Veteran 2-19

VETERAN

VETERANER +HV=SANT

PÅ SKULDRENE TIL KJEMPER

NORGES ENESTE VETERANMAGASIN UTGIS AV NORGES VETERANFORBUND FOR INTERNASJONALE OPERASJONER // JUNI 2019

MAKTENS REGLER JUNI 2019 // VETERAN 1

VETERAN 2-2019:

FASTE SPALTER

30 To spennende år Dag-Magne Lunde ble gjenvalgt som president i NVIO under årets landsmøte. Styret ble flunkende nytt, med ett unntak. Einar Ulleberg blir med videre.

04 KRONIKK: På skuldrene til kjemper

Nr.2-19 ISSN: 1894-1974

32

Utgiver: NVIO v/presidenten Bygning 60, P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo

Dette er NVIOs nye styre

06 Veteraner + Heimevernet = Sant

Redaktør: Hege Kofstad Tlf.: 412 33 448 e-post: hege.kofstad@nvio.no

22. juli 2011 er en helt vanlig dag i sommerferien. Katrine Jakobsen spiser lunsj med en venninne på Aker brygge når de hører et drønn. 40 minutter senere tikker det inn en sms fra troppssjefen. «Hvor raskt kan du møte på Lutvann?». Katrine er på plass samme kveld.

14

Min 8. mai

Noen feirer til sola går ned, andre nøyer seg med å skifte bilde på facebook.

Kjetil, Ann-Karin, Steinar, Christin og Olav har fem forskjellige tilnærminger til dagen. Kjenner du deg igjen?

Neste nummer av Veteran (nr 3-2019) kommer ut ca 30. sept. med deadline 1. sept.

16

Forsidebilde: Katrine Jakobsen under trening i Tyskland.

Foto: Privat

8. mai landet rundt

Frigjørings- og veterandagen markeres flere og flere steder i Norge. Vi har besøkt noen av dem.

Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse

20 Maktens regler

NT PUNK RØ

2 VETERAN // JUNI 2019

T

G

VETERAN arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Fagpressen er en interesseorganiasasjon for seriøse fagblader og tidsskrifter i Norge.

I et forsøk på å beskytte flyplassen som skal brukes for å fly inn nødhjelp, legger den nordiske bataljonen i Tuzla i Bosnia en plan. Men er det de planlegger egentlig lov? Når kan militære styrker egentlig bruke dødelig makt i væpnet konflikt?

26 En natt i Libanon Dette er historien om tre karer som traff hverandre for første gang i Libanon under tøffe omstendigheter. Tre karer fra Trøndelag som sees fortsatt og hjelper hverandre. Det har blitt litt sånn etter den spesielle natten.

34 Viking Strollers i Bern Viking Strollers er en frivillig militær marsjgruppe som ble etablert i 2012, og den består bl a av int ops veteraner, reserveoffiserer og stadig tjenestegjørende personell som alle har interesse for militære marsjer med de 4’Dagse i Nijmegen som årets høydepunkt.

PRESIDENTEN

«NVIO for fremtiden» daglunde@hotmail.com

Tusen takk for tillitten dere gav meg som president i to nye år i Norges desidert største og eneste landsdekkende veteranorganisasjon for alle veteraner, og deres familier. Det er en ære å være fanebærer og fortsette å lede og utvikle NVIO inn i fremtiden.

Det skal vi gjøre sammen - to er en og en er ingen!

Jeg er særdeles godt fornøyd med forberedelser, gjennomføring, innhold, debatter og diskusjoner under landsmøtet i april. Gjennom helgen fikk vi diskutert viktige prinsipielle veivalg om veien videre, når det gjelder organisering, samarbeid lokalt, regionalt og sentralt, samt eksternt.

Det er viktig at det er takhøyde og rom for gode debatter med til tider stort engasjement og temperatur. Det forteller meg at vi bryr oss og ser på veteransaken som et viktig samfunnsoppdrag der vi som har vært ute velger å bruke fritiden vår på denne svært viktige saken.

Takk til æresmedlemmer, delegater og øvrige deltakere, sekretariatet og forrige forbundsstyret som i sum bidro til et meget godt landsmøte.

Jeg vil spesielt takke forrige forbundsstyret som har lagt et meget godt grunnlag for det nye forbundsstyret gjennom alle evaluerings- og organisasjonsprosessene som er iverksatt for å utvikle NVIO videre. Det er når vi vet hvor vi står at vi kan stake ut veien videre. Dette krevende og viktige arbeidet vil danne grunnlag for det nyvalgte forbundsstyret og foreta

strategiske veivalg samt implementere de funn og anbefalinger som denne prosessen har avstedkommet.

Landsmøtet vedtok en regional organisasjonsstruktur og ga forbundsstyret i oppdrag å foreslå endringer av vedtektene i tråd med vedtaket. Det etableres en organisasjonskomite med formål å utarbeide grunnlag for beslutning, samt forslag til endring av vedtekter for å møte krav vedrørende regional organisasjonsstruktur. Et forslag til ny regional struktur er satt til 31.12.2019. Dette blir et meget viktig arbeid fremover og vil involvere hele NVIO, ledet av en nedsatt arbeidsgruppe besluttet på forbundsstyremøtet. Det ble vedtatt å kalle inn til ekstraordinært landsmøte i 2020 for å behandle denne saken og jeg ønsker å avholde dette så tidlig som mulig i 2020.

Antall henvendelser fra organisasjoner og næringsliv om samarbeid er i enorm utvikling. Det forteller meg at det vi som organisasjon gjør, er viktig og relevant for mange i samfunnet.

Jeg opplever at det er et særdeles godt samarbeid med Forsvarets veterantjeneste. Vi har også inngått samarbeid med Den Norske Turistforening og Det Frivillige skyttervesen.

NVIO har også en klar ambisjon om å støtte og bidra mer inn i utarbeidelse av kommunale og regionale veteranplaner samt i de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTSene).

Videre skal NVIO fokusere på utdannelsen av våre kameratstøttekontakter, da dette er selve ryggmargen til NVIO. Å representere sluttbrukere og være med på å drøfte veteranarbeidet og planer for kompetanseutvikling vil ha et stort fokus fremover.

Vi skal fortsette å samarbeide med andre veteranorganisasjoner nasjonalt og i den nordiske rammen. Dette blir

viktigere og viktigere fremover. Parallelt har vi ingått samarbeid med nasjonale utdanningsinstitusjoner som Universitetet i Agder og Norges Markedshøyskole der kompetansebygging av våre kameratstøtteledere og mentorprogram for yngre veteraner har fokus. I sum vil dette bidra til å gjøre NVIO mer attraktiv for yngre veteraner og gjøre den generasjonskløfta veteransaken og veteranorganisasjonene pr i dag står i betydelig mindre.

Landsmøtet gav en tydelig tilbakemelding på at man både sentralt regionalt og lokalt har et forbedringspotensial i måten vi gir ut og deler informasjon på.

Her må vi bli bedre så vel sentralt som lokalt. Derav viktigheten med utarbeidelse av en ny regional organisasjonsstruktur som kan bidra til å knytte organisasjonen sammen på en bedre måte. Det gjøres fantastisk mye flott veteranarbeid i NVIO og vi må bli flinkere til fortelle historiene internt og eksternt - med presisjon og tydelighet.

Vi må fortsette å være relevant, synlig og tilgjengelig på alle arenaer og kanaler som nåværende og potensielle nye medlemmer er på. Det er kun da vi kan få fortalt hvilken ressurs vi veteraner representerer for samfunnet akkurat på samme måte som da vi dro ut og løste krevende oppdrag for landet vårt.

Jeg vil benytte anledningen til å si tusen takk til alle veteraner, lokallag, ildsjeler, familier og venner som står på for våre veteraner og veteransaken år inn og år ut! Uten dere så hadde ikke dette vært mulig.

Riktig god sommer til alle veteraner og veteranfamilier!

Samhold, erfaring og styrke!

Dag-Magne Lunde President NVIO

JUNI 2019 // VETERAN 3

På skuldren e

Rune Wenneberg Sersjantmajor Hærens sjefsserjant og stolt veteran

Afghanistan nyttårsaften 2009 Det ringer i ørene mine. Tolvsjuen på bilen ved siden av meg har nettopp skutt mot en motstander som var dum nok til å stikke frem hodet. Jeg forsøker å riste av meg pipingen, uten å lykkes, mens jeg jobber med å få oversikt over et svært kaotisk stridsfelt. På sambandet hører jeg nå så vidt de rolige stemmene som rapporterer observasjoner, gir ildordrer og koordinerer egne bevegelser. Det er mange sivile i området og fokuset er å hindre at de blir truffet. På den andre siden av den lave muren jeg ligger og observerer over, ser jeg fire soldater stille seg bak hverandre på en bygning, klar til å entre.

Dette er ett av husene det har blitt skutt fra.

Bakerste soldat klemmer med stø hånd på

4 VETERAN // JUNI 2019

skulderen til mannen foran og bevegelsen gjentas frem til fremste soldat. Dette er signalet til førstemann om at «vi er med deg og vi er klar!» Han venter to sekunder, hever våpenet sitt og forsvinner raskt inn i mørket på inngangen med de andre tre rett bak. Jeg husker at jeg fikk gåsehud og tårer i øynene av stolthet.

Tolv timer senere sitter vi trøtte og kaffedrikkende i en sirkel på feltsenger inne i basen og

gjennomfører debrief. Der får jeg høre lagføreren på rolig trøndersk oppsummere at de var blitt enige om å ikke bruke håndgranater før de entret, noe drillen sier at de skal. De skulle heller ikke skyte før de helt sikkert ser en bevæpnet motstander i det mørke huset. -Det kunne være sivile i huset og ingen av oss ønsker å skade eller drepe de som kunne være uskyldige ofre. Det kunne vi ikke leve med, sier lagføreren. For disse unge norske soldatene var det en selv-

til kjemper

,,

– Bakerste soldat klemmer med stø hånd på skulderen til mannen foran og bevegelsen gjentas frem til fremste soldat. Dette er signalet til førstemann om at «vi er med deg - og vi er klar!» soldater forberedes ofte i årevis med en krevende seleksjon, brutal og målrettet trening og ikke minst mentale forberedelser for å gi dem alle verktøy for å fungere i krevende situasjoner - og ikke minst være i stand til å leve med seg selv etterpå. Slik har det ikke alltid vært. Da jeg som ung og naiv 21-åring dro til Libanon hadde jeg tre uker med middelmådig trening før jeg sto usikker og uforberedt i min første skarpe situasjon.

Soldatene jeg hadde som makkere da, var betydelig dårligere trent og forberedt, men de var av det samme kalibret som de som skulle komme senere. Vi har lært mye av hva som fungerte og hva som ikke fungerte fra tidligere generasjoner soldater og veteraner.

Denne lærdommen, og disse brede skuldrene dagens soldater står på, har reddet utallige liv i kamp og under operasjoner senere.

følge å akseptere en betydelig økt personlig risiko for å unngå å skade uskyldige. Jeg ble om mulig enda stoltere enn jeg var for tolv timer siden.

Denne generasjonen profesjonelle krigere og veteraner står på skuldrene til kjemper. De går i sporet til generasjoner med veteraner som ikke hadde den samme lange treningen, det moderne utstyret og erfaringen som dagens profesjonelle soldater har. Dagens

I dag sitter jeg i en stilling der jeg er ansvarlig for at treningsstandarden til våre soldater er det de og nasjonen fortjener. Jeg bruker daglig mine selvopplevde erfaringer som veteran, på godt og vondt, til andre. De som tråkket vei er sterkt medansvarlige for at Norge i dag anses for å ha blant verdens beste soldater. Til dere ukjente og kjente helter er vi, som i dag fortsatt går i uniform, evig takknemlig.

Akershus festing 8. mai 2019 Jeg går forbi en sliten eldre mann med dress og stokk som konsertert ser i bakken for ikke å snuble. Fire medaljer er festet i en ujevn rekke på brystet hans. Jeg hilser til lua

og det tar noen sekunder før han ser meg.

Som om han fikk en øyeblikkelig vitamininnsprøyting retter han seg i opp ryggen, ser forvirret ut et øyeblikk før han smiler og hilser tilbake. Rett bak han står fire veteraner i MC-dress og gir hverandre ektefølte bamseklemmer, som bare gode venner kan.

De gir meg en tommel opp og sier gratulerer med dagen, mens flaggene vaier og et hav av veteraner og veteranvenner forbereder seg på medaljeutdeling. Dette er mitt fellesskap. Dette er mine brødre og søstre som jeg ikke engang kjenner, tenker jeg.

Tankene tar meg videre, tilbake til Afghanistan og nyttårsaften. Jeg ser ut over denne paletten med de flotteste menneskene jeg vet om, og føler meg enda stoltere enn jeg gjorde på en feltseng for ti år siden.

Takk til alle dere kjemper der ute! Enkelte av dere betaler fortsatt en høy pris, men dere har gjort en forskjell. Det er det ikke alle som kan si.

I neste utgave skriver Therese Leerbeck kronikk om mangfold i Forsvaret. Leerbeck er nettopp uteksaminert fra Krigsskolen og begynner til høsten som troppssjef i 2. bataljon.

Hun har tidligere holdt foredrag om Forsvaret og vært president i kadettsamfunnet.

JUNI 2019 // VETERAN 5

Katrine Jakobsen pĂĽ jobb i Irak.

VETERANER + HEIMEVERNET =

SANT

22. juli 2011 er en helt vanlig dag i sommerferien. Katrine Jakobsen spiser lunsj med en venninne på Aker brygge når de hører et drønn. 40 minutter senere tikker det inn en sms fra troppssjefen. «Hvor raskt kan du møte på Lutvann?». Katrine er på plass samme kveld.

K

atrine Jakobsen er en del av innsatsstyrke Derby. Innsatsstyrkene er Heimevernets spydspiss. Det er de som er først på plass når det skjer

noe.

- Det var en helt surrealistisk situasjon, det tror jeg alle følte. Å sende en militær styrke med skarpladde våpen for å sikre Oslo sentrum…

Det var spesielt, sier hun.

Samtidig er det godt å kunne bidra; å ha en konkret rolle. I løpet av kvelden og natten overtar innsatsstyrke Derby vaktposter rundt i sentrum for å kunne frigi politiet, så de kan gjøre annet politiarbeid enn vakt og sikring.

- Det var en veldig kaotisk periode, hvor ingen hadde helt oversikt over hva som skjedde og

om det var flere gjerningsmenn. Jeg sto i beredskap inne på Akershus festning med en ambulanse, som kunne ta imot eventuelle flere skadde, sier hun. Heldigvis ble det ikke flere.

Innsatsstyrkene øver oftere og har mer spisset kompetanse enn «områdestrukturen», som resten av Heimevernet heter. Det er opptaksprøver, med intervju og fysiske tester, som man må bestå før man blir en del av styrken.

–Soldatene i innsatsstyrkene er høyt motiverte soldater, sier Jakobsen.

INNSIKT

Jakobsen tok befalsskolen i Hæren som en del av førstegangstjenesten. Noen år senere som ansatt i Forsvaret sluttet hun, og begynte på legeutdanning. Et par år senere fikk hun P

JUNI 2019 // VETERAN 7

HV-03 på øvelse. Roger Bergseth i midten.

QQ innkalling til Heimevernet. Allerede da fikk

hun informasjons om innsatsstyrkene. Det pirret interessen, men «jeg har ikke tid», tenkte Jakobsen. Studiene krevde sitt, og hun ville ikke hoppe inn i noe som tok så mye tid, med øvelser og samtrening. Hun gikk inn i områdestrukturen. Ikke lenge etterpå benyttet hun seg av et av HVs mange tilbud om kurs.

-Det var et sanitetskurs, hvor det viste seg at de aller fleste var fra innsatsstyrkene.

Deriblant tre fra innsatsstyrke Derby, som er innsatsstyrken i mitt område. De fortalte litt mer konkret hvordan det var, hvordan de trente, om muligheter til å få permisjon hvis det kræsjet med eksamener og så videre. Det virket som det var litt mer fleksibelt og mulig å gjennomføre enn det jeg hadde fryktet.

Samtidig merket nok de at jeg var litt inter-

8 VETERAN // JUNI 2019

essert, så de ble ekstra ivrige på å prøve å verve meg. Det endte med at jeg søkte, sier hun. Etter screeningintervjuer, fysiske tester og en feltøvelse, kom hun inn og ble en del av innsatsstyrken.

Katrine fikk tilbud om en stilling i internasjonal tjeneste da hun var fersk fenrik, men takket nei. Dette angret hun på siden. 22. juli vekket interessen for Forsvaret igjen, og ønsket om å dra ut. Hun søkte seg til Afghanistan. Jakobsen fikk stillingen og reiste. Innsatsstyrke Derby ble hjemmeavdelingen.

Halvveis ut i oppholdet i Afghanistan blir den norske leiren angrepet av en mobb. Bakgrunnen er at et dansk magasin har trykket en Mohammed-karikatur.

At den norske leiren kan bli angrepet, er en

trussel soldatene er bevisst på. Hele den foregående uken har de gått rundt i leiren med full uniform og boots. Vanligvis kan de ha på seg t-skjorte og sandaler. I dagene før blir det ytterligere opptrapping. Soldatene får utlevert ekstra ammunisjon og har på seg vest, hjelm og våpen.

De fanger opp mobben på overvåkningskameraer en god stund før de er fremme ved leiren. Når de kommer er det allerede fullt bemannet på alle vaktposter, med skjold og det hele.

Mobben kaster brannfakler inn i leiren. De tenner på biler. Indre perimeter er en mur, mens ytre er et gjerde. Ved å stå og gynge på gjerdet klarer de snart å bryte det ned. Nå er det bare muren som skiller de norske soldatene fra 200 rasende demonstranter.

Områdesjef Rune Meier er snart klar for avreise til Sør-Sudan.

- De kastet brannbomber og steiner rett inn i leiren. De holdt på i mange timer. Det ble veldig kritisk. Vi forsøkte å forhandle med dem gjennom tolker som vi hadde i leiren som sto med ropert, andre prøvde å snakke med krigsherrer nede i byen, sier Jakobsen.

I tillegg er den norske styrken midt i en leaveavviklingsperiode. Nesten halvparten av de norske er hjemme. - Vi var minimumsbemannet av nordmenn. Vi manglet også en del stabsoffiserer på forskjellige nivå. At vi var på scratch både på offiserssiden og på soldatsiden gjorde at vi følte oss litt på hælen, selv om vi visste at det kom og for så vidt var forberedt, sier Jakobsen.

Flere nordmenn blir skadet av splinter og andre ting som blir kastet over muren og inn i leiren.

- Heldigvis ble det ikke åpnet rettet ild, kun

varselsskudd. Det kunne gått veldig mye verre, sier Jakobsen.

- Man blir ekstremt fokusert i en sånn situasjon, og da var jeg faktisk redd. Vi var på en måte fanget inne i leiren. Jeg tenkte at worst case, så stormer de campen, og hvis de hadde tilgang på våpen, så kunne det gått riktig ille. Det ville blitt et blodbad. Vi hadde nok vunnet kampen tilslutt, men det hadde helt sikkert gått liv tapt i løpet av striden, på begge sider. Den utgangen tenkte jeg på helt fra vi så dem komme mot oss på kameraet og vi fikk god tid til å tenke på mulige scenarioer utover hele morgenen og formiddagen, sier hun.

I etterkant av oppholdet i Afghanistan har Forsvaret ringt og spurt om hun kan være med

ut flere ganger. – Som lege med intopsbakgrunn og befalsskole er jeg nok ganske attraktiv for Forsvaret, de har ikke flust av leger å ta av. Jeg tror også det har vært veldig viktig at jeg har vært aktiv i HV. For Forsvaret blir jeg en «plug and play»-lege. Det er ressursbesparende, sier Jakobsen. Det har ikke alltid passet, men i 2018 var hun i Irak og i høst drar hun til Mali.

- Omtrent 10 prosent av Heimevernsstyrken har vært ute. Det er en god blanding av kompetanse i HV, og vi legger vekt på kompetanseoverføring mellom soldatene. Alle i HV har tjenestegjort før, og alle tilfører noe fra sin bakgrunn inn i miljøet, sier Eirik Kristoffersen.

Han er veteranen og spesialsoldaten som ble sjef Heimevernet. –Det har alltid vært tette bånd mellom Forsvarets spesialkommando P

JUNI 2019 // VETERAN 9

Sjef HV, Eirik Kristoffersen, besøker HV-16, og prater med soldater i områdestrukturen.

QQ og Heimevernet, sier Kristoffersen. Max

Manus er et eksempel på en som ble aktiv i HV etter krigen, og det finnes mange eksempler. For meg var det en helt naturlig vei å gå. Jeg tror HV har fått et litt frynsete rykte i nyere tid, men det har vært et kompetanseløft de siste årene, sammen med en fornyelse av materiell, og det jeg møter ute er høyt motiverte og kompetent personell. De som stiller mest krav og har størst forventninger er de yngste. Det lover bra for fremtiden.

Heimevernssoldatene imponerer meg rett og slett. Blandingen av lokalkunnskap, militære ferdigheter og sivil kompetanse er Heimevernets største styrke, sier Kristoffersen.

Roger Bergseth er nestleder i NVIO Kongs-

10 VETERAN // JUNI 2019

berg og treffer stadig veteraner fra distriktet.

Vi møter han på øvelse med HV-03. - Jeg fikk en forespørsel fra en god venn av meg, om jeg kunne tenke meg å delta frivillig i HV. Det syntes jeg hørtes interessant ut, så de fant en stilling som de mente kunne passe meg.

Veteraner er en ressurs som sitter med mye erfaring de kan bidra med, og så synes jeg det er veldig hyggelig å kjenne på noe av det samme fellesskapet som jeg gjør når jeg har vært ute. Jeg har møtt så mange nye og positive mennesker. Og så er det godt å vite at jeg er inne i et system som HV og kan bidra ved eventuelle katastrofer, sier Bergseth.

- Det er forskjell på Heimevernssoldatene

som har bakgrunn fra utenlandstjeneste, og dem uten, sier Rune Meier, områdesjef i

Heimevernet. Meier er selv veteran fra UNPROFOR i 1992/93.

- De som har tjenestegjort i et konfliktområde har en annen forståelse for hvorfor vi øver, og hva som potensielt kan skje hvis Norge skulle komme i krig. Det er det vi forbereder oss på, og der har veteraner en bedre situasjonsforståelse enn de fleste andre, sier han.

- Fordi veteraner har en annen situasjonsforståelse, opplever jeg dem ofte også som mer seriøse. De er lettere å få med på kurs, og er investert i å beskytte Norge i en konflikt. For dem er det ikke en lek, sier Meier.

Han trekker også frem veteranenes tekniske kunnskaper.

- Veteranene er trent, kan våpen, sanitet og patruljedriller. Da slipper vi å begynne fra

:Fakta Heimevernet består av vernepliktige soldater og utgjør hoveddelen av Norges førstelinjeforsvar. 7 av 10 soldater bærer HV-merket og reagerer raskt lokalt i hele landet ved kriser.

HEIMEVERNETS OPPGAVER Heimevernet fungerer som en hurtig mobiliseringsstyrke for Forsvaret, og er med sin lokale tilknytning et viktig bindeledd til det sivile samfunn og en rekke beredskapsaktører.

Heimevernet innehar det lokale, territorielle ansvaret på vegne av sjef for Forsvarets operative hovedkvarter.

Hovedoppgavene er vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter, nasjonal krisehåndtering, bistand til politiet og øvrig støtte til det sivile samfunn.

Katrine Jakobsen på øvelse Ymer Viking på Rena.

scratch, og så deler de kunnskapen og erfaringen sin med de andre HV-soldatene. Det er kompetanseheving og bedre situasjonsforståelse for hele gruppa, sier han.

Det er viktig at veteraner engasjerer seg i Heimevernet, mener områdesjefen.

- Det er klart at det er en fordel. Og så skal vi ikke glemme den andre siden av saken, Heimevernet har mye å tilby veteraner også.

Heimevernet har blant annet masse forskjellige kurs, som kan være en god måte å omsette militære kunnskaper til det sivile. Lederutdanning er ett eksempel. Det er mange som ikke har det fra Forsvaret, men i HV kan du ta befalskurs. Selv var jeg fenrik da jeg var ferdig med tjenesten i UNPROFOR, nå er jeg områdesjef. Det er mye takket være at jeg har tatt kurs underveis, sier Meier.

- Gjennom HV får veteraner vedlikeholdt trening, som hadde vært vanskelig å vedlikeholde i en utelukkende sivil hverdag. Og på lik linje med veterantreff, er det en fin måte å oppleve noe av det samme samholdet og anerkjennelsen, som i tiden ute, sier han.

I sommer drar Rune Meier til Sør-Sudan som stabsoffiser. -Vi har selvfølgelig fått god trening og opplæring av Forsvaret i forkant, men det gjør meg ekstra trygg at jeg har holdt treningen min fra Forsvaret godt vedlike hele veien gjennom HV, sier han.

HV-sjefen, Eirik Kristoffersen, er enig i at veteraner og Heimevernet er en god kombinasjon, for begge parter.

AVDELINGENE Heimevernets soldater er delt inn i 4 regioner, 11 distrikter og 241 områder landet over. I tillegg kommer 15 innsatsstyrker, som utgjør spydspissen av kampkraft i Heimevernet. Disse styrkene består av spesielt utvalgt, utdannet og utrustet personell som kan mobiliseres hurtig og bidrar til nasjonal sikkerhet. Innsatssoldatene kommer ofte fra operative avdelinger i Forsvaret, og kan bli beordret på skarpe oppdrag i Norge.

- For veteranene er HV en god måte å P

JUNI 2019 // VETERAN 11

holde treningen ved like og være et sted hvor de kan oppleve noe av det samme samholdet som de gjorde ute. For HV er veteraner som regel enda bedre trent enn de fleste, noe som selvfølgelig er positivt for oss.

HV har tidligere blitt brukt som en kompetansepool for Forsvaret, hvor HV-soldater har blitt plukket ut og sendt ut i tjeneste. Det må vi være forberedt på, sier Kristoffersen.

I 2010 bemannet blant annet innsatsstyrke Derby et kjøretøy i Afghanistan, som selvfølgelig fikk navnet «Nullto».

Katrine Jakobsen var ikke blant dem, men i QQ

høst reiser hun til Mali for å være lege for den norske styrken.

- Primært skal jeg være i campen, men det kan også bli aktuelt å være med og evakuere pasientene videre ut til høyere behandlingsnivå. Herculesen kan brukes til å evakuere andre skadde soldater fra andre steder i Mali.

Ved behov kan jeg også være med flyet og støtte med behandling, sier Jakobsen.

Mali er regnet som verdens farligste FN-operasjon per dags dato. Statistikken viser at det er her flest FN-soldater blir drept.

- Jeg har gjort meg noen tanker om det, det

:Fakta I Heimevernet har 2482 personer deltatt i utenlandsoperasjoner. Flere av disse har deltatt i flere operasjoner og kontingenter. HV-personell har deltatt i følgende FN-operasjoner: • United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) • United Nations Interim Force in Lebanon (UNIFIL) • United Nations Protection Force (UNPROFOR) • United Nations Preventive Deployment Force (UNPREDEP) • United Nations Transitional Administration in East Timor (UNTAET) • United Nations Mission in Sudan (UNMIS) • United Nations Hybrid Operation in Dafur (UNAMID) • United Nations Mission in the Central African Republic and Chad (MINURCAT) • United Nations Mission in South Sudan (UNMISS) • United Nations Supervision Mission in Syria, (UNSMIS) • The United Nations Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali (MINUSMA) HV-personell har deltatt i følgende NATO- og andre internasjonale operasjoner: • Multinational Force and Observers (MFO) • Desert Shield/Storm • Operation Sea Guardian (OSG) • Implementation Force (IFOR) • Stabilzation Force (SFOR) • Kosovo Force (KFOR) • Allied Force • Albania Force (AFOR) • Operation Enduring Freedom (OEF) • TF Harvest • Operation Active Endeavour (OAE) • International Security Assistance Force (ISAF) • Allied Harmony/EUFOR • OBH • NMT-Iraq • NATO HQ Sarajevo • European Union Force Althea • Atalanta/Marops • Operation Odyssey Dawn (OOD) / Operation Unified Protector (OUP) • OOS/Marops • Recsyr/Marops • Operation Inherent Resolve (OIR) • Resolute Support Mission (RSM) • TRITON/Marops • Enhanced forward Presence (EFP) Kilde: Forsvaret.no

12 VETERAN // JUNI 2019

har jeg. Samtidig så kommer jeg primært til å være i leiren i Bamako, og der er det forholdsvis rolig. Jeg forventer faktisk at dette blir det roligste utenlandsoppdraget jeg har vært med på.

I Afghanistan gikk shelteralarmer nesten ukentlig. I Irak var hun stadig ute på oppdrag, ofte opp mot den syriske grensen, der kampene raste. – Jeg tror ikke jeg kommer til å oppleve den samme nærkontakten i Mali, men man vet jo aldri, og det er jo en risiko man må være villig til å ta, sier hun.

- Som lege jobber man veldig alene. Hvis jeg skal spørre noen til råds må jeg ringe, og jeg har ikke så mye utstyr, ikke engang et røntgenapparat, eller en ordentlig lab. Jeg må stole på mine egne ferdigheter og sykepleierkollegaene mine. Det er helt annen måte å jobbe på, enn på sykehuset her i Norge, men jeg liker å jobbe på den måten, sier hun.

Katrine Jakobsen trives når det er litt fart og spenning, og litt usikkert og utrygt. - Å jobbe 8 – 16 på kontor, det er liksom ikke noe for meg, sier hun.

Det var innsatsen i Heimevernet som inspirerte Jakobsen til å søke seg ut, og hun føler utbyttet av intops-tjenesten er stort også når hun hjemme.

- Det er en stor fordel å kunne ta med seg erfaringer fra internasjonal tjeneste inn i HV. Og det er det mange også som gjør. Veteranene sprer sine erfaringer i resten av styrken. I HV er det folk fra alle avdelinger i Forsvaret. Noen kommer rett fra førstegangstjenesten og er veldig oppdatert på det nyeste, og da deler de det med de andre. Resultatet er en gruppe med mye kompetanse. Det gjør det til en spennende styrke å være i. For meg som veteran er det en gyllen mulighet til å holde min kompetanse og ferdigheter vedlike. Det er viktig hvis man ønsker å reise ut igjen eller å kunne komme tilbake til en jobb i Forsvaret en annen gang, sier Jakobsen.

,, MIN 8. MAI

Noen feirer til sola går ned, andre nøyer seg med å skifte bilde på facebook.

Kjetil, Ann-Karin, Steinar, Christin og Olav har fem forskjellige tilnærminger til dagen. Kjenner du deg igjen?

14 VETERAN // JUNI 2019

Kjetil Valrygg

Ann-Karin Skogås

Leder i NVIO Mosjøen og omegn UNIFIL 32, 35, 36, 37 SFOR 2, KFOR 1, KFOR 4 og 5, IRAK 1, ISAF

Afghanistan QRF3 ISAF11 Operation Triton, Frontex

For meg er frigjørings- og veterandagen 8 mai en viktig dag. Det er en dag for å minnes de som har gitt sitt liv for freden. En dag med mye følelser, men også en dag med mange minner. Både gode og dårligere. Det blir en annen stemning når det gjennomføres en formell seremoni med taler, kransenedleggelser, bønnesignal og musikk. Jeg ser det i ansiktene til veteranene, de pårørende og sågar gjestene. Jeg er takknemlig for muligheten 8. mai har gitt oss til å minnes, hedre, savne og aldri glemme… Det er fort gjort å bli historieløse. 8. mai gir oss en fin mulighet til å gjenfortelle historier, snakke med våre nye generasjoner og bringe videre noe av bakgrunnen for utsagnet «Aldri mer 9.april».

NVIO Mosjøen og omegn feirer dagen sammen med HV 14 og Vefsn kommune. Dette er en tradisjon vi har hatt i mange år. I år gjennomfører vi en tradisjonell seremoni på minnebautaen ved Dolstad Kirke i Mosjøen. Det er taler ved varaordføreren og undertegnede. I tillegg er det kransenedlegging, medaljeseremoni og HV-musikken spiller. Etterpå inviterer vi alle, veteraner og familier og venner til pizzatreff på vårt lokale treffsted i Mosjøen. Neste år er det jubileumsår, da får vi se om vi får markert litt ekstra.

I likhet med mange andre markerer Ann-Karin Skogås bare dagen ved å bytte profilbilde på facebook. Men dagen betyr allikevel noe spesielt.

Markering av Norges frihet, det at vi nordmenn har den friheten og de mulighetene vi har er noe jeg synes er betydningsfullt og ikke minst at vi hedrer de som sørget for denne friheten. Den kom ikke av seg selv.

Vi har mange veteraner i Norge som har gjort sin tjeneste på vegne av Norge og den innsatsen som er gjort av den enkelte står det respekt av. Vi har mistet noen av våre kamerater både under og i etterkant av operasjoner, så denne dagen er også til ettertanke og refleksjon.

Jeg markerer dagen i all enkelhet. I likhet med mange av mine kolleger bytter jeg bilde på Facebook. Jeg tenner også noen lys til minne om de kameratene som ikke er med oss mere.

Jeg synes at det er flott at vi har denne dagen og en god anledning til å minne befolkningen på den historien vi har. For min del handler dagen om egen refleksjon og vise anerkjennelse ovenfor de veteranene som har vært og er ute.

Jeg opplever dette som en tilstrekkelig markering for min del i dag, selv om jeg forstår at andre kanskje har behov for noe mer.

Steinar Vikholt

Christin Wenneberg

Olav Hobbesland

Styremedlem i NVIO (Vara) KFOR 8 og 9

UNIFIL 24 og 27 Gift med en veteran

Veteran fra 2. verdenskrig

Etter en hendelse under tjenesten i Kosovo utviklet Steinar Vikholt angst, og hadde problemer med å gå ut av døra. I flere år ønsket han å være med å feire 8. mai, men ble sittende hjemme.

For Christin er 8. mai stort sett en vanlig dag.

Det er faktisk bare tre år siden jeg markerte dagen for første gang. Da dro jeg inn til Akershus festning for å være med på hovedarrangementet. For meg var det viktig å få oversikt over området, og derfor kom jeg veldig tidlig. Jeg hadde veldig behov for å vite hvor de trygge plassene mine var, de plassene der jeg kunne slappe litt av før man gikk tilbake til et slikt stort arrangement med mange mennesker tilstede. Jeg ønsket meg egentlig litt tilrettelegging, men jeg spurte aldri noen om det. Jeg tror det hadde vært lettere hvis det var en fysisk sykdom, for da kunne jeg sagt, se her, jeg trenger litt hjelp.

Dagen gjør også at man tenker tilbake til det som for de fleste var en fin tid, og det var det også for meg, men samtidig utfordrende.

8. mai er en veldig fin dag, men for noen er det også vanskelig. Angsten vil jeg alltid ha med meg, men nå stopper den meg ikke lenger. Jeg er glad jeg kan være med å feire dagen nå.

Vi heiser flagget, og går på jobb. Det er som regel en vanlig hverdag, så vi har jo ikke fri. Men det er en dag hvor jeg tenker litt tilbake på tiden ute.

Og så er jeg litt ekstra stolt av mannen min, som fortsatt jobber i Forsvaret og har vært ute mange ganger - også etter vi ble en familie. Egentlig vil jeg si at jeg er stolt av oss som familie, for det bidraget vi har gjort. Vi er en del av det, selv om det som regel er han som har vært ute. Frihet kommer ikke gratis.

Jeg har vært med å feire noen ganger. Da har jeg vært på hovedarrangementet på Akershus festning, der Rune er på jobb. Det er veldig flott. Vi som var ute sammen pleier å møtes en gang i året, og det har for meg blitt en slags markering.

Vi hadde det gøy ute, og vi har det fortsatt veldig gøy sammen når vi treffes. Jeg har egentlig ikke behov for å markere noe mer enn jeg gjør, men jeg syns det er litt synd at dagen ikke blir skrevet mer om i pressen.

For meg er 8. mai på en måte nasjonaldagen.

Jeg har et godt forhold til 17. mai også, men frigjøringsdagen har jeg opplevd selv. Jeg var aktiv i Milorg, og ble arrestert for motstandsarbeid. 8. mai 1945 ble jeg satt fri etter å ha sittet i mange måneder på Grini. Det var selvfølgelig spesielt. Jeg var fri, og Norge var fritt! Noen synes at det at 8. mai i nyere tid også er blitt veterandagen er å vanne ut frigjøringsdagen, men det synes ikke jeg. Jeg syns tvert imot det er veldig flott. Jeg er 96, og jeg synes det er en fin måte å huske på og ta vare på dagen inn i fremtiden.

Jeg har veldig lyst til å være med å feire dagen på Akershus festning. Jeg bor ikke så langt unna, men helsa har gjort det umulig de siste årene, dessverre. Men jeg heiser flagget på balkongen, som den eneste i blokka. Akkurat det syns jeg er litt trist. Jeg tenker tilbake på det som skjedde den dagen, enda mer enn hva jeg gjør andre dager.

JUNI 2019 // VETERAN 15

8. MAI LANDET RUNDT

Frigjørings- og veterandagen markeres flere og flere steder i Norge. Her er noen av dem.

Kransenedleggelse i Minnelunden, Oslo

RISØR: Admiral Gunnar Rio legger ned krans på bautaen i Konvoibyen, og Marinemusikken spiller.

TINGVOLL: Flott markering av Frigjørings- og veterandagen på Nordmøre.

Syklistene i “På hjul med veteraner”, syklet fra Årnes til Akershus festning.

OSLO: Osloforeningen på stand på Akershus festning.

HØNEFOSS: Markering ved bauta, Nordre torg. Videre var det markering i Minnelunden på Helgelandsmoen.

SKIEN: Appell ved Ordfører Hedda Foss Five.

BODØ: I år som årene før inviterte Bodø kommune, sammen med Forsvaret i Bodø garnison, NVIO og Bodø domkirke til 8. mai-markering. Statsråd Monica Mæland deltok også på markeringen og ga en hilsen fra regjeringen. Ordfører Ida Pinnerød ønsket velkommen.

LYNGASÆTER: Lunner og Gran kommune inviterte veteraner og familier til feiring. Rådmenn fra begge kommunene presenterte ny veteranplan

HARSTAD: Avduking av minnebauta, Skånland kirkepark i Harstad.

ROGALAND: I Vatneleiren i Rogaland ble 15 veteraner hedret med medalje. Mellom 150 og 170 stykker deltok på arrangementet. NVIO-leder Gunnar Schanke (bildet) holdt tale og styremedlem Stein Auestad holdt Soldatens tale.

FLORØ: Ordfører Ola Teigen holdt tale og la ned krans over de falne fra 2. verdenskrig. Deretter gikk veteranene i parade.

ASKER OG BÆRUM: Markering ved Rytterstatuen utenfor Bærum rådhus, deretter ved Tronstadmonumentet. Her Parade gjennom Sandvika sentrum.

BERGEN: 8 mai feiring med rundtur og arrangement på Kronstad, hvor NVIO Bergen holder til.

Nestleder i NVIO Sunnmøre, Jan Lund, var en av 23 medaljemottakere da det 8. mai ble delt ut medaljer til veteraner fra en rekke internasjonale operasjoner.

BERGEN: Kommunen innviterte byens veteraner til mottakelse i Håkonshallen.

ALTA: Dagen ble markert i god tradisjon på Altagård og med feiring på rådhuset.

MOSJØEN: NVIO Mosjøen og omegn feirer dagen sammen med HV 14 og Vefsn kommune. Det ble blant annet kransenedlegging, medaljeseremoni, taler og pizzatreff..

KONGSBERG: Seremoni i Prestegårdsparken, Kongsberg. Leder i NVIO Kongsberg, Henning Martiniussen, oppfordret kommunen til å lage en veteranplan. Dette tok ordfører Kari Anne Sand på direkten, og veteranplan ble bare dager etter vedtatt utarbeidet i formannskapet.

HEISTADMOEN: Medaljeseremoni.

GRAN CANARIA: Jan Roar Førre inviterte norske veteraner til 8. mai feiring på Gran Canaria.

HARSTAD: Markering av Frigjørings- og veterandagen.

FREDRIKSTAD: Markering i byen, som nettopp har fått kommunal Veteranplan.

Ordfører m.fl holdt taler. Rundt 80 veteraner møtte opp til samling i rådhuset.

HEDERS LØPET 2019 14. SEPTEMBER 2019 KL 13.00 START OG MÅL: AKERSHUS FESTNING

BLI MED Å LØPE MED OG FOR VÅRE VETERANER! SOGNDAL: Flott og verdig frigjørings- og veterandagsfeiring. Fredsgudsteneste, medaljeutdeling til tre veteranar og kransenedlegging, før påfølgande veterantreff.

For å hedre våre falne veteraner går løypen forbi minnestedet ved Forsvarsmuseet som for anledningen er bekranset.

Åpent for alle 5, eller 10 km løp eller marsj Påmeldingsavgift kr 250,“After run” party på Akershus festning Deltakermedalje Premiering Godkjent kvalitetsløp

VI HÅPER Å SE DEG PÅ STARTSTREKEN!

MOLDE: 8. mai i Reknesparken med medaljeseremoni.

Dette er et fri villig og ikke- kommersielt pro sjekt der over skuddet går uavkortet til Stiftelsen Veteranhjelpen.

Løpet arrangeres av NVIO avd. Oslo i samarbeid med NROF, Norges lotteforbund, SIOPS og Veteran møter Veteran.

NORDFJORDEID: Nordfjord-kommunene gikk sammen om en felles markering på 8. mai på Nordfjordeid.

PET

HEDER OG ÆRE

LØ

SE MER OM HEDERSLØPET PÅ FACEBOOK, OG MELD DEG PÅ VIA EQTIMING.

HEDER

S

MAKTENS REGLER

I et forsøk på å beskytte flyplassen som skal brukes for å fly inn nødhjelp, legger den nordiske bataljonen i Tuzla i Bosnia en plan. Men er det de planlegger egentlig lov? Når kan militære styrker egentlig bruke dødelig makt i væpnet konflikt? ens Norge enda er i gledesrus etter OL på Lillehammer, blir den norske styrken i Tuzla i Bosnia nærmest pepret med granater, utover vinteren1994.. Oberst Lars Møller i det danske bidraget skriver at det var vanlig med 500-600 granatnedslag om dagen i Tuzla og omegn i denne perioden.

- Vårt oppdrag var, sammen med danskene og svenskene å beskytte den sikre sonen i Tuzla.

Alle nedslagene rundt oss gjorde selvfølgelig situasjonen spent. Nesten konstant hørte vi de dumpe smellene fra granatnedslagene rett ved oss, sier Thor Lysenstøen, som var sjef i sanitetskompaniet.

I 1991 brøt Jugoslavia sammen i en blodig borgerkrig. Året etter spredde krigen seg til daværende Bosnia-Hercegovina. Med et stadig ekspanderende FN-mandat i ryggen blir fredsbevarende styrker sendt blant annet til Bosnia for å beskytte sivilbefolkningen og skape grunnlag for fred. Allikevel blir det be-

M

20 VETERAN // JUNI 2019

gått store overgrep mot sivilbefolkningen.

Etter at Srebrenica er nær ved å bli erobrebret av serberne i 1993, bestemmer FNs sikkerhetsråd at det skal opprettes en rekke såkalte «sikre soner», som skal beskyttes av fredsbevarende styrker. En av disse sonene er Tuzla – en by med normalt 170.000 innbyggere, som på grunn av kampene er svulmet opp for nå å romme 371.000 sivile.

Utover våren 1994 retter serberne en rekke angrep mot sikre soner. Det gjelder også flyplassen i Tuzla. Det er viktig å beskytte flyplassen som skal bli brukt til å fly inn nødhjelp.

- Serberne sto på en bakketopp, som hadde fått tilnavnet Sukkertoppen. Derfra hadde de god oversikt over hele området og også til flyene som kom fra og til flyplassen. Det var et problem, men ifølge FN-mandatet og deres «Rules of engagement» kunne vi ikke gå til angrep. Det eneste vi kunne gjøre var å beskytte oss selv, hvis vi ble angrepet, sier Lysenstøen.

Den nordiske bataljonen utarbeidet «ope-

rasjon Bøllebank». Planen gikk offisielt ut på at de med kort varsel skulle rykke ut for å beskytte lufthavnen hvis den igjen kom under angrep. I virkeligheten håpet man på å fremprovosere et direkte angrep, slik at man kunne gå til motangrep. I slutten av april angrep serberne den svensk-norske observasjonsposten «Tango 2», som hadde til oppgave å holde øye med fiendtlige aktiviteter, blant annet angrep på Tuzlas lufthavn. En modifisert utgave av «operasjon Bøllebank» blir iverksatt og stridsvognsekadronen rykket frem. De blir møtt med voldsom beskytning fra serbiske styrker. Da de serbiske styrkene også tok i bruk panservernsvåpen ga oberst Møller ordre om å besvare ilden. Deler av stridsvognsekadronen søker ly i en landsby, mens et par kampvogner blir sendt opp til Tango 2.

Da de danske kampvognen forlater landsbyen igjen blir de på nytt utsatt for en voldsom beskytning og i den forbindelse blir et serbisk ammunisjonsdepot rammet av en dansk granat. Offisielt har serberne kun innrømmet at ni serbere ble drept. Uoffisielt er tallet nærmere 150.

Reaksjonene fra FN-hovedkvarteret i Zagreb var delt. I kjølvannet av operasjonen starter de en undersøkelse for å avdekke hvorvidt det er

blitt brukt overdreven maktutøvelse og om regelverket i «Rules of Engagement» (RoE) dermed er overtrådt. Delvis fordi danskene, som de første i noen FN-misjon, brukte store, tunge Leopard 1A5 stridsvogner, og delvis fordi de brukt fosfor-granater under trefningen.

For når kan militære styrker bruke dødelig makt i væpnet konflikt? Kan man alltid skille mellom personer som slåss uten uniform og beskyttede sivile? – Det er behov for klare regler og retningslinjer for maktbruk i militære konflikter, sier Camilla Guldahl Cooper ved Forsvarets høyskole. Hun er nylig ferdig med doktorgraden sin om NATO Rules of engagement.

- I stedet for akademiske diskusjoner som resulterer i komplekse kriterier som jurister sliter med å bli enige om, trenger, og fortjener, militære styrker klare regler og retningslinjer for når de kan bruke makt, spesielt i komplekse operasjonssituasjoner, sier hun.

Dette gjøres blant annet ved å bruke operasjonelle konsepter som ‘fiendtlig handling’ og ‘fiendtlig hensikt’, men disse kan også være vanskelig å tolke og anvende. I avhandlingen analyserer Guldahl Cooper hva NATOs maktbrukskonsepter autoriserer, hva som er gjeldende rett og hva dette krever, og hvordan de operasjonelle verktøyene re-

,,

RoE skal balansere to motstridene krav: Effektiv oppnåelse av operasjonsmålet, og å unngå unødvendig maktbruk. flekterer og sikrer etterlevelse av relevante rettslige krav. RoE skal balansere to motstridene krav: Effektiv oppnåelse av perasjonsmålet, og å unngå unødvendig maktbruk.

Men hva er soldatenes forhold til RoE? Er det en tvangstrøye, et verktøy som er vanskelig å få til å passe inn i de faktiske forholdene på bakken? Noe man må jobbe rundt, sånn som i «operasjon Bøllebank»?

- At RoE blir oppfattet som en tvangstrøye, som vanskeliggjør jobben til soldatene, er etter min erfaring en misoppfattelse. Soldatene ønsker et tydelig regelverk som gir klarhet om, og i såfall når, de kan bruke fysisk makt. P

JUNI 2019 // VETERAN 21

QQ - Det ligger en

trygghet i det, sier Guldahl Cooper.

Undersøkelsene som ble utført etter Camilla Guldahl «operasjon Cooper ved ForBøllebank» av FNsvarets høyskole. hovedkvarteret i Zagreb i 1994, konkluderte med at det ikke var blitt handlet galt. Bruken av tunge skyts var nødvendig for å kunne forsvare seg, konkluderte de. De danske styrkene fremholdt at fosfor kun var brukt for å blende, og ble trodd på det. Det FN-hovedkvarteret ikke vurderte var den nordiske bataljonens taktikk om å fremprovosere et angrep, for det var selvfølgelig ikke nedskrevet noe sted. – Omgåelse av RoE for å fremprovosere et angrep bryter selvsagt med intensjonen, påpeker Guldahl Cooper.

Man kan si at RoE er rammeverket som politikerne har godkjent at den militære operasjonen skal holde seg innenfor. I Natosammenheng er RoE godkjent av NAC, som består av representanter fra alle medlemslandene. – En effektiv RoE må ha den rette balansen mellom politikk og operasjonelle hensyn, selvfølgelig innenfor rammen av hva som er lovlig, sier Guldahl Cooper.

RoE har utviklet seg mye de siste tiårene. Det har blant annet noe å gjøre med at operasjonene har forandret seg. Mens det tid-

ligere i stor grad var fredsbevarende operasjoner i FN-regi er det de siste 20 årene i større grad amerikanskledede NATO-operasjoner, som har dominert.

- Det vi har sett er at RoE har utviklet seg til å bli et mer detaljert regelverk, som i større grad definerer spesifikt hva man kan og ikke kan

Engasjementsregler på norsk, kanskje best kjent som "rules of engagement" (RoE), er direktiver som gis av en kompetent myndighet for å regulere når militær makt kan anvendes, og hvilken type og grad av makt som kan anvendes i den aktuelle situasjonen. Engasjementsreglene sier også noe om hvilket nivå i den militære kommandokjeden som har tillatelse til å autorisere maktbruken. Hensikten med engasjementsregler er å sikre at væpnede styrker følger anvendelige rettsregler (etter folkeretten eller nasjonal rett) samt politiske og operasjonelle begrensninger for styrkenes opptreden i en konfliktsituasjon. Engasjementsregler er dermed et sentralt kommando- og kontrollverktøy.

:Fakta

Engasjementsregler fastsettes spesielt for hver operasjon, og består av generelle regler som kan anvendes i flere situasjoner. For eksempel vil regler for angrep ikke spesifisere våpentype eller metode, men presisere hvem som er lovlige mål og når dødelig makt kan anvendes. Valg av midler og metoder må da gjøres i overensstemmelse med anvendelige rettsregler og eventuelle operasjonsspesifikke prosedyrer. I tillegg vil det kunne være engasjementsregler som gir konkrete føringer på bruk av visse midler og metoder fordi disse er kontroversielle eller det foreligger spesielle hensyn. For eksempel kan det være egne begrensninger på bruk av tåregass og på hvem som kan autorisere slik bruk, eller på bruk av cyberangrep. I tillegg til engasjementsreglene vil det for den enkelte operasjon utvikles øvrige planer, ordrer og direktiver for operasjonen som blant annet gir ytter-

22 VETERAN // JUNI 2019

gjøre. Det er et poeng at det ikke må bli så omfattende at det er vanskelig for soldatene å forstå eller ha oversikt over, samtidig er det kanskje er viktigere i denne typen operasjoner å ha et uniformt og mer detaljert regelverk som alle forholder seg til, sier Guldahl Cooper.

ligere informasjon om hvordan engasjementsreglene skal tolkes og anvendes. Eksempler på slike er operasjonsprosedyrer for eskalering av maktbruk, fangebehandling og informasjonsinnhenting.

I Norge utarbeides engasjementsregler normalt av Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), med politisk og juridisk kontroll av Forsvarsdepartementet. Engasjementsreglene skal alltid være i samsvar med norsk rett og med Norges folkerettslige forpliktelser. Brudd på engasjementsregler vil kunne refses eller straffes som overtredelse eller unnlatelse av rettmessig ordre, eller som tjenesteforsømmelse, avhengig av omstendighetene (militære disiplinærlov § 1 og militær straffelov § 46). Dersom brudd på engasjementsreglene medfører overtredelse av andre straffebud, vil disse også kunne straffes. Soldater har en plikt til å følge ordre, men ikke dersom personen innså eller klarlig måtte ha innsett at utføringen av ordren ville medføre en rettstridig handling (militær straffelov § 24).

Dersom Norge deltar i en internasjonal operasjon, typisk en NATO-operasjon, gjelder egne engasjementsregler utarbeidet av NATO. I noen tilfeller vil Norge ha egne nasjonale engasjementsregler i tillegg, og disse vil da ha forrang dersom det er motstrid.

I tillegg kan stater pålegge begrensninger, engelsk «caveats», for bruken av styrker overgitt til en internasjonal operasjon.

(Kilde: Camilla Guldahl Cooper og Kjetil Mujezinovic Larsen/SNL)

Moskussafari 13.-15. september NVIO avd. Oppdal og omegn inviterer til moskus-safari på Dovrefjell!

Oppmøte på Magalaupe camping i Drivdalen (14 km syd for Oppdal sentrum) den 13 september, innen kl. 19:00. Orientering om safarien samme sted på kvelden kl. 20:00. Husk å ta med fotoutstyr, termos, godt fottøy og varme klær.

Safarien starter fra Magalaupe camping 07:30 lørdag morgen. og vi nyter hele dagen. Vi kjører egne biler som vi fyller opp, og på kvelden blir det sosialt samvær med grilling.

Overnatting i Oppdal må ordnes selv. Rimelig alternativ er www.magalaupe.no, sjekk priser og fasiliteter på hyttene. Guide er Halvard Fjelsetnes, som har over 60 års erfaring med moskus, så bedre guide 昀nnes ikke! Han er også eier av Magalaupe camping og sitter i styret i NVIO Oppdal.

Påmelding til Ingmar via email ( Ingmar@magalaupe.no ) eller sms (90159400) Påmeldingsfristen er 7 september 2019.

NORTAD II er ute på sitt første oppdrag i Mali, våren 2019.

Hercules C130-J i Tessalit.

Foto: FMS

EN NATT I LIBANON - BRØDRE FOR LIVET H

Dette er historien om tre karer som traff hverandre for første gang i Libanon under tøffe omstendigheter. Tre karer fra Trøndelag som sees fortsatt og hjelper hverandre.

Det har blitt litt sånn etter den spesielle natten.

TEKST: SIRI ROOSEBOOM DE VRIES

26 VETERAN // JUNI 2019

istorien vi skal få høre om, skjedde mens de tre tjenestegjorde i NORBATT V, 1.Tropp Kp B og tilhørende OP 49.

I samme området som Major Haddad hadde en posisjon, H1, hvor det ble skutt fra daglig, noe som etter hvert ble normalen. Så normalt at de norske ble mer bekymret når det var stille.

–Det var ikke uvanlig at vi møtte barnesoldater ned i 12 års alderen, fullstendig nedruset og som satte kalashnikoven opp i ansiktet på oss og trakk av, uten at det var noe i kammeret. Bare for å tøffe seg, forteller Svenn.

Bernt Olav og Arnstein var 20, og Svenn 22,

den gangen i 1980. De var en del av NORBATT AO og hadde som oppgave å kontrollere fjellområdet i Libanon kalt «Reiret».

–Det foregikk en del trafikk, til og fra, og PLO hadde et FN-mandat om at de skulle få ha denne basen, men vår oppgave var å stoppe trafikken og ha kontroll på hvem som gikk inn og ut, forteller Svenn. –Jeg hadde oppdraget den kvelden, og vi brukte mer eller mindre hele troppen på å gruppere oss ut i området for å stoppe infiltrasjonen. Kall det gjerne en slags knipetangmanøver, forteller han. Lagene rullet seg ut på de avtalte stedene, men én valgte å besitte en annen høyde med laget sitt enn det han ble beordret til, og lagde med dette en luke, påpeker Svenn. Han referer samtidig til sin egen tegning og skisse som

beskriver posisjonene, finnes i krigsdagboken (bl.a gjengitt/kopiert i Frank Magnes bok «Norske FN-soldater i skuddlinjen»). Dette skapte plutselig muligheter for PLO, som benyttet luken og tok fire norske menn til fange.

Blant de Bernt Olav.

Da dette ble oppdaget, skjedde ting fort og det ble ganske heftig, minnes Svenn. Vi beordret mye kanonild med lyskanoner, for vi ønsket kontroll raskt og kontroll på PLOsoldatene som også bestod av PLFB, minnes han. Teddy Kjendlie, som var i leiren, løp ut og fyrte av disse lyskanonene minnes de. Noe han fikk betale prisen for senere, med tinitus på 90 desibel etter hendelsen, påpeker Arnstein.

Noe som gjorde situasjonen spesielt anspent, var at vestlige gisler i denne perioden ble kidnappet og ført til Beirut for å bli henrettet.

Det var den store bekymringen; at de fire skulle bli ført ut av Reiret. – Derfor lukket vi også bakrommet slik at de ikke kom seg ut., påpeker Svenn, som var fenrik og hadde ansvaret den natten. –Hadde vi mistet de ut av området ville vi hatt null kontroll.

De første spede forsøkene om å forhandle ble bare avvist. Men da fikk troppen i hvert fall bekreftet at de fire fortsatt var i Reiret. I mellomtiden hadde de norske blitt brutalt stripset på hender og føtter, gitt fra seg våpen og kastet inn i et telt. Det skulle vise seg at én av de fire hadde gjemt håndgranater på innsiden av buksen, og taklet situasjonen som kidnappet i telt særdeles dårlig. Så dårlig at han hadde tenkt å bruke håndgranatene inne i teltet. -Men det fikk vi heldigvis stanset forteller Bernt Olav stille.

Men så minnes ikke Bernt Olav så mye mer.

Noe av det siste han husker fra den natten er at de ble tatt med utenfor teltet og henrettet med skudd i nakken. Men det sa bare klikk. Og de rundt sto og lo, for det var jo bare en skinnhenrettelse.

Etter dette har minnet og kroppen til Bernt Olav gått over i en annen modus. Han har blackout på disse opplevelsene utenfor teltet, og husker ikke mer, rett og slett.

- Det er klart Bernt Olav har blitt preget av den opplevelsen, påpeker Svenn.

- Vi opplevde at PLO gjorde helt andre ting med krigsfanger, enn det vi hadde blitt opplært til. Geneve-konvensjonen hadde ingen funksjon, og vi var klar over hva andre vestlige fanger hadde blitt utsatt for av PLO. Timene snegler seg avgårde og situasjonen var kritisk Troppen var helt på kanten i forhold til å storme Reiret, men da visste de også at de fire ville blitt henrettet. Men de

holdt på hele kvelden og natten ut til de tidlige morgentimene.

-Jeg husker at det var mørkt hele tiden, skyter Arnstein inn. Han lå fortsatt der han skulle, og passet på at de ikke kom seg ut. – Det snurrer jo bra i hodet mens dette pågår, minnes han, men man tenker kanskje mer på det etterpå. Hvor heldig man er innimellom.

Vi ble jo daglig skutt på, både fra sør (falangister) og nord (PLO), og seleksjonen i forkant var jo dårligere på denne tiden, sier han.

Reiret var altså omringet og under kontroll, og de visste hvor teltet med de norske var.

De visste også at de var 16 mann i Reiret med minst 200 mann på utsiden av dette området. –Vi visste de kommuniserte med hverandre, og vi ønsket ikke at de skulle få forsterkninger opp til vårt område hvis situasjonen skulle eskalere, minnes Svenn. – Heldigvis hadde vi nordmenn denne kulturen om at våpen og skudd ikke er en løsning man benytter i første omgang, påpeker han.

Situasjonen ble løst via forhandlinger med bataljonssjefen utpå morgenen dagen etter.

Svenn avsluttet operasjonen, innrapporterte sine ting om episoden og er glad det gikk

,,

– Noe som gjorde situasjonen spesielt anspent, var at vestlige gisler i denne perioden ble kidnappet og ført til Beirut for å bli henrettet.

som det gikk. Han vet også at episoden ble innrapportert til FN i New York.

I Libanon vendte alle tilbake til sitt. Tilbake til jobb, posten sin og leiren dagene etter.

Det var kanskje lurt, for Bernt Ove ble tatt hånd om av sine egne på denne måten. Å dra hjem da ville ikke vært en god idé, er de enige om alle tre.

Men de dro alle hjem kort tid etterpå, når kontigenten var ferdig. Og for Bernt Olav gikk det bra i starten, men verre etterhvert.

Arnstein og Svenn så at det begynte å gå P

JUNI 2019 // VETERAN 27

,,

«Om krigen er ferdig så er ikke vi ferdig med krigen»

QQ

slett møte opp og ta tak, fortsetter han.

- Gunn som jobber på NAV Elverum er den som har fulgt opp på en unik måte, skryter Arnstein. Forsvarets stressmestringsteam på Værnes har vært besøkt innimellom, men Gunn er den som har hjulpet oss mest. Hun var konkret og hjelpsom med hjelp til økonomi, rus, oppfølging og stilte hele NAV-apparatet til disp for hva han trengte, forteller Arnstein. Vi trekker oss alle unna når livet er tøft innimellom, og vi var samkjørte med Gunn om at når Bernt Olav begynte å bli sløv, måtte vi rett og

Bernt Ove sliter i årene som kommer og ble en kasteball mellom flere psykologer. Første rapport ble utarbeidet av psykolog Jensen, og konkluderte med at kravene for å få erstatning var oppfylt gjennom denne hendelsen, og Bernt Ove føler seg lettet. I sin andre rapport har Jensen derimot endret seg. Det viser seg at flere veteraner følte at Jensen jobbet for Forsvaret, men i Bernt Oves tilfelle var det advokat Haavik som anbefalte Jensen. Uten at det hjalp. Han fikk endret sine rapporter ved ulike psykologer og ble kasteball i noen år, uten at det endret noe. Han fikk ikke erstatning, og er ikke den eneste som har opplevd en slik situasjon. – Yrkesskadeerstatning henger sammen med statens pensjonskasse,

verre med Bernt Olav, og da tok de grep.

«Om krigen er ferdig så er ikke vi ferdig med krigen» bruker de å si. Og de jobbet iherdig med å få tak i psykolog og hjelp fra primærhelsetjenesten, men der var det ingen forståelse.

28 VETERAN // JUNI 2019

så systemene er jo så trege at det tar jo livet av folk, mener Arnstein.

Selv ble han innstilt til medalje for edel dåd, basert på en episode som skjedde 37 år seinere, som ikke var i nærheten så tøff som denne, men de første årene i Libanon vil ingen liksom snakke om, undres han. De tre kompisene vet om flere fra den tiden som sliter.

Arnstein nevner en spesifikk episode hvor de ble beskutt av tanks, men klarte under kaotiske forhold og ild, allikevel å hjelpe lokalbefolkningen. En episode som har ødelagt livet til flere, inkludert en kar på Levanger. De har snakket med han alle tre, og vurderer nå om de skal kjøre hjem til han rett og slett - for å snakke med han, være der og hjelpe til litt.

livet sitt når han kom hjem. Så jeg tror det er mye som har skjedd i de gamle kontingentene som ikke har kommet frem, påpeker han.

Selv har Arnstein vært fornøyd med sin opp-

følging hos stressmestringsteamet på Værnes. Men han har aldri snakket om sine IntOps-tjenester til legen sin. Helt til de trodde han hadde hjertefeil, og legen fikk høre noen av historiene, blant annet hvor han kunne fått edel dåd. Noe som ga legen klare indikasjoner på at dette var PSTD. - Det er mange som sliter, sukker Arnstein.

- Vi er heldige som har hatt mye kontakt og har mulighet til å kunne snakke om dette så mye sammen, uten å plage de rundt oss hele tiden, påpeker Svenn. De andre orker jo ikke høre om historiene gang på gang.

Bare så synd at det er mange episoder, mange navn som er glemt, og mange som ikke lever enda. Noen har også tatt livet sitt, men vi som er igjen nå, vi har stadig kontakt, gjerne via telefon eller samlinger, forteller Svenn. –Og vi tre ser hverandre ofte, smiler Bernt Olav.

- Så kommer de 37 år seinere og da skal vi snakke om det og da kan de muligens gi meg medalje, fnyser Arnstein. Det var jo aldri snakk om å hjelp når vi kom hjem. Jeg leser jo på nettet at mange av disse får avslag på hjelp og økonomisk støtte, fordi sakene er for gamle, og da blir jeg skikkelig irritert, raser han. Jeg var jo også i NORBATT 9 under invasjonen, og det var også tøft. Det står jo i rapportene hvor mange granatnedslag vi hadde og hvor nære disse var, så lufttrykket og småstein hvinte rundt oss. Der inne klikket jo en av gutta, og vi måtte sette oss på han husker jeg, men vi fikk tak i samband, så en lege kom etter to dager å satte ei sprøyte på fyren før de tok han med seg. Etter invasjonen fikk jo alle tilbud om å dra hjem, men han ble jo sendt hjem selvsagt, og han tok

Det er rart å sitte her nå 35-40 år senere og fortelle deg historiene, syns Arnstein. –Det er mange episoder fra de tidlige årene som virker borte hos Forsvaret. Er alle krigsdagbøker fra de første årene borte? Bernt Olav og flere kom jo rett fra førstegangstjenesten og når vi kom hjem var det ingen oppfølging, og det virket nesten som vi måtte være innforstått med å bli utsatt for slike episoder? Vi hørte aldri et ord om erstatning og mange trengte hjelp, påpeker han. Når det gjelder Bernt Olav, så har han gitt opp. Etter en kamp mot systemet i over 8 år orket han ikke mer.

–Men nå har jeg avsluttet kampen, resignert og fått en helt annen ro i kroppen, forteller han.

Bernt Olavs familie har ikke hatt kjennskap til hva han har opplevd og slitt med. Det skulle de først få vite på hans 60-års lag, når Svenn og Arnstein holdt tale og fortalte hva de hadde opplevd sammen. Svenn hadde på forhånd spurt Bernt Ove om dette var greit, og som de trodde var det en del familiemedlemmer som hadde stilt seg undrende til Bernt Oves liv og oppførsel opp igjennom årene. Når Svenn forteller historien om hva de har opplevd sammen blir det helt stille i rommet. Bernt Oves mor gråter og forteller at hun og resten av familien ikke hadde noen anelser om dette, og at det forklarte ganske mye. Det ble en fin opplevelse minnes

de. Tre karer fra trøndelag som ser på seg som brødre etter den natten i Libanon, og som sakte har begynt å lukke døren til den episoden.

Teddy Kjendlie husker også denne natten.

«Under patruljen som ble tatt ved Reiret i 1980, hadde jeg i utgangspunktet fri, da jeg hadde vært på blueline patrulje på dagtid. Da alarmen gikk på 4,8 løp jeg ut og fikk straks beskjed /ordre om at det var behov for støtte med Carl Gustav. Siden jeg var opplært og hadde erfaring, i tillegg til at jeg var en av de få som var satt opp med dette, gikk jeg strakt til standplassen som lå midt på veien inn til leiren. Her kunne jeg høre nk kp B på radio beordre støttelys til posisjonen ved Reiret.

Jeg husker ikke hvem som var 2.er (lader) med det gikk meget kort tid fra alarmen gikk til første lys ble avfyrt. Jeg skjøt ikke mens jeg løp, men det gikk fort.

Siden Reiret ligger på en ås nord for 4.8 ble vinkelen på røret bratt, da lysgranaten skal ha tid til å slukke før den lander. Det var tidligere mange eksempler på gressbrann i området fordi det var tørt, og nytt lys ble skutt opp og lyste opp området samtidig som første lysgranat slukket. Det ble skutt mer enn 5 lys, men jeg husker ikke akkurat hvor mange. Fra min side så det meget bra ut, det ble beordret stans i skytingen og beskjeden jeg hørte var at posisjonene til kp A følte seg utsatt. Det ble som alltid i skarpe situasjoner i Norbatt 5 ikke brukt hørselsvern, vi var hele tiden under kommando. Etter skytingen var vi i beredskap og vi hadde flere ganger hatt truende episoder og det var en ekstremt spent og usikker situasjon. Dette var nær slutten av kontingenten og jeg kjente til at det skulle være en større operasjon ved Reiret for å oppdage/stanse infiltrering som skapte utrygghet i landsbyene sør eller i Norbatt-området.

I dag arbeider jeg for hørselskade veteraner som poc i SIOPS og er aktiv i HLF, Hørselshemmedes Landsforbund. Så langt er det ingen interesse i FD eller Forsvaret for problemstillinger relatert til hørsel, og jeg har i ettertid fått konstantert hørselskade som er relatert til denne episoden. Er du interessert i mer informasjon om hørselsskader i IntOps, gå inn på SIOPS' hørselsgruppe på Facebook.

Denne episoden er beskrevet som en kort notis i krigsdagboken (..), og i boken til Magnes er historien referert til av bataljonssjef Ole Rønning (Norbatt 4 & 5).

JUNI 2019 // VETERAN 29

Organisasjon

- TO SPENNENDE ÅR! Dag-Magne Lunde ble gjenvalgt som president i NVIO under årets landsmøte. Styret ble flunkende nytt, med ett unntak. Einar Ulleberg blir med videre.

-Jeg vil takke alle for et fantastisk flott landsmøte, med mange dedikerte delegater, gode diskusjoner og kloke beslutninger, sier NVIOs gjenvalgte president Dag-Magne Lunde.

Det ble også bestemt at det blir et ekstraordinært landsmøte i 2020, for å eventuelt vedta endringer i NVIOs vedtekter. Hensikten er blant annet å øke fokuset på det regionale.

– Nå har vi en tydelig plan for veien videre med et nyvalgt styre og vi gleder oss til å ta

30 VETERAN // JUNI 2019

fatt på oppgavene og ser frem til to nye spennende år for NVIO! sier Lunde.

Kontrollkomiteen tok gjenvalg og ble valgt for en periode til, mens valgkomiteen ble valgt på ny.

NVIOs forbundsstyre for perioden 20192021 er: Dag-Magne Lunde, president Nils Frode Vindenes, visepresident Reidar B. Melhuus, styremedlem Einar Ulleberg, styremedlem Philip Jackson, styremedlem Helene Hilmarsen, styremedlem Frank Eriksen, styremedlem 1. Varamedlem; Randi Rye 2. Varamedlem; Rune Meier 3. Varamedlem; Lars-Magnus Hallanger 4. Varamedlem; Steinar Vikholt 5. Varamedlem; Henning Martiniussen

Valgkomiteen består av: Geirhild Snildal Engen (leder) Ulf Bergstrøm Arve Rovik Kjetil Valrygg Sivert Wille Svane 1. Varamedlem: Bernt Ove Røthe 2. Varamedlem: Per Olav Stange Kontrollkomiteen: David Eilertsen (leder) Kaare Granå Tor Munkelien Svein Dyrvik (vara)

Organisasjon

DETTE ER NVIOS NYE STYRE: DAG-MAGNE LUNDE, PRESIDENT Tjenestegjort i Forsvaret i snart 30 år. Til sammen har han tjenestegjort internasjonale operasjoner i åtte av dem, i Libanon, Bosnia, Ungarn, Kosovo, Makedonia, Etiopia, Eritrea, Sør-Sudan og Afghanistan.

Vi skal utvikle et NVIO for fremtiden, og det er en ære å være fanebærer og få fortsette å lede dette arbeidet. Landsmøtet vedtok en regional organisasjonsstruktur og ga forbundsstyret i oppdrag å foreslå endringer av vedtektene i tråd med vedtaket. Et forslag til ny regional struktur er satt til 31.12.2019. Dette blir et meget viktig arbeid fremover og vil involvere hele NVIO, ledet av en nedsatt arbeidsgruppe besluttet på forbundsstyremøtet. Vi skal også fortsette å utvikle samarbeidet med våre strategiske samarbeidspartnere.

NILS FRODE VINDENES VISEPRESIDENT Libanon, Norbatt UNIFIL (82, 83, 86-87), Kosovo (2000, 2003-2004), Afghanistan (2013), Libanon og Israel i UNTSO (2017- 2018).

Kommer fra NVIO Bergen og omegn.

Denne typen verv er en forpliktelse og skal gå på rundgang. Spesielt om man forventer noe fra organisasjonen bør man også ta i et tak. Jeg har stor tro på at en stor veteranorganisasjon som kan utfordre både Forsvaret og politikere er viktig for veteranenes ve og vel.

I denne landsmøteperioden ønsker jeg å ha fokus på modernisering av NVIO og klare linjer i kommunikasjonen opp, ned og til siden samt til samfunnet.

PHILIP LAUTIN JACKSON Tjenestegjort i Afghanistan 2009-2010 og 2013, i NSE 16, 17 og 23 som Medic, først på SISU-ambulanse, og på Role 1 i NSE 23.

Jeg bor i Trondheim (innflytter) og sitter som kameratstøtteleder i NVIO Trøndelag. Har drevet med kameratstøtte siden jeg gikk kurset i 2015. Jeg bryr meg mye om veteransaken, har arbeidet en del på mer «lokalt» plan rundt i Trøndelags kommuner med arbeid for veteranplaner. Jeg ser at NVIO er den organisasjonen som er best stilt til å gjøre veteranhverdagen bedre, å kunne tilby støtte, tjenester og muligheter for veteraner og familie rundt i landet. Vi har allikevel en vei å gå - vi bruker mer tid enn vi burde på interne uenigheter, og noen ganger virker det som at vi glemmer hva målet for organisasjonen er, eller bør være, nemlig veteranens ve og vel. Jeg håper å kunne bidra til at NVIO som organisasjon får det bedre med seg selv, å bygge tillit og være mer tilgjengelig og attraktiv for yngre veteraner. En del av det er samarbeid med andre organisasjoner, vilje til å forsøke nye ting og ta vare på de gamle. Vi kan ikke tvinge noen til å identifisere seg med begrepet veteran, og vi kan ikke kreve at man skal være se seg selv først og fremst som veteran for å ønske å delta - men vi kan gjøre det enklere å anerkjenne at tjenesten man har vært med på også er den del av en, en del av historien man bærer med seg, og at det å omgås andre med lignende erfaringer har en egen verdi.

FRANK O. ERIKSEN 40 år som befal i Hæren.

Intopstjeneste i UNPROFOR, IFOR, UNTSO, MONUC og UNMIS. Kommer fra NVIO Bergen og Omegn.

Jeg har tatt på meg vervet fordi jeg ønsker å påvirke retningen for veteransaken. Jeg vil spesielt ha fokus på og arbeide for å gjøre NVIO relevant også for de siste 20 års operasjoner/misjoner.

HELENE HILMARSEN Har vært i Forsvaret siden 2007. Var i Afghanistan i PRT 14 i 2009/ 2010. Medlem i NVIO avd. Oslo.

Jeg engasjerer meg for veteransaken fordi jeg ønsker å gi yngre

veteraner en stemme og fordi jeg syns det er svært givende. Jeg ønsker og å være med å videreutvikle hvordan vi ser på veteranbegrepet. Det kommer også til å være mitt fokus i styrearbeidet fremover.

REIDAR MELHUUS Lagfører i Norbatt I fra mars-oktober 1978, som NK tropp og liaisonoffiser i Norbatt V i 1980, og som trentroppssjef i Norbatt XVII i 1986.

Jeg har vært engasjert i veteranarbeid siden jeg sammen med noen andre ildsjeler arrangerte 10-årsjubileum for Norbatt I, og i etterkant av dette opprettet Club UNIFIL og FN-soldatenes Hjelpefond. Jeg var leder i NVIO Gudbrandsdal en periode og er nå leder i NVIO Hamar og omegn. Jeg har også i en toårsperiode sittet i styret i SIOPS. Jeg er opptatt av veteranenes status i samfunnet enten man er skadd eller ei, og mener vi har en unik kompetanse som kan være til nytte for mange. Videre synes jeg det er viktig at vi veteraner har møteplasser hvor vi treffer andre som har et forhold til de opplevelser og erfaringer vi har med oss.

Jeg ønsker å ha fokus på samarbeid. Jeg synes det er trist at veteranmiljøet synes ganske fragmentert, og håper å kunne bidra til å få gjort noe med dette. Videre er jeg opptatt av at spesielt de som sliter har tilbud om å delta på positive aktiviteter. Jeg har mine egne utfordringer, og for meg er fysisk aktivitet den beste sjølterapien.

EINAR ULLEBERG Tjenestegjør til daglig i Forsvaret, Intendant i OPS STØ avd Hæren. Har vært ute i UNPROFOR (1995), IFOR (1995-96), KFOR (2001 2002) og UNMIS (2006 –2007).

Jeg tilhører NVIO avd Troms, og har vært med der i mange år, stort sett hele tiden med styreverv.

Jeg ønsket og fortsette i styret da jeg finner arbeidet interessant og givende. Jeg mener at jeg kan bidra på en god måte i forhold til den retningen forbundet skal gå. God kommunikasjon og informasjon er avgjørende for om vi fortsatt skal være en relevant veteranorganisasjon.

Jeg vil være med å bidra til at vi etablerer de gode rutinene, finne de enkle metodene. Jeg mener det er viktig og etablere en hensiktsmessig og god organisasjonsform hvor alle lokallag, stor eller liten, føler seg med på laget.

JUNI 2019 // VETERAN 31

Organisasjon

– LOKALAVDELINGENE ER NVIO

TRE LEDERE OM NESTE PERIODE: MORTEN ANGVIK-KRISTIANSEN, LEDER NVIO TRØNDERLAG En kjenner på spenningen når en ankommer disse møtene. Tro meg! Selv om dette var mitt andre landsmøte, var det mitt første som leder i NVIO Trøndelag.

Det er mange tanker og spørsmål som dukker opp. Hva ligger i luften i år? Hvem har snakket med hvem? Hvem har slått hodene sammen for å underbygge hverandres saker? Hvem konspirerer med hvem? Hvem stiller til gjenvalg i landsstyre? Sitter presidenten en periode til?

Dette bygger selvsagt på sakspapirer og erfaring fra slike møter. Hvor man vet at initiativ, energi, glød og engasjement er en del av slike møter og ville ikke vært spennende om ikke.

Det er noe av det som skaper NVIO, tenker jeg. Som skaper temperatur og driv i organisasjonen. Det er dette som skaper motivasjon for lokallagsledere til å stå på og vise at det er Trøndelag, Gjøvik og Toten, Narvik eller Kristiansand som teller.

Det som på mange måter gjorde dette ekstra spennende i år, var det faktum at valget av styret og andre verv i sentralorganisasjonen, ikke kom tydelig frem før sakspapirer ble mottatt ved oppmøte på Gardermoen. Dette skapte en del undring. Da man normalt ville blitt kontaktet av Valgkomiteene god tid i forkant, og fått vite hvilke delegater som ønsker gjenvalg og hvilke delegater som fratrer. Dette skjedde ikke i år. Som nevnt skapte dette litt undring og hvisking i korridorer.

Ledere er det verste du kan lede. Alle har sine tanker og agenda.

«Møte er satt!» Forretningsorden settes og presidenten inntar talerstolen og avholder årsmeldingen. Forklarer og forteller om hva NVIO har gjort gjennom årene og hva vi sitter igjen med etter perioden siden sist møte. Og NVIO, som er alle lokallagene, leverer. Vi leverer godt og riktig. Vi er hele tiden i søken etter å tilrettelegge for veteranfamilien, den yngre veteranen og samtidig ivareta våre tra-

32 VETERAN // JUNI 2019

disjonelle arrangement, som vi vet er en suksess for alle. La det ikke være noen tvil. Vi leverer på alle områder for våre medlemmer.

Dette er min forståelse av presidentens tale og hovedpoenget med innholdet. «Vi leverer!»

Men vi kan alltid bli bedre, og det skal vi bli. At vi bør rette fokus inn mot kommunen og deres handlingsplan for veteraner er en ting. Og det er et poeng at flere små kommuner slår seg sammen om en handlingsplan for veteranen, fremfor at det ikke blir noe i det hele tatt, som vi hører en ordfører si under åpningen. Jeg er stolt over å kunne bære NVIOs merke på brystet, for det skjer utrolig mye godt der ute, hvor det er hjertet som taler og ikke alltid hodet.

Flere inntar talerstolen, replikker og kommentarer flyr. Og en kjenner at spenningen stiger, jo nærmere en kommer saken vedrørende endring i organisasjonsstruktur.

Presidenten har en plan og det er kommet forslag på endring til denne planen og andre har sine egne tanker og ideer om saken.

Søndag morgen er det en noe endret stemning blant delegatene. Det er tydelig at flere lokallag har snakket sammen under middagen og videre utover kvelden. Og det blir veldig tydelig når presidenten legger frem saken for landsmøtet at her er det ikke rom for å endre tanker og moment. Det vil forsinke styrets tanker rundt fremdrift og implementering.

Dessverre har styret kanskje ikke gjort alt i riktig rekkefølge, men vi lærer til stadighet. Da tenker jeg spesielt på manglende informasjon ut til lokallagene rundt omkring i Norge.

Det har vært rykter som har svirret rundt, om en endring i strukturen for våre regionkontakter, men ingenting konkret. Før nå! Og dette skulle vise seg å være noe betent.

Men løsninger finnes, om vi jobber sammen om ett felles mål, og det er vel det som er mon konklusjon. Viktigheten med å stå sammen om retning og mål for fremtiden. Lokallagsmålene får bli lokallagsmål, men målene til NVIO må vi stå sammen om og det er kun styret av NVIO, sammen med lokallagsstøtten som kan få dette til. Personlig har jeg en enkel tilnærming til dette og det er alle eller ingen. Vi er for fremtiden nødt til å stå sammen for å ha gjennomslagskraft og utvikling. Om det inkluderer United Veterans MC, eller Veteran møter veteran og SIOPS, så er dette veien å gå.

Vi sier det selv i våre egne slagord. Samhold, står for inkludering, kameratskap, tilhørighet, avdelingsfølelse. Erfaring får vi ved å stå sammen og ved å ikke velge å stå alene. Det finnes utrolig mange kloke hoder der ute, som ikke er en del av samholdet, fordi vi ikke står sammen og det er vanskelig å velge hvilken vei å gå. Det er som å velge arbeidstagerorganisasjon, som du ønsker skal representere deg i tvister eller under et kommunevalg. Du må studere den enkelte organisasjons politikk og retning, før du tar et valg. Jeg tenker at dette valget allerede er tatt for våre interesser. At vi skal jobbe for veteranens anerkjennelse og respekt, samt forståelse for valgene vi har tatt ved å reise ut.

Styrke får vi gjennom å stå sammen. Ikke minst innad i NVIO. Nå er det et nytt styret på plass, som selv har sagt at informasjonsflyten skal utvikles og bedres. Det nye styret må nå få mulighet til å lykkes og det klarer de ikke, dersom lokallagene går i andre retninger. Vi som lokallag må spille styret gode ved å stille gode og konstruktive spørsmål og gjerne foreslå endringer, men samtidig være ydmykt overfor det valget som blir tatt i styret eller på landsmøtet. Selv om det ikke skulle fallen i egen retning, så må vi være tro mot løsningen.

Jeg håper vi kan stå sammen og støtte det valgte styret som nå er i gang med sitt arbeid for å utvikle SAMHOLDET, ERFARINGENE og STYRKEN i organisasjonen, slik at vi kan fortsette det fantastiske arbeidet som gjøres rundt omkring i Norge for våre veteraner. «For våre kamerater!»

Organisasjon BERNT OVE RØTHE, LEDER NVIO VOSS OG OMLAND Landsmøtet 2019 går inn i historien som landsmøtet der forbundets eiere viste samhold og sto opp mot ytterligere sentralisering av NVIO. Vedtak om regional organisasjonsstruktur og krav til forbundsstyre om bedre interne prosesser som grunnlag for beslutninger, mener jeg tvinger frem en ny og klarere arbeidsform.

NVIOs medlemsmasse er en mangfoldig forsamling tilsluttet lokalforeninger ulike steder i landet der utfordringer også oppleves forskjellig. Ved etablering av regioner tror jeg vi som organisasjon vil fremstå mer enhetlig og vise våre medlemmer spesielt og veteraner generelt et bedret tilbud gjennom våre lokalforeninger.

Kommende landsmøteperiode ser jeg frem til med positive forventninger.

Jeg har stor tillit til at nytt Forbundsstyre, der det nå også ble valgt inn kvinnelige representanter, skal bedre sin kommunikasjon mot øvrige deler av organisasjonen. Som lokalforeningsleder gjennom flere år våger jeg den påstand at «distansen» til NVIO sentralt fra oss lokalt, har økt.

Mitt håp er at arbeidet som skal gjøres frem mot ekstraordinært Landsmøte vil bidra til en mer «sammensveiset» organisasjon, der våre lokale forskjeller blir NVIOs styrke.

Som den største veteranorganisasjonen må NVIO bli bedre på å sette veteransaken på dagsorden, være tydelige og synlige i mediebildet.

Mitt håp er at vårt nyvalgte forbundsstyre utarbeider en overordnet strategi for dette. Å bedre innlemme pårørende i veteranarbeidet har vært NVIOs fokus over lang tid. Å kunne opprette familiemedlemskap forutsetter at familie og deres veteran har samme adresse.

Uten å forgripe noe i prosessen; - men når en nå skal gjennomgå vedtekter og fremme forslag til endring av disse bør en her tenke noe nytt.

For nærmeste pårørende er tilhørighet til og støtte en vil hente gjennom veteranmiljøet kanskje vel så viktig om veteranen ikke deler samme adresse.

Lokalt vil NVIO Voss og omland nettopp ha økt fokus på synlighet.

Vi har godt samarbeid med lokalpresse og

håper gjennom den å fremstå som ansvarlig og inkluderende med formål om å innlemme flere veteraner i vårt arbeid.

For å lykkes her er vi avhengige av drahjelp fra organisasjonen sentralt, noe jeg tror vil bli bedre gjennom regional samhandling.

Arbeid med kommunal veteranplan er i god gang og kommunen har invitert NVIO inn som medspillere til denne.

Kommunens ledelse med ordfører i spissen, har godt fokus og mål om at «Kommunal veteranplan» kan vedtas innen utgangen av 2019.

Kommunal veteranplan vil bidra til synlighet og annerkjennelse og slik lettere kunne fremme veteransaken og lokalforeningen.

Voss har tradisjoner som forsvarskommune og slik en viktig del av historien å ivareta. Som veteraner er dette et ansvar vi gjerne deltar i.

Gjennom arbeidet med veteranplanen håper vi å så tanken om en minnepark.

NVIO Voss feirer i år 20 år og vi har tanker om å gjenta Veterantreffet på Bømoen og der kunne gjøre litt stas på våre veteraner.

Kanskje kommunens ordfører vil velge tid og sted for å kunngjøre «Kommunens Veteranplan for vedtatt».

ANNE STAAVI, LEDER NVIO TELEMARK Det er første gang jeg var på et landsmøte. Det var en ny erfaring, som var interessant og spennende, selv om det til tider opplevdes som litt kaotisk.

Som ny, både på landsmøte, som leder for NVIO Telemark og som initiativtager til en helt ny lokalavdeling hadde jeg ikke så mange referanser å dra veksel på. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente.

Jeg har kommet inn som leder i NVIO i en periode som jeg opplever at organisasjonen står oppi en prosess, både med vedtektsendringer og endringer i kameratstøtte- og NAV-los-programmet.

På landsmøtet får lokalavdelingslederne mulighet både til å møte hverandre og til å påvirke NVIO sentralt. Lokalorganisasjonene er NVIO, og det skal vi ikke glemme. NVIOs største fordel er at de er landsdekkende. Vi er der veteranene bor. Det er noe vår nye lokalforening ivaretar og syns er viktig.

Vår første prioritet nå er å få NVIO Telemark oppe å gå. Det er en del administrative ting vi må få på plass - har vi råd til roll-up? og sånne ting.

Overordnet har vi fokus på å få flere medlemmer. Vi er en helt ny forening, men vi vet at potensialet her er stort og jeg, og flere med meg, er aktivt ute for å rekruttere. Vi satser aktivt på yngre veteraner og kvinner.

Det finnes mange i disse gruppene i Telemark, men vi må tilby dem noe som de er interessert i. I en aktiv hverdag med jobb, familie og aktiviteter må vi kunne tilby noe som de er villig til å prioritere. For noen er det å møte andre veteraner til en avslappende kveld, for andre er det å utfordre seg selv og for de fleste er det sannsynligvis en kombinasjon.

Et annet av våre mest målbare målsettinger er å få en veteranplan på plass i løpet av denne landsmøteperioden. Det er mange kommuner rundt om i landet som begynner å få dette på plass, og det er et uttalt mål fra regjeringsnivå, så jeg føler vi har vinden i ryggen.

JUNI 2019 // VETERAN 33

Organisasjon

VIKING STROLLERS I BERN sjdeltakere hadde takket ja til feiringen som fant sted i lokalene til Bern Rugbyklubb, midt i byen!

Arrangementet startet med at major og hærfører i VS Ann Kristin Dyrkolbotn fra SHAPE beordret flaggheising til signal på horn, fremført av Lt Anniken Johnsen fra NVIO i Ski. Deretter utbragte kommandørkaptein Casper Johansen fra SHAPE skålen for Heads of States. Tale for dagen ble holdt av kapt Bent Martin Jahre fra NVIO i Drammen.

«Hauptmann Grolsch»

Fornøyde marsjdeltakere defilerer inn etter endt marsj lørdag. Foto: Privat

- «Die Schweizerischer Zwei-TageMarsch Bern Belp» Viking Strollers er en frivillig militær marsjgruppe som ble etablert i 2012, og den består bl a av int ops veteraner, reserveoffiserer og stadig tjenestegjørende personell som alle har interesse for militære marsjer med de 4’Dagse i Nijmegen som årets høydepunkt. I dag er det medlemmer fra 11 land, hovedsakelig i Europa. Gruppen ledes av et opphøyet råd som bl a tar opp krigere i ordenen, en hel masse treller som har ønske om å bli kriger, og atter andre som henger rundt med

ønske om å starte et liv som trell.

Foruten de 4’Dagse deltar vi i en internasjonal mars hvert år. Også i år gikk vi sammen med «The Belgian German friendship team (BGFT) og Whersportgruppe Schwyz (WSG) , i den Sveitsiske to dagers marsjen i Bern 18. og 19. mai. Marsjen feiret i 60. års jubileum og vi stilte 100 deltakere, hvorav 12 norske – fra Setermoen i nord til Brussels i sør. Innkvarteringen var i et «Civil Defence Schutsch anlage» midt under messesenteret BernExpo.

Viking Strollers benyttet anledningen til å feire 17. mai i Bern, og over 100 mar-

Kapt Bent Martin Jahre fra NVUO i Drammen holdt talen for dagen. Foto: Privat

BEGRAVELSE I VESTERÅLEN NVIO VESTERÅLEN: NVIO avd. Vesterålen hedret veteran Hugo Bræck den 27.03.19 ved å stå æresvakt i Hadsel kirke i forbindelse med hans begravelse. Leder i veteranforeningen Knut Granlund holdt en minnetale og fortalte om Hugos`s tjeneste i Libanon, samt litt om det han slet med etter tjenesten.

Oppmøtte, samt Hugos familie takket for dette og Hugo fikk en ærefull begravelse i flg dem.

Foreningen har nå tatt dette til etterretning og vil stille som æresvakter dersom det er ønsker for dette i årene som kommer. Det var en klar oppfatning i styremøtet avholdt 02.04.19 at dette er noe vi bør gjøre for alle som skulle ønske det. Foreningen vil derfor bygge opp et fond som benyttes til blomster/krans som en siste hilsen fra foreningen.

34 VETERAN // JUNI 2019

Organisasjon

LA 8. MAI VÆRE 8. MAI Frigjøringsdagen markeres av to grunner. Det er dagen i 1945 som avsluttet kanskje den mest tragiske periode for vårt land og folk. Hus og eiendommer i halvdelen av Nord-Norge svis av, flere av våre byer bombes med samme resultat, den tyske okkupasjonsmakt – godt hjulpet av eget nazistyre – gjennomfører et skrekkregime gjennom fengsling, tortur og drap.

En periode hvor redselen var like stor som i de diktaturregimer vi opplever i dag. Selv om alt dette er dokumentert, sitter likevel enkelte av dagens historikere i godstolen og skriver som om det var noen tyskere som var på vennskapsbesøk.

Den ene grunn for markeringen er gleden av å være fri etter fem års redsel. Den er det vanskelig å gjøre helt begripelig for de som ikke har opplevd den. Den er på alle måter ut-

merket fremstilt av Randulf Johansen i Adressa 8. mai.

Den andre grunn for markeringen er å minnes de som ikke fikk oppleve freden og 8. mai.

10.000 norske liv gikk tapt. For mange etter en behandling av okkupasjonsmakten som vi i vår tid har vanskelig å fatte.

8. mai er 8. mai. Den vil alltid stå fast i vår historie. Så har man de siste år fått en merkelig sammenblanding. Dagen er ikke lenger bare 8. mai. Den er også veteranenes dag, dvs. de som etter krigen har deltatt i internasjonale operasjoner. En sammenblanding som inneholder helt forskjellige forhold. Det er uverdig overfor det 8. mai står for. Dersom det er en form for rasjonalisering, får man også legge både 17. mai og 7. juni inn på samme dag.

Skal ikke veteranenes innsats markeres? Jo, selvfølgelig. Og det mest merkelig i denne sammenheng er at vi har en Veterandag – «International Day of United Nations

Peacekeepers» vedtatt av FN`s Generalforsamling ved en egen resolusjon – 56/225B mai 2002 – fastsatt til 29. mai. Og det er jo nettopp det internasjonale samarbeid som er det sentrale i disse operasjonene. Det er det som er felles og som karakteriserer veteranene. Det er ikke bare gjennom operasjonene vi styrker FN`s posisjon og omdømme. Det bør skje daglig. Veterandagen er en stor dag i mange land. Denne mulighet til virkelig å forsterke dette internasjonale perspektiv saboteres nærmest av Norge.

Trondheim kommune som de første år markerte dagen på en god og verdig måte, hadde lagt denne til 29. mai. Det er å håpe at noen forstår betydningen av hva slike minnedager står for. Ikke bare minnet, men å vise nye generasjoner hvilke verdier vi bør stå opp for.

Steinar Nygaard - også veteran

Bli med Christian Radich 31.august 2019!

Ship O´Hoi! Nå har du som er veteran mulighet!

NVIO Oslo arrangerer to turer lørdag 31. august – turen starter og avsluttes på Sukkerbiten, på utsiden av Operaen!

Avgang kl. 11:00 - Familietur (ektefelle/sambo/kjæreste – barn/barnebarn) Dette er en alkoholfri tur og det serveres pølse i lompe, is og en brus – gratis kaffe.

Egenandel 50,- pr. voksen (barn gratis), og turen varer ca. 3,5 time med underholdning på turen, og tema er selvfølgelig: Sjørøver!

Turen blir ekstra moro hvis de som blir med følger tema, bruk fantasien og vær litt sjørøver!

Avgang kl. 17:30 – Veterantur med følge (ektefelle/sambo/kjæreste/venn) Her blir det rekebuffet inkl. èn enhet brus/øl/vin, med mulighet til å kjøpe drikke. Gratis kaffe. Egenandel 100,- Aldersgrense 18år.

NB. Barn under 12 år må ta med egen redningsvest! For alle andre 昀nnes redningsvester på skipet.

For begge turer er det 200 plasser, og plasser tildeles fortløpende etter påmelding. Påmelding innen 15. august 2019 ved å sende en epost til: anniken.johnsen@nvio.no. Eposten må inneholde hvilken tur du ønsker å være med på (Familie eller Veterantur), og antall voksne og evt. antall barn u/16år. Gi beskjed om evt. allergier ved påmelding.

Flere detaljer rundt underholdning, detaljer knyttet til betaling og bekreftelse på plass følger i svarpost fra Anniken.

JUNI 2019 // VETERAN 35

Organisasjon

FORBUNDSSTYRET I NVIO 2019 President Dag-Magne Lunde Tel: 917 696 00 daglunde@hotmail.com Visepresident Nils Frode Vindenes Tel: 922 60 430 nils@vindenes.biz Styremedlemmer: Frank Ove Eriksen Tel: 916 27 155 frankoveeriksen@gmail.com

Helene Hilmarsen Tel: 995 95 508 helenehilmarsen@hotmail.com

Philip Lautin Jackson Mob: 400 53 884 philiplautin@gmail.com Reidar Bjørn Melhuus Mob: 932 13 358 reidar.melhuus@gmail.com

Vararepresentanter: Randi Alise Rye Mob: 990 94 945 Lars - Magnus Hallanger Mob: 932 38 765 Henning Martiniussen Mob: 482 73 922 Rune Meier Mob: 34 80 414

Einar Ulleberg Mob: 479 770 60 eulleberg@hotmail.com

Unike medlemsfordeler til NVIOmedlemmer!

MER INFORMASJON FINNES PÅ VÅRE HJEMMESIDE:

VOLLEN TANNKLINIKK

SANDEFJORD PAINTBALL

Veteranpris på førstegangskonsultasjon: 499 kr (fullpris er 970 kr).

25% på all annen tannbehandling.

15% rabatt

AKSESS & DAYLIGHT

Inngangsbillett til honnør/studentpris

25% rabatt i forhold til butikkpris på Craft klær

GULLSPORT

EIDSKOG LYS 10% på alt

NEMI FORSIKRING Rabattert sats på tilnærmet 5%

HOTEL EXPRESS NORGE 50% på medlemskort

Husk

Kameratstøtte telefonen:

800 48 500

36 VETERAN // JUNI 2019

FALSTADSENTERET

Gullsport tilby NVIOs medlemmer 40% rabatt!

BRILLELAND 10% på komplette briller og solbriller

UTSTYRSKONTROLL.NO 15% på ordinære varer

BIKESTUFF

RØNNING TRESKI AS

Bikestuff.no og gir nå alle medlemmer i NVIO 10 %

15% rabatt på alle skimodeller

BEST WESTERN HOTELS

NOBELS FREDSSENTER 25% rabatt, barn under 16 år gratis

STIFTELSEN ARKIVET Gratis omvisning i Gestapo-kjelleren

JUSTISSEKTORENS KURS- OG ØVINGSSENTER (JKØ) Rimelig overnatting i Stavern

Nordisk avtale som gir 15 % rabatt på hoteller i Norge, Sverige, Danmark, Finland og de baltiske land.

ANDRE TILBUD: • Tilgang til veteranhytta i Umbukta, se hjemmesiden til NVIO Rana.

• Tilbud om scootertur med NVIO Hamar.

• Tilbud om laksefiske med NVIO Alta.

Medlemsfordelene blir lagt ut fortløpende; følg med på hjemmesiden for oppdateringer!

Organisasjon VI ER PÅ WEB OG SOSIALE MEDIER Du finner oss på nvio.no, facebook, twitter og instagram og snap.

@norskeveteraner

nvio.no

@norges_veteranforbund Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Sekretariatet: NVIO, bygning 60 P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefon 940 12 200 post@nvio.no Forbundets hjemmeside: www.nvio.no Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433 BIC: DNB ANOKK XXX IBAN: NO 4850820740278 Generalsekretær: Thor Lysenstøen mobil: 990 92 481 thor.lysenstoen@nvio.no Kommunikasjonsrådgiver: Siri Rooseboom De Vries Mobil: 480 61 996 siri@nvio.no Redaktør: Hege Kofstad hege.kofstad@nvio.no Leder kameratstøtte: Anders Aks Mobil: 97134514 anders.aks@nvio.no Økonomi: Anniken Johnsen mobil: 94012201 anniken.johnsen@nvio.no Rekrutterings- og aktivitetsrådgiver: Vibeke Strand, mobil: 940 12 200 vibeke.strand@nvio.no Forbundssekretær: Svein-Erik Malmø-Moen Mobil: 930 23 331 sem.moen@nvio.no

Husk å melde adresseforandring til NVIO

JUNI 2019 // VETERAN 37

Medlemsbutikk nvio.adprofil.no

Norway sekk, 26 liter

Craft Rush jakke

Craft Rush t-skjorte

Craft Rush Wind jacket er en tynn, lettvekts vindjakke laget av vevet funksjonelt materiale, som gir god fukttransport. To lommer med glidelås.

Leveres med NVIO logo på brystet. kr.

Funksjonell kortmerket t-skjorte i et lett, materiale med god fukttransport og kjøleeffekt.

Meshpanel i armhulene gir ekstra ventilasjon.

Leveres med NVIO logo på brystet. kr.

785,-

Tursekk med stort hovedrom, 2 utvendige lommer. God polstring. Justerbar bryststropp.

Opphengskrok og utgang for drikkepose.

Utvendig flaskelommer. Leveres med NVIO logo. kr.

420,-

455,-

Multisport-sekk

Craft Rush windpants Rush Wind bukse er en lett vindbukse laget av et elastisk vevet funksjonelt stoff, som gir effektiv fukttransport. Buksen har sidelommer og glidelås nederst.. kr.

475,-

Craft Rush Tights Lett tights laget av et elastisk og funksjonelt stoff som gir effektiv fukttransport og stor bevegelsesfrihet. kr.

Den optimale sekken som passer perfekt til et mangfold av aktiviteter, med mulighet for integrert drikkebeholder. 1 Hovedrom + 1 frontrom, 1 frontlomme. Refleks front/bak.

Midjebelte med god polstring og integrerte lommer. Feste og utgangskanal for drikkebeholder. Integrert sikkerhetsfløyte.

Detaljer i flotte kontrastfarger. Leveres med NVIO logo trykket på fronten

350,-

Se flere flotte produkter i vår medlemsbutikk: nvio.adprofil.no

38 VETERAN // JUNI 2019

kr.

445,-

Fitness fleecejakke Sporty fleecejakke med glatt utside og børstet innside.

Trykkes med NVIO logo på venstre bryst.

Dame (XS - XL) eller herre (XS - 4XL). kr.

Sammenleggbar sportsbag, 49 liter

545,-

Sporty design. Stort hovedrom. Avtagbar skulderstropp.

Sammenleggbar. Leveres med NVIO logoen på siden av bagen. (H28 L53 D29 cm) kr.

330,-

Superlett dunjakke, unisex Ultralett og allsidig unisex dunjakke.

Svært komprimerbar.

Kvalitet: 10% Polyester ytterstoff, foret med 90% dun og 10% fjær.

Str XS – 4XL. Grå, marine, sort.

Trykket NVIO logo på brystet.

Termokrus Stilig termokrus. Dryppsikkert og med praktisk skrulokk.

kr.

1.070,-

kr.

188,-

Veteran caps med brodert side Caps med brodert båndstripe og veteran på fronten, Norsk flagg brodert bak. Oppgi den teksten du ønsker skal broderes på siden av capsen. Eksempel vist på bilde. kr.

400,-

Veterans Rock t-skjorte T-skjorter i 100% bomull, levert med trykket logo på fronten, ca. 28 cm. kr.

150,-

Varene bestilles i vår medlemsbutikk: nvio.adprofil.no JUNI 2019 // VETERAN 39

Returadresse: P.B 1550 Sentrum0015 Oslo

Stiftelsen

Veteranhjelp

Bilde: @instagramanders (Anders Nilsen)

VETERANER HJELPER VETERANER Stiftelsen Veteranhjelp er opprettet for å kunne gi øyeblikkelig økonomisk hjelp til veteraner og nærmeste familie som befinner seg i en prekær økonomisk situasjon.

Vi har allerede hjulpet mange, men er avhengig av bidrag for å hjelpe flere veteraner.

Støtt oss med valgfritt beløp til konto nr. 7058 31 07302 Vipps kan også benyttes: 25550 40 40 VETERAN VETERAN////SEPTEMBER 2017 JUNI 2019