Veteran nr 6-2013

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:55 Side 1

MAGASIN FOR NORSKE VETERANER FRA INTERNASJONALE OPERASJONER // DESEMBER 2013

NY FORSVARSMINISTER

ÅRETS VETERANPRIS

FN-BIDRAGET RENNER UT I SANDEN

DESEMBER 2013 // VETERAN 1

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:55 Side 2

VETERAN 6-2013:

16 FN-bidraget renner ut i sanden

04 -Veteranpolitikken skal videreutvikles

FASTE SPALTER

32 Generalsekretæren 33 Norge rundt • 35-årsdag for UNIFILs verkstedskompani • FN-marsj i Bergen

08 Fra «in the shit» til idol og taco

Intervju med vår nye forsvarsminister Ine Eriksen Søreidet

10

Rapport fra Veterankonferansen

12

Dreining mot sosialt entreprenørskap

Rapport fra Veterankonferansen Nr. 6-2013 ISSN: 1503-3309

Utgiver: NVIO v/presidenten Bygning 60, P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo

Redaktør: Katrine Sviland Tlf.: 93883600 e-post: katrine.sviland@nvio.no

Neste nummer av Veteran (nr 1-2014) kommer ut 20. februar med deadline 20. januar Forsidebilde: FMS Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse

Grafisk produksjon: Styrk AD: Niels Høegh

Mediainformasjon: Opplag: 9.000

2 VETERAN // DESEMBER 2013

14

Årets veteranpris

Veteranprisen er en ny utmerkelse som skal gå til personer eller organisasjoner som har gjort en ekstra innsats for norske veteraner.

Førjulsstemning i Fanehallen

24 Hever veterankompetansen i hele landet

Sølvguttene sørget for å skape førjulsstemning da de holdt konsert til inntekt for Stiftelsen veteranhjelp i Fanehallen.

26 Tar opp kampen

- Vi avventer svar fra departementene i forhold til videreføring av strukturen med regionale ressursnettverk.

28 Opp av godstolen

NVIO avdeling Oslo oppfordrer Oslo kommune til å ta opp kampen om å bli Norges beste kommune å bo i for veteraner.

30 Overtok som øverste militære sjef

Marit Sølsnes, leder i Den Norske Turistforening (DNT) Sør, kom for å fortelle de 35 veteranene hva de kunne tilby.

Admiral overta, sa tidligere forsvarssjef Harald Sunde, og med det overlot han ansvaret for Forsvaret til Haakon Bruun-Hanssen.

34 Kontakt med leseren 35 Kontakt med leseren • Kjære Robert

36 In memoriam

• Landstreff for veterankompaniene • Et uforglemmelig glimt...

37

• HANS WILLHELM LONGVA

Medlemsinfo

38 Lokallagsoversikt

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:55 Side 3

REDAKTØREN

katrine.sviland@nvio.no

VETERANKONFERANSEN 2013

F

Trenger du noen å dele tankene med?

orsvaret har igjen holdt veterankonferanse i stor skala, og hovedkonklusjonen av undersøkelser og evalueringer er at veteraner har kommet ut som en ressurssterk gruppe som jevnt over ligger over normalbefolkningen både når det gjelder helse og levekår. Forsvaret selv har vist at veteranoppfølgingen er noe Forsvaret er blitt gode på.

Grunnen til suksessen ble ikke nevnt så mye på konferansen, men hadde det ikke vært for organisasjoner som NVIO, ville nok systemer som sikrer god oppfølging fortsatt være fraværende. Det populære veteransenteret på Bæreia, som også ble nominert til den nylagde veteranprisen, kan de besøkende takke NVIO for. NVIOs forgjengerorganisasjon var nemlig en sterk pådriver til at stedet skulle være et tilbud til Forsvarets veteraner. At veteraner har fått lovfestet oppfølging av Forsvaret har også vært noe NVIO kontinuerlig har jobbet for å få på plass. Det samme med et erstatningssystem for de som blir utsatt for skade i forbindelse med utenlandstjeneste.

Utfallet av konferansen var at det er generelt få problemer forbundet med veteraner. Systemer har kommet på plass, og veteraner som gruppe klarer seg bedre enn andre. Så hva skal veteranorganisasjonene gjøre annet enn å følge opp handlingsplaner og sikre fortsatt fokus?

Du kan lese om veteraninspektørens synspunkter, og generalsekretærens tanker om NVIO som samfunnsaktør i denne utgaven.

God jul og godt nyttår!

Kameratstøtte.no Et tilbud til soldater, veteraner og deres familier

Ka tr in e DESEMBER 2013 // VETERAN 3

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:55 Side 4

-VETERANPOLITIKKEN SKAL VIDEREUTVIKLES

FORSVARSMINISTER INE MARIE ERIKSEN SØREIDE:

Etter over 12 år på Stortinget har Ine Marie Eriksen Søreide tatt over som statsråd. Vi har snakket med henne om hvordan hun vil sette sitt preg på forsvars- og veteranpolitikk.

P TEKST KATRINE SVILAND FOTO: FMS

H

vordan ser du på å gå inn i rollen som statsråd i forhold til det å lede utenriksog forsvarskomiteen?

Overgangen fra å være komitéleder til statsråd kommer først og fremst til syne i form av ansvaret for å utøve den politikken Stortinget vedtar. Som statsråd er beslutningene naturligvis mer direkte omsettbare i praktisk politikk enn det man opplever som stortingspolitiker i opposisjon. Som statsråd vil jeg være lydhør overfor Stortinget og sørge for god implementering av de beslutninger som fattes der.

Hva blir de største forandringene i forsvarspolitikk med den nye regjeringen?

Forsvarspolitikken er viktig for denne regjeringen. Som det står i Sundvolden-plattformen vil regjeringen «utvikle et sterkt og moderne forsvar med evne til a løse nasjonale oppgaver og bidra effektivt i alliert og internasjonalt samarbeid for sikkerhet og

4 VETERAN // DESEMBER 2013

fred» og sette Forsvaret «i stand til a løse pålagte oppdrag, og det må skapes reell balanse mellom bevilgninger, struktur og oppgaver. Det er et fortsatt behov for økte bevilgninger, modernisering og reform.».

Regjeringen vil se på alle innsatsfaktorene for å skape denne nødvendige balansen og fokusere på økt operativ evne og tett samarbeid med allierte, særlig innenfor rammen av NATO. Den rød-grønne regjeringen kom med en handlingsplan for oppfølging av veteraner før, under og etter tjeneste - med 126 ulike tiltak. Hva kan vi forvente av oppfølging av veteraner fra Solberg-regjeringen Regjeringen er opptatt av å videreutvikle veteranpolitikken. Forsvarssektoren har hatt ansvaret for iverksetting av de fleste tiltakene i handlingsplanen. For å kunne gi tilfredsstillende oppfølging av personellet etter tjeneste i internasjonale oppdrag, må sivil sektor nå involveres i større grad og ta et større ansvar. Det er særlig behov for å øke

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:55 Side 5

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide holder minnestale i Mazar-E-Sharif.

Fra venstre: Forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hanssen, Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og stabssjef for den norske kontingentledelsen oberstløytnant Nils Frode Vindenes

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ble invitert til vafler da de besøkte de norske styrkene i Afghanistan.

-Frivillige organisasjoner har spilt en viktig rolle i utviklingen av veteranpolitikken, og har vært involvert i arbeidet med stortingsmeldingen om veteraner.

Kan man forvente en dreining mot å i større grad involvere frivillige organisasjoner i den påfølgende handlingsplanen?

Frivillige organisasjoner har spilt en viktig rolle i utviklingen av veteranpolitikken, og har vært involvert i arbeidet med både stortingsmeldingen om veteraner, og i utviklingen av handlingsplanen. Regjeringen vil søke å involvere organisasjonene i arbeidet med oppfølgingsplanen, både med tanke på utarbeidelsen av planen og den påfølgende gjennomføringen.

kompetansen om veteraners situasjon og behov. Dette tverrsektorielle arbeidet skal forbedres gjennom en oppfølgingsplan i 2014. Det er fortsatt mange områder vi kan bli bedre på, konkrete tiltak vil derfor bli foreslått i oppfølgingsplanen.

Som den største og lengstlevende veteranorganisasjonen i Norge sitter NVIO på mye erfaring og kompetanse. Hvordan synes du en slik organisasjon bør brukes i forhold til innspill til veteranpolitikk?

Majoriteten av tiltakene i den forrige regjeringens handlingsplan “I tjeneste for Norge” involverte Forsvaret.

Generelt vil jeg si at det er svært viktig for regjeringen at veteranene selv blir hørt i prosessen med å utforme veteranpolitikken.

Det er bare slik vi kan skape en god

veteranpolitikk, basert på veteranenes behov for ivaretakelse, tjenester og tilbud.

Vi vil søke å involvere organisasjoner og individer bredest mulig, slik at vi fanger opp ønskene til det store mangfoldet av veteraner. Det være seg både yngre og eldre veteraner, de som sliter og de som ønsker å bidra med sin kompetanse og sine ressurser i samfunnet.

Veteranorganisasjonene vil, som veteranenes talerør, være sentrale høringsinstanser og medspillere når veteranpolitikken skal utformes. NVIO har, sammen med andre organisasjoner, bidratt til en rekke nyttige innspill til veteranpolitikken, og vi vil også lytte til dere i fortsettelsen. Jeg ser frem til samarbeidet.

NVIO har 59 lokalforeninger spredt rundt i hele landet. I dag opererer departementet med prosjektstøtte i stedet for driftsstøtte, noe som er uheldig for NVIO’s desentraliserte P

DESEMBER 2013 // VETERAN 5

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:55 Side 6

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide møter de norske spesialstyrkene som trener afghanske Crisis Response Unit i Kabul.

QQ struktur. Hva er dine tanker om denne ordningen?

-For 2014 har departementet gitt NVIO en større del av tilskuddet som driftsstøtte for at organisasjonen bedre skal kunne drifte sin desentraliserte struktur.

Den forrige regjeringen dreide tilskuddsordningen mot en mer aktivitetsbasert tildeling av midler gjennom å øke prosjektstøtten.

Dette gjør at organisasjonene i større grad gis tilskudd på bakgrunn av relevans for Forsvaret, mål og resultater. Større samfunnsverdi ut av midlene er positivt, og omleggingen fikk i stort støtte i Stortinget. Forsvarsdepartementet er likevel opptatt av å lytte til organisasjonenes ønsker, og for 2014 har departementet gitt NVIO en større del av tilskuddet som driftsstøtte for at organisasjonen bedre skal kunne drifte sin desentraliserte struktur. Det er samtidig avgjørende at offentlige støttemidler benyttes på en måte som gir mest mulig effekt i form av å treffe flest mulig veteraner og lavest mulig administrasjonskostnader.

Ifølge tall fra Frivillighet Norge tilsvarer den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge 115 000 årsverk. Når det gjelder veteranarbeid, hvilke oppgaver bør organisasjonene ha og hvilke bør det offisielle Norge ta på seg?

Vi vil også gjennomgå de økonomiske rammebetingelsene for frivillig virksomhet, med sikte på å sikre gode og effektive støtteordninger, og redusere byråkrati og politisering.

Det må være opp til den enkelte organisasjon å finne sin plass i veteranarbeidet.

Hvordan samarbeidet mellom organisasjonene og myndighetene skal utvikles, vil først og fremst være avhengig av veteranenes og Forsvarets behov.

6 VETERAN // DESEMBER 2013

På den årlige veterankonferansen ble det stilt spørsmål om vi trenger flere ulike veteranorganisasjoner eller om disse eventuelt bør slås sammen.

Hva tenker du om dette?

I alle sammenhenger er det viktig med mangfold. Det er også viktig at flest mulig veteraner kommer til orde og blir hørt. Organisasjonenes mangfold og egenart illustrerer hvor forskjellig behov veteraner har.

Dette er viktig å ivareta.

Noen veteraner som er blitt psykisk skadde etter internasjonal tjeneste mener de fortjener Forsvarets medalje for “såret i strid”. Bør denne medaljen utdeles til psykisk skadde?

Forsvarets medalje for sårede i strid hører inn under Forsvarssjefen. Forsvaret utreder spørsmålet om medaljens virkeområde skal utvides, men man har ennå ikke konkludert.

Departementet er orientert om at det i dagens statutter er åpnet for at psykisk skadede kan få medaljen såfremt skaden er direkte relatert til en konkret hendelse.

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:55 Side 7

// VETERANKONFERANSEN

Funn fra de største veteranundersøkelsene ble presentert på Forsvarets nasjonale veterankonferanse i Bergen. Det skapte debatt.

Vi gir deg høydepunktene fra konferansen. SE DE NESTE SIDENE P DESEMBER 2013 // VETERAN 7

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:55 Side 8

- Det er viktig å ha støttepersonell i Forsvaret som tar vare på deg. Uten dem hadde jeg ikke orket å ta saken min så langt som jeg gjorde.

FRA «IN THE SHIT» TIL IDOL OG TACO - Kampen mot Statens Pensjonskasse var verre enn kampen mot taliban, sier Ronny Kristoffersen. For seks år siden ble han skutt i skulderen under oppdrag i Afghanistan.

P TEKST OG FOTO HEGE KOFSTAD

O

vergangen fra hårete situasjoner i Afghanistan til taco og gullrekka ble stor, ikke minst på grunn av et krasst møte med det sivile hjelpeapparatet i NAV og SPK.

Kritikken fra Ronny Kristoffersen mot det sivile hjelpeapparatet ble tatt opp i en åpen debatt under veterankonferansen.

Finn Melbø, administrerende direktør i Statens pensjonskasse, mener forventningene ofte ikke er i samsvar med realiteten i erstatningssaker.

- Erstatningssaker tar ofte tre-fire år. Erstatning tar tid. Dette gjør vi ikke for å plage veteranene, men for å klargjøre i forhold til regelverket. For eksempel tar det tid før man kan avklare om en skade er varig eller ikke, og i hvilken grad. Man må rett og slett se hvordan det går over tid til den har stabilisert

8 VETERAN // DESEMBER 2013

seg, sier Melbø.

Han sier også at en del av utfordringen er mangel på kompetente spesialister. Det kjente Ronny Kristoffersen på kroppen da han for tredje gang ble innkalt til spesialist.

- Det som plager meg er ikke regelverket som sådan, men mistenkeliggjøringen. Er du virkelig så skada? Du løper jo fort og jobber i full stilling, har du virkelig så store smerter og plager som du sier? Når du blir innkalt til spesialist for tredje gang, da begynner det å bli en belastning, sier Kristoffersen.

Han avviser at veteraner burde få spesialbehandling. - Vi vil ikke ha spesialbehand-

ling, men vi vil ha rettferdig behandling, sier Kristoffersen.

Det er seks år siden Kristoffersen ble skadet, og han mener mottakelsen av veteraner har blitt bedre siden den gang.

Likevel har Kristoffersen flere forslag til hvordan Forsvaret og det sivile samfunn kan ta imot sårede veteraner enda bedre enn i dag. Blant annet bør Forsvaret selv undersøke og fastsette uførhet og ta saken videre med NAV og Statens pensjonskasse, mener Kristoffersen. - Slik kan veteraner slippe å ta kampen om det økonomiske oppgjøret på egen hånd, sier han.

Melbø reagerer på bruken av ordet “kamp”.

- Det skal ikke være en kamp å få erstatning, det skal være en rettfredig ordning, sier han.

NAV var også med på debatten under veterankonferansen, onsdag, representert ved fylkesdirektør for NAV Hedmark, Bjørn Lien. - Vi har fått på plass mye veterankompetanse, men det er en kontinuerlig prosess, sier han.

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:55 Side 9

// VETERANKONFERANSEN

- NAV er et kjempestort byråkrati, vi er 19.000 ansatte. Det er klart det kan være overveldende å møte, særlig hvis dette byråkratiet ikke oppfører seg på en god måte, sier Lien.

Gunn og Guri på nasjonalt kompetansesenter på NAV Elverum er i ferd med å bli en institusjon. - Vi må fortsatt bli flinkere til å selge inn Gunn og Guri til resten av NAV, sånn at alle vet om dem. Det er ikke nok med to personer på kompetansesenteret, sier Lien.

Finn Melbø mener regelverket er blitt for komplisert.

- Jeg mener vi burde evaluere hele kompensasjonsordningen. Trenger vi 35G-ordningen?

Jeg opplever at regelverket er blitt så komplekst at det er problematisk, ikke minst for veteranene, sier han.

Kristoffersen på sin side er glad han kom i mål med prosessen. I dag er han 25 - 30 prosent medisinsk invalid og har ennå en del smerter. Han er likevel fornøyd og glad for erfaringene ute. I tida etter Afghanistan har han tatt to års militær utdannelse i USA og gått fra operatør til å bli stabsoffiser. Orlogskapteinen har også skrevet masteroppgave om hendelsen og holdt flere foredrag.

- Det er viktig å ha støttepersonell i Forsvaret som tar vare på deg. Uten dem hadde jeg ikke orket å ta saken min så langt som jeg gjorde. Det hadde vært lettere hvis jeg hadde hatt mer informasjon om prosessen og hvor lang tid det er realistisk at det tar.

Frustrasjonen hadde nok vært mindre hvis jeg hadde visst at tre - fire år er vanlig behandlingstid, sier Kristoffersen.

Orlogskaptein Ronny Kristoffersen ble saret i strid i 2007. - Møtet med SPK ble tøffere enn møtet med taliban, sa han.

DESEMBER 2013 // VETERAN 9

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:55 Side 10

DREINING MOT SOSIALT ENTREPRENØRSKAP

Elisabeth Hyllseth fra Forsvarsdepartementet, Ole Heintz FST V og veteraninspektør Robert Mood.

Nå som mange nye systemer er på plass for veteraner, hva blir egentlig veteranorganisasjonenes rolle i fremtiden? Ordet anerkjennelse blir stadig brukt i veteransammenheng. Så anerkjennelse er viktig, men hva mer?

P TEKST KATRINE SVILAND FOTO HEGE KOFSTAD

10 VETERAN // DESEMBER 2013

P

å konferansen i Bergen røpte veteranenes egne inspektør, Robert Mood, hvor han mener veteranorganisasjonenes fokus bør være fremover.

- Fra å være stolt av det man har utført og vært med på, og det med rette, og gå videre til i større grad være en samfunnsaktør i lokalsamfunnene, og slikt sett få enda mer anerkjennelse enn det man får i dag, sier han.

Sosialt entreprenørskap er også noe NVIO i større grad har engasjert seg i den siste tiden.

- Vi har startet samarbeid med Den Norske Turistforening, et samarbeid som passer godt for veteraner som tross alt kan anvende

kunnskapen de sitter med som turledere i den foreningen. På lokalnivå engasjerer veteranene seg i forskjellige ting, i Oslo er for eksempel Hundegruppa aktiv med besøkshunder til demente på Oppsalhjemmet.

Dette initiativet har vært veldig populært blant beboerne, og bør kanskje inspirere lignende tiltak rundt om i landet, sier generalsekretær Thor Lysenstøen.

Ifølge Mood har veteraner lang tradisjon for å engasjere seg for hverandre og de svakeste, men han mener man kan bli flinkere til å fremme hva veteraner kan bidra med i lokalsamfunnet.

- Jeg er sikker på at veteraner er en uutnyttet ressurs i landets kommuner hva

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:55 Side 11

// VETERANKONFERANSEN

gjelder frivillighetsarbeid. Tenk hvor flott om veteraner kunne stille opp for eldre som ikke kommer seg ut for eksempel på 1. mai, julaften eller bare på kino eller teater - eller ut på en vanlig hverdag, sier han.

Mood foreslår at veteraner kan stille opp for frivillighetssentralene rundt om i landet.

-Tenk om veteranene kunne stille opp for vanskeligstilte ungdommer, Kirkens bymisjon og lignende. Tenk om veteraner stilte opp for å aktivere barn på asylmottak, hvor mye bedre de kunne få det, sier veteraninspektøren.

- Det er en god tanke fra veteraninspektøren, og et engasjement NVIO i større grad bør følge opp, både lokalt og sentralt, sier Lysenstøen.

Generalsekretær i NVIO Thor Lysenstøen holder innlegg om NVIOs rolle i samfunnet.

DESEMBER 2013 // VETERAN 11

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:55 Side 12

ÅRETS VETERANPRIS Veteranprisen er en ny utmerkelse som skal gå til personer eller organisasjoner som har gjort en ekstra innsats for norske veteraner. Årets pris gikk til Terje Sæterbø fra Bergen og Jon Ivar Kjellin fra Harstad og ble delt ut under Nasjonal veterankonferanse i Bergen av Kronprins Haakon.

Vi snakket med prisvinnerne og spurte hva veteranarbeid betyr for dem.

12 VETERAN // DESEMBER 2013

også et firma hvor jeg ansatte en del veteraner som hadde problemer på ulike måter. Ellers bruker jeg mye tid på å prate med veteraner.

Det har en verdi i seg selv.

Hvorfor har det vært så viktig for deg?

Foto:FMS

Terje Sæterbø

H

vorfor har du valgt å engasjere deg i veteransaken og hvordan?

-Det begynte egentlig på 80-tallet da jeg var offiser. En dag var det et våpen som hadde forsvunnet. Jeg og en annen offiser fikk i oppdrag å skrive rapport. Vi oppsøkte han som hadde mistet tjenestevåpnet.

Det var en liten leilighet med bare en seng.

Kona hans hadde forsvunnet, hagen og huset.

Han hadde kommet inn i en negativ spiral av mye festing og alkohol. Å finne og stjele et våpen i en liten leilighet med bare ett gjemmested - under senga, er ikke så vanskelig. Men å bli fratatt et våpen er en veldig alvorlig sak. Den personen har jeg kontakt med enda. Jeg tror jeg er en type som engasjerer meg, og liker å ta vare på andre. Det synes jeg egentlig flere burde bli flinkere til. Siden den gang har jeg engasjert meg på forskjellige måter for veteransaken, blant annet gjennom forskjellige veteranorganisasjoner. Jeg drev

Jeg har alltid vært opptatt av mennesker, og jeg er nok en omsorgsperson. Det ser jeg i barna mine også, at de er mennesker som liker å ta vare på andre som kanskje ikke alltid klarer det så godt selv. Grunnen til at det først og fremst er veteransaken jeg har engasjert meg i har vel rett og slett å gjøre med min egen bakgrunn fra Forsvaret. Jeg engasjerer meg i andre ting også, men så har det blitt sånn at det er veteraner som har tatt opp mye av tiden min.

Hva betyr det for deg å få veteranprisen?

For arbeidet mitt betyr det ikke noe fra eller til.

Det er ikke sånn at jeg gjør mer eller mindre nå etter jeg har fått prisen. Samtidig er det kjekt å få en sånn anerkjennelse. På en måte får det meg til å føle at jeg er på riktig vei.

Hvordan kommer du til å engasjere deg i veteransaken fremover?

Jeg kommer til å fortsette å gjøre det jeg gjør, det er alltid mange jern i ilden og ideer som skal omsettes til praksis. I år har vi jobbet tett med Bergen kommune for å få til en kommunal veteranplan. Nå skal vi i møte med to andre kommuner rundt Bergen for å forhåpentligvis få til det samme der. For noen uker siden var vi i Libanon med en gjeng veteraner. Vi hadde med klær som skulle videre til flyktninger i Syria. Og så jobber vi med Haraldsplass, som er i ferd med å utvikle seg til å bli et godt tilbud til veteraner med psykiske senskader, for å nevne noe.

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:55 Side 13

tredje så handler det om sterke personlige bånd innad i avdelingen. Jeg må gjøre mot andre det jeg tror de ville ha gjort for meg.

Sånn er det nok for alle i avdelingen.

Dette er de viktigste grunnene til at jeg har engasjert meg i den enkelte og i familiene.

For øvrig så har jeg lagt vekt på gode forberedelser for å forhindre skader. Det viktigste for veteranene tror jeg nettopp ligger i det skadeforebyggende som ligger i kvalitativ god trening, utrustning og mentale forberedelser. Videre så har det vært viktig å vise veteranene at vi tar hånd om familiene, gjennom familiesamlinger og god dialog før under og etter deployering. På denne måten får soldatene/veteranene fokusert på det som er viktig, jobben, uten å være for bekymret for de hjemme.

Foto:FMS

Jon Ivar Kjellin

H

vorfor har du valgt å engasjere deg i veteransaken og hvordan?

For det første så tror jeg at det handler om rettferdighetssansen. Når man opplever at veteranene ikke får den anerkjennelse eller behandling som de fortjener så må man engasjere seg. Hvis ikke vi i Forsvaret står opp for våre egne veteraner, så kan vi vel heller ikke forvente at samfunnet ellers vil gjøre det. Det handler om å lede an og vise vei. For det andre så handler det om ansvarsfølelse og lederansvar. Når jeg har lovet mine egne at jeg og avdelingen skal gjøre alt vi kan for å ivareta familiene og de som evt kommer hjem såret eller som falne, så må jeg stå for det. For det

Hvorfor har det vært viktig for deg?

Det har vært viktig for meg som person og som sjef å ta vare på mitt eget personell. Det er en genuin interesse enhver sjef må ha.

Videre så tror jeg at den operative effekten og viljen til leveranse blir større i en avdeling hvor soldatene vet at de blir ivaretatt. Jeg tror også at det da blir enklere for familiene rundt å akseptere soldatenes valg.

Hva betyr det for deg å få veteranprisen?

Det betyr mye for meg personlig, men vel så viktig er det for alle i avdelingen som har vært med. Uten teamarbeid hadde det aldri vært mulig. Jeg har visst at avdelingen har anerkjent min rolle og mitt engasjement.

Samtidig så har jeg visst at de har gjort alt det andre som ligger bak. Dette har styrket den gjensidige tilliten i avdelingen. Når prisen får så stor oppmerksomhet så baner den jo vei for andre som kommer etter. Den signaliserer at det er tillatt å engasjere seg

litt mer en det som forskrifter og reglement beskriver som norm. Prisen signaliserer også større fokus på veteraner generelt og det er på tide! Veteraner har stilt opp for og fortjener anerkjennelse fra hele nasjonen, ikke bare fra Forsvaret og Forsvarsdepartementet. Det er meget viktig!

Hvordan kommer du til å engasjere deg i veteransaken fremover?

Jeg kommer selvfølgelig som våpensjef for MJV, å være engasjert i og sørge for at mine egne soldater og veteraner får den oppfølging de trenger framover før, under og etter oppdrag. Jeg må først og fremst sørge for at mitt eget våpen går foran som et godt eksempel. Videre så kommer jeg til å gi innspill til planverk og bestemmelser som angår og påvirker veteransaken. Jeg har løpende og god dialog med veterankontoret her på Haakonsvern. Jeg har også hatt en meget god og nær dialog med Stortingets Ombudsmann for Forsvaret. Det regner jeg med å fortsette med. Videre så vil jeg ikke nøle med å rapportere til sjefene (helt til topps) dersom det er noe jeg mener de må ta tak i. Jeg regner med at veteranprisen gir litt ekstra tyngde i den dialogen. Jeg vil fortsette å ha kontakt med familiene og lytte til veteranene generelt. Sist men ikke minst så vil jeg følge nøye med i hvordan veteranmeldingen ”I tjeneste for Norge” blir omsatt i praksis og følge med på de tyngste enkeltsakene. På denne måten håper jeg at veteranene generelt føler seg sett, anerkjent og bedre ivaretatt.

DESEMBER 2013 // VETERAN 13

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:55 Side 14

14 VETERAN // DESEMBER 2013

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:55 Side 15

FØRJULSSTEMNING I FANEHALLEN Sølvguttene sørget for å skape førjulsstemning da de holdt konsert til inntekt for Stiftelsen veteranhjelp i Fanehallen.

Dirigent og musikalsk leder for Sølvguttene, Fredrik Otterstad, nølte ikke da

han fikk henvendelsen fra Charitybikers om veldedig konsert for veteraner tidligere i år.

- Vi ser på dere som nasjonens stolthet og er veldig takknemlige for at dere stilte opp, sa leder for Charitybikers, Linda Jacobsen. I hele år har organisasjonen samlet inn penger til NVIOs stiftelse for veteraner som av ulike grunner har behov for akutt økonomisk hjelp. Foto: Hege Kofstad

DESEMBER 2013 // VETERAN 15

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:55 Side 16

FN-BIDRAGET RENNER UT I SANDEN

16 VETERAN // DESEMBER 2013

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:55 Side 17

Islamistiske opprørere i Nord-Afrika er langt fra slått ut. At de beveger seg over stadig større ørkenområder i regionen, truer den fremtidige stabiliteten FN-operasjonen prøver å oppnå i Mali.

TEKST KATRINE SVILAND FOTO: MINUSMA

M

INUSMA står ovenfor store utfordringer, sier seniorforsker ved NUPI, Morten Bøås. Bøås er dr. polit, og hans forskningsområde omfatter Mali og Sahel. Han var sist i Mali i februar/mars i år og har fulgt utviklingen i denne delen av Vest-Afrika og Sahel i mange år. Han peker på fire hovedutfordringer for landet Norge har avgitt FNpersonell til.

- For det første vil forhandlingene med de sekulære opprørerne nord i landet komme til å bli vanskelige. Den nye folkevalgte presidenten Ibrahim Boubacar Keita fikk et sterkt folkelig mandat i valget i sommer, men han fikk dette mandatet da han er ansett som tøff overfor opprørerne. Det er imidlertid en oppfatning blant disse opprørerne at de kan få mye i disse forhandlingene både av autonomi og mer penger. Det vil ikke regjeringen til Keita være i stand til å gi dem, sier Bøås. Numerisk sett er allerede tuargene som MNLA hevder å kjempe for, overrepresenterte både i det politiske systemet i landet og i administrasjonen. Dette vet folk, og det gjør det ikke lettere for Keita å komme med nye innrømmelser, sier han.

En annen utfordring er sikkerhetsreformen og spesielt reform av den maliske hæren.

- Det mangler forsatt nesten 6000 mann for oppnå den fulltallige FN-styrken man så for seg. Det er ingenting som tyder på at måltallet for UNISMA - 12000 - blir nådd.

Frankrike har forminsket sin styrke, og selv om Nederland skal sende 300 soldater, vil ikke dette hjelpe nevneverdig. I dag har

Norge noen militære rådgivere tilstede, og det gjenstår å se om bidraget blir utvidet, sier han.

Dette betyr at den maliske hæren fortsatt må holdes i operativ tjeneste og at reorganisering og ttreningen av den hæren må foregå under operative forhold og ikke slik det vanligvis gjøres ved å trekke den helt tilbake til baseområder. Dette er uten tvil en stor utfordring.

- Vi kunne gitt viktige bidrag til MINSUMA. De mangler folk, men kanskje viktigere - de mangler fly. Og det er noen vanvittige avstander vi snakker om i Mali som gir logistiske problemer. Norge har Hercules-fly, men et bidrag her er selvsagt opp til politisk ledelse.

Nederland har sagt ja, og det er ikke utenkelig at Norge også ser et ansvar her, sier Bøås.

Forskeren har tidligere tatt til orde for at - om vi liker det eller ikke - har vi vært med på å skjerpe konfliktene i de afrikanske landene sør for Libya.

I et innlegg i Dagsavisen Nye meninger i mars i fjor, skrev han at selv om Gaddafi var en diktator med blod på hendene, var han også en stabiliserende faktor i flere av de afrikanske landene som Libya grenser opp mot. " 22. mars 2012 rapporterte BBC både om militærkupp i Mali og borgerkrig nord i landet. I følge BBCs nyhetsanker denne dagen var dette "en merkelig konflikt i et område få hadde hørt om". Selv satt jeg i et møte med direktøren for Centre for P

DESEMBER 2013 // VETERAN 17

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:55 Side 18

QQ Democracy and Development, Jibrin

-Dere bombet Libya og nå må vi betale prisen for en krig vi aldri ba om eller forårsaket på noen som helst måte.

18 VETERAN // DESEMBER 2013

Ibrahim i Abuja i Nigeria, og hans reaksjon på begivenhetene i Mali var en helt annen. Kort fortalt sa han "å nei, ikke nå igjen" når vi først hørte om kuppet. Så la han til litt senere når han fikk summet seg etter et par telefonsamtaler med kollegaer og venner i Mali "dere bombet Libya og nå må vi betale prisen for en krig vi aldri ba om eller forårsaket på noen som helst måte". Dessverre har min venn Jibrin Ibrahim helt rett i dette.", skriver han.

Ifølge Bøås bidro Gaddafi til fredsavtaler mellom mellom opprørsbevegelser og nasjonale myndigheter, men minst like viktig var mulighetene for arbeid og inntekt som Libya representerte for unge menn uten tilsvarende muligheter i eget land. Dette forsvant da regimet gikk under. " Gaddafis Libya hadde kontakter med ulike grupper av tuaregopprørere både i Mali og Niger, og spesielt i Mali sørget Libya til tider

for å legge en viss demper på opprørsledere som Ibrahim Ag Bahangas aktiviteter. Dette har nå blitt borte og både opprørsledere som hadde pensjonert seg i Libya med Gaddafis velsignelse og unge menn som hadde fått arbeid der måtte derfor vende tilbake. De vendte tilbake til et land hvor de ikke var velkommen og det er derfor ikke så rart at konflikten i Nord-Mali mellom tuaragene og landets myndigheter startet opp igjen. På en måte er denne konflikten kun en fortsettelse av borgerkrigen på 1990-tallet. Drømmen om et eget hjemland for tuaregene, et Azawad, forsvant aldri helt. Men et par viktige elementer er også anderledes. Tuareg-opprørerne er bedre bevæpnet enn noen gang", skriver Bøås.

Og videre: " Noen av dem som kom tilbake fra Libya tok med seg store mengder våpen og ammunisjon, og siden de kjemper i ørkenområder som ingen kjenner bedre enn dem blir de et stort problem for den maliske regjeringshæren. For noen år siden ville Libya

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:55 Side 19

En Tsjads FNs fredsbevarer poserer for fotografen under besøket av under-generalsekretær for fredsbevarende operasjoner Herve Ladsous på Tsjads Base i Tessalit, Nord-Mali.

MALI: Generalsekretær Ban Ki-moon besøker MINUSMA regionale kontor i Timbuktu. Han er ledsaget av maliske statsminister Oumar Tatam Ly, president i Wol Bank JIM YONG KIM og den europeiske kommissær for utvikling Andris Piebalgs Foto: MINUSMA / Fred Fath.

vært en sentral aktør i å forhandle frem en løsning på en slik konflikt, men dette Libya avgikk med døden med Gaddafi, og som min venn Ibrahim sa "de vest-afrikanske landene vil få store problemer med å handtere denne krisen."

Ifølge Senior Fellow og visedirektør for Midtøsten-programmet til den amerikanske tenketanken SCIS, Haim Malka, demonstrerte gisseldramaet i In Amenas at voldsangrep i denne avgrensede delen av verden er ikke lenger et lokalfenomen, men en strategisk trussel mot regionen - og utover regionen. Malkas forskningsområder inkluderer den arabisk-israelske konflikten, Nord-Afrika, politisk islam og voldelige ikkestatlige aktører. Under et foredrag for Folk og Forsvar i Washington DC tidligere i år uttrykte han bekymring for den økende ekstremismen i Nord-Afrika.

- Vold og kidnapping har vært en del av hverdagen i denne delen av verden det siste

Senegalesiske UNPOL Offiserer patruljere gatene i Gao, 1200 km nord for Bamako, Mali.

tiåret eller lengre, hvis vi ser tilbake til begynnelsen av 90-tallet. Det som har skjedd i det siste tiåret er at militante grupper har gjemt seg i ørkenen, de har kidnappet, de har smuglet narkotika og våpen, og dannet støttenettverk blant den lokale befolkningen i P

DESEMBER 2013 // VETERAN 19

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:55 Side 20

Senegalesiske og nigerianske UNPOL offiserer deltar på en ”crowd control” trening sammen med maliske polititjenestemenn ved Ecole Nationale de Politiet i Bamako, Mali.

QQ Nord-Mali, Sør-Algerie og Sahara, sier

-Militante grupper har gjemt seg i ørkenen, de har kidnappet, de har smuglet narkotika og våpen, og dannet støttenettverk blant den lokale befolkningen i Nord-Mali, SørAlgerie og Sahara.

20 VETERAN // DESEMBER 2013

han. Den verdenskjente terroristen Moktar Belmoktar, som har gått under navnet Mr. Malboro på grunn av smuglingsvirksomheten, var aktiv i som jihadist i Afghanistan og kom tilbake til Algerie der han deltok i borgerkrigen på 90-tallet og drev smugling, giftet seg med en kvinne fra en lokal stamme i Nord-Mali, og på den måten utvidet han nettverket og virksomheten. Flere har benyttet seg av å skape lokale nettverk på samme måte som Belmoktar.

Ifølge Malka har denne økende militære aktiviteten skjedd spesielt der regionale styresmakter er svakere i kjølvannet av den arabiske våren som startet i januar 2011. Sikkerhetsstyrker er på defensiven og har i mange tilfeller gitt opp posisjoner både i Libya og i Tunisia hvor det vært overganger og nye regjeringer.

-Gruppene er en trussel mot regionen i nærmeste fremtid. De truer tilgangen til vitale ressurser, de radikaliserer sårbare folke-

grupper og de undergraver fragile politiske overganger for å få komme inn i Libya og Tunisia, sier han.

Sahara-regionen er enorm, og regionen strekker seg fra libyiske ørkenen i øst, til Marokko og Maurtania, Mali og Niger. Området er omtrent like stort som USA, men har en tredjedel av befolkningen, konsentrert rundt de nordre eller vestlige kystområdene.

Flere områder mangler et aktivt politisk styre.

I Nord-Mali har det siste tiåret stort sett manglet noen form for sikkerhet og politisk styring, og militante grupper har i samarbeid med lokale stammer fylt det politiske tomrommet. Selv om landene i regionen har distinkte forskjeller, har de også noen fellestrekk. De er blant de mest fattige og underutviklede land i verden, de scorer konsekvent lavt på inntekt -og helseforhold - og de er forholdsvis unge land. En tredjedel av befolkningen er mellom 15-29 år, som er en kritisk periode i livet der man går over i voksenlivet. Høy arbeidsledighet og mangel

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:55 Side 21

Tsjads FNs fredsbevarende styrker patruljerer området som generalsekretær for fredsbevarende operasjoner Herve Ladsous besøker i Tessalit, Nord-Mali.

Andre runde av president VALG Har gått rolig og på en ryddig måte. Sikkerhet levert av Fama og FNs fredsbevarende styrker var på et meget høyt nivå.

på muligheter var faktorer som hjalp til å trigge det arabiske opprøret i 2011. Et annet fellestrekk er at landene er blant de mest korrupte i verden. Libya, Maurtania og Niger ligger blant de topp ti prosentene av korrupte land i verden, noe som gjør smugling frem og tilbake i regionen vanlig. Militante grupper profitterer på subsidierte varer og sigarettsmugling er en milliardindustri. Cannabis er en annen stor industri i Nord-Afrika og konkurrerer med Afghanistan som verdens største produsent. Smuglingsvirksomheten er ofte et samarbeid mellom militante grupper, militæret og politiske styresmakter forskjellige steder i regionen. Kokain har blitt et problem i Vest- og Nord Afrika, der latinamerikanske produsenter sender last med skip eller fly til afrikanske land på sin ferd til Europa.

Kidnapping har blitt en gullkantet inntektskilde for militante grupper. Ifølge Malka ble det i 2011 og 2012 kidnappet nesten to dusin europeere i området - spesielt i Mali og

Maurtania, og i løpet av de siste syv årene har gruppene fått inn nesten 80 millioner dollar i løsepenger for kidnappingsofre alene.

I et land som Maurtania med et bruttonasjonalprodukt på fire milliarder dollar strekker de pengene langt til blant annet å kjøpe støtte fra lokale stammer.

Alle landene i regionen sliter med egne indre konflikter, som igjen blir utnyttet og manipulert av militante grupper til egen vinning.

- Av gruppene som er aktive nå er spesielt

Al Qaeda i Islamske Maghreb - en slags hybridgruppe. Mange har lagt vekt på den muslimske grunnmuren i av denne gruppen, det religiøse og ideologiske aspektet som motivet for gruppas virksomhet, men det er like mye en kriminell organisasjon som en islamistisk gruppering som følger Osama Bin Ladens filosofi, sier Malka.

Den konkurrerer med andre grupper og rivaliserer med andre grupperinger, noe man har sett konsekvensene av i form av P

Fakta UNISMA Forkortelse for The United Nations Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali Vil til sammen bestå av 11 200 militært personell, 1440 politi samt sivile.

Skulle etter planen overta 1. juli i år etter AFISMA (African-led International Support Mission in Mali).

Oppgavene blir å støtte den politiske prosessen og sørge for stabilitet i landet.

DESEMBER 2013 // VETERAN 21

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:55 Side 22

QQ angrepet i eksempelvis In Amenas.

Kidnapping og andre terroristangrep har fått mindre medieoppmerksomhet. Mange av gruppene som driver sin utstrakte virksomhet i regionen overlapper hverandre når det gjelder motiver. De har alle blitt berørt av den arabiske våren. Ifølge Malka er det flere trender etter 2011 som har hjulpet dem å drive sin virksomhet.

- Regjeringer som i flere tiår har undertrykket islamistiske bevegelser, blant annet i Egypt, Libya og Tunisia, og som har lagt lokk på islamistisk ekstremisme, har falt. Regjeringene som har erstattet dem er enten ikke i stand til å slåss mot disse gruppene ved for eksempel å mangle en fungerende hær, eller som i Tunisia, har en myk tilnærming til ekstremisme og ekstremistisk retorikk, og bare i løpet av det siste halvåret har begynt å ta trusselen på alvor ved å nedkjempe grupper som promoterer en ideologi som er sammenfallende med Al Qaedas. Det har gitt gruppene frihet til å opererere. Sør-Libya spesielt har blitt en sikkerhetssone for denne type virksomhet, sier Malka.

At regjeringer er svake gjør at sikkerhets-

tjenestene er usikre på hvilken rolle de skal innta i det nye politiske landskapet som har oppstått i etterdønningene av den arabiske våren.

- Tusener av fanger som ble holdt innsperret i Tunisia og Libya ble satt fri eller fikk amnesti fra de nye regjeringene. Det er kriminelle og militante, eller mennesker som tidligere har deltatt i militante grupper. I Tunisia var det 10 000 satt fri fra fengsler, og i Libya nær 20 000 satt fri etter 2011. 2000 militante kom tilbake til Mali, noe som satt en ny gnist i gruppene der. Det er mer menn med våpen og mer våpen i gatene etter Gadafi, forklarer Malka.

- Jihadtrusselen blir større, men en enda større trussel er grupper som ikke er jihadister, men som støtter en islamistisk og antivestlig ideologi - som er en del av samfunnet.

Dette skjer i Tunisia, Libya og det er elementer av det i Algerie og Nigeria, sier han.

Han er bekymret for at voldelig ekstremisme er i er på vei til å bli mainstream.

- De fokuserer ikke på global jihad som Al Qaeda, men lokal jihad - og de jobber gjennom lokale, humanitære organisasjoner.

Samtidig har de en tendens til å bruke vold, og de har også brukt vold, for eksempel med

22 VETERAN // DESEMBER 2013

å angripe den amerikanske ambassaden i Tunis i desember 2012. Det jeg ser en evolusjon i Al Qaeda-ideologi i Nord-Afrika, mot et mer pragmatisk fokus på lokalpolitisk agenda, mer enn et globalt fokus. Det er en ny trussel i emning i regionen, sier han.

- Vi kommer bare til å se mer av det i denne regionen fordi nye og eksisterende regjeringer ikke er i stand til å få bukt med problemet. Vi kommer til å se ekstremister som vil utnytte dette for sin egen agenda.

Ifølge NUPI-forsker Bøås kan islamistiske opprørere fortsette å være en plage for internasjonale styrker i Mali. De har utført mindre aksjoner - også selvmordsaksjoner.

Fra å være konsentrert i Nord-Mali har de i tillegg spredd seg over et digert område og prøver å befeste seg også sør i Libya.

- Slik det er i dag utgjør de ikke nødvendigvis noen stor trussel mot MINUSMA eller stater i regionen. Men når gruppen sprer seg blir de vanskeligere å forholde seg til. De har gode integreringsstrategier, og de er gode til å kjøpe seg goodwill. Vi vet også at de har økt krigskassa si med 20 millioner euro, det er en generell konsensus blant de som følger området, at noen har betalt ut disse pengene, sier han.

En siste hovedutfordring, mener han, er å få samfunnsmaskineriet i gang, alt fra rettssystem til politisk system. Det er store forventninger til den nye regjeringen - også om at alt nesten skal skje på en gang.

- Vi har sett av erfaring fra andre operasjoner, for eksempel i Afghanistan, at det kommer til å bli vanskelig.

Seniorforsker ved NUPI, Morten Bøås.

Fakta Norsk tilstedeværelse i Mali Norge støtter myndighetene i Mali gjennom operasjon MINUSMA. Den 25. april 2013 vedtok FNs Sikkerhetsråd, gjennom resolusjon 2100, operasjon ”The United Nations Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali” (MINUSMA).

Hovedoppgavene til operasjon MINUSMA er å støtte overgangsmyndighetene i Mali, stabilisere landet og implementere et veikart for perioden fremover.

Det norske bidraget vil i utgangspunktet vare i 12 måneder. I dag stiller Norge med fire offiserer i MINUSMAs hovedkvarter i hovedstaden Bamako.

Analyseenheten i FN vil være flernasjonal, og Norge har tilbudt seg å være kjernen i denne kapasiteten.

Norge planlegger å bidra med inntil fem stabsoffiserer og 15 analytikere.

Hensikten med den norske styrken er å samle inn og analysere informasjon fra flere aktører. Dette vil etablere en forståelse for sikkerhetssituasjonen i Mali som bidrar til å sikre FNpersonellet der.

(Kilde: Forsvaret.no)

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:55 Side 23

Stiftelsen Veteranhjelp :

Veteraner hjelper veteraner Stiftelsen veteranhjelp gjør det mulig å gi øyeblikkelig økonomisk hjelp til veteraner og nærmeste pårørende, som er kommet i en akutt økonomisk krise. Stiftelsen har allerede hjulpet mange veteraner og pårørende. NVIO vil takke alle som til nå har bidratt; den medmenneskelige støtten er noe av det viktigste i veteranarbeidet.

NVIO gav en startkapital til Stiftelsen veteranhjelp, men stiftelsen er avhengig av nye bidrag for å hjelpe flere veteraner. Vi oppfordrer derfor til å støtte oss i hjelpen til våre veterankamerater og deres nærmeste pårørende.

ranhjelp Stiftelsen Vete

Gi ditt bidrag til Stiftelsen veteranhjelp! Valgfritt beløp kan innbetales til kontonr. 7058.31.07302 DESEMBER 2013 // VETERAN 23

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:56 Side 24

HEVER VETERANKOMPETANSEN I HELE LANDET H - Vi avventer svar fra departementene i forhold til videreføring av strukturen med regionale ressursnettverk, men gjennom denne har allerede over 2500 personer vært med på ulike tiltak. Senest i forrige uke gjennomførte vi nettverkssamling i Tromsø med fokus på familieutfordringer, sier spesialrådgiver i RVTS Øst, Nils Petter Reinholdt.

TEKST KATRINE SVILAND

24 VETERAN // DESEMBER 2013

an er utdannet psykiatrisk sykepleier og har videreutdanning i pedagogikk, med mangeårig og bred erfaring fra traume og selvmordsforebyggingsfeltet.

- Vi har vært opptatt av å nå fram med kunnskap til sentrale grupper med ansvar for veteranoppfølging – leger, psykologer og annet helsepersonell, ansatte i NAV og ved Familievernkontorene, sier han om RVTSnettverkene.

Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), har på oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomført en rekke tiltak siden 2010 med formål å styrke helse- og oppfølgingstilbudet til veteraner fra internasjonale operasjoner. Tiltakene er en del av handlingsplanen «I tjeneste for Norge».

Tiltakene er utviklet i samarbeid med Forsvarets Sanitet og andre sentrale aktører.

- Dette er et sammensatt felt, og når det gjelder gjennomføring av formidlingstiltakene har vi vært opptatt av å få fram kompleksiteten og bredden i feltet.

Reinholdt mener det har vært for liten åpenhet rundt veteranen.

- En viktig del av vårt arbeid har vært å bidra med konkret informasjon om sentrale utfordringer for de som tjenestegjør i internasjonale operasjoner, veteraner og deres familier. Denne kunnskapen er svært viktig både for helsepersonell og andre som skal bistå på oppfølgingssiden, og resten av samfunnet, sier han.

- Vi ønsker mer åpenhet og realistisk informasjon, både om kompetansen veteranene besitter, men også om belastningen de utsettes for – dette er kunnskap hjelpeapparatet behøver.

Reinholdt er også opptatt av at man skal være klar over begrensningene og mulighetene i det sivile behandlings-, og oppfølgingsapparatet.

- Selvsagt skal man jobbe for at alle skal få den optimale behandling og oppfølging.

Samtidig er det slik at deltakelse i krig og internasjonale operasjoner ikke er helsefremmende og for noen vil dette medføre skader og sår som vil prege livet over tid.

- Det har vært mye fokus på PTSD og erstatning i veterandiskursen. For de som er

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:56 Side 25

berørt har dette selvsagt vært viktig. Samtidig har det kanskje bidratt til at andre temaer ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet – spesielt gjelder dette utfordringer knyttet til forhøyet akSpesialrådgiver i RVTS tivering og Øst, Nils Petter Reinholdt familie, sier han.

- For enkelte veteraner vil det være utfordringer knyttet til å ”skru av termostaten” når de kommer hjem fra tjeneste, noe som vil kunne få konsekvenser for både jobb og familieliv, sier han. Et forhøyet aktivitetsnivå og problemer å roe ned har vært startpunktet for mange veteraner som senere har utviklet traumelidelser.| Ved siden av oppgaver knyttet til kompetanseoppbygging ønsker RVTS aktivt å kunne bidra sammen med andre aktører i arbeidet med å forebygge stresslidelser for veteraner og deres familier.

vet at amerikanske forhold ikke er sammenlignbare med norske. Her trengs det norsk forskning, sier han.

Fakta

RVTS Øst er involvert i Pilotprosjekt Østerdalen, som inkluderer Elverum og Åmot kommune.

Prosjektet har som hovedformål å iverksette lokale tiltak for ivaretakelse av veteraner og deres familier. Tiltakene skal testes, gjennomføres og evalueres for på sikt å kunne brukes på nasjonalt plan. Målsetningen er å finne fram til gode modeller for erfaringsoverføring, sluttrapport vil foreligge i løpet av første kvartal 2014.

RVTS Østs oppdrag: • RVTS Øst er på oppdrag fra Helsedirektoratet i ferd med å gjennomføre en rekke tiltak med formål å styrke helse- og oppfølgingstilbudet til veteraner fra internasjonale operasjoner. Sentrale mål grupper for tiltakene er definerte aktører innenfor sivil helsetjeneste og NAV. • Tiltakene er utviklet i samarbeid med Forsvarets Sanitet, kontor for psykiatri og stressmestring.

• Veteraner og familiers erfaringer - før, under og etter endt utenlandsoppdrag anvendes aktivt i formidlingsarbeidet.

Reinholdt mener familieperspektivet ikke har vært tilstrekkelig fokusert så langt i veteransatsingen, noe som også ble påpekt under den store veterankonferansen i Bergen i oktober.

- Det er blitt gjort forskning på familieutfordringer blant veteraner i USA, men vi

- Strukturen omfatter de sentrale aktørene i Forsvaret, sivile strukturer med ansvar for behandling og oppfølging, og organisasjonene. Gjennom denne har man blant annet mulighet til å målrette og gjennomføre kompetansehevingstiltak lokalt og regionalt.

SAMLING I NORD RVTS har involvert over 2500 personer på ulike tiltak; senest i november ble det holdt nettverkssamling i Tromsø, ledet av psykolog og sekretær i RVTS Nord, Kai Krogh.

- Programmet var satt sammen slik at alle skulle få førstehåndskunnskap om traumer og innvirkningen både på veteranen og hans eller hennes familie, sier NVIOs president, Odd Helge Olsen, som innledet konferansen med å gi deltakerne et overblikk over internasjonale operasjoner Norge har vært en del av.

- Hensikten var med dette at alle deltakerne skulle ha en felles plattform og forstå hva norske kvinner og menn har vært med på i perioden 1978 og frem til i dag, sier han.

- Handlingsplanen ”I tjeneste for Norge” avsluttes ved utgangen av inneværende år. I løpet av de tre siste årene har det vært igangsatt og gjennomført en rekke tiltak med utgangspunkt i RVTS-strukturen. Behovet for kontinuitet og langsiktighet i arbeidet har vært utgangspunktet for at vi har foreslått strukturen med videreføring gjennom regionale ressursnettverk, sier Reinholdt.

NVIO er representert i alle de regionale arbeidsgruppene, og arbeidet er prioritert innenfor helseområdet i organisasjonen.

Andre foredragsholdere var blant annet forfattere av boken Også vi, når det bli krevet, Thomas V. Nysted og Caroline Gundhus Nysted, som gav sine personlige beretninger om hva som skjedde i etterkant av at Thomas ble skutt under tjeneste i Afghanistan. Enken til spesialsoldat og orlogskaptein, Trond Andre Bolle, ble intervjuet på scenen av spesialrådgiver Nils Petter Reinholdt.

- Jeg tror alle fikk en helt annen forståelse for hva veteranene har vært gjennom i de forskjellige operasjonene og at ikke alt er krigsopplevelser eller krigsskader - men også om det å bli utsatt for et traume, som må behandles på sin måte. Og, som det ble sagt, det kan skje hvor som helst.

En bilulykke, en telefon fra Utøya en junikveld i 2011, eller en melding om at ektemannen eller kona er drept i Afghanistan, sier Olsen.

Som en videreføring av arbeidet med handlingsplanen ”I tjeneste for Norge” er det etablert en nasjonal struktur med regionale ressursnettverk for veteraner. Ansvaret for koordinering og oppfølging av nettverkene er lagt til RVTS’ene. RVTS Øst har en spissfunksjon i dette arbeidet.

Målsetninger regionale ressursnettverk: • Å styrke helse – og oppfølgingstilbudet til FN-/NATO-veteraner • Å bygge bro mellom Forsvaret og det sivile hjelpeapparatet • Forebygge stresslidelser hos nye veteraner og deres familier • Bidra til at de veteraner som allerede sliter, får hjelp • Spre kunnskap om hvordan skarpe utenlandsoppdrag kan påvirke hverdagslivet for den som reiser ut og for familien I hver region er det etablert arbeidsgrupper med følgende sammensetning: • RVTS – regionalt (Tromsø,Trondheim, Bergen, Kristiansand og Oslo) • Familievern • Lege/psykolog • Forsvarets Veterantjeneste/andre forsvarsaktører • Representant for regionalt stressmestringsteam • Brukerrepresentanter • NAV De regionale arbeidsgruppene er delegert ansvaret for å planlegge å gjennomføre regionale og lokale tiltak, eksempelvis kompetansetiltak for definerte målgrupper. Det blir arrangert årlige nettverkskonferanser i hver region. Som Norges største veteranorganisasjon er NVIO representert i samtlige regionale arbeidsgrupper.

Kilde: RVTS Øst

OKTOBER 2013 // VETERAN 25

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:56 Side 26

TAR OPP BESTE VE NVIO avdeling Oslo oppfordrer Oslo kommune til å ta opp kampen om å bli Norges beste kommune å bo i for veteraner.

Derfor har de laget forslag til kommunal veteranplan for byens anslagsmessig 7000 veteraner.

B

TEKST OG FOTO HEGE KOFSTAD

Fra venstre: Styremedlem Kaare Granå, leder Stig-Erling Brodal og nestleder Bjørnar Aron Aronsen.

26 VETERAN // DESEMBER 2013

yrådsleder Stian Berger Røsland reagerte raskt og svarte positivt allerede et par dager etter at oppfordring til samarbeid og plan ble levert på rådhuset. Mye av målet med henvendelsen - er å ansvarliggjøre kommunen over det faktum at det bor flere tusen veteraner i byen, sier initiativtager Ørjan Johansen i NVIO avdeling Oslo.

30. oktober var det møte i byrådet. Leder i osloavdelingen Stig-Erling Brodal, styremedlem Kaare Granå og nestleder Bjørnar Aron Aronsen møtte Berger Røsland og andre representanter fra byrådet for å snakke veteransak.

- Det jobbes nå for å opprettet en arbeidsgruppe for veteranplan i Oslo kommune, med representanter fra Oslo kommune, Forsvaret og veteranorganisasjonene.

Dette er en veldig god start, sier leder i Brodal. - Vi er veldig fornøyd med møtet i Rådhuset. Byrådslederen og hans kontor viste stor interesse for oss som lokalforening i NVIO, og for veteraners ve og vel, sier Brodal.

Formålet med planen er blant annet å kartlegge hvilke kommunale tjenester som er tilgjengelig for veteranene, som for-

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:56 Side 27

PP KAMPEN SOM VETERANKOMMUNE

NVIO avdeling Oslo i møte med byrådet for å lage veteranplan.

eksempel NAV, og hvilke tjenester det er behov for, spesielt med tanke på de som sliter.

For ett år etter dimisjon er det kommunens folk som har ansvaret for veteranene.

- Planen bør også ta sikte på å synliggjøre og ta i bruk kompetansen veteranene har, og hvilke ressurser de representerer for byen flere tusen disiplinerte og løsningsorienterte mennesker, sier Brodal.

På sikt ønsker osloavdelingen et eget veteranhus i Oslo, stilt til disposisjon av kommunen, slik man har i blant annet Bergen.

Der kan veteranene ha tilgang til veileding,

bibliotek, kafe, kontor og kanskje til og med en hybel til overnatting.

- Vi mener også det kan føre til at vi kan få med flere veteraner til våre ulike interessegrupper og aktiviteter, og det vil bli lettere å etablere nye tilbud. Vi har allerede vist sosialt entreprenørskap ved etablering av MC-gruppe, Kameratstøttegruppe, Hundegruppe og Villmarksgruppe. Og vi kan enda mer, sier Brodal.

Byrådet jobber nå med å utforme mandatet til arbeidsgruppe. - Dette er et viktig initiativ som vi skal følge opp i Oslo kommune, sier Stian Berger Røsland.

Ledelsen i NVIO avdeling Oslo føler samarbeidet med byrådet har startet godt og mener det kan komme mye bra ut av samarbeidet, til beste for byens veteraner.

- Vi har rett og slett utfordret Oslo kommune til å bli landets beste veterankommune enda bedre enn Bergen!, sier Brodal.

NVIO avdeling Oslo oppfordrer alle andre lokalforeninger til å ta opp kampen om å bli den beste veterankommunen. - Ikke vent på at kommunen tar intiativet, lokalavdelingene kan ta kontakt med kommunen selv. Alle kommuner burde ha en kommunal veteranplan, sier Johansen.

DESEMBER 2013 // VETERAN 27

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:56 Side 28

OPP AV GODSTOLEN Da NVIO avdeling Kristiansand hadde veterantreff 7. november var det en spesiell gjest tilstede.

Marit Sølsnes, leder i Den Norske Turistforening (DNT) Sør, kom for å fortelle de 38 veteranene hva de kunne tilby.

TEKST: HEGE KOFSTAD FOTO: DEN NORSKE TURISTFORENING

S

ølsnes fortalte om alt fra ukentlige gåturer i nærmiljøet til kajakk- og skismørekurs.

- Vi er blitt enige om at vi i første omgang prøver å bli med på de arrangementene som allerede er i gang, sier Tore Langaard i NVIO avdeling Kristiansand. - Og så har vi opprettet en gruppe på tre personer som skal se på samarbeidet videre.

Ole Johan Augland er koordinator, mens Alf Johan Augland og Tore Langaard blir turledere.

- Det er et veldig bra tiltak, og vi håper vi kan nå de som virkelig trenger å komme seg ut av godstolen. Vi oppfordrer alle andre lokalforeninger til å starte samarbeid med DNT, sier Tore Langaard.

28 VETERAN // DESEMBER 2013

Oppskriften til kristiansandavdelingen er relativt enkel.

- Vi tok rett og slett kontakt med Den Norske Turistforeningen i vårt område, og spurte om noen derfra kunne stille opp på et av våre veterantreff og fortelle litt om hva de driver med. Det var de veldig positive til. Så fortalte vi litt om hva vi kunne tilby, blant annet turledere, og derfra har det egentlig bare rullet videre, sier Langaard.

Det var i sommer at NVIO og DNT startet samarbeid, for å skape et bredt tilbud om organisert fysisk aktivitet, som kan friste alle veteraner fra Tysklandsbrigaden til unge afghanistanveteraner, fra klatring og fjellsport til hyggelige fjellturer. Både NVIO og DNT har i underkant av 60 lokalforeninger rundt omkring i landet og det er først og fremst mellom disse samarbeidet skal skje.

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:56 Side 29

Tildeling: Medaljeparade i Haakonshallen for personell som har tjenestegjort ombord pü KNM Fridtjof Nansen under operasjon Ocean Shield. Velkommen hjem, veteraner! Foto: Sjøforsvaret DESEMBER 2013 // VETERAN 29

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:56 Side 30

OVERTOK SOM ØVERSTE MILITÆRE SJEF - Admiral overta, sa tidligere forsvarssjef Harald Sunde, og med det overlot han ansvaret for Forsvaret til Haakon BruunHanssen.

TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD

- Jeg overtar et moderne, høyteknologisk Forsvar som holder en høy internasjonal standard. Våre soldater har gjort en enestående innsats under operasjoner i Afghanistan, over Libya, utenfor kysten av Somalia, langs vår territorialgrense og i våre enorme havområder. Vi har mye godt materiell, men først og fremst har vi godt utdannende og trente soldater. Jeg har fått mye anerkjennelse for deres innsats både hjemme og ute. Godt lederskap, evne til å løse kompliserte oppdrag samt solide etiske og moralske verdier er gjengangere i denne anerkjennelsen, sa Bruun-Hanssen i sin tale.

Det er første gang siden 1994 Norge har en forsvarssjef som bærer marinens uniform. Bruun-Hanssen har en lang karriere bak seg i marinen. Han har vært skipssjef om bord på flere ubåter, og hatt en rekke ledende stillinger, inkludert jobben som generalinspektør for Sjøforsvaret.

30 VETERAN // DESEMBER 2013

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:56 Side 31

MINNEMYNT FRA NORBATT I NVIO selger det begrensede restopplaget på minnemynten fra Norbatt I. Mynten kan bestilles ved henvendelse på epost til Knut Østbøll (kostboll@nvio.no) eller på telefon: 94 01 22 00 Pris: 125,- inkludert porto.

Inntekten går til Stiftelsen veteranhjelp.

TIL NORGE FOR Å DØ Serberfangene i nazistenes dødsleirer i Nord-Norge Basert på fangehistorien til Nikola Rokic.

Av Knut Flovik Thoresen (ISBN 9788292844267)

Pris kr. 298,- i bokhandelen.

Kan også bestilles direkte fra forlaget: Trond Kristiansen, Åsveien 59, 8520 Ankenesstrand Tlf: 975 39799, e-post: forlag@kristians1.net

DESEMBER 2013 // VETERAN 31

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:56 Side 32

Lokalt GENERAL SEKRETÆREN thor.lysenstoen@nvio.no

ET AKTIVT ÅR GÅR MOT SLUTTEN...

Forsvarets veterankonferanse gikk av stabelen i Bergen 22- 24. oktober. Det ble helt klart en Forsvarets konferanse. Noen av oss i salen satt skuffet tilbake, siden vi hadde en forventning om at dette skulle bli en nasjonal veterankonferanse for alle veteraner, som det først var annonsert som. Skuffelsen lå i at det var stort sett veteranen etter 2009 som var i fokus og ikke minst stadig tjenestegjørende personell. NVIO stilt sterkt representert med til sammen 72 veteraner fra mange operasjoner og ikke minst fra hele landet.

Av politisk deltakelse må det være lov å nevne ordføreren i Bergen, Trude Drevlands personlige engasjement for veteransaken, og ikke minst få takke for at hun åpnet storstua i Bergen for oss, Haakonshallen.

Sensommeren og høsten har blitt preget av de store kontingentene som har hatt sine gjenforeningstreff, i alt vesentlig på Bæreia og Oscarsborg. I løpet av året har det vært gjennomført ca 25 gjensynstreff. Det største treffet av alle ble NORBATT I UNIFIL sin 35 årsgjensynstreff 30. aug- 1. sep på Radisson Blue under ledelse av sin meget avholdte batajonssjef Vigar Aabrek. Et meget vellykket arrangement og et eksempel til etterfølgelse både i oppslutning og ikke minst programinnhold. Verkstedkompaniet I / UNFILs gjensynstreff på Bæreia i april er også et skoleeksempel. Året har dessverre vært preget av en vanskelig hverdag for en del veteraner. Statens pensjonskasse har lagt en stein til byrden med å tolke forskriftene svært strengt, selv om dette i overveiende grad helt eller delvis har gått veteranes vei i Klagenemda. Allerede i vår uttalelse "Høringsutkast til endring av forskrift av 22.

32 VETERAN // DESEMBER 2013

desember 2009 nr 1769 om særskilt kompensasjonsordning etc- NVIOs svar" av 11. mai 2012 belyste vi dette: "NVIO mener at det strengere foreslåtte regimet til i forskriftene til 65 G vil gjøre det umulig for en veteran å få kompensasjon hvor Stortinget har en intensjon om en likebehandling av veteranene. Dette ser vi på det anslåtte beløpet til FD på 120 mill, som vil utgjøre en kompensasjon til ca 60 veteraner, som er et altfor lavt estimat." Dessverre fikk vi så altfor rett og Stortinget måtte ekstrabevilge 1/2 mrd kr tidligere i høst.

Men året 2013 går mot slutten og et nytt år med et grunnlovsjubileum 1814- 2014 står for døren, med en målsetning om å: • Bygge mer kunnskap om Grunnloven og dens betydning.

• Skape økt deltagelse og engasjement i demo kratiske prosesser.

• Være en bred og inkluderende folkefest i hele landet.

For oss veteraner blir også i år veterandagen, 8. mai, en viktig dag med arrangementer forhåpentligvis i alle kommuner. Som jeg så på et bilde: "Every Day is Veterans Day". NVIO har mange planer for 2014, men i den skrivende stund vet vi ikke hvilke av våre prosjekter vi får støtte til. Det vi vet, er at vi har 59 lokalavdelinger som tar tak i sine lokalmiljøer og setter veteranen på dagsorden både på veterandagen og i hverdagen.

Da gjenstår det å ønske dere alle en riktig god jul og et riktig godt nytt år!

Thor

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:56 Side 33

35-ÅRSDAG FOR UNIFILS VERKSTEDSKOMPANI

Verkstedskompaniet feiret at det var 35 år siden endt UNIFIL-tjeneste - med gjensynstreff på Forsvarets veteransenter på Bæreia i mai.

Etter festmiddagen ble det fortalt nok historier til å fylle en hel bok, sier generalsekretær Thor Lysenstøen. Deltakerne klarte også å samle inn over 3000 kroner til Stiftelsen veteranhjelp gjennom utlodning. Generalmajor og veteraninspektør Robert Mood var

tilstede for å gi en innføring i dagens situasjon i Midtøsten, og NVIOs kameratstøtteleder, Knut Østbøll, informerte om nyheter fra organisasjonen og kameratstøtteordningen.

En stor takk til personalet på Bæreia og arrangementskomiteen

Samlet: Et muntert Verkstedskompani samlet for å feire 35 år etter endt UNIFIL-tjeneste.

ved Jostein Pedersen, Rolf Larsen og Egil Vindorum.

FN-MARSJ I BERGEN BERGEN: Ulf Arnesen holder appell før FN-marsjen i Bergen. Det var godt oppmøte; i underkant av 70 personer deltok på marsjen i populære Fjellveien. Selv regnet holdt seg borte under hele arrangementet.

DESEMBER 2013 // VETERAN 33

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:56 Side 34

Lokalt

KJÆRE ROBERT...

-Vi har også båndstriper. Og medaljer. Men ikke lenger uniform. Det er ikke din personlige innsats for veteransaken som er tema.

Snarere det som forfektes.

Engasjementet. Empatien.

Forståelsen. For hvor vanskelig det kan være. Å være krigsveteran. I ettertid.

34 VETERAN // DESEMBER 2013

Akademisk tilnærming til menneskeskjebner har aldri fascinert meg.

Verken når jeg luktet varmt blod eller bevitnet nylik hengt på veggen med avskårne lemmer. Heller ikke når jeg så krigsforbrytere i kvitauget.

I en kald rettsal i Nord Mitrovica.

Og i alle fall ikke når serbiske enklaver var brent ned med mann og mus. Alt som var igjen var svarte kropper. Når svetten rant og magasinet på glocken var fylt. Og sikringen trykket ned. Når vi fløy over ingensmannsland og inn i Tetovodalen. Krysset Ibar Bridge og ble steinet fra Dolsje Vita. Og massegravene vi fant ble åpnet. Black hole ble rene terapien.

Kun utragnsjerte trailere fylt med......Og vi ble bedt om holde kjeft. By-pass next. Mens Makedonia og Frank kjempet.

Jeg har arr. Synlige og ikke synlige. Noen av mine nærmeste fra KFOR er borte. MIA. Både der og da.

Og i ettertid.

Misforstå meg rett. Verken levekårsundersøkelse eller statistikk relatert til “ normalbefolkningen “ og gode intensjoner om relasjoner til det sivile hjelpeapparat har på noe tidspunkt - verken da eller siden tilkjennegjort noen relevant støtte.

Jeg er stolt. Men skadet. Stolt over å ha opplevd.

Skadet over å ha måttet ta dette alene.

Massegrav i Bosnia

Forsvaret har på intet tidspunkt stilt opp.

Forståelsen for og rederligheten med tildelte båndstriper og medaljer er ikke mer grunnleggende enn noen ukers på besøk i krigssoner. For deg.

Personlig vil jeg aldri stille spørsmål ved din tilstedeværelse. Som var kort. Min tilstedeværelse var ett år.

Derimot er jeg klinkende klar: FN - resolusjon 1244 gav oss /verden en unik mulighet.

Den misbrukte vi. Kosovo er i dag ikke det vi ønsket.

Og mitt bidrag synes forfeilet. Mine juristkollegaer i NATO / FN og utnevnte dommere forsvant. Eliminert.

Før neste møte.

Hathcim Tachi - som jeg hadde personlige samtaler med den gang ( UCK / KLA ) - er nå president.

Til tross for utslitte boots og svett beret. Søvnløse dager og netter. Dritt og atter dritt.

Både i svart snø fra kullkraftverket og piggtrådsperringer så er resultatet en av verdens mest korrupte og gjennomsyrete narkonasjoner. Er det noe å være stolt av?

Robert: Dersom jeg har uttalt meg uklart. Eller på noe tidspunkt tar feil. Da ber jeg deg om en kommentar. Ikke om båndstriper og medaljer.

Lord Vidar Fagerholt

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:56 Side 35

LANDSTREFF FOR VETERANKOMPANIENE

Veterankompaniene lever fortsatt i beste velgående rundt om i landet. Planleggingen av årets landstreff startet umiddelbart etter kompanitreffet i Stavanger i fjor, og Morten Langaas tok ansvaret for videreføringen.

Nærmere 40 uniformerte veteraner samlet seg i Trondheim 30.mai, både til gudstjeneste i Nidarosdomen og opptog i byen - før alle ble innkvartert på Ørland hovedflystasjon, der kompaniene møtte stadig tjenestegjørende afghanistanveteraner og fikk se noe av utstyret dagens soldater benytter.

På landstreffet ble det også tid til omvisning på Austråtborgen. ”Her ble gruppen delt i 2, slik at den ene gruppen dro til fortet og den andre til borgen. Kanonene ble bygd av tyskerne under 2. verdenskrig og var i drift i fra 194345, kanonene stammer i fra slagskipet Gneisenau som ble bombet i 1942. De fleste gikk opp alle etasjene i det 17 m dype festingsverket under kanonen. På Austråtborgen fikk de se og høre historien

om hvordan adelen i mange århundrer drev gården”, skriver Langaas.

Nå gir har utfordringen om å arrangere treffet videre til noen andre, slik at kom-

paniene kan samles. ”Takk til Luftkrigsskolen og Ørland flystasjon for forpleiningen. Takk til de som deltok”, skriver han.

ET UFORGLEMMELIG GLIMT FRA DANOR BN IV I GAZA 1958 Ansvarsområdet mitt ved bataljonen omfattet også de sivile som jobbet i leiren, dvs. arabere fra Gaza som arbeidet med renhold, kjøkken og diverse vedlikehold – i alt omkring 50 personer.

I lutfattige Gaza var det å jobbe for en FN-avdeling meget ettertraktet. Hver gang vi hadde en ledig jobb kom det en stor kø av søkere. En viktig del av arbeidsavtalen var at de sivilansatte måtte forlate leiren etter at økten var over, og alltid før mørkets frembrudd.

En morgen rapporterte daghavende offiser at en araber hadde overnattet under et bord i mannskapsmessa. Araberen var åpenbart svært nervøs da han på stotrende engelsk forklarte at han nylig hadde fått sin tredje hustru, og at det var krevende å betjene en ny yngre kone i tillegg til de to øvrige - hvis han skulle klare jobben neste dag. Derfor hadde han overnattet i leiren. Historien var så spesiell at jeg lot nåde gå for rett. Araberen fikk beholde jobben. Aldri har jeg sett noen bukke så dypt som han gjorde da han gikk baklengs ut av mitt kontortelt.

Magnar H. Enebakk

DESEMBER 2013 // VETERAN 35

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:56 Side 36

IN MEMORIAM:

HANS WILLHELM LONGVA

NORBATT Is viktigste støttespiller under den norske innsetning i Libanon i 1978, ambassadør Hans Wilhelm Longva, døde 12. oktober i år.

Uten ambassadør Hans Wilhelm Longvas innsats for 35 år siden, ville ikke NORBATT I og de etterfølgende bataljoner hatt den kontakten med PLO som var avgjørende for bataljonens arbeid og personellets sikkerhet.

Da striden mellom Israel og PLO kuliminerte med den israelske invasjonen av Libanon i mars 1978, tjenestegjorde Hans Wilhelm Longva ved ambassaden i Kairo. Han ble overført til Beirut som chargé d’affaires for å håndtere norske interesser ved Norges FN-beredskapsstyrkes innsetting i Sør-Libanon som del av UNIFIL, og han var på plass allerede da NORBATT Is fremparti ankom flyplassen natten til 26. mars.

Som fredsbevarende styrke var det avgjørende for NORBATT å ha kontakt med de stridende parter. UNIFILs stab, som i den første tiden var under oppbygging og knapt operasjonsdyktig, hadde god forbindelse til Israel, men til PLO var kontakten meget mangelfull.

PLO mannskapene som lå på grensen mot NORBATT så på FN-personellet som motstandere og var fiendtlig innstilt.

Hans Wilhelm Longva klarte imidlertid fra Beirut å få kontakt med PLOs sentrale og regionale ledelse. Disse kontaktene gjorde det mulig å klargjøre bataljonens oppdrag og policy, og å trekke opp de første retningslinjene for et samarbeid som utviklet seg i positiv retning.

Etter hvert som UNIFIL HQ kom på plass mente UNIFIL at de selv var i stand til å ivareta liaison med PLO i Beirut. Staben hadde imidlertid ikke på langt nær den direkte kontakten som Hans Wilhelm Longva hadde, og NORBATT var avhengig av samarbeidet med Longva for å formidle kontakt med PLOs sentrale og regionale ledelse. Dette fordi at selv om UNIFIL hadde sitt eget liaisonkontor, fungerte dette så langsomt at det i en kritisk situasjon ikke var tid til å vente. Bataljonen på sin side hadde både personlig- og radio kontakt med Longva, og han besøkte oss også i ope-

36 VETERAN // DESEMBER 2013

rasjonsområdet.

Hans Wilhelm Longvas samarbeid med NORBATT brakte ham i flere dramatiske og farlige situasjoner. Hans innsats for Terje Reppen som ble skutt i Beirut høsten 1978 ble belønnet med Forsvarets medalje for edel dåd. Hans ferdsel i ingenmannsland i forbindelse med Reppens hospitalisering var livsfarlig.

Også senere i sin karriere var ambassadør Hans Wilhelm Longva til stor hjelp for nordmenn i internasjonal tjeneste. Han var ambassadør i Kuwait da Saddam Hussein invaderte landet i 1990, og etter å ha satt som gissel i Bagdad var han etter sin frigjøring i Riyadh for å assistere NORMEDCOY/Saudi-Arabia som kom til byen

Al Jubail i februar 1991. Han hjalp kompaniet med mange praktiske utfordringer både lokalt og mot sentrale myndigheter, og deltok innledningsvis i kompaniets feltmessige liv. Ambassadør Longva var til stede både på kompaniets medaljeparade etter hjemkomst til Norge og på kompaniets 10 års samling.

Ambassadør Hans Wilhelm Longvas samarbeid med norske avdelinger i internasjonale operasjoner var en liten part av hans lange liv i diplomatiets tjeneste men en stor part av NORBATT Is tjeneste i Sør-Libanon.

Mange veteraner er ambassadør Hans Wilhelm Longva stor takk skyldig for hjelp og støtte, både direkte og indirekte.

Vigar Aabrek

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:56 Side 37

VI ER PÅ WEB OG FACEBOOK

FORBUNDSTYRET I NVIO 2012/2014 President Odd Helge Olsen Skarpelunden 12 A 4623 Kristiansand Mob: 408 34 501 Tlf: 38 08 74 89 oholsen2@gmail.com

Visepresident Heidi J. Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mob: 943 01 188 heidi.brudal@online.no Styremedlemmer: Svein Dyrvik 7105 Statsbygd Mob: 916 16 920 ka-dyr@online.no Einar Haarberg Breimyrsåsen 11 4628 Kristiansand S Mob: 934 61 295 einar.haarberg@netcom.no

For enklest å komme i kontakt med sekretariatet, oppfordrer vi til å ringe på telefon 94 01 22 00. Du vil da få alternativer for hvem du skal komme i kontakt med, og blir viderekoblet til riktig person. Besøk oss også på våre nettsider nvio.no og NVIOs side på Facebook eller på Twitter.

Telefontid er mandag - fredag mellom kl. 09.00-15.00.

HJELPETELEFONER Kameratstøttetelefonen:

Anonyme alkoholikere:

800 48 500

911 77 770

Mental Helses hjelpetelefon

Sjøforsvarets pårørendetelefon

116123

800 87 850

Røde Korstelefonen for barn og unge:

Luftforsvarets pårørendetelefon

800 33 321

69 23 71 96

Kirkens SOS

Bekymringstelefonen Voksne for barn:

815 33 300

810 03 940

Krisetelefon, Forsvarets grønne linje:

800 30 445 Anonyme narkomane:

90 52 93 59 Hærens styrkers senter for pårørende:

800 89 520

Bernt Ove Røthe Postboks 310 5702 Voss Mob: 473 72 014 bernt.ove@online.no

2. Torfinn Sollund Trostveien 4 c 8207 Fauske Mob: 401 05 304 torfinn@sbnett.no

Kjetil Valrygg Jerpeveien 2b 8665 Mosjøen Mob: 928 25 706 valr@online.no

3. Sigurd J. Pedersen Aronnesvn 70, 9514 Alta Mob: 990 42 240 sijepe@gmail.com

Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Tlf: 78 46 31 33 Mobil: 481 85 079 oleynden@online.no

4. Knut Erik Jørgensen Nesjarveien 29 3268 Larvik Mob: 988 97 971 knut@vet-intops.no

Varamedlemmer: Kjell Brosten Øvre Stokkavei 21 4023 Stavanger Tlf: 51 52 44 97 Mob: 911 73 305 kbrosten@getmail.no

5. Hugo A. Benjaminsen Konsulbørsgt 15 5006 Bergen Mob: 958 97 123 unbilly@gmail.com

GEOGRAFISKE ANSVARSOMRÅDER FOR STYREMEDLEMMENE Ola van den Eynden: NVIO avd Alta, Hammerfest, Havøysund, Kvalsund, Midt-Finmark, SørVaranger, Tana, Finmark Bernt Ove Røthe: NVIO avd Bergen, Førde, Haugaland, Kvinnherad og Voss.

Svein Dyrvik: NVIO avd Frøya og Hitra, Namdal, Nordmøre, Oppdal, Romsdal, Rørås

Einar Haarberg: NVIO avd Aust- Agder, Kristiansand, Mandal og Lister, Rogaland.

Odd Helge Olsen: NVIO avd Asker og Bærum, Drammen, Follo og Indre Østfold, Nedre Romerike, Oslo, Sandefjord og Nordre Vestfold, Kongsberg, Vestfold og Telemark, Østfold og Øvre Romerrike.

Heidi Brudal: NVIO avd Gjøvik og Toten, Glåmdal, Gudbrandsdalen, Hadeland, Hamar, Hedemark, Sør Gudbrandsdalen.

Valdres og Ringerike

Kjetil Valrygg: NVIO avd Bodø, Gildeskål, Meløy og Rødøy, Harstad, Mosjøen, Ofoten, Troms, Vesterålen, Mosjøen, Salten og TMbn veteranforening, Rana.

og Fjellregionen, Sunnmøre, Svalbard, Søre Sunnmøre og Trøndelag.

DESEMBER 2013 // VETERAN 37

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:56 Side 38

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO Lokalforeningsoversikt NVIO avd. Alta og omegn Leder: Per Martin Ovesen Skogforvalterveien 1, 9513 Alta Tlf: 915 59 567 post@alta.nvio.no, www.alta.nvio.no NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Jan Kristian Næss Hønsveien 73, 1384 Asker M: 974 79 965, P: 66 78 3 3 16 post@asker-berum.nvio.no www.asker-berum.nvio.no NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: 930 34 585 post@aust-agder.nvio.no www.aust-agder.nvio.no NVIO avd. Bergen og omland Leder: Ulf Arnesen Kollåsen 50, 5116 Ulset M: 913 01 697, Tlf: 55 20 32 72 post@bergen.nvio.no www.bergen.nvio.no NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø M: 915 36 022, T: 75 58 02 93 post@bodo.nvio.no www.bodo.nvio.no NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Ulf Hjortdahl Anderssen Hans Hansensvei 42, 3021 Drammen T: 32 83 46 49, M: 900 39 575 post@drammen.nvio.no, www.drammen.nvio.no NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Ulf Magnussen Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg Mobil: 905 79 044 post@follo.nvio.no, www.follo.nvio.no NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Jostein Roar Skarsvåg Kverka, 7266 Frøya Mobil: 916 33 656 post@froya-hitra.nvio.no, www.froya-hitra.nvio.no NVIO avd. Førde og omland Leder: Kjell Oddvin Navelsaker Hammer, 6847 Vassenden Tlf: 971 57 514 post@forde.nvio.no www.forde.nvio.no

38 VETERAN // DESEMBER 2013

NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): 75 75 46 96, M: 908 21 766 - T (a): 75 71 05 22 post@meloy.nvio.no, www.meloy.nvio.no

NVIO avd.Haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: 52 83 81 16, Mobil: 959 10 036 post@haugaland.nvio.no, www.haugaland.nvio.no

NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Hans Atle Strømeng Brennelv, 9700 Lakselv Mobil: 986 25 360 Kontor Banak: Mil tlf. 0590 2521 post@midt-finnmark.nvio.no www.midt-finnmark.nvio.no

NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Jan Erik Kolstad Storgt. 34, 2843 Eina T: 61 19 16 72, M:406 34 124 post@gjovik-toten.nvio.no www.gjovik-toten.nvio.no

NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: 909 96 555 post@havoysund.nvio.no www.havoysund.no

NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 412 07 118 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. Glåmdal Leder: Knut-Arne Halstensen Stærveien 91, 2209 Kongsvinger, Mobil: 900 35 890 post@glamdal.nvio.no, www.glamdal.nvio.no

NVIO avd. Hedmark Leder: Johs Skogsrud Håkon Håkonssonsvei 20 B 2618 Lillehammer Tlf: 61 26 28 01, M: 479 00 454 post@hedmark.nvio.no www.hedmark.nvio.no

NVIO avd. Namdal Leder: Lars Petter Skaanes Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: 913 12 731, tlf: 74 27 02 94, post@namdal.nvio.no www.namdal.nvio.no

NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Helge Norderhus Kjørrhovda 15 2660 Dombås Mobil: 911 61 417 Tlf: 61 24 10 75 post@gudbrandsdalen.nvio.no www.gudbrandsdalen.nvio.no

NVIO avd. Kongsberg Leder: Henning Martiniussen Stollvn 44, 3617 Kongsberg, Mobil: 482 73 922 post@kongsberg.nvio.no, www.kongsberg.nvio.no

NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg Munkelien Nedre Ulven veg 108, 2720 Grindvoll Tlf: 61 32 63 70, Mobil: 924 59 912 post@hadeland.nvio.no www.hadeland.nvio.no

NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn Wiggen Odderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S. Tlf: 38 04 08 38 Mobil: 932 48 891 post@kristiansand.nvio.no www.kristiansand.nvio.no

NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: 958 50 543 post@hamar.nvio.no, www.hamar.nvio.no NVIO avd. Hammerfest Leder: Gunnar Olaf Bolle Postboks 182 Sentrum, 9615 Hammerfest Mobil: 917 36 198 post@hammerfest.nvio.no www.hammerfest.nvio.no NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Terje Solheim Maistuvn. 18, 9414 Harstad Tlf: 77 09 34 93, Mob: 907 75 152 post@harstad.nvio.no www.harstad.nvio.no

NVIO avd. Kvalsund Leder: Trygve Nilsen NVIO avd. Kvalsund Olderfjord, 9713 Russenes, Telefon: 78 46 37 88, Mobil: 415 73 546 post@kvalsund.nvio.no, www.kvalsund.nvio.no NVIO avd. Kvinnherad Leder: Anne T. Rørdal Røsslandslia 10, 5460 Husnes Tlf: 909 49 750 post@kvinnherad.nvio.no www.kvinnherad.nvio.no NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal, Telefon: 900 11 329 post@mandal.nvio.no, www.mandal.nvio.no

NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Geir Kenneth Bjerke Laboveien 12 2013 Skjetten Mob.tlf 970 60 084 post@nedre-romerike.nvio.no www.nedre-romerike.nvio.no NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Portveien 1 6530 Averøy M: 958 92 509 post@nordmore.nvio.no www.nordmore.nvio.no NVIO avd. Ofoten Leder: Øystein Paulsen Brattliveien 27, 8520 Ankenesstrand Telefon: 412 58 436 post@ofoten.nvio.no www.ofoten.nvio.no NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Rune Jullumstrø Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal, Telefon: 908 34 719 post@oppdal.nvio.no, www.oppdal.nvio.no NVIO avd. Oslo Leder: Atle Paulsen Ravnkolbakken 39, 0971 Oslo Mob:922 99 678 post@oslo.nvio.no www.oslo.nvio.no

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:56 Side 39

NVIO avd. Rana og omegn Leder: Morten Urvik Oscarbakken 1, 8618 Mo i Rana Mobil:908 80 728 post@rana.nvio.no www.rana.nvio.no

NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Leif Jon Masdal Nordre Vartdal 6170 Vartdal post@sore-sunnmore.nvio.no www.sore-sunnmore.nvio.no

NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Heidi J . Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mob:943 01 188 post@ringerike.nvio.no www.ringerike.nvio.no

NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Nelly Lundsvei 24, 9912 Hesseng Telefon: 78 99 94 69, Mobil: 990 94 967 post@sor-varanger.nvio.no, www.sor-varanger.nvio.no

NVIO avd. Rogaland Leder: Jarl Pedersen Ormøyvn 28, 4085 Hundvåg Mobiltelefon: 412 15 939 post@rogaland.nvio.no, www.rogaland.nvio.no NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: 900 99 115, Tlf: 71 24 05 27 post@romsdal.nvio.no, www.romsdal.nvio.no NVIO avd. Røros og Fjellregionen Leder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: 72 41 32 08, Fax 724 06 311 post@roros.nvio.no www.roros.nvio.no NVIO avd. Salten Leder: John Harald Løkås 8215 Valnesfjord Mobil: 909 46 083 post@salten.nvio.no www.salten.nvio.no NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 Sandefjord Mobil: 997 93 383 post@sandefjord.nvio.no, www.sandefjord.nvio.no NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum, 6000 Ålesund T: 70 13 19 18, M: 997 18 621 post@sunnmore.nvio.no www.sunnmore.nvio.no NVIO avd. Svalbard Leder: Arild Lie PB. 0153, 9171 Longyearbyen Mobil: 941 32 607 post@svalbard.nvio.no www.svalbard.nvio.no NVIO avd. Sør Gudbransdal Leder: Arne Hovland Sørbygdsvegen 335, 2636 Øyer Mobil: 977 17 077 post@sor-gudbrandsdal.nvio.no www.sor-gudbrandsdal.nvio.no

NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, Telefon: 78 92 72 18 Mobil:412 50 393 post@tana.nvio.no, www.tana.nvio.no NVIO avd. Telemark bataljon Leder: Erik Torp Adresse: Gustava Kjellandsvei 7 3610 Kongsberg Mobil: 906 45 977 Mail:Erik.Torp@kongsberg.com NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn. 2 9325 Bardufoss Mobil: 400 29 817 post@troms.nvio.no www.troms.nvio.no NVIO avd. Tromsø Leder: Bjarne Iversen Storgata 124 9008 Tromsø Mobil: 479 77 060 post@tromso.nvio.no www.tromso.nvio.no NVIO avd. Trøndelag Leder: Svein Dyrvik 7105 Stadsbygd, Telefon: 916 16 920 post@trondelag.nvio.no, www.trondelag.nvio.no NVIO avd. Valdres Leder: Tor Einar Steinsrud Øverbygdveien 1A, 2943 Rogne, Mobil: 47 25 56 78 post@valdres.nvio.no www.valdres.nvio.no NVIO avd. Vestfold og Telemark Leder: Oddgeir Bratsberg Husvikveien 56, 3113 Tønsberg, Mobil: 975 46 468 post@vestfold-telemark.nvio.no www.vestfold-telemark.nvio.no

NVIO avd. Vesterålen Leder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei 10 8430 Myre Mobil: 468 97 710 Telefon: 76 13 42 06 post@vesteralen.nvio.no www.vesteralen.nvio.no NVIO avd. Voss og omland Leder: Nils Tore Veka Bjørgamarka 55, 5700 Voss, Mob: 911 48 811 ntveka@hotmail.com, www.voss.nvio.no NVIO avd. Sør-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no NVIO avd. Ytre-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no NVIO avd. Østfold Leder: Geir Fredrik Larsen Rødslia 35, 1621 Gressvik Mobil: 952 96 838 post@ostfold.nvio.no, www.ostfold.nvio.no NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien 119 2050 Jessheim Telefon: 63 97 34 45 Mobil: 905 68 992 post@ovre-romerike.nvio.no www.ovre-romerike.nvio.no NVIO avd. Eiker Leder: Per Morten Bjørnstad Korvaldveien 141 3050 Mjøndalen Mobil: 47043200 post@eiker. nvio.no Sist oppdatert 03.12.13

Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Sekretariatet: NVIO, bygning 60 P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefon 940 12 200 post@nvio.no Forbundets hjemmeside: www.nvio.no Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433 BIC: DNB ANOKK XXX IBAN: NO 4850820740278 Generalsekretær: Thor Lysenstøen mobil: 990 92 481 e-post: thor.lysenstoen@nvio.no Kommunikasjonssjef: Katrine Sviland Mobil: 938 83 600 e-post: katrine.sviland@nvio.no Kommunikasjonsrådgiver: Hege Kofstad hege.kofstad@nvio.no mob: 412 33 448 Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Mobil: 911 76 351 e-post: kostboll@nvio.no Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: 94012 201 e-post: svein.bolstad@nvio.no Organisasjonssekretær: Vibeke Strand, mobil: 940 12 200 e-post: vibeke.strand@nvio.no Rådgivere: Organisasjon: Bjørn Næss Mobil: 908 70 885 e-post: bnaess@nvio.no Helse: Geir Stamnes Mobil: 997 21 324 e-post: gstamnes@nvio.no

Husk å melde adresseforandring til NVIO DESEMBER 2013 // VETERAN 39

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:56 Side 40

Returadresse: P.B 1550 Sentrum0015 Oslo Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo

EN ORGANISASJON FOR ALLE VETERANER

Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!

Bli medlem i NVIO

Fullt navn: ...........................................................................................

Obs! Bruk blokkbokstaver!

Postnummer/sted: .............................................................................

Jeg har ikke tjenestegjort ute, men støtter NVIOs formål, og ønsker medlemsskap.

Telefon/mobil: ....................................................................................

Jeg er pårørende og ønsker medlemsskap.

Tjenestegjorde i: .................................................................................

Fyll ut og legg svarslippen i postkassen - porto er betalt.

Adresse: ..............................................................................................

Fødselsdato: .......................................................................................

E-post: ................................................................................................. Ønsker lokalforeningen i: ..................................................................

Vervet av medlemsnummer: .............................................................

40 VETERAN // DESEMBER 2013

Du kan også melde deg inn via våre nettsider - www.nvio.no

Svarsending 00900-407 Vika 0127 Oslo