Veteran 4-19

UTGIS AV NORGES VETERANFORBUND FOR INTERNASJONALE OPERASJONER DESEMBER 2019

Troskorpset SIDE 6

25 ÅR MED NVIO I POSTKASSA. I år er det 25 år siden NVIO (da FNVLF) ga ut organisasjonens første blad for veteraner. Vi har tatt et dypdykk ned i de eldste utgavene og snakket med noen av dem som var med å kjempe for å få bladet oppe og gå. g 26

Nr. 4-19 ISSN: 1894-1974 Utgiver: NVIO v/presidenten Bygning 60, P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo Redaktør: Hege Kofstad Tlf.: 412 33 448 e-post: hege.kofstad@nvio.no Neste nummer av Veteran (nr 1-2020) kommer ut ca 15. mars.

Deadline 20. februar.

TROSKORPSET. Vi besøker Feltprost Nils Terje Lunde som har fått besøk av Najeeb ur Rehman Naz og Ida Helene Henriksen, henholdsvis Norges første feltimam og felthumanist. g 06

Hvert år tilbringer mange nordmenn jula i internasjonal tjeneste, på oppdrag fra regjering og det norske folk, og for FN- eller NATO for det meste. g 16

EKSPONERINGSTERAPI OG VR. For de som har opplevd traumer og stressrelaterte helseplager i tjeneste i utlandet, kan eksponering ved hjelp av akkurat det de frykter være nøkkelen til bedring. g 24

HEDERSLØPET. - Hedersløpet er et av høstens vakreste eventyr, sa Ingrid Gjerde i åpningstalen til årets Hedersløp. Det var nærmere 300 påmeldte fordelt over 10 km, 5 km og marsj. g 36

IKKE ALLE FÅR VÆRT HJEMME I JULA.

Forsidebilde: Menig Raffae Ahmad Karim og imam Najeeb ur Rehman Naz. Foto: FMS. Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse Opplag: 9.000

NT PUNK RØ

T

G

VETERAN arbeider etter reedaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Fagpressen er en interesseorganiasasjon for seriøse fagblader og tidsskrifter i Norge.

VETERAN

DESEMBER 2019

3

g PRESIDENTEN

daglunde@hotmail.com

Den beste måten å forutsi fremtiden på er å skape den

Å

rets Veterankonferanse i Kristiansand er over. Fokuset var på ansvar og belastninger ved tjeneste i internasjonale operasjoner, ivaretakelse, oppfølging og betydningen av soldatens nærmeste familie og kommunal ivaretakelse: metode, effekter og oppfølging av veteraner. Temaene traff godt ift relevans og hvor veteransaken står pr i dag. Meget gode foredragsholdere med dybde, bredde og gode refleksjoner.

Kransenedleggelse ved Veteranmonumentet i Tresse der Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen talte, etterfulgt at veterankro på Veteranloftet, hvor mange veteraner hadde funnet veien. Forbundsstyremedlem Helene Hilmarsen holdt et meget rørende foredrag om det å komme hjem, det å miste noen. NVIO-leder i Kristiansand, Ove Austrud og SIOPS-representant Jan Oscar Fredly, deltok deretter på en svært flott, vakker og høytidelig medaljeseremoni på Luftforsvarets Skolesenter på Kjevik. Ordførere fra kommunene til medaljemottakere, samt fylkesordføreren var også til stede for å vise sin respekt.

Høydepunktet denne dagen var veterankonsert i Kristiansand domkirke der vår egen Odd Helge Olsen ble tildelt Forsvarets Veteranpris for 2019 i sin kjære hjemby.

Mer fortjent og mer verdig vinner av Forsvarets Veteranpris skal man lete lenge etter. Tusen hjertelig takk for din utrettelige innsats for våre veteraner og veteransaken!

Hele konferansen ble streamet på Facebook med konseptet «Debrif» ledet av vår egen Anders Aks og veteran og komiker Kjell Sigvart Heltorp i samarbeid med veterantjenesten. Basert på tallene var dette en megasuksess. Oppsummert så er dette den beste Veterankonferansen som er avholdt

og vi se frem til neste års Veterankonferanse i Bodø.

Landsmøtet (LM) 2019 vedtok at NVIO skal organiseres i regioner. En arbeidsgruppe er opprettet for å foreslå en struktur som ivaretar lokalforeningene (LF) og kommunikasjonen mellom LF og Forbundsstyret /sekretariat.

Hensikten med å regionorganisere NVIO er å oppnå en synergieffekt i et tettere samarbeid mellom lokalforeningene i de nye regionene og større grad av gjensidig støtte ifm aktiviteter. Regionsledere/regionskontaktene skal velges blant regionens lokalforeningsledere og inngår i Forbundsstyret. I tillegg vil det være to fritt valgte FS medlemmer samt president og visepresident. Dette betyr at LF gjennom regionsrepresentantene får større påvirkning på driften av NVIO da regionsvalgte FS medlemmer er i flertall. Arbeidsgruppen har sendt ut første utkast til lokalforeningene og avventer tilbakemelding og forslag til forbedringer. Nytt arbeidsgruppemøte 28. november. Deretter vil et justert forslag sendes ut sammen med forslag til justerte vedtekter som bygger opp om regionsorganiseringen.

Jeg henstiller alle lokallag om å engasjere seg og bidra med innspill inn i denne svært viktige prosessen NVIO nå er inne i. Vi har alle et ansvar til å bidra til å innrette NVIO som Norges største veteranorganisasjon inn i fremtiden. NVIOs stolte 59-årige historie ble til fordi veterankamerater sto opp og kjempet for våre veteraners rettigheter og anerkjennelse for den tjeneste man hadde deltatt i på vegne av nasjonen. Vi skal aldri glemme historien vår og med den forplikter det oss og forvalte denne og sammen legge et grunnlag og kjempe for at fremtidige veterangenerasjoner får den re-

spekten, anerkjennelsen, ivaretakelsen og oppfølgingen de fortjener av staten og samfunnet generelt.

Alle innspill blir sett på og vurdert før arbeidsgruppens endelige anbefaling blir lagt frem og skal stemmes over på ekstraordinært landsmøte på Gardemoen i 27.-29. mars 2020. I denne prosessen skal det være stor takhøyde rom for gode diskusjoner lokalt og sentralt. Jo større engasjement jo bedre. Den beste måten å forutsi fremtiden på er å skape den selv og det gjør vi sammen som organisasjon!

I tillegg har vi nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på NVIOs gjeldende strategiplan og hvordan vi kommuniserer internt og eksternt. Videre ønsker vi å undersøke hvordan vi evner å følger opp lokalforeningene med bakgrunn i Gambit og GK rapportene. Denne prosessen må sees i sammenheng med den pågående regionaliseringsprosessen.

Julen står for tur og for mange veteraner kan julen være enda mer krevende og utfordrende enn ellers på året. Julen for meg handler ikke først og fremst om ting. Den handler om å være gode og rause med hverandre. Stopp opp, bruk litt av din tid vær raus send en melding eller ring en veterankollega og si at jeg bryr meg om deg kompis. Det skal så lite til å glede andre.

Fra mitt hjerte vil jeg ærbødig takke alle veteraner deres familier for at dere står på for våre veteraner og veteransaken. Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og et fredfullt nyttår. Sammen er vi sterke!

Mvh Dag Samhold, erfaring og styrke!

4

DESEMBER 2019

VETERAN

Unike erfari

Eirik Kristoffersen Sjef Hæren

V

åre veteraner i og utenfor tjeneste besitter kompetanse som er svært verdifull for Forsvaret. Jeg har selv sett det. Operasjoner i utlandet bidro til å videreutvikle Forsvarets Spesialkommando, veteraner fra utenlandstjeneste økte kvaliteten i Heimevernet og i Hæren drar vi hver dag nytte av kompetansen våre veteraner har med seg fra deployeringer ute. Veteraner fra operasjoner i utlandet har erfaringer og perspektiver som Forsvaret som helhet drar nytte av hver dag.

Jeg reiste selv ut som ung fenrik. UNIFIL-oppdraget i Libanon var min første opplevelse i en utenlands operasjon. Jeg var en 22 år gammel fenrik som fikk prøvd meg på skarpe oppdrag langt fra Norge tidlig i min karriere. Jeg mener be-

stemt at de erfaringene jeg gjorde fortsatt er nyttige for meg. Tjenesteerfaring fra skarpe operasjoner i utlandet, gjerne tidlig i karrieren, bidrar til å utvikle den enkelte som får muligheten til å bidra. Som sjef for Hæren er det viktig for meg at flest mulig av våre unge får muligheten til en tur ut. I møte med unge vervede, befal og offiserer står nettopp det å ha muligheten til en deployering høyt opp på ønskelista.

Krig bringer frem det verste og det beste i mennesker. Generasjonen med krigsvete-

raner fra andre verdenskrig hadde sett disse ytterpunktene. Budskapet deres er fortsatt at vi ikke må ta fred, frihet og demokrati for gitt. Fred, frihet og demokrati må forsvares hver dag. Selv om det snart er 80 år siden angrepet på Norge 9. april 1940 sier vi den dag i dag «aldri mer 9. april.» Veteraner fra operasjoner i utlandet har også sett det verste mennesker kan gjøre, men også opplevd det beste i folk. Fra sivilbefolkningen i Libanon som fortsatt markerer 17. mai i Ebel el Saqi, til samholdet i laget og troppen under ild i Afghanistan og til de unike båndene som

VETERAN

nger

DESEMBER 2019

5

,,

- Krig bringer frem det verste og det beste i mennesker

rasjoner. Veteranarbeidet i dag er heldigvis adskillig bedre enn da jeg kom hjem første gang for snart 28 år siden. Selv om det går veldig bra for de aller fleste av oss, så må vi fortsatt sikre at de som virkelig trenger hjelp får den støtten de fortjener.

Forsvaret skal mest sannsynlig øke antall ansatte fremover. Som et ledd i dette er det ønskelig at flere av de som har sluttet søker gjeninntreden. Jeg er spesielt opptatt av at våre veteraner vurderer muligheten for å søke seg tilbake til Forsvaret.

På den måten kan de unike erfaringene og kompetansen våre veteraner sitter på bidra til et styrket forsvar av Norge. oppstår mellom soldater som lever sammen hele døgnet under fjerne himmelstrøk. Det er en rød tråd fra våre krigsveteraner fra krigen til dagens veteraner fra operasjoner i utlandet.

For de av våre veteraner som ikke fortsetter i Forsvaret er kunnskapen og de erfaringene som den enkelte sitter på verdifull for samfunnet. Evnen til å levere under press og uklare situasjoner. Forståelse for krig og konflikt. Viktigheten av samhold og kameratskap. Bedrifter og organisasjoner må være i kontinuerlig end-

ring og tilpasse seg nye situasjoner. Akkurat som våre veteraner har erfart under operasjoner i utlandet. Telemark bataljon, for eksempel, har endret og justert organisasjonen sin i forhold til de oppdrag avdelingen har løst i utlandet kontinuerlig siden opprettelsen for 25 år siden. Forsvar av Norge handler ikke bare om forsvarsevne, men også om forsvarsvilje. Mange av våre veteraner bidrar til Totalforsvaret selv om de ikke lengre er i aktiv tjeneste.

Det vil dessverre alltid være noen som blir fysisk og psykisk merket etter ope-

For alt vi har og alt vi er.

I neste nummer skriver veteran og foredragsholder Freddy bolle om sine tanker og erfaringer

6

DESEMBER 2019

VETERAN

Troskorpset

VETERAN

DESEMBER 2019

7

Regnet drypper taktfast på brosteinen utenfor kontoret til Nils Terje Lunde, feltprost og sjef for Forsvarets tros- og livssynskorps, på Festningen i Oslo. Gråværet preger imidlertid ikke stemningen inne; her går småpraten lett. Feltprosten har fått besøk av Najeeb ur Rehman Naz og Ida Helene Henriksen, henholdsvis Norges første feltimam og felthumanist.

D

et var banebrytende i norsk sammenheng da Naz og Henriksen ble tilsatt i det som da het Feltprestkorpset (FPK) i januar 2017. FPK ble dannet i 1953 og hadde inntil 2016 kun bestått av kristne feltprester.

Det religiøse Norge har imidlertid vært i endring over lang tid. Statistikk viser at færre av oss er aktive i religiøse miljøer. Bare to prosent av den norske befolkingen går regelmessig i kirken og en tredjedel av befolkningen er ikke medlem av Den norske kirke. Opp mot 25 prosent av befolkningen er ikke-religiøse og tror verken på Gud eller andre høyere makter. En stor gruppe tilhører også andre trossamfunn utenfor den Norske Kirke, hvorav islam utgjør den største gruppen ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Skipsgudstjeneste ombord på fregatten KNM Otto Sverdrup mens fartøyet er kommandofartøy i SNMG1 på tokt i Middelhavet i 2017. Foto: FMS

Behov for et bredere tilbud

- I Norge har vi jo historisk sett hatt en statskirkeordning og størsteparten av soldatene P

,, 8

DESEMBER 2019

VETERAN

-I hverdagen gjør jeg det som en feltprest har gjort tidligere, men med et annet fortegn. Jeg står i en humanistisk, filosofisk tradisjon, og dette danner utgangspunktet for min verdensanskuelse og den jobben jeg gjør Ida Helene Henriksen, felthumanist

var medlemmer av den norske kirke. Men dette har endret seg de siste årene; vi har ikke lenger en statskirke og en større del av befolkningen tilhører andre trossamfunn. Det har vært en pluralisering av det norske samfunnet, sier feltprost Lunde.

Forsvaret så utviklingstrekkene og konkluderte med at det var viktig å gi et bredest og best mulig tilbud til soldatene. Da var det nødvendig å utvide porteføljen fra kirke til å innbefatte tilbud for annerledestroende.

-Prosessen startet med et 2-årig prøveprosjekt hvor det ble tilsatt rådgivere innenfor humanisme og islam. På basis av en utredning av dette prosjektet ble to feltprest-stillinger konvertert, og en utlysning for feltimam og felthumanist gikk ut. Det er ikke lenger snakk om kun feltpresttjeneste – men en tro- og livssynstjeneste. Vi tror dette er en god løsning, sier Lund.

Feltprosten forteller at Naz og Henriksen startet sin tjeneste i stabsfunksjon i bygg 7. Begge har fått militær utdanning og er militært kvalifiserte.

-Høsten 2018 gjennomførte vi et prøveprosjekt hvor de skulle tjenestegjøre i to militære avdelinger. Fra og med høsten 2019 er dette blitt en fast ordning. De skal tjenestegjøre på linje med kristne feltprester.

QQ

Arena for refleksjon

- Fysisk sett sitter jeg på krigskolen på Linnerud og er deres tilgjengelige tro- og livssynpersonell. Det er bare jeg som er her fra vårt korps, men jeg jobber tett med andre fra korpset, forteller Henriksen.

Dersom noen ønsker en prest, kan hun ordne dette gjennom korpset – for eksempel er hun i gang med å forberede den tradisjonelle julegudstjenesten i samarbeid med feltprest.

-I hverdagen gjør jeg det som en feltprest har gjort tidligere, men med et annet fortegn. Jeg står i en humanistisk, filosofisk tradisjon, og dette danner utgangspunktet for min verdensanskuelse og den jobben jeg gjør. Vi har etikkundervisning – og bidrar med etisk refleksjon i sammen-

heng med aktiviteter som skjer på skolen.

Det kan være knyttet til øvelser, som etiske og moralske refleksjoner rundt den militære aktiviteten. Vi kan for eksempel ta for oss usikkerhet og tvil, betydningen av moralsk karakter og lederskap, og hva som skal til for å være rustet til å stå i den brutaliteten som krigen er, sier hun.

-Og så er det samtalebiten. Både den formelle og den uformelle samtalen. Ofte kan det være slik at det oppleves godt å ha en å tenke høyt sammen med, en som står litt på utsiden, men samtidig er en del av den militære profesjonen, legger hun til.

Hun opplever det er mye å gjøre og at det absolutt er behov for tjenesten – både i prøveprosjektet og på skolen: -Det verdsettes at det finnes noen med en

Også i internasjonalt samarbeid er religion en faktor. Her en soldat fra de irakiske sikkerhetstryrkene som ber ute på treningsfeltet. TMBN lærte opp styrkene. Foto: FMS

funksjon som medtenker for etiske og eksistensielle aspekter. Jeg opplever at det er der vi betyr mye for mange. Min erfaring er at de jeg har hatt mye med å gjøre, er mindre opptatt av hvilke livssyn jeg har, men anser meg som en fra vårt korps som bidrar, er relevant og bringer inn momenter som man ikke alltid tenker på - i kraft av hvem vi er. Men dette vil jo selvsagt variere. For noen er livssynet veldig viktig, kanskje spesielt i noen situasjoner, blant annet når det gjelder dødsfall eller kriser. Og det er alltid opp til den som kommer til samtale som må vurdere hvorvidt vi er egnet samtalepartner. Nå jobber vi i Norge i fredstid, og da er vår fremste funksjon å være en de kan

tenke med og ha tillit til.

Feltprosten er enig og forteller at tros- og livssynskorpset har et eget slogan som sammenfatter hva korpset skal legge vekt på: -Vi skal betjene egne, tilrettelegge for andre, og ha omsorg for alle! Vi har respekt for forskjelligheten, og tar mangfoldet på alvor, basert på gjensidig respekt.

Vi har ansvar for alle på tvers av våre forskjellige bakgrunner.

Han påpeker at Forsvaret skal ta tro- og livssyn på alvor.

-For eksempel, en katolsk soldat trenger en katolsk prest for katolsk nattverd – det skal vi ha respekt for. Vi som tro- og livssynpersonell skal tilrettelegge for alles be-

hov. Er det en kristen feltprest, vil han tilrettelegge for en plass å be for muslimske soldater. Tilrettelegging for andre er noe av det viktigste vi gjør.

Ikke alltid fasitsvar

Imamen Naz understreker også at alle som er tilknyttet tros- og livsynskorpset har en felles rolle på tvers av tro og livssyn: -Vi skal være tilgjengelige for alle soldater. Det er en felles oppgave, sier Naz. -Men så har vi våre spesifikke roller. Jeg som feltimam har i tillegg ansvar for religiøse behov. Det kan være å tilrettelegge for et sted for bønn eller sørge for at de som etterlyser halal-mat, får det. Og så P

,, 10

DESEMBER 2019

VETERAN

-Jeg var selv ute i Afghanistan for noen år siden og var der i jula.

Det føles aldri så langt hjem som når det er jul.

Kanskje særlig for de som er småbarnsforeldre – jeg kjente det hos meg selv.

Nils Terje Lunde, feltprost

kan det være noen spesifikke spørsmål, særlig når det gjelder hvordan tjenesten kombineres med andre oppgaver som bønn, som vi muslimer har fem ganger i døgnet.

Ramadan er en annen utfordring som kommer opp; hvordan kan du utføre ramadan under verneplikten. Hvordan kan man opprettholde faste når det er mye fysisk aktivitet osv.

-Eller om soldatene for eksempel er et sted som Indre Troms og det er midnattssol slik at solen aldri går ned. Hva gjør du? Jeg får en del slike religionspesifikke spørsmål, forteller Naz. Det er imidlertid mange som møter kristne feltprester, og ikke imamen eller felthumanisten. Da kan begge være til hjelp for å verifisere de svarene som blir gitt, sier Naz. -Jeg får en god del spørsmål fra militære sjefer som lurer på hvordan de kan tilrettelegge for muslimske soldater. Feltprestene prøvde tidligere å gjøre dette ved å hente inn religionskompetanse utenfra og måtte da ta kontakt med sivile. Nå tar de kontakt med oss.

-Det er ikke alltid at spørsmål har et fasitsvar. Man må se på konteksten - om det er en øvelse, vanlig tjeneste, leir osv. Svaret kan variere og kommer også an på vedkommende sin bakgrunn. I tillegg brukes jeg som imam også til forskjellige QQ

undervisningsopplegg og funksjoner. Skal man ut i militære operasjoner, er det veldig vanlig at det er til muslimske land. Da inviterer de meg for å få en gjennomgang av islamsk praksis og kultur, sier Naz. Noen utfordringer

I noen situasjoner kan tro og livssynsfriheten også skape utfordringer. Feltprost Lund peker for eksempel på at en før jul har en del tradisjonelle arrangementer knyttet til julen. I Forsvaret er det blant annet tradisjon for å ha en kristen gudstjeneste før jul. Da kan spørsmålet komme opp om en også skal ha alternative arrangementer og om det går an å bli fritatt fra å ta del.

-Det er en spenning der. Vi har noen tradisjoner som er knyttet til tros- og

livssynutøvelse.

Feltprosten sier utgangspunktet er trosog livssynsfrihet, men påpeker at i militær sammenheng er det situasjoner hvor realiseringen av dette kan være krevende.

Et eksempel er bønn på linje, hvor det er en prinsipiell rett til å tre av under seremonien, men hvor dette i praksis vil kunne fremstå som vanskelig. Til dette kommer også det forhold at seremoniene ofte ikke bare har et religiøst element, men hvor de også har et fellesskapsbyggende element.

-En kirkeparade har et åpenbart religiøst fundament, men også en fellesskapsbyggende. For flertallet oppleves dette kanskje ikke som problematisk, men kan bli det om man ikke tar inn hensynet til minoritetene. Dette prøver vi å løse gjen-

Feltprest Knut Espen Høidal holder minnegudstjeneste etter terroranslaget mot Norge 22. juli 2011 i Camp Nidaros utenfor Mazar E Sharif i Afghanistan. Høidal tar over som jobben som feltprost etter Nils Terje Lunde. Foto: FMS

nom samtale og refleksjon, sier han.

Også humanetikeren sier slike situasjoner kan skape utfordringer: -Det kan være vanskelige avveininger i møte mellom tradisjoner og den reelle tros- og livssynsfriheten. Det kan være vanskelig å ivareta begge.

- Men vi er opptatt av at vi er sammen som korps, og at vi som kollegaer ikke vil konkurrere. Noen synes det er vanskelig med julegudstjeneste. Da kan vi ha alternative arrangementer. Men skal dette være parallelle begivenheter, er det også problematisk. Vi har noen fellesmarkeringer vi ønsker alle skal støtte opp under. Det er ikke gitt at man skal ha et parallelt humanistisk arrangement. Det er

mer hensiktsmessig å arrangere noe på et annet tidspunkt hvor også kristentroende kan delta, hvis de vil, påpeker hun.

De tre forteller at det er flere slike alternative arrangementer som er i planleggingsfasen. Henriksen har et arrangement knyttet til verdens filosofidag der man inviteres til en høyverdig markering om etikk, menneskeverd, demokrati og fred med det filosofiske til grunn.

-Vi utvider vår portefølje, legger Lunde til.

Varhet

Alle tre understreker imidlertid at det avgjørende for korpset å ivareta den trosmessige delen.

-Det går på vår integritet. Det er klart at

vi har individuelle forskjeller. En soldat vil kunne delta på det meste og vil ikke oppleve det krenkende i forhold til tro.

Mens en annen vil kunne oppleve det annerledes. Folk har ulike grenser. Derfor er det viktig med etisk sensitivitet.

Vi kan ikke kreve at noen nødvendigvis skal tåle det andre tåler, sier Lunde.

Naz forteller imidlertid at han som imam ikke har fått negative tilbakemeldinger når det gjelder muslimske soldater som må ta del i slike arrangementer.

-For muslimenes del så har jeg kun fått noen tilbakemeldinger, og det var at de ikke synes det var noe problem. Når det gjelder lesning fra bibelen i en guds- P

12

DESEMBER 2019

,,

VETERAN

-Folk er positive til at vi prøver å gjenspeile mangfoldet, det flerkulturelle og legge til rette for tros- og livssynsmessige behov. Det har vært en «boost» for motivasjonen.

Feltimam Najeeb ur Rehman Naz

tjeneste er det noen ting vi er enige i, mens noen trosartikler er stikk i strid med vår religion. Vi er til stede, men deltar ikke. Jeg har aldri opplevd at en soldat har sagt at han ikke skulle ha vært der. Stort sett går det greit, tenker jeg. Jeg har selv vært med på flere gudstjenester enn de fleste som er medlem av den norske kirke, sier han med et smil.

- Det er jobben vår og jeg er med på fellesarrangementene.

QQ

Bygger ned fordommer

Naz forteller at han har fått veldig positive tilbakemeldinger fra alle soldater som hører at forsvaret har egen imam.

- Det har vært veldig mange positive tilbakemeldinger internt i Forsvaret også fra militære sjefer. De føler at de nå har en som de kan søke råd hos og bruker meg som sagt mye i ulike settinger. De gode tilbakemeldingene kommer også fra samfunnet. Folk er positive til at vi prøver å gjenspeile mangfoldet, det flerkulturelle og legge til rette for tros- og livssynsmessige behov. Det har vært en «boost» for motivasjonen. At soldatene

føler seg ivaretatt - det setter vi pris på, understreker han.

Felthumanisten har også nesten utelukkende fått positive tilbakemeldinger.

-Det er selvsagt noen som er skeptiske til hele livssynskorpset. De er kritiske til at dette er vesentlig eller stiller spørsmål rundt at staten har en plikt til å ivareta trosbehov. Men jeg opplever at det er en viktig grunn til at vi er, understreker Henriksen.

Felleskap viktig i høytider

Feltprosten og imamen nikker. Lunde tror at en av de viktigste oppgavene korpset gjør er å vise omsorg for menneskets eksistensielle side.

-Vi snakker ikke om psykologi eller det fysiske – det er det andre som har ansvar for – men omsorg for sjelen og det indre liv. Eksistensiell omsorg er vår inngang – det kan handle om meningen med å være her, eller en hverdag som kan virke meningsløs.

Dette, sier han, går på det å være samtalepartnere – og være noen å reflektere sammen med om både store eksistensielle spørsmål, så vel som mer konkrete og praktiske livsspørsmål.

-Nå har vi et forsvar i fredstid, men hvis det blir krig, er den mentale forberedelsen svært viktig. Du må tenke gjennom at du kan komme hjem skadet eller miste de rundt deg. Døden kan inntreffe, eller du må gjøre ting som er juridisk riktig, men som man kanskje ikke opplever er moralsk riktig.

Men å være en del av et felleskap kan være en styrke i vanskelige situasjoner: - Jeg var selv ute i Afghanistan for noen år siden og var der i jula. Det føles aldri så langt hjem som når det er jul. Kanskje særlig for de som er småbarnsforeldre – jeg kjente det hos meg selv. Men jeg glemmer aldri hva en sa til meg da; «Ja, her mangler vi alt som egentlig gjør det til jul, vi mangler barna, juletreet, gaver - alt. Men det vi har – vi har hverandre.»

Jeg synes det var så godt sagt fordi det er en veldig viktig del av styrken i Forsvaret – dette felleskapet. Det å være der for hverandre. Det er også vårt mål i korp-

Ida Helene Henriksen, felthumanist.

set – men for hele året.

Feltprosten sier at han ser det som et ansvar som sjef å kunne skape et felleskap på tvers av livssyn: - Omsorg for alle. Følelser og smerte kjenner ingen religion. Det er fellesmenneskelig. Og det opplever jeg at vi i trosog livssynskorpset kan!

Smertefulle rom

Naz har også erfart at det kan bli mange tanker rundt minner om ting man har vært vitne til som man skal leve med etterpå.

-Da kan det være veldig godt å ha noen å tenke høyt med når man kommer hjem. Noen som lytter til deg, sier han.

-Jeg har selv stått i noen vanskelig situasjoner og fått støtte fra feltprester og sjefer. Det er godt å ha denne hjelpen. Du tenker ikke på hvor den kommer fra. Da er jeg ikke muslim, men et menneske.

Og slik tenker vi på våre leveranser – det

Forsvarets feltprost Nils Terje Lunde.

er eksistensiell omsorg. Vi tilbyr det til alle og møter dem som fagmennesker – selv om de har en annen religiøs tilhørighet. Det er den andre som står i sentrum. Menneskeverdet er nøkkelordet – det er mennesker det gjelder. Tro- og livssyn har ikke så mye å si i mange tilfeller.

Felthumanisten forteller at Tros- og livssynskorpset også tilbyr samtaler med veteraner som ikke har vært ute i tjeneste på mange år.

-Det kan være samtaler der «gamlekara» forteller om hendelser de har vært vitne til - det kan jo dreie seg om alt fra overgrep mot barn til veibomber - brutale hendelser. Man føler en utilstrekkelighet, og trenger noen å snakke med. Da handler det om å lytte, løfte det opp og kanskje lage et rom for egenomsorg hvor man kan si ting høyt, som du kanskje ikke vil si til barna dine eller vennene dine. Du må snakke med en som tåler

det. Det er et smertefullt rom - uten at det nødvendigvis skal fikses. Ikke alt kan fikses, tror hun.

Felthumanist Henriksen opplever at de aller fleste er lite opptatt om man er prest eller humanist når de ønsker en samtale.

-Men av og til er det viktig, sier hun.

-Det er en historie jeg husker veldig godt. Det var frigjøringsdagen 8. mai.

Jeg var sammen med feltprestkollegaer i et kapell og stekte vafler. Da kom det inn en eldre mann i uniform - en eldre veteran. En av mine feltprestkollegaer, som hadde jobbet tett med denne veteranen tidligere, sa til meg at han der må du hilse på - han er en av dine! Vi ble introdusert. Veteranen – denne nydelige eldre mannen – så symbolet på Human Etisk Forbund på uniformen min. Han ble tydelig rørt og sa «dette var så fint, for jeg er en fritenker». Han hadde jobbet med prestene i mange år, men for-

Feltimam Najeeb ur Rehman Naz.

talte at det er noen ting han aldri hadde snakket med dem om. Fordi vi har en annen verdensanskuelse, følte han at han kunne snakke med meg. Så det har betydd mye for denne ene, forteller hun, og legger til at de har hatt flere møter og at hun har fått lov å fortelle historien.

Unikt i verden

En annen betydning Tros- og livssynskorpset har hatt er som et eksempel for samfunnet på hvordan man kan gi et bredere tros- og livssynstilbud. Feltprosten påpeker at det som nå har skjedd i Forsvaret, ser ut til å kunne få en dominoeffekt i samfunnet. Han forteller at det har vært stor interesse fra sivile institusjoner som sykehus, fengsler og på utdanningsnivå.

-Det er et paradigme – man ser at det faktisk er mulig at en imam, prest og felthumanist kan jobbe sammen, med gjensidig respekt for hverandre. Det er med P

Menig Raffae Ahmad Karim og imam Najeeb ur Rehman Naz.

:Fakta

Tros- og livssynskorpset Forsvarets tros- og livssynskorps er en militær fellesinstitusjon som organiserer tjenester innen tro og livssyn i Forsvaret. I korpset tjenestegjør for tiden i overkant av 50 sertifiserte fagpersoner fra Den norske kirken og andre tros- og livssynssamfunn.

Personellet har ansvaret for tro og livssyn i Forsvaret, i samsvar med egen sertifisering.

Korpset legger òg til rette for tros- og livssynsutøvelse, underviser i etikk og gir råd i religiøse, etiske og moralske spørsmål.

Det religiøse Norge er i endring. Forsvaret har tatt mangfoldet i samfunnet på alvor og blitt pioner i nasjonal sammenheng gjennom å ansette en feltimam og en felthumanetiker i Tros- og livssynskorpset.

på å bygge ned fordommer og unødvendige splittelser. Vi tror det har god overføringsverdi til det sivile samfunnet.

Helsevesen og universiteter ser til oss fordi vi har tatt likebehandlingsprinsippet på alvor, sier Lunde, og legger til at planene er å etter hvert ha to humanetikere og to imamer.

QQ

Han understreker imidlertid at det ikke er mulig å dekke hele bredden i tros- og livssynsmangfoldet.

-Det fins jo en rekke tros- og livssynsamfunn – nærmere 600. Det blir umulig å representere alle. Vi har bare 52 årsverk. Vi har prioritert de to mest signifikante livssynstradisjonene utenfor kristendommen - islam og livssynshumanisme i de nye mangfoldsstillingene. Når det gjelder andre trosretninger, må vi nok

basere oss på å finne alternative løsninger. Vi hadde for eksempel møte med buddhistforbundet og skal samarbeide videre med dem. Vi ser på slike ordninger og benytter oss av tilkalling ved behov.

Feltprosten forteller at det er andre land, som blant annet Belgia, der ulike tros- og livssynsretninger er representert i det militære, men at det da er organisert i ulike fagkorps.

-Mens vi har full integrering - som eneste land i verden, avslutter han.

Oberstløytnant Knut Espen Høidal (54) ble 22. november utnevnt i statsråd til brigader i Hæren og ny sjef for Forsvarets tros- og livssynskorps etter feltprost Nils Terje Lunde.– I dag har vi både en livssynshumanist og en feltimam, og den satsningen tenker jeg at vi må prøve å bygge opp, sier han til Forsvarets forum.

VETERAN

DESEMBER 2019

15

Den siste grenselos er død Åge Aulie ved Bautaplassen på Årnes, som ble avduket ved frigjøringsjubileet i 1965. Foto: Tom Gustavsen

Åge Aulie døde i november, i en alder av 85 år. Aulie var de siste årene Norges siste gjenlevende grenselos.

Han virket som grenselos sammen med sin familie fra han var åtte år gammel, i grensetraktene i Årnes/ Kongsvinger-området. Den fattige bondefamilien kom tilfeldig inn i arbeidet med å hjelpe flyktninger over til Sverige, men ble etter hvert en del av et større nettverk i regi av Milorg.

Som voksen gikk Aulie inn i Forsvaret, der han ble major. Han var også den siste lederen av Grenselosers og kurerers forening som ble dannet av hans far Einar etter krigen.

Aulie var et aktivt medlem av den såkalte Torsdagsklubben, en gruppe veteraner fra andre verdenskrig som møtes på Forsvarsmuseet hver torsdag. Aulie døde på en onsdag, og det var et krevende møte for de fire gjenværende medlemmene neste dag.

– Vi i NVIO og Torsdagsklubben har mistet en nær og god venn, og en god støttespiller, sier Vibeke Strand, som har vært tilrettelegger for Torsdagsklubbens møter og har kjent Aulie i en årrekke.

– Han var utrolig kunnskapsrik – nesten som et leksikon. Han var alltid morsom, blid og glad, sier hun og legger til at hun er ydmyk over å ha møtt en person som ham. Hun vil huske ham som en mann med glimt i øyet, et godt smil og en god klem, og for at han alltid spurte hvordan det gikk.

Strand trekker fram Aulies omsorg og omtenksomhet. I 2013 la han ned grenselosforeningen, og Kongen kom på avsluttningsmarkeringen. Etterpå donerte Aulie de resterende midlene i foreningen til Stiftelsen Veteranhjelp.

I boken “Grenselosene” forteller Hege Kofstad om både Aulie-familien og andre småkårsfolks strabaser og påkjenninger som grensloser. Alltid med frykt for å bli oppdaget. Nervepresset var enormt. Det var dødsstraff for å hjelpe folk over grensa. Åge Aulie var bokas viktigste informant og deltok aktivt i lanseringen tidligere i høst med godt besøkte foredrag om det han hadde vært med på, blant annet i regi av NVIO. Hege Kofstad er redaktør for magasinet Veteran.

– Det var fint at vi fikk tid til å skrive boken og at han fikk fortelle sin historie, sier forfatter Hege Kofstad. At boken er blitt så godt tatt imot var en fin anerkjennelse på slutten, sier hun.

Boken ble nominert til Brageprisen.

16

DESEMBER 2019

VETERAN

Etter seks mĂĽneder pakket NORTAD II sammen og forlot FN-misjonen MINUSMA i Mali i midten av november.

Foto: Forsvaret

VETERAN

DESEMBER 2019

17

18

DESEMBER 2019

VETERAN

Ikke alle skal være hjemme i jula Hvert år tilbringer mange nordmenn jula i internasjonal tjeneste, på oppdrag fra regjering og det norske folk, og for FN- eller NATO, for det meste. Vi snakket med noen av dem om en annerledes julefeiring og om å opprettholde tradisjoner langt hjemmefra.

Norske soldater i UNEF synger julesanger rundt juletreet 27. december 1956, Port Said, Egyp.

VETERAN

DESEMBER 2019

19

Jul i Juba Rune Meier Captain (O-3) - Staff Officer Sør-Sudan

D

et er jul her på Hawaii fra dets blomstersmykte kai lengter jeg hjem til vinter og sne», sang Jens Book Jensen i en kjempehit i 1948.

Norske sjømenn hadde lange opphold på sjøen, og det å komme hjem til jul var ingen rettighet eller selvfølge for en uteseilende sjømann. Heller ikke for soldater i IntOps er det noen selvfølge å få feire jul sammen med familien, og mang en norsk soldat har feiret jul i Midt-Østen, Jugoslavia, Afghanistan eller andre steder vi har hatt personell i tjeneste for Norge siden 1947. Det er naturlig, for konfliktene vi sender våre kvinner og menn til tar ikke juleferie og operative hensyn tilsier ikke at man kan tømme staber, leirer og vakttårn eller kansellere nødvendige patruljer basert på norske tradisjoner. I de fleste misjoner har man et minimumskrav til tilstedeværelse, f.eks. 60 %, som gjør at det blir et puslespill å få leavene til å gå opp slik at flest mulig får en tur hjem, enten til jul eller nyttår.

Julen er en spesiell tid for de fleste, og ikke minst for norske soldater. Vi har våre egne famileitradisjoner, og mange av familiens viktigste møtesteder er i førjulstiden og romjulen. Savnet etter de nær-

meste kan derfor bli sterkt i julen, et savn som gjerne blir enda sterkere av de inntrykk og den ekstra belastning tjenesten innebærer. Forsvaret har derfor alltid tatt litt ekstra i for å sørge for at de som må være i misjonsområdet gjennom høytiden får en best mulig feiring. Norsk mat og drikke, juletrær og pakker bidrar i alle fall til å skape julehygge.

Min jul i Intops var i 1993 i Skopje, Makedonia. Som personelloffiser i det norske infanterikompaniet var det jeg som satte opp vaktlistene, og all den tid jeg ikke skulle hjem, satte jeg meg selv opp som daghavende. Forsvaret hadde forsett oss med både ribbe og pinnekjøtt, og kokkene sto på i kjøkkenet og lagde god julemat. Hverken surkål, stappe P

20

DESEMBER 2019

VETERAN

Jul i Juba FORTS

eller andre ingredienser manglet, og de som ikke hadde vakt fikk også mulighet til å ta seg både en øl og en dram i befalsmessen i leiren. Som DHO ble det naturlig at jeg sto i baren, og jeg hadde mang en prat med både soldater og offiserer som lengtet etter familien sin.

Stemningen var god, og folk hygget seg.

Det var gaveutdeling, sang og vi hadde juletre i messen. Om vi gikk rundt juletreet, kan jeg rett og slett ikke huske, men jeg tror ikke det. Jeg hadde ikke egne barn på den tiden, men jeg husker at jeg snakket med mamma og da var det nok litt spesielt.

QQ

Også i år er jeg ute i IntOps, i Juba i SørSudan hvor jeg jobber som stabsoffiser.

Men i år har jeg fått fri i julen og ser frem til å feire med familien. Men ikke alle mine kolleger er like heldige. I Sør-Sudan har vi norske militære, norsk politi og norske fengselsbetjenter, og noen blir i Juba eller på andre tjenestesteder gjennom julen. Så vi forsøker å lage litt julestemning likevel. Ikke så lett å se for seg Rudolf og julenissen i 35-40 graders varme og stekende sol, men smakene kan vi forsøke å gjenskape. Derfor blir det julelunsj i desember. Selv om Forsvaret ikke lenger sender julemat, har folk tatt med seg både ribbe, pinnekjøtt og andre lekkerier i bagasjen tilbake fra leave.

Samtidig har internett gjort det enklere å holde kontakt med familien hjemme, så jeg ser ikke bort fra at noen vil dra frem en ribbebit på julekvelden med familien på andre siden av nettet og delta i feiringen – 7000 kilometer unna.

God Jul!

Julen på amba

Helge Arnli, forsvarsattaché og veteran Tommy André Johansen, assisterende forsvarsattaché og veteran Børge Storvik, tjenestegjørende offiser

A

lle steder i utlandet der det offisielle Norge har personell er det noen som må være på vakt også i julehøytiden. Ved ambassaden i Moskva vil det være bemanning både på sivil og militær side. Noen reiser hjem til sine kjære, mens andre må bli på post. Slik er det bare, og slik må det også være.

De som skal feire julen i Moskva gleder seg til dette, selv om man ikke får vært sammen med alle de man vanligvis feirer julen med. Og for å ha det hyggelig sam-

men arrangeres det både julebord, julemiddag og nyttårsmarkering. For at alle ansatte skal få være med arrangeres julebordet allerede i november.

I år blir julebordet arrangert fredag 27. november. Alle ansatte, både norsk utsendt personell og lokalansatte russere, er invitert med følge. Julebordet avholdes i residensen, som for anledningen er pyntet med juletre, langbord, levende lys på bordene og mat som ikke står noe tilbake for det Askeladden fikk etter å ha snakket med syvende far i huset. Det blir tradisjonell julemat med både ribbe, pinnekjøtt og alt som hører til, og kanskje noen dråper øl og akevitt.

På julaften arbeider vi til kl. 12.00. Deretter tar alle juleferie. De lokalansatte får noen dager ferie, som de feirer hjemme med sine nærmeste. De norske som har familiene sine hjemme i Norge, samles til

VETERAN

DESEMBER 2019

21

assaden i Moskva julemiddag i residensen kl. 17.00. Der blir det både julenisse, presang til alle og gang rundt juletreet. På denne måten får vi feiret julaften sammen med nære og gode kollegaer, i stedet for å sitte alene i hver sin leilighet. Dette blir høyt verdsatt av alle.

Moskvas gater og torg er alltid praktfullt pyntet til jul. Faktisk er pynten på plass fra slutten av november til langt inn i det nye året. Fortauene langs Novyj Arbat, den største gata i nærheten av ambassaden, er pyntet med trær, dekorasjoner og lys – ofte overdrysset med fersk snø.

Den røde plass, Kreml og den berømte Vasilijkatedralen, et kvarters rolig gange

Moskva i julestemning.

fra ambassaden, er som alltid et vakkert syn med sin praktfulle belysning. I kalde, mørke desemberkvelder med snø i luften er hjertet av Moskva nesten ubeskrivelig vakkert – det må bare oppleves.

Mange av oss på ambassaden vil oppsøke disse stedene for å oppleve den fantastiske stemningen ute i gatene, kose oss på en eller annen restaurant og nyte julen i et annerledes miljø enn vi er vant til.

Nyttårsaften har gjennom årene vært feiret på ulike måter. Det er ingen fast tilstelning på ambassaden. I stedet er det noen som samles for å møte det nye året på elvecruise på Moskvaelven, med festmåltid om bord, levende musikk og utsikt

til fyrverkeriet gjennom glasstaket.

Andre velger å samles på Den røde plass i timene før det gamle året renner ut for å ønske det nye velkommen – akkompagnert av det fantastiske fyrverkeriet.

Uansett hvor man velger å feire kvelden er det høy stemning, både ute i gatene og inne i restaurantene, kaféene og barene.

Overalt er det kun feststemte og hyggelige mennesker å møte.

- Til slutt vil jeg takke alle veteraner og familier for deres innsats, og ønsker alle en fredelig jul og et godt nytt år! sier forsvarsattache i Moskva og veteran, Helge Arnli.

22

DESEMBER 2019

VETERAN

Internasjonalt i Midtøsten Bjørn Holmvik Militær observatør UNTSO

J

eg tjenestegjør i FN i en operasjon som heter UNTSO, i Midtøsten, og jeg er stasjonert i Israel.

Jeg er militær observatør, og holder til på Golan, fjellområdet mellom israelskokkupert Golan og nabolandet Syria.

Vår jobb er å observere, patruljere og rapportere til FN om partene forholder seg til våpenhvileavtalen fra 1974, som ble opprettet etter den såkalte Yom Kippur- krigen mellom Israel og Syria i 1973.

Jeg kom hit i august og skal være her ett år. Vi er en avdeling som er svært internasjonal, med kolleger bla fra Finland, Sverige, Danmark, Nederland, Belgia, Sveits, Australia, New Zeland, Bosnia, Serbia, Argentina og Butan. Vi jobber i team og bemanner forskjellige Observasjonsposter (OP'er) på Golanhøydene 24/7 hele året. Dett er er mer enn 1000 meter over havet, slik at snø er ikke uvanlig i perioden november-februar, men den blir sjelden liggende lenge og skiføret er heller dårlig! Men vi har noen truger på OP'ene i tilfelle det blir store nedbørsmengder!

På Op'ene er vi bare 2-3 offiserer, fra forskjellige nasjoner, så det blir en internasjonal feiring. Jeg tror nok at den enkelte prøver å lage mat fra sitt hjemland, så det blir spennende å se hva som dukker opp på matbordet i jula. Jeg tar iallfall med

Bjørn Holmvik på vakt i UNTSO.

meg norsk ribbe og noen marsipangriser nedover når jeg er hjemme på leave i november.

Det blir nok en litt spesiell opplevelse å sitte i tårnet på OP'en å skue utover Golanhøydene og inn i Syria på selveste julaften, og tankene går selvfølgelig til familien og barna mine hjemme denne kvelden. De synes det er litt trist at pappa er borte, men samtidig er de litt stolte av at jeg har denne jobben i år og forstår at

pappa må være der han er og "hjelpe til slik at det er fred der også, som her hjemme", som de sier. Vi som er FN- observatører utgjør jo et lite bidrag i det store bildet i en nokså vellykket fredsbevarende FN- operasjon, hvor det er naboland som ikke har "kriget" med hverandre siden 70- tallet. Dette er for øvrig min fjerde misjon, og jeg har tidligere vært i Kosovo, Afghanistan og Mali.

Behandler krigstraumer med Virtual Reality «Med vondt skal vondt fordrives» heter det i ordtaket.

For de som har opplevd traumer og stressrelaterte helseplager etter tjeneste i utlandet, kan eksponering ved hjelp av akkurat det de frykter være nøkkelen til bedring. Nå også ved bruk av teknologi som Virtual Reality.

Artikkelen fortsetter på neste side P

Orlogskaptein Erik Myrvang Salvador er psykiater ved Institutt for militærpsykiatri og stressmestring.

V

ed Institutt for militærpsykiatri og stressmestring (IMPS) har man tatt i bruk nye former for behandling av veteraner og andre som sliter med krigstraumer, angst og økt aktivering.

Med intensiv eksponeringsterapi der man aktivt oppsøker situasjoner knyttet til stressreaksjoner, eller en alternativ form for eksponeringsterapi gjennom VR-teknologi (kunstig virkelighet på norsk), tas soldatene med tilbake til krigen for å behandle traumer og stressreaksjoner.

Nøkkelen ligger i at man tillater seg selv å møte det man frykter.

Må tåle minnene

-Det handler om å trene opp hjernen til å tåle de vonde minnene og ikke være redd dem lenger, sier Erik Myrvang Salvador, orlogskaptein og psykiater ved IMPS. Han understreker imidlertid at angst ikke går over bare ved å bli eksponert, men at

det fordrer at man får en opplevelse av at angsten avtar mens man er i den situasjonen man var redd for å eksponere seg for.

-Først da vil hjernen "omprogrammere" eller avlære fryktresponsen. Du vil da gradvis lære deg at ubehaget er håndterbart, og det vil avta over tid. Man lærer fort hva som er farlig, men det tar litt tid å avlære det igjen. Nøkkelen ligger i å

eksponeres for det og lære seg på ny at man tåler ubehaget ved frykten, sier Salvador.

I tradisjonell behandling må pasienten enten selv bruke fantasien for å gjenerindre det traumatiske minnet eller oppsøke situasjoner som ligner på eller vekker slike minner.

-Med intensiv eksponeringsterapi og bruk av VR-teknologi slipper man imidlertid å gjenskape minnene i sitt eget hode. Gjennom disse terapiformene rekonstrueres i stedet minner ved at pasientene eksponeres for de situasjonene og stedene de helst unngår, eller ved eksponering via dataprogrammer. Da kan man gå mye mer målrettet til verks og eksponere de som behandles for situasjonene de har opplevd. Det har potensiale for å være mer effektivt, sier psykiateren.

Skreddersyr treningssituasjoner

-I intensiv eksponeringsterapi skreddersyr vi treningssituasjoner der pasienten

møter angsten eller det de er redd for sammen med behandler. Det er viktig at pasientene selv finner fram til de situasjonene som de tror vil gi dem maks fryktreaksjon, og at de klarer å gjennomføre oppgavene og eksponeringen alene. Målet er at pasienten ikke trenger behandler eller terapeuter for å trygge seg eller hjelpe seg til å tåle traumer eller ubehag. I ytterste konsekvens kan det bety at vi sammen med pasienten oppsøker potensielt potente triggersituasjoner som skytebaner flyplasser, sykehus o.l.

Han sier at de så langt har hatt såpass lovende resultater med denne behandlingsformen at det nå har blitt en del av tilbudet ved IMPS. -Vi holder nå kurs 3-4 ganger i året over fire dager, opplyser Salvador.

Eget VR-studio

Et annet virkemiddel for eksponeringsterapi er å bruke VR-teknologi. Med virtuell virkelighet kan både syn, lukter, lyder og risting kombineres i en simulert situasjon som kan være vanskelig å gjenskape i virkeligheten.

Det aktuelle VR-programmet som brukes i dag er fra USA og har 14 ulike scenarioer lagt til Afghanistan og Irak – alt fra markedsplasser og landsbyer til kolonnekjøring og baser. Omgivelsene, været og hendelsesforløpet kan manipuleres fortløpende. Målet er å gjenskape en realistisk versjon av traumatiske minner. I USA brukes dette programmet i dag ved 75 behandlingsinstitusjoner.

IMPS er etter uttesting av VR-eksponeringsbehandling i gang med å bygge et eget VR-studio i samarbeid med Veterantjenesten og amerikanske eksperter.

Dette vil ifølge Salvador bli et av de mest spesialiserte og avanserte i verden, og vil blant annet ha en tredemølle hvor man kan springe og gå i alle retninger samt de beste programvarene med skreddersydde scenarioer.

Han forteller at bakgrunnen for å prøve ut VR i eksponeringsterapi, var ønsket om å finne en konkret metode for å mer målrettet øke aktiveringen og således få

,,

VETERAN

DESEMBER 2019

25

-I intensiv eksponeringsterapi skreddersyr vi treningssituasjoner der pasienten møter angsten bedre effekt av eksponeringsterapien hos de pasientene som slet med PTSD, depresjon eller mye angstplager relatert til belastende krigsopplevelser.

Salvador forklarer at økt fysiologisk aktivering er en tilstand der du er mer på vakt.

-For mange er dette en naturlig følge av å være på jobb 24 timer i døgnet i flere måneder, spesielt der du må passe på hele tiden i omgivelser som potensielt kan være farlige.

Dette vil igjen føre med seg en rekke følger som for eksempel at man sover dårlig, er mer skvetten og mindre tålmodig både med seg selv og andre. Vanligvis vil denne tilstanden normalisere seg over tid, gitt at man er ute av den stressende situasjonen, sier psykiateren og legger til at det er her kjerneproblemet ofte kan ligge for veteraner – at slike reaksjoner blir vedvarende eller ikke avtar så mye som man skulle ønsket.

-Det er en del som sliter når de kommer hjem fra en krigssone. Noen veteraner utvikler posttraumatisk stresslidelse etter å ha vært utsatt for spesielt belastende eller traumatiske hendelser i sin tjeneste ute. Dette kan gjøre det vanskelig å leve normalt etter hjemkomsten, sier han.

vedvarende fryktrespons.

Salvador sier det er viktig å være klar over at dette er normale fysiologiske og psykologiske reaksjoner ved belastende hendelser eller situasjoner i livet. Det er kun når disse reaksjonene vedvarer, øker over tid, eller gir såpass redusert funksjon at man snakker om dette som en sykdom.

-Det er også verdt å merke seg at selv om plagene kan være kraftige av karakter, og funksjonen kan være redusert, vil de aller fleste oppleve at de avtar over tid. Dersom reaksjonen ikke demper seg «over tid», vil det være aktuelt å tenke seg den som et uttrykk for en skade eller en sykdom.

Plagene kan føre til at man avgrenser hvor man går og sitt eget handlingsrom: -Disse plagene endrer opplevelsen av deg selv og andre mennesker - om mennesker er gode eller onde, forklarer han, og legger til at for enkelte kan dette oppleves som en eksistensiell krise, hvor en slags uskyldighet i tilværelsene som blir borte.

-Dette kan også føre til knuste antagelser om verden, trygghet, fremtiden og andre mennesker. Som en følge av det kan man avgrense hvor man går, hvordan man tenker og forventninger og derved også sitt eget handlingsrom. Skam og skyldfølelse blir også for enkelte noe de går og sliter med, sier han.

Vedvarende reaksjoner

En lettelse

- PTSD kjennetegnes av plager man kan oppleve etter å ha vært utsatt for svært belastende eller traumatiske hendelser.

Det kjennetegnes av tre hovedgrupper av reaksjoner; at man plages av belastende minner, at man unngår de belastende minnene eller ting som minner om minnene, samt at man har en vedvarende øket aktivering og beredskap. En såkalt

For veldig mange som har slitt med PTSD-symptomene kan det å få en diagnose være en lettelse. Først og fremst fordi det gir en forklaring på hvorfor man har det slik.

-Mange tror de er ødelagte på grunn av dette, men det er de ikke. Det er et uttrykk for at du har en rekke plager, og det finnes effektive måter å behandle dette P

Mer på vakt

Kaptein Christer Lunde Gjerstad, psykolog ved Institutt for MilitĂŚrpsykiatri og Stressmestring.

VETERAN

på for å dempe disse plagene.

Men han understreker at du må være motivert til å tåle behandlingen og du må klare å oppsøke hjelp.

-Målet med behandlingen er ikke å fjerne folks opplevelser eller endre deres minner. Disse er nyttige for oss å ta med oss videre i livet. Men når de ødelegger funksjonen og begrenser livet ditt, da er det på tide å få hjelp. En fordel med å oppsøke hjelp er at du da vil se at andre har hatt lignende opplevelser som deg.

Salvador påpeker at det gir en sterk følelse av mestring når man tør å eksponere seg for det man har unngått og oppdager at det er trygt.

-Det er veldig ubehagelig med en gang, men når man endelig tar steget ut og prøver ut det man er mest redd for og QQ

len i morgen, og at det ville bli bedre etter hvert. Hun ble ikke bedre, hun ble verre. Hver gang hun kjørte gjennom tunellen holdt hun pusten, og hun brukte hele dagen på å grue seg til å kjøre tilbake.

Men da Salvador gikk på kurs i eksponeringsterapi, forsto han at et av hovedelementene er at det holder ikke å bare utsette seg for det man synes er ubehagelig.

Du må faktisk være i situasjonen til den av seg selv slutter å være ubehagelig. Jo mer ubehagelig den er, jo raskere vil også ubehaget gi seg, sier han.

-For hver gang man eksponeres på denne måten, vil reaksjonen bli litt mindre hver gang. Hjernen din gjør seg en ny meningsfull erfaring.

,,

- Vårt mål er å gi deg mestringsfølelsen, handlingsrommet og egenverdien tilbake. mestrer det, gir det en stor mestringsfølelse. Vårt mål er å gi deg mestringsfølelsen, handlingsrommet og egenverdien tilbake. Hvis du i tillegg blir uavhengig av behandlere som en følge av dette, vil jeg si at man har oppnådd mye.

Gjøres riktig

Han fremhever imidlertid at eksponering må gjøres på den riktige måten av folk som vet hvordan man skal gjøre det.

-Man kan ikke bare gå og eksponere og så blir bedre. Et eksempel er da kona mi hadde opplevd en smell i en tunell for mange år siden og som en konsekvens av dette unngikk å kjøre i tuneller. Hun rasjonaliserte det med at det kan være farlig, det kan begynne å brenne osv. I virkeligheten ga det henne en 15 minutter lenger kjøretur til jobben.

-Jeg hadde lest litt om eksponering og sa derfor at hun måtte kjøre gjennom tunel-

Blir ikke retraumatisert

Når intensiv eksponeringsterapi er gjort riktig, er det hverken er farlig eller retraumatiserende.

- Behandlingen vår har eksistert i mange år og er ikke farlig. Vi er ikke bekymret for det – all forskning viser at det ikke er fare for retraumatisering med denne type behandling.

Jeg har ikke sett noen ta på VR-briller som har fått det verre for å si det sånn, sier Salvador.

Det som er fordelen med denne behandlingsformen, er at den lærer pasienten hvordan han eller hun skal forholde seg til traumer og angst på en målrettet og effektiv måte.

-For meg er det et mantra å gjøre pasienten uavhengig av behandler på kortest mulig tid. Jeg ønsker ikke ha dem lenge eller kort, men jeg vil behandle dem så effektivt som mulig. Vi øker intensiteten

DESEMBER 2019

27

i behandlingen.

-De som har fått behandlingen har først og fremst vært overrasket over seg selv hva de tør og hva de tåler. Mange skulle ønske de visste dette for mange år siden, men er glade for å ha fått hjelp.

Psykiateren forteller at kurset er lagt opp med 6-8 deltagere, en kursleder og «cobehandlere». Den enkelte behandler og deltager går sammen og jobber i par gjennom hele uken. Da jobber man både med praktisk eksponering og bruker VR-teknologien.

-Det er beintøft, men utrolig spennende og givende for både deltager og behandler, avslutter Salvador.

:Fakta Institutt for militærpsykiatri og stressmestring Institutt for militærpsykiatri og stressmestring (IMPS) har fagansvar for psykiatri i Forsvaret. Instituttets kjernevirksomhet er forebygging og behandling av stressrelaterte helseplager.

Intensiv eksponeringsterapi Intensiv eksponeringsterapi bygger på klassisk kognitiv terapi og eksponeringsterapi.

Her går behandleren mye mer målrettet til verks og eksponerer pasientene for situasjonene som ligner på eller minner om de man har opplevd som traumatiske. Behandlingsformen er bygd på ideen om at ved å eksponere seg for det ubehagelige minnet eller den ubehagelige situasjonen, samt å hjelpe pasienten til å holde ut situasjonen, vil ubehaget spontant og gradvis avta.

Virtual Reality (VR) VR er en interaktiv, datamaskingenerert opplevelse som foregår i simulerte omgivelser. VR tar i bruk ulike typer sansestimuli og skaper et engasjerende miljø som ligner på virkeligheten.

28

DESEMBER 2019

VETERAN

25 år med NV

I år er det 25 år siden NVIO (da FNVLF) ga ut organisasjonens første blad for veteraner. Vi har tatt et dypdykk ned i de eldste utgavene og snakket med noen av dem som var med å kjempe for å få bladet oppe og gå. For veien var lang, men hvorfor var det egentlig så viktig?

I

mange år har det vært jobbet for å få utgitt et blad for FN-veteranene. Men arbeidet med publikasjonen går tregt.

I årsberetningen for 1991 står det at på grunn av den dårlige økonomien må denne «kongstanke» legges på is. Men arbeidet fortsetter. På landsmøtet i 1993 blir det vedtatt av «Forbundsstyret arbei-

der videre med mottatt tilbud fra trykkeriet og det forutsettes at minimum en utgivelse av Den blå beret skal finne sted i 1993». Bladet skulle være basert på annonseinntekter, og utgis av FNVLF i Oslo. Landsmøtevedtak til tross, det ble aldri noe utgivelse i 1993. En enslig forside står igjen, som en påminnelse om ut-

givelsen som aldri kom.

Høsten 1994 har det gått ni år siden

NVIO, da FN-veteranenes landsforbund, så dagens lys. Organisasjonens først egne publikasjon er endelig i trykken. Det er takket være bergenserne bladet kommer opp og går.

VETERAN

O KTO B E R 2 0 1 9

29

IO i postkassa

«La meg først få gratulere og takke Bergen og Hordaland FN-veteranforening for god støtte og beredvillighet til å påta seg arbeidet med å gi ut et blad for FNveteranene. Det har vært arbeidet i mange år med denne saken, men dessverre store begrensninger både økonomisk og ressursmessig ellers har gjort det vanskelig. Men nå satser vi altså opp, optimistiske og med forventninger.» skriver president Martin Vadseth i sin, og noen annen NVIO/FNVLF-presidents, første leder noensinne.

Navnet blir Den blå beret - Sjekkposten.

Et navn som gir assosiasjoner til alle som har vært ute i FN-tjeneste på den tiden.

Finansieringen ble basert på bidrag fra direktemedlemmer og mangeårige støttespillere som presidenten personlig har

sendt brev til, og sponsing fra Den norske bank i Bergen.

Vadset lar seg ikke rive med i ren begeistring over debuten, men holder en edruelig tone da han skriver at vi «får håpe at etter hvert kan Sjekkposten bygge seg opp til et kjært og samlende bånd oss FN-veteraner i mellom. Det er jo ikke meningen at vi skal være på topp fra starten av, men vi skal gjøre vårt beste… og det er egentlig en flott målsetting,» skriver Vadset og minner om at alle har et ansvar for å sende inn stoff. «Å være eller å ha vært FN-soldat forplikter!» avslutter Vadset lederen med store bokstaver.

- Hensikten med å komme i gang med et medlemsblad var å styrke kommunikasjonen mellom Forbundet sentralt og lokalt, sier Vigar Aabrek, bladets første redaktør og senere president i forbundet.

- Sjekkposten ble et forum hvor presidenten kunne gi forbundsstyrets råd og retningslinjer, hvor sekretariatet kunne annonsere sine tiltak og hvor lokalforeningene kunne gi sine tilbakemeldinger av almen interesse, samt at bladet gjenspeilte FNVLFs virksomhet. Hensikten var videre å fokusere på veteranene saker, og å markedsføre det da eneste, og lite påaktete, landsdekkende forbund som også omfattet veteraner fra etterkrigstidens internasjonale militære operasjoner. Dette var før hjemmesidenes store gjennomslag, og selv om det innledningsvis bare var økonomisk kapasitet til fire utgivelser i året, var vårt mål seks, sier Aabrek.

Litt tilbakeblikk var det også rom for.

Aabrek innførte allerede fra første ut- P

,, 30

DESEMBER 2019

VETERAN

I 2013 fikk Sjekkposten en make-over, og skiftet blant annet navn til Veteran.

gave spalten Fra redaktørens dagbok: «Søndag 15 desember 1957 En soldat drept. Gjedrem fra løytnant Stensbys tropp 2. Myrdet. Stukket ned bakfra med en spikerbajonett. Rett utenfor forlegningen!

Teoriene er mange, men det er i hovedsak klart at Gjedrem om natten har kommet uforvarende over folk som holdt på å forsyne seg av troppens utstyr. De hadde vært inne i rommet og båret ut flere pakk- og ryggsekker.

Disse ble senere (-1) funnet utenfor huset. Under dette må Gjedrem ha våknet og gått ut, om for å se etter eller for å gå på WC er det ingen som vet. Det ble først skutt på ham, men uten treff, så ble han stukket i ryggen. Klokken var noen minutter over 1 da han kom vaklende inn på rommet til sine kamerater og sa «jeg er blitt skutt». Så var han død. Stemningen er lav i kompaniet. En av mine karer ligger på sykehuset for nervøst sammenbrudd, og nettene er dørgende svarte. Dog likevel tar QQ

soldatene det med fatning, forberedt på alt.

Egyptisk politi og MP arbeider med saken, Nasser skal ha gitt ordre om at morderen skal taes.»

- Sjekkposten nr .1 er i 2019 historisk aktuell, sier Aabrek, blant annet fordi det inneholder referat fra det viktige landsmøtet som ble avholdt i 1994.

De første utgavene av Sjekkposten, fra nr.

1/1994 til nr.4/2001, kom alle ut i lite format, og dekker hele Martin Vadsets og Vigar Aabreks presidentperiode. Her kan det blant annet leses om sekretariatets opprettelse under ledelse av Erling Hoëm, om starten på kameratstøttearbeidet hvor Oslo-avdelingen hadde en viktig rolle, om etableringen av Hjelpefondet etter initiativ av veteraner fra NORBATT I, om det nordiske samarbeidet med det som etter hvert ble The Board of the Nordic Blue Berets og om Forbundets inngang i det

verdensomspennende forbundet World Veterans Federation (WVF).

I 2013 fikk Sjekkposten en make-over, og

skiftet blant annet navn til Veteran.

Vigar Aabrek. Foto: Tidligere redaktør Kristin Bjerkli

Forsiden som aldri ble trykket.

«Navnendringen markerer et ytterligere ledd i NVIOs moderniseringsprosess. (…)

Det har vært nødvendig for NVIO å fornye seg. Om fremtidens veteraner skal ønske å melde seg inn i en interesseorganisasjon for veteraner må NVIO også ta for seg utfordringene til disse veteranene og deres familier. Man regner med at så mange som en million nordmenn har en personlig relasjon til en veteran. NVIO skal også være en organisasjon for disse menneskene – det må dette magasinet også reflektere,» skrev daværende redaktør Katrine Sviland.

I likhet med organisasjonen for øvrig,

som hadde utviklet seg fra sosial klubb til interesseorganisasjon, beveget Veteran seg videre fra å være et rent medlemsblad til å bli et interessemagasin for alle veteraner og deres nærmeste. Norges eneste

veteranmagasin tok sats.

Med nye tider kommer nye utfordringer. « - I dag kan det virke som man blir ungdomsidol i Norge ved å delta på Paradise hotel og drikke deg full hver kveld. Mens soldatene, vi er et sært skue, som ikke har funnet noe annet å gjøre i livet. Det er tvert imot. De som er ute er det beste av norsk ungdom, uttalte veteran Jørgen Bull i et intervju i Aftenposten for en tid tilbake. I samme intervju forteller han også at han ikke kjente seg igjen i det medieskapte bildet av veteraner, som har satt preg på allmennhetens kollektive oppfatning av gruppen. Også slike uttalelser tar NVIO på alvor. Forhåpentlig vil Veteran formidle mer av hva det vil si å være veteran – et nyansert bilde – også til alle som står utenfor organisasjonen,» skrev Sviland.

- Senere redaktører har ført Sjekkposten

Katrine Sviland.

videre gjennom formatskifter og til Veteran, men hovedlinjene har bestått i tritt med tid og utvikling. Veteran vil legger et spor etter seg for fremtiden: «Veteransaken». Gratulerer med 25 års utgivelse, og lykke til med de neste 25 år, sier Vigar Aabrek.

32

DESEMBER 2019

VETERAN

Odd Helge Olsen tildelt årets veteranpris Tirsdag 5. november fikk Odd Helge Olsen overrakt Veteranprisen 2019 i en fullsatt domkirke i Kristiansand. Forsvarets veteraninspektør Finn Kristian Hannestad overrakte utmerkelsen i forbindelse med veterankonserten.

- Å motta veteranprisen er en stor anerkjennelse av det frivillige arbeidet som gjøres for veteransaken, og jeg deler prisen med alle som har støttet meg i dette, sa Olsen. I nominasjonen kunne man lese følgende: «Odd Helge Olsen har tjenestegjort i fire kontingenter i i Libanon, på 80- og 90tallet. Da fikk han med egne øyne se at den oppfølgingen som soldatene fikk ved hjemkomst ikke var god nok. Disse erfaringene har han tatt med seg i det som siden har blitt til langvarig innsats og engasjement for veteranene fra internasjonale operasjoner.»

- Veteraner gjorde meg god

– Mitt engasjement for veteransaken startet da svært lite ble gjort for veteraner og pårørende, verken fra Forsvaret, politiske myndigheter eller kommunene. Da jeg var sjef for Norbatt i Libanon gjorde veteranene meg god som sjef. Vi lyktes og

løste oppdraget på en meget god måte.

Dette har veteranene gjort over tid for alle avdelingssjefer. Da er det vår plikt å stå opp for veteranene når de kommer i en slik situasjon at de trenger hjelp, og myndighetene ikke følger opp, sier Olsen.

President og grunnlegger

Odd Helge er også tidligere president i NVIO, grunnlegger av Stiftelsen veteranhjelp, tidligere leder i NVIO avd. Kristiansand, og nå fortsatt styremedlem her.

Det var en fullsatt domkirke som ga Odd Helge stående applaus når prisen ble utdelt og selv var han strålende fornøyd med å motta prisen så nær hjemmebane.

Det var mange som ville gratulere vinneren, og en av disse var selvsagt NVIOs nåværende president, Dag-Magne Lunde.

- Odd Helge er en særdeles verdig vinner av Forsvarets Veteranpris 2019, og det er mange som kan være takknemlige for alt

han har gjort og gjør for våre veteraner!

Tusen hjertelig takk!

Forsvarets veteranpris tildeles hvert år av forsvarssjefen etter innstilling fra veteranprisrådet. Rådet består både av representanter fra Forsvaret og sivile representanter. De som sitter i rådet er:

VETERAN

Odd Helge Olsen mottar en fortjent Veteranpris av Veteraninspektør Finn Kristian Hannestad.

• Rådsleder: Finn Kristian Hannestad – Forsvarets veteraninspektør • Anniken Huitfeldt – leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité • Harald-David Meum – sjef for dekorasjonsseksjonen i Forsvarets veterantjeneste

• Silje Willassen – offiser i Forsvaret med erfaring fra internasjonale operasjoner • Elin Gustavsen – seniorforsker blant annet på veteranrelaterte saker • Kristoffer Egeberg – journalist og forfatter

DESEMBER 2019

TIDLIGERE VINNERE AV VETERANPRISEN: 2018: Arild Lihaug og Bjørn Dåvøy 2017: Knut Østbøll 2016: Fred Gallefoss 2015: Per Christian «Pekka» Jacobsen 2014: Petter Kjendlie 2013: Terje Sæterbø og Jon Ivar Kjellin

33

VETERAN

DESEMBER 2019

ORGANISASJONSNYTT S.35-41 FRA ØVRE ROMERIKE TIL KIEL 300 LØP FOR OG MED VETERANER MINNEORD: ARNE STRØM MARKERTE FN-DAGEN I OFOTEN FEIRET VESTERLENSKE GARNISONS COMPAGNIE NO 1 FN-MARSJEN 2019 MOSKUSSAFARI PÅ DOVREFJELL MINNEORD: ERLING HOËM

35

36

DESEMBER 2019

gR G A N I S A S J O N

Fra Øvre Romerike til Kiel NVIO AVD. ØVRE ROMERIKE

For første gang i foreningens historie arrangerte NVIO avd. Øvre Romerike medlemstur til Kiel. Med på turen var ni av foreningens medlemmer og en ledsager.

Pizzatreffet på Jessheim i september var anledningen der turforslaget ble presentert først. I etterkant av treffet fikk alle medlemmer melding med nødvendig info og påmeldingsfrist. På avreisedagen 25. oktober sto altså ni av medlemmene klare til å gå om bord i Color Fantasy.

- Gjennomføringen var godt forberedt. Vi hadde reserverte plasser både i Show Lounge og til kveldens middag fredag. Lørdag kveld sto bordet ferdig dekket i Grand Buffet, og frokost lørdag og søndag var også en del av billetten, sier Svein Olav Nymoen.

Ved ankomst Kiel gikk de fleste av i land og tittet litt rundt i Kiels gater. Löwenbrau er for mange et must når byen er reisemål – og turdeltagerne fra Øvre Romerike følte seg forpliktet til å videreføre denne tradisjonen. Etter et kort besøk der – på omtrent en øls tid – gikk noen videre på shopping, mens andre gikk til Klosterbryggeriet og inntok lunsj. Ganske nøyaktig klokka to ble fortøyningene kastet

Reisefølget samlet rundt bordet i Grand Buffet, fra v. på bildet; Marius Nordahl, Bjørnar Myrland, Rønnaug Fonbæk, Svein Olav Nymoen, Brynjulf Ivar Jensen, Oddbjørn Ødegaard, Jann Harald Kritiansen, Kjell Dyve Furuseth, Svein Warem og Terje Røberg.

og hjemturen var et faktum. Søndag 27. la båten til ved Hjortneskaia da den skulle – etter at klokka var stilt en time tilbake i løpet av natta.

Turens eldste deltaker er 88 år gamle Kjell Dyve Furuseth. Han er veteran fra Tysklandsbrigaden, som eksisterte fra 1947 til 1953. Kjell var ute i førstegangstjeneste ved Jessheimleiren da han ble beordret til tjeneste og møtte fram 6. november 1951, 20 år gammel. Han ble stasjonert i Schleswig ved feltmagasinet,

der han var i sju og en halv måned. Jobben var å kjøre lastebil med forsyninger ut til mannskapene. Ved denne avdelingen var det 47 tjenestegjørende. Kjell ble tilbudt sjåførjobb i forlengelsen av tjenesten, men takket nei, og har ikke andre utenlandstjenester for Forsvaret.

- Takk til styret i foreningen for en godt tilrettelagt og tur, til alle deltakerne, og spesielt til Kjell Dyve Furuseth, for hyggelig selskap, sier Svein Olav Nymoen.

300 løp for og med veteraner - Hedersløpet er et av høstens vakreste eventyr, sa Ingrid Gjerde i åpningstalen til årets Hedersløp.

Det er tredje gang løpet «for og med veteraner» arrangeres på Akershus festning.

Med et kanonskudd fra plasskommandanten var årets løp i gang. Det var nærmere 300 påmeldte fordelt over 10 km, 5 km og marsj. Deltagere med et aldersspenn fra 3 mnd

til over 80 år sto på startsstreken. Forsvarstopper, NVIOs forbundsstyre, NVIO Oslo, NVIO Follo, Siops, Veteran møter veteran, NROF Oslo, samt HV-ungdom og militærpolitiet er noen av de som stilte både på startstreken og som frivillige.

- Takk til alle som er med både og løper og bidrar på andre måter og som er med å gjøre dette til et så fint arrangement, sier en av initiativtakerne, Anne-Birgitte Fabricius Berg.

g RGANISASJON

MINNEORD

KRIGSSEILER ARNE STRØM Vårt eldste medlem i NVIO avd. Ofoten, og den aller siste krigsseiler i Narvik, Arne Strøm, sovnet stille inn på Furumoen sykehjem søndag 11. august 2019, 97 år gammel.

Arne ble født i Narvik 23. mars 1922 og vokste opp her. Han reiste til sjøs i den norske handelsflåten allerede som 16-åring i 1938, da han fikk hyre og mønstret på D/S Germa fra Kristiansand. Han var under lovlig alder for å mønstre på, og måtte ha med skriftlig samtykke fra sine foreldre. Arne var om bord i D/S Germa da 2. verdenskrig brøt ut, underveis fra Calcutta til Hong Kong. Han fikk etter hvert kjennskap til angrepet på hjembyen, og at panserskipene PS Eidsvold og PS Norge var senket på Narvik havn om morgenen 9. april, der til sammen 295 mann omkom. Arne hadde ingen kontakt med familien, og visste ingenting om forholdene hjemme.

Krigsseileren – sterke opplevelser D/S Germa ble satt i tjeneste for Nortraship (Norwegian Shipping and Trade Mission) og seilte for de allierte. Arne byttet senere til D/S Herma i rute på Grønland med stykkgods. Han arbeidet også om bord i M/S Ida Bakke og M/S Høegh Silverstar, alle for Nortraship.

Arne skulle etter hvert få føle krigens grufullheter sterkt på kropp og sinn. Etter å ha gjennomgått opplæring som skytter fikk han hyre som kombinert matros og skarpskytter om bord i M/S Bonneville.

Det blei bare en eneste tur med båten.

De seilte i konvoi med 57 skip med kurs for England, jaget av 26 tyske ubåter.

Den 9. mars kl. 22:00 ble M/S Bonneville truffet av en torpedo, og det smalt så voldsomt at hele båten ristet i sammenføyningene. Bare 7 mann reddet livet, blant dem Arne. Arne husket ingenting fra torpederingen til de ble reddet av et eskorteskip om natta. Til sammen 13 skip ble senket. Torpederingen brente seg fast i Arne’s sinn, med sterke traumer i mange år.

Men Arne fortsatte likevel å seile etter hendelsen, og kom om bord som skarpskytter på M/T Polarsol. På vei til SydFrankrike lastet med flybensin fikk de flyangrep fra styrbord. To engelske skyttere om bord fyrte av granater som gikk av rett foran flyet. Flyet skar over til høyre og eksploderte inn i en amerikansk Libertybåt med 500 soldater og fullastet med ammunisjon. Eksplosjonen var et inferno av flammer, røyk, ståldeler og nagler. Men M/T Polarsol reddet seg unna på utrolig vis.

Et mer normalt liv Arne mønstret av i 1945 og var ferdig med livet til sjøs. Han gikk yrkesskolen og utdannet seg til sveiser og skjærer. Han fikk jobb ved LKAB i Narvik hvor han arbeidet i 38 år inntil pensjon. Arne giftet seg med sin kjære Solveig i 1946, og de fikk 3 barn, Bjørnar (1948), Bente (1953) og Svein Arne (1959). De bosatte seg i Malmveien i Narvik, hvor de hadde et godt ekteskap inntil Solveig gikk bort i 2006.

Anerkjennelse Det hersker i dag ingen tvil om at våre krigsseilere ikke fikk den heder og anerkjennelse av norske myndigheter som de hadde fortjent for sin krigsinnsats, sett i forhold til våre øvrige krigsveteraner fra 2.dre verdenskrig. Arne ga ofte uttrykk for stor bitterhet over den urettferdighet han følte, og han engasjerte seg derfor sterkt i lokalavdelingen i Krigsseilerforbundet i en årrekke. Arne ble tildelt følgende utmerkelser: • Deltakermedaljen 9. april 1940 – 8. mai 1945 • Krigsmedaljen • Haakon VII’s Frihetsmedalje • Haakon VII’s 70-års-medalje Han bar likevel medaljene han ble tildelt med stolthet ved ulike arrangementer, bl.a. Veteran- og frigjøringsdagen.

NVIO Arne tegnet medlemsskap i NVIO avd.

Ofoten i 2014 etter at han ble kjent med foreningen og vårt arbeid. Arne var en trofast og pliktoppfyllende deltaker i vårt medlemslokale, hver tirsdag og på flere veterantreff, så lenge helsa var bra. Han deltok også på arrangementene på Veterandagen helt til det siste.

NVIO avd. Ofoten lyser fred over Arne Strøm’s minne.

Jostein Pedersen, NVIO avd. Ofoten

DESEMBER 2019

37

Markerte FN-dagen i Ofoten

NVIO AVD. OFOTEN

NVIO avd. Ofoten inviterte til veterantreff på FN-dagen med foredrag av major Kjell Lamo.

- Vi hadde blant annet fokus på FNs etablering, organisasjon, historikk og engasjement i internasjonale militære operasjoner, sier Jostein Pedersen.

Foredraget ble avholdt i auditoriet ved Narvik krigsmuseum.

- Det var et innholdsrikt og spennende foredrag, som også omfattet hans egne erfaringer fra krevende FN-misjoner, sier Pedersen.

Det møtte 17 veteraner fra Ofotenregionen. I tillegg var arrangementet åpent for publikum, og mange interesserte tilhørere var til stede.

-På vegne av NVIO avd. Ofoten vil jeg si takk til Kjell for en god presentasjon med tankevekkende innblikk i komplekse og krevende oppdrag, sier Pedersen. Kjell Lamo ble blant annet overrakt Narviks Rallarstatuett, som takk for innsatsen.

38

DESEMBER 2019

gR G A N I S A S J O N

10-års feiring i Stavanger NVIO STAVANGER

Det blei ei flott jubileumsfeiring i Stavanger då det blei markert at Vesterlenske Garnisons Compagnie No 1 runda 10 år. 10-årsfesten starta med omvising på Sola Flystasjon, nå Luftforsvarets Base Sola, på ettermiddagen 21. september.

Daghavande offiser tok imot veteranane, som fekk ei grundig og interessant orientering om redningstenesten til lands og til sjøs. Dei fekk info om den nye helikoptertypen og fekk både sjå og gå ombord i helikopteret.

Deretter gjekk turen med buss til Ormøy, ei øy utanfor Stavanger, der Jarl Pedersen tok imot veteranane på ein spesiell måte, nemleg ved å helse gjestane med dundrande kanonskot. Han har nemleg ei ekte saluttkanon på bergknausen ved huset. Dermed var tonen slått for dei festkledde veteranane, som blei tatt hjarteleg imot i «Erling Skjalgson-loftet», der heile romet er innreia som ei stove frå vikingtida, med vikingskjoldar og hjelmar, brynje og sverd, runeskrift på vegg og stolpar, og festduka langbord med viking-

kost og ekte mjød. Heile Noregssoga servert på eitt brett!

Historikk Nå var det klart for talar og helsingar.

Kompanisjef Stein Martin Lassesen ønskte gjestane velkomne.

Våre seks avdøde kameratar blei minna med eitt minutts stille. Verten Jarl («Jarlen af Ormøen») presenterte alle deltakarane i prosaform. Han fortalde også om bakgrunn og gav historikk om kompaniet.

Dette har han skrive ned og samla i skriftleg og form, med foto. Jarl Pedersen er gründer og første sjef for Veterlenske Garnisonskompani. Ltn. Jon Hoel, frå Akershus veterankompani, heldt ei flott helsingstale, og like eins var det tale ved tidlegare medlem av Forbundsstyret, Morten Langaas frå Trøndelag veterankompani, med overrekking av gåver til kompaniet. Torunn Fosse helste frå Lottene, som deler hus med veteranane. Æresmedlem i NVIOs avdeling Rogaland, Kjell Fjærestrand, helste. Æresgjest, major Bjørn Vikås, som var tidlegare leiar av Sola flystasjon, sprudla av muntre historier og anekdoter i si tale. Han husa Veterankompaniet og NVIO i Sola Flystasjon til Forsvaret trong staden for seg sjøl.

Jon Hoel tildelte Jarl Pedersen Akershus Garnisonskompanis fortenestemedalje.

Medlemmer fra VGC No1 på minnemarkering på Slettebø i 2017.

Ved flagghal i hagen spelte Bjarne Fowels trompetfanfare. Ikkje mange veit at kompaniet har sin eigen marsj. «Norsk Krigsmarsj» er skriven av musikkdirigent Olsen i 1750, nettopp for Vesterlenske Garnisons Compagnie. Den klang godt mellom husa den kvelden, då marsjen blei spelt på trompet. Dei gode historiene utover kvelden fekk latterdøra opp og gjorde arrangementet til ein ugløymande kveld. Stor takk til vertskapet, Bjørg og Jarl Pedersen for stor gjestfridom!

Bjarne Fowles

FNmarsjen 2019 Veteraner går FN-marsj langs Akerselva. Flere av NVIOs lokalforeninger arrangerer FN-marsj, blant annet Trondheim, Bergen og Oslo

g RGANISASJON

DESEMBER 2019

39

MINNEORD

ERLING HOËM Tidligere generalsekretær i FN-Veteranenes Landsforbund (FNVLF) Erling Hoëm døde 11. mai i år, nesten 87 år gammel.

Med ham er den første daglige lederen av veteranorganisasjonen som førte frem til Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) falt fra.

Erling Hoëm hadde 40 års tjeneste i Forsvaret bak seg da han som oberst gikk over i pensjonistenes rekke. Han var en veteran fra Den kalde krigen hvor han ble belønnet med Kongens Fortjenstmedalje i Gull, og sin status som veteran fra internasjonale operasjoner oppnådde han som norsk kontingentsjef og operasjonsoffiser ved UNIFIL HQ i 1982-83 . Som pensjonist ble veteranarbeid hans nye arbeidsoppgaver.

I 1994 ble Martin Vadset valgt til president i FNVLF som nylig hadde åpnet sine dører også for menig personell fra FNs fredsbevarende operasjoner. Men organisasjonen stod helt på bar bakke. Vadset kontaktet da Erling Hoëm med forespørsel om han ville bli daglig leder. Svaret ble «ja», selv om daglig leder knapt hadde andre å lede.

Men fra da startet utviklingen av veteranorganisasjonen som i dag er NVIO. Den er utviklet så å si fra scratch med Erling Hoëm i hovedrollen. Vi ser gjennom NVIOs historie hvordan Sekretariatet utvides og Kameratstøtteordningen finner sin plass.

Antall lokalforeninger stiger. Budsjetter tar form, og tildelinger fra Forsvaret og Forsvarsdepartementet øker. Kontakter inngås og bearbeides, og veteranenes tilbud blir flere. Presidenter, forbundsstyrer og politikere passerer revy, men Erling Hoëm blir i senteret av nettet fra bygning 20 på Akershus. Til nye medarbeidere etterhvert tar over. Men som Æresmedlem i NVIO kommer enda i mange år hans kunnskap om- og interesse for Forbundet til nytte.

Hans største enkeltsak var Bæreia. Han samarbeidet aktivt med Krigsinvalideforbundet for at Krigsinvalidehjemmet Bæreia, ved Krigsveteranenes stadig mindre antall, skulle overtaes av FNVLF. Dette arbeidet er dokumentert i en artikkel i Vi Menn allerede i 1995. Og han kom langt. Forsvarsdepartementet ga bevilgninger til «Prøveprosjekt Bæreia» og senere til «Prosjekt Bæreia».

Stor ble Erling Hoëms skuffelse da Forsvarsdepartementet, under ledelse av Krohn Devold, slo hånd av alt tidligere gjort

Moskussafari på Dovrefjell NVIO OPPDAL

NVIO avd. Oppdal arrangerte moskussafari på Dovrefjell i flotte omgivelser 13-15 sep.

2019.

Guide var Gaza-veteran Halvard Fjeldsetnes som har over 50 års erfaring med Moskus.

- Et av formålene til NVIO, er samhold, en hjelpende hånd, styrke det psykiske, og for ikke å glemme det fysiske. Forutsetningen er at veteran hjelper en veteran, for mange av oss klarer ikke å ta initiativet til å «komme seg ut». Med dette for øyet har vi i NVIO avd. Oppdal, to år på rad, gjennomført et sosialt treff med litt fysisk aktivitet. Ettersom Oppdal er en fjellbygd med ville urtidsdyr oppe på Dovrefjell, var det nærliggende å invitere til moskussafari, sier Svein Inge Øiamo, leder i NVIO Oppland.

Da tiden var inne sto 19 personer klare arbeid i 2003, og stort sett ga Bæreia til Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) i 2005.

Erling Hoëm reagerte på dette med å stifte «Bæreias Venner», og brukte foreningen aktivt på å føre tanken om et rekreasjonssted for etterkrigstidens internasjonale veteraner videre. Han innledet et samarbeid mellom FNVLF og LHL som førte til at døren til Bæreia ikke ble lukket for internasjonale veteraner, og da Forsvardepartement, under ledelse av Strøm-Erichsen, var på søk etter lokaliteter til et rekreasjonssenter

for et møte med dyra og andre veteraner. Avstanden fra parkeringsplassen på Hjerkinn til en Moskusflokk var passende etter dagsformen til veteranene.

Værmeldingen var dårlig, men solen kom frem og forgylte dagen.

Deltagerne var forlagt i hytter på Magalaupet camping hos Halvard Fjeldsetnes oppi Drivdalen. - Etter en vellykket safari, møttes vi i spisesalen på Magalaupet camping på lørdagskvelden til et fenomenalt grillparty. Våre egne eminente kokker, Jon Lien og Harald Olsen sørget for det, sier Øiamo.

- Jeg vil rette en stor takk til veteran Halvard Fjelsetnes og Magalaupet camping som var vertskap og høvding for arrangementet. Likeledes vil NVIO avd. Oppdal takke forbundsstyret for økonomisk bidrag som gjorde at alle deltagere fikk nærmest et gratis opphold og matservering. Vel møtt til moskussafari neste år» sier Svein Inge Øiamo.

for veteraner, var Bæreias Venner, med Erling Hoëm i spissen, de fremste lobbyistene. Det er nå 11 år siden Forsvaret overtok Bæreia.

Hele FNVLFs virksomhet er preget av Erling Hoëm, og han har satt spor etter seg langt inn i NVIO. Medarbeidere gjennom årene ser tilbake på, og minnes, vårt samvær med følelse av at dette er etterkrigstidens veteraners gjennombruddstid.

Vi glemmer ikke Erling Hoëm.

Vigar Aabrek, Tidligere president i FNVLF

40

DESEMBER 2019

gR G A N I S A S J O N

FORBUNDSSTYRET I NVIO 2019 President Dag-Magne Lunde Tel: 917 696 00 daglunde@hotmail.com Visepresident Nils Frode Vindenes Tel: 922 60 430 nils@vindenes.biz Styremedlemmer: Frank Ove Eriksen Tel: 916 27 155 frankoveeriksen@gmail.com

Philip Lautin Jackson Mob: 400 53 884 philiplautin@gmail.com Reidar Bjørn Melhuus Mob: 932 13 358 reidar.melhuus@gmail.com Vararepresentanter: Randi Alise Rye Mob: 990 94 945 Lars - Magnus Hallanger Mob: 932 38 765

Helene Hilmarsen Tel: 995 95 508 helenehilmarsen@hotmail.com

Henning Martiniussen Mob: 482 73 922

Einar Ulleberg Mob: 479 770 60 eulleberg@hotmail.com

Steinar Vikholt Mob: 40239321 steinar.vikholt@gmail.com

Rune Meier Mob: 934 80 414

Unike medlemsfordeler til NVIOmedlemmer!

MER INFORMASJON FINNES PÅ VÅRE HJEMMESIDE:

VOLLEN TANNKLINIKK

SANDEFJORD PAINTBALL

Veteranpris på førstegangskonsultasjon: 499 kr (fullpris er 970 kr).

25% på all annen tannbehandling.

15% rabatt

AKSESS & DAYLIGHT

Inngangsbillett til honnør/studentpris

25% rabatt i forhold til butikkpris på Craft klær

GULLSPORT

EIDSKOG LYS 10% på alt

NEMI FORSIKRING Rabattert sats på tilnærmet 5%

HOTEL EXPRESS NORGE 50% på medlemskort

Husk

Kameratstøtte telefonen:

800 48 500

FALSTADSENTERET

Gullsport tilby NVIOs medlemmer 40% rabatt!

BRILLELAND 10% på komplette briller og solbriller

UTSTYRSKONTROLL.NO 15% på ordinære varer

BIKESTUFF

RØNNING TRESKI AS

Bikestuff.no og gir nå alle medlemmer i NVIO 10 %

15% rabatt på alle skimodeller

BEST WESTERN HOTELS

NOBELS FREDSSENTER 25% rabatt, barn under 16 år gratis

STIFTELSEN ARKIVET Gratis omvisning i Gestapo-kjelleren

JUSTISSEKTORENS KURS- OG ØVINGSSENTER (JKØ) Rimelig overnatting i Stavern

Nordisk avtale som gir 15 % rabatt på hoteller i Norge, Sverige, Danmark, Finland og de baltiske land.

ANDRE TILBUD: • Tilgang til veteranhytta i Umbukta, se hjemmesiden til NVIO Rana.

• Tilbud om scootertur med NVIO Hamar.

• Tilbud om laksefiske med NVIO Alta.

Medlemsfordelene blir lagt ut fortløpende; følg med på hjemmesiden for oppdateringer!

g RGANISASJON

DESEMBER 2019

VI ER PÅ WEB OG SOSIALE MEDIER Du finner oss på nvio.no, facebook, twitter og instagram og snap. @norskeveteraner

nvio.no

@norges_veteranforbund

Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Sekretariatet: NVIO, bygning 60 P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefon 940 12 200 post@nvio.no Forbundets hjemmeside: www.nvio.no Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433 BIC: DNB ANOKK XXX IBAN: NO 4850820740278 Generalsekretær: Thor Lysenstøen mobil: 990 92 481 thor.lysenstoen@nvio.no Kommunikasjonsrådgiver: Siri Rooseboom De Vries Mobil: 480 61 996 siri@nvio.no Redaktør: Hege Kofstad hege.kofstad@nvio.no Leder kameratstøtte: Anders Aks Mobil: 97134514 anders.aks@nvio.no Økonomi: Tom Schrøder mobil: 94012201 tom.schroder@nvio.no Rekrutterings- og aktivitetsrådgiver: Vibeke Strand, mobil: 940 12 200 vibeke.strand@nvio.no Forbundssekretær: Svein-Erik Malmø-Moen Mobil: 930 23 331 sem.moen@nvio.no

Husk å melde adresseforandring til NVIO

41

Medlemsbutikk

nvio.adprofil.no

Veterans Rock t-skjorte T-skjorter i 100% bomull, levert med trykket logo på fronten, ca. 28 cm. kr.

150,-

Osprey Stuff Pack

Rains ryggsekk

Superlett sekk som kun veier 90 gram! Perfekt dagstursekk som ikke tar plass i bagasjen på ferieturer. Stappes bort i sin egen bæreveske, og blir på størrelse med et eple. 18 L. Refleks. Leveres uten logo

Ryggsekk i vannavvisende stoff med matt overflate. Lukkes med lokk og spenne. Justerbare skulderremmer og et rom med glidelås. Innvendig har sekken et hovedrom, en mindre lomme med glidelås samt et pc-rom. 14,3 liter.

Leveres uten logo.

kr.

299,-

kr.

DexShell vanntett lue

En super turkniv for jegere og friluftsfolk. Bladet er kon- og hulslipt, med høykvalitetsstål og lærslire. Det er en solid kniv med fingerstopp, slik at man ikke skjærer seg ved bruk.

Skaftet passer godt til mindre hender. Bladlengde 11 cm, total lengde 22 cm.

Vanntett lue med Porelle-membran som gjør den 100 % vanntett og pustende.

Kan brukes når eller hvor du trenger for å holde hodet varmt og tørt i kulde, vind, eller snøvær.

One Size.

415,-

kr.

Meget solid termos spesielt beregnet for mat (både flytende og fast), holder den varm eller kald i 12 timer. 0,5 l. kr.

389,-

500,-

Slirekniv

kr.

Stanley mattermos Adventure

Sitteunderlag i ull, 45x45 cm Sitteunderlag med forskjellige motiv. Like fint til turer i skog- og mark som på fjeller, sjøen eller bilsetet på kalde dager. Grått m/ hvitt motiv, motsatt på andre siden.

268,-

Se flere flotte produkter i vår medlemsbutikk: nvio.adprofil.no

kr.

95,-

BlackVue Bilkamera Exentri kortlommebok Elegant kortlommebok i ekte skinn med lås i rustfritt stål. Kortholderen er liten i størrelsen, og gir adgang til dine to mest brukte kort kr. uten å måtte åpne kortholderen.

345,-

Et full-HD bilkamera med vidvinkel på 120 grader og veldig bra videokvalitet. Monteres enkelt i bilen, tar liten plass, er det nesten usynlig i frontruten. 16GB microSD minnekort er inkludert. Brukervennlig stemmeguide og LCD, 3 opptaksfunksjoner kr.

1585,-

Superlett dunjakke, unisex Stanley Classic termos 1l

Ultralett og allsidig unisex dunjakke.

Svært komprimerbar.

Kvalitet: 10% Polyester ytterstoff, foret med 90% dun og 10% fjær.

Str XS – 4XL. Grå, marine, sort.

Trykket NVIO logo på brystet.

Klassikeren som får full pott i termostester, og kåres som markedets beste termos! En termos som holder på varmen i over 15 timer! I tillegg til den gode varmekapasiteten, er den meget robust og tåler mer enn de fleste andre termoser på markedet. kr.

kr.

449,-

1.070,-

Toalettmappe med NVIO logo Sporty toalettmappe i tidsriktig slitesterkt vanntett materiale. Stort hovedrom og innvendig meshlomme.

Hesteskoåpning på toppen.

Leveres med NVIO logo. kr.

Reflekslue Lue med innstrikket refleks i fiskebeinsstrikk gjør deg veldig godt synlig! Fleece innvendig. kr.

198,-

Varene bestilles i vår medlemsbutikk: nvio.adprofil.no

188,-

Returadresse: P.B 1550 Sentrum0015 Oslo

Stiftelsen

Veteranhjelp

Bilde: @instagramanders (Anders Nilsen)

VETERANER HJELPER VETERANER Stiftelsen Veteranhjelp er opprettet for å kunne gi øyeblikkelig økonomisk hjelp til veteraner og nærmeste familie som befinner seg i en prekær økonomisk situasjon.

Vi har allerede hjulpet mange, men er avhengig av bidrag for å hjelpe flere veteraner.

Støtt oss med valgfritt beløp til konto nr. 7058 31 07302 Vipps kan også benyttes: 25550