Veteran nr 3-2013

MAGASIN FOR NORSKE VETERANER FRA INTERNASJONALE OPERASJONER // JUNI 2013

TELEMARK BATALJON ER 20 ÅR

MALI: VÅR NYESTE FN-OPERASJON

8. MAI 2013: SE FEIRINGEN I BILDER

VETERAN 3-2013:

FASTE SPALTER

32 Presidenten 33 Norge rundt

• "Illegal" 17. mai feiring på Bjønnåsen • Veteraner til fjells i regi av NVIO Hamar • NVIO Follo samlet til 10-årsjubileum

20

34 Bataljon 99 Telemark bataljon feiret seg selv

Helgen 24.- 25. mai var det duket for 20-årsjubileum i Rena leir for veteraner fra den slagkraftige bataljonen.

Nr. 3-2013 ISSN: 1503-3309

Utgiver: NVIO v/presidenten Bygning 60, P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo

Redaktør: Katrine Sviland Tlf.: 93883600 e-post: katrine.sviland@nvio.no

Neste nummer av Veteran (nr 4-2013) kommer ut 27. august med deadline 5. august Forsidefoto: Telemark Bataljon

Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse

Grafisk produksjon: Styrk Art Director: Niels Høegh

Mediainformasjon: Opplag: 9.000

04 Friskere enn folk flest

Det kommer frem i rapporten «Helse for stridsevne 2013», som Forsvaret nylig la frem.

06 8. mai 2013

Kong Harald, statsminister Jens Stoltenberg, forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, forsvarssjef Harald Sunde og Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen var alle til stede på Akershus festning i Oslo for å markere veterandagen og Norges frigjøringsdag 8. mai.

Se bilder herfra og andre deler av landet.

10

I luften over Bosnia

Med et bakteppe av herjende krig mellom flere folkegrupper på Balkan, dannet det en risikokultur blant en en liten del av det norske luftforsvaret - en gruppe helikoptermannskaper som holdt til et lite stykke utenfor Tuzla.

16

Lite kjent og derfor noe underkommunisert er historien om Bataljon 99, som er det norske navnet på 99th Infantry Battalion (Separate), en norsk-amerikansk militær avdeling under den andre verdenskrig, som besto av innvandringssøkende nordmenn og første - og andregenerasjons norske innvandrere til USA.

36 Kontakt med leseren 37

Medlemsinfo

38 Lokallagsoversikt

Trenger du noen å dele tankene med?

Vår nyeste FN-operasjon

Norge sender inntil fem stabsoffiserer og 15 informasjon- og analyseeksperter til Mali for å delta i FN-operasjonen, som skal ta over etter den franskafrikanske styrken, som siden januar har kjempet mot islamistiske opprørere i landet.

26 Fra militær til sivil

For at det norske næringslivet skal få øynene opp for veteranenes kunnskap og erfaring inviterte Forsvaret til seminaret “Det tause gullet” på Veterandagen 8.mai.

Kameratstøtte.no

Et tilbud til soldater, veteraner og deres familier

REDAKTØREN

katrine.sviland@nvio.no

VÅRT NYE MAGASIN

MAGASIN FOR NORSKE VETERANER FRA INTERNASJONALE OPERASJONER // JUNI 2013

N

år du leser dette, sitter du med den første utgaven av vårt nye magasin Veteran. Navnendringen markerer et ytterligere ledd i NVIOs moderniseringsprosess - der navnet Sjekkposten gav assosiasjoner til FN-misjonen i Libanon, skal Veteran henvende seg også til veteraner fra nyere operasjoner.

I fjor ble Telemark bataljon organisert med egen forening under NVIO - i denne utgaven vier vi en del plass til feiringen av bataljonens 20-årsjubileum.

Det har vært nødvendig for NVIO å fornye seg; om fremtidens veteraner skal ønske å melde seg inn i en interesseorganisasjon for veteraner, må NVIO også ta for seg utfordringene til disse veteranene og deres familier. Man regner med at så mange som en million nordmenn har en personlig relasjon til en veteran.

NVIO skal også være en organisasjon for disse menneskene - det må også dette magasinet reflektere.

- I dag kan det virke som om du blir ungdomsidol i Norge ved å delta på Paradise Hotel, drikke deg full hver kveld. Mens soldatene, vi er et sært skue, som ikke TELEMARK har funnet noe annet å gjøre i livet. Det er tvert i mot.

BATALJON De som er ute er det beste av norsk ungdom, uttalte ER 20 ÅR veteran Jørgen Bull i et intervju i Aftenposten for en tid tilbake.

I samme intervju fortalte han også at han ikke kjenner seg igjen i det medieskapte bildet av veteraner, som har satt preg på allmennhetens kollektive oppfatning av gruppen.

Også slike uttalelser tar NVIO på alvor. Forhåpentligvis vil Veteran formidle mer av hva det vil si å være veteran - et nyansert bilde - også til alle som står utenfor organisasjonen.

MALI: VÅR NYESTE FN-OPERASJON

AFGHANISTANVETERANER: FÆRRE SELVMORD

Ha en fin sommer, alle sammen!

Ka tr in e JUNI 2013 // VETERAN 3

Ny raport: Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen la frem rapporten ”Helse for stridsevne 2013.” Rapporten er den første oversikten over helsetilstanden til Forsvarets personell og skal heretter legges fram en gang i året.

4 VETERAN // JUNI 2013

Det er ikke økt hyppighet av selvmord blant soldater som har vært i Afghanistan, enn i samfunnet for øvrig. Tvert imot er forekomsten betydelig lavere.

FRISKERE ENN FOLK FLEST P AV HEGE KOFSTAD

D

et kommer frem i rapporten «Helse for stridsevne 2013», som Forsvaret nylig la frem.

Rapporten er den første oversikten over helsetilstanden til Forsvarets personell og skal heretter legges fram en gang i året.

- Vi er ikke overrasket over disse tallene. Afghanistanveteranene har blitt selektert inn og fått god opplæring, og disse tallene viser det vi har trodd hele tiden - at veteraner fra internasjonale operasjoner er like friske, eller friskere, enn befolkningen forøvrig, sier NVIOs generalsekretær Thor Lysenstøen.

"Gjennomsnittlig antall selvmord i Norge per år per 100 000 menn i aldersgruppen 20–59 år i perioden 2001 til 2009 kan beregnes til 21,5 (kilde SSB). Dersom vi regner om antall selvmord i Afghanistan-gruppen til antall selvmord per 100 000 personer per år, gir dette en rate på 10,8, sammenlignet med 21,5 i den generelle befolkningen. Vi kan på bakgrunn av dette konkludere med at det per dags dato ikke er registrert noen overhyppighet av selvmord blant norsk personell som har tjenestegjort i Afghanistan," heter det i rapporten.

Dette er første gangen selvmordhyppighet blant afghanistanveteraner er kartlagt.

- Jeg vil berømme Statsråden for pålegget om å igangsette og Forsvarets sanitet som har gjort en svært grundig jobb i å kartlegge helsetilstanden til norske veteraner. Dette har vi ventet på, det er lettere å ta diskusjoner om helse og veteraner når faktaene er på bordet, sier Lysenstøen.

FSAN har også sett på om det er økt hyppighet av krefttilfeller hos Kosovo-veteraner enn hos den norske befolkningen ellers.

"Resultatene viser at hverken forekomst av alle kreftformer samlet eller de enkelte kreftformer hver for seg er statistisk signifikant forskjellig fra den generelle norske befolkningen. Dette er i samsvar med hva som er funnet i tilsvarende undersøkelser blant fredsbevarende styrker i Danmark, Sverige og Italia," heter det i rapporten.

Forsvarets sanitet vil nå gjennomføre tilsvarende undersøkelser av veteraner fra alle internasjonale operasjoner. Den neste blir er en kartlegging av helsetilstanden blant libanonveteraner.

- Dette var en annen tid. Det er et tidkrevende arbeid å samle, digitalisere, kontrollere og ettergå alle lister. Men det skal gjøres, og det skal gjøres grundig. Derfor vil vi først kunne vente disse i løpet av 2014, sier forsvarsministeren.

JUNI 2013 // VETERAN 5

6 VETERAN // JUNI 2013

8. mai tale: Løytnant Thomas Victor Nysted, holdt historiens første "soldatenes tale" på Akershus festning. - Soldater yter det som blir krevet av dem. De gir seg ikke før oppgaven er løst, sa han.

8. MAI 2013

– Den 2. mai 2010 var jeg i kamp. Jeg ble skutt og livstruende skadet. Den viktigste årsaken til at jeg står her i dag er at mine kamerater og mine medsoldater stod ved min side hele veien. Med flagget på skulderen hjalp vi hverandre i sikkerhet, til sykehuset, tilbake til Norge, til familiene våre.

Det handler om kameratskap, fellesskap og samhold.

D

et sa løytnant Thomas Victor Nysted, som holdt historiens første "soldatenes tale" på Akershus festning 8. mai. Nysted mistet nesten livet i en dramatisk episode i Afghanistan, der i alt åtte norske soldater ble såret i trefningen.

- Redsel, mestring og kameratskap. Dette er ord de fleste soldater kjenner igjen.

Ord som betyr noe helt bestemt for alle dem som er eller har vært soldat.

Soldater yter det som blir krevet av dem. De gir seg ikke før oppgaven er løst, sa han.

Kong Harald, statsminister Jens Stoltenberg, forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, forsvarssjef Harald Sunde og Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen var alle til stede på Akershus festning i Oslo for å markere veterandagen og Norges frigjøringsdag 8. mai. Kongen delte i år selv ut Krigskorset med sverd, Norges fremste dekorasjon, til to offiserer for fremragende ledelse og utvist mot og vilje i strid på bakken i Afghanistan.

- I dag står vi skulder ved skulder over hele landet for å minne hverandre om at frihet og demokrati aldri kan tas for gitt. Frihet og demokrati må vinnes hver dag.

Og forsvares. Det forsto alle de tusener av nordmenn som for 60 år siden gjorde tjeneste i Tysklandsbrigaden. Det forsto våre kvinner og menn som for 30 år siden var i Libanon. Det forstår alle våre veteraner fra Korea, Suez, Kongo, Gulfen, Balkan, Tsjad, Adenbukta, Libya - og mange andre steder. De reiste ut i det samme oppdraget - for vår felles drøm om en fredeligere og mer anstendig verden, sa Stoltenberg i sin tale. P JUNI 2013 // VETERAN 7

8. MAI 2013

Tre ordførere fra Indre Østfold markerer 8. mai. Ordfører i Eidsberg, Erik Unaas, ordfører i Spydeberg, Knut Espeland og ordfører i Hobøl Håvard W. Osflaten i øsende regnvær i Askim.

Krans: Hans Majestet Kong Harald la ned krans ved minnesmerket på Akershus festning.

Medalje: Kong Harald overrakk Norges fremste dekorasjon, Krigskorset med sverd, til løytnant Lars Kristian Lauritzen (bildet) og Løytnant Thomas Victor Nysted.

8 VETERAN // JUNI 2013

Motorsyklistene i Charity bikers kjørte kortesje for veteransaken fra Oscarsborg til Akershus festning.

Der ble de møtt av Forsvarsministeren.

Konsert: Lars Vaular, Mikhael Paskalev og Jonas Alaska holdt gratiskonsert ved karpedammen scene.

Lottene i Lillestrøm vartet opp med mat-, drikke- og sanitetsposter for syklistene i På hjul med veteraner.

Syklistene i "På hjul for veteraner" syklet fra Forsvarets veteransenter på Bæreia til Akershus festning i Oslo. Her er de kommet til Skarnes i samlet tropp.

8. mai i Drammen.

Lago satt på stand for NVIOs hundegruppe.

JUNI 2013 // VETERAN 9

Med et bakteppe av herjende krig mellom flere folkegrupper på Balkan, dannet det seg en risikokultur blant en en liten del av det norske luftforsvaret - en gruppe helikoptermannskaper som holdt til et lite stykke utenfor Tuzla. Selv om tjenesten til denne delen av FNstyrken sjelden skapte de store nyhetsoverskriftene hjemme i Norge, var livet i luftrommet over Bosnia langt fra ufarlig.

I LUFTEN OVER BOSNIA P AV KATRINE SVILAND

I

1993 var helikopterpilot Erik Dokken nyansatt i luftforsvarsstaben etter 12 års tjeneste fra Sea King redningshelikoptre. Få uker etter han var kommet til Oslo fra Sola ble det kjent at forsvarsminister Jørgen Holst hadde sagt ja til at Norge skulle stille med det som sto på FNs beredskap - blant annet helikopter og sanitet - til Balkan. Da Dokken ble bedt om å stille som liaison i Sarajevo svarte han ja på dagen. Etter tre dagers innsjekk og orientering på Rygge, måtte han si seg klar for krigen på Balkan.

- De engelske og franske helikopterne hadde allerede vært der i over et halvt år, og jeg ble implementert med deres prosedyrer og meldingssystem. Jeg var i Kiseljak utenfor Sarajevo og klargjorde for de første fire helikopterne som kom inn, tror det var 20.oktober 1993, så begynte det derfra, sier Dokken.

Det var for farlig å ha hele staben samlet i et hovedkvarter i Sarajevo sentrum. Dokken og de andre liaisonene holdt til i en bygning, opprinnelig bygget for det tyske skilandslaget for olympiaden i 1984, i Kiseljak utenfor Sarajevo, nær en kroatisk og muslimsk lomme sør for Zenica. Skyting var ikke uvanlig på jordene og åsene rundt, og under kaffepausene på balkongen lyttet de til drønn fra kanoner og geværild.

- Det var omtrent tre ganger så mange folk i det

huset enn det skulle være. Ettersom det var veldig trangt, og mange mennesker som var samlet og var uforberedt på krig, vil jeg kalle miljøet til tider psykososialt. Alkohol var sovemedisin for mange.

Det var også noe av det som gjorde at man tenkte “aldri dit mer”. De som kom på besøk der, de ville ha et kortest mulig stopp, det ble sett på som straff nærmest å overnatte i Kiseljak, sier Dokken.

Det var ingen stor forskjell på oppdraget til de britiske, franske og norske helikoptermannskapene.

Førsteprioritet var frakt av sårede eller syke FNpersonell og ulykker. Andre prioritet tok den franske liaisonen seg av, hvilket under den serbiske blokkeringen og matrasjoneringene i desember 1993 var frakt av franske viner, ferske baguetter og bløte oster, fra Split til Kiseljak.

- Vi fikk etter et par måneder, og det var vinter, godt skussmål med at vi fløy i all slags vær, mens britene så på papiret at det var dårlig sikt, og ville heller sitte og drikke te i Split, sier Dokken..

Det skjedde likevel noen ganger at Dokken og de norske pilotene måtte kansellere flygninger, selv om de var godt trent for å fly i dårlig vær.

- Men det hendte vi ble værfast i Tuzla i fire-fem dager, det var ganske ille. Det som var spesielt med Bosnia var at vi hadde ingen meterologogitjeneste, eller generell luftromskontroll.

Om vinteren, når skyene lå lavt over Tuzla, løste de problemet med å autorisere den mest erfarne P

JUNI 2013 // VETERAN 11

Den lille byen Luta like utenfor Sarajevo i flammer. Juli 1993

Det var etter hvert ikke nok med faren som allerede eksisterte, og hvis det i perioder var mye rutine, ble spenningen også oppsøkt noen ganger.

12 VETERAN // JUNI 2013

Transport av norske styrker

- Vi fikk en sivil GPS, som er et sekundært navigeringsinstrument, men som der nede ble primært. I Tuzla-området var det også så flatt at vi under instrumentforhold var villige til å bruke GPS`en for sikker skynedgang til en høyde 200 fot over bakken og vite at vi ikke kom til å treffe noen hindringer. Sjef Norair hadde gjennom bestemmelsesverket autoritet til å godkjenne prosedyrer som dette og annet, som avvek fra de gjengse norske flybestemmelsene.

Etter bare noen få timers trening med lysforsterkende nattbriller (Nightvision goggles), gjorde Dokken sitt første flyoppdrag i mørket.

- Jeg skulle hente stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl med team. Hun hadde aldri vært i et stridsområde før, sier Dokken. Etter at teamet landet i Split, var det rett i helikopteret.

- Vi tok av og steg opp mot fjellveggene i bekmørket. Det var en intens spenning ombord, og Grøndahl lurte på om jeg hadde mye erfaring. Jeg følte det ville gi feil signaler og si jeg har vært der i 14 dager og flydd rundt ni timer bare. Men ettersom jeg hadde vært over seks måneder i Kiseljak tidligere, sa jeg som sant "over seks måneders erfaring. ja". Det ble nikket anerkjennende, sier han.

kraftige lysblink i cabinen. Det ble nervøst bak meg, de spurte hva det var. Jeg kunne ikke svare på det, men da det gjentok seg, så vi at det var sporlysgranater - skutt parallelt med vår kurs fra kroatene mot serbere eller bosniere . Det andre helikopteret i formasjon med oss, trodde umiddelbart at lysglimtene var fra mitt helikopter som hadde gått i bakken, sier han.

- Vi fikk oppklart på radioen etter hvert at alt var vel, og kom til Tuzla rett før nattåken gjorde det umulig å lande. Senere fikk jeg et personlig brev fra stortingspresidenten som synes det hadde vært en veldig intens og spennende tur.

Norair opplevde beskytning nesten daglig de første månedene, og maskinene ble truffet ved flere anledninger.

- Jeg var bekymret en gang for en kollega, sier han.

- De kom med sivile passasjerer fra Split og skulle mellomlande i Kiseljak for drivstoff. Jeg var på landingsplassen og klarerte flyveren inn. Fra et skogholt i nærheten kommer kulebyger fra et maskingevær mot helikopteret like før landing. Jeg ser sporlysene godt, og tenker at jeg ikke skal vise noe stor uro og male dette ut på radioen. Flyveren hadde ikke lagt merke til skytingen, og etter en diskrè inspeksjon av maskinen, ble det ikke funnet hull i skroget. Men jeg sa jeg ikke kunne garantere for avgang, og tilbød overnatting til alle i Kiseljak.

Han ville imidlertid tilbake til Tuzla da Kiseljak ikke var kjent for særlig komfort. Det samme gjentok seg rett etter avgang, med maskingeværild mot helikopteret. Men mørke gav skydd, og det gikk jo heldigvis bra igjen.

- Etter få minutter og under klatring, forekom det

Av infanterister i nordområdene var svenskene

QQ flyveren til å teste forholdene.

- Vi sendte han opp gjennom et eller flere skylag for å finne hvor eller om det var ising. Han kom ned igjen og briefet de andre hvordan forholdene var.

Det var slikt vi ikke trenger gjøre her hjemme, sier Dokken.

Sarajevo i flammer.

Bilde fra 1994

spesielt aktive styrker som gikk nært på i striden. De kom ofte rett i hælene på serberne som drepte muslimer i små landsbyer, uten at de hadde mandat til å kunne gjøre det de gjerne villet ha gjort for å stoppe det. Vi i hovedkvarteret var ofte tett på hendelsene gjennom enten direkte radiorapporteringer eller observatører som kom til oss om kvelden. CNN-effekten oppstod jo også under denne krigen, men pressen hadde sjelden tilgang til nordområdene. Vi måtte ta stilling til hvordan vi skulle fly i forhold til dette her, sier Dokken.

- Så vidt jeg husker var det totalt fem amerikanske offiserer i uniform i BHC. Den ene av dem var sjef for helikopterkontoret i Kiseljak, men hvorfor fikk jeg aldri helt klarhet i. Det var ikke lett for de to amerikanske offiserene som jeg ble kjent med i denne jobben, fordi franskmenn, briter og vi nordmenn, fløy og opererte stort sett autonomt ut i fra nasjonale hensyn og bestemmelse, sier han.

På grunn av de mentale forholdene Norairs personell levde under, vendte de seg til en risikokultur uvant fra opplevelser i Norge. Det var etter hvert ikke nok med faren som allerede eksisterte, men hvis det i perioder var mye rutine, ble spenningen også oppsøkt noen ganger.

Et eksempel var fra en flyver som likte å fly gjennom et trangt elveleie der det var få meter klaring på hver side - med passasjerer, bare fordi det var gøy. Ikke fordi vi hadde et operativt hensyn å fly gjennom der, sier Dokken.

- På den måten får man adrenalinet man trenger, ikke i begynnelsen men etter noen måneder. Jeg gjorde selv et poeng av å stupe ned fra en åskam i aksellererende fart, med skremte passasjerer bak.

Vi var opptatt av at flygingen vår skulle ha operativ karakter, men gjorde litt ting som ikke alltid var nødvendige. En av mine flyvere hadde den pakistanske utenriksministeren ombord fra Split til Tuzla. Etter landing tok ministeren flyveren i hånden og sa: "Thank you very much, I have never been so afraid in my life".

Ifølge Dokken var disse dumdristige påfunnene likevel viktig erfaring .

- Man måtte blant annet et minimum antall ganger fly lavt i et utvalgt og sikkert terreng i godt vær for å ikke få panikk og bli desorientert om man senere av nødvendige årsaker fløy der lavt i dårlig vær. Skulle vi tatt hensyn til den umiddelbare komforten til passasjerene, ville vi tatt retning av å bli et sivilt transportredskap. For FN var vi den eneste luftfartsavdeling som opererte med base inne i Bosnia Hercegovina, derfor ble vi ved ledighet mye brukt av diplomatiet og ledere av NGOs, sier han.

- Bosnierne hadde noen få transporthelikoptre, og fløy av og til umerket men rett i halen på oss for å transportere våpen. De visste at serberne ikke ville skyte på oss, og la begge helikoptre passere grensene. Det hendte NATO oppdaget dem, men under lav flyging kunne de ikke identifiseres annerledes enn oss. Altså, ble vi belyst av NATOfly, var det en litt uholdbar situasjon som kunne føre til at vi ble skutt ned. I samme periode var Irak-krigen da to amerikanske helikoptre ble skutt ned av sine egne, og det husker jeg at jeg tenkte på ikke skulle skje hos oss. Min liaison i Sarajevo sørget for at det ble forhandlet nye og mer restriktive ROE utstedt til NATO-jagerfly.

Striden varte til 1995, da Srebrenica falt i junI. P

Litt fortvilet prøvde britiske observatører å få meg til å fly dem inn som ledd i et hemmelig taktisk oppdrag - Jeg måtte si flere ganger at: - sorry, vi kommer sannsynligvis inn, men ikke ut igjen.

JUNI 2013 // VETERAN 13

Bosnia. Utrygge barn speider etter helikoptre

Etter landing tok ministeren flyveren i hånden og sa: "Thank you very much, I have never been so afraid in my life".

14 VETERAN // JUNI 2013

QQ En spesiell periode i forkant av dette, skjedde nettopp i Tuzla-området, et par kilometer unna basen til Norair. Vi vet i ettertid at det var amerikanske flystyrker som uanmeldt og i skjul av natten, droppet våpen til muslimene. Amerikanernes flyginger var ukjent for FN-ledelsen og Forsvarets overkommando i Oslo.

- Allerede den første kvelden, 10. februar, stod jeg utenfor messen til Norair og Medcoy sammen med min liaison i Sarajevo, som tilfeldigvis var på besøk, og observerte to jagerfly som roterte over oss med etterbrennere på. De viste seg å være del av en

avledingsmanøver for transportflyene, sier Dokken.

- Min liaison sjekket opp med NATOs liaison in Sarajevo, men de kjente ikke til at NATO hadde jagerfly over Bosnia den kvelden. Da han dro tilbake til Sarajevo dagen etter, begynte en historie som i mange år og ved flere anledninger har berørt han. Grunnen var at han ble FN-hovedkvarterets mest troverdige øyevitne til oppstarten av de amerikanske flygingene, hvilket i 1995 var både pinlig og uønsket ut i fra amerikanernes behov for hemmelighold. 17 år etter ble han innkalt som vit-

- Vi hadde problemer med å få lov til å bygge videre på risikokompetansen vi hadde opparbeidet i en internasjonal operasjon.

klarering til at vi fikk fly inn dit. Litt fortvilet prøvde britiske observatører (NCO) å få meg til å fly dem inn som ledd i et hemmelig taktisk oppdrag - Jeg måtte si flere ganger at: - sorry, vi kommer sannsynligvis inn, men ikke ut igjen, sier Dokken.

Vel hjemme i Norge ble den tidligere kollektive risikotenkningen noe pulverisert.

- Vi hadde noen runder med bra lessons learnedkonferanser på Rygge. Ut i fra et flymannskaps perspektiv ble det snakk om at GPSen ikke var godkjent for nasjonale forhold og skulle demonteres. Da sa jeg bare nei. Vi trengte ikke bruke den primært, men inntil det kom noe nytt insisterte jeg på å ha GPS i helikopteret. Sånne diskusjoner hadde vi, sier Dokken.

- Vi hadde problemer med å få lov til bygge videre på risikokompetansen vi hadde opparbeidet i en internasjonal operasjon. Vi måtte slite litt, og fikk for eksempel kolossal kritikk da en patron med minimal skade gikk i rotoren under en testskyting med FSK. Men det skal også sies, at Norair ble veldig rost, og det var på mellomledernivå en stor interesse for å utvikle nye doktriner og prosedyrer basert på erfaringer i intops - train as you fight, sier Dokken.

ne av forsvarsadvokaten til den tidligere bosniskserbiske republikkens leder Radóvan Karadzic, men den har han avslått.

For Dokken ble flysikkerheten etter mørkets frembrudd nesten viktigere enn det som skjedde med våpendroppene.

- Jeg måtte ha fokus på "normal operations". Vi var også kjent med at NATO brukte korridorene våre til utprøving av droner om natten. En annen ting var vårt forhold til serberne, og klareringer vi trengte for flyginger inn til Srebrenica. Etter de amerikanske droppene nektet serberne enhver

Problemet med UNPROFOR for Luftforsvaret, helikopteravdelingen var jo bitteliten, og det var ikke mange som hadde vært der nede. Å få dette implementert oppover i systemet var ikke Luftforsvaret klar for den gangen. Ingen direkte uvilje å spore, men ressurser kunne vi se langt etter. Uten at jeg vil kritisere noen, var det tradisjonelt jagerflyvere som ble generaler og de ventet kanskje på erfaringen fra sine egne - noe Luftforsvaret fikk i Kosovo i 1998, sier han.

Han mener den viktige erfaringen de hadde opparbeidet seg - unikt fra en internasjonal operasjon - ikke ble verdsatt nok for videre bruk.

At man sliter med personellmangler ved de samlede oppgaver til 720 og 339-skvadronen hver gang man skal ut i internasjonale operasjoner, tyder på at det i institusjonen eller kulturen er en undervurdering, sier han.

Fakta Erik Dokken var major og pilot - og under UNPROFOR liaison for NORAIR i perioden oktober 1993 til mai 1994, og sjef for NORAIR i perioden november 1994 mai 1995.

Han hadde en seks månenders beordring på det bakre hovedkvarteret til Bosnia Hercegovina Command (BHC).

Fakta OPPDRAGET

NORAIR var direkte underlagt øverstkommanderende i Bosnia Hercegovina (BHC) i Sarajevo, og hadde følgende oppgaver: CASEVAC - øyeblikkelig medisinsk evakuering av såret og skadet FN-personell på 24 timers beredskap.

MEDEVAC - ambulanseflyvning, også av sivile innbyggere etter FN-godkjenning. For eksempel i forbindelse med FNs Høykommisær for flyktningers medisinske evakueringsprogram for sivile i Bosnia.

SAR - søk og redning.

RESUPLY - forsyninger av materiell PASSASJERER - VIP-transport, FNpersonell.

Før NORAIR ble satt inn i BosniaHercegovina, utrustet Luftforsvaret maskinene med spesialutstyr for å bedre beskyttelsen av helikopter og maskin, samt for flyvning under vanskelige lys-og værforhold. Utstyret omfattet blant annet GPS (Global Positioning System), lysforsterkende nattbriller, infrarød jammer for å avlede varmesøkende missiler og avledingsutstyr mot radarstyrte missiler.

JUNI 2013 // VETERAN 15

VÅR NYESTE FN-OPERASJON

“The United Nations Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali” (MINUSMA) er det noe langdryge navnet på Norges ferskeste FNoperasjon. Men hvorfor er vi egentlig i Mali, hva skal vi gjøre der, og hva kan vi vente oss? Vi har snakket med kommandørkaptein ved Forsvarets høgskole, Ola Bøe-Hansen, for å få litt innsikt nettopp det.

P AV HEGE KOFSTAD

16 VETERAN // JUNI 2013

N

orge sender inntil fem stabsoffiserer og 15 informasjon- og analyseeksperter til Mali for å delta i FN-operasjonen, som skal ta over etter den fransk-afrikanske styrken, som siden januar har kjempet mot islamistiske opprørere i landet.

- Mens FN forberedte en misjon i Mali utviklet situasjonen seg til det verre og franskmennene, som har et historisk eierskap til konflikten, følte de ikke lenger kunne vente. De fikk dessuten overraskelsesmomentet ved å gå til angrep på islamistene i Mali før FN ga endelig klarsignal, sier Bøe Hansen.

Situasjonen i Mali ble til de grader satt på verdenskartet 16. januar da en gruppe Malibaserte islamister gikk til angrep på gassanlegget i In Aménas, sørøst i Algerie, der de tok et hundretalls gisler. 38 ansatte fra en rekke land ble drept under angrepet, inkludert fem av de 13

nordmennene som befant seg på anlegget.

Situasjonen var et resultat av lang tid med uroligheter i området, og da spesielt i Nord-Mali. I mars i fjor ble et militærkupp etterfulgt av et opprør blant tuaregene, et urfolk i Nord-Mali. Islamister sluttet seg til opprøret og tok kontroll nord i landet. Islamistene vendte seg snart mot tuaregene og innførte sharialover og brutale straffer. 14. januar i år satte Frankrike inn soldater for å bistå regjeringen, og gjenerobret Timbuktu, Gao og Kidal. Norge har tidligere i år sagt nei til å sende soldater til Mali som en del av EU-samarbeidet ECOWAS, men har samtidig vært en pådriver for å få inn en FN-styrke.

- ECOWAS-styrkene hadde stor suksess og maktet på noen få uker å gjennomføre effektive operasjoner. Franskmennenes innsats ble verdsatt av lokalbefolkningen og det franske flagget var tydelig i bybildet. Vestlig militær innsats i fremmede kulturer blir lett over tid en belastning for vertsnasjonen og bør avsluttes så tidlig som mulig, sier Bøe-Hansen.

Franskmennene har allerede tonet ned deres bidrag og overlatt større deler av Hold-fasen til maliske og andre ECOWAS-styrker.

- Situasjonen er foreløpig rolig og maliske styrker har i stor grad kontroll. Utfordringen nå blir å kutte eventuelle bånd mellom opprørerne og lokalbefolkningen. Det er tross alt fra lokalbefolkningen et opprør gror frem, det er lokalbefolkningen som gir næring til et opprør, og det er lokal-

- Situasjonen i Mali er svært kompleks, med mange ulike grupperinger og interesser, og ingen reell fred på det nåværende tidspunkt. Flere spør seg nå om hvilken fred styrken skal bevare.

befolkningen som kan avslutte et opprør, sier Bøe-Hansen.

I MINUSMAs mandat står det at de skal støtte overgangsmyndighetene i Mali og stabilisere landet, og implementere et veikart for perioden.

Der skal de blant annet ha fokus på store befolkningssentra og kommunikasjonslinjer, beskytte sivile, etterse at menneskerettighetene blir overholdt, etablere gode forhold for humanitær bistand, og være en utvidelse av statens myndighet.

Ikke minst skal de bistå med å gjennomføre et fritt, inkluderende og fredelig valg, allerede i juli. FNstyrkene har mandat til å oppnå dette med “alle nødvendige midler.” Det norske bidraget vil i stor grad dreie som om etteretning - innhenting av informasjon og analyse av situasjonen.

- Det er ikke snakk om å sende soldater til en bakkestyrke, men offiserer som skal tjenestegjøre ved et hovedkvarter med sin fagkunnskap og kompetanse, sier forsvarsminister Anne-Grete StrømErichsen.

15 av de 20 norske FN-offiserene i styrken vil ha bakgrunn fra Forsvarets såkalte hysj-avdelinger.

Hensikten med den norske styrken er å sammenstille og analysere informasjon og gi det til de aktørene som trenger dette i Mali, både FN og eventuelt lokale myndigheter. Mest sannsynlig vil analyseenheten i FN være flernasjonal, og Norge har tilbudt seg å være kjernen i denne kapasiteten.

- Norske soldater har god analysekapasitet og P

Stemmer: FNs sikkerhetsråd stemmer over innsending av fredsbevarende styrker til Mali.Resultatet ble et enstemmig ja. Foto: UN photo.

-Vestlig militær innsats i fremmede kulturer blir lett over tid en belastning for vertsnasjonen og bør avsluttes så tidlig som mulig.

JUNI 2013 // VETERAN 17

QQ deres bidrag kan styrke malisk informasjonsprosessering.

Dette er viktig for å bygge et best mulig situasjonsbilde, sier BøeHansen.

Det er ikke enkelt å få en helhetlig oversikt over hvilke fronter FNstyrken skal bekjempe i det afrikanske landet. Norske militære styrker som bidrar til FN-operasjonen i Mali, vil ikke få noen enkel oppgave.

– Det er viktig å ha med seg at situasjonen i Mali er svært kompleks, med mange ulike grupperinger og interesser, og ingen reell fred på det nåværende tidspunkt. Flere spør seg nå om hvilken fred styrken skal bevare. Den kommende valgkampen før valget i juli, med store interne konflikter, kan føre til stor uro, sier Riborg Knudsen som er Kirkens Nødhjelps stedlige representant i Mali, til NTB.

I tillegg er Nord-Mali, som først og fremst er området styrken skal operere i og forsøke å stabilisere, et enormt område, som i stor del er uten infrastruktur - med tre store byer og noen oasebyer.

Skepsisen til den internasjonale intervensjonen er allerede merkbar. Det har vært flere demonstrasjoner nord i landet mot den intervensjonen. Mali avholder etter planen presidentvalg 28. juli som i beste fall vil være begynnelsen på mer ordnede og stabile politiske forhold i det afrikanske landet.

FN-operasjonen vil bestå av 11 200 militære, samt 1440 politi og sivile, og skal etter planen starte opp 1. juli i år, bare uker før valget. Det norske bidraget skal i utgangspunktet vare i 12 måneder.

- Jeg tror ikke det norske bidraget vil utvides i noen særlig grad ennå. Uansett vil det være innen mentorering og stabsstøtte, og ikke kampavdelinger, sier Bøe-Hansen.

OVERTOK KOMMANDOEN

Flaggkommandør Henning Amundsen ombord på fregatten KNM Fridtjof Nansen. Sammen med sin internasjonale stab tok han over ledelsen av Natos antipiratoperasjon Ocean Shield i Adenbukta 7. juni.

Foto: FMS

18 VETERAN // JUNI 2013

AKTIVITETSUKER SOMMEREN 2013

12. – 25. august 2013 Forsvarets Forsvarets veteransenter veteransenter arrangerer arrangerer aktivitetsuker aktivitetsuker med et innholdsrikt innholdsrikt og variert variert program. program.

Er du en veteran frilufftslivv, vannsport veteran som er glad i friluftsliv, vannsport og en aktiv livsstil? livsstil?

Meld Meld deg på i dag!

En påmelding til aktivitetsukene, aktivitetsukene, er samtidig samtidig en påmelding til alle aktiviteter aktiviteter som m gjennomføres. gjennomffør øres.

!! !! !!! ! !! !! !! !!

Noen aavv år årets ets aktivit aktiviteter: eter:

Påmelding: P åmelding åmelding: g:

3-dagers o 3-dagers overnattingstur vernattingstur Vannsport Vannsport Riding Riding Bowling B owling

FForsvarets orsvarets vveteransenter eteransenter Bær eiavegen 588 Bæreiavegen 2208 Kongsvinger el: 6282 0100 Tel: T 0 E-post: vveteransenteret@mil.no eteransenteret@mil.no

MC-treff eff

!!! !

9. !– 11. august 2013 !

FVS 2013

Ve Velkommen V elk lkommen til MC-treff MC-treff ved ved Forsvarets veteransenter veteransenter Forsvarets

!!MC-foredrag !!MC-foredrag !!Tur ! !Tur til Osc Oscarsborg arsborg !!Premiering ! !Premiering a av vb beste este MC F For or påmelding gå til: w www.veteraner.no ww.veteraner.no NB: Ta Ta med telt telt og og sovepose sovepose JUNI 2013 // VETERAN 19

En av øvelsene bestod av å først hogge en kubbe i to, før lagsmedlemmene kunne ta en større stokk på skuldrene gjennom en løype i skogen.

TELEMARK BATALJON

FEIRET SEG SELV Telemark bataljon, inkludert støtteavdelingene i Hærens hurtige reaksjonsstyrke, har sendt sine soldater på nye oppdrag i Afghanistan om lag 3500 ganger. Dette utgjør nesten halvparten av alle som har tjenestegjort i Afghanistan siden det ISAF-ledede oppdraget begynte. Helgen 24.- 25. mai var det duket for 20-årsjubileum i Rena leir for veteraner fra den slagkraftige bataljonen.

bataljonens feiring og gilde.

- Jeg er kjempefornøyd med helgen, sier Lervik.

Lervik sier at bataljonen alltid skal være klare for nye oppdrag, og med den historikken avdelingen nå har, er ivaretakelsen av egne soldater og deres familier viktigere enn noensinne.

– Vi ønsker selvsagt å gi soldatene våre et godt liv, dette innebærer også at deres familier har det bra.

Vi har god erfaring med åpne dager hvor vi har invitert familiene til våre ansatte. Vi er åpne og ærlige over hva det innebærer når vi er ute i verden og løser oppdrag, forklarer Lervik.

Å

Han sier at det er lett å bli oppslukt av jobb når soldatene har en så intens jobb som de har, og man lever i stor grad oppå hverandre.

– Vi blir ofte oppslukt av jobben vår, vi er mer enn bare kolleger, vi er familie og har tette bånd og full tillit til makkerne våre. Dette båndet blir spesielt sterkt når avdelingen opplever å miste soldater.

Totalt var det i overkant av 700 påmeldte til

I dag er Lervik selv i Afghanistan som sjef for det norske bidraget PAT 1, Police advisory team. I skrivende stund gjør ytterligere 34 soldater seg klare for å overta i det som blir PAT 2. Deres oppdrag er å støtte og rådgi det Afghanske politiet, slik at de blir bedre rustet til å gjennomføre jobben P

arrangere en jubileumshelg og sørge for andre muntre sosiale tilstelninger, er ifølge sjef for bataljonen, Lars Lervik, utelukkende positivt for samholdet i avdelingen. – Det gir avdelingen mye når vi kan feire 20 år ved å arrangere en slik helg, med både faglig innhold, mye sosialt og mye moro. Trivsel er veldig viktig og et sterkt fokus for oss. Ikke minst betyr det mye for de ansatte, og kanskje spesielt mye for tidligere ansatte, sier han.

JUNI 2013 // VETERAN 21

En av øvelsene hvor vinnerlaget ikke kom like sterkt ut bestod av å først hogge en kubbe i to, før lagsmedlemmene kunne ta en større stokk på skuldrene gjennom en løype i skogen.

– Vi blir ofte oppslukt av jobben vår, vi er mer enn bare kolleger, vi er familie og har tette bånd og full tillit til makkerne våre. Dette båndet blir spesielt sterkt når avdelingen opplever å miste soldater.

QQ sin og opprettholde sikkerheten i MeS.

For veteranene i avdelingen gjennomføres en rekke samlinger både ved hjemkomst men også i tiden etterpå. I tillegg renner søknadene på eksempelvis grenaderopptaket inn til bataljonen.

Lervik sier at dette gir de anledning til å velge fra øverste hylle. – Vi selekterer vårt personell bedre enn noen gang før. Vi har fokus på riktig fysisk og mental trening, og dette igjen betyr at vi får inn de rette menneskene i avdelingen. Dette er med på å minimere negative opplevelser i etterkant av et utenlandsoppdrag.

En av de mange styrkeprøvene gikk ut på å holde slegger med strake armer. Med god støtte fra lagkamerater ble det en langvarig kamp om seier også i denne grenen.

Deltakerne fra MEK 4, som også var den farligste motstanderen til vinnerlaget MEK 3, så lenge ut til å holde tritt med vinnerne.

Ifølge Lervik ønsker de en helhetlig tilnærming, hvor de ønsker å ta vare på de viktige båndene mellom soldater, tidligere ansatte og veteraner.

Avdelingen har mer enn 25 ulike oppdrag bak seg også før Afghanistan. Eksempelvis har avdelingen i løpet av de siste 20 årene deltatt på operasjoner i Bosnia, Kosovo og Irak - i tillegg til Afghanistan.

Selv om familiene til de ansatte ikke var invitert i denne runden, var helgen et positivt innslag for mange av de tidligere ansatte som hadde meldt seg på jubileet.

JUNI 2013 // VETERAN 23

MEK 3 ankommer kappestriden med god selvtillit. Kappestrid er en intern tradisjon i Telemark bataljon, det ligger stor prestisje i å komme på førsteplass i den allsidige konkurransen. Plasseringen avgjør nemlig marsjrekkefølgen når bataljonen går i strid.

Bataljonssjef Lars Lervik som for tiden er sjef for det norske styrkebidraget Police Advisory Team (PAT) var på Rena for å delta på markeringen av bataljonens 20-års markering. Han viste seg og som en meget habil spydkaster.

Tidligere ansatte og andre i Rena leir fikk anledningen til å sjekket ut bataljonens utstyr. Her blir et lett maskingevær av typen Minimi nærmere inspisert.

Her bærer soldatene beltelenker som til sammen veier 120 kilo.

FRA MILITÆR TIL SIVIL –

Det tause gullet. Kjetil Kristiansen, HR-sjef i Aker ASA, Paal Ødegaard, partner i Capus HR Management, Lars Prag, lege, Robert Marsalis fra Det Norske Veritas, Svein Olsen, administrerende direktør i Mercuri Urval og Jørgen Bull, major fra Telemark Bataljon.

HVORDAN OVERFØRE KOMPETANSEN?

- Suksessen som har vært i de rundene jeg har vært ute, og som jeg tror er almenngyldige for de som har vært i Afghanistan ligger i mentale forberedelser og det vi kan kalle systemverdier. Hva er det som ligger i bånn i soldatene som gjør at de gjør de rette tingene?

P AV KATRINE SVILAND

26 VETERAN // JUNI 2013

V

eteran Jørgen Bull har mye å fortelle norske næringslivstopper om hvorfor veteraner er verdifulle sivile ansatte.

- Det er interessant å se hvor nervepirrende det er å se Northug snakke om hvordan det er å være toppidrettsutøver. Hva er det den kategorien mennesker snakker om? Det er gjerne hvordan det er å vinne, hvordan man mentalt forbereder seg. Interessant nok har vi et antall veteraner med denne erfaringen, som man ikke trenger å betale tusenvis av kroner for å fortelle hvordan dette er. De har erfart det.

For at det norske næringslivet skal få øynene opp for veteranenes kunnskap og erfaring inviterte Forsvaret til seminaret “Det tause gullet” på Veterandagen 8.mai.

- Kulturen på oppdrag er å spille andre gode, spille kolleger og laget gode. Derfor er dette tause gullet

tausere enn vi skulle ønske, sier veteraninspektør Robert Mood.

- Jeg ønsker at seminaret stimulerer til et nytt syn på våre veteraner i tillegg til nytenkning, var hans budskap til deltakerne.

Det tause gullet refererer til veteranene. I Ridehuset samlet Mood næringslivsledere, veteraner og mange som tidligere har jobbet i Forsvaret for å fortelle om kompetansen og erfaringer de har tatt med seg inn i det sivile.

Ifølge Jørgen Bull ligger det mye unik kompetanse i den mentale treningen veteraner har vært nødt til å gå igjennom.

-Hvis man prøver å reflektere over hva man må gjøre av mentale forberedelser for å få kroppen din til å lystre når du skal sette deg i et helikopter som tar deg til en mulig ildstrid: Du setter deg inn i et helikopter i mørket som tar deg utenfor en landsby, du ikke vet hva som kommer til å skje når du kommer inn der. Hvilke mentale forbedelser må man gjøre i forkant, spør han. - Når man drar det enda lengre, og tenker at man skal ikke bare gjøre det denne ene kvelden, men kanskje hver kveld i seks måneder, sier han. Man vet aldri når det kommer til å smelle, eller hvordan det kommer til å utarte seg når det smeller. Men man vet at det definitivt kommer til å skje et eller annet på et eller annet tidspunkt. -Det å være med på krig er ingen positiv erfaring, sier han.

- Ingen må tro det. Noen soldater kan kan muligens

Fakta

Robert Mood bruker ord som kan gi inntrykk av det, men det er nettopp fordi man mangler et vokabular for å beskrive det man har vært med på. Det må ikke misforstås med at noen synes det er gøy eller kult, for det kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke tror noen synes.

grunn ofte har en veldig bratt læringskurve. Den eksponeringen en militær person får for nye utfordringer i ung alder, krever at man har evne til læring, som man viser i Forsvaret og som blir dokumentert og verifisert. Personen har bevist en evne til å tilpasse seg, sier han.

Opplevelsene kan være positive i en personlighetsutviklingssammenheng. Dette med å jobbe med seg selv mentalt. Man får en kompleks dualitet i det å være med i krig, som er interessant.

Du kommer tilbake med en stor mestringstro, det skal litt til for å vippe deg av pinnen, sier han.

- Du har lært deg hvor grensene dine går, du har lært deg hvordan kroppen din reagerer på uventede hendelser. Jeg vil tro det er flere tilstede i salen som er interessert i den type erfaring. Det er nettopp det med erfaring, at det må oppleves.

Du kan ikke lære deg det ved å bli det fortalt. Det er nettopp det jeg tror gjør veteranene våre unike i veldig mange sammenhenger.

Administrende direktør i rekrutteringsbyrået Mercuri Urval, Svein Olsen er selv luftkrigsskoleutdannet og har over 10 år bak seg i Luftforsvaret.

Fra scenen snakket han om hvilke tilbakemeldinger rekrutteringsbyrået får fra arbeidsgivere som har ansatt veteraner.

- Det du typisk får om du sitter som arbeidsgiver og vurderer å ansette en med militær bakgrunn, er en med mot, som tør å utfordre logikk og rasjonale i et forslag til beslutninger, og du vil få gode diskusjoner - og det vil typisk være faktabaserte logiske løsninger. Det er vår erfaring med folk som har denne bakgrunnen. På kjøpet vil du få lojalitet og en forutsigbarhet i at ting blir levert, sier han.

- Tilbakemeldingssystemet i det militære systemet gjør at man utvikler en god selvinnsikt, mener Olsen.

- Vi tenker det er noen kvaliteter som er felles for mange militære kandidater hos oss. Det vi typisk hører er at veteraner, eller de med militær bak-

- Denne selvinnsikten gjør at man får med en nysgjerrig person med på laget, som er opptatt av hvordan man virker inn på andre, sier han.

- Veteraner har ofte vært i situasjoner hvor de blir overlatt til sin egen sunne fornuft, der de må ta avgjørelser på hva som er rett og galt. Det er basert på at de har en trygg moralbase. Jeg vil trekke frem det som en kvalitet som er spesielt viktig for næringslivet i dag. “Moral skill” er det enkeltindividene som utviser, og de med bakgrunnen vi snakker om her står robust i dette, sier Olsen.

Seminaret «Det tause gullet» ble arrangert på Akershus festning 8. mai.

Temaet var den uvurderlige verdien av norske veteraner – både i det militære og sivile arbeids- og hverdagsliv.

200 utvalgte representanter fra næringslivet møttes til seminar på Veterandagen 8. mai, åpnet av statsminister Jens Stoltenberg.

- Vi skal snakke om den ressursen og verdien veteranene har for Norge. Mennesker som er under ekstremt press i ekstremt vanskelig situasjoner. Derfor er de enestående. Vi ønsket å gi dem den anerkjennelsen vi mener de fortjener, innledet han.

Prosjektleder for seminaret, Kim Guldbrandsen sier at kun en liten andel av de som kommer tilbake fra internasjonale operasjoner sitter med mer enn de kan håndtere selv. Disse menneskene skal vi passe på og ivareta, men hva med alle de andre som ikke er i den kategorien?

- Utsagn som ”Jeg tror jeg har med meg mange refleksjoner om livet, og verdier som er helt unike og gjør meg totalt sett til et bedre menneske.” ”Jeg føler meg ikke syk, jeg føler meg ikke skadd. ” ”Jeg føler meg heldig som har fått være med på mange av de opplevelsene” går igjen blant veteraner jeg snakker med, uttalte Gulbrandsen til FMS. Foredragsholder og veteran Jørgen Bull har vært fire ganger i Afghanistan, med intens strid med Taliban. - Vi er mange som har vært ute. De jeg har fulgt har bemerkelsesverdig få problemer, uttalte han.

- Suksessen som har vært i de rundene jeg har vært ute, og som jeg tror er almenngyldige for de som har vært i Afghanistan ligger i mentale forberedelser og det vi kan kalle systemverdier. Hva er det som ligger i bånn i soldatene som gjør at de gjør de rette tingene?

Forsvarsministeren om seminaret: “...stadig flere i befolkningen assosierer veteraner med psykiske lidelser. Dette bekymrer veteranene. Og det bør bekymre oss alle.

Om man er skadet eller frisk, er veteran en hedersbetegnelse, ikke en diagnose.

Veteraner er en ressurs for arbeidslivet og for vårt samfunn.. (...) Da ønsker vi å løfte fram nettopp dette. Under tittelen «Det tause gullet» vil representanter for veteranene, arbeidslivet og Forsvaret snakke om veteranenes unike kunnskap og erfaring, og hvorfor de er etterspurt av blant annet norsk næringsliv.”

JUNI 2013 // VETERAN 27

I år er det 35 år siden de første norske styrkene dro til Libanon. I den forbindelse har daværende bataljonsjef, oberst I Vigar Aabrek, skrevet boken "NORBATT I/ UNIFIL En beredskapsbataljon i fredens tjeneste". Vi trykker i anledning jubileet og gjensynstreffet for bataljonen 30. august - 1. september et utdrag av boken:

KAOUKABA Kp 3 under major Løsets kommando var den femte april om kvelden etablert med to tropper i Kaoukaba og en halv tropp ca 500 meter bak i reserve.

Første natten var relativt rolig, men den 6. april begynte ting å skje. Jeg siterer fra krigsdagboken:

• Klokken 1548. Hus med rødt tak i øvre Kaoukaba beskutt med maskingevær og håndvåpen på langt hold.

• Klokken 1610. Fire bombekastergranater detonert i nedre Kaoukaba.

• Klokken 1625. Nye nedslag av bombekastergranater i samme området. En norsk FNsoldat ble truffet av en granatsplint i leggen.

• Klokken 1628. Den sårede evakuert. Totalt avfyrt 17 granater hvor den nærmeste falt ca.

30 meter fra stillingene. Ilden ble ikke besvart fra FNs side.

Situasjonen ble stadig mer spent, og jeg sendte på dette tidspunkt en forespørsel til UNIFIL om det var så at Kaoukaba skulle holdes for enhver pris, og fikk et bekreftende svar på dette. Vi fryktet på denne tiden et angrep mot Kaoukaba, og Kp 1 ble gitt forberedende oppdrag for å støtte Kp 3.

Boken kjøpes pågjensynstreffet eller ta kontakt med kostboll@nvio.no

På dette tidspunkt, med direkte beskytning og trussel om angrep fra PLO på den ene siden og umedgjørlige falangister som laget store vanskeligheter for bataljonens gruppering på den andre siden, synes situasjonen for bataljonen å ha lite med en nøytral FN-styrke å gjøre. Forsvarssjefen ble underrettet om situasjonen pr. signal. På grunn av den korte tiden avdelingen

På denne bakgrunn trakk jeg det meste av kompaniet ut av Koukaba i ly av mørket, kun 12 mann under major Løsets kommando ble igjen i nedre Koukaba for å markere FN's tilstedeværelse.

28 VETERAN // JUNI 2013

hadde stått i sine stillinger var disse ikke på noen måte tilstrekkelig utbygd, og jeg vurderte avdelingens muligheter for å motstå et angrep med artilleristøtte for å være små.

Vår uttrekning ble registrert av israelerne, delvis ved hjelp av radar og delvis ved avlytting av vårt

sambandsnett. Dette ble senere slått stort opp, og resulterte blant annet i at det i Marjayoun kom opp plakater som anmodet de feige nordmennene om å reise hjem. Det er intet som tyder på at PLO var klar over bataljonens uttynning, og noe angrep ble ikke satt i verk den natten. Ved første lys besatte vi igjen våre stillinger og situasjonen var uendret fra dagen i forveien.

Mer om trefningene i Kaokaba og andre hendelser fra Norges første tid i Libanon kan du lese om i boken. Kjøp den på gjensynstreffet eller ta kontakt med kostboll@nvio.no.

NYE OPPLEVELSER FOR LIVET

NVIO og Den norske turistforening (DNT) har startet et samarbeid for å få flere veteraner til å benytte seg av skog og mark. - Alle kan ha glede av å komme seg ut på tur, sier tidligere forsvarsminister og generalsekretær i DNT, Kristin Krohn Devold.

P AV HEGE KOFSTAD

- DNT har et bredt tilbud fra klatring og fjellsport til hyggelige fjellturer. Dagens veteraner er jo både unge og spreke sammenlignet med min 85årige far som var i Tyskladsbrigaden, selv om han er sprek nok og går på tur hver dag, sier Krohn Devold.

Målet med samarbeidet er å skape naturopplevelser for livet, holde oss i god form og ta vare på viktige sosiale fellesskap.

- Tur og friluftsliv handler mye om vennskap og gleden ved å bruke kroppen utendørs, sier Krohn Devold. Og det er nok noe de fleste veteraner kan kjenne seg igjen i. Du holder deg sprek, blid og glad, og du blir ydmyk overfor naturen, slik at

Foto: Eva Cecilie Simensen / Den Norske Turistforening du også ønsker å ta vare på den. Dessuten får du renset hodet, og kan finne en arena der det er lett å pleie vennskap og treffe nye venner.

Som tidligere forsvarsminister ser Krohn Devold også at denne gruppen ofte er over middels interessert i friluftsliv og i å holde seg i aktivitet.

- Min erfaring er at Forsvaret er fullt av mennesker med solid friluftskompetanse som liker å være ute, setter pris på fysiske utfordringer, og har et upåklagelig humør. Det er trolig derfor jeg trivdes så godt både i Forsvaret og i DNT, og ser mange fellesnevnere mellom medlemmene.

Fakta

Tidligere forsvarsminister og generalsekretær i DNT, Kristin Krohn Devold.

Turforslag: 360 graders hyttetur på Skålatårnet (Stryn) Noen har bygget et tårn av stein på toppen av et fjell! Inne i tårnet er det tre etasjer køyesenger med plass til 18 av dine nærmeste (fremtidige) venner. Kanskje verdens mest sosiale hytte?

Turen går fra Tjugen camping nesten inne ved Loenvatnet ved Loen i Nordfjord, og går rimelig rett opp på merket sti. Beregn omtrent fem timer opp en av Norges lengste

Samarbeidet vil først og fremst være mellom NVIOs lokalforeninger og DNTs lokalforeninger.

Hytter, turforslag og fellesarrangementer nær der du bor kan du allerede nå sjekke på DNTs nettsider eller på app'en UT. - Dessuten trenger vi flere spreke turledere om noen ønsker å ta et turlederkurs, det er kjempegøy, sier Krohn Devold.

I august planlegges det en tur med inviterte veteraner, Kristin Krohn Devold og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen for å sette søkelyset på samarbeidet.

oppoverbakker, og tre timer ned igjen. På toppen ser du til Jostedalsbreen i én retning og Nordfjord i den andre. Spektakulær utsikt i alle retninger gjør nattens dobesøk til en uforglemmelig opplevelse.

Type tur: Fottur, topptur Lengde: ca. 6,8 km Varighet: 1 dag, 2 dager Vanskelighetsgrad: Middels Passer for: Voksne, barn, ungdom Finn flere turforslag på DNT hjemmesider eller last ned UT.no app'en.

JUNI 2013 // VETERAN 29

Grillkongen. Craig deltar hvert år i verdensmesterskapet i BBQ i USA. Her røykes svinelår og svinenakke samt andre fantastiske matretter.

GRILLKONGEN CRAIG WHITSON TIPSER NORSKE VETERANER

EKTE VETERANMAT

Jakter du eller er du glad i å fiske er det den beste måten å skaffe seg råvarer på.

Det mener den norske grillkongen Craig Whitson.

– Fisk er like godt å grille som kjøtt. Selv lar jeg humøret avgjøre hva jeg legger på grillen, sier han.

P AV NIELS HØEGH

G

Grillkongen Craig er født i Oklahoma i USA og har nærmest fått grilling inn med morsmelken. Etter at kjærligheten brakte ham til Norge i 1980 har han spredt grillglede over det ganske land. Ikke rart at han i dag er kaptein på det norske grillandslaget som hver mai kjemper om gylne troféer i verdensmesterskapet i grilling under “Memphis in May”.

Craig har ikke latt seg imponere over hva nordmenn flest legger på grillen. – Jeg skulle ønske at folk tenkte litt mer på kvalitet, sier han, som har fått en av landets største dagligvarekjeder med på å produsere flere nye varianter med grillmat.

Pølser med rikelig kjøtt, godt krydder og godt mørnet storfekjøtt fra den argentinske pampas.

Aldri har vel tilbudet av grillmat vært større enn i dag.

Krydderblandinger. Det viktigste , enten man griller kjøtt eller fisk, er å lage sine egne krydderblandinger og marinader. Både kjøtt og fisk kan marineres, men det er viktig å huske på at fisk må være vesentlig kortere tid i marinaden enn kjøtt.

– Noen friske urter er veldig bra, sier Craig, og mener ferskvannsfisk fra norges elver er ypperlig grillmat. Jeg ser at mange veteraner er glad i å fiske og at det arrangeres årlige fisketurer i Altaelva.

Laks er perfekt for grillen.

Når det gjelder kjøtt har Craig en forkjærlighet for hel svinenakke på grillen, – og som amerikaner – hamburgere. – Men da må det være ordentlige hamburgere, iler han til. Godt kjøtt, medium stekt og godt krydret er hans tips til veteranene.

30 VETERAN // JUNI 2013

– Når man griller skal man heller ikke svi det meste over en varmest mulig grill. Det er viktig at man tar i bruk grillen med soner for både høy og lav varme. Noe skal kanskje bare ha en rask grilling på hver side for å få farge før det overføres til en sone med lavere varme for mer indirekte grilling. Jeg bruker alltid grill med lokk og det gir mulighet til å få den gode grillsmaken selv om du ikke legger alt over de varmeste glørne. Det viktige er at man unngår at råvarene tørker ut, enten det er kjøtt eller fisk, sier Craig.

Om man vil grille på kull eller gass, mener Craig må være opp til den enkelte. Selv foretrekker han kull.

En annen og mer morsom måte å lage mat på, er å grave maten ned i det man kaller en kokegrop.

– Kanskje er dette en mer "veteranmåte" å lage mat på, smiler Craig.

- Pakk inn et marinert lammelår i fire omganger metallfolie. Grav en grop og legg stener oppi som du varmer på et bål. Legg så folien oppå steinene og fyll igjen med jord. Etter ca 20 minutter vil du se at det kommer svak røyk opp fra jorden. Etter en halvtime er lammelåret ferdig. Perfekt mørt og deilig stekt, fortsetter Craig.

Det viktigste ved å grille er å finne sin egen stil.

Ikke etterligne noen. Lær av proffene, men gjør det på din måte. Liker du å grille pølser er det helt OK. Det viktigste rundt en grill er det sosiale elementet. Det at man samles - store og små, og at man har det morsomt sammen helt ut i de små timer.

NVIO TILBUD

GRILLGAFFEL KR

70,-

Perfekt biff. Man kan få vann i munnen når Craig fyrer opp kullgrillen og slenger på en mørnet biff.

GRILLGAFFEL TIL REDUSERT PRIS! Vi selger nå restpartiet vi har med fantastiske grillgafler.

Bestilling på e-post til vibeke.strand@nvio.no • Teleskopstang • Sammenleggbar • Stikksikkert etui.

Gaffelen skyves helt inn i trehåndtaket etter bruk.

En glimrende gave til veteranen som har alt!

Nå på tilbud!

Kun kr 70,-

JUNI 2013 // VETERAN 31

Lokalt

PRESIDENTEN oholsen2@gmail.com

NAVNET SKJEMMER INGEN Fra og med dette nummeret er navnet på vårt medlemsblad endret.

Sjekkposten er historie og gjenoppstår under det nye navnet Veteran.

Navnebyttet kom som en anbefaling fra våre medlemmer og har naturlig modnet over lang tid innad i organisasjonen, blant ledere og våre lokallag.

Sjekkposten har ikke den samme mening og innhold blant våre yngre veteraner som den har for eldre veteraner. Forslaget til navneendring ble derfor presentert for Ledersamlingen og fikk et unisont bifall og enighet om endring til Veteran som nytt navn.

Når en går til et så viktig skritt og bytte ut et vel innarbeidet og kjent begrep som Sjekkposten har vært for vårt forbund, er det samtidig betimelig å stille en del nye og sentrale spørsmål.

Hvem er magasinet Veteran egentlig til for? - Hva er hensikten med at organisasjonen NVIO skal bruke store pengesummer for å utgi et medlemsblad ?

Svaret ligger klart og tydelig i navnet – VETERAN. Magasinet skal ikke bare være en tumleplass for kreative journalister, eller for et forbundsstyre og topptillitsvalgte med personlige meninger eller frie tolkninger av veteranbegrepene. Det skal heller ikke bare være et blad for å fronte meninger for og i mot saker og personer. Det skal vise hva forbundet gjør og har fått gjennomslag for i forvaltningen og hos politikerne - og det skal presentere våre lokale aktiviteter og medlemmer.

Magasinet Veteran skal ha vidsyn, vise frimodighet og svare ja til det over og mye mye mer.

Vi trenger dyktige journalister som kan målbære vårt forbund.

32 VETERAN // JUNI 2013

Vi trenger et medlemsblad for å kunne kommunisere ut viktige beslutninger fra forbundsstyret, og ja, vi må bli flinkere til å fortelle hvor flinke vi er til å få gjennomslag i forvaltning og hos politikere, til beste for alle våre veteraner og deres pårørende.

Ikke minst må vi bli dyktigere på å vise fram våre lokalforeninger og tillitsvalgte som bruker av sin dyrebare fritid til å tilrettelegge aktiviteter for de mange.

Viktigst av alt - bladet skal være et åpent forum for alle veteraner og deres pårørende. Et talerør for alle soldater og veteraner som stolt har tjenestegjort for Norge og det internasjonale samfunn.

Med fokus på likeverd og trygghet skal vi uredd informere om de vanskelige opplevelser som veteranene møter etter hjemkomst. Men også med like stort fokus fortelle om alle gode personlige opplevelser, om felles mestring og vekst.

Jeg ønsker en større grad av tematisering av innholdet og ved klarhet fremheve veteranene som en sterk ressurs for samfunnet. Ingen kan ta fra veteranen den innsikt og kompetanse den internasjonale tjeneste har gitt ham eller henne.

Dette er magasinets hovedformål, ikke bare som vårt medlemsblad, men også for NVIO som helhet.

Magasinet Veteran er fremtidens sjekkpost!

Nyt sommeren sammen med deres nærmeste, gode venner og Veteran.

Odd Helge Olsen.

President NVIO

«ILLEGAL» 17. MAI FEIRING

Det er 71 år siden at over 200 ungdommer tok seg opp til Bjønnåsen for å feire nasjonaldagen illegalt, søndag 17. mai 1942. Den gang var det forbundet med stor risiko og man risikerte strenge straffer om man ble tatt for nasjonal virksomhet.

Feiring av 17. mai var således strengt forbudt, likeledes det å gå med rød lue.

Løsningen ble at man fant på andre ting for å vise sitt gode nasjonale sinnelag, som for eksempel å ha en binders i jakkeslaget. Fra bilder som ble tatt på Bjønnåsen under den illegale 17. mai-feiringen kan man se at flere hadde norske flagg, og noen sogar slips.

Flaggene og slipsene ble angivelig gjemt i lommene og tatt fram først da ungdommene kom opp til Bjønnåsen. Det ville ellers ha vekket mistenksomhet om man gikk på tur i marka med slips på, og angivere fantes det nok av. Så det gjaldt å være på vakt og ta sine forholdsregler. Etter feiringen på Bjønnåsen gikk ungdommene i 17. maitog ned igjen til Blystadlia.

Nå, 71 år senere, ønsker Bjønnåsen Friskuslaug å minnes denne illegale 17. mai-feiringen som foregikk i det da okkuperte Norge, og håpet er at dette kan bli en årlig tradisjon. Jan Holthe i Bjønnåsen Friskuslaug påpekte at den frihet og selvstendighet vi har i dag ikke er noe vi kan ta for gitt, men noe som er blitt kjempet fram av tidligere generasjoner, og som det er opp til oss å verdsette og kjempe for å ta vare på. – Vi

som lever i dag skal alle være glade for at vi aldri har måttet oppleve okkupasjon, med de sterke begrensinger det setter på enkeltindividets mulighet til fritt å kunne ytre seg, enn si vise sant norsk sinnelag, som det banale å kunne gå i 17. mai-tog uten å risikere arrestasjon og tortur, sier Jan Holthe.

Over 50 personer var tilstede på Bjønnåsen denne 17. mai-kvelden, flere i "tidsriktig" antrekk med vadmelsbukser, nikkerser, lusekofter, beksømstøvler og sixpencer. – Neste år håper jeg at flere følger oppfordringen om å ikle seg ”tidsriktige” klær, det vil si, klær som man gjerne kunne ha brukt under 17. mai-feiringen her i 1942, sier Holthe.

Ingen 17. mai-feiring uten pølser, brus, kaffe og kaker, heller ikke på Bjønnåsen. Alle som var til stede fikk selvsagt forsyne seg så mye de bare ønsket, og det helt gratis.

Det virket som om de som var til stede koste seg, og tilbakemeldingene var da også udelt positive.

Flere ytret ønske om at dette må bli en årlig begivenhet, og det skal man slett ikke se bort ifra at det kan bli. – Håpet er jo at flere lag og foreninger kan stille opp til neste år, og at vi får på plass noen som kan spille og underholde, og så trenger vi virkelig noen som kan synge, for i år gikk tiden såpass raskt at vi rett og slett ikke fikk sunget nasjonal-sangen engang, og det står til stryk, sier Jan Holthe.

Veteraner fra blant annet tysklandsbrigaden, Gaza, Kongo, Libanon, Kosovo, Bosnia og Afghanistan på Gålå, mange med følge og barn.

VETERANER TIL FJELLS HAMAR: NVIO Hamar arrangerte et weekendopphold for veteraner med familie til Gålå Høgfjellshotell i Gudbrandsdalen i begynnelsen av mai.

- Vi var veldig fornøyd med at så mange meldte seg på, hele 45 personer og tilbakemeldingene fra deltagerne tilsier at turen var en suksess til tross for litt dårlig vær de første dagene, sier arrangør Kjell Arne Sunde.

Det dårlige været stoppet imidlertid ikke moroa, og det var både allsang, quiz og bilde- og filmfremvisning fra Gaza.

Hotelldirektøren, som selv hadde tjenestegjort flere kontingenter i Libanon, sørget for Kongens skål.

- Søndag var det heldigvis bedre vær, og vi fikk tatt oss en utflukt til et utsiktspunkt med med fint utsyn over Rondane og Jotunheimen, sier Sunde.

SAMLET TIL 10-ÅRSJUBILEUM FOLLO: NVIO avdeling Follo var samlet til 10-års jubileumsfest lørdag 27. april, 45 veteraner var tilstede og nøt god mat og drikke i anledningen.

Robert Mood representerte Forsvarets veterantjeneste og president Odd Helge Olsen møtte fra NVIO sentralt. Ordfører i Ski og Askim var også til stede.

I talene ble det snakket varmt om arbeidet foreningen gjør for veteraner og pårørende, og gaver og hederstegn ble også utdelt.

"Uforskyldt Skilte Menns Forening" fra indre Østfold stod for underholdningen.

Samlet: Robert mood (t.h.) og Frank Bege Hansen

- En stor takk til festkomiteens Frank Berge Hansen og Berit Magnussen!

JUNI 2013 // VETERAN 33

Lokalt

Lite kjent og derfor noe underkommunisert er historien om Bataljon 99, som er det norske navnet på 99th Infantry Battalion (Separate), en norsk-amerikansk militær avdeling under den andre verdenskrig, som besto av innvandringssøkende nordmenn og første - og andregenerasjons norske innvandrere til USA; ordet «separate» betyr at avdelingen ikke var tilknyttet noe spesielt regiment, men var disponibel der det var behov.

P AV JOHNNY GRØTHE

34 VETERAN // JUNI 2013

BATALJON 99 E

tter angrepet på Pearl Harbor i desember 1941 vurderte det amerikanske War Department om og hvordan det amerikanske militæret kunne bruke de mange utenlandske statsborgere (deriblant strandede sjømenn) og to-språklige første-og andregenerasjons innvandrere fra tysk-okkuperte områder som befant seg i USA. Norsk bataljon opprettet først Etter noen innsigelser besluttet myndighetene å sette opp slike enheter fra visse etniske grupper; utenom de med tilknytting til Norge ble det opprettet avdelinger med bakgrunn fra Filippinene, Japan, Hellas og Østerrike. Bataljon 99, den norske, var den som først ble etablert, den ble satt opp 19. juli 1942 i Camp Ripley i Minnesota og var opprinnelig tiltenkt oppdrag under en alliert invasjon av det tysk-okkuperte Norge, derfor var det av betydning at mannskapene kunne snakke og forstå norsk. De som ikke hadde fått amerikansk statsborgerskap, fikk dette da de ble tatt inn i bataljonen.

Bataljonen gjennomgikk (sammen med 10th Mountain Division) den mest intensive fjell- og vintertrening noen amerikansk avdeling har fått nettopp med tanke på en mulig invasjon av Norge.

Denne treningen foregikk ved Camp Hale i Colorado, og den avanserte treningen gjorde at avdelingen ofte ble satt inn for å ta på seg oppdrag og utføre operasjoner utover det normale.

Frivillige fra bataljonen, 80 menige og 12 of-

fiserer, ble trent i spesialoppdrag og underlagt OSS (Office of Strategic Services, forløperen til CIA) og gitt betegnelsen NORSOG (Norwegian Special Operations Group). Denne enheten ble i mars 1945 sluppet i fallskjerm for å utføre sabotasjeoppdrag mot jernbanen i Nord-Trøndelag og Nordland under navnet «Operasjon RYPE».

Bataljon 99 ble i mesteparten av tiden ledet av Harold D. Hansen.

Trening i England Selv om bataljonen var en liten enhet, ble den grunnet sin status vist spesiell oppmerksomhet.

Den ble inspisert av president Roosevelt, og dens oppgaver ble diskutert på en konferanse mellom den britiske statsminister Winston Churchill og general Eisenhower. Bataljonen ble forutsatt å danne sikkerhetsstyrken for den norske kongefamilien og regjeringen i en eventuell kamp for Norge i senere stadier av krigen.

Bataljonen besto opprinnelig av 931 mann, men ble utvidet til å omfatte en full bataljon på 1000 mann. Da var bataljonens tannlege – av en uforklarlig årsak – tatt ut av mannskapslisten. Dette protesterte den oppsatte tannlegen, kaptein Gustav Svendsen, på. Han fikk hjelp av den norskættede senatoren fra Minnesota og også av en kongressmann fra Minnesota. De hevdet at når bataljonen var en separat enhet måtte den også bemannes med en tannlege, noe som var standard i en bataljonsoppsetting, og de truet med at støtten til bataljonen ville komme til å lide når

støtten til den skulle vurderes hvis ikke tannlegen kom med. Tannlegen kom med, og dermed kom bataljonen – litt uvanlig – til å bestå av 1001 mann, den største bataljonen i US Army.

Bataljonen var nå allerede blitt overført til Skottland med en gammel bananbåt, S/S Mexico, og tannlegen ble fløyet over senere.

Treningen i England var intens og hard, ofte i vanskelig terreng og under ekstreme forhold som skulle gi inntrykk av å etterlikne forhold som ville kunne oppstå i krig. NORSOGgruppen ble skilt ut fra resten av bataljonen og trent separat.

I midten av januar 1944 ble bataljonen forflyttet til Wales hvor den ble forlagt i ti Nissenhytter på eiendommen som omringet det gamle romantiske slottet Glenusk Castle.

Del av den allierte invasjonen Bataljonen kom aldri i kamp i Norge, men den ble om kvelden 22. juni 1944 en del av den allierte invasjonen på det europeiske fastland da den ble satt i land på det som ble kalt Omaha Beach. Som "separate" bataljon, ble den stadig attasjert forskjellige avdelingers styrker etter behov. Fra september 1944 opererte bataljonen i Belgia. Julen 1944 var bataljonen involvert i Ardenneroffensiven, der 160 000 liv gikk tapt.

Etter et par uheldige episoder ble det bestemt at det ikke skulle snakkes norsk, men engelsk i bataljonen nå for å unngå misforståelser og feiltolkninger med et «fremmed» språk i bruk.

NORSOG-gruppen opererte separat og ble sluppet ut i fallskjerm bak fiendens linjer.

Bataljonen hadde totalt 101 dager i kamp. Tapstallene var 52 falne i kamp med fienden, 207 sårede og 6 savnet i kamp.

I januar 1945 sluttet Bataljon 99 seg til 474th

Regiment (Separate) i Barneville-sur-Mer. Dette regimentet hadde som formål å forberede seg på en mulig invasjon av Norge etter planleggingsalternativet om en mulig delvis tysk tilbaketrekning fra Norge. På dette tidspunktet hadde de tyske styrkene i Norge evakuert og brent Finnmark og trukket seg tilbake bak Lyngen-linjen. Det var et tenkt scenario at tyskerne måtte trekke seg tilbake sør for Dovre, og at det kunne bli aktuelt å etablere den norske regjeringen midlertidig i Trondheim.

Den 2. april 1945 forflyttet regimentet seg til Aachen i Tyskland. Bataljon 99s oppgaver fram til 11. mai besto hovedsakelig i patruljering og nedkjemping av lommer med fortsatt tysk motstand. I april var styrken ansvarlig for transporten av naziskatter som ble funnet i Merkersgruvene; alt ble flyttet til et sikkert sted i Frankfurtområdet.

Til Norge – endelig Den 30. mai 1945 ble Bataljon 99 sammen med elementer fra 474th Regiment innskipet i Le Havre med kurs for Norge. Deler av styrken gikk i land i Drammen, mens hovedstyrken og Bataljon 99 kom til Oslo i landgangsfartøyer og med utstyr som blant annet jeeper og M8 Greyhound stridsvogner den 5. juni.

Den 7. juni var en enhet fra Bataljon 99 æresvakt ved kong Haakon VIIs hjemkomst. Kongen hadde spesielt bedt om dette, og enheten sto oppstilt på kongens høyre side idet han steg i land på Honnørbryggen i Oslo. Resten av bataljonen dannet vaktstyrke på ruten opp til Slottet. Oppgaven til bataljonen under oppholdet i Norge besto ellers i vakthold og å hjelpe til med å avvæpne og uttransportere tyskerne.

Ellers hadde bataljonen flere vellykkete og

populære parader gjennom gatene i Oslo.

«Ferie» i Norge – og retur til USA Etter nesten et helt år på slagmarkene i Europa med erfaringer fra krigens grusomheter inn på livet, ble oppholdet i Norge på mange måter en velfortjent «ferie». De fleste av soldatene hadde aldri vært i Norge før, og de nøt livet og den nyvunne europeiske friheten. De var svært populære blant den norske befolkningen, og det ga dem rik anledning til å sosialisere seg og opprette nye vennskap. Mange av soldatene forelsket seg i en norsk jente, og noen få ekteskap ble også inngått Før avreisen fra Norge gjennomførte styrkene en siste parade gjennom Oslos gater fra Rådhuset til Slottet hvor kong Haakon ble overrakt 474-regimentets fane. To bataljoner fra regimentet ble skipet ut fra Oslo den 15. oktober.

Den 17. oktober 1945 forlot Bataljon 99 som de siste av de amerikanske styrkene Oslo med S/S Bienville, da var det også noen norske ektefeller og forloveder med. Skipet ankom Boston den 1. november, og Bataljon 99 ble da offisielt oppløst. Bataljon 99 hadde vært hjemme i Norge; nå var den hjemme i Amerika.

Deltakermedaljen Den 11. januar 2011 ble det offisielt godkjent at gjenlevende veteraner fra Bataljon 99 skulle få tildelt den norske deltakermedaljen. Den ble den 28. mai 2011 tildelt av forsvarssjefen, general Harald Sunde, under en offisiell seremoni ved residensen til den norske ambassadøren i Washington DC. JUNI 2013 // VETERAN 35

VETERANTREFF I VEST «SMALAHOVETREFFET 2013»

Forsvarets Veteran Tjeneste og NVIO avd. Voss inviterer veteraner med ledsager til «Smalahovetreff» på Voss.

Vi samles 24. august kl 18:00 i Grindbygget, Smalahovetunet på Voss.

18:00 Velkommen, smak av kulturprodukt fra Løno.

Eventyret og historien omkring Smalahovetunet.

Omvisning i anlegget.

19:00 Samling i Grindbygget.

Kort orientering om kveldens øvelser.

Presentasjon av NVIO, hvem er vi.

Tema: Sjøforsvarets deltakelse i internasjonale operasjoner.

NVIO, avd. Voss og omland 20:30 Servering av festmåltid: «Smalahove, pinnakjøtt, pylsa», «Pota og nepestappa» Lokalt, internasjonalt innslag v/trubadur Jon Aske.

Kaffe, kake. Anledning til kjøp av forfriskninger.

01:30 Transport fra Smalahovetunet til Park Hotell, -organiseres med minibuss/ taxi.

Pris pr. person for «Smalahovetreff» ex. overnatting kr 275,Antall plasser er satt til 80, så «først til mølla» gjelder, både ved påmelding og hotellreservasjon. Påmelding bekreftes ved innbetaling av kr 275,- per. pers. til konto 9581.11.66716 Rabatert overnatting fra 24. til 25. august 2013 med frist for bestilling 26.07.13. Det er reservert 20 dobbeltrom og 5 enkeltrom ved Park Hotell-Voss, tlf. 56 53 10 00.

• kr 675,- pr. person i dobbeltrom inkl. frokost • kr 975,- pr. pers i enkelt rom inkl. frokost Ved bestilling, oppgi NVIO sin reservasjon nr: 12164 Overnatting bestilles og betales av den enkelte.

VETERANDAGEN ER 29. MAI Det er helt naturlig at sammenblandingen av 8. mai markeringen for det frie Norge i 1945, og Veterandagen - honnør til nordmenn som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner i henhold til mandat fra FN – har medført sterke reaksjoner.

Jeg vet ikke hvem som unnfanget denne uforståelige og merkelige ide om at disse to dager slås sammen. 8. mai markerer at Norge var blitt fritt etter 5 års tysk og nazistisk terrorstyre. Det var første gang Norge som stat hadde blitt utsatt for en slik okkupasjon. De firehundretusen tyske soldater skulle ut og de nordmenn som hadde valgt Hitlers og Quislings vei, skulle stilles til ansvar. Det var fem mørke år som satte merker i det norske samfunn, ikke minst hos de mange mennesker som var berørt. Dagen er like sterkt en minnedag for de ti tusen nordmenn som miste livet – i strid ute, som krigsseiler, utøver av illegal tjeneste hjemme, i fangenskap eller som sivilist. Hva dette har med den tjeneste norske soldater utfører i fredsoperasjoner i utlandet i vår tid, må man ha spesielle evner for å forstå.

Tjeneste i utlandet, etter at FN har gitt sitt mandat, er viktig av mange årsaker. Selv om en ikke alltid har lyktes, viser det en internasjonal, felles forståelse for at konflikter bør bilegges før de får utvikle seg videre. Det er avgjørende at de enkelte land stiller styrker og at soldater i disse land er villige til å delta. Det skal stater og de enkelte ha honnør for. Det er en meningsfull tjeneste, men det er også en tjeneste som innebærer fare for liv og helse.

Trondheim kommune har på en forbilledlig måte tre ganger gjennomført en verdig veteranmarkering. Men Trondheim kommune har ikke blandet dette inn i 8. mai-markeringen. Man har korrekt valgt den dag som er den Internasjonale veterandag – den 29. mai. Over hele verden skjer slike markeringer. Det er bare å ta en tur over grensen til Sverige. Hva passer bedre enn nettopp denne internasjonale dag for å markere tjenesten i felles, internasjonale operasjoner for fredens sak? I år har i tillegg Sør-Trøndelag fylkeskommune invitert de som er bosatt i de andre av fylkets kommuner til markeringen i Domkirken og Erkebispegården.

Flott! Det er å håpe at det er siste gang denne merkelige «sammensausing» av merkedager gjennomføres.

Veteran Steinar Nygaard

Sommertilbud Tilbudene gjelder så langt lageret vårt rekker!

Håndkle i microfiber (lyseblått):

kr. 50,-

36 VETERAN // JUNI 2013

kr. 100,(førpris kr. 234,-)

For informasjon og påmelding ring Frode Midtun: 920 47 792 Bernt Ove Røthe, 473 72 014, Nils Tore Veka: 911 48 811 Eller kontakt NVIO, avd Voss og omland på mail: post@voss.nvio.no

PÅMELDING INNEN 10. AUGUST 2013

Pakkepris: Pølsegaffel og drikkeflaske

Kjøpes på www.nvio.no

VI ER PÅ FACEBOOK OG WEB

FORBUNDSTYRET I NVIO 2012/2014 President Odd Helge Olsen Skarpelunden 12 A 4623 Kristiansand Mob: 408 34 501 Tlf: 38 08 74 89 oholsen2@gmail.com Visepresident Heidi J. Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mob: 943 01 188 heidi.brudal@online.no Styremedlemmer: Svein Dyrvik 7105 Statsbygd Mob: 916 16 920 ka-dyr@online.no Einar Haarberg Breimyrsåsen 11 4628 Kristiansand S Mob: 934 61 295 einar.haarberg@netcom.no

For enklest å komme i kontakt med sekretariatet, oppfordrer vi til å ringe på telefon 94 01 22 00. Du vil da få alternativer for hvem du skal komme i kontakt med, og blir viderekoblet til riktig person. Besøk oss også på våre nettsider nvio.no og NVIOs side på Facebook eller på Twitter.

Telefontid er mandag - fredag mellom kl. 09.00-15.00.

HJELPETELEFONER Kameratstøttetelefonen:

800 48 500

Anonyme alkoholikere:

911 77 770

Mental Helses hjelpetelefon

Sjøforsvarets pårørendetelefon

Røde Korstelefonen for barn og unge:

Luftforsvarets pårørendetelefon

116123

800 33 321 Kirkens SOS

815 33 300

800 87 850 69 23 71 96 Bekymringstelefonen Voksne for barn:

810 03 940

Krisetelefon, Forsvarets grønne linje:

800 30 445 Anonyme narkomane:

90 52 93 59 Hærens styrkers senter for pårørende:

800 89 520

Bernt Ove Røthe Postboks 310 5702 Voss Mob: 473 72 014 bernt.ove@online.no

2. Torfinn Sollund Trostveien 4 c 8207 Fauske Mob: 401 05 304 torfinn@sbnett.no

Kjetil Valrygg Jerpeveien 2b 8665 Mosjøen Mob: 928 25 706 valr@online.no

3. Sigurd J. Pedersen Aronnesvn 70, 9514 Alta Mob: 990 42 240 sijepe@gmail.com

Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Tlf: 78 46 31 33 Mobil: 481 85 079 oleynden@online.no

4. Knut Erik Jørgensen Nesjarveien 29 3268 Larvik Mob: 988 97 971 knut@vet-intops.no

Varamedlemmer: Kjell Brosten Øvre Stokkavei 21 4023 Stavanger Tlf: 51 52 44 97 Mob: 911 73 305 post@rogaland.nvio.no

5. Hugo A. Benjaminsen Konsulbørsgt 15 5006 Bergen Mob: 958 97 123 unbilly@gmail.com

GEOGRAFISKE ANSVARSOMRÅDER FOR STYREMEDLEMMENE Ola van den Eynden: NVIO avd Alta, Hammerfest, Havøysund, Kvalsund, Midt-Finmark, SørVaranger, Tana, Finmark Bernt Ove Røthe: NVIO avd Bergen, Førde, Haugaland, Kvinnherad og Voss.

Svein Dyrvik: NVIO avd Frøya og Hitra, Namdal, Nordmøre, Oppdal, Romsdal, Rørås og Fjellregionen,

Sunnmøre, Svalbard, Søre Sunnmøre og Trøndelag.

Einar Haarberg: NVIO avd AustAgder, Kristiansand, Mandal og Lister, Rogaland.

Heidi Brudal: NVIO avd Gjøvik og Toten, Glåmdal, Gudbrandsdalen, Hadeland, Hamar, Hedemark, Kongsberg, Sør Gudbrandsdalen.

Valdres og Ringerike

Odd Helge Olsen: NVIO avd Asker og Bærum, Drammen, Follo og Indre Østfold, Nedre Romerike, Oslo, Sandefjord og Nordre Vestfold, Vestfold og Telemark, Østfold og Øvre Romerrike.

Kjetil Valrygg: NVIO avd Bodø, Gildeskål, Meløy og Rødøy, Harstad, Mosjøen, Ofoten, Troms, Vesterålen, Mosjøen, Salten og TMbn veteranforening, Rana.

JUNI 2013 // VETERAN 37

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO Lokalforeningsoversikt NVIO avd. Alta og omegn Leder: Per Martin Ovesen Skogforvalterveien 1, 9513 Alta Tlf: 91559567 post@alta.nvio.no, www.alta.nvio.no NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Jan Kristian Næss Hønsveien 73, 1384 Asker M: 97479965, P: 66783316 post@asker-berum.nvio.no www.asker-berum.nvio.no NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: 93 03 45 85 post@aust-agder.nvio.no www.aust-agder.nvio.no NVIO avd. Bergen og omland Leder: Ulf Arnesen Kollåsen 50, 5116 Ulset M: 91301697, Tlf: 55 20 32 72 post@bergen.nvio.no www.bergen.nvio.no NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø M: 91 53 60 22, T: 75 58 02 93 post@bodo.nvio.no www.bodo.nvio.no NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Ulf Hjortdahl Anderssen Hans Hansensvei 42, 3021 Drammen T: 32834649, M: 900 39 575 post@drammen.nvio.no, www.drammen.nvio.no NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Ulf Magnussen Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg Mobil: 90 57 90 44 post@follo.nvio.no, www.follo.nvio.no NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Jostein Roar Skarsvåg Kverka, 7266 Frøya Mobil: 91633656 post@froya-hitra.nvio.no, www.froya-hitra.nvio.no NVIO avd. Førde og omland Leder: Kjell Oddvin Navelsaker Hammer, 6847 Vassenden Tlf: 97157514 post@forde.nvio.no www.forde.nvio.no

38 VETERAN // JUNI 2013

NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): 75754696, M: 90821766 - T (a): 75710522 post@meloy.nvio.no, www.meloy.nvio.no

NVIO avd.Haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: 52 83 81 16, Mobil: 959 10036 post@haugaland.nvio.no, www.haugaland.nvio.no

NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Hans Atle Strømeng Brennelv, 9700 Lakselv Mobil: 98625360 Kontor Banak: Mil tlf. 0590 2521 post@midt-finnmark.nvio.no www.midt-finnmark.nvio.no

NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Jan Erik Kolstad Storgt. 34, 2843 Eina T: 61191672, M:40634124 post@gjovik-toten.nvio.no www.gjovik-toten.nvio.no

NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: 90 99 65 55 post@havoysund.nvio.no www.havoysund.no

NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. Glåmdal Leder: Knut-Arne Halstensen Stærveien 91, 2209 Kongsvinger, Mobil: 90035890 post@glamdal.nvio.no, www.glamdal.nvio.no

NVIO avd. Hedmark Leder: Johs Skogsrud Håkon Håkonssonsvei 20 B 2618 Lillehammer Tlf: 61262801, M: 47900454 post@hedmark.nvio.no www.hedmark.nvio.no

NVIO avd. Namdal Leder: Lars Petter Skaanes Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: 91312731, tlf: 74270294, post@namdal.nvio.no www.namdal.nvio.no

NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Helge Norderhus Kjørrhovda 15 2660 Dombås Mobil: 91161417 Tlf: 61241075 post@gudbrandsdalen.nvio.no www.gudbrandsdalen.nvio.no

NVIO avd. Kongsberg Leder: Henning Martiniussen Stollvn 44, 3617 Kongsberg, Mobil: 48273922 post@kongsberg.nvio.no, www.kongsberg.nvio.no

NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg Munkelien Nedre Ulven veg 108, 2720 Grindvoll Tlf: 61326370, Mobil: 92459912 post@hadeland.nvio.no www.hadeland.nvio.no

NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn Wiggen Odderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S. Tlf: 38 040 08 38 Mobil: 93 24 88 91 post@kristiansand.nvio.no www.kristiansand.nvio.no

NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: 958 50543 post@hamar.nvio.no, www.hamar.nvio.no NVIO avd. Hammerfest Leder: Gunnar Olaf Bolle Postboks 182 Sentrum, 9615 Hammerfest Mobil: 91736198 post@hammerfest.nvio.no www.hammerfest.nvio.no NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Terje Solheim Maistuvn. 18, 9414 Harstad Tlf: 77 09 34 93, Mob: 907 75 152 terje@petroservices.no www.harstad.nvio.no

NVIO avd. Kvalsund Leder: Trygve Nilsen NVIO avd. Kvalsund Olderfjord, 9713 Russenes, Telefon: 78463788, Mobil: 41573546 post@kvalsund.nvio.no, www.kvalsund.nvio.no NVIO avd. Kvinnherad Leder: Anne T. Rørdal Røsslandslia 10, 5460 Husnes Tlf: 90949750 post@kvinnherad.nvio.no www.kvinnherad.nvio.no NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal, Telefon: 900 11 329 post@mandal.nvio.no, www.mandal.nvio.no

NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Geir Kenneth Bjerke Laboveien 12 2013 Skjetten Mob.tlf 97060084 post@nedre-romerike.nvio.no www.nedre-romerike.nvio.no NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Portveien 1 6530 Averøy M: 95892509 post@nordmore.nvio.no www.nordmore.nvio.no NVIO avd. Ofoten Leder: Øystein Paulsen Brattliveien 27, 8520 Ankenesstrand Telefon: 76 95 70 83 oystein_paulsen@hotmail.com www.ofoten.nvio.no NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Rune Jullumstrø Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal, Telefon: 90834719 post@oppdal.nvio.no, www.oppdal.nvio.no NVIO avd. Oslo Leder: Atle Paulsen Ravnkolbakken 39, 0971 Oslo Mob:922 99 678 post@oslo.nvio.no www.oslo.nvio.no

NVIO avd. Rana og omegn Leder: Morten Urvik Oscarbakken 1, 8618 Mo i Rana Mobil:90880728 post@rana.nvio.no www.rana.nvio.no

NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Leif Jon Masdal Nordre Vartdal 6170 Vartdal post@sore-sunnmore.nvio.no www.sore-sunnmore.nvio.no

NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Heidi J . Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mob:943 01 188 post@ringerike.nvio.no www.ringerike.nvio.no

NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Nelly Lundsvei 24, 9912 Hesseng Telefon: 78999469, Mobil: 99094967 post@sor-varanger.nvio.no, www.sor-varanger.nvio.no

NVIO avd. Rogaland Leder: Jarl Pedersen Ormøyvn 28, 4085 Hundvåg Mobiltelefon: 41215939 post@rogaland.nvio.no, www.rogaland.nvio.no NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: 900 99 115, Tlf: 71 24 05 27 post@romsdal.nvio.no, www.romsdal.nvio.no NVIO avd. Røros og Fjellregionen Leder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: 72 41 32 08, Fax 72 40 63 11 post@roros.nvio.no www.roros.nvio.no NVIO avd. Salten Leder: John Harald Løkås 8215 Valnesfjord Mobil: 90946083 post@salten.nvio.no www.salten.nvio.no NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 Sandefjord post@sandefjord.nvio.no, www.sandefjord.nvio.no NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum, 6000 Ålesund T: 70 13 19 18, M: 99 71 86 21 post@sunnmore.nvio.no www.sunnmore.nvio.no NVIO avd. Svalbard Leder: Arild Lie PB. 0153, 9171 Longyearbyen Mobil: 94132607 post@svalbard.nvio.no www.svalbard.nvio.no NVIO avd. Sør Gudbransdal Leder: Arne Hovland Sørbygdsvegen 335, 2636 Øyer Mobil: 97717077 post@sor-gudbrandsdal.nvio.no www.sor-gudbrandsdal.nvio.no

NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, Telefon: 78 92 72 18 Mobil:41 25 03 93 post@tana.nvio.no, www.tana.nvio.no NVIO avd. Telemark bataljon Leder: Erik Torp Adresse: Gustava Kjellandsvei 7 3610 Kongsberg Mobil: 90645977 Mail:Erik.Torp@kongsberg.com NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn. 2 9325 Bardufoss Mobil: 40029817 post@troms.nvio.no www.troms.nvio.no NVIO avd. Tromsø Leder: Bjarne Iversen Storgata 124 9008 Tromsø Mobil: 91368344 post@tromso.nvio.no www.tromso.nvio.no NVIO avd. Trøndelag Leder: Svein Dyrvik 7105 Stadsbygd, Telefon: 91 61 69 20 post@trondelag.nvio.no, www.trondelag.nvio.no NVIO avd. Valdres Leder: Tor Einar Steinsrud Øverbygdveien 1A, 2943 Rogne, Mobil: 47255678 post@valdres.nvio.no www.valdres.nvio.no NVIO avd. Vestfold og Telemark Leder: Oddgeir Bratsberg Husvikveien 56, 3113 Tønsberg, Mobil: 97546468 post@vestfold-telemark.nvio.no www.vestfold-telemark.nvio.no

NVIO avd. Vesterålen Leder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei 10 8430 Myre Mobil: 46897710 Telefon: 76134206 post@vesteralen.nvio.no www.vesteralen.nvio.no NVIO avd. Voss og omland Leder: Nils Tore Veka Bjørgamarka 55, 5700 Voss, Mob: 91148811 ntveka@hotmail.com, www.voss.nvio.no NVIO avd. Sør-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no NVIO avd. Ytre-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no NVIO avd. Østfold Leder: Geir Fredrik Larsen Rødslia 35, 1621 Gressvik Mobil: 91609746 post@ostfold.nvio.no, www.ostfold.nvio.no NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien 119 2050 Jessheim Telefon: 63 97 34 45 Mobil: 90 56 89 92 post@ovre-romerike.nvio.no www.ovre-romerike.nvio.no Sist oppdatert 13.06.13

Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Sekretariatet: NVIO, bygning 60 P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefon 94 01 22 00 post@nvio.no Forbundets hjemmeside: www.nvio.no Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433 BIC: DNB ANOKK XXX IBAN: NO 4850820740278 Generalsekretær: Thor Lysenstøen mobil: 990 92 481 e-post: thor.lysenstoen@nvio.no Kommunikasjonssjef: Katrine Sviland Mobil: 93883600 e-post: katrine.sviland@nvio.no Kommunikasjonsrådgiver: Hege Kofstad hege.kofstad@nvio.no mob: 412 33 448 Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Mobil: 91 17 63 51 e-post: kostboll@nvio.no Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: 94012201, e-post: svein.bolstad@nvio.no Organisasjonssekretær: Vibeke Strand, mobil: 94012200, e-post: vibeke.strand@nvio.no Rådgivere: Organisasjon: Bjørn Næss Mobil: 90 87 08 85 e-post: bnaess@nvio.no Helse: Geir Stamnes Mobil: 99 72 13 24 e-post: gstamnes@nvio.no

Husk å melde adresseforandring til NVIO

JUNI 2013 // VETERAN 39

Returadresse: NVIO, Bygning 60, Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo

EN ORGANISASJON FOR ALLE VETERANER

Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!

Bli medlem i NVIO

Fullt navn: ...........................................................................................

Obs! Bruk blokkbokstaver!

Postnummer/sted: .............................................................................

Jeg har ikke tjenestegjort ute, men støtter NVIOs formål, og ønsker medlemsskap.

Telefon/mobil: ....................................................................................

Jeg er pårørende og ønsker medlemsskap.

Tjenestegjorde i: .................................................................................

Fyll ut og legg svarslippen i postkassen - porto er betalt.

Adresse: ..............................................................................................

Fødselsdato: .......................................................................................

E-post: .................................................................................................

Ønsker lokalforeningen i: ..................................................................

Vervet av medlemsnummer: .............................................................

Du kan også melde deg inn via våre nettsider - www.nvio.no

Svarsending 00900-407 Vika 0127 Oslo