Veteran nr 5-2015

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.22 Side 1

NORGES ENESTE VETERANMAGASIN UTGIS AV NORGES VETERANFORBUND FOR INTERNASJONALE OPERASJONER // NOVEMBER 2015

«PAIN IS INEVITABLE, SUFFERING IS OPTIONAL»

VETERANKONFERANSEN

SAMARITANENE

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.22 Side 2

VETERAN 5-2015:

24 Portrett: Mari Cecilie Tolfsen Reinskou

04 «Pain is inevitable, suffering is optional» 09 Veterankonferansen

Svetten siler nedover smertedratte ansikter. Det er duket for Telemark bataljons årlige Challenge.

12

FASTE SPALTER

32 På vingene i Rogaland

Veterankompaniet til NVIO Rogaland stilte frivillig opp som vakter og billettselgere under høstens flystevne på Sola.

24 kommuner var representert under konferansen, som i år ble holdt i Luftforsvarets hjemby, Trondheim.

Nr. 5-2015 ISSN: 1503-3309

Utgiver: NVIO v/presidenten Bygning 60, P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo

Redaktør: Hege Kofstad Tlf.: 41233448 e-post: hege.kofstad@nvio.no

Neste nummer av Veteran (nr 6-2015) kommer ut ca 8. des med deadline 20. nov..

Forsidebilde: Trude Hansen, Telemark bataljon.

Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse Grafisk produksjon: Styrk AD: Niels Høegh

Mediainformasjon: Opplag: 9.000

2 VETERAN // OKTOBER 2015

Samaritanene

Øvelse for pårørendekontakter i Forsvaret. Øvelsen er en masseskadeøvelse hvor sivile og militære deltakere trener på å ivareta skadde, døde, pårørende og etterlatte.

16

FN 70 år

32 På tur Timian

70 år i tjeneste for verdensfreden Så stor var 2. verdenskrigs ulykke at verdens folk samstemmig innledet De Forenede Nasjoners Pakt med «Vi De Forenede Nasjoners folk som er bestemt på å redde kommende slekter fra krigens svøpe som to ganger i vår livstid har brakt usigelig sorg over menneskeheten, - men leve i en verden hvor menneskene er venner.»

NVIOs villmarksgruppe ble med på reåpningen av flyktningeruta ”Timian” i høst.

Fremtidens FN-operasjoner FNs fredsbevarende operasjoner står overfor store utfordringer. 67 år etter den første FN-operasjonen ble opprettet er de i dag flere og mer komplekse enn noensinne.

For 22. gang arrangerte De Blå Baretter Limfjorden Eurotreff i Ålborg.

23 Åpning av Camp Nidaros

28 Jobber for veteraner verden rundt

Camp Nidaros - stedet hvor veteraner og veteranfamilier kan møtes.

WVFs 28. generalforsamling: Dan-Viggo Bergtun ble valgt som høyeste leder i den verdensomspennende veteranorganisasjonen «World Veterans Federation» (WVF).

30 På jobb for kvinnelige veteraner fra hele verden

WVFs 28. generalforsamling: Major Geirhild Snildal Engen ble under generalforsamlingen i WVF valgt til leder for Standing Committee on Women (SCOW).

33 Eurotreff i Ålborg 34 NVIOBO til London

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjonen Avdeling Bergen og Omland har vært på studietur i London fra 24. - 28. september 2015.

35 Leserbrev: Pilegrimsretreat for veteraner

- Dette var en helt ny erfaring for meg, sier Espen Brandshaug. Kyrre Klevberg, feltprest på Akershus festning hadde sendt ut en e-post og oppfordret Brandshaug til å søke om å bli med på pilgrimsretreat.

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.22 Side 3

GENERAL SEKRETÆREN thor.lysenstoen@nvio.no

veterankonferansen i havn Årets nasjonale veterankonferanse er vel i havn.

Konferansen var den 4. de i rekken, med Oslo 2012 (som også var en nordisk konferanse), Bergen 2013, Tromsø 2014 og nå i år, Trondheim med Generalinspektøren for Luftforsvaret som arrangør.

Neste år er det Generalinspektøren for Heimevernet i Stavanger som har fått æren.

At to statsråder og fire statssekretærer deltok på åpningen av årets konferanse sier noe om den politiske vektleggingen den har fått og oppmerksomheten for veteransaken.

Konferansen i år hadde 301 deltakere, med landets kommuner, regionale og lokale etater og organisasjoner som er engasjert i ivaretakelse av våre veteraner. Forsvarets sjefer og Forsvarets faggrupper innen ivaretakelse av veteraner var også en del av målgruppen. Men alt i alt var halvparten av deltakerne sivile. Det var kommunens innsats for veteraner som var i fokus, mens tidligere har det vært statlige bidrag som har vært på agendaen. Alle bor i en kommune og det er hva veteranene får av hjelp eller kan gi av bidrag som er det synlige i hverdagen. Det er viktig at de 428 kommunene bruker veteranene til å utvikle en veteranplan i hver kommune og at vi stiller opp og gir oss til kjenne for å gjøre en jobb. Kommunene vet i mindre grad hvem som er veteran så dere må enkeltvis eller gjennom NVIOs lokalavdelinger si at dere vi hjelpe til. Antallet veteraner i hver kommune er tilgjengelig under for-

svarets hjemmesider. Flere kommuner slår seg også nå sammen i felles sak om en veteranplan slik som nå Bardu, Målselv og Sørreisa har gjort. Vis dere i lokalsamfunnet som den ressursen dere er!

Dere har gjennom tjenesten fått innsikt i en eller flere kulturer over tid, gjennom landet dere har tjenestegjort i og ikke minst gjennom alle dere har jobbet sammen med fra mange nasjoner. For de som har tid og krefter oppfordrer jeg dere til å støtte arbeidet med å integrere flyktninger i lokalsamfunnet. De bosetter seg i ditt nabolag og trenger hjelp med dagligdagse saker som vi ikke tenker på en gang, fra selvangivelsen til å få barna med i idrettslaget.

NVIO gjennomfører områdesamlinger med lokale ledere frem mot jul for å forankre strategisk plan og handlingsplanen for de neste 5 årene. Vi skal diskutere aktiviteter i lokalforeningene og ikke minst hvordan lokalforeningene kan samarbeide om aktiviteter.

Ellers så håper jeg at alle har deltatt på de lokale arrangementene på FN- dagen og at alle har lest Vigar Aabreks (sjef NORBATT I -78) festskrift til FNs 70 årsdag som er sendt til alle lokalavdelinger, og også kan leses her i bladet.

Mvh Thor OKTOBER 2015 // VETERAN 3

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.22 Side 4

«PAIN IS INEVITABLE, SUFFERING IS OPTIONAL»

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.22 Side 5

- Kom igjeeeeen! Laget fra MEK 3 står og drar i et digert tau, som er festet til en Scania. Svetten siler nedover smertedratte ansikter. Det er duket for Telemark bataljons årlige Challenge.

C

TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD

hallengen er en konkurranse for 8-mannslag der alle avdelingene i TMBN Task Force deltar. For Mek 3 er det mye som står på spill. Avdelingen i TMBN vant Challengen i fjor, i år er de vertskap og ansvarlig for øvelsene. Øvelsene foregår i idrettsparken på Rena, men før lagene er kommet dit har det blitt arrangert et 12 kilometer langt «battle run» med ulike poster. Sandsekkbæring, dekkvelt og løping. Solen skinner over allerede slitne deltagere. T-skjortene glinser i salt svette lenge før første øvelse i idrettsparken.

Mek 3 har gått over fra å dra Scaniaen til å dytte den tilbake til utgangspunktet. For å bli best må man gjøre det flest mulig ganger på en gitt tid.

Nede på femkamp-banen beveger to

deltagere seg seigt gjennom hinderbanen, iført vernemaske. Alle som har prøvd å løpe med vernemaske, vet at det er tungt. To og to skal de kommer seg gjennom den oppsatte banen på kortest mulig tid. Forsvarets vernemaske skal normalt gi vern mot alle kjente stridsgasser, samt mot innånding av radioaktivt støv og biologiske stridsmidler.

Masken skal også beskytte mot skadelige partikler i røyk- og branngasser. Dette gjør at pusteevnen svekkes betraktelig.

Midt i mellom disse to postene står Vibeke Strand og Svein-Erik Malmø-Moen fra NVIOsekretariatet sammen med leder i NVIO avd Hedmark, Karl-Erik Aalen. – Jeg syns det ble fint, jeg, sier Strand. Standteltet er slått opp, Espa-bollene satt fram. Aalen ordner med kaffen.

Nico & Vinces “That´s how you know you fucked up”, ljomer over høytaleren. Men på posten hvor deltagerne skal stå lengst P OKTOBER 2015 // VETERAN 5

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.22 Side 6

Innmeldingspause.

QQ mulig i hockey er det ingen som har fucka opp, enda. Først begynner lårene å riste, så hele kroppen. Minuttene går, etter en god stund begynner en etter en å sige nedover veggen, noen kollapser over på siden.

Tilbake står en blond jente. – Hold uuuuut!

Skift tyngden fra ben til ben, dette klarer du! lyder beskjeden fra sidelinja . – Hvorfor gjorde ikke du det, a? får han spydig tilbake.

Seks minutter har gått.

Før Challengen var vi i møte med leder for NVIO avd Telemark bataljon, Lars Jansen. I 2012 opprettet bataljonen sin egen veteranavdeling under NVIO. Nå har Jansen tatt over roret. Ideene til arrangementer og samarbeid med de andre lokalavdelingene i området er mange og gode. Nede på idrettsare6 VETERAN // OKTOBER 2015

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.22 Side 7

NVIO-leiren var en populær plass.

Leder for NVIO avd Telemark bataljon, Lars Jansen og co.

naen har Aalen og Jansen allerede slått hodene sammen. Kanskje felles veterantreff? – Hva med å finne på noe under Birkebeineren, sier Strand. Mulighetene er mange.

Deltagerne i Challengen ser enda mer slitne ut. Men et par lag skiller seg ut, og viser få tegn på utmattelse. Mek 3 ser veldig sterke ut. Skal de klare det i år også? Kanskje litt strøm kan stagge dem. Inspirert av NRK-programmet «Mesternes Mester», er det satt opp en bane med strømførende bånd. En kettlebell blir rigget med ståltråder som skal føres gjennom løypa i et samarbeid mellom to deltagere. Målet er å komme igjennom på kortest mulig tid. – Ai, a, det gjør vondt jo!

Heldigvis sto håret til værs fra før. Med

truger på føttene er det ingen enkel oppgave å ikke berøre båndet med ståltråden.

Terrenget er mildt sagt ulendt.

Midt i aktivitetene kommer beskjeden over høyttaleren om at 2. kontingent til Irak er klare for deployering, og på vei ut av leiren i buss. Alle vet hva de vil gjøre. De strømmer ut og stiller seg på lang rekke på hver sin side av veien. I det bussen kjører forbi er det rake rygger og hilsen med hånden til luen.

Lykke til på ferden!

ytterligere er strøm tilkoblet til deltagernes legger. En heldig utvalgt har jobben med å tilfeldig sjokke deltakerne mens de jobber med våpenet.

Oppe i leiren, i Salongen, går grillen for fullt.

Burgeren smaker godt etter en lang dag med aktiviteter. Sjef for Telemark bataljon, oberstløytnant Trond Haande gjør seg klar for å offentliggjøre vinneren av TMBN Challenge 2015. – Mek 3! De er best i år også.

Challengen går mot slutten, det er bare en post igjen. To stykker fikler febrilsk med hvert sitt våpen. Oppgaven er adskillelse og sammensetting av våpen, eller ADSAM for de innvidde. Det gjelder å være raskere enn sidemannen. For å komplisere oppgaven

Svein-Erik Malmø-Moen tar ordet og skal overrekke premien, en vandrepremie bestående av en Krag-Jørgensen montert på en treplate, med plass til gravering av avdelingsnavnet til den årlige vinneren av Challengen. – Krag-Jørgensen M/1894P OKTOBER 2015 // VETERAN 7

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.22 Side 8

QQ ble konstruert av oberst og direktør Ole Herman Krag ved Kongsberg Våpenfabrikk og børsemaker Erik Jørgensen. Våpenet var standardgevær i Hæren fra 1896-1940, sier Malmø-Moen.

Telemarkens bataljon ble opprettet i 1818.

Etter noen endringer underveis, fikk avdelingen i 1911 navnet Telemark infanteriregiment nr. 3 og skiftet samtidig standkvarter fra Gråtenmoen (Skien) til Heistadmoen. Regimentet var i 1940 organisert med to linjebataljoner og en landvernbataljon. 9. april 1940 var Bn I/IR 3 på nøytralitetsvakt i Kristiansand. Da mobiliseringsordren ble sendt ut, gjaldt den altså kun BN II/IR 3 og landvernbataljonen.

Uten å ha vært i direkte kamp med tyskerne, kapitulerte IR 3, 13. april. Regimentets materiell ble samlet på Heistadmoen, med

8 VETERAN // OKTOBER 2015

unntak av noe materiell som ble flyttet til Vinjesvingen (hvor deler av regimentet ønsket å fortsette kampen mot tyskerne), i tillegg til noe materiell som befant seg på Meheia stasjon. Akkurat dette våpenet ble «fjernet» fra en jernbanevogn på Meheia og skjult på en eiendom i Telemark under okkupasjonen. Etter frigjøringen ble den utstyrt med diopter for baneskyting og senere plombert. Våpenet ble innkjøpt av NVIO våren 2015, etter at man ble klar over våpenets historie, for å benyttes som en vandrepremie for Telemark bataljon.

- Nå har Kragen endelig kommet hjem, sier Malmø-Moen.

Hele historien om Krag-Jørgensen kan du lese på NVIOs hjemmeside.

Fakta TMBN Challenge er en lagkonkurranse der alle avdelingene i TMBN Task Force stiller med lag. Alle kompanier og eskadroner var i år representert, det innebærer ESK1, ESK2, MEK3, MEK4, ESK5,fra TMBN, og MP, Sanitet, Batteri Piraya, M&K, PING KPC og Stridstren fra resten av HRS-en.

Telemark bataljon har en egen lokalforening i NVIO, opprettet i 2012.

Leder for NVIO avd. Telemark bataljon er Lars Jansen.

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.22 Side 9

MÅ SETTE INN STØTET PÅ HJEMMEBANE VETERANKONFERANSEN:

-Oppslutningen og interessen fra kommunene har hele tiden vært økende. Det har en sterk symbolverdi at så mange stiller, og det viser at våre folkevalgte tar ivaretakelse av veteraner på alvor, sier veteraninspektør Tom Guttormsen. 24 kommuner var representert under konferansen, som i år ble holdt i Luftforsvarets hjemby, Trondheim.

Les viDere på nesTe siDe

OKTOBER 2015 // VETERAN 9

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.22 Side 10

TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD

- Det er kommunene som er navet i handlingsplanen. Det er der veteranene bor, det er der familiene bor og går på skole og i barnehage, og det er der støtteapparatet er, sier ekspedisjonssjef i forsvarsdepartementet, Kjersti Klæboe.

Kommunene var også et av spørsmålene NVIOs generalsekretær Thor Lysenstøen brakte på bane, da han på hadde oppgaven å være «veteranenes røst» og stille spørsmål til politiske representanter i paneldebatt.

- Kommunene må bruke veteranene, det er min oppfordring. Vi er der, og vi ønsker å bidra, sier Lysenstøen.- Jeg tror veteranenes kompetanse blant annet kan brukes i arbeidet med å integrere flyktningene som kommer inn i landet nå. Dette er mennesker med bakgrunn fra krigsområder eller konfliktområder, jeg tror mange veteraner kan ha noe å bidra med for å løse denne oppgaven, sier han.

Statssekretær i kommunal- og moderniseringsdepartementet, Jardar Jensen, understreker at det er viktig at veteranorganisasjonene jobber opp mot kommunene og synliggjør kompetansen de sitter på. Det faktum var noe regiondirektør i

10 VETERAN // OKTOBER 2015

NAV, Vegard Rydningen, hadde tatt til seg.

NAV skal rulle ut et landsdekkende nettverk av veterankontakter.

– NVIO har 59 lokalforeninger over hele landet, enten bør vårt nettverk knyttes opp mot disse eller omvendt. Her er det et stort potensial for videreutvikling. NAV kan ikke få til dette alene, vi må ha gode støttespillere, både med tanke på å skaffe relevante jobber og oppfølging av dem med helseutfordringer, sier Rydningen.

Rydningen oppfordrer til å tenke kreativt. – Det er kanskje typisk at man ser seg om etter klassisk «maskuline» jobber når man kommer tilbake, men det er store behov mange steder. Som tidligere nevnt, blant annet i forhold til flyktninger, som det er et stort trykk på akkurat nå. De neste årene vil det komme nærmere 500.000 innvandrere og flyktninger, og da sier det seg selv at det kan være en ganske god karrierevei for mange som har internasjonal erfaring, sier Rydningen.

Representanter fra kommunene Bardu, Trondheim og Bergen holdt innlegg om hvordan deres kommune jobbet opp mot handlingsplanen, og for å lage en egen kommunal veteranplan.

- Da vi satt oss ned for å begynne å jobbe med dette viste det seg at vi ikke bare var arbeidsgruppa, vi var også målgruppa. Det sier litt om utgangspunktet vårt, dette arbeidet utfører vi med hjertet, sier ordfører i Bardu kommune, Arne Nysted. De forsvarstunge kommunene Bardu, Målselv og Sørreisa var tidlig ute med å få på plass en veteranplan. – Men det er selvfølgelig også et spørsmål om at vi trenger penger for å få satt planene ut i livet, sier Nysted.

Byråden i Bergen pekte på at det er kommunens oppgave å ta vare på menneskene som bor der. – Samarbeid mellom kommunene for å utveksle erfaringer, er en av nøklene til å løse dette på en god og helhetlig måte, sier hun.

Anders Grindaker fra SIOPS stilte spørsmål til panelet med kommunale representanter. – Hvor mange er det egentlig som trenger hjelp, og hvilken dimensjonering skal man legge opp til – er det riktig å peke ut ett kontor som gjør dette? spør Grindaker. –Selv i en kommune som Trondheim er dette et godt spørsmål. Hvis man legger til grunn at det er fire prosent som har betydelig problemer, så vil det si at det er mindre enn åtte mennesker i Trondheim. Hvis vi skal

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.22 Side 11

lage en særordning, blir det fort ved siden av det ordinære apparatet, og da er jeg redd for at man ikke får ivaretatt helheten. En ting er i forhold til NAV, som har en felles dialog om felles utfordringer, en enda større utfordring er i forhold til fastlegene. Det er over 160 fastleger i kommunen, og det er ikke mange som kommer borti denne problematikken, da kan det lett bli sånn at de ikke har god nok kompetanse på dette. Men vi må allikevel spille på den enkelte fastlege, og så må vi ha et system hvor fastlegen, eller den enkelte barnehage, for den saks skyld, kan få tilført kompetanse når de får utfordringen, sier kommunaldirektør i Trondheim, Helge Garåsen.

Vertskommunen Trondheim har jobbet med veteransaken i over fem år og har planer om å styrke satsningen.

- Det er flott at så mange ordførere har møtt opp, men vi må bli enda flere, sier ordfører Rita Ottervik. – Det er naturlig nok de største kommunene, og dem som har størst aktivitet som er her nå. Men mange forsvarsansatte kommer fra andre kommuner, og jeg håper at flere melder seg på i framtiden, sier hun.

Flere saker fra veterankonferansen i Trondheim finner du på nvio.no.

GRATULERER MED VETERANPRISEN «PEKKA»!

Det er tre år siden Forsvaret begynte med den årlige utdelingen av veteranprisen, hvert år har Per Christian Jacobsen, bedre kjent bare som «Pekka», vært blant finalekandidatene. I år var det hans tur til å ta imot prisen under veterankonferansen i Trondheim.

– Prisen inspirerer meg til å fortsette å jobbe, og viser at det vi gjør nytter, sier han.

I takketalen trekker han også frem alle som jobber sammen for veteranene.

– Uten alle andre får ikke jeg gjort noe.

Jeg er veldig takknemlig overfor alle som samarbeider, både i og utenfor Forsvaret,

for våre veteraner, sier han.

Pekka tjenestegjorde i Bosnia-Hercegovina i 1993–1994, og har siden nærmest blitt en institusjon i veteranmiljøet. Mange kjenner blant annet til Pekka gjennom engasjementet i veteranenes motorsykkelklubb. Norway House i Lommedalen, og gjennom organisasjonen Veteran møter veteran. Han er også medlem i NVIO, og har tidligere blant annet vært nestleder i NVIO avd. Oslo.

I år mottok valgkomiteen over hundre forslag, fordelt på 25 kandidater. Alle forslagene gleder Forsvarets veteraninspektør Tom Guttormsen.

– Det viser at det er mange som legger ned et viktig arbeid for og med veteraner og familiene deres. Det var mange gode kandidater, seier Guttormsen.

OKTOBER 2015 // VETERAN 11

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.22 Side 12

SAMARITANENE Foto: FMS

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.22 Side 13

Helga Emelie er den første som blir bekreftet omkommet av de norske soldatene.

Ute i en Nato-operasjon har den norske bataljonen blitt rammet av en bombe. Det er flere nordmenn i situasjonen, antagelig er flere drept, andre skadet. Situasjonen er fremdeles uavklart, mange er savnet. Hjemme i Norge er familier og venner i sjokk. I Forsvaret settes et stort apparat i gang.

D

TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD

et er bakteppet for årets øvelse Samaritan. Øvelsen er en masseskadeøvelse hvor sivile og militære deltakere trener på å ivareta skadde, døde, pårørende og etterlatte.

Tirsdag ankommer Helga Emelies familie, og de andre involvertes pårørende, på Forsvarets veteransenter på Bæreia, som er omgjort til pårørendesenter. Til stede er blant annet prest og imam, i tillegg til psykologer og Hærens pårørendekontakter. Situasjonen er fortsatt uavklart.

Onsdag får Helga Emelies mor og far melding om at hun er bekreftet omkommet. Det er også den meldingen hennes fosterforeldre, som hun har vokst opp med og hatt et hjem hos de siste 20 årene, får. Samhandlingen er vanskelig. Stig Laursen og Hilde Lindboe er pårørendekontakter for henholdsvis fosterforeldrene og de biologiske foreldrene. Midt i sorgen er det mange bestemmelser som må tas, hvordan blir det på båreseremonien i morgen? Skal de fire sitte sammen eller hver for seg? Hvor skal hun begraves? I Drammen der hun har bodd de siste 20 årene, eller på familiegraven i

Oslo? I tillegg kommer skyldspørsmål; hvorfor lot dere henne reise ut, på den ene siden, et ekstra vondt spørsmål for dem som sitter og tenker på hvorfor de gjorde nettopp det.

Pårørendekontaktene prøver å guide familiene gjennom alle spørsmål, og finne felles løsninger.

- Nei, jeg orker ikke mer av dette, sier den biologiske moren plutselig. Hun reiser seg opp og løper gråtende ut på gangen.

Lindboe løper etter, får fatt i henne, holder henne og trøster. Det er en intens situasjon, til tross for at det er en øvelse, nesten P OKTOBER 2015 // VETERAN 13

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.22 Side 14

Nestkommanderende i AFA Land, og i øvelsessammenheng sjef for pårørendesenteret, Pål Remi Westrum.

QQ plagsomt realistisk.

- Det er krevende, men det er en veldig viktig jobb. Jeg som selv jobber i Forsvaret og er gift med en yrkesmilitær, har måttet reflektere over en del av disse tingene selv.

Jeg føler at dette er en meningsfull rolle hvor jeg kan bruke noen av mine erfaringer til det beste for andre, sier Lindboe.

Laursen hadde noen av de samme tankene

da han meldte seg som pårørendekontakt. – Jeg har vært ute mange ganger selv, og jeg tenker at dette kunne vært meg og min familie. Det blir en måte å gi noe tilbake på, og det gir veldig mening for meg. Jeg er glad hvis jeg kan bidra med noe positivt i en sånn situasjon, sier han.

14 VETERAN // OKTOBER 2015

Hensikten med øvelsen er å teste ut planverk, prosedyrer og seremonier for å bli bedre rustet til å håndtere hendelser som kan skje i forbindelse med internasjonale operasjoner. Men det kan også settes i gang ved nasjonale katastrofer dersom Forsvaret får en anmodning om å bistå.

Det er ikke alltid det er aktuelt å opprette et pårørendesenter, sier nestkommanderende i AFA Land, og i øvelsessammenheng sjef for pårørendesenteret, Pål Remi Westrum.

- Å invitere pårørende til et felles senter er en vurdering man må gjøre. Hvis det er en enkelthendelse, vil det være mer naturlig at man sender pårørendekontaktene hjem til

familien det gjelder, men sånn som saken står i denne situasjonen vurderte vi at det beste var å opprette et senter. Fordelen med å samle alle på denne måten er at alle får informasjonen på likt, de får hyppige oppdateringer, blir skjermet og kanskje noen også føler det nyttig å møte andre i samme situasjon. Men det er selvfølgelig bare et tilbud, og ikke et pålegg, sier han.

Det er tolv pårørendekontakter med på øvelsen. – Vi har fått pålegg om å ha et visst antall gripbare pårørendekontakter. Både sjø, hær og luft skal ha 30 hver, og de andre driftesenhetene skal også ha et antall. Til sammen skal Forsvaret ha cirka 140 gripbare pårørendekontakter til enhver tid. Vi

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.23 Side 15

– Du må ha de egenskapene, kunnskapene og ferdighetene, interessen og lysten, som gjør at du passer i en sånn rolle.

Vi ønsker at flere tar kontakt.

mangler fortsatt en del før vi er kommet dit.

Vi ønsker at flere tar kontakt, sier Westrum.

Alle som skal være pårørendekontakter må ha utdanning og sertifisering, denne øvelsen er blant annet en del av den sertifiseringen. Å bli pårørendekontakt er ikke noe man beordres til, fast ansatte i Forsvaret melder seg frivillig til oppgaven. Men det er ikke gitt at alle blir sertifisert som pårørendekontakt.

– Du må ha de egenskapene, kunnskapene

og ferdighetene, interessen og lysten, som gjør at du passer i en sånn rolle. Hvis du føler at du har noe å bidra med kan man melde seg på et pårørendekurs, som går over fire dager. Der får man mye påfyll om hva det vil si å være pårørendekontakt - når aktiveres

pårørendekontakten, litt om regelverk, man reiser på Gardermoen og får sett hvor båreseremonien finner sted, man drar på Folkehelseinstituttet, man får vite hva som skjer med falne når de kommer hjem, hvis det er snakk om obduksjon, i det hele tatt et komplett bilde av hvor man tar med de pårørende, som pårørendekontakt, sier han.

Deretter er det jevnlige samlinger hvor man får kunnskapspåfyll og for å holde kompetansen ved like. Øvelse Samaritan er en viktig brikke for å få prøvd seg i realistiske situasjoner.

- Dette er jo ikke snakk om å drive terapi, men å være bindeleddet mellom Forsvaret og familien, men det er klart at man må ha

evnen til empati, og evnen til å lytte og ta signaler fra de pårørende. Det er mennesker som møter mennesker, sier Westrum.

Dagen etter på Bardufoss flystasjon evakueres sårede soldater inn i et ventende Hercules transportfly. De hardest skadde soldatene bæres inn på bårer, mens de med lettere skader går selv – enkelte med støtte fra personell fra Forsvarets sanitet. Det er også båreseremoni for de falne. Pårørendekontaktene er klare til å støtte og guide både de som får hjem skadde og de som venter på en kiste med sine.

Så er øvelsen over for i år. Forhåpentligvis blir det ikke bruk for Laursen og Lindboe og de andre pårørendekontaktene, men hvis behovet er der, så er de klare.

OKTOBER 2015 // VETERAN 15

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.23 Side 16

FN 70 år

70 ÅR I TJENESTE FOR VERDENSFREDEN I forbindelse med FNs 70-årsjubileum i år, følger et festskriv av oberst Vigar Aabrek som skriver om tidligere FN-operasjoner, også sett i NVIO-perspektiv. Seniorforsker i FFI, Stian Kjeksrud, tar for seg fremtidens FN-operasjoner.

M AV VIGAR AABREK

en med erfaring fra Folkeforbundets maktesløshet i mellomkrigstiden åpner FN-pakten for å bruke våpen i bestrebelsen på å skape en fredelig verden. Bestemmelser om dette finnes i FN-pakten hvor det bl.a. heter i § § 42 og 43: «Skulle Sikkerhetsrådet mene at de tiltak som omhandles i artikkel 41 vil bli utilstrekkelige, eller at de har vist seg utilstrekkelige, kan det treffes slike tiltak ved stridskrefter i luften, til lands og til sjøs som måtte være nødvendige for å opprettholde eller gjenopprette mellomfolkelig fred og sikkerhet.» og «Som bidrag til opprettholdelsen av mellomfolkelig fred og sikkerhet påtar alle De Forenede Nasjoners medlemmer seg å stille til Sikkerhetsrådets rådighet på dets oppfordring og i samsvar med særlig avtale eller avtaler, de stridskrefter, og å yte den støtte og de lettelser, som er nødvendig for å opprettholde mellomfolkelig fred og sikkerhet.»

Norge var blant de første nasjoner som undertegnet FN-pakten 26. juni 1945 i San 16 VETERAN // OKTOBER 2015

Francisco. Pakten ble gjort gjeldende fra 24. oktober 1945, og er grunnlaget for at Stortinget har bestemt at støtte til de Forenede Nasjoner og operasjoner i fredens tjeneste er en av Forsvarets oppgaver. Dette er gjennom årene dokumentert i Forsvarsdepartementets Proposisjon nr. 1 som munner ut i det årlige Forsvarsbudsjettet.

Stortingets ordlyd har endret seg i takt med utviklingen av de internasjonale fredsoperasjonene, fra å kunne gi støtte på anmodning fra FN, til i dag hvor Prop. 1 S (2014 – 2015) i Hovedmål og prioriteringer 1.1 bl. a. sier: «Gjennom deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner med utvetydig forankring i FN-pakten og internasjonalt forsvarssamarbeid, bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra stater og ikke-statlige aktører mot norsk og internasjonal sikkerhet.»

FN-pakten og Stortingets vedtak danner grunnlaget for at nærmere 150 000 norske soldater gjennom 70 år har tjenestegjort under FNs flagg, og i dag er anerkjent som veteraner fra internasjonale operasjoner.

Veteranenes tjeneste i FN. Forsvarets første bidrag til FN var å stille til disposisjon observatører. Observatørmisjonene, som gjennom FNs 70 år er de antallsmessige største FN-operasjonene, startet med UNTSO (United Nations Truce Supervision Organization) i 1948 etter at FNs Hovedforsamling i 1947 hadde vedtatt delingsplanen mellom jøder og arabere, en plan som førte til krig mellom partene. For å bruke Midtøsten-terminologi kan vi kalle UNTSO «alle observatørmisjoners mor». Den består enda, og Midtøsten har i alle FNs 70 år vært hovedarenaen for mannskaper og avdelinger med FNs blå bereter. UNTSO har gjennom årene også fungert som en oppstarter til andre FN-misjoner, som for eksempel UNEF (Gaza), UNIFIL (Libanon) og UNIIMOG (IranIrak). NVIO fører sin historie tilbake til UNTSO da stifterne av vår moderorganisasjon var offiserer som hadde tjenestegjort der, og vår første formann, generalløytnant Odd Bull, ble en av tre norske sjefer for UNTSO. Den andre er vår tidligere president, generalløytnant Martin Vadset, som i sin sjefsperiode fikk ansvaret for å etablere

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.23 Side 17

Så stor var 2. verdenskrigs ulykke at verdens folk samstemmig innledet De Forenede Nasjoners Pakt med «Vi De Forenede Nasjoners folk som er bestemt på å redde kommende slekter fra krigens svøpe som to ganger i vår livstid har brakt usigelig sorg over menneskeheten, - - men leve i en verden hvor menneskene er venner.»

Dette er det store mål som gjenspeiler seg i FN-pakten.

UNIIMOG i 1988. Den tredje er generalmajor Robert Mood, senere en tid sjef for Forsvarets veteranavdeling.

Nordmenn har gjennom årene deltatt i et tyvetalls observatøroperasjoner hvor det langt største antallet observatører har vært knyttet til UNTSO. Første gang Norge rykket ut i strid under FNs flagg var i 1951 da vi stilte med et feltsykehus i Koreakrigen. Dette var en fredsopprettende operasjon langt forut for sin tid. FN støttet sitt medlemsland SørKorea etter at det var angrepet fra nord, og USA førte krigen på FNs vegne med mindre kontingenter fra andre medlemsland. Det tok 40 år før en lignende operasjon, Desert Storm i 1991, ble gjennomført med FNmandat. Da førte påny USA krigen på FNs vegne, og på ny stilte Norge med et feltsykehus, denne gangen også med et marinefartøy.

Våre Koreaveteraner er våre eldste FNveteraner, og det vakte en del forundring når det i forbindelse med tildelingen av NVIOs Fredsprismedalje ble gjort kjent at Koreaveteranene ikke tilkom denne. At Koreakrigen ble ført med støtte og mandat fra FN er klart dokumentert ved general Mac Arthurs overtakelse av FN-flagget under en høgtidelig seremoni. Nå kan imidlertid Koreakrigen neppe kalles en fredsbevarende operasjon da den jo var en krig som pågikk i 4 år før den gikk over i en våpenhvile som med mange brudd varer fremdeles. Fredsprisen i 1988 ble gitt til De Forenede Nasjoners Fredsbevarende Styrker, og Nobelkomiteens formann, Odvar Nordli, sa i sin tale ifølge boken om Nobels Fredspris 100 år bl. a. at de fredsbevarende operasjonene hadde bidradd til å forhindre væpnede sammenstøt og opprettholde freden slik at det ble skapt en atmosfære for forhandlinger. Det må likevel være klart at innen rammen av FNs 70-årsmarkering er, i

Bilde fra koreakrigen 1950-54

norsk veteransammenheng, veteranene fra feltsykehuset i Korea våre første FNveteraner under fellesbetegnelsen veteraner fra internasjonale operasjoner.

Dette bringer oss over til FNs første fredsbevarende styrke UNEF (United Nations Emergency Force). Den ble opprettet i 1956 for å bilegge striden mellom Israel og Egypt som eksploderte da Israel krysset grensen til Egypt i oktober etter egyptiske raids den motsatte vei, og stenging av Suezkanalen påfulgt av britisk og fransk intervensjon i Port Said.

Det var ikke lagt noen plan på forhånd for å sette inn en slik styrke, men vi skal merke oss at fra FNs Hovedforsamling fattet vedtaket 5. november til den norske kontingenten fløy til Egypt tok det bare 10

dager, og det var bare 17 dager siden Israel innledet angrepet på Egypt.

UNEF ble prototypen på FNs fredsbevarende operasjoner, og fremdeles er det disse forutsetningene som må ligge til grunn før FN kan sette inn fredsbevarende styrker: Partene i konflikten må akseptere styrkenes tilstedeværelse, styrken må være absolutt nøytral og våpen kan kun brukes i selvforsvar.

To forhold ved UNEF var spesielle. For det første ble avdelingen opprettet av FNs Hovedforsamling. Dermed ble problemet med motsetningsforholdet mellom Øst og Vest omgått og et veto i Sikkerhetsrådet unngått. For det andre ble UNEF trukket ut da forutsetningen for tilstedeværelse forsvant med at president Nasser i Egypt i P

OKTOBER 2015 // VETERAN 17

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.23 Side 18

FN 70 år

QQ 1967 ikke lenger ville ha UNEF i området. Da brøt krigen ut på ny. Seksdagerskrigen.

Veteranene fra UNEF hører til vår eldre garde av veteraner som har lagt ned et stort arbeid i NVIOs utvikling.

Det samme kan sies om veteranene fra Kongo (ONUC) som dog er mindre i antall.

ONUC var en spesiell operasjon med oppgave å sikre tilbaketrekning av belgiske styrker og å støtte administrasjonen av det nyopprettete Kongo i perioden 1960 til 1964.

Denne historieløsheten gjenspeilte veteranenes status i myndighetenes øyne ved tusenårsskiftet. Da var vår deltakelse i UNIFIL avsluttet i 1998, vi hadde hatt et kort FN- engasjement fra 1993 til1994 i Somalia (UNOSOM) og to på Balkan (UNPROFOR og UNPREDEP).

Detaljer om årstall og deltakelse i FN – og andre internasjonale operasjoner finnes bl. a. i NVIOs historie «Fra sosial klubb til interesseorganisasjon», kapittel 1.

I dag (2015) har Norge 55 personer i tjeneste med blå beret. Det er: Tre representanter, inkludert styrkens sjef, generalmajor Kristin Lund, i UNFICYP (Kypros), 13 i UNTSO (Midtøsten), 21 i MINUSMA (Mali) og 18 i UNMISS (Sør-Sudan).

Basert på erfaringene fra UNEF og ONUC ble det på initiativ fra FNs generalsekretær i 1964 opprettet en felles nordisk beredskapsstyrke som skulle være til disposisjon etter anmodning fra FN. Norges bidrag til styrken var en infanteribataljon, et sanitetskompani, et verkstedskompani, en MP-tropp, et transportkontroll-lag, en helikopterving, en fregatt og en havnekommando.

Styrken ble rekruttert på frivillig basis fra mannskaper som var ferdig med førstegangstjenesten. De fikk en ventelønn på kr.

200,- pr. måned, og styrken ble øvet hvert annet år etter samme mønster som mobiliseringshæren.

Norges FN-beredskapsstyrke ble en hvilende avdeling i 14 år. Etter at UNEF var trukket ut dalte interessen her hjemme for fredsbevarende operasjoner, og hadde det ikke vært for oberst Ole Jakob Hald, som var sjef for Jegerkorpset/Akershus regiment som hadde ansvaret for Hærens del av FNs beredskapsstyrke, sitt personlige engasjement i arbeidet med å holde styrken operativ, ville vi neppe klart vår hurtige innsetning i UNIFIL (United Nations Interim Force in Lebanon) i 1978. Da mobiliserte vi i påsken, og det tok 11 dager fra FN besluttet å opprette UNIFIL til hoveddelen av den norske styrken var på plass i operasjonsområdet.

Vi er mange av de eldre veteranene fra UNEF og UNIFIL som føler oss nedvurdert når vi i Stortingsmelding nr. 38 (1998-99) «Tilpasning av Forsvaret til deltakelse i internasjonale operasjoner» leser dette:

Fra FN til NATO. Alle de nevnte fredsbevarende operasjonene er rene FN-operasjoner hvor Norge har stilt styrker til disposisjon for FN, og hvor operasjonene er blitt ledet av Verdensorganisasjonen. Utviklingen gjennom 70 år har imidlertid gått videre fra de fredsbevarende til de krigsforebyggende og i siste instans fredsopprettende operasjoner. Dette er militære operasjoner for å påtvinge resultater med makt mot en eller flere parter, og de fredsbevarende operasjoners prinsipper og forutsetninger gjelder ikke lenger. FN går til krig for å oppnå fred og sikkerhet. Slike operasjoner kan ikke FN med sitt lille kontor for fredsbevarende operasjoner (DPKO) lede. Her må profesjonell militær operativ ledelse og ressurser til, og vi finner NATO og USA i felten på De Forenede Nasjoners vegne med et FN-mandat. Norge var som nevnt med i Desert Storm og er med i Afghanistan.

Et FN-mandat gir veteranene moralsk sikkerhet og ryggdekning. Det er FNs røst i den spesielle situasjonen. Flere slike operasjoner kan komme, og den tradisjonelle fredsbevarende operasjonen er heller ikke parkert for godt. Vi merker oss imidlertid at i Forsvarsbudsjettet for i år (2015) brukes uttrykket «Utvetydig forankring i FN-pakten» i stedet for FN-mandat, og i samme budsjett heter det i pkt.1.2.1

«Det norske engasjementet i internasjonale fredsoperasjoner har tradisjonelt demonstrert betydelig evne til utholdenhet over tid, men i mindre grad evnet å reagere raskt og tilpasset i en aktuell krisesituasjon».

«Regjeringen vil bidra i internasjonale operasjoner gjennom FN, NATO og EU, avhengig av våre spesifikke fortrinn og behov, samt det som tjener oppdraget best.

Norsk militær deltakelse skal bidra til norsk

18 VETERAN // OKTOBER 2015

og internasjonal fred og sikkerhet og ha forankring i folkeretten».

Dette er litt bekymringsfullt. Hva med FNmandatet? De ovennevnte formuleringene kan være gjenstand for tolkninger, hva de for øvrig allerede har vært.

En grunn kan være usikkerhet på om Sikkerhetsrådet i en gitt situasjon vil være i stand til å treffe en beslutning. Tidligere veto gir grunn til en slik tvil.

Vi må imidlertid være klar over at også NVIO har glidd videre i fredsarbeidet enn bare å være knyttet til FN. I vedtektene til vår opphavsorganisasjon, FN-befalets landsforening, heter det under Formål § 2.a. »Å arbeide for De Forenede Nasjoners fredsskapende virksomhet», I NVIOs vedtekter i dag heter det i § 2.9. «Arbeide for fredsbevarende og fredsbyggende virksomhet».

Det må være klart at en operasjon med FNmandat er en fredsoperasjon uansett hvilken definisjon operasjonen har.

En militær FN-fredsoperasjon er ikke bare planlegging, innsetting, gjennomføring og uttrekning. Det er også oppfølgning. Gjennomføringen av disse fasene skjer i nært samarbeid mellom Norge som bidragsyter og FN/NATO, bortsett fra den siste oppfølgningen av personellet etter avsluttet oppdrag. Det er et rent nasjonalt ansvar. Norge erkjenner i dag dette ansvaret, og i årets forsvarsbudsjett finner vi i pkt. 1.1.5 bl. a: «Veteraner. Det omfattende og gode samarbeidet med annerkjennelse, oppfølging og ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandstjeneste videreføres i 2015.

Samfunnsansvaret for dette personellet skal tydeliggjøres og synliggjøres. Det interdepartementale samarbeidet på veteranområdet må videre utvikles».

Og her skal NVIO være en pådriver.

Veteranene som del av FN. NVIOs vedtekter slår i § 2.8. fast: «Spre informasjon om FN og internasjonale operasjoner, herunder stille erfaring til disposisjon og delta i den offentlige debatt. Som medlem av World Veterans Federation (WVF) har NVIO en organisasjonsmessig kontakt til De Forenede Nasjoner da WVF er en av de ikke statelige organisasjoner (NGO) som har konsultativ status i FN. Norge står sterkt i WVF, og fra november i år er to nordmenn i ledelsen av organisasjonen som i dag har medlemsfor-

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.23 Side 19

FN 70 år

Veteranenes innsats er en oppfølging avvåre krigsveteraners kamp for fred og frihet.

eninger i 121 land fra 5 kontinenter og omfatter over 40 millioner veteraner. Det er Dan-Viggo Bergtun, som er president og WVFs øverste leder, og Geirhild Snildal Engen som er visepresident med særlig ansvar for kvinnespørsmål. Dette gir Norge og NVIO en unik mulighet til å virke som hva WVF kaller «UN-Peace Messenger».

Men se hvordan verden ser ut 70 år etter at verdens folk underskrev FN-pakten: Borgerkrigen knuser Syria, kurderne sloss mot Tyrkia, IS terroriserer store områder, terror over landegrensene, flyktningestrømmen er blitt det 21. år hundredes folkevandring som vil påvirke vår fremtid. Er «Vi De Forenede Nasjoners folk» lenger representative for ønsket om en bedre verden? Eller vil fremtiden bli det godes kamp mot det onde, basert på tolkninger og holdninger?

La oss i De Forenede Nasjoners jubileumsår vektlegge punktene 2.8. og 2.9 i NVIOs formålsparagraf med blikket rettet fremover og med referanser til veteranenes innsats gjennom 70 år. Det er en innsats som i De Forenede Nasjoners navn i mange konflikter har hindret, dempet og lindret. På FN-dagen 24. oktober må vi samles om oppropet:

«Vi De Forenede Nasjoners folk som fortsatt er bestemt på å redde kommende slekter fra krigens svøpe som to ganger i vår livstid har brakt usigelig sorg over menneskeheten, men leve i en verden hvor menneskene er venner.»

Veteranmonumentene. På landsbasis har nærmere 150 000 norske kvinner og menn siden 1947 gjort tjeneste i internasjonale militære fredsoperasjoner, de aller fleste under FNs og/eller NATOs flagg.

Veteranenes innsats er en oppfølging av våre krigsveteraners kamp for fred og frihet.

Svært mange norske familier har et forhold til internasjonal fredstjeneste. Som deltakere eller familie til deltakere, eller fra bekjentskapskretsen. Minnene er høgst forskjellig, fra hyggelige erindringer om en interessant tid og godt kameratskap til dystre minner fra ufred og krig. For noen er minnene dyp sorg over døtre, sønner, ektemenn og venner som aldri kom tilbake. De ga sitt liv i fredens tjeneste. Andre er kommet hjem med livslange skader, både synlige og usynlige.

NVIO representerer alle disse kategoriene, og hver kategori har sine behov som skal dekkes innen fellesskapet. I Norge er det

12 minnesmerker som i de senere år, alle etter 1988, er reist til minne om norsk innsats i internasjonale operasjoner etter 1945.

De finner vi på Akershus, på Vikeså i Rogaland, i Generalhagen i Harstad, på Kongsvinger festning, på Bergenhus, i Søndre Park på Hønefoss, i Prestegårdsparken på Kongsberg, på Bardufoss, i Sandefjord, i Kristiansand, i Namdalen og på Hamar.

Disse minnesmerkene har forskjellig og individuell karakter. Noen minnesmerker er personrettet og nevner med navns nevnelse dem som mistet livet i fredens tjeneste.

Andre er viet generelt dem som ikke kom hjem igjen. En tredje gruppe er inkluderende minnesmerker som synliggjør verdien av den norske innsatsen i fredens tjeneste, og som omfatter alle deltakere.

Minnesmerkene hyller i dag og for fremtiden nordmenn som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner i fredens tjeneste under FNs- eller NATOs flagg. Men det er også en påminnelse om at norske kvinner og menn har gitt sitt liv i denne tjenesten, og er et sted hvor vi kan samles til ettertanke i ærbødighet.

24. oktober, på De Forenede Nasjoners 70 års dag, er en god anledning til å gjøre det.

OKTOBER 2015 // VETERAN 19

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.23 Side 20

FN 70 år

FREMTIDENS FN-OPERASJONER AV STIAN KJEKSRUD, SENIORFORSKER, FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT (FFI)

O

m å vurdere fremtiden. Gitt dagens sammensatte bilde av FNs fredsbevarende operasjoner, hva kan vi si om deres fremtid? Det er unektelig mange bevegelige deler som virker sammen i dette globale maskineriet. Sikkerhetsrådet, anført av P-5, FN-sekretariatet, regjeringer blant troppebidragsytere, FNs operasjonshovedkvarter, vertsnasjoner og deres bilaterale samarbeidspartnere, NGOer, nasjonale sikkerhetsstyrker, væpnede grupper, sivilsamfunn, og blåhjelmene selv er alle med på å påvirke retningen for FNs operasjoner. Vi kan dermed ikke forutse hva som vil skje, men vi kan peke på sentrale utviklingstrekk som kan komme til å påvirke militære aspekter ved fremtidens FN-operasjoner.

Begrensede ambisjoner. Det som definerer utviklingen av FN-operasjoner mer enn noe annet i løpet av de siste 15 årene er det høye ambisjonsnivået. Det har ledet til en massiv ekspansjon av både oppgaver og antall fredsbevarere. Til tross for en rekke parallelle reformprosesser har ambisjonene ført til store utfordringer med å planlegge, utplassere og etterforsyne FNs fredsbevarende operasjoner. Ikke minst har

20 VETERAN // OKTOBER 2015

“suksess” blitt vanskeligere å oppnå. Erfaringene fra steder som Irak, Afghanistan og Den demokratiske republikken Kongo har også satt store spørsmålstegn ved om ambisiøse statsbyggingsprosjekter overhode kan lykkes. Høynivåpanelet har nå anmodet Sikkerhetsrådet om å gjøre mandatene mer realistiske, med prioriterte og spissede oppgaver. Det finnes allerede tegn til at FN vil nedskalere ambisjonsnivået noe. FN-operasjonen i Abyei, UNISFA (United Nations Interim Security Force for Abyei), er et mulig eksempel.

Abyei er et omstridt område på grensen mellom Sør-Sudan og Sudan med særskilt administrativ status. Der pågår både en “tradisjonell” stammekonflikt mellom de nomadiske Misseryia og bofaste Ngok Dinka og en mellomstatlig krig mellom Sudan og SørSudan. Stammekonflikten blir påvirket av at Sudan og Sør-Sudan bruker hver sin part i Abyei som stedfortredere i sin mellomstatlige konflikt. Dinkaene identifiserer seg i all hovedsak som en del av det sørlige Sudan, og Misseryia som en del av Sudan.

UNISFA ble utplassert til området i 2011, etter at en sudansk offensiv tvang over 100 000 Ngok Dinka på flukt. Siden den gang har FN forsøkt å støtte prosessen som skal avgjøre om Abyei skal forbli en del av

Sudan eller om den skal løsrive seg og bli en del av Sør-Sudan. Det er planlagt å avholde en folkeavstemning i Abyei som skal avgjøre områdets skjebne. Så langt har denne ikke vært mulig å avholde grunnet pågående konflikt og manglende vilje hos partene. Den fremtidige statusen til Abyei er dermed uklar.

For å stabilisere denne konflikten har FN utplassert rundt 4000 etiopiske soldater.

UNISFAs hovedoppgaver har likheter med tidligere tiders mer begrensede mandater.

FN-operasjonen skal først og fremst fungere som en buffer mellom partene for å unngå at det bryter ut en ny konflikt og samtidig overvåke demilitariseringen av området. UNISFA skal også bruke sin diplomatiske og politiske innflytelse for å få partene til å samarbeide om å fastsette grensene.

Det er andre elementer ved UNISFA som ligner mindre på tidligere FN-operasjoner.

For det første utmerker UNISFA seg ved å være bemannet av kun ett lands væpnede styrker, nemlig Etiopia. Et sentralt kjennetegn ved det siste tiårets internasjonale operasjoner har jo nettopp vært flernasjonalitet. For det andre så er operasjonen utplassert i et meget omstridt område. Det er fortsatt sterke beveggrunner for begge parter til å bruke makt for å løse de politiske problemene som gjenstår. I tillegg så er UNISFA satt til å beskytte sivilbefolk-

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.23 Side 21

FNs fredsbevarende operasjoner står overfor store utfordringer. 67 år etter den første FN-operasjonen ble opprettet er de i dag flere og mer komplekse enn noensinne. Stian Kjeksrud vurderer tre sentrale trender som kan påvirke militære aspekter ved fremtidens FN-operasjoner.

ningen fra vold. Det innebærer at FN-operasjonen er forventet å bruke makt mot de som angriper sivile, uavhengig hvilken part det gjelder. Enhver maktbruk vil nødvendigvis utfordre UNISFAs upartiske rolle i konflikten, et prinsipp som FN-styrkene forventes å opprettholde, til tross for at det sjelden er forenlig med oppgavene gitt i mandatet. Dette er spesielt utfordrende i denne typen konflikt, der rollen mellom angriper og offer veksler, avhengig av hvor i konfliktsyklusen de er.

UNISFA kan være et resultat av tilfeldigheter og kontekst, der ett land hadde de rette kapasiteter til rett tid. Men det kan også tolkes dithen at dette var en veloverveid respons som med viten og vilje unngikk en flerdimensjonal og flernasjonal operasjon. I all hovedsak er UNISFA en militær operasjon.

Siden Abyei ikke er en stat som skal gjenoppbygges, så er det logisk at UNISFA ikke trenger en rekke sivile komponenter som man gjerne finner i andre FN-operasjoner.

Men det viser også at FN er villig til å utplassere rent militære FN-operasjoner for å beskytte sivile og stabilisere konflikter. Sammenlignet med den massive ekspansjonen av oppgaver den senere tid, er UNISFAs mandat, oppgaver og ambisjoner nokså begrensede. Økt tro på militærmaktens rolle. En samtidig og noe paradoksal utvikling er dermed Sikkerhetsrådets økte tro på at militærmakt skal oppnå resultater i noen av de mest utfordrende konfliktene organisasjonen er involvert i. Dette gjelder spesielt i Den demokratiske republikken Kongo og i Mali. Militær maktbruk, utover rent selvforsvar, blir i dag i all hovedsak knyttet til oppgaven med å beskytte sivile fra fysisk vold. Men, senere tids utvikling viser at Sikkerhetsrådet ønsker at militærmakt også skal brukes for å avskrekke væpnede grupper, stabilisere konflikter og til og med for å “nøytralisere” opprørsgrupper. Dette er noe uvant fra en organisasjon som fortsatt har et meget komplisert forhold til militær maktbruk.

Men FNs ambivalente forhold til det å bruke makt vises fortsatt godt ved at organisasjonen fortsatt holder på grunnprinsippet om “ikkebruk av makt, bortsett fra i selvforsvar og for å forsvare implementering av mandatet”, sammen med prinsippene om vertsnasjonens samtykke og FN-operasjoners upartiskhet.

Prinsippene ble på nytt bekreftet av RamosHortas rapport i 2015, men den anbefalte en “fleksibel og progressiv” tolkning av prinsippene, noe som peker på at de ikke er spesielt godt tilpasset slik de er beskrevet i dag. I tillegg begrenser FN (i teorien) sin militære rolle ved kun å bruke makt på taktisk nivå. Det er dermed et gap mellom offisielle retningslinjer, prinsipper og hva FN-styrkene er forventet å gjøre på bakken. Verken MINUSMA eller MONUSCO kan sies å bruke makt på taktisk nivå, og begge mandatene fremmer militærmakt som et av de viktigste verktøyene for å oppfylle mandatet. Dette er et langt steg fra grunnprinsippet om ikke-bruk av makt.

Det klareste eksempelet på denne utviklingen er Intervensjonsbrigaden (Force Intervention Brigade (FIB)), som en del av MONUSCO. Brigaden består av tre infanteribataljoner. Sør-Afrika, Tanzania og Malawi stiller med en hver. FIB er støttet av en artilleriavdeling, et spesialstyrkekompani og kamphelikoptre. I 2013 bestemte Sikkerhetsrådet at MONUSCO skulle “nøytralisere” væpnede grupper i Øst-Kongo ved hjelp av FIB for å beskytte sivile og skape rom for stabiliseringsaktiviteter. I løpet av sommeren og tidlig høst 2013 så lykkes FN med å nøytralisere den største sikkerhetstrusselen i Øst-Kongo på den tiden, M23, i tett samarbeid med kongolesiske regjeringsstyrker.

Siden den gang har brigaden vært i aksjon ved en rekke anledninger, men med mindre grad av suksess.

I Mali søker Sikkerhetsrådet å bruke

militærmakt for å “avskrekke” væpnede grupper fra å ta seg inn i befolkningssentra nord i landet. I møte med væpnede opprørsgrupper med nasjonale politiske agendaer og jihadister med regionale og globale målsetninger har MINUSMA nå blitt en de facto part i konflikten. Det er nå blant de dødeligste operasjonene for FN, med 34 drepte og over 200 skadede siden oppstart i 2013. I de nordlige delene av landet er MINUSMA i praksis den eneste sikkerhetsaktøren, og er stadig utsatt for direkte væpnede angrep og terroristhandlinger. Høynivåpanelet anbefaler nå at FN ikke skal ta på seg slike “kontraterror”-operasjoner, noe som viser at organisasjonen befinner seg i ukjent farvann.

Det er ingenting som har gjort så mye skade på FNs renomme som den manglende evnen og viljen til å bruke makt for å beskytte sivile.

Den økte troen på militærmaktens rolle i fredsbevaring kan dermed sees på som en rettidig og velkommen utvikling. Samtidig så sliter fortsatt FN med å definere militærmaktens rolle i organisasjonen og å bruke militærmakt med effekt. I FN handler det ofte om hvorvidt man kan eller skal bruke makt i det hele tatt, ikke hvordan militærmakt skal benyttes for å oppnå ønskede effekter.

Denne utfordringen vil vedvare så lenge FN engasjerer seg i borgerkrigsliknende konflikter.

Nye troppebidragsytere. Det tredje utviklingstrekket med påvirkning på fremtidige FN-operasjoner er en potensielt ny sammensetning av styrkebidragsytere. I det NATO-operasjonen i Afghanistan gikk mot slutten, økte forventningen om at europeiske land igjen ville bidra til FN-operasjoner. Som statistikken viser har den forventede utviklingen ennå ikke funnet sted (europeiske bidrag utgjør ca. 5 % av det totale antallet uniformerte fredsbevarere). Det nederlandskesvenske-norske etterretningsbidraget til FNoperasjonen i Mali er et hederlig unntak, P OKTOBER 2015 // VETERAN 21

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.23 Side 22

FN 70 år

QQ

men utgjør ingen trend. En av grunnene kan være at kampen mot IS i Syria og Irak har tatt over oppmerksomheten etter Afghanistan, og at FN-operasjoner nok en gang har blitt ned- prioritert.

Det er allikevel et økende politisk trykk for å bidra mer til FN-operasjoner. En rekke sentrale land, organisasjoner og enkeltpersoner forsøker nå å påvirke europeiske og andre land i denne retningen. Overraskende nok er det initiativer og økt politisk press fra USA som har dominert agendaen den siste tiden. Det å styrke FN-operasjoner har blitt omtalt som “en strategisk prioritet” for President Obama. Nylig ledet han personlig et toppmøte i New York der målet var å få flere land, ikke minst europeerne, til å bidra mer til FN-operasjoner. Resultatet ble en rekke lovnader fra gamle og nye troppebidragsytere om å bidra mer. Totalt ble nærmere 40 000 nye uniformerte styrker lovet bort til FN, i tillegg til en rekke nisjekapabiliteter. Europa doblet nesten sine bidrag, men utgangspunktet var også nokså lavt. Den mest markante aktøren var Kina, som blant annet lovet å bidra med en reservestyrke på 8000. Noen av de nye bidragene vil benyttes i pågående operasjoner, mens andre er mer langsiktige lovnader om å øke innsatsen innenfor FNs rammeverk.

Dersom europeiske land igjen søker å bidra

til FN-operasjoner så vil de i all hovedsak stille med ettertraktede nisjekapabiliteter, som for eksempel ingeniørstyrker, spesialstyrker, lufttransport, analyseenheter, og etterretningspersonell. En utfordring vil være at FN har en helt annen organisering enn det de europeiske landene kjenner fra ISAFperioden eller fra tidligere tiders fredsbevaring. I tillegg er FN-operasjonene forventet å gjennomføre helt andre typer oppdrag. Med Samantha Power sine ord under talen til europeiske partnere tidlig i 2015: “Dagens fredsbevaring er ikke din mors fredsbevaring”.

FN-operasjoner er i dag organisert som integrerte operasjoner. Det innebærer tett samvirke mellom sivile, militære og politiske funksjoner. Det vil blant annet si at operasjonen ledes av en sivil sjef. Det krever daglig samarbeid med en rekke sivile komponenter. De uniformerte styrkene, på lik linje med de andre komponentene, ledes av felles strategiske rammeverk. I mange FNoperasjoner er fysisk beskyttelse av sivile 22 VETERAN // OKTOBER 2015

den viktigste militære oppgaven, noe som må løses sammen med mange av de andre enhetene. Denne tverrfagligheten er på samme tid FNs styrke og kilde til friksjon. For fremtidige troppebidragsytere er det uansett viktig å forstå hva denne organisasjonsformen vil bety for militære operasjoner.

Et annet element er samvirket mellom nåværende og fremtidige troppebidragsytere. Land som Bangladesh, India, Pakistan, Brasil, Rwanda, Etiopia og Ghana vil høyst sannsynlig være toneangivende når det gjelder tilnærming til FNs fredsbevaring også i fremtiden. Disse sitter på unik kunnskap fra de siste 15 årene med kompleks fredsbevaring. De fleste europeiske land har mistet mye av sin FN-spesifikke kompetanse

-Fremtidige nisjebidragsytere fra Europa må samtidig være forberedt på å samvirke med asiatiske og afrikanske land i løpet av denne tiden. Samtidig vil det ta tid før man lærer hverandre å kjenne. Et første steg for fremtidige troppebidragsytere bør derfor være å komme i kontakt med de treningssentrene som mange av disse landene har etablert (se http://www.iaptc.org). Kina seiler også opp som en av de mest sentrale troppebidragsytere i nær fremtid. Verken tradisjonelle bidragsytere eller europeiske nasjoner har erfaring i den sammenheng. Det vil være dermed viktig å følge med på hvordan Kina velger sin tilnærming til fredsbevaring.

Utfordringer for fremtidige bidragsytere Mest sannsynlig vil FN også i fremtiden dekke et bredt spekter av oppgaver med høye ambisjoner for fredsbygging og demokratisering på flere kontinenter. Det vil kunne inkludere alt fra tradisjonelle observasjonsoperasjoner til militære stabiliseringsoperasjoner, slik vi ser i dag. Det er tross alt dette som har vært FNs spesialitet, å ta på seg fredsbevaring i konflikter ingen andre organisasjoner eller land har interesse av å gripe inn i. Det er dermed vanskelig å vite

hva fremtidige troppebidragsytere bør forberede seg på.

Hvis FN-operasjoner utvikler slik det er presentert her, er det allikevel noe som fremstår som mer relevant. Fremtidige troppebidragsytere til FN-operasjoner må være forberedt på å bruke militærmakt med bedre effekt for å beskytte sivile fra voldelige væpnede grupper, avskrekke disse og gjennomføre begrensede stabiliseringsoperasjoner. Det innebærer å tilegne seg forståelse for hvordan militærmakt kan benyttes for å oppnå nettopp disse målsetningene innenfor FNs eksisterende rammeverk og prinsipper for operasjoner.

Robuste mandater kan i teorien føre til mer bruk av makt av fredsbevarende styrker. Det kan føre til en rekke uønskede konsekvenser. I Rwanda og Bosnia ble FN kritisert for ikke å ha brukt nok makt når det var nødvendig. Med dette kan det like gjerne slå andre veien. For mye maktbruk, og eventuelt ulovlig maktbruk, kan være like skadelig for organisasjonen som det passiviteten har vært. Dette er en innsikt som nå begynner å få feste i organisasjonen, som nå blant annet utvikler scenario-spesifikke retningslinjer for hvordan sivile kan beskyttes bedre i forskjellige situasjoner ved bruk av militærmakt.

Fremtidige nisjebidragsytere fra Europa må samtidig være forberedt på å samvirke med asiatiske og afrikanske land, inkludert Kina, som de tidligere ikke har jobbet med i militære operasjoner, Det er høyst sannsynlig at disse i fremtiden vil bidra med størst antall styrker til FN. Mange besitter uvurderlig erfaring fra FN-systemet og fra afrikanske konflikter fra de siste 15 årene, mens Kina er en nykommer, på lik linje med eventuelt returnerende europeere.

Fremtidige bidragsytere må gjøre seg kjent med FNs måte å organisere og gjennomføre FN-operasjoner på. I dag dominerer integrerte misjoner, med et tett samarbeid mellom en rekke sivile, politiske og militære komponenter. De bør også gå i dialog med FN for å få klarhet i hvordan prinsippene om upartiskhet, ikke-bruk av makt og samtykke fra vertsnasjonen kan kombineres med ønsket om at militærmakten skal spille en større rolle. I dag fører grunnprinsippene til mer forvirring enn avklaring for de som er satt til å implementere operasjonene.

En versjon av denne artikkelen er trykket i Norsk Militært Tidsskrift nr. 3 2015.

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.23 Side 23

ÅPNING AV CAMP NIDAROS

Nidaros-gutta i Trondheim.

Camp Nidaros - stedet hvor veteraner og veteranfamilier kan møtes.

TEKST: SIRI ROOSEBOOM DEVRIES FOTO: MORTEN GRANHAUG

L

okalet har United Veterans MC Midland fått leie av kommunen. I september var det offisiell åpning, med stort og smått.

- Fine gjester, god underholdning og god mat. Dette lokalet har vært en gammel brannstasjon og det er lagt ned mange hundre timer i arbeid og oppussing av medlemmene fra UVMN Midland, de har også brukt av egne oppsparte midler for at det skulle bli et supert sted for hele veteranfamilien, sier Magnar Foss, leder i UVMN Midland.

Ingen åpning uten taler, og det var mange som ville si noe denne dagen. Ordfører Rita Ottervik måtte innrømme at det var første gang hun hadde åpnet en MC klubb, men skrøt av klubben og veteranarbeidet som blir gjort i Trondheim. Deretter ville Obtl. Ole-Asbjørn Fauske si noen ord. Han har bakgrunn blant annet som sjef for Camp Nidaros i Afghanistan i 2009, og sammen med

veteranene i Trondheim har han jobbet med idéen til lokalet i perioden han var sjef for Luftkrigsskolen. Fine taler fulgte også fra Veteranavdelingens Bjørnar Stivang, NVIO, SIOPS, andre MC klubber og svenske veterankollegaer ved Dennis Olausson og Blue Berets MC. Underholdningen var bra og festen ble hyggelig til langt utover kvelden.

På Camp Nidaros har de kaffe hver lørdag fra 12 til 15, og det er selvfølgelig mulighet for å bare stikke innom ellers også -så lenge det er folk der. Foss oppfordrer alle som er interessert til å sjekke ut Camp Nidaros på Facebook.

Selve åpningsdagen hadde et tettpakket program som startet med en rekke aktiviteter for barna. Det var mulighet til å herje med både HV-12 og innsatsstyrken Rype, hilse på Lottene som hadde barneleker denne dagen, og alle kunne sjekke ut både brann- og ambulansebiler i redningstjenesten. Underveis var det også servering av vafler og grilling, og selv solen tittet frem etterhvert.

OKTOBER 2015 // VETERAN 23

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.23 Side 24

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.23 Side 25

- JEG VIL SETTE IGJEN GODE SPOR PORTRETTET:

Mari Cecilie Tolfsen Reinskou krysset grensa til Syria, fra Libanon 16.april 2012. Da hadde hun unnagjort ett års tjeneste i SørLibanon, og kom som en del av FNs militære observatørteam de første som kom inn til Syria.

H

TEKST: SIRI ROOSEBOOM DEVRIES FOTO: PRIVAT

un var en del av forpartiet Advance Team Syria (ATS), og reiste sammen med 5 mentorer fra FNs hovedkvarter i New York, og patruljerte både sørover og nordover i landet. Hun bodde også en kort periode i Hama, i Homs-regionen. Formålet med misjonen (UNSMIS) var å støtte partene i Syria, så de fikk implementert Kofi Annans seks punkts fredsplan; FN Resolusjon 2042.

- Jeg tenkte at uansett hvor dette bærer hen så skal jeg prøve å påvirke så mange mennesker jeg kan, sier Reinskou.

Reinskou er for tiden major, etter snart 19 års tjeneste i Forsvaret. Nå går hun på Baltic Defence College i Estland, som er den eneste internasjonale-multikulturelle stabsskoleutdannelsen i NATO. Her bor hun bor i Tartu, en kulturell universitetsby i Estland, og stortrives.

- For meg er dette en utrolig flott mulighet til å utvikle mine ferdigheter både innen lederskap og kritisk tenkning. Jeg har føler jeg har kommet på rett plass. Jeg trives godt i et internasjonalt miljø, det bidrar til økt motivasjon hos meg, og til å fortsette en karriere i Forsvaret, sier hun.

Mari startet sin militære karriere med 2-årig etatsutdannelse i Luftforsvaret i Stavern i 1995. Hun var også instruktør på Luftforsvarets Rekruttskole på Værnes i noen år, før hun valgte nye veier.

- På et tidspunkt var jeg i tvil om jeg skulle forsette i Forsvaret. Jeg ønsket å utvikle meg, men oppfattet at systemet var litt tungrodd. Men etter hvert åpnet dørene seg og jeg valgte å bli. Jeg har erfaring med Baseforsvar, P, Ø, Org, Prosjektarbeid innenfor SAP og de siste fem årene med reg-

elverk, herunder drøftinger/forhandlinger, rådgiving og undervisning, inkludert en mastergrad i konflikt, sikkerhet og flerkulturell forståelse.

Oppdraget i Syria husker hun som en utrolig spennende opplevelse, til tider farlig, P OKTOBER 2015 // VETERAN 25

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.23 Side 26

Mari Cecilie Tolfsen Reinskou på besøk i Syria.

QQ

men også interessant. De var ubevæpnet og hadde kun ”talerøret” og den lyseblå bereten til forsvar.

- Når det var som verst tenkte jeg at; er det min tur, så er det min tur. Jeg følte meg meget privilegert som kunne forflytte meg mellom regjeringssiden og opposisjonssiden.

Jeg husker en spesiell opplevelse når min sjef, som var muslimsk marokkansk oberst, tok meg med inn i en kristen kirke for å snakke med folk. Han sto også i Moskeen og talte på arabisk til folket. Det var spesielt!

Litt action, ”incidents” med kuler og krutt vil jo alltid være der, og Mari husker spesielt en natt i Hama, hvor hun og en kollega midt på natten under ild, måtte gå på gangen i det folketomme hotellet midt i byen. Da tok de seg en øl.

- Det gikk bra med oss den natten også. Men det som er spesielt med å komme hjem, er å finne ut hvor «meningsløs» den daglige jobben virket i starten, sier hun. Men så går det seg til.

- Jeg husker jeg ble superflau, da jeg huket meg ned på kino under en skyteepisode i filmen ”Total Recall”. Det surroundanlegget fungerte bra, ler hun. Men det der er ikke en knapp man ikke kan skru av på en dag.

Når det gjelder dagens krise i Syria, syns Reinskou det er synd at man ikke fikk 26 VETERAN // OKTOBER 2015

bremset opp eskaleringen i 2012. Selv om utbruddet kom i 2011 så har konflikten ligget under overflaten i så mange år at det var et tidsspørsmål, mener hun.

–Dessverre ble det en mer regional spennvidde over det hele, når IS kom på fremmarsj.

I dag er det vanskelig for FNs sikkerhetsråd å komme frem til en løsning gjennom resolusjon. Det ender med en koalisjon av frivillige, men ingen helhetlig kampanje som kan ta knekken på fremmarsjen. Ingen vil ta følgende av å sende inn bakkestyrker.

Reinskous masteroppgave hadde tittelen ”Krav til konfliktløsning øker. En studie av FN´s bidrag til fred i Syria i 2012”, en oppgave som ble valgt naturlig ut ifra hennes tidligere tjenesteerfaring i Midtøsten. Hennes interesse for å engasjere seg og studere både IS, terror og radikalisering har blitt større og hun jobber daglig med temaer relatert til dette, på BDC i Estland. Hun ønsker å jobbe aktivt med dette fremover.

Så lenge alt går bra og man kommer seg tilbake i normalen, så finnes det ikke noe mer givende arbeid enn å reise ut på meningsfylte oppdrag, mener Reinskou.

- Det å kunne møte fremmede kulturer og forsøke å gjøre en forskjell fra ditt eget ståsted, er givende. Det som er utfordrende,

er at jeg blir en ”reisende” for min familie og venner. Alle spør alltid om når jeg skal ut igjen, jeg er blitt en person som ”reiser ut”.

Satt i en bås på godt og vondt. Oppdraget i Libanon og Syria på 15 måneder var nok i drøyeste laget, men det er jo ikke normalen for sammenhengende internasjonal tjeneste i Forsvaret.

Jeg er også stolt av at jeg nå klarer å ta med meg det beste fra moren min, som gikk bort i 2006; engasjement, kunnskap, optimisme, leder-egenskaper og sosiale relasjoner til andre mennesker. Hun sa alltid; Du skal sette gode spor etter deg! Det er noe jeg tenker mer og mer på. I dag er jeg mindre utålmodig, lytter mer til andre, og prøver å få det beste ut av de rundt meg, sier Reinskou.

Det å forholde seg til veteranbegrepet har Mari litt mer vanskeligheter med. Det å være veteran har endret seg, mener hun. Det har jo alltid vært ”gutta på Skauen” under 2. verdenskrig, men konfliktbildet har jo endret seg fra de store krigene til mindre intra- statlige og borgerkrigslignende konflikter. Så etter en relativt tøff runde i Syria med livet som innsats, så kan jeg kanskje kalle meg for en type veteran...er det noe som heter ”Ny-veteran” undrer hun?

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.23 Side 27

Kirkeparade og julekonsert for veteraner Torsdag 10. desember Kl: 1500

Gudstjenesten i Akershus Slottskirke Musikk innslag ved Eddie Guz (The Carburators): egen veteransang

Kl: 1615

Velkomst og kirkekaffe i Ridehuset (transport av veteraner fra 1940-45 i minibuss ned fra Slottskirken)

Kl: 1715

Julehilsen fra FVI Brig. Tom Guttormsen og President i NVIO Britt Brestrup

Kl: 1730

Minikonsert og julemusikk fra Stabsmusikken og Eddie Guz. Kollekt til Stiftelsen veteranhjelp.

Ta med deg din kjære på en hyggelig juleavslutning for veteraner.

Hilsen Forsvaret og NVIO

EN ORGANISASJON FOR ALLE VETERANER Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!

Bli medlem i NVIO Fullt navn: ...........................................................................

Adresse: .............................................................................

Postnummer/sted: ..............................................................

Obs! Bruk blokkbokstaver!

Jeg har ikke tjenestegjort ute, men støtter NVIOs formål, og ønsker medlemsskap.

Fødselsdato: .......................................................................

Telefon/mobil: .....................................................................

Jeg er pårørende og ønsker medlemsskap.

E-post: ................................................................................

Tjenestegjorde i: .................................................................. Ønsker lokalforeningen i: ......................................................

Fyll ut og legg svarslippen i postkassen - porto er betalt.

Svarsending 00900-407

Du kan også melde deg inn via våre nettsider - www.nvio.no

Vika 0127 Oslo

Vervet av medlemsnummer: .................................................

OKTOBER 2015 // VETERAN 27

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.23 Side 28

WVFs 28. generalforsamling

JOBBER FOR VETERANER VERDEN RUNDT

Dan-Viggo Bergtun ble valgt som høyeste leder i den verdensomspennende veteranorganisasjonen «World Veterans Federation» (WVF). WVF er en paraplyorganisasjon for 172 veteranorganisasjoner fra 121 forskjellige land over hele verden.

De ivaretar med det interessene til nærmere 45 millioner veteraner fra internasjonale operasjoner. Blant medlemmene er NVIO, hvor Bergtun også sitter som vise-president.

TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD

- Etter tre måneders valgkamp er det en stor ære å bli valgt, og et ansvar jeg ta veldig alvorlig. Mitt fokus som president kommer til å være å modernisere organisasjonen og tilrettelegge for helse og velferd for veteraner.

Jeg ønsker også at veteraner kan bruke sine erfaringer og kompetanse til å bidra til fred og sikkerhet i verden, sier Bergtun.

Han ønsker å innlede samarbeid med andre organisasjoner, blant annet Team Rubicon Global, som er en organisasjon som bruker veteraner i nettopp denne typen hjelpearbeid.

- Vi må bruke de gode erfaringene og vår historie, til å utveksle informasjon mellom våre medlemsorganisasjoner, sier Bergtun.

Det var under organisasjonens 28. generalforsamling i Sopot i Polen, Bergtun ble valgt.

Her ble også en rekke andre temaer tatt. opp. En global tilnærming for å bekjempe terrorisme var en av resolusjonene som ble vedtatt under generalforsamlingen.

– Vi må oppfordre veteranorganisasjonene i Dan-Viggo Bergtun og veteraninspektør Tom Guttormsen.

<#> VETERAN // OKTOBER 2015

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.23 Side 29

WVFs 28. generalforsamling

alle medlemsland til å mobilisere mot terrorisme. Veteraner kan med sine erfaringer og kompetanse være med å kaste lys over dette internasjonale problemet, i resten av befolkningen. Med samarbeid på tvers av våre kulturer, og med våre erfaringer, har vi en unik mulighet til å gjøre en forskjell.

Vi må også jobbe opp mot styret i medlemslandene, FN og NATO for at de skal gjøre sitt ytterste i denne kampen, sa delegasjonene fra Egypt og Marokko, som fremmet resolusjonsforslaget. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

Det ble også satt frem en appell for at WVF skal jobbe mot den økende neo-nazismen, spesielt i Europa. En annen appell er å få bukt med den økende flyktningestrømmen i verden.

«Som deltagere på den 28. generalforsamlingen i WVF, foreslår vi at konfrontasjoner og konflikter i større grad blir møtt med politisk dialog, og at FN stadfester rollen sin som et organ hvor man kan finne politiske løsninger på verdens konflikter,» står det blant annet i appellen.

- Som medlem av WVF har NVIO en organisasjonsmessig kontakt til FN, da WVF er en av de ikke-statelige organisasjoner (NGO) som har konsultativ status i FN. Norge står sterkt i WVF, og fra november i år er to nordmenn i ledelsen av organisasjonen, Dan-Viggo Bergtun, som er president og WVFs øverste leder, og Geirhild Snildal Engen, som er visepresident med særlig ansvar for kvinnespørsmål. Dette gir Norge og NVIO en unik mulighet til å virke som hva WVF kaller «UN-Peace Messenger», sier æresmedlem i NVIO, Vigar Aabrek, i forbindelse med FNs 70-årsmarkering i år.

OKTOBER 2015 // VETERAN <#>

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.23 Side 30

WVFs 28. generalforsamling

PÅ JOBB FOR KVINNELIGE VETERANER FRA HELE VERDEN

Major Geirhild Snildal Engen ble under generalforsamlingen i WVF valgt til leder for Standing Committee on Women (SCOW).

SCOW er en av totalt fire standing committees i World Veterans Federation. Nå gleder hun seg til å ta fatt på arbeidet.

TEKST: SIRI ROOSEBOOM DEVRIES FOTO: HEGE KOFSTAD OG FMS

- Jeg gleder meg til å jobbe med og for kvinnelige veteraner over hele verden, og å lære mer om de kvinnelige soldatene fra Asia og Afrika, sier Snildal Engen. Det er de hun vet minst om. Faktisk er det Nepal og Bangladesh som er de nasjonene som deployerer flest kvinnelige soldater til oppdrag i regi av FN. - En av de tingene jeg ønsker mest fokus på er hvordan de ulike nasjonenes arbeidsprosesser gjennomføres i et kvinneperspektiv både før under og etter deployeringen av personellet. Det er store forskjeller, og det er mye vi kan lære av hverandre, sier hun.

Selv har hun intops-erfaring som G-1 i Norwegian Contigent Command i 2007 og 2008. Til tross for at denne tjenesten totalt sett er en kort periode av mer enn 25 års tjeneste sitter hun igjen med mye god erfaring.

Hun har også lang fartstid fra å være en del av en veteranfamilie. Snildal Engens ektemann har tjenestegjort i Afghanistan, og i NATO-stab i USA. Hun har derfor også hatt rollen både som pårørende hjemme, og medflytter til utlandet. Det ligger kanskje i blodet. Hun er vokst opp som datter av en

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.23 Side 31

WVFs 28. generalforsamling

Geirhild Snildal Engen og superveteran i både NVIO- og WVF-sammenheng, Vigar Aabrek.

offiser, og fleiper med at beordringen til Setermoen etter krigsskolen var hennes tredje beordring til Brigaden i Nord-Norge.

Som en digresjon kan det nevnes at Thor Lysenstøen, NVIOs generalsekretær var kompanisjef i Sanitetskompaniet i Brigaden i Nord-Norge når hun meldte seg til tjeneste der etter krigsskolen, og at Knut Østbøll NVIOs kameratstøtteansvarlige var skolesjef på Heimevernets utskrevne sersjantkurs på Kongsvinger Festning når hun gikk der. Hun har tjenestegjort ved mange avdelinger, både som troppsbefal, idrettsoffiser og mange år som personelloffiser. Nå er hun imidlertid hovedlærer ved grunnleggende stabsutdanning ved Forsvarets stabsskole.

- Ja, jeg er feminist, sier Snildal Engen. – Jeg er veldig opptatt av at begge kjønn skal ha like muligheter og rettigheter, spesielt når systemer og strukturer tilsier at det ikke er det. Og legger man definisjonen på ordet feminist til grunn er det vel ingen grunn til å si at man ikke er det, sier hun.

Styrearbeid er heller ikke et nytt fenomen for henne. Hun er styremedlem i Norges Skiskytterforbund, styremedlem i Nettverk for Kvinnelig Befal (NvKB), nestleder i Kvinners Frivillige Beredskap (KFB), leder i Hole og Ringerike Hagelag, samt leder i NvKBs avdelinger Oslo og Indre Troms. Men nå altså nyvalgt leder i SCOW. - Vi gelder oss til å se hva dette innebærer i fremtiden. Lykke til Geirhild og gratulere med vervet! sier generalsekretær i NVIO, Thor Lysenstøen.

NVIOs generalsekretær, Thor Lysenstøen, gir sin stemme.

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.23 Side 32

Organisasjon

På vingene i rogaland

ROGALAND: Veterankompaniet til NVIO Rogaland stilte frivillig opp som vakter og billettselgere under høstens flystevne på Sola. I tillegg hadde foreningen promoteringsstand inne i en av hangarene hvor også andre aktuører viste seg fram.

- Foreningen har hatt et svært godt samarbeid med Sola Flystasjon, som dessverre i mange år har stått foran total nedleggelse. Og det på tross av at den er utpekt til å bidra med allierte forsterkninger, inkludert amerikanske fly, i tilfelle tilspissede, alvor-

NVIOs villmarksgruppe ble med på reåpningen av flyktningeruta ”Timian” i høst.

Tilstede var også folk fra DNT, Riksantikvaren, Flyktningeruta/ Norske grenselosers museum og Østmarkas venner.

Flyktningeruta var viktig under 2. verdenskrig, og er på ca 120 km, og er merket fra Skullerudstua i Østmarka, gjennom Østmarka til Øyeren, i båt over 32 VETERAN // OKTOBER 2015

I siste nummer av Veteran er det en artikkel om Polititroppene på side 28. Her står det blant annet «Polititroppene ble organisert og fikk politiutdannelse.» Dette er direkte feil. Jeg var selv troppssjef i tung bombekastertropp i støttekompaniet i Fjerde Bataljon. Denne oppgaven hadde jeg godt over et års tjeneste ved forskjellige leire i Sverige. Men jeg var fullstendig ubrukelig til polititjeneste. Hverken jeg eller noen i bataljonen som tilhørte Reservepolitiet, hadde noe som helst politiutdannelse.

Derimot var vi rene militære enheter, med både lette og tunge militære våpen. Vi var

altså 15000 fullt utdannede soldater, i stand til å gjennomføre i alle fall enkle militære operasjoner. Det var naturligvis ikke mulig å snakke åpent om en norsk hær i det nøytrale Sverige. Derfor fikk vi betegnelsen Reservepolitiet for de rent militære avdelinger, og Rikspolitiet for de kompanier med militærpolitisk utdannelse. Fellebetegnelsen ble i dagligtale Polititroppene.

Vi hadde både svenske militære rådgivere og instruktører, samt norske offiserer som kom over fra Storbritannia. Alle sjefene var offiserer. Sjefen for Polititroppene var oberst Ole Berg (etter krigen generalløytnant og forsvarssjef).

Hilsen Jens Chr. Magnus

lige siturasjoner, sier leder i NVIO Rogaland, Jarl Pedersen.

Sjefen på sola, major Bjørn Vikås har stått på for både foreningen og veterankompaniet, Vesterlenske Garnisons Compagnie No I. I tillegg til å få trene for kompaniet inne i leiren eller i hangar, så er det utlånt er lite kontor.

Som følge av at marinens befalsskole har flyttet over til KNM Harald Haafagre (Madlaleiren) hvor kontorplassene er sprengt, så måtte vi ut av kontoret og plassert utstyr og effekter på et 1,5m2 lite rom. Dette har major Vikås kjempet i mot, men måtte gi tapt. På grunn av nedleggelsen, så er også hans stilling inndratt. så det som blir igjen på

Sola, er redningsskvadronen, samt inntil videre, Forsvarets dronetjeneste.

- På grunn av Vikås' støtte fra han tiltrådte i 2009, så vil han få tildelt NVIOs Hedrstegn ved en seremoni i høst, sier Pedersen.

Foruten veterankompaniets vakter, så var Marianne Wright, Lars-Magnus Hallanger og Jarl Pedersen på stand fra tidlig morgen.

På stevnet var det oppvisning av en rekke eldre flytyper. Blant annet var det oppvisning i lufta av jagerne Mustand (bygget i

1944) og Spitfire (bygget i 1945), samtidig. Begge fly hadde deltatt i sluttkampene i 1945. For kr 1.000 i minuttet kunne publikum være med opp i lufta. Militærhistorisk forening, Sola krigshistoriske forening og mange andre foreninger var på plass med sitt utstyr. Det var hele 7.000 betalende tilskuere, pluss personer i uniform og barn som gikk gratis. - Ikke rart at man etter en stund gikktomme for pølser og brus! Hele overskuddet gikk til kreftsyke barn, sier Pedersen.

fjorden og videre over til Sverige og inn igjen i Norge ved Grenselosmuséet, et godt stykke sør for Kongsvinger.

Mange taler ble holdt ved reåpningen, blant annet av en av de som selv var flyktning under krigen, den gangen en 12 års gammel gutt- Leif som var norsk/ jødisk flyktning.

- Det var god underholdning, blant annet av gruppa ”Gutta på skauen” som underholdt med flere av sine MILORG- sanger.

Jeg vil også nevne at ruta, ved siden av å bli brukt til å lose

flyktninger over til Sverige, også ble brukt meget aktivt for å bringe viktig post begge veier.

Totalt ble det loset ca 50.000 tusen nordmenn over til Sverige under 2. verdenskrig, mens det fra nabolandet vårt Finland ble loset over ca 100.000 finner til Sverige. Med referanse til dagens flyktingestrøm i Europa,

er altså flyktninger ingen ny sak, heller ikke i Skandinavia, sier Kaare Granå, leder i Villmarksgruppa.

Han ser heller ikke bort ifra at Villmarksgruppa ved en senere anledning legger opp en høsttur langs ”Timian”, hvis interessen er der.

På tur timian OSLO:

rettelse PolititroPPene

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.23 Side 33

hedret falne i knaBen

Crest Produsert ROGALAND:

NVIO Rogaland har fått laget en Crest med NVIO merket, som vi nå ønsker å selge i andre NVIO foreninger.

ROGALAND: Knaben er en tidligere gruveby nord i Kvinesdal kommune. I oktober arrangerte NVIO Rogaland tur til nettopp Knaben. Foreningen leide Knaben Leirskole, og det ble mulighet blant annet til å dra innom gruva, ta en tur på museet og å dra opp i landemerket til Knaben, nemlig Heisetårnet.

Under okkupasjonen av Norge ble Knaben etterhvert besatt av

For 22. gang arrangerte De Blå Baretter Limfjorden Eurotreff i Ålborg. Dette treffet ble i sin tid startet som en vennskapsutveksling mellom Bergen og omegn FN-veteranforening og foreningen i Ålborg. I starten var treffet nærmest hvert år i Ålborg og litt i Bergen. Siden ble det tradisjon med 2. hvert år i Ålborg og 2. hvert år i en norsk by.

Innkvarteringen er på Ålborg kaserner, som huser trenregiment, militærpoliti, samt at flystasjonen fremdeles er en operativ F-16 stasjon. I leiren har De Blå Baretter fått tildelt en hel brakke som de delvis deler med andre forsvars-relaterte foreninger.

- Lørdagen startet med buss til gudstjeneste i Ålborg kirke.

med/uten avdelings navn under NVIO merke.

Cresten kan bestilles på epost post@rogaland.nvio.no – prisen er satt til KR 700,- pr stk ved bestilling av inntil 50 stk.

Spørsmål kan rettes til NVIORogaland på E-post eller til leder Jarl Pedersen på telefon 412 15 939.

ca 1000 tyske soldater. Disse var for det meste forlagt rundt Knaben, på fjelltoppene hvor de bemannet antiluftskyts kanoner.

Molybden var under den andre verdenskrig et ettertraktet metall for bruk i stålet på panservogner.

Knaben ble bombet to ganger under andre verdenskrig, begge gangene i 1943. Den 3. mars 1943 angrep 10 RAF Mosquito jagerbombere selve vaskeanlegget, i dette angrepet døde 16 norske personer.

Den 16. november angrep 131 amerikanske B-17 bombefly.

Angrepet varte i over 1 time, men i dette angrepet ble ingen norske drept.

Etter den siste bombingen besluttet tyskerne og de svenske eierne å bygge nytt bombesikkert vaskeri inne i gruven.

Dette vaskeriet var først ferdig i mai 1945. For de 16 norske

drepte under 3.mars angrepet, ble det reist i minnestein.

Disse Norske falne ønsket NVIO Rogaland og hedre på sin tur.

Leder Jarl Pedersen la ned blomster og holdt tale ved minnesteinen.

Etterpå stilte man opp i god gammel marsjformasjon og marsjerte i parade med flagg og faner til Medborgerhuset (rådhuset) hvor herr Viceborgermester tok i mot med fine ord. Foran paraden gikk Hjemmeværnets korps med god lyd som virkelig hørtes i de smale gatene, Jarl Pedersen.

Om kvelden var det som vanlig duket for festmiddag. Limfjordens Formand, Ole B Nørholt, ønsket velkommen før ordet ble gitt til regimentsjef og leirkommandant, oberst Jess Møller Nielsen. Deretter holdt NVIO avd Rogalands leder, Jarl Pedersen, tale hvor han på vegne av Glåmdalen overrakte stafett-øksen til Ole Nørholt. Det er en kopi av en steinalderstridsøks som har vekslet mellom de stedene treffet har vært

arrangert. Deretter overrakte Pedersen en flunkende ny crest/våpenskjold til De Blå Baretter Limfjorden og deretter en til Ålborg kaserner ved obersten.

Leder av NVIO avd. Vestfold og Telemark, Oddgeir Bratsbergs overrakte Gazaboken om Danorbataljonen til obersten.

Dansker og nordmenn deltok sammen i én bataljon fra 1956 til 1967.

- Etter svært god mat og drikke ble det danset til et brukbart enmanns-orkester før man sa godnatt og dro hjem til sitt med gode minner, søndag formiddag,

sier Pedersen.. Fra Norge deltok 31 veteraner og ektefeller.

Neste år er det NVIO avd Rogalands tur som vertskap med treff i Stavanger. Denne gang er det tenkt et virkelig Eurotreff med deltakelse fra nasjoner som har deltatt ute sammen med nordmenn. Maks antall deltakere er satt til 300. Innkvartering vil bli i Madlaleiren, (KNM Harald Haarfagre). Programmet vil bli utvidet til også å omfatte UNEF (Gaza)'s 60 års markering, samling av veterankompaniene og endelig NVIO avd Rogalands 25-års jubileum.

eurotreff i ålBorg ÅLBORG:

Noe å henge opp der man har Veterantreffet eller og gi bort til avdelinger som man besøker eller får besøk av.

Cresten er laget sammen med Per Hauge, en anerkjent gravør.

Som har laget mange Crester til blant annet avdelinger i forsvaret. Cresten kan bestilles

OKTOBER 2015 // VETERAN 33

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.23 Side 34

Organisasjon arrangerte tur til PodhaleBrigaden, ausChwitz og lviv OSLO:

NVIO avd Oslo arrangerte i høst en 5-dagerstur til Polen. - Da vi endelig sto på Gardermoen om morgenen 30. september hadde jeg endt opp med et intenst og tett program, med besøk hos Podhalebrigaden, tur til Auschwitz/ Birkenau og til Lviv i Ukraina, sier Ørjan Johansen i NVIO avd. Oslo.

Osloavdelingen var arrangører for turen.

Den 21. Podhalebrigaden fører tradisjonen videre fra den selvstendige Podhalebrigaden som ble grunnlagt i Frankrike i februar 1940. Under andre verdenskrig kjempet den på alliert side i Norge under slaget om Narvik.

I Narvik, kjempet den selvstendige Podhalebrigaden sammen med Bn II/IR 15 og den franske Fremmedlegionens 13. halvbrigade. Under kampene i Norge led den selvstendige Podhalebrigaden et tap på 97 mann. Polske myndigheter innstiftet i januar 1941 en skuldersnor i norske farger til minne om seieren i Narvik. I statsråd 20. mars 1942 ble tolv offiserer og soldater fra Podhalebrigaden, som hadde kjempet ved Narvik, tildelt det norske Krigskorset.

Blant disse var brigadens sjef og stabssjef, men også menige polske mannskaper ble tildelt Krigskorset, den yngste av disse var bare 16 år. I 1990 ble gjenlevende medlemmer av den selvstendige Podhalebrigaden, som deltok i kampene i Norge, tildelt den norske Deltagermedaljen.

- Under besøket hos brigaden fikk vi en orientering om brigaden samt en omvisning i brigadens «museum». Brigadens personell var svært stolte over sin historiske forbindelse til Norge. Det ble også gjennomført en middag med både stadig tjenestegjørende veteraner og eldre veteraner. Middagen ble gjennomført på et resaturant med et mikrobyggeri. Det stod polske spesialiteter på menyen og stemningen var meget god, sier Svein-Erik Malmø-Moen, som deltok på turen.

Høydepunktet på turen var besøket i Auschwitz. En gruppe yngre veteraner fra Podhalebrigaden ledsaget gruppa på turen til nazistenes mest kjente utryddelsesleir. Auschwitz bestod av flere leire, hvorav Auschwitz I og Auschwitz II (Birkenau) er de mest kjente. I leirene ble mer enn 1 million mennesker utryddet av nazistene. - Inntrykkene fra besøket i Auschwitz var meget

nvioBo til london BERGEN:

NVIO-BO (Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjonen Avdeling Bergen og Omland)har vært på studietur i London fra 24. - 28. september 2015.

Veteranforeningen i Bergen ble stiftet 25. oktober 1990, og skal senere i år feire 25 års jubileet på Kronstad Hovedgård, Veteranenes hus i Bergen.

34 VETERAN // OKTOBER 2015

sterke, ikke minst haugene av briller, hår, kunstige lemmer, barneklær, sko, kofferter osv, som satte tankene i sving. Det var også en sterk opplevelse at guiden fortalte om at et besøk i Auschwitz ikke lenger var en obligatorisk del av undervisningen i polske skoler. Man hadde flere norske enn polske skoleklasser på besøk, sier Malmø-Moen.

På grunn av en langtekkelig prosess i grenseovergangen ble det ikke så mange timer i Ukraina for veteranene. - Vi beveget oss vesentlig tilbake i tid sammenlignet med levestandarten i Polen. Krigen i øst satte sitt preg på bybildet med mange uniformerte og blant annet pengeinnsamling til forsvaret ved en

sønderskutt sivil jeep midt i sentrum, sier Johansen.

Før de norske veteranene tok farvel med sine polske venner i Rzeszow, var det duket for kransepålegging på minnesmerket over general Wladislaw Sikorski.

- På vei hjem fra Rzeszow, reiste via via Krakow. Der ble tiden blant annet benyttet til et besøk på Schindlers fabrikk, som er kjent fra filmen Schindlers liste.

Schindler var en tysk forretningsmann og medlem av nazipartiet som drev en emaljevarefabrikk i Krakow. Han reddet en rekke jødiske arbeidere fra å bli sendt til konsentrasjonsleire. Fabrikken er nå gjort om til et museum og er vel verdt et besøk. Jeg vil rette en takk til NVIO avd Oslo og formann Kjell Lamo og Ørjan Johansen for en opplevelsrik tur med et omfattende og innholdsrikt program, sier Malmø-Moen.

Under oppholdet i London besøkte veteranene også Den Norske Sjømannskirken i byen, og var tilstede på gudstjenesten søndag 27. september. Samme dag var biskopen i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, på visitas i kriken. Etter gudstjenesten ble det tatt bilde av de geistlige og veteranene på kirketrappen foran sjømannskirken.

Leder i NVIOBO Halfdan Larsen la ned en krans på minnesmerket for falne norske uteseilere fra første verdenskrig.

Larsen takket også for den vennlige og respektfulle måten NVIO-BO ble mottatt på i den Norske Sjømannskirken. Formannen donerte til slutt en gave fra foreningen til kirkens arbeid.

I første rekke fravenstre: Biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, sjømannsprest Thorbjørn Holt. Domprost Jan Otto Myrseth, Sjømannsprest/Kapellan Jens Bjelland Grønvold

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.23 Side 35

- Dette var en helt ny erfaring for meg, jeg hadde aldri vært med på noe slikt, i grunnen ikke hørt om det heller, sier Espen Brandshaug.

Kyrre Klevberg, feltprest på Akershus festning hadde sendt ut en e-post og oppfordret Brandshaug til å søke om å bli med på pilgrimsretreat.

PILEGRIMSRETREAT FOR VETERANER - Vel, tenkte jeg, hva har jeg å tape på å bli med på dette. I verste fall får jeg meg en fin motorsykkeltur opp og ned fra Dovrefjell, sier han.

Da han kom opp til Fokstugu ble han gledelig overrasket over det vakre stedet.

Fjellene, den store himmelen og utsikten var rett og slett fantastisk for en fyr fra Moss, vant til sjø og hav.

- Da jeg kjørte inn på tunet kom en smilende dame ut og sa: Velkommen, du må være Espen. Dermed var tonen for resten av oppholdet satt. Den smilende damen var Christiane, vertinne på Fokstugu. Hun og mannen, Laurits, driver dette stedet som er Norges høyest beliggende helårs gårdsbruk og dette har denne familien holdt på med i 11 generasjoner(!). Disse folkene har gjestfrihet som livsstil. Eller som veteranen Roy fra Fredrikstad sier, døm har svære, lange armær som de omfavner med, sier Brandshaug.

I huset som skulle være veteranenes bosted de neste fem dagene traff han Roy og Kåre, som hadde kommet dagen før, og begge hadde vært på retreat her tidligere. Etterhvert kom resten, de var sju veteraner og en pårørende, samt tre feltprester, også de veteraner. Snart var middagen klar.

- Etterpå møttes vi til fellessamtale med presentasjonsrunde, en brief om oppholdet og individuelle samtaler.

Dagen ble avsluttet med Completorium, aftengudsjeneste, som markerte slutten av dagen sammen med pilgrimene som overnattet på Fokstugu den natten. Dette foregikk i Gudshuset, en liten fjellstue som var pusset opp til dette formålet. Et lunt og godt sted å være, med levende lys og fyr på peisen.

- Jeg køyet tidlig, den tynne luften her oppe og susingen av vinden rundt hushjørnene sendte meg rett til drømmeland.

Med nysmurte matpakker og fulle termoser var veteranene klare for en lang dag med gåing. Dagens vandring startet fra en parkeringsplass ovenfor Dombås og veteranene ga seg i vei tilbake mot Fokstugu over fjellet. -Været viste seg ikke fra sin bes-

te side. Kraftig regn og blåst gjorde oss søkkvåte. Vel oppe på høyste punkt gikk det imidlertid over, og vi tørket raskt opp i solen som tittet frem, sier han. - Etter lunsjpausen var trivselen igjen på plass og vi fortsatte til Fokstugu gjennom denne vakre delen av fjellheimen. Utpå ettermiddagen kom vi i mål og der vanket det en god dusj før middag, sier han.

Det er mange grunner til at noen bestemmer seg for å legge ut på noe så strabasiøst som en pilgrimsvandring. For eksempel kom sønnen til den tyske kommandanten som hadde vært i Gudbrandsdalen under krigen for å be om unnsyldning til alle gårdene oppover dalen.

I følge innehaverne av Fokstugu kommer mange tyske pilegrimer for å gjøre bot for sine forfedres synder under okkupasjonen.

Dagen etter skinner solen. - Etter en liten befaring (Les:snoking) i et rom som ikke var låst fant jeg et gammelt Dagbladet fra 1976.

Her var det viet mye plass til borgerkrigen i Libanon og de kristne falangistenes grusomme framferd mot de Palestinske flykningen i leirene.

Det minnet meg på hvorfor vi dro ned dit, av samme grunn som vi dro til Balkan, Somalia, Afghanistan og andre steder der fornuften har forlatt hodene til lederene og hatet har overtatt.

Nest siste dag gikk turen fra Dovregubbens hall til Øysteinkirken på Hjerkinn.

- Dette er en pilegrimskirke, her lå engang en gammel kirke bygget av kong Øystein, bror til Sigurd Jorsalfar som vi veteraner fra Libanon har sett spor etter. Vandringen gikk lett, nå hadde kroppen tilvendt seg den tynne luften og var i gå-modus. Landskapet var også lett å gå i, jeg ble imponert over hvor dype stiene var etter alle pilegrimene som hadde gått der i alle disse årene før oss.

Vi kunne også se sporene etter gamle fangstgroper og bosetninger fra steinalderen da det levde folk her tett etter siste istid. Vi samtalte endel på disse vandringene, det går lett å prate når vi går og det er for min del viktig å få satt endel ting på plass inn i hodet og komme videre med livet, sier Brandshaug.

Slåtten var begynt, gresset ble slått og traktorene kjørte i skytteltrafikk mellom låven og de omkringliggende jordene. - Det var en sterk følelese av å være en del av skaperverket her oppe, slåtten med den friske duften av nyslått gress, brekingen fra sauene i innhegningen og luften full av travle tårnsvaler og låvesvaler i solnedgangen.

Etter middag var det gruppesamtale for dagen, så Completorium og sosialt samvær for siste gang.

- Vi har alle stortrivdes og jeg vil anbefale på det varmeste å søke på neste års Veteran Pilegrims Retreat. Dette har vært en vandring både på et ytre og indre plan, vi har trivdes godt sammen og det sosiale har vært det aller beste. Denne veteranen kommer aldri til å glemme denne opplevelsen, sier Brandshaug.

OKTOBER 2015 // VETERAN 35

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.23 Side 36

Organisasjon forBundsstyret i nvio 2014/2017

President Britt Tove Berg Brestrup Tlf.: 45 51 61 62 bbrestrup@gmail.com

Sigurd Jentoft Pedersen Mobil: 99042240 sijepe@gmail.com

Visepresident Dan-Viggo Bergtun Tlf: 94842289 dvb@bergpro.no

Vararepresentanter: 1. Roy Gjertsen Mob: 93034585 rogje@online.no

Styremedlemmer: Svein Dyrvik Mob: 916 16 920 ka-dyr@online.no

2. Torfinn Sollund Mob: 401 05 304 torfinn@sbnett.no

Jarl Pedersen Mob: 41215939 jarl-pedersen@lyse.net Tor Kjølberg Munkelien Mob: 92459912 munkelie@online.no Kjetil Valrygg Mob: 928 25 706 valr@online.no

3. Lodve Laksaa Mob: 97509800 lodve@nfk.no 4. Morten Langaas Mob: 90915383 morten.langaas@gmail.com 5. Kaare Granå Mob: 48128857 kaagrana@gmail.com

unike medlemsfordeler til nviomedlemmer! mer informasjon finnes På våre hjemmeside:

dC teCh

falstadsenteret

aksess & daylight

justissektorens kurs- og øvingssenter (jkø)

Knallpris på knallbra hodelykter

25% rabatt i forhold til butikkpris på Craft klær

eidskog lys

hotel exPress norge 10% på alt

50% på medlemskort

rønning treski as

magnor glassverks faBrikkutsalg 15% rabatt på alle skimodeller

20% rabatt på allerede rabatert fabrikkpris

Husk

Kameratstøtte telefonen:

800 48 500

noBels fredssenter

25% rabatt, barn under 16 år gratis

Rimelig overnatting i Stavern

lillePut reiser Brilleland Diverse rabatter

10% på komplette briller og solbriller

utstyrskontroll.no 15% på ordinære varer

riB norge

Spesialpriser på turer med RIB-båt

andre tilBud:

• Tilgang til veteranhytta i Umbukta, se hjemmesiden til NVIO Rana.

stiftelsen arkivet

• Tilbud om scootertur med NVIO Hamar.

sandefjord PaintBall

Medlemsfordelene blir lagt ut fortløpende; følg med på hjemmesiden for oppdateringer!

Gratis omvisning i Gestapo-kjelleren

15% rabatt

36 VETERAN // OKTOBER 2015

Inngangsbillett til honnør/studentpris

• Tilbud om laksefiske med NVIO Alta.

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.23 Side 37

vi er På weB og sosiale medier

Du finner oss på nvio.no, facebook, twitter og instagram.

@norskeveteraner

@norges_veteranforbund Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Sekretariatet: NVIO, bygning 60 P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefon 940 12 200 post@nvio.no Forbundets hjemmeside: www.nvio.no Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433 BIC: DNB ANOKK XXX IBAN: NO 4850820740278 Generalsekretær: Thor Lysenstøen mobil: 990 92 481 e-post: thor.lysenstoen@nvio.no Kommunikasjonssjef: Siri Rooseboom De Vries Mobil: 480 61 996 siri@nvio.no Redaktør: Hege Kofstad hege.kofstad@nvio.no mob: 412 33 448 Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Mobil: 911 76 351 e-post: kostboll@nvio.no Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: 94012 201 e-post: svein.bolstad@nvio.no Organisasjonssekretær: Vibeke Strand, mobil: 940 12 200 e-post: vibeke.strand@nvio.no Organisasjonsrådgiver: Bjørn Næss Mobil: 908 70 885 e-post: bnaess@nvio.no Familiekoordinator: Svein-Erik Malmø-Moen Mobil: 930 23 331 sem.moen@nvio.no

Husk å melde adresseforandring til NVIO

OKTOBER 2015 // VETERAN 37

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.23 Side 38

!"#$"%&' ! "#$"%&' '()*++ ()*++, -.*/01#23/4**$0-/

8 813+1 !"#$%&&'#()*+#,-#+,$.*/&$/-# #% # # -#+,$.*/&$/-# 0 0)*&)1#/#2./3/-#+%&#&()3/$.$4 ## # # # # 5 5)"")(1$6$."2.#,-#*,781$ # # # % %$$.*1$,99'#9%3$#+.2#9%32/# # # & &8"1$9/7.*#1,+#-/*#."#2./3/-# # # # # # 2 28":963.31.4#;#+,$1.$"/"-#$/3 ## # # < <)&&.*#9%3$#+.2#28"#&)" # # # # # 0 0)*&)1."#()1&.1#,-#=."-.1# # # # # $# $/3#$6*&4#>($)-7)*#=.$$.#+.2# # # # # & &8"1$0.31#&*)-.4#?$1&/9$7)*.# # # # * *.93.&1+.*&.*4#@,#/""(."2/-.# # # # 3 3,++.*#,-#A$$.#%$$.*3,++.*#/# # # # ## # 9 9*,"$'#=(,*)(#2.#".2.*1$. # # # # 3 3,++.".#/"".=,32.*#.-." # # 9 93..B.:3,++.#9,*#A#()*+.# # # # # = =."2.".#0A#&)32.#2)-.*4C)11.*# # # # # 3 # 3/&.#-,2$#9,*#+.""#1,+#$/3# # # # # # 2 2)+.*4#D.(.*.1#+.2#E5;F#3,-,# # # # # # # 0 # 0A#(."1$*.#7*%1$4 # G,++.*#/#1$*4#HHI:HHHD4

5(&*-"&&,91++"

!"#&3)11/1&#,-#1$/3*."#<)&&.4#@.&"/1&. # # # # # "/1&.# .-."1&)0.*#1,+#."#1&)33<)&&.#-<6*#2.$$.#$/3# # # # #-<6*#2.$$.#$/3# ."#1,3.&3)*#(/"".*#9,*#2."#1,+# # # # # # #6"1&.*#A#(J*.# # # # (.3&3.22'#,-#1)+$/2/-#(J*.#7.1 # # # # 1&%$$.$#+,$# # # (J*#,-#(/"24#!3.-)"$#%$$.*1$,99#+.2#(/"2$.$$'# # # # # #+.2#(/"2$.$$'# ()""$.$$#,-#081$."2.#+.+7*)"4#@./0.2.# # # # )"4#@./0.2.# 16++.*#-<6*#)$#<)&&."#&)"#7*8&.1#8)"1.$$# # # # # # &.1#8)"1.$$# (J*4#D.$$#9,*.$#+.2#&3)11/1&#K8/3$.$#1$,99# # # # # # $.$#1$,99# /""(."2/-4#@*.#/""(."2/-.#,-#$,#8$(."2/-.# # # # #$,#8$(."2/-.# 3,++.*4#D.(.*.1#+.2#E5;F#3,-,#0A#(."1$*.# # # # # -,#0A#(."1$*.# 7*%1$4#G,++.*#/#1$*4#HI:HHHHD4

,;>AB?@

;<=> @ ;<=>?@ D DE2$/3"3,91++" , !"#10,*$%#<)&&.#1,+#0)11.*#$/3# 2 # 2.#93.1$.#)&$/(/$.$.*#,-#-<6*.+A34# # # # # N N)&&."#.*#0*,281.*$#/#.$ # # ## # # 0 081$."2.#,-#()"")((/1."2. # # OPP#Q##0,3%.1$.*#+)$.*/)3.4# R # R,2#081$..(".#,-#".1$."#3/&. # # # # # ( ()""$.$$#1,+#*.-"$6%4 # # ;""(."2/-#"%3,"9S*'## # / /"".*3,++.#+.2#-3/2.3A1' # # / /""9.337)*#=.$$.#,# # # # * *.-83.*/"-11$*,00.*4 N N)&&."#.*#*62'#=(/$#,-#73A#+.2# # # # # # # # E5;F#3,-,#0A#7*%1$.$4# G,++.*#/#1$*4#HI:HHHD4

:*-#91++",

I,*$#(/"2<)&&.#+.2#7*,2.*$#E5;F#3,-,#,-# # # # # 5;F#3,-,#,-# $.&1$#5!@!L>E4#M"1&.1#&8"#E5;F:#3,-,'# # # # # 5;F:#3,-,'# 1&*/(#2.$$.#/#&,++."$)*9.3$.$#(.2#7.1$/33/"-4# # ## # .2#7.1$/33/"-4# D,-,#03)11.*.1#2)#0A#7*%1$.$'#N)&&."#=)*#."# # # # # # )&&."#=)*#."# -3/2.3A13,++.#0A#=6%*.#,-#(." # # # # "1$*.#1/2.#1)+$# # # # ."#/""(."2/-#-3/2.3A13,++.4#>($)-7)*#=.$$.4# # # #>($)-7)*#=.$$.4# 5"63"-&"),$16"37

;>AB?@ ! #$% !"#$%"&"#$%'(("#)&' # ##$% (( # '*+,("&#-#./&#0"*%"012+(-,,3#4.-'56*)&'$-%54' * ,( ##-## / # *% 2 (-,, # - * $-% 38 VETERAN // OKTOBER 2015

,CB>?@

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.23 Side 39

K3*$$6144"$,*,)3"

D16$",'Q$+9"$"

D16$",%1),)"3%/&

?$$*.&&7)*#-*/33-)99.3#/#$*.4#D."-2.#ZZB+4# # L81$9*/$$#1$A3#+.2#&,77.*7.3)-$#78""4# _)$$.*+,1#9,*#$8*#,-#(/33+)*&4#5,38+#c'P#3$*4# # # # # )*&4#5,38+#c'P#3$*4## I)++."3.--7)*$#=A"2$)&#1,+#.*#0.*9.&$# D.(.*.1#/#98$$.*)3#+.2#7.3$.9.1$.'#,-# I$,*#2/)+.$.*#9,*#()*+b&)32#+)$4 # # # 2#+)$4# +.2#E5;F#3,-,#0A#98$$.*)3.$4 ,(.*#7A34#R,2#=.33.$8$4#5.&$#VZX#-4 D.(.*.1#/#1$A39)*-.4

CBB?@

;;>?@

LM5,N1#*/

<PB?@

5"$)",%"#,J:HR,$/6/ , , , / 5*6516

U>d#L)2/,#+.2#."#*,781$#8$9,*+/"-#,-#."# I$/3/-#1&/""7.3$.#+.2#1$,*#10."".4 # # # # .4# d/-d)-#.*#."#*,781$#7)-#+.2#1$*,00.*#9,*# # # # # # #1$*,00.*#9,*# -8++/7.3)-$#,(.*93)$.'#1)+$/2/-#1,+#2."# D)1.*-*)(.*$#E5;F#3,-,#0A# A#&8"".#7J*.1#0A#*%--."4#a,* # # # # # *1$.*&.$#,-# # # .*#3/$."#,-#&,+0)&$4#I$6**.31.Y#OVP#e#OVP#e# 10.""."4 +.2#()""$.$$#78""4#ZPP#U#"%3,"#B,)$.24# # # # # # ,"#B,)$.24# WP#++4#G)"#7*8&.1#7A2.#+.2# L,++.*#[W#3/$.*4#D.(.*$#+.2#E5;F#3,-,#0A# # # # # #E5;F#3,-,#0A# 7)$$.*/#,-#1$*6+3.2"/"-4#5.3-#+.33,+#*62# 9*,"$4## .33.*#1()*$#*)2/,4

BB>?@

CB>?@

=OB?@

5DFGHIIHJK

E*4#X:cPOW

5)*.".#1."2.1#1,+#,00&*)(1."2/"-#(.2#&80,"-7.1$/33/"-4#]OVW':#^#_5>4`#5.""3/-1$#7*8&#73,&&7,&1$)(.*4 # # # # # # # # # ""3/-1$#7*8&#73,&&7,&1$)(.*4 aFLE>5E

!@@!LE>5E

>UL!II! CFI@EL

CFI@I@!U

!:CFI@]()3-9*/$$`#b#@Da

# >E@>DD

5>L!E>5E

a>LR!

I@L

>E@>DD

5>L!E>5E

a>LR!

I@L

>E@>DD

5>L!E>5E

a>LR!

I@L

>E@>DD

5>L!E>5E

a>LR!

I@L

GF__!E@>L

I."2.1#$/3#>&1.11#T#U)%3/-=$#>I'#5.*0.$(./."#VP'#OWXP#5.1$7%4#G8"2.$.3.9,"Y#ZX#[\#PW#OP#

!"#$%"&"#$%'(("#)&'*+,("&#-#./&#0"*%"012+(# # # ## / # ,,3#4.-'56*)&'$-%54' # OKTOBER 2015 // VETERAN 39

veteran5-15.qxp_Veteranmal 20.10.2015 20.23 Side 40

Returadresse: P.B 1550 Sentrum0015 Oslo Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo

Stiftelsen Veteranhjelp :

Veteraner hjelper veteraner ranhjelp Stiftelsen Vete SEPTEMBER 2013 // VETERAN 27