veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 1
NORGES ENESTE VETERANMAGASIN UTGIS AV NORGES VETERANFORBUND FOR INTERNASJONALE OPERASJONER // FEBRUAR 2016
INTERNASJONALE OPERASJONER 2016
FORSVARSSJEFENS NYTTÅRSTALE
PÅ VILLE VEIER
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 2
VETERAN 1-2016:
FASTE SPALTER
04 Forsvarssjefens nyttårstale
06 Internasjonale operasjoner 2016 10
I dag har Norge drøye 200 personer i 10 utenlandsoperasjoner på 13 steder. Her leser du om Norges største bidrag i 2016.
16
Reisen
21. november 1995 legger Petter Grønlien og hans familie ut på reise. De, og to andre familier som også har mistet en av sine i FN-tjeneste, er invitert av FN til Bosnia.
Inviterer til snøscootertur
20 På ville veier
33 Euro-treff i Stavanger
NVIO avd. Rogaland har gleden av å invitere veterankolleger til Eurotreff i Stavanger.
NVIO avd Hamar og omegn inviterer medlemmene til snøscootertur i Nordnes (Sverige) helga 26. - 28. februar.
Nr. 1-2016 ISSN: 1503-3309
Utgiver: NVIO v/presidenten Bygning 60, P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo
23 Den som er hjemme
Erik Elden opplevde å miste kollegaer da han var i Afghanistan. Siden begynte han å tegne opplevelsene sine.
Redaktør: Hege Kofstad Tlf.: 41233448 e-post: hege.kofstad@nvio.no
25 Historien bak bildet
Elin Gustavsen, doktorgradsstipendiat ved Institutt for forsvarsstudier IFSI) fikk mange svar da hun intervjuet åtte veteraners partnere om deres erfaring med å være den som er hjemme.
Neste nummer av Veteran (nr 2-2016) kommer ut ca 12. april med deadline 20. mars Forsidebilde: En spesialsoldat med nattkikkert i Mali. Foto: UN Photo. Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse
26/27 Medaljeoverrekkelser
35 Pizza med spesiell vri
NVIO avd Follo og indre Østfold gjennomførte årets første pizzatreff med en litt spesiell vri.
Bildet på side 25 har du kanskje sett før. Det er ofte brukt i alt fra nyhetssaker til bokomslag. Men hva er historien bak bildet? .
28 - Kameratstøttene må være faglig oppdaterte Finn Ramsøy og Oberstløytnant Roger Helmers Karlsen tildelt medlajer
29 - Det er som regel ganske stille når vi er ferdige
- Vi ønsker at de som jobber med kameratstøtte skal være faglig oppdaterte, derfor innfører vi nå en autorisasjon, sier kameratstøtteansvarlig Knut Østbøll.
Opplag: 9.000
31
NT PUNK RØ
T
G
Harald Evensen gikk fra å være den tøffeste gutten i gata til å prøve å ta livet sitt. Det er noe av det han snakket om på RVTS-seminar.
2 VETERAN // FEBRUAR 2016
Sang julen inn for veteranene
Akershus slottskirke var fylt da NVIO i samarbeid med Forsvaret arrangerte kirkeparade og julekonsert for veteraner..
35 Starter veterantreff
på Kyrksæterøra, i Horten og i Tønsberg
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 3
GENERAL SEKRETÆREN thor.lysenstoen@nvio.no
Når krybbeN er tom, bites hesteNe Når krybben er tom bites hestene» Heter det fra gammelt av. Blant annet skal Forsvarsstaben ned i størrelse og herunder også Veteranavdelingen. Det er en rekke funksjoner og tjenester som kan forsvinne eller overføres andre avdelinger. Det såkalte «HR-løpet» i Forsvaret vil medføre at en rekke stillinger med oppgaver tillagt seleksjon, utdannelse, oppfølging og ivaretakelse av personell som skal tjenestegjøre eller har tjenestegjort i internasjonale operasjoner vil bli lagt ned. NVIO ser med stor bekymring på at Forsvarets fremste kompetansemiljø på dette området, Administrativ Foresatt Avdeling, AFA Land, nå ser ut til å bli sterkt rammet av denne omorganiseringen. Spesielt er vi bekymret for at kompetansen man har innenfor håndtering av alvorlige hendelser kommer til å bli spredt for alle vinder. Forsvaret er forpliktet til å ivareta våre veteraner, og må sørge for at man tar denne forpliktelsen på alvor. Forpliktelsen lar seg ikke kombinere med en rasering av et etablert kompetansemiljø. «
NVIO har i samarbeid med Forsvarets Seniorforbund tegnet avtale med en ny leverandør av medlemsregistertjeneste, med firmaet StyreWeb i Trondheim. Bakgrunnen for avtalen er et ønske om å få et medlemsregister som engasjerer lokalforeningene mer, som er mer brukervennlig og effektivt og som åpner for mange nye muligheter. I StyreWeb får alle
lokalforeningene tilgang til sine egne sider, kan vedlikeholde sine egne sider og kan bruke medlemsregisteret aktiv til rapporter, utskrift av etiketter, utsendelse av informasjon pr SMS/ mail, påmelding til interne og eksterne arrangement, regnskap etc. Oppstarten for nytt medlemsregister er satt til april. Det vil bli en pilotperiode hvor tre lokalforeninger, Mosjøen, Drammen og Oslo vil delta. I sekretariatet vil det være en ansvarlig for medlemsregisteret, Vibeke Henny Strand, og hun vil også være «superbruker». Det vil bli gitt opplæring i bruken av det nye medlemsregisteret i alle lokalforeninger. Superbrukeren i samarbeid med leverandør og folk fra pilotprosjektene vil stå for opplæringen. Vi kommer tilbake med ytterligere oppdateringer i nyhetsbrev og andre kanaler utover våren. Husk å sende inn lokalstoff slik at medlemmene våre kan lese om de nesten 500 arrangementene i NVIO hvert år. Ellers så går det mot årsmøte i lokalforeningene og jeg ønsker alle et godt valg! Mvh Thor
FEBRUAR 2016 // VETERAN 3
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 4
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 5
FORSVARSSJEFENS NYTTÅRSTALE:
- VI MÅ PRIORITERE INTOPS-INNSATSEN
Forsvarssjefens nyttårstale i Oslo Militære Samfund er blitt en tradisjon. 18. januar snakket Haakon Bruun-Hanssen om hva som er «Status og utfordringer i Forsvaret». Mye er bra i Forsvaret, men stram økonomi, tæring på mannskap og etterslep på vedlikehold gir store utfordringer, sier han. TEKST: HEGE KOFSTAD FOTO: FMS
D
eltagelsen i internasjonale operasjoner er viktig for Norge. Vi bidrar til å løse konflikter, vi får politisk innsyn, politisk påvirkning, og nasjonen Norge blir synliggjort i disse operasjonene. Det er altså et virkemiddel for å vise solidaritet med viktige samarbeidspartnere. De norske bidragene er meget etterspurte. Dette er først og fremst på grunn av den profesjonalitet og kvalitet som våre offiserer og soldater viser i de ulike operasjonene, sier forsvarssjefen. Men peker også på at han ønsker at Norge i fremtiden først og fremst skal bidra i større operasjoner. - Vår deltagelse i internasjonale operasjoner kjennetegnes nå av en rekke små bidrag. Vi er til stede i 10 operasjoner på 13 steder, med kun med 212 soldater. Disse bidragene skal støttes med logistikk, IKT og ofte med etterretningsressurser. På flere av disse nisjeområdene strekkes strikken til bristepunktet både på materiellog personellsiden. Små bidrag gir også liten militær verdi. Kompetansen i retur til For-
svaret blir dermed relativt liten. Det er derfor min vurdering av vi bør prioritere, redusere antall og kraftsamle på prioriterte områder. Jeg tror det vil gi oss mer innflytelse. Det vil gi mer kompetanse tilbake til Forsvaret og det vil redusere belastningen på mindre miljøer slik vi erfarer. I høst la Bruun-Hanssen fra forsvarssjefens fagmilitære råd for forsvarsministeren og regjeringen. Forsvarets økonomiske fremtid var et tema som gjennomsyret hele talen. - Jeg forstår meget godt at det fagmilitære
rådet er politisk krevende. Nødvendige veivalg representerer et dilemma mellom ulike interesser, et sterkt forsvar versus øvrige samfunnsinteresser. Jeg forstår også at dette dilemmaet fortoner seg mer krevende i dag enn for seks måneder siden, på grunn av den økonomiske situasjonen og utsiktene for norsk økonomi. Den økonomiske situasjonen endrer imidlertid ikke alvoret i Forsvarets situasjon. Skal vi løse dagens oppgaver i en ny sikkerhetspolitisk situasjon, kreves et økonomisk løft, sier forsvarssjefen.
- Forsvarsministeren sa det [i sin nyttårstale], og jeg har hevdet det i flere år, at Forsvaret er underfinansiert ut fra gjeldende langtidsplan. I denne langtidsperioden har det vært fokus på å opprettholde aktivitet på bekostning av beredskap. Med dagens sikkerhetspolitiske situasjon er nedprioritering av beredskap ikke lenger en akseptabel løsning. Admiral Bruun-Hanssen avsluttet med å påpeke at det til tross for store omstillinger og stram økonomi er mye bra i Forsvaret. - Endringer i verden rundt oss har gitt flere utfordringer for Forsvaret, både på kort og lang sikt. I mitt fagmilitære råd anbefaler jeg hvilke grep vi må ta for å få det Forsvaret vi trenger. Norge er en liten nasjon – også i militær sammenheng. Vår posisjon, innflytelse og relevans er tuftet på kvalitet – på materiellet og på personellet. Uavhengig av retning i ny langtidsplan er det viktig å ta vare på denne kvaliteten i det bestående. Hvis vi ikke gjør det, har vi intet å bringe til torgs i alliansen!
FEBRUAR 2016 // VETERAN 5
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 6
AFGHANISTAN: Norge vil opprettholde den militære styrken i Afghanistan på om lag 50 personer ut 2016. Hovedoppgaven vil fortsatt være støtte til det afghanske spesialpolitiet i Kabul.
INTERNASJONALE OPERASJONER 2016 I dag har Norge drøye 200 personer i 10 utenlandsoperasjoner på 13 steder. Dette er Norges største bidrag i 2016.
6 VETERAN // FEBRUAR 2016
Afghanistan: Norge vil opprettholde den militære styrken i Afghanistan på om lag 50 personer ut 2016. Hovedoppgaven vil fortsatt være støtte til det afghanske spesialpolitiet i Kabul. I mai i år besluttet regjeringen at det norske militære styrkebidraget til Resolute Supporte Mission i Afghanistan skulle trappes ned og avvikles i løpet av 2016. I ettertid har den forverrede sikkerhetssituasjonen i landet ført til at NATO har utsatt den planlagte reduksjonen. Flere land har signalisert at de vil opprettholde sine bidrag ut 2016. - Norge støtter NATOs beslutning om å ut-
sette nedtrappingen av Resolute Support Mission. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er svært vanskelig. Det er viktig å støtte de afghanske myndighetene i den utfordrende situasjonen. Vi vil derfor videreføre vårt bidrag til operasjonen ut 2016, og vurdere ytterligere forlengelse i 2017, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Norge bidrar i dag med personell i Special Operations Advisory Team, som støtter afghansk spesialpoliti i Kabul, og i Special Operations Advisory Group til støtte for det afghanske innenriksdepartementet. I tillegg har Norge et mindre antall stabsoffiserer i
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 7
IRAK: Norge vil drive kapasitetsbygging av irakiske styrker i NordIrak frem til mars 2017.
RSM-hovedkvarteret i Kabul. Norge viderefører også den direkte økonomiske støtten til den afghanske hæren på 10 millioner US dollar for 2016. Irak: Norge vil drive kapasitetsbygging av irakiske styrker i Nord-Irak frem til mars 2017. Mandatet for dagens norske styrkebidrag til Irak går ut 5. mars 2016. Regjeringen har besluttet å videreføre det norske bidraget til kapasitetsbygging innenfor dagens ramme på om lag 120 personell til mars 2017. - Etter en helhetsvurdering vil vi konsentrere vårt militære bidrag til Nord-Irak og ikke fornye bidraget vi har hatt i Bagdad når oppdragsperioden utløper. Kapasitetsbygging av de irakisk-kurdiske peshmergastyrkene er et viktig bidrag til kampen mot ISIL og for fortsatt stabilitet i de kurdiske selvstyreområdene. Det norske bidraget er relevant
og har effekt, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Det vil bli vurdert om Norge skal styrke bidraget i Nord-Irak ut over det som er i dag, men fortsatt innenfor dagens ramme på 120 personell. Fortsatt avhengig av støtte
FNs sikkerhetsråd vedtok 20. november 2015 resolusjon 2249, hvor FNs medlemsland ble oppfordret til økt innsats mot ISIL. - Terroraksjonene i Paris og truslene mot andre europeiske byer har vist at ISIL angriper hjertet av Europa. Den siste tiden har det vært noe fremgang i kampen mot ISIL, som gjenerobringen av de strategisk viktige byene Sinjar og Ramadi. Bekjempelsen av gruppen er likevel fortsatt utfordrende og vil ta tid. Irakiske myndigheter er avhengig av støtte utenfra. Norske bidrag til koalisjonen mot ISIL støtter opp under den brede
internasjonale innsatsen for å bekjempe denne trusselen regionalt og internasjonalt, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Deltakelsen med stabsoffiserer i relevante koalisjonshovedkvarter videreføres. Mali: Norge sier ja til FNs anmodning om at transportflyet til FN-operasjonen MINUSMA i Mali også kan støtte andre FN-operasjoner i Afrika. Regjeringen besluttet 3. september 2015 at Norge skulle tilby et C-130J Hercules transportfly for inntil ti måneder til FN-operasjonen MINUSMA. Senere har FN anmodet Norge om også å kunne bruke transportflyet til oppdrag for FNs øvrige operasjoner i Afrika. - Formålet er å utnytte FNs samlede ressurser i området mest mulig effektivt, og Norge ønsker å bidra til dette, sier P FEBRUAR 2016 // VETERAN 7
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 8
MALI: Norge sier ja til FNs anmodning om at transportflyet til FNoperasjonen MINUSMA i Mali også kan støtte andre FN-operasjoner i Afrika.
QQ forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.
Flere operasjoner Det pågår nå tre internasjonale operasjoner i Mali: Den franske kontraterroroperasjonen Barkhane, EU-operasjonen EU Training Mission og MINUSMA. I MINUSMA legges det stor vekt på koordinering og tett samarbeid med de andre pågående operasjonene i Mali, og mellom MINUSMA og FN-operasjonene i Liberia og Elfenbenskysten. Det kan også bli aktuelt med anmodninger om medisinsk evakuering av sårede FN-soldater, for eksempel til sykehus i Senegal eller Ghana. Anmodning om flyvninger til andre land enn Mali vil bli tatt stilling til fra sak til sak og på grunnlag av en helhetlig vurdering, der sikkerhetsmessige og juridiske forhold vil stå sentralt. En eventuell gjennomføring vil bli besluttet av forsvarsministeren. 8 VETERAN // FEBRUAR 2016
Snart på plass Transportflyet vil være på plass i Mali fra slutten av januar 2016. - Trusselsituasjonen i Mali gjør at bakketransport er krevende og risikofylt. Det er asymmetriske trusler, inkludert improviserte bomber, mot FNs konvoier mellom Sør- og Nord-Mali. Det norske transportflyet vil derfor være en kritisk kapasitet for operasjonen, fordi det gjør FN-styrken mindre avhengig av de utsatte veistrekningene, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Det norske styrkebidraget inkluderer mannskap til C-130J, stabsoffiserer, medisinsk personell og personell til vakthold og drift av All sources information fusion unit (ASIFU) -leiren.
Fakta Norge mottok i desember 2015 henvendelser fra USA og Frankrike om å vurdere ytterligere bidrag i kampen mot ISIL, enten direkte i Irak og Syria eller med bidrag for å avlaste annen alliert innsats. Norge bidrar til kampen mot ISIL og voldelig ekstremisme gjennom våre engasjement i Afghanistan, Irak og Mali, og regjeringen vil med bakgrunn i sikkerhetsrådsresolusjon 2249 og henvendelsene fra USA og Frankrike vurdere om Norge skal stille ytterligere bidrag for å styrke innsatsen mot ISIL. I tillegg til bidragene i Afghanistan, Irak og Mali, bidrar Norge i 2016 med personell i BosniaHercegovina, Egypt, Kosovo, Kypros, Sør-Sudan, Midtøsten og gjennom mineryddestyrken. Norge bidrar også med militærpersonell til operasjoner i Middelhavet.
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 9
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 10
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 11
REISEN 21. november 1995 legger Petter Grønlien og hans familie ut på reise. De, og to andre familier som også har mistet en av sine i FN-tjeneste, er invitert av FN til Bosnia. Artikkelen er basert på Petters dagboknotater fra turen.
J
eg glemmer aldri den datoen, 3. desember 1993. Faren min ringte meg i leiligheten jeg bodde i, i Oslo. «Sitter du?» spurte han. «Nei,» sa jeg. «Sett deg, jeg har noe fælt å fortelle deg. Vidar er skutt i hodet, og det er alvorlig», sier han. Der og da raste livet mitt sammen, sier Petter Grønlien. Broren Vidar døde 5. desember 1993 mens han tjenestegjorde i FN-operasjonen UNPROFOR i Bosnia. Nesten nøyaktig to år senere står Petter på vei ut døren hjemme for å reise til Bosnia i regi av FN, for å se hvor broren mistet livet. Jeg sto opp tidlig, og ordnet meg, spiste frokost. Jeg var ferdig pakket og alle vaksiner var tatt en uke i forveien. Da vi var framme på Jessheim tok vi taxi opp til Onsrud leir. Der treffer vi de andre pårørendefamiliene også for første gang. Det var mange følelser inne i bildet. Vi presenterte oss alle sammen og snakket ut om hvordan de forskjellige hadde omkommet i Bosnia, og omstendighetene rundt det. Vi hadde faktisk en hyggelig kveld med mye humor og snakk om turen vi hadde foran oss. Neste dag er gruppa tidlig oppe, og snart på vei til Bosnia. Jeg våkna med litt nerver. Jeg visste at dette ville bli en spesiell dag, men også en bra dag, selv om det også kom til å bli en stressende dag. Jeg hadde en rar følelse i meg. Visste ikke hva som var i vente. Det visste jo ingen av oss. I Bosnia er store ting i emning. Etter 40 måneder med kamper på Balkan blir Dayton-avtalen framforhandlet via amerikanske meglere. Serbiske, bosniske og kroatiske ledere godtok 21. november 1995 å dele opp landet etter de etniske skillelinjene. Fredsavtalen var et faktum, og kom til å sette stopp for den blodige krigen. Men der og da, 21. november 1995, visste man lite om avtalen kom til å holde, på dette tidspunktet var den ikke engang underskrevet. Vi fikk låne militære effekter, som feltbukse, genser og skikrem. Militærsko hadde jeg sjøl fra førstegangstjenesten. Ble rene militæren jeg da. P FEBRUAR 2016 // VETERAN 11
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 12
QQ På vei til flyet på Fornebu, blir det forviklinger. Vi fikk bare feil billetter fordi vi var så mange med samme etternavn, det skulle vise seg å bli et problem i Tyskland, når vi skulle bytte fly. Jeg hadde søs sin billett, mutter`n fikk fatter`n sin,og omvendt. Vi måtte «krangle» litt med checkpointen der, men det gikk bra. Alt ordnet seg til slutt, og vi kom oss på flyet videre til Zagreb. Et bråkete fly, men absolutt ikke noe å si på servicen ombord. Ankomst Zagreb. Der fikk vi krigen rett i fleisen. Vakter gikk rundt med kalasjnikover, og pistoler. Og jeg, med min uflaks fant ikke bagasjen min, så jeg ble eskortert til der all bagasjen var, tett fulgt av to militære med maskinpistoler. Litt av en opplevelse det også. Slik er det å være i et krigsherja land tenkte jeg da. På flyplassen i Zagreb blir det noen timer venting før gruppa kan fly videre til Split. Vi tok en tur på flyplasspuben, men det lokale ølet var ikke noe særlig å skryte av, men gikk da ned. Da vi skulle ombord i lokalflyet fra Zagreb til Split fikk vi et artig stempel i passet: «Maybe Airlines» sto det. 12 VETERAN // FEBRUAR 2016
Jeg spurte hva grunnen til det navnet var, og fikk til svar at kanskje går det fly, kanskje ikke. Heldigvis for oss gikk det som planlagt. Da vi nærmet oss Split, så vi nesten ingen ting, som i Zagreb var det mørklagt. Det fikk tankene mine over til Norge under 2.verdenskrig, med blendingsgardiner. Endelig framme i Split! For nå var jeg, og de andre, temmelig slitne etter all flyinga, og vandringen rundt på alle flyplassene, så det var godt å få innlosjert oss på OSSE-hotellet ved kysten av Split. Vi fikk utdelt hjelm og skuddsikker vest til turen. Det var tross alt fortsatt en usikker situasjon. Dagen etter venter en 14-timers konvoi opp til Tuzla, ca 30 mil. Split 22.11.95. Det må jeg si, så sent i november og like varmt som en vanlig varm junidag i Norge. Vi kunne gått i shorts, men får beskjed om å ta med nok klær, da det bare noen mil lenger nord ville bli snø. En SISU, en jager og en sanitetsbil, samt vår buss. Sisuen blir bevæpnet med en 12.7 og mg. straks etter grensen Kroatia-Bosnia. I
pausene får vi beskjed om å holde oss på veien, det er lagt ut miner over det meste av den strekningen. Jeg føler denne turen er riktig å være med på. Det gir oss mulighet til å se krigens herjinger, og samtidig få inntrykk av hvordan hverdagen til FN-soldatene var, og er. Vi ankommer Medjugorje. Kontrastene er store. En flott by, men dekket av kulehull og granatnedslag overalt. Rart å se. Det er forbudt å kjøre gjennom den byen, så vi må kjøre rundt. Vi kunne se brente hus. Det er egentlig et pent land, med palmer og sypresser som vokser vilt. Petter noterer seg at det ikke er lett å skrive langs en vei full av hull etter granater og bomber. «Ikke akkurat E6 dette,» skriver han. De kjører forbi flere områder med sprengte og utbombede hus. Gruppa får beskjed om å være forsiktige med å ta bilder. Soldatene i landet liker det ikke. Men det vi ser her, det er ti ganger verre enn det vi får presentert på Dagsrevyen. Så nært, men likevel så fjernt. En ting er sikkert, stakkars folk som har måttet stå ut med åre-
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 13
lange konflikter. Like før Mostar stopper vi for å ta på oss hjelm og skuddsikker vest. Den vesten er tung, hele 11 kg, men den gjør godt for ryggen. Her har det helt tydelig vært harde kamper. Vi blir stadig forbikjørt av bosniske styrker. Det ligger strødd med bilvrak, og vi kjørte nettopp forbi en flyktningeleir. Vi er på vei gjennom Mostar by. En stor by, men litt mindre enn Oslo. Uansett hvor jeg enn ser, ser jeg kun ødeleggelser og store kontraster. Den muslimske delen er så godt som knust og jevnet med jorden, mens den Kroatiske, på andre siden av elven er ganske hel. Vi har ankommet et av ulykkesstedene som er grunnen til turen. Vi er der hvor John Eirik Bentstuen omkom i en bilulykke. En sterk opplevelse, stakkars Bentstuens. Det blir stopp en stund til ettertanke. Været er fortsatt fint. Det er grønt og frodig, i sterk kontrast til alle utbrente bilvrakene langs veien, og alle de ødelagte husene. Noen er bare så vidt beskutt, mens andre igjen er fullstendig sprengt i filler.
Gruppa fortsetter videre. Kolonnen må finne alternative kjøreruter da mange av broene er sprengt. Sprengt hadde også en togovergang blitt. Lokomotivet sto på en høyde, med jernbanebroen sprengt vekk på begge sider av høyden. Et merkelig syn. Nå har vi Mt. Igman på høyre side. På den andre siden ligger Sarajevo med Sniper alley, som er en berykta veistrekning. Kl er 1525, vi kjørt i 7.5 time, og har 6-7 igjen, og det på en ca 30 mil lang strekning. Det sier sitt om hvor mange checkpoints vi må gjennom. Det er også perioder der vi står bom stille over lengre tid. Vi passerer grensa litt øst for Tarcin, og er på Bosnisk/Serbisk område (konfrontasjonsområde). Herfra til Kiseljak er det «farlig område». Det ser vi på husene. Vi passerte nettopp en Serbisk vaktpost, huff som det ser ut her. Blokker og hus og skog og alt er bomba istykker.
,,
-Men det vi ser her, det er ti ganger verre enn det vi får presentert på Dagsrevyen. Så nært, men likevel så fjernt. En ting er sikkert, stakkars folk som har måttet stå ut med årelange konflikter.
Endelig fremme! Vi ankommer MedCoy, (Blue Factory) kl 2230. Det er en kjølig opplevelse. Rart at det i Split, kun 30 mil lenger sør, fortsatt er sol og varme, mens det her er typisk norsk vinter - tåke, snø og iskaldt. P FEBRUAR 2016 // VETERAN 13
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 14
QQ I kantina venter kjøttkaker og sjokoladepudding. Leirkommandanten forteller hva som skal skje neste dag. Etter en kort omvisning dro sykepleieren, feltpresten og jeg til «låven» og tok oss en campari med is. Det er en slags bar, som ligner litt på et typisk norsk samfunnshus på bygda. Det er rart å være her, hvor Vidar var den siste tiden han fikk leve. Og i morgen skal vi dit hvor det smalt. Det gruer jeg meg veldig til. Da skal vi også møte seks personer som var tilstede da det tragiske hendte. Det blir helt sikkert et gripende møte, men det vil nok også gjøre godt å høre hvordan hans siste timer var. Mer om det i morgen. Nå er det natta, vi skal jo opp tidlig. Vi er jo i en militærleir, så å sove lenge er selvsagt utelukket.
Torsdag 23.11.95, Tuzla, Blue Factory. Nå i stad var vi på rommet hvor Vidar ble skutt. Selv om det ikke så likt ut nå, som da det skjedde, så var det rart, og vondt å stå der inne. Jeg ble helt rar inni meg, og kjente tårene strømmet på, da jeg oppdaget kulehullet i dørkarmen, og visste at det hullet 14 VETERAN // FEBRUAR 2016
der kom etter at en kule hadde gått tvers gjennom hodet til min kjære bror. Det var vondt. Mamma, og vi andre gråt våre tårer, men det var vi ikke alene om. De andre i vårt følge sto anstendig stille, slik vi gjorde da vi besøkte deres kjæres siste sted i live. Det føltes, på en merkelig måte godt å være der i ettertid, å ha fått sett hvor han var den siste tiden av sitt liv. Så det var ikke bare vondt, men det var en rar følelse å ha vært i rommet der vår kjære Vidars liv så brutalt sluknet. Det vil nok bli bedre i ettertid, men helt ærlig, så var det særdeles vondt der og da. Jeg fikk også gleden av å få oppleve å bli operert i feltsykehuset, da legene der var så lei av en salmonella epidemi som hadde herjet en stund, så da jeg spurte pent om de kunne fjerne en føflekk på kinnet mitt var det ja med en gang. Det var en overaskende vending på turen, at jeg også fikk oppleve feltsykehuset i praksis. Senere samme dag drar de til stedet Bjørn Anders Hansen omkom. Han er den tredje og siste hvis dødssted skal besøkes. Petter opplever det som hardt.
Vår familie skal få ha 1 minutt i stillhet, hver for oss etter at kontoret er stengt, det er blitt kontor der nå. Når Vidar var der var det en provisorisk kaserne, da de jo var første kontingent. På ettermiddag drar gruppa inn til Tuzla by. De stopper blant annet på torget i gamlebyen, hvor Serbiske soldater skjøt granater 25. mai samme år, og drepte 72 ungdommer (ingen over 27 år). Vi rusler en rask rundtur og blir rent ned av en liten gutt som spør etter deutsche mark. Men vi kan ikke gi noe, det har vi fått klar instruks om, for da ville det raskt komme 20 30 til, som ville ha det samme. Og, når vi titta oss litt rundt, oppdaget vi mange små hoder som stakk opp fra grøftene omkring. Litt vondt ikke engang kunne gi en appelsin, men FN-folka forsikra oss om at de fikk det de trengte for å leve. Minnestunden var fin. Vi sto ved minnesteinen over de falne i stillhet. Der var også Aftenposten og VG, samt de seks som var der den skjebnesvangre dagen. Det var en veldig gripende stund. Jeg ble på en måte
,,
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 15
- Jeg ble helt rar inni meg, og kjente tårene strømmet på, da jeg oppdaget kulehullet i dørkarmen.
tom innvendig. Det hadde gått to år siden det skjedde, men jeg kan skrive under på at alle følelsene kom sterkt tilbake da, sammen med alle minnene. Da var det godt vi var flere i samme situasjon, som kunne støtte hverandre i den tunge stunden. Etterpå dro vi tilbake til «låven» for å snakke om dagens opplevelser. Der ble det som seg hør og bør en dram og en pils. Vi skulle jo ikke bare deppe og sørge, men også ha det koselig på turen, tross alt det vonde. Jeg fikk blant annet ordnet meg en FN-lue som et minne derfra. Den har jeg dessverre mistet, sammen med FN-glasset som jeg fikk etter begravelsen. Det er synd, det var et flott minne å ha. Vi fikk snakket endel med soldatene som var i leiren mens vi var der, og de fortalte at tjenesten der var meget meningsfull, og at de trivdes veldig, selv om de ulykkene som har skjedd selvsagt satte en stor demper på gleden der en tid, men jeg synes de var flinke til å minnes dem alle. De hadde det fint, selv om de alltid var i «stand by». De fortalte at når massakren skjedde, så ville
ikke de lokale, politi og sykepersonell ha hjelp av FN. De mente at FN hadde skylden for det som skjedde. Vi så selv at ikke alle likte FN. Det var stadig folk, unge som gamle, som spyttet etter oss, og viste finger’n og hyttet med knyttnevene. Men, jeg så også ei lita jente, på ca 6 år, som når vi kjørte forbi viste oss V-tegnet og smilte til oss. Det var et syn som rørte ved noe i meg, hun hadde tydeligvis et håp om bedre tider. Det var stort sett gamle, unge og kvinner der, da de fleste mennene var ved fronten. Apropos det, så skjøt Serberne en granat mot Sarajevo i går kveld. De må være dårlige tapere. Vi har nå fått vite at det blir konvoi også på hjemturen til Split, da helikoptrene må være stand by. Det blir en mye større kolonne nedover igjen, nå blir det hele 15 kjøretøy. Den vekker en viss oppmerksomhet langs veiene der vi kjører. Jeg ville helst hatt helikopterskyss tilbake, men det gikk ikke. Men, men, det blir nå lyst på tilbaketuren, så vi får da sett dette vakre landet, som Vidar skrev i det siste brevet, at lignet veldig på Norge, og så rett han hadde. Det er et vakkert land.
Etter en lang busstur kommer gruppa endelig tilbake til Split. Dagen etter venter flyturen tilbake til Norge. Hjemkomsten, Lillehammer 25.11.95. Det var rart å våkne hjemme i Lillehammer, etter den opplevelsesrike turen vi nettopp har vært på, uten å måtte stresse opp tidlig, eller planlegge dagens gjøremål. Men likevel så savner jeg det litt. Samholdet i leiren var fenomenalt. Jeg ser på klokka og vet at nå har Blakli, Benjaminsen, Monsen og resten av gutta allerede kjørt en stund fra Split,i sine daglige gjøremål. De er vel snart i Kiseljac eller Tarcin. Og på BF og TAB er alle snart i messa for å spise. Skulle ønske jeg kunne vært der og bidratt, men den sjansen har dessverre gått fra meg. Tilslutt vil jeg sende en stor takk til alle som bidro til at vi pårørende fikk en verdig tur til Bosnia, for å se hvordan våre kjære hadde det der før deres liv så brutalt ble tatt fra oss og dem. Må FN i framtiden også få flere slike oppdrag, som helt sikkert er til det beste for menneskeheten. FEBRUAR 2016 // VETERAN 15
INVITERER TIL SNØSCOOTERTUR
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 16
NVIO avd Hamar og omegn inviterer medlemmene til snøscootertur i Nornäs (Sverige) helga 26.-28. februar. Det er plass til max 10 personer, så «først til mølla»-prinsippet gjelder. Turen er åpen for alle medlemmer av NVIO. Egenandelen er på kr 2000,pr. person. Dette inkluderer overnatting, mat, snøscooterleie og bensin. Reise til og fra dekkes av den enkelte. Det blir «samkjøring» fra Hamar for de som vil. Avreise fra Hamar vil bli ca. 15:30. Påmelding innen 20. februar til Geir Nyhus på tlf: 92297412, eller på mail: geirnyh@online.no.
16 VETERAN // FEBRUAR 2016
VILLE
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 17
PÅ
VEIER
På vei ned i dalen kjører den fremste vognen ned i et uttørket elveleie. Erik Elden kjører ca 50 meter bak. - Jeg ser at hele CV90-en hopper opp og forsvinner i en støvsky. Et voldsomt smell. Jeg skjønner fort at vognen har kjørt på en veibombe. Vi blir samtidig beskutt fra høydene. Slik begynner Erik Eldens beskrivelse av den skjebnesvangre dagen, hvor en god kollega mistet livet og to andre ble skadet. Tegningene han senere begynte å lage med motiver fra Afghanistan, gjerne av folk han kjenner, og gjerne situasjoner hvor følelser og stemning kommer tydelig frem, er nå i ferd med å bli veldig etterspurte. Historien forstetter på de neste sidene.
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 18
TEKST: SIRI ROOSEBOOM DEVRIES FOTO: PRIVAT
H
an var egentlig ikke så motivert for Forsvaret. Faktisk forsøkte Erik Elden å komme seg unna da han ble innkalt til førstegangstjeneste. Etter 3-4 uker i tjenesten begynte han derimot å merke at han trivdes. Han likte oppgavene, og likte mestringsfølelsen, så tjenesten gikk utmerket. Så bra gikk det, at han etter tjenesten, og tilbake i det sivile, droppet studiene ved NTNU etter seks måneder for å melde seg til tjeneste igjen. Året var 2000, og han dro til Kosovo, KFOR II, som MGsoldat i Norbn II. Elden var seks måneder i Kosovo, og likte spesielt det å få være profesjonell soldat i et nytt miljø i et fremmed land. Han hadde avtjent førstegangstjenesten i Sjøforsvaret, men overgangen til Hæren var enkel. - I førstegangstjenesten var vi kun fire tropper i avdelingen, så det å komme ned til Kosovo, i en bataljon med nesten tusen mann, føltes stort. Selv om jeg var soldat, fikk 18 VETERAN // FEBRUAR 2016
jeg mye ansvar, og vi jobbet ofte selvstendig i svært små enheter. Vi satt mye på vakt, men det skjedde mye, og ingen dager var like. På slutten av kontingenten ble vi nektet å dra på perm, fordi behovet for oss var så stort. Utfordringene var albanere og serbere som trakasserte hverandre, noe som utartet seg I slåsskamper, skyting, granatkasting og opptøyer. Når det er mye å gjøre, er det alltid spennende. Man får testet seg og får nye utfordringer hver dag. Det var også motiverende å snakke med de lokale hver dag, vi følte at vi gjorde en forskjell, forteller han. Elden kom tilbake i september 2000, og søkte befalsskolen for Kystartilleriet på Oscarsborg, året etter. Han søkte på linjen «kystjeger oppklaring». Det var en tjeneste han hadde kjennskap til fra tidligere. - Etter pliktåret som kystjeger, dro jeg til Værnes. Og deretter ble det Krigsskolen, hvor jeg konverterte til Hæren, så jeg har vært kavalerist og hærmann siden, forteller Elden. Krigsskolen førte ham videre til Panserbataljonen på Setermoen, hvor han
gikk rett i seks måneders oppsetting som NK I en stormtropp, og ble sendt ut i januar 2007. Ferden gikk denne gangen til Afghanistan, ISAF XI, QRF 3, hvor han ble ute i 7 måneder. Mazar-e-Sharif var et stille og rolig sted disse månedene, hvor de for det meste samlet informasjon og jobbet for å opprettholde kontroll i området. Vel hjemme igjen, søkte han seg til Telemark bataljon i 2009. - Jeg søkte meg til TMBN fordi jeg hadde lyst til å prøve et nytt miljø og jobbe med en profesjonell avdeling. Torsdag 29. oktober
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 19
fikk vi oppdrag om å stille en styrke til PRTen i Meymaneh, og reiste ut en måned etterpå, 1. desember. Det var kort varsling, og vi visste oppdraget ville bli svært krevende, men vi tok med oss de mest erfarne ut, og følte at vi var klare. Rune Wenneberg var sjef for Task Uniten og jeg var troppssjef. Vi skulle være ute i tre måneder, og startet med å få kontroll på materiell og bli kjent med situasjonen i området. Ilddåpen kom den 22. desember, og etter det var det ganske jevnt med stridskontakter. I januar opplevde vi trefninger nesten daglig. Jeg tenkte mye på dette før vi dro ut. Jeg visste at vi kom til å bli beskutt og at vi ville måtte skyte tilbake. Jeg følte at jeg var klar - men samtidig usikker på hvordan jeg ville takle det. Man vet jo aldri før man har opplevd det, forteller Elden stille. Skepsisen viste seg å være ubegrunnet. Hele avdelingen mestret alle situasjonene svært godt og jobbet bra sammen for å løse oppdrag. Det er tydelig at de som var rundt ham hadde mye erfaring. Det var profesjonelle folk, og sammen følte de seg trygge. De var alle stressa og nervøse innimellom,
men hadde en kollektiv selvsikkerhet som gjorde det mulig å overvinne de ekstreme situasjonene. En av dagene som har brent seg på minnet
er 25. januar. - Vi var på oppdrag i Ghowrmach og skulle rekognosere en akse, prate med noen sivile og det lokale politiet. På vei ned i dalen kjører den fremste vognen ned i et uttørket elveleie og jeg kjører ca 50 meter bak. Så ser jeg at hele CV90-en hopper opp og forsvinner i en støvsky. Et voldsomt smell. Jeg skjønner fort at vognen har kjørt på en veibombe, og melder til Rune Wenneberg. Vi blir samtidig beskutt fra høydene. Vi utgrupperer og skyter tilbake, samtidig som jeg prøver å kjøre nærmere vognen til Stian. Plutselig ser jeg Stian komme løpende mot meg. Han blør fra ansiktet. “Jeg og Andreas er ok! Jokke er sannsynligvis død,” sier han. Vi kjører frem med en CV på hver side av vognen og sikrer, slik at ingeniørene kan søke seg frem og klarere området, for å få sanitetspersonellet frem. Jokke blir løftet ut av vognen og forsvinner sammen med P
,,
–Så ser jeg at hele CV90-en hopper opp og forsvinner i en støvsky. Et voldsomt smell. Jeg skjønner fort at vognen har kjørt på en veibombe, og melder til Rune Wenneberg. Vi blir samtidig beskutt fra høydene.
FEBRUAR 2016 // VETERAN 19
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 20
Stian og Andreas i helikopter. Selv blir vi igjen for å få vogna tilbake til basen.
I ettertid vet man at de som var involvert i denne hendelsen håndterte situasjonen på en utmerket måte, og utførte sine oppgaver profesjonelt. - Jeg tror aldri vi har jobbet bedre sammen enn den dagen der. Hurtige beslutninger, og grundige og presise handlinger. Følelsene og sorgen kom på kvelden, da vi var samlet i basen. Da kunne vi slippe løs følelsene, omfavne hverandre, og bearbeide alt vi hadde vært gjennom. Det var ingen av oss som var mindre motivert til å jobbe videre etter dette, noe vi også tror Jokke ville ha ønsket, så dagen etter var vi ute på nytt oppdrag og gikk i en ny stridskontakt. Vi løste oppdraget, og kom tilbake til basen uten skader. Vi satte oss på en måte opp på hesten igjen, etter å ha falt av. Oppholdet I Ghowrmach var ferdig, så neste dag dro vi til Meymaneh. Der fikk vi tid til å bearbeide følelser, snakke med hverandre og holde minnestund, forteller Erik.
20 VETERAN // FEBRUAR 2016
Selvportrett
- Jeg hadde en sterk følelse av at denne
kontingenten ville bli mer spennende enn noe jeg hadde vært med på tidligere, og bestemte meg tidlig for å skrive dagbok. Da jeg kom hjem samlet jeg sammen notatene til
noe som lignet på et bokmanus, mest for å få skrevet ned alle inntrykkene og følelsene jeg satt igjen med. Via en kompis fikk jeg forbindelse med Kagge forlag, og i 2012 ga jeg ut bok. Boken har gitt meg mye respons, både fra folk jeg kjenner og ikke kjenner. Mange av kollegene mine føler de får en større anerkjennelse når historiene kommer ut til i et større publikum, og andre syns det er spennende å lese om hva jeg har opplevd. Det er jo en ekstrem fortelling, om både krig og kjærlighet. Å risikere eget liv, ta liv, og oppleve at kolleger blir drept eller såret i situasjoner som oppstår under slike oppdrag er brutalt. På samme måte er det å reise ut og oppsøke slike situasjoner, egoistisk og brutalt mot kjæresten og familien. De opplever det som en større belastning enn jeg gjør, sier Elden. Noen måneder senere, 10. mars, var Erik tilbake i Norge. Etter en kort ferie, fikk han ansvar for å veilede den neste styrken som skulle ut. Så ble det sommerferie, tilbrakt med Lise og familien i Trøndelag, før det kom en telefon i midten av juni. Rune
,,
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 21
–Det er jo en ekstrem fortelling, om både krig og kjærlighet. Å risikere eget liv, ta liv, og oppleve at kolleger blir drept eller såret i situasjoner som oppstår under slike oppdrag er brutalt.
Wenneberg kunne fortelle at det hadde oppstått sykdom i familien til en troppssjef, og Elden fikk beskjed om å reise nedover for å ta over. Han fikk en ukes varsel. - Jeg var vel en av få personer som kunne ta den jobben på så kort varsel. Jeg kjente jo avdelingen, oppdraget, situasjonen og området fra før av, noe som ville gi større sikkerhet og trygghet for troppen der nede. Sånn følte jeg det i hvert fall, forteller han. Han ble der i to måneder. En periode med færre stridskontakter enn i forrige kontingent, men fortsatt oppstod det en god del farlige situasjoner. Alle kom likevel helskinnet tilbake i september. Lise, kjæresten til Erik, fikk imidlertid en del psykiske reaksjoner etter han hadde vært ute to ganger i løpet av et år, så vel hjemme igjen denne gangen valgte han en roligere fremtid og søkte seg til Hærens våpenskole. - Jeg vet det var flere av gutta som dro ut igjen i 2011, og jeg har et inntrykk av at det var en viss rovdrift på personellet i TMBN/HRS på den tiden, med kort tid
hjemme mellom oppdragene. Men jeg reiser gjerne ut igjen hvis avdelingen min får et oppdrag. Det er en del av jobben, mener Elden. Han møter stadig noen av dem han har vært ute sammen med. Mange jobber i Forsvaret enda, eller de sees på gjensynstreff. Høsten 2014, flyttet han og Lise til Setermoen. Hun var gravid, og han skulle bli eskadronsjef. På det tidspunktet trengte han en hobby som kunne kombineres med farsrollen hjemme. Så han kjøper noen blyanter og begynner å tegne. Etter hvert finner han en stil som passer ham godt – motiver fra Afghanistan, gjerne folk han kjenner, og gjerne situasjoner hvor følelser og stemning kommer tydelig frem. - I dag er jeg oppe i 50 tegninger, fra Afghanistan og Norge. Hovedsakelig av folk jeg kjenner og respekterer. Tegningene mine har blitt ganske populære etter hvert. Veteransenteret på Bæreia har stilt ut seks av dem, så det er klart dette er moro. Det er ikke veldig mange som tegner norske veteraner, smiler han.
Kunne du tenke deg boken til Erik Elden? Send oss en mail (post@nvio.no, merk «Krig og Kjærlighet») og vi trekker ut to lesere får boken tilsendt! I løpet av våren vil vi også auksjonere bort noen av tegningene til Erik Elden, og gi pengene til Stiftelsen Veteranhjelp. Følg med!
FEBRUAR 2016 // VETERAN 21
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 22
Opplev VM i skreifiske Lyst til å delta på noe unikt og oppleve Nord-Norge på sitt beste? Opplev VM i skreifiske sammen med oss! Få en fantastisk opplevelse sammen med andre veteraner!
Vi tar med oss 20 veteraner torsdag 31.mars - søndag 3.april 2016 Dette er inkludert: • Buss til/fra Evenes • Dobbeltrom på Scandic Svolvær • Middag torsdag kveld • Frokost, lunsj og middag, fredag og lørdag (Festmiddag). • Frokost søndag • Fiskeutstyr
Husk: Du må betale turen til Evenes selv, samt drikke til maten og evt. det du måtte ønske av ekstra mat utover det som er med i programmet. Og du må ha med deg varmt tøy!
Send inn din søknad om tur til vibeke.strand@nvio.no
innen 18. februar! 19.februar vil vi annonsere hvem som har fått tur! (Nye søkere vil bli prioritert)
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 23
ELIN GUSTAVSEN, DOKTORGRADSSTIPENDIAT VED IFS MED FORSKNINGSPROSJEKT:
DEN SOM ER HJEMME D
«Det var jo som om han kom hjem bare fra en vanlig dag. […] Vi hadde vel kanskje bare laget litt god mat og bakt noen kaker, altså litt sånn. Men jeg kan ikke huske at vi gjorde noe sånn spesielt, fordi at det var jo også en naturlig del av det som var liksom.» Gift, tidlig 40-årene, tre barn.
TEKST: HEGE KOFSTAD FOTO: FMS
et er et av svarene Elin Gustavsen, doktorgradsstipendiat ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) fikk da hun intervjuet åtte veteraners partnere om deres erfaring med å være den som er hjemme. - Det er et ganske representativt svar, blant dem jeg fikk, sier Gustavsen. De jeg snakket med snakket om det at partneren deres reiste ut som en veldig integrert del av tilværelsen. Også risikoen ved det å tjenestegjøre ute, var veldig normalisert, det var en del av jobben og hverdagen, sier hun.
«Det var jo ikke alltid vi visste den så veldig lenge før, men det var bare… nei, da skal han bort de ukene der og de månedene der, så det var liksom ikke noe sånn - det var som en lang øvelse, egentlig. Da er det hverdagen som overtar igjen.» Gift, tidlig 40-årene, tre barn.
- Det overrasket meg egentlig litt, sier Gustavsen. - Jeg trodde jeg skulle få mange flere historier om hvordan dette var vanskelig, at de følte de ikke fikk nok hjelp. Og det kom til uttrykk det også, men det var P FEBRUAR 2016 // VETERAN 23
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 24
QQ ikke det som var dominerende. At partneren har et visst eierskap til situasjonen var også noe som var gjennomgående. – De har et veldig tydelig eierskap til denne erfaringen. Det var ikke bare noe den ene parten gjorde, det var et felles familieprosjekt, noe de hadde bestemt sammen. Og så var det viktig å finne måter å løse dette på som gjorde at begge kunne ha liv som de kunne leve med. Det virket som at for en del av dem jeg snakket med var det viktig å få frem at de var ikke noe «offer» i situasjonen, det var noe de var en del av, og de sto sterke oppe i det, sier hun.
«Ja det er vår avgjørelse og det er ikke noe han bare gjør, det er noe vi har tatt en avgjørelse om […] Det har vært den der når jeg har fått det spørsmålet «herregud lar du han dra ut» så sier jeg men det er ikke noe jeg lar ham, det er noe vi har bestemt. […] Og det er på en måte mitt svar da, at det - vi har bestemt det.» Samboer, tidlig 30-årene, to barn. Forskningsprosjektet viste også at det var viktig for partneren å ha sitt eget prosjekt. – En av dem jeg snakket med var veldig kompromissløs på at hun skulle ikke flytte hvis ikke hun fant en relevant jobb, og så var det andre som hadde mer den holdningen at dette er en mulighet. Jeg finner sikkert noe,
og det er spennende å bo et helt annet sted noen år. Sånn sett var det litt forskjellig, men det var viktig for alle sammen å ha sine egne prosjekter. Det var en som sa at det er viktig for meg å ha min egen historie når dagen er over, at det er noe som har skjedd med meg som ikke bare handler om barna, sier Gustavsen. «Jeg tenkte jo at jeg var jo der for min skyld og, jeg dro jo ikke dit - selvfølgelig dro jeg dit for å være sammen med [mannens navn], men jeg hadde jo vært helt klart på at jeg drar jo ikke dit hvis ikke dette her er noe for meg og. Det hadde jeg ikke gjort. Så det har jeg liksom vært klar på at uansett om vi skulle flyttet hit eller dit for forsvaret så måtte det jo ha vært et sted hvor jeg også kunne gjøre noe. Jeg hadde ikke orket å sitte som hjemværende forsvarsfrue.» - Gift, slutten av 30-årene, to barn. - Og så var det noen, spesielt en, som vektla episoder hvor hun hadde vært veldig redd, og hadde fått høre at ting skjedde i Afghanistan. Det er jo litt personavhengig hvordan man reagerer. Og det var ikke det at det ikke var noe vanskelig, når jeg spurte direkte om det, men det var noe som var vanskelig der og da når de sto oppi det, men så var det litt sånn at «vi er så vant til det, og det går liksom greit.» Deployeringen ble ofte omtalt
som to verdener som må behandles separat. «Det er viktig for meg å kunne snakke om hverdagslige ting, det som skjer her i Norge. For dette er faktisk det livet vi lever, og at ikke alt blir hengt opp i hva som skjer i - altså ute da hvor de er. For det er et helt annet liv. Der er det mye sterkere inntrykk, og det er viktig at de får snakke om, samtidig som her hjemme i Norge så lever vi fortsatt det livet som de skal bli en del av. […] Det blir nesten litt det samme som når du sliter hjemme med barn som ikke vil høre og sånn og så står egentlig ektefellen i intops-området med barn som så vidt lever og sier at du må slutte å klage hjemme, det er her det er død. Og så blir det sånn at ja men det er to verdener som må behandles separat. Gift, tidlig 40-årene, to barn. Ofte var det fra og til-periodene som var mest utfordrende: leave-perioden ble noen ganger beskrevet som ikke så veldig hyggelig. Det samme gjaldt oppsetningen når han var halvveis borte, og halvveis hjemme. «Jeg synes det der er forbannet slitsomt at du skal komme hjem, fordi at du er her så kort og så reiser du igjen. Det synes jeg… det er slitsomt for ungene også, at du kommer hjem og skal være hjemme i 14 dager, det er ikke sikkert vi har tid til deg, da kan det hende at vi er så opptatt at vi har andre ting. Så det er ikke noe hyggelig liksom.» - Gift, slutten av 40-årene, to barn.
Fakta Prosjektet varer fra 2012 til 2017 Det er del av et veteranprogram bestående av tre andre forskningsprosjekter som ledes av Forsvarets høgskole, og er finansiert av Forsvarsdepartementet. Noen av intervjuobjektene bodde i en militærleir, noen bodde utenfor. Noen hadde gjort begge deler og synes det var forskjellig, men hadde ingen klare preferanser. Andre ville bevisst helst bo i leiren, eller helst utenfor. Alle veteranene hadde vært ute i Afghanistan, men flere hadde vært ute andre steder i tillegg. Elin Gustavsen, doktorgradsstipendiat ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) 24 VETERAN // FEBRUAR 2016
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 25
- Vanligvis hadde vi ikke hjelm på hodet, siden det var så upraktisk på grunn av vind fra flypropellene, med mindre det hadde vært uroligheter. Da brukte vi gjerne hjelm til situasjonen ble «normalisert», sier Pedersen, som også husker det han kaller «en ivrig fotograf».
HISTORIEN BAK BILDET
Dette bildet har du kanskje sett før. Det er ofte brukt i alt fra nyhetssaker til bokomslag. Men hva er historien bak bildet? Vi bestemte oss for å finne det ut.
B
ildet er fra flyplassen i Sarajevo, sommeren 1992. Gjennom facebook fant vi ut at den norske FNsoldaten som her står foran en Hercules C-130, heter Tore Pedersen. - Jeg har ikke sett bildet før helt nylig, men det er jo morsomt, sier Pedersen. - Det etter hvert så berømte bildet er tatt på sommeren i -92 i Sarajevo. Det ser jeg utfra bekledning. Vi var i utgangspunktet utrustet med splintsikre vester, men måtte få skuddsikre vester fra politiet da vi var utsatt for skyting ganske regelmessig. Beskytning kom stort sett fra snipere som skjøt et par meter fra bena våre for å ”roe ned” trafikken over Sarajevo flyplass, men det hendte at det ramlet ned noen granater fra bombekastere også. Sniperne var stort sett ganske treffsikre men hadde en lei tendens til å innta litt for mye slivovitch ved lunsjtider og da gikk presisjonen ned og vi stengte ofte flyplassen noen timer til de ble edru igjen. Som regel så oppdaget vi dette med at de ikke skjøt
innenfor to meter fra bena, men skuddene havnet litt lengre unna. Historien bak flagget på enkeltmannspakken er at vi ble fortalt at nordmenn smuglet mat inn i konsentrasjonsleirer i Norge under 2. verdenskrig, til krigsfanger fra det som før het Jugoslavia. Dette husket visstnok den eldre generasjon fremdeles og jeg tenkte som så at det kunne i alle fall ikke gjøre vondt verre å vise vår nasjonalitet til sniperne. Det kunne jo være at noen av dem hadde slekt som hadde sitte i fangeleir i Norge under krigen.
Mannen bak kameraet ble etter hvert en relativt anerkjent krigsfotograf, som står bak flere kjente bilder. Russiske Mikhail Evstafiev husker fortsatt at han tok bildet. - Jeg jobbet for pressebyrået AFP i Sarajevo. Hvis jeg husker riktig, ventet vi på flere bistandsfly, etter at luftrommet ble stengt da et FN-fly ble skutt ned av en stinger-rakett. Nordmennene hadde ansvaret for å ivareta kontrollen med flytrafikken, og guide FN-fly. Jeg fikk dem til og med til å stemple passet mitt med et uoffisielt stempel de hadde laget, hvor det sto «Maybe Airlines», sier Evstafiev. Pedersen husker også at flyplassen hadde vært stengt i forkant av at bildet ble tatt.
- Movcon-lagene bestod av 8 korporaler, 1 NK og 1 Lagleder. I kontingent 1 var jeg NK mens jeg ble forfremmet til lagleder de siste kontingentene. Jobben vår bestod i hovedsak av å sørge for drift av knutepunkter som flyplasser, jernbaner, ferger etc. Det kunne være bataljoner som skulle inn/ut med utstyr og vi var FNs verktøy med tanke på kontroll av inn/utførsel av utstyr/personell. I Sarajevo bestod jo også jobben av å få ut sivile som skulle evakueres grunnet krigen. Det kunne være barn som hadde mistet foreldrene eller lignende. Tjenesten i Sarajevo skulle i utgangspunktet gå på rotasjon mellom våre lag. To uker i Sarajevo og fire uker på et roligere sted som for eksempel Zagreb. De to ukene i Sarajevo ble ofte lengre grunnet skyting som igjen resulterte i stengt flyplass. Den lengste perioden jeg var med mitt lag var 8 uker og da er man ganske utslitt og skitten. Vi hadde ikke dusj/vann til sanitære gjøremål og leiren lå ganske tykk på huden når man endelig landet i Zagreb og skulle få seg en dusj, sier han. I perioden 1989 -1998 var Pedersen ute på sju misjoner for FN. Tre i UNIFIL og fire i UNPROFOR. - I UNIFIL var jeg i kontingent 24 og 25 (recap), i tillegg til den nest siste som jeg ikke husker nummer på, men tror det var ca kontingent 38. For UNPROFOR var jeg i kontingent 1 som varte i 8 måneder. Så måtte jeg hjem en tur, så jeg stod over kontingent 2. Så kjørte jeg en trecap på 18 måneder og jeg mener det var kontingent 3, 4 og 5. Det var jo bare 6 kontingenter før NATO kom inn så jeg fikk faktisk med meg 4 av 6. - Hele FN-tjenesten for meg har totalt sett vært et fantastisk eventyr som jeg ikke ville vært foruten, og som nok har, både på godt og vondt, formet meg som menneske. Kameratskapet vil alltid være der selv om man gradvis mister litt kontakt etter som årene går. Jeg har mange gode minner fra min tid i FN og spesielt fra UNPROFOR hvor vi var med helt fra starten. Vi ble på en måte litt prøvekaniner da dette med Movementcontrol var en ny disiplin for Norge i FN-regi, sier Pedersen. FEBRUAR 2016 // VETERAN 25
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 26
TO MEDALJER TIL FINN RAMSØY
Forsvarssjef Haakon BruunHanssen overrakk personlig medaljene under en seremoni på Forsvarsmuseet. Tilstede var også blant annet flere veteraner fra Milorg, polititroppene og grenselosene, i tillegg til veteraninspektør Tom Guttormsen. TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD
F
-orsvarets Hederskors tildeles norsk militært og sivilt personell som i tjenestesammenheng har utvist personlig dyktighet og for særlig fortjenstfull innsats for Forsvaret eller Forsvaret i samfunnet. Det er derfor med stor glede vi er her i dag, for å kunne tildele deg, Finn, denne medaljen, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. 26 VETERAN // FEBRUAR 2016
Finn Ramsøy har en livslang tjeneste i Forsvaret bak seg. Han deltok i motstandsarbeidet under krigen, i Milorg D13, og var en av gutta på skauen. Han tjenestegjorde også i Tysklandsbrigaden, og i Norges første FNoperasjoner på Gaza i 1959. Etter det arbeidet han i Etterretningstjenesten og avsluttet karrieren som grensekommisær.
- Men hederskorset tildeles både for tjeneste i Forsvaret og for Forsvaret i samfunnet. Så selv om det er en flott karriere, så er det for tiden etter din aktive tid at vi er samlet for å hedre deg. Forsvarets hederskors tildeles deg for innsatsen ved siden av karrieren i Forsvaret. Som formann i Samarbeidsrådet har du nedlagt et stort arbeid for å ta vare på og fremme våre veteraners sak. Du ledet arbeidet i paraplyorganisasjonen for 35 veteranforeninger i 22 år, med Gunnar Sønsteby som nestleder. Du hadde gjennom organisasjonen et talerør og en kraft for å fremme blant annet krigsveteranenes kom-
pensasjoner og pensjoner. Du var formann i Milorg D13-klubben i en årrekke. Du har jobbet iherdig for å gjøre 8. mai til en nasjonal merkedag, og i dag feirer vi 8. mai både som frigjøringsdag og veterandag. Alt det gode arbeidet har båret frukter. Et arbeid for Forsvaret betyr også å formidle forsvarssaken til den oppvoksende slekt. Du har vært en pådriver og en deltager i dette arbeidet. Jeg takker deg for det engasjementet du har vist. Du mottar i dag Forsvarets hederskors som et symbol på den anerkjennelse vi ønsker å gi deg for det livslange arbeidet du har lagt ned, sier forsvarssjefen. I tillegg til hederskorset ble Ramsøy også dekorert med Tysklandsbrigadens veteranforbunds medalje. Den tildeles personell som tjenestegjorde i en eller flere av de tolv norske brigadene i Tyskland mellom 1947 og 1953. - Det er vel fortjent og på høy tid at du mottar en anerkjennelse også for denne innsatsen, sier forsvarssjefen.
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.43 Side 27
tildelt amerikaNsk medalje for afghaNistaNiNNsats
Oberstløytnant Roger Helmers Karlsen er tildelt Meritorious Service Medal for sin innsats i Afghanistan. Medaljen er amerikansk og tildeles for fremragende fortjenstfull prestasjon eller tjeneste utenfor stridssituasjoner. Medaljen kan tildeles personell i USAs forsvar, så vel som fra allierte og vennligsinnede land. I tildelingsbrevet står det blant annet at hans «fremragende innsats, ekspertise og dedikasjon til tjenesten bidro sterkt til enhetens suksess. Oberstløytnant Roger Helmers fremragende innsats reflekterer svært positivt på ham selv, enheten og det norske forsvaret.» Foto: Den amerikanske ambassade
DESEMBER 2015 // VETERAN 27
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.43 Side 28
- KAMERATSTØTTEKONTAKTENE MÅ VÆRE FAGLIG OPPDATERTE
- Vi ønsker at de som jobber med kameratstøtte skal være faglig oppdaterte, derfor innfører vi nå en autorisasjon.
K
anskje har vi hatt for dårlige retningslinjer for kameratstøtte, det har vi sett på nå, sier kameratstøtteansvarlig, Knut Østbøll. Han presenterte nye retningslinjer under lederkonferanse for kameratstøtte. Autorisasjon kan gis etter fullført opplæring (kameratstøttekurs) for personell som er villige og skikket til å påta seg oppgaven, står det i retningslinjene. Autorisasjonen består av en personlig, nummerert pins og en skriftlig bekreftelse. 28 VETERAN // DESEMBER 2015
Autorisasjonen gjelder for en 5-årsperiode, og vil deretter bli vurdert på nytt. Også en ny taushetserklæring ble gjennomgått. Bør det være automatikk i at kameratstøttelederne skal sitte i de lokale styrene? Det var blant temaene som ble diskutert da de nye retningslinjene ble presentert. Anne-Brit Haug og Borgny Tjelle fra veteranprosjektet i Oslo kommune var invitert inn for å presentere arbeidet. - Hovedhensikten med prosjektet er samarbeid med organisasjonene for å heve kompetansen i kommunen. Det er ikke sånn at alle i kommunen skal være eksperter på veteraner, men alle skal ha kjennskap til gruppen og vite hvor man kan henvise dem videre, sier Haug.
Svein-Erik Malmø-Moen påpekte at et felles møtested for alle veteraner og deres nærmeste er viktig. - Det var en del av veteranplanen, men er blitt lagt på is. Men det er på tide å få dette opp av isen igjen, sier Haug. De to orienterte også om Oslo kommunes veterantelefon, og om muligheten for å holde en konferanse for å kartlegge ressursene veteranene har, og hvordan disse kan utnyttes av kommunen.
- For eksempel kan det være en kjempemulighet i forhold til flyktningene som kommer inn i kommunene, og som kan ha en del av de samme erfaringene som veteranene, blir det sagt.
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.43 Side 29
Harald Evensen gikk fra å være den tøffeste gutten i gata til å prøve å ta livet sitt. Han forteller om møtet med det sivile helsevesenet, og om å slite med krigstraumer det norske systemet ikke hadde noen forutsetninger for å sette seg inn i.
- DET ER SOM REGEL GANSKE STILLE NÅR VI ER FERDIGE RVTS-SEMINAR:
J
eg ble møtt av folk som ikke forsto, som lette etter svar i barndommen min. Men det jeg hadde sett, og vært med på ute i tjenesten, avmakten over å ikke kunne gripe inn når familier, barn, ble drept foran øynene mine, det var det ingen som ville høre om. Det var ikke sånn man skulle jobbe i følge læreboka. Jeg merket at jeg lukket meg helt, sier Evensen. Siden ble han tvangsinnlagt en rekke ganger, før han endelig fant noen som «hørte etter til jeg var ferdig med å snakke» på Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk. Evensen fortalte deler av historien sin på
seminar for NVIOs representanter i Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selv-
mordsforebygging (RVTS), og dem som jobber med dette fagområdet i RVTSene. RVTSenes oppdrag er å bidra til kompetanseheving om blant annet traumatisk stress gjennom undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid på tvers av sektorer, etater og forvaltningsnivåer. Men vanligvis er det helsepersonell - behandlere, psykiatere, i de Distriktpsykiatriske senterene (DPS) Evenes forteller historien sin til. Sammen med Odd Helge Olsen og to ansatte i RVTS sør har de dannet en regional
faggruppe i RVTS Sør. De reiser rundt og forteller om internasjonale operasjoner, om utfordringer og om egne erfaringer og møtet med det sivile helsevesen, for at de skal få en forståelse hva det vil si å ha krigstraumer. Målet er at andre skal slippe å gå den lange veien som Evenes måtte gå før han ble hørt. - Som regel er det ganske stille når vi er ferdige, sier han. P QQ Det hele begynte som et ønske om å bidra til å øke forståelsen i det sivile P
5
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.43 Side 30
,,
- Jeg må si jeg ble skikkelig inspirert av dette innlegget. Hvis NVIO lager et sånt opplegg flere steder tror jeg at jeg kan si at RVTSene vil være med å støtte dette.
hjelpeapparatet. - Vi reiste rundt til DPSene på egen regning, men man så verdien av det vi gjorde, og nå er vi forankret med kompensasjon for reisen og det hele. Vi skal være veteranenes representanter i RVTS Sør. Jeg tror ryktet har spredd seg om at dette er litt interessant og lærerikt, for i begynnelsen kom det 4-5 stykker og hørte på oss, nå er det vanligvis 35 - 40 stykker, sier Odd Helge Olsen. Så langt har de truffet mer enn 200 behandlere og besøkt 8 av 12 DPS’er i RVTS Sør.
Håkon Stenmark fra RVTS Midt er imponert over hva gruppa har fått til. - Jeg må si jeg ble skikkelig inspirert av dette innlegget. Hvis NVIO lager et sånt opplegg flere steder tror jeg at jeg kan si at RVTSene vil være med å støtte dette. Det er så innlysende at
dette er et godt tiltak, sier han. Enigheten om at dette er noe å jobbe videre med er bred. Christen Halle, Svein-Erik Malmø-Moen, Knut Østbøll og Odd Helge Olsen er enige om å sette seg ned å jobbe videre med et landsomfattende prosjekt, i tråd med det som allerede finnes i RVTS Sør. Det var i 2010 at RVTS fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å bistå i en kompetanseheving innen arbeid med FN/NATOveteraner. En opplæringspakke innen militærpsykiatri for leger og psykologer ble implementert i hele landet. De fikk også oppdraget med å etablere regionale kompetansemiljøer i hver helseregion, videreføre samarbeidet med NAV og utvikle et tettere samarbeid med stressmestringsteamene og Forsvarets sanitet. Spesialrådgiver i RVTS
Øst, Nils Petter Reinholdt, peker på at det er en del utfordringer i arbeidet. - Jeg mener at mer helsepersonell burde pålegges å gå kursene vi tilbyr på dette feltet. Kanskje skulle dette vært forankret i kommunenes veteranplan, istedenfor at det er frivillig. Jeg kunne i hvert fall ønske meg at det var en nasjonal koordinering. Når det er sagt har vi holdt kurs for nærmere 4000 mennesker, så det sitter jo en god del mennesker med kompetanse rundt om kring, sier Reinholdt. - Dette har vært en veldig spennende dag, med konkrete resultater, sier kameratstøtteleder Knut Østbøll. - Jeg kaster ballen til dere og spør om dette har vært såpass nyttig at det burde bli et årlig fora? Dere kan jo ta det spørsmålet med dere på vei hjem, avslutter han.
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.43 Side 31
SANG JULEN INN FOR VETERANENE Akershus slottskirke var fylt da NVIO i samarbeid med Forsvaret arrangerte kirkeparade og julekonsert for veteraner. TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD
M
y enemy surrounds me , but tonight I’ll fight them until the end. Tonight we’re gonna fight as heroes. Tonight we’re gonna fight as men. And tonight no one any longer surrounds us. And tonight, we are finally peaceful men, sang veteran og musiker Eddie Guz. Han fremførte låta «Tonight We’re Gonna Die Like Heores,» som han og bandet The carburators har dedikert til veteraner.
Veteranprest Kyrre Klevberg holdt preken og oppfordret alle som ønsket, til å tenne et lys. Veteraninspektør Tom Guttormsen tente Forvarets minnelys. - Vi arrangerte dette i fjor også, og vi får utrolig mange positive tilbakemeldinger. For noen er dette årets julefeiring. Derfor er det også veldig viktig for oss å ha dette arrangementet for veteranene og
veteranfamiliene, sier generalsekretær i NVIO, Thor Lysenstøen. Etter fredshilsenen flyttet selskapet seg til Ridehuset hvor det vanket forfriskninger og en matbit, før Eddie Guz og Stabsmusikken holdt minikonsert. NVIOs organisasjonssekretær Vibeke Strand innledet. - For fjerde året på rad sender vi i NVIO julegaver til soldater som tjenestegjør for Norge langt vekk fra familie og venner. Hvorfor nevner jeg nettopp dette med post, jo for jeg er selv veteran og feiret jul flere ganger langt vekk fra min familie. Å få post var ukens høydepunkt. Så i dag oppfordrer jeg dere til å skrive et kort til en person det er lenge siden du har sett eller snakket med husk den største gleden en kan ha det er å gjøre andre glad, sier Strand. Eddie Guz fremførte sangene «Living is the best» og «Among friends», før Stabsmusikken rundet av kvelden med et knippe julesanger.
TENTE LYS: For Milorg-veteran Øistein Guderud ble det siste julefeiring. I januar døde Guderud. Her tenner han lys under kirkeparaden, sammen med sønnen. Eddie Guz sang også under bisettelsen. FEBRUAR 2016 // VETERAN 31
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.43 Side 32
NVIO - EN ORGANISASJON FOR ALLE VETERANER Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!
Bli medlem i NVIO
Fullt navn: ........................................................................
Adresse: ...........................................................................
Postnummer/sted: ..........................................................
Fødselsdato: .................................................................... Telefon/mobil: ................................................................. E-post: .............................................................................. Tjenestegjorde i: ..............................................................
Ønsker lokalforeningen i: ................................................
Vervet av medlemsnummer: ..........................................
Obs! Bruk blokkbokstaver!
Jeg har ikke tjenestegjort ute, men støtter NVIOs formål, og ønsker medlemsskap. Jeg er pårørende og ønsker medlemsskap. Fyll ut og legg svarslippen i postkassen - porto er betalt. Du kan også melde deg inn via våre nettsider - www.nvio.no
Svarsending 00900-407 Vika 0127 Oslo
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.43 Side 33
Organisasjon
iNVitasjoN til eUrotreff i staVaNger
AVD. ROGALAND: NVIO avd. Rogaland har gleden av å invitere våre veterankolleger til Eurotreff i Stavanger. Pris både for selve treffet og evt. tillegg for aktivitetene, vil bli tilsendt de som har sendt forhåndspåmelding. Pris for innkvartering blir rimeligere for de som kommer fredag morgen. Det er anledning til å ta med partner. Navn på vedkommende må oppgis på vedlagte skjema. KNM Harald Haarfagre (Madlaleiren) har primært flersengsrom. Det blir naturligvis for de som kommer alene. Soldater er vant til det! For ektepar/partnere, så er det mulig med begrenset antall tosengs-rom i leiren. Clarion Hotel Energy tilbyr rom til redusert pris. Men den prisen er avhengig av antall rom, slik at endelig pris først kan oppgis når man ser hvor mange som ønsker hotell i stedet for leir. NVIO avd. Rogalands veterankompani, VesterlenskeGarnisons Compagnie No I, vil sammen med de andre veterankompanier stille i uniform både i kirkeparade/gudstjeneste og i marsjen i bygatene. Det tas sikte på eget parallellt treff
for vet.kp’ene. Øvrige bør stille i ”bunad” eller i uniform lørdagen, gjerne også på festmiddagen. Vi gjør oppmerksom på at det denne gang blir invitert veterankolleger fra europeiske land som har tjenestegjort på samme sted som, eller sammen med, nordmenn. Send din uforpliktende påmelding innen 20. februar 2016 til eurotreff2016@gmail.com Eller full ut registreringsskjema: http://goo.gl/forms/4Ylt1ZeOhj For bestilling Fjord cruise Lysefjorden & Pulpit Rock: www.rodne.no. Rabattkode: eurotreff16
Videre sørover Jæren til de forskjellige kanonstillinger/kystfort via ”Hitlertennene” på Brusand til festningsanlegget i Sirevåg. Det vil være lokale guider i hver buss. 13:00 Friluftslunsj i Sirevåg. Evt. i Egersund dersom dårlig vær. 14:30 Ankomst FN-parken på Vikeså. Kort hilsen av ordføreren i Bjerkreim. Eldste utenlandske deltager legger ned blomster. 15:00 Avreise Vikeså via E-39 til Stavanger. Underveis passeres flere steder hvor det var kamper mellom IR-8 og deler av IR-2 og tyske avdelinger. 15:45 Tilbake i Stavanger KNM HH/Energy 15:30-1700 Middag KNM HH 17:30 Grillfest/sosialt samvær. Jernaldergården? Oppvisning av HV? Annet? 20:30 Avreise fra Jernaldergården til KNM HH. Baren åpner. Lørdag 24.09.2016 08:00-09:00 Frokost. 09:10 Avreise til Stavanger Domkirke. 09:30-10:15 Kirkeparade.
10:20-10:50 Marsj gjennom Stavangers gater med korps i spissen til Radisson Blue Hotel Atlantic,. 11:00 Radisson Blue Hotel Atlantic, Mottagelse av Stavangers ordfører. 12:00 Resten av ettermiddagen til fri.Valgfritt: Guidet tur i Gamle Stavanger. Fribilletter til Arkeologisk Museum, 50% rabatt på billetter til Oljemuseet. Kl 14:00 Evt. båttur på fjorden . Se info om påmelding. 17:40 Buss fra KNM HH til Hotel Energy. 18:00 Foredrag av «Healing Waters» 18:30 Buss fra KNM HH til Hotel Energy. 18:45 Velkomstdrink. Festmiddag ca kl 19:30. Her vil det bli spesiell seremoni for veteraner fra Gaza (UNEF 60 år). 01:30 Buss til KNM HH (Madlaleiren). Søndag 25.09.2016 08:00-11:00 Frokost/Brunsj. 11:00 Hjemreise.
PROGRAM: Torsdag 22.09.2016 Fra ca. 16:00 Ankomst KNM Harald Hårfagre/Hotell. 1800-2300 Registrering, Sosialt samvær for de ankomne i messen HH/baren
Fredag 23.09.2016 06:15-07:30 Frokost 10:00 Forflytting til «Sverd i fjell» 10:15 Avreise med buss fra «Sverd i fjell» til Krigshistorisk Museum. FEBRUAR 2016 // VETERAN 33
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.43 Side 34
koNgeN fortsatt NVios beskytter «Det er en glede å kunne meddele at H.M. Kongen fortsatt vil være beskytter for Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner.
Beskytteskapet vil gjelde fra 1. januar 2016 til og med 31. desember 2020.» Slik lyder beskjeden fra kongehuset. Kongelige beskytterskap har en lang historisk tradisjon i det norske kongehuset. I tidligere, mer urolige tider kunne det ofte dreie seg om faktisk, fysisk vern i form av livvakter eller et vernebrev fra en konge eller en fyrste. I dag fungerer ordningen som en anerkjenn-
else av organisasjoner og arrangement innenfor viktige områder av samfunnslivet. Kong Harald har vært NVIOs høye beskytter siden tidlig på 2000-tallet. . – Vi er veldig stolte av å være under kongelig beskytterskap, og glade for at denne tradisjonen opprettholdes, sier NVIOs generalsekretær, Thor Lysenstøen. Bildet er fra 17. januar 2016, da kongeparet feiret 25 år på tronen.
NVIO veteranarmbånd Nå kan du bestille NVIOs veteranarmbånd! Gå inn på www.moveid.dk/produkt/nvio/ og bestill. Du kan selv velge hva du vil skrive inn på ID-tag’en. Armbåndet koster 300,- hvorav 40 kroner går til Stiftelsen veteranhjelp. Leveringstiden er på 2 – 3 dager.
34 VETERAN // FEBRUAR 2016
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.43 Side 35
heroes Welcome
VeteraNtreff på kyrksæterøra, i horteN og i tøNsberg Veterantreff i Tønsberg.
- En av veteranene hadde med seg en film fra sin misjon i Libanon, og så er vi så heldige at vi har fått låne den gamle bygdekinosalen til dette, sier Linda Skårild. Hun er en av ildsjelene bak prøveprosjektet med å starte et veterantreff i Kyrksæterøra. Møtene har økende opplutning, og det er tydelig at initiativet blir godt mottatt. - Etter filmen gikk vi på Kafe Koselig, som ligger i etasjen under, og spiste god pizza og hygget oss med gode samtaler og historier. Både veterantreff og filmer er noe jeg håper vi kan fortsette med, da det er stor interesse fra
veteranene som møtte denne kvelden. Det viser seg at de fleste har noe å bidra med, være det seg filmer, bilder eller kontingentbøker. Vi har også veteraner fra Tysklandsbrigaden som har hatt med seg bilder og bøker fra sin tjeneste i Tyskland. Disse har møtt på HVERT treff vi har hatt så langt og de ser ut til å «mollkose» seg. Også de håper på fortsettelse av dette prosjektet, sier Skårlid. Også i Horten og Tønsberg er det startet opp prøveprosjekt med veterantreff i januar. Svein Bolstad har vært til stede på begge. – Stemningen var veldig god og praten gikk løst, rapporterer han.
første pizza 2016
AVD. FOLLO OG INDRE ØSTFOLD: NVIO avd Follo og indre Østfold gjennomførte årets første pizzatreff med en litt spesiell vri. Det ble servert pizza med RSP død mann på boks. Boksen vant vi på en auksjon som gikk til veteranhjelpen. Årgangen på boksen var 1983. Den smakte godt, det synes til og med betjening på Peppes pizza i Askim. 23 stykker var tilstede.
Heroes Welcome ble startet av en veteran fra Afghanistan. Han meldte seg til tjeneste i Territorial Army (HV) og tjenestegjorde først med Yorkshire Volunters og senere med Green Howards. I desember 2001 var han den første TA offiser som ble deployert til Afghanistan. I 2008 var det flere negative oppslag i pressen med eksempler på soldater, som ble diskriminert, fordi de gikk i uniform. Initiativtageren lagde en håndskreven plakat med teksten «Heroes Welcome in Scarborough» som han satte i vinduet på sin restaurant. Ideen grep om seg og på kort tid hadde 250 næringsdrivende blitt med. Ordføreren ble oppmerksom på kampanjen og med hjelp av en gruppe offentlige tjenestemenn og lokalavisen fikk man lagd en Heroes Welcome hjemmeside og logo. Ved utgangen av året etter hadde over 50 lokalsamfunn blitt med på kampanjen. Ideen er ganske enkelt et gratis opplegg for å oppmuntre næringslivet til å tilby en varm velkomst til tjenestegjørende og veteraner og deres familier. The Royal British Legion anbefaler Welcome Heroes som en måte å vise sin støtte på en praktisk og passende måte. I London er aktiviteten støttet bl.a. av en avis og et taxi selskap. Alle deres drosjer har klistremerker med Welcome Heroes for å vise sin støtte. Alle kan benytte seg av logoen, plakater og klistremerker. Det eneste som kreves er at den næringsdrivende tilbyr en varm og spesiell velkommen til de som tjenestegjør, reservister og veteraner. Veteranene må vise sin veteran badge. Dette er ikke noen tilbuds kampanje. Imidlertid står enhver næringsdrivende fritt til å tilby det som føles riktig av rabatter og oppgradert service. Minimum er en varm velkomst. En Bn sjef uttalte at dette er en virkelig god og enkel ide som det blir satt stor pris på av alle som har eller er i tjeneste. Stifteren sto på Dronningens liste ved årsskifte og ble utnevnt til MBE for sin innsats. Han var rask med å dele æren med alle de næringsdrivende som støtter kampanjen. I følge stifteren vil kampanjen vare til det ikke lenger er behov! Rasmus Falck
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.43 Side 36
Organisasjon forbUNdsstyret i NVio 2014/2017
President Britt Tove Berg Brestrup Tlf.: 45 51 61 62 bbrestrup@gmail.com
Sigurd Jentoft Pedersen Mobil: 99042240 sijepe@gmail.com
Visepresident Dan-Viggo Bergtun Tlf: 94842289 dvb@bergpro.no
Vararepresentanter: 1. Roy Gjertsen Mob: 93034585 rogje@online.no
Styremedlemmer: Svein Dyrvik Mob: 916 16 920 ka-dyr@online.no
2. Torfinn Sollund Mob: 401 05 304 torfinn@sbnett.no
Jarl Pedersen Mob: 41215939 jarl-pedersen@lyse.net Tor Kjølberg Munkelien Mob: 92459912 munkelie@online.no Kjetil Valrygg Mob: 928 25 706 valr@online.no
3. Lodve Laksaa Mob: 97509800 lodve@nfk.no 4. Morten Langaas Mob: 90915383 morten.langaas@gmail.com 5. Kaare Granå Mob: 48128857 kaagrana@gmail.com
Unike medlemsfordeler til NViomedlemmer! mer iNformasjoN fiNNes på Våre hjemmeside:
dc tech
falstadseNteret
aksess & daylight
jUstissektoreNs kUrs- og øViNgsseNter (jkø)
Knallpris på knallbra hodelykter
25% rabatt i forhold til butikkpris på Craft klær
eidskog lys
hotel express Norge 10% på alt
50% på medlemskort
røNNiNg treski as
magNor glassVerks fabrikkUtsalg 15% rabatt på alle skimodeller
20% rabatt på allerede rabatert fabrikkpris
Husk
Kameratstøtte telefonen:
800 48 500
Nobels fredsseNter
25% rabatt, barn under 16 år gratis
Rimelig overnatting i Stavern
lillepUt reiser brillelaNd Diverse rabatter
10% på komplette briller og solbriller
UtstyrskoNtroll.No 15% på ordinære varer
rib Norge
Spesialpriser på turer med RIB-båt
aNdre tilbUd:
• Tilgang til veteranhytta i Umbukta, se hjemmesiden til NVIO Rana.
stiftelseN arkiVet
• Tilbud om scootertur med NVIO Hamar.
saNdefjord paiNtball
Medlemsfordelene blir lagt ut fortløpende; følg med på hjemmesiden for oppdateringer!
Gratis omvisning i Gestapo-kjelleren
15% rabatt
36 VETERAN // FEBRUAR 2016
Inngangsbillett til honnør/studentpris
• Tilbud om laksefiske med NVIO Alta.
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.43 Side 37
Vi er på Web og sosiale medier
Du finner oss på nvio.no, facebook, twitter og instagram.
@norskeveteraner
@norges_veteranforbund Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Sekretariatet: NVIO, bygning 60 P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefon 940 12 200 post@nvio.no Forbundets hjemmeside: www.nvio.no Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433 BIC: DNB ANOKK XXX IBAN: NO 4850820740278 Generalsekretær: Thor Lysenstøen mobil: 990 92 481 e-post: thor.lysenstoen@nvio.no Kommunikasrådgiver: Siri Rooseboom De Vries Mobil: 480 61 996 siri@nvio.no Redaktør: Hege Kofstad hege.kofstad@nvio.no mob: 412 33 448 Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Mobil: 911 76 351 e-post: kostboll@nvio.no Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: 94012 201 e-post: svein.bolstad@nvio.no Rekrutterings- og aktivitetsrådgiver: Vibeke Strand, mobil: 940 12 200 e-post: vibeke.strand@nvio.no Rådgiver Helse: Christen Halle Mobil: 94 01 22 00 halle@nvio.no Familiekoordinator: Svein-Erik Malmø-Moen Mobil: 930 23 331 sem.moen@nvio.no
Husk å melde adresseforandring til NVIO
FEBRUAR 2016 // VETERAN 37
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.43 Side 38
Medlemsbutikk nvio.adprofil.no
T-skjorte
Bomull t-skjorte med norsk flagg og NVIO logo på armen samt tekst VETERAN på brystet. Kan vaskes ved 60 grader C. Kommer i fargene marineblå (XSXXXL), oliven (XS-XXXL), skogskamu (XS-XXL) og ørkenkamu (XS-XXL).
125,-
Pique-trøye
En klassisk pique-trøye i 100 % kjemmet bomull. Forkrympet og med doble sømmer og forsterket nakkesøm. Med NVIO logo på venstre bryst. Kommer i str. S-XXXL. Farge: sort..
177,50
Parka
Holder deg varm i kulden!
En tykk, varm og moteriktig parkas i deilig myk kvalitet. Vannavstøtende og robust ytterstoff, fylt med fyldig kunstfiber som gir en deilig dun-følelse. I motsetning til jakker fylt med dun kan parkasen vaskes og henges til tørk. Avtagbar hette med kunstpelskrage. Utskiftbare refleksmerker. To innvendige lommer og åtte ytterlommer i front, hvorav de nederste lommene inneholder egen fleece-lomme for å varme hendene på kalde dager.Passer like godt for menn som til damer. Leveres med NVIO logo på venstre bryst. Kommer i str. XXS-XXXL.
1340,-
38 VETERAN // FEBRUAR 2016
Genser med v-hals
Klassisk V-hals genser produsert i nydelig myk og slitesterk Pima bomull. Det perfekte plagg både til skjorte og pique. Representativt, velkledd og komfortabel. Leveres med NVIO logo på venstre bryst. Kommer i str. S-XXXXL
Se flere flotte produkter i vår medlemsbutikk: nvio.adprofil.no
530,-
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.43 Side 39
Termokrus med logo
0,25 liter termokrus i rustfritt stål. Sort utside med lasergravert NVIO logo. Mål: 7 x 7 x 15 cm. NB! Må ikke vaskes i oppvaskmaskin.
125,-
Koss headsett
PortaPro headset med blå detaljer og med mini jack tilpasset iPhone. Sammenleggbar for enklere transport.
375,-
BESTILLING
Exentri kortlommebok
Medlemsnål i gullfinish
100,-
Caps med NVIO logo
Sort caps med NVIO logo i front og webadresse brodert bak.
100,-
Elegant kortlommebok i skinn med lås i rustfritt stål. Kortholderen er liten i størrelsen, og gir adgang til dine to mest brukte kort uten å måtte åpne kortholderen.
335,-
Silkeslips
Marineblått silkeslips med vevd NVIO logo.
299,-
Varene sendes som oppkravsending ved kupongbestilling. (135,- + MVA.) Vennligst bruk blokkbokstaver. FORNAVN
ETTERNAVN
ADRESSE POSTNR
Nr. 5-2015
POSTSTED
E-POST(valgfritt) / TLF ANTALL
VARENAVN
FARGE
STR
ANTALL
VARENAVN
FARGE
STR
ANTALL
ANTALL
KOMMENTAR
VARENAVN
VARENAVN
FARGE
FARGE
STR
STR
Sendes til Aksess & Daylight AS, Verpetveien 30, 1540 Vestby. Kundetelefon: 64 98 05 10
Se flere flotte produkter i vår medlemsbutikk: nvio.adprofil.no
FEBRUAR 2016 // VETERAN 39
veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.43 Side 40
Returadresse: P.B 1550 Sentrum0015 Oslo Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo
Stiftelsen Veteranhjelp :
Veteraner hjelper veteraner ranhjelp Stiftelsen Vete SEPTEMBER 2013 // VETERAN 27