse på Gardermoen Seilas var på plass på Oslo lufthavn da fire av fem KNSseilere landet noe forsinket fra mellomlanding i Frankfurt, etter en lang flyreise fra Tokyo.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

40

H

ermann Tomasgaard, Line Flem Høst, Martine Steller Mortensen og Nicholas Fadler Martinsen var slitne men veldig glade da de kom ut i ankomsthallen i halv ett tiden på natten. Noe overrasket ble de da de så hvor mange som hadde møtt opp for å ta dem vel imot. Her var det nær familie, venner, representanter fra Norges Seilforbund og KNS, norske flagg, jubel, champagne og blomster. En bedre mottagelse på flyplassen kunne de ikke bedt om, etter den lange flyreisen fra Japan Norge via en noe forsinket flyvning fra Frankfurt.

DISCOVER MORE: with the airline that flies to more countries than any other

INDONESIA

«OL blir jo rangert veldig høyt blant seilerne, kanskje litt vel høyt. Det blir jo veldig oppturer og veldig nedturer når det gjelder resultater i et OL»

42

BRONSEMEDALJØREN HAR FÅTT SMAKEN PÅ SUKSESS:

Går for enda edlere metall i Paris Når man først har fått smaken på suksess og medaljer, vil man gjerne ha enda mer. Hermann Tomasgaard har nå skrevet seg evig inn i historiebøkene som medaljevinner i et OL. Dette gir inspirasjon til jobben som venter fram til OL i Paris, der han går for enda edlere metaller.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

43

Pall, Laser standard: GULL: Matt Wearn (Australia) SØLV: Tonci Stipanovic (Kroatia) BRONSE: Hermann Tomasgaard (Norge)

H

HERMANN har all grunn til å juble etter prestasjonen i Tokyo. (Foto: @Sailing Energy/World Sailing)

ermann Tomasgaard kom ut i ankomsthallen på Gardermoen med bronsemedaljen rundt halsen, og strålte som en sol da han ble mottatt av en horde mennesker med norske flagg. Det vanket klemmer, gratulasjoner og presanger. Seilas gjorde et intervju med både Hermann og pappa Lars på flyplassen.

– Vi står her midt på natta, du har nettopp landet på norsk jord med en medalje rundt halsen. Beskriv hvordan den følelsen er?

– Det føles veldig, veldig godt. Det er gøy å komme hjem, det var ikke så mye som skjedde i Japan. Vi hadde jo veldig strenge regler. Det var gøy at det var så mange her som feiret at vi kom, det gir en stor glede.

44

– Ble du overrasket over den store mottakelsen dere fikk her så sent på natta?

– Jeg hadde hørt noen rykter, men var jo overrasket over at det var så mange. Det var mange som jeg ikke forventet skulle være her. Det var veldig hyggelig.

– Det har sikkert vært en stor opplevelse å være i OL, selv om det var litt spesielt med begrensninger, og isolerte utøvere. Hvordan var opplevelsen i forhold til forventningene?

– Vi forventet jo litt dette, men det har helt klart vært et annerledes OL enn tidligere OL. Men jeg fikk reist inn til utøverlandsbyen i går, og fikk sett litt hvordan det var å bo der. Det var gøy å se, og man fikk jo veldig OL-følelsen der, med blant annet en gigantisk matsal, og alle mulige nasjoner.

VANT BRONSE – TAPTE IKKE SØLV Hermann Tomasgaard lå godt an til å

vinne sølvmedalje, men det ble til slutt bronse på Drøbak-gutten etter at medaljefinalen var over, uten at han på noen måte var skuffet over det.

– Du hadde på et tidspunkt sølvet i din hule hånd. Men du ser det sånn at du ikke tapte sølvmedaljen, men vant bronsemedaljen?

– Ja, helt klart. På første lensen hadde jeg jo begge medaljene ute av min hule hånd, men så kom jeg inn i det på første lensen og på andre kryss. På siste lensen var det jeg som bommet på noen bølger.

Det gikk opp og ned hele tiden. Jeg er veldig fornøyd med at jeg fikk bronse.

– Var det en helt annen konkurranse i OL i forhold til andre mesterskap?

– Jeg merket jo at jeg var veldig nervøs, spesielt i medalracet. Jeg gjorde en del feil, men det gjorde de nærmeste konkurrentene mine også. Jeg tror de også var veldig nervøse. Det var veldig mye spenning og følelser blant alle seilerne,

EN MEGET GLAD BRONSEMEDALJØR Hermann flankert av mamma Trine og pappa Lars kort tid etter at han landet på Gardermoen.

(Foto: Christian Ruscetta) sier Hermann, og legger til; – OL blir jo rangert veldig høyt blant seilerne, kanskje litt vel høyt. Det blir jo veldig oppturer og veldig nedturer når det gjelder resultater i et OL.

STOLT PAPPA LARS

Bronsevinnerens far, Lars Tomasgaard, var veldig kry der han stod ved siden av sønnen sin.

– Hvordan var det å sitte hjemme i stua og se Hermann seile direkte på TV? – Medalracet var fryktelig. Det var fælt. Det som berget litt var at jeg fulgte med på trackingen, samtidig som jeg så på TV, og trackingen lå 30 sekunder foran. Så når kommentatorene sa at nå går det dårlig for Hermann, så visste jeg at det kom et nytt skift, og at han kom seg gjennom. Da fikk jeg en liten forsmak før kommentarene og bildene kom på TV, sier Lars.

– Du har jo fulgt Hermann gjennom hele livet hans. Er du overrasket over at han har endt opp her, med en OL-medalje rundt halsen?

– Nei, jeg er egentlig ikke det. Jeg hadde forventet det, sier Lars, og ser bort på sønnen sin med et stort glis.

– Det hadde ikke jeg, skyter Hermann lattermildt inn, og fortsetter; – Jeg visste jo at det var en mulighet.

Jeg har jo trent mye og godt, og hatt mye gode resultater i tidlig alder, men problemet er at i OL har jeg 20 andre som har hatt akkurat like gode resultater som unge. Og de har kanskje enda et par år ekstra der de har jobbet hardt. I tillegg har de rundt meg kanskje et par OL-medaljer fra tidligere. Så det er hardt, og veldig vanskelig. Det er litt tilfeldigheter til slutt.

Vi er jo mange gode seilere som ligger omtrent på samme nivå. Så gjelder det å klare å treffe på de rette tingene.

– Men Hermann er flink når det

gjelder, kommenterer Lars, og begrunner påstanden; – Han har alltid vært god på det. Når vi kommer til de tøffeste regattaene, når det virkelig er ryggen mot veggen. Slik var det på siste seilasen i race 10 i OL. Han måtte ha et godt resultat, ellers risikerte han å havne utenfor topp ti, og da slo han til med en fjerdeplass.

– Med bronsemedaljen rundt halsen er du sulten på flere metaller i Paris om tre år?

– Ja, helt klart. Nå er det tre år til. I våres, da alt gikk mot meg, må jeg ærlig innrømme at jeg var usikker på om det her var verdt det. Men dette gir jo selvfølgelig enorm inspirasjon, sier Hermann.

– Du var usikker på om det var verdt det, men den følelsen er helt vekk nå kanskje?

– Ja den er helt glemt, smiler en lykkelig bronsevinner.

HERMANNS SPANSKE TRENER:

– Pandemien har vært en stor utfordring

ANTON GARROTE og Hermann Tomasgaard.

46

Hermann Tomasgaards spanske suksesstrener, Anton Garrote (49), sier til Seilas at siden de to møttes for første gang i 2015, har de jobbet målrettet mot Tokyo.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

A

nton Garrote har vært Hermann Tomasgaards viktigste støttespiller de siste årene. Det var etter at Hermann vant et silver fleet i januar 2015, der han overbeviste spanjolen med sin taktikk, at samarbeidet startet. Siden den gang har Hermann og Anton jobbet tett sammen på veien mot Tokyo-OL. – Hvordan har samarbeidet vært på det seiltekniske, fysiske og mentale plan?

– Nøkkelordet er deling, det å dele erfaring og kunnskap teoretisk, og å utvikle strategiske konsepter. Vi har vært sammen om alle aspekter som involverer

en toppidrettsutøver, og vi gjorde dette som et team. På det fysiske var jeg mindre involvert i detaljene. Hermann er en skikkelig idrettsutøver, så det han trengte var eksternt syn på hvordan man ikke gjør for mye arbeid, men derimot balanserer alt arbeidet. Det handler hele tiden om å forbedre ytelsen i vårt daglige arbeid.

– Hvordan har det vært å samarbeide midt i en pandemi?

– Det har vært en stor utfordring gjennom pandemien. Det har vært utfordrende for Hermann å trene hjemme i Norge alene. Men vi liker utfordringer, og Hermann lyktes med dette, som har gjort med de fleste utfordringene han har hatt, noe resultatene i Tokyo også

beviser. Covid-19 har forårsaket alvorlig skade og død, og det har vært vanskelig og alvorlig for mange mennesker. Så jeg skal være forsiktig med å «takke» pandemien, men det er i hvert fall et faktum at den ga oss et år ekstra å forbedre noen tekniske problemer.

– Hva er dine planer framover?

– Jeg skal slappe av og nyte tid med familien, og sørge for påfyll av energi.

Første seilingsmål er å planlegge hvordan vi skal få Hermann opp til neste nivå i seilingen. Når dette er definert og strukturert sammen med ham, vil vi se på de beste alternativene vi har for å gjøre ham bedre.

Knalltøff OL-oppladning Hermann Tomasgaards OL-prestasjon blir ikke mindre imponerende når vi legger til grunn at 27-åringen hadde alt annet enn optimal oppladning til mesterskapet.

N

oen måneder før Hermann reiste til OLlandet i Asia var han på et treningsopphold på Lanzarote. Her begynte det å skje ting med kroppen som Hermann selv har karakterisert som veldig ubehagelig. Han

slet med pusten, all progresjon stoppet brått, og han visste ikke hva som skjedde.

Det endte med at treningsoppholdet ble avbrutt, og Hermann reiste hjem til Norge for å gjennomgå omfattende tester. Han fikk til slutt diagnosen EILO, som er en form for astma, men luftveiene tetter seg lenger opp i systemet.

– I seiling har vi mye trykk i magen, og det er vanskelig å rette seg ut og puste som vanlig. Det er viktig å puste riktig, og dette blir enda verre i stressede situasjoner, forteller Hermann, som var bekymret for hvordan dette ville fungere i Japan.

Heldigvis gikk det bra.

47

HERMANN TOMASGAARD OG HERMAN HORN-JOHANNESSEN er de to siste fra KNS som har vunnet medalje i OL. 21 år er det i mellom de to bronsemedaljene (Foto: Christian Ruscetta)

48

HERMANN & HERMAN de to siste OL-medaljører fra KNS Disse to herrene har mye til felles. De har begge vunnet bronsemedalje i OL, de driver med seiling og representerer samme land og forening, og til alt overmål deler de samme fornavn.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

V

i samlet de to siste OL-bronsevinnerne fra KNS til en liten fotoseanse på Dronningen.

30 år skiller de Hermann`ene i alder, og 21 år skulle det gå mellom den nest siste og den siste OL-medaljen til KNS. Da var det litt av et sammentreff at begge OLmedaljevinnerne har samme fornavn.

– Det var ikke så vanlig på min tid at noen het Hermann, men jeg har et inntrykk av at det er flere som heter Hermann nå, sier Herman HornJohannessen (57).

– Nei, det er ikke så mange enda, men jeg merker at det er mange unge som heter det, sier Hermann Tomasgaard (27).

– Etter at du vant bronse nå blir det vel navneboom for Hermann nå?

– Ja, haha, fra nå blir sikkert alle kalt det, sier den ferske bronsevinneren Tomasgaard og ler.

21 år har altså gått siden forrige OL-bronse til en KNS-seiler. Den var det Herman Horn-Johannessen som sikret i Sydney-OL i 2000 i klassen Soling. Da var Hermann Tomasgaard seks år gammel.

TROR DET BARE GÅR TRE ÅR TIL NESTE MEDALJE

– Det burde skje oftere enn hvert 20. år.

Jeg kan ikke huske noen tok medalje fra jeg var liten til jeg tok medalje sjøl. Ole Petter (Polen) og Erik (Bjørkum) tok medalje i 1988 (sølv i Flying Dutchman), men jeg var jo med den gang. Fram til da kan jeg ikke huske noen norske medaljer.

Det føltes jo veldig lenge ut da, men de 20 årene som har gått nå har gått så fort. Jeg seiler jo selv enda, så jeg syns jo det bare er «et par» år siden jeg tok den medaljen, sier Horn-Johannessen, som deltok i fire OL (Seoul 1988, Barcelona 1992, Atlanta 1996 og Sydney 2000).

– Det går vel neppe 20 år til nesten medalje?

– Nei, nå går det nok bare tre år til den neste, smiler Horn-Johannessen, og ser lurt bort på navnebroren sin, som på sin side svarer diplomatisk, ja, nærmest litt sjenert; – Jeg vet ikke det, det var mye medaljevinnere rett bak meg også. Det er lett å falle ut, det er ikke mye du skal gjøre feil.

Et feiltråkk så er du ute av det, svarer Tomasgaard.

– Når du skal være med i OL om tre år i Paris er det sølv eller gull som gjelder?

Bronsemedaljer er vi ferdige med nå, ikke sant?

– Ja, da blir jeg veldig skuffet, sier Hermann spøkefullt, før han mer alvorlig føyer til; – Nei, jeg tror nok alle i feltet der hadde vært veldig fornøyd med medalje!

Horn-Johannessen nikker enig; – Det er ikke automatikk i at man skal gjøre det bedre neste gang. Det er så mange som har lyst på de medaljene. Det er ikke sikkert han som vinner neste gang har begynt å seile Laser enda engang.

– Hvor godt fulgte du med på Hermann og de andre i Tokyo?

– Jeg fulgte nøye med på alle oppdateringer på resultater. På slutten måtte jeg også se på TV. Jeg seiler jo litt Laser selv, og må innrømme at jeg ble litt deppa da jeg så hvordan disse folka seiler i forhold til meg selv. Det er langt igjen for meg, for å si det sånn, smiler Herman Horn-Johannessen.

49

LINE FLEM HØST SYNS OL-OPPLEVELSEN VAR FANTASTISK:

– Det har gitt mersmak

Pall, Laser Radial: GULL: Anne-Marie Rindom (Danmark) SØLV: Josefin Olsson (Sverige) BRONSE: Marit Bouwmeester (Nederland)

50

LINE MED MAMMA OG PAPPA på flyplassen. (Foto: Christian Ruscetta)

Line Flem Høst (25) seilte inn til en sterk 8. plass sammenlagt i Laser radial i OL. Etter den andre racedagen i Enoshima stod hun attpåtil på toppen av resultatlista, etter meget solid seiling. Etter ti race kvalifiserte Line seg til Medaljefinalen, der hun endte på femteplass.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

D

et var en glad Line som kom ut i ankomsthallen på Gardermoen etter den lange flyreisen fra Japan. Etter å ha mottatt klemmer, gratulasjoner, blomster og champagne, tok hun seg tid til en liten prat med Seilas.

– Hvordan har hjemreisen gått?

– Reisen har gått greit. Jeg har sittet og kost meg sammen med Hermann og Anders hele veien. Vi slapp jo en ti timers mellomlanding, som vi hadde andre veien.

– HELT FANTASTISK

– Hvordan har du opplevd ditt første OL? – Helt fantastisk. Selv om det har vært et korona-OL med mye restriksjoner og mye tid på rommet, har det vært helt utrolig. Det er ingen som kan forberede deg på det man møter i et OL. Det har gitt mersmak.

Om det sportslige nivået forklarte Line følgende; – Mange sier at det skal være lettere fordi det er færre av de gode seilerne som er der. Nå er vårt felt ganske så jevnt ut med en god fra hvert land uansett. Alle er i toppform, og alle kjemper virkelig med alt de har hele veien, så det var absolutt ikke lettere syns jeg. Jeg hadde ikke seilt så veldig bra i Japan før, så det var litt vanskelig å si hva jeg trodde og ville. Men jeg hadde et mål om å komme blant topp fem, og være med i medaljekampen, og det holdt nesten hele veien inn. Jeg er likevel utrolig fornøyd med egen prestasjon.

I LEDERPOSISJON ETTER FIRE RACE Line seilte råsterkt i det tredje og fjerde racet i Enoshima, med henholdsvis førsteplass og tredjeplass. Det betød sammenlagtledelse etter den andre racedagen.

Dette faktum tok imidlertid ikke fra Line

nattesøvnen, når hun dagen etter skulle ikle seg gul ledertrøye på race 5 og 6 i Fujisawa.

– Jeg burde kanskje sagt at jeg var kjempenervøs og ikke hadde lukket et øye.

Men egentlig har jeg ikke hatt den gode følelsen i regatta på ganske lenge. Det ga meg mer en trygghet og en tro på at det målet jeg hadde satt om topp 5 - og å være med i medaljekampen - faktisk var mulig, og ikke var et tullete mål, sier Line, som holdt på sammenlagtledelsen til og med det femte racet.

– Det er vel utvilsomt en kjempegod prestasjon å havne blant de ti beste i et OL, og kvalifisere seg til medaljefinalen?

– Absolutt, og alle de tre som stod på pallen har vært med i minst to OL før.

Det er en erfaringsidrett. Nå har jeg vært med i ett OL, så da er jeg klar for å krige om medaljene i det neste.

51

MARTINE OG NICHOLAS I NACRA 17:

– Støtten fra KNS er gull verdt Martine Steller Mortensen (26) og Nicholas Fadler Martinsen (27) kom på 19.plass i Nacra 17 i Tokyo. Nå tar de med seg erfaringen til å ta steg fram mot Paris.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

Pall, Nacra 17: GULL: Ruggero Tita/ Caterina Banti (Italia) SØLV: John Gimson/ Anna Burnet (Storbritannia) BRONSE: Paul Kohlhoff/ Alica Stuhlemmer (Tyskland)

52

DEN NORSKE BÅTEN inne i Nacra 17-feltet. (Foto: @Sailing Energy/World Sailing)

M

artine og Nicholas fikk en utfordrende inngang på OL, med skade og en tyfon som skapte litt hindringer. Selv om 19.plassen ikke var helt det de håpet på, er selve erfaringen fra mesterskapet gull verdt med tanke på jobben som skal legges ned fram mot neste OL. – Det som er spennende, at selv om det resultatmessig ikke ble helt som vi håpet på, har vi lært så mye, og kommer tilbake med skikkelig mye motivasjon for å stå på videre, sier Nicholas.

– Vi har allerede begynt å analysere og planlegge hva vi kan gjøre for å bli enda bedre i Paris, sier Martine.

– Dere er tilbake etter eventyret i Japan. Hvordan har det vært å komme hjem?

– Det er helt fantastisk å komme hit og få den hyggelige oppmerksomheten. Vi er så heldige at vi har hatt KNS i ryggen hele veien. Støtten fra klubben er gull verdt for i det hele tatt å ha muligheten til å komme til OL, sier Martine.

Nacra-seilerne innrømmer at de ble tatt litt på senga da de ble tatt imot på Gardermoen med flagg, blomster og

champagne midt på natta.

– Det var veldig overraskende, og hyggelig. Det satte vi stor pris på etter en kjempelang flytur uten noe søvn, sier Nicholas. Paret fikk 48 timer på seg til å reise fra Japan etter siste konkurranse, og i de hektiske døgnene før avreise, med pakking av containere etc, rakk de aldri å tenke tanken om at de ville få en så stor mottakelse ved ankomst.

– Vi hadde sett for oss at det ville bli gjort litt stas på Hermann, men at vi også fikk litt oppmerksomhet var veldig hyggelig, sier Martine, og legger lattermildt til at de ved ankomsten gikk fra å være veldig trøtte til å bli veldig glade og høye på livet.

– Dere er med i mange ulike mesterskap i løpet av et år, men det faktum at dere blir møtt av jubel på Gardermoen, og får en egen mottagelse i KNS-regi på Seilsportsenteret i etterkant, sier vel litt om hvor spesielt et OL er?

– Det som er det aller kuleste er det fellesskapet man føler, og stoltheten man føler av å representere Norge og KNS. At et OL betyr litt ekstra, mener Nicholas.

– Ja, og så er det litt kult at vi har vært så mange KNS-seilere sammen i OL. Det har vært en veldig bra teamfølelse, der vi har heiet hverandre frem, sier Martine.

MARTINE OG NICHOLAS tas imot på Gardermoen av generalsekretær Per Chr. Bordal i NSF. (Foto: Christian Ruscetta)

STERK LAGFØLELSE I DEN NORSKE LANDSLAGSTROPPEN

Alle KNS-seilerne bodde på samme hotell, spiste middag sammen, og tok hverandre imot når de kom på land.

– Vi har vært mye sammen, sier Martine.

Det var overhodet ikke slik at det dannet seg egne klikker innad i den norske troppen, der seilerne i de ulike klubbene holdt seg for seg selv.

– Det er det norske landslaget som er et team, uansett hvilken klubb man kommer fra. Lagfølelsen er sterk, sier Martine, og får støtte av makkeren; – Jeg føler det har vært en superbra teamfølelse blant alle de norske seilerne, vi har holdt sammen, og det har gjort at de tre ukene gikk veldig fort, sier Nicholas.

– Nå har dere erfaring fra et OL når dere nå skal jobbe fram mot neste OL i 2024. Det er utvilsomt viktig?

– Ja, helt klart. Selv om det «bare» var en regatta i Japan, spiller lærdommen og erfaringen fra OL inn. To av de vi konkurrerte med nå var med i OL i 1988, sier Nicholas, for å understreke hvor viktig erfaringen er.

Da var verken Martine eller Nicholas født. De har med andre ord noen år på seg til å ta ytterligere steg.

53

STERK OL-DEBUT AV ENDRE:

– Veldig kult å vise frem idretten min Endre Funnemark (23) kapret til slutt en 14.plass i RS:X i OL, en plassering brettseileren kan være meget fornøyd med.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

54

PÅ RUNDING I TOKYO. (Foto: @Sailing Energy / World Sailing)

E

ndre mener at selve seilingen ute på vannet i OL ikke skiller seg vesentlig ut fra vanlige regattaer. Men én ting er annerledes i OL; Alle følger med, verdens øyne er rettet mot det som skjer, og på den måten får han vist fram idretten på en helt annen måte enn ellers. Og andre mesterskap fremkaller heller ikke den samme oppmerksomheten i etterkant, som et OL gjør.

Han landet på Gardermoen dagen før de andre fire KNS-seilerne, og ble møtt av mor, far, og en representant fra NSF, og fikk overrakt blomster og champagne.

– Du får en hyggelig mottagelse på flyplassen når du lander, og blir gjort stas på av KNS i en egen seremoni noen dager senere. Du merker at dette er et OL, og ikke et hvilket som helst mesterskap?

– Ja, det gjør man helt klart. Det er fantastisk kult. Det er hyggelig å bli satt pris på. Man får litt svar på den innsatsen man har lagt inn, og den jobben man har gjort. Det er hyggelig å bli verdsatt, synes Endre, men understreker at det som skjer på vannet stort sett er den samme.

STORT Å VÆRE MED I OL

– Seilingen er den samme. Man seiler regatta. Men nå følger alle med. Alle hjemme og i andre land. Broadcastingen er veldig stor og etablert. Det er veldig kult å kunne vise fram idretten min og hva jeg driver med til venner, nære og fjerne.

Man får på en måte satt seg i respekt, folk syns det er veldig stort å ha vært med i OL. Det er en fantastisk ære å få representere landet og klubben i OL, sier Endre.

Pall, RS:X menn: GULL: Kiran Badloe (Nederland) SØLV: Thomas Goyard (Frankrike) BRONSE: Kun Bi (Kina)

– Du sier at seilingen er den samme, men dette kan da umulig være som et hvilket som helst annet mesterskap, med helikoptre som svever over hodene deres under konkurransen?

– Helikoptrene over hodet er vel egentlig det eneste som skiller seg ut fra vannet, ellers er det de samme som står i

ENDRE blir møtt av Per Bøymo fra NSF på Gardermoen. (Foto: privat)

startbåtene, mediabåter kjører rundt osv.

Vi er der for å gjøre en jobb, så klarer vi å skille ut støyen fra helikoptrene er det ikke så veldig mye annerledes, sier Endre.

– Det er veldig kult å komme inn fra vannet, titte litt på telefonen og se at folk har fulgt med, og filmet litt fra det som har skjedd på TV. Det blir jo spektakulære TV-bilder, fortsetter han.

Endre skryter også av teamet som har tatt hånd om seilerne.

– OL har vært en fin opplevelse, sier han.

– Etter den opplevelsen har vel ikke motivasjonen for satsingen mot et nytt OL blitt noe mindre?

– Nei, den har ikke blitt mindre., det kan vi konstatere. Nå er det bare tre år til, det blir ikke noe hvileår. Jeg skal over i ny klasse. Jeg gleder meg veldig. Nå skal man på en måte starte litt på nytt, finne ut hva man liker og ikke liker, hva som går fort og ikke går fort, sier 23-åringen, før han avslutter med et eksempel på hvor viktig erfaring er i denne idretten; – Du ser på en del av seilerne fra Rio-OL, som så vidt kom seg rundt banen der nede, men som fikk med seg sirkuset, hvor mye tryggere de var på startstreken nå.

55

KNS HISTORIE K N S

7 / 1 9 2 0 - 1 9 4 0 M E L L O M V E R D E N S K R I G E N E

Frem til 1920 var det to hovedgrupper av lystbåter med seil. Den ene var klinkbyggede, tidligere bruksbåter eller båter utviklet fra bruksbåten. Den andre var rene seilbåter bygget for fart. De var smekre, kravellbygde farkoster med mye seil; ofte var de store og eiet av overklassen. Med tider som ga flere anledning til å drive seilsport, samt økende byggepriser, kom nye båtklasser: 19,5 kvadratmeteren, Draken, 12,5 kvadratmeteren, Oslojollen og Snipen. Juniormedlemmene inntok seilarenaen.

Kilder som oppgitt i tidligere artikler.

AV SVEN ELLEFSEN POKALER

I forrige SEILAS skrev vi om pokalseilasene som samlet de beste båtene og seilerne til dyst. I årene 1920 til 1939 vant KNS-seilere Gullpokalen hele åtte ganger, og da Sverige vant Kattegattpokalen i 1937 hadde Norge vunnet den 20 ganger på rad. En-tonnerpokalen var også for det meste i norske hender. Fremtredende seilere var Eugen Lunde, Magnus Konow, Kronprins Olav, August Ringvold, Henrik Robert, Olaf Ditlev-Simonsen jr. og Rolf Svinndal. De norske konstruktørene var langt fremme i internasjonal sammenheng. I 1935 ble det bygget nye 6-metre tegnet/bygget av Johan Anker, Christian Jensen, Bjarne Aas og Henrik Robert.

Anker bygget for Kronprins Olav og de

56

øvrige var konsortie-båter. Alle gjorde det skarpt i internasjonale regattaer.

Kronprins Olav hadde hele åtte 6-metere i mellomkrigstiden, to med navn Oslo, de øvrige med navn Norna. Ved flere anledninger hadde han ikke selv anledning til å stille om bord og lånte derfor båtene bort til flere av de ovennevnte. Dette fortsatte han med både som kronprins og konge.

TURSEILINGSPOKALEN

I 1922 opprettet KNS Turseilingspokalen som skulle tildeles den som leverte den beste beretning fra en langtur. Den ble første gang tildelt Johan Friele som seilte fra Bergen, gjennom Limfjorden og hjem med sin 11-meter. Som andre bergensere seilte dr. Friele med sine båter

ofte rundt Lindesnes for å seile regatta med østlendingene. I 1926 gikk pokalen til Georg V. Erpecom for hans beretning om seilasen med sin 12-meter «I de skotske fjorde med Irina III». Dr. Friele, KNS-medlem allerede i 1893, ble betegnet som en frisk kar og skikkelig «viking».

Både han, von Erpecom og andre bergensere deltok i KNS ved siden av at de selvsagt var aktive i Bergens Seilforening.

Friele hadde flere store båter, alle med navnet Skum: 10-meteren Skum 2 bygget hos Anker i 1909, seilte til seier i Kiel samme år, og 12-meteren Skum 3 konstruert av Charles Nicholson og bygget hos Iversen i Son i 1914.

ÆRESMEDLEM I KNS, grosserer Alfred Larsen.

DÅRLIGERE TIDER, LUKSUSSKATT OG FLAGGSAK

I Norge som i andre land bremset de økonomiske nedgangstider på slutten av 1920-tallet. Mange søkte mot mindre og rimeligere båter. 22-«gammel» ble dyr som juniorbåt og fikk i 1927 en populær etterfølger i Juniorsnekken som det ble bygget i et antall på 100 det første året. Prisen var 450 kroner. Nittenogenhalveren og 22 kvm Nordisk ble det også bygget mange av. I våre naboland søkte man en billig båt som også kunne brukes som juniorbåt. Gõteborgs Kungliga Segel Sällskap (GKSS) inviterte til en konkurranse om en entypebåt, en hekkbåt med ca 20 kvadratmeter seil, som kunne bygges i

serier. Johan Anker kom med det beste forslaget, og dermed var Draken «født».

I 1917 fant besluttet Stortinget å legge luksusskatt på seilbåter. Noen mente at seilbåter var luksus, og det kunne det nok være noe i.

Under krigen var det jo også gode tider, og mange trodde den ikke ville opprettholdes lenge. Etter hvert forandret økonomien seg og mange måtte selge sine båter. Skatten kunne være på opptil 5000 kroner, begrenset nybygging og flere fine båter forsvant til utlandet. Etter mye strev fra foreningens styre ble skatten endelig opphevet i 1931.

I 1925 ble det stor ståhei da en kongelig preposisjon ville begrense bruken av splittflagget til rikets krigsmakt.

Hverken toll, post eller KNS

JUNIORSNEKKE.

57

12M IRINA 5, tilhørende Georgvon Erpecom, Bergen. skulle lenger få benytte splittflagget. Men etter at formannen Halfdan Hansen og Gunnar Knudsen, tidligere formann og statsminister, fikk møte Stortingets konstitusjonskomité ble proposisjonen sendt tilbake til departementet, og som det står i jubileums-boken 1883-1933

58

«…og er senere ikke kommet frem igjen». Vi får håpe proposisjonen er støvet ned for godt!

MOT NY KRIG

Mens den politiske situasjon begynte å tilspisse seg i Europa, så vi nye lovende

seilere komme frem i KNS: bl.a. Finn Ferner som ble juniormedlem i 1927 og Peder Lunde i 1930. Nye båter som IOD og ikke minst Oslo-jollen fikk stor betydning.

Krigen påvirket selvsagt også KNS. Følg med i neste SEILAS!

Nautic Norway - stolt ny importør av Beneteau i Norge!

Beneteau lager båter av høy kvalitet med smarte løsninger.

Stikk innom et av våre kontorer i Asker, Stavanger eller Bergen for en hyggelig seilprat.

Vi har Oceanis 40.1 på vei inn til årets sommer, og har fortsatt ledige båter.

Kontakt oss for et uforpliktende tilbud!

www.nauticnorway.no T: 55 96 21 10 M: info@nauticnorway.no

59

29ERNE under KNS-samlingen.

Arrangerte 29er-camp – ga lønnen sin til

miljøformål

Toppseilerne Alexander Franks-Penty og Mathias Berthet arrangerte tidligere denne sommeren 29er-samling på Seilsportsenteret, i samarbeid med KNS. Lønnen dedikerte de til et godt miljøformål.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

60

MARINREPARATØRENE.

29ER SEILERE i indre Oslofjord. (Foto: Bertrand Deck)

A

ferdigheter kan man hevde seg i nesten alle mulige forhold.

På samlingen ble det lagt opp til to økter både lørdag og søndag, og det var fokus på å dekke de sentrale delene av 29er-seiling.

skiftet. Vi er helt avhengige av et sunt og bærekraftig hav for å kunne drive med idretten vår. Vi håper derfor at donasjonen til MarinReparatørene kan bidra til litt mer oppmerksomhet rundt dette, sier Mathias Berthet.

GA BORT LØNNEN

INNOM KDY OG COACHET DANSKE 29ERE

lexander og Mathias satser nå for fullt i 49er mot OL 2024 i Paris. Fram til i fjor seilte de 29er med stor suksess, og ble blant annet dobbelt verdensmestere. I en helg i slutten av juni arrangerte de en samling der de delte de av sin lange erfaring med 29er-seiling.

– Vi ønsker å hjelpe dagens 29erseilere. Kanskje vi har noen tips som vi kan dele, og vi vil forsøke å legge til rette for individuell oppfølging av samtlige deltagere, sa Mathias Berthet i forkant av samlingen.

Samlingen var åpen for alle 29erseilere, og det var meldt på både veldig ferske seilere mens også de aller mest erfarne, norske seilerne, og like mange jenter som gutter.

29er er en båtklasse der begge kjønnene ofte konkurrerer sammen og mot hverandre, ettersom de fysiske kravene ikke utgjør den største forskjellen. Med gode tekniske

Lønnen de to toppseilerne mottok for prosjektet beholdt de ikke selv.

– Alexander og jeg ønsket å gi lønnen vår til et godt miljøformål. Vi valgte MarinReparatørene, og de satte stor pris på donasjonen, sier Mathias.

En representant kom også på samlingen for å fortelle om hvordan de arbeider.

– Det var stas å få besøk av Marinreparatørene. De gjør et viktig arbeid for å ta vare på livet i Oslofjorden, og vi som seilere må hjelpe med å videreformidle budskapet deres, sier Mathias.

– Hva er det som får to unge menn som dere til å gi bort lønnen sin?

– Som seilere har vi en unik mulighet til å spre et godt budskap mot det grønne

På vei til Junior VM i 49er i Polen Alexander og Mathias en tur innom Kongelig Dansk Yachtklub (KDY) for å coache ivrige danske 29er seilere.

– Det er alltid spennende å utveksle tips og triks med seilere fra andre land som kanskje har en annen tilnærming til teknikk og trim enn det vi har, sier de to guttene.

– Jeg synes det er givende å dele egne erfaringer med yngre seilere. Om noen har spørsmål om taktikk eller annet, så kan jeg prate i veldig lang tid, sier Mathias.

61

Tre KNS-seilere i tidenes første VM i IQFoil Mina Mobekk (17), Oda Sverre (17) og August Landmark (17) deltok i verdensmesterskapet i IQFoil i Silvaplana i Sveits, og gjorde det veldig bra med tanke på alder og erfaring.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

AUGUST LANDMARK. (Foto: Johan Schreiner)

62

Plasseringer: Mina Mobekk: 14 av 32 i U21 og 36 av 72 over all.

Oda Sverre: 16 av 32 i U21 og 38 av 72 over all.

August Landmark: 54 av 64 i U21 og 133 av 155 over all

«Det viktigste med å være med er at de får skaffet seg erfaring, og at de ser hvor det er potensiale for forbedringer»

B

rettklassen IQFoil hadde sitt første verdensmesterskap i Silvaplana, Sveits, i august. Seks norske seilere deltok, derav tre seilere fra KNS. Helle og Tuva Oppedal fra Sola brettseilerklubb var også med, i tillegg til den profesjonelle windsurferen Oda Johanne Stokstad Brødholdt, som har freestyle som hovedgren. Tuva Oppedal var for øvrig også med i junior-VM i IQFoil i Garda i juli (se egen sak).

Silvaplana-innsjøen ligger på 1800 meters høyde sentralt plassert i Alpene, omkranset av fjelltopper på 3600 meters høyde.

Dette var Mina Mobekks og August Landmarks første internasjonale regatta i klassen, mens for Oda Sverre var dette den andre internasjonale regattaen. Totalt deltok 155 menn og 72 kvinner fra hele verden. IQFoil-klassen samler tradisjonelle course racing-seilere og profesjonelle slalomseilere fra PWA, slik at bredden blir stor og nivået høyt.

– Etter et og et halvt år med lite eller ingen seiling i store internasjonale

regattaer på grunn av koronaen, var seilerne svært ivrige etter å komme i gang igjen, forteller lagleder Johan Schreiner.

– Startfeltene var på over 70 seilere for begge klasser, og dette er noe helt annet enn de er vant med hjemmefra. Med foilende brett, hvor man seiler imellom 15 og 30 knop, ble det mye action. Når halve feltet starter på styrbord og den andre halvparten starter på babords halser, og seiler i 15-20 knop når startskuddet går, blir det drama, sier Johan videre. Det ble kollisjoner som gikk hardt ut over både seilere og utstyr.

De tre KNS-seilerne gjorde det veldig bra med tanke på alder og erfaring.

– Enkeltresultatene gikk litt opp og ned, men alle tre fikk vist at de har potensiale. Det viktigste med å være med er at de får skaffet seg erfaring, og at de ser hvor det er potensiale for forbedringer. De reiste hjem etter masse positive opplevelser, og gleder seg til neste gang de skal ut. De nærmeste helgene nå står NC i Arendal, Nordisk mesterskap i Aarhus og NM i Asker for tur. I november blir det nok tur til Marseille for å seile EM, sier Johan Schreiner.

STARTFELTET I VM. (Foto: Johan Schreiner)

63

FRA VENSTRE: Johan Fiskvik Mjøen, Felix Dybdahl, Maya Gysler.

Plasseringer:

Maya Gysler: 5. plass av 29.

Johan Fiskvik Mjøen: 28. plass av 32 i Gold Fleet Felix Dybdahl: 12.plass av 31. i Silver Fleet

64

JUNIOR/YOUTH VM I IQFOIL 2021, GARDASJØEN:

– Overrasket over hvor bra vi klarte oss Fem norske seilere, derav tre seilere fra KNS, deltok i junior/ youth-verdensmesterskapet for den nye brettklassen IQFoil på Gardasjøen i Italia i slutten av juli. Forøvrig også det første junior-VM i IQFoil

D

AV CHRISTIAN RUSCETTA

ette verdensmesterskapet var det første i den nye klassen. Team Norway bestod av fem seilere; Maya Gysler, Johan Fiskvik Mjøen og Felix Dybdahl fra KNS, i tillegg til Tuva Oppedal og Thea Oppedal fra Sola Brettseilerforening. Sola-seilernes far, Kristian Oppedal og Johans far, Geir Mjøen, var med i team-apparatet, som i tillegg hadde støtte fra KNS-trener Lukasz Grodzicki via Teams på kveldene, med gjennomgang av situasjoner fra regattabanen, og med gode råd for morgendagen.

– Vi hadde på forhånd ingen anelse om hvordan vi lå an i forhold til nivået på de andre deltakerne, forteller Geir Mjøen, som samtidig ønsker å skryte av Kristians fremragende jobb som coach i følgebåt ute på vannet.

IQFoil er et seilbrett med foil i stedet for finne under brettet. I motsetning til windsurfing kalles dette windfoiling. Klassen er ment som en rekrutteringsklasse for det nye Olympiske foilbrettet (IQFoil), som tas i bruk fra og med OL i Paris 2024, og som erstatter RS:X som olympisk klasse.

Brettet er litt mindre enn

seniorutgaven. Man bruker en aluminiumsfoil, som er ganske lik voksenversjonen. Klassen er inndelt i junior (under 17 år) som seiler med 7 kvm stor rigg, og youth (under 19 år) som bruker 8 kvm stor rigg, og en litt større frontvinge på foilen. Utstyret har vært tilgjengelig siden i fjor høst, og de norske utøverne fikk, som noen av de første i Europa, levert sine brett helt på slutten av fjorårssesongen. I Norge finner man det største miljøet på KNS Seilsportsenter Ulabrand, med over tyve unge brettseilere.

FRANSK DOMINANS

Utøverne seilte ut fra seilsenteret i Campione, som ligger på den nordvestlige bredden av Gardasjøen, omtrent femten kilometer syd for Riva del Garda.

Arrangøren hadde valgt å gjennomføre regattaen for alle på én bane, rett ut fra seilsenteret. Det ble seilt på vind fra nord om morgenen, og vind fra sør om ettermiddagen, med pause midt på dagen.

– Med 241 deltakere var seilsenterets kapasitet på bristepunktet, og det var kaotiske forhold når ganske store grupper raskt skulle ut på vannet for å rekke vinden, sier Geir Mjøen.

Totalt deltok 63 junior-gutter, 29 junior-jenter, 35 youth-kvinner og 114 youth-menn. Det ble konkurrert i både

baneseilas og slalom. De største nasjonene var Frankrike, Israel og Italia. Frankrike alene stilte med over femti deltakere, og ikke overraskende dominerte de også resultatlistene.

– De norske seilerne klarte seg bra.

De var flinke på startlinjen, klarte å vinne høyde på kryss og samtidig holde god hastighet ute på banen. Samtidig var det mye som var nytt og uvant. Bortsett fra Felix og Tuva hadde ingen av de norske noen internasjonal regattaerfaring, forklarer Mjøen.

Israel vant U17 jenter, med Tuva på en sterk 2. plass og Maya på 5. plass.

De resterende førsteplassene gikk til Frankrike. Johan kom på 28. plass i gold fleet og Felix på 11. plass i silver fleet.

Thea kom på 32. plass i sin første regatta noensinne.

– Det var strålende innsats og god stemming gjennom hele oppholdet, sier Mjøen, og legger til at de alle tok med seg mye inspirasjon hjem.

– Det var gøy å se hvordan våre norske brettseilere trivdes i fremmed farvann, og vi fikk bekreftet at timer på brettet i en norsk fjord gir god avkastning på en Italiensk innsjø. Vi ser frem mot enda større norsk deltakelse i neste års VM, som skal arrangeres i Sveits, sier Geir Mjøen.

65

Fire KNS-seilere i Waszp-EM i Italia 11.-15. august var Waszp-seilerne på plass i Europamesterskapet i Gardasjøen, noe som var den første internasjonale konkurransen på to år.

AV CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: ELENA GIOLAI

JACOB WÆRSTEN.

66

–D EIRA SVEDAL NILSSON.

et var spennende å måle krefter igjen mot resten av den europeiske Waszp-flåten. Nivået har tydelig økt siden siste mesterskap, og det er mange som har seilt mye i løpet av pandemien. I tillegg er det gledelig å se at seilere fra youth og helt opp til super master (50+) er med og kjempe, noe som viser at foiling er for de fleste, sier Anders Hylen Klippenberg, en av fire KNS-seilere som deltok i Italia.

EM skulle i utgangspunktet vært avviklet i Sandefjord, men grunnet strenge innreisekrav til Norge ble mesterskapet flyttet til Circolo Vela Arco i Torbole ved Gardasjøen. KNS stilte med Eira Svedal Nilsson, Jacob Wærsten, Magnus Pollen Briså og Anders Hylen Klippenberg, med Mads Severin Hassum-Olsen som trener for syv av de ni norske båtene.

Første dag ble det seilt slalom, men siden vinden døde før vinneren var kåret, ble det seilt semifinaler og finale på ettermiddagen på dag 2. Anders endte til slutt på 5. plass i slalom-disiplinen, etter en veldig spennene finaleserie i døende Ora og tidvis «low riding». Jacob kvalifiserte seg også for semifinalen, og endte opp på en fin topp 20-plassering i sitt første internasjonale Waszp-mesterskap.

88 BÅTER I ÉN START

De resterende fire dagene ble det seilt fleet race. For å være sikret god vind startet man på nordavinden alle dager, og fikk dermed flotte forhold med nærmere

ANDERS HYLEN KLIPPENBERG.

«Det ble en skikkelig kul regatta, med utrolig gode forhold og mange gode fighter» ANDERS HYLEN KLIPPENBERG 20 knop tidlig på morgenen, og løyende vind ned mot 10 knop utover formiddagen.

Det ble i alt seilt 14 seilaser på krevende, men gode forhold. I tillegg startet alle de 88 båtene i én start, noe som gjorde startene og de første valgene etter start helt avgjørende for å få et godt resultat.

– Dette var min første internasjonale regatta i Waszp-klassen. Det ble en skikkelig kul regatta, med utrolig gode forhold og mange gode fighter. Det var veldig tett hele tiden, og små feil kunne raskt føre til at man tapte 10-15 båter.

Jeg er veldig fornøyd med å komme på 9. plass i fleet race og femteplass i slalom i et så stort, internasjonalt felt, der mange nasjoner er representert i toppen, sier Anders Hylen Klippenberg.

Han fortsetter; – På dag 1 slet jeg veldig med startene, siden man må endre strategi fra slik man starter i mindre felt hjemme i Norge. Her kunne man ikke foile igjennom feltet rett før starten, slik som ofte lønner seg i et mindre felt, der det er plass på startlinjen. Første dag fikk jeg derfor ikke så

mye ut av potensialet mitt, og brukte opp alle strykene mine. Jeg er derfor veldig fornøyd med å ha snudd trenden, og at jeg klarte å holde meg høyt oppe i resten av seilasene. I tillegg til å bli bedre i startene tror jeg at vi bør trene mer på farten for å matche de aller beste. Waszp er en veldig vennlig klasse, med mye åpenhet blandet seilerne. Vi har snakket med mange av seilerne fra andre nasjoner, og det blir spennende å ta med tips og observasjoner herfra hjem til Norge.

Hylen Klippenberg skryter også av treningsleiren de hadde i forkant av EM, med Nicolai Jacobsen og Chris Rashley i Malcesine.

– Nicolai og Chris fikk virkelig overført mange erfaringer og tanker om hvordan man får båtene til å gå så fort som mulig.

De kom med mange erfaringer fra den mye mer modne Moth-klassen, som vi kan bruke fremover for å bli enda sterkere. Vi kommer til å jobbe med dette frem mot neste års VM som går i Malcesine. Da kan vi fort få opp mot 200 båter fra hele verden, og en tilsvarende regatta, forhåpentligvis med KNS-seilere enda høyere opp på resultatlistene.

Europamesterskapet i Gardasjøen ble vunnet av Matt Beck fra Storbritannia, foran Tyskland og Italia på de resterende plassene på pallen.

Blant topp ti var hele åtte forskjellige land representert.

Jacob Wærsten endte på 53. plass, Eira Svedal Nilsson på 66. plass, mens Magnus Pollen Briså var med på treningen før mesterskapet samt slalomkonkurransen.

67

Trente til seilingens svar på fotball-VM

68

I mai og juni neste år arrangeres Star Sailors League Gold Cup, som er bygget opp etter fotballens modell, med et VM der lagene består av 11 deltagere, og hvor nasjoner fra hele verden kjemper mot hverandre. Det norske laget var i august samlet på treningsleir i Sveits.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

D

en rutinerte ringreven Eivind Melleby er kaptein for det norske laget. Han er pekt ut av SSL Gold Cup Selection Board for oppgaven, og skal selv ta ut fem av de 11 som skal med til cupen. Resterende medlemmer av laget blir tatt ut på gitte datoer gjennom et spesielt seleksjonssystem og bestemte prosedyrer, med utgangspunkt i SSL`s omfattende rankingliste. Neste uttak skjer 10. september, og da kan Melleby velge én

seiler, i tillegg til at den høyest rankede skipper og det høyest rankede mannskap på seleksjonsdato blir uttatt.

FLERE OL-SEILERE MED PÅ TRENINGSLEIR

Laget består foreløpig av Eivind Melleby, Lasse Berthelsen, Alexander Ringstad og Helene Næss. Sistnevnte deltok i TokyoOL, og var Norges høyest rankede skipper da det første uttaket fra rankinglisten fant sted, mens Lasse og Alex ble utpekt av kapteinen.

I midten av august reiste Eivind Melleby og laget hans ned til Sveits for å trene i innsjøen Lac de Neuchâtel, vest for Bern, i SSL 47-båtene. Fire andre seilere fra Tokyo-OL var også med nedover til treningsleiren, nemlig Hermann Tomasgaard, Marie Rønningen, Anders Pedersen og Line Flem Høst. Hermann og Marie ligger for øvrig godt an til å bli tatt ut i uttaket 10. september. I tillegg var også Stein-Aage Blakstad, Jacob Undrum, Lars Horn Johannessen og Sivert With med.

69

Sterk KNSINNSATS i NM Gjennom sommeren har det blitt arrangert en rekke norgesmesterskap, og KNS har preget mange av dem.

K

NS hadde seilere med i følgende norgesmesterskap sist helg; Åpent Norgesmesterskap IF, NM ORCi, NM i Grimstadjolle, NM Express, NM ILCA 4 og ILCA 6.

NM-GULL TIL NERGAARD OG CO

I Norgesmesterskapet i Express i Kristiansand var pallen dominert av KNS-seilere. Gullkampen stod mellom de to Helly-Hansen båtene, men det var til slutt Kristian Nergaards båt som trakk det lengste strået, og kunne krone seg med tittelen Norgesmestere.

– Det var et hektisk NM med 11 løp på to dager, så man kjenner det i kroppen, sier en fornøyd skipper Kristian Nergaard.

Sammen med Erik Kongshaug, Trond Solli Sæther (KNS) og Espen Stokkeland (Færder SF) kunne de juble for NM-tittelen, foran konkurrentene i Team Helly-Hansen 2, med skipper Fabian Spone, Pelle Horn Johannessen, Christen Horn Johannesen og Kristoffer Spone (alle KNS). Bronsen ble sikret av hjemmelaget Christianssand SF, og Team X-Bitpro. Årets NM hadde 21 startende båter, og været viste seg fra sin beste side på Sørlandet.

– I siste seilas var gull- og sølvkampen nærmest avgjort, og det kom til å stå mellom de to Helly-Hansen lagene. Laget til Koffer Spone ledet med to poeng på oss, og fra siste merket ble det matchseiling, da vi måtte

70

AV CHRISTIAN RUSCETTA

sørge for å få en båt mellom oss, og ikke bli dårligere enn nr. 4. Det ble skikkelig kamp om gullet, så det var moro, sier Nergaard.

– Vi er jo gode kamerater på begge disse båtene, som seiler mye sammen. Men når det står om gullet i internkampen så er det full fight fra start til mål. Jeg er for øvrig imponert over mannskapet på HellyHansen 2 - Fabian Spone (15) og Pelle Horn Johannesen (18), skryter Kristian Nergaard.

Seilforening og Åsane Seilforening. Her var det hele 14 Optimistseilere fra KNS med, som gjennomførte totalt 12 seilaser – seks slalomrace og seks baneseilaser. I klassisk vestlandsvær fikk seilerne alt fra regn, sol, vind og vindstille.

TIL TOPPS I NM FOR WASZP OG 29ER

KNS gjorde det skarpt i NM for Waszp og 29er, arrangert av Tønsberg SF i juni.

Anders Hylen Klippenberg (KNS) vant Waszp-klassen foran klubbkamerat Jacob Wærsten. I 29er-klassen vant Cornelia Fure (KNS) og Diane Ninauve-Jutulstad (Bundefjordens SF) foran Markus Berthet (KNS) og Rudolf Ugelstad (KNS).

NM I BERGEN

Hele 69 båter deltok i helgens Norgesmesterskap som ble arrangert på RAN Seilforening i Bergen. Arrangementet ble gjennomført i flott sommervær med lett solgangsbris fra nordvest. Endelig viste Hjeltefjorden seg fra sin absolutt beste side.

I ORCi NM var Margrethe Aukan Velund med å ta sølv i Magic.

I ILCA 4 og 6 var det 17 seilere fra KNS som deltok. Her tok Una Bryhni Utheim andreplassen i ILCA 4, mens Sverre Langaas-Holt tok tredjeplass i ILCA 6.

Helgen før var det NM i Optimist, også dette i Bergen, arrangert av Bergen

SVERRE LANGAAS-HOLT kom på tredjeplass i ILCA 6.

UNA BRYHNI-UTHEIM kom på andreplass i ILCA 4.

DE TO HELLY-HANSEN LAGENE jubler for gull og sølv i Express-NM. Vi gratulerer Sigurd Melleby som vant U12/Coming stars.

Fra KNS stilte: U15 – Vilde Bjørland, Henrik Westby og Olaf Bror HeiboTobiasson. U12 – Coming stars – Julie Sandvik, Arna Androstsuk, Nikolai Gjestrum, Nikolai Gjerpen-Huser, Anniken Lind Bjørland, Oscar Gjerpen-Huser, Mats Silva Østvold, Sigurd Melleby og Elisa Aursnes Dammen. U10 – Christian Westby og Gustav Larsson.

49ER-NM PÅ HANKØ

49ER-NM PALLEN I HANKØ: 1.Tomas Mathisen (Risør) og Emil Forslund (Nesodden) 2.Mathias Berthet (KNS) og Jostein Aker (Tønsberg SF) 3.Anders Hylen Klippenberg (KNS) og Morten Røisland (Risør)

Den siste helgen i august gikk NM for 49er på Hankø i regi av Fredrikstad SF. Det ble seilt 11 race.

1.plassen gikk til Tomas Mathisen (Risør), som seilte med Emil Forslund (Nesodden) i Jeppe Nilsens (KNS) sykdomsfravær.

2.plassen gikk til Mathias Berthet (KNS), som hadde fått med seg ny makker i Jostein Aker (Tønsberg SF) som erstatning for den faste makkeren Alexander FranksPenty (KNS).

3.plass gikk til Anders Hylen Klippenberg (KNS) som seilte med Morten Røisland (Risør)

71

KNS`ere vant UNGARSK MESTERSKAP KNS-seilerne Anne Moe Nicolaysen, Dag Olav Nicolaysen og Erlend Munkeby gjorde det skarpt i det ungarske mesterskapet i 11-meter i midten av august. Sammen med svenske Björn Sterner vant de likeså godt hele regattaen.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

9 BÅTER kjempet om tittelen i 11-meter klassen.

72

DAG OLAV NICOLAYSEN gjør jobben på ripa.

I

det Ungarske mesterskapet i 11-meter stakk det norske/ svenske laget i «WaterGate» av med seieren. Anne Moe Nikolaysen, Dag Olav Nikolaysen og Erlend Munkeby, alle fra KNS, tok den lange veien til Balatonfüred Yacht Club (BYC) sammen med Björn Sterner fra svenske Gränna Båtklubb. Regattaen bar preg av lite vind og kun fem seilaser ble gjennomført, fra 12.-15. august.

Skipper Erlend Munkeby opplyser at «WaterGate» var à poeng med ledende «Inhaca 3» etter fjerde seilas. Den femte og siste starten ble dramatisk, da skipper Munkeby måtte bade tre minutter før start fordi sjøgress hang på roret. Likevel greide det erfarne teamet og loffe «Inhaca 3», tok dem i starten, og fikk en komfortabel ledelse. I mål skilte det hele to minutter, hvor «Inhaca 3» havnet som nr. 2 i front av resten av feltet.

«WaterGate» var eneste utenlandske båt i det ni båter store feltet, resten var fra Ungarn.

Etter «WaterGate» på førsteplas og «Inhaca 3» på andreplass, tok «Obsession» tredjeplassen.

«WATERGATE» vant det ungarske mesterskapet.

73

INKLUDERENDE

seiling

E

n gjeng med minoritets- og majoritetsungdommer fra den frivillige organisasjonen Ung inkludering var på besøk hos KNS, og fikk prøve å seile ute på fjorden. Dette er et samarbeid mellom Vindskift og KNS, der sistnevnte stilte med trenere. Ungdommene kom fra Ung inkluderings globalcamp på Fornebu, der de har hatt en rekke ulike aktiviteter, og hvor seiling var en av aktivitetene. Ung inkludering er en frivillig organisasjon som jobber for å skape møteplasser i skoletiden for minoritetsog majoritetsspråklig ungdom.

GLADE UNGDOMMER prøver seg i seilbåt. (Foto: Christian Ruscetta)

SELMA, AURORA, VILMA OG ANE storkoste seg på sjøen. (Foto: Christian Ruscetta)

74

Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) er det eneste rettsvernsregisteret for båter i Norge!

Hvis din seilbåt er 7 meter eller mer, kan den frivillig registreres i NOR. Lær mer om registreringsprosessen på våre nettsider.

Bli en del av den norske flåten du også!

Scann QR koden og kom direkte til infosiden.

Sjøfartsdirektoratet // www.sdir.no // Telefon 55 54 12 50 // post@nis-nor.no 75

Seiling for ryggmargsskadede på KNS 80 ryggmargsskadede og ledsagere fikk en flott båthelg i Oslo i midten av august, der de fikk prøvd seg både i seilbåt og i kajakk.

Arrangementet var et samarbeid mellom KNS, Oslo Kajakklubb og Landsforeningen for ryggmargsskadde, hvor hensikten var å gi et hyggelig aktivitetstilbud til mennesker med variert funksjonsnedsettelse.

TEKST: CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: SIMEN KJELSRUD

76

D

eltaterne kunne velge mellom ulike båttyper, basert på deres erfaring og kapasitet. KNS har en stor og mangfoldig båtpark, noe som gjorde at alle fikk seile en båt som passet dem. RS Venture ble benyttet av de med størst funksjonsnedsettelse. De dype

setene sammen med blykjølen gjorde at seilerne satt trygt i den 16 fots lange båten.

KNS stilte med tre J-80-båyrt og fire RSQuest-båter. De raske og lekne båtene ble seilt med trenere, noe som ga deltagerne den opplevelsen av fart og spenning disse båtene byr på.

Morten Gaarud og Sven Ellefsen stilte med hver sin havseiler. Dette ga deltagerne en mulighet til å oppleve den friske dagen

på Oslofjorden i trygge båter med habile kapteiner.

Halvparten av deltagerne møtte på kajakklubben, mens resten startet på seilsportsenteret til KNS. Etter en sosial lunsj med grilling, ble det rullering mellom puljene, slik at alle fikk seilt og padlet.

KNS er stolte av å inkludere et stort mangfold til seilsporten, og gleder seg til gjentagelse neste år.

EGENSKAPER

n e m , t n e! k o j n n s e a k l i eng b r l f i e ørr r p p S øy t fo h lede re g M

En-komponentig High Solid >80% tørrstoff For profesjonell overflatebehandling Påføres også ved lave temperaturer Glassklar eller farget 5 faste fargertilsetninger Grunner med lysekt fargepigment Sklisikring - Transparent Kvarts Gulner ikke God filmbygger >250 µm/strøk Hardelastisk; > 350% bruddforlengelse Hardhet SHORE: D50 Diffusjonsåpen UV-bestandig Ingen etterpolering Ingen voksing Høy kjemisk resistens Usedvanlig slitesterk og lang levetid Kan påføres med varmluft >75°C, HVLP Uovertruffen også på Gummibåter/ RIB Facebook: XtreemCoat Bygg 155, Nedre vei 8 - 3183 Horten galeas@galeas.biz - 9073 5214

77

«Kan man seile en Trapez kan man seile hva som helst» PAUL ELVSTRØM

LISE LANDMARK OG CHRISTIAN NYGAARD foran Lises Trapez.

78

Har eid TRAPEZ-JOLLE i over 50 år Da Lise Landmark var en ung tenåringsjente på 15 år hjemme i Fredrikstad, kjøpte familien en ny Trapez-seiljolle. Året var 1969. 51 år senere prøveseilte hun den gamle båten på Bygdøy med seilervennen Christian Nygaard.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

L

ise er født og oppvokst i «plankebyen».

Med kort distanse til familiehytta på Slevik i Onsøy var båtliv og seiling en naturlig del av oppveksten. Derfor var gleden stor da familien i 1969 gikk til innkjøp av en splitter ny 16-fots, moderne tomannsjolle ved navn Trapez, konstruert av den danske OL-helten Paul Elvstrøm. Båten er svært fartsfylt og krevende, og er ganske iøynefallende med sitt karakteristiske turkise dekk og hvite skrog, noe som var uvanlig på den tiden.

– Denne jollens særpreg er at den har negativ spring, svært lavt fribord og stor seilføring slik at gasten må henge i trapes

for at båten skal plane. Med den store seilføringen kullseiler man lett, men er også svært enkel å få på rett kjøl igjen, forklarer Lise.

Hun seilte Trapezen først med sin søster Mette som mannskap. Med sin lette vekt ble det mye kullseiling, men Lise smiler og sier at dette var litt av sjarmen.

Etter hvert ble det mannlige mannskap for å få større tyngde.

SIST BÅTEN BLE SEILT VAR I 1990

En varm junidag over 50 år senere står Trapezen på Dronningen, fortsatt med sin særegne turkise farge. Lise og Christian Nygaard er ivrige som to unger i godteributikken, der de rigger og klargjør jolla på KNS-brygga. Snart skal de ut og seile

en Trapez som ikke har vært på vannet på 31 år.

– Vi har oppbevart Trapezen på hytta i snart 50 år. Sist den ble seilt var ca. i 1990. Da lekket den som en sil. Men ellers er den helt intakt med alt av mast, seil, trinser, blokker, sjakler og med tauverk på plass, sier Lise.

Båten ble hentet på hytta i Onsøy høsten 2020, før den ble fraktet til Bygdøy, der den tidligere Trapez-seileren Christian Nygaard gjerne ville restaurere og sette den i stand.

Etter at Lise og Christian hadde seilt Trapezen noen timer i Oslofjorden, kunne de fornøyd konstatere at alt fungerte, og at båten ikke lekket.

79

LISE LANDMARK SOM 16-ÅRING. Hun var en meget aktiv Trapez-seiler, og reiste mye rundt i landet på ulike regattaer.

TOR BAKKE (TIL HØYRE) fra NM på Fjærholmen i 1969. Bakke var Trapez-seiler og mangeårig leder i Trapez-klubben.

80

FRA NM I TRAPEZ på Fjærholmen i 1969.

FAKTA - TRAPEZ: En av jollehistoriens mer særegne båter, tegnet av den danske seiler og båtkonstruktør Paul Elvstrøm. Han deltok i smått utrolige åtte olympiske leker, fra 1948 i London til 1988 i Seoul. Elvstrøm ble olympiske mester i seiling fire ganger.

Totalt ble det bygget rundt 1000 Trapez-joller.

– Det var en stor opplevelse.

Alt klaffet, og det var som å være tilbake til ungdommen, bortsett fra at det nå var vanskeligere å komme under den lave bommen, sier Lise.

Den gang det var enklere å komme under den lave bommen, var Lise aktiv i noen år som Trapez-seiler.

– Det ble 4-5 år som aktiv Trapezseiler. Vi seilte i Slevikkilen og andre lokalregattaer i området. Vi var på Trapezleir på Fjærholmen, deltok i landsregatta i Horten og NM rundt omkring i landet hver sommer. Det ble sjelden pallplass, men det var spennende og lærerikt, forteller Lise, og understreker at båten var svært populær. 40-50 Trapezer på startlinjen gjorde dem ganske dominerende i indre Oslofjord.

Trapez-miljøet frembrakte mange av landets dyktigste seilere på 1970- og 80-tallet. Mange fortsatte etter hvert å seile populære regattabåter og havseilere. En av disse var Christian Nygaard, som var en svært dyktig seiler med flere NM-titler og mange topp internasjonale plasseringer i forskjellige klasser. Han var også kvalifisert til Moskva-OL sammen med Odd Roar Lofterød, men som ble boikottet. I dag seiler Nygaard aktivt 8-meter, og er for tiden også instruktør for KNS. Lise seilte også regatta med joller og kjølbåter, før hun senere gikk over til havseilere. Hun har flere NM-titler og har seilt i inn- og utland. I dag er hun aktiv i regattakomiteen i KNS, og er med på å arrangere store mesterskap, blant annet som jurysekretær.

CHRISTIAN OG LISE prøver den gamle Trapezen i havnebassenget på Dronningen.

81

BERGE VIKINGEVENTYRET

lever i våre hjerter – 40 år senere 8. august 1981 var jeg tilstede da det tredje Whitbread Round the World startet. Midt i sundet mellom Gosport og Portsmouth. 29 digre havseilere voltet frem og tilbake, som joller for å skaffe seg best plass.

De hadde 7 000 nautiske mil til Cape Town.

AV BJØRN ECKHARDT

82

D

et var ikke lenge siden (21 år) at skipper Peder Lunde vant OL i en planende jolle.

Det var tjukt av tilskuere, både på land og i båter.

Kanonsalutter fra Fort Brockhurst, Explosion (!) Museum og fra Royal Navy Museum, dannet en nydelig ramme rundt bildet som eksponerte seg foran oss. Det var rørende å se «Berge Viking» i dette celebre selskapet.

Bemannet med norske unge amatørseilere. Jeg må innrømme jeg tørket en tåre idet de rundet Gosport og satte kursen sydover.

Berge Viking var allerede på alles lepper ett år før starten. Da de på sin signingsferd langs norskekysten var innom mange steder. Der var det skolebarn, flagg og fest. Alle var stolte over at lille Norge skulle stille til start. Gutta var popstjerner allerede før start..

29 båter startet. Nederlandske Cornelis van Rietschoten vant for andre gang. Denne gang med en nykonstruksjon fra Germen Frers. «Flyer» vant alle «leggene» og Line Honours og på handicap. Skipperen fikk et hjerteattak på legg nummer to. Dette ble hemmeligholdt overfor resten av flåten.

Berge Viking ble nummer 8. En bragd med en konstruksjon bygget for kryss, når vi vet at 70 % av seilasen har medvind.

De tar fremdeles en stor plass i våre hjerter. Det største som har skjedd i norsk seilsports historie. Båten er like berømt som våre gamle seilskuter. Etter jordomseilingen, ble hele mannskapet hyllet som popartister over alt hvor de ankom langs norskekysten. De er like berømte som «Drillos». Som første norske båt i WRWR, var de en fabelaktig flagbærer i Rødt, Hvitt og Blått. Båten Stig Hatlo og Peder Lunde valgte var en Swan 57 fra det berømte verftet «Nautor» i Finland. Den ble sjøsatt høsten 1980. Hovedsponsor var Bergesen Rederi.

Budsjettet var på 7 millioner kroner.

Berge Viking er fremdeles i Bergesens families eie.

Det var eventyrseileren Stig Hatlo som først etter å ha blitt inspirert av «Yachting World» som først hadde idéen om norsk deltagelse. Han fikk med seg «Gull Peder» Lunde og jobbet iherdig. Her kommer hans egne ord fra tiden rett etter sjøsetting.

DRAMATIKK i sydhavet.

Her kommer Stig Hatlos ord fra tiden rett etter sjøsettingen:

BERGE VIKING I WHITBREAD ROUND THE WORLD RACE

Yachting World ble viktig lesestoff for meg tidlig på syttitallet da det første WRTW Race ble annonsert: En stor annonse med en stor seilbåt i tøft vær og teksten: Some people will do anything for a free beer. Det første racet i 1973/74 ble fulgt med stor interesse og drømmen om å komme med på noe sånt ble tent. Racet fikk ikke mye oppmerksomhet her til lands. Jeg hadde møtt min Eva, svigerforeldre og svigefars gode venn Finn Ferner som jeg raskt ble invitert til å seile mannskap med, samt året etter å bli medlem av NHK – Norsk Havseiler- og Krysserklubb. Fire år senere gikk et nytt race av stabelen, og Seilas etterlyste norsk interesse, - om ingen kunne tenke seg å stable et norsk prosjekt på beina? Det var andre drømmere der ute, men lite skjedde, men så…

Det dukket opp en mann som var villig til å finansiere en båt i 1979, og om jeg ville påta meg det seilmessige i saken?

Jeg kontaktet Peder Lunde Jr. Uten Peder ville vel ingen tro vi kunne hevde oss – svært få visste hvem jeg var. Peder var interessert, men bare sånn passe. Trodde vel ikke tilstrekkelig. Peder og jeg er jo ikke like. Peder er regattaseileren og jeg er eventyreren som ble til den suverene

skipperen og sosialministeren, Skipper og Co-skipper, Peder og Stig.

For ikke å gå for detaljert til verks, så utviklet det seg slik: Mannen som ville finansiere hadde signert og reservert en Swan 57, byggenummer 028 hos Nautor i Finland, men kunne ikke finansiere og hadde ikke betalt fem øre. Vi ville ikke rekke noe WRTW Race hvis vi ikke fikk tak i den båten. Det ordnet seg. Problemet ble forklart til Nautor, og vi dro hjem med forhåpninger til Sig. Bergesen DY & Co hvor Petter C G Sundt og hans Fetter Morten Sig. Bergesen var innsatt som «kronprinser». Kontrakten på ca 1,8 millioner kroner ble kjøpt av Sig.Bergesen DY & Co for 3 millioner kroner. Vi var i gang.

Jeg jobbet i reklamebyrå, og hadde sponsorer på kroken før Bergesen kjøpte kontrakten, som sa vi skulle disponere båten for kr. 1,- frem til oktober 1982.

Vi hadde laget et budsjett på cirka seks millioner kroner og en toårsplan som vi presenterte for potensielle sponsorer.

Det ble mye kaffe, wienerbrød og lykke til gutter, - men etter at prosjektet nå var sikret gikk alt mye bedre. Vi kontaktet VG og sa vi ikke trengte penger av dem, men at de skulle sørge for at hele Norge ble kjent med Norway Round the World og Berge Viking. Det var Andreas Norland med på. Det ble nok en «dytt i ryggen».

Peder og jeg var enige om at vi skulle være så norske som mulig med norsk

83

«Turene og stemningen ga oss en «landslag-følelsen» STIG HATLO

EN MEGET SPESIELL SITUASJON: Det førte til stor oppmerksomhet i England at Berge Viking ble passet på av norske krigsskip. mannskap, norske klær og utstyr i den grad det var mulig. Vi hadde kontor i Hvidtfeldtsgate og ansatte Sverre Hammer (vårt land-crew) til å holde orden på økonomi, oss, samt være bindeledd til familie, sponsorer og øvrig media under selve seilasen. Berge Viking i samme design som på flyene i SAS ble grunnlaget for barteravtalen som gjorde oss i stand til å sende mannskaper rundt i verden.

Peder og jeg delte på oppgavene. Peder tok seg i hovedsak av mannskapsutvelgelse, taktikk og logistikk. Jeg fulgte opp byggingen i Finland med endringer og ønsker og råd fra Rod Stephens – mannen som sammen med sin bror Olin hadde tegnet båten.

Sommeren 1980 fikk vi låne/leie «Anna Sara» – en Swan 57 som Berge Viking. Vi fikk prøve oss selv og mannskapet. Det var ikke mange i Norge med erfaring i en så stor båt! 23. oktober 1980

84

ble Berge Viking sjøsatt og prøveseilt noen dager senere med Aftenposten, VG og Dagsrevyen på TV! Vi var Norges landslag på havet – i WRTWRace! Peder, jeg og fullt crew – 12 mann – seilte ut av Botniska Viken, Østersjøen og hjem til Oslo og Dronningen. Neste steg var nå å utstyre båten som for en leg i Whitbread – seile non stop Oslo – Barbados.

Vi dro i lett snøvær, fikk stiv kuling i Skagerak og Nordsjøen – en test på hva vi kunne vente oss i Sydishavet? Flott seilas over Atlanteren til Barbados. Her skulle vi seile en uke med sponsorer. De fleste av mannskapet dro hjem med fly. Peder og familien feiret jul om bord.

Yngve Larsson og jeg overtok båten på St. Thomas og seilte til Florida og SORC Southern Ocean Racing Conference med start i St. Petersburg i Tampa Bay. Vi møtte her noen av våre konkurrenter i Whitbread, og fikk testet regattaformen.

Vi seilte fra Bahamas via Azorene og hjem

til Båter i Sjøen, som var sponsor – på tokt langs norskekysten til Molde og tilbake for Postverket og våre andre sponsorer. Det ga oss «landslag-følelsen» - mottagelse med ordførere og hornmusikk alle steder.

Senere på sommeren var det Skaw-Race og Fastnet Race før de siste forberedelsene ble gjort til starten i august. Vi syntes den norske marine burde være med og hadde et møte med Admiral Herlofsen, Chassen, som sørget for å passe på oss før start med KNM Ægir og KNM Sleipner.

Det førte til ekstra stor oppmerksomhet i England at den norske båten ble passet på av to krigsskip!

Og her kommer Peder Lundes minner:

BERGE VIKING – 40 ÅR SIDEN STARTEN

Det er riktig som Stig forteller at jeg var lunken til hans ville idé om å reise midler for et prosjekt til seilasen Whitbread Round the World Race i 1981/82, som ville

være andre gangen det ble arrangert. Jeg ble imidlertid litt trigget og ved å hjelpe Stig med å få i gang prosjektet ville jeg kanskje kunne være med på et legg og derved legge en ny erfaring til i rekken av andre seilaser jeg hadde vært med på. I og med at Stig allerede hadde en sponsor til båten, en Swan, som var bestilt fra Nautor i Finland, så virket det som realistisk at vi skulle få et prosjekt på bena. Foreningen «Norway Round the World» ble etablert med kontor og det hele.

Stig fulgte byggingen av båten mens jeg ble opptatt av å definere prosjektet og hva det egentlig innebar.

Seilasen rundt jorden på 27 000 nautiske mil var delt opp i fire etapper på cirka 7 000 nautiske mil. Etappe 1 fra starten i Porthmouth gikk forbi Kanariøyene og CapVerde øyene til Cape Town i Sør Afrika. Det var en stor konkurranse arene med spennende utfordringer.

Skulle vi seile korteste kurs mot målet eller skulle vi seile den kjente Clipperruten mot Brasil og rundt høytrykket i Syd Atlanteren, som var en omvei, men som sikret bedre vind, fortrinnsvis lens, helt frem? Hvorledes skulle vi seile gjennom stillebeltet rundt ekvator på raskeste måte?

Seilasen østover jorden rundt er ca 70 % med vinden. Det betø at flere av konkurrentene etter erfaringer fra det første racet nå var bygget med flatere

UNDER SIGNINGSFERDEN FØR START. Berge Viking var innom det fleste steder langst norske kysten. Overalt var det mottakelse med fest, ordførere og hornmusikk. skrog under vann, som gjorde de til spesielle lensebåter. Disse båter valgte naturlig nok å lense rundt høytrykket i Sør Atlantern frem til Cape Town.

Båten, vår Swan, som vi hadde under bygging var en typisk «all round»-båt for alle forhold og en raskere båt på kryss i forhold til de typiske lensebåtene. Hadde vi hatt mer tid til forberedelsen hadde jeg

DET VAR BÅDE TRYGT OG GØY å ha med seilerkongen Kong Olav V. Han storkoste seg om bord.

helt klart ønsket at vi fikk bygget en typisk lensebåt for å kunne hevde oss i teten med mulighet for å vinne seilasen. Min erfaring fra olympiaden i 1960 når Bjørn Bergval og jeg vant Flying Dutchman-klasssen, var klart en revolusjon hva angikk nye skrogkonstruksjoner, som utviklet planende skrog for seilas i medvind.

I forberedelsen brukte vi mye tid på å planlegge hva som ville være den beste ruten for vår Swan. Vi fikk god profesjonell hjelp av metrologisk institutt til å beregne høytrykkets bevegelse i Sør Atlanterhavet, strømmer på nordlige og sørlige halvkule i forhold til Polardiagrammet for de ulike båtkonstruksjoner. Ved å studere værkartenne vi fikk om bord under seilasen på legg 1 kunne vi beregne om vår båttype burde følge de fleste båtene rundt den kjente Clipperruten rundt høytrykket i Sør Atlanterhavet, eller om det ville lønne seg for oss med en god kryssbåt å seile den korteste veien inn i Guneabugten og krysse i motvind og tung sjø mer direkte mot Cape Town.

Våre beregninger viste at vi ville spare fire døgn på å seile den direkte ruten. Den harde kryssen mot Cape Town gjorde at vi røk forstaget, men at vi ved snarrådig handling unngikk å brekke masten ved å støtte den forover med alt vi hadde av fall på masten. Vi fullførte den siste uken for halv fart og ente første legget som

85

HER ER PEDER OG STIG for 40 år siden, under byggingen av båten på Nautorverftet i Finland.

SLIK SER de to skipperne ut i dag, 40 år senere...

nummer fire på korrigert tid. Det viste at våre beregninger var riktige. Slike vurderinger om veivalg over de store havområder måtte vi foreta hele tiden på alle leggene og avgjørelsene ble gjort i plenumsmøter med mannskapet om bord.

Da Stig fortalte at han som skulle stille båt til vår disposisjon hadde trukket seg, hadde vi et godt prosjekt, men ingen penger og båt. Det forandret mye. Mange mente at det var fint om vi kunne være med å representere de norske tradisjoner på havet, men det var vanskelig å skaffe finansiering. Det var derfor en spennende og vanskelig tid å få tilstrekkelig oppslutning om prosjektet før vi kom frem til fetterne Morten Bergesen og Petter Sundt i rederiet Bergesen. De lovet et raskt svar, som vi fikk bare timer etter at vi hadde presentert prosjektet. Deres deltagelse sikret oss at vi kunne overta båten, dog ikke en klar forutsetning. Nemlig at Stig og jeg måtte forplikte oss og kjøre hele prosjektet. Det var ingen lett avgjørelse å ta, da vi ikke hadde avklart forholdet med våre familier og jobbsituasjon.

Jeg hadde vært skeptisk til å ta meg så mye fri fra min assuranseforretning.

En annen grunn som overasker mange at jeg har en svakhet på havet, nemlig at jeg blir veldig sjøsyk. Det har jeg erfart med de mange havseilaser jeg hadde seilt og

da jeg reiste på lastebåt til studer i USA. Til andre som skremmes av sjøsyke på havet har jeg kunnet si at sjøsyke ikke må oppfattes som sykdom. Det er gode sjøsykemedisiner, men blir man først dårlig er det viktig å følge med oppe i frisk luft, skal man kaste opp så gjør det og så går det hele over for en stund. God fornøyelse.

Svaret som vi fikk fra Bergesen var at det ikke var rom for deltagelse på kun ett legg. Skulle det bli noe av prosjektet måtte forholdet til jobb og familie løses. Det var en sterk prioritering som ble løst ikke minst som følge av våre forståelsesfulle koner, som ble sittende hjemme med små barn.

Etter at kontrakten med Bergesen var vel i havn løsnet det også for andre sponsorer, selv om det var vanskelig å få full finansiering. Kommersiell sponsoring var fortsatt et ukjent fenomen i Norge.

Med Bergesen og SAS på laget kunne vi sette navn på båten, som naturlig nok ble Berge Viking. Det skulle være et helnorskt prosjekt med norskt mannskap og farger i rødt, hvit og blått. Båten ble en Swan på 57 fot som ville ha sin verdi etter at seilasen er fullført da det ikke var tid og økonomi til å spesialbygge en båt med vinnersjanser. Målsettingen skulle være å fullføre med et mannskap uten tidligere erfaring.

86

Mannskapsutvelgelsen var et spesielt kapittel. Etter at folk fikk troen på en deltagelse kunne VG skrive at nå søkte prosjektet mannskap til Berge Viking, som skulle seile jorden rundt. Det førte til flere hundrede søkere som så for seg en eventyrseilas. Antallet ble fort redusert til tretti personer, som ble intervjuet og testet. Mannskapet var planlagt til ni faste og tre innbyttere til hver legg, i alt tolv personer. Det ble diskusjon om hvorfor ingen jenter kom med, men svaret er enkelt nok at ingen av søkerne var kvalifisert. De faste skulle være ansvarlig skipper, co-skipper, navigatør, elektriker, seilmakere, kokk og teknikker.

Til å kvalifisere mannskapet etter de innledende intervjuer benyttet vi professor Willy Railo til utvelgelsen. Det var vesentlig å sette sammen et mannskap hvor personlige lynner og væremåte var veldig viktig. Det ble utarbeidet en håndbok som alle måtte forholde seg til.

Konkurransen om å få være med var stor og Willy Railo, spesialist i idrettspsykologi, kunne ved hjelp av løgndetektor sette opp mennesker med nødvendig lagfølelse slik at Berge Viking kunne fremstå som et happy ship under alle forhold.

ER DET ET LYSTIG LAG, er som regel Stig Hatlo om bord...

«Teamet som til slutt utgjorde mannskapet var omhyggelig valgt ut av Stig og meg etter god assistanse fra Willy Railo, som benyttet seg av løgndetektor når han skulle avsløre den enkeltes sterke og svake psykiske sider» PEDER LUNDE Vi hadde kun en søker til jobben som kokk. Det var Claus Landmark. I intervjuet var det naturlig å spørre om hans erfaring med matlaging. Åpent svarte han at det hadde han ingen erfaring med, men når han søkte den jobben trodde han at det var den letteste måten å komme med på seilasen ved at ikke så mange ville søke om samme jobben.

Claus sa at hans mor skulle lære han opp. Claus var et fantastisk bekjentskap som utførte jobben til alles glede. Spesielt kan nevnes Berge Vikings brødmiks fra baker Hansen, en blanding av gjær og mel tilsatt en liter saltvann, som bidro til tre sunne ferske grovbrød hver dag.

Seilmaker Fredrik Brodersen var en som støttet prosjektet fra første stund.

Han ville gjerne ha vært med, men han kunne ikke forlate sitt seilloft i Lyngør.

Han sa imidlertid at han hadde en lærling på loftet som gjerne ville være med. Espen Aker fikk sjansen og ble av oss sendt til USA og var hos verdens ledende seilmaker Hood, hvor han blant annet var med på å sy seilene til Berge Viking. Sammen med Kjell Arne Myrann gjorde de en fantastisk

87

BILDET er tegnet av Cato Strøm. jobb med seilgarderoben om bord i Berge Viking. Navigeringen var viktig og da vi var på treningstur mot Barbeidos sendte ubåtkaptein Yngve Larson etter ti døgns seilas, en av mannskapene opp i masten og sa at fra den øverste saling vil han nå se øygruppen på Barbeidos i det fjerne.

Ikke tvil om at Yngve Larson sammen med sjøoffiser Kai Haagensen utgjorde et verdifullt team på navigasjonsbordet.

Erik Otterstad var det allsidige mannskap som sammen med svakstrømsspesialist Jon Landmark (bror av Claus) fikset alt når noe gikk i stykker.

Teamet som til slutt utgjorde mannskapet var omhyggelig valgt ut av Stig og meg etter god assistanse fra Willy Railo, som benyttet seg av løgndetektor når han skulle avsløre den enkeltes sterke og svake psykiske sider i et team med trange kår med stress og frykt på havet i over førti sammenhengende døgn. Således ble også

88

HER ER plaketten fra Mar del Plata.

KURIOSITET fra BV.

alle tatt med på trening i fall totalhavari på Hardanger-vidda hvor Villy Railo hypnotiserte alle og simulerte totalhavari i sørishavet.

Målsettingen vår var å være best forberedt på alt som kan skje på en slik seilas ved at båt og mannskap skulle tåle alt og at vi skulle fullføre seilasen på en tryggest mulig måte. Vi hadde derfor på hver legg en lege om bord, som var spart for de store inngrepene. Legene som delte på oppgaven var Håkon Lie, Erik Hodne og Jon Langeland.

Når første legg var en stor taktisk prøvelse, så ble legg to fra Cape Town sør om Australia til New Zealand og legg tre videre runde Kapp Horn til Mar del Plata i Argentina en helt annen og krevende utfordring.

Raskeste vei ville være rett over Sydpolen.

Vi måtte derfor seile en avbrutt storsirkelkurs rundt polområdet. Vi ville møte storm og orkan i lavtrykkene som roterte rundt polpunktet, bølgene kunne være opptil 25 meter og vinden ville stort sett komme aktenfra. På sydlige halvkule blåser vinden motsatt vei rundt lavtrykkene i forhold til på nordre halvkule.

Vi ville møte områder med blåhval og store isfjell på vår ferd. Nettene var svarte og utfordringen ble å unngå å treffe så vel hval som isfjell i vår ville ferd. At det var hval i området kjente vi på lukten og at det var isfjell forsto vi når vanntemperaturen sank til nærmere 0 grader.

På seilasen mot New Zealand skulle vi ta igjen det vi tapte på å ha en båt som ikke lenset så fort som de fleste andre ved å gå en kortere distanse lengere mot sydpolen. Det betydde mer is, kaldere og sterkere vind. Vårt smarte kursvalg resulterte i at vi kom syd for lavtrykkene som kom rundt polen. Det resulterte i at vi måtte krysse i motsetning til båtene lengere nord, som kunne lense av gårde.

I tillegg fikk vi et alvorlig problem med nedising av båten.

En morgen var båten så nediset at vi omgående måtte snu båten nordover mens vi lå på maven på dekk og slo av tykke lag med is. Altså ingen vinnende strategi.

På legg tre fra New Zealand ville forholdene bli mye det samme som legg to. Vi holdt oss på nordsiden av lavtrykkene, men isteden fikk vi sterkere vind og høyere bølger. Det ble en strabasiøs lens med spridd fokk og revet storseil

ET MINNE FOR LIVET sier Stig Hatlo, særlig om turen fra Cape Town til New Zealand. på vestsiden av Chile mot rundingen av Kapp Horn. Berge Viking, som en god båt på kryss, hadde problemer med bæringen på baugen når vi i over tyve knops fart falt ned i bølgedalen hvor det for øvrig var nærmere vindstille. Det måtte kanskje komme før eller siden.

Baugen skar seg ned i innhentet bølge og skar båten rundt slik at vi fikk en ufrivillig jibb. Storseilet slo over, bomuthaler røk, storbommen brakk i to, storseilet spjæret og Berge Viking kullseilte. Det vil si at båten la seg ned 90 grader med masten i sjøen. Mannskapet på fire klamret seg fast i cockpit og unngikk på den måten å falle i sjøen. Vannet strømmet inn i båten gjennom lufteventilene på dekk, doradene. Disse ble på beste måte forsøkt tettet med puter, som vi stakk oppunder dekk. Det virket som det tok en time, men jeg mener det bare var cirka 10 minutter før båten vred seg med baugen opp mot vinden. Vi fikk luft under storseilet og båten rettet seg opp. Det var vår flaks at båten ikke ble tatt av neste bølge som hadde kastet den med bølgen 360 grader rundt. Det kunne ha skadet skroget og forårsaket brukket mast. Hva hadde da skjedd med mannskapet?

Vi tok av seilet, demonterte storbommen og satt i gang reparasjoner under dekk. Symaskinen gikk for fullt og bommen ble spjelket med ferdig tilpassede aluminiumsrør og 60 nagler.

I et døgn mens arbeidet foregikk lenset Berge Viking med en liten fokk mot runding av Kapp Horn i 60 knops vind.

Vel i mål og i marinehavnen i Mar del Plata ble alle båtene inspisert av den argentinske admiralen, som var ansvarlig for båtenes opphold i Argentina og admiral Charles Williams, sjef for arrangementet Whibread Round the World Race. Det var deres oppgave å inspisere alle båtene etter den krevende leggen. Gjøre notater om båtenes problemer og forfatning etter målgang, samt lese båtenes loggbøker og vurdere hvorledes innholdet var korrekt ført.

I mine øyne var det viktigste trofeet for en slik seilas det som ble delt ut i Mar del Plata etter inspeksjonen av admiralene, nemlig hvem hadde den beste loggboken og hvilket lag som hadde utvist best sjømannskap på leggen rundt Kapp Horn til Mar del Plata. Dette trofeet vant Berge Viking, og jeg er stolt av hvorledes dette erkjenner den innsats gjort under forberedelsene og gjennomføringen av prosjektet Norway Round the World med Berge Viking.

Trist var det at starten for legg fire tilbake til England ble starten på den grusomme krigen om Falklandsøyene mellom våre venner i Argentina og våre gode engelske venner, arrangørene av Whitbread Round the World 1981/82.

89

Erfaringer med WEBER TRAVELLER Noen av våre lesere har testet ut Webers travelling-grill.

Her kan du lese tilbakemeldingene.

90

LISE SOFIE NISSEN-MEYER: Vi brukte Weber Traveler-grillen nesten hver dag i begynnelsen av prøveperioden, mens båten lå på land på et stort opplagsområde. Vi bodde da i båten. Grillen kom spesielt godt med da vi skiftet ut komfyren i båten. Vi brukte den til både smørbrød til lunsj, og til å lage gode middager. Den innfridde på alle måter i disse 2,5 ukene, den ble svært raskt varm, tilberedte maten jevnt og forutsigbart og ble raskt kald igjen etter bruk. Etter litt leting fant vi også riktig gass i greske supermarkeder.

Det var med forventningsfull iver jeg rengjorde den og pakket ned til sjøsetting av seilbåten.

Så ble det litt vanskelig. Riktignok er den liten og båten er stor (48 fot) men åpningene til stuerommene er små. Kun i et eneste av båtens mange gjemmer var det mulig å buksere den ned, viste det seg. Og ikke helt enkelt: I det strategiske øyeblikk da grillen, pent innpakket i grilltrekket fra Weber, ble snudd mer enn 90 grader fra horisontalen, åpnet låsen seg, og de to emaljerte grillristene løsnet og

ramlet sammen inne i grillen. Jeg vet ikke om låsen ble ødelagt eller bare ikke tåler den belastningen, men det var ikke mulig å stue den slik vi først hadde tenkt. Vi løste det ved å ta ut grillristene og lagre dem for seg selv.

Neste test ble da vi ankret i en stille vik og skulle grille på land. Her var det mye logistikk involvert. Først måtte grillen og maten ned i gummibåten, og kjøres til land. Selv om den er liten tar den det meste av gummibåten, men det tar jo litt tid å grille så det var tid til flere turer ut og inn for å hente mat, dekketøy og de som skulle spise. Og til tross for sterk vind ble også dette måltidet en suksess.

Etter denne øvelsen ble vi enige om at neste test av grillen blir når vi ligger til land og kan bære/trille inn grillen uten å bruke lettbåten. Og det er så langt som vi har kommet, til nå har det vært mest overnatting på svai og noen netter i marina i byer der vi har spist på tavernaer.

Konklusjonen så langt er at grillen er enestående, men at den passer best for de

som har god lagringsplass og er flinke til å fortøye mot land. Samt at låsen ser ut til å være et svakt punkt. Men jeg ser ikke bort fra at vi vil bruke grillen mer når vi kommer til Kroatia hvis det passer med fortøyning mot land.

«Weber-grill oppleves den solid og av god kvalitet. Og størrelsen på grillflaten gjør at det oppleves som en fullverdig grill» MARCUS FREDRIK DONS

MARCUS FREDRIK DONS: Vi har fått flere flotte opplevelser med grillen i sommer. Vi har feriert i vår Targa 46 langs Norskekysten, fra Tromsø til Kragerø tur/retur. Grillen ble brukt flere ganger på veien sørover. Og i Kragerø ble den plasser på brygga og på hytta.

Grillen har fungert akkurat som vi håpet. Som forventet av en Weber-grill oppleves den solid og av god kvalitet.

Og størrelsen på grillflaten gjør at det oppleves som en fullverdig grill.

Mekanismen for å åpne og slå sammen grillen fungerer smertefritt, og grillen flyttes og monteres enkelt av en person.

Store hjul gjør at grillen er enkel å flytte, men den veier en del. Så skal man flytte den på en ukurant sti bør man være to. Vi valgte å ta ut grillristene ved et par anledninger for at den ikke skulle være

for tung å flytte. Vi lagret grillen i motorrommet underveis, så særlig opp og ned i motorrommet var det praktisk å ha ristene ute.

Vi fikk raskt god varme på grillen.

Og varmen fordeles jevnt og godt langs grillristen. Det eneste vi savnet på grillen var to gassbluss. Grillen har kun ett bluss, og personlig er jeg vant til å kunne veksle mellom direkte og indirekte varme. Vi vekslet også mellom å bruke en liten gassflaske som skrus rett i grillen og vanlig propanflaske. Det er veldig enkelt å veksle mellom dette, men det kreves en adapter som er tilleggsutstyr for å koble til en vanlig propanflaske.

Høydepunktet hadde vi i Kragerø da vi kjøpte noen nydelige T-bone stykker hos Brødrene Brubakken.

91

IRENES BYSSE

Grillede scampi

MED AIOLI OG NYSTEKTE BAGUETTER Scampi, også kalt Dublin Bay Prawn eller Norway Hummer, er utbredt i Middelhavet og nordøstlige Atlanterhavet, fra Nord-Afrika til Norge og Island.

Den er regnet som en gastronomisk delikatesse.

AV IRENE ECKHARDT

VELBEKOMME.

92

J

eg finner mine scampi i frysedisken og har gjerne noen pakker på lur i fryseren. Får du uventet besøk eller bare har lyst på noe godt, kan de utmerket tines i kaldt vann. Best resultat oppnås ved å tine dem i kjøleskap natten over. Du kan gjerne tilberede dem i stekepannen, men her serverer jeg dem fra grillen. Jeg har funnet perfekte grillspyd på Biltema. De er lange og kantet med godt trehåndtak. Her er det ikke fare for å brenne fingertuppene.

Trespyd fungerer også fint, bare legg dem i vann i 30 minutter før grilling, slik at de ikke tar fyr.

Aioli er en hvitløksduftende variant av majones du får i hele middelhavsområdet. Den kalles også Provence-smør.

Opprinnelig bestod den av hvitløk, salt og olivenolje.

MARINERING av scampiene.

GRILLSPYDENE klare til grilling.

HVORFOR ikke steke baguetten på grillen?

FERDIG GRILLET.

bruke ferdig majones. Bland majones og rømme, tilsett revet eller presset hvitløk og finhakket chili. (Dette for å få en ekstra spiss på aiolien). Smak til med sitrondråper, salt og pepper. Voilá! Enklere kan det vel ikke bli!

Så var det baguetten: alle har ikke stekeovn om bord, og selv om du har, anbefaler jeg dette. Grillen er allerede tent. Har du en brødform smører du den med litt olje og legger baguetten i den.

Sett brødformen på grillen. (I mangel av brødform kan du benytte folie). Stek til

den blir gyllen. Pass på å vende baguetten jevnlig.

Plasser grillspydene på grillen og stek ca 3-4 minutter på hver side, eller til de skifter farge til rosa/hvite. Pass på så de ikke blir for mye stekt, da blir de seige.

Server gjerne med en liten skål aioli på hver tallerken.

En salat med mango og avocado smaker utmerket som tilbehør.

Som drikke anbefaler jeg et glass musserende eller rosé.

Ingredienser til 2: • 1 pose rå scampi Marinade av • 2 fedd hvitløk • 1/2 rød chili • 1/2 lime • 2 ss olivenolje • Salt og pepper Aioli • 3ss majones • 3ss lettrømme eller drømmelett • 2 fedd hvitløk • 1/4 chili • Noen sitrondråper • Pepper •

1 halvstekt baguett

Skyll scampiene i kaldt vann. Jeg griller scampiene med skallet på, og lar gjestene fjerne det de vil av skallet selv.

Jeg anbefaler å beholde skallet på halen.

Det er dekorativt og den er grei å holde i. La scampiene renne godt av mens du tilbereder marinaden.

Finhakk hvitløk og chili. Press limesaft over. Hell over olivenolje og bland inn salt og pepper. Rør godt om og tilsett scampiene. La marinere noen timer i kjøleskap. Om du har travelt mariner så lenge du har tid.

Jeg har tidligere laget aioli fra bunnen av, men funnet ut at den blir perfekt ved å

93

L

EN

RO

RW

G NOR S K SE IL F

NO

OR

G

YA

IN

U

KO

NG

TC L

ELI

E G I A N YA C H

NYE KNS-MEDLEMMER

B

Fire nye KNSmedlemmer

FAMILIEN AUSTICK, Fra v: Mor Veronika, far Graham, Aurora(6) og Finley(9), samlet på ett brett.

94

LYNGEN LODGE, som de har bygget.

SKITUR, som Graham guider. lyngen Alpene.

–Vi er nye, entusiastiske medlemmer av KNS. Det er kanskje ikke mange som er lenger nord enn oss? På 69 gr nordlig bredde. Grunnen til KNS-medlemskapet er å få kontakt med en aktiv, profesjonell seilklubb.

V

AV BJØRN ECKHARDT åre barn er meget aktive i «arktis» med sjøtemp på cirka 10 grader.

Det forteller familien Austick.

Far, Graham er fra Newcastle, mor, Veronika er fra Innsbruck og begge barna, Finley 9 og Aurora 6, er født i Nord-Norge.

– Vår reise til Norge startet for ti år siden. Jeg er utdannet profesjonell fjellguide og RYA Yachtmaster. Vi etablerte et firma

i St.Anton i Østerrike hvor vi spesialiserte oss på ski, fjellguiding til turer i hele verden.

Etter hvert syntes vi det ble for kommersielt der og flyttet det hele til Lyngen-alpene.

Vi kjøpte et område og bygget og etablerte Lyngen Lodge. Her kan vi losjere 16 personer, og jeg har ansvaret for guiding og topp-turer hele året.

Lyngen-alpene er kjent for sine dramatiske, snødekte fjell. Det er her vi kan tilby krystallklart vann, vindsurfing, kiting katamaranseiling og jolleseiling. Ja, hvis du kan tåle lave temperaturer. Finley, som

er 9 år, seiler optimist, vindsurfer og SUP. Søster Aurora på 6 år følger i hans kjølvann.

Begge elsker å seile og å komme seg ut i vannet. Denne sommeren var barna med på Sommermoro-programmet. Det var årets høydepunkt. Det å lære, ha det sosialt og morsomt. Tusen takk, KNS for entusiastiske instruktører som også tok seg godt av barna.

– KNS kan ikke vente at vi kommer hver helg fra nord, men vi kommer tilbake. Og vi vil invitere tilbake hvis noen vil besøke Lyngen og seile på fjorden med oss. Seilerhilsen fra Graham Austick.

BEGGE BARNA ER IVRIGE SEILERE og takker KNS for en herlig Sommer-moro Camp. Stor takk til supre instruktører.

95

HVA BETYR BÅTEN DIN FOR DEG: OLE PETTER PEDERSEN:

KNS-medlemskap før jordomseiling Det er en entusiastisk Ole Petter Pedersen fra Laukøysund i Nord-Norge som stolt viser frem båten de skal seile med.

AV BJØRN ECKHARDT

OLE PETTER OG GRO har spenning i sikte.

96

«Vi reiser ikke for å unnslippe livet, men for at livet ikke skal unnslipp oss»

–J

a, å komme til fremmed havn med KNS-flagg og medlemskort, er en fordel. Vi hygger oss både med det vakre

flagget og Seilas.

Du som leser kommer til å lese mer om familien Pedersen på deres tur. Her kommer første reisebrev: Det er en tid for alt, også drømmer og virkelighet.

En tid er barnets tid. Å høre på de

utroligste historier fra onkler, tanter og fedre med imponerende tatoveringer i utenriksfart. Eksotiske navn som Zanzibar, Mombasa, Casablanca, Freetown, Malakkastredet og Port-AuPrince. Om underlige matretter, tropernetter, stekte skorpioner, skikker, Neptun,

97

S/Y SAILWHALE SPESIFIKASJONER: Radar Bavaria 42 Cruiser 2006-modell 40 HK Penta Garmin AIS800 Sender / Mottaker NMEA 2000 Bus Garmin 1222 Plus Kartplotter Radar VHF Viking Redningsflåte Ocean Glomex 4G modem EPIRB Gummibåt og påhenger BMS Batterimonitor Elvstrøm seil, Seldén rigg, Rocna anker

voodo, krydder, kokosnøtter, hvite strender og stormende hav med skumle pirater. Var historiene sanne? Kanskje ikke alltid, men de modnet etter hvert i barnets smeltedigel til en livslang utferdstrang – en drøm om å se og oppleve verden fra havet, å ta og føle på verden der ute.

Det er en tid for å bli voksen og innse at drømmer kan gjøres om til virkelighet.

I 2020 kastet vi mentalt loss og bestemte oss for å dra på langtur på egen kjøl. Men så var det alt det som er mellom, alle de utrolige mengdene med detaljer, alle forberedelser, økonomisk planlegging, forhandlinger med arbeidsgiver, båt og utstyr. Listen er mange sjømil lang, og ble bare lengre etter hvert som vi gravde dypere. Kunne vi seile? Nja.... I beste fall amatører med begrenset erfaring. Men ingen tur uten båt! Drømmebåten fant vi ved en tilfeldighet året etter i Bodø Marina, en nydelig Bavaria 42 Cruiser fra 2006. Et Smykke i båtform og tysk ingeniørkunst på sitt beste.

“E du interessert i å kjøpe båten?” Ei lyslugget dame stakk brått hodet ut av cockpiten og spurte på klingende bodødialekt. “Kom dæ ombord og kikk, davel.

Gubben skal kvitte sæ med han. Ja, han et et petimeter, så ta av dæ på føttern og ikkje rot”. Båten fikk ny eier.

“Magnus, ka e det absolutt vanskeligste med å dra på langtur?”, Magnus,

98

FØLG OSS på vår ferd, og les om oss i Seilas.

«Det er også en god idé å melde seg inn i KNS. Det er et kvalitetsstempel rundt om i verden, og mennesker vil nikke anerkjennende til dere» en gammel bekjent som hadde seilt over Atlanterhavet i ung alder, mista propellen på storhavet og vært ute en vinterdag før, så ettertenksom og tvilende ut. Jeg hadde forventet meg noen kompliserte analyser om sekstant, astronavigasjon, GRIB-filer, NOR eller toll-regler. Magnus kremtet.

“Ole, det er en ting som er vanskeligere enn alt annet tilsammen. Det er å ta steget fra kaikanten og over i båten, kaste loss og dra.

Dere kommer til lære deg å seile på turen, dere får erfaring og kommer til å klare dere helt fint. Tusener har gjort det før dere.

Men for Guds skyld, ikke glem å dra.

Det er også en god idé å melde seg inn i KNS. Det er et kvalitetsstempel rundt om i verden, og mennesker vil nikke anerkjennende til dere”.

I september stikker vi og Smykket til havs. Første store etappe er ned til Middelhavet, og deretter er planen å krysse Atlanterhavet til neste år. Har vi forberedt oss, lest bøker, sett 100-vis av videoer, vært på seilkurs, tatt VHF-kurs, tatt båtførerprøven osv.? Ja. Har vi oversett noe? Garantert ja, men vi kaster iallefall loss.

K R A G S TA D

A S

E TA B L E RT 2 0 0 5

GRAND TRAWLER 62

SLOW CRUISING: Med hele 900 nm rekkevidde i 9 knop er nye Grand Trawler 62 ideell for lange rolige reiser på sjøen. Utstyrt med 2 x MAN 730hk, har man en topphastighet på 20 knop.

Velg mellom 3 eller 4 kabiner, pluss evt mannskapslugar.

Interiøret er svært romslig, og bygget i høy kvalitet på Monte Carlo verftet i Italia.

Ta kontakt for visning, vi har båt tilg jengelig for prøvekjøring i middelhavet.

SHOWROOM: TORNSANGERVEIEN 25, 1360 FORNEBU - MOB: 90155100 - TEL: 91616767 - MAIL: TORBEN@KRAGSTAD.NO

KRAGSTAD.NO - FORHANDLER AV BOSTON WHALER, BENETEAU, DELTA, CHRIS-CRAFT OG SAXDOR 99

HELLYHANSEN.COM

WHEN PROFESSIONALS SPEAK, WE LISTEN Our Ægir collection is developed in collaboration with professionals like round-the-world solo sailor Thomas Coville. Designed for offshore sailing, the Ægir range offers professional grade protection and performance in changing conditions.

100 THOMAS COVILLE/SKIPPER SODEBO ULTIM’ 3