Veteran nr 1-2014 by Veteran

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:56 Side 1

MAGASIN FOR NORSKE VETERANER FRA INTERNASJONALE OPERASJONER // FEBRUAR 2014

VETERANSOLDATEN

JAKTEN PÅ GULLSKATTEN

INTO THE WILD FEBRUAR 2014 // VETERAN 1

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:56 Side 2

VETERAN 1-2014:

08 Medaljehelten

FASTE SPALTER

33 Lokalt

34 Norge rundt

Bli med på militær ferdighetskamp

04 Kristin Lund ny veteraninspektør

for Rune Wenneberg er soldatenes innsats for Norge mer verdt enn noen OL-medalje.

05 En viktig jobb for verdenssamfunnet 06 Påsketur i nord

Fregatten «KNM Helge Ingstad» er eskorteskip når kjemiske våpen skal transporteres fra Syria.

NVIO avd Troms inviterer til påsketur i fjellandsbyen i Målselv.

Nr. 1-2014 ISSN: 1503-3309

Utgiver: NVIO v/presidenten Bygning 60, P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo

Redaktør: Hege Kofstad Tlf.: 41233448 e-post: hege.kofstad@nvio.no Neste nummer av Veteran (nr 2-2014) kommer ut 28. april med deadline 1. april Forsidebilde: Hege Kofstad Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse

Norge på langs

NVIO arrangerer stafett fra Lindesnes til Vardø

Into the wild

22 Jakten på gullskatten Med villmarksgruppa på tur

- Seychellene er et ferieparadis, men vi var ikke der for å slappe av, sier Kammerhuber. Og 5. juni var det brått alvor da væpnede pirater bordet en indisk dhow.

25 Det fargerike, grå landet

Mediainformasjon: Opplag: 9.000

2 VETERAN // FEBRUAR 2014

36 Organisasjon • Hire heroes • Minneord

• Snart tid for NVIOS landsmøte • Snøscootersafari

I høst dro NVIO på rekognoseringstur til Bosnia. Fem menn møtte igjen landet som var revet i stykker av krig da de tjenestegjorde der for mange år siden. Gjensynet ble både fint og tungt.

29 De var bare sjåfører

32 Krigsinvalideforbundet legger ned - refleksjoner fra et tidligere tjenestested

Grafisk produksjon: Styrk AD: Niels Høegh

35 Organisasjon

Etter 60-års legger Krigsinvalideforbundet (KIF) ned sin virksomhet.

Medlemsinfo

38 Lokallagsoversikt

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:56 Side 3

PRESIDENTEN oholsen2@gmail.com

Jeg vil ønske dere alle et riktig Godt Nytt År Jeg håper alle er klare til å ta fatt på et nytt, spennende veteranår med mange utfordringer lokalt, regionalt og sentralt. NVIO er fortsatt landets største veteranorganisasjon for ALLE veteraner fra internasjonale operasjoner samt deres pårørende- og familie. NVIO har en desentralisert struktur, 59 lokalforeninger og 46 kameratstøttegrupper, og en viktig helseprofil for ALLE veteraner og pårørende/famile. I løpet av de siste par årene har det funnet sted en del ”knoppskytinger” hva angår etablering av forskjellige mini-organisasjoner og grupper med økonomisk støtte indirekte eller direkte fra Forsvarets Veteranavdeling. Etter min mening er dette meget uheldig. Jeg husker veldig godt hva Gunnar Sønsteby en gang sa til meg: ”Vi gjorde mange småfeil i vårt veteranarbeid etter krigen, men den største feil vi gjorde var å være splittet i altfor mange småorganisasjoner og grupper. Derfor fikk vi aldri en felles kraft mot politisk og militær ledelse.” Meget klokt sagt. Dette skal vi tenke over – sammen er vi sterke. NVIO må se framtidens veteranarbeid i et sterkere og samfunnsmessig helhetlig bilde. Veteranene er ingen homogen gruppe med like behov og ønsker. Det vises tydelig i medlemmenes forskjellige alder, tjenestestillinger, erfaringer og tjenestested. NVIOs fremtidige arbeid vil kreve en enda større grad av innsikt, innlevelse, erfaring og fagkunnskap inn mot dem vi representerer. Dette krever ofte spesialisert kunnskap om mange deler av norsk samfunnsliv, historisk, sosialt, økonomisk, medisinfaglig og sosiologisk for å nå fram med vårt budskap og for å dekke de framtidige behov som veteranene krever, og som samfunnet og våre samarbeidspartnere forventer. Derfor må dette styrkes og oppmuntres. Kunnskap er ingen trussel, men et redskap som vil gjøre oss i bedre stand til å løse fremtidige utfordringer. Dette behovet har jeg sett tydelig i arbeidet i klagenemda, RVTSene, NAV, BUFETAT og det profesjonelle Norge. Veteranene er på alle plan levende deltakere i det norske samfunn. Med veteranenes kunnskaper og erfaringer i å løse komplekse problemstillinger, representerer NVIO ofte grunnsteinen i mange tunge samfunnsprosjekter, lokalt, regionalt og sentralt. Fremtidens veteranarbeid vil kreve og forvente at også NVIO deltar som en sterk og seriøs aktør samt pådriver i kunnskapsdebatten om veteranenes helse.

Jeg vil også bruke denne anledning til å takke dere alle – organisasjoner, grupper og enkeltpersoner - som aktivt deltok med økonomiske bidrag til Stiftelsen veteranhjelps juleaksjon 2013. Alle pengene som kom inn ble fordelt til trengende veteraner og deres familier før julefeiringen startet. Uten dette tause engasjementet fra dere veteraner som hjelper hverandre og synliggjøringen av at hjelpen finnes, ville dette arbeidet ikke vært mulig. Kontoen til Stiftelsen Veteranhjelp er fortsatt: 7058.31.07302. Veterankonferansen er tilbakelagt med mange konstruktive tilbakemeldinger. Personlig har jeg EN som jeg ikke har sett tidligere. Neste veterankonferanse bør gjennomføres over en helg, fordi da har alle veteraner mulighet for deltakelse. Hovedtyngden av veteraner er fortsatt i lønnet sivilt arbeid. Planlegging og oppkjøring til Landsmøtet er i gang. Jeg ser frem til dette landsmøtet av mange grunner. For det første er det mitt siste som president etter ni fantastiske og interessante år i dette tillitsverv. For det andre den nødvendige og viktige diskusjonen vedrørende NVIO’s fremtid. Jeg vil allerede nå be alle delegater forberede seg godt til denne, som helt sikkert vil gå på en videreutvikling av NVIO’s desentraliserte struktur, kommunikasjon og informasjonsarbeid, kameratstøtte, helse, pårørendearbeid, nordisk og internasjonalt veteransamarbeid, samarbeid/sammenslåing av veteranorganisasjoner samt sekretariatets organisering og arbeidsfordeling.

Når dette leses er den første veteraninspektøren fysisk erstattet av generalmajor Kristin Lund. Først vil jeg takke deg, Robert Mood, det er mange ting du vil bli husket for, men det viktigste etter min mening er at du også har nådd ut til det norske folk, løftet veteranene og veteranbegrepet. Takk Robert Mood og lykke til i din nye jobb i Brussel. Så vil jeg ønske Kristin Lund velkommen som veteraninspektør. Jeg ser frem til det samme gode og konstruktivt veteransamarbeid som med din forgjenger.

Odd Helge Olsen. President NVIO

FEBRUAR 2014 // VETERAN 3

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:56 Side 4

30. januar tok Kristin Lund over som veteraninspektør. Robert Mood ønsket velkommen om bord. Foto: Hege Kofstad.

4 VETERAN // FEBRUAR 2014

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:56 Side 5

- EN VIKTIG JOBB FOR VERDENSSAMFUNNET

Fregatten «KNM Helge Ingstad» er eskorteskip når kjemiske våpen skal transporteres fra Syria.

P TEKST HEGE KOFSTAD FOTO: FMS

I slutten av november besluttet Norge å tilby støtte til FN og den fredsprisvinnende Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW) med å transportere kjemiske stridsmidler fra Syria. Det gikk ikke mange dager fra varslet var gitt, til «Helge Ingstad» var på vei mot Middelhavet. Fregatten ble deretter liggende utenfor kypriotiske Limassol i noen dager og vente på klarsignal. Mandag 6. januar var operasjonen i gang, og første last ble hentet fra den Syriske havnebyen Latakia.

– Styrken er godt forberedt på alle måter. Mens vi ventet på klarsignal har vi trent og drillet på å kunne håndtere små og store utfordringer knyttet til oppdraget, sier skipssjef Per Rostad til Forsvaret. Besetningen om bord på fregatten er på 180

personer. Dette inkluderer spesialister innen sanitet og håndtering av kjemikalier. I tillegg skal Marinens jegervåpen drive med styrkebeskyttelse. Våpnene og våpenkomponentene skal fraktes fra Syria og videre til trygg destruering. Etter at de kjemiske stridsmidlene er hentet ut, skal de fraktes til en havneby i Italia. Her skal cirka halvparten - de farligste kjemikaliene lastes over i det amerikanske spesialskipet «Cape Ray», som skal ødelegge stridsmidlene til havs. En del av kjemikaliene, om lag 130 tonn, skal fraktes til Storbritannia og uskadeliggjøres. – Å fjerne kjemiske stridsmidler fra Syria er viktig både for det internasjonale samfunnet og ikke minst for befolkningen i Syria. Vi er derfor glade for å kunne bidra til dette, sier Rostad. Operasjonen er noe så uvanlig som et samarbeid mellom Norge, Danmark, Russland, Kina og USA.

FEBRUAR 2014 // VETERAN 5

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:56 Side 6

PÅSKETUR I NORD

Målselv fra sin beste side. Her er det uberørt natur, nypreparerte løyper og skiheiser. En flott hytte venter.

NVIO avd Troms inviterer til påsketur i fjellandsbyen i Målselv fra 16. – 22. april.

– Vi har fått leie tre hytter rett ved skibakkene og med panoramautsikt over Målselvdalen. Så her er det er bare å spenne på seg

6 VETERAN // FEBRUAR 2014

skiene og sette i gang enten man vil stå nedover eller bortover, gå seg en tur eller ake, sier leder i Troms Einar Ulleberg. I alt er det 30 sengeplasser. I tillegg vil det bli muligheter for isfiske, tur til Tromsø og besøk på Polarbadet. - Det er ofte isfiskekonkurranser her på den tiden av året. I tillegg er det relativt kort vei til Tromsø. Mulighetene er mange når man tilbringer påsken i Nord. Og hvis noen trenger en pause fra kulde og snø, anbefaler Ulleberg en tur til Polarbadet.

Polarbadet er et innendørs badeland med flere basseng, boblebad og en 52 meter lang vannsklie. – Moro for hele familien, sier Ulleberg. For mer informasjon og påmelding send en mail til sekretariatet på post@nvio.no. Oppholdet er sponset, men en liten egenandel må påberegnes. Opplegget er først og fremst laget med tanke på familier, men veteraner uten familie kan også søke om deltagelse. Frist for påmelding 12. mars.

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:56 Side 7

Foto: Espen Gees / 123rf.com.

Gavebrev Reis fra Bergen - Stavanger - Hirtshals - Langesund t/r For dette gavekortet får du cruise for inntil 4 personer fra Bergen eller Stavanger. Nyt en dag i Danmark før hjemreisen på kvelden, eller bli om bord og kos deg med en rundreise til Langesund. Gavekortet inkluderer 2-sengs innvendig lugar for inntil 2 personer eller 4-sengs innvendig lugar for inntil 4 personer. Tillegg for singellugar, andre lugartyper og personbil. Gavekortet er gyldig på MS Stavangerfjord i perioden januar - mars 2014, med unntak av skoleferier og helligdager. Skatter og avgifter er ikke inkludert. Gavekortet må medbringes ved avreise. Begrenset antall plasser. Aldersgrense 20 år uten følge av foresatte.

Oppgi turkode NIVO-100 om du ønsker å bli om bord. Oppgi turkode NIVO-101 om du ønsker et dagsopphold i Danmark. Oppgi turkode NIVO-102 om du ønsker et dagsopphold i Danmark med bil.

Bestill din Bestilling dinreise reisei idag dagpå påtlf tlf815 815 33 33 500. 500.

Vi ønsker deg og ditt reisefølge en hyggelig reise – velkommen om bord! NVIO-medlemmer tilbys også ett års gratis medlemskap i Fjord Club, som blant annet gir rabatt på varer om bord, og tilbud på turer og reiseopplevelser. Oppgi turkode NVIO ved innmelding.

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:56 Side 8

8 VETERAN // FEBRUAR 2014

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:56 Side 9

Han ble rikskjendis etter han fortalte om krigskultur i beste sendetid. For det norske TV-publikummet ble realiteten i Afghanistan hard kost. Men for Rune Wenneberg er soldatenes innsats for Norge mer verdt enn noen OL-medalje.

VETERAN SOLDATEN P TEKST KATRINE SVILLAND FOTO: PRIVAT

I sorgen etter tapet av Claes Joacim Olsson

-år det gjelder den medaljen, er jeg usikker på hva jeg fikk den for, sier oberstløytnanten. Etter å ha ledet en kompanistridsgruppe i Afghanistan gjennom muligens det hardeste halvåret i krigens historie ble han utdelt Forsvarets innsatsmedalje med rosett. - Den første halvdelen av 2010 var den verste vi hadde i Afghanistan. Fem norske soldater mistet livet og titalls ble skadd i det tidsrommet, sier han. Det var mange grunner til at situasjonen tilspisset seg akkurat i den perioden. En opptrapping i Sør-Afghanistan dyttet opprørerne i området lengre nord - de benyttet muligheten til å etablere seg og trene seg opp. Afghanske styrker forflyttet seg samtidig fra Nord-Afghanistan. Vinteren var mild, og klimaet la dermed til rette for intens krigføring. Telemark bataljon fikk kort varsel oppdraget. Da en avdeling som egentlig skulle ned ikke ble meldt klare, ble Wennebergs kompani sendt nedover i løpet av to uker - forberedt på en tøff vinter. - Vi hadde snakket med de som var der før oss om at ting var på gang og situasjonen kom til å bli betydelig verre før det ble bedre. Det var litt av årsaken til at de sendte

Telemark bataljon istedet - for å være forberedt på de dårlige tidene som kom. De kom, og de kom veldig fort, forteller han. Soldatene hans var i kamp med Taliban gjennomsnittlig hver tredje dag, og trusselnivået var hele tiden høyt - nyttårsaften i 2009 ble den store generalprøven. - Det var en dag som kommer til å gjøre at jeg aldri igjen vil forbinde nyttårsaften med fest og nyttårsraketter, sier Wenneberg. Det er helt andre raketter jeg tenker på. Dagen før hadde den norske prt-ledelsen blitt jaget ut av opprørere da sjefen skulle i møte med lokale landsbyledere. - Vi skulle eskortere han inn, og samtidig sende et signal til opprørerne i dalen om at den norske prt-sjefen er sikkerhetssjefen i området her, og hvis han og det lokale politiet ønsker å ha et møte her, så skal de få ha det - og skal ikke bli jaget ut på opprørernes premisser, forteller han. Såvidt innenfor området smeller det med en gang og skuddutvekslingen varer i åtte timer, inn i mørket. - Det var en veldig annerledes situasjon, vi hadde vært i kamphandlinger før, men aldri så lenge og aldri så intensiv. Opprørerne hadde virkelig mobilisert for å jage oss ut P

FEBRUAR 2014 // VETERAN 9

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:56 Side 10

- En ting er å bli skutt på og beskytte seg selv, men å angripe er noe annet. Vi visste at det var sivile i landsbyen.

10 VETERAN // FEBRUAR 2014

igjen eller for å ta oss. Den dagen jobba vi sammen med det afghanske politiet i et forsøk på å få kontroll på situasjonen der inne. Vi var under angrep fra 360 grader, altså fra overalt. Det var også første gang de norske soldatene så at fienden brukte menneskelige skjold. - Vi så kvinner og barn stå oppstilt inne i boligene eller utenfor boligene der de bor, der vi ser at det er skarpskyttere som ligger i vinduet bak. De vet at vi ikke skyter inn i områder der det er sivile.

- Hele den situasjonen klarte vi ikke å løse i løpet av de timene, så vi endte opp med å måtte gå inn og angripe en landsby, selve hovedsetet der fienden og kamphandlingene ble ledet fra. I løpet av dagen utførte vi et angrep inn mot den landsbyen, og tok kontroll og jagde ut de opprørerne som var der, sier han. Vi var uten kampvogner og flystøtte den dagen og måtte gjøre dette på samme måte som

infanterisoldater ville gjort det under andre verdenskrig. Men Wenneberg var hele tiden redd for å miste noen. - En ting er å bli skutt på og beskytte seg selv, men å angripe er noe annet. Vi visste at det var sivile i landsbyen. Selv om vi hadde sett mange rømme ut av byen, visste vi at det kunne være noen igjen. Når vi går inn i den landsbyen vet vi at vi ikke kan ha noen frislepp av maktbruk inni der. Vi vet det er sivile overalt og det er opprørere overalt, sier han. - Det er da jeg kan si at jeg er umåtelig stolt over veteranene våre. Det er den største selvfølge for en norsk soldat å akseptere den økte risikoen det er å gå inn en dør, uten å bruke håndgranater eller skyte inn først når man vet det er opprørere der, fordi man vet det kan sitte en livredd familie og holde rundt hverandre under et pledd i et hjørne. Den risikoen ak-

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:56 Side 11

Infanteritroppen dagen før Joackim Olsson ble drept i kamp Han star bakerst til høyre

septerte alle. Da vi gikk inn var det med liberal og kirurgisk maktbruk, men likevel nok besluttsomhet til at vi angrep opprørerne, klarte å jage dem ut, og etter noen timers kamp hadde fått kontroll over byen, uten å skade noen sivile. For oss var det å finne den balansen der, det hadde ikke vært noe problem å vinne den kampen med masse voldsbruk, men det er ikke slik vi ønsker å tilnærme oss en sånn situasjon. Det var en oppvekker for Wenneberg å se Talibans dedikasjon til å bekjempe den internasjonale tilstedeværelsen. - Da ble det også viktig for oss å sette ned foten og vise at dette aksepterte vi ikke. Etter den episoden fikk vi tilliten til det lokale politiet, for de mente at vi hadde vært veldig passive og ikke klarte å etablere nok sikkerhet i området. Derfor viste vi at vi både hadde vilje og evne til å gjøre det. For første

gang på mange måneder turte politiet å gå inn i talibankontrollerte områder. Etter det så vi at tiliten vi fikk fra politiet og de lokal landsbyhøvdingene økte betydelig. Hvis vi hadde vært uheldig og en sivil hadde blitt drept, ville vi brutt den tilliten; for hele operasjonen dreier seg egentlig om kampen om lokalbefolkningens tillit, sier han. Wenneberg har vært soldat over halve livet, og tjenestegjort blant annet i Libanon, Irak, Bosnia og Kosovo. Men dette var ingen vanlig dag på jobben. - Det var krig slik jeg alltid har trodd at krig var, som filmene jeg hadde sett fra andre verdenskrig, og selv om jeg hadde vært i kamp før, hadde jeg aldri vært i ”krig” før, sier han. - Vi var proppa med adrenalin, og på vei hjem merket vi hvor slitne vi var, kroppen

hadde brukt enormt med energi. Når du har gått på høyt adrenalinnivå åtte timer i strekk, er du dødssliten etterpå. Jeg hadde problemer med å holde meg våken på den tretimers kjøreturen tilbake. Flere av Forsvarets medaljer ble delt ut med bakgrunn i den dagen. - Gutta viste et fantastisk moralsk og fysisk mot. Fysisk i forhold til at vi var undertallige og gikk inn i områder som fienden kontrollerte og var forberedt på at vi skulle gå inn på. Moralsk mot i forhold til å ikke skyte på noen før du vet bakgrunn, men akseptere den risikoen. Det er det jeg er mest stolt av ikke det at man klarer å vinne en sånn kamp, for det er ganske enkelt, men det at man representerer landet. Flagget på skulderen betyr noe, og det betyr at vi gjør ting litt annerledes enn det våre allierte og den afghanske sikkerhetsstyrken gjør, sier han. P

FEBRUAR 2014 // VETERAN 11

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:56 Side 12

- Vår måte å hedre de som faller på, er å fortsette å være profesjonelle og gjøre det som er rett. Vi skal ikke stoppe opp og la det sette oss ut.

12 VETERAN // FEBRUAR 2014

QQ- Det var en dag med veldig mange close calls, som vi kaller det. Vi hadde treff i alle biler. Skytteren min, han som står i IVECO - en pansret feltvogn - er en røslig kar og sto med maskingeværet fra magen og opp - hele tiden. Han gikk ikke ned en eneste gang, selv om han ble beskutt. Bak han står et flagg, et Telemark bataljon-flagg, som har samme overflate som han sett forfra. Det flagget hadde tre treffere i seg - kulehull, sier han.

- Skytterne er gutter som gjør jobben sin og er profesjonelle, fordi de vet at med en gang du tar dekning, lar du fienden dominere og kanskje skyte en av kameratene dine. Så det er ikke tilfeldig at det var flere av gutta som fikk medalje for fysisk og moralsk mot den dagen der. Selv mistet han hørselen midlertidig da opprørere begynte å skyte mot bilen, og Wenneberg løp ut uten hørselvern.

- Når jeg går frem ser skytteren min det samme, han åpner ild med en 12,7, et maskingevær med masse desibel. Jeg hører bare et langt pip inni hodet - altså jeg hører ingenting, legger meg ned på bakken og prøver å riste litt på hodet for å få hørselen tilbake, men den var helt borte. Jeg forsøker å høre på radioen for å skjønne hva som ble sagt, men fikk ingenting med meg. Det tok ti minutter før jeg klarte å høre noe som helst igjen, heldigvis fikk jeg den tilbake delvis i løpet av dagen. Hørselen var vel noe av det jeg la igjen i Afghanistan, det er det ingen tvil om, sier han. Ifølge Wenneberg er ikke mindre enn 60 prosent av avdelingen hans mulig hørselsskadet etter oppholdet. - Sånne miljøer er jo ekstremt høylytte. I dag har man bedre hørselvern, heldigvis. Mye på grunn av slike episoder. Mye annet skjer også etter å krige mot Taliban.

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:56 Side 13

Wenneberg koordinerer over radien Flagget bak grenader Nygaard ble truffet tre ganger mens han bemannet våpenet

Skarpskytter overvaker malomradet mens infanteristyrker rykker inn

- Man er høy som et fly på adrenalin etter noe sånt, man hører folk prater over hverandre, det er god stemning, men når man har fått det litt på avstand begynner det å synke inn hvor nært alt har vært. Hvor fort det kunne gått galt, forteller Wenneberg. Hadde en av de mange avfyrte panserrakettene truffet de norske bilene, ville fire mennesker dødd i løpet av et øyeblikk. - Når du kommer inn etterpå skjønner man det, samtidig opplevde jeg en enorm stolthet overfor hvordan soldatene har taklet dette her. Alt fungerte som vi bare kunne drømme om at det skulle gjøre. Det er det man har sett med det nye Forsvaret, med profesjonaliseringen, at man plukker ut de beste guttene og jentene, og man erkjenner at det å være soldat er ingen menneskerettighet. Visse gutter og jenter passer bedre enn andre, sier Wenneberg. - Dette var en kjempeeksamen på at det vi

har gjort er riktig. Dette var gevinsten av årevis med trening, valg av riktige mennesker, mange samtaler, trening og enda mer trening. Summen av alt det som har skjedd i årene før som gjorde at vi kunne reise hjem, og ikke minst at alle sivile i landsbyen fortsatt var i live, til tross for at motstanderne våre bruker skitne triks som vi ikke aksepterer, sier han. Ifølge Wenneberg følger norske soldater vanlige “spilleregler” i krig uavhengig av hva motstanderen gjør. Å gjøre det som er rett når ingen ser på er den store etiske testen han mener norske soldater består gang på gang. -Det privilegiet det er å få lov til å lede sånne mennesker føler jeg ærefrykt for. De imponerer meg betydelig mye mer enn at vi tar et OL-gull på ski, sier han. Så dør en av soldatene. 22 år gamle Joachim

Olsson kjører på en veibombe og blir drept i et bakhold. - For meg som venn av han, kollega og sjef, følte jeg en enorm skuffelse over at jeg ikke klarte å få alle hjem i live, selv om vi visste at vi sannsynligvis ikke fikk til det. Vi hadde snakket mye om det, det var ingen overraskelse at det skjedde, samtidig som man ikke er forberedt på at det skulle skje. Den skuffelsen over at ikke alle kom hjem er like stor den dag i dag. Samtidig føler jeg lite annet enn stolthet over hvordan avdelingen, vennene, kollegene taklet den situasjonen der og da - og i tiden etterpå, sier han. - Igjen, jeg skal ikke rosemale noe som helst, men det er jeg ubetinget stolt av er den kulturen der man er villig til å ta risiko, og noen ganger betale prisen. Klart man er sint, man er forbanna, man har lyst til å ta hevn. Det er klart - disse tankene er der hele tiden P

FEBRUAR 2014 // VETERAN 13

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:56 Side 14

Geværmann fra Telemark Bataljon i stridskontakt med opprørere på 200 m

- Det er overraskende positive resultater om hvordan afghanistanveteranene har det, og det skyldes ene og alene at veteranene før dem har gått veien til dit vi er i dag.

14 VETERAN // FEBRUAR 2014

QQ når noe sånt skjer. Men kompaniet ville være profesjonelle, som Wenneberg kaller det. - Vår måte å hedre de som faller på, er å fortsette å være profesjonelle og gjøre det som er rett. Vi skal ikke stoppe opp og la det sette oss ut, men som jeg sa til kompaniet: hvis jeg faller fra aksepterer jeg ikke noe annet enn at dere drar på jobb dagen etter, sier han. Norske soldater har blitt flinke til å snakke om følelser, mener han.

- Vi har jo erkjent at det å være soldat er ikke bare å være stor, sterk og flink til å løpe. Du må også ta vare på det som er i hodet ditt. Kropp og sinn henger sammen. - Familien til Jokke - jeg var livredd for å møte dem etterpå, min største frykt var å møte en familie som satte pekefingeren i brystet mitt og sa: Dette er din feil, det var ditt ansvar. Men jeg opplevde ikke det i det hele tatt, og jeg har fortsatt kontakt med dem. Jeg er glad for at de er umåtelig stolte over han. De var jo ikke nødvendigvis enige i yrkesvalget hans, det er det få foreldre som er enige om, at du skal bli yrkessoldat og dra ned til en krigssone. De skjønte at det var viktig for han og de respekterte valget hans. Det var han som hadde gjort en kjempejobb mens han levde, det var han som hadde fortalt hvor viktig dette var for han og forklart at dette var det han ville gjøre. Han var villig til å betale prisen men håpet han

ikke ville trenge det. Det gjorde det lettere for familien å forstå og akseptere. Det gjør meg enda stoltere over han, at han faktisk tok den vanskelige samtalen, sier Wenneberg. - Det gjør at jeg kan leve med meg selv siden det skjedde på min vakt. Som ung FN-soldat i Libanon i 1990 var Rune Wenneberg lite forberedt på hva jobben som soldat gikk ut på. - Hadde jeg havnet i ekstreme situasjoner da, ville jeg verken erfaringsmessig eller mentalt vært i stand til å takle det. For meg var det spenningssøking, og den opplæringen vi fikk var den beste man fikk til innenfor meget begrensede rammer, sier han. - Det var fantastiske mennesker man reiste ned sammen med, men Forsvaret hadde ikke samme forutsetningene til å lykkes om det hadde skjedd tilsvarende som episoden i Afghanistan. Man forventer å havne i ekstreme situasjoner, man har trent på det, visualisert det, hundrevis av ganger. Det gjør at du ikke blir satt ut når situasjoner oppstår. Selv om menneskene er de samme er det stor forskjell mellom dagens soldater og den uforberedte libanonstyrken, mener Wenneberg. - Det er overraskende positive resultater om hvordan afghanistanveteranene har det, og det

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:56 Side 15

På vei ut av leir nyttarsaften 09 etter ordremøte En tøff dag venter

skyldes ene og alene at veteranene før dem har gått veien til dit vi er i dag. De bygget veien stein for stein over tid for dagens generasjon. Jeg føler en oppriktig takknemlighet overfor de som har vært ute før oss, sier han. Uten dem hadde dagens soldater aldri vært der man er i dag. Mange flere ville aldri ha kommet hjem. - Man skal være forsiktig med å spå, men afghanistanveteranene har hvert fall mye bedre forutsetninger for å klare seg bra. I begynnelsen er man anspent og det tar litt tid å lande når man kommer hjem. Grunnen til at de lykkes er for det første seleksjon - vi plukker ut folk som er i stand til å håndtere dette på en god måte, som er mentalt sterke. Det andre er kulturen de blir en del av – realistisk trening og mentale forberedelser Han ble skutt på som 21-åring i Libanon. Likevel var det uaktuelt å ta tak i psykologen på Sør-Gardermoen. - Det var helt utenkelig med emosjonell debriefing da. En tøff hendelse var noe du bare skulle gutse deg gjennom, ikke snakke om. I dag siler vi ut de som ikke er i stand til å gjøre dette, du får ikke lov å være soldat hvis det ikke er like naturlig for deg å gjennomføre en emosjonell debrief som en teknisk debrief eller ta en 3000 meters-test, sier han.

- Jeg håper statistikkene vi ser i dag vedvarer, jeg har en god følelse i forhold til at det skal gå bra med de fleste. De jeg snakker med har det fint, og det sier man ikke bare for å være høflig, vi snakker åpent om det. Jeg opplever at folk er veldig ærlige og flinke til å søke hjelp. Fordelen med de fleste her er at de fortsetter å jobbe i systemet slik at ressursene er tilgjengelige for dem. Det er lettere i dag enn tidligere. Kollegaene har opplevd det samme og de har et nettverk. Du er i et miljø der man kan fange opp avvik; man ser når folk endrer adferd eller trekker seg unna. Både prestene og psykologene våre er flinke til å presisere at det er lov å føle det sånn og sånn - det er helt naturlig. Jeg er hvert fall udelt positiv i forhold til den generasjonen, sier han. Utmerkelsen han fikk fra Forsvaret var en delt innsats, mener han. - Medaljen er mer fordi det var mitt ansvar, ikke fordi det var min fortjeneste. Det å akseptere og håndtere risiko på en god måte, og skape en god avdelingskultur. Når du får en utmerkelse som går på å være sjef så er det jo kun fordi jeg var sjef - fordi jeg representerer avdelingen. Jeg har ikke personlig gjort dette her, det er summen av arbeidet av alle menneskene tilstede. Yrkessoldater setter muligens mer pris på medaljer enn de forrige generasjoner, tror

Wenneberg. - Det er måten vi får anerkjennelse på via systemet. Vi lever i et samfunn der vi får veldig lite anerkjennelse for den jobben vi gjør ute, og vi forventer det heller ikke. Derfor er det alltid morsomt å få anerkjennelsen i form av medaljer internt. For oss som har dette som et livslangt yrke er det viktig med slike symboler. Han mener det er viktig at NVIO holder tilsyn med ordningene for veteraner. - Systemene som har kommet på plass hadde aldri skjedd uten organisasjoner som NVIO. Det skal man være veldig stolt av, samtidig som man ikke bør hvile på laurbærne, sier han.

- Plutselig er ikke disse tingene så viktig om noen år, og andre ting får prioritet. Så det å føre tilsyn med at man opprettholder det fokuset, de ordningene som gangner veteraner og anerkjennelsen er viktig. Man må sørge for at det ikke forsvinner eller blir til noe annet. Jeg har engasjert meg litt i veteranarbeid, og det er slik at det finnes mange ulike behov, forskjellige generasjoner har forskjellige utfordringer. Hver familie og hver veteran har sine unike behov. Så det å finne standardløsninger har jeg ikke noe tro på.

FEBRUAR 2014 // VETERAN 15

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:56 Side 16

16 VETERAN // FEBRUAR 2014

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:56 Side 17

VARDØ

LINDESNES

NORGE PÅ LANGS NVIO arrangerer stafett fra Lindesnes til Vardø, for å sette fokus på veteranenes innsats for fred, sikkerhet og stabilitet i verden. P TEKST HEGE KOFSTAD

Stafetten blir arrangert i året for 200-årsjubileet til den norske grunnloven, og vil bidra til markeringene rundt grunnlovsjubileet. Arrangementet er et samarbeid mellom NVIO, Forsvarets Seniorforbund (FSF), Veteranforbundet SIOPS, Norges Reserveoffiserers Forbund (NROF), ”Støtt våre soldater” og Norges Lotteforbund. - Grunnloven er et vesentlig bidrag til fred og stabilitet i Norge, og av medlemmene i riksforsamling på Eidsvoll i 1814 var et høyt antall militært utdannede og/ eller hadde tilknytning til det militære. De var militære veteraner. Det er derfor naturlig for oss å være med å bidra til feiringen, sier prosjektkoordinator Kaare Granå. En budstikke skal fungere som stafettpinne. Stafetten befinner seg i Oslo på Veterandagen 8. mai, for deretter å følge

”Veteraner på hjul” til Bæreia. På nasjonaldagen 17. mai skal den være på Hjerkinn (Dovrefjell). - Vi valgte å begynne på Norges sørligste punkt og jobbe oss oppover. Så langt har vi planer for 70 forskjellige arrangementer oppigjennom landet. I Vardø finner vi det eldste festningsverket i nord, så vi følte det var naturlig å stoppe der, sier Granå. Hvordan budstikka skal komme seg fremover er opp til hver enkelt etappearrangør. Det er lokalforeningene i samarbeid i de forskjellige organisasjonene som får ansvaret for sitt område. - Om man vil løpe, padle, kjøre dressin eller gå på stylter, alt er lov, så lenge det ikke er offentlig transport, det er bare å la fantasien få spillerom. Her ligger det an til mye moro! Vi håper dette blir en fest fra ende til annen, sier Granå. Eventuelle inntekter fra stafetten går uavkortet til "Stiftelsen veteranhjelp."

FEBRUAR 2014 // VETERAN 17

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:56 Side 18

INTO THE WILD P TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD

Boch! Leder for Osloavdelingens villmarksgruppe Kaare Granå har fått fyr på bålet. Enda er det bare Kaare og fotografen her ute ved Isdammen i Lillomarka i Oslo.

Sånn! Nå kan vi sette på kaffekanna, sier Kaare. Han har lagt en rist over bålet; på benken bak oss har han lagt frem rullekake, pannekakerøre, pølser og ladet kaffekjelen – klart til grillings! Snøen har enda ikke lagt seg i marka. Det er mørkt, og det småregner. Vi må holde oss i bevegelse for ikke å begynne å fryse. Det vil si, Kaare Granå er stort sett alltid i bevegelse. Som den gangen han gikk fra Lindesnes til Nordkapp. 90 døgn tok det å tilbakelegge de

18 VETERAN // FEBRUAR 2014

2782 kilometerne gjennom Norge, Sverige og Finland, fra sør til nord. - Nei, det var jo så dårlig vær, vettu. Da jeg var halvveis, hadde det vært tre dager med sol, men både storm og flom, sier Kaare. Flere ganger opplevde han å bli slått over ende av uværet. På Hardangervidda kom det 40 centimeter snø i løpet av en natt. Da ble det mange tunge kneløft og svære kladder under skiene. I Jotunheimen var det bart - han måtte gå tre mil på beina. Men han kom i mål, og litt villmann skal man jo være når man leder villmarksgruppa, tross alt.

Boff! Schæferhunden Lago har ankommet. Han bjeffer litt sjenert mot den pensjonerte bombehunden Pia,

mens matfar Tom Solberg prøver å redde en pølse fra flammene på grillen. I alt har ni stykker funnet veien opp til Isdammen denne onsdagskvelden.

«Aktivitetene består blant annet av dagsturer, og overnattingsturer hvor vi benytter hytter, koier, gapahuker, gammer, telt og lignende til overnattinger eller rett og slett ligger ute under åpen himmel. Turene kan omfatte blant annet fot- og skiturer, padling, roing, rafting, fisketurer og skogsfugleleik, båling og mer. Alternativene er mange og grensene settes kun av medlemmene selv,» reklamerer villmarkgruppas brosjyre. Men litt for ofte er det bare Kaare og bikkja på tur. P

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:56 Side 19

-Litt villmann skal man jo være når man leder villmarksgruppa, tross alt.

FEBRUAR 2014 // VETERAN 19

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:57 Side 20

20 VETERAN // FEBRUAR 2014

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:57 Side 21

QQ -Ja jeg skulle ønske det oftere var flere som var med, sier Kaare. – Det er jo så mye flott og morsomt!

For eksempel skal villmarksgruppa på soloppgangstur til Tonekollen i Østmarka. De skal gå opp om ettermiddagen og få med seg solnedgangen og så sove ute under åpen himmel i hengekøyer eller på bakken, før de går ned igjen etter å sett sola stå opp. – Man har utsikt over hele området, vettu, med kikkert kan du se helt til Kongsberg – utrolig vakkert når sola kommer opp over fjellene, sier Kaare. Og så blir det kanotur i Oslomarka, og overnattingstur til et av fyrene i Oslofjorden, orrhaneleik og beversafari. Men det blir ikke før ikke før til våren. Før det hadde Kaare planlagt skitur fra Hjerkinn til Lillehammer, men så snublet han i en stein i Femundsmarka og røk

alle fire sener og muskler over kneet tvert av. Da Kaare slo opp øynene sirklet kråkene rundt ham. – Da skjønte jeg at her kan jeg ikke bli liggende, sier han. – Men det blir tur, jeg måtte bare utsette den litt. Steinar Saugstad har funnet frem stekepanna, og skal prøve seg på bålstekt pannekake. Det ser vilt og lekkert ut i lyset fra hodelyktene våre, og smaker enda bedre. Garnityret er et lag med isnende regn. Det hører liksom med det. Vi er i villmarken, i hvert fall til sinns, selv om vi kan skimte lysene fra byen mellom trærne. Rundt bålet går samtalen om Pia og Lago, om jobben og neste prosjekt, om NVIO og tidligere tjeneste og hvordan det er ute nå. Kaare forteller om den gangen han seilte fra Kristiansand til Andøya med kona og sønnen.

hjemover mot Risløkka og soveplassen i det fjerne. Vi skal ikke sove under stjernene denne gangen. – Du blir med på 20-milstur når beinet er bra, mener Kaare. Nja, sier fotografen. Drar litt på det, skylder på gamle ski, men er litt fristet. Kanskje blir det bare Kaare og bikkja igjen.

Fakta Har du lyst til å starte en villmarksgruppe der du bor, bli med i NVIO avd Oslos villmarksgruppe, eller trenger du mer informasjon om aktivitetene? Kontakt Kaare Granå på mail: kaagrana@gmail.com

Pia tusler nedover igjen, sniffer seg

FEBRUAR 2014 // VETERAN 21

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:57 Side 22

JAKTEN PÅ GULLSKATTEN Skipssjef kommandørkaptein Kammerhuber. Foto Hege Kofstad.

- Pappaen min slåss mot sjørøvere, sier 6-åringen til en av stabsmedlemmene til de andre barna på skolen. P TEKST: HEGE KOFSTAD

Når vi forklarer våre minste hva vi gjør her nede, og hvorfor vi er her, er det ikke alltid like lett å gjøre seg forstått. I kaptein Sabeltann tider, dras barna lett over i sjørøver-terminologien. Det er ikke uten ettertanke vi forlater våre nærmeste og reiser halve jorden for å jobbe på et relativt ukjent hav,» skriver besetningnen på KNM Fridtjof Nansen, som har deltatt i operasjon Ocean Shield, i ett av sine reisebrev. Så hva har de gjort der nede, som var verdt å reise fra alle de der hjemme for? - Mens vi har vært ute, har vi respondert på en rekke nødoppkall fra handelsfartøyene. Ved flere anledninger inspiserte vi også mindre fartøy som krysset seilingsleden, for å forsikre oss om at disse ikke var pirater. Selv om det er lenge siden sis-

22 VETERAN // FEBRUAR 2014

te vellykkede kapring, er det fortsatt en nervøs stemning om bord på handelsfartøyene når de passerer gjennom området, og de føler seg ofte truet når små båter kommer for nærme. Derfor ble det satt stor pris på vår tilstedeværelse, sier skipssjef, kommandørkaptein Petter Kammerhuber. Han og resten av besetningen kom tilbake til Norge ved slutten av året etter fullført oppdrag i Adenbukta. «Vannet blir varmere. Vinden blåser lett i ansiktet som en oppvarmet hårføner. Fuktigheten trekker gjennom klærne som vannet gjennom Friele’s kaffefilter. Vi entrer Sultanens rike. Det har gått en uke siden vi forlot Seychellene, og det fjerne minnet av frisk palmesus er blitt er-

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:57 Side 23

«Vannet blir varmere. Vinden blåser lett i ansiktet som en oppvarmet hårføner. Fuktigheten trekker gjennom klærne som vannet gjennom Friele’s kaffefilter. Vi entrer Sultanens rike.» KNM Fridtjof Nansen har et bordingslag bestaende av operatører fra Marinejegerkommandoen. Bordingslaget tar seg inn mot kysten av Somalia for a snakke med lokalbefolkningen og observere aktiviteten. Foto FMS.

stattet med salt sjøsprøyt.» Bildet kan høres idyllisk ut, og for de av besetningen som jobbet over dekk er både dyrelivet i sjøen og klimaet eksotiske innslag. Ganske annerledes enn på Haakonsvern. - Seychellene er et ferieparadis, men vi var ikke der for å slappe av, sier Kammerhuber. Og 5. juni var det brått alvor da væpnede pirater bordet en indisk dhow. Svenske HMS Carlskrona, som inngår i EUs operasjon Atalanta, var raskt på stedet, og etter flere lave overflyvninger med helikopter, valgte piratene å forlate dhowen i ly av mørket. Dermed endte det godt for de 14 indiske sjømennene om bord. Hendelsen var en påminnelse til alle i området om at piratene

fortsatt er aktive og på jakt etter nye bytter. At det ikke var kapringer i området mens KNM Fridtjof Nansen var i operasjonsområdet mener Kammerhuber er tegn på god innsats og at operasjonen var vellykket. - Årsaken til at det er lenge siden den siste vellykkede kapringen, er den store militære tilstedeværelsen i området kombinert med at skipstrafikken har innført effektive beskyttelsestiltak. Vi vet at de kriminelle nettverkene som har vært ansvarlige for tidligere kapringer, fortsatt eksisterer. Dette dreier seg om maritime kriminelle med en opportunistisk væremåte, sier Kammerhuber. - De bedriver den kriminelle virksomheten som lettest gir inntekter. Når det legges et stort press på piratvirksomheten, bedriver de

våpensmugling, menneskesmugling, narkotikasmugling og diverse andre kriminelle aktiviteter, sier han. Da KNM Fridtjof Nansen deltok i EUs operasjon Atalanta i 2009, var omfanget av piratvirksomheten større. Operasjonene var derfor mer reaktive den gangen, der militære fartøyer stadig måtte gripe inn for å stoppe pågående piratangrep. - Nå forsøker vi å være proaktive der vi ved hjelp av etterretningsdrevne operasjoner, hindrer at piratene forlater den somalske kysten. Vi har skaffet oss god oversikt over de kriminelle nettverkene på land, som har vært ansvarlige for tidligere kapringer. På denne måten skaffer vi oss også informasjon om planlagte pirat- P

FEBRUAR 2014 // VETERAN 23

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:57 Side 24

På vei bort fra Seychellene. Foto FMS.

QQ operasjoner, og kunne gripe inn før

piratene ble i stand til å gjennomføre kapringer, sier Kammerhuber. For de aller, aller fleste på KNM Fridtjof Nansen er ikke direkte ute og fakker pirater. De fleste jobber under dekk, og har ikke anledning til å nyte sol og sjø gjennom arbeidsdagen. Foruten de som går vakter på bro, slipper rib’ene på havet, og bemanner skytset, er det ikke mange som ser dagslys.

«Fartøyet er ikke som danskebåten hvor du kan nyte utsikten gjennom store vinduer på nesten alle dekk. Vi er om bord i et krigsskip, hvor det eneste som skiller mellom dag og natt er fargen på lysene under le (innendørs). Hvitt lys er dag, og om kvelden og ut i natten er lyset rødt,» beskriver besetningen. Begge besetningene gjennomførte medisinsk assistanse til lokalbefolkningen i landsbyer i Somalia. Totalt ble 91 lokale gitt medisinsk behandling om bord på KNM Fridtjof Nansen. – Det er sånne ting man sitter igjen med. Lokalbefolkningen satt stor pris på det og vi opplevde det som et meningsfylt og viktig bidrag til mennesker som har en vanskelig tilværelse, sier Kammerhuber. «Mange bidro til arbeidet med å hjelpe 54 menn, kvinner og barn med helsesjekk og behandling. Den takknemmeligheten som

24 VETERAN // FEBRUAR 2014

spesielt kvinnene og barna uttrykte, gav oss mening med det arbeidet vi gjør,» skrev besetningen etter en slik medisinsk assistanse. Innimellom jobb og plikter byr det seg også anledninger for både trening og rekreasjon. Det er et aktivt idrettsmiljø om bord, og det arrangeres felles treningsøkter på helikopterdekk opptil flere ganger om dagen. På søndager er det gudstjeneste i friluft, og på kveldstid disker velferdsoffiseren og hans gode hjelpere opp med både quiz- og filmkveld, bollebaking og tippekonkurranser. Avkobling er viktig i en hektisk hverdag langt hjemmefra. I tillegg har mannskapet hatt besøk av både daværende forsvarsminister og kronprins Haakon. Om det fortsatt skal brukes ressurser på tilstedeværelsen i farvannene utenfor Somalia er et politisk spørsmål, men Kammerhuber mener fortsatt tilstedeværelse er viktig til tross for få piratangrep. - Alt tydet på at dersom det blir mindre militær tilstedeværelse i dette området, vil pirataktiviteten blusse opp igjen. Vi skal huske på at det ble utbetalt en løsesum til en piratgruppe på 15 millioner dollar i mars 2013, noe som antas å motivere til videre pirateri. De siste 6 månedene har militære fartøyer ved fire anledninger avvæpnet piratgrupper på sjøen og avskrekket mange flere fra å forsøke seg, sier Kammerhuber.

Fakta Dette var oppdraget: KNM Fridtjof Nansen har deltatt i en av NATOs stående marine innsatsstyrker «Standing NATO Maritime Group 1» (SNMG1). I denne rollen har oppdraget vært å være klare til å løse oppgaver over hele konfliktskalaen fra fredstidsoperasjoner til høyintensive krigshandlinger. Samtidig utførte de oppgaven som kommandofartøy for denne marinestyrken og hadde derfor en internasjonal stab om bord. Som kommandofartøy var oppdraget å sørge for at denne internasjonale staben hadde gode arbeidsforhold og at de til enhver tid hadde et godt situasjonsbilde. Den marinestyrken de var en del av, deltok i operasjon «Ocean Shield» fra 7. juni til 7. desember. Operasjon «Ocean Shield» er NATOs bidrag til det internasjonale forsøket på å forhindre piratvirksomheten i farvannet utenfor Somalia. I operasjon «Ocean Shield» var oppdraget å oppdage, forhindre og avbryte piratvirksomhet for å beskytte skipstrafikken i havområdene i Adenbukten og utenfor østkysten av Somalia.

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:57 Side 25

Det fargerike, grå landet I høst dro NVIO på rekognoseringstur til Bosnia. Fem menn møtte igjen landet som var revet i stykker av krig da de tjenestegjorde der for mange år siden. Gjensynet ble både fint og tungt. På de neste sidene følger tre artikler fra turen.

Bosniakrigen påvirket mange. Supercellisten Vedran Smailovic plasserte seg midt i runinene av Nasjonalbiblioteket i Sarajevo den 12. september 1992 og fremførte Strauss i protest mot Sarajevos flammer. OKTOBER 2013 // VETERAN 25

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:57 Side 26

Delegasjonen pa en klassisk fortauscafe i gamlebyen i Sarajevo.

- Det var her de fløy meg inn med helikopter. Svenskene hadde gått inn og hadde med seg en sykepleier og sanitetssoldater, men ønsket legestøtte fordi de opplevde det som såpass ubehagelig å være her. P AV KATRINE SVILLAND

26 VETERAN // FEBRUAR 2014

i kjører fra Sarajevo og oppover mot det gamle OL-anlegget fra 1984. Fra å ha deltatt på folkefest i Lillehammer-OL til den uhyggelige stemningen blant de nedbrente hotellene fra Sarajevos OL for kort tid tilbake var kontrasten stor - og uhyggelig ironisk for lege Ketil Lunde. Euforiske ullkledde nordmenn heier ved siden langs kanten av skiløypene. Ti år før han startet tjenesten var det lignende tilstander her. Men i 1994, på vei fra flyplassen i Sarajevo, gjennom hovedveien, den gang kjent blant FN-soldatene som Sniper Alley, var stemmingen dyster, og med artillerinedslagene i det fjerne, ofte direkte skummel. Den er ikke mange kilometerne, men da Frode Dieter og Ketil Lunde, sjåfør og lege, tjenestegjorde her under krigen var det opptil 500 snikskyttere kamuflert av åsene som

omkranser byen. I dag er det rolig i området, i alle fall på overflaten, idet bilen glir forbi firkantede murhus, noen gule, noen oransje, noen røde. På Balkan blir en helt annen estetikk verdsatt enn den skandinaviske - det slår ut også arkitekturmessig. De fargerike husene har uansett en ting til felles - de har ofte tett med kulehull. Noen av eierne har tatt seg bryet med å dekke til krigens mest visuelle spor - med det resultat at hullene synes som sporadiske mørke rundinger i den nye malingen. Krigen er fortsatt synlig. På vei opp åskammen til OL-anlegget står en gammel dame og hogger ved utenfor huset. Hvor var hun for 20 år siden? Var hun en av de mange kvinnene som lå i dekning av skogen og høydene, med trent øye for bevegelse nesten en kilometer unna? Traff hun en 20 år gammel gutt i hodet med et skudd idet han måtte løpe i sikksakk mellom bygningene for å hente mat?

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:57 Side 27

Det fargerike, grå landet forts.

Sarajevo 1992.

- Kvinner hadde større treffsikkerhet på over 800 meters avstand, så mange ble brukt som snipere, sier Frode fra førersetet. Hvem var disse kvinnene egentlig? Det hele høres absurd brutalt ut, men de mange gravene som dekker flere områder av byen viser hvem ofrene i Sarajevo var. Gutter i begynnelsen av 20-årene - det var de som ble sendt ut på ærend. I høyden over Sarajevo bodde Ketil ved hoppbakkene i huset der OL-kommentatorene en gang holdt til. Huset hadde vært i brann, hadde plast som vinduserstatning, provisoriske el-anlegg, ulltepper som dører og gjennomsotete vegger. Det var utenfor her Ketil en gang måtte balansere bortover på muren; gikk man på gresset var det fare for miner. Han måtte likevel friste skjebnen noen ganger og tråkke ut på gresset med bankende hjerte. Selv om

Sarajevo i dag.

Følelsen av å miste Vidar er den som kommer sterkest tilbake når han henter frem minnene fra tjenesteperioden i Bosnia. miner kunne skjules under gresset, og selv om serbere overvåket dem med våpen, måtte han innimellom forlate det midlertidige hjemmet sitt. Usikkerheten ble en vane både for han som lege og Frode som sjåfør. Minefaren er ikke borte i dag heller, den gjemmer seg bare bak skilt med dødningshoder i det høye gresset langs veien. I dag ser OL-anlegget ut som en spøkelsesby.

Men det er ikke den uhyggelige stemningen som sitter dypest i Ketil når han ser igjen dagens Sarajevo eller Tuzla - eller Blue Factory der sanitetstroppen tilbrakte mye tid. Det er menneskene, og kanskje mest menneskene som ikke ikke overlevde tiden han var der. En gang prøvde han å redde en av sine egne. Soldat og kollega Vidar ble skutt ved Blue Factory, men ingenting Ketil gjorde ville reddet livet hans. Følelsen av å miste Vidar er den som kommer sterkest tilbake når han henter frem minnene fra tjenesteperioden i Bosnia. Vidars dødsfall står sterkt i minnet også til Christen Halle, som også var lege samtidig med Ketil. Men ikke bare dødsfallet satt spor, det finnes også de positive ringvirkningene. Det tragiske tapet av Vidar skulle også komme til føre til et samarbeid mellom norske styrker og bosniske leger som trolig reddet P

FEBRUAR 2014 // VETERAN 27

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:57 Side 28

I Tuzla. Christen Halle (t.v.) og Frode Dieter.

QQ liv senere. - Det var tragisk, men det skapte også et samhold og et felles savn. For vi hadde forbannet oss på at vi skulle komme ned sammen, og vi skulle komme hjem sammen. Det skjedde ikke, sier Christen. Men det gav Bosnia en mulighet til å inkludere.

- Vi trengte nitroglyserin da Vidar ble ope-

rert, og jeg visste at det fantes på universitetssykehuset - det var nesten det eneste de hadde. Jeg dro dit og spurte om vi kunne få. De sa “ta det dere trenger”. Jeg husker altså mye av det generøse som skjedde, sier han. En av legene ble med til Blue Factory, men mente han kunne gjøre mer på sykehuset og kollegene kjørte Vidar til sykehuset i en Sisu-ambulanse lik den Vidar noen timer tid28 VETERAN // FEBRUAR 2014

ligere hadde hatt ansvaret for. - Vi bestemte at han skulle hjem snarest og helst skulle få «møte» de pårørende og dø i sitt eget land. Christen ble sittende på sykehuset og vente, han ville at Vidar alltid skulle ha en nordmann sammen med seg. - Han ble tatt vare på. Jeg ble tatt nydelig vare på av bosnierne. Da Vidar ble hentet rant tårene mine der jeg satt, sier han. Senere ble han fortalt at han ble kjent som doktoren som fortsatt kunne gråte, blant sykehusets ansatte. - Jeg tror de hadde grått sine siste tårer for mange år siden etter å ha levd gjennom den krigen, sier Christen. På de følgende sidene skriver Frode Dieter og Christen Halle sine refleksjoner om tjenesten i Bosnia og gjensynet med landet, så mange år etter, og effekten av slike turer.

Fakta I oktober arrangerte NVIO rekognoseringstur til Bosnia, som en test for å legge opp best mulig opplegg for fremtidige turer i regi av NVIO. I alt har 9.828 mannskaper tjenestegjort i Bosnia, og/eller området rundt. Av disse har 4.401 tjenestegjort i UNPROFOR (1992 – 1995); 1.777 i IFOR (1995 – 1996) og 3.650 i SFOR (1996 – 2004).

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:57 Side 29

Det fargerike, grå landet forts.

- REFLEKSJONER FRA ET TIDLIGERE TJENESTESTED Utbombede Rainbow hotel har blitt staende som et krigsmonument i Sarajevo.

P TEKST: FRODE DIETER

27. oktober i Sarajevo Jeg valgte å kutte middagen i kveld og isteden jakte egne spøkelser fra en svunnen tid i Sarajevo. Jeg gikk fra Sierra 4 og talte antall skritt frem til der minesleden ble kastet ut foran meg slik at jeg måtte bråbremse. Det var 350 skritt som jeg måtte løpe bakover forbi Konvoyene Norstar 1 og Norstar 2 for å få BiH til å fjerne minesleden. Det var stor frykt i de meterne frem og tilbake. I dag ble jeg ønsket velkommen på serbokroatisk istedenfor miner. Jeg passerte stedet hvor den ødelagte stridsvognen stod. Før var dette et sted for død og lå øde, i dag et levende marked hvor mennesker møtes. Jeg gikk til Sierra 3 og passerte bensinstasjoner, kjøpesenter og restauranter. Jeg valgte å gå inn i mørket der man før bevegde seg i tuneller under bakken om man hadde livet

kjært. Det var stille og ødelagte hus, gjengrodde øde tomter og innimellom et og annet nyoppusset hus. Boligblokker med store skader etter krig. Minnene om mennesker som gikk og leide en ensom ku og passet den som det var hunden deres, dukket opp i hodet. Jeg tok meg i ofte å se bakover og skule på de få menneskene som gikk der. Jeg begynte å se opp og så at det var lys i blokkene som siste gang var mørklagte. Jeg kom til Olympialandsbyen og trafikken økte. Alle bevegde seg så rolig og det var mennesker i barene som lo og hadde det gøy. Det var unge par som hadde funnet kjærligheten og gikk og spankulerte hånd i hånd. Jeg tenkte, hvordan kunne mennesker som viser hverandre så mye kjærlighet også produsere så mye hat, død og fordervelse? Jo nærmere hotellet jeg kom var det flere som hygget og gledet seg med hverandre og jeg kjente at jeg ble oppriktig glad. Så rundet

jeg McDonalds på hjørnet av hotellet og ble møtt av 20 militærpoliti med skuddsikre vester og ble umiddelbart satt 20 år tilbake igjen til tiden med død og elendighet!

28.oktober I Sarajevo Morgendisen ligger over Sarajevo. Den umiskjennelige lukten av Bosnia som du ikke husket at du savnet, trekkes inn gjennom neseborene som om det var lukten av en sigar fra Havanna. Dobro jutro Bosna volim te! 29. Oktober I Sarajevo Dagen har gått med til å erkjenne at krig fører til tunnelsyn. I krig ser man etter risikofaktorer som: Løper menneskene? Trykker de seg til veggen? Hvor er snikskytteren? Er det nye nedslag der du skal kjøre? Og ikke minst ha fokus på målet du har tenkt deg til. Blikket er videre nå og jeg P

FEBRUAR 2014 // VETERAN 29

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:57 Side 30

- REFLEKSJONER FRA ET TIDLIGERE TJENESTESTED FORTS. ser menneskene bak gravstøttene. Jeg ser naturen rundt vegene og ikke bare sjekkpostene med sine spanske ryttere og miner. Det var ingen dronning på Sierra 1 som med fornøyelse drepte mennesker og i neste øyeblikk bad oss ta med motemagasiner neste gang vi kom. Vegene var de samme, men soldatene hadde byttet ut uniform og våpen med sivile klær og grønnsaksboder. Vi kjørte om Sierra 1 og til den siste kroatiske kontrollposten. Ned serpentinersvingene og mot Kiseljak. Tok av til venstre i sentrum og fortsatte ”Death-Alley” mot Visoko. Passerte de slake bakkene hvor Arvid Andresen (P-Kaillen) fikk skutt hull på kjettingkassen. Fortsatte gjennom Visiko i samme mørket som under krigen. Vi kjørte opp på Zenica Flyover og så avkjørselen til Breza. På Mount Igman kom en velkjent lyd og forsterket draget mot en tid i krig. Det smalt i skogen fra en usynlig skytter og denne gangen falt ingen. Og i morgen går turen til Tuzla!

30. Oktober I Tuzla Tuzla er en by fylt med kontraster. I 1993 levde alle krigførende parter mot alle odds, noenlunde fredelig sammen i samme by. Jeg spaserte gjennom byen og ble sett av alle med min grønne uniform og blå beret. Vi var en kontrast til de krigførende soldater som bragte død. Vi var soldater som hilste de alle med et vennlig smil, unngikk vanndammer av hensyn til dem og stanset når de skulle over vegen. Fra å snu ryggen til FN og kaste stein, vinket de og smilte. I dag er kontrastene like store. De samme gamle grå hus og midt i mellom nye fargerike bygninger. Hotel Tuzla fra å være en mørk koloss til et fyrtårn av farger. Jeg gikk gjennom byen på nytt i dag og ble ikke sett. Jeg var bare en anonym som la en rød rose på lille Sandro’s (4) grav og forsvant! 31. Oktober I Tuzla

En broket gjeng som luktet diesel og ikke bidro med viktigere ting som vakthold og å redde menneskeliv på et sykehus. De fraktet bare gods og mennesker gjennom frontlinjer, balanserte på dårlige bruer og på flåter ned en elv. De passerte over armerte granater som rullet mellom hjulene mens stridsvogner stod i ro og «sikret» passasje gjennom krigførende parter. De forhandlet med berusede soldater på sjekkposter, behandlet skadde mennesker i ødemarken. De trøstet mennesker som hadde mistet sine i landsbyer de passerte. De forholdt seg rolig når drapslystne og hevngjerrige krigere drev ild og bevegelse foran fronten på bilen. De passerte biler med døde og motoren fremdeles i gang og snek seg rundt på minebelagte skogsbilveger. De sørget for å holde de stridende partene borte fra egen last og å kontrollere i hytta. De sov i bilene når partene la miner rundt hjulene og ikke ville la de passere. De kunne gråtende si «ja selvsagt stiller jeg!» når de forstod at de etter en tre dagers strabasiøs tur med hjertet i halsen måtte tanke opp og kjøre ned samme veg en time etterpå. Når farene truet og de pansrede vognene lukket seg inn, slo de på litt musikk eller åpnet vinduet litt på gløtt, trakk sidegardinen en liten anelse fremover og ønsket hver og en av sine kollegaer personlig lykke til i sine upansrede biler. Jeg var og er fremdeles veldig stolt av dere og den jobben dere gjorde! 30 VETERAN // FEBRUAR 2014

TANKER ETTER REKOGNOSERINGSTUR TIL BOSNIA

Den siste veteranundersøkelsen viser at veteraner fra utenlandstjeneste stort sett fungerer minst like bra medisinsk, sosialt og yrkesmessig som sammenlignbare grupper som ikke har vært ute. Det er ingen grunn til å tro at dette er annerledes for veteraner fra UNPROFOR, IFOR og SFOR. Samtaler under feiringen 20 år etter første deployering viser et ønske fra mange om å gjennomføre fellesreiser i NVIO regi for Bosnia-veteraner. Rekognoseringsturen hadde som hensikt å vurdere muligheten for slike reiser og for å diskutere i hvilken grad slike reiser kan være gunstige for å forhindre utvikling av tilstander som av den enkelte kan oppfattes som tjenesterelaterte senskader. P TEKST CHRISTEN HALLE, NORMEDCOY 1 + 2 OG NORLOGBN 1

Bakgrunn: Det er gunstig om man etter endt utenlandstjeneste får hjelp til å bygge og behandle minner om opplevelser på en positiv måte så de ikke veves sammen med andre belastninger og påvirker livskvalitet eller arbeidsevne negativt. Enkelte veterangrupperinger har fokusert på enkeltindivider som opplever å ha fått alvorlige psykologiske følgetilstander etter tjenesten. Disse utgjør en svært liten gruppe, men har tross dette fått dominere medias fremstilling av «veteranen». Det dreier seg om individer med svært ulike problemer som trolig ikke har nytte av å delta på

«one size fits all» gruppereiser. Med problemati-seringen av tjenesten og møtet med storsamfunnet etterpå og en vel utviklet og gjennomarbeidet historie vil de heller ikke ha gunstig innvirkning på øvrige deltakere.*** I fortsettelsen ser jeg på tilbud til den «jevne veteran», - som opplever å greie seg fint etter tjenesten og ekskluderer individer med alvorlige psykologiske tilstander, uansett om tilstanden skyldes påvirkning før, under eller etter tjenesten. Jeg har tidligere hatt nesten daglig omgang med veteraner fra Kompani Linge*, Shetlandsgjengen og krigsseilere** og har lært at med økt avstand i tid vil minnebildet av situasjoner de har opplevd ofte

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:57 Side 31

Det fargerike, grå landet forts.

Dagens smogfulle Sarajevo

endres. I psykologisk forskning beskrives dette fenomen som «minnemodulering» og har stor betydning for hvordan enkelte presenterer det som andre oppfatter som falske minner. Forståelsen av disse mekanismer har stor betydning for politi og domstoler i vurdering av øyenvitners forklaringer og hvordan ulike personer kan ha svært ulik opplevelse og minner fra samme situasjon. Modulering synes å skyldes endringer i de deler av hjernen som gir emosjoner og følelser. For krigsveteraner og krigsseilere

innebærer moduleringen at etter fysiske og psykiske traumatiske opplevelser har man i nær tid ofte en emosjonsløs, eksakt og refererende opplevelse av det som skjedde, mens man over tid utvikler en opplevelse av å kunne ha tatt del i det som ville skjedd om situasjonen hadde spilt videre. Med alderen er det vanskeligere å skille disse to. «Positiv modulering» opplever de fleste når minner fra barndom og ungdom etter hvert tilpasses til den enkeltes oppfatning av seg selv og hva han/hun kan «leve med» i ulike livsfaser. Om «positiv» modulering ikke finner sted etter krigsrelaterte traumata eller om man opplever at man kunne/burde ha gjort mer «riktige» eller «korrekte» valg i situasjoner under tjenesten kan en «negativ modulering» av minnene etter kortere eller lengre tid oppleves som psykologisk vanskelig og gi reaksjoner som ikke har objektiv sammenheng

med delte opplevelser. Dette oppfattes som ekte minner og kan etter hvert gi reaksjoner som angst, tristhet og søvnbesvær og ikke sjelden gi opphav til uhensiktsmessig omgang med alkohol og legemidler. De fleste av oss som har vært ute under krig/krigslignende forhold har minner fra dette som i større og mindre grad (for)følger dem i det daglige. For mange er dette positive og kjære minner om fellesskap og gode valg. For andre er det såre og vanskelige minner og opplevelser som etter hvert blir vanskelige å innpasse i det daglige. Slike minner, som kan føre til problematiske og aktivitetsbegrensende senreaksjoner bearbeides, korrigeres og ufarliggjøres best i «debrief» med andre som har delt opplevelsene. Å se igjen steder og mennesker som er del av vanskelige tanker kan være gunstig for positivt å påvirke og korrigere minner som ikke reflekterer opplevelser og situasjonene slik de objektivt var. Dette ligger til grunn for kameratstøtte og store deler av veteranarbeidet og er også bakgrunnen for «veteranreiser» til tidligere innsatsområder. Slike reiser har vært gunstige for mange og har begrenset utviklingen av negative senreaksjoner. For pårørende kan det også være verdifullt å møte mennesker og steder som, positivt eller negativt, har påvirket deres liv. I Tuzla hadde mange på sykehuset regelmessig kontakt med ulike deler av det

bosniske samfunn. Det kunne være personale fra sykehuset i Tuzla som lærte «freds-kirurgi» på vårt sykehus, det kunne være i flyktningelandsbyer eller i sport og lek med barna fra flyktningehuset Cap Anamur. Mange har derfor minner som helt eller delvis er knyttet til individer og grupper og deres skjebner. Dette gjelder også for sanitetsstyrken som i utrykninger og ved deployeringer som Gorazde, Stupni Do og lignende dels møtte individuelle skjebner, dels var utsatt for personlig fare. Noen som hadde støttefunksjoner i og utenfor leir opplevet en tjeneste som var preget av personlig risiko og dramatiske situasjoner og hendelser og som ga minner bundet til hendelsen, stedet eller situasjonen. Dette understreker behovet for at ulike reiser bør få ulikt innehold relatert til den gruppen som reiser.

* Min far Egil Halle var ved sin død formann i Lingeklubben og drev sammen med min mor meget aktivt i støtte til krigskamerater som hadde ulike skader etter krigen. Begge ble forhørt under tortur under krigen. ** Dr Adam Egede Nissen, som blant annet var torpedert tre ganger og som etter krigen var lege for mange krigsseilere. *** «Thorvalds enestående fortellerevne gjør at jeg husker ting jeg ikke har opplevd.» Jens Stoltenberg, VG, 16. desember, 2000

FEBRUAR 2014 // VETERAN 31

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:57 Side 32

KRIGSINVALIDEFORBUNDET LEGGER NED Etter 60 år legger Krigsinvalideforbundet (KIF) ned sin virksomhet fra 31.12.2013. KIF ble startet 21. april 1954 av norske borgere som hadde pådratt seg skader etter nasjonal innsats under 2. verdenskrig.

år vi nå legger ned virksomheten gjør vi det i forvissning om at vårt arbeid har gitt mange krigsskadde og deres etterlatte en betydelig bedre hverdag, sier formann Olav Hobbesland. Det ble etter hvert opprettet lokale krigsinvalideforeninger over hele landet. På det meste var det registrert 31 lokalforeninger og 18 sentre. Flere av foreningens sentre ble drevet sammen med krigsseilerne. - Norge hadde før 2. verdenskrig ingen spesiell lovgivning om pensjon for krigsskader, sier Hobbesland. - Først i 1946 vedtok Stortinget loven om krigspensjonering. Det viste seg ganske snart at loven ikke dekket kravene fra krigsgenerasjonen - alt for mange falt utenfor, sier han. I samarbeide med enkelte veteranforeninger og Norges Krigsseilerforbund, og med støtte fra Krigsinvalidens venner, legekommisjoner, politikere og andre, ble KIF en spydspiss i arbeidet med å endre lovene til det beste for de skadelidende og deres etterlatte. KIF fikk i sin tid også bygget opp et rekreasjonshjem for krigsinvalider og deres etterlatte, ”Krigsinvalidehjemmet Bæreia” ved Kongsvinger. Stedet drives nå av Forsvaret, som ”Forsvarets veteransenter.” - Det er klart at når gjennomsnittsalderen på medlemmene kommer over 90, så er det på tide å legge ned. Men jeg mener vi kan være fornøyde med den jobben vi har gjort. Vi ønsker å rette en stor takk til alle som har støttet oss i vårt arbeid gjennom disse årene. Uten denne støtten ville vi ikke komme dit vi har. Og til slutt, tusen takk for oss, sier Hobbesland.

32 VETERAN // FEBRUAR 2014

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:57 Side 33

Norge rundt

Grete Olssen, NVIO avd. Hamar og Omegn (med NATO-flagg), Tor Johan Imislund (med FN-flagg), Koreaveteran. Helt til høyre: Jeanette Jørgensen-Karlsen.

HAMAR: På FN-dagen i fjor ble det avduket en bauta på Hamar for å gi anerkjennelse og respekt for veteraner fra internasjonale operasjoner. Bautaen kom i stand ved et samarbeide mellom Hamar Kommune og NVIO avd. Hamar og Omegn. Ordføreren i Hamar, presidenten i NVIO og leder i Hedmark forsvars-

forening holdt tale før avdukingen av bautaen, som ble utført av Odd Ivar Flensborg sammen med familien Jørgensen og Kjetil Bragstad. Jeanette Jørgensen-Karlsen la ned blomster. Det var mange veteraner og andre som hadde funnet veien ned til Strandgateparken for å være med under avdukingen, og høre Hamar veterankorps spille.

ER DU VETERAN FRA HADELAND? Da vil Jens Bjørn Ramstad Hagen komme i kontakt med deg. Han skal skrive boken «Handelendinger i internasjonal tjeneste,» enten som selvstendig bok eller som vedlegg til Årbok for Hadeland. Harald Hvattum skal være redaktør for boka. Ta kontakt med Ramstad Hagen på 908 820 55 eller epost: jbhagen@hotmail.com.

Om agenter og motstandsfolk i Harstad og Hålogaland under 2. verdenskrig Harald Isach

sen

DE RISIKE RTE

LIVET

Sterke perso nlige skildring er fra motst i Harstad og andskampe Hålogaland n under 2. ver denskrig

350

vizuelli.no

FN-BAUTA PÅ HAMAR

Kr ,fritt tilsendt for NIVO-medlemmer. Oppgi medlemsnummer ved bestilling.

Bokbestilling: www.adolfkanonen.com SMS: 902 05 825 FEBRUAR 2014 // VETERAN 33

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:57 Side 34

Organisasjon

BLI MED PÅ MILITÆR FERDIGHETSKAMP flere steder i landet som har tjenestegjort i alt fra Korea, Libanon, Bosnia, Kosovo, Sudan, Irak og Afghanistan, sier Gjertsen. Innkvarteringen blir som i fjor i restaurerte militærbrakker. For mer informasjon, følg med på NVIOs hjemmeside, facbookside og NVIO avd. Aust Agder sine sider. - Vi opp-

I fjor sommer inviterte NVIO avd. Aust-Agder til veterantreff på Hove, nå planlegger de militær ferdighetskamp, veterantreff og familitreff igjen i sommer. -i vil lage en arena der yngre og eldre veteraner kan møtes. Vi håper at et ferdighetsløp og det sosiale rundt det, kan binde yngre og eldre veteraner sammen, sier leder i NVIO avd. Aust-Agder, Roy Gjertsen. NVIO avd. Aust-Agder har tilgang til et skogsområde på Ottersland, i nærheten av lokalene på Hove. Der vil de gjennomføre femkampøvelser. Lagene blir kjørt ut i teig puljevis etter utvelgelse. Det blir lagt opp til militærrelaterte øvelser i terreng. Lagene går i en rundløype slik at de ikke møter hverandre, dette er også av sikkerhetsmessige årsaker. Aust-Agderavdelingen planlegger også å bruke transport med helikopter eller ribb under treffet. - Det må være litt futt og fart, slik at veteranene kan komme hjem til sine venner som ikke er veteraner, og si at de hadde det kjekt på Hove i Arendal, sier Gjertsen. Det planlegges også en båttur rundt i skjærgården og en demo med Arendal Borgelige Militære selskap av 1805, som vil gjennomføre et ekte svartkruttslag med blant annet kanoner. - Om kvelden sitter vi rundt bålet og spiser god mat og snakker om dagens hendelser og mimrer litt. I fjor var det med veteraner fra

34 VETERAN // FEBRUAR 2014

fordrer tjenestegjørende personell i alle forsvarsgrener til å delta på dette treffet, og at vi treffer mange veteraner på vårt treff i år også, sier Gjertsen. Tid og sted: Hove leir og Ottersland fra 29. 31.august 2014.

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:57 Side 35

HIRE HEROES

Organisasjon

Veteraner, som har tjenestegjort i utlandet, er ingen ensartet gruppe. De aller fleste er ressurssterke mennesker som deltar aktivt i samfunnet. I følge levekårsundersøkelsen har de både høy inntekt og høy yrkesdeltagelse.

ivilingeniører er en ressurs for Norge. Det er også våre soldater, hevdet en oberstløytnant nylig. Dette er selvfølgelig helt riktig. Mitt poeng er at en veteran også kan være en ressurs i næringslivet etter endt tjeneste. Mange av de ferdigheter og kunnskap man tilegner seg i Forsvaret er overførbare til det sivile og nyttige for en arbeidsgiver enten det er i privat eller offentlig sektor. Allikevel kan tjenestegjørende, som forlater forsvaret, ha problemer på arbeidsmarkedet. Ofte har bedriftene en utfordring når de behandler søknader fra veteraner. Man har problemer med å forstå det militære stammespråket og å identifisere overførbare ferdigheter. Det foregår også stigmatisering av veteraner. Noen arbeidsgivere er av den oppfatning at veteraner fra Afghanistan ikke

er aktuelle kandidater på grunn av fysiske eller psykiske utfordringer som kan dukke opp. I Georgia, USA ble organisasjonen “Hire

Heroes” etablert for å gjøre det lettere for veteraner på jakt etter sivil jobb. De arbeider etter prinsippet at løsningen er å trene arbeidssøkende veteraner i å finne samt holde på jobben. Organisasjonen skaper også muligheter for potensielle arbeidsgivere ved at de får møte veteraner på søk etter jobb. Videre arbeider de med å kartlegge ferdigheter fra det militære som er overførbare til det sivile. De prøver altså å bygge bro mellom veteranene og bedriftene. Organisasjonen avholder workshops der de bistår med alt fra utarbeidelse av CV, til å styre gjennom intervju prosessen, i det hele tatt alt for å bygge opp den enkeltes tro på seg selv.

97 prosent av deltagerne anbefaler andre å delta. I sitt arbeid har “Hire Heroes” satset på å samle veteraner, mange med erfaring fra Afghanistan, og næringslivsfolk på jakt etter jobb. Blandingen av sivil og militær erfaring har vist seg å være nyttig i arbeidet med å dyktiggjøre veteranene. Ikke minst gjelder det å lære å markedsføre seg selv og å nettverke. Videre har man valgt en personlig tilnærming ved at hver veteran får bistand av en erfaren mentor i den hensikt å overkomme ulike barrierer for ansettelse. Også veteranenes koner kan delta. “Hire Heroes” har skapt seg et renome for å hjelpe veteraner med å finne seg en sivil jobb og som de selv sier, vi overfører militær kompetanse til sivil suksess! Rasmus Falck

KAPTEIN KAMAL KARAM TIL MINNE Klokken 1100 den 31. juli 1978 ankom den libanesiske hær til Kaoukaba. Ca 600 mann med pansrede personellkjøretøyer, noen kanoner, og oppklaringsvogner. Den hadde hatt det rene triumftog ned gjennom Libanon. Den kom blomstersmykket og fredsgruppert for å gjenoppta kontrollen over Sør-Libanon. Og med hæren, som var en bataljon under kommando av oberstløytnant Saad, fulgte kaptein Karam, en blid og sosial offiser som straks ble avgitt som liaisonoffiser til NORBATT I. Dette var begynnelsen på et langt og godt samarbeid mellom bataljonen og libanesiske militære myndigheter, et samarbeid som

på mange måter integrerte kaptein Karam i bataljonens stab. Major Haddad, som var sjef for Israels støttespillere i Sør-Libanon, var overbevist om at den ankomne libanesiske hær bestod av syrere og ”leftists”, og ville ikke la seg avsette. Han startet å beskyte den libanesiske bataljonens område med artilleri. Skytingen kulminerte natt til 7. august da et voldsomt bombardement drepte en libanesisk soldat, såret seks andre og satt i brann et kjøretøy med ammunisjon. Den libanesiske hær var i en fortvilet situasjon. Den kunne ikke fortsette, dertil var major Haddad for sterk, og det var heller ikke den libanesiske hærs mål å kjempe mot libanesere. Den kunne heller ikke trekke seg tilbake, da dette ville være et betydelig prestisjetap. Og å bli i det nåværende området var også en høyst tvilsom fornøyelse.

I denne perioden var kaptein Karam en meget aktiv person. Han reiste i skytteltrafikk mellom den libanesiske bataljonen og NORBATT I, og satt i uendelig lange forhandlingsmøter med major Haddad og israelske offiserer. Floken ble løst etter hvert ved at hovedtyngden av den libanesiske bataljonen ble trukket tilbake, mens en mindre avdeling ble igjen i Kaoukaba for å markere den libanesiske hærens tilstedeværelse. Senere arbeidet kaptein Kamal Karam i flere kontingenter med NORBATT, og vi er mange som minnes et givende samarbeid og samvær med Karam. Jeg ble selv mange år etterpå mottatt med hjertelighet av den da pensjonerte general Kamal Karam i Beirut og i hans hjemby. Kamal Karam døde 13. januar i år. Med takk for innsatsen i NORBATT Vigar Aabrek

FEBRUAR 2014 // VETERAN 35

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:57 Side 36

Organisasjon

SNART KLART FOR LANDSMØTE Siste helgen i april er det klart for landsmøte i NVIO. Landsmøtet arrangeres denne gangen i Oslo, på Akershus festning.

- Det ligger an til et innholdsrikt landsmøte, hvor det både skal være valg av ny valgkomite, kontrollkomite og forbundsstyre, sier generalsekretær Thor Lysenstøen. Landsmøtet er NVIOs høyeste myndighet, og det er lokalforeningene som stiller med delegater. - Mandatet og oppgavene er blant annet å behandle forbundsstyrets årsberetning, godkjenne regnskap, vedta rammebudsjett og vedtektsendringer, i tillegg til overordnede mål for NVIOs virksomhet, sier Lysenstøen. Landsmøtet har tradisjonelt blitt avholdt annet hvert år. Lokalforeningene kan sende inn saker som skal behandles på landsmøtet. – Vi oppfordrer alle lokalforeninger til å sende inn saker de vil ta opp. Og husk at de må være sekretariatet i hende innen 14. mars, sier Lysenstøen. Hver lokalforening kan møte med minst en representant. Alle påmeldinger må være sekretariatet i hende innen 1. mars 2014.

Bli med på snøscootertur! NVIO avd. Hamar og Omegn inviterer på nytt til Snøscootertur i Nordnæs, Sverige. Fra 14. mars til 16. mars 2014. Påmeldingsfristen er senest 7. mars, men det er kun 10 plasser, så første mann til mølla! Egenandel kr. 2.000,-. Ring Geir Nyhus for nærmere informasjon og påmelding på: Mob.: 92297412 eller ta kontakt med ham på e-post: geirnyh@online.no. Se også NVIO avd. Hamars nettside for mer informasjon og program for turen.

36 VETERAN // FEBRUAR 2014

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:57 Side 37

VI ER PÅ WEB OG FACEBOOK

FORBUNDSTYRET I NVIO 2012/2014 President Odd Helge Olsen Skarpelunden 12 A 4623 Kristiansand Mob: 408 34 501 Tlf: 38 08 74 89 oholsen2@gmail.com

Visepresident Heidi J. Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mob: 943 01 188 heidi.brudal@online.no Styremedlemmer: Svein Dyrvik 7105 Statsbygd Mob: 916 16 920 ka-dyr@online.no Kjetil Valrygg Jerpeveien 2b 8665 Mosjøen Mob: 928 25 706 valr@online.no

For enklest å komme i kontakt med sekretariatet, oppfordrer vi til å ringe på telefon 94 01 22 00. Du vil da få alternativer for hvem du skal komme i kontakt med, og blir viderekoblet til riktig person. Besøk oss også på våre nettsider nvio.no og NVIOs side på Facebook eller på Twitter. Telefontid er mandag - fredag mellom kl. 09.00-15.00.

HJELPETELEFONER Kameratstøttetelefonen:

Anonyme alkoholikere:

800 48 500

911 77 770

Mental Helses hjelpetelefon

Sjøforsvarets pårørendetelefon

116123

800 87 850

Røde Korstelefonen for barn og unge:

Luftforsvarets pårørendetelefon

800 33 321

69 23 71 96

Kirkens SOS

Bekymringstelefonen Voksne for barn:

815 33 300

810 03 940

Krisetelefon, Forsvarets grønne linje:

800 30 445 Anonyme narkomane:

90 52 93 59 Hærens styrkers senter for pårørende:

Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Tlf: 78 46 31 33 Mobil: 481 85 079 oleynden@online.no Varamedlemmer: Kjell Brosten Øvre Stokkavei 21 4023 Stavanger Tlf: 51 52 44 97 Mob: 911 73 305 kbrosten@getmail.no

4. Knut Erik Jørgensen Nesjarveien 29 3268 Larvik Mob: 988 97 971 knut@vet-intops.no 5. Hugo A. Benjaminsen Konsulbørsgt 15 5006 Bergen Mob: 958 97 123 unbilly@gmail.com

2. Torfinn Sollund Trostveien 4 c 8207 Fauske Mob: 401 05 304 torfinn@sbnett.no 3. Sigurd J. Pedersen Aronnesvn 70, 9514 Alta Mob: 990 42 240 sijepe@gmail.com

GEOGRAFISKE ANSVARSOMRÅDER FOR STYREMEDLEMMENE Ola van den Eynden: NVIO avd Alta, Hammerfest, Havøysund, Kvalsund, Midt-Finmark, SørVaranger, Tana, Finmark

Heidi Brudal: NVIO avd Gjøvik og Toten, Glåmdal, Gudbrandsdalen, Hadeland, Hamar, Hedemark, Sør Gudbrandsdalen. Valdres og Ringerike

Svein Dyrvik: NVIO avd Frøya og Hitra, Namdal, Nordmøre, Oppdal, Romsdal, Rørås og Fjellregionen, Sunnmøre, Svalbard, Søre Sunnmøre og Trøndelag.

Kjetil Valrygg: NVIO avd Bodø, Gildeskål, Meløy og Rødøy, Harstad, Mosjøen, Ofoten, Troms, Vesterålen, Mosjøen, Salten og TMbn veteranforening, Rana.

Odd Helge Olsen: NVIO avd Asker og Bærum, Drammen, Follo og Indre Østfold, Nedre Romerike, Oslo, Sandefjord og Nordre Vestfold, Kongsberg, Vestfold og Telemark, Østfold og Øvre Romerrike.

800 89 520

FEBRUAR 2014 // VETERAN 37

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:57 Side 38

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO Lokalforeningsoversikt NVIO avd. Alta og omegn Leder: Per Martin Ovesen Skogforvalterveien 1, 9513 Alta Tlf: 915 59 567 post@alta.nvio.no, www.alta.nvio.no NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Jan Kristian Næss Hønsveien 73, 1384 Asker M: 974 79 965, P: 66 78 3 3 16 post@asker-berum.nvio.no www.asker-berum.nvio.no NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: 930 34 585 post@aust-agder.nvio.no www.aust-agder.nvio.no NVIO avd. Bergen og omland Leder: Ulf Arnesen Kollåsen 50, 5116 Ulset M: 913 01 697, Tlf: 55 20 32 72 post@bergen.nvio.no www.bergen.nvio.no NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø M: 915 36 022, T: 75 58 02 93 post@bodo.nvio.no www.bodo.nvio.no NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Ulf Hjortdahl Anderssen Hans Hansensvei 42, 3021 Drammen T: 32 83 46 49, M: 900 39 575 post@drammen.nvio.no, www.drammen.nvio.no NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Ulf Magnussen Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg Mobil: 905 79 044 post@follo.nvio.no, www.follo.nvio.no NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Jostein Roar Skarsvåg Kverka, 7266 Frøya Mobil: 916 33 656 post@froya-hitra.nvio.no, www.froya-hitra.nvio.no NVIO avd. Førde og omland Leder: Kjell Oddvin Navelsaker Hammer, 6847 Vassenden Tlf: 971 57 514 post@forde.nvio.no www.forde.nvio.no

38 VETERAN // FEBRUAR 2014

NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): 75 75 46 96, M: 908 21 766 - T (a): 75 71 05 22 post@meloy.nvio.no, www.meloy.nvio.no

NVIO avd.Haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: 52 83 81 16, Mobil: 959 10 036 post@haugaland.nvio.no, www.haugaland.nvio.no

NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Hans Atle Strømeng Brennelv, 9700 Lakselv Mobil: 986 25 360 Kontor Banak: Mil tlf. 0590 2521 post@midt-finnmark.nvio.no www.midt-finnmark.nvio.no

NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Jan Erik Kolstad Storgt. 34, 2843 Eina T: 61 19 16 72, M:406 34 124 post@gjovik-toten.nvio.no www.gjovik-toten.nvio.no

NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: 909 96 555 post@havoysund.nvio.no www.havoysund.no

NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 412 07 118 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. Glåmdal Leder: Knut-Arne Halstensen Stærveien 91, 2209 Kongsvinger, Mobil: 900 35 890 post@glamdal.nvio.no, www.glamdal.nvio.no

NVIO avd. Hedmark Leder: Johs Skogsrud Håkon Håkonssonsvei 20 B 2618 Lillehammer Tlf: 61 26 28 01, M: 479 00 454 post@hedmark.nvio.no www.hedmark.nvio.no

NVIO avd. Namdal Leder: Lars Petter Skaanes Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: 913 12 731, tlf: 74 27 02 94, post@namdal.nvio.no www.namdal.nvio.no

NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Helge Norderhus Kjørrhovda 15 2660 Dombås Mobil: 911 61 417 Tlf: 61 24 10 75 post@gudbrandsdalen.nvio.no www.gudbrandsdalen.nvio.no

NVIO avd. Kongsberg Leder: Henning Martiniussen Stollvn 44, 3617 Kongsberg, Mobil: 482 73 922 post@kongsberg.nvio.no, www.kongsberg.nvio.no

NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg Munkelien Nedre Ulven veg 108, 2720 Grindvoll Tlf: 61 32 63 70, Mobil: 924 59 912 post@hadeland.nvio.no www.hadeland.nvio.no

NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn Wiggen Odderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S. Tlf: 38 04 08 38 Mobil: 932 48 891 post@kristiansand.nvio.no www.kristiansand.nvio.no

NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: 958 50 543 post@hamar.nvio.no, www.hamar.nvio.no NVIO avd. Hammerfest Leder: Gunnar Olaf Bolle Postboks 182 Sentrum, 9615 Hammerfest Mobil: 917 36 198 post@hammerfest.nvio.no www.hammerfest.nvio.no NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Ulf Bergstrøm Klubbåsveien 10 9411 Harstad Tlf: 77 09 34 93, Mob: 95204253 ubergstrom@mil.no www.harstad.nvio.no

NVIO avd. Kvalsund Leder: Trygve Nilsen NVIO avd. Kvalsund Olderfjord, 9713 Russenes, Telefon: 78 46 37 88, Mobil: 415 73 546 post@kvalsund.nvio.no, www.kvalsund.nvio.no NVIO avd. Kvinnherad Leder: Anne T. Rørdal Røsslandslia 10, 5460 Husnes Tlf: 909 49 750 post@kvinnherad.nvio.no www.kvinnherad.nvio.no NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal, Telefon: 900 11 329 post@mandal.nvio.no, www.mandal.nvio.no

NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Geir Kenneth Bjerke Laboveien 12 2013 Skjetten Mob.tlf 970 60 084 post@nedre-romerike.nvio.no www.nedre-romerike.nvio.no NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Portveien 1 6530 Averøy M: 958 92 509 post@nordmore.nvio.no www.nordmore.nvio.no NVIO avd. Ofoten Leder: Øystein Paulsen Brattliveien 27, 8520 Ankenesstrand Telefon: 412 58 436 post@ofoten.nvio.no www.ofoten.nvio.no NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Rune Jullumstrø Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal, Telefon: 908 34 719 post@oppdal.nvio.no, www.oppdal.nvio.no NVIO avd. Oslo Leder: Stig-Erling Brodal Fredrik Stangs gate 25, 0264 Oslo Mob:968 08 126 post@oslo.nvio.no www.oslo.nvio.no

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:57 Side 39

NVIO avd. Rana og omegn Leder: Morten Urvik Oscarbakken 1, 8618 Mo i Rana Mobil:908 80 728 post@rana.nvio.no www.rana.nvio.no

NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Leif Jon Masdal Nordre Vartdal 6170 Vartdal post@sore-sunnmore.nvio.no www.sore-sunnmore.nvio.no

NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Heidi J . Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mob:943 01 188 post@ringerike.nvio.no www.ringerike.nvio.no

NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Nelly Lundsvei 24, 9912 Hesseng Telefon: 78 99 94 69, Mobil: 990 94 967 post@sor-varanger.nvio.no, www.sor-varanger.nvio.no

NVIO avd. Rogaland Leder: Jarl Pedersen Ormøyvn 28, 4085 Hundvåg Mobiltelefon: 412 15 939 post@rogaland.nvio.no, www.rogaland.nvio.no NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: 900 99 115, Tlf: 71 24 05 27 post@romsdal.nvio.no, www.romsdal.nvio.no NVIO avd. Røros og Fjellregionen Leder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: 72 41 32 08, Fax 724 06 311 post@roros.nvio.no www.roros.nvio.no NVIO avd. Salten Leder: John Harald Løkås 8215 Valnesfjord Mobil: 909 46 083 post@salten.nvio.no www.salten.nvio.no NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 Sandefjord Mobil: 997 93 383 post@sandefjord.nvio.no, www.sandefjord.nvio.no NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum, 6000 Ålesund T: 70 13 19 18, M: 997 18 621 post@sunnmore.nvio.no www.sunnmore.nvio.no NVIO avd. Svalbard Leder: Arild Lie PB. 0153, 9171 Longyearbyen Mobil: 941 32 607 post@svalbard.nvio.no www.svalbard.nvio.no NVIO avd. Sør Gudbransdal Leder: Arne Hovland Sørbygdsvegen 335, 2636 Øyer Mobil: 977 17 077 post@sor-gudbrandsdal.nvio.no www.sor-gudbrandsdal.nvio.no

NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, Telefon: 78 92 72 18 Mobil:412 50 393 post@tana.nvio.no, www.tana.nvio.no NVIO avd. Telemark bataljon Leder: Erik Torp Adresse: Gustava Kjellandsvei 7 3610 Kongsberg Mobil: 906 45 977 Mail:Erik.Torp@kongsberg.com NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn. 2 9325 Bardufoss Mobil: 479 77 060 post@troms.nvio.no www.troms.nvio.no NVIO avd. Tromsø Leder: Bjarne Iversen Storgata 124 9008 Tromsø Mobil: 913 68 344 post@tromso.nvio.no www.tromso.nvio.no NVIO avd. Trøndelag Leder: Morten Langaas Røllikvegen 15, 7032 Trondheim Telefon: 90 91 53 83 morten.langaas@gmail.com www.trondelag.nvio.no NVIO avd. Valdres Leder: Tor Einar Steinsrud Øverbygdveien 1A, 2943 Rogne, Mobil: 47 25 56 78 post@valdres.nvio.no www.valdres.nvio.no NVIO avd. Vestfold og Telemark Leder: Oddgeir Bratsberg Husvikveien 56, 3113 Tønsberg, Mobil: 975 46 468 post@vestfold-telemark.nvio.no www.vestfold-telemark.nvio.no

NVIO avd. Vesterålen Leder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei 10 8430 Myre Mobil: 468 97 710 Telefon: 76 13 42 06 post@vesteralen.nvio.no www.vesteralen.nvio.no NVIO avd. Voss og omland Leder: Nils Tore Veka Bjørgamarka 55, 5700 Voss, Mob: 911 48 811 ntveka@hotmail.com, www.voss.nvio.no NVIO avd. Sør-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no NVIO avd. Ytre-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no NVIO avd. Østfold Leder: Geir Fredrik Larsen Rødslia 35, 1621 Gressvik Mobil: 952 96 838 post@ostfold.nvio.no, www.ostfold.nvio.no NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien 119 2050 Jessheim Telefon: 63 97 34 45 Mobil: 905 68 992 post@ovre-romerike.nvio.no www.ovre-romerike.nvio.no NVIO avd. Eiker Leder: Per Morten Bjørnstad Korvaldveien 141 3050 Mjøndalen Mobil: 47043200 post@eiker. nvio.no Sist oppdatert 20.01.14

Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Sekretariatet: NVIO, bygning 60 P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefon 940 12 200 post@nvio.no Forbundets hjemmeside: www.nvio.no Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433 BIC: DNB ANOKK XXX IBAN: NO 4850820740278 Generalsekretær: Thor Lysenstøen mobil: 990 92 481 e-post: thor.lysenstoen@nvio.no Fung. kommunikasjonssjef: Hege Kofstad hege.kofstad@nvio.no mob: 412 33 448 Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Mobil: 911 76 351 e-post: kostboll@nvio.no Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: 94012 201 e-post: svein.bolstad@nvio.no Organisasjonssekretær: Vibeke Strand, mobil: 940 12 200 e-post: vibeke.strand@nvio.no Rådgivere: Organisasjon: Bjørn Næss Mobil: 908 70 885 e-post: bnaess@nvio.no Helse: Geir Stamnes Mobil: 997 21 324 e-post: gstamnes@nvio.no

Husk å melde adresseforandring til NVIO

FEBRUAR 2014 // VETERAN 39

Veteran1-14.qxp_Veteranmal 05.02.14 15:57 Side 40

Returadresse: P.B 1550 Sentrum0015 Oslo Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo

EN ORGANISASJON FOR ALLE VETERANER

Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!

Bli medlem i NVIO

Fullt navn: ...........................................................................................

Obs! Bruk blokkbokstaver!

Postnummer/sted: .............................................................................

Jeg har ikke tjenestegjort ute, men støtter NVIOs formål, og ønsker medlemsskap.

Telefon/mobil: ....................................................................................

Jeg er pårørende og ønsker medlemsskap.

Tjenestegjorde i: .................................................................................

Fyll ut og legg svarslippen i postkassen - porto er betalt.

Adresse: .............................................................................................. Fødselsdato: ....................................................................................... E-post: ................................................................................................. Ønsker lokalforeningen i: ..................................................................

Vervet av medlemsnummer: ............................................................. 40 VETERAN // FEBRUAR 2014

Du kan også melde deg inn via våre nettsider - www.nvio.no

Svarsending 00900-407 Vika 0127 Oslo