NOR-Rating med spinnaker (Tristein) klasse 5
NOR-Rating med spinnaker (Tristein) klasse 3
NOR-Rating med spinnaker (Hollænder) klasse 3
Albin Express (Hollænder)
Tur med spinnaker (Hollænder)
TurGlede
Tysse Maritim er forhandler og importør av Nord Star. Nord Star er linjelekre, pålitelige og trygge båter som oser av finsk kvalitet med en stolt historie siden 1920. Med Nord Star er du trygg i all slags vær, og har en ferieplattform hele året. Velkommen til et kompromissløst båtliv! Vi forteller deg gjerne hvorfor og tar deg med på prøvetur.
Nord Star er båten for deg som ønsker å benytte båten hele året. Finsk håndverk at ypperste kvalitet, siden 1920. Nord Star er førstevalget om du elsker sjøen og setter kvalitet, trygghet og komfort først! Velkommen til et kompromissløst båtliv! Vi forteller deg gjerne hvorfor og tar deg med på prøvetur.
NORD STAR 49 SCY er ikke bare sjødyktig, robust og sikker, men også særdeles komfortabel og eksklusiv. Interiøret utstråler moderne skandinavisk design, og materialvalget er det absolutt beste.
post@tyssemaritim.no
Nord Star er båten for deg som ønsker å benytte båten hele året. Finsk håndverk at ypperste kvalitet, siden 1920. Nord Star er førstevalget om du elsker sjøen og setter kvalitet, trygghet og komfort først! Velkommen til et kompromissløst båtliv! Vi forteller deg gjerne hvorfor og tar deg med på prøvetur.
Tysse Maritim AS Telefon: 477 17 205
18
24
28
32
Høsten 2023 | 118. årgang Medlemsorgan for Kongelig Norsk Seilforening
Utgiver: VB Media AS
Verkstedveien 21, 1671 Kråkerøy
Tlf: 21 42 01 91 | vbmedia.no
Ansvarlig redaktør Vetle Børresen
Telefon: 913 41 713
Epost: vetle@vbmedia.no
Redaktør Bjørn Eckhardt
Telefon: 453 94 754
Epost: be@vbmedia.no
Redaktør KNS
Christian Ruscetta
Telefon: 928 32 338
Epost: christian@kns.no
Generalsekretær
Anders Kristensen
Telefon: 414 64 870
Epost: anders@kns.no
Kurs- og seilskoleansvarlig
Lene Johansen
Telefon: 934 84 380
Epost: lene@kns.no
Regattaansvarlig
Karl Kjørstad
Telefon: 934 30 356
Epost: karl@kns.no
Utgis i samarbeid med: Kongelig Norsk Seilforening
Huk Aveny 1, 0287 Oslo
Tlf: 23 27 56 00 | Epost: info@kns.no
Journalister
Erik Sandersen
Telefon: 909 77 793
Epost: erik@vbmedia.no
Irene Eckhardt
Telefon: 984 40 915
Epost: irene@vbmedia.no
Annonser og marked Charlotte Øvly
Telefon: 957 88 349
Epost: charlotte@vbmedia.no
Håkon Grell
Telefon: 997 13 598
Epost: hg@vbmedia.no
Forsidefoto Morten Jensen
Medlems- og sponsorkoordinator
Vibeke Linderoth Grenness
Telefon: 958 21 907
Epost: vibeke@kns.no
Økonomisjef
Per Børstein
Telefon: 926 03 512
Epost: per.borstein@kns.no
Daglig leder KNS
Seilsportsenter
Geir Dahl-Andersen
Telefon: 916 01 352
Epost: geir@kns.no
Redaktør Seilas/ Content Manager
Christian Ruscetta
Telefon: 928 32 338
Epost: christian@kns.no
Kommunikasjon- og brandingansvarlig
Cathrine Gjerpen Størmer
Telefon: 928 88 403
Epost: cathrine@kns.no
Havnesjef
Einar G. Døsvig jr.
Telefon: 934 08 820
Epost: einar@kns.no
Følg KNS:
Neste utgave: SEILAS no 4-2023 | Hos medlemmer: Uke 51
Art Director
Kristian Eriksen
Epost: eriksen@vbmedia.no
Trykk United Press
ISSN 0803-0553
Redaksjonsråd
Halvor Friisk
Kristian Fodstad
Sven Ellefsen
Nils Klippenberg
Christian Ruscetta
Vetle Børresen
Bjørn Eckhardt
Cathrine Gjerpen Størmer
Anders Kristensen
Sommeren 2023 var kanskje ikke av den varmeste sorten, mange avbrøt båtferien før planlagt, men det er nå engang sjarmen med det uforutsigbare båtlivet. Til tross for en sommer med vått vær, høy inflasjon og ditto rente, er det en stor glede å konstatere at KNS fortsatt forener nesten 4400 medlemmer. Å ha en så stor medlemsbase gir imidlertid også noen utfordringer. KNS er utfordret med tanke på kapasitet på alle fronter; utstyr, arealer på land, båtplasser og sosiale møteplasser. Dette er punkter styret jobber med kontinuerlig. Klubben skal utvikles videre for å kunne dekke medlemmenes behov.
Det ble avholdt ekstraordinært årsmøte i slutten av mai hvor vi besluttet å inngå en langsiktig leieavtale med AS Killingen fra 1. januar 2024 med sikte på å drive marina der så snart som mulig. Et annet viktig formål er å kunne utnytte arealer og bygninger på Killingen til å understøtte foreningens mange aktiviteter. Et slikt stort løft er en krevende prosess, som krever stor innsats fra mange i organisasjonen.
Våre eliteseilere har kvalifisert Norge til OL i fire ulike klasser under VM i Haag nå i august. Det er helt fantastisk! Mina Mobekk kvalifiserte IQFoil med sin 4. plass. Pia
Dahl Andersen og Nora Edland kvalifiserte 49erFX klassen med flott seiling og 8. plass. Hermann Tomasgaard og Line Flem Høst nasjonskvalifiserte Norge i henholdsvis ILCA 7 og ILCA 6.
Nå skal det fremover konkurreres om hvem som skal representere Norge i OL neste år i Frankrike. Vi heier frem alle våre seilere.
Årets Færderseilas ble en flott regatta med moderat vind, godt sommervær og god stemning på brygga i Tønsberg. KNS laget Xanadu ble beste lag overall på korrigert tid, og tok med seg den tunge Frampokalen hjem. Grundig Hankø Race Week ble mesterlig gjennomført i godt seilvær, med mye vind. I tillegg til de tradisjonelle klassene IOD, Drake, Express, 11-meter og J/70, så var dette Soling-klassens andre år, og Halvtonn-klassens første år. Vi fikk fantastisk stemning og flott seiling. Halvtonn-klassen var tilbake på Hankø igjen i midten av august med Hankø Half Ton Classic Cup. Denne regattaen har ikke vært på Hankø siden vårt 100-års jubileum i 1983. Klasseklubben har gjort en super jobb med å få denne klassen tilbake på regattabanen med nyoppussede båter. Det har vært rekordstor oppslutning i Grundig Womens Regatta og Dame-NM, som begge ble seilt i J/70 klassen. Dessverre var det for lite vind for å gjennomføre et gyldig Dame-NM og Nordisk Mesterskap i Paraseiling.
Av andre fremragende resultater kan nevnes Markus Berthet, som ble både Europamester og Norgesmester i Waszp. Kristian Neergaard med Europamesterskap og Norgesmesterskap i Soling, samt Norgesmesterskap i Killing. Dette lover godt for VM i både Waszp og Soling, som arrangeres i Norge neste år. Børre Hekk Paulsen seilte inn til bronsemedalje i Melges-VM.
Seiling er mere enn toppidrett, og mange har brukt seilbåtene flittig i sommer, til tross for til dels mye vind i Sør-Norge og på svenskekysten. Det er stor aktivitet på Seilsportsenteret gjennom hele sesongen.
KNS-seilere har deltatt på New England Cruise ut fra Newport, RI, sammen med våre andre nordiske søsterklubber og North American Station (NAS). De samme klubbene møttes i Helsinki hos NJK for 5-klubb regatta for våre juniorer og The Atlantic Round (TAR) for klubbenes styrer. Den tradisjonelle Vennskapsregattaen mellom våre søsterklubber i Norden ble i år arrangert av KNS. Samarbeid på tvers, og vennskapet som etableres, løfter oss som klubb og som enkeltseilere.
Det ligger stort arbeid bak sommerens flotte plasseringer - av seileren selv, trenerapparatet, foreldre og våre frivillige som driver klubben hver dag fremover. Dette skal vi være veldig stolte av!
i KNSSeilerhilsen, Nils Klippenberg Styreleder
«Det ligger stort arbeid bak sommerens flotte plasseringerav seileren selv, trenerapparatet, foreldre og våre frivillige som driver klubben hver dag fremover»
40 års reunion:
Sommerens 40 års reunion-mesterskap for det legendariske 1983VM ble minnerikt, der vi fikk et gjensyn med både gamle, flotte halvtonnere og ikke minst gode, gamle seilere.
AV CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: TROND TEIGEN
I1983 feiret Kongelig Norsk Seilforening, 100 år, og det ble markert med et stort, internasjonalt mesterskap på Hankø, nemlig VM for halvtonnere. Daværende kronprins Harald deltok med båten «Fram VIII», som kom på fjerdeplass. 40 år etterpå var det duket for et reunion-mesterskap på Hankø, der mange av de samme båtene fra 1983 var tilbake, deriblant «Fram VIII».
Idéen med å gjenskape mesterskapet fra 1983 med de samme båtene dukket opp midt i pandemien, sommeren 2020 hos en gjeng halvtonn-entusiaster fra Sarpsborg, med båtbygger Martin Kamperhaug i spissen. Han tok ansvar og samlet sammen gamle halvtonnere som han restaurerte på en imponerende måte.
– Jeg bestemte meg for at vi skulle greie å arrangere et reunion-VM på Hankø i 2023. Jeg startet prosessen med
å kjøpe opp gamle, slitne halvtonnere land og strand rundt i Norge, og tok dem ned til Grimsøy, og inn i verkstedhallen min. Der begynte jeg på jobben med å restaurere disse nydelige båtene, forteller Kamperhaug entusiastisk.
Hans-Petter Jensen fra Asker Seilforening seilte på «Fram VIII» i 1983, og var tilbake som skipper på den samme båten i sommer.
– Det var en lørdag i mars 2021 at vi bestemte oss for å kjøpe “Fram VIII”, over en slurk rødvin på skreifiske i Henningsvær. Det markerte starten på en nostalgitripp. Vi overtok et strøkent skrog fra Martin Kamperhaug. Riggen lå i riggstativet og bar preg av å ha lagt der over lengre tid. Fra grønn elde, med stive morkne fall, befant det seg en hvit fin rigg. Og med nye fall og annet tauverk ble riggen montert, og det begynte å ligne en seilbåt, sier Jensen.
Han hadde med seg sin bror, seiljournalist Morten Jensen, til rors en av dagene, og de andre i crewet var Bjarne Felix, Eira Naustvik, Ole Tollefsen, Leif Nagel Dahl og Per Ottar Skaaret. «Fram VIII» endte til slutt på en niendeplass.
Under Hankø Half Ton Classics Cup stod 34 på startlinja, med deltagere var fra Norge, Sverige, Belgia og Storbritannia.
Mesterskapet startet med long distance race, før det ble seilt seks baneseilaser. Deretter var det et short distance race, før det hele ble avsluttet med to baneseilaser. Det var til slutt «The Evil/ Team Bagdad2 friends», bestående av et fryktinngytende crew av toppseilere;
Børre Hekk Paulsen (skipper), Sigurd Paulsen, Christen Horn Johannessen, Kristoffer «Koffer» Spone, Eivind Rubinstein, Bjørn Lindgren og Kjell
av mesterskapet, der de fremstod som utilnærmelige.
– Vi er en bra gjeng, det er fantastisk gode folk jeg seiler med. Så er vi så heldige at vi har med Bjørn (Lindgren), som eier denne båten. Vi er veldig glade for å få låne en så rask båt, sier Børre Hekk Paulsen til Seilas.
Arne Myrann, som gikk til topps. Etter at de kom på tredjeplass i long offshore, var det lite å gjøre med dem i resten
– Vi har en veldig bra båt som er optimalisert av en «gal» engelskmann, som har brukt fryktelig mye penger på den. Men hemmeligheten ligger jo i teamet. Det er fantastiske karer. Jeg er jo førstereis i denne gjengen, jeg sitter egentlig stille i båten og bare lærer av disse flinke gutta, sier båteier Bjørn Lindgren.
Når man ser på mannskapet til «The Evil/Team Bagdad2 friends» så er det
«Vi har en veldig bra båt som er optimalisert av en «gal»
engelskmann, som har brukt fryktelig mye penger på den.
Men hemmeligheten ligger jo i teamet»
alt annet enn overraskende at de hevdet seg i toppen umiddelbart, for så å stikke suverent i fra. Hekk Paulsen beskriver gjengen:
– Det er rutinerte karer. Jeg seiler Melges med noen av gutta; Koffer, Christen, Sigurd, som jeg har seilt sammen med i tyve år. Så har vi med oss Eivind, som er en av Norges beste på trim. I dette mesterskapet er han på fordekket. Og så har vi jo kanskje Norges mest rutinerte seiler, Kjell Arne Myrann, selve legenden, gliser Børre Hekk Paulsen.
Før Hankø Half Ton Classics Cup ble belgiske «General Tapioca» med Philippe Pilate (se egen sak) regnet som en av forhåndsfavorittene. De vant long distance racet i åpningen av mesterskapet, og mange trodde da at belgierne skulle bli vanskelige å slå. Men så var det «The Evil/Team Bagdad2 friends» da.
– Vi ble litt undervurdert etter NM, der vi ble nr. tre. Vi tapte NM pga. tjuvstart. Jeg har aldri seilt med så gode
seilere. Jeg er mektig imponert, skryter Bjørn Lindgren.
Andreplassen gikk til «Rampage», som også bestod av et meget habilt mannskap, med Thomas Oksmo (skipper), Jon Ramm-Pettersen, Eivind Melleby, Geir Begby, Bjørn Heier, Arve Roaas og Jacob Undrum. «Rampage» kjempet i toppen
en OL-bronse fra Seoul 1988.
– Det er lenge siden nå. Det er Espen Kamperhaugs fortjeneste at jeg seiler one design igjen, det er tyve år siden sist. Espen skal ha honnør for at han klart å kalle sammen dette veteranlaget igjen. Vi har en gjennomsnittsalder på 57 år, smiler Jesper Bank når han slår av en prat med Seilas.
Han innrømmer at det tok litt tid å banke rust fra en gammel toppseiler.
– Når man gjør feil blir man påmint hvordan man skal løse dem. Det tok et par dager å komme inn i rytmen igjen, og «finne veien» i trafikken, men så kom det seg, sier dansken.
hele tiden, men med diskvalifisering for merkeberøring i det tredje racet ble veien opp til Børre Hekk Paulsen og co. for kronglete.
Jesper Bank er en dansk seilerlegende, som seilte på Espen Kamperhaugs båt «King One» (3.plass). Bank vant OL-gull i Barcelona 1992 og i Sydney 2000, og har
Han var også en av de mange som var svært begeistret for Hankø som seildestinasjon.
– Jeg bor til daglig i Palma på Mallorca. Jeg vil når som helst bytte til Hankø i juli og august, så hvis noen har et hus i nærheten må de ringe meg, ler Jesper Bank, før han legger til at han sist var på Hankø og seilte for 15 år siden.
«Når man gjør feil blir man påmint hvordan man skal løse dem»
Hankø Half Ton Classics Cup:
Den belgiske halvtonneren «General Tapioca» kom på femteplass i Hankø Half Ton Classics Cup i august. Skipperen, Philippe Pilates, viste mer enn gjerne fram sin skjønnhet, som er laget i tre.
AV CHRISTIAN RUSCETTAeg kjøpte «General Tapioca» i
1983, som var akkurat i samme år som VM i halvtonn ble arrangert på Hankø. Ikke visste jeg at vi skulle dele en felles historie i så lang tid. En konkurransebåt som er bygget i tre har en sterk tiltrekningskraft på meg. Den er behagelig å ta på, og kostbart treverk er vakkert å se på, sier båtens eier og skipper.
Navnet «General Tapioca» er tatt fra den berømte, belgiske detektiv-tegnefilmen for voksne, Tin Tin, der generalen Tapioca er erkefienden.
– Tre er et edelt materiale som allerede har en historie før det brukes til konstruksjon. I tillegg er en halvtonner en subtil båt å styre og trimme. Jeg liker å sammenligne det med et musikkinstrument, selv om jeg ikke er musiker selv, forteller Philippe Pilate.
General Tapioca ble designet av båtkontruktør-firmaet Berret-Racoupeau på slutten av 1970-tallet.
Å holde en trebåt som «General Tapioca» konkurransedyktig krever naturligvis konstante oppgraderinger, skal vi tro Pilate.
– Jean Berret var marinearkitekt, som før han ble arkitekt hadde studert design
ved l’Ecole Boulle i Paris (School of Art and Design 1887). Jeg ba kontoret hans, Berret-Racoupeau, om å bistå med utbedringer. Vi har ny kjøl og et nytt ror med karbonlager, laget i en malt aluminiumsform fordi det er noen litt negative flater på den aktre delen av roret. Vi har klart å gjenopprette hastighet og kraft, men det koster i rating - 0,950 faktisk, sier Pilate.
– En uforglemmelig uke på Hankø Båten er svært konkurransedyktig i middels vind fordi den er konfigurert for små offshore-løp, men mindre komfortabel under 7 knop fordi den har en tung kjøl på 990 kg.
– Selve masten er i karbon, laget på Héol. Jeg har alltid valgt bretonske eller lokale selskaper for dette svært tekniske arbeidet. Motoren er også endret og bedre sentrert, men tømmerskroget (små
mahognistrimler og tre lag Okumé-finer + lettvekts epoksystoff for etterbehandling) har ikke gjennomgått noen modifikasjon i det hele tatt, sier Pilate.
Under Hankø Half Ton Classics i august vant det belgiske laget ett race, og endte på femteplass totalt med trebåten.
– Vi var veldig glade for å starte Half Ton Classics på Hankø med seier i det lange offshoreracet, og at vi kom først i mål foran alle «top notch»-båter med mannskap av høy kvalitet. Da vi reiste fra Belgia var topp fem vårt mål. Jeg og mannskapet mitt sitter igjen med gode minner fra mesterskapet på Hankø. Det var en uforglemmelig uke, og vi kommer garantert tilbake! forsikrer den belgiske skipperen Philippe Pilate.
Bergenseren Bror A. Berge viste stolt fram den flotte halvtonneren «Concorde», som har en litt spesiell historie.
AV CHRISTIAN RUSCETTA
Skipper Berge seilte i Hankø Half Ton Classics Cup sammen med Peter Høeg (Oslo Seilforening), Erik Brunborg (Kristiansand Seilforening), Svenn Erik Hansen (Drammensfjorden Seilforening), Lars Dessen (Oslo Seilforening), Tore Glen Berg (Asker Seilforening) og Jan Falkevik (Kristiansand Seilforening), og tok til slutt en sterk fjerdeplass sammenlagt.
Concorde er, som navnet tilsier, en god, gammel franskmann. Berge og co seiler med fransk seilnummer, og har beholdt båten som original, både når det gjelder farger og navn.
– Båten ble sponset av
Concorde-fabrikken da den ble bygget i 1989. Den var opprinnelig eid av den franske soloseileren Alain Gautier, som vant blant annet Figaro Solo med den. Gautier er en av heltene i Frankrike, sier Bror A. Berge til Seilas.
Båten er naturligvis pyntet med diverse Concorde-motiver, og på mastebommen er det festet et lite Concorde-fly.
– Det er kjempemoro å seile denne, vi koser oss stort med den, sier Berge.
Berge var for øvrig veldig fornøyd med både innsatsen og arrangementet på Hankø.
– Det gikk bedre og bedre dag for dag, og alt i alt har det gått over all forventning. Hankø er suverent, og rammen rundt er helt fantastisk, sier han.
Alain Gautier (f. 1962 i Lorient) er en fransk, profesjonell havseiler, mest kjent for å ha vunnet Vendée Globe i 1992-93. Han er i dag sjef for Lanic Sport Development, som er spesialiserte på å preparere og assistere offshore racing lag.
Grundig Hankø
Årets raceweek leverte flotte seilforhold, og alle planlagte race ble gjennomført. Det var godt med vind og bølger, og seilerne fikk masse fin seiling. På dag to av arrangementet var det faktisk litt for mye vind, og startsjefen valgte å sende båtene inn etter to race.
TEKST: CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: TROND TEIGEN
Iår var det klassene IOD, Halvtonn, Soling, Express, Drake, J/70 og 11mod som deltok.
Damebåten «Team Kaia II» kom til slutt på 12. plass i IOD-klassen.
– Det har vært heftig, det har blåst mye, og vært høye bølger, men det har vært gøy. Vi har hatt det veldig moro, sier skipper Maj Britt Ingebrigtsen til Seilas.
Lagvenninne Line Jeanette Svendsen skrøt av skipperen:
– Jeg vil oppsummere med ordene råskap, timing, tydelighet, og en skikkelig bra kaptein! Kaia er jo nærmest ny, for den er renovert og reparert. Den har gått som en kule, smiler Svendsen.
– Vi blir flinkere for hver gang vi er
i båt. Tid i båt har alt å si. Vi har hatt en veldig bra læringskurve. Det har vært mye vær, men også mye smil, sier Ragnhild Engebretsen.
Jentene ble ikke utsatt for noen stor dramatikk, men Line Vaagland sier at spinnakerbommen var på vei ut på havet, men at de klarte å denne den inn.
«SPANSK LEIESOLDAT»
«Sånnja» tok en tredjeplass i Expressklassen. Skipper Petter Fjellstad mente at årets Race Week bød på ekte «Hankø-føre».
– Det var klassisk Hankøføre av beste sorten. Fin vind fra sydvest, perfekte baner, alt var bra. Det er alltid hard konkurranse i Express, vi møter jo disse gutta overalt. Denne gangen var vi best
i starten og har hatt en god dag, sa han til Seilas etter at de vant det første racet. Båten fikk også om bord den spanske seileren Pepe Moral før mesterskapet.
– Vi har ikke toppet laget profesjonelt, men Pepe seiler på en båt jeg har i Spania, og han ville gjerne komme til Norge og prøve å seile her oppe, sa Fjellstad.
– Det er første gang jeg er i Norge. Det er et flott land, og veldig gode forhold her. Jeg liker meg godt, det er en flott plass, kunne Moral fastslå overfor Seilas.
Damebåten «Team FoxXy» kom til slutt på 11.plass i Halvtonn-klassen. Det var en fornøyd gjeng Seilas møtte på brygga etter en av konkurransedagene.
– Man kan alltid bli bedre forberedt, men vi har fått et fast lag og fått øvd inn mye av det viktige. Det er andre forhold
her ute enn det er inne i Skjebergkilen, der det sjelden er sjø. Her ute er det andre vindforhold, bølger og strøm. Det har blitt litt mer blåmerker enn vanlig. Det har vært veldig gøy. Det er slike forhold vi trenger. For båtene er det ikke noe problem, det er vi i mannskapet som trenger å øve på slike forhold. Det blir bedre for hver gang vi er ute. Vi oppdager nye ting. Nå er det mer fininnstillingene som gjelder framfor de store grepene, sa skipper Ida Julsen.
– Det er moro å være med her. Vi er ganske fornøyde, og er vel sånn midt på treet, skjøt Ida Julsen inn. Hun har vært med og seilte på Hankø flere ganger.
SOLING
1. 0,84: Kristian Nergaard (KNS), Johan Barne (GKSS), Tomas Mathisen (Risør SF)
2. JOHN B: Gavin McKinney (Nassau YC), Lars Horn Johannessen, Petter Fjeld
3. ANEMOI: Jens Petter Andresen (Tønsberg SF), Kjell Arne Haakonsen (Tønsberg), Kristin Sætrang Haakonsen (Asker SF)
IOD
1. BLUES: Martin Rygh, Walther Øhre, Fredrik Rygh, Bjørn Sørensen (alle Tønsberg SF)
2. IMAGINE YELLOW: Björn Wahlström, Mats Wastegård, Johan Wahlström, Ole Fredrik Wahlström (Alle Stenungsunds Segelsällskap)
3. IVORY: Tormod Lie, Per Arne Skjeggestad, Vidar Moe (alle Fredrikstad SF), Tore Magnussen
1. RETRO: Bård Sæthre (Brevik SF), Håkon Leth-Olsen (Brevik SF), Bjørn Vadholm (KNS), Alexander Holst (Færder SF)
2. TILBAKE 42: Jan Fredrik Knudsen (Oslo SF), Gorm Bue Søby (Oslo SF), Mathias Friis (Oslo SF), Bjarne Gilhuus-Moe (Drammensfjorden SF)
3. SÅNNJA: Petter Fjeldstad (KNS), Jens Thon (Bærum SF), Halvor Qvale (Oslo SF), Pep Moral
1. RAMPAGE: Jon Ramm Pettersen (Asker SF), Thomas Oksmo (Fredrikstad SF), Henrik Schelin (Oslofjorden SK), Bjørn Heier (Asker SF), Geir Begby (Fredrikstad SF), Eivind Melleby (KNS), Lasse Kjus (Lillehammer SF)
2. ANTHEOR: Lars Ingeberg (Grimstad SF), Henrik Paasche Smith (Sarpsborg SF), Espen Langtvet (KNS), Øistein Sabel Christoffersen (KNS), Bjørn Johansson (Grimstad SF), Ole Martin Lidal (Brevik SF)
3. CONCORDE: Bror A. Berge (Bergens SF), Svenn Erik Hansen (Drammensfjordens SF), Tore Glen Berg (Asker SF), Lars Dessen (Oslo SF), Jan Falkevik, Peter Høeg (Drammensfjorden SF), Ariel Necemia
11MOD
1. SPIN: Anders Wilhelmsen (Tønsberg SF), Per Wilhelm Butler Wang (Tønsberg SF), Eilert Kamfjord (Tønsberg SF), Kyrre J. Tjøm (KNS)
2. WATERGATE: Erlend Munkeby (KNS), Falke Henrik Dybvik (KNS), Ingar Kanestrøm (KNS), Lise Nilsen (Risør SF)
3. THE WHITE RABBIT: Johnny Hjerpseth (KNS), Rolf E. Dyrnes (KNS), Ulf Lønnemo (KNS), Stig Carlsen (Bundefjordens SF)
1. MACGYBER: Henrik J. Nilsen, Anders Rustad (Fredrikstad SF), Fredrik Prytz
2. DEJA VU: Pål Berg (Fredrikstad SF), Øystein Thorup (KNS), Per Olav Bernhardsen (Fredrikstad SF), Knut Åsle (Fredrikstad SF)
3. NINI ROLL: Steinar Basberg (Fredrikstad SF), Kristian Hatch (Fredrikstad SF), Alexander Ferner (Fredrikstad SF)
J/70
1.NORDIC SHIPPING: Frederik Hvalsø, Morten Søgaard, Søren Zeeberg, Mads Larsen (Alle Dragør Sejlklub)
2. WOLFPACK RACING: Anders Østre Pedersen (Drøbaksund SF), Thomas Nilsson (KNS), Alexander Ringstad (Sandefjord SF), Espen Stokkeland (Færder SF)
3. PRESTO: Petter Hessen (Fredrikstad SF), Mikkel Hessen (KNS), Jonathan Seim (Drøbaksund SF), Petter Mørland Pedersen (Arendals SF), Anna Gregerson (Asker SF)
Fra det bilfrie torget kan du spenne på deg skiene og nyte verdens beste skiløyper innover Øyerfjellet eller skli inn i Hafjell Alpinanlegg med skiløypene bokstavlig talt utenfor døra. På torget mellom byggene blir brøytebilene byttet med tåkkemaskiner.
Med 28 energibrønner og et meget godt isolert bygg, sørger for minimalt energiforbruk. En 60 kvm leilighet estimeres til å få et forbruk på 5 000 kwt/året. Som det eneste leilighetsprosjektet i fjellet har det fått energikarakter A.
Med dagligvare, restaurant, bar, gym og sportsbutikk vil du ha alt du trenger innenfor 50 meter når du er på Mosetertoppen Skistadion. Dermed trenger du ikke bilen før du skal hjem.
Grundig Hankø Race Week:
Gavin McKinney (69) fra Bahamas kom på andreplass i Solingklassen under Grundig Hankø Race Week. Det er svært høy sannsynlighet for at du som leser dette har sett Gavin flere ganger hjemme i din egen stue foran TV-skjermen.
AV CHRISTIAN RUSCETTA
Gavin McKinney er ikke bare en habil seiler. Han har også utført halsbrekkende stunts i store spillefilmer, og deltatt i ikke mindre enn fem James Bondproduksjoner.
– I 1976 var jeg med i min første film i Bond-serien, «The spy who loved me». Vi hadde en scene der en Lotus-bil skulle kjøre under vann. Bahamas var et populært sted å filme undervannsscener, og seiling og svømming var min lekegrind fra jeg var liten. Derfor ble jeg involvert, forteller Gavin når Seilas slår av en prat med ham på brygga.
– Etter dette var jeg med i «For your eyes only», «Moonraker», «Never say never again», og «The World is not enough». Alltid stuntmann for Bond, eller for å bli drept som skurk, og alltid under vann, sier Gavin McKinney.
Han jobbet dermed med tre av James Bond-stjernene; Roger Moore, Sean Connery og Pierce Brosnan.
– Jeg kjente Sean Connery, han hadde hus i Bahamas. Men jobben jeg gjorde var såkalt Second Unit, som var de farligste scenene, og det involverte sjelden skue-
i «For your eyes only». Jeg og en bahamas-jente skulle bli kjølhalt under en båt. Jeg og denne jenta ble også bundet fast og dratt etter skurkenes båt i fart, sier han. Gavin McKinney gjorde også en sekvens i «Moonraker», som ble en berømt scene, der Bond er inne i Amazonas, og en jente dytter ham i vannet. Den britiske 007-agenten må så slåss med en syv meter diger anaconda-slange.
spillerne direkte. De dukket noen ganger opp for closeup-bilder, men stort sett holdt vi på for oss selv, sier Gavin.
Han forteller at det tok rundt fire intense måneder å jobbe med en film, som involverte bygging av store undervannssett.
– Vi bygde et undervannstempel-sett
– Det var altså meg som i realiteten var i vannet og slåss med den. Ganske interessant egentlig, siden jeg egentlig har slangefobi, ler McKinney. Han gjorde også mange haiscener. Hvilken link har så denne mannen til Hankø?
– Da jeg var på Hankø i 1976 var jeg 22 år sammen med min stefar Bobby Simonette. Han var kamerat med Kong Olav, og det fortsatte derfra. Jeg har fått mange venner her. Hankø er et flott sted å seile.
«Jeg har fått mange venner her. Hankø er et flott sted å seile»GAVIN MCKINNEY (T.H.) og Lars Horn Johannessen mottok premier for andreplassen.
Færderseilasen 2023 skulle stå i rake motsetning til de to foregående årene, med flott sommervær, svak vind og en tålmodighetsprøve inn til målgang.
AV CHRISTIAN RUSCETTA
en var lang i år, men det var veldig god stemning. Jeg tror folk koste seg veldig, sier generalsekretær Anders Kristensen i KNS.
At rundt 100 båter av nærmere 400 startende etter hvert valgte å bryte løpet, anser generalsekretæren som et ganske lavt tall.
– Det var egentlig veldig få som brøt. På tross av en veldig lang fredag og lørdag var innstillingen å gjennomføre. Med tanke på forholdene var ikke dette tallet høyt. Sammenligner vi med i fjor var det over halvparten som brøt den gangen, sier Kristensen, som samtidig undrer seg over det faktum at både før og etter Færderseilasen var det kanonforhold, med varme, sol og nok vind.
– Det er jo et tankekors at det var drømme-seilforhold både torsdag og søndag, mens fredag og lørdag var det svak vind. Men det var uansett hyggelig og god stemning, sier Kristensen.
– Den beste reklamen Færderseilasen kan få
Mikkel Thommessen, journalist i Seilmagasinet, og en av landets fremste eksperter på Færderseilasen, sier dette om årets seilas:
–D– Det har vært en utrolig fin og behagelig seilas, med fantastisk vær. Så har det vært sånn passe vanskelig. Ingen har kommet gratis til seieren her. Man måtte gjøre noen smarte ting. Det var for eksempel ikke noen enkle forhold inne i fjorden, for vinden stod litt her og litt der.
– Det var motstrøms i Drøbaksundet i tillegg?
– Ja, det var det. Jeg snakket med en av seilerne som hadde gått på vestsiden av Håøya, og hadde tjent veldig på det. Det var både vind og strøm sa han, som gjorde at de kom forbi masse båter. Ute ved sjeteen i Drøbaksundet hadde de tatt igjen mange.
– Hva er forskjellen taktisk på årets seilas og fjorårets seilas, som var langt røffere?
– En sånn seilas som dette er den beste reklamen Færderseilasen kan få. Det har vært en veldig behagelig seilas. I fjor var
det overlevelsesforhold, der det viktigste var å passe på at utstyret ikke ble ødelagt. I år kunne man finseile og seile der man
trodde det var riktig å gå, fremfor å redde utstyret. Det har stor betydning, sier Thommessen.
– Det man ser i en slik seilas som dette er at de små båtene hevder seg ofte bra, vi har mange 30-fotere som har gjort det bra, både i shorthanded og i klasser med fullt mannskap. Men også mange store båter har seilt bra, så fordelingen mellom små og store båter er jevn på resultatlistene, fortsetter seiljournalisten.
Mefjord: «Careen» Asker SF med Nikolai Halle og Lars Bjerke
Hollænder: «Feelgood» Bærum SF med Christer Lie
Tristein: «Proxflyer» Asker SF med Jan Muren, Lars Reidulff, Ole Jørgen Rishoff, Andreas Myrvold, Audun Scheide, Henrik Terjesen, Mathias Mollatt, Nils Melsom Kristensen, Petter Muren, Mathilde Elise Lind, Robert Davis, Christen With, Tomas Mathisen.
Designed with decades of insights from cold water sailing professionals.
JOHAN BARNE (T.V.), TOMAS MATHISEN OG KRISTIAN NERGAARD under Grundig Hankø Race Week i år.
«Vi vant NM i Soling, og det ikke lett å slå
Herman Horn Johannessen. En fin «boost» i forberedelsene frem til Soling-VM»
Kristian Nergaards toppsommer:
Denne sommeren har Kristian Nergaard virkelig raslet med sablene foran neste års Soling-VM på Hankø, med triumfer og toppresultater i nær sagt alt han har stilt opp på. Han går til VM på hjemmebane som regjerende Norgesmester og Europamester i Soling.
TEKST: CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: TROND TEIGEN
Ibegynnelsen av september ble Kristian Nergaard Norgesmester i Soling, sammen med Tomas Mathisen og
Christen Horn Johannessen. Her slo de bronsemedaljør fra Sydney-OL i 2000, Herman Horn Johannessen. Norgesmesterskapet i Tønsberg ble nok en bekreftelse på Nergaards toppsommer, der den ene triumfen har avløst den neste.
– Vi vant NM i Soling, og det ikke lett å slå Herman Horn Johannessen. En fin «boost» i forberedelsene frem til SolingVM på Hankø til neste år, sier en fornøyd Nergaard til Seilas.
Tidligere i sommer vant Nergaard
Soling-klassen i Grundig Hankø Race Week sammen med Johan Barne og
Tomas Mathisen. Direkte etterpå reiste de samme guttene ned til Warnemünde i Tyskland for å delta i Europamesterskapet i Soling. Og selvsagt gikk de helt til topps også her, i et råsterkt felt, foran Sandor Varjas m/crew (Ungarn) på sølv og
Peter Hall m/crew (Canada) på bronse. Dermed kunne de smykke seg med tittelen Europamester.
I slutten av juli var det duket for Norgesmesterskapet i Killing på Hankø, og her var Kristian Nergaard nok en gang i det umulige hjørnet, denne gangen med sønnen Kalle Nergaard med seg i båten. Her var det et annet KNS-far/sønn-par som vant sølv, nemlig Fabian og Kristoffer Spone. Bronseplassen gikk til Nergaards Soling-makker, Tomas Mathisen, som seilte sammen med Hans Herman Nergaard.
I august ble Kristian Nergaard nr. 3 i det sveitsiske, åpne mesterskapet i 5.5m, sammen med Trond Solli-Sæther og Anders Pedersen. Her kom de rett etter den polske, helprofesjonelle fulltidsseileren Mateusz Kusznierewicz, som har OL-gull i finnjolle, og er regjerende mester i Bacardi-cup. Mange av de aller beste var med i dette mesterskapet, som ledd i forberedelsene til VM i 5.5m i slutten av september.
Nergaard kan ikke annet enn å se tilbake på en strålende regattasommer.
– Ja, det har vært en fantastisk sesong så langt, der vi nok ser at mye seiling/ trening på forsesongen har gitt resultater. Jeg har brukt mye tid i entype-klassene, 5.5m, Melges 24, Express, Soling og Killing, sier den meritterte seileren.
– Vi er et lag på ni mann, som seiler de forskjellige klassene, der vi seiler både med og mot hverandre, alt avhengig av type båtklasse og regatta. Vårt lag består av mange gode seilere med mye erfaring og kompetanse, forklarer Nergaard.
Men sesongen er på langt nær over for Kristian Nergaard. I slutten av september står den Skandinaviske Gullpokalen og VM i 5.5m for tur på Sardinia.
– Der møter vi en rekke gode båter som har brukt mye tid og ressurser denne sesongen. Engelskmennene stiller med to båter, blant annet en ny søsterbåt til den som vant VM på Hankø sist sommer. Mark Holowesko
fra Bahamas, og fulltidsproffene Flavio Marazzi og Mateusz Kusznierewicz, vil på papiret være de største utfordrerne, tror Nergaard, og nevner også landsmann og
NM KILLING 2023 – HANKØ
1. Kristian Nergaard/Kalle Nergaard (KNS)
2. Fabian Spone/Kristoffer Spone (KNS)
3. Tomas Mathisen (Risør SF)/Hans Herman Nergaard (KNS)
1.plass: NORGE: Kristian Nergaaard (KNS), Johan Barne (GKSS), Tomas Mathisen (Risør SF)
2.plass: UNGARN: Sandor Varjas, Laszlo Kovacsi, Gabor Meretei (Balatonfüredi Yacht Club)
3.plass: CANADA: Peter Hall, Max Reisinger, Martin Zeileis (Royal St. Lawrence Yacht Club)
KNS-seiler Bent Christian Wilhelmsen som et interessant kort.
– Vinnerbåten fra Hankø i fjor er solgt til Bent Christian Wilhelmsen. Blir det
mye vind skal det bli interessant og se hva de kan levere i årets VM, sier Nergaard.
NM SOLING 2023 – TØNSBERG
1. Kristian Nergaard (KNS), Tomas Mathisen (Risør SF), Christen Horn Johannessen (KNS)
2. Herman Horn-Johannessen (KNS), Lars Horn Johannessen (Asker SF), Harald Blom Bakke (Asker SF)
3. Anders Pedersen (Drøbaksund SF), Kjell Inge Heiberg (KNS), Petter Mørland Pedersen (Arendals SF
1. Kristian Nergaard (KNS), Johan Barne (GKSS), Tomas Mathisen (Risør SF)
2. Gavin McKinney (Nassau Yacht Club), Lars Horn Johannessen (Asker SF), Petter Fjeld (Fredrikstad SF)
3. Jens Petter Andresen (Tønsberg SF), Kjell Arne Haakonsen (Tønsberg SF), Kristin Sætrand Haakonsen (Asker SF)
ÅPENT SVEITSISK MESTERSKAP 5.5M –GRANDSON, SVEITS
1.plass: SVEITS: Bernard Haissly, Daniel Stampfli, Nicolas Berthoud (Société Nautique de Genéve)
2. plass: POLEN: Mateusz Kusznierewicz, Przemyslaw Gacek, Edward Wright (Yacht Club Sopot)
3.plass: NORGE: Kristian Nergaard (KNS), Trond Solli-Sæther (KNS), Anders Pedersen (Drøbaksund SF)
SEPTEMBER:
23.-24. september – LacCup Optimist, Oslo
26. september kl. 19-21 – Handlekveld Maritim Båtutstyr
OKTOBER:
2. oktober – Medlemsmøte i Huk Aveny 1. Alle medlemmer er velkommen. Tema for møte: The Papua Project – På skolebenken i Stillehavet. Mellom januar og april 2023 seilte Amanda Sailing Nora Simrad fra Indonesia, via Papua Ny-Guinea, til Australia. Bli med på en reise over og under vann, til koraller og flyvrak fra andre verdenskrig og til små øysamfunn. Dørene åpner kl. 18.00, og selve møtet begynner kl. 19.00
2. oktober - Fritidsskipperkurs for D5L-sertifikat (Kveldskurs/mandager og onsdager) Fra 02.10.2023 8:30 til 14.02.2024
9. oktober - FritidsskipperkursforD5Lsertifikat og Kompetansesertifikat D6 (intensivkurs) Fra 9.10.2023 8:30 til 25.10.2023 16:30
19. oktober – Høsttakkefest for de som har vært frivillig denne sesongen. Invitasjon sendes ut via e-post.
NOVEMBER:
6. november – Medlemsmøte i Huk Aveny
1. Alle medlemmer er velkommen. Tema for
møte blir annonsert på kns.no. Dørene åpner kl. 18.00, og selve møtet begynner kl. 19.00
9. november - FritidsskipperkursD5LAsertifikat (kveldskurs/torsdager) Fra
9.11.2023 til 8.2.2024
DESEMBER:
4. desember – Medlemsmøte i Huk Aveny
1. Alle medlemmer er velkommen. Tema for møte blir
Fritidsskipperkurs(D5LA)– nettkurs
Kontinuerligopptak – ta kontakt med roarbr@ online.no
Inovember i fjor var Henrik Haraldsen langt nede, etter å ha vært gjennom en personlig tragedie og hatt mye motgang privat.
– Jeg var i Thailand, og satt på stranda og gråt. Jeg følte livet var urettferdig og leit. Så skjønte jeg at jeg var nødt til å foreta meg noe, og rett og slett gjøre et grep, forteller Henrik når Seilas møter ham på brygga på Hankø Yacht Club under Grundig Hankø Race Week i sommer.
Han hadde lest en artikkel i VG at idretten trengte frivillige, og fikk helt tilfeldig se en mail fra KNS om at foreningen også søkte etter nye frivillige. Han tenkte at dette passet perfekt, og at han trengte å gjøre noe fornuftig og meningsfylt. Via Dag Olav Nikolaysen kom ha dermed inn i funksjonærteamet i KNS.
– Jeg kom inn på sommeren i år, og var blant annet med i sikkerhetsbåt under Færder`n, og i NM i Knarr sammen med Dag Olav, sier Henrik.
OG MANNSKAP
Når han først hadde satt foten innenfor seilmiljøets terskel, var ikke veien lang til å bli dratt ytterligere inn i varmen. For i tillegg til å være ny funksjonær, ble han spurt om å bidra som mannskap i en 11-meterbåt under Grundig Hankø Race Week.
– Før Hankø hadde jeg aldri sett, eller vært om bord i, en 11-meter. Første gang jeg seilte en regatta var nå i juni, da jeg var med kaptein Hans Wang i hans X-40. Det var også første gang jeg var om bord i en båt som heiste spinnaker, og nå i Hankø Race Week står jeg på en 11-meter i to meter bølger og drar spinnaker, sier Henrik og ler.
Erlend Munkeby har i tillegg åpnet døra for Henrik i Australia, slik at han reiser dit i vinter for å seile på
11-meteren SWE 178 med kaptein Bjørn Sterner. Henrik er ikke helt ukjent med båtliv, for han har en seilbåt selv.
– Jeg vet ikke om vi kan kalle det en seilbåt. Jeg har en 1988-modell Maxi 33. Det er vel nesten mer en snekke enn seilbåt, smiler han.
De fleste nybegynnere lærer gjerne å seile i små båter i en rolig bukt. I Henriks tilfelle ble han kastet rett til ulvene, i en regatta på røft Hankø-føre.
– Dette var egentlig som å bli slengt rett inn på
A-laget. Jeg vet jo ikke engang hva tingene heter på norsk, og siden vi hadde en bulgarier om bord måtte jeg plutselig lære alt på engelsk. Jeg fikk veldig mye kunnskap på kort tid. Jeg ble frontmann på denne 11-meteren, som betyr at jeg har danset rundt på én kvadratmeter med en spinnakerbom, og hvor jeg må kjempe for å holde meg om bord på båten framfor å havne i sjøen. Jeg har vondt i både legger og rygg. Flåsete sagt så består frokosten min av fire brødskiver og en paralgin forte, sier Henrik spøkefullt, og legger ikke skjul på at han trives når det er tøft og utfordrende.
– Jeg er vel en tøffing på den måten at jeg liker motstand, og liker at blodet bruser, sier han.
Etter Hankø har det blitt flere regattaer på Henrik. Han deltok i det åpne, ungarske mesterskapet i 11-meter, det svenske mesterskapet i 11-meter og NM i 11-meter, og har også vært med i Nordisk mesterskap i paraseiling, der han representerte Estland. Og i vinter venter som nevnt Australia.
Fra å føle at livet var kjipt for under ett år siden, har Henrik Haraldsen virkelig funnet seg til rette i seilmiljøet, der han føler seg til nytte. Han sier at seilmiljøet og KNS har hjulpet ham til å finne stor glede i livet igjen.
– Og Dag Olav er min «mentor» innen seilsporten, sier Henrik Haraldsen.
HENRIK HARALDSEN (T.V.) ble tatt inn i seilmiljøet av Dag Olav Nikolaysen.
«Jeg er vel en tøffing på den måten at jeg liker motstand, og liker at blodet bruser»
TEKST: CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: MICK KNIVE ANDERSON
et ble suksess for KNSseilerne Børre Hekk Paulsen, Kristoffer Spone, Chrsten Horn Johannessen og Sigurd Hekk Paulse om bord i «Helly Hansen II LISA», som fikk bronse i Corinthian-klassen etter 12 race. Laget seilte inn til 10. plass sammenlagt med serien – 12, 9, 9,
D2, 16, 5, 19, 9, 17, 14, 9, 4. Gullet overall gikk til “Pacific Tankee” fra USA, mens det var “Matran 24” fra Kroatia som stakk av med gullet i Corinthian-klassen. Neste norske båt var “Storm Capital” fra Tønsberg Seilforening med Peder Jahre, Lillan Agerup, Pål Tønnesson, Marius Falch Orvin og Sivert Denneche på 17. plass (7. plass i Corinthian-klassen)
DE NORSKE KNS-GUTTENE i kamp mot det ungarske laget som tok plassen bak sammenlagt (11).
KNS-seileren Adrian Rutkowski-Bielec (NOR 1090)
vant IQFoil U17-klassen i Gdańsk Cup, som er en del av kvalifiseringen i den polske cupen i IQFoil.
TEKST: CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: MAREK SZOSTEK
Totalt deltok 97 seilere, som ble arrangert i slutten av juli av Gdański Klub Żeglarski. Æresbeskyttelsen over arrangementet
ble foretatt av ordfører Aleksandra Dulkiewicz.
I løpet av de tre konkurransedagene ble det avholdt ni løp på to regattaområder, i syv forskjellige klasser for brettseiling. Værforholdene var svært krevende. I begynnelsen av de
tre konkurransedagene måtte seilerne håndtere vindkast fra praktisk talt alle retninger, men heldigvis endret vinden retning gradvis og stabiliserte seg.
2. Leon Jankowski - Sopot Seilklubb
3. Ryszard Zemfler - Gdańsk Seilklubb
- Med løsninger fra Farco
Vi har 20 års erfaring med strøm ombord, og har alt du trenger for å få mer strøm ved hjelp av ren energi til båtturen. Se Farco.no!
RABATTKODE FOR KNS-MEDLEMMER: KNS
IQ FOIL U17 – TOPP 3
1. Adrian Rutkowski-Bielec - KNS
PALLEN. (Foto: Anna Maria Bielec)
Under VM for OL-klassene i Haag i sommer sørget KNS-seilere for at Norge har sikret seg fire nasjonsplasser til neste års OL i Paris.
TEKST: CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: MORTEN JENSEN
Etter Haag-VM er det nå klart at Norge har fått kvoteplasser til OL i klassene IQFoil kvinner, 49er FX, ILCA 6 og 7. Hermann Tomasgard greide å komme seg til medaljefinale, og sørget med det for at Norge har nasjonsplass i ILCA 7.
I ILCA 6 kom Line Flem Høst på 19.plass, men siden flere over henne på lista var fra samme nasjon, regnes det som en 14.plass nasjonsmessig. Under VM skulle det deles ut 16 nasjonsplasser, og dermed er Norge også sikret OL-plass i ILCA 6.
Mina Mobekk kom på fjerdeplass i IQFoil-klassen, og Norge har dermed en kvoteplass til OL også i denne klassen.
Pia Dahl Andersen og Nora Edland sikret norsk plass i OL med sin 8.plass i Haag. 8. plassen gjør også at KNS-jentene ligger helt likt med de argeste konkurrentene for å få denne OL-plassen, nemlig Helene Næss og Marie Rønningen fra Tønsberg Seilforening. Pia og Nora var lørdagsgjester i Seilmagasinets podkast, der de fortalte litt om opplevelsen.
– Det blir den båten som kommer best ut av EM i Villamoura i november som
kommer til OL, tror Pia Dahl-Andersen og Nora Edland.
Jentene var naturlig nok meget blide etter innsatsen i Haag.
– Det er første senior-VM vi er med på, og at vi klarte å kvalifisere oss til Medal race, og sa samtidig kvalifisere Norge som nasjon til OL, er vi veldig fornøyde med, sier Nora Edland.
Selve medaljefinalen ble dessverre avlyst pga. for lite vind.
– Det var kjipt at det ikke ble noe Medal race, for vi var veldig klare for å klatre enda lenger opp på listen, men sånn er det med seiling. Alt i alt er vi veldig fornøyde med VM-uken, sier Pia Dahl-Andersen.
49erFX-jentene har jobbet hele sesongen med å bli så stabile som mulig, og under VM følte de at de fikk det skikkelig til.
– Målet vårt var å komme på topp ti, og det klarte vi. Og så er det jo motiverende og gøy å ta med seg at vi også slo to ganger olympiske mestere, sier de.
Selv om Pia og Nora har imponert voldsomt, er det naturligvis alltid noe å forbedre.
– Vi har mye å gå på i startene. Vi hadde en del gode starter i VM, men må jobbe med å få til enda flere gode starter. Ofte har vi vært i den situasjonen at vi må seile oss opp, sier Nora.
Jentene har seilt på OL-banen i
«Det blir litt av alt, og det er det vi liker. Vi vil jo være allround-seilere»HERMANN TOMASGAARD. LINE FLEM HØST.
Marseille, og tror den vil passe dem godt.
– Under OL vil det antagelig bli varmt og lette vinder, og mistralen kan kicke inn. Det blir litt av alt, og det er det vi liker. Vi vil jo være allround-seilere. Det er gøy når man får både mye og lite vind, og alle kan være med, og at det ikke bare er én båt som er kjempegod i mye vind, og som stikker seg ut, sier de to.
I vinter skal de fortsette å trene med den samme gruppen som tidligere, nemlig Nederland, Sverige, Polen samt Helene Næss og Marie Rønningen.
Mina Mobekk (18) er også i rute ett år før OL i Paris. Hun har blitt europamester i IQFoil, fikk en 10.plass i prøve-OL, og ble nr. fire i IQFoil-klassen i VM i Haag, etter å ha kommet på syvendeplass før medaljefinalen. Nasjonsplassen er sikret. Hun har også vært gjest i Seilmagasinets podkast.
– Jeg hadde som mål å prøve å komme topp 10, og seile så jevnt som mulig. Jeg klarte dette, i tillegg til å ha gode starter. Det var gøy å bli nr. 4, sier hun i podkasten.
I IQ-Foil var i VM sånn at seilerne mellom 10.plass og 4.plass seilte kvartfinale der de to beste gikk videre. Her gikk Mina videre som nr. 2. Deretter skulle disse to seilte mot de som kom på andre og tredjeplass.
– Jeg kom inn som nr. 3 i mål, som betyr at jeg da fikk fjerdeplass totalt, forklarer Mina.
Hun tror at de tøffeste konkurrentene i OL vil være israelerne, engelskmennene og franskmennene.
– De fleste av disse kommer til å være på Lanzarote i hele vinter, så jeg kommer til å få konkurrert mye mot dem, sier Mina Mobekk.
I forberedelsene til OL vil mye styrketrening også være viktig for Mina, da utholdenhet og «pumping» på brettet er meget intenst.
– Det er viktig å være i god form for å holde ut med en hel uke med seiling, sier Mina.
– Målet er nå å komme til OL, og så får vi se hvor langt jeg kommer der, sier hun.
MISTRAL
Mistral er et vindfenomen i Golfe du Lion (Løvebukta) i Middelhavet om vinteren og våren. Den skaper en kald og kraftig nordvestlig vind langs kysten fra Marseille til Toulon i Sør-Frankrike, og på øya Sardinia.
Den er et eksempel på en katabatisk vind, som kommer av at luften blir avkjølt over fjell på grunn av et høytrykk eller varmeutstråling. Luften over Massif Central, det sentrale platået i Frankrike, og Alpene kjøles ned, og blir tyngre enn den omkringliggende luften. Dette fører til at luft strømmer ned Rhônedalen og ut mot kysten.
Gjennom sommeren har mange barn kost seg på Sommermoro på KNS Seilsportsenter Ulabrand. Selv da stormen stormen Hans stakk innom kunne ikke det stoppe ungene fra å ha det gøy på vannet.
«Carpe Diem» og «Anastasia» fra Bergen Seilforening okkuperte de to øverste trinnene på pallen i Norgesmesterskapet i Knarr, som ble avholdt i Oslo i midten av juni med hele 22 påmeldte knarrer.
TEKST: CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: MORTEN HELDAL HAUGERUD
«Carpe Diem» bestod av Johan G. Hvide (skipper), August
Hvide, Audun T. Römhild-Haldorsen og Jogeir Hvide. Av de fem gjennomførte seilasene vant «Carpe Diem» to, i tillegg til en andreplass og en tredjeplass. Sjuendeplassen i den femte seilasen ble strøket.
Klubbkameratene i båten "Anastasia", med skipper Geir Bjarne Myre og Ørjan Ådland, sikret sølvmedaljene. Bronsemedaljene gikk til Nils Petter Haugfos og Lars Fredrik Haugfos i "Båtmann" (Drammensfjorden Seilforening).
Fire av lagene i mesterskapet var fra Bergen. To av disse lagene ankom med egne båter, mens to lag fikk låne båt i Oslo. Dessverre måtte to Oslo-lag melde avbud grunnet sykdom.
SKRYT TIL REGATTASJEF
OG HANS TEAM
Audun T. Römhild-Haldorsen er mannskap på vinnerbåten "Carpe Diem» (ON 143) og har seilt med skipper Johan G. Hvide i ca. ni år. Han har tidligere bodd i Oslo, og da seilte han som mannskap hos Morten Heldal Haugerud, også det i ni år. – Vinden får vi gjort lite med, men at det ble gjennomført fire seilaser på første dag, og at det dermed ble et godkjent mesterskap, var fantastisk. Vi gav tilbakemelding til regattasjef om at
gjennomføringen fra han og teamets side var helt suverent, sier han.
Klasseklubben var også meget godt fornøyd med hvordan arrangør KNS gjennomførte et flott NM under vanskelige forhold.
Lørdagen bar nemlig preg av lite og svært skiftende vind, attpåtil med hetebølge og svært varm lufttemperatur på rundt 30 grader.
– Likevel klarte regattasjef Dag-Olav Nikolaysen å gjennomføre fire spennende seilaser, skryter Morten Heldal Haugerud (ON 138, femteplass med "AILOLOS"), før han fortsetter;
– Regattasjefen fikk imponerende mye ut av vanskelige forhold. Han omformet hele tiden på VHF slik at alle deltakerne var godt orientert om hva som foregikk, og hva planene var. Det skapte ro, forutsigbarhet og god stemning.
Römhild-Haldorsen er enig:
– Den åpne dialogen og presise informasjonen over VHF var forbilledlig, og skapte en meget rettferdig seilas.
Ble dehydrert i den ekstreme varmen
Bjørn Ekholt (ON 154, 11.plass med «Inaka») forteller til Seilas at han trodde én liter medbragt drikkevann skulle holde.
– Én liter drikkevann holder som regel alltid på regattabanen, men på lørdag bommet jeg, for da ble jeg rett og slett dehydrert i den intense varmen, sier Ekholt.
Søndag ble det gråvær og avtagende vind, men en halv time før fristen gikk
ut kom det god sønnavind med østlig dreining, så her gjaldt det å følge med for seilerne.
«Carpe Diem» kom her på sjuendeplass som ble strøket.
– Vindgudene må ta skylden for at ble en noe langtekkelig dag to av NM. At vi på tampen fikk avsluttet med en siste seilas var litt «kronen på verket». For de som ønsket seg en strykning var det nok kjærkomment. For oss ble det en respektabel strykning vi ikke kunne skylde på andre enn oss selv for. Vinddreiningen var ganske åpenbar, og således noe alle kunne forholde seg til, sier Römhild-Haldorsen.
– Hvordan var det å kapre NM-gullet i Oslo?
– Når man er keen og har regattaseiling i knarr som lidenskap, så er det å
vinne selvsagt utrolig kjekt. Når man også opplever et meget profesjonelt og «rettferdig» gjennomført mesterskap så sitter smilene løst i båten, sier han.
– Hva er årsaken til at dere var sterkest til slutt i dette store feltet?
– Det er vanskelig å peke på én grunn, men noen faktorer spiller nok inn; Vi har seilt sammen i en årrekke og kjenner hverandre godt. Skipper kan fokusere mest på roring og båtfart, og selvsagt analyse, strategi og posisjonering i starten. Som crew har vi alltid en søkende og lærende tilnærming, der vi prater mye om detaljer på tirsdagsseilasene. Så er det ikke til å stikke under en stol at Johan er en erfaren skipper, med velutviklet konkurranseinstinkt og god på å skape trygghet for teamet. De siste to årene har August (Johans barnebarn på 15 år) vært fast mannskap, og vi tre samarbeider meget godt og utvikler oss stadig sammen. Han har ellers en solid fortid fra jolleseiling og besitter mye seilkunnskap tatt i betraktning sin unge alder, forteller Römhild-Haldorsen.
Direkte etter siste seilas lørdag inviterte KNS til sosial NM-samling med grillmat og drikke ved teltet på bryggen, noe som ble satt stor pris på av deltagerne.
– Det sosiale med pølser og god drikke på kaien i nydelig sommervær kunne ikke gitt en bedre ramme for første dag, sier Römhild-Haldorsen.
– Populært og meget hyggelig, sier Heldal Haugerud, som benytter anledningen til å avslutte med følgende ord;
– Norsk Knarrklubb takker KNS og alle involverte for et meget vel gjennomført NM både sportslig og sosialt.
AV CHRISTIAN RUSCETTA
Spesielt imponerende er Rebellas resultat når man vet at laget består utelukkende av kvinner, mens kravet for å kalles «damebåt» innebærer at mannskapet skal bestå av minst 50 prosent damer. De fleste damebåtene i VM hadde også mannlige crew-medlemmer.
Ekstremværet «Hans» skapte ikke trøbbel bare for norske veier, broer, hus og hjem, men gjorde også sitt beste for å ødelegge for ORCi-seilerne som var samlet i Kiel 4.-12.august. Så ille var det at den planlagte offshore åpningsdistansen på mandagen ble utsatt til senere i mesterskapet.
– Dagen før mesterskapet skulle starte hadde uværet ankommet, og det ble snakket bekymret i korridorene om hvorvidt dette var trygt. Da snakker vi ikke om personlig sikkerhet, men mange hadde jo leid båter og utstyr, og det var dette vi først og fremst uroet oss for, sier Heide Tjøm, som hadde posisjon på mast/ fordekk i Team Rebella.
Istedenfor offshore-seilasen ble det seilt coastal på mandagen. Da ventet 25 sekundmeter vind og knalltøffe forhold.
– Vi dro ut med revet storseil. Flere andre satte stormfokk, og mange valgte å bruke gammelt storseil fordi man skjønte at dette ville gå ut over utstyret, forteller Nina Bjerkely, som var fokketrimmer under VM.
Arrangøren var nøye med å kontrollere sikkerhetsutstyret, og jentene på Rebella brukte blant annet sikkerhetsliner i tillegg til flytevester.
– Jeg har som fokketrimmer faktisk aldri opplevd å ikke én eneste gang gå opp for å ri. Vi var tre personer som konstant satt og trimmet storseil og fokk. Vannet fosset, vi var praktisk talt under vann, sier Nina.
Tonje Waaler, som hadde luke-ansvaret, føyer til at totalvekten til det 13 damers mannskapet ikke var nok til å ri båten ordentlig ned.
– Uansett vind og føre kan jeg forsikre om at ingen av oss var redde. Det snakket vi om på debriefen etterpå også. Vi gjorde det jo faktisk best i denne drittvinden. Våre beste resultater i mesterskapet var 16. og 17.plass, og de kom da været var på det tøffeste, sier Nina Bjerkely.
Heide Tjøm var faktisk på et tidspunkt i tvil om laget hadde noe i VM å gjøre, men den tvilen skulle bli ettertrykkelig motbevist.
– Vi reiste jo ned til Tyskland som et skikkelig wildcard. Med topp konkurrenter, og med de utfordringene det voldsomme været som møtte oss ga, tenkte jeg jo mitt om vi hadde noe der å gjøre. Det som skjedde etterpå imponerte meg. Vi kjente jo at «fy fader, dette her får vi jo til!», sier Heide og smiler nesten triumferende.
– Vi tok absolutt ingen sjanser med utstyret, vi dro aldri opp gennakeren. Vi seilte clean for å ikke ødelegge eget utstyr, eller ødelegge for andre. Det måtte tas beslutninger, med kalkulert risiko, i barske situasjoner, og de beslutningene måtte tas raskt. Jeg ble overrasket over hvor barske vi faktisk var, og utrolig glad over at vi kjente at vi hadde noe der å gjøre, sier Heide entusiastisk, og innrømmer at etterpå var stemningen i laget høy.
Team Rebella hadde veldig god kontakt med den suverent beste damebåten, «Tutima» (9.plass i A-klassen overall).
Rebella-jentene ble invitert av Tutima
Karine Røstad (rorkvinne)
Helene Gjerde (taktiker)
Kristin Nesheim (co ror, navigatør, organisator)
Heide Tjøm (mast, fordekk)
Ulrika Leikvang (fokk)
Nina Bjerkely (fokk, trim)
Gunnlaug Kuløy (spinnakertrimmer/storseil)
Tonje Waaler (luke)
Maren Einvik (storseil)
Marthine Skogfelt (fokk)
Megan Denman-Cleaver (baug).
Guest crew:
Vilde Fosso Smijevold (fokk, spinnaker, floater)
Karin Bianca Gullman (floater)
på treff der de hadde inspirerende samtaler, og hvor de følte de lærte mye. Tutima består av 15 tyske, kvinnelige seilere på absolutt toppnivå, og de har seilt sammen i hele 15 år.
Når Team Rebella reiser til et mesterskap er det alt annet enn et luksusliv. De er et meget nøkternt lag, og alt gjøres så enkelt som mulig. Jentene sover på enkle brisker på tre- og firemannsrom. I Kiel leide de elektriske sykler, som var gratis hvis man brukte dem under en halvtime. Rebella har heller ikke masse sponsorer i ryggen, og de er forsiktige med både utstyr og egne midler. Som jentene sier;
– Vi har t-skjorter med Rebella-navnet på, og ikke så mye mer enn det.
Det var to av seilerne fra laget som seilte båten ned til Kiel før VM, og to andre fra laget seilte den tilbake.
Å drive med seiling er karakterbyggende for Team Rebellas medlemmer. Man blir våt, kald, sulten, fysisk sliten, man er utsatt for vær og vind, og man blir kjeftet på. På nattseilasen blir man ekstremt trøtt, og det er slitsomt å sitte å fokusere på lanterner og lys der man skal identifisere hva man ser, om noe er på vei mot dem eller fra dem etc. Man sover på skift, men de fleste på Rebella-båten fikk maks to timer på brisken under offshore-seilasen.
Under mesterskapet i Kiel ble det arrangert ulike temakvelder for å sosialisere, og på en av kveldene var New York Yacht Club på plass for å snakke om neste års ORCi-VM, som arrangeres i den amerikanske storbyen.
Dersom Team Rebella skal være med her er de avhengige av å låne en båt. – Vi har ikke anledning til å bruke penger på å frakte en båt over Atlanteren. Men kanskje det er noen båtprodusenter, eller andre, som ser reklameverdien i la en gjeng med muntre, norske damer, som representerer sunne, norske verdier, promotere en båt under mesterskapet? En båt som er brukt under et VM kan jo være et attraktivt salgsobjekt i etterkant, og da kan den selges der borte, sier Heide Tjøm. Hun vil til slutt fremheve noe med Team Rebella som hun syns er flott og unikt.
– Den yngste på laget vårt er 30 år, mens jeg er den eldste med mine 60. Det at laget har et aldersspenn på hele 30 år er verdifullt.
«Jeg ble overrasket over hvor barske vi faktisk var, og utrolig glad over at vi kjente at vi hadde noe der å gjøre»
Visste du at alle norske båter på 15 meter og mer er lovpålagt registering i Norsk
Ordinært Skipsregister (NOR), det eneste rettsvernregisteret for båter i Norge?
Husk å ta kontakt med Skipsregisteret for innmelding og omregistrering.
Henrik havnet «midt på treet» i Spania-VM:
Optimist-seiler Henrik Birkeland Westby (14) fra KNS deltok i
Optimist-VM i spanske Costa Brava i juni. Der ble det til slutt 150. plass sammenlagt av totalt 248 deltagere i et mesterskap med beintøff konkurranse, med seilere fra blant annet USA, Thailand, Brasil, New Zealand, Argentina og mange, ulike europeiske land.
AV CHRISTIAN RUSCETTAelt til topps var det svenske Henric Wigforss som gikk. Han ble verdensmester foran to amerikanere på sølv og bronse.
– Nivået var veldig høyt, sier Henrik, og legger ikke skjul på at her måtte han kjempe mot helt andre konkurrenter enn i regattaer han til vanlig deltar på. 150.plass av 248 seilere fra hele verden må sies å være ganske ok, men Henrik innrømmer likevel at han hadde helt andre ambisjoner enn som så.
– Jeg hadde forventet bedre enn dette, og ville til Gold fleet. Dessuten føler jeg at jeg kunne gjort det bedre i bronsefeltet, sier han til Seilas.
Det var nær 35 grader i lufttemperatur i Costa Brava, helt nordøst i Spania, ikke langt fra den franske grensen. Henrik mener at forholdene var vanskelige.
– Det var utfordrende. Vinden var veldig skiftende, og det var vanskelig å forutse hvor man skulle gå ute på vannet. På finaledagen begynte vinden fra nord, så dreide den mer nordøst før solgangsbrisen kom fra havet, sier Henrik.
Det var også utfordringer med å gjennomføre lag-VM-delen, da det rullet inn store bølger som skapte trøbbel for båtutsettingen på stranden. Det var rett og slett for vanskelig å komme ut på vannet. Dermed ble ikke lag-VM avviklet på de opprinnelig oppsatte dagene, men ble isteden gjort om til en miniutgave, med bare 16 nasjoner (som Italia vant).
– Det ble jo mye venting, og så fikk vi fri de dagene seilingen ble avlyst. Da gjorde vi litt forskjellige, andre ting, som å bade eller surfe, forteller Henrik.
Det var altså navnebror Henric Wigforss fra Sverige som sikret seg VM-gullet, og KNS-Henrik mener at det er flere grunner til at han greide å vinne i et så stort felt med dyktige seilere.
– Han hadde veldig god båtfart, og lyktes med å finne de rette stedene med vind.
Man må ha litt flaks for å gå riktig, men mest av alt dyktighet. Henric er en utrolig dyktig seiler, sier Henrik Birkeland Westby. Han kjenner svenskene godt, og har etter hvert også blitt kjent med veldig mange andre fra ulike nasjoner.
– Jeg kjenner jo de norske og svenske godt. Jeg vet egentlig hvem flesteparten i VM er, vi treffes jo på andre events. Det neste som skjer for Henrik nå blir Norgescup og lagcup i Optimist.
– Vinner man lagcupen blir det jo Berlin. Jeg har vært der to ganger før, og kunne tenkt meg en tredje gang, smiler Henrik Birkeland Westby.
H«Man må ha litt flaks for å gå riktig, men mest av alt dyktighet»MANGE BÅTER på stranden. (Foto: privat) DE NORSKE SEILERNE SOM DELTOK I VM: Gwenaelle Witsø Brod (Bunnefjorden SF), Ole Joss Jacobsen Lepperød (Tønsberg SF), Milla Sandmo Birkeland (Ran SF), Martinius Melleby Hopstock (Arendal SF) og Henrik Birkeland Westby (KNS) helt til høyre. (Foto: privat)
siste onsdagen og torsdagen i august hadde KNS besøk av søsterklubbene i Sverige, Danmark og Finland, for å gjennomføre den tradisjonsrike Vennskapsregattaen.
AV CHRISTIAN RUSCETTAIde kongelige seilforeningene i Norden har tidligere styremedlemmer sin egen underforening med egne, selvstendige navn. KNS har “Exklubben”, Kongelig Dansk Yacht Club (KDY) har “Piraterne”, Kungliga Segelsällskapet (KSSS) har “Havsörnarna” og Nyländska Jaktklubben (NJK) har “Gubbseglarna”.’
Det er disse foreningene som møtes på regattabanen til vennskapelig dyst.
Det seiles med to lag fra hver av Ex-Klubbens medlemmer, Piraterne,
Havsörnarna, og Gubbseglarna om sølvpokalen Paraplystativet i en lagseilas. Det kåres også en individuell vinner som får Vingen, en premie satt opp av Hempel.
Vennskapsseilasene ble første gang arrangert i september 1945. Fra den gang har den blitt arrangert på rundgang hvert eneste år (med unntak under pandemien).
Havsörnarna vant Paraplystativet med 42 poeng, og Gutta Johansson tok også Vingen, med 22,5 poeng. Beste mannskapspremie gikk til Micke Lindqvist som
mannskap hos Gutta.
Ex-Klubbens Christian Nygaard tok premien til beste rormann over 70 år. Det var en jevn vennskapsseilas.
Gubbarna fikk andreplass med 38 poeng, Ex-Klubben fikk 37 poeng og Piraterne 28 poeng.
Også individuelt var det jevnt, med Gutta Johansson på 22,5 poeng, Christian Nygaard med 21 poeng, Tusse Tallberg med 20 poeng og Sputte Balltcheffsky nr. 4 med 19,5 poeng.
MOTORBÅT:
Noen ganger synes jeg de blir for nærgående.
Som sjøfarende og seiler med rundt 70 års erfaring fra mange slags fartøy og mange farvann, slutter jeg aldri å observere og interessere meg for hva jeg hører og ser om livet til sjøs. Noe vil jeg gjerne dele med leserne av Seilas.
AV SVEN ELLEFSEN
I sommer kunne vi lese om båter som drev opplæring til det nye høyhastighetssertifikatet for raske motorbåter. Utenfor Vollen i Asker mente fører av slik opplæringsbåt at seilbåtene i Asker Seilforening måtte holde seg unna området der de faste rundingsmerkene, som foreningen har brukt i årtider, ligger. Som «nyttefartøyer» trengte de plassen. Så, hva er nyttefartøy?
Hvordan kan vi vite at vi møter et nyttefartøy? I sommer gikk vi for motor med seilbåten da en motorbåt kommer mot oss på nesten motsatt kurs, men inn mot vår babord side. For å markere la jeg 10 grader til styrbord. Motorbåten holdt uendret kurs slik at jeg etter litt måtte gå hardt babord for å holde god avstand. Da så jeg at motorbåten var et registret fiskefartøy. Var fører uoppmerksom eller mente han at han førte et nyttefartøy som jeg hadde vikeplikt for? Båten hadde ikke noe synlig utstyr som lignet fiskeredskap eller –utstyr.
Sjøveisreglene har ikke ordet «nyttefartøy», men nasjonale eller lokale regler kan fastsette vikepliktsregler for visse fartøyer. I tillegg gjelder selvsagt sjøveisreglenes bestemmelser om store fartøyer i trange farvann. Det er heller ikke noe i reglene om «lystfartøy», så hva er nå det? Er bøyebåten til KNS et lystfartøy når jeg er på vei ut for å legge merkebøyer? Selve kjøringen er ofte ikke særlig «lystig»; det bråker og spruter og slår.
Charterbåten full av glade rekespisende og øldrikkende mennesker, er den et nyttefartøy? Vel, den har betalende passasjerer og lønnet mannskap, men hvorfor skal det være nok? Noen av disse båtene ser ut som vanlige, store motorbåter. Og om natten, hvordan ser vi da at et fartøy er nyttefartøy? De har samme lanterneføring som de såkalte lystfartøyene. Om det er et cruiseskip eller et lasteskip over 50 meter ser vi jo fort på lys og lanterner, om man i det hele tatt ser dem mellom alle de andre lysene.
I sommer fant min kone og jeg ut at vi burde sende en takk til de motorbåtførere som holdt god avstand, og som på kryssende kurs holdt godt aktenfor vår 32-fots seilbåt.
Antallet båter med store motorer øker raskt i Oslofjorden. De sender både lyd og store bølger og suser forbi oss som ligger 3-4-5 knop. Det er akkurat som om mange vil passere nær oss for å vise seg frem, eller som noen hevder, det er lettere å sette kurs mot en båt der fremme enn å gå på kompasskurs eller et punkt på land enda lenger frem.
Å FINNE ANKERPLASS FOR Å LIGGE PÅ SVAI
Takk til Seilmagasinet som har tatt opp problemet med ankring i mange av våre tradisjonelle ankerhavner langs kysten. På kartet ser man hvordan kabler og vann-/ avløpsrør nå går på kryss og tvers der hvor vi før lot ankeret gå. Der det er tettest med hytter er det flest av dem. Er de alle kommet inn på kartet, og ligger alle der kartet viser? Kragerøskjærgården er blitt ille. Selvsagt kan man si at det skal noe til å treffe det som ligger på bunnen med ankeret, men hvilke sjanser er vi villige til å ta når det gjelder å miste eget ankringsutstyr eller å skade rør og ledninger?
Vil det hjelpe å rope opp om dette? Neppe. Det som er lagt ut på bunnen blir nok der til evig tid og leder oss til havn i dyre og ståkende marinaer.
Vi er heldige som kan føre splittflagget med kongens merke på våre båter. Når vi kjøper flagget sier vi samtidig at vi forholder oss til et flaggreglement. Da må vi også anstrenge oss litt for å holde reglene: flagget skal henge fritt og ikke slepe i vannet, det siste er noe danskene driver med, og flagget skal opp og ned til riktig tid. Noen jeg møtte i sommer mente at flagget kunne vaie etter kl 2100 når man var utenfor «hjemmehavn». Nei, måtte jeg svare, det står ikke i reglementet. Kanskje
tenkte vedkommende på den gamle regelen om å vise flagget ved ankomst fremmed havn etter kl 2100. Den regelen ble unødvendig da vi for en god del år siden fikk anledning til å seile med flagget oppe så lenge vi var underveis, gjerne hele natten. Dermed ble våre flaggregler som Marinens.
Skal man så måtte komme seg ut på dekk akkurat klokken 8 om morgenen for å sette ut flagget? Ja, hvorfor ikke. Det går an å krype til køys igjen, men hvorfor ikke nyte den stille morgenstund med et bad og en god kopp kaffe. Flaggtid om kvelden er lett å huske ved hjelp av telefonen. Hvis vi fører nasjonalflagget, hva har vi da av regler. Egentlig ingen på et privateiet fartøy, eller hjemme på balkongen for den saks skyld, men hvorfor ikke holde stilen til sjøs og følge KNS-reglementet?
«Vi er heldige som kan føre splittflagget med kongens merke på våre båter. Når vi kjøper flagget sier vi samtidig at vi forholder oss til et flaggreglement. Da må vi også anstrenge oss litt for å holde reglen»SPLITTFLAGG: Vårt fine flagg håper jeg alle KNS-medlemmer vil være med på å holde i hevd.
Cato Haugerud har vært lykkelig eier av en «Askeladden 83» i fire år. En fantastisk flott båt, skreddersydd for 2 personer, med plass i cockpit for et par gjester i tillegg. Soveplass for ham og kona, skikkelig toalett og helt grei koketopp. Med 350 hk Suzuki på hekken, blir toppfarten 44 knop. Men, sier Cato - Lommeboken liker seg best i 25/30. Da er besinforbruket 40 l/t.
Men, han har hatt et problem siste sesong: – Ja, plutselig ble batteriene stadig dårligere. Jeg hadde bare blybatterier, start, forbruk og baugtruster. Båten er vinterlagret hos Tom Martens Meyer som eier Holmsbu Båt og Motor. De henter, tar opp båten, stoffer og leverer den ferdig polert før neste sesong. Dette funker perfekt. Han sjekket litt og byttet de ødelagte batteriene. Deres styrke er lagring, vedlikehold og levering. Hightech problemer er utenfor deres sfære.
Men, likevel trodde alle at problemet med lading eller krypstrøm var borte. Det var ikke det.
Du må ikke være KNS-medlem for å få hjelp av KNS-medlem Johan Fredrik Bruenech, importør av MaxPower batterier og leverandør av Victrons mange produkter, men det hjelper.
– Jeg fikk høre om problemene til Cato angående dårlig lading. Mitt råd var å bytte laderegulator, batterimonitor og en smartlader fra Victron. Dette batteriet var åpenbart for lite, slik at det ble tømt før turen var over. Med så liten lading og noe krypstrøm. Det var heller ikke montert batteriovervåker, slik at det er mulig å følge med på statusen på batteriet, og
å kunne vite når lading var nødvendig. Voltmeter holder ikke på dette nivået. Dermed er blybatteriet blitt tømt gang på gang, det tåler de ikke. Mange har erfart dette i ferien, selvsagt også på lommeboken.
Tidligere i denne båten var det et spenningsstyrt relé mellom start og forbruk. Hvis forbruksbatteriet byttes til litium, slik som i dette tilfellet, må også releet byttes til et Victron Cyrix relé. Dette vil lukke og åpne på andre spenninger enn det som gjelder for blybatterier.
Det morsomme her er at Cato får dobbelt så mye strøm til halve vekten. For å få til dette, like etter påske, måtte en del godsnakk med montører gjøres, en tid da «alle» skal ha hjelp.. Det hjalp på argumentasjonen at Cato og kona Tone, akkurat hadde kjøpt ny eiendom og flyttet til Arendal. Brygga deres formelig skrek etter en Askeladd.
– Fikk ikke skikkelig napp, bare «jeg skal se hva jeg kan få til...». Johan Fredrik sukker lett.
Båten skulle kjøres fra Holmsbu til Tromøysundet (innseilingen til Arendal) en distanse på ca 75 nm. Fredag 21. april var værvinduet perfekt, lett drag fra nord og knall sol. (Fire dager senere snødde det skikkelig på Østlandet). Til slutt forbarmet Hermann Naustvik seg. Kanskje skyldte han MaxPower er tjeneste?
Hermann forteller:
– Tiden etter Påske er spesiell stri for oss som server båtfolket. Vi prøver å dressere dem... Få båteierne til å tenke båt
litt tidligere, men vi får det ikke helt til. Særlig de som skal ha nytt utstyr montert. Resten av året er vår kapasitet helt klart større.
Jeg skjønte at Cato Haugerud sårt trengte hjelp for å kunne få båten trygt til Arendal, og med litt rokkering, gikk det bra.
Men, til å være en så flott båt, kunne nok konstruktøren ha snakket med oss montører først.... Utstyret som skulle byttes, er klønete plassert. Gjemt under et bord, bak en sidevegg inne i luke på babord side. Største jobben var å få lirket ut blybatteriet. Ellers som sagt, en knallfin båt. Strømtyven fant jeg ved å lytte. Et klikk av/på i et relé, uten forvarsel og i et tempo som tilsier et ødelagt relé. Etter at jeg hadde montert batterimonitoren, fant jeg skurken. Når dette er montert korrekt, er overvåkingen enkel, og du får en fin ferie.
Dagen etter at Hermann var ferdig skulle Askeladden 83 kjøres (seiles?) fra Holmsbu til Arendal. En distanse på ca 75 nm. I strålende sol og flatt vann, ble kursen lagt via Vrengen, på innsiden av Svenner og Tvistein fyr. Deretter utsiden av Jomfruland. De 350 hk sparket friskt
i vei og holdt farten på ca 25 knop hele veien. Likevel, etter 2,5 timer, deilig å komme inn i Tromøysundet med alle sine grunner og staker. Med 5 knop i sundet
endte turen på brygga i Dyviga etter 3 timers sjelden fin tur. Cato takker alle involverte og ser frem til en problemfri sommer.
om medlem av KNS får du 50% rabatt på de to første nettene i Tuborg Havn. Vår søsterklubb Kongelig Dansk Yachtclub (KDY) tilbyr også gjestene på Tuborg Havn muligheten til å leie ett av totalt fire hotellrom i deres ikoniske klubbhus. Denne medlemsfordelen gjelder også i
havnene til våre søsterklubber KSSS, GKSS, KNS og NJK.
Tuborg Havn driftes av KDY og er en av Danmarks beste og mest moderne lystbåthavner, som ligger i eksklusive og moderne omgivelser kun 10 minutter fra København.
Tuborg Havn er i dag utviklet til å være en del av et eksklusivt bolig- og næringsområde med et aktivt maritimt miljø. Det
tilbys gjesteplasser for seilbåter fra 20 til 120 fot.
Kontakt havneansatte: Havnefoged Peter Gylden, tlf: +45 20 13 37 87, e-post: Tuborghavn@kdy.dk VHF: kanal 13.
Inkludert i havneleien: Sykler, dusj, vann Strøm og klesvask betales gjennom Tallykey.
båter fra KNS hadde i år privilegiet å delta på en uforglemmelig seiltur på østkysten av USA i regi av North American Station (NAS). AV
Iden ene båten var Håkon og Wenche Ingvaldsen med to australske damer som mannskap, og i den andre båten Anne Wichstrøm, Simen Munter og Nils og Marie Klippenberg. Vi var i den minste båten i cruiset, men den fungerte flott for oss fire som var om bord. Til sammen var det 27 båter fra 35 til 164 fot og nesten 130 seilere som brukte to uker på å utforske kysten fra Newport og opp mot Cape Cod.
North American Station (NAS) representerer de fem største nordiske yachtklubbene (GKSS, KDY, KNS, KSSS, NJK) i USA. NAS ønsker å være en arena for erfaringsutveksling mellom nordiske og amerikanske seilere og skape grunnlag for vennskap over Atlanterhavet.
I tillegg til sine vanlige aktiviteter arrangerer NAS et årlig ungdomsutvekslingsprogram og hvert tredje år et større langseilas arrangement. Langseilasene er på ca. to uker, ofte med opptil 20
deltakende båter. Disse er ekstremt godt organisert med mye seiling, flott samhold og et fantastisk sosialt opplegg.
De årlige juniorutvekslingsprogrammene gir ungdom fra USA og Skandinavia i alderen 16-17 års muligheten til å møte andre seil- og seilingsinteresserte ungdommer i nye farvann. Mange livslange vennskap har blitt knyttet gjennom ungdomsutvekslingen, og rundt hundre ungdommer har så langt deltatt i utvekslingsprogrammet.
Cruiset ble organisert av NAS Postkaptein Nick Orem, og ledet av Cruise Chair Chace Anderson, som begge har seilt mye i nordiske farvann.
Dette besto av spektakulær seiling blant øyer på en vakker kyst, denne gangen fra Newport, Rhode Island til de sagnomsuste øyene Marthas Vinyard og Nantucket.
Alle fem nordiske klubber var representert. Deltakerne inkluderte et dusin i slutten av tenårene og 20-årene, fire små barn – men også mange seilere med svært mye erfaring.
Mens de fleste som var med var ombord på egne, venners eller chartrede yachter, var det også ett «moderskip», en 157 fot tremastet skonnert, med plass til 27 gjester som var med på hele turen.
Åpningsmiddagen, holdt på det spektakulære Harbor Court-anlegget til New York Yacht Club Newport havn, inkludert stående skåltaler til de respektive
monarker og presidenter, aquavit, og sang.
Turen gikk deretter opp til Marthas Vinyard der vi fikk oppleve en tradisjonell spektakulær amerikansk 4th of July parade og fyrverkeri. Paraden foregikk i pøsende regnvær, men da det mørknet og var klart for fyrverkeri, hadde det klarnet opp så det ble et flott skue.
Vi seilte videre til Nantucket, der vi fikk en privat omvisning på hvalfangstmuseet. Der fikk vi også oppleve at å få tak i etanolfri bensin til jolla ikke var så enkelt. Det var mange store flotte yachter som lå i havnen der, og de fleste hadde nok mannskap som ordnet opp med det meste av slike ting.
HOS KENNEDY
Deretter dro vil til Hyannis Port og kanskje et av høydepunktene for oss, en privat omvisning på Kennedy familiens feriested der Edward «Ted» Kennedy Jr. og hans hustru Kik inviterte på cocktails og spennende historier. Ted fortalte livlig
om hvordan det hadde vært å vokse opp med sin berømte familie, men også om gleden de hadde av å seile.
Andre stopp inkluderte Vineyard Haven; vakre Hadley havn ved Woods Hole, idylliske Marion og en hummer- og hattefest på øya Cuttyhunk. Vår endelige destinasjon var tilbake til Newport, Rhode Island. Der hadde vi cocktails ombord på fullriggeren Oliver Hazard Perry for deretter en ny fantastisk middag ved Fort Adams. Med spektakulær utsikt over havnen og nye gode venner var det en passende avslutning på Cape Cod og Islands-eventyret vårt.
Heldigvis var været under cruiset generelt utmerket, til tross for en svært spennende opplevelse med veldig tett tåke i litt trange og farvann. Vi hadde mange dager med flott seiling.
Neste NAS-cruise vil være på vestkysten av Norge i 2026. Alle KNS-medlemmer blir invitert.
HER SITTER HAN, EGIL GUNDERSEN (63). Glad over livet, glad for norsk helsevesen og for valget han lovet seg selv og som han holdt. Fri som en seiler, bo i en fantastisk fin båt med alle bekvemmeligheter.
Egil Gundersen (63), er en annen KNS-seiler vi skal bli kjent med og hans dramatiske periode de siste fire årene.
AV BJØRN ECKHARDT
eg har i mange år drevet en veske-business, som besto av 45 butikker. Jeg løp i rulletrappene for å greie alle gjøremål, men hadde ferie hver dag fra 20:00-08:00.
Jeg traff Egil i Farsund i sommer, halvliggende laidback i cockpiten om bord i sin Bavaria C-50. Det er en diger båt, som syntes enda større i gjestehavnen, liggende longside sammen med mindre båter.
Et stort, feilfritt KNS-flagg logret dovent i den svake brisen. Et lite glass rødvin på styrbord cockpit-bord og litt et lyst hode var det jeg kunne skimte. Et nøttebrunt, smilende ansikt kom til syne da jeg praiet ham. Jeg kan aldri dy meg når jeg ser en KNS-båt i en havn.
«Hei, der», sier han. Stemmen er like smilende som ansiktet.
– Jeg ligger her i Farsund, tar livet med stoisk ro og venter på kvelden. Skal i selskap litt lenger ute i fjorden.
I den store cockpiten er alt på stell, ryddig og rent. Ser ikke ut som en guttegjeng på tur.
Jeg ser etter en dame...
– Nei, kjæresten min liker ikke å seile, hun kommer med bil i kveld. Du skjønner, jeg bor i båten. Derfor er den så stor. Jeg fikk kreft for fire år siden. Men hele historien kan du få senere.
Jeg er med i et reisefølge, og Egil og jeg blir enig om et møte i Oslo i august. Egil har båtplass på Aker Brygge. Dette er havnen som ligger midt i Oslo, omkranset av lekre leilighetsbygg, restauranter og butikker. Det er bare én hake ved tidspunktet: Hvert år arrangeres «Båter i Sjøen» her. Norges største båtutstilling, og med sin sentrale beliggenhet, tiltrekkes folk fra hele landet. Derfor må alle de faste båtplassene benyttes av utstillere. Dette er selvsagt med i avtalene i havnen.
Egil møter meg med jolle.
«Hei, og takk for sist. Velkommen om bord». Egil smiler og gir meg en hjelpende hånd ned i den 10 fots lille jolla.
«Jeg ligger disse dagene på svai ute ved Malmøy-kalven. Kunne selvsagt få en gjesteplass i KNS’ havn på Bygdøy, men med slikt fint vær, trives jeg best til ankers.»
Den 10 minutters jolleturen på flatt vann, er udramatisk, og den 20 hk Mercury-en tar oss lett i plan. Vi suser forbi Sjursøya, som er en sentral del av
Oslo Havn. Det er her produkt-tankskip legger til. På langt hold ser jeg et speilblankt blått skrog. Ser ikke så stort ut herfra.
Men, på nært hold, om bord i den lille jolla, er fribordet uvanlig høyt.
Badeplattformen er innbydende felt ned. Den er 4 (!) meter bred.
«Nå kan jeg si velkommen om bord.»
Egil Gundersen gliser. Han kler det smilet. Og gjengjelder nok smilet livet har gitt ham. Han er i fritidsbukser og langermet T-skjorte som dras opp etter
EGIL ELSKER VIRKELIG Å LAGE MAT. Gjøre det hyggelig rundt seg sammen med venner. Her klargjøres kylling som skal inn i ovnen. Men først skal den krydres. Her med Rosmarin. I kveld kommer seilvenner som også ligger på svai.
behov. Brune armer og bare føtter avslører mye tid i solen. Kaffe og wienerbrød kommer raskt på bordet. Det er nydelig vær, og vi sitter ved hvert vårt cockpitbord.
«Livet er herlig, og jeg nyter hvert minutt av det. Særlig etter at jeg ble frisk av bukspytt-kjertel kreften.»
Det er nesten så jeg kan ane at mannen bevisst nyter den friske luften, det blikkstille vannet. Selv sjø-ørreten vaker og nesten vinker til ham. (Helt sant).
«Jeg hadde vært i India for å sjekke kvaliteten på garving av et nytt skinn for veskene mine. Dette var høsten 2019. Umiddelbart etter hjemkomst, mistet jeg all lukte og smakssans. Husk at dette var to måneder før Covid kom til Norge, og var helt ukjent her. Jeg følte meg absolutt ikke bra. Motivasjon og styrke var redusert. Helt ukjente faktorer for meg.
Legebesøk og sykehus kunne ikke gi svar. Men, jeg og bekjente skjønte at videre kontroller måtte til. Og under disse, fant legene kreften i bukspyttkjertelen. Jeg var i sjokk. Fra å være en vinner med stålhelse,
satt jeg foran speilet og så en redusert mann. Der og da lovet jeg meg, høyt og hellig: Kom jeg meg gjennom dette, skulle jeg ta bedre vare på de årene jeg hadde igjen. Ennå ikke fylt 60, burde jeg ha mange år igjen.»
Egil tar en pause. En bit wienerbrød og en slurk kaffe senere, fortsetter han.
«En del av en dyster statistikk, hvor ikke alle overlever, satte jeg betingelser for resten av livet. Forretningen og huset skal selges. Slik kan jeg få god råd til å bli pensjonist. Jeg skal oppfylle drømmen og flytte om bord i stor nok seilbåt. Med alle bekvemmeligheter.»
Jeg ser meg rundt. Kan meget enkelt se for meg denne omgjengelige og utadvendte mannen fylle cockpiten med likesinnede.
Under dekk er det 3 rommelige lugarer med hvert sitt bad. Stor bysse med 230
volt drevet av kraftig generator.
«Her sitter jeg, 4 år senere, helt frisk og har realisert drømmen. Den er ikke blitt et mareritt.
Om vinteren ligger jeg mange måneder fast på Aker Brygge. Midt i byen. Venner på besøk til denne eksotiske mannen, havnen med sine flere overvintrere. Vi har mye hygge sammen. Jeg elsker å lage god mat, inviterer og til gjengjeld mekker noen av dem på båten hvis /når noe skal fixes. Om sommeren seiler jeg. Enten alene, eller med venner. Er heldig med dem. Flere har hytter langs kysten, og de liker besøk.
Synet på livet er forandret. Jeg har nok alltid vært glad i det. Skjønner nå at jeg ikke har hatt tid nok til virkelig å nyte det. Jeg er en større livsnyter nå».
I den lille bukta Egil ligger på svai, er det flere fra Aker Brygge.
Plutselig kommer en jolle i joggetempo.
«Var det kl 18:00 du inviterte på middag, Egil?»
«Synet på livet er forandret. Jeg har nok alltid vært glad i det. Skjønner nå at jeg ikke har hatt tid nok til virkelig å nyte det. Jeg er en større livsnyter nå»STEMNINGSBILDE fra indre Oslofjord, siste helg i august.
«En oppvekst med våren på Killingen er et eventyr for barn og kanskje spesielt eventyrlystne gutter»
Spissgatteren fra 1916 har vært i familien Fives eiendom i snart 70 år.
Fire generasjoner har for tiden glede av den vakre trebåten.
TEKST: LINN KROGH HANSEN. FOTO: LINN KROGH HANSEN OG PRIVAT
(Sætre, Asker) De klassiske trebåtene fra KNS har helt siden den første trebåtfestivalen i Sætre i 2015 markert seg godt, både langs bryggene og på regattabanen. Blant de faste gjestene er spissgatteren «Zafon» fra 1916, som har deltatt hvert år. «Zafon» har vært i familien Fives eie siden 1956, da faren til nåværende eier Pål, kjøpte seg inn i den 36 fot lange båten sammen med fire andre gutter. I 1960 kjøpte Arne & Solfrid Five ut båten fra sameiet, og våren 1963 startet Påls båtliv, med babybag på slippen hos Sigurd Herbern på Killingen. Påls søster, Mona mønstret på våren 1966, forteller Pål, og fortsetter:
– En oppvekst med våren på Killingen er et eventyr for barn og kanskje spesielt eventyrlystne gutter. Her var det gamle skur med alt man kan tenke seg av gammelt verktøy, utstyr og rester etter båtbygging og vedlikehold i en årrekke.
Det var også på Killingen de største oppgraderingene av «Zafon» ble utført. Med mye egeninnsats, men også med god hjelp av Erling Brunborg, Sydenden Slipp med brødrene Sørensen og Claus Nergaard.
Pål fikk lov til å ta sin første tur, en uke med kompiser, da han var 15 år gammel. De kom til Horten og var stolte over sin bragd.
Arne Five døde i januar 1994. Båten lå
på vannet denne vinteren og han hadde sin nest siste natt om bord. Våren 1994 var det Pål som sto med ansvaret og kostnadene.
– Da fikk jeg erfare hvilken ressurs min far hadde vært, forteller Pål, «Zafon» flyttet fra Killingen til Oslo
trebåtbyggeri på midten av 90-tallet. Her er det et hyggelig trebåtmiljø hvor mange av de fineste klassiske trebåtene var i vinteropplag.
Oslo trebåtbyggeri ble solgt og de måtte pakke sammen alt pikk pakk. Heldigvis fikk de komme til Blommenholm, som tok de veldig godt imot.
Tredje generasjon, Oscar, født 1992, og Ulrik, født 2000, har blitt gode seilere og fjerde generasjon er nå også med på turer.
Den velholdte spissgatteren brukes for det meste til turseiling, og familien har 70–80 årlige overnattinger.
Regattaene under Asker Trebåtfestival er derfor en av de få der «Zafon» stiller til start.
– Det er deilig å få luftet seg litt, og det er flott arrangement, smiler Pål, som understreker at opplevelsen er viktigere enn plasseringen.
Med en KLR-rating på 1,37 deltar han og mannskapet på til sammen fem i klassen for de minste klassiske treseilerne.
Mannskapet består av familie og venner.
– Foruten meg selv som skipper er det kjæresten, Inger Siv Ombudstvedt, sønnen Ulrik Five og hans kamerat Marius Kronbaeck, samt nevø Andreas Ombudstvedt
På turen utover til Sætre var også Solfrid, Påls mor på 86 år med, selv om hun står over regattaen under festivalen.
– Dermed var vi tre generasjoner om bord på seilasen hjemmefra ut hit, tilføyer skipperen.
Asker Trebåtfestival ble startet under navnet Hurum Trebåtfestival av de lokale trebåtentusiastene Peter Ennals og Tor Erling Gransæther, og skiftet navn til Asker Trebåtfestival i forbindelse med at Hurum og Røyken kommune ble innlemmet i Asker.
Grunnen til at «Zafon» er blitt en av de faste gjestene ved festivalen i Sætre, begrunner Pål med den gode stemningen under festivalen.
– Det er veldig hyggelig og ikke for kommersielt her. Festivalen er på båtens premisser, samtidig som er det er kort vei opp til sentrum der det er liv og god stemning, sier Pål.
BARNDOMSMINNE: Pål Five og søsteren Mona Five-Herbern om bord i «Zafon» som barn. (Foto: privat)
HVITE SEIL: Båter med klassiske vakre linjer og hvite seil er blitt fast innslag på Asker Trebåtfestival, som arrangeres i Sætre i juni hvert år. Mange av båtene stiller med splittflagg.
Han får støtte av sønnen Ulrik, som mener trebåtfestivalen i Sætre har et veldig bra opplegg.
– Det er veldig fint her, nettopp fordi det ikke er så kommersielt, og at det er åpent og gratis å komme inn på området, fastslår 23 år gamle Ulrik.
ALLTID TILBAKE TIL KNS
I dag har «Zafon» hjemmehavn i Asker. Likevel velger eierne å representere KNS.
– Båten har alltid vært medlem i KNS, så det er naturlig å fortsette med dette
selv om vi bor i Asker, forklarer eieren, som heller ikke legger skjul på at familien synes det er flott å kunne seile med KNS-flagget på hekken.
Om sorthvitt-bildene i reportasjen
– Det er for Lars Christian Dahl som har latt oss få kopiere bildene av Zafon (Røik III) fra ca. 1930. Ludvik, som eide båten 1030-1933, var Lars Christians bestefar. Dette har gitt oss et innblikk i Zafon sin fortid som det nesten er vanskelig å ta innover seg, forteller Inger Siv.
For første gang i dens over 100 år gamle historie, ble kongens egen regatta i år arrangert på våren istedenfor på høsten. Det ble tre fantastiske dager på vannet, man seiler på faste merker i Oslofjorden, og hvor alle klasser fikk seilt en seilas per kveld, akkurat som planlagt.
Etter regattaen ble det en flott premieutdeling i teltet på brygga, og ikke på Dronningen slik vi har gjort tidligere. Det var en meget hyggelig atmosfære i teltet, og KNS serverte pølser og mineralvann. En stor takk til alle seilere og frivillige som bidro til noen fantastiske dager både på vannet og på land. Vi vil også rette en ekstra stor takk til H.M. Kongen, som år etter år stiller opp og gjør dette mulig.
Vi setter stor pris på hans deltakelse og engasjement.
Og hva mente deltagerne om at regattaen er flyttet fra høst til vår? Jo, responsen var overveldende positiv, noe som gjør at vi planlegger for å arrangere serieseilasene også på våren neste år.
Dame-NM og Nordisk Mesterskap i paraseiling:
I september var alt klart for to mesterskap i ett på Seilsportsenteret Ulabrand; Dame-NM i J/70 og Nordisk Mesterskap i paraseiling. Tanken med å kjøre disse mesterskapene parallelt var å skape enda mer trøkk rundt arrangementene, noe som absolutt ble en suksess. Det eneste som manglet var vinden.
TEKST: CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: TROND TEIGEN
KNS jobber ikke kun med å få fram eliteseilere på toppnivå. Foreningen har også som mål å fremme inkludering og muligheter for mennesker med funksjonsvariasjoner til å delta i seiling. Det var derfor både viktig og gledelig at vi ble tildelt Nordisk Mesterskap i Paraseiling. Her fikk deltakere med ulike funksjonsvariasjoner mulighet til å konkurrere i de tilrettelagte seilbåtene RS Venture Connect. Hele 12 lag fra både Sverige, Estland, Storbritannia, Nederland, og ulike deler av Norge stilte opp i Oslo. Lagene kom til Oslo et par dager før mesterskapet for trening og forberedelser.
Parallelt med dette mesterskapet arrangerte KNS et rekordstort Dame-NM i J/70, med 30 lag og 120 seilere, der det også var meningen at det skulle kjempes om Kongepokalen. At disse to mesterskapene ble avviklet samtidig var et bevisst valg i tråd med Norges Idrettsforbunds visjon, og Norges Seilforbunds parastrategi: En idrett – like muligheter.
Begge arrangement hadde felles sosialt program med åpning og seilerfest.
Organisasjonssjef for begge mesterskapene var Anne Wichstrøm. Hun sa dette i sin åpningstale for mesterskapet:
– I KNS jobber vi for at flere skal
oppleve gleden, utfordringen og vennskapet som følger med seiling. Vi bringer to spesielle og fantastiske regattaer sammen. Ikke bare av sportslige hensyn, men også for å dyrke samhold, forståelse og gjensidig støtte innen seilmiljøet. Vi feirer forskjellene våre, og omfavner styrken som mangfold tilfører sporten vår. I KNS håper man mesterskapet vil føre til økt rekruttering og interesse for paraseiling. KNS-styremedlem Erlend Munkeby seilte sammen med en kamerat med funksjonsnedsettelse, som startet å seile nettopp for å være med i dette mesterskapet.
Alt lå til rette for fantastiske dager med seiling, men så er det en gang slik at værgudene lever sitt eget liv. Dessverre var det så lite vind både lørdagen og søndagen at det ikke var mulig å gjennomføre mer enn to race for noen av lagene i Dame-NM og ett race for noen av lagene i Nordisk Mesterskap. I Dame-NM kunne man da naturligvis ikke få NM-status eller dele ut Kongepokal.
Likevel var stemningen på brygga på topp, det var god networking, og arrangøren fikk virkelig se betydningen av å kjøre to ulike mesterskap parallelt. Seilerne i begge mesterskapene var veldig fornøyde, og de tilreisende var imponerte over vårt flotte seilsportsenter, og uttrykte
«Arrangøren fikk virkelig se betydningen av å kjøre to ulike mesterskap parallelt»
at ønske å komme tilbake. Det er forøvrig ønsket at KNS arrangerer EM i 2024 eller 2025.
Nederlenderne Katelijne Langezaal og Arend Pet er glade for hva paraseilingen har gitt dem.
– For meg er dette den ultimate frihet. Du er ute av stolen. Du glemmer at du har en funksjonsnedsettelse, sier Katelijne til Seilas.
Hennes makker Arend Pet forteller at han sluttet å seile etter at han ble
handicappet. Men så skjedde det noe som introduserte ham for seilingen på nytt.
– Da jeg ble handicappet tenkte jeg at dette var slutten, og at jeg aldri mer kunne drive med sport. Under paralympics så jeg imidlertid hvor flinke paraseilerne var, og da fikk jeg lyst til å begynne å seile igjen. Og jeg må si, nå syns jeg det er morsommere enn før. På grunn av gruppen, menneskene man møter, vennskapet man får, smiler Arend.
Den nylig avgåtte idrettspresidenten, Berit Kjøll, var med i Dame-NM. Hun forteller til Seilas at hun som idrettspresident i mange sammenhenger brukte seilingen som godt eksempel, for arbeidet som gjøres med kvinnesatsing og bærekraft.
– Seilingen går foran på mange områder. Jeg syns det er flott det man har fått til. Jeg sa det da vi var på vei inn her. Hvilket apparat det er, og hvor profesjonelt alt er. Vi er heldige som får være en del av dette. KNS imponerer. Jeg er selv medlem, og er stolt av seilklubben min, sier Kjøll.
Slava kom til Norge som ukrainsk flyktning i april 2022 sammen med kjæresten sin. Han har benyttet tiden godt, og går for tiden på norskkurs. Som en del av dette kursets praksisdel har KNS takket ja til å ha 24-åringen i praksis, slik at han kan praktisere språket mens han hjelper til med daglige gjøremål i marinaen.
– Jeg skjønner norsk allerede ganske godt, men ønsker å lære meg språket godt nok til at jeg kan få jobbe med det jeg vil. Nå går jeg på språkkurs annenhver uke, sier Slava, og er oppriktig takknemlig for at KNS har tatt ham godt imot.
Slava er ikke ukjent med det maritime, han er nemlig sjømann og utdannet navigatør. Hans drøm er å jobbe som los en gang i framtiden.
Da Russland startet den meningsløse krigen mot Ukraina i februar 2022 var Slava på jobb til sjøs. Han hadde i november 2021, bare tre måneder før den russiske invasjonen, kjøpt seg leilighet i hjembyen Kherson.
– Jeg jobbet så mye jeg kunne for å spare penger til leilighet sammen med kjæresten min. Vi hadde store planer sammen. Vi har vært sammen siden vi var 15 år gamle, og hadde tenkt å gifte oss og etablere oss. Lønnen til sjøs var god, ca. 2000 dollar pr. måned, hvilket er en liten formue i Ukraina. Da leiligheten var kjøpt reiste jeg ut på ny kontrakt, og var i Australia da krigen brøt ut, forteller Slava.
Kherson by er hardt rammet av krigen, og utsatt for enorme ødeleggelser. Leilighetskomplekset der Slava og kjæresten kjøpte seg inn ble bombet av en granat.
– Jeg gikk inn i sjokk. Heldigvis var arbeidsgiveren min veldig snill og forståelsesfull. Jeg var den eneste ukraineren i mannskapet ombord. Jeg hadde god dialog med rederiet og kapteinen, og vi ble enige om en avtale der jeg jobbet ut mars. Deretter betalte rederiet billetter og hotell til meg hvor jeg enn ønsket, forteller 24-åringen.
Valget falt på Norge. Å reise hjem til Ukraina var uaktuelt, da han som foreldreløst barnehjemsbarn ikke hadde noe familiært nettverk i hjemlandet. Han har imidlertid god kontakt med venner i Kherson,
og de forteller dramatiske historier om daglig støy fra helikoptre, skyting, og at de hjelper til med å frakte ut døde mennesker fra frontlinjen.
Slava forklarer grunnen til at han hadde lyst til å reise til Norge:
– Jeg har tidligere jobbet som bartender på et resort hotell i Bukovel vest i Ukraina. Dette er en nydelig plass med fjell, trær og frisk, kald luft. Jeg visste at Skandinavia er veldig likt, sier han.
Dessuten misliker Slava varme.
– Jeg har jobbet i glovarme land. Dessuten er jeg fra sør-Ukraina hvor temperaturen kan bli 40 grader på sommeren. Mange synes sommeren i Norge har vært dårlig i år, men jeg syns dette er varmt, godt og behagelig, smiler den hyggelige ukraineren.
Norgesmesterskapet og EuroCup for WASZP. Markus Berthet sikret både EuroCup-tittelen og NM-gullet. Anders Hylen
Klippenberg og Jacob Wærsten sørget for totaldominans på pallen for KNS med sine sølv- og bronsemedaljer i NM.
TEKST: CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: THOMAS NILSSON / SAILLOGIC
Markus Berthet var naturlig nok en godt fornøyd gullvinner.
– Det var tett konkurranse, og jeg er veldig fornøyd med at jeg klarte å trekke det lengste strået i den siste og avgjørende seilasen. Ekstra gøy at vi KNS-guttene ble nummer 1, 2 og 3 – med Anders på andreplass og Jacob på tredjeplass, sier han.
Dette var også en Euro-cup regatta, og nivået var høyt da de beste nordiske seilerne hadde tatt turen til Norge. Neste år arrangeres EM på samme sted.
– Vi fikk testet de ulike banene som er planlagt å bruke under EM til neste år, og sånn sett ble dette en verdifull erfaring å ta med seg, sier Markus Berthet, som nå retter blikket mot VM i Sorrento i Australia mot slutten av året.
– Det blir det store målet, sier gullvinneren.
– Jeg har aldri seilt i Sandefjord Seilforening før og visste ikke helt hva jeg skulle forvente. Forholdene var veldig varierte, og regattaen var veldig godt arrangert – det lover bra for EM som skal seiles der neste år, sier sølvvinner Anders Hylen Klippenberg til kns.no.
Den første dagen ble det seilt to seilaser på den ytre banen, hvor det var stabil vind og mye bølger. Etter to race ble seilerne sendt inn siden da det ble ganske uhåndterlig å lense i de store bølgene med en waszp. De to gjenvære racene fra dag 1 ble seilt sammen med det femte racet på
den innerste banen på dag 2. Den hadde en helt annen karakter, med store skift og trykkforskjeller, og relativt flatt vann. Den siste dagen ble det seilt tre race på den midterste banen, som ligger akkurat i åpningen på fjorden. Her var det en kombinasjon av de to andre baneområdene, noe som er ideelt for waszp-seiling.
– For min egen del skulle jeg gjerne holdt meg på pallen og litt nærmere teten, og det så lovende ut etter dag 2. På den siste dagen var det relativt flatt vann og ganske stabil, god vind, så da var det viktig å få maks ut av båten. Jeg har fått trent lite i år, så da ble det vanskelig å holde følge. Jeg ser likevel tydelig hva som må trenes
mer på, og satser på å legge ned flere timer, og komme sterkere tilbake i EM i Sandefjord neste år, sier Anders.
LIKER TAKTISKE FORHOLD BEST
Bronsevinner Jacob Wærsten forteller at arrangementet bød på alle tenkelige forhold.
– Vi hadde alle typer forhold, både mye vind og bølger, og litt mindre vind og flekkete forhold, der vi måtte finne trykkene, for så å være i trykket for å holde seg i foil. Det er en kul måte å arrangere et NM og Euro Cup på, sier Jacob.
Han tror at Sandefjord er et perfekt sted å arrangere EM.
– Det kan bli et kult EM til neste år. Man kan få litt av alle forhold, ikke bare mye vind og speed, men at det går på taktikk også, sier han, og røper at han selv foretrekker taktikk, der man må tenke litt.
– Det er en god følelse å ta bronse, og alltid gøy å hevde seg i Norge, selv om jeg gjerne skulle ha fightet med Markus og Anders helt der oppe, sier Jacob Wærsten.
Eira Nilsson seilte inn til 4. plass i både NM og EuroCupen i dameklassen.
KNSerne Mårten Hillig og Wilhelm Harlem kom på henholdsvis 7. og 8. plass i NM.
Markus ble europamester i WASZP:
I WASZP European Games i Frankrike var det til slutt KNS-seiler
Markus Berthet (20) som gikk til topps, i et beintøft felt med 145 seilere. At Markus sikret seg europamester-tittelen var imidlertid mot alle odds. Han fikk nemlig en tøff åpning på regattaen under langdistanse-seilasen, og i tillegg oppstod det et problem med båten.
AV CHRISTIAN RUSCETTAeg hadde et teknisk problem, men jeg fikk fikset det etter seilingen, og var klar til neste dag, sier Markus til Seilas.
Det var fortsatt 16 seilaser på programmet, og Markus var nå klar over at han var nødt til å levere.
– Jeg visste at jeg var godt forberedt, og når jeg fikk god flyt i båten så jeg meg ikke tilbake. Dag for dag klatret jeg oppover listene, og inn mot siste dagen var vi fem stykker som kjempet om gullet. Jeg var innstilt på at det var “all or nothing”, og jeg er veldig glad for at det gikk hele veien inn, fortsetter den ferske europamesteren.
I gullfeltet var det 73 seilere, og det var derfor en lykkelig Markus Berthet som gikk helt til topps mot råsterke konkurrenter.
EM ble arrangert i Quiberon, en
–Jliten kystby på vestkysten av Frankrike, i Biscayabukta.
– Det har vært topp foile-forhold i Quiberon-bukta, med 5 til 12 m/s og flatt vann gjennom hele uken, kunne Markus fortelle oss etter mesterskapet.
Magnus Overbeck (Danmark) og Ettore Botticini (Italia) tok henholdsvis sølv og bronse. Totalt deltok 13 norske seilerne i Europamesterskapet.
Våre havnebrukere i marinaen kan nå nyte fersk, nybrygget kaffe fra vår nye kaffemaskin, som står ved de nyrestaurerte garderobene i Huk Aveny 1. Det er vår leverandørpartner, kaffebrenneriet Solberg & Hansen, som har levert maskinen, og som står til vår disposisjon og helt uten kostnader for våre medlemmer.
Det er KNS-medlem og seiler Christian Rieder som har sørget for dette. Han jobber til daglig som leder for kontor- og kantineavdelingen i Solberg & Hansen.
– Solberg & Hansen har tidligere bare levert kaffe og maskiner til kaffebarer, cafeer, hoteller og restauranter, men vi har nå valgt å tilby den samme kvaliteten til kontormarkedet. Har du drukket kaffe hos en kvalitetskaffebar har du høyst sannsynlig drukket vår kaffe. Vi vet hvor viktig god kaffe er for ansatte og medlemmer. Vår misjon er å være en døråpner for verdens beste kopp og sørge for at kaffen dere
serverer er i aller høyeste sjikt. Sesongkaffe som passer til årstid vi er inne i
Kaffen som nå brukes på maskinen er sommerkaffe fra gården Cachoeira da Grama i Brasil, som har vært drevet av Carvalho Dias-familien siden 1890.
– Fra denne kaffegården har vi i år fått inn et sødmefullt kaffeparti for dem som foretrekker en fyldigere kaffe i sommer. Denne kaffen finner du i kaffeserien SESONG. Dette er vår serie med kaffe som er nøye valgt ut til å passe årstiden eller høytiden vi er inne i.
Denne kaffen er fyldig og søt med toner av karamell, melkesjokolade og et hint av tørket frukt. Passer til trakter, presskanne eller som håndbrygg. Nydelig som iskaffe med melk.
Han forteller mer om den brasilianske kaffegården:
– Med kunnskap tilegnet gjennom generasjoner jobber Carvalho
Dias-familien stadig med å utvikle bedre og mer bærekraftige måter å dyrke spesialkaffe på.
Bærekraft er viktig for KNS, og derfor passer det godt å samarbeide med Solberg & Hansen.
– Vi er fyrtårnsertifisert og jobber mot å bli klimanøytrale innen 2030. Vi er Norges største og eldste brenneri innen spesialkaffe, men vi ser alltid fremover. På den måten flytter vi grenser. Derfor har vi vært en foregangsbedrift i kaffebransjen, både i Norge og internasjonalt. Vi begynte tidlig å reise verden rundt på jakt etter de beste råvarene fra verdens ypperste kaffedistrikter. Det er ennå blant våre viktigste oppgaver. Vår kaffe er handlet direkte etter bærekraftige prinsipper, og slik skaper vi langsiktige relasjoner med dedikerte og dyktige kaffebønder på tvers av land og kontinenter, sier Christian Rieder.
Asbjørn Abrahamsen skal igjen skape historie med en båt langt over normalen. Andromeda ble bygget som verftets visittkort for verden, og er særdeles spektakulær også den dag i dag.
TEKST: VETLE BØRRESEN. FOTO: KRISTIAN ERIKSEN
Asbjørn Abra-hamsen fra Tønsberg er finansmann, eiendomsinvestor, har vært innom mange ulike bransjer og nå senest i båtbransjen gjennom Ses-X Marine Technologies, og er KNSmedlem gjennom flere år. Men i denne sammenheng er Asbjørn ihugga båtentusiast med sans for unike linjer og historie. Felles for hans prosjekter er at han tar de tilbake til original stand, oppgraderer til siste teknologi og gjerne bringer dem til sitt hjemmemarked samtidig som det skrives historie. For eksempel kjøpte han Storebros unike flaggskip fra 1993 da båten lå på Palma, tok båten til Storebros verft 60 km inn i landet fra nærmeste slipp, og etter utallige timer med shining, restaurering og modernisering, ligger nå båten på brygga hjemme i Tønsberg. Det er ikke utenkelig at båten kommer nærmere Stockholm med tiden. For skal vi tro Asbjørn – og svenskene – er det der den virkelig hører hjemme.
THE STARSHIP ANDROMEDA X
Nå gjør han det igjen med verdens eneste eksemplar av «Anmeda The Starship X». Seilyachten ble bygget av Omega Marine i California, USA, som et visittkort for verden og for å vise hva verftet var gode for. Verftet ville vise alt hva de var gode for, og bygge en seilyacht som hadde hele
Det heller ikke så mange vet, er at Andromeda har hatt hjemmehavn i Stavanger-distriktet. Da Asbjørn overtok båten hadde den et mannskap på to personer som har fulgt yachten helt siden hun var ny. De har til og med vært med på byggeprosessen.
Skaper historie
– Vi skal i gang med et helt nytt mannskap bygget fra bunnen av. Vi skal bygge kulturen og teamet om bord, og målet er å være med på Færderseilasen her hjemme før vi blir med ARC-regattaen over til Amerika. Det er der båten hører hjemme. I mellomtiden og på veien er målet å skape historie og besøke mange, mange havner og plasser. Historien blir til mens vi seiler, forteller Abrahamsen entusiastisk.
verden som lekegrind. Salgsplakaten fra Ft. Lauderdale Boat Show i 1999 med en seilbåt som seiler i verdensrommet beskriver nok mange av vyene til verftet. I følge Asbjørn skal 100 medarbeidere ha vært i sving i ti år for å bygge båten(!). Over tyve år senere har seilbåten fortsatt nyvinninger og egenskaper som er unike den dag i dag.
Målet er å bygge en mannskapsbank på førti personer totalt, og et mer fast mannskap på 6-8 personer. I tillegg vil han helst ha to faste som mer eller mindre bor om bord og holder yachten vedlike.
Hva tenkte du første gang du så båten?
– Dette er en båt du må se i virkeligheten for å fange linjene og detaljene på. Jeg ble sjokkert over at den var så rå i
«Felles for dem er at han tar de tilbake til original stand, oppgraderer til siste teknologi og gjerne bringer dem til sitt hjemmemarked samtidig som det skrives historie»
fasongen. Masteløpet, stuket på den, det var virkelig wow-faktor. For oss som liker Lamborghini og F16 er dette en utrolig bra match, forteller han.
Noe også magasinet BOAT International så elegant beskrev i introduksjonen til en større artikkel fra 1999: «Til tross for å være fortøyd blant en flåte av yachter var Andromeda veldig lett å identifisere. Denne skonnerten er utpreget unik og som de fleste nyteknologiske, banebrytende prosjekter, polariserer hun alle som går om bord».
Dette blir heller ikke første gang Asbjørn er å se på regattafeltet. Selv om han blant annet er kjent for å ha rekorden i «Skagerak Across», der han i 2013 kjørte sin 40 fots katamaran tur-retur Tvedestrand-Hirtshals på like under én time og 40 minutter. Det var over én time raskere enn den tidligere rekorden, som ble tatt tilbake i 1982.
«For oss som liker Lamborghini og F16 er dette en utrolig bra match»
BYSSA er gjort i industristandard, med stekeovn på gyro og såklart skap- og stuveplass for måneder på tur.
– Skal du kjørte fort på sjøen burde du seile først. Da lærer du mye om vind, bølger, avdrift og det der. Jeg har blant annet seilt kryss og tvers på både Færderseilasen og Hollenderseilasen tidligere, sier Abrahamsen.
Vi treffer han i Arendal før Andromeda skal løftes opp på vei mot Oslo eller Tønsberg. Ingen vet eksakt hvor mye den totalt 115 fot lange og 22 fot brede seilbåten veier.
– Det eneste vi ser er at skroget er bygget i karbonstål(!), overbygget i aluminium, og med enormt store innslag av syrefast på dekket, samt sten og marmor i tykke dimensjoner i innredningen, forteller han.
Andromeda har to master, der høyeste trolig er 38 meter. Begge mastene har heis for to personer, helt opp til toppen. På eldre reklamebilder er det slått opp luftige hengekøyer mellom de to mastene, der syv personer leker seg på toppen, i og mellom mastene og på «observasjonsvingen» på den fremre masten. På dekk har yachten tre solsenger, der den helt akterut kan lukkes hydraulisk med glassluke. Prikken over i-en er en jacuzzi for ti personer
foran på dekk.
– Det er selve satellitten, tilføyer rederen. At det finnes musikkstyring, lys og telefon i tilknytning til de ulike sonene er kanskje en selvfølge – selv på 90-tallet.
Da båten var ny ble den også levert med et ellevilt disco-lys-system som bokstavelig talt lyste opp hele båten, lys identiske med de som ble brukt i teaterproduksjoner. Midtskips er det satt av stor plass for blant annet tendere og andre leketøy som kommer om bord via to heisekraner. I tilknytning er også en stor badeplattform som heises ut fra skrogsiden og ned i sjøen hydraulisk.
Spektakulær er også førerposisjonen utendørs, noen trinn opp fra cockpit. Førersetet og dens stilling kan minne mer om en sportsbil, og herfra kan du også seile båten med knapper for de ulike seilene.
– Alt av seil er hydraulikkstyrt med egne akkumulatortanker. Det er ikke bare seilene som er hydrauliske her om bord, og det avanserte systemet er på 2200 psi (!) med elektrisk drevne hoved- og reservepumper, og en tredje uttakspumpe fra hovedmotoren. Det er nokså unikt
«Skal du kjørte fort på sjøen burde du seile først. Da lærer du mye om vind, bølger og avdrift»EIERLUGAEN: Det er to, like eierlugarer om bord. Legg merke til stereo- og multimediaanlegget til høyre i bildet.
i seg selv. Det er stort sett doble eller triple systemer på alt her. DC-styring, AC-styring og manuell styring for eksempel, forklarer Abrahamsen.
I artikkelen fra BOAT International kan vi lese at rulleriggen ble designet i samråd med Frank Maclear med bruk av spesialtilpassede ruller bygget av Nissan Pacific. Og det skulle ta mindre enn fire minutter å rulle seilene ut eller inn. Bare gennakeren er på 3 000 kvadratmeter, og her er det ingen bom.
Salongen i cockpit består av en stor U-sofa med to reelle spisebord med gyro og laget i granitt, og komfort på beste amerikansk vis. Her er også en egen, integrert utegrill, og en solid dør inn til
en særdeles spesiell styreposisjon som vanskelig kan beskrives med ord.
F16-VIBBER
Slik som på resten av båten er alle brytere laget spesifikt og møysommelig for akkurat Andromeda. Og det synes, selv om mange detaljer også skjuler seg i det tekniske og under dørken. Her finnes panel for både det hydrauliske og det elektriske systemet om bord. Et par trinn ned fører oss til en bar med plass til 30 flasker og eget vinstativ for ytterligere 15. Her er også kartbord med reelle skuffer, og på styrbord er det nok et teknisk panel. Bare finishen av polert sten, også under benkeplatene, oser av mye ekstra.
Andromeda har to like eierlugarer med stor dobbeltseng, hvert sitt bad med boblekar i granitt og vannkraner som skal være laget med 24 karat gull(!), beliggende akter i båten. Bare tykkelsen på dørene i kabinen, som også har utskjæringer i glasset, sier mye om hva som ble lagt ned av arbeid for at eierne skulle trives. At lugarene har termisk og akustisk isolasjon skulle bidra til å gi optimal temperaturkontroll og stillhet. Lenger forut har seilyachten to lugarer med bad og to senger hver, og ett dekk ned har den nok en kabin med to senger og toalett. Mannskapsområdet ligger helt forut i båten, med to doble kabiner og en lugar for kapteinen, salong og egen, elektrisk luke ut til fordekk.
«Vi skal i gang med et helt nytt mannskap bygget fra bunnen av. Vi skal bygge kulturen og teamet om bord»
Under dekk har Andromeda en stor salong der båten er på sitt bredeste. Her er det spiseplass for minst åtte personer, og på motsatt side skap og skuffer for flere sett bestikk, servise og et bredt utvalg glass. Selvsagt også en drikkekjøler – og en benkeplate i tung, polert granitt. Midt i rommet er en stor takluke i glass, som heves og senkes hydraulisk. Herfra ser du rett opp på de to, ruvende mastene.
Det er også verdt å nevne de solide dørene mellom de ulike sonene om bord, på linje med de du finner i u-båter.
Beveger vi oss enda litt forut finner vi en stor bysse i det vi kan kalle industristandard, designet for utstyr i kommersiell skala. Skuffene er dype og låser seg selv når de settes på plass, og her skal det ikke stå på verken oppbevaringsplass eller arbeidsflate. Ei heller på utstyret, med stort kjøleskap, fryser og to spesialbygde frysebokser, oppvaskmaskin, seks-bluss komfyr på gyro.
Motoren om bord er en Catepillar
SPESIFKASJONER:
Lengde: 35 m, 115 fot
Bredde: 7 m, 22 fot
Dybde: 4 m
Deplasement: 180 tonn
Ballast: 35 tonn
Rig: Skonnert
3406B, og yachten har også tre generatorer – en 60kW Lima, 20kW Lima og en 10kW «nattgenerator» montert forut i baugen. Den har to 80 hk. baugthrustere, to watermakere og doble hydrauliske ankerspill. Vi kunne garantert fortsatt, ikke minst gått dypere i hvordan de ulike systemene fungerer og er koblet sammen. Når Andromeda nå skal på land for første gang sammen med ny eier, er målet å bli enda bedre kjent med den totalt 35 meter lange seilyachten. Da starter også oppgraderingene. Samtidig kan vi gjøre oss klare for et sjeldent syn i hjemlige farvann i tiden fremover, før Andromeda drar på langtur for å skrive ny historie.
HJEMME FØR USA: – Målet er å være med på Færderseilasen her hjemme før vi blir med ARCregattaen over til Amerika. Det er der båten hører hjemme, forteller Asbjørn.
På sesongens første medlemsmøte i september fikk vi besøk av Morten
Stødle og Hauk Larsen Wahl, som fortalte om en ni måneders reise med
“Jeanette VI”, en Vindø 50 (35 fot) i 1983-84, foretatt av Morten
Stødle, Hauk Larsen Wahl, Erling Kagge og Arne Saugstad.
De tok utgangspunkt i boken sin–
“Drømmen om Vest-India – unggutter på langseilas før GPS`ens tid“, som er en uavkortet gjengivelse av Morten Stødle
og Hauk Larsen Wahl sine personlige dagbøker fra reisen, akkompagnert av over 180 bilder, kart og illustrasjoner fra turen. Boken gir innblikk i hvordan fire ungdommer mellom 18 og 20 år, med begrenset seilerfaring, og uten dagens navigasjons- og kommunikasjonsteknologi, men med pågangsmot, improvisasjon og litt hell, klarer å realisere sine drømmer om å oppleve noe unikt på den andre siden av Atlanteren.
– Vi håper boken kan inspirere mennesker i alle aldre til å søke etter det som ligger i ytterkant av hva man mener
er rasjonelt og tror man kan klare, sier Morten og Hauk.
Mer informasjon om seilturen og boken kan leses på www.transatlantic.no, der det også ligger omtaler av boken, og et interaktivt kart med den faktiske ruten plottet inn.
Foredraget ble streamet på vår Youtubekanal, og kan ses på nytt her: https://www.youtube.com/@ KongeligNorskSeilforening1883/
Verdens første integrerte mikrofiberfilter
En tredjedel av mikroplasten i havet kommer fra syntetiske fibre. FiberCatcher™ bidrar til å redusere mengden mikrofiber som forsvinner ut med vannet i vaskemaskinen når du vasker på syntetiske programmer.
Alle har hørt om Helly Hansen (HH). Ihverfall alle som seiler eller står på ski. Ok, ok vi tar med alle som liker å ferdes utendørs. Varemerket står nok høyt på listen over de kjente i verden.
AV BJØRN ECKHARDTHelly Juel Hansen het sjømannen som var lei av å være kald og våt. Ikke fikk han jobbet effektivt heller.
Sammen med kona Maren Margarethe fant han på å dyppe klær i linolje.
Fiskere ble de første kundene av oilskinjakke/bukse.
Og bedriften tok helt av etter prisen ekteparet fikk under Verdensutstillingen i Paris året etter.
I løpet av 5 år produserte ekteparet 10 000 plagg.
Helly Hansen har vært med helt fra start, og i mer enn 140 år har de ledet utviklingen...fra klær dyppet i linolje til HellyTech, det pustende tekstilet alle bruker i dag.
Den veien har vært lang...
I dag er HH internasjonalt anerkjent.
Seilerklær, tur og skiklær brukes i hele verden.
1992 startet HH og KNS sitt langvarige samarbeid.
KNS trengte en partner til Færderseilasen, og HH ville bli enda mer profilert i seilsporten.
Til og begynne med var HH logo og Færderseilasens logo like.
Disse har helt klart forandret seg siden.
Vi lar KNS’ generalsekretærAnders
Kristensen få ordet:
– Det var og er enormt viktig for KNS å
få til et samarbeid med HH, som et norsk, sterkt varemerke. Det er viktig med kontinuitet og å bygge egen identitet. Å kjenne igjen et annet KNS medlem på genser med logo skaper samhold. En HH-piquet med KNS logo blir aldri feil, uansett hvor du er. KNS er en internasjonal forening, og det er uhyre viktig å ha en så tydelig identifikasjon og kobling internasjonalt som mulig.
DETTE LEGGES MERKE TIL
I tillegg har samarbeidet med HH bidratt med støtte, identitetsbygging og kjennskap. Dette er viktig innen all kommunikasjon».
Sponsor-koordinator Vibeke Linderoth Grenness kjenner speielt godt til avtalen og hva HH har betydd for KNS: «HH er tilstede på mange av KNS’ arrangementer. Fordelen går begge veier, KNS får veiledning om seilklær, redningsvester og annet utstyr som seilerne blir
oppmerksomme på.
Alle KNS-medlemmene får dessuten invitasjoner til VIP handlekvelder 1-2 ganger i året. Med gode rabatter!
Siste uke i april var en slik kveld i Brand-Store-butikken deres med gode tilbud på alle varer.
KNS’ mange representanter kan ta ut HH klær til representasjon, som en del av avtalen.
På vegne av KNS takker jeg for et supert samarbeid, som kommer alle KNS-medlemmer til gode. Håper det varer i mange år...
Deretter tikker det inn en nyhetsmelding fra nettopp HH:
Våren/sommeren 2023 utvider vi vår skotøykolleksjon med nye tekniske seilerstiler, Supalight Watersport sko, er laget av resirkulert materialer. Vi nevner av: Forlatt, kastet fiskeutstyr, bøyer, ja alt som ellers ville forsøple havet.
«Jeg lærte raskt å stole på at jeg ikke gled, med disse skoene. De satt som limt.
På berg og dekk»
HH kompromisser ikke. Det har vi unngått i 140 år. HH utvikler.
Til stadig noe bedre.
Den nye gummiblandingen gir optimalt feste på dekk og svaberg. Selv i våte forhold....
De fortsetter reklamen: Vår MaxVent teknologi vil sørge for å la luften sirkulere rundt foten.
Supalight Watersport-skoen vil gi deg maksimal komfort under lange dager på sjøen.
De avslutter med såle-egenskaper og beskyttende tåhette.
I Seilas’ redaksjon synes vi dette høres spennende ut.
Vi ringer Helly-Hansen og får Salima Breie Jobarteh og Olav RangsæterKrøkenes på tråden.
Vi utfordrer dem til å teste et par sko av denne typen.
Men, skulle vår testperson være misfornøyd, skriver vi testen slik som vedkommende opplevde den.
Vi kan høre, gjennom røret, at Salima og Olav i HH smiler.
Selvsikre.
Joda, det var helt i orden. Avtalen er ikke til å misforstå. Seilas’ testperson stiller gladelig opp. Ja, det et sjelden Irene med sine 2 sider fra Byssa ikke er blid.
Hun tar det sparket...skoene skal komme fra Holland om et par uker.
14 dager senere er skonummer 37 på postkontoret....
«Her er Irenes Bysses dom over ny sko-kolleksjon fra HH.»
«Jeg har brukt fritidssko/joggesko/ seilsko på dekk og svaberg i altfor mange år. Klart, å få et par til test utfordrer både følelse og rettferdighet. Rett skal være rett, ingen overdrivelse, sjekke om reklamen deres passer meg og mine føtter.
Jeg er redd for å være for kritisk, men kjenner nok bedre etter nå, enn ved et normalt kjøp.
Det er alltid gøy å hente pakke på postkontoret. Ekstra spent denne gang. Under lokket åpenbarer godsakene seg.
Fargene er akkurat som på bildet fra HH. Hvitt og lyseblått. Veldig delikat fargekombo.
Skoene føles uvant trange å ta på, men når de først er der, sitter de som støpt. Den brede sålen ved helen sørger for veldig god balanse, noe jeg ble spesiellt
oppmerksom på da dekket krenget.
Jeg lærte raskt å stole på at jeg ikke gled, med disse skoene.
De satt som limt. På berg og dekk.
Den super-raske strammingen, ble jeg fort fan av. For første gang synes jeg en sko er bedre uten strømpe enn med.
Helly-Hansen reklamerer med en sko du ikke blir klam i. Jeg er helt enig, de ørsmå luftehullene gjør underverker.
At jeg ikke ble sliten i føttene er nok nettopp det reklamen skryter av:
• God passform.
• Rask snøring.
• Superfin lufting.
• Sitter som limt til alt underlag som jeg beveget meg på.
Årets tradisjonsrike vennskapsregatta for de skandinaviske, kongelige seilforeningene, finske NJK og amerikanske NAS ble i år avholdt i Helsinki. Ni norske KNSere var representert.
AV CHRISTIAN RUSCETTA
Det er en mangeårig tradisjon at de kongelige seilforeningene KNS, GKSS, KSSS og KDY, samt finske Nyländska Jaktklubben (NJK) og amerikanske North Atlantic Station (NAS) møtes til en årlig, vennskapelig dyst på regattabanen, med sosial networking utenfor banen. I år var det finnenes tur til å arrangere, og KNS sendte et styrelag og et ungdomslag for å delta i henholdsvis TAR og 5-klubbregattaen. Tidligere ble disse to regattaene arrangert på ulike tider, men så ble det bestemt at man skulle legge de to arrangementene samtidig, for å skape bedre samkjøring mellom ungdommen og styremedlemmer.
Alle deltagerne var først samlet hos NJKs hovedkvarter, som ligger på Blekholmen rett utenfor Helsinki havn, før de seilte ut til Kajholmen, rundt 20-25 nautiske mil fra Helsinki. Her var det plass til å samle alle de rundt 70 deltagerne, der de spiste frokost og middager sammen i en tett, intim og hyggelig atmosfære.
Den norske ungdomsbåten, bestående av Wilma Aas-Hugosson, Wilhelm Harlem, Trym Gammelsrød og Nikolai Løren Kuhle, med Henrik Haaland som trener, kom på femteplass i regattaen. De norske ungdommene kom ikke unna litt dramatikk, da forstaget røk på båten de disponerte. Heldigvis hadde Henrik Haaland nylig seilt i Karibien, der han hadde trent på nettopp slike ting.
– Vi seilte kryss konstant i to uker fra Azorene tiil Skottland, hele tiden med iboende frykt om at forstaget skulle ryke. Derfor var vi forberedt på at hvis så skjer, skal man slippe storseilskjøtet og falle av, og så slippe akterstaget, for å redusere kreftene, sier Henrik.
Da det faktisk skjedde under 5-klubbregattaen handlet Henrik på refleks, og forstod at det var om å gjøre å få båten over på lens umiddelbart. Dermed ble riggen reddet takket være godt sjømannskap.
– Vi var også uheldige med at en av våre ble syke, så jeg måtte steppe inn som
seilende trener. Det var nytt for de fleste å seile med spinnaker på J/80, sier Henrik, som forteller videre at det hele var en veldig fin, gøyal og hyggelig opplevelse:
– Det var gøy for ungdommene, men også for trenerne. Det var masse sosialt som skjedde på kveldene, felles middager med styremedlemmene og de andre
Selve seilingen er ifølge treneren ikke det viktigste på denne reisen.
– Det er alltid seriøst når seilere går på vannet for å konkurrere. Man vil jo seile bra. Men ambisjonsnivået vårt var ikke å vinne, det sosiale var viktigst.
Han mener hele opplegget er et kjempefint tiltak for de KNS´erne som får mulighet til å bli med på dette.
– Dette er en tur man får dekket i sin helhet av KNS. Noen ganger til USA til og med. Det er fantastisk, og det er kjempesosialt. Det er fokus på samholdet mellom klubbene og kul seiling, og litt nye båttyper for mange, sier Henrik Haaland.
ungdommene, vi tok badstu og badet på Kajholmen, spilte kort og brettspill. Jeg har fortsatt kontakt med noen av de finske deltagerne, og jeg vet at mange av de norske ungdommene syns det var gøy å bli kjent med folk fra andre klubber. Jeg tror de også fortsatt har kontakt med hverandre, sier Henrik.
Seilingen er en liten den av totalpakken. Dette tradisjonsrike arrangementet handler vel så mye om networking. Klubbenes commodorer har også et felles møte en av kveldene, der de går gjennom alt som rører seg og om planer framover. Dette er med på å binde klubbene sammen.
I år var det litt vrient å få på plass et styrelag for KNS, derfor tok man med tidligere styremedlemmer. I tillegg til styreleder Nils Klippenberg bestod laget
«Det er fantastisk, og det er kjempesosialt. Det er fokus på samholdet mellom klubbene og kul seiling, og litt nye båttyper for mange»UNGDOMSLAGET PÅ LAND: Nikolai Kuhle (f.v), Trym Gammelsrød, Wilhelm Harlem og Wilma Aas-Hugosson foran NJKs restaurant på Blekholmen. HENRIK HAALAND under premieseremonien.
av Trine Tjøm, Kyrre Tjøm og Karin Andersen.
Styrelaget kom á poeng på andreplassen, men havnet på tredjeplass med én seilas dårligere, mens ungdomslaget kom på femteplass.
I TAR/5-klubbregattaen seiles det som regel to dager med vanlig fleet-seilaser, og én dag med Memorial Trophy, i et round robyn-format, der det byttes på mannskap. Dette er noe av idéen, å bli kjent på tvers. Selv om det hele er en vennskapsregatta, er det tøft ute på banen med høyt konkurranseinstinkt.
TAR og 5-klubbregattaen går på rundgang mellom klubbene, men det er USA som skal ha arrangementet hvert tredje år. Grunnen til dette er at mange av klubbene har styrer som varer i fire år. Med hvert
sjette år i USA ville en generasjon seilere ikke få muligheten til å reise til Newport, som regnes som en stor opplevelse å få være med på. Med hvert tredje år vil alle få vært med til Newport, i tillegg til at man får mer kontinuitet både på styresiden og juniorsiden.
Newport hadde arrangementet i fjor, mens det neste år er KNS sin tur til å arrangere. Det er usikkert om det blir på begynnelsen eller slutten av sommerferien. Dette påvirkes av OL, og at man må tilpasse arrangementet til skoleferiene i alle landene.
«Selv om det hele er en vennskapsregatta, er det tøft ute på banen med høyt konkurranseinstinkt»STYRELAGET TIL KNS BESTOD AV Kyrre Tjøm, Karin Andersen, Trine Tjøm og Nils Klippenberg.
En kikkert med høy forstørrelse kan ofte være vanskelig å holde rolig.
Breitler Stabino har innebygget stabilisatorsystem, dvs. at bildet i kikkerten vil være helt rolig, uansett hvor vanskelig det er å holde kikkerten stabilt.
Kikkertene er godt egnet for bruk i for eksempel bil, båt, fly, helikopter, på tur, jakt, til fugletitting og ellers perfekt ved behov for høy forstørrelse i en håndkikkert.
x42
x30
x21
NYHET! Fornyet versjon
Hummersesongen starter 1.oktober kl 08:00. Det er høstens vakreste eventyr for mange. Havets kardinal og pave skal overlistes ved bruk av teiner. Paven skal kastes, og kardinalens herlige hvite kjøtt skal serveres i ulike former.
AV IRENE ECKHARDT
På 1800-tallet ble det meste av hummerfangsten på Sørlandet solgt til Nederland. Norske oppkjøpere kunne ha opptil 200000 hummer i store trekister…i Kistevik, f.eks. Navnet fikk de ikke uten grunn. Eksporten utgjorde en stor del av de lokales inntekt, som ikke tok seg råd til å spise egen hummer. De fikk for godt betalt for den.
Ny-Hellesund er et annet sted på sørlandskysten, sikkert kjent av mange seilere. Her hvor Olav den Hellige unnslapp forfølgere ved at fjellet åpnet seg. Derav Olav-Sundet.
Vilkårene for hummer er enestående her, glitrende rent vann beskyttet av flere øyer. Det var eventyrlige mengder hummer, og eksporten var helt frem til 1880 årene en av Sørlandets største.
Jeg synes det er best å servere hummeren naturell med enkelt tilbehør bestående av majones, dill, sitron og ferskt brød. Men, skal du servere denne delikatessen som en forrett eller en liten smårett, passer den perfekt som gratinert. Dette setter gjestene garantert i feststemning.
• 200 g smør
• 1 god kvast persille
• Revet skall av 1 sitron
• Litt sitronsaft
Med asiatisk vri:
• 200 g smør
• 1 cm revet ingefær
• 1/2 finhakket rød chili
• 1 fedd hvitløk
• Finhakket persille eller koriander
Smøret romtempereres og blandes godt med de øvrige ingrediensene. Jeg lager en pølse av blandingen, pakker i plast og legger kjølig. Dette kan gjerne gjøres noen dager i forveien.
Skjær skiver av smørblandingen og fordel over hummeren. Gratiner i stekeovnen på 230 grader i et par minutter til smøret har smeltet og bobler. Server med nystekte baguetter eller med grillet brød som er penslet med olivenolje.
Men, først skal hummeren kokes, (trekkes), og det er viktig å gjøre dette riktig.
En vanlig størrelse er 500/750 gram. Den kan du koke i 12/15 minutter i saltet vann. (Ca 40 gram salt/liter vann).
En tommelfinger-regel er 12 minutter for en 500 grams hummer og legg til 2 minutter for hvert 100 gram over det. Ca 22 minutter for en hummer med vekt 1 kg, altså.
Dyret deles alltid i to like store deler.
Legg hummeren på ryggen, med bena opp. Da er det lettere å skjære mellom dem. Det er hardt og vrient å skjære gjennom ryggskjoldet. Med en saks klipper du fra halen og fremover. Det er lett og oversiktlig å få et rent kutt gjennom hele hummeren, og 2 uskadede halvdeler ligger foran deg.
Jeg anbefaler alle som vil være med på høstens eventyr å sjekke nøye Fiskeridirektoratets sider angående alle reglene for teinefangst av hummer. Disse er mange, og det er lett å overse enkelte. Resultatet er inndratte teiner, til stor skuffelse når disse skal trekkes.
Lykke til!
Klart, du har alternativet canadisk hummer. Den får du kjøpt hele året til en mye rimeligere pris og er en helt grei erstatning.
Han heter Jens Brovold, og har du hatt behov for Luftambulansen på Lørenskog, er det store muligheter for at nettopp Jens har behandlet deg.
AV
BJØRN ECKHARDTen nå er det slutt på legegjerningen. Jeg er stolt over å ha hatt det privilegium å kunne jobbe med så fine mennesker som danner crewet om bord i helikopteret. Men, klart, de er alle håndplukkede. Stor takk til Luftambulansen ved Lørenskogbasen og Sykehuset Østfold
Kalnes. Takk for meg. Pensjonistalderen har nådd meg.
Jens Brovold så dagens lys på et annet sykehus, nemlig i Fredrikstad. Hos en royal familie, og begeistringen for vår konge, som han fikk inn med morsmelken, har aldri forlatt ham.
Jens smiler nå og lar tankene gå tilbake til 60-tallet:
– Far tok hele familien med på biltur til Østre Vikane når det sto i avisen at Kongeskipet skulle komme, eller allerede lå på sin faste plass utenfor FSF. For et syn det var. Jeg ble aldri lei av å se og beundre denne gaven til Kongen fra det norske folk.
Jens ble født i 1956 og var 2 år da Hankø Yacht Club ble etablert.
– Hankø har alltid vært vårt nærliggende «Mekka». Alltid litt høytid å komme sjøveien dit. Der hvor selveste Kongen hadde residens, på sommerstedet «Bloksberg». Heksene som samlet seg natt til 1. mai i Mellom-Europa på sitt Bloksberg for å feire Valborgsnatten ved å holde gjestebud med djevelen, ble nok aldri invitert til Hankøsundet. Derfor har ingen heks kunne slå seg til der heller.
Kong Olav kjøpte den nydelige eiendommen i 1947.
– Det er vemodig at Bloksberg gled
ut av kongefamilien. Med det sluttet en historisk epoke på Hankø. Men, sundet har, med sin gamle historie, mye annet å by på. Bua til Terje Andersen på Vestre Vikane må nevnes, selvom han dessverre ikke lenger er blant oss til å betjene den selv. Likeså Hankø Yacht Club, selvsagt. Bygget og overtatt i 1954. Samarbeidet med KNS, og alle regattaer som er blitt arrangert derfra, er det vrient å sette graden av viktighet på. Bygningene er like fine i dag, bryggene utvidet, og KNS er med som aldri før.
– Hankø ville heller aldri vært det samme uten «Jarlen Af Hankø». Jeg tenker selvsagt på Henning Forsberg. Pådriveren og eieren av Fjordhotellet og Seilkroa, hvor gjestebåter danner selve rammen rundt det hele. Jeg unner alle som ikke har vært på Hankø eller som bor utenfor området om reise dit, kjenne på atmosfæren og samtidig vite at hit vil vi komme igjen.
I oppveksten i Fredrikstad ble det mye seiling og bekymringsløst båtliv.
– Jeg har alltid hatt båt, selv som medisinstudent i Tyskland. Da eide jeg en 26 fots cabincruiser på Rhinen. Etter studiene, jobbet jeg 2 år i Tyskland før retur til Fredrikstad med tysk kone. Hun har stortrives med Norge og med jobben som inspektør i VGS. Jeg nevnte seiling, må nesten ta med at med en venn har vi gjennomført 10 Two Star-regattaer.
Vil dere vite mer om vår KNS-kollega, har han tjenestegjort for Utenriksdepartementet og Forsvaret i
Afghanistan fra 2008-2011.
– Ellers er jeg utstyrt med meget god helse, er godkjent dykkerlege og har interesse for høydemedisin. Har fått kjenne på det flere ganger i både Nepal og Kilimanjaro, i Afrika. Heldigvis er alle barn og barnebarn glade i båtlivet og alt som har med sjøen å gjøre.
Sportsdykke gjør alle sammen. Mye derfor har vi kjøpt ny båt, for å kunne ha med mange og utstyr. Valget falt på en Beneteau Swift Trawler 42. Om bord her er det plass til alle generasjoner.
Flott å kunne bidra litt til å lære neste generasjon gleden av båtlivet. Ta hensyn til andre, fiske sin egen middag, sanke blåskjell, ta ansvar over et liv og lære av egne feil.
Vi ønsker også å lære dem respekt for flagget. Ikke å la det henge fra hekken om natten. Det er forstemmende å se at stadig flere ikke bryr seg om nettopp dette. Det gleder oss at dette ikke gjelder KNS-flagget.
Vi har kjøpt en båt som virkelig kler verdens fineste flagg. Der vaier KNS’ smykke fra hekken i dag.
BENETEAU SWIFT TRAWLER 42. KONA, REGINA, fører gjerne båten. Her i Hankøsundet. HYC til venstre, Seilkroa i midten. Øverst til høyre troner fortsatt «Bloksberg».Rune Nodeland er en annen førstereisgutt på KNS-skuta. Rune er fra Lyngdal i Agder, og «alle der er både båtvante og båtfrelste. Derfor har Rune to båter. En Princess P54 som han og samboer bruker til ferier og ellers så mye de kan. Det er lett å forstå..
AV BJØRN ECKHARDT
Her et lite utdrag fra loggen i 2022: «Vi brukte 8 uker på turen fra vår hjemmehavn i Lyngdal. Kursen ble satt østover. Til Telemarkskanalen. Slusingbopp til Dalen. Helt fantastisk. Derfra til Notodden.
Ned igjen til saltvannet og kursen satt til Skagen i Danmark. Klart, i løpet av 8 uker opplevde vi mye og utrolig mange havner og hyggelige mennesker.»
– I år var ikke været like snilt med oss, og vi nøyde oss med 3,5 uker.. Turen gikk fra Lyngdal til Arendal. I tillegg til Princess-en, har vi en mer bruksvennlig båt. Jeg er litt mer enn gjennomsnittet
interessert i fisking. Og der kommer Finnmaster P7 inn. Suveren til fisking og torskeruser-utsetting. I sommer fikk både jeg og madammen hver vår skikkelige torsk på 9, 7 og 6,5 kg. Jeg knakk stanga, men det var verdt det... Fruen, Helene, er kokk, så det ble himmelske middager. Princessen liker KNS-flagget.
Oppdag den splitter nye Sirena 48 - et hjem på vannet
Sirena 48 er en yacht på et helt nytt nivå! Her er det god plass for den store gruppen på et dagscruise, men likevel overnatting som ønsker familie og venner velkommen for et lengre cruise – ta en ettermiddag, en helg, en uke... Denne utrolig sjødyktige yachten vil få selv de mest sofistikerte gjestene til å ønske å tilbringe mer tid om bord. Velkommen til ditt nye hjem!
Kontakt oss for mer informasjon
Mattias Evald +46 708-582 108
mattias@marstrandyachts.com www.marstrandyachts.se
Sirena 48, perfekt balanse mellom form og funksjon som gir overflater for båtliv som ikke overlater noe å være ønsket, uten sertifikat.
The new 50ft (14.99m) Arcona flagship is designed for ocean performance sailing. A joy to sail shorthanded, you can expect the highest standards of Swedish craftsmanship, strength, and safety throughout this yacht creating pure cruising pleasure and superb sailing performance.
Email info@arconayachts.se for further information.
The first by Jeppesen & Pons