Veteran 2-2017

VETERAN

SAMHOLDSFORENINGEN

NORGES ENESTE VETERANMAGASIN UTGIS AV NORGES VETERANFORBUND FOR INTERNASJONALE OPERASJONER // APRIL 2017

BAKKEMANNSKAPET

SKREIFISKET

ARIL 2017 // VETERAN 1

VETERAN 2-2017:

FASTE SPALTER

28 Fremtid til besvær

04 Samholdsforeningen

Nr.2-17 ISSN: 1503-3309

Uansett om du vil dele gamle historier over en øl, stå på ski, fiske eller bare ha noen å se på ski-VM sammen med - NVIO Trøndelag har noe å tilby de fleste veteraner.

Utgiver: NVIO v/presidenten Bygning 60, P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo

Redaktør; Hege Kofstad Tlf.: 412 33 448 e-post: hege.kofstad@nvio.no Neste nummer av Veteran (nr 3-2017) kommer ut ca 8. juni med deadline 12. mai.

09 Bakkemannskapet

Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse

Når vi tenker på internasjonale operasjoner er det som regel geværmannen, piloten eller spesialsoldatene vi ser for oss. Men bak spydspissen står teknikerne, kokkene, ingeniørene, logistikerne.

14

16

Skreifiske

I gode og onde dager

24 Balkanhistorien

Christin var i sambandstroppen i kontigent 24 og 27, og det var på en 60 timers leave til Tel Aviv hun møtte Rune Wenneberg..

25 Vil få til mer for veteranene

Forskerne Håkon Lunde Saxi og Martin Lau Slåtten ønsker seg flere historier fra Balkan.

I april er det duket for NVIOs landsmøte i Ullensaker kommune. Hva er det egentlig for et sted, og hva er slags forhold har kommuneledelsen til veteraner? Vi tok en prat med ordfører Tom Staahle.

Opplag: 9.000

26 Ivaretakelse + oppfølging = anerkjennelse

20. mars holdt NVIO-president Britt T. B. Brestrup foredrag på den tradisjonsrike talerstolen på Oslo Militære Samfund.

NT PUNK RØ

T

G

Det var dessverre lite interesse for årets tur.

Det kom 3 avbestillinger rett før avreise. .

I slutten av mars drar vi igjen på skreifiske i Lofoten.

Forsidebilde: Teknisk vedlikehold på C130J Hercules flyet i NORTAD (Norwegian Tactical Airlift Detachment) mellom oppdragene de utfører for FN i operasjonen MINUSMA i Mali. Foto: FMS.

2 VETERAN // APRIL 2017

30 Snøscootertur til Nornäs

31

Rogalandsveteranar på Bergenstur

Det er herleg å berre slappe av, nyte god mat og sjå kysten av Vestlandet frå sjøsida frå Stavanger til Bergen.

32 SAS jubilerer!

De ble verdenskjent da flere av dem kledd i sort ble sett, også på TV, da de firte seg ned på balkongen til den Iranske Ambassade i South Kensington i London for å frigjøre 26 gisler i 1980. Britenes og kanskje verdens mest kjente spesialstyrke Special Air Services (SAS) er i år 75 år.

PRESIDENTEN

bbrestrup@gmail.com

Regjeringen må på banen Neste år er det 40 år siden etableringen av UNIFIL i Sør-Libanon. Over 20.000 veteraner har tjenestegjort i den norske bataljonen, verkstedkompaniet og sanitetskompaniet. Det må hedres i en størrelsesorden, som krever at regjeringen kommer på banen. Et stort nasjonalt arrangement.

Tenk om vi kunne avduket et nasjonalt veteranmonument på Akershus festning i den anledningen.

Ivaretakelse + Oppfølging = Anerkjennelse Anerkjennelse må gis mens de som skal anerkjennes er i live.

Det, i tillegg til å styrke Forsvaret, slik at utdanning, trening, øving, materiell og ledelse blir av topp kvalitet, vil bidra til en helhetlig ivaretakelse av veteranene. Det er viktig for ivaretakelse av både veteranene, forsvarsviljen og fremtidig rekruttering.

Videre må det utarbeides målbare og konkrete mål for ivaretakelsen og oppfølgingen for å styrke anerkjennelsen. Det er behov for å operasjonalisere gamle planer. Vi er på overtid.

Det er behov for en statssekretær ved statsministerens kontor for koordinering og samhandling av ivaretakelsen av veteraner. Da først kan det gis pålegg til kommunene om ivaretakelse av veteranene, herunder markering av 8. mai, frivillig registrering av kommunens veteraner og utarbeidelse av veteranplaner.

Forskning for kunnskapsbasert ivaretakelse generelt og kompensasjon og verdighet spesielt.

Foreldelsesfrist i klagenemda må være medisinsk forankret, ikke basert på juridiske betraktninger.

Det er viktig å styrke samarbeidet mellom Forsvaret og NHO i veteranprosjektet. Samarbeidet for å få veteraner i jobb, bør bli et hovedsatsningsfelt for veterantjenesten. Det kan gi veteraner som sliter, mer verdighet. I tillegg vil det bidra til synliggjøring av veterankompetansen.

Til slutt, nå går tiden fort frem til NVIOs landsmøte.

Det betyr også at min periode som president går mot slutten.

Takk for muligheten til å bidra for veteranenes beste. Jeg er takknemlig for alle bidragsytere jeg har møtt i løpet av denne perioden: veteraner, familier, samarbeidspartnere, og spesielt alle rundt om i NVIOs lokalforeninger som legger ned mye energi og fritid på veteranarbeid.

Det har vært både spennende og utfordrende å være med å styre skuta til Norges største veteranorganisasjon. Lykke til på ferden videre.

Takk for meg.

ARIL 2017 // VETERAN 3

SAMHOLDSFORENINGEN

Uansett om du vil dele gamle historier over en øl, stå på ski, fiske eller bare ha noen å se på ski-VM sammen med - NVIO Trøndelag har noe å tilby de fleste veteraner.

TEKST: HEGE KOFSTAD - FOTO: HEGE KOFSTAD/PRIVAT

S

nøen faller våt på hjelmen. Morten Angvik-Kristiansen står øverst i bakken på Vassfjellet skisenter utenfor Trondheim. Han setter utfor og med lange svinger kjører han kontrollert nedover. Han tar gjerne med seg familien eller andre veteraner hit. Selv på en våt og sur dag som dette.

-En blir varm av å kjøre, veddu, sier han på bred sørlandsdialekt. Det er jobben som har ført Kristiansen hit til Trøndelag. Til daglig jobber han i Luftforsvaret på Ørlandet. Nå er han nyvalgt nestleder i NVIO Trøndelag. Det er også leder Bjørn Jomar Rundhaug. Han står nederst i bakken, og har latt skiene stå hjemme i dag.

- Det finnes selvfølgelig større anlegg, men det

viktigste er egentlig at det er nærme, sånn at man har muligheten til å dra hit i noen timer en ettermiddag, hvis man vil det. I hvert fall har det blitt veldig positivt mottatt, sier Rundhaug. Foreningen har gått til innkjøp av fire sesongkort i bakken, til fri anvendelse av veteraner og veteranfamilier. Det er fortsatt ledige kort fremover, så det er bare å ta kontakt, sier han.

Litt rødere i kinna drar vi til det gamle krigsseilerhuset, hvor trøndelagsforeningen holder til. Her holder de møter, inviterer veteraner på vaffel og kaffe hver lørdag, på fellesvisning av for eksempel ski-VM på storskjerm, diverse foredrag og la oss ikke glemme; til fiskeball 16. mai. Joda, krigsseilerhuset er godt besøkt.

NVIO avd Trøndelag ble startet P ARIL 2017 // VETERAN 5

,,

Veteranbowling.

- Rett her nede ligger Luftkrigsskolen. Vi har et godt samarbeid med dem, og har tilgang både til gymsalen og pistolbanen.

Jeg tror mye av utfordringen egentlig ligger i å gjøre medlemmer og potensielle medlemmer klar over alle mulighetene til aktiviteter vi har.

6 VETERAN // APRIL 2017

QQ 11. januar 1990, og er med sine 699

medlemmer NVIOs største lokalforening, tett fulgt av Oslo med 696 medlemmer (aner vi konturene av en liten konkurranse, i all vennskapelighet? red.anm.). Med et så stort geografisk område å dekke, arrangerer de veterantreff flere steder i Trøndelag, og har faste treffsteder på Steinkjer, Levanger, Stjørdal, Orkanger, Kyrksæterøra, Verdal og i Trondheim.

I tillegg inviterer de til bowling med andre veteraner til en svært billig penge en gang i måneden. Det har også vært arrangert krigshistorisk byvandring og Rundhaug jobber med en litt uoffisiell fiskegruppe.

- Vi ligger jo rett her nede på kaia. Jeg har vært i kontakt med Trondheims havfiskeklubb for å få i gang et samarbeid med dem, og så har vi en flott lakseelv i Stjørdal-

selva. Kanskje et kurs i fluebinding kunne vært interessant for noen? Vi har også sett på å kjøpe inn litt utstyr, til utlån. Egentlig er det bare fantasien som setter grenser, sier Rundhaug.

Selv har han tre kontingenter i Libanon bak seg. Og han har bare vært aktiv i lokalavdelingen de siste årene. Det første møtet med lokalforeningen tilsa ikke egentlig at han skulle sitte her nå, som relativt nyvalgt leder.

- Haha, ja det var på et arrangement hvor NVIO hadde stand. Der satt det to karer i blå beret på hver sin stol bak et bord. Jeg så de hadde noen veteranarmbånd liggende. Jeg gikk bort og sa at jeg var veteran fra Libanon og spurte om jeg ikke kunne få et veteranarmbånd. De bare pekte, og så ikke min vei engang, ler han. Siden ble han gode venner med mange NVIO-veteraner og mer

Veteraninspektør Tom Guttormsen snakker til forsamlingen på Ørland

Nestleder Morten Angvik-Kristiansen (t.v.) og leder Bjørn J. Rundhaug.

og mer aktiv i foreningen.

- Det handler en del om timing. Jeg har vært alene med to barn, og har ikke hatt så mye tid før. Men jeg har alltid vært glad i mennesker og egentlig i å organisere, sier Rundhaug, som kom fra vervet som aktivitetsleder. Fokuset på aktivitet har han tatt med seg inn i lederrollen.

- Rett her nede ligger Luftkrigsskolen. Vi har et godt samarbeid med dem, og har tilgang både til gymsalen og pistolbanen.

Jeg tror mye av utfordringen egentlig ligger i å gjøre medlemmer og potensielle medlemmer klar over alle mulighetene til aktiviteter vi har.

Når Trondheims nye redningsskøyte RS «Jens Bye» skal døpes senere i år blir det folkefest på kaia ved krigsseilerhuset.

- Det skal settes opp scene hvor det blir

Duket for vaffel og ski-VM.

livemusikk og show, alle barnas redningsskøyte «Elias» kommer og det ligger an til en skikkelig fin familiedag. Vi har en avtale med Redningsselskapet om at vi skal være med å bidra, og skal blant annet stå på stand, sier Rundhaug.

På Ørland dagen etter møter vi igjen både leder og nestleder. Ørland hovedflystasjon er kommunens og regionens største arbeidsplass, herfra operer blant annet F-16 kampfly, Sea King redningshelikopter og NATOs strategiske overvåkingsfly, E-3A AWACS. Fra høsten 2017 vil Norges nye kampfly, F35 Lightning II, innfases på Ørland.

- Det sier seg vel selv at det er mange veteraner som bor her ute, sier Morten Angvik-Kristiansen.

Trøndelagsforeningen har derfor invitert til

det første av forhåpentligvis mange veterantreff på Ørland denne kvelden. Nærmere 30 veteraner møter opp, og blant dem veteraninspektør Tom Guttormsen. Som sjef for 138. Luftving på Ørland fra 2008 til 2013, er han godt kjent i området.

- De frivillige organisasjonene gjør en uvurderlig innsats for veteranene. Vi i Forsvaret kan ikke gjøre like mye som de gjør, så vi setter veldig stor pris på innsatsen som legges ned - og derfor er det også en tilskuddsordning. Jeg er veldig opptatt av at tilskuddet skal brukes til mest mulig aktiviteter, og det fungerer veldig bra, sier Guttormsen.

Rundhaug er enig med Guttormsen. Aktivitet er nøkkelen. Nå gjelder det bare å finne et passende lokale også her på Ørland. - Det er en litt jobb å drive NVIOs største lokalavdeling, men det er veldig morsomt også, sier Rundhaug.

ARIL 2017 // VETERAN 7

BATTLEFIELD ORIENTATION TOUR

Vemork 15.-17. September Bilder: www.visitVemork.no

Bli med på historisk tur til Vemork!

Dette blir en fantastisk opplevelse for hele familien, store som små. Alle IntOps-veteraner kan melde seg på, man trenger ikke være tilsluttet NVIO. Turen er et samarbeidsprosjekt mellom Forsvaret, NVIOs sekreteriat, og NVIOs lokalforeninger i Kongsberg, Drammen og Vestfold/Telemark.

Skriftlig og bindene påmelding kan kun skje via e-post fra 1.mai. klokken 12.00. Egenandelen er kr 200 pp, og påmelding sendes til: oddgeir@vet-intops.no.

Telefon til Oddgeir: 975 46 468.

• Gaustatoppen • Omvisning i det gamle NATO • Historisk foredrag om Hydro 1940-1945 • Sabotasjene • Fottur i sabotørenes fotspor • Anlegget på Vemork • Filmfremføring og orientering i anlegget på Vemork • Tur med kabelbanen ”Krossobanen” • Guidet tur med veterantoget fra Rjukan stasjon til Mæl • Tur om bord i søsterskipet til DF Hydro, ”Amonia”

Se våre Facebook- og nettsider for mer informasjon! www.nvio.no

8 VETERAN // APRIL 2017

BAKKEMANSKAPET TEKST: HEGE KOFSTAD - FOTO: HEGE KOFSTAD OG FMS

Når vi tenker på internasjonale operasjoner er det som regel geværmannen, piloten eller spesialsoldatene vi ser for oss. Men bak spydspissen står teknikerne, kokkene, ingeniørene, logistikerne, snekkerne, PIO’ene og en lang rekke andre, som en del av støtteapparatet. Vi tok en prat med to av «bakke-mannskapet», som de sier i Luftforsvaret.

Fortsettelse på de neste sidene.

Første gang Stig Snekvik var ute bodde han på hotell ved stranda i Italia. Luftforsvarets base ligger som regel et stykke unna konfliktsonen, men tankene om hva man egentlig er med på blir ikke borte. Det skulle teknikeren senere få erfare enda sterkere.

L

uftforsvarets fly hadde den gangen på slutten av -90-tallet base i Italia, og opererte i områdene rundt og over Balkan. Snekvik var våpentekniker og klargjorde våpnene på flyene. På Balkan ble det aldri avfyrt raketter eller skudd fra norske fly.

10 VETERAN // APRIL 2017

Over ti år senere, i 2003 blir Snekvik utstasjonert i Kirgisistan, mens F16-flyene opererte over Afghanistan. Også her jobbet han som våpenmann. I Afghanistan er det «hot».

Norske F-16 fløy med bomber. Piloter og bakkemannskap bodde i teltleir og følte mer enn noen gang på oppdraget de var en del av. Men alle jobber blir rutine, og for en flytekniker er jobben i stor grad lik som hjemme. Flyene drar ut, og flyene kommer tilbake. Men så, på den siste vinterdagen i 2003 skjer det noe som understreker alvorlighetsgraden i det de alle er en del av.

Over horisonten kommer et av flyene tilbake uten bomber. I leiren blir det stille, det er nesten som det er blitt et vakuum.

- Vi hadde vært der nede i 3-4 måneder, og var egentlig blitt vant til å se flyene ta av med

,,

våpen, og vi var vant til å se dem komme tilbake med våpen. Vi tok det nesten for gitt at det var sånn det var, selv om vi var klar over situasjonen i Afghanistan, sier Snekvik.

Denne dagen er første gang siden 2. verdenskrig norske fly har brukt skarp ammunisjon mot fiendtlige styrker. Snekvik var med og klargjorde våpnene før utflyvning.

- Piloten som har droppet våpnene er naturlig nok veldig opptatt av hva han har gjort. Og han forteller oss det. Vi er de første pilotene møter når de kommer tilbake, og vi opplever ofte at de har behov for å drenere med en gang.

Pilotene blir debrief etterpå, men det gjør ikke resten av bakkepersonellet.

- Det føltes bare så søkt. Vi har jo vært med på dette her. Det er vi som trekker ut pinnen av våpenet, det er vi som bygger dem, det er

,,

Stig Snekvik.

- Du går og tenker på det, på «hva er det som har skjedd nå?», «hvem er det som fikk denne bomben i hodet?»

vi som klargjør hele greia, helt frem til piloten tar av og trykker på knappen. Vi følte det var viktig at vi var på samme nivå som pilotene, informasjonsmessig og i forhold til debrief, sier Snekvik.

- Du går og tenker på det, på «hva er det som har skjedd nå?», «hvem er det som fikk denne bomben i hodet?». Det tror jeg det er naturlig å gjøre, og kanskje særlig i den settingen som var da, når vi aldri hadde gjort det før. Og piloten går selvfølgelig og tenker på det. Men vi skal ikke glemme at bakkemannskapet også er en del av det og går og tenker på disse tingene.

De tar det opp med ledelsen og i løpet av dagen etter hendelsen blir det gjennomført en debrief også med bakkemannskapene

om hva oppdraget var og hvordan bombingen ble utført.

- Det var en viktig bevisstgjøring av det å være bakkemannskap. Du er med på noe større en deg selv. Konsekvensene av det jeg gjør, eller ikke gjør, når jeg klargjør flyet kan få fatale konsekvenser. Vi opplevde at det gjorde oss enda mer skjerpa, sier Snekvik.

Fredag 18. mars 2011 blir oppdraget om norsk deltakelse i Libya gitt. Styrken blir klargjort i løpet av helgen, og mandag 21. mars drar seks F-16 jagerfly og 120 personer fra Bodø hovedflystasjon. Basen for det norske bidraget er Soudabukta på Kreta. Derfra er det ca. én times flytid til mål i Libya. Bare i løpet av de neste to månedene blir det droppet 335 bomber mot mål på bakken i Libya. Med andre ord den desidert mest aktive perioden for luftforsvaret siden 2. verdenskrig.

- Da jeg kom hadde det allerede blitt droppa

en del bomber over Libya. Og da var jo ingenting første gangen lenger. Fra dag én lastet vi bomber på flyene, og de kom hjem tomme hver gang. Jeg var der i seks uker.

Det klart at da kommer du i en litt annen mindset. Alt vi gjorde var kjent gjennom media, og der det tidligere var usikkerhet rundt om var vi i krig eller var vi ikke – denne gangen var det ikke tvil, i hvert fall ikke blant oss som var der nede.

Informasjonen ut til bakkepersonellet er nå blitt mye bedre. Flyene er utstyrt med kameraer, og i briefingene blir bakkemann-

skapene gjennom opptakene tatt med ut i flyene.

Fire ganger har oberstløytnant Frank Knutsen vært ute i skarpe operasjoner. I likhet med Snekvik tjenestegjorde Knutsen også i Kirgisistan. Oppgavene deres var derimot ganske forskjellig. Der Snekvik klargjorde fly og våpen, sørget Knutsen for logistikken.

- Vi er støtteapparatet. Vi gjør en kontorjobb, en lagerjobb, en verkstedjobb, en koordineringsjobb for å få logistikken til å flyte. Sånn at de som er operatører – enten det er geværmenn, piloter eller sjåfører, eller hva det måtte være, får gjort jobben sin.

Senest var Knutsen i Mali i FN-oppdraget MINUSMA. Da var han sjef for en såkalt Theatre Enabling Force, oppgaven var å bygge leir.

I over 30 varmegrader og stekende sol jobber de lange dager for å klargjøre infrastruktur og fasiliteter for det norske transportflybidraget.

– Vi er en sammensetning av mange forskjellige fagmiljøer, med håndverkere og ingeniører som jobber sammen. Med en kort tidsfrist på oppdraget kan det være krevende. Heldigvis har vi svært godt trente og godt motiverte soldater som løser oppdraget på en profesjonell måte, sier Knutsen.

Den norske leirbyggemodellen setter også svært høye krav til både personellet og kvaliteten på utstyret i slike operasjoner.

– Vi nordmenn gjør gjerne ting litt P ARIL 2017 // VETERAN 11

,,

- For nordmenn leker ikke leirbyggere. Alt fra traktoren, anleggsmaskinen, bulldoseren og flere kraner blir sendt hele veien fra Norge.

Frank Knutsen.

QQ ordentlig, på godt og vondt. Det har jo

en kostnad ved seg, men jeg tror på litt sikt at man tjener på det. Da kan man gjenbruke og rotere på materiellet.

Norge har stått i spissen for å danne et rulleringssystem sammen med flere andre nasjoner for å sikre FN en taktisk transportkapasitet.

– Dette er et system det i FN refereres til som «The Norwegian Model». Vi er stolte av å ha etablert dette samarbeidet. Det betyr i praksis at Norge tilbyr de andre nasjonene campen som vi har bygd og personell til å drifte denne, og at de andre nasjonene er på en seks måneders rotasjon. På denne måten kan FN benytte kapasiteten i flere år fremover, sier Knutsen.

Samarbeidet som Norge har fått i stand er mellom Norge, Sverige, Danmark, Portugal og Belgia. Norge har fått skryt av FN for 12 VETERAN // APRIL 2017

metoden.

For nordmenn leker ikke leirbyggere. Alt fra traktoren, anleggsmaskinen, bulldoseren og flere kraner blir sendt hele veien fra Norge.

- Den skjulte kostnaden ved å drive noe som ikke er bra, spesielt i utlandet hvor man ikke har samme støtteapparat som i Norge, og avtaler og kontrakter som man har hjemme, kan bli høy. I utlandet er ikke alltid et ja, et ja, eller en avtale en avtale, ler Knutsen. Det har bergenseren kjent på kroppen mang en gang.

seg til rette. Det er rett og slett en del lokalpolitikk man må ta hensyn til.

For å gjøre saken enda mer komplisert er Mali gjennomsyret av korrupsjon. – Korrupsjon er helt normalt, og forventet. Det kan til og med godt hende det er nedskrevet, men som FN-personell har selvfølgelig ikke jeg mulighet til å rette meg etter det. Å få dem til å forstå at det ikke er en mulighet, og så prøve å overbevise dem om at det er til deres beste å gjøre som jeg vil allikevel, det er utfordrende, sier Knutsen.

– Man vil alltid på noe nivå være avhengig av lokale, blant annet til å få lov til å gjøre en del ting. Hvis vi drar en parallell til å bygge hus i Norge … da må du søke til kommunen etc., og sånn er det i andre land også. Selv om man er i en FN-operasjon kan man ikke bare komme med våpen i hånd og bare ta

Mye av materiellet kom til Mali via båt, via nabolandet og måtte passere grensen til Mali. Der som her har de en slags tollstasjon på grensen. FN-materiell som har papirene i orden skal i utgangspunktet bare skli igjennom, men slik er det ikke alltid i praksis.

- Det meste kom etter hvert, men fire

Fra den norske leieren Camp Bifrost ved Bamako i Mali.

gelendervogner dukket aldri opp. Det var ingen som kunne forklare hvor de var. På kontorene vi var opplevde vi at alle satt med flat hånd og ventet. De fikk jo ingenting, og situasjonen ble etter hvert helt fastlåst.

Til slutt tar Knutsen med seg en sjåfør og drar opp til grensestasjonen. Der står bilene.

- Til slutt fant jeg riktig person, og klarte å overbevise han om at det var i hans interesse å gi oss bilene. Til sammen brukte jeg fem fulle arbeidsdager for å få bilene til leiren. Til slutt sto jeg der selv og dirigerte trucksjåføren som løftet de av.

opp til tollen, gearet vi fullt opp med våpen og ammunisjon, og jeg hadde med meg et par ekstra mann, for man vet aldri. Det er ikke sånn at jeg tropper opp på diverse kontorer med våpen, men vi er forberedt. Og i denne delen av Afrika er det heller ikke ufarlig bare å bevege seg rundt. Hverdagskriminaliteten kan være en trussel for oss som skal komme oss rundt uten en stridsvogn, men i en offensiv rolle. Disse tingene tror jeg mange som har vært ute i en støtterolle har følt på.

Men det er jo jobben vår, og vi er godt trent, sier han.

Situasjonen er nesten komisk, men når Knutsen og soldatene hans må reise fra kontor til kontor er de forberedt på alt.

- Man vet ikke hva slags situasjon man havner i. Vi må troppe opp på de mest lugubre kontorer rundt omkring. Da vi kjørte

Også Knutsen trekker frem at det er viktig å føle seg som en del av operasjonen selv om man ikke opererer som spydspiss.

- Jeg syns at man i de norske avdelingene som jeg har vært med på har vært flinke til å dele informasjon og være inkluderende sånn

at alle føler seg som en del av avdelingen.

Man er en brikke i et større puslespill. Hvis ikke alle brikkene fungerer, så hadde ingenting fungert. Man er helt avhengig av hverandre, selv om man har forskjellige roller.

- Men det er en gruppe jeg har lyst til å trekke frem, og det er ingeniørteamene som er rundt og bygger, og for så vidt også river leir. De er ofte ute i korte perioder, og gjerne før eller etter en operasjon. Man er ute og løser et nødvendig oppdrag i en skarp operasjon, og får ofte ikke anerkjennelse for det.

Som oftest får disse aldri en medalje for det de gjør, fordi de er ute i for kort tid. Hos meg hadde jeg folk som til sammen hadde over et år fartstid i Afrika, men alt var korte oppdrag, og ingenting kvalifiserte til 3-månedersmedaljen. Det syns jeg er dårlig veteranoppfølging, sier Knutsen.

ARIL 2017 // VETERAN 13

SKREIFISKE Tradisjon tro tok NVIO med seg 20 veteraner til Svolvær for å oppleve VM i skreifiske. – Det er så gøy å oppleve fisket og den stemningen som er her.

Ikke minst er det fantastisk å oppleve det sammen med andre veteraner! sier organisator Vibeke Henny Strand.

FOTO: VIBEKE STRAND OG NORDNORGE.COM

I GODE OG ONDE DAGER

Dette er Christin Wenneberg. Hun er ikke bare kona til Rune Wenneberg, hun er selv veteran med to kontigenter i UNIFIL, Libanon. Christin var i sambandstroppen i kontigent 24 og 27, og det var på en 60-timers leave til Tel Aviv hun møtte Rune Wenneberg. Siden den gang har de hengt sammen.

TEKST: SIRI ROOSEBOOM DEVRIES FOTO: PRIVAT

E

tter endt tjeneste i kontigent 27 bestemte de seg for å flytte sammen til Oslo. Vi tok sjansen der og da, smiler hun. Christin fikk seg jobb i markedsavdelingen i Aftenposten mens Rune gikk på Krigsskolen. Etterhvert flyttet de til Heistadmoen, og Rune startet med forberedelser til for deployering til Bosnia vinteren 97.

- Forberedelsene og deployeringen til Bosnia var særdeles lang, minnes Christin. Det var nesten litt godt når de omsider dro, slik at jeg kunne glede meg til han skulle komme hjem.

Jeg gruet meg litt til å være alene, men samtidig syntes jeg han var heldig som skulle ut på tjeneste igjen. Soldatlivet kjente jeg jo til. - Det var ikke ofte Rune kunne ringe hjem, men jeg husker første gang han ringte og jeg fortalte at jeg var gravid, heldigvis rakk han å komme hjem til Petters fødsel i ´98. Året etter han kom hjem fra Bosnia og skulle starte på mer utdannelse ved Krigsskolen, så vi flyttet tilbake til Oslo og Linderud. Planen var at han skulle gå på skole og jeg skulle starte på jobb igjen, men Rune måtte reise til Kosovo vinteren ´99 og skoleplassen ble ut-

satt. Christin forteller at hun ikke orket å bo på Linderud i en liten leilighet, så hun skaffet ny forsvarsleilighet på Ammerud, hvor de bodde frem til Rena i 2003.

Da har de allerede flyttet en del og flere flyttinger skal det bli. Petter er blitt vant med at pappa jobber mye og er ofte borte på øvelser og reise.

–Sommeren 2003 hadde vi leid hus i Spania, men rett før vi skulle reise ble Rune deployert til Irak. Jeg begynte vel kanskje å bli vant med å være alene med Petter. Noe av forskjellen fra Bosnia og Irak var at de kunne ringe oftere hjem, og da ble ikke ventetiden så lang, forteller hun.

-Og igjen fortalte jeg Rune mens han var i utenlandstjeneste at jeg var gravid. Han kom hjem ca 1 mnd før Casper ble født i 2004.

Familien må flytte igjen, og denne gangen ble kursen nordover og Setermoen i Indre Troms.

–Jeg så frem til å flytte nordover da det kunne gi oss noen rolige år uten flere utenlandstjenester. Det ble det. Deretter ble Afghanistan neste destinasjon for Rune, og igjen satt jeg alene, nå med 2 gutter. Det var vel da jeg skjønte at det kom til å bli P

QQ

flere utenlandstjenester, minnes hun.

Familien flytter tilbake til Østlandet etter to år på Setermoen, og Rune har fått i oppdrag å etablere et mekanisert infanteri kompani (MEK4) i Telemark Bataljon. (TMBN). Da velger de å bosette seg på Elverum, for det er vanskelig med jobb og studier på Rena. Jeg skulle begynne på sykepleierskolen i Elverum og ville ikke være altfor langt unna gutta så Elverum var greit, forteller Christin. – og her har vi bodd frem til nå, kun avbrutt av året vi bodde i København.

Christin er vant med å ha en mann som er mye borte i forbindelse med jobb. Hun ler og forteller at hun sa til Rune; Du kan reise hvor du vil i verden kjære, men når jeg skal skrive Bachelor oppgaven min må du være hjemme.

Men helt slik ble det ikke. Rune reiser igjen til Afghanistan, det er høsten 2009 og Christin skriver på oppgaven sin. Hun forteller om en episode hun husker godt da hun satt med studievenninnen Rutt Janne Lystad. Rutt Janne var ikke bare en studievenninne og god støtte, hun hadde også jobbet med Rune 18 VETERAN // APRIL 2017

,,

-Der og da kjente jeg på en angst som kom kastende over meg og jeg hadde et behov for å snakke med Rune. Heldigvis ringte Rune til slutt, det var godt å høre stemmen hans.

i Panserbataljonen og var selv veteran fra Afghanistan.

–I en skrivepause skulle jeg bare sjekke ut en artikkel jeg hadde lest på VG.no. Det som møtte meg var en stor overskrift med «Norsk Soldat drept i Afghanistan». Jeg reiste meg opp og bannet høyt i biblioteket på høgskolen. Jeg kjeftet på Rutt Janne som da ikke skjønte hva det var. Jeg hadde inngått en avtale med Rune om at jeg skulle få vite om alvorlige hendelser før det kom i media, hvis mulig. Nettopp fordi jeg er slik at jeg liker å ha kontroll og fordi jeg ikke ønsker å bruke energi på tanker som, «hvis….». Og der fikk jeg den midt i fleisen, og fullstendig uten kontroll. Der og da kjente jeg på en angst som kom kastende over meg og jeg hadde et behov for å snakke med Rune. Heldigvis ringte Rune til slutt, det var godt å høre

stemmen hans. Dessverre var det en av hans kjære soldater, “Jokke” som var drept i kamp.

–Jeg kan selv huske min første tur til Libanon. 29 november 1989, vi hadde satt oss bak i lastebilen ved Metulla og kjørte inn mot Ebel Es Saqi. Uten for El Khiam fikk vi beskjed om at en av bilene i følge hadde fått motorstopp, jeg kan huske at det regnet, tordnet og lynte noe voldsomt. Vi fikk servert flere rykter, men når vi endelig kjørte videre og kom frem til Saqi fikk vi beskjed om at en norsk soldat var skutt og drept. Min første oppgave som kryptooperatør var å sende melding hjem til Norge.

Nyttårsaften 2009/10 feiret Petter, Casper og jeg hos gode venner på Skjold. Rune ringte på kvelden fra Afghanistan og fortalte

at de hadde vært ute i ganske heavy kamphandlinger som hadde vart over flere timer.

Heldigvis var alt ok. Han satt nok litt igjen med adrenalinkikk, mens jeg forsøkte etter beste evne å distansere meg, få tanker over på noe annet. Jeg har aldri bekymret meg når han har vært ute på sine utenlandstjenester, har nok blitt god på å distansere meg, for jeg har ikke behov for å vite absolutt alt hva han gjør. Jeg har nok med jobb og følge opp gutta med skole, treninger og alt annet i hverdagen.

Senere får Rune skoleplass i København, og Christin tenker at det blir kuult! Det blir gøy og spennende.

–Og det var herlig å bo i København! Der klarte jeg å distansere meg mer fra noe av det stresset og følelsene som hadde vært her hjemme i forbindelse med at «Jokke» ble drept, unger, Bachelor, jobb…..-det skulle det bli et slags «friår». Og det var veldig avslappende å bo i København, helt OK frem til VG kom med et nytt oppslag om soldater. Denne gangen var det Rune i vikinghjelm som var forsidestoff med teksten “Norsk Major fordømmes for vikingadferd”….Da ble det brått

,,

-Jeg husker de ringte og sa at det kom noe i avisen, men ikke helt hva. VG-journalisten brukte Facebook-bilde av Rune og la det ut over hele forsiden av avisen.

slutt på freden. Vi har snakket mye om det i ettertid hva som var verst, at Rune var i utenlandsoppdrag eller forsidene på VG. -Jeg husker de ringte og sa at det kom noe i avisen, men ikke helt hva. VG-journalisten brukte Facebook-bilde av Rune og la det ut over hele forsiden av avisen.

I ettertid tenkte jeg nok litt på at noen burde tatt kontakt med meg for å høre om alt sto bra til med oss i København, eller om jeg hadde behov for å prate med noen. Det er jo ganske spesielt at forsvarsminister Faremo og forsvarssjef Sunde står frem på Dagsrevyen og gjør et stort nummer av Runes «Valhall» bilde. Personlig synes jeg bilde er kult, og det er tross alt et offisielt bilde som Forsvaret har tatt på gøy. Bildet som vises på forsiden av VG var faktisk et offisielt Forsvarsbilde inntil denne saken startet, forteller

Christin. Jeg syntes de gikk for langt når de skulle «kalle han inn på teppet». Vi fikk beskjed om at dette ville roe seg etter noen dager, men det varte jo i flere uker.

«Jeg er uendelig glad i kona mi som kjæreste og venn! Det er hun som har gjort det mulig for meg å ha det livet og karrieren jeg har, når jeg nå i snart 30 år har hatt mulighet til å ta utenlandske operasjoner etterhvert som de har kommet, uten et mukk fra henne her hjemme. Det er krevende å være ansatt i Forsvaret selv om du bare er i Norge, for det er mye reiser, fravær og øvelser, men jeg har kunnet fokusere på jobben min, nettopp fordi jeg vet at jeg har henne, klippen her hjemme.

Som tar hånd om familie og barn, og ikke krisemaksimerer eller lager drama, og spesielt i internasjonal operasjoner er det P ARIL 2017 // VETERAN 19

QQ avgjørende at man kan fokusere på den

livsviktige jobben man har reist for å gjøre» – Rune Daværende GIH Per Sverre Opedal var den eneste fra Forsvarsledelsen som tok kontakt med Rune for å spørre om hvordan han taklet det og om alt gikk bra.

Christin og Rune bestemte seg for at dette ikke skulle knekke dem, og at dette skulle de klare. Rune får en henvendelse fra Skavlandredaksjonen og han stiller opp i porgrammet, hvor han gjør en meget bra figur, og saken roer seg betraktelig. Den Danske skolesjefen til Rune ringte og lurte på om Christin hadde behov for å snakke med noen, men som vanlig svarer Christin at neida det går fint.

–Og det var kanskje egentlig litt dumt, sier hun, for jeg ser jo det i ettertid, at jeg hadde trengt å ventilere med noen, der og da. Rune var på sin skole, gutta på sin skole og der satt jeg alene med alle tanker.. På en annen side var jeg glad for at vi bodde i København når dette kom ut, Petter og Casper har vært lite involvert og ble vernet for avis-oppslagene. En av naboguttene i Elverum derimot, hadde sett avisforsiden og ropte »se pappa, det er Rune!», forteller hun og ler.

20 VETERAN // APRIL 2017

,,

-Det kunne ha blitt slitsomt med en mann som er hjemme hele tiden.

Jeg har nå dette livet jeg har og dette er hva vi har valgt sammen.

Men, jeg husker at jeg måtte ta kontakt med daværende sjef for TMBN og gjøre dem oppmerksomme på at ulike medier ringte på min sønns telefon. Det var ikke så bra. Men det som var veldig bra, var når gutta fra MEK4 kom på overraskelsesbesøk til Rune i København. Det var akkurat det han trengte, støtte fra sine egne. Og i ettertid kan vi jo le av det, sier hun, men jeg synes det sviket vi ble utsatt for var lite proft, rett og slett. Det var noen intense uker.

Etter endt skolegang i København flytter familien hjem til Elverum, og Rune ukependler til Nord-Norge, før han får utdanning i USA. –Det passet egentlig ganske dårlig, for Petter skulle konfirmeres, ler Christin. –Han var ikke så populær i heimen hos sønnen sin kan man trygt si, og Petter er jo den som har opplevd mest. Det gikk bra, for Rune fikk fri, men kun så han kom dagen før konfirmasjonen og reiste dagen etter. Det

gikk greit, for Christin hadde selvsagt ordnet alt til konfirmasjonen. Når Rune var ferdig i Norfolk, tok hele familien en velfortjent USAferie.

Familien bor fortsatt i Elverum, Christin jobber som psykiatrisk sykepleier og Rune jobber nå som Hærens sjefsersjant med 220 reisedager i året. Det er mye reising og Christin fortsetter å holde trådene sammen rundt gutta og familien. -Det kunne ha blitt slitsomt med en mann som er hjemme hele tiden, ler Christin. Jeg har nå dette livet jeg har og dette er hva vi har valgt sammen. Vi har løst situasjonene etterhvert som de har kommet, men blir vel litt intuitiv og pragmatisk med erfaringene man får etterhvert. Vi har alltid snakket mye sammen, og spesielt tatt de vanskelige samtalene. Det trengs i forkant av deployeringene så kan man fokusere på de viktige tingene underveis. Både i gode og onde dager!

SOMMERCAMP FOR UNGDOM PÅ FORSVARETS VETERANSENTER «Min tur ut» 24. til 30. juni

LES MER OG SEND PÅMELDING: FORSVARET.NO/VETERANSENTERET

Husk å S u r b ke NVIO le ta v a t transpor aga på Stena S r e m m i so

TA MED BILEN TIL EUROPA I SOMMER Bestill din reise på stenaline.no 20

ARIL 2017 // VETERAN 21

BALKANHISTORIEN TEKST: HEGE KOFSTAD FOTO: FMS

Jeg husker veldig godt den dagen vi skulle reise ut. Det representerte en del nye erfaringer. Vi ble busset fra Heistamoen til Fornebu. Der var det chartret et fly til oss.

Vi hadde med oss alt personlig utstyr. Inklusive våpen.

D

et var pakket og organisert på militært vis. Alt hadde sin logikk, og gikk egentlig ganske greit unna. Vi sjekket inn oppakning, og beholde våpen. Da vi gikk inn i flyet husker jeg det sto på flykroppen “takes you to you’re vacation”. Vi lo godt av det, og tenkte at vi var i et annet ærende enn det dette flyet vanligvis ble brukt til. Vi fant plassene og satte oss.

Etter en liten stund kom flyvertinnen på høyttaleren: “Please place all your handweapons under the seat in front of you.”

Den hadde jeg ikke hørt før.

Etter noen timer på flyet landet vi i Skopje og vi ble busset opp til Lebane. Bussene ble tømt for alt personlig utstyr, og hver man startet sin jakt på sitt utstyr. Her startet mine to kontigenter i Kosovo. I et kaos av bager og utstyr på leting etter mitt eget, på et utbombet fabrikkområde litt nord for hovedstaden Pristina.

Slik beskriver geværsoldaten Kenneth sitt første møte med Kosovo i regi av KFOR. Han er en av mange som har lagt ut sin historie på nettstedet itjenestefornorge.no. Her kan de fleste finne en historie de kjenner seg igjen i, fra mange operasjoner rundt om i verden. For forskerne bak Balkanprosjektet, Håkon Lunde Saxi og Martin Lau Slåtten, er nettstedet også en kilde til informasjon om hvordan det var å tjenestegjøre på Balkan.

ARIL 2017 // VETERAN 23

,,

Forskerne Håkon Lunde Saxi og Martin Lau Slåtten ønsker seg flere balkanhistorier.

Målt i antall tjenestegjørende er Balkan-engasjementet etterkrigstidens største norske internasjonale militærengasjement etter Tysklandsbrigaden og UNIFIL.

Hvorfor ble norske soldater sendt til Balkan, hva gjorde de der, og hva opplevde de? Dette er noen av spørsmålene prosjektet tar sikte på å besvare. Resultatet vil være en bokutgivelse i 2019, som vil være den første samlede, forskningsbaserte fremstillingen av det norske militære engasjementet på Balkan.

- Det er gått såpass lang tid at man har fått den nødvendige distansen, og samtidig er det viktig å få skrevet historien før den går i glemmeboka. Dette er en interessant epoke som kanskje har kommet litt i skyggen av det norske Afghanistan-bidraget. Men det er ikke mulig å skrive Forsvarets historie på Balkan uten å få beretninger fra de som var der, sier Lunde Saxi.

Forskerne fra Institutt for forskningstudier ønsker seg dagbøker, bilder og andre førstehåndskilder. I tillegg oppfordrer de så mange som mulig til å skrive ned historien sin og legge det inn på itjenstefornorge.no. Nettstedet er det Forsvaret som driver, men er et godt verktøy for de to.

- Hvis det er noen som ikke ønsker å legge 24 VETERAN // APRIL 2017

ut historien sin, men allikevel kunne tenke seg å bidra til prosjektet, er vi interessert i at de tar direkte kontakt med oss. Hvis du sitter på dagboknotater, men tenker at «nei, det skjedde jo ikke noe spesielt da jeg var ute,» så vil vi fortsatt gjerne ha dem. Vi er jo ikke ute etter å få frem de dramatiske historiene, men hvordan det faktisk var å tjenestegjøre ute, sier Lunde Saxi. Men historiene må kunne dokumenteres.

Over 14 000 norske soldater har gjort tjeneste i FN- og Nato-ledede operasjoner på Balkan i perioden 1992–2005, som er perioden de to tar for seg. Det er da de aller fleste nordmennene deltok. Målt i antall tjenestegjørende er Balkan-engasjementet etterkrigstidens største norske internasjonale militærengasjement etter Tysklandsbrigaden (1947–53) og UNIFIL (1978–98). Det var en periode med til dels store forandringer i hvordan man oppfattet internasjonale operasjoner.

– I begynnelsen av perioden var internasjonale operasjoner ikke en prioritert opp-

gave for Forsvaret. Avdelingene som den gang ble sendt ut var langt mindre trent, hadde øvd mindre sammen og var mye enklere utrustet, enn det norske avdelinger er i dag, sier Lau Slåtten. Men i langtidsplanen for Forsvaret 2002–2005, lagt frem i 2001, sidestiller Forsvarsdepartementet langt på vei internasjonale operasjoner med forsvaret av Norge. - Innsatsforsvaret, som vi så det i Afghanistan, kom som et resultat av mange års erfaringer på Balkan, sier Lunde Saxi.

Forskerne jobber kronologisk og er i ferd med å gjøre seg ferdig med UNPROFOR. Da er det IFOR som står for tur.

- En ting som har slått meg så langt er hvor dramatisk det har vært i NPROFOR-perioden mye mer enn vi var klar over. Det har nok vært ganske tøft i perioder, sier Lunde Saxi.

Har du dagboknotater, bilder eller andre opplysninger du vil dele med forskerne? Ta kontakt med Martin Lau Slåtten på martin.slatten@ifs.mil.no. eller Håkon Lunde Saxi på haakon.saxi@ifs.mil.no.

VIL FÅ TIL MER FOR VETERANENE I april er det duket for NVIOs landsmøte i Ullensaker kommune. Hva er det egentlig for et sted, og hva er slags forhold har kommuneledelsen til veteraner? Vi tok en prat med ordfører Tom Staahle.

TEKST: SIRI ROOSEBOOM DEVRIES - FOTO: ULLENSAKER KOMMUNE

F

or meg er det ikke organisasjonen som er det viktigste, men individene i organisasjonen. Det er de som har lagt ned svette, blod og tårer, ikke bare for seg selv, men for landet. I mine øyne er enkeltindividet viktigst, ikke felleskapet.

Ser du ikke det, så bommer du. Men jeg er glad for at NVIO er en organisasjon som jobber for rettighetene til individet.

Det å ta tak i enkeltmedlemmers utfordringer ser jeg for meg må være NVIOs viktigste arbeidsoppgave. Dessverre opplever jeg at mange kjenner veteraner, men få kjenner til NVIO, så jeg skulle ønske dere var mer kjent der ute og at veteransaken ble løftet mer opp.

– Det er også det politiske Norges ansvar, og få satt dette høyere opp på dagsorden. Når vi sender norske menn og kvinner ut i krig, ut i tøffe alvorlige situasjoner for å verne om demokrati og rettigheter utsatte steder i verden, har vi en fordømt plikt til å sikre at deres helse og velferd blir ivaretatt, både når de er der ute og når de kommer hjem. Gjør vi det godt nok? Svaret er nei. Har vi mye dårlig historikk og bagasje her? Ja, dessverre, og sånn bør det ikke være. Det handler om moral og integritet når man vedtar å sende norske soldater ut. Der har man bommet.

–Selv merker jeg det på to områder, som politiker lokalt. For det er liten tvil om at det er personer som bruker kommunale tjenester, både i forhold til psykisk og somatisk helse, og jeg tror ikke forståelsen hos ansatte innenfor disse områdene klarer å se helheten i brukerens

opplevelser, og det er en kjempeutfordring. Det er nok lettere å håndtere en med diabetes en noen som har opplevd bomber og granater rundt ørene. Det andre området er i forhold til at Ullensaker er en Forsvarskommune, og kommunen ikke har en egen handlingsplan i forhold til veteraner, og det er dessverre ikke noe tett samarbeid mellom kommunen og Forsvaret rundt markering av veteraner i kommunen heller. Nå skal det sies at det skjer mye positivt her, som 8. mai og markering i Trandumskogen, gjerne etterfulgt av et måltid i messa på Sessvollmoen. Men vi har ikke noe eget arrangement i kommunen. Jeg kunne vel ønsket meg en større oppslutning rundt arrangementet på Trandum, ihvertfall når jeg ser at vi har 585 veteraner i kommunen. Vi har kanskje ikke vært gode nok på å få ut at dette tilbudet finnes. Jeg kunne tenkt meg en årlig middag for kommunens veteraner, men jeg skjønner at det er en utfordring å få en oversikt, når det er så vanskelig informasjon å få fatt i. Jeg ønsker å få til noe for veteraner, og komme i kontakt med de, gjerne samarbeide med lokalforeningen til NVIO og se hva vi kan få til. Min dør er åpen og jeg tar gjerne i mot en invitasjon til pinsetreffet og andre veterantreff. Kanskje alle andre lokallag også burde ta kontakt med sine ordførere?

Ordfører Tom Staahle.

Ordføreren i Ullensaker skal være tilstede under første dag av landsmøtet og holde et innlegg. - Jeg ser frem til å treffe mange veteraner og ser frem til en god dialog og håper at stiller meg spørsmål - det ville jeg satt pris på.

ARIL 2017 // VETERAN 25

ANERKJENNELSE IVARETAKELSE + OPPFØLGING =

20. mars holdt NVIO-president Britt T. B. Brestrup foredrag på den tradisjonsrike talerstolen på Oslo Militære Samfund. Hovedpunktene «Hva er en veteran, hvem er de?», «veteraner før og nå» og «Ivaretakelse + oppfølging = anerkjennelse», ble grundig belyst gjennom den timelange forelesningen.

Her følger noen utdrag.

26 VETERAN // APRIL 2017

V

åre veteraner har tatt med et lite stykke Norge til utlandet, og et lite stykke utland hjem til Norge. Det skal vi støtte med en hånd og gi anerkjennelse med den andre. Krigsveteranene fra andre verdenskrig sikret oss fred i frihet i senere historie. Dagens veteraner vedlikeholder vår fred i frihet. Der er det en direkte link. […] Jeg er skikkelig stolt av dagens veteraner, de yngre veteranene i særdeleshet. Vi har så mange flotte ungdommer. Jeg har stor tro på fremtiden, – bare vi ikke tar freden og ungdommene for gitt.

De pågående operasjonene er særdeles krevende. Både allierte, oppdragenes egenart og intensitet stiller store krav til profesjonalitet. En profesjonalitet dagens soldater har. Forsvaret, med de eldre veteranene, gjør mye som er riktig i dag.

I dag er alle mer forberedt på oppdragene.

Det er bedre tilgang til områdekunnskap, kulturkompetanse og informasjon om hva som kan forventes i operasjonsområdet.

Men, dagens veteraner har mange utfordringer.

Bjørn Tore Godal sa under Afghanistanhøringen på Stortinget at utviklingspro-

veteranene i Forsvaret både operativt og forvaltningsmessig. Det er for viktig til å overlates til en mer frittstående organisasjon eller til å underlegges HR fullt og helt.

Samarbeidet med NHO om Veteranprosjektet for å få veteraner i jobb, bør bli et hovedsatsningsfelt for veterantjenesten. Det kan gi veteraner som sliter, mer verdighet. I tillegg vil det bidra til synliggjøring av veterankompetansen. […] Mye bra blir gjort, men hvilken oppfølging er det som kreves, og hvem stiller kravene? Hva innebærer en innsats som verdsettes høyt? Hvem definerer verdsettelsen? spurte Brestrup, og manet til mer forskning på feltet.

- Veteran er et varemerke. Jeg er veteran og stolt av det, avsluttet Brestrup.

Forelesningen i sin helhet kan du finne på nvio.no.

Fakta sjekter og krig passer dårlig sammen og at det ikke er ønskelig med en bredere debatt, men at en slik debatt absolutt er nødvendig.

Resultatet av å ikke ta den ballen kan være en utfordring for de som tjenestegjør ut, ikke minst om norsk styrkesjef ikke er en del av operasjonens kommandokjede. Det er ikke uten grunn at organisasjoner eller land har representanter som nærmest er en spesialrepresentant for å koordinere den samlede kapasiteten deres land eller organisasjon representerer. Det blir ofte sagt at alle vil ha koordinering, men at ingen vil bli koordinert.

Det handler om å profesjonalisere policy i operasjonsområdet.

Arbeidet med ivaretakelse av veteranene startet på mange måter med Stortingsmelding nr. 34 (2008-2009) «Fra verneplikt til veteran». Den ble etterfulgt av en interdepartemental handlingsplan for veteraner fra internasjonale operasjoner. I 2014 ble den avløst av Oppfølgingsplanen «I

tjeneste for Norge», som er bredt forankret i sju departementer, jamfør innledningen i Oppfølgingsplanen.

Jeg har et inntrykk av at mange vil være med å synes, – uten å være med å bidra. […] Vi trenger en utadvendt veterantjeneste som kan stå på barrikadene og selge inn forståelse for veteranene. Det gjelder både i samfunnet generelt og i Forsvaret spesielt.

Når jeg nevner Forsvaret spesielt, tenker jeg på et eksempel som tilgang til bruk av Forsvarets lokaler for veterantreff og samlingssted. Det skulle ikke være nødvendig å betale for hverken leie av lokaler heller overtidsbetaling for å ha ansatte til stede ut fra et sikkerhetsaspekt, når veteranene har samling. Det er en gratismulighet, lagt i fanget på Forsvaret, til å opprettholde kontakten med veteranene.

Veterantjenesten må i tillegg stå på for en organisering som gir helhetlig ivaretakelse av

Oppsummert: 1. Helhetlig ivaretakelse av veteranene ved å styrke Forsvaret, slik at utdanning, trening, øving, materiell og ledelse blir av toppkvalitet. Det er viktig for ivaretak else av både veteranene, forsvarsviljen og fremtidig rekruttering.

2. Utarbeide klare, målbare og konkrete mål for ivaretakelsen og oppfølgingen for derved å gi anerkjennelse. Det er behov for å operasjonalisere gamle planer. Vi er på overtid.

3. Koordinering og samhandling av ivaretakelsen av veteraner tverrsektorielt med en statssekretær ved statsministerens kontor.

Vurdere behovet for ytterligere koordineringer i operasjonsområdet.

4. Forskning for kunnskapsbasert ivaretakelse generelt og kompensasjon og verdighet spesielt.

5. Pålegg til kommunene om ivaretakelse av veteranene, her under markering av 8. mai og utarbeidelse av veteranplaner.

6. Styrke samarbeidet mellom Forsvaret og NHO i Veteranprosjektet.

7. Nasjonalt veteranmonument på Akershus festning ARIL 2017 // VETERAN 27

FREMTID TIL BESVÆR Vær bevisst på pensjonen din, og spar når du kan. Det er aldri for tidlig eller for sent å ta grep, oppfordrer nestleder i Forsvarets seniorforbund Karl O. Bogevold.

- Vilkårene for de som nærmer seg pensjonsalder nå og de som er født etter 1963, er veldig forskjellige. Hvis du er født i 1980 må du jobbe til langt opp i 70-årene for å få den samme pensjonen som foreldrene dine fikk da de gikk av når de nådde pensjonsalder, sier Bogevold.

Han er litt overrasket over at pensjonsreformen, som kom i 2011, har blitt innført

Fakta Eksempel: Far født i 1950, (tjener opp pensjon som pensjonspoeng). Sluttpoengtall 6,96 basert på bergningsgrunnlag, pensjonspoeng 730 250, som tilsvarer en lønn på kr 1 098 127.

Dette gir en basis tilleggspensjon på kr 274 400 (pensjon før levealderjustering) Utbetalt pensjon (Justert for levealder) Basis grunnpensjon 0,9 G = kr 83318 grunnpensjon, 83 318/1,036 = kr 80 423.

Basis tilleggspensjon kr 274 400 Tilleggspensjon 274 400/1,036 = kr 264 865 SUM pensjon: kr 345 288 ************************ Barn født 1983 8(tjener opp pensjon som pensjonsbeholdning) kommer i arbeid i 2013 akademisk utdannet.

Lønn 1 098 127 pensjon av kr 651 354 (7,1 G .2016) pensjon fra 67 år, (år 2050) Antall opptjeningsår 37. Delingstall 67 år: 18.28 Pensjonsgivende inntekt x 18.1 % x antall opptjeningsår = pensjonsbeholdning 651 354 x 0,181 x 37 = 4 362118.

4 362118/18,28 = kr 238 628 Sum pensjon: kr 238 628 28 VETERAN // APRIL 2017

med så lite støy, nesten i stillhet.

- Vilkårene er rett og slett blitt ganske mye dårligere, og det tror jeg mange ikke er klar over, sier han. Dessuten skal pensjonen sannsynligvis spres over flere år. Vi lever lenger, og begrunnelsen for reformen er at samfunnet ikke har råd til å finansiere 20-25 år med pensjonstilværelse.

- Før var det vanlig å leve 7-8 år etter man hadde gått av med pensjon, når de som er i 30-årene nå blir 70 er det estimert at de kommer til å leve i opptil 25 år til, sier Bogevold.

Han setter spørsmålstegn ved hvor godt man planlegger for den siste fasen i livet. Se for deg livet i 30-årsperioder, 0 – 30, 30 – 60 og 60 – 90. I de første periodene er mye planlagt. Man skal gå i barnehagen, på skolen, utdanne seg, få seg jobb, tjene penger, kjøpe bolig. Mange av disse tingene er det økonomiske spørsmål knyttet til, vi tar opp lån, som vi nedbetaler i løpet av livet; jobber og tjener penger, og sparer for eksempel til bolig. Men den siste perioden, som er blitt like lang som de andre, planlegger mange lite for.

Pensjon er et komplisert område, innrømmer Bogevold. Men man trenger ikke ha full oversikt over alt for å klare å passe på at man får en grei pensjon.

– På nav.no ligger det en pensjonskalkulator, der oppfordrer jeg alle til å gå inn og se hvilket tall som kommer opp. Det er aldri for

tidlig eller for sent å ta grep med tanke på pensjon. Og så er det lurt å spare litt til pensjonen selv, både hver måned og når man måtte ha litt ekstra penger. Når man er ute i internasjonal tjeneste er det mange som har litt ekstra å rutte med, det kan være en fin mulighet til å sette av litt ekstra til pensjonssparing, sier Bogevold.

Han oppfordrer veteraner og forsvarspersonell til å ta kontakt hvis de har spørsmål om pensjon. Det er også lurt å snakke med banken om en pensjonssparing.

- Og så tror jeg at Forsvaret og alle andre arbeidsgivere kommer til å bli mer bevisst på betydningen om pensjonssparing i fremtiden.

Arbeidsgivere er også pålagt å spare til pensjon på vegne av arbeidstakeren, og jeg tror at pensjonsavtaler kommer til å få betydning for hvor attraktiv en arbeidsplass fremstår i fremtiden. Men det jeg oftest opplever nå er spørsmål fra pensjonister som har tatt på seg jobb ved siden av pensjonen, og ikke har vært klar over at de med offentlig tjenestepensjon må melde fra til pensjonsgiver. Da kan man fort bli skyldig pensjonsgiver mye penger, sier han.

EN ORGANISASJON FOR ALLE VETERANER Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!

Bli medlem i NVIO Fullt navn: ...........................................................................

Adresse: .............................................................................

Postnummer/sted: ..............................................................

Obs! Bruk blokkbokstaver!

Jeg har ikke tjenestegjort ute, men støtter NVIOs formål, og ønsker medlemsskap.

Fødselsdato: .......................................................................

Telefon/mobil: .....................................................................

Jeg er pårørende og ønsker medlemsskap.

E-post: ................................................................................

Tjenestegjorde i: .................................................................. Ønsker lokalforeningen i: ......................................................

Vervet av medlemsnummer: .................................................

Fyll ut og legg svarslippen i postkassen - porto er betalt.

Svarsending 00900-407

Du kan også melde deg inn via våre nettsider - www.nvio.no

Vika 0127 Oslo ARIL 2017 // VETERAN 29

Organisasjon

SNØSCOOTERTUR TIL NORNÄS 24.-26. FEBRUAR

NVIO HAMAR:

Fire mann la avgårde på NVIO Hamars tradisjonsrike snøscootertur.

AV GEIR NYHUS

Det er niende året NVIO Hamar og omegn arrangerer snøscootertur. Plassen vi drar til heter Nornäs og ligger ca 20 mil nordøst fra Hamar. Der har Roar Stensbye feriehus og det er han som er lokal kjentmann og guide på turene. Årets deltagere som reiste fra Hamar var: Bjørn E Søberg, Rolf Jensen, Håkon Wangen og Geir Nyhus.

Innkjøp av mat og drikke gjør vi i en lokal butikk som heter «Handlarn Sörsjön», den ligger ca 9 km før vi ankommer Nornäs.

Der leier vi en leilighet med 10 sengeplasser i andre etasje i en lokal kafe som heter «Fjåsbokkanes kafi, losji och bensinstation». Der spiser vi middag på lørdag, etter dagens «økt» på scooteren. Denne lørdagen ble det mellom 18-19 mil i strålende vær. Turen på lørdag gikk via Särna til Idre. På turen passerte vi en flokk med rein. Når vi ankom Idre var det en av deltagerne som ikke fant telefonen sin. Vi tanket opp alle scooterne og fant oss en

plass med mat. Det ble en bedre lunch (kebabrull) på en lokal kafe.

Vi bestemte oss for å kjøre samme vei tilbake i tilfelle vi skulle være så heldige å finne telefonen. Men vi var alle enige i at sjansen for å finne den var mikroskopisk. Men utrolig nok fant vi telefonen med alle kort og penger. Det var en fornøyd gjeng som kom tilbake til leiligheta. Vi ble servert viltgryte til middag og det smakte utrolig godt. Det var en «stappmett» gjeng veteraner som forlot kafeen. Vi beveget oss bort til huset som Roar eier, der viste Håkon bilder fra veteranturen til Libanon i 2015.

De av gutta som ikke var helt ødelagt i lår og rygg tok en tur på godt over 20 mil på søndag. Da gikk turen til Lofsdalen. Det var en «sliten» gjeng som satte kursen mot Hamar søndag ettermiddag.

Dette er en tur flere må/bør oppleve, mye «skryt og ljug» veteraner imellom. Turen er for veteraner, og det er en befrielse å slippe å forklare hva vi mener når vi sier «ambush, CP, OP, IED» osv…

Vi satser på ny tur feb/mars 2018. VELKOMMEN :-) Tusen takk til Roar og Terje for helgens opplegg og guiding.

AV VETERANER, FOR VETERANER

Veteran og rocker Eddie Guz har laget sangen «Tougher than you», og donerer alle inntekter til Stiftelsen veteranhjelp. Gå inn på iTunes og last den ned, så får du en kul låt og støtter et godt formål samtidig!

Pass også på å få med deg musikkvideoen på Youtube, som er spilt inn på Akershus festning med veteraner i alle rollene.

30 VETERAN // APRIL 2017

NVIO BERGEN: Det er herleg å berre slappe av, nyte god mat og sjå kysten av Vestlandet frå sjøsida frå Stavanger til Bergen.

Slik hadde veteranane i ”Vesterlenske Garnisons Compagnie No 1, avd. Stavanger” det på rutebåten ”Bergensfjord” 24.-26. februar. Da Sissel sang ”Å Vestland, Vestland” over høgtalaren ombord visste alle vi var komne til Bergen, som var bada i solskin.

- Veteranturen var ein godt planlagt, triveleg og sosial tur, der vi fekk møte veteranane i Bergen alt første kvelden. Vi blei ønskte velkomne til Veterananes hus, Kronstad Hovedgard. Per Solheimsnes ga ei interessant orientering om det imponerande bygget med sine joniske søyler mot hagen. Langt over 10.000 dugnadstimar er lagt ned av veteranane for å få huset i ship shape. Det har skapt eit godt vennskap og gildt miljø. Dei har verkeleg grunn til å vere stolte av det ærverdige huset på 1.000 kvm med bordkledning frå 1780, praktfull hage, også med barlindtre, og flott utsyn, sier Bjarne Fowels.

Bergensveteranane har ein stor foredragasal, matsal, selskapslokale, ulike kontor osv. Dei vakre dørene med utskjæringar er imponerande. Den franske lysekrona frå 1750 er det mest kostbare inventaret, unik og priceless. Mye historikk er samla på veggane. Til dømes den flott monterte fotosamlinga av alle frå Bergen som omkom under 2. verdskrigen, og foto av Nortrashipfolk er eineståande her i landet. Det spøker i gamle hus, fekk veteranene frå Rogaland vite. Folk har sett og blitt skræmde av å møte ei ukjend kvinne i lyseblå kjole i oppgangen.

Denne kvelden var mange veteranar møtt fram for å vere med på innviinga av nytt veteranrom i kjellaren. Mange

ROGALANDSVETERANAR PÅ BERGENSTUR har gitt pengestønad til dette, både NVIO i Bergen, FNs veteranforeining, Tysdagsgjengen o.a. Nå kan ein vise nye generasjonar kva veteranane har vore med på.”Son, defend the freedom your father won” står det på ein fargerik plakat på veggen.

-Slikt har vi ikkje i Oslo, sa Kjell Lamo, leiar i NVIO avd. Oslo, og representant fra hovudstaden på turen. - Vi er djupt misunnelege. Oslo kommune er nå for tida berre opptatt av søppel, la han smilande til, og hinta til søppelkaoset i hovudstaden. Det er vanskeleg å få kommuen engasjert der.

Joakim Hove-Ytreeide gav bergensforeninga foreininga ein

crest frå NVIO Rogaland, til å henge på veggen.- Ta med yngre folk hit, sa han.

Det var gildt å treffe kjende fjes frå utanlandsoppdrag, Eurotreff, Nijmegenmarsj, styreverv og andre ting. Og nye vennskapsband blei knytte, dei gode historiene kom fram og latteren runga i lokala.

Byvandringa på Nordnes på laurdag var ei stor oppleving.

Guiden var i sitt ess. Festlegare og meir engasjert lokalpatriot og humørspreiar enn styreformann Halfdan Larsen skal ein leite lenge etter. Veteranane gløymde det sure Bergensveret den dagen og blei oppslukt av sjøboder, almenningar, bybrannar og bydelen Nordnes. Her fekk

dei livleg fortalt historier om Mary Stewards giftarmål, om Rosenkrantz og Bergenhus, Ludvig Holberg, Amalie Skram, Buekorpset (som Hilmar Reksten var med i her på Nordnes), klokkar og smed og Norges eldste gågate. Ved Nykirken fekk dei både kyrkjas historie, om den om skipet fullasta av ammunisjon til tyskerane, og som i 1944 gjekk i lufta ved Honnørbrygga på motsett side av Vågen. Den kraftige eksplosjonen sende båtankeret høgt til værs. 99 nordmenn og eit ukjendt tal tyske blei drepne og 6.000 fekk augneskader av lufttrykket, fordi dei gjekk til vinduauga for å sjå kva som var på ferde. Nordnes bydel brann.

Nykirken brann nesten til grunnen og byen skalv i redsel.

Det var litt av ei feiring av Hitlers fødselsdag!

- Vår eksellente guide fortalde om tjuagutt-streker i barndomen. Det virka som Halfdan Larsen kjende kvart hus og dei som budde der i sin oppvekst. Han skildra Galgebakken, Slaget på Vågen i 1665 båtbyggeri, Holbergs far, som var militær, Fredriksberg Festning (som Nordnes Bataljon har i dag og norges største industribedrift i 1916, sildefabrikken. Og gløymde ikkje den svenske rallaren som blei halshoggen i 1867. Ein skodespelar som melde seg frivillig til å vise fram den avrettas hovud fekk sparken frå Teateret etterpå. Difor heiter det lokalt: ”Det er hål i håvve å holde i et håvve!” forteller Fowles.

Veteranane frå Rogaland var også på Bergenhus Festning og Bergenhus Festningsmuseum.

Søndag var avreisedag med Fjordline, med ein koseleg kaptein, som under turen ikkje sa nei til interesserte som ville på brua og sjå i styrehuset.

- Turen ga absolutt meirsmak.

Positivt å utveksle idear og godt å sleppe køyre sjøl. Godt lag, gjer kort dag. Det gjeld framlei, sier Bjarne Fowels.

ARIL 2017 // VETERAN 31

Organisasjon

SAS JUBILERER! De ble verdenskjent da flere av dem kledd i sort ble sett, også på TV, da de firte seg ned på balkongen til den Iranske Ambassade i South Kensington i London for å frigjøre 26 gisler i 1980. Britenes og kanskje verdens mest kjente spesialstyrke Special Air Services (SAS) er i år 75 år.

RASMUS FALCK

A

vdelingen har en rekke ulike spesialiteter som oppklaring, bekjempelse av terrorister, redde krigsfanger, direkte anslag og arctic warfare. De har som slagord «Den som våger, vinner»! I dag består spesialstyrken av et regiment av fast tjenestegjørende og to

32 VETERAN // APRIL 2017

regimenter med reservister/veteraner.

Avdelingen ble etablert av den eksentriske og tidligere offiser i Scots Guards David Sterling.

Sammen med fem offiserer og 60 mann fikk de sin ilddåp i ørkenen i Nord–Afrika. Sterling lykkes med å få gjennomslag med konseptet bak SAS, nemlig små enheter som kunne slå til mot fiendens bakre linjer der de kunne forstyrre forsyningslinjene og ødelegge moralen.

Til dette trengte han mannskaper som var modige, utradisjonelle og med vinnervilje, nærmest freelands pirater. På oppdrag kunne de være kledd i fiendens uniformer, med fi materiell og bryte alle tidligere regler for krig.

SAS hadde mange motstandere i offiserskorpset som mislikte deres ubyråkratiske og ukonvensjonelle måte å drive på, nærmest som en privat hær.

Avdelingsmerket ble tegnet i ørkenen i

Nord-Afrika i 1941. Det viser sverdet «Excalibur» med vinger på et skjold. De lyse blå vingene og bakgrunnen mot slagordet og det mørke blå skjoldet tilskrives rolagene til Oxford og Cambridge der flere av SAS folkene hadde deltatt. Slagordet var i sort tråd mens ytterkanten av skjoldet var i rødt. Merket ble båret på ulike luer. I starten var beretene hvite. Denne ble snart endret til den sandfargete beret vi kjenner og som også har inspirert vår hjemlige Bn 2/Brig N. Avdelingsmerket ble umiddelbart godkjent av General Sir Claude Auchinleck, sjefen for 8. Arme i Nord-Afrika, og som General Montgomery overtok ledelsen av i 1942. Auchinleck var sjef for britenes Norhern Norway Campaign våren 1940.

Starten var krevende. Det tok tid før de fikk demonstrert sin styrke. Flere aksjoner var

mislykket. Soldater ble sluppet ut i fallskjerm og spredt utover ørkenen og måtte gå hundrevis av km tilbake til egne linjer uten mat og drikke. Nesten slik en uheldig patrulje under Dessert Storm i 1991 opplevde da et patruljemedlem måtte gå et par hundre km til Syria.

Det skal ha vært Winston Churchills sønn Randolph som reddet avdelingen ved å fortelle sin far om avdelingens strategiske kapabiliteter på et tidspunkt da alle odds så ut til å gå imot de allierte. Churchill så umiddelbart mulighetene og SAS så etter dette aldri tilbake. Etter flere mislykkede aksjoner kom gjennombruddet da små grupper angrep tre flyplasser i Libya og ødela til sammen 60 fly.

Etter hvert ble det en rekke spektakulære seire. Faktisk har disse raiden utført av soldater med mobile jeeper fått mye av æren

for at lykken snudde under krigen i Nor-Afrika.

Asymmetriske personligheter ble tiltrukket og trivdes i den form for krigføring SAS representerte. Det var selvfølgelig anspenthet mellom soldatene, alle utradisjonelle personligheter med bakgrunn fra kostskoler til arbeidersønner som var vant med og sloss i gata. De fleste var alpha hanner som ikke skrøt av sine bragder, men som var engasjerte og stolte av tjenestens spesielle krav.

Man kunne ikke tilby de frivillige annet en mulighet for ære og en nesten sikker død.

Hitler mente at disse soldatene var altfor farlige. Han beordret at alle kommandosoldater som ble tatt til fange skulle skytes.

Etter Nord-Afrika var SAS med i Italia. Etter D-dagen arbeidet de sammen med den lokale franske motstandsbevegelsen,

sprengte jernbane nettet, gjennomførte bakhold og overfall mot fiendtlige patruljer og hovedkvarter. På slutten av krigen fikk SAS en mer taktisk rolle, i stedet for den strategiske. De opptrådte som en rekognoseringsskjerm i jeeper foran de framrykkende allierte styrker. I Tyskland befridde de fangene i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen. De avsluttet i Bergen med å delta i frigjøringen av Norge.

Etter den annen verdenskrig ble avdelingen oppløst. Det var ikke lenger noen rolle for slikt strategisk arbeid. Dette forandret seg i jungelen i Malaya der SAS ble reetablert.

Siden har avdelingen spilt en viktig rolle.

Det har alltid vært mye sekretesse rundt SAS. Nå har de latt media få innsyn i arkivene. Jubileet blir markert med utgivelse av bok og dokumentar serie på TV i tre deler!

ARIL 2017 // VETERAN 33

Organisasjon EUROTREFF 2017

KÆRE NORSKE VETERAN-VENNER Det 24. EUROTRÆF står for døren. Træffet afvikles i tiden 7. – 10. september 2017.

Aalborg Kaserner har meldt alt optaget, så indkvartering og omdrejningspunkt for træffet bliver Hotel Søparken, Søparken 1, 9440 Aabybro. http://www.soparken.dk/information/om-hotel-soeparken/ Vor bestyrelse vil yde en professionel og engageret indsats for, at du befinder dig godt til rette under atter et træf. Vi glæder os og sætter pris på din deltagelse.

Efternævnte priser indeholder: Overnatning i 3 nætter og forplejning i henhold til programmet.

PRISER: Deltagerudgifter, for ovennævnte, dobbeltværelse

Dkr. 1.600,00 pr. person.

Tillæg for enkeltværelse

Dkr.

100,00 pr. døgn

Værelser før og efter arrangement (dobbeltværelser med morgenmad)

Dkr.

550,00 pr. døgn

Såfremt du ikke behøver indkvartering er deltagerudgifter

Dkr.

775,00 pr. person.

Festmiddagen lørdag for Limfjordens medlemmer

Dkr.

350,00 pr. person.

Festmiddagen do for alle lokalforeninger i landet og hovedbest.

Dkr.

350,00 pr. person.

Ønskes optagelse i Chr.IV laug tillægges ovennævnte priser et gebyr på

Dkr.

400,00 pr. person.

Ønskes kun enkelte måltider er prisen følgende.

Morgenmad

Dkr.

70,00 pr person

Buffet

Dkr.

190,00 pr person

Vi beder om bindende tilmelding senest tirsdag den 1.august. Vi beder samtidig om at der indbetales det fulde beløb til vor bank. Beløbet bedes indbetalt så det er vor bank i hænde senest tirsdag den 29. august 2017.

Bank regnr.: 7444 kontonr.: 1222093, CVR: 34 79 05 15, IBAN-nummer DK9274440001222093, SWIFT-adresse er NRSBDK24 Tilmelding til Ole Nørholt, Mobil: 20121054, e-mail limfjorden@danmarksveteraner.dk som tidligere omtalt, senest tirsdag den 1.august 2017.

Vi håber andre danske Lokalafdelinger vil gøre brug af Træffet og evt. udnytte chancen til at knytte venskab med Limfjordens Norske Veteran venner ” Foreninger”.

Det kan nævnes at det 24 gang træffet afvikles og vort venskab med Nordmændene har udviklet sig særdeles godt.

Der kan eventuelt komme små ændringer i de forskellige tidspunkter

På gensyn til september.

Med venlig hilsen Lokalforeningen – LIMFJORDEN s Bestyrelse 34 VETERAN // APRIL 2017

EUROTREFF 2017

PROGRAM FOR EUROTRÆF Torsdag den 07.september 2017 1000 – 1500

Ankomst og registrering.

Indkvartering Hotel Søparken http://www.soparken.dk/

Fredag den 08.september 2017 0730 – 0830 0845 – 0930 – 1015 1030 – 1100 1100 – 1130 1130 – 1700

1700 – 1800 – 1900

Morgenmad Transport til Vor Frue Kirke Gudstjeneste i Vor Frue Kirke March gennem Aalborg til Aalborg Rådhus Modtagelse og orientering Bustur til Lille Vildmose Aktiviteter i Vildmosen med let frokost http://lillevildmose.dk/ Retur til hotell Spisning

Lørdag den 09.september 2017 0730 – 0830 0900 – 0945 – 11.30 11.30 – 1800

Morgenmad Transport til Duus Vinkælder Optagelse i C4 Laug http://www.chr4laug.dk/ Eftermiddag til egen dispution eller retur til hotel Festmiddag

Søndag den 10.september 2017 0830 – 0930 0930

Morgenmad Hjemrejse

ARIL 2017 // VETERAN 35

Organisasjon

Forbundsstyret i nVio 2014/2017 President Britt Tove Berg Brestrup Tel: 45516162 bbrestrup@gmail.com Fungerende visepresident Tor Kjølberg Munkelien Tel: 92459912 munkelie@online.no Styremedlemmer: Svein Dyrvik Tel: 916 16 920 ka-dyr@online.no Jarl Pedersen Tel: 41 21 5939 jarl-pedersen@lyse.net

Torfinn Sollund Mob: 401 05 304 torfinn@sbnett.no Roy Gjertsen Mob: 93034585 rogje@online.no

Vararepresentanter: Morten Langaas Mob: 90915383 morten.langaas@gmail.com Kaare Granå Mob: 48128857 kaagrana@gmail.com

Lodve Laksaa Mob: 97509800 lodve@nfk.no

unike medlemsfordeler til nViomedlemmer!

Mer inForMasjon Finnes på Våre hjeMMeside:

dC teCh

Falstadsenteret

aksess & daylight

justissektorens kurs- og øVingssenter (jkø)

Knallpris på knallbra hodelykter

25% rabatt i forhold til butikkpris på Craft klær

eidskog lys

hotel express norge 10% på alt

50% på medlemskort

rønning treski as

Magnor glassVerks Fabrikkutsalg 15% rabatt på alle skimodeller

20% rabatt på allerede rabatert fabrikkpris

Husk

Kameratstøtte telefonen:

800 48 500

nobels Fredssenter

25% rabatt, barn under 16 år gratis

stiFtelsen arkiVet

Gratis omvisning i Gestapo-kjelleren

sandeFjord paintball 15% rabatt

36 VETERAN // APRIL 2017

Inngangsbillett til honnør/studentpris

Rimelig overnatting i Stavern

lilleput reiser brilleland Diverse rabatter

10% på komplette briller og solbriller

utstyrskontroll.no 15% på ordinære varer

rib norge

Spesialpriser på turer med RIB-båt

andre tilbud:

• Tilgang til veteranhytta i Umbukta, se hjemmesiden til NVIO Rana.

• Tilbud om scootertur med NVIO Hamar.

• Tilbud om laksefiske med NVIO Alta.

Medlemsfordelene blir lagt ut fortløpende; følg med på hjemmesiden for oppdateringer!

Organisasjon Vi er på Web og sosiale Medier

Du finner oss på nvio.no, facebook, twitter og instagram.

@norskeveteraner

@norges_veteranforbund Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Sekretariatet: NVIO, bygning 60 P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefon 940 12 200 post@nvio.no Forbundets hjemmeside: www.nvio.no Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433 BIC: DNB ANOKK XXX IBAN: NO 4850820740278 Generalsekretær: Thor Lysenstøen mobil: 990 92 481 e-post: thor.lysenstoen@nvio.no Kommunikasrådgiver: Siri Rooseboom De Vries Mobil: 480 61 996 siri@nvio.no Redaktør: Hege Kofstad hege.kofstad@nvio.no mob: 412 33 448 Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Mobil: 911 76 351 e-post: kostboll@nvio.no Økonomi: Anniken Johnsen mobil: 94012201 anniken.johnsen@nvio.no Rekrutterings- og aktivitetsrådgiver: Vibeke Strand, mobil: 940 12 200 e-post: vibeke.strand@nvio.no Rådgiver Helse: Christen Halle Mobil: 94 01 22 00 halle@nvio.no Rådgiver: Svein-Erik Malmø-Moen Mobil: 930 23 331 sem.moen@nvio.no

Husk å melde adresseforandring til NVIO ARIL 2017 // VETERAN 37

Medlemsbutikk nvio.adprofil.no

PC Ryggsekk

PC-sekk med god polstring i rygg og bærestropper. Godt polstret PC-rom med enkel toppåpning.

Organiseringslomme og lomme til CD/mp3, separat regntrekk.

Passer like godt på kontoret, på skolen som på tur i skogen.

Leveres med NVIO logo.

Størrelse: H=42 B=30 D=20 cm

588,-

Explorer jakke

En sporty og teknisk jakke som passer til de fleste aktiviteter og gjøremål.

Jakken er produsert i et pustende og vannavvisende 100 % polyester materiale. God pusteevne og nesten like vanntett som regntøy. Innvendig nylonfôr, innerlomme med glidelås, innfellbar hette, reguleringsstropper.

Produsert i de norske fargene rødt, hvitt og blått med hvit NVIO logo på brystet. NB! Se måleskjema under da enkelte syntes denne er liten i størrelse.

Fleecejakke, herre

Myk strikket meget behagelig fleecejakke i 100 % polyester. Melangegrå med kontrastsømmer.

To lommer med glidelås i siden og en på armen.

Leveres med NVIO logo på bryst.

Herremodellen er dessverre utsolgt i str. L.

510,-

Fleecejakke, dame

Myk strikket meget behagelig fleecejakke med hette til dame i 100 % polyester. Jakken er lett innsvingt.

Melangegrå med kontrastsømmer.

To lommer med glidelås i siden og en på armen.

Leveres med NVIO logo på bryst.

510,-

Drikkeflaske, sort, 0,6 liter

Drikkflaske 0,6 liter sort med hvitt trykk NVIO logo på den ene siden og Veteran og stolt av det på den andre siden.

125,-

1150,-

38

Se flere flotte produkter i vår medlemsbutikk: nvio.adprofil.no

Koss PortaPro headsett Velkjent og velrenommert headset som ligger i toppsjiktet år etter år.

Blå detaljer og med mini jack tilpasset iPhone. Sammenleggbare for enklere transport.

385,-

Exentri kortlommebok

Medlemsnål i gullfinish

100,-

Elegant kortlommebok i skinn med lås i rustfritt stål. Kortholderen er liten i størrelsen, og gir adgang til dine to mest brukte kort uten å måtte åpne kortholderen.

345,-

Bålkjele 1,5 ltr.

Mat-termos 2,0 ltr.

Eagle bålkjele i rustfritt stål, med et kobberbelegg i bunnen, for bedre varmefordeling. Doble håndtak for mer stabilitet, Perfekt over bål. God helletut. Varetrekk medfølger.

Vekt 364 gr.

Volum 1,5 liter.

Mat-termos for tur og villmark.

Volum 2,0 liter.

Stor diameter for varm/kald mat.

Leveres i stålfarge.

255,-

395,-

Se også vårt AD gavesortiment i NVIO-shoppen http://nvio.adprofil.no/ Her har vi et spennende sortiment med mange forskjellige produkter. (Uten logo).

Vi vil oppdatere med nye produkter fortløpende, så følg med.

BESTILLING

Nr. 6-2016

Varene sendes som oppkravs sending ved kupongbestilling. Vennligst bruk blokkbokstaver.

FORNAVN ADRESSE POSTNR

ETTERNAVN

POSTSTED

E-POST(valgfritt) / TLF ANTALL

VARENAVN

FARGE

STR

ANTALL

VARENAVN

FARGE

STR

ANTALL

ANTALL

KOMMENTAR

VARENAVN

VARENAVN

Sendes til Aksess & Daylight AS, Verpetveien 30, 1540 Vestby. Kundetelefon: 64 98 05 10

FARGE

FARGE

STR

STR

ARIL 2017 //

Returadresse: P.B 1550 Sentrum0015 Oslo

veteranhjelp

Stiftelsen

vETERanER HJELPER vETERanER

Bilde: @instagramanders (Anders Nilsen)

Stiftelsen Veteranhjelp er opprettet for å kunne gi øyeblikkelig økonomisk hjelp til veteraner og nærmeste familie som befinner seg i en prekær økonomisk situasjon.

Vi har allerede hjulpet mange, men er avhengig av bidrag for å hjelpe flere veteraner.

Støtt oss med valgfritt beløp til konto nr. 7058 31 07302

40 VETERAN // APRIL 2017

vipps kan også benyttes: 25550