Veteran nr 4-2013

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:18 Side 1

MAGASIN FOR NORSKE VETERANER FRA INTERNASJONALE OPERASJONER // SEPTEMBER 2013

VENNER FOR LIVET

DEN MAFIASTYRTE KRIGEN

NORSKE KOREASTJERNER

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:18 Side 2

VETERAN 4-2013:

FASTE SPALTER

32 Generalsekretæren 33 Norge rundt

06 I tjeneste for Norge

04 Venner for livet

Vi spurte de største partiene hvordan de skal følge opp handlingsplanen i neste stortingsperiode.

14

• Møtte spanske veteraner • Røros og Fjellregionen 10 år • Tre generasjoner gikk Nijmegenmarsjen

34 Kontakt med leseren

"Min tur ut" er sommer-campen for barn og ungdom med foreldre som har vært, er eller skal tjenestegjøre i en internasjonal operasjon.

Nr. 4-2013 ISSN: 1503-3309

Utgiver: NVIO v/presidenten Bygning 60, P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo

Redaktør: Katrine Sviland Tlf.: 93883600 e-post: katrine.sviland@nvio.no

Neste nummer av Veteran (nr 5-2013) kommer ut 27. oktober med deadline 5. oktober Forsideillustrasjon: Gard Refvik Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse

Grafisk produksjon: Styrk AD: Niels Høegh Mediainformasjon: Opplag: 9.000

16 18

Medaljesermoni Etterlengtet unnskyldning til Krigsseilerne

Under avdukningen av et nytt monument til ære for Norges krigsseilere, kom endelig en unnskyldning på vegne av regjeringen.

Ny avdeling i Forsvarsstaben

20 Norske Korea-stjerner

Prosjektet Forsvarets veterantjeneste ble avsluttet 1. august og den nye avdelingen i Forsvarsstaben ble etablert - under navnet Veteranavdelingen.

24 Sammen for folkehelsa

Fem norske Korea-veteraner ble mottatt som helter i Sør-Korea etter 60 år.

26 Kan bli i Afghanistan etter 2014

Den Norske Turistforening (DNT) og Norges Veteran-forbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) starter samarbeid.

28 «Den mafiastyrte krigen»

Forsvaret kan bli værende i Afghanistan også etter at ISAF-styrkene har trukket seg ut i 2014.

Kåre Emil Brændeland ramlet baklengs inn i en av de tøffeste hendelsene Hærens sanitet har vært gjennom.

35 Kontakt med leseren

• Frigjøringsdag og/eller Veterandag?

36 Kontakt med leseren

• Minnes veteranene fra Første Verdenskrig • Tolkene i Afghanistan, lar vi dem i stikken?

• World Veteran Federation's freds- og sikkerhetskonferanse i Sverige • Rememberance Day. Bli med til London!

37

Medlemsinfo

38 Lokallagsoversikt

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:18 Side 3

REDAKTØREN

katrine.sviland@nvio.no

HVA SVARER DITT PARTI?

N

å regner jeg med at du ikke stemmer på bakgrunn av enkeltsaker når du går til ditt valglokale - men ut i fra et mer helhetlig bilde av politikken partiet ditt står for. Det er likevel viktig for mange av våre medlemmer å vite hvordan deres parti stiller seg til handlingsplanen “I tjeneste for Norge”. Det kan vi gi deg svaret på i denne utgaven. Så gjenstår det bare å se om løfter blir holdt.

Trenger du noen å dele tankene med?

I denne utgaven fortsetter vi med en historie fra konflikten i Bosnia på 90-tallet. Kåre Emil Brændeland tjenestegjorde som sanitetssoldat samtidig med helikopterpilot Erik Dokken, som vi presenterte i forrige utgave av Veteran. I dag jobber han stadig i Forsvaret, som sjef for Plan & Policy i Veteranavdelingen. Som 20åring ble han imidlertid kastet rett ut i en av de blodigste borgerkrigene i europeisk historie. Vi tar et tilbakeblikk på Balkans mørkeste år sett gjennom Brændelands øyne - både i denne utgaven og i neste.

Vi ønsker å fortelle flere av deres historier i fremtidige utgaver! Kanskje du har lyst til å dele din?

Ka tr in e

Kameratstøtte.no Et tilbud til soldater, veteraner og deres familier

SEPTEMBER 2013 // VETERAN 3

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:18 Side 4

Venner for livet "Min tur ut" er sommercampen for barn og ungdom med foreldre som har vært, er eller skal tjenestegjøre i en internasjonal operasjon.

P TEKST HEGE KOFSTAD P FOTO MARIUS LAURITSEN

4 VETERAN // SEPTEMBER 2013

F

or andre år på rad ble arrangementet gjennomført på Forsvarets veteransenter siste uken i juni. Her får ungdommene mulighet til å utveksle erfaringer og danne nettverk med andre barn og ungdommer i samme situasjon som dem selv.

– Hverdagen for en veteranfamilie kan være ganske spesiell, sier sjefen for veteransenteret, oberstløytnant John Petter Bachke. — Ofte er barna alene i sitt nærmiljø om å ha en forelder som tjenestegjør i internasjonale operasjoner. På denne campen blir de kjent med andre som opplever det

samme. Erfaringen fra i fjor tilsier at de fortsetter å holde kontakten også etter at de reiser hjem, sier Bachke.

Det er ungdommene sikre på at de kommer til å gjøre i år også. Av alle erfaringer som har blitt gjort på campen er det nye vennskap de fleste trekker frem som mest positivt. Og turen til Tusenfryd da.

På «min tur ut» er det barnas tur til å reise ut på en tur, og foreldrene som blir igjen hjemme. Barna får opplæring i kajakk- og kanopadling, førstehjelp og teltorden. De får bygge sin egen gapahuk og tilb-

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:18 Side 5

ringe natten i den. Det blir også et gårdsbesøk med hesteridning før uken avsluttes med en tur til Tusenfryd fornøyelsespark.

Det er andre gangen sommercampen arrangeres på veteransenteret, men det blir ikke siste gangen.

Det garanterer Bachke.

– Vi har plass til cirka 35 deltagere på campen, så vi får dessverre ikke plass til alle. Men det er hyggelig at pågangen er så stor. Neste år kommer vi til å fortsette å prioritere de som ikke har fått deltatt på campen tidligere, sier Bachke.

SEPTEMBER 2013 // VETERAN 5

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:18 Side 6

I TJENESTE FOR NORGE Regjeringens handlingsplan ”I tjeneste for Norge” er i hovedsak implementert frem mot valget. Vi spurte de største partiene hvordan de skal følge opp handlingsplanen i neste regjeringsperiode.

P AV HEGE KOFSTAD

2. mai 2011 la regjeringen frem handlingsplanen «I tjeneste for Norge» for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandstjeneste. Målet med planen er å styrke samfunnets anerkjennelse og ivaretakelse av det personellet som, på vegne av samfunnet, bidrar til sikkerhet og stabilitet i andre deler av verden, ofte under farlige forhold.

Handlingsplanen inneholder 126 ulike tiltak, hvorav 95 omhandler Forsvaret, av disse rapporteres 91 tiltak å være implementert, mens fire rapporteres påbegynt. Planen legger opp til at tiltakene skal være implementert innen utgangen av 2013. ”I tjeneste for Norge” skal gi høy anerkjennelse og god ivaretakelse både før, under og etter tjeneste. Vi skal være tydelige i å anerkjenne innsatsen til norske kvinner og menn, uavhengig av en eventuell offentlig debatt om selve oppdraget. (...)

Handlingsplanen inneholder tiltak som skal iverksettes i tidsrommet 2011–2013. Mange av dem vil vare langt utover denne perioden og vil derfor legge grunnlaget for god kontinuitet i det videre arbeidet,” står det i forordet til handlingsplanen. Valget er rett rundt hjørnet, og utgangen av 2013 er i sikte; vi ville vite hva partiene tenker om fremtiden for veteransaken.

Så da spurte vi dem om det.

Det har ikke lykkes redaksjonen å få svar på spørsmålet fra Sosialistisk venstreparti.

6 VETERAN // SEPTEMBER 2013

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:18 Side 7

,, FLERE SVAR PÅ NESTE SIDE P

LEDER AV UTENRIKS- OG FORSVARSKOMITEEN, INE MARIE ERIKSEN SØREIDE, HØYRE: Handlingsplanen inneholdt 126 forslag til tiltak som i det store og hele var positive og som har bidratt til å forbedre anerkjennelsen og oppfølgingen av Forsvarets veteraner. Som en oppfølging av det arbeidet som er gjennomført med full tverrpolitisk støtte de siste årene, mener Høyre at tiden har kommet for vri oppmerksomheten over mot sivil sektor og forvaltning.

Mens man i Forsvaret og innen forsvarssektoren har fått gjort mye, er det på sivil side fortsatt betydelige mangler i kompetanse, interesse og ressurser. Skal de veteranene som sliter fysisk og psykisk etter endt tjeneste få bedre oppfølging, må dette rettes opp.

Utgangspunktet for å lykkes i arbeidet er at tiltak og gjennomføring må baseres på reell kunnskap om utfordringene og behovene. Levekårsundersøkelsen, som dessverre har blitt utsatt, vil være et skritt i riktig retning, men det må gjøres langt mer uavhengig forskning enn i dag. Det er i for stor grad Forsvaret/FD som vurderer seg selv.

Høyre mener det bør vurderes å opprette et enhetlig «veterankontor», med tilhørighet i NAV-systemet, men som også kan samle den bredere faglige kompetansen i offentlig forvaltning og i tillegg gis vedtaksmyndighet. Forsvarets veterantjeneste har åpnet «én dør inn» i forsvarssektoren, mens dette fullstendig mangler på sivil side. Dette vil

kunne skape ett enhetlig, høykompetent og effektivt fagmiljø for veteransaker.

Dagens erstatningsordninger for skadede veteraner er gode, men oppfattes som uoversiktlige og til dels vilkårlige. Det er behov for en opprydning og strømlinjeforming av ordningene, som lider av flere svakheter. Høyre ønsker en full gjennomgang av ordningene, inkludert en utredning av en tjenestebasert «krigspensjon». Saksbehandlingstid og praksis i SPK er i dag dessuten uakseptabel og må forbedres og effektiviseres.

Innen helsesektoren ser vi et stort behov for å styrke kompetanse og interesse. En forholdsvis enkel og rimelig måte å gjøre dette på er å videreføre og bygge ut allerede utprøvde prosjekter som kompetansebygging og behandlernettverk.

Det må finnes gode og meritterende kurs for behandlere og det bør også bygges ut tilsvarende meritterende kursing for fastlegene. Et tilstrekkelig antall behandlere og leger må få driftsavtaler med NAV og full refusjon. Tilbudet må tilpasses bostedsmønstre.

- Utgangspunktet for å lykkes i arbeidet er at tiltak og gjennomføring må baseres på reell kunnskap om utfordringene og behovene.

SEPTEMBER 2013 // VETERAN 7

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:18 Side 8

FORSVARSMINISTER ANNE-GRETE STRØM-ERICHSEN, AP:

For å ivareta det tverrsektorielle samfunnsansvaret og koordineringen av tiltak er det blant annet etablert en interdepartemental arbeidsgruppe.

Denne følger opp samfunnsansvaret og tiltak som berører flere sektorer.

Det er videre igangsatt forskning på veteranområdet, i tillegg til at «Pilotprosjekt Østerdalen» er etablert på Elverum.

Gjennom dette utprøves ulike samarbeidsmodeller mellom aktørene. Iverksettingen av handlingsplanen har meget høy prioritet både i Forsvaret og i Forsvarsdepartementet. Implementeringen er i god rute. Veteranarbeidet er imidlertid en kontinuerlig

8 VETERAN // SEPTEMBER 2013

prosess, der vi hele tiden må ha fokus på å videreutvikle og vedlikeholde tiltak, slik at våre veteraner blir ivaretatt på en god måte.

Arbeidet med oppfølging og ivaretakelse av personell før, under og etter tjeneste i internasjonale operasjoner videreføres i 2014. De aller fleste tiltakene i regjeringens handlingsplan ”I tjeneste for Norge” er implementert i planperioden 2011–2013. Mange av tiltakene vil fra 2014 være en del av ordinær drift. Øvrige tiltak vil bli fulgt opp også utover planperioden.

Vi skal fortsette å ha stort fokus på anerkjennelse. 8. mai arrangementet på frigjørings- og veterandagen har fått en flott og verdig ramme.

Det samme gjelder medaljeparadene. i Tillegg arrangeres det årlige veterankonferanser. Det er internasjonalt samarbeid på veteranområdet.

Pilotprosjekt Østerdalen har som mål å øke kompetansen i førstelinjetjenesten. Prosjektet foreslås terminert første halvår 2014. Det legges opp til at prosjektets erfaringer tilføres førstelinjetjenesten i kommunene gjennom det etablerte regionale kom-

,,

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:18 Side 9

FLERE SVAR PÅ NESTE SIDE P

- Det har vært nødvendig for myndighetene å bli bedre kjent med veteranen. For få år siden visste vi svært lite om veteraner og deres behov. Forskningsprosjekter rettet inn mot veteraner har derfor stått sentralt helt siden veteranpolitikken ble satt på den politiske dagsorden.

petansenettverket Regionalt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS).

Regjeringens veteranpolitikk og i handlingsplanen tar hensyn til at det ikke bare er soldaten som reiser ut i internasjonale operasjoner. Det er minst like viktig å ivareta de som er hjemme og tar ansvar for hjemmet, og som muliggjør at den andre part kan reise ut på vegne av samfunnet.

For å lette belastningen for de som er hjemme har Forsvaret opprettet et system med familiekoordinatorer, som skal bistå ved behov.

Regjeringen legger vekt på at kommunikasjonen mellom avdelingen ute og familien hjemme skal være så god som praktisk mulig. Alle par som har vært fra hverandre for en kortere eller lengre periode har kanskje merket at det tar en liten stund før man er tilbake der man var før adskillelsen. For å forberede og lette overgangene i denne forbindelse tilbyr Forsvaret, gjennom Modum Bad, samlivskurs både før tjeneste og etter hjemkomst, dette tilbudet består også fremover.

Basert på erfaringer så langt, vurderes det fort-

løpende å videreutvikle tiltak, og å utvikle nye tiltak.

Forsvarsdepartementet anbefaler at behovet for et landsdekkende behandlingstilbud innen psykisk helse utredes. Det utredes også å samlokalisere Forsvarets spesialistkompetanse på veteranområdet i ”Veteranenes Hus”. Kompetanseutveksling med andre nasjoner vil stå sentralt.

Det har vært nødvendig for myndighetene å bli bedre kjent med veteranen. For få år siden visste vi svært lite om veteraner og deres behov. Forskningsprosjekter rettet inn mot veteraner har derfor stått sentralt helt siden veteranpolitikken ble satt på den politiske dagsorden. Vi må fortsatt vente noe tid før vi får svaret fra Levekårsundersøkelsen, som gjennomføres av Statistisk Sentralbyrå. Svarene fra denne undersøkelsen, som omfatter 3000 veteraner fra 1978 og frem til i dag, vil gi oss mye og verdifull informasjon om veteranene. Forskning innenfor helse og veteraner har også stått sentralt.

I den forbindelse kan vi nevne forskning innenfor

traumefeltet, Gulf-veteraner, Afghanistan-undersøkelse både på fysiske skader og nå senest psykiske skader, Kosovo og Forsvarets sanitets rapport «Helse for stridsevne». I tillegg foregår det en rekke større og mindre forskningsprosjekt, der konklusjonene ikke foreligger ennå. Summen av forskingsresultatene skal gi oss et bilde av veteranen, og danne grunnlag for videre forskning.

Forsking innen HR og knyttet til oppfølging av veteraner videreføres, og det er satt av egne midler til ny forskning i forbindelse med kompetansereformen. En oppdatert forskningsstrategi som øker fokuset på å fremskaffe bedre kvantitative og kvalitative personelldata legges til grunn for den videre forskningen.

Det er bred enighet i regjeringen om at det interdepartementale arbeidet skal videreføres og videreutvikles. Regjeringen legger opp til at et nytt forpliktende dokument skal danne grunnlag for det tverrsektorielle samarbeidet utover 2013.

SEPTEMBER 2013 // VETERAN 9

,,

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:18 Side 10

- FrP mener det ikke tas hensyn til at mange av skadevirkningene etter utenlandsoperasjoner først inntrer mange år etter avsluttet tjeneste.

FORSVARSPOLITISK TALSMANN JAN ARILD ELLINGSEN, FRP: Fremskrittspartiet er stolte av at mer enn 100 000 norske kvinner og menn siden den andre verdenskrig har tjenestegjort i internasjonale operasjoner i over 40 land, på fire kontinenter og i nesten 100 forskjellige oppdrag.

Norske soldater blir satt til å løse krevende oppdrag under tidspress i komplekse situasjoner hvor de møter vanskelige, etiske dilemmaer. Soldater i internasjonale operasjoner må være forberedt på å ta liv på vegne av den norske stat, og risikere eget liv. Det er viktig at landet gir veteraner den anerkjennelsen de fortjener for den innsatsen de gjør på vegne av det norske samfunnet.

FrP er positive til at veteranene har fått en bedre oppfølging enn tidligere, men FrP mener regje10 VETERAN // SEPTEMBER 2013

ringens mål ikke er bra nok. FrP vil følge opp de rammer som er lagt, men vil styrke tilbudene og oppfølgingen ytterligere. FrP vil ha bedre og tettere samarbeid mellom Forsvaret, veteranorganisasjonene og helsevesenet enn hva tilfellet er i dag.

Oppfølgingen av veteranene må starte under tjenesten og følge vedkommende tett i årene som kommer med tilbud om konsultasjoner og relevante tilbud.

FrP mener det ikke tas hensyn til at mange av skadevirkningene etter utenlandsoperasjoner først inntrer mange år etter avsluttet tjeneste. Dessverre ser FrP at det i de undersøkelser som har vært gjennomført av Forsvaret ikke har vært fokus på langtidsutfordringene. FrP ønsker å gjennomføre en bredere veteranundersøkelse for å se hvilke behov og utfordringer veteranene har gjennom livsløpet.

FrP har fremmet forslag om en bedre erstatningsordning for veteraner, som ikke diskriminerer ut fra tidspunkt for tjenesten og om skaden er fysisk eller psykisk.

FrP har og fremmet et forslag om en ny form for krigspensjon som vil ivareta yngre soldater som blir skadet, og som derigjennom ikke kan gå inn i det sivile yrkeslivet.

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:18 Side 11

,,

FLERE SVAR PÅ NESTE SIDE P

MEDLEM AV ARBEIDS- OG SOSIALKOMITEEN LAILA DÅVØY, KRF: Veteraner er en ressurs for samfunnet. De har praktisk erfaring med å løse krevende oppdrag under tidspress i en kompleks situasjon hvor de møter vanskelige, etiske dilemmaer. Ingen andre sitter på samme erfaringsgrunnlag.

KrF har lenge gått inn for bedre vilkår for våre veteraner. KrF støttet derfor handlingsplanen «I tjeneste for Norge», med sikte på å forbedre vilkårene for våre veteraner.

Vi ser likevel at det kan gjøres mer for å styrke forebyggende arbeid med sikte på å redusere risikoen for selvmord blant veteraner som sliter med senskader etter krevende tjenesteoppdrag. KrF bevilget derfor 1 mill. kr mer i vårt alternative statsbudsjett for 2013 til hjelp for veteraner fra Forsvaret.

tilleggsbevilgning innenfor Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for å gi de regionale ressurssentrene (RVTS) midler til å bidra aktivt i et slikt samarbeid.

Soldater med tjeneste i krigsområder har vært utsatt for betydelig psykisk press over lengre tid.

De har gjort en betydelig innsats for Norge og internasjonal fred og sikkerhet.

Det må vises respekt og anerkjenn-

else for deres innsats for fellesskapet.

Dette bør blant annet markeres ved at soldater som blir arbeidsuføre som følge av slik tjeneste, innvilges krigspensjon. Soldater som tjenestegjør i utenlands operasjoner, må sikres god oppfølging for å forebygge og begrense senskader.

Forsvaret bør ha et medisinsk oppfølgingsansvar de fem første årene etter avsluttet tjeneste i Forsvaret og senere ved behov. I tillegg til veteransenteret Bæreia i Kongsvinger, bør det etableres et veteransenter i Nord-Norge.

- Vi ser at det kan gjøres mer for å styrke forebyggende arbeid med sikte på å redusere risikoen for selvmord blant veteraner som sliter med senskader etter krevende tjenesteoppdrag.

Midlene ble øremerket veteranforbundet SIOPS til bruk i et samarbeidsprosjekt med Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). KrF foreslo også en

SEPTEMBER 2013 // VETERAN 11

,,

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:18 Side 12

Spør partie

- Det er viktig at landet gir veteraner den anerkjennelsen de fortjener for den innsatsen de gjør på vegne av det norske samfunnet.

MEDLEM I UTENRIKS- OG FORSVARSKOMITEEN LARS PEDER BREKK, SP: Forsvaret har i de senere årene deltatt i mange internasjonale operasjoner.

Senterpartiet mener at både Forsvaret og samfunnet har et stort ansvar for å ta hånd om veteraner som vender tilbake fra operasjoner med fysiske eller psykiske skader, og vi vil bedre ettervernet for veteranene.

Samtidig er det viktig å ha fokus på deres familier og nære pårørende. Å bidra til trygge, gode og inkluderende lokalsamfunn er noe av det viktigste vi som politikere kan gjøre, både for veteranene som kommer hjem, men også for de som venter hjemme, og som lever i uvisse om de får sine kjære tilbake i god behold.

12 VETERAN // SEPTEMBER 2013

Senterpartiet mener at regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge» innebærer et kvalitetsløft i arbeidet for å bedre veteranenes situasjon, og bidrar til et mer helhetlig og koordinert tilnærming fra samfunnets side. Et viktig premiss i planen er at den enkelte sektor har ansvaret for å følge opp implementering av tiltakene innenfor sine respektive områder. Samtidig er det viktig at planen evalueres for å sikre at tiltakene etterleves og målsetningene oppfylles, samt til erfaringsoverføring mellom ulike områder i landet. Blant annet vil det være viktig å trekke veksler på de erfaringer som er gjort gjennom pilotprosjektet i Østerdalen, for hvordan man helhetlig og samordnet kan gå inn rundt den enkelte soldat og familie.

Senterpartiet har vært opptatt av utfordringene

knyttet til at veteranene skal bevare helsen, familien og jobben og sørge for mer trygghet og åpenhet knyttet til helseproblemer. Noe av det vi har vært opptatt av er hvordan vi kan styrke det psykiske helsevernet i de tyngste forsvarskommunene, slik at soldater kan bruke en tjeneste utenom tjenestevei når det gjelder å dele sine utfordringer, sine problemer. Mange ikke tør å gå vanlig tjenestevei for å dele sine problemer, fordi man er redd for sin videre karriere. I tiden fremover bør vi ha ytterligere fokus på hvordan vi kan sørge for at det blir mer trygghet og åpenhet rundt det å dele sine helseproblemer, slik at vi kan forebygge i en tidlig fase.

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:18 Side 13

Spør partiene

MEDLEM AV KONTROLL- OG KONSTITUSJONSKOMITEEN TRINE SKEI GRANDE, V:

Det største offer en borger kan gjøre for landet sitt er å delta i strid på dets vegne. Mange veteraner som har vendt hjem fra tjeneste får psykiske problemer, og mange har andre skader. Da både må vi – og skal vi – som samfunn stille opp. Det er vår plikt og vårt ansvar.

Venstre mener at handlingsplanen «I tjeneste for Norge» inneholder mange gode tiltak, og vi var tilfreds når denne endelig ble lansert etter et betydelig påtrykk fra Venstre og resten av opposisjonen. I forbindelse med handlingsplanen har Venstre vært opptatt av at ansvaret for oppfølgingen ikke må pulveriseres.

Videre er det meget viktig at planen følges opp med tilstrekkelige budsjettmidler – også ut over planperioden. En slik handlingsplan må hele tiden være gjenstand for underveisvurdering, og det må være mulig å justere planen for å oppnå mest mulig effekt. Venstre ønsker å fortsette arbeidet med handlingsplanen i neste stortingsperiode, med de forbedringer og styrkinger som måtte være ak-

tuelle. I prosessen med å forbedre planen er innspill fra veteranorganisasjonene uvurderlige.

Venstre har som utgangspunkt at vi skal sikre at soldater som har blitt skadet i internasjonal tjeneste får hjelp – uansett – også når skaden oppdages etter at tjenesten er avsluttet. Vi mener det må være lik erstatning for lik skade uavhengig av skadetidspunkt, og at krav til bevisførsel må ta høyde for at dokumentasjon kan være vanskelig å fremskaffe.

En av de viktigste satsingsområdene i tiden som kommer er å fortsette innsatsen for økt kompetanse i det sivile helsevesenet knyttet til ivaretakelse av veteraner. Blant annet har Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) i lengre tid bidratt – i samarbeid med veteranorganisasjoner – til kompetansebygging om veteranivaretakelse i det sivile hjelpeapparatet (leger/psykologer, NAV, familievern, rusomsorg m.fl.). Senest i forbindelse med inneværende års statsbudsjett foreslo Venstre å øke bevilgningen til dette formålet, og vil fortsette å prioritere en særskilt styrking av dette viktige arbeidet.

,,

- Venstre har som utgangspunkt at vi skal sikre at soldater som har blitt skadet i internasjonal tjeneste får hjelp – uansett – også når skaden oppdages etter at tjenesten er avsluttet.

SEPTEMBER 2013 // VETERAN 13

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:18 Side 14

MEDALJESERMONI: 19. juli var det duket for hjemkomstparade med medaljeseremoni for ISAF kontingent Afghanistan; NCC 30, NSE 75 og PAT 70, på Akershus festning. Glade familiemedlemmer tok i mot sine kjære, som hadde fått utdelt medalje av forsvarsministeren.

KONSERT: 14. august var det klart for Roger Waters-konsert på Telenor arena i Oslo. Rådgiver helse i NVIO, Geir Stamnes, og 19 andre veteraner har for andre gang blitt invitert av Waters for å se konsert og få et møte med artisten. Vi møtte med representanter fra HJK, MJK og flere andre våpengrener, både tjenestegjørende og ikketjenestegjørende - fysisk og psykisk skadde. Siden 2011 har Waters gitt bort billetter for 50.000 kroner til skadde veteraner i Norge.

Se flere bilder fra konserten på vår facebookside.

Fra venstre: Morten Blom, Eskil Dybfest, Frode Singstad, Bjørg Bolle og Roger Waters.

14 VETERAN // SEPTEMBER 2013

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:18 Side 15

N kan du forres Nå slå kandida da at r til ater Forsvarets et vettteranpris a pri Forsvaretss veteranpris tildeles til eles av Forsvarret ets veteraninspekt anin ør etter innstilling innst fra veteranpris iskomit omit m téen. I tillegg egg til ti fir fi e representanter frra Forsvvaret består komiteen av: • •

Ine Marie a Eriksen Søreide ar ide, lede er i Utenriksiks og g forsvarskomiteen.

Jon Michelet e et, for fatter av blant annet el ann «En sjøens n helt».

Prisen dele ganisasjoner le es ut til personer pers eller org anisasjoner n a som har nedlagt et særlig betydningsfullt arbeid for å frremme em em veteransaken ved d å:: • •

skape e sstolthet et blant, eller forr, veteranene n og/eller e veteranfamiliene ha gjor gj rt seg se eg g bemer be ke gjennom ket gje om uegenn g yttig innsa n ts for veteranene eller vetteran nfam en årørende nfamiliene/pår de

Fo orresl eslå en kandida es dd dat!

Alle kan ffor oreslå kandida did ter tilil Forsvarets veteranpriiss. Forslag med begrunnelse -post til veteraner@mil.no else sendes end per e-pos o innen nne 20. september.

Prisens sen kom mplett ette statutter finnes her: http://forsvaret.no/veteraner/lenker/Documents/veteranprisstatutter.pdf h ttp://f tp orsvvar a et.no/veteraner/lenker/Documents/veteranpr p isstatutter.pdf p

Lik Forsvarets veteraner på Facebook. facebook.com/veteraner

Få med deg siste nytt om veteraner. twitter.com/veteraner

Lurer du på noe om veteraner? fo orsvaret.no/veteraner

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:18 Side 16

ETTERLENGTET UNNSKYLDNING TIL KRIGSSEILERNE Under avdukningen av et nytt monument til ære for Norges krigsseilere, kom endelig en unnskyldning på vegne av regjeringen - fra forsvarsminister AnneGrete Strøm-Erichsen.

P AV KATRINE SVILLAND

Å gå konvoi var en umenneskelig påkjenning. Når som helst kunne det komme en torpedo. Og om du overlevde, var det ikke lov til å plukke opp folk fra sjøen.

16 VETERAN // SEPTEMBER 2013

F

ortellingen om våre krigsseilere er en rystende beretning. Om et samfunn som ikke var godt nok forberedt på å ta vare på noen av de største krigsheltene. Om avvisning og fornektelse. Dere krigsseilerne kan ikke klandres. Dere antok at samfunnet vil verdsette innsatsen deres. Men dere ble skuffet. Som samfunn skuffet vi dere. I dag ber jeg derfor på vegne av den norske stat om unnskyldning for den behandlingen krigsseilerne ble utsatt for etter krigen, sa hun.

Før 2. verdenskrig brøt ut hadde Norge en av verdens største og mest moderne handelsflåter med totalt over 1000 flåter, og ble kun overgått i størrelse av USA, Storbritannia og Japan. Norges rolle skulle også bli avgjørende for krigens utvikling.

Blant annet uttalte Gunnar Sønsteby at «krigsseilerne var de eneste nordmennene som gjorde en innsats av betydning for krigens varighet». Den britiske admiralen

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:18 Side 17

Dickens, på sin side, uttalte til BBC i 1941 at: «Hvis det ikke hadde vært for den norske handelsflåte kunne vi like godt bedt Hitler om hans betingelser.»

I dag vet vi at de ombord på handelsflåtene betalte en høy pris for innsatsen. Av 35 000 krigsseilere i Den norske handelsflåten omkom nær 4500. Ingen andre grupper som var påvirket av krigen, led så store tap. Hjemme i Norge var det imidlertid lite kunnskap blant befolkningen om hva krigsseilerne hadde gjort for de allierte.

– Ingen heder, ingen oppfølging og ingen forståelse for søvnløse netter og psykiske senskader. I dag vet vi at hjemkomsten er avgjørende for om senskader utvikles eller ikke. Den kunnskapen manglet simpelthen den gangen og det gjør vondt å tenke på, sa Strøm-Erichsen under avdukning i Risør.

Ifølge forsvarsministeren har heldigvis den norske stat lært av historien.

- Det våre krigsseilere opplevde etter krigen er en lærdom vi har med oss når vi i dag sender soldater ut med flagget på skulderen på våre vegne. Krigsseilernes utrettelige innsats for å bli forstått var ikke forgjeves. Jeg er stolt av at vi i dag har fått på plass et system som ser hele mennesket, hele veteranen som vender hjem fra strid, sa hun.

Avduket: Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen avduket minnesmerket til ære for norske krigsseileres innsats under andre verdenskrig i Risør.

Minnesmerket: Slik ser minnesmerket til ære for krigsseilerne ut, som ble avdekket i Risør 3. august.

SEPTEMBER 2013 // VETERAN 17

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:18 Side 18

18 VETERAN // SEPTEMBER 2013

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:19 Side 19

Prosjektet Forsvarets veterantjeneste ble avsluttet 1. august og den nye avdelingen i Forsvarsstaben ble etablert under navnet Veteranavdelingen.

Veteranavdelingen skal ivareta det strategiske lederskapet av forsvarssjefens personelloppfølging før, under og etter utenlandstjeneste.

NY AVDELING I FORSVARSSTABEN P AV KATRINE SVILAND

A

vdelingen legges til Forsvarsstaben for å holde i det strategiske lederskapet av personelloppfølging før, under og etter utenlandstjeneste. Den skal ledes av Forsvarets veteraninspektør, på tostjernersnivå, opplyser Forsvaret.

- Vi utøver dette lederskapet ved å påse at oppdrag som ivaretar forsvarssjefens intensjon innarbeides i Forsvarets styringsdokumenter. Avdelingen skal altså kvalitetssikre og veilede DIF-enes utførelse samt ivareta forsvarssjefens dialog med de andre etatene som er involvert, sier veteraninspektør Robert Mood.

Veteranavdelingen skal videreføre Forsvarets "en-dør-inn"-prinsippet for veteraner og veteranfamilier, som skissert i regjeringens handlingsplan for veteraner. Responsseksjonen i Veteranavdelingen er Forsvarets kontaktpunkt for disse, og de skal så lede henvendelsen til rett sted

i Forsvaret, eller eventuelt henvise til sivile kontaktpunkter.

Forsvarssjefens dekorasjonssystem forsvaltes av Veteranavdelingen. To forskjellige råd saksbehandler alle forslag om dekorering før de går til endelig avgjørelse hos enten forsvarssjef, forsvarsminister eller Kongen. Rådene er avhengige av at noen foreslår personer som fortjener medalje, og innstillingene skal sendes til Forsvarsstaben eller Veteranavdelingen.

Veteranavdelingen skal også følge opp implementeringen av regjeringens handlingsplan ”I tjeneste for Norge” som har varighet ut 2013. Siste status viser, ifølge Forsvaret, at 91 av Forsvarets 95 tiltak er implementert eller i ferd med å bli det.

Handlingsplanen skal følges opp med ny oppfølgingsplan for videre fremdrift i Forsvarets veteranarbeid.

- Vi skal i gjerning hver dag vise Forsvarets anerkjennelse for veteraner, sier Mood.

SEPTEMBER 2013 // VETERAN 19

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:19 Side 20

Norske Korea-stjerner Fem norske Koreaveteraner ble mottatt som helter i Sør-Korea etter 60 år. De ble ikke mindre populære etter å ha sunget den kjente koreanske folkevisa Arirang hos borgermesteren i Uijeongbo.

P TEKST ANDERS FEVIK P FOTO CHRISTIAN NØRSTEBØ/FORSVARETS FORUM

20 VETERAN // SEPTEMBER 2013

S

iste uken i juli deltok fem norske Koreaveteraner i 60-årsmarkeringen av våpenhvileavtalen mellom Nord-Korea og SørKorea. Sør-Koreanske myndigheter setter fortsatt tydelig pris på innsatsen til FNveteranene fra Korea-krigen.

De norske veteranene som driftet feltsykehuset NORMASH, blir fortsatt husket for jobben de gjorde med å behandle både FN-soldater og koreanere.

TV-interesse Under en takke-seremoni i Uijeongbo, hvor NORMASH sto i 1951, reiste den norske veteranen Arvid Fjære seg opp og sang den kjente koreanske folkevisa Arirang. Etterhvert stemte også de andre norske veteranene i, sammen med de fremmøtte koreanske veteraner. Seansen ble til og med filmet og vist på Sør-Koreansk TV. TV-teamene fulgte de norske veteranene svært tett i Korea. Til KBS – sør-koreas svar på NRK – svarte Fjære høflig på alle spørsmål: - Koreanerne er et svært vennlig folk.

- Det er så mye som har forandret seg.

- Jeg husker spesielt en episode. Det var et lik – det var et barn som kom inn.

Han forteller om livet som vaktsoldat ved feltsykehuset.

- Vi bemannet hovedporten døgnet rundt. Det var alltid én nordmann, og én koreaner. Så for å få tiden til å gå, lærte vi hverandre folkesanger.

Vi hjalp til på operasjonsstua når det var rush. Hjalp til med å trøste – det var en del av jobben, forteller Fjære.

Omfattende program Det var hardt program de ni dagene den norske delegasjonen var i Sør-Korea. Takke-seremonier, besøk til grensa, flere avdukinger av minneplaketter, bankett, besøk på gravlunden i både Seoul og Busan og møter med den norske ambassaden.

- Det er ikke noe gamlehjem, dette, uttalte snart 94 år gamle, men svært spreke Gerd Semb, med glimt i øyet, da det var tid for å stige ut av bussen til nok en seremoni.

Hun jobbet som sykepleier i første kontingent av NORMASH. Et av høydepunktene på turen var da hun møtte sin tidligere pasient, Soon Seon Kwon, i Uijeongbu – stedet hvor hun jobbet for over 60 år siden.

Det var et merkelig sammentreff, men et svært rør-

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:19 Side 21

ende møte. Jeg kjente ikke ham igjen, men han kjente meg, fortalte Gerd Semb.

Boklansering Boklansering av boken ”NORMASH Korea i våre hjerter” sammen med den norske forsvarsministeren ble det også tid til. På lanseringen leste Arvid Fjære – som har skrevet ett av kapitlene i boka – høyt: ”Det begynte i brakkegangen på Gimlemoen ved Kristiansand. Jeg var der som elev ved det som ble kalt ”Utskrevet sersjantkurs”. Dette var sommeren 1952. Det kom et oppslag der Forsvaret søkte etter frivillig personell til deltagelse ved et norsk feltsykehus i Korea. Ja, vi hadde hørt at det var krig i et fjernt land i Asia som het Korea. Landet hadde etter verdenskrigen blitt delt i to langs den 38. breddegrad. Flere av oss meldte seg. Vi visste knapt hvor Korea var hen, og lite ante vi hva tjenesten kunne gå ut på.

Men det var noe som appellerte til eventyrlyst og spenning. Jeg var 20 år.”

P

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:19 Side 22

I KOREA FOR Å MARKERE 60-ÅRS JUBILEUM FOR VÅPENHVILE-AVTALEN

Korea-stjerner: Ness (nummer to fra venstre) sammen med de andre Korea-veteranene i Dongducheon.

Eilif Jørgen Ness (81) tjenestegjorde som vaktsoldat ved det norske feltsykehuset NORMASH i 1952-1953.

I sommer var han tilbake – 60 år etter.

22 VETERAN // SEPTEMBER 2013

A

lt har vært så flott. Vi har fått en fantastisk mottagelse av koreanerne. Å komme tilbake til Dongducheon – hvor jeg tjenestegjorde – var ekstra spesielt, sier Ness som vokste opp i Fredrikstad.

Som Korea-veteran var Ness invitert av sørkoreanske myndigheter for å markere at det i år er 60 år siden våpenhvileavtalen ble underskrevet. En avtale som satt stopp for de blodige kampene under Korea-krigen (1950-1953). I tillegg til Ness var fire andre Koreaveteraner, tre vernepliktige og tre yngre veteraner med i den norske delegasjonen.

Det gjør halve turen å være sammen med de yngre. De er veldig interesserte og kunnskapsrike, sier Ness.

En av de yngre veteranene som var med til SørKorea var Fredrik Femtefjell Friberg. I likhet med Ness er også Friberg fra Fredrikstad. Han har tidligere tjenestegjort i Afghanistan, og ble i 2012 dekorert med Krigsmedaljen. Nå studerer han medisin på tredje året i Budapest – og jobber i tillegg på ambulansen i Fredrikstad.

Det var morsomt å treffe Eilif. Han var jo med å bygge grunnmuren til sykehuset i Fredrikstad – der jeg jobber nå, forteller Friberg.

Eilif har jo vært med på så mye, og har så mange historier å fortelle.

Da Eilif var 15 år dro han til sjøs med handelsflåten. Da han kom tilbake var det studier i Milano før han begynte i Forsvaret. Etter førstegangstjeneste i Tysklandsbrigaden bar det rett til Korea.

- I Tyskland øvde vi mye. I Korea var det annerledes. Det var krig, vet du. I Korea var det første gang feltsykehusene (MASHene) lå så tett på frontlinjene. Fredrik fortalte meg at det prinsippet vi introduserte i Korea er blitt fulgt i alle kriger siden, forteller Ness.

Som vaktsoldat jobbet han tett på koreanerne.

- De var veldig hyggelige, pålitelige og dyktige soldater. De var litt eldre enn oss og mange av dem var faktisk nord-koreanere. Vi lagde vårt eget språk hvor de kunne noen engelske ord, og vi kunne noen koreanske, forteller Ness.

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:19 Side 23

UNDERGRUNNSHELTENE

Minner på undergrunnen.

På metrostasjonen Samgakji i Seoul henger det i dag åtte NORMASH-bilder. Men det er spesielt ett bilde som opptar to av Korea-veteranene som er tilbake i landet de forlot for 60 år siden.

N

eimen, der er vi jo, utbryter Arvid Edvart Fjære, som jobbet som vaktsoldat på det norske feltsykehuset – NORMASH – fra november 1952 til juni 1953.

Sammen med fire andre norske veteraner var de i slutten av juli i år tilbake i Korea – invitert av sør-koreanske myndigheter – for å delta i en storstilt feiring av 60-års markeringen av våpenhvilen mellom nord og sør.

Etter størrelsen på bikkjene må dette ha vært i april 1953. Det var ikke så lenge etter vi måtte avlive dem, sier Eilif Jørgen Ness, mens han studerer bildet hvor både han selv og Fjære er med.

I tillegg til NORMASH-bildene henger det også to Munch-bilder – ”Skrik” og ”Pikene på broen” på Samgakji-stasjonen.

De er flinke til å si takk, og til å ta vare på minnene i dette landet, sier Fjære.

Samtlige Korea-veteraner fra de 21 nasjonene som bidro i FN-operasjonen under Korea-krigen var invitert tilbake av sør-koreanske myndigheter.

Arvid Edvard Fjære og til høyre Eilif Jørgen Ness.

SEPTEMBER 2013 // VETERAN 23

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:19 Side 24

SAMMEN FOR FOLKEHELSA På tur langs kyststien: Fra venstre: Berit Kjøll, kameratstøtteleder i NVIO knut Østbøll og Forsvarsministeren.

Den Norske Turistforening (DNT) og Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) starter samarbeid.

P AV HEGE KOFSTAD

24 VETERAN // SEPTEMBER 2013

G

jennom samarbeidet ønsker NVIO og DNT å skape et bredt tilbud om organisert fysisk aktivitet som kan friste alle veteraner fra tysklandsbrigaden til unge afghanistanveteraner, fra klatring og fjellsport til hyggelige fjellturer.

- Vi ville starte et folkhelsetiltak for veteraner fra internasjonale operasjoner, sier kameratstøtteleder i NVIO, Knut Østbøll. - Vi ønsker å få folk opp av

stolen og ut i terrenget. Det er alltid bra å være i god form, selv om man sliter med andre typer fysiske eller psykiske skader. Jeg mener dette er både forebyggende og rehabiliterende, sier Østbøll.

For å markere samarbeidet inviterte vi forsvarsministeren og en håndfull veteraner med ut på tur langs kyststien ved Lysaker.

- Som helseminister var jeg veldig opptatt av folkehelse, og det er jeg fortsatt. Dette syns jeg er

,,

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:19 Side 25

- Som helseminister var jeg veldig opptatt av folkehelse, og det er jeg fortsatt. Dette syns jeg er et så flott tiltak, som jeg gleder meg til å følge videre.

et så flott tiltak, som jeg gleder meg til å følge videre, sier forsvarsminister AnneGrete Strøm-Erichsen.

Samarbeidet vil først og fremst foregå på lokalt plan. Både NVIO og DNT har i underkant av 60 lokalforeninger rundt omkring i landet.

- Vi ser veldig frem mot et godt og sterkt samarbeid med dere. Det å få folk ut i naturen er beviselig godt for folkehelsa vår, sier styreleder i DNT, Berit Kjøll.

Forsvaret er fullt av mennesker med solid friluftskompetanse som liker å være ute og setter pris på fysiske utfordringer. Kjøll håper også at det kan finnes noen fremtidige turledere i gruppen med veteraner.

Allerede nå er det bare for lokalforeninger å ta kontakt med lokalforeningene til Turistforeningen, og komme seg ut på tur.

- Hvis det er interesse for det kan man for eksempel gå sammen og lage en løype hvor man kommer innom noen severdigheter, for eksempel noen krigsminner, eller bare gå en av de mange etablerte løypene, sier Kjøll.

Uansett er det en gyllen mulighet for flotte naturopplevelser, mestringsfølelse og å knytte sosiale bånd.

- Det er lett å trekke veksler på dette tilbudet og opplevelser fra tjenesten. Jeg tror dette kommer til å passe veteranene midt i blinken, sier Østbøll.

Her bærer soldatene beltelenkerSEPTEMBER som til sammen 120 25 kilo.

2013 // veier VETERAN

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:19 Side 26

KAN BLI I AFGHANISTAN ETTER 2014 Forsvaret kan bli værende i Afghanistan også etter at ISAFstyrkene har trukket seg ut i 2014.

P AV HEGE KOFSTAD

26 VETERAN // SEPTEMBER 2013

E

n ny rapport fra det amerikanske forsvarsdepartementet, slår fast at afghanske styrker vil trenge betydelig utenlandsk militær assistanse lenge etter 2014. Det kan få betydning for Norge. De NATO-ledede styrkene i Afghanistan (ISAF) har besluttet å trekke seg ut innen utgangen av 2014, og i juni ble ansvaret for sikkerheten i landet overført til afghanske styrker.

Samtidig er amerikanske myndigheter i dialog med den afghanske regjeringen om en bilateral sikkerhetsavtale mellom de to. Om den kommer på plass kan amerikansk militært personell ende opp med å være igjen i landet etter at NATOs mandat utgår. Utenriksminister Espen Barth EIde har tidligere sagt at Norge har påtatt seg et langsiktig ansvar i Afghanistan, og at Norge ikke

kommer til å forlate Afghanistan uten sine allierte.

Arbeidsoppgavene til de norske soldatene som eventuelt vil forbli i Afghanistan vil antagelig dreie seg om en opplærings- og treningsmisjon.

- Det arbeides nå med å etablere en opplæringsog treningsmisjon etter avslutningen av ISAF. Dette kommer til å være en helt annen type operasjon enn ISAF og langt mindre i både omfang og ambisjonsnivå. NATO-styrkene skal videreføre rådgivning og opplæring av afghanske soldater, men ikke delta i eventuelle kamphandlinger, sier Eide til Dagsavisen.

Størrelsen og sammensetningen av NATOs tilstedeværelse etter 2014 ventes å bli klargjort innen utgangen av året.

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:19 Side 27

Stiftelsen Veteranhjelp :

Veteraner hjelper veteraner Stiftelsen veteranhjelp gjør det mulig å gi øyeblikkelig økonomisk hjelp til veteraner og nærmeste pårørende, som er kommet i en akutt økonomisk krise. Stiftelsen har allerede hjulpet mange veteraner og pårørende. NVIO vil takke alle som til nå har bidratt; den medmenneskelige støtten er noe av det viktigste i veteranarbeidet.

NVIO gav en startkapital til Stiftelsen veteranhjelp, men stiftelsen er avhengig av nye bidrag for å hjelpe flere veteraner. Vi oppfordrer derfor til å støtte oss i hjelpen til våre veterankamerater og deres nærmeste pårørende.

ranhjelp Stiftelsen Vete

Vær med å gi ditt bidrag til Stiftelsen veteranhjelp! Valgfritt beløp kan innbetales til kontonr. 7058.31.07302 SEPTEMBER 2013 // VETERAN 27

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:19 Side 28

DEN MAFIASTYRTE KRIGEN Grusomt: Kåre Emil Brændeland møtte den blodige borgerkrigen i Bosnia bare 20 år gammel.

Oppvokst i en reinspikka pasifistfamilie var det lite som tydet på at Kåre Emil Brændeland som ung fenrik skulle ramle baklengs inn i en av de tøffeste hendelsene Hærens sanitet har vært gjennom. I Bosnias surrealisme skjedde det likevel mye som forberedte han på det som skulle komme.

P AV KATRINE SVILAND

28 VETERAN // SEPTEMBER 2013

J

- Jeg var fast bestemt på å bli lege. Alle i familien min var helsearbeidere, de er enten leger eller sykepleiere. Jeg tok befalsskolen som første i slekta, og kanskje også den siste. Men jeg gjorde det mest bare for å teste det ut, sier Brændeland.

Sommeren 1993 flyttet 20 år gamle Brændeland inn i et toppleilighet i Oslo sammen med to kamerater. Han hadde akkurat kommet hjem fra et opphold som sersjant i Nord-Norge, og nå ventet en hel sommer med festing før medisinstudiene startet til høsten. Parallelt med at Brændeland var full av selvtillit og testosteron og levde bylivet i Osle, ulmet uroen i tidligere Jugoslavia. Brændeland var for lengst ferdig med Forsvaret.

- Så ringte sjefen fra Nord- Norge meg: Bræn-

deland, du må bli med til Bosnia! Jeg var over det forsvarsgreiene tenkte jeg da, men han overbeviste

meg om at det kunne være lurt å legge seg opp penger til studiene. Det endte opp med at jeg utsatte studieplassen et år.

Brændeland møtte opp til et treukers kurs før han ble kastet rett inn i en borgerkrig som representerer en av de mørkeste kapitlene i europeisk historie. Peacekeeping var verktøyet for konflikten på Balkan, men ikke det riktige virkemiddelet skulle det raskt vise seg. Mens FN-styrkene på bakken ble dratt inn i krigføring, ble skutt på hver dag ofte uten mulighet eller lov til å skyte tilbake, blusset også andre alvorlige intra-statlige konflikter opp i verden. Tragedien i Rwanda og krigen i Somalia er eksempler på dette.

- Jeg tror en av årsakene til at krigen i Bosnia og FNs deltakelse i denne for det meste er glemt og lite kommunisert, er at denne epoken er et såpass dystert kapittel i europeisk og internasjonal sikker-

,,

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:19 Side 29

- Jeg tror en av årsakene til at krigen i Bosnia og FNs deltakelse i denne for det meste er glemt og lite kommunisert, er at denne epoken er et såpass dystert kapittel i europeisk og internasjonal sikkerhetspolitisk historie.

hetspolitisk historie. På et strategisk plan evnet man ikke å håndtere disse krisene med enorme menneskelige lidelser som konsekvens. Det er derfor et kapittel man ikke ønsker å fokusere så mye på, sier Brændeland.

Høsten 1993 havnet han i en annen virkelighet. Brændeland var en av de første som gikk inn i den nordøstlige delen av Bosnia, inn i området rundt Tuzla via Serbia.

Brændeland var lagfører i sin sanitetstropp, en som var overdimensjonert i forhold til oppdraget, da den var pansret, og troppen ble dermed fort deployert ut til andre lands militære avdelinger uten pansret sanitet.

- I løpet av kontingenten var vi med på hele teateret i hele Bosnia - ikke bare FN-operasjoner heller, sier han.

Og det er det hendelsen i Gorazde handlet om, for der skjedde ikke ting etter boka.

Men det kommer vi tilbake til.

Jugoslavia hadde vært en relativt vestlig orientert kommuniststat, men samme turistindustri langs kysten som man prøver å gjenopprette i dag. Unge mennesker på Brændelands alder hadde kjærester på tvers av etnisiteter, og ved krigens spede begynnelse var ikke religion særlig fremtredende. Jugoslavia var i ferd med å bli et moderne land. De militære kom fra den samme jugoslaviske hæren - verdens åttende største armè. De bar de samme uniformene og bodde i multietniske samfunn. Så snur alt. I det propagandaapparatet drar i gang, spiller på gamle, nesten utdødde etniske motsetninger, er krigen et faktum.

- Man fikk et bilde i norsk media om at

serberne var overgriperne og muslimene var de lidende. Det var det enkle bildet.

Virkeligheten på bakken var langt mer kompleks. Alle de krigførende parter hadde sine paramilitære enheter som utførte de verste overgrep, herav massakre på sivilbefolkningen. I så måte var ingen noe bedre enn andre i måten disse handlingene ble utført på. I realiteten massakrerte alle parter hverandre, sier Brændeland - Da vi kom inn i Sentral- Bosnia holdt serbere på å massakrere kroater og muslimer, samtidig var det også massakre mellom muslimske og kroatiske paramilitære fraksjoner. Alle var i krig med hverandre alle hadde like uniformer. Samtidig fantes det paramilitære avdelinger - kjøpte soldater som massakrerte hvem som helst for en sum penger. For 10 000 dollar kunne de massakrere en landsby, men da de kom dit og ble tilbudt 20 000 for å massakrere oppdragsgiveren gjorde de det i stedet. Det var en stemning, en surrealisme, en brutalitet som er vanskelig å beskrive. Det var ikke langt unna oss. Det var i Europa.

I Brændelands første operasjon, bare et døgn etter ankomst, var oppgave å P

Ubehagelig. Enda finner man utarrangert millitært materiell langs veiene

Fakta Kåre Emil Brændeland Oberstløytnant og sjef for Plan & Policy i Veteranavdelingen Var lagfører i sanitetstroppen til det norske sanitetskompaniet NORMEDCOY/UNPROFOR, i kontingent I og II på Balkan i 1993 og 1994.

SEPTEMBER 2013 // VETERAN 29

,,

,,

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:19 Side 30

-Det var ikke nok for dem bare å massakrere folk; når de skjønte at FN kom for å rydde opp, skulle de også lage litt feller. Et typisk triks var å minere lik.

30 VETERAN // SEPTEMBER 2013

- Når skal du fortelle om barnelikene som henger på veggen? Når du er ute med gutta og de forteller om damene sine? Når du spiser middag med familien?

syntes den unge soldaten. Fuglene kvitret og det var stille og rolig. Brændeland synes det var stas å være FN-soldat, å følge med på kartet hvor de befant seg. Da var han for ung og uerfaren til å skjønne at stillhet i Bosnia var ikke et godt tegn.

Noe var sannsynligvis i ferd med å smelle. Hans første møte med den lokale militsen var rett rundt hjørnet.

Et bilde av surrealismen som daglig utspant seg i landet.

avlaste en svensk sanitet med opprydning i byen Vares.

- Svenskene hadde vært i området en måned før oss, og hadde trent for en vanlig FN-operasjon, satt opp checkpoints, sjekket opp OPer, drevet med peacekeeping.

QQ

Men det var borgerkrig, det var massive massakre, og de alvorligste skjer i Sentral-Bosnia mellom kroatere og muslimer. Vares hadde vært en kroatisk-muslimsk by, i fredelige omgivelser. Nå drev kroatisk milits med massakre av kvinner og barn og muslimer på østsiden av byen.

- I tillegg drev muslimsk milits- mujadiner som kom fra hele verden og skulle hjelpe sine brødre - med å massakrere kroater på andre siden av byen.

Dette var bankmannen, dette var musikklæreren, dette var vanlige mennesker, sier Brændeland.

- Vi kom inn naive. Vi hørte at vi skulle avlaste svenskene fordi de var "utslitte". Og hvilke massakre snakket de om, sier han.

Det var nydelig vær den dagen. Naturen var vakker,

Brændeland med følge kom med to norske sisuer i midten med en svensk eskortesisu foran og bak.

Når de når et checkpoint stopper de ved mannen som står der.

- En typisk paramilitær fyr, for å generalisere, sier Brændeland. - Langt svart hår, svart skjegg, patroner overalt, står der og hoier og ler.

- Den svenske MP-kapteinen hopper ut og drar miner vekk fra bakken. Jeg husker at jeg tenkte "dette er kult, for en bra offiser". Han går bort og begynner å diskutere med den paramilitære, som blåser røyk opp i ansiktet hans. Han blir mer og mer rasende, hopper inn i bilen igjen og roper "ladda pansergranatarna!". De lades, og først da ser jeg fem stykker som ligger på en høyde med RPGer og sikter ned på oss. Dette var paramilitære som ofte var rusa, sier Brændeland.

- Men svensken roper altså "ladda pansergranatarna", og vi gir bånn gass. Gjennom campingvogna, så folk ramler ut. De sikter på oss, vi sikter på dem. Alle har avsikra avtrekkere. De sitter med RPG-granater som kan ta ut 16 menn på en gang, sier han.

- Så skjer det ingenting. Vi raser gjennom.

Først senere skjønte han galskapen i situasjone.

- Der og da tenkte jeg at det var kult. Men poenget er om en hadde begynt, ville vi havnet i en situasjon der alle skjøt hverandre.

I områdene rundt Vares var over 200 sivile blitt massakrert, de fleste kvinner og barn. Mennene var enten døde eller ute i krigen. Brændeland så for første gang en troppsjef i dyp stridsspykose.

- Det var et grisete åsted. Troppsjefen hadde ledet opprydningen i byen, og hadde nådd sitt punkt da

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:19 Side 31

inn i et krigsåsted, det var alltid en viss grad av frykt ved det, for det var ofte kamphandlinger i nærheten. Vi var bare FN-personell og hadde ikke så mye utstyr, vi skulle mineklarere bakken, vi skulle sjekke lik. Det var ikke nok for dem bare å massakrere folk; når de skjønte at FN kom for å rydde opp, skulle de også lage litt feller. Et typisk triks var å minere lik. Vi hørte også historier om den franske fremmedlegionen som gjorde seg erfaringer før vi gjorde - bra for oss forsåvidt - skjelvende små barn som lå i veikanten.

Medic´en kommer bort, og så går barnet i luften.

Det er ikke lenge siden barn ble brukt

han kom inn i et rom der det hang tre generasjoner kvinner spikret fast i veggen for å forblø. Naglet fast veggen.

Synet som møtte dem var mennesker uten hoder, folk med tarmer dratt ut før de var blitt tatt livet av.

- Det var en brutalitet og en blodrus, sier Brændeland.

Her hadde Ustasja vært; bevegelsen som var Gestapos lengre arm under 2.

Verdenskrig, en kroatisk høyreekstrem organisasjon som førte en fascisisk politikk.

De bedrev en så ekstrem tortur at selv Gestapo nektet å vedkjenne seg dem. De dukket opp igjen under borgerkrigen, i realiteten bare leiesoldater som ble sendt i forkant av styrker for å spre redsel, vold og tortur. Deretter kom de regulære styrkene og tok over i en form for psykologisk krigføring.

- Vi kom inn på motsatt side av byen der en muslimsk milits hadde massakrert kroatere. Mitt bilde var at serberne var overgriperne og muslimene var de lidende i måten å føre krig på. Man kan diskutere hvem som begynte og hvem som gjorde mest. Men i måten å føre krig på var ingen bedre enn andre. Paramilitser var paramilitser, og alle brukte det, sier Brændeland.

- I byen vi ryddet oppi var det fire overlevende av 160 innbyggere. Det å komme

som agn ikke så langt unna Norge.

- Det er noe med å komme fra Norge som 20-åring, rett inn i en sånn krig, sier Brændeland. - Jeg husker fortsatt stemningen.

Det var liksom alltid grått og kaldt. Folk var triste, det var så brutalt å stå i det.

De skulle være sanitetstroppen, men da folk bar titalls lik rundt dem ville de hjelpe til. Det lå et snølag på bakken da de holdt på med arbeidet. En av de mannlige likene lå med hodet ned i snøen, som om han hadde blitt skutt bakfra, og rullet ned bakken. Da de snudde han rundt så soldatene at genitaliene hans var blitt puttet inn i munnen hans. Hadde det skjedd før eller etter han døde? De visste ikke. Det skulle vise seg at de andre mennene i byen hadde fått lide samme skjebne.

For Brændeland var likevel det som gjorde sterkest inntrykk synet av liket til den eldste mannen i byen. Han hadde vært overbevist om at selv Ustasja måtte ha nok ære til ikke å drepe en gammel mann.

Hans ære fant de spikret fast i ytterdøra på huset hans på toppen av byen.

- Legen sa at avkuttingen var skjedd med slik presisjon at så de skulle blø i hjel langsomt.

Så mye ære hadde de at det siste de lot den gamle mannen se av byen sin var hans folk som ble massakrert foran han.

Det var nok av surrealistiske enkelthendelser som Brændeland aldri fant det naturlig å snakke om da han kom hjem.

- Jeg begynte å føre dagbok der nede for første gang. Jeg leste den for meg selv da jeg kom hjem; det var på en måte ingen

arena å snakke om dette på. Når skal du fortelle om barnelikene som henger på veggen? Når du er ute med gutta og de forteller om damene sine? Når du spiser middag med familien?

Jeg begynte å tvile på meg selv nesten da jeg leste den selv om ting var ganske nøkternt beskrevet - som om jeg ikke skjønte hva jeg faktisk hadde vært med på, sier han.

- I neste utgave av Veteran får du historien om Brændelands opplevelser i Gorazde.

Fakta De paramilitære grupperingene Ved siden av de ordinære armèene, hadde hver part i konflikten sin respektive terroristgruppe, eller paramilitære gruppe. Både Ustasja, Chetniks og Muchaheddin gikk under denne kategorien. Armèene og de paramilitære opptrådde etter grensene som ble kalt konfrontasjonslinjer. I tillegg eksisterte det mafialignende grupper og nettverk som seg imellom hadde mer eller mindre definerte grenser for sin virksomhet. Et nettverk kunne bestå av personer eller grupper på begge sider av krigen. Hver gruppe kontrollerte hver sin by og hadde sin egen organisasjon for varesmugling over linjene. Smuglervarene ville de skjule for FN. Grupperingene kunne både handle med hverande og komme i strid med hverandre. I grenseområdene var det stadig en rivaliserende styrkeprosess.

I Tuzla fantes det en ytterligere, mektigere organisering som tok kontrollen over nødhjelpen - og fungerte som en sentral for mindre grupper i området. De som ikke ville følge mafiaens direktiver ble truet til stillhet. Overtredelse av grenser og interesser ble straffet hardt og synlig. Hensikten var å avskrekke andre fra å tråkke over i feil område. En metode som ble brukt var å utrydde hele byer. Dette skjedde blant annet i Stupni Do (et antatt senter for våpensmugling) og Vares. Menneskesmugling og utleie av våpen/avdelinger var også noe av det som gav mafiaen inntekter.

SEPTEMBER 2013 // VETERAN 31

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:19 Side 32

Lokalt

GENERAL SEKRETÆREN thor.lysenstoen@nvio.no

VALGETS KVALER Valgets kvaler står foran oss 8-9. sep. med Stortingsvalget 2013. Det veteraner bør ta seg i akt er kanskje hvilke partier som vil videreføre noe den nåværende regjeringens handlingsplan ”I tjeneste for Norge”. Planen fremover, beskrevet noe rundt formulert fra Forsvarsdepartementet, er etter valget å fortsette arbeidet innen den interdepartementale arbeidsgruppen, IDA, med de 126 punktene som er implementert, les: påbegynt.

Arbeidet står stort sett til rest. Så spørsmålet er hvilke partier som vil videreføre dette arbeidet?

Under de høringer og spørretimer som har vært i Stortinget har det vært en stor grad av enighet blant våre folkevalgte om å støtte veteranenes sak.

Videreføringen av veteranarbeidet vil også bli diskutert bredt under den nasjonale veterankonferansen i Bergen 22- 24. oktober, forhåpentligvis med den nye forsvarsministeren og den nye politisk ledelse tilstede.

Politisk rådgiver sa ved åpningen av Veteranavdelingen at: ”Vi holder nå på å evaluere handlingsplanen, og det gjenstår fortsatt mange spørsmål om veien videre.

Vi i Forsvarsdepartementet ønsker at det tverrsektorielle arbeidet skal fortsette. De spørsmålene som er viktige for veteranene, berører så mange sektorer i samfunnet. Og det eksisterer et reelt behov for økt kompetanse om veteraner i de andre sektorene. Derfor mener vi at alle må opprettholde, og helst forsterke, sin innsats og sitt engasjement.

Dette støttes heldigvis av de andre departementene.”

FST/ V- Forsvarstaben Veteranavdelingen, ble etablert nå 1. august og ”åpnet” 13. august med

32 VETERAN // SEPTEMBER 2013

politisk og militær ledelse, veteranorganisasjoner og tjenestemannsorganisasjoner tilstede. Forsvarssjefen understreket at alle veteraner er Forsvarets ansvar og ikke minst så understreket han behovet for møteplasser i Nord-, Midt- Øst- Vest Norge, hvilket jeg tolker som lokale møteplasser og en mer regional tilnærming enn tidligere. Hvilket passer med NVIOs struktur og vi ser frem til samarbeidet!

Onsdag 13. august ble en milepæl ved at NVIO innledet et samarbeid med Den norske Turistforening, med forsvarsministeren tilstede. Den norske Turistforeningen (DNT) har 490 hytter og 20.000 km merkede løyper på landsbasis tilgjengelig for våre medlemmer.

For å markere det nystartede samarbeidet mellom NVIO og Den Norske Turistforening ble det 15.august arrangert en gåtur langs Kyststien ved Lysaker. Sammen med oss gikk forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen for å vise sin støtte til prosjektet, i tillegg til styreleder i DNT, Berit Kjøll, og en gruppe veteraner.

Gjennom samarbeidet ønsker vi å skape et bredt tilbud om organisert fysisk aktivitet som kan friste alle veteraner, gamle som unge.

DNT har i likhet med oss rundt 60 lokallag på landsbasis og i stor grad sammenfallende med vår struktur, så jeg vil oppfordre våre lokalforeninger om å knytte kontakter og etter hvert planlegge turer i sine lokalmiljøer.

Thor

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:19 Side 33

AVDELING RØROS OG FJELLREGIONEN FEIRET TI ÅR!

Samlet: Medlemmene på bildet har tjenestegjort i Tysklandsbrigaden, Kongo, UNEF, UNIFIL og UNPF (Jugoslavia).

MØTTE SPANSKE VETERANER

RØROS: Foreningen valgte å markere tiårsdagen sin på årets lengste dag - og samlet 30 medlemmer til jubileumsmiddag i Hagakoia på Røros.

- Ekstra hyggelig var det at president Odd Helge Olsen prioriterte jubileet vårt fremfor 60årsjubileet Brigade Nord, sier Egil Nyaas fra lokalforeningen.

Selv fikk han - sammen med Jan Lars Haugom og Svein Roll - overrekt NVIOs hederstegn i sølv for sin innsats for veteranarbeid.

Menyen var satt sammen av kortreist mat, og til reinskav og multer fikk gjestene høre på Olsen

- Vi var også på utflukter til Granada med Alhambra, det siste tilholdssted til de mauriske/muslimske inntil kong Ferdinand og Dronning Isabel med forente krefter kastet dem ut. Alhambra er et fantastisk sted og et must for besøkende på Solkysten, sier Nordbø.

Gruppen var også på besøk og

fortelle om hvilke saker NVIO arbeider med om dagen. I tillegg kunne presidenten overrekke en pengegave på 10 000 til foreningen.

- Under middagen fikk vi et historisk innslag av Jo Bjørner Haugom og Unni Ryen som begge er hovedaktører i ”Elden”- et historisk musikkteater som spilles ved slagghaugene på Røros over åtte kvelder hvert år i månedsskiftet juli/august, sier Nyaas.

- Stemningen var upåklagelig rundt bordene i den koselige koia.

Som avslutning på kvelden hentet Magne Haugom fram fela og serverte oss både Bergrosa, brudevals og pols - en flott avslutning, sier han.

omvisning i den norske sjømannskirken som holder til i en rundt 500 år gammel bygning. Det var også en tur til storbyen Málaga, prøvesmaking i bryggeriet San Miguel og grilling.

- En uforglemmelig tur som ga mersmak for de snaut 30 deltakerne, sier Nordbø.

TRE GENERASJONER GJENNOMFØRTE NIJMEGENMARSJEN I NEDERLAND For første gang har tre generasjoner fra Norge fullført den fire dager beintøffe 4 Daagse maratonmarsjen i Nijmegen, Nederland.

P AV BJARNE FOWELS

ROGALAND: 22. - 29. juni reiste NVIO avd.

Rogaland og foreningens veterankompani på tur til Spania.

Tanken var å knytte kontakter med spanske veterankolleger.

På forhånd hadde foreningen og kompaniets ledelse hatt flere møter med den spanske fremmedlegionens veteranforening.

- Vi var invitert til besøk i legionens regiment som er forlagt i Ronda.

VGCs ledelse var spesielt invitert til å overvære oppstilling og parade i anledning markering av falne fra Afghanistan, sier Per Nordbø.

Legionens ledelse var så gjester under en middag hvor kompaniets NK var en god tolk med sin flytende spansk. Pensjonerte Oberst Gill sa at man ønsket videre samarbeid.

Han og Malagaregionens veteranpresident fikk informasjon om hvordan veteranarbeid foregår i Norge, noe de satte stor pris på å ta med i sitt videre arbeid.

Norges yngste deltaker i år var 12-åringen Håkon Berg fra Eidsvoll. Han gikk sammen med sin far (47) og bestefar (73) og fullførte løypa med glans. 126 km. Like langt som fra Oslo til Strømstad.

På fire dager. Generalmajor Lund, sjef for Heimevernet, gratulerte ham som Norges yngste deltaker.

Bestefar, Bjarne Fowels fra Hjelmeland i Ryfylke, hadde håpet å engang få med ett av barnebarna sine. I år lyktes det.

Sønnen, Brynjar, er major og gikk den militære løypa (164 km). Der er kravet å gå i full uniform pluss 10 kg oppakning (i form av sand i

ryggsekken). Der deler av løypene er de samme, gikk alle tre sammen.

Dette ble lagt merke til under siste etappe på ”Via Gladiola”. Navnet henviser til gladiatorenes seiersinntog etter endt kamp. På denne etappen står det tusenvis av mennesker og hyller de marsjerende de siste 8 km mot mål, med å dele ut gladioler.

SEPTEMBER 2013 // VETERAN 33

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:19 Side 34

Lokalt

Med overskriften «Den vanskelige dagen» hadde Aftenpostens Harald Stanghelle en meget leseverdig kommentar på Frigjøringsdagen 8. mai. Ved en politisk spagatøvelse er Frigjøringsdagen og Veterandagen slått sammen til en felles markering.

Begge dager er høyst fortjenstfulle, men de har helt forskjellige røtter. Personlig har jeg sterke, men ulike relasjoner til disse dagene.

P MAGNAR H. ENEBAKK PENSJONERT DIREKTØR FRA AFTENPOSTEN OG MAJOR (R)

FRIGJØRINGSDAG OG/ELLER VETERANDAG?

U

nder krigsårene bodde jeg nær den tyske ubåtbunkeren i Trondheim. Den ble hyppig bombet. Tallrike netter oppholdt vi oss i husets tilfluktsrom hvor bombenedslag og luftvernkanoner akkompagnerte hverandre.

På Frigjøringsdagen ble jeg løslatt fra tysk fangenskap i Norge sammen med mange andre fra flere nasjoner med nordmenn, russere og serbere i flertall. Krigens minner og Frigjøringsdagens opplevelser er festet til minnet for alltid.

Veterandagen byr på helt andre minner. Først tjenestegjorde jeg som offiser i flere Tysklandsbrigader, deretter ved det norske Feltsykehuset under Koreakrigen. Senere ble det oppgaver i Den dansk-norske bataljon i Gaza etterfulgt av en periode som FN-observatør i Israel og Syria. Da jeg på Frigjøringsdagen i år festet det norske flagget til vår terrassemast var det den dagen jeg hadde i erindringen.

Den politisk dikterte sammenblandingen av disse to høyst forskjellige deler av vår historie minner om

34 VETERAN // SEPTEMBER 2013

historieløshet og er en utvanning som degraderer begge dager – spesielt Frigjøringsdagen. Samtidig synes det å være et behendig politisk grep som manøvrerer en viktig del av vår historie inn i et farvann som skyver et ytterligere glemselens slør over de politiske unnlatelser som ga oss mange mørke år og tallrike tapte liv samt unevnelige lidelser og nesten utslettelse av vår jødiske befolkning.

Allerede i 1948 kom det en viktig dokumentarbok om de politiske unnlatelsene som førte frem til at vårt land ble hærtatt i 1940. Forfatter av boken «Dømmer ikke» var major og sjef for et milorgdistrikt, Oliver H. Langeland, men historien passet ikke inn i den politiske erindringen. Boken ble stanset av myndighetene. Langelands dokumentasjon ble dermed tiet i hjel som så mangt annet som ga ubehagelige erindringer. 60 år etter at boken ble inndratt ble den utgitt på nytt av Familieforlaget.

Sammenblandingen av Frigjøringsdag og Veterandag har naturlig nok fått stor oppmerksomhet – både i dagspresse og TV. En-

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:19 Side 35

MINNES VETERANENE FRA FØRSTE VERDENSKRIG Mens vi kommende år vil feire minnet om fedrene på Eidsvoll i 1814, vil resten av Europa minnes utbruddet av første verdenskrig, som nordmenn flest ble spart for. Britene planlegger å bruke 500 millioner kroner i forbindelse med 100 års markeringen. Midlene skal brukes på spesielle utdannelses programmer for skolebarn inkludert klasseturer til slagmarkene. Imperial War Museum får midler til oppussing av galleriet fra Første Verdenskrig. Det skal vises ydmykhet overfor tyskerne.

gasjementet i vide kretser har med vår historiske identitet å gjøre, og også fordi det dreier seg om det svært ubehagelige forspillet til at vi ble okkupert i fem år. Frigjøringsdagen minner oss og fremtidige slekter om at vi ikke må glemme! Hva kan grunnen være til at disse to historiske sett høyst ulike dager nå er fusjonert av den sittende regjering?

Hvorfor ble ikke FN-dagen, den 24. oktober, valgt som veterandag? Det ville ha vært et langt mer passende valg for å ære de mange veteraner som har tjent Norge og FN i viktige oppdrag, og også for å ære FN. Selv har jeg et spesielt minne fra FN-dagen i 1958. Da ledet jeg et æreskompani bestående av norske, danske og indiske soldater på El Arish flyplass i Sinaiørkenen. Vår oppgave der var å gjøre honnør for FN. Frigjøringsdagen, den viktigste dagen i vår nyere historie, ville samtidig beholdt sin selvstendige og viktige plass til å minne fremtiden om hva frihet og fedreland betyr for oss. Fortsatt kan dette endres! Men hvem tar initiativet slik at de politiske organer følger opp saken?

I alt seks millioner unge briter tjenestegjorde. Om lag 800.000 kom aldri tilbake. I følge regjeringen påførte denne krigen en ekstraordinær lidelse for en hel generasjon. De gjorde det for oss, og det er helt naturlig at vi skal minnes dem. Regjeringen har nedsatt et rådgivende utvalg bestående av tidligere forsvarsministre, forsvarssjefer og militære spesialister for å få frem forslag til aktiviteter. Man ønsker å fokusere på ungdommen og sørge for at tap og lidelser for 100 år siden fortsatt vil bli husket om 100 år.

Det vil bli markeringer av krigsutbruddet 4. august 1914, slagene ved Jutland, Gallipoli, Somme, Passchendaele og Amiens samt fresavslutningen 11. november 1918. På hjemstedene til de som mottok britenes høyeste utmerkelse, Victoria Korset, vil det bli satt opp minnestøtter. En lokal avdeling av Royal British Legion vil plante valmuefrø fra vestfronten hjemme i England. BBC har insistert på at de vil markere Første Verdenskrig med en rekke ulike typer programmer. Det arbeides også med å få landskapene, der noen av slagene fant sted, på UNESCOs World Heritage list.

I fravær av veteraner som deltok og kan fortelle sin historie vil forlagene være i frontlinjen denne gang med nye utgivelser i kø for å markere begivenheten.

“Krig for evig fred” av Adam Hoechschild er nylig oversatt til norsk og anbefales av Ulf Andenæs i Aftenposten. Det er viktig å minnes den Første Verdenskrig og dens ufattelige lidelser med over 16 millioner døde.

TOLKENE I AFGHANISTAN, LAR VI DEM I STIKKEN? I november 2012 forlot siste norske kontingent Faryab-provinsen. Hjem til heder og medaljer. Slutt på åtte års norsk tilstedeværelse i provinsen. Taliban og andre grupperinger søker nå inn for å overta kontrollen i tomrommet etter de norske avdelingene. Markert økende vold, lovløshet og kriminalitet i området.

De afghanske tolkene, de norske soldatenes kamerater i felten, trues nå på livet av Taliban, prisgitt og uten beskyttelse på sine hjemsteder. Det er ikke bare tolkene som trues på livet. Også andre afghanere som har vært engasjert i de norske styrkenes vedlikehold, bygningsarbeid, og annet er i faresonen. Vi har lest at 106 av dem har søkt asyl i Norge med sine familier. Bare 21 av dem, alle tolker, har fått søknaden innvilget, resten har fått avslag.

Departementets begrunnelse for avslag skal ha vært manglende sikkerhetsklarering, eller manglende dokumentasjon på at søkeren virkelig er i livsfare. En begrunnelse vanskelig å forstå for en avis-

Rasmus Falck

leser i periferien. Ble ikke disse folkene sikkerhetsklarert da de ble ansatt av ISAF-styrkene? Hva krever et departementskontor i Oslo av gyldig dokumentasjon fra en fjellandsby i Afghanistan? Vi leser at Taliban har annonsert at de vil ta livet av eks-tolkene ved første og beste anledning, etter hvert også av de andre tidligere ISAF-ansatte. Ikke bare tomme trusler. Vi leser at volden mot alle som samarbeider eller har samarbeidet med regjeringen eller med de utenlandske styrkene, er økende. I Faryab har vold og lovløshet virkelig eskalert etter at de norske reiste. En attest om at asylsøkeren har vært ansatt hos de norske burde være mer enn god nok. Er det dette som skal klebe ved historien om den norske innsatsen i Afghanistan, at de norske selv reiste tilbake til fred og sikkerhet, men lot sine afghanske kamerater og medarbeidere i stikken, som fritt vilt? Dette er æresløst og uakseptabelt, og et sterkt feilsignal til omverdenen.

Vennlig hilsen Ola Sæther, Eks- Norbatt II SEPTEMBER 2013 // VETERAN 35

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:19 Side 36

VETERANTUR LONDON NOVEMBER 2013

REMEMBERANCE SUNDAY:

NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold og NVIO avd. Rogaland planlegger for tredje år på rad tur til London 6.-11. november 2013 i forbindelse med Rememberance Sunday 10.11.2013 (Storbritannias veterandag).

Det arbeides med et program som blant annet omfatter besøk ved SOE-monumentet ved Themsen, samt deltagelse i veteranparaden 10.11.2012. Vi har fått plass til 20 veteraner i paraden iår sammen regimentet Green Howards veteraner (hvor kongen var æresoberst før det ble lagt ned).

Det er reservert familierom, dobbeltrom og enkeltrom ved militær klubb (VSC) sentralt i London. Pris varierer noe, men fra ca £52 pr pers pr natt i enkeltrom. Man kan ta med ledsagere. Hver enkelt må selv organisere reise til og fra klubben. De som reiser fra Sandefjord drar med Ryanair, noe som koster ca kr 750,- med bagasje.

Påmelding til Arnstein Tranøy post@airsoft.no snarest.

Spørsmål tas imot på 90192642.

36 VETERAN // SEPTEMBER 2013

WORLD VETERANS FEDERATIONS FREDS- OG SIKKERHETSKONFERANSE I SVERIGE, MAI 2013

Sjekkposten 6/2012 skrev fra World Veterans Federations (WVF) generalforsamling i Amman: ”Formannen for de svenske internasjonale veteranene, Bo Wranker, presenterte konferansen ”How can Veterans contribute to Peace & Security” som skal gjennomføres i Stockholm i mai 2013. Dette er et banebrytende konsept som vil ta for seg veteranene som resurs for samfunnet. Med annonserte deltakere som Kofi Annan, Finlands tidligere president Martti Ahtisaari og Prins Carl Philip, ventes det stor deltakelse og oppmerksomhet.

Dette er en konferanse som bør sette spor etter seg, og som vil bringe veteranarbeidet fremover i en ny retning,” Gjorde konferansen det?

Riktig nok dukket verken Kofi Annan eller Finlands tidligere president Martti Ahtisaari opp, men de var erstattet av to fremragende foredragsholdere, Hans Blix og Jan Egeland, Leder for WVFs europeiske komite DanViggo Bergtun tok i sitt innledningsforedrag utgangspunkt i verdensorganisasjonens og veteranenes muligheter til å påvirke utviklingen av fred og sikkerhet. Han konkluderte med at konferansens mål var i en resolusjon å peke på hvor veteranene og deres organisasjoners erfaringer kan nyttiggjøres i det internasjonale samfunns arbeid for fred og sikkerhet.

Både gjennom konferansens hovedforedrag og gjennom den generelle debatt ble veteranenes mulighet som formidlere vektlagt. Veteranene vet hva krig er, veteranene vet at alle andre løsninger er bedre enn væpnet kamp. Veteranene og deres organisasjoner må gjennom tale og skrift påvirke partene i en konflikt til å finne løsninger uten våpenbruk. Og veteraner på begge sider i en konflikt, veteraner som ofte står sammen i WVF, må kunne finne sammen over skillelinjene i arbeidet for fredelige løsninger.

"Veterans have experienced the horrors of war and have to live with the consequences for the rest of their lives.

They deserve help, support and recognition from their society", står det i the Stockholm decleration.

Med utgangspunkt i konferansens hensikt som var å tilby samfunnet hjelp fra veteranene, kan disse setningene synes vel passive. Vi må imidlertid ikke glemme at grunntanken i en veteranorganisasjon er å støtte veteraner. Derfor var Sveriges anerkjennelse av veteraner fra internasjonal tjeneste den største begivenheten under Peace and Security Summit. Dette var en anerkjennelse som de svenske veteranene hadde arbeidet for i mange år, lenge var Fredsbaskarna den nordiske avdelingen som hadde det trangest, og lå langt tilbake i veteranarbeidet.

På veterandagen 29. mai 2013 slo svenskene virkelig til. Under et storslått arrangement i Djurgården i Stockholm avduket Sveriges Konge, Carl Gustav, Minnesmonumentet for veteraner, Restare, med devisen ”Att stanna, att vita, att finnas kvar”.

Etter at regimens- avdelings- og foreningsfaner var båret inn ble seremonien åpnet med Parade for Fanen etter overflygning av JAS Grippen. H. M. Kongen, i generals uniform, talte og avduket monumentet. Så talte Forsvarsminister Karin Enstrøm etterfulgt av musikk, kransenedleggelse og Feltprost. Deretter fikk 16 veteraner medaljen ”Sårad i Strid”. De 7 eldste så langt tilbake som Kongo i 1960 og 1961. (Når svenskene klarer det fra 1960 bør Norge kunne klare det fra 1978. Såret i strid er den letteste medaljen å dokumentere.)

Deretter fikk to veteraner ”Försvarsmaktens Förtjänstmedalj i guld, med svärd, 9 veteraner ”Försvarsmaktens Förtjänstmedalj i silver, med svärd, og 5 veteraner ”Försvarsmaktens Förtjänstmedalj i silver, uten svärd." Etter tale av Överbefälhavaren, general Sverker Göranson, ble seremonien avsluttet med kransenedleggelse av Sveriges Veteranforbund og WVF og Nasjonalsangen som siste post før fanene avmarsjerte.

Det er grunn til å gratulere Sveriges Veteranförbund Fredsbaskrarna med strålende resultat av mange års arbeid.

Vigar Aabrek

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:19 Side 37

VI ER PÅ WEB OG FACEBOOK

FORBUNDSTYRET I NVIO 2012/2014 President Odd Helge Olsen Skarpelunden 12 A 4623 Kristiansand Mob: 408 34 501 Tlf: 38 08 74 89 oholsen2@gmail.com

Visepresident Heidi J. Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mob: 943 01 188 heidi.brudal@online.no Styremedlemmer: Svein Dyrvik 7105 Statsbygd Mob: 916 16 920 ka-dyr@online.no Einar Haarberg Breimyrsåsen 11 4628 Kristiansand S Mob: 934 61 295 einar.haarberg@netcom.no

For enklest å komme i kontakt med sekretariatet, oppfordrer vi til å ringe på telefon 94 01 22 00. Du vil da få alternativer for hvem du skal komme i kontakt med, og blir viderekoblet til riktig person. Besøk oss også på våre nettsider nvio.no og NVIOs side på Facebook eller på Twitter.

Telefontid er mandag - fredag mellom kl. 09.00-15.00.

HJELPETELEFONER Kameratstøttetelefonen:

Anonyme alkoholikere:

800 48 500

911 77 770

Mental Helses hjelpetelefon

Sjøforsvarets pårørendetelefon

116123

800 87 850

Røde Korstelefonen for barn og unge:

Luftforsvarets pårørendetelefon

800 33 321

69 23 71 96

Kirkens SOS

Bekymringstelefonen Voksne for barn:

815 33 300

810 03 940

Krisetelefon, Forsvarets grønne linje:

800 30 445 Anonyme narkomane:

90 52 93 59 Hærens styrkers senter for pårørende:

800 89 520

Bernt Ove Røthe Postboks 310 5702 Voss Mob: 473 72 014 bernt.ove@online.no

2. Torfinn Sollund Trostveien 4 c 8207 Fauske Mob: 401 05 304 torfinn@sbnett.no

Kjetil Valrygg Jerpeveien 2b 8665 Mosjøen Mob: 928 25 706 valr@online.no

3. Sigurd J. Pedersen Aronnesvn 70, 9514 Alta Mob: 990 42 240 sijepe@gmail.com

Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Tlf: 78 46 31 33 Mobil: 481 85 079 oleynden@online.no

4. Knut Erik Jørgensen Nesjarveien 29 3268 Larvik Mob: 988 97 971 knut@vet-intops.no

Varamedlemmer: Kjell Brosten Øvre Stokkavei 21 4023 Stavanger Tlf: 51 52 44 97 Mob: 911 73 305 post@rogaland.nvio.no

5. Hugo A. Benjaminsen Konsulbørsgt 15 5006 Bergen Mob: 958 97 123 unbilly@gmail.com

GEOGRAFISKE ANSVARSOMRÅDER FOR STYREMEDLEMMENE Ola van den Eynden: NVIO avd Alta, Hammerfest, Havøysund, Kvalsund, Midt-Finmark, SørVaranger, Tana, Finmark Bernt Ove Røthe: NVIO avd Bergen, Førde, Haugaland, Kvinnherad og Voss.

Svein Dyrvik: NVIO avd Frøya og Hitra, Namdal, Nordmøre, Oppdal, Romsdal, Rørås

og Fjellregionen, Sunnmøre, Svalbard, Søre Sunnmøre og Trøndelag.

Einar Haarberg: NVIO avd Aust- Agder, Kristiansand, Mandal og Lister, Rogaland.

Heidi Brudal: NVIO avd Gjøvik og Toten, Glåmdal, Gudbrandsdalen, Hadeland, Hamar, Hedemark, Kongsberg, Sør Gudbrandsdalen.

Valdres og Ringerike

Odd Helge Olsen: NVIO avd Asker og Bærum, Drammen, Follo og Indre Østfold, Nedre Romerike, Oslo, Sandefjord og Nordre Vestfold, Vestfold og Telemark, Østfold og Øvre Romerrike.

Kjetil Valrygg: NVIO avd Bodø, Gildeskål, Meløy og Rødøy, Harstad, Mosjøen, Ofoten, Troms, Vesterålen, Mosjøen, Salten og TMbn veteranforening, Rana.

SEPTEMBER 2013 // VETERAN 37

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:19 Side 38

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO Lokalforeningsoversikt NVIO avd. Alta og omegn Leder: Per Martin Ovesen Skogforvalterveien 1, 9513 Alta Tlf: 915 59 567 post@alta.nvio.no, www.alta.nvio.no NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Jan Kristian Næss Hønsveien 73, 1384 Asker M: 974 79 965, P: 66 78 3 3 16 post@asker-berum.nvio.no www.asker-berum.nvio.no NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: 930 34 585 post@aust-agder.nvio.no www.aust-agder.nvio.no NVIO avd. Bergen og omland Leder: Ulf Arnesen Kollåsen 50, 5116 Ulset M: 913 01 697, Tlf: 55 20 32 72 post@bergen.nvio.no www.bergen.nvio.no NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø M: 915 36 022, T: 75 58 02 93 post@bodo.nvio.no www.bodo.nvio.no NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Ulf Hjortdahl Anderssen Hans Hansensvei 42, 3021 Drammen T: 32 83 46 49, M: 900 39 575 post@drammen.nvio.no, www.drammen.nvio.no NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Ulf Magnussen Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg Mobil: 905 79 044 post@follo.nvio.no, www.follo.nvio.no NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Jostein Roar Skarsvåg Kverka, 7266 Frøya Mobil: 916 33 656 post@froya-hitra.nvio.no, www.froya-hitra.nvio.no NVIO avd. Førde og omland Leder: Kjell Oddvin Navelsaker Hammer, 6847 Vassenden Tlf: 971 57 514 post@forde.nvio.no www.forde.nvio.no

38 VETERAN // SEPTEMBER 2013

NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): 75 75 46 96, M: 908 21 766 - T (a): 75 71 05 22 post@meloy.nvio.no, www.meloy.nvio.no

NVIO avd.Haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: 52 83 81 16, Mobil: 959 10 036 post@haugaland.nvio.no, www.haugaland.nvio.no

NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Hans Atle Strømeng Brennelv, 9700 Lakselv Mobil: 986 25 360 Kontor Banak: Mil tlf. 0590 2521 post@midt-finnmark.nvio.no www.midt-finnmark.nvio.no

NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Jan Erik Kolstad Storgt. 34, 2843 Eina T: 61 19 16 72, M:406 34 124 post@gjovik-toten.nvio.no www.gjovik-toten.nvio.no

NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: 909 96 555 post@havoysund.nvio.no www.havoysund.no

NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 412 07 118 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. Glåmdal Leder: Knut-Arne Halstensen Stærveien 91, 2209 Kongsvinger, Mobil: 900 35 890 post@glamdal.nvio.no, www.glamdal.nvio.no

NVIO avd. Hedmark Leder: Johs Skogsrud Håkon Håkonssonsvei 20 B 2618 Lillehammer Tlf: 61 26 28 01, M: 479 00 454 post@hedmark.nvio.no www.hedmark.nvio.no

NVIO avd. Namdal Leder: Lars Petter Skaanes Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: 913 12 731, tlf: 74 27 02 94, post@namdal.nvio.no www.namdal.nvio.no

NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Helge Norderhus Kjørrhovda 15 2660 Dombås Mobil: 911 61 417 Tlf: 61 24 10 75 post@gudbrandsdalen.nvio.no www.gudbrandsdalen.nvio.no

NVIO avd. Kongsberg Leder: Henning Martiniussen Stollvn 44, 3617 Kongsberg, Mobil: 482 73 922 post@kongsberg.nvio.no, www.kongsberg.nvio.no

NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg Munkelien Nedre Ulven veg 108, 2720 Grindvoll Tlf: 61 32 63 70, Mobil: 924 59 912 post@hadeland.nvio.no www.hadeland.nvio.no

NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn Wiggen Odderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S. Tlf: 38 04 08 38 Mobil: 932 48 891 post@kristiansand.nvio.no www.kristiansand.nvio.no

NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: 958 50 543 post@hamar.nvio.no, www.hamar.nvio.no NVIO avd. Hammerfest Leder: Gunnar Olaf Bolle Postboks 182 Sentrum, 9615 Hammerfest Mobil: 917 36 198 post@hammerfest.nvio.no www.hammerfest.nvio.no NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Terje Solheim Maistuvn. 18, 9414 Harstad Tlf: 77 09 34 93, Mob: 907 75 152 post@harstad.nvio.no www.harstad.nvio.no

NVIO avd. Kvalsund Leder: Trygve Nilsen NVIO avd. Kvalsund Olderfjord, 9713 Russenes, Telefon: 78 46 37 88, Mobil: 415 73 546 post@kvalsund.nvio.no, www.kvalsund.nvio.no NVIO avd. Kvinnherad Leder: Anne T. Rørdal Røsslandslia 10, 5460 Husnes Tlf: 909 49 750 post@kvinnherad.nvio.no www.kvinnherad.nvio.no NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal, Telefon: 900 11 329 post@mandal.nvio.no, www.mandal.nvio.no

NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Geir Kenneth Bjerke Laboveien 12 2013 Skjetten Mob.tlf 970 60 084 post@nedre-romerike.nvio.no www.nedre-romerike.nvio.no NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Portveien 1 6530 Averøy M: 958 92 509 post@nordmore.nvio.no www.nordmore.nvio.no NVIO avd. Ofoten Leder: Øystein Paulsen Brattliveien 27, 8520 Ankenesstrand Telefon: 412 58 436 post@ofoten.nvio.no www.ofoten.nvio.no NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Rune Jullumstrø Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal, Telefon: 908 34 719 post@oppdal.nvio.no, www.oppdal.nvio.no NVIO avd. Oslo Leder: Atle Paulsen Ravnkolbakken 39, 0971 Oslo Mob:922 99 678 post@oslo.nvio.no www.oslo.nvio.no

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:19 Side 39

NVIO avd. Rana og omegn Leder: Morten Urvik Oscarbakken 1, 8618 Mo i Rana Mobil:908 80 728 post@rana.nvio.no www.rana.nvio.no

NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Leif Jon Masdal Nordre Vartdal 6170 Vartdal post@sore-sunnmore.nvio.no www.sore-sunnmore.nvio.no

NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Heidi J . Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mob:943 01 188 post@ringerike.nvio.no www.ringerike.nvio.no

NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Nelly Lundsvei 24, 9912 Hesseng Telefon: 78 99 94 69, Mobil: 990 94 967 post@sor-varanger.nvio.no, www.sor-varanger.nvio.no

NVIO avd. Rogaland Leder: Jarl Pedersen Ormøyvn 28, 4085 Hundvåg Mobiltelefon: 412 15 939 post@rogaland.nvio.no, www.rogaland.nvio.no NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: 900 99 115, Tlf: 71 24 05 27 post@romsdal.nvio.no, www.romsdal.nvio.no NVIO avd. Røros og Fjellregionen Leder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: 72 41 32 08, Fax 724 06 311 post@roros.nvio.no www.roros.nvio.no NVIO avd. Salten Leder: John Harald Løkås 8215 Valnesfjord Mobil: 909 46 083 post@salten.nvio.no www.salten.nvio.no NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 Sandefjord post@sandefjord.nvio.no, www.sandefjord.nvio.no NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum, 6000 Ålesund T: 70 13 19 18, M: 997 18 621 post@sunnmore.nvio.no www.sunnmore.nvio.no NVIO avd. Svalbard Leder: Arild Lie PB. 0153, 9171 Longyearbyen Mobil: 941 32 607 post@svalbard.nvio.no www.svalbard.nvio.no NVIO avd. Sør Gudbransdal Leder: Arne Hovland Sørbygdsvegen 335, 2636 Øyer Mobil: 977 17 077 post@sor-gudbrandsdal.nvio.no www.sor-gudbrandsdal.nvio.no

NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, Telefon: 78 92 72 18 Mobil:412 50 393 post@tana.nvio.no, www.tana.nvio.no NVIO avd. Telemark bataljon Leder: Erik Torp Adresse: Gustava Kjellandsvei 7 3610 Kongsberg Mobil: 906 45 977 Mail:Erik.Torp@kongsberg.com NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn. 2 9325 Bardufoss Mobil: 400 29 817 post@troms.nvio.no www.troms.nvio.no NVIO avd. Tromsø Leder: Bjarne Iversen Storgata 124 9008 Tromsø Mobil: 913 68 344 post@tromso.nvio.no www.tromso.nvio.no NVIO avd. Trøndelag Leder: Svein Dyrvik 7105 Stadsbygd, Telefon: 916 16 920 post@trondelag.nvio.no, www.trondelag.nvio.no NVIO avd. Valdres Leder: Tor Einar Steinsrud Øverbygdveien 1A, 2943 Rogne, Mobil: 47 25 56 78 post@valdres.nvio.no www.valdres.nvio.no NVIO avd. Vestfold og Telemark Leder: Oddgeir Bratsberg Husvikveien 56, 3113 Tønsberg, Mobil: 975 46 468 post@vestfold-telemark.nvio.no www.vestfold-telemark.nvio.no

NVIO avd. Vesterålen Leder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei 10 8430 Myre Mobil: 468 97 710 Telefon: 76 13 42 06 post@vesteralen.nvio.no www.vesteralen.nvio.no NVIO avd. Voss og omland Leder: Nils Tore Veka Bjørgamarka 55, 5700 Voss, Mob: 911 48 811 ntveka@hotmail.com, www.voss.nvio.no NVIO avd. Sør-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no NVIO avd. Ytre-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no NVIO avd. Østfold Leder: Geir Fredrik Larsen Rødslia 35, 1621 Gressvik Mobil: 916 09 746 post@ostfold.nvio.no, www.ostfold.nvio.no NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien 119 2050 Jessheim Telefon: 63 97 34 45 Mobil: 905 68 992 post@ovre-romerike.nvio.no www.ovre-romerike.nvio.no Sist oppdatert 15.08.13

Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Sekretariatet: NVIO, bygning 60 P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefon 940 12 200 post@nvio.no Forbundets hjemmeside: www.nvio.no Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433 BIC: DNB ANOKK XXX IBAN: NO 4850820740278 Generalsekretær: Thor Lysenstøen mobil: 990 92 481 e-post: thor.lysenstoen@nvio.no Kommunikasjonssjef: Katrine Sviland Mobil: 938 83 600 e-post: katrine.sviland@nvio.no Kommunikasjonsrådgiver: Hege Kofstad hege.kofstad@nvio.no mob: 412 33 448 Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Mobil: 911 76 351 e-post: kostboll@nvio.no Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: 94012 201 e-post: svein.bolstad@nvio.no Organisasjonssekretær: Vibeke Strand, mobil: 940 12 200 e-post: vibeke.strand@nvio.no Rådgivere: Organisasjon: Bjørn Næss Mobil: 908 70 885 e-post: bnaess@nvio.no Helse: Geir Stamnes Mobil: 997 21 324 e-post: gstamnes@nvio.no

Husk å melde adresseforandring til NVIO

SEPTEMBER 2013 // VETERAN 39

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:19 Side 40

Returadresse: P.B 1550 Sentrum0015 Oslo Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo

EN ORGANISASJON FOR ALLE VETERANER

Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!

Bli medlem i NVIO

Fullt navn: ...........................................................................................

Obs! Bruk blokkbokstaver!

Postnummer/sted: .............................................................................

Jeg har ikke tjenestegjort ute, men støtter NVIOs formål, og ønsker medlemsskap.

Telefon/mobil: ....................................................................................

Jeg er pårørende og ønsker medlemsskap.

Tjenestegjorde i: .................................................................................

Fyll ut og legg svarslippen i postkassen - porto er betalt.

Adresse: ..............................................................................................

Fødselsdato: .......................................................................................

E-post: ................................................................................................. Ønsker lokalforeningen i: ..................................................................

Vervet av medlemsnummer: .............................................................

Du kan også melde deg inn via våre nettsider - www.nvio.no

Svarsending 00900-407 Vika 0127 Oslo