Veteran nr 1-2015

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.22 Side 1

NORGES ENESTE VETERANMAGASIN UTGIS AV NORGES VETERANFORBUND FOR INTERNASJONALE OPERASJONER // FEBRUAR 2015

EUROPA I ENDRING

HISTORISK I GLÅMDALEN

INTERNASJONALE OPERASJONER 2015

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.22 Side 2

VETERAN 1-2015:

FASTE SPALTER

14 -Nordmenn har en

spesiell plass i Sør-Sudan

04 Et forsvar for fremtiden

06 Internasjonale Operasjoner 2015:

«2014 har uten tvil vært et dystert år for europeisk sikkerhet.» Sånn begynte Haakon Bruun-Hanssen forsvarssjefens årlige oppdatering i Oslo Militære Samfund.

30. oktober besluttet regjeringen at Norge vil tilby et militært bidrag for trening og opplæring av irakiske styrker

I første halvår 2015 bidrar Norge til EUs militære beredskapsstyrke, gjennom den svenskledede Nordic Battle Group.

Nr. 1-2015 ISSN: 1503-3309

Utgiver: NVIO v/presidenten Bygning 60, P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo

Redaktør: Hege Kofstad Tlf.: 41233448 e-post: hege.kofstad@nvio.no

Neste nummer av Veteran (nr 2-2015) kommer ut 23. mars med deadline 2. mars Forsidebilde: Norske soldater på patrulje.

Foto: Lars Kroken Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse Grafisk produksjon: Styrk AD: Niels Høegh

Mediainformasjon: Opplag: 9.000

2 VETERAN // FEBRUAR 2015

11

21

33 Snøscootertur!

33 En hedersmann

NVIO Hamar og omegn arrangerer snøscootertur til Sverige 13. - 15. mars 2015.

Under NVIO avdeling Troms’ julebord i desember ble forbundets hederstegn i bronse tildelt Olav Svend Nordli for hans innsats lokalt.

Norske styrker vil fortsette opplæringen av afghanske sikkerhetsstyrker i Kabul i 2015. I tillegg vil Norge stille ulike mindre støttebidrag.

Historisk i Glåmdalen

Det er duket for veterantreff i Kongsvinger. Men i stedet for de 10-12 som vanligvis kommer er det denne kvelden nærmere 40.

Åpningen av friluftlivets år

24 Nordmann hjelper veteraner i USA

Det har sine fordeler å være sammen med veteraner på tur. Klokka nærmer seg sju på kvelden og det er åpning av friluftslivets år.

“Project Healing Waters Fly Fishing” er en frivillig organisasjon i USA som tar med veteraner ut og lærer dem fluefiske. De organiserer treff hvor det kommer medlemmer fra hele USA for å konkurrere og ha det litt sosialt.

26 Europa i endring

– I høst var det nok mange som ikke trodde EU skulle klare å iverksette en felles front med sanksjoner og restriktive tiltak mot Putin og Russland, men det har man altså klart, sier Norges ambassadør til EU, Atle Leikvoll.

28 UNIFIL-veteranene i fokus

Norge deltok i United Nations Interim Force in Libanon (UNIFIL) i perioden 1978–1998. 21 personer mistet livet under tjenesten, og flere fikk fysiske skader i løpet av disse 20 årene.

34 Morsom utfordring

Hva med å jobbe frivillig på en rasteplass under Nijmegen? Stabsjef for Nijmegen Norge, Mikael Smevik, jobber til daglig i FLO/Felles/Sanitet, men har vært aktiv i Nijmegens administrasjon i 7 år, og er på jakt etter frivillige på rasteplass-tjenesten.

35 Erfaringer fra FN-tjenesten

”De første 7 mnd. var jeg stasjonert i Sarajevo.

Mitt oppdrag var byen og nærområdet men jeg deltok dessuten på en del viktige oppdrag sammen med Force commander utenfor byen, bl.a i Srebrenica våren 93.”

Leserinnlegg fra John G Hebnes

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.22 Side 3

GENERAL SEKRETÆREN thor.lysenstoen@nvio.no

«Våre Veteraner, Velkommen hjem - til arbeid» «Våre veteraner, velkommen hjem - til arbeid» er overskriften på en prosjektplan Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Service lanserer i disse dager. NVIO har vært med i hele arbeidet for å gi veteraner fra internasjonale operasjoner et tilbud om jobb etter tjenesten. Dette for å lette overgangen fra Forsvaret til arbeidslivet i sivil sektor. NHO/Service omfatter over 3.000 bedrifter og ca. 62.000 årsverk over hele landet. I sine rekker har de også 110 attføringsbedrifter.

I ett samfunnsperspektiv, så bruker GIH rundt en million på å utdanne en skytter på en CV- 90 og når vedkommende møter en HRsjef på en sivil bedrift så er det ikke så lett å engang forklare hva en CV- 90 er, til en som ikke har tjeneste fra Forsvaret. Oppgaven her er å skrive om en militær CV til en sivil og ikke minst forklare verdien av den kompetansen veteranen innehar.

Prosjektet har valgt å dele inn veteranene i to hovedgrupper, veteraner med belastning og veteraner uten belastning. For veteraner uten belastning vil NHO bruke bemanningsbedrifter som Manpower Group AS og Adecco AS som har erfaring fra USA, UK og Australia hvor de har lagt ned et stort arbeid i det å «oversette» militær kompetanse til arbeidslivskompetanse. For veteraner med belastning vil de over 100 attføringsbedriftene i NHO/Service kartlegge dem i for-

hold til de belastningene de har, og følge dem opp i to programmer, «Ringer i vannet» og «Induvidual Placement Support (IPS)». I «Ringer i vannet» vil NHO/Service lære opp sine attføringsbedrifter til å ivareta de utfordringene veteraner med ulike belastninger har. I IPS vil de iverksette et pilotprosjekt en del utvalgte steder. Denne IPSmetodikken brukes overfor veteraner i USA og har svært gode resultater.

Prosjektet har fått støtte politisk og regjering og Storting står bak ambisjonen om å gi norske veteraner den oppfølgingen de vil trenge etter endt tjeneste. Her blir politisk ambisjon omsatt i praksis.

For øvrig for NVIOs del ser vi lyst på nyåret med muligheter til å ha flere arrangementer for veteraner enn de to - tre foregående år. Vi vil kunne tilføre øremerkede midler til våre lokalavdelinger for å gjennomføre sine arrangementer. Forbundsstyret samles 6. februar for å fordele midler for 2015. Det som det er viktig å merke seg er at våre arrangementer skal være åpne for alle veteraner. Unntakene er selvfølgelig egenfinansierte medlemsmøter og for eksempel årsmøter, hvor et medlemskap er påkrevet for deltakelse og stemmerett.

Thor

FEBRUAR 2015 // VETERAN 3

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.22 Side 4

ET FORSVAR FOR FREMTIDEN

INTERNASJONALE OPERASJONER 2015

«2014 har uten tvil vært et dystert år for europeisk sikkerhet.» Sånn begynte Haakon BruunHanssen forsvarssjefens årlige oppdatering i Oslo Militære Samfund.

D

TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD

en endrede sikkerhetssituasjonen i Europa får også utslag for Norges bidrag i internasjonale operasjoner i året som kommer. Og dem er det mange av, kanskje for mange, i følge forsvarssjefen.

NATO fordømmer Russlands militære handlinger det siste halvåret, og på toppmøtet i Wales i september ble en handlingsplan for å styrke alliansens tilstedeværelse og reaksjonsevne vedtatt. «Readiness Action Plan» inneholder en rekke tiltak for å styrke NATOs beredskap og operative evne, blant annet ved å legge til rette for hurtig forsterkning av alle deler av alliansen.

- Som NATO-medlem er Norge en del av denne planen og tiltakene. Det er betryggende om det er vi som skulle trenge assistanse en dag, men det stiller også krav til Norge. Som NATOs 10-ende største militære nasjon forventes det nå at vi skal bidra mer i Alliansen dersom det kreves. I 2014 bidro Norge med et kompani fra Telemark bataljon

4 VETERAN // FEBRUAR 2015

(TMBN) i Latvia i to måneder, i tillegg til at vi tok ledelsen av og bidro med to fartøyer i NATOs ad hoc etablerte minerydderstyrke i Østersjøen. I år vil Brigade Nord med TMBN som kjerne, ta del i utviklingen av NATOs nye hurtige reaksjonsstyrke – VJTF (Very High Readiness Joint Task Force), sier BruunHanssen.

Han trakk også frem utfordringene i Midtøsten og Nord-Afrika.

- En rekke stater har meget svak statlig kontroll, noe som gir grobunn og friområder for både kriminelle og terrororganisasjoner.

Frykten for spredning av disse organisasjonene inn i Europa er reell. (…) Endrede militære utfordringer for NATO og Norge er her nå. NATO har tatt og tar ytterligere grep for å forbli relevant i en ny og mer krevende situasjon. Vi kan derfor ikke vente til ny langtidsplan skal iverksettes i 2017 med å ta grep, men må handle nå. Økt nærvær i nord, bedret reaksjonsevne og økte krav til deltagelse i NATO stiller betydelig større krav til Forsvarets robusthet og utholdenhet og har

en ikke ubetydelig kostnad, sier BruunHanssen.

Forsvarssjefen oppsummerte Norges internasjonale innsats i 2014 og redegjorde for den videre innsatsen i det nye året.

- Vår internasjonale deltagelse får gode skussmål og norske soldater gjør en formidabel innsats i alle operasjoner/misjoner.

Selv om antallet soldater ikke er så høyt for øyeblikket, er deltagelse i internasjonale operasjoner fremdeles viktig for Norges sikkerhet, både direkte og indirekte. Forsvarets spesialstyrker har gjennom hele året vært engasjert i ISAF-oppdrag i Kabul. Oppdraget med å trene og assistere sikkerhetspolitiet fortsetter i år under Resolute Support Mission (RSM). Regjeringen har besluttet å delta i den internasjonale koalisjonen mot ISIL i Irak med opp til 120 soldater, med fokus på kapasitetsbygging (trening og rådgivning) av irakiske styrker. Sjøforsvaret har hatt et omfattende engasjement i NATOs stående styrker i 2014. Norge ledet både NATOs stående maritime styrke (SNMG1) og

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.22 Side 5

NATOs stående minerydderstyrke (SNMCMG1), og deltok med tre fartøyer på forsommeren. Samtidig var en fregatt og et kystvaktfartøy engasjert i Operasjon RECSYR – en operasjon som tok vesentlig lengre tid enn først forutsatt. Dette var et meget viktig oppdrag, som ble vel gjennomført! Jeg tør ikke tenke på hva konsekvensen kunne vært med kjemiske stridsmidler i hendene på ISIL, sier forsvarssjefen.

Videre bidrar personell fra Etterretningstjenesten og Hærens Etterretningsbataljon med informasjons- og analyseeksperter til FNoperasjonen i Mali (MINUSMA) til støtte for overgangsmyndighetene i deres arbeid for å stabilisere landet. I MINUSMA har Hæren også støttet Sverige med ingeniørpersonell for etablering av deres base.

- Selv om antallet soldater som deltar i internasjonale operasjoner er redusert, er antallet misjoner økt. Det strekker strikken til det ytterste på enkelte områder, og da særlig innenfor FLO, CYFOR og etterretningstjenestens understøttelse av operasjoner.

- Med min beskrivelse av operasjoner ferskt i minne og før jeg går inn på status i Forsvaret, la meg også få lov til å skryte litt. Mye av det vi har er meget godt og det takket være det meget kompetente, oppofrende og tjenestevillige personellet. Vi er gode til det vi gjør.

Vi er dedikert og motivert for oppgavene. Jeg ser det selv når jeg er ute på inspeksjon og jeg hører det når jeg får tilbakemeldinger fra mine kollegaer i NATO. La meg også berømme de mange ildsjeler som har bidratt til å heve anerkjennelsen til våre veteraner. Det gleder meg at vi nå evner å støtte de som trenger hjelp på en bedre måte enn for noen år siden, sier han.

Forsvarssjefen brukte mye av tiden til å redegjøre for en økonomisk krevende situasjon og et Forsvar i endring.

- De økonomiske rammene for anbefalingen er gitt. En videreføring av 2015-nivået er svært langt unna målet om 2 % av BNP som NATO-toppmøtet vedtok. Disse rammene medfører, enkelt sagt; skal vi ha noe nytt inn, så må noe annet ut. Vi har ikke militære

styrker fra andre nasjoner stasjonert på norsk jord. Med den antatt korte varslingstiden betyr det at førstelinje-forsvaret av Norge skjer med de deler av vårt innsatsforsvar som har kort reaksjonstid (dager/uker). Reaksjonsevne koster, og skal midler frigjøres til økt reaksjonsevne må strukturen reduseres. Forsvaret er redusert til et minimumsnivå innen de fleste disipliner. Forsvarets utfordring er allerede å opprettholde en tilstrekkelig dybde i terskelforsvaret uten åpenbare svakheter som kan utnyttes av en aggressor. Økt engasjement i NATO kombinert med kortere varslingstid vil produsere flere slike svakheter.

Redusert dybde i strukturen vil bety at vi må velge mellom nasjonal beredskap og NATO engasjement, sier Forsvarssjefen.

- Som dere forstår, står vi overfor en rekke tøffe og tunge valg. Jeg legger heller ikke skjul på at jeg her i kveld har ønsket å bidra til en forsvarsdebatt. I så måte håper jeg, jeg har klart å anspore noen til en debatt om hvilket forsvar Norge bør ha og hvilken ambisjon som skal ligge til grunn for dette, avslutter Bruun-Hanssen.

FEBRUAR 2015 // VETERAN 5

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.22 Side 6

INTERNASJONALE OPERASJONER 2015

6 VETERAN // FEBRUAR 2015

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.22 Side 7

-Irak har bedt det internasjonale samfunnet om hjelp til å bekjempe ISIL. Det trengs en bred allianse i kampen mot ISIL. Både arabiske og vestlige land har respondert positivt på Iraks forespørsel.

Det gjør også Norge.

KAMPEN MOT ISIL

120 nordmenn skal til Irak for å være med å bekjempe ISIL.

3

0. oktober besluttet regjeringen at Norge vil tilby et militært bidrag for trening og opplæring av irakiske styrker, som et bidrag til den internasjonale koalisjonen mot ISIL. ISIL fortsetter fremmarsjen i Irak og Syria.

Gruppen er en alvorlig trussel mot sikkerhet og stabilitet i hele regionen, og påvirker trusselbildet i resten av verden.

-Irak har bedt det internasjonale samfunnet om hjelp til å bekjempe ISIL. FN har rettet flere appeller om slike bidrag. Det trengs en bred allianse i kampen mot ISIL. Både arabiske og vestlige land har respondert positivt på Iraks forespørsel. Det gjør også Norge, sier statsminister Erna Solberg.

Like før jul meldte regjeringen imidlertid at

det fortsatt er flere forhold som må avklares før styrkene kan sendes. Et tilfredsstillende juridisk rammeverk for det norske styrkebidraget er en av de viktige rammebetingelsene som må på plass. Sammen

med de øvrige koalisjonspartnere arbeides det med å få avklart disse spørsmålene.

Arbeidet skjer i nær dialog med irakiske myndigheter, melder regjeringen.

Da bidraget ble kunngjort i slutten av oktober ble desember antydet som første tentative mulighet for Bagdad-bidraget, mens februar ble antydet som tidligste mulighet for Erbil-bidraget. Nå ser det ut som om styrkene først kan bli deployert et godt stykke ut på nyåret. Dette gjelder flere av koalisjonspartnerne, som nå gjennomfører tilsvarende forberedelser og vurderinger som Norge.

Det som er klart er at bidraget vil bestå av om lag 120 personell som skal bidra i koalisjonen i ett år, med mulighet for forlengelse. Et mindre antall norske stabsoffiserer er allerede på plass i regionen for å bidra til planleggingen av det videre oppdraget.

FEBRUAR 2015 // VETERAN 7

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.22 Side 8

INTERNASJONALE OPERASJONER 2015

- Norge har lenge støttet EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk, og bidrar i arbeidet med å sikre og stabilisere Europa

BIDRAR I EU-STYRKE

I første halvår 2015 bidrar Norge til EUs militære beredskapsstyrke, gjennom den svenskledede Nordic Battle Group.

D

et norske hovedbidraget vil være en eskortetropp som skal inngå i en logistikkbataljon. I tillegg vil styrkebidraget bestå av spesialister innen vedlikehold og logistikk, militærpoliti, transport samt tre stabsoffiserer. Totalt stiller Norge med omkring 50 personer.

- Norge har lenge støttet EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk, og bidrar i arbeidet med å sikre og stabilisere Europa. EUs innsatsstyrke er et konkret skritt for å forbedre den europeiske evnen til å reagere raskt hvis en krisesituasjon oppstår, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

8 VETERAN // FEBRUAR 2015

Landene som deltar er Norge, Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen og Irland.

«EUBG-konseptet har vært operativt siden januar 2007. To grupper, hver bestående av cirka 1500 personell, står på beredskap i seks måneder. Innsatstyrkene skal kunne deployeres innen fem dager og operere i 30-120 dager, som egen styrke i en avgrenset operasjon eller i en forberedende fase til en større operasjon. Aksjonsradius er opp til 6.000 km fra Brussel,» skriver forsvarsdepartementet i en pressemelding.

Norge har tidligere deltatt i en slik nordisk innsatsstyrke to ganger tidligere, i 2008 og 2011.

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.22 Side 9

-I den nye operasjonen vil de norske styrkene ha en mer tilbaketrukket rolle, og hovedoppdraget vil være trenings- og rådgiverfunksjon i leir

FORTSETTER INNSATSEN I AFGHANISTAN Norske styrker vil fortsette opplæringen av afghanske sikkerhetsstyrker i Kabul i 2015. I tillegg vil Norge stille ulike mindre støttebidrag.

O

gså i Afghanistan fortsetter Norges innsats inn i det nye året.

Bidraget består av et personell på cirka 75 i NATOs operasjon Resolute Support Mission (RSM). Hovedoppgaven blir å delta i Special Operations Advisory Team til støtte for afghansk spesialpoliti (CRU) i Kabul, og i den britisk-ledede Special Operations Advisory Group til støtte for General Command of Police Special Units.

- De afghanske sikkerhetsstyrkene har fått bedre kapasitet og har selv sikkerhetsansvaret i landet, men de har fortsatt behov

for støtte og rådgivning. I den nye operasjonen vil de norske styrkene ha en mer tilbaketrukket rolle, og hovedoppdraget vil være trenings- og rådgiverfunksjon i leir, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Det norske hovedbidraget vil komme fra Forsvarets spesialstyrker. Øvrige norske militære bidrag består blant annet av et mindre antall personell i forskjellige stabsfunksjoner i RSMs kommandostruktur i Kabulområdet, og instruktører/mentorer ved ANA Officers’ Academy i Kabul.

FEBRUAR 2015 // VETERAN 9

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.22 Side 10

INTERNASJONALE OPERASJONER 2015

- Joint Expeditionary Force er et tiltak for å gjøre NATO mer relevant og bedre tilpasset en ny sikkerhetspolitisk situasjon

NORGE MED I «LYN-STYRKEN» S Under NATO-toppmøtet i høst underskrev forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på at Norge vil stille styrker til den flernasjonale hurtigreaksjonsstyrken Joint Expeditionary Force (JEF).

tyrken er et britisk initiativ, og Storbritannia skal stå for hoveddelen av styrken. Norge, Nederland, Danmark, Latvia, Estland og Litauen vil bidra med ulike kapasiteter.

- Joint Expeditionary Force er et tiltak for å gjøre NATO mer relevant og bedre tilpasset en ny sikkerhetspolitisk situasjon, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Opprettelsen skal også være et ledd i å ivareta evnen til operativt samvirke og sikre samholdet i alliansen også etter at ISAFoperasjonen i Afghanistan er avsluttet.

Reaksjonsstyrken skal bestå av over 10.000 soldater, og inkluderer både luft-, sjø- og landstyrker. Selv om bidraget til den nye

10 VETERAN // FEBRUAR 2015

JEF-styrken ikke er bestemt, er Telemark bataljon den avdelingen i Norge som er best tilpasset, og har lengst erfaring, med denne type oppdrag. Norske spesialstyrker er også svært ettertraktet i Nato på grunn av det nordiske treningsgrunnlaget og mange års operativ innsats i Afghanistan.

- Norge er tilfreds med at større allierte står frem og tar ansvar for å utvikle alliansen for fremtiden. Denne typen samarbeid vil være med på å styrke NATO. Hurtigreaksjonsstyrken vil bidra til å utvikle NATOs militære evne og styrke evnen til å reagere hurtig, sier forsvarsministeren.

Så gjenstår det å se om det blir bruk for styrken i 2015.

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.22 Side 11

HISTORISK I GLÅMDALEN - Det varmer oss å se så mange her som i dag, sier Odd Ivar Krok i NVIO avd.

Glåmdalen. Det er duket for veterantreff i Kongsvinger.

Men i stedet for de 10-12 som vanligvis kommer er det denne kvelden nærmere 40.

TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD

L

a meg orientere litt om programmet. Nå blir det først vist en film fra feltsykehuset i Korea.

Filmen er ganske ny med intervjuer av nordmennene som tjenestgjorde der og med filmklipp fra 1951 til -54. Etter det blir det en kortfilm fra den norske styrken i Afghanistan, sier Krok.

«Krigen i Korea var uhyre blodig. Det var kolossalt mange som omkom,» sier fortellerstemmen. Bildene ruller over lerretet, bildene og situasjonene er kjente men ukjente på en og samme tid. «Jeg følte at den jobben vi gjorde var veldig positiv. Jeg har aldri blitt ferdig med Korea. Det står for meg som noe av det største jeg har opplevd,» forteller en norsk sykepleier. Filmen er i gang.

- Vi hadde lyst til å gjøre noe nytt, å få flere til

å bli med på veterantreff. Vi skal ikke slutte å ha vanlige pizzatreff, men vi skal prøve å få gjort litt forskjellig, sier leder i NVIO avd.

Glåmdalen, Knut-Arne Halstensen.

En annen motivasjon er å vise frem de forskjellige misjonene Norge har bidratt i. – Norge har bidratt i 100 misjoner, men det er ikke så mange man hører om. Vi har lyst til å bidra til å vise frem flere, sier Halstensen.

At NVIO avd. Glåmdalen er en lokalforening som er opptatt av historie er ikke noe nytt. Området er gjennomsyret av gammel krigshistorie, og lokalforeningen trekker den gjerne frem.

- Det er mye grunnlovshistorie i Kongsvinger.

I år 1807 var det krig mellom NorgeDanmark i allianse med Napoleon, og P

FEBRUAR 2015 // VETERAN 11

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.22 Side 12

– Veteran? Jeg er veteran jeg! Jeg var her for 200 år siden og nå er jeg tilbake for å se hvordan dette sognet ivaretar tradisjonene.

12 VETERAN // FEBRUAR 2015

QQ Sverige i allianse med England. Under

de svenske framstøtene mot Christiania over Magnor i så vel 1808 som i 1814 sperret Kongsvinger festning effektivt veien innover i landet. Krigen gikk ikke godt for danskekongen, og han måtte i 1814 avstå Norge til Sverige for å få fred, noe som er den direkte forløperen til den norske grunnloven, sier Knut Østbøll.

Da «Grunnlovsstafetten – Norge på langs med veteraner» kom til Kongsvinger i vår møtte den flere ganger på oberstløytnant Samuel Andreas Krebs. For de uinnvidde er Krebs en danskfødt norsk offiser. Han er mest kjent for sin innsats i krigen mot svenskene i 1814, men ble alt i 1810 oberstløytnant og kommandant på Kongsvinger festning. Kongsvingerfolket er stolt av fest-

ningen sin, og de fleste som har vært på disse trakter i NVIO-regi har fått seg en omvisning på festningen. 9. mai fikk over 400 skolebarn møte på NVIO og kaptein Krebs under Grunnlovsstafetten. Denne gang framstilt av Tore Gransæter Kielland.

– Veteran? Jeg er veteran jeg! Jeg var her for 200 år siden og nå er jeg tilbake for å se hvordan dette sognet ivaretar tradisjonene, sa obersten.

Oppe på Kongsvinger festning høres raske hestehover mot brosteinen. – Gjør vei!

Budstikke til ordføreren, roper soldaten opp bakken til Kongsvinger festning, der han kommer ridende på en hvit hest.

Hadde den vært sort, ville det betydd tap for nordmennene. På Kongsvinger nøyer man seg ikke med å fortelle historien, man

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.22 Side 13

spiller den ut.

En annen stolthet er Forsvarets veteransenter på Bæreia. Og det er her vi befinner oss nå på kveldens veterantreff.

- Vi er veldig glade for å ha veteransenteret her, og for at vi får bruke det når det er plass til det, sier Østbøll.

Bæreia har lenge vært et tilbud til norske krigsveteraner, helt siden det i 1959 ble opprettet et krigsinvalidehjem for veteraner fra andre verdenskrig og deres partnere.

Den selvstendige stiftelsen Krigsinvalidehjemmet Bæreia, opprettet av Krigsinvalideforbundet, stod for driften. I 1999 startet FNVeteranenes Landsforbund, det som nå er NVIO, et prøveprosjekt finansiert av Forsvarsdepartementet for å vurdere om den ledige kapasiteten kunne benyttes til velferd-

stilbud for veteraner. Etter litt frem og tilbake og en kort karriere som senter for hjerte- og lungesyke eies senteret nå av Forsvaret og tjener som veteransenter på fulltid.

Og akkurat her, akkurat nå, er kveldens filmvisning over. NVIO avd. Glåmdalen har samlet gjestene sine i stua. Kvelden har vært både hyggelig og vellykket, konkluderer Halstensen. Fortsatt er det noen utfordringer, for eksempel hadde han ønsket at det var flere unge som møtte opp. – Men de kommer kanskje etter hvert, når de hører om at vi inviterer til litt forskjellige typer veterantreff, sier han. Men for alle del, dette har vært et kjempevellykket eksperiment, vi har tredoblet oppmøtet, sier han.

Bård Engh underholder gjestene med gitar og sang. Inn i kvelden ønskes vi adjø og vel

hjem til tonene av Evert Taub: Så länge skutan kan gå så länge hjärtat kan slå så länge solen den glittrar på böljorna blå om blott endag eller två så håll tillgodo åndå för det finns många som aldrig en ljusglimt kan få!

Och vem har sagt att just du kom till världen för att få solsken och lycka på färden?

Att under stjärnornas glans bli purrad uti en skans att få en kyss eller två i en yrande dans?

Ja, vem har sagt att just du skall ha hörsel och syn, höra böljornas brus och kunna sjunga!

Och vem har sagt att just du skall ha bästa menyn och som fågeln på vågorna gunga

FEBRUAR 2015 // VETERAN 13

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.22 Side 14

- NORDMENN HAR EN SPESIELL PLASS I SØR-SUDAN Inne på FN-basen i Juba i Sør-Sudan står Petter Lindqvist sammen med resten av FN-personellet. Utenfor porten står 20.000 sivile sørsudanere og vil inn. Like før årsskiftet 2014 vendte en hel verden oppmerksomheten mot grusomhetene i verdens ferskeste land, og FN-operasjonen UNMISS. Historien fortsetter på de neste sidene.

TEKST: HEGE KOFSTAD FOTO: FN/PRIVAT

14 VETERAN // FEBRUAR 2015

P

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.22 Side 15

S

FEBRUAR 2015 // VETERAN 15

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.22 Side 16

Tragedie. Etter den israelske artilleribeskytningen av det fijianske bataljonshovedkvarteret i Quana, 16. april 1996.

- Tidligere uskrevne lover om ikke å angripe kirker, sykehus eller lignende ble ignorert. Helsepersonell fra det internasjonale samfunn flyktet, hjelpearbeidere fra kirkesamfunn rundt om i verden måtte se på at uskyldige sivile ble voldtatt og drept inne i kirker hvor de hadde søkt tilflukt.

16 VETERAN // FEBRUAR 2015

A

lt vi hadde er borte. Det vi har med oss hit er det vi har, sier en sørsudansk mann til tv-kameraet.

Datoen er 15. desember 2013.

Bare to år etter løsrivelsen fra Sudan er verdens ferskeste land kastet ut i en ny, intern konflikt, som etter manges mening er så brutal at den er uten sidestykke i områdets blodige historie. Mannen og flere tusen andre sør-sudanere har samlet seg utenfor FNs misjon i Sør-Sudan (UNMISS), med håp om å bli sluppet inn – med beskyttelsen det innebærer.

I dagene og ukene som fulgte, ble tusener av mennesker – både sivile og militære, drept, skadet, lemlestet, og fordrevet fra sine hjem.

En politisk vendetta utløste et blodbad etter etniske linjer. Petter Lindqvist var stabssjef ved UNMISS-styrkens hovedkvarter i Juba, og tegner opp et desperat bilde.

- I løpet av natten den 15. desember kom det til kraftige kamper mellom presidenten Salva Kiirs livgarde og Riek Machars tilhengere i SPLM, Sør-Sudans ledende og, i praksis,

eneste politiske parti. Hendelsen utløste interne stridigheter i SPLA, Sør-Sudans hær, som også er den tidligere geriljahæren som i noen årtier har slåss for selvstendighet i Sør-Sudan. President Salva Kiir, som etnisk er dinka, gikk ut og erklærte at hans tidligere visepresident, som etnisk er nuer, hadde gjort forsøk på statskupp. Kampene spredte seg til Jonglei, Upper Nile State og Unity State, sier Lindqvist.

Stridigheter mellom ulike stammer, også nuere og dinkaer, har tidligere vært en del av konfliktlinjene i Sør-Sudan, men da ofte i form av kvegraid og hevnaksjoner; det som kalles intercommunal violence.

- SPLA, med ulike militsgrupper løselig integrert, gikk relativt raskt i oppløsning. Lokale sjefer og soldater deserterte og begynte å sloss mot de delene av hæren som var lojale til presidenten. Regjeringsstyrkene fikk i slutten av januar støtte av ugandiske styrker, som bidro til kontroll over byene Juba, Bor og delvis Malakal. Jagerfly, kamphelikoptre og bakkestyrker med pansrede kjøretøyer ble

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.22 Side 17

Stabsjef, Oberst Petter Lindqvist pa sitt kontor i UNMISS hovedkvarteret i Juba, Sør-Sudan.

satt inn og oppnådde lokal overlegenhet. I følge ugandiske kilder mistet styrken ni soldater under kampene rundt Bor. Men Ugandas involvering til støtte for presidenten og SPLA, virket også konsoliderende på opprøret. Flere jeg snakket med sa de aldri vil tilgi verken president Kiir eller Uganda for å sette inn ugandiske soldater mot nuerne, sier han.

Mange sivile ble drept i Juba de første døgnene. Hevnaksjoner mellom dinkaer og nuere spredte seg utover i landet. Tusener av ungdommer, den såkalte «white army», gikk inn i krigen på opprørernes side. Tidligere uskrevne lover om ikke å angripe kirker, sykehus eller lignende ble ignorert. Helsepersonell fra det internasjonale samfunn flyktet, hjelpearbeidere fra kirkesamfunn rundt om i verden måtte se på at uskyldige sivile ble voldtatt og drept inne i kirker hvor de hadde søkt tilflukt. Sivile i tusentall søkte tilflukt utenfor FNs baser. Lederen for UNMISS, Hilde Frafjord Johnson, besluttet å åpne portene.

- Der jeg var, i hovedkvarteret i Juba, ble den

delen av basen som huser militære avdelinger i løpet få dager fylt med over 20.000 sivile. Det samme skjedde i UNMISS-leirene i Bor, Malakal og Bentiu, sier Lindqvist.

De som søkte tilflukt i UNMISS-leirene, hadde gått en sikker død i møte dersom de hadde blitt avvist. Selv om forholdene for FNstyrken ble utfordrende var det aldri noen tvil om at dørene måtte åpnes.

- Det hadde vært umulig for FN å stenge disse menneskene ute fra egne leire. For det første er en av hovedoppgavene til styrken å beskytte sivile. Det å slippe mennesker i akutt nød på innsiden egne leirgjerder blir derfor det minste FN kan gjøre for å gi beskyttelse. For det andre var det nok en klar forventning fra det internasjonale samfunn om at UNMISS viste en evne til å begrense volden og den nedslaktingen som faktisk foregikk både i Juba og mange andre steder i kjølvannet av bruddet i SPLA. Sist men ikke minst har dette skjedd tidligere, både i andre misjoner, men også i UNMISS. Det var derfor en klar forventing hos de som la på flukt fra

angriperne, om at de ville slippe inn i UNMISS-basene og få beskyttelse der.

Dersom dette ikke hadde skjedd, kunne nok desperasjonen snudd seg til en aggresjon mot UNMISS som kunne ha vært enda vanskeligere å håndtere, sier Lindqvist.

Det var derfor ingen store protester fra noen i UNMISS da misjonens leder, Hilde Frafjord Johnson tok beslutningen om å åpne portene.

- Samtidig førte dette selvsagt til en betydelig forverring av situasjonen for selve styrken, på mange måter. Tusenvis av mennesker innenfor gjerdene gjorde det vanskelig å gi eget FN-personell, både militære og sivile, den beskyttelse og sikkerhet de trengte. Her befant det seg våpen, ammunisjon, kjøretøyer, kontorer, matvarelagre, dusj- og sanitæranlegg – alt sammen ble det nå nødvendig å sikre mot uønsket adgang. Samtidig måtte vi sørge for at de fordrevne også fikk tilgang på det nødvendigste, mat, vann solbeskyttelse osv.

På dagen kom temperaturen opp i mellom P

FEBRUAR 2015 // VETERAN 17

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.22 Side 18

Lille Unmiss er oppkalt etter FN-misjonen som reddet livet hans. Han ble født i UNMISS-leiren i Juba 21. desember 2013.

-Mange hadde klemt seg sammen i de bygningene som ble rammet av 155 mm granater og missiler.

Rundt 120 sivile ble drept og mange hundre skadet. De syn og inntrykk som møtte meg da jeg kom inn i basen rett etter angrepet er ubeskrivelige.

18 VETERAN // FEBRUAR 2015

QQ 40 og 50 varmegrader. Mangel på latriner førte raskt til at faren for smittsomme sykdommer og epidemier ble overhengende.

Denne faren gjaldt også etter hvert våre egne soldater, som mer enn noen gang måtte holdes i høy beredskap. I UNMISSleiren i Malakal, mot grensen til Sudan, var det fordrevne fra begge sider i konflikten.

Det brøt ut kamper og opptøyer mellom de to gruppene inne i leiren, men ved hjelp av våre egne politistyrker, militære patruljer og aktivt engasjement fra de eldre på begge sider, fikk vi roet situasjonen, sier Lindqvist.

Det er ikke første gang Petter Lindqvist har vært ute i hardt vær. Intops-erfaringen strekker seg tilbake til begynnelsen av 80tallet. Erfaring som er god å ha i tøffe situasjoner.

- I min første intops-periode i UNIFIL, i SørLibanon i 1982 til 1983, hadde jeg jobb blant annet som minerydder i pionertroppen i Norbatt i litt over et år. Jeg hadde en ny runde i UNIFIL i 1995-96. Da jobbet jeg i UNIFIL HQ i Naqura i ett og et halvt år. Det

var også en utfordrende periode med den Israelske angrepsoperasjonen inn i SørLibanon, hvor mange FN-baser ble liggende isolert, mange broer og veier ble sprengt av flybomber og våre egne FN-styrker kom flere ganger i skuddlinjen. Ved en anledning skulle jeg ta meg frem til et nepalsk kompanihovedkvarter som var isolert på grunn av veiødeleggelser. Vi hadde med et par maskiner som skulle til å rydde en vei gjennom en landsby som heter Majd al Sun, da et israelsk jagerfly kom inn fra havet og slapp to bomber cirka hundre meter fra veien jeg gikk på sammen med en fijiansk ingeniøroffiser. Selv om det lå et hus mellom oss og nedslaget, ble vi slengt overende og fikk et regn av sten over oss. Etterpå hørte vi ingenting, hørselen var fullstendig borte og vi var ganske fortumlet begge to. Oppdraget ble avbrutt, men gjenopptatt neste dag, mens det gikk en offisiell protest fra FNhovedkvarteret i New York til den israelske regjeringen, sier han.

Hørselen ble aldri helt den samme.

- Det som gjorde mest inntrykk under denne

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.22 Side 19

Fakta Fakta om Sør-Sudan: Sør-Sudan er verdens yngste og ett av verdens minst utviklede land Ble løsrevet fra Sudan (i nord) 9.juli 2011.

Den tidligere geriljalederen Salva Kiir er president.

Sør-Sudans president Salva Kiir har flere ganger truffet FNs generalsekretær Ban Ki-Moon. Her i Etiopia i 2013. Kiir som alltid i sin karakteristiske cowboyhatt.

Cirka12 millioner innbyggere.

Landet har mer enn 60 etniske grupper.

Dinkaene (36%) og nuerne (16%) er de to største. Krig mellom disse to gruppene brøt ut 15. desember i 2013.

Det finnes flere enn 60 ulike språk.

Engelsk er det offisielle språket.

Kun en av fire voksne kan lese og skrive.

Ett av fem barn dør før de fyller 5 år.

Ifølge FN har konflikten i Sør-Sudan kostet flere titalls tusen menneskeliv.

Tallene er usikre. Andre organisasjoner rapporterer om mellom 100.000 150.000 drepte.

En av seks sørsudanere (1,9 millioner) er på flukt i eget land og naboland.

Det er stor matmangel, og 3,9 millioner sør-sudanere har behov for nødhjelp.

Olje er landets hovedinntektskilde, men også en årsak til konflikt.

Mange tusen sør-sudanere utenfor UNMISS-leiren i Bor 18.12.13.

perioden, var den israelske artilleribeskytningen av det fijianske bataljonshovedkvarteret i Quana, 16. april 1996. Klokken var rundt tre på ettermiddagen. I løpet av litt over en time hadde campen og området rundt blitt angrepet med over 50 artillerigranater og minst et dusin Hellfiremissiler fra helikoptre. Mange eldre og kvinner og barn hadde søkt tilflukt i FN-leiren - den gangen også - når IDF tvang befolkningen til å forlate sine hjem i hele det såkalte AlJanub; hele det sørlige Libanon. Mange hadde klemt seg sammen i de bygningene som ble rammet av 155 mm granater og missiler. Rundt 120 sivile ble drept og mange hundre skadet. De syn og inntrykk som møtte meg da jeg kom inn i basen rett etter angrepet er ubeskrivelige. Flere nordmenn fra UNIFIL-styrken var også i Fijihovedkvarteret denne ettermiddagen, alle kom fra hendelsen uten fysiske skader, men alle vil nok ha med seg disse minnene resten av livet.

- Under en rutinepatrulje med soldater fra

pitroppen 1.april 1983, ble vi tatt i bakhold av proxyhæren til major Saad Haddad i den såkalte enklaven i Sør-Libanon. Dette var en hevnaksjon etter at en lege var skutt og drept i en UNIFIL-sjekkpost tidligere. Vi var nok heldige som slapp fra hendelsen i live, selv om det ble tømt noen magasiner med AK-47 rundt beina og hodene våre den søndagsmorgenen. En traust vossing som satt bak på den åpne landroveren vi kjørte, blødde fra panna etter et streifskudd eller rikosjett, og bilen hadde flere kulehull.

Marginene kan være svært små, og vi som har opplevd den fine linjen, har vel ofte kanskje også følt begjæret etter å hente ut det beste av livet på begrenset tid, spesielt i perioder hvor man skal inn i situasjoner som kan være risikofylte, sier han.

Siden har det blitt flere turer for NATO til Irak og Afghanistan. Og fra april 2013 til mai 2014 jobbet Lindqvist altså som stabssjef i UNMISS-styrkens hovedkvarter i Juba. Stillingen innebærer ledelse av militære offiserer fra 55 land, ansvar for alle produkter så som ordrer til underavdelinger, instrukser

(Kilde: FN, Redd Barna)

og regulering av prosesser i hovedkvarteret, rapporter til FN, koordinering av aktiviteter med øvrige komponenter i den integrerte misjonen, informasjon og oppdatering til det diplomatiske miljøet i Juba, informasjonsutveksling med humanitære og andre aktører, rådgivning til Force Commander og til UNMISS-ledelse og evaluering av den militære komponenten.

- Tiden i Sør-Sudan var på mange måter enklere enn mange oppdrag jeg har vært på før. Men jobben i seg selv var krevende. Jeg har ikke hatt intops-tjeneste i Afrika tidligere, så den afrikanske kulturen generelt, og spesielt sør-sudanesere, var en ny erfaring, og på mange måter en positiv opplevelse. Til tross for et ekstremt høyt voldsnivå, mange indre konflikter mellom samfunn og stammer og mye fattigdom, er folk flest gjestfrie, nysgjerrige på fremmede og stort sett veldig imøtekommende, sier Lindqvist.

Ofte kunne samarbeidet med myndighetene i landet være blant de største utfordringene.

- Skepsisen til «inntrengere» preget mye av P

FEBRUAR 2015 // VETERAN 19

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.22 Side 20

Fakta Dette er UNMISS United Nations Mission in the Republic of South Sudan (UNIMISS) er en fredsbevarende FN-styrke opprettet 8. juli 2011 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 1996.[1] Styrken kom i virksomhet fra 9. juli 2011, Sør-Sudans uavhengighetsdag, og fikk i oppgave å bidra til konsolidering av fred og sikkerhet i landet og bidra til å styrke den sørsudanske regjeringens kapasitet til å utøve myndighet.

Per 31. mai 2014 hadde UNMISS 8 234 soldater, 155 liaisonoffiserer og 998 politifolk. I tillegg kom en internasjonal, sivil stab på 849 personer støttet av 1 336 lokalt ansatte og 406 frivillige fra FNs fredskorps.

Norge deltok med tolv stabsoffiserer og observatører det første året UNMISS var operativt. Bidraget ble økt til 18 offiserer i 2012 og 2013. I november 2014 var 16 nordmenn i tjeneste i Sør-Sudan. Operasjonens politiske leder er spesialrepresentant for FNs generalsekretær. Politiske leder fra juni 2011 til juli 2014 var Hilde Frafjord Johnson.

QQ samarbeidet mellom UNMISS og

landets militære, også før desember 2013.

Selv om avtalen mellom landets myndigheter og UNMISS garanterer styrken såkalt «freedom of movement», har myndighetene stadig påpekt at de ikke kan garantere for styrkens sikkerhet, for eksempel på lengre patruljer, helikopterflyving i visse områder og så videre. En viktig del av styrkens oppdrag har vært å patruljere i områder hvor det er fare for at sivile kan bli utsatt for vold. Dette gjelder både i byer og på landsbygda. Det har hele tiden vært begrensinger på når og hvor personell fra UNMISS kan bevege seg.

I Juba har det vært såkalt portforbud for militært og sivilt personell nattestid. Etter desember i fjor ble dette portforbudet utvidet. Regjeringen innførte da også generelt portforbud i hovedstaden Juba, sier Lindqvist.

Han påpeker at generelt har nok de fleste FN-ansatte følt seg relativt trygge ute blant befolkningen i Sør-Sudan, men at det ekstremt høye voldsnivået i landet lett også kan 20 VETERAN // FEBRUAR 2015

ramme UNMISS. Selv om UNMISS har fått mye kritikk for ikke å ha gjort nok for å hindre det som skjedde i 2013 og utover i 2014, mener Lindqvist at innsatsen har hatt betydning.

- Styrken har bidratt til sikkerhet og utvikling på viktige områder for Sør-Sudan. Styrkens nærvær i de større byene har bidratt til stabilitet og har gitt grunnlag for utvikling av lokal handel og næringsliv. Det er nok heller ikke tvil om at UNMISS har begrenset volden og reddet titusener av menneskeliv under det siste årets krigshandlinger, sier han.

Sammensettingen av styrken, med militære avdelinger uten noen form for tidligere samtrening, høy rotasjon på personellet i staben og begrensede teknologiske løsninger til hjelp gjør at det blir svært utfordrende å løse selv tilsynelatende enkle oppdrag.

- Selv om nærvær av FN-styrker tradisjonelt har gitt en viss trygghet, er det nå nødvendig å bruke den militære styrken langt mer ak-

tivt, ikke minst overfor væpnede grupper og de stridende partene for å kunne stabilisere situasjonen og gi befolkningen nødhjelp, trygghet og sikkerhet, sier Lindqvist.

Nordmenn har hatt en spesiell plass i det sør-sudanske samfunnet i mange år.

Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, NORAD og mange kirkelige frivillige organisasjoner har i mange tiår hatt nordmenn stasjonert rundt om i landet. Du kan fortsatt oppleve å bli møtt av mennesker i øde landsbyer som peker på det norske flagget på uniformen og sier «Norway».

- For oss som har vært der, og nå ser hvordan mye har gått galt for Sør-Sudan, er det viktig å kunne se hva styrken faktisk har fått gjort, hvilke utfordringer vi har i jobben vi gjør, og samtidig innse at demokratier og velfungerende samfunn ikke bygges over natten. Selv et fredfullt Norge brukte nesten 100 år på å bygge sine egne institusjoner.

I mens fortsetter borgerkrigen i Sør-Sudan inn i 2015.

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.22 Side 21

LUFTA ER FOR ALLE

FRILUFTSLIVETS ÅR:

Ingenting er som et varmt bål en kald januarkveld.

Historien fortsetter på neste side P

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.22 Side 22

TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD

H

- older du varmen i joggesko, da?

Nesten før jeg har rukket å formulere et nei, har leder for NVIO avd. Oslo, Kjell Lamo, satt joggeskoene foran bålet og dratt på meg et par militære fotposer.

Sånn, nå holder du deg varm, sier han. Jeg nikker og studerer de grønne føttene mine.

Det har sine fordeler å være sammen med veteraner på tur. Klokka nærmer seg sju på kvelden. Kjell Lamo, Kaare Granå, leder for NVIOs villmarksgruppe , og jeg, har vært ute siden i morges. Som seg hør og bør, det er nemlig åpning av friluftslivets år.

- Jeg utfordrer alle til å bruke dette året som inspirasjon til å komme seg ut, og gjøre noe nytt. Man trenger ikke dra ut på en stor ekspedisjon, det går an å finne på noe i hagen eller slå opp telt på verandaen, sier Kronprins Haakon, og erklærer i samme slengen Friluftslivets år offisielt for åpnet. Kronprinsen er Friluftslivets års høye beskytter. – Og så vil jeg takke alle organisasjoner og foreninger som gjør dette året mulig, sier Kronprinsen.

22 VETERAN // FEBRUAR 2015

Friluftslivets år er et markeringsår, men også en kombinasjon av en massemobilisering og en folkefest for friluftslivet. Året har blitt arrangert to ganger før, i 1993 og 2005, og er en del av Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv, som Klima- og miljødepartementet presenterte i august 2013. Det er Miljødirektoratet som er ansvarlige for gjennomføringen av året, og Norsk Friluftsliv, som har ansvaret for den daglige driften. Norsk friluftsliv er paraplyorganisasjon for 15 store friluftslivsorganisasjoner i landet med til sammen 724.586 medlemskap og 4682 lokale lag og foreninger, blant annet Den Norske Turistforening, som NVIO startet samarbeid med i 2013. Året vil bli arrangert som et samarbeid mellom friluftslivsorganisasjoner, andre organisasjoner, frivillige virksomheter, ulike offentlige instanser og det private næringsliv.

I forbindelse med åpningen av året blir over hundre arrangementer holdt over hele landet.

I Tøyenparken deltar 1600 barn og voksne.

Arrangementet består av aktiviteter, hvor fokuset er å la barn og unge «prøve selv» og

få en ordentlig smakebit av friluftslivet. På listen over aktiviteter står blant annet klatretårn, langrenn, hundespann, bålfyring og «Qajasaaneq» en eldgammel grønlandsk idrettsgren, som betyr «å rulle i kajakk».

- Vi vil gjerne oppfordre alle til å gjøre rom for friluftsliv i hverdagen, og håper at veteranene kan være med å bidra til å inspirere andre i sitt nærmiljø ved å være gode aktive forbilder, sier Karoline Elisabeth Sandborg i Norsk friluftsliv.

Det er denne oppfordringen NVIO avd. Oslos villmarksgruppe har tatt på strak arm, og nå står vi her, en gruppe på 10 – 15 stykker rundt et bål ute ved sjøen på Sollerudstranda.

- Au! utbryter generalsekretær Thor Lysenstøen. – Den panna blir altfor varm, Kaare.

Generalsekretæren har prøvd seg på kunststykket «bålstekt pannekake». Nå har både panna og kaka fått et ublidt møte med snøen.

– Ja, den må du ta på primusen, vettu, sier Kaare. Etter hvert får vi dreisen på det. Med pannekake i den ene hånda og spekemat i den andre, står vi rundt bålet og deler nye og gamle historier. Kaare har som vanlig noen

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.23 Side 23

- Med pannekake i den ene hånda og spekemat i den andre, står vi rundt bålet og deler nye og gamle historier.

på lager. Energisk forteller han president Britt T. B. Brestrup om den gangen han søkte permisjon fra jobben for å gå Norge på langs.

– Det er viktig å gjennomføre drømmene sine, sier Kaare. Presidenten nikker. – Jeg tror egentlig veteraner er flinke til det jeg. Å gripe sjansene man får. Og så er du nok ikke den eneste veteranen med litt rastløse ben, sier hun.

I gjennomføringen av Friluftslivets år er nærmiljøet et viktig satsningsområde. I en travel hverdag ønsker folk å bruke områdene i nærheten av der de bor. Tanken er at friluftslivet skal være enkelt og tilgjengelig.

Målet med året er varig, økt deltagelse og interesse for friluftsliv i alle deler av befolkningen. I NVIO er både villmarksgruppa, marsjgruppa, flere tur- og aktivitetsgrupper og den nyetablerte løpegruppa med på å skape mer aktivitet. Alle gruppene håper å inspirere andre lokalforeninger over hele Norge til å starte opp lignende aktiviteter.

- Under Friluftslivets år vil lokal aktivitet i regi av ulike organisasjoner, lag og foreninger være selve fundamentet. Noe av det viktigste

vi gjør under Friluftslivets år, er å vise frem bredden av friluftslivet, og mulighetene som finnes her. Friluftsliv er glede, helse og opplevelser «waiting to happen!» sier Sandborg.

Alle undersøkelser viser at de som er fysisk aktive, lever lenger og er mindre syke enn de som er lite fysisk aktive. - Den helsemessige velferdsgevinsten er leveår og livskvalitet. Det er nå vi har sjansen til å bidra til en positiv endring for enkeltindividet, nærmiljøet og storsamfunnet, sier Sandborg.

For noen handler friluftslivet om stillhet, sjøsprøyt og teltliv. For andre handler det om terrengsykling og toppturer med snørrbart.

Noen liker ensomheten, andre liker samværet.

«helårsbading» (for de tøffeste), en fjelltur, å gå barbent på svaberget eller plukke sopp.

La deg inspirere av folkefesten for friluftslivet i 2015 - utfordre deg selv! sier Sandborg.

- Uansett hva som er «din greie», gir friluftslivet gode effekter. Vi vil gjerne oppfordre alle til å gjøre rom for friluftsliv i hverdagen. Bruk sykkelen, ta turen innom nærmeste grønne lunge når du har anledning. Om du allerede vet hva du liker å drive med i friluftslivet så er det flott, men bruk gjerne anledningen til å prøve noe nytt, eller gjøre mer av noe du allerede gjør, enten det er snakk om padling,

- Nja, vi drar litt på det. Stoler ikke helt på at vi har samme syn på «fin opplevelse» som mannen som har sovet ute på terrassen i jula, bare fordi «det var så mange folk inne.» Kanskje neste gang, sier vi. Kanskje «greia vår» er mer båling ved Sollerudstranda. Men kanskje benytter vi sjansen til å gjøre noe helt nytt i løpet av året. Snart, snart.

Ute ved sjøen er vi langt ned i siste vedsekk.

– Vi får kanskje begynne å tenke på hjemveien, sier Svein Bolstad henvendt til kona Mette. – Men dette var veldig hyggelig, altså!

- Ja, men det er mange muligheter fremover, sier Kaare. – Det er plass til flere frivillige under Femundsløpet nå i februar. Det kan bli en litt tøff opplevelse også for de frivillige i forhold til overnatting, da (telt). Og så blir det fort minus 20 eller mer i de traktene. Men det er en veldig fin opplevelse, sier Kaare.

FEBRUAR 2015 // VETERAN 23

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.23 Side 24

NORDMANN HJELPER VETERA N

Glade veteraner på fisketur.

Project Healing Waters Fly Fishing" er en frivillig organisasjon i USA som er dedikert til å hjelpe og rehabilitere fysisk og psykisk skadde militære veteraner, og hjelper de ut og lærer de fluefiske. De organiserer treff hvor det kommer medlemmer fra hele USA for å konkurrere og ha det litt sosialt. Det viser seg at fluefiske har en utrolig positiv effekt på den mentale helsen og mange veteraner har klart å komme seg igjennom hverdagen på en bedre måte etter at de kom med i programmet

TEKST: SIRI ROOSEBOOM DEVRIES FOTO: PRIVAT 24 VETERAN // FEBRUAR 2015

D

ette kan Øivind Moldestad fortelle, en nordmann som hjelper andre veteraner i USA. Øivind er norsk veteran og har vært ute i UNPROFOR med NORMOVCON i 92 og NORAIR 94 og 95, men flyttet fra Norge i 1996. Han har siden 2002 bodd i Denver, Colorado. Her jobber han som instruktør for Boing, men er guide for Healing Waters på fritiden. – Det er en måte å gi litt tilbake på, til de som er skadd, ensomme eller sliter på andre måter, forteller han. Jeg jobber nært med denne gjengen i Colorado og tar med alle veteraner, fra Korea-krigen til Afghanistan, opp i elvene her i Rocky Mountains for å fiske. I tillegg har vi vår årlige nasjonale konkurranse; "Battle of Boxwood".

–Den blir faktisk vist på TV, forteller Øivind.

En av de som var tidlig ute som oppstarter og medlem, er også en god venn av Øivind og Norge, Capt. Eivind Forseth (82nd

Airborne, US Ranger). Eivind er 3. generasjon nordmann og ble hardt skadet av en granat i Irak i 2005. Han er en av de viktigste talspersonene for Healing Waters og forteller mer enn gjerne sin utrolige historie fra Irak, tiden som skadet og frem til i dag. Og han kommer gjerne en tur til Norge.

Siden oppstarten av Healing Waters har foreningen ekspandert til alle 50 stater og spredd seg til Canada og Australia. – I høst møtte jeg presidenten for Healing Waters og vi lekte med ideen om å starte i Europa, med Norge i spissen, forteller Øivind. – Opplevelsen ved elva, det som skjer der, i fortrolighet og forståelse er ganske unikt, og det blir et veldig samhold. Noen har vært så hardt skadd at de har forsøkt å ta selvmord, men vi har ildsjeler som oppsøker veteraner på sykehus og får de med seg på tur, fiske og ned til elven. Samholdet er det viktigste vi har, sier Øivind.

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.23 Side 25

Opplevelsen ved elva er unikt og skaper et veldig samhold.

A NER I USA

Øivind og Eivind, har begge lyst til å komme på neste års Eurotreff for å fortelle om Healing Waters, og vil gjerne se nordmenn i den nasjonale konkurransen. – Det hadde vært fint å få introdusert noe som funker så bra her borte til alle veteraner i Norge, og samtidig bygge videre et internasjonalt samarbeid, så jeg håper vi sees, sier han.

NVIO avd. Alta har de siste årene arrangert fluefiske i Altaelva, og skriver gjerne under på at det er fin arena å møtes på både for den gode samtalen, samhold og litt vennskapelig konkurranse. – Å få satt dette i system og kanskje fått det til litt oftere enn en gang i året, høres ut som en veldig god ide, sier Sigurd Pedersen.

Nysgjerrig, eller ønsker du mer informasjon?

Sjekk: projecthealingwaters.org Øivind Moldestad og Eivind Forseth.

EUROPA I ENDRING

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.23 Side 26

– I høst var det nok mange som ikke trodde EU skulle klare å iverksette en felles front med sanksjoner og restriktive tiltak mot Putin og Russland, men det har man altså klart, sier Norges ambassadør til EU, Atle Leikvoll.

TEKST OG FOTO: SIRI ROOSEBOOM DEVRIES

V

i er på Folk og Forsvars årlige tur til Brussel. Organisasjonen driver informasjonsarbeid om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og arrangerer studieturer, konferanser og temadager, og denne gangen altså til Brussel. Gjennom fire dager skal vi gjennom et faglig innhold spekket med foredrag om EU og NATO, samt besøk på SHAPE og tur til Waterloo, sammen med en god blanding deltagere innen akademia, stat, foreninger og veterane. Og nå står vi her, på EU-delegasjonen i Brussel. Forsvarsråd Barbro Hugaas har møtt oss og gitt en kort introduksjon i sentrale sikkerhets- og forvarspolitiske spørsmål, og EU-ambassadøren snakker om status i EU, og forholdet mellom EU og Norge.

trykken kan vi også legge til terrorhandlingene i Paris.

– Vi har et solid styringsdyktig flertall, og selv om mange ønsker å revidere parlamentet, blir det ingen umiddelbar ny start for Europa.

Her jobber man videre med kjente problemstillinger og fortsatt europeisk samarbeid, men nye nettverk skal etableres og nye kontaktpersoner har kommet til og det krever litt innsats, etter at det i høst kom et nytt parlament og ny kommisjon på plass, sier han. Han kaller det et lagskifte som har betydning for alle som jobber innenfor EU i Brussel. Han er også klar på at han ikke kan huske sist det var flere kriser i, eller rundt Europa som akkurat nå. Ukraina/Russland, Nord-Afrika, Midtøsten, Gaza, Syria, Irak og Libya for å nevne noen. Og når dette går i

– Når det gjelder Norges del og våre relasjoner i EU og EØS, går det ikke bra, men veldig bra, smiler Leikvoll. Det er alltid store utfordringer knyttet til å få ny lovgiving inn i EØS-avtalen, og vi jobber kontinuerlig med å bedre norsk fiskeeksport- og import.

Samtidig må vi forholde oss til EUs tollsatser, forteller Leikvoll, og legger til at han har lært utrolig mye om hortensia det siste året, som et resultat av fjorårets lille handelsfeide med Danmark.

26 VETERAN // FEBRUAR 2015

– Vi har altså klart å skape en felles front i EU i forhold til Putin og Russland. Men samtidig er det et enormt press på de europeiske yttergrensene, og en million mennesker fra Nord-Afrika har som mål å komme seg til Europa, og denne regionen har nå høy prioritet. EU ønsker en samlet innsats og helhetlig tilnærming på løsning, sier Leikvoll.

Også de økonomiske utfordringene har stått i kø, men Euroen holder. – Det er fortsatt stor strekk mellom de ulike landene økonomisk, og stor arbeidsledighet har ført til at det vil ta lang tid å komme ut av krisen. Men det er fortsatt samarbeid, forteller Leikvoll.

Ved NATO HQ dagen etter blir vi mottatt av ambassadør Knut Hauge, som kunne fortelle om et nytt forsvarspolitisk fokus på NATOs kjerneaktiviteter og oppgaver. I en periode

hvor Afghanistan hadde mye fokus, har dette nå snudd tilbake til kjerneoppgavene; å verne medlemslandenes interesser og bidra til stabilitet innad. – Vi står midt i en ny radikal situasjon i Europa, og et klimaskifte med tanke på trusler, sier han. §5 er selve kjernen i NATO, og den fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. Derfor har også NATO Reaction Force (NRF), inkludert den norske Telemark bataljon, stort fokus i 2015, og det jobbes med å samkjøre sikkerheten i medlemslandene ytterligere. Påfølgende brief fra Forsvarsråd Jan A. Olsen og flaggkommandør Thorbjørn Sakseide forsterker inntrykket av at NATO øker fokus på nærområder, medlemslandenes sikkerhet og et kollektivt forsvar.

Etter toppmøtet i Wales ble det bestemt at det skal etableres Very High Readiness Joint Task Force (VJTF) for å kunne flytte store styrker på kort tid. - Flere land må øke sine forsvarsbudsjetter, for verden har gått videre og det er ikke mulig å bruke gamle planverk.

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.23 Side 27

Delegasjonen på Butte de Lion, Waterloo.

Full konsentrasjon og mye engasjement, kaffe og vann for deltagerne.

Det vil komme permanente øvelser i Baltikum, og NATO vil kunne tilby rotasjonsbaserte styrker, som allerede har øremerkede midler, så det kreves minimal kapasitet for å ivareta disse styrkene. Men det er også på sin plass å nevne at NATO tilbyr ingenting; det er landene som ber om hjelp, hvor NATOs råd med sine 28 land tar en avgjørelse, sier Jan Olsen. §4 gir land mulighet til konsultasjon hvis man er bekymret: “The Parties will consult together whenever, in the opinion of any of them, the territorial integrity, political independence or security of any of the Parties is threatened.”

Russland og Putins bevegelser i Ukraina det siste året har gjort at Polen tok i bruk nettopp §4. Ukraina er som kjent ikke en del av NATO, men har etterspurt medlemsskap.

Polen har åpent gått ut og sagt at de føler seg truet av Russland.

Senere på dagen får vi en inngående orientering fra leder i Russland- og Ukrainaseksjonen, Radoslava Stafnova, som forteller at

Putins popularitet er synkende etter OL og korrupsjonsskandaler. Etter flere år med innsats for økt samarbeid, oppleves nå flere avtalebrudd og politisk uenighet om grenser i Europa. – Vi ser et Russland som har militært fokus og økt stridsdyktighet. Militær konfrontasjon er neppe et alternativ, mens harde sanksjoner kan være løsningen, sier hun. Selv har Putin «Collective Security Treaty Organization» (CSTO), som består av Russland, Hviterussland, Armenia, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Usbekistan og Armenia. - Putin vil fortsette å kontrollere media og sin egen propaganda, men han er i ferd med å bli veldig ensom, avslutter Radoslava Stafnova.

NATO på sin side er i sluttfasen av en ope-

rasjonell æra når ISAF avsluttes. Det kan bety større fokus på de baltiske statene og sør-Europa, men utfordringene NATO står overfor er også økonomiske. På siste NATOtoppmøte i Cardiff ble alle land enige om å øke forsvarsbudsjettene med to prosent av sin eget BNP (Bruttonasjonalprodukt), men

Fra venstre Harald Imsen (NVIO Sandefjord og Vestfold), Roger Blomqvist (NVIO Alta), Generalsekretær i Folk og Forsvar Monica Mattson Kämpe, Forsvarsråd Barbro Hugaas, organisasjonssekretær i NVIO Vibeke Henny Strand, og Finn Utheim (NVIO Salten).

uten forpliktelser og hvor kun fire land har sagt de ønsker å øke sitt forsvarsbudsjett.

Dette ble belyst ytterligere i foredraget til ressursråd Morten Rognmo, ved den norske NATO-delegasjonen. – Vi har seriøse utfordringer med tanke på Russland, Nord-Afrika og Midtøsten. Samtidig som samarbeidet i NATO blir enda viktigere, og budsjettutviklingen må snus. Det blir vanskelig og det er kriser i Europa. Andre problemstillinger er håndteringen av Russland, beroligelse av medlemslandene, mer vekt på §5oppgaver, kollektivt forsvar og opprettholdelse av den militære evnen. Og ikke minst, hvordan skal gildet betales?

Siste dag ble delegasjonen invitert til SHAPE (Supreme Headquarters Allied Powers Europe), og orientert av LTC Miroslaw Ochyra. På vei til flyplassen fikk delegasjonen svingt seg innom Waterloo og utstillingen om Waterloo og Napoleon. Et siste utsyn over Belgia fra Butte du Lion satt et historisk punktum for turen.

FEBRUAR 2015 // VETERAN 27

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.23 Side 28

UNIFIL-VETERANENE I FOKUS V

Sanitetssoldat fra Norbatt under utrykning.

Norge deltok i United Nations Interim Force in Libanon (UNIFIL) i perioden 1978–1998.

21 personer mistet livet under tjenesten, og flere fikk fysiske skader i løpet av disse 20 årene.

Det har senere vært stilt spørsmål om hvordan det gikk med den psykiske helsa til UNIFILveteranene. Dette ønsker Forsvaret nå å finne ut av.

TEKST: HEGE KOFSTAD FOTO: FMS/PRIVAT

28 VETERAN // FEBRUAR 2015

i ønsker å kartlegge den psykiske helsen til UNIFIL-veteranene, og samtidig få et bilde av de erfaringene og de belastningene, på godt og vondt, som UNIFIL-veteranene sitter med. Forhåpentligvis kan vi bruke denne erfaringen også i operasjoner vi er i i dag og i fremtiden, sier forskningsrådgiver Øystein J. Næss ved Kontor for psykiatri og stressmestring (KPS). I høst og vinter har 22.000 UNIFIL-veteraner fått tilsendt en spørreundersøkelse som tar for seg disse spørsmålene.

- Det vi først vil oppnå er å få en oppfatning av hvordan UNIFIL-veteranene har det i dag hva gjelder psykisk helse. Det er mange forskjellige meninger om dette. Noen mener at UNIFIL-veteranene sliter med dårlig psykisk helse, mens andre har den motsatte oppfatning. Nå vil vi for første gang få frem store tall som viser hvordan det egentlig er. I tillegg

vil vi også få en oversikt over hvor belastende det var å tjenestegjøre i Libanon og hvilke typer belastning man ble utsatt for.

Dette vil vi kunne følge over tid, slik at vi vil kunne sammenligne f.eks. belastning i de første kontingentene på slutten av 1970tallet og 1980-tallet med de på 1990-tallet, sier Næss.

Næss er selv veteran, blant annet fra UNIFIL, men både som forsker og veteran stiller han seg så nøytral som mulig.

- Generelt vil vi forvente at det også blant UNIFIL-veteranene har gått bra med de aller fleste. I Afghanistan-undersøkelsen 2012 meldte 40 prosent at de følte seg psykisk sterkere etter å ha tjenestegjort i Afghanistan, og kun 5 prosent følte seg psykisk svakere. De resterende meldte om ingen endring. Det vil kanskje være naturlig å finne tilsvarende tall blant UNIFIL-veteranene; de fleste ser tilbake på tjenesten i Libanon som en god erfaring.

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.23 Side 29

-Noen mener at UNIFILveteranene sliter med dårlig psykisk helse, mens andre har den motsatte oppfatning. Nå vil vi for første gang få frem store tall som viser hvordan det egentlig er.

Libanon mars 1998. Den lille gutten Nehmer Mehedy (4) er på legebesøk i uniform i landsbyen Houla. Sykevokter er Maria Lee Jacobsen fra Oslo.

Norske FN-soldater fra Norbatt's første kontingent under oppstilling på Beirut flyplass i 1978.

- Når det kommer til psykiske plager vil det være naturlig at våre funn også her ligger på nivå med det som har kommet frem ved å undersøke andre veteranpopulasjoner som har vært utsatt for noe av det samme. I Afghanistan-undersøkelsen 2012 kom det frem at 4, 4 prosent av veteranene sannsynligvis hadde én eller flere psykiatriske diagnoser. Resultatene i UNIFIL-undersøkelsen 2014 vil sannsynligvis ligge i nærheten av dette. Videre fant vi i Afghanistan-undersøkelsen at de som opplevde én eller flere alvorlige hendelser under tjenesten hadde en høyere forekomst av psykiske stressplager enn de som ikke rapporterte om noen alvorlige hendelser. Det er naturlig å tenke at vi vil finne tilsvarende tendenser i UNIFIL-undersøkelsen, sier Næss.

Undersøkelsen stengte i januar. Nå skal dataene undersøkes og analyseres. Resultatene vil foreligge i løpet av våren 2015.

Forskningsrådgiver Øystein J. Næss ved Kontor for psykiatri og stressmestring.

Næss håper resultatene blir nyttige også for de som skal ut i internasjonal tjeneste i dag og i fremtiden.

- Kunnskapen vi genererer fra UNIFILundersøkelsen 2014 vil bli integrert inn i den informasjon og den utdannelse vi tilbyr alle de som i dag reiser ut på internasjonal tjeneste. Forhåpentligvis vil undersøkelsen gi oss ny innsikt i hva UNIFIL-veteranene ble eksponert for av alvorlige hendelser. Vi håper også av undersøkelsen å lære litt om hva det kan være hensiktsmessig å gjøre etter å ha blitt utsatt for en alvorlig hendelse og hva man ikke bør gjøre. Dette vil ha direkte innvirkning på den undervisningen vi holder overfor stadig tjenestegjørende, sier Næss.

KPS rådgir militær og politisk ledelse på mange områder som omhandler psykisk helse blant både stadig tjenestegjørende og veteraner. Kunnskapen undersøkelsen

genererer vil derfor også være med på forme dagens og fremtidens militære helsepolitikk.

Men konkrete spørsmål om oppfølging kan KPS ikke svare på før svarene på undersøkelsen fremligger.

- Vi må se på resultatet før vi bestemmer oss om hvordan den skal følges opp. Det at det har gått hele 26 år i snitt siden den enkelte kom hjem fra Libanon vanskeligjør aktive og målrettete tiltak mot gruppen i sin helhet, men det at vi nå vil få eksakte tall på hvor mange som har psykiske utfordringer blant UNIFIL-veteranene vil for oss gjøre det lettere å dimensjonere vårt kliniske tilbud i forbindelse med tilsvarende operasjoner i fremtiden. Per i dag har vi seks stressmestringsteam lokalisert rundt omkring i landet – Oslo, Sessvollmoen, Madlaleiren, Haakonsvern, Ørlandet og Bardufoss – som kan ta i mot veteraner ved behov. Her er så godt som ingen ventetid og veteraner som P FEBRUAR 2015 // VETERAN 29

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.23 Side 30

Ankomst av norsk FN personell på Beirut flyplass i 1978.

Norbatt's første kontingent til UNIFIL i Sør Libanon.

QQhar psykiske helseutfordringer kan ta kontakt ved behov. Vi håper at undersøkelsen vil aktualisere problematikken rundt psykisk helse blant veteraner og at de som ønsker hjelp tar kontakt. Selv om det nå er lenge siden den enkelte var i Libanon, og psykiske helseproblem er vanskelig å behandle når de har pågått over flere år, så betyr ikke det at det ikke kan gjøres noe, sier Næss. Han oppfordrer veteraner som opplever å ha psykiske plager til å ta kontakt.

Det har vært en gjennomgående kritikk av undersøkelsene som har blitt gjort tidligere at de som sliter mest ikke orker eller er i stand til å svare. Næss mener dette vil slå ut begge veier, samtidig som KPS har noen metoder for å fange opp skjevheter.

- Frafall vil alltid være en utfordring for denne typen undersøkelser. Her kan man tenke seg at mekanismen går begge veier: Noen vil være så friske at de ikke ser det nødvendig å svare – de har andre ting å gjøre, og noen vil være så dårlige at de ikke greier eller orker å svare. En mulighet for å prøve å kontrollere for denne effekten er å gjøre en såkalt frafallsanalyse. Det er to måter å gjøre dette på. For det første kan vi ta utgangspunkt i de dataene vi har og se om det er noen forskjell på de som svarer og de som ikke svarer. Vi kan for eksempel se om det er noen aldersforskjell, kjønnsforskjell etc. For det andre kan vi innhente eksterne data på de som ikke 30 VETERAN // FEBRUAR 2015

Norske FN soldater fra Norbatt's første kontingent (1978) på vei inn i Sør Libanon.

har svart. Det nærliggende er da å hente data fra NAV, som sier noe om den enkeltes helse.

NAV registrerer uførhet og sykepenger og det vil da være mulig å se om gruppen som ikke svarer er over eller underrepresentert med hensyn til disse parameterne. Dette er en litt større operasjon og det kreves at vi søker Regional etisk komite (REK) for å kunne gjennomføre denne sammenstillingen mellom våre data som er lagret i Forsvarets helseregister (FHR) og NAV-registeret. Vi vil først se på den endelige svarprosenten og de svarene vi får før vi eventuelt bestemmer oss for å søke REK om å gjøre en slik ekstern frafallsanalyse, sier han.

Ulikt Levekårsundersøkelsen hvor man trakk ut tilfeldige personer for å få et representativt utvalg, spurte man i UNIFILundersøkelsen alle som har tjenestegjort i UNIFIL, så godt det lot seg gjøre.

- Siden dette ikke er en utvalgsundersøkelse så er metoden ganske enkel. Utfordringen med et så stort utvalg (22.207 personer) er vel kanskje å finne riktig postadresse på alle.

Noen vil alltid flytte og noen bor i utlandet.

Selv om vi bruker folkeregisteret som referanse så vil det alltid være noen som vi ikke få tak i. Det har vært overraskende lite feil i vår personelliste over alle UNIFILveteranene som vi har fått fra Forsvarets personell- og vernepliktsenter. Men på en liste på over 22.000 vil det alltid forekomme

feil. Vi har derfor oppfordret alle UNIFILveteraner som ikke har mottatt undersøkelsen i posten om å ta kontakt. Så langt har vi kun åtte henvendelser fra personer som ikke har vært på våre lister. De har vi fått registrert og de har fått tilsendt spørreskjema i posten.

Nesten 50 prosent har svart på undersøkelsen. Det er en veldig god svarprosent, i følge Næss.

- Med tanke på at det i snitt er 26 år siden den enkelte veteran var i Libanon er det en høy svarprosent. Erfarne forskere fra det sivile forventet en svarprosent på maks 20 prosent, og de anbefalte oss å kutte drastisk ned på størrelsen på undersøkelsen for å få opp svarprosenten. Deres spådommer har UNIFIL-veteranene motbevist. Vi må huske på at vi i Afghanistan-undersøkelsen i 2012 hadde en svarprosent på 57 prosent, og da var det kun i snitt fire år siden den enkelte hadde vært i Afghanistan. Den høye svarprosenten denne gangen forteller oss at den enkelte UNIFIL-veteranen mener dette er et viktig arbeid. Det er viktig å få vite hvordan det står til med UNIFIL-veteranene og det er viktig at de som har behov for hjelp får hjelp.

Den høye svarprosenten sier også noe om lojaliteten og gruppesamholdet blant veteranene; de stiller opp når det er behov.

KPS takker for alle innkomne svar så langt; det motiverer oss til å arbeide videre med prosjektet, sier Næss.

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.23 Side 31

EN ORGANISASJON FOR ALLE VETERANER

Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!

Bli medlem i NVIO Fullt navn: ...........................................................................

Adresse: .............................................................................

Postnummer/sted: ..............................................................

Obs! Bruk blokkbokstaver!

Jeg har ikke tjenestegjort ute, men støtter NVIOs formål, og ønsker medlemsskap.

Fødselsdato: .......................................................................

Telefon/mobil: .....................................................................

Jeg er pårørende og ønsker medlemsskap.

E-post: ................................................................................

Tjenestegjorde i: .................................................................. Ønsker lokalforeningen i: ......................................................

Fyll ut og legg svarslippen i postkassen - porto er betalt.

Svarsending 00900-407

Du kan også melde deg inn via våre nettsider - www.nvio.no

Vika 0127 Oslo

Vervet av medlemsnummer: .................................................

FEBRUAR 2015 // VETERAN 31

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.23 Side 32

!"# ! "#$ $%&'( % &' ( ()# )#$ $*$ *$ $%'+ % '+ ,+)*'(%'-./0 ,+)*'(%'/0+/1%%' 0+/1%%' '+)$2

!"#$%#&'$#$''$%#(")*$%#+,#,$'$%+-$%#./#0,+#*$#/12%#"#0,$%*+/$-3# 45#/.*'#./#,.-*'3#"#4$-'#./#*5%)"/#,6%7 # 8-9'+/%+:;<.-<&%%+-9$-##!"#$%&'()#$*$%'+#$%#=.%#+))$>## !$'$%+-$%3#=+:")"$3#45%2%$-*$3#,$--$%3# +))$#9.:#<1$--$%#$-#,$'$%+-#<+-#'+#(")*$#+,#$-# ,$'$%+-3#,$'$%+-$%#<+-#'+#(")*$#+,#9$/#9$),#$))$%#+-*%$#,$'$%+-$% # # # # # # # # # # %7# 30+/1%%'+)$%$(4$+$5 ?7#@2)/#A!8B#45#8-9'+/%+:C#D-.%/$9E,$'$%+-=.%(&-*7# F7#G+/#.993#,$*#5#(%&<$#,5%'#(%&<$%-+,-#HD-.%/$9E,$'$%+-=.%(&-*I#"#(")*$'$<9'7 G+/#.993#,$*#5#(%&<$#,5%'#(%&<$%-+,-#HD-.%/$9E,$'$%+-=.%(&-*I#"#(")*$'$<9'7 # # # # # # # &-*I#"#(")*$'$<9'7 J7#K+90'+/#(")*$'#:$*#!"#$%&'()#$*$%'+ 'X Pn KD RII IIHQWOLJ SUR¿O VOLN DW YL IDNWLVN NDQ VH ELGUDJHW

30+/1%%'+)$+6#'%$%6*74689:6 6 6 :6-'%) !"#9'5%#=%"''#'")#5#,$)/$#()+-'#*$)'+<$%-$#45#0+90'+//$-#L0,$%*+/9 # # # # # # # # # # 9,$'$%+-7## !"#'%$<<$%#,"--$%$#0,$%#&<$3#9.:#=5%#(.<;4+<<$%#./#,"--$%(")*$'#4 # # # # # # # # # #4&()"9$%'#"#,5%'# ## # ()+*#!$'$%+-#()7+7#A5%#<.-<&%%+-9$-#$%#+,9)&''$'#3#'%$<<$9#,"--$% # # # # # ## # %$#'")# # # # # # ?7#4%$:"$#H"M+*FI3# # # # F7#4%$:"$#H0.*$)N<'I # # # # # # J7#4%$:"$#HA!8B#(+/I O42%9:5)#'")#<.-<&%%+-9$-#<+-#%$''$9#'")#<.::&# # # # # # "<+91.-991$=#"#A!8B3# ## # O"%"#P..9$(..:#*$# # # #!%"$93#9"%"D-,".7-.7

32 VETERAN // FEBRUAR 2015

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.23 Side 33

Organisasjon bli med På SnØSCootertUr!

hederStegn tildelt olaV SVend nordli

TROMS:

HAMAR: NVIO Hamar og omegn arrangerer snøscootertur til Sverige.

- Vi har leid en leilighet i Nordnes, 13. - 15. mars 2015. Nordnes er et lite tettsted ca. 140 km nordøst for Elverum, sier Geir Nyhus.

Det er plass til max 10 personer, så “først til mølla” prinsippet gjelder.

Turen er åpen for alle medlemmer av NVIO. Egenandelen på kr 2000,- pr. person. Dette inkluderer: overnatting, mat, snøscooterleie og bensin.

Reise til og fra dekkes av

den enkelte. Det blir “samkjøring” fra Hamar for de som vil. Avreise fra Hamar vil bli ca. 15:30. Påmelding innen 8. mars.

Trenger du mer info, ta kontakt med Geir Nyhus på tlf: 92297412, eller på mail: geirnyh@online.no

Under NVIO avdeling Troms’ julebord i desember ble forbundets hederstegn i bronse tildelt Olav Svend Nordli for hans innsats lokalt.

- Olav Svend har gjennom mange år aktivt tatt del i drift av lokalforeningen, og han har trofast stilt opp som komitemedlem i stort sett alt av arrangementer lokalforeningen har gjennomført i disse årene. I tillegg har han i lang tid vært en solid støttespiller innen kameratstøttearbeidet i området, sier leder av NVIO avd. Troms, Einar Ulleberg.

HUSK: Du finner oss også på Facebook FEBRUAR 2015 // VETERAN 33

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.23 Side 34

LYST PÅ EN EKSTRA MORSOM UTFORDRING I SOMMER?

Hva med å jobbe frivillig på en rasteplass under Nijmegen? Stabsjef for Nijmegen Norge, Mikael Smevik, jobber til daglig i FLO/Felles/Sanitet, men har vært aktiv i Nijmegens administrasjon i 7 år. Nå er han på jakt etter frivillige på rasteplass-tjenesten. -Det er veldig sosialt, lærerikt og perfekt for NVIOs medlemmer, mener Smevik.

En lagsammensetting på rasteplass under Nijmegen vil bestå av seks personer fra tre land; to fra Sverige, to fra Norge og to fra Danmark som også har lagledelsen. Danskene stiller med alt av rasteplass materiell og oppgavene til personellet er å drifte plassene, inkludert frakt, transport, oppsett, nedrigg og servering til marsjdeltagerne i åpningstiden. Da serveres det sjokolade, frukt, supper nudler og drikke. -Legge til rette og være servicestasjon for deltagerne rett og slett, påpeker Mikael Smevik.

En rasteplass har åpningstid fra ca 06:00 og stenger rundt 12/13-tiden. Du bor på rasteplassen med de andre fra Danmark og Sverige, og arbeidsbyrden er jevn gjennom hele åpningstiden, så du får god tid til å bli kjent med de andre. Haumensoord, som er hovedleiren og midlertidig satt opp for

34 VETERAN // FEBRUAR 2015

anledningen, huser plass til ca 7000 soldater, hvor 5000 er marsjdeltagere fra 45-50 nasjoner. Nederland, Storbritannia, Danmark, Norge, Sverige, Tyskland, Canada og Sveits er de som stiller flest.

I følge Mikael egner de aller fleste seg til å jobbe på en rasteplass, men han innrømmer at det er en fordel å være fleksibel og arbeidsvillig, gjerne litt romslig også, for tjenesten er egentlig fra du drar ut til du kommer tilbake igjen. Med andre ord 12 dagers tjeneste hvor man drar ned onsdag, starter rigging torsdag fortsetter fredag, før marsjdeltagerne kommer på lørdag, søndag og mandag. Tjenesten er veldig sosial lørdag og søndag, før rasteplasspersonellet drar ut mandag for å starte etablering av rasteplassen første dag. Deretter reiser man hver dag fra den rasteplassen man har

vært på, til en ny dagen etter.

Reisen nedover blir i bil (leide 9-setere) ned til Gøteborg, ferje til Kiel og deretter kjører alle igjennom Tyskland til Nijmegen.

Så drar alle fra Nijmegen samme rute tilbake lørdag 25. Juli, og er hjemme søndag 26. Juli. -Vi har stort fokus på gruppebygging, og ønsker å gjøre opphold og arbeid så hyggelig og givende for folk som mulig.

Mange som har vært med i stab og rasteplasstjenester har deltatt mange ganger, og mange går marsjen selv etterhvert, forteller Mikael. Selv har han vært der 15 ganger.

-I utbytte får man kun nye opplevelser, nye venner og nye utfordringer. Ingen godtgjørelse av økonomisk art, men reisen dekkes fra Oslo, og det er inkludert mat, drikke og forpleining de dagene dette varer, forteller Mikael. Er det seks stykker fra NVIO som kunne tenke seg dette?

Mer informasjon ta kontakt med : Mikel Smevik, email: info@nijmegenmarjsen.org.

Se også nettsidene: nijmegenmarsjen.org. De er også på Facebook: Nijmegenmarsjen Norge/Norway

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.23 Side 35

Mine opplevelser fra ekstreme forhold i FNs tjeneste har jeg fra Sarajevo og resten av Bosnia Herzegovina, fra høsten 1992 og helt fram til 1999. Jeg var, hva jeg kjenner til, eneste nordmann som arbeidet i dette krigsområdet gjennom hele krigen som varte til høsten 95 og flere år etterpå.

ERFARINGER FRA FN-TJENESTEN De første 7 mnd. var jeg stasjonert i Sarajevo. Mitt oppdrag var byen og nærområdet, men jeg deltok dessuten på en del viktige oppdrag sammen med Force commander utenfor byen, bl.a i Srebrenica våren 93.

Hvorfor hadde ikke byen vann?

Dette var mitt oppdrag i disse 7 mnd. Finn ut hva som hadde forårsaket brudd på infrastrukturer som vann, strøm, gass forsyninger og også kommunikasjonslinjer.

Dette krevde selvsagt at jeg måtte bevege seg mellom konfrontasjonslinjene. For at dette skulle gå bra måtte det innhentes tillatelse fra de stridende parter. En ble kjent med dem, de såg på meg som gal, men etter hvert fikk man ett slags forhold til dem.

I Sarajevo var det stasjonert ett antall FNobservatører. De samlet inn data om aktiviteter fra «aktørene». Noen dager var det opp mot tolv, fjorten tusen granatnedslag i døgnet og tusentals vanlige «small-arms».

Det sier seg derfor selv at bare det å oppholde seg ubeskyttet utendørs var en betydelig risiko. I tillegg var det «snipere» over alt. Disse tilhørte ofte ikke de stridene partene men var internasjonale «avvikere» som hadde betalt for å få ett vindu hvor de kunne «jakte». Noen var skandinavere!

Disse sniperne var farlige fordi de hadde alt og alle som potensielle «targets».

Den Franske FN-kontigenten tilhørende fremmedlegionen mistet gjennom disse syv månder i snitt en soldat i uken.

Også journalister og reportere var spesielt utsatt. De var lette og identifisere fordi de gikk med splintvest med «PRESS» skrevet på på ryggen. Jeg sto ved siden av en fransk reporter/fotograf som ble skutt på Sarajevo airport i mai -93. Hun var nr. 27 som ble drept fikk jeg senere vite.

Personlig hadde jeg tre tilfeller av skudd gjennom bilen (veldig ubehagelig) og havnet flere ganger i nedslagsområder for granat nedslag. Mitt oppdrag førte meg naturlig nok ofte opp i flere nære på opplevelser.

Heldigvis gikk det bra.

En gang måtte jeg flytte minene i en CP (Butmir 99) som var stengt for dagen for å

komme gjennom. Jeg måtte flytte 5 av dem.

De måtte også legges på plass under påsyn av vaktene som lå rundt og bevoktet CP’en.

Mange gode tanker til Ingeniørvåpnet og grunnutdanningen. Den gangen var den veldig verdifull. Hvorfor gjorde jeg det? Fordi jeg hadde en lokal tolk i bilen som tilhørte den «andre» siden.

En skulle forvente at militære myndigheter hjemme i Norge bidro med det de hadde av utstyr for å gi meg den beste beskyttelse de kunne i min utsatte hverdag. Riktignok var min funksjon blitt en helt annen enn den jeg var beordret til, men det var ikke ukjent hva jeg drev med.

Jeg ga militære myndigheter i Norge, Kontingentkontoret i Zagreb, melding om at jeg trengte skuddsikker vest, hjelm, radiosamband og (egnet) kjøretøy for egen sikkerhet, men fikk ALDRI SVAR. En positive side av oppholdet i Sarajevo var at jeg fikk muligheten til å redde ut av Sarajevo et stort antall mennesker som sto på henretningslistene til byens lokale myndigheter. De fleste var kroater, og noen av dem har blitt personlige venner. Dette klarte jeg utelukkende pga grad, funksjon og det at jeg var norsk. Det var godt å kunne hjelpe noen. En må ha vært i Sarajevo den gang for å forstå hva jeg snakker om.

Vel hjemme igjen og til Gardermoen møtte jeg «den fantastiske» oppfølgingen.

Jeg kom alene.

«Hvor kommer du fra»?

Jeg kommer fra Sarajevo. Har vært der sammenhengende i nesten syv måneder. «Å f...f..... Det er vist j......lig der!

Ja, det er rimelig tøft til sine tider.

«Ja, dersom det skulle være noe må du bare si fra» DET VAR DET. Dette var slutten på mitt direkte militære engasjement i Bosnia Herzegovina. To måneder senere var jeg tilbake, men nå for UD og UNHCR. De kunnskapene jeg hadde tilegnet meg og min kjennskap til infrastrukturen i landet ble plutselig etterspurt. I tillegg var også den militære bakgrunn og forståelse viktig. Gjennom de

fire årene som fulgte hadde jeg fortsatt samarbeide med forsvaret og med UNPROFOR senere IFOR og SFOR hvor jeg hadde ID kort som del av organisasjonen.

Jeg bidro betydelig med informasjon til FNs militære avdeling på grunn av min frie bevegelse i hele landet.

Med min bakgrunn og erfaring fikk jeg gitt mengder av nyttig informasjon til de militære organene i FN og NATO. Dette ble senere ikke godkjent som relevant tjeneste fra norsk side, noe som ikke forundrer meg. Erfaringen er etter hvert ikke den beste.

En trøst for Forsvaret var at UD ikke var noe bedre til debrifing av sitt personell.

Jeg har i ettertid deltatt på noen samlinger for FN veteraner, og også prøvd å få kontakt med Forsvarets Sanitet for å formidle at jeg kunne trenge litt utlufting.

Men NEI. Alt dreier seg nå om Afganistan. Det er farligere der. Skudd som hviner rundt ørene og granater som faller rundt bilen var ikke det samme i Sarajevo må du forstå.

Jeg har lest om, og vi har alle hørt om krigsseilerne og den forferdelige urett og behandling de fikk da de kom hjem. Jeg føler vi fortsatt er på samme nivå.

Det skaper Hatere.

Takk til andre som har luftet sine historier, og inspirert meg til å sette noe på papiret selv.*)

John G Hebnes *) Leserinnlegget er et svar på Vidar Fagerholts innlegg i Veteran 6-13.

FEBRUAR 2015 // VETERAN 35

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.23 Side 36

Organisasjon ForbUndSStyret i nVio 2014/2017 President Britt Tove Berg Brestrup Fougstadsgt.5B 0173 Oslo Tlf.: 45 51 61 62 bbrestrup@gmail.com

Sigurd Jentoft Pedersen Kvitlyngveien 5 9514 Alta Mobil: 99042240 sijepe@gmail.com

Visepresident Dan-Viggo Bergtun Solhaugveien 20, 2019 Skedsmokorset Mob: 45474721 dvb@bergpro.no

Vararepresentanter: 1. Roy Gjertsen Molandsveien 506 4849 Arendal Mob: 93034585 rogje@online.no

Styremedlemmer: Svein Dyrvik 7105 Statsbygd Mob: 916 16 920 ka-dyr@online.no

2. Torfinn Sollund Trostveien 4 c 8207 Fauske Mob: 401 05 304 torfinn@sbnett.no

Jarl Pedersen Ormøyvn 22 4085 Hundsvåg Mob: 41215939 jarl-pedersen@lyse.net

3. Lodve Laksaa Torvgata 36 C 8005 Bodø Mob: 97509800 lodve@nfk.no

Tor Kjølberg Munkelien Nedre Ulven veg 108 2720 Grindvoll Mob: 92459912 munkelie@online.no

4. Morten Langaas Røllikveien 15 7032 Trondheim Mob: 90915383 morten.langaas@gmail.com

Kjetil Valrygg Jerpeveien 2b 8665 Mosjøen Mob: 928 25 706 valr@online.no

5. Kaare Granå Pauline Hallsvei 41 1410 Kolbotn Mob: 48128857 kaagrana@gmail.com

Unike medlemsfordeler til nViomedlemmer! mer inFormaSjon FinneS På Våre hjemmeSide:

dC teCh

FalStadSenteret

akSeSS & daylight

jUStiSSektorenS kUrS- og ØVingSSenter (jkØ)

Knallpris på knallbra hodelykter

25% rabatt i forhold til butikkpris på Craft klær

eidSkog lyS

hotel exPreSS norge 10% på alt

50% på medlemskort

rØnning treSki aS

magnor glaSSVerkS FabrikkUtSalg 15% rabatt på alle skimodeller

20% rabatt på allerede rabatert fabrikkpris

Husk

Kameratstøtte telefonen:

800 48 500

nobelS FredSSenter

25% rabatt, barn under 16 år gratis

Rimelig overnatting i Stavern

lillePUt reiSer brilleland Diverse rabatter

10% på komplette briller og solbriller

UtStyrSkontroll.no 15% på ordinære varer

rib norge

Spesialpriser på turer med RIB-båt

andre tilbUd:

• Tilgang til veteranhytta i Umbukta, se hjemmesiden til NVIO Rana.

StiFtelSen arkiVet

• Tilbud om scootertur med NVIO Hamar.

SandeFjord Paintball

Medlemsfordelene blir lagt ut fortløpende; følg med på hjemmesiden for oppdateringer!

Gratis omvisning i Gestapo-kjelleren

15% rabatt

36 VETERAN // FEBRUAR 2015

Inngangsbillett til honnør/studentpris

• Tilbud om laksefiske med NVIO Alta.

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.23 Side 37

Vi er På Web og SoSiale medier

Du finner oss på nvio.no, facebook, twitter og instagram.

@norskeveteraner

@norges_veteranforbund Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Sekretariatet: NVIO, bygning 60 P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefon 940 12 200 post@nvio.no Forbundets hjemmeside: www.nvio.no Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433 BIC: DNB ANOKK XXX IBAN: NO 4850820740278 Generalsekretær: Thor Lysenstøen mobil: 990 92 481 e-post: thor.lysenstoen@nvio.no Kommunikasjonssjef: Siri Rooseboom De Vries Mobil: 480 61 996 siri@nvio.no Kommunikasjonsrådgiver: Hege Kofstad hege.kofstad@nvio.no mob: 412 33 448 Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Mobil: 911 76 351 e-post: kostboll@nvio.no Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: 94012 201 e-post: svein.bolstad@nvio.no Organisasjonssekretær: Vibeke Strand, mobil: 940 12 200 e-post: vibeke.strand@nvio.no Organisasjonsrådgiver: Bjørn Næss Mobil: 908 70 885 e-post: bnaess@nvio.no

Husk å melde adresseforandring til NVIO

FEBRUAR 2015 // VETERAN 37

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.23 Side 38

Me edlemsb butikk nvio.adprofil..no

Unsset votter En lun og varm vott, i vind-, vanntett og pustende materiale fra Th herese Johaug sin kolleksjon.

Therm molite® mikrofôr sørger for god isolasjon. i Votten har flere stilige e detaljer. Håndflaten og tuppe en på votten er trukket i lær, menss mansjetten er i 50 % ull.

En su uper vott for vindfulle og sure vinterrdager. Velg mellom fargene blå / lilla og størrelsene S, M og L. Leverres uten NVIO logo.

Genser med v-hals Klassisk V-hals genser produsert i nydelig myk og slitesterk Prima bomull. Det pe erfekte plagg både til skjorte og pique. Representativt, entativt, velkledd og komfortabel. Leveres med NVIO logo på venstre bryst. Kommer i str. S-XXXXL

472,-

395,Pa arka En n tykk, varm og moteriktig paarkas i deilig myk kvalitet.

Vaannavstøtende og robust yttterstoff, fylt med fyldig kunstfiber som gir en deilig du un-følelse. I motsetning til jakkker fylt med dun kan paarkasen vaskes og henges til tørrk. Avtakbar hette og kunstpe els krage, samt utskiftbare reffleksmerker. To innvendige lom mmer og 8 ytterlommer i fro ont, hvorav de nederste lomme ene inneholder egen fleece-lomme for å varme he endene påå kalde dager.Passer like e godt for menn som til daamer. Leveres med NVIO logo påå venstre bryst. Kommer i str.

XX XS-XXXL.

Zipgenser En sporty og pen sweatshirt med d glidelås i halsen. Kan like gjerne kan brukes es påå kontoret som i fritiden. Leveres med m NVIO logo på venstre bryst. Kommer i fargene kongeblå, sort, rød og mørk grå.

Leveres i str. S- XXXXL.

1275,Se flere flotte p prod dukter i vår medlemsbutikkk: nvio.adprofil.no p

215,-

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.23 Side 39

Grillgaffel i tre

Solbriller

Belte med NVIO logo

Solbriller i stilig design. Leveres i praktisk etui med karabinkrok. 1 års garanti.

Stilig skinnbelte med stor spenne.

Lasergravert NVIO logo på spennen.

250,-

225,-

Uttrekkbar grillgaffel i tre. Lengde ngde 66 cm.

Leveres i futteral med beltefeste, este, og med NVIO logo på futteralet.

100,-

Eagle mat termos

Eagle vaffeljern

Eagle bålkjele

Mattermos for tur og villmark Volum 2,0 liter Stor diameter for varm/kald mat.

Leveres i stålfarge.

Vafffeljern ffor or utendørs varmekilde.

Vekkt 597 g Str. 13 x 11,5 cm Med d håndtak 31,5 cm.

Rustfritt stål med kobberbelagt bunn.

Sammenleggbart håndtak som om er perfekt over bål. God helletut.

Vekt 364 g.

395,-

310,-

255,-

BESTILLING Varene sendes som oppkravs sending ved kupongbestilling. ongbestilling. Vennligst bruk blokkbokstaver.

FORNAVN

ETTERNAVN

ADRESSE POSTNR

POSTSTED

E-POST(valgfritt) / TLF

ANTALL

VARENAVN

FARGE

STR

ANTALL

VARENAVN

FARGE

STR

ANTALL

VARENAVN

FARGE

STR

ANTALL

VARENAVN

FARGE

STR

KOMMENTAR

Sendes til Aksess & Daylight AS, Verpetveien 30, 1540 Vestbyy. Kundetelefon: 64 98 05 10

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.23 Side 40

Returadresse: P.B 1550 Sentrum0015 Oslo Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo

Stiftelsen Veteranhjelp :

Veteraner hjelper veteraner ranhjelp Stiftelsen Vete SEPTEMBER 2013 // VETERAN 27