Veteran 3-19 by Veteran

NORGES ENESTE VETERANMAGASIN

VETERAN UTGIS AV NORGES VETERANFORBUND FOR INTERNASJONALE OPERASJONER // OKTOBER 2019

Fremtidens

forsvar Side 6-14

FREMTIDENS FORSVAR. Teknologiske nyvinninger som selvstyrte fly og roboter kan bli en del av hverdagen for mange soldater i fremtiden. Men for å vinne fred trenger vi fremdeles mennesker. Det sier kampsystemekspert Lorns Harald Bakstad ved Forsvarets forskningsinstitutt. g 07

Nr. 3-19 ISSN: 1894-1974 Utgiver: NVIO v/presidenten Bygning 60, P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo Redaktør: Hege Kofstad Tlf.: 412 33 448 e-post: hege.kofstad@nvio.no Neste nummer av Veteran (nr 4-2019) kommer ut ca 16. desember. Deadline 10. november. Forsidebilde: Starwars.com

GRENSELOSENE. Åge Aulie er en av de aller siste gjenlevende grenseloser. Han var også leder for Grenseloser- og Kurerers Forening i mange år, i likhet med sin far. Hele Aulie-familien opererte som grenseloser under krigen. g 18

SPEKTAKULÆR HELG. - Hvilken veteranhelg! sier Siri Rooseboom De Vries. Første helgen i september arrangerte NVIO Romsdal med hjelp av NVIO Sunnmøre en fantastisk helg i Åndalsnes g 26

UTDRAG FRA BOKA GRENSELOSENE.. Allerede fra krigens første dager var det folk som ønsket å flykte fra landet. Det var grenselosene som viste flyktninger veien over grensa. g 21

DYPDYKK I FINNMARK. I slutten av august arrangerte NVIO Battlefield Orientation Tour til Finnmark for å ta et dypdykk ned i områdets krigs- og etterkrigshistorie, og i Barentshavet. Tilbakemeldingene var gode. g 31

Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse Opplag: 9.000

NT PUNK RØ

VETERAN arbeider etter reedaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Fagpressen er en interesseorganiasasjon for seriøse fagblader og tidsskrifter i Norge.

VETERAN

O KTO B E R 2 0 1 9

g GENERALSEKRETÆREN

thor.lysenstoen@nvio.no

1000 NVIOarrangementer i året!

skrivende stund har Battlefield Orientation Tour Øst-Finnmark og to turer med Christian Radich akkurat gått av stabelen. Øst-Finnmark med pluss 25 grader i lufta kan vel ikke garanteres hvert år, men rundt en pluss 5 i havet er garantert. Mangfoldet i våre aktiviteter er stort, men at vi er oppe i totalt 1000 i året er det ikke så mange som vet om. Ellers så ser vi en utvikling nå hvor antallet veteraner avtar, fra en nesten 4.000 nye per år på 1990- tallet til under en tidel nå. Det totale antallet på gjenlevende veteraner er ca. 60.000, og av de er 10.000 under 40 år, så vi trenger nye ideer for rekruttering av de unge og ikke minst at de tas med på lokale arrangementer. I disse dager legges grunnlaget for en ny Stortingsmelding om veteraner hvor det skal gjøres opp en status for 10 år med veteranarbeid etter Stortingsmelding nr. 34 (2008- 09), Handlingsplanen «I tjeneste for Norge» (2011- 13), Oppfølgingsplanen «I tjeneste for Norge» (201717) og videreføringen av oppfølgingsplanen (2017- 19). Planen er å oversende denne til Stortinget for behandling i april neste år. Som tidligere vil den forklare veteranbegrepet i denne sammenhengen,

beskrive vår minnekultur, fakta om Norge i Internasjonale Operasjoner, 10 år med veteranpolitikk og ikke minst ta for seg videre kommunal og fylkeskommunal oppfølging, oppfølging i det sivile hjelpeapparatet, helse og omsorg, barn og familie. Veteranene som en ressurs og anerkjennelse Kompensasjon og erstatningsordninger. Det fortsatte tverrsektorielle samarbeidet. Dette arbeidet er garantisten for det fortsatte politiske fokuset på veteransaken. Det kunne nå vært fristende å overlate dette til «linjen», men det er etter NVIOs mening en del punkter som må følges opp. Den vil forhåpentligvis peke ut en klar kurs fremover. Arbeidsgruppen under Forsvarsdepartementet jobber nå med en innstilling til departementet ved årsskiftet om erstatnings- og kompensasjonsordningene med følgende mandat: Foreta en gjennomgang av de allerede eksisterende erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner • Gjøre en vurdering av om disse fungerer etter intensjonen • Vurdere behovet for å gjøre endrin ger i dagens erstatnings- og kom pensasjonsordninger, med en konkretisering av forslag til endringer

• Vurdere om det kan være hensiktsmessig å endre navnet på noen av dagens ytelser ut fra en vurdering av hensynet til anerkjennelse for denne personellgruppen • Vurdere behovet for en klageordning for veteraner som får saken sin behandlet etter forsvarsloven § 55. Eventuelle forslag til endringer i dagens regelverk skal ikke innebære en merkostnad for staten. Ellers så går tiden fort nå over kommunevalget og frem til Nasjonal Veterankonferanse i Kristiansand 5.-6. november 2019. Konferansen arrangeres så seint for å bla. kunne få med de nyvalgte kommunepolitikerne. Årets tema er ansvar og belastninger ved tjeneste i internasjonale operasjoner, ivaretakelse, oppfølging og betydningen av soldatens nærmeste familie og den kommunal ivaretakelse: metode, effekter og oppfølging. Ha en god høst! Mvh Thor Samhold, erfaring og styrke!

O KTO B E R 2 0 1 9

VETERAN

En kvinne inn

Therese Leerbeck Troppssjef 2. bataljon

Tidligere i år kunne vi lese at kun én av ti ledere i de 200 største selskapene i Norge er kvinner. Næringer som juss, finans og forsvar er alle sterkt preget av menn. Flere har derfor trappet opp bruken av virkemidler som måltall og kvotering. I Forsvaret har vi litt sporadisk tatt diskusjonen om kvotering – der den i stor grad dreies rundt fysiske krav. Men er holdninger og generalisering vel så viktig? Før sommeren kom Regjeringens pressemelding med målet om minimum 30 prosent av begge kjønn på krigsskolene og på befalsutdanning i Forsvaret1. Med artikler og debatt mellom Forsvarsminister, Lt. Wergeland, og forsvarskomitéens Anniken Huitfeldt stormet det et lite øyeblikk før vi slo oss til ro og tok ferie. Selv helt til jeg i slutten av juli bladde gjennom Dagbladets lørdagsutgave2, og leste avisens portrettintervju med tidligere forsvarsminister og nåværende

Ny og gammel sjef Hæren sammen med forsvarssjef Admiral Haakon Bruun-Hanssen under sjefsskifte på Bardufoss. Gjør vi rett i å ville ha kvinner med i dette bildet?

administrerende direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold. Devold blir i intervjuet spurt om hva hun tenker om at noen mener kvinner ikke egner seg som ledere. Devold svarer til dette at kvinner styrer annerledes. Hvordan annerledes, tenker jeg, hvorpå journalisten spør hvordan hun selv styrer, og Devold svarer at hun styrer som en mann, blant annet fordi hun ikke diskuterer ting i hjel før hun handler. Jeg leser avsnittet både to og tre ganger før jeg legger avisen vekk. For meg er dette helt feil. At en kvinnelig toppleder, et forbilde for flere kvinner (og sikkert menn), mener grunnen til at hun har lykkes er fordi hun leder som en mann, får meg til å stille spørsmål ved hvor lite bevisst vi er de tradisjonelle kjønnsrollene. Mener hun virkelig at det er typisk kvinner å diskutere ting i hjel før vi handler, akkurat som et stereotypisk gammelt symøte? Mener hun at jeg som kvinne leder på en grunnleggende annen måte som skiller meg fra de to andre troppssjefene i kompaniet fordi jeg er kvinne? Etter et par år på skolebenken med flere personlighetstester vet jeg fra både befalsskolen og Krigsskolen at det ikke er samsvar mellom kjønn og personlighetstrekk og egenskaper. Jeg vet at jeg leder som et resultat av (i store trekk) oppdragelse, personlige egenskaper og utdanning.

I Forsvaret teller vi kun 13 prosent militært tilsatte kvinner.

Hvorvidt jeg er handlekraftig eller diskuterer mer før jeg beslutter avhenger ikke av mitt kjønn. Kjønnsrollene i samfunnet bærer derimot med seg en del stereotypiske forventninger om hva som kjennetegner menn og hva som kjennetegner kvinner. Det er viktig i en debatt som dette å være klar over at det ikke finnes kvinnelige- og mannlige egenskaper. Derimot finnes det typiske feminine og maskuline egenskaper. Feminin følsomhet og evne til omsorg, maskulin dristighet, påståelighet, dominans og uavhengighet, kan alle ha tilknytning til biologiske kjønnsforskjeller, men bestemmes ut fra forskjeller i oppdragelse, rolleforventning og kultur.3 I Forsvaret teller vi kun 13 prosent militært tilsatte kvinner. Norges største advokatfirma teller fire prosent kvinnelige partnere. I finansbransjen er det dobbelt så mange mannlige som kvinnelige ledere4, og om lag 97 prosent av de som jobber i front-finans er menn5. Tallene taler for seg selv – det er for få kvinner

VETERAN

O KTO B E R 2 0 1 9

i bildet? – Det er nok lett å undervurdere de tradisjonelle holdningene til kjønnsroller. Selv merker jeg også at jeg har lett for å tenke at alle har muligheten dersom man bare vil, og at det å tilpasse seg miljøet er en del av jobben.

som søker seg til og/eller velger de øverste jobbene. Det virker som om vi er for vandt til å se menn ta de. Konsekvensene er flere, men blant annet er vi derfor også vant til at gode ledere er menn. Vi gjør som Krohn Devold – vi forbinder gode lederegenskaper med menn, fordi vi ikke har sett de hos nok kvinner – egenskaper som aldri har vært tilknyttet noe som helst kjønn. Handlekraft, for eksempel, er derfor ikke en mannlig lederegenskap. Det er en egenskap vi ser hos gode ledere. Ledere som tradisjonelt sett har vært menn. For et par år tilbake kartla FFI de vernepliktiges holdninger til kjønn og ledelse6. Ved å undersøke hvilket kjønn de anså som mest egnet til å være lagfører og troppssjef i Forsvaret, kunne rapporten fastslå at det første året i Forsvaret overbeviser soldatene om at menn er bedre egnet enn kvinner. Ved innrykk mente 16 prosent at menn var mest egnet, og der man skulle tro at andelen etter ni måneder gikk ned, ble den i stedet mer enn doblet. Som undersøkelsen konkluderer med er svarene om kvinnelige ledere i Forsvaret nedslående. En av de mulige forklaringene på undersøkelsen er vekten vi i Forsvaret ilegger fysikk. For soldater i førstegangstjeneste kan det de ser av fysikk og lederegenskaper oppleves som forenlig eller det samme. FFI viser også til at det kan være for få kvinnelige rollemodeller i avdelingene, og at det påvirker oppfatningen av hvilket kjønn som har de mest egnede lederegenskapene. Igjen ser vi at dersom normen er en slående majoritet mannlige ledere, vil det påvirke hvordan vi appellerer til om lag 28 prosent7 av rekrutteringsgrunnlaget til videre tjeneste. Et av argumentene som blir brukt for måltall og kvotering er Harvard-professor Rosabeth Kanters token-teori. Teorien

beskriver konsekvensen av å være minoritet i en gruppe. Den tar utgangspunkt i en fordeling på 85:15, der den største gruppen blir beskrevet som den dominerende gruppen, og gruppen på 15 prosent blir kalt tokens8. Kanters 15 prosent er tilnærmet lik Forsvarets 13 prosent, og dermed kan vi nok kjenne oss igjen i hennes atferdsmessige konsekvenser av det å være et markant mindretall. Hun beskriver konsekvenser som økt synlighet, polarisering og assimilasjon. I kort innebærer synlighet at man blir observert og lagt merke til fordi man stikker seg ut, der noen velger å motvirke dette ved å holde en lavere profil enn de ellers ville gjort. Andre kan oppleve økte forventinger til prestasjon fordi prestasjonen oppleves som mer synlig – en opplevelse mange kvinner i Forsvaret beskriver i både positiv og negativ forstand. Polarisering handler om ulikheter, som i ytterste konsekvens fører til at mindretallet blir ekskludert fra interne uformelle nettverk. På samme måte er dette også noe flere kvinner sier at de opplever i Forsvaret, der det for noen oppleves negativt og for andre likegyldig. Assimilasjon innebærer at mindretallet blir tvunget inn i karikerte roller for å passe inn blant majoriteten, og opplever barrierer for å få innflytelse over beslutninger i en gruppe. FFI beskriver denne type assimilasjon i rapporten Slik får Forsvaret flere kvinner. Jevnere kjønnsbalanse legger til rette for at begge kjønn får likere vilkår og aksept9, og et av FFIs viktigste funn er at økende kvinneandel bidrar til å endre kvinnenes rolle i Forsvaret til det bedre. Som det står skrevet i rapporten: «... mens man tidligere måtte ha «bein i nesa», «bli en av gutta» og passe inn i et maskulint miljø, ser vi nå at kvinnene kan delta på lik linje med gutta

uten å tilpasse seg en kultur utelukkende dominert av menn»10. Det er nok lett å undervurdere de tradisjonelle holdningene til kjønnsroller. Selv merker jeg også at jeg har lett for å tenke at alle har muligheten dersom man bare vil, og at det å tilpasse seg miljøet er en del av jobben. Jeg er også en av de som opplever kvotering som urettferdig overfor den tilnærmede likt kvalifiserte mannen som blir nedprioritert for en kvinne. Men når begrunnelsen for det økte måltallet er å sørge for at nok kvinner søker seg utdanning i Forsvaret, slik at vi ikke går glipp av halvparten av kompetansebasen i befolkningen, finnes det noe bedre motargument? I en ideell verden hadde vi ikke trengt midler som måltall og kvotering for å oppnå tilstrekkelig rekrutteringsgrunnlag til utdanning i Forsvaret. Men, så lenge vi er så få at det hevdes å gå ut over gjennomslagskraft og muligheter, trenger vi nok en målsetning om å gjøre det mer vanlig med kvinnelige ledere. Med rette bruk av virkemidler som hjelper oss raskere til målet og en ny normaltilstand.

Kilder: 1

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vil‐ha‐flere‐ kvinner‐i‐forsvaret/id2653103/ https://www.dagbladet.no/magasinet/barna‐hennes ‐var‐alene‐hjemme‐da‐truslene‐kom/71421780#dug StatusOK 3 https://www.stratagem.no/kvinner‐i‐forsvaret‐like stillingsterapi/ 4 https://www.finansforbundet.no/kvinnerifinans/ 5 https://kapital.no/naeringsliv/2018/03/megler kjempe‐jakter‐flere‐kvinner‐i‐finans 6 https://www.ffi.no/no/Rapporter/17‐00889.pdf 7 Prosentandel kvinner i førstegangstjeneste 8 https://www.magma.no/er‐kvinneandel‐viktig‐for‐ kvinners‐medvirkning‐og‐innflytelse‐i‐styrer 9 https://www.ffi.no/no/Rapporter/17‐00889.pdf, side 16 10 https://www.ffi.no/no/Aktuelle‐tema/Sider/Slik‐får‐ Forsvaret‐flere‐kvinner.aspx 2

I neste utgave skal Eirik Kristoffersens skrive innlegg. Kristoffersen ble i sommer utnevnt til ny sjef for Hæren. Han kom fra stillingen som sjef for Heimevernet og har blant annet lang operativ erfaring fra Hæren og spesialstyrkene. Han har tjenestegjort ute en rekke ganger.

VETERAN

O KTO B E R 2 0 1 9

Teknologiske nyvinninger som selvstyrte fly og roboter kan bli en del av hverdagen for mange soldater i fremtiden. Men for å vinne fred trenger vi fremdeles mennesker. Det sier kampsystemekspert Lorns Harald Bakstad ved Forsvarets forskningsinstitutt.

teknikere som jobber foran en PC? Og hvordan kommer hverdagen til å se ut for dem som er ute på oppdrag for FN og NATO? Trenger de i det hele tatt å dra ut, eller kan de sitte hjemme og styre våpen eller overvåkning ved hjelp av droner og selvstyrte fly?

i lever i et samfunn der nye teknologiske løsninger utvikles i en rasende fart og fører til store endringer i arbeids- og hverdagslivet. Denne teknologiutviklingen gjør også at nasjonenes trusselbilde er i hurtig endring. Det betyr at Forsvaret må være fleksible og raskt kunne svare med mottiltak gjennom å fremskaffe nye løsninger og anskaffe materiell. Jo større variasjon på mulige motstandere og omstendigheter, jo større fleksibilitet er nødvendig. Slik ny kompetanse og tekniske hjelpemidler vil ha stor innvirkning på hvordan soldatens hverdag vil bli i årene fremover. Kanskje vil soldater i fremtiden være

Vil bli mer automatisert Lorns Harald Bakstad, forskningsleder for kampsystemer ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), tror en av de største forskjellene vi vil se i fremtiden er en høyere grad av automatisering og et større behov for teknisk kompetanse: -Andelen av folk som springer med børsa si og skyter på andre vil helt klart bli lavere. Vi ser allerede at det er mindre antall hoder i en avdeling enn tidligere. Så en del av det soldater gjør vil bli mer automatisert, og vi vil trenge flere med teknisk bakgrunn som kan mekke og få ting til å virke. Roboter og dronesystemer hører til blant nyvinningene som har kommet. Forsvaret bruker for eksempel droner for å samle informasjon. Droner ble først brukt under første verdenskrig, og frem til andre verdenskrig ble de brukt til å trene skyttere på luftvernartilleri. Disse var egentlig bare store modellfly. Etter hvert har det blitt mulig å krympe P

FFI-forsker Lorns Harald Bakstad tester en ny nano-UAV, som FFI har vært med på å utvikle. Foto: FFI.

QQ elektronikken og få til nye tekniske

løsninger. Samtidig har toleransen for egne tap blitt lavere i vestlige samfunn. Slik har ubemannede luftfartøyer i dag blitt vanligere i militær sammenheng. Bakstad sier at vi nå også ser en trend ute i verden med bevæpning av ubemannede fly. Det skyldes at ubemannede systemer som er til stede når en situasjon oppstår, kan rekke å gjennomføre et angrep på oppdukkende mål. Han refererer til den engelske UAV (ubemannede luftfartøy)-sjargongen Dull, Dirty, Dangerous – kjedelig, skitten, farlig - når det gjelder bruken av slik teknologi. -Oppdrag som er lange og kjedelige, forurensede og har høy risiko, kan ha nytte av et førerløst fly. Ubemannede kjøretøy (UBV) gjør for eksempel at du kan sende forsyninger og slipper å bære ting. Det er egentlig ikke så forskjellig fra hva vi har gjort tidligere. Da sendte man folk med båt eller lastebil. Nå kan vi gjøre det der

det er høy risiko, sier han. Men Bakstad legger til at samtidig er det slik at om man trenger å frakte noe, har man aldri vært redd for å ta risiko i krig. -Så det er ikke så stor forskjell prinsipielt. Men for sjåføren i lastebilen er det en forskjell. Drevet av kommersielle krefter Bakstad sier den teknologiske utviklingen først og fremst er drevet av kommersielle krefter. -Alle plattformer i samfunnet er mer avanserte – det er mer elektronikk og mindre mekanikk enn før. Vi ser det samme i Forsvaret som i bilverdenen; det blir flere tekniske løsninger. Du trenger en elektroingeniør heller enn en sleggemekaniker. Og som i det sivile samfunnet har ting blitt enklere enn tidligere. -De som hadde en PC for 20 år siden husker at du kanskje trengte åtte CD-er og måtte sitte i evigheter å installere pro-

gramvare. Nå er det «power on» og så skjer det av seg selv. Da er spørsmålet – vil det samme skje i Forsvaret? Kanskje vil det etter hvert bli mindre teknikere igjen også. Han påpeker imidlertid at forsvarsindustrien ikke har kommet like langt som samfunnet ellers når det gjelder brukertilpasning. - I Forsvaret er det kanskje litt mer som for 15 år siden i det sivile. Utskiftingstakten er lavere og når det gjelder brukervennlighet er vi en del bakpå. Forsvarsutstyret er ganske gammelt. Men vi ser nye ting som innføres i Forsvaret som er lettere å bruke. Antallet av slike verktøy bestemmes imidlertid av hvordan trusselsituasjonen utvikler seg. Er det en lang periode med fred, slutter utviklingen. Når trusselbildet er høyt, dytter man ut nye ting, konstaterer Bakstad. Ifølge forskningslederen er en av de store forskjellene at vi i dag har våpen med lenger rekkevidde og kan følge med på P

Instruktør ved Luftforsvarets flytaktiske skole tester dronen Black Hornet.

QQ lenger avstander. I tillegg vil det

komme inn nyvinninger innen logistikk som UGV-er (ubemannede bakkekjøretøy). Nye sårbarheter Han fremhever at det er viktig å huske på at når man innfører noe nytt, kan det også oppstå nye sårbarheter. - Innfører du noe nytt, kan det bli en mulig sårbarhet. Hvor sårbart det blir vet man ikke før man har testet det. Vi kan også bli sårbare om de teknologiske løsningene ikke fungerer som de skal. Utviklingen kan også åpne opp for nye måter å føre krig på - som hyppigere dataangrep og elektronisk krigføring. -I Forsvaret er det alltid et rustningskappløp, så alle nye ting får et motsvar. Men elektronisk krigføring har vi drevet med siden vi fikk trådløs kommunikasjon. Man ødelegger for andre og beskytter sitt eget. Jo mer avhengig vi er av elektronikk for å sende informasjon, jo mer interessant er det for motparten. Har vi noe nytt, vil det komme et mottiltak mot det. Han tror også at å fjerne den menneskelige faktoren, kan gjøre oss mer sårbare for å miste informasjon. -Da trengs det mer robust kunstig intelligens. Dersom man oppnår dette, blir det nesten som å ha en person i flyet Fokus på ﬂeksibilitet Som en konsekvens av et raskere rustningskappløp, vil det også bli enda viktigere å være fleksibel. -Å ha evnen til omstilling og tilpassing vil bli en av de absolutt viktigste forutsetningene for en fremtidig forsvarsinstitusjon. Blant annet det å kunne tilpasse seg til hva motstanderen kommer med. Rustningskappløpet vil gå fortere og fortere. Det er fremdeles «sverd/skjold tilnærmingen» som gjelder – bare at det nå er litt større sverd og skjold. Eller så finner noen ut at det var bedre med et kort sverd likevel, og da må du tilpasse deg ellers taper du, sier forskningslederen. Han tror det vil være en stor utfordring om man har personell som ikke er i stand til å tilpasse seg eller materiell som ikke lett kan modifiseres. For en tenkende motstander vil alltid tilpasse seg deg, fastslår Brakstad og peker på Irak og Syria som eksempler. P

- Det er fremdeles «sverd/skjold tilnærmingen» som gjelder – bare at det nå er litt større sverd og skjold. Eller så finner noen ut at det var bedre med et kort sverd likevel, og da må du tilpasse deg ellers taper du.

VETERAN

O KTO B E R 2 0 1 9

-Spørsmålet om hvordan fremtiden vil se ut er noe vi stiller oss selv hver dag. Hvordan ser fremtidens stridsfelt ut; hva skjer når vi går over toppen; hvordan ser det ut?

-Det som fungerte i 2005 fungerte ikke i 2009. Så en motstander vil alltid tilpasse seg når ny teknisk utvikling drives av det sivile samfunnet. Man har ikke monopol på teknologi. Vi bruker mobiltelefonen til å lage nye ting, og det kan også andre gjøre. Man har skoler og universitetet i andre land også. Ting jevner seg ut. Men det er en utfordring om motparten har store industrielle ressurser og kapital. Kjøttvekt betyr noe til slutt – ikke bare den lureste dingsen. QQ

Utdanning i endring Tor-Erik Hanssen, dekan ved Forsvarets høgskole og ansvarlig for det faglige innholdet ved høgskolen, tror også at teknologi og fleksibilitet er nøkkelord for ti-

den fremover. -Krigens innerste vesen endrer seg ikke. Det er fortsatt kamp mot motstridende politiske viljer. Det som endrer seg er krigens karakter og ulike former - politiske eller teknologiske. Det blir større grad av usikkerhet og uklarhet, og vi må utvikle større breddeforståelse og kunne skifte endringsberedskap. Han forklarer at det er tre elementer som er med på å styre utdanningen - politikken, samfunnet og teknologien og at disse tre er gjensidig avhengige av hverandre. -Hvis jeg skal se noe inn i fremtiden, tror jeg vår fremste utfordring er å utvikle teknologisk forståelse. Hanssen forteller at Forsvarets høgskole

allerede har en egen bachelor i cybertek og at man på sikt samarbeider om å utvikle en mastergrad innenfor dette. I tillegg er det et ønske om å utvikle fundamentet i utdanningen til å bli mer naturvitenskapelig, og at den må ta for seg hvordan man absorberer og kommuniserer teknologi. -I dag er vi ikke gode nok til å absorbere den teknologiske utviklingen og omsette den til reell militær handling. Det første spørsmålet er å finne ny teknologi og følge den. Hvilke konsekvenser får den for krig og konflikt og militære operasjoner? Noe er tilsynelatende meget spennende, men får likevel ikke den innvirkningen vi trodde. Alt i krig er relativt. Hvis fienden med et meget enkelt grep

kan lage et mottiltak får det ikke den samme effekten. Mens små grep kan vise seg å få store innvirkninger ti år inn i tid. Vi har mange i Forsvaret som skal se i glasskulen – men vårt ansvar som utdanningsinstitusjon er å ha hodene som kan stille de rette operative spørsmålene, samt forstå relevansen av den teknologiske utviklingen i forhold til operasjonene. Vi trenger denne forståelsen, sier dekanen. Helt konkret forteller han at man på sikt vil ha rene cyberoffiserer. - Per i dag har vi cyberspesialister, men på sikt ønsker vi å ta det et steg videre og utvikle cyberoffiserer som skal kjøre cyberoperasjoner. Cyberfeltet er allerede likestilt med land-, sjø-, og luftoperasjoner

MUAS-operatør (UAV) fra Kavalerieskadronen 1 sin Patruljetropp i Panserbataljonen. Raven ble innført på grunn av et behov som dukket opp i Afghanistan. Taliban er flinke til å bruke lendet til skjul og dekning. Norske styrker hadde derfor problemer med å vite hvor de befant seg, og iverksatte derfor et hurtig prosjekt for å skaffe stridsteknisk UAV. Foto: FMS.

sier han. Trenger naturvitere Ifølge Hanssen er man også i ferd med å legge til rette for et bredere samfunns- og naturvitenskapelig grunnlag i utdanningen. -Men dette er mer utfordrende enn det vi forestilte oss. Teknologer og samfunnsvitere snakker ikke alltid samme P

språk, selv om de er offiserer. Vi har et skrikende behov om at de diskuterer problemene, men det viser seg å være vanskelig å føre de sammen og få svarene vi trenger. Dette er en utfordring vi ikke har vært tilstrekkelig oppmerksom på, sier han og påpeker at man i dag ønsker færre oppdelte avdelinger: -Fremtidens utfordringer er sammensatte. Kunnskap og utdanning er en utfordring fordi vi må klare å kombinere det samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige. Men Forsvaret sliter ifølge Hanssen med rekruttering av naturvitenskapelig interesserte mennesker – både gutter og jenter: -Særlig jenter. Dette er et gjennomgående trekk i samfunnsutviklingen. De som kommer har ikke tilstrekkelig ballast fra VGS for vårt formål. Utfordringen er at man må være villig til å ta en sammensatt utdanning. Når det gjelder fremtiden sier han at dette er noe han må tenke gjennom daglig: -Spørsmålet om hvordan fremtiden vil se ut er noe vi stiller oss selv det hver dag. Hvordan ser fremtidens stridsfelt ut; hva skjer når vi går over toppen; hvordan ser det ut? -Vi trener for noe det er vanskelig å forutsi. Vi kan ikke teste det og det er uklart på mange felt. Det er en rivende teknologisk utvikling, og vi vet ikke hva de reelle konsekvensene vil bli. Men vi jobber QQ

med det hver dag, avslutter Hanssen. Må også ha mennesker

Til tross for at noen av de potensielle framtidsscenarioene for krigføring kan skape assosiasjoner om en scene fra Star Wars, tror ikke Lorns Harald Bakstad at bakkesoldatens rolle vil bli utdatert med det første. -Krig er en form for menneskelig relasjon - eller en umenneskelig relasjon. Det skjer tilsynelatende mye nytt, men egentlig ganske lite. Krigen i Irak ligner veldig mye på 2. verdenskrig. Vi kriger – det er noen som ønsker å drepe deg, og slik går det frem og tilbake. Primærutstyret til en soldat er akkurat likt. Vi har fått litt bedre metallisk beskyttelse – det har vi i Vesten tatt oss råd til. Men vi er fremdeles like sårbare for en rifle fra 1800-tallet, hevder kampsystemeksperten. Han er imidlertid enig i at soldaten som primærkampplattform har blitt mindre med årene. I gamle dager sto soldaten med rifle for skytingen. Sånn er det ikke lenger. -Men det har ikke vært slik siden andre eller kanskje egentlig første verdenskrig, da man hadde kanoner og artilleri. Og om målet ikke bare er å slå i hjel alt du ser, men å oppnå fungerende samfunn, må soldatens rolle være menneskelig og man må ha interaksjon med andre mennesker i områdene.

- Det skjer tilsynelatende mye nytt, men egentlig ganske lite. Krigen i Irak ligner veldig mye på 2. verdenskrig.

Bakstad trekker frem at det i dag er mindre kulturforskjeller globalt; i dag vet de fleste i verden hva Coca Cola er for noe. -Men ikke alle land liker alt vi holder på med. Det er større grad av mulig kulturinnsikt på godt og vondt. Kanskje vil dette også påvirke soldatens rolle i fremtiden. -Så for å oppsummere tror jeg at noen kan sitte hjemme, men noen må dra ut for å vinne fred. Der må vi ha mennesker. Det er lett å legge et område øde på avstand. Vi har atombomber, men vi har ikke etablert fred med atombomber. Til slutt er det slik at for å opprettholde en lokal fungerende nasjon, må man sette inn bakkesoldater med andre mål enn bare ødeleggelse, avslutter forskningsleder Bakstad.

En filmfestival om

Krig og konflikt, fred og forsoning 21.–24. november, Elverum

Spesialarrangement for

VETERANER Fredag 22. november

Veteranrabatt på festivalpass: 400kr

Følg festivalen på Facebook og moviesonwar.no

Gjennom fire 책r har flere hundre norske soldater tjenestegjort i Irak. Her trener soldater fra NORTU 5 (Norwegian Task Unit) p책 책 evakuere s책rede med med et amerikansk Blackhawkhelikopter, i Al-Assad, i sommer. Foto: FMS.

O KTO B E R 2 0 1 9

VETERAN

Allerede fra krigens første dager var det folk som ønsket å flykte fra landet. Det var grenselosene som viste flyktninger veien over grensa. Grenselosene oppsøkte som regel ikke motstandsarbeidet selv, men var mennesker som tilfeldigvis bodde på strategiske steder. De var menn og kvinner som så et behov de følte seg forpliktet til å fylle.

VETERAN

O KTO B E R 2 0 1 9

Åge Aulie ved Bautaplassen på Årnes, som ble avduket ved frigjøringsjubileet i 1965. Foto: Tom Gustavsen

Grenselosene T

idvis var de også barn og ungdommer. Flyktningene var nordmenn, tyske desertører, jøder, russere, jugoslaver, polakker, unge, gamle, gravide, for å nevne noen. Noen var uvillige, de fleste dypt takknemlige. Som grenselos kunne man aldri vite hva som ventet i løpet av turen, som ofte tok flere dager. I alt var nærmere 1000 mennesker aktive som grenseloser, og til sammen hjalp de rundt 40 000 flyktninger over svenskegrensa. I Grenseloser- og Kurerers Forenings medlemsblad har medlemmene over en periode på nærmere 50 år sendt inn sine fortellinger som leserbrev. Mye av innholdet i boken "Grenselosene", som ble gitt ut i høst er basert på disse tidsskildringene. Åge Aulie er en av de aller siste gjenlevende grenseloser. Han var også le-

der for foreningen i mange år, i likhet med sin far. Hele Aulie-familien opererte som grenseloser under krigen. Åge og broren Ole var henholdsvis åtte og ti år da de begynte los-virksomheten i 1942. Mye av etterkrigslitteraturen har vært preget av en romantisering av dem som deltok i motstandsarbeidet. Det er først relativt nylig at man har begynt å stille kritiske spørsmål rundt denne virksomheten. Med historien om Aulie-familien ønsker forfatteren å fremstille en vanlig familie under krigen, og den belastningen de ble utsatt for som grenseloser. De er mennesker med sine styrker og svakheter, som vi alle. Grenselosene er fortellingen om helt vanlige mennesker – og deres utfordringer og heltegjerninger.

Foto: Ram Gupta

Pris 369,I salg nå!

Hjemmefronten tok æren, grenselosene hadde gitt alt, men ble glemt da freden kom Langs hele svenskegrensa bodde det nordmenn som under krigen loset flyktninger gjennom skog, over sjø og fjell, til tryggheten i Sverige. De var menn og kvinner, barn og ungdommer, omtrent tusen i alt. De meldte seg ikke til heltedåd. De var vanlige mennesker som bodde på strategiske steder og forstod at andres liv avhang av dem. Flyktningene var motstandsfolk, tyske desertører, jøder, russere, jugoslaver, polakker, syke, friske, unge, gamle eller gravide. Som grenselos kunne man aldri vite hva som ventet i løpet av turen, som ofte tok flere dager. Alltid med frykten for å bli oppdaget av grensepolitiet, av tyske soldater eller å bli infiltrert av falsk hjemmefront. Det var dødsstraff for å hjelpe flyktninger over grensa. Nervepresset var enormt. Men der andre motstandsfolk ble helter etter krigen, ble losenes innsats hverken anerkjent eller husket.

«Et verdifullt supplement til norsk krigshistorie.» HANS FREDRIK DAHL

VETERAN

O KTO B E R 2 0 1 9

Åge og Ole i arbeid sammen med Blakken på gården på Røa.

Utdrag fra boken «Grenselosene» Agnes

Nes i Akershus, vinteren 1942

gnes Aulie er redd for mørket. Da ektemannen Einar i januar 1942 spør om hun kan frakte fire flyktninger fra Røa til Seterstøa, to mil unna, er det eneste ordet som står i hodet på henne, «nei». Hun tenker på vintermørket, på guttene på åtte og ti, på faren

for å bli tatt. Alt i henne stritter imot. Bruene over Vormsund og Årnes er ofte bevoktet, og denne første delen av ruta er også den med høyest risiko. Faren for at Agnes skal bli stoppet er betydelig mindre enn at han skal bli det, mener Einar. Ingen kommer til å tro at hun, en kvinne, er ute i illegalt ærend. Dessuten har presset på ruta fortsatt å øke. Einar får det ikke til alene. Han skal overta losingen et sted lenger inne på skogen. Agnes må til pers. Halv ti om kvelden klatrer hun og

fire flyktninger opp i sleden og setter kurs mot Seterstøa. Bare denne ene gangen, sier hun til seg selv om og om igjen, som et mantra. Blakken skritter stødig og trofast i snøen, som om det er en helt vanlig tur. Selv om de fem i sleden ikke snakker så mye sammen, er det et visst selskap i dem der de farer frem i vinteren. Det er sprengkaldt og over 20 minusgrader. De passerer brua over Vormsund, fortsetter den drøye mila ned til Seterstøa over Glomma, passerer jernbanen P

O KTO B E R 2 0 1 9

VETERAN

Norske Grenselosers Museum, som holder til i den gamle skolestua på Skjølåbråten ved innsjøen Skjervangen i Eidskog, formidler historien om grenselosene og flyktningetrafikken i området under krigen. Foto: Dag Olav Brækkan via lokalhistoriewiki.no

og oppsøker kontaktmannen Bjarne Vinju, som skal ta flyktningene videre mot Sverige. Instinktet sier Agnes at hun må ta en annen vei tilbake. Vinju tipser henne om en snarvei som fører rett til brua ved Vormsund. I mørket alene med Blakken er Agnes livredd. Frykten har tatt tak i henne, og bak hver snøhaug synes hun at hun ser noe som ligger på lur. Med isnende nordavind rett imot mister hun veien. Klokka er blitt langt over midnatt. Hun tenker på guttene som ligger og sover alene hjemme, og bekymrer seg for at de skal våkne og være redde. Hun er sint på Einar som har tvunget henne ut. Bortkommet i natten klarer hun ikke se det store bildet. Klarer ikke å se det store i at hun må forlate guttene for å hjelpe andre. Bare denne ene gangen, tenker hun igjen. Hun stopper Blakken og klatrer ut av sleden. Hun må tråkke rundt i snøfonna for å snu den og kjøre tilbake den veien hun kom. Støvlene fylles av snø når hun QQ

synker nedi til knærne. Da hun omsider er på riktig vei igjen, er hun gjennomfrossen. Hun tuller rundt seg det hun har av skjerf, og tenker at hun sikkert ser ut som en gammel dame der hun sitter. Egentlig fyller hun tjueåtte om noen uker. Hun stopper på et hogstfelt og stjeler ved. Da hun endelig er fremme i stallen, tar hun seletøyet av hesten, klapper ham kjærlig og hvisker i øret hans: – Aldri mer slike turer, Blakken, på deg og meg. Aldri! I huset er alt stille. Agnes lister seg opp trappen til guttene. De ligger og sover. Endelig kan hun puste ut og gråte fritt. Hulkende og med tårene strømmende nedover kinnene går hun ut igjen for å hogge veden hun har stjålet. Det er ikke annen brensel på gården. Strømpene er ist fast i skoene. I det minste får hun varmen i seg. Det skal bli mange slike turer for Agnes utover vinteren, og i resten av 1942, -43 og -44. Ofte så mye som to turer i uken.

Einar Aulie i uniform.

VETERAN

O KTO B E R 2 0 1 9

Ole (t.v.) og Åge Aulie noen år etter krigen.

Grensebarn i grenseland Nes i Akershus, sommeren 1942

ge Aulie sitter på sykkelen og sover i fart. Kveldsola trenger seg gjennom bjørkeløvet og kaster en spraglete skygge over skogsveien. Det tar ikke mange sekunder fra søvnen tar ham til sykkelen krenger mot høyre. Ikke engang sammenstøtet med underlaget vekker ham. Han blir liggende livløs i bunnen av grøfta med sykkelen over seg. Ole er borte hos ham i et byks, redd for at lillebroren har skadet seg. Men idet han tar i Åge, slår han opp øynene. Han sov bare fortsatt. Ole retter seg opp og blir stående utålmodig i sommerkvelden og vente mens broren gnir seg søvnig i øynene og kaver seg opp på sykkelen igjen. Det er andre gang Åge har sovnet og falt av sykkelen bare på denne turen. Forrige gang kjørte han rett inn i planet på en lastebil. Nå er de heldigvis snart

hjemme, bare to kilometer igjen. De to guttene kommer fra Bjørknes, hvor de har hentet sykler som flyktninger har lagt fra seg på vei til Sverige. Etter Bjørknes er det slutt på skogsveien, og flyktningene må ta beina fatt de siste milene til grensa. Syklene som hoper seg opp, må sykles vekk igjen. Tyskere og norske nazisympatisører ville ha hevet både ett og to øyenbryn hvis de kom over et arsenal med sykler i skogbrynet. Ofte sitter Åge og Ole på med en varebil ned, og sykler de tre milene hjem igjen. Som regel sent om kvelden eller om natten sånn at de ikke blir sett av noen. Til tross for at det er ulovlig å sykle uten lys, er det akkurat det de to gjør. De er alltid nervøse for å bli stoppet, og ofte – som i kveld – dødsens trøtte. På dagen må de på skolen. Ingenting kan vitne om et liv utenom det vanlige. Men de nattlige eskapadene krever sitt. Åges sidemann på skolen, Torbjørn, lurer nok på hvorfor skolekameraten alltid er så trøtt. Men han spør aldri. Åge og Ole begynner som grenseloser høsten 1942. Det er mange ting smågutter kan bidra med som voksne ikke

kan gjøre ubemerket. Og oppgaveneøker i omfang. De to opererer stort sett sammen. En annen oppgave er å sykle ned til vaktposter i nærheten for å se om det er noen på vakt. En tredje er å hente flyktninger som kommer med bussen og ta dem med hjem til gården. Flyktningene som kommer med bussen til Nybakk, har ikke grensebeboerbevis. Det er siste stopp før grensesonen. Sjansene for å bli stoppet og sjekket til fots er betydelig mindre enn på bussen. På Nybakk blir flyktninger ofte møtt av to guttunger og vist veien til gården på Røa. Når guttene har syklet ned til busstasjonen, to og en halv mil hjemmefra, ser de etter folk med NS-avisen «Signal». Selv har de samme avis synlig, ofte liggende på bagasjebrettet. Slik gjenkjenner de hverandre, de to unge grenselosene og flyktningene. På vei hjem sykler guttene i god avstand. Andre ganger når det er snø eller is, går de på beina eller på ski. Ikke på noe tidspunkt snakker de til hverandre eller gir til kjenne at de er flyktningeloser og flyktninger. Vel fremme på gården får flyktningene som regel mat og hvile før reisen videre mot Sverige. P

O KTO B E R 2 0 1 9

VETERAN

QQ Ofte blir de boende et par dager også.

På det neste strekket får flyktningene, når årstiden tillater det, tilbud om å låne sykler. Det er disse syklene som er guttenes oppgave å hente igjen. I de travleste periodene kan det komme et tjuetalls flyktninger innom Auliegården i løpet av en uke. Noen på bussen, andre i bil. Barna på Bjørknes, Karsten og Arve, er jevngamle med Aulie-brødrene. De jobber også med sykkeltransporten, men til tider er det umulig for guttene å holde unna. Mer enn én gang har John Bjørknes måttet grave en midlertidig sykkelgrav. Da bestefar Bjørknes en dag feller en stor bjørk, som treffer rett over sykkelhaugen, blir han mildt sagt overrasket. Det er ikke uvanlig at man selv innad i familien ikke forteller hva slags ulovligheter man holder på med. Bjørknesfamilien har bestemt seg for «å spare de eldste», som bor på gården på andre siden av veien. Nå tråkker gamle Bjørknes rett gjennom baret og ned på syklene. Han karer resten av baret bort og kommer ganske forundret hjem til sønnen. – Je har fønni en hel del med sykler å je, sier han. – Ja, svarer sønnen. – Je veit om dom,

men si itte noe om det. Aulie-guttene henter også sykler fra andre steder i området, stort sett på Disenå og Seterstøa. Det er ikke få mil de to kan tilbakelegge en sen kveld eller en natt. Dette er ikke vanlige distanser for guttunger, men de forsøker og får det til. Men det har sin pris. Minstegutten Åge er bare skinn og bein. Det henger igjen mange år, og etter krigen får han tilnavnet Belsen-fangen på skolen. Syklene blir lagret på låven hos Aulie, klar for utlån til nye flyktninger. Like ille som lengden på sykkelturene, er ofte mørket. De to guttene er begge mørkeredde, som moren. Om vinteren deler familien ofte opp grupper med flyktninger hvis det er mer enn fem–seks stykker. Da må en av guttene gå ned til Vormsund med dem på ski, der en ny grenselos overtar. De to blir gode skiløpere. Når de er ute med flyktninger, er de livende redde for tyske soldater. Enhver skygge får Oles hjerte til å hamre hardt i brystet. For eksempel hans egen skygge på skaren når det er godt skiføre. Det går i det minste med gnistrende fart i skisporet. Det er ikke vanlig at barn blir involvert i illegalt arbeid i den grad Åge og Ole

nå er blitt. Men på gården er det stadig folk som kommer og går, og guttene er store nok til å stille spørsmål. Å holde det illegale arbeidet skjult for dem virker fåfengt. Foreldrene er redde for at guttene skal avsløre noe uten å tenke på det. Einar og Agnes velger derfor å være åpne om det illegale arbeidet, og gradvis også involvere dem, selv om særlig Agnes er motvillig. Siden Einar er så mye borte, faller mye av arbeidet på gården på guttene. Særlig eldstegutten Ole må steppe inn for faren. Om vinteren må de hente vann. Hver dag må Ole og Agnes kjøre to tønner med vann til seg selv og dyra på gården. Arbeidet er tungt. Det er lite, eller intet, rom for lek. Redselen er alltid der. Redselen for å bli tatt selv, men i enda større grad redselen for at noe skal skje med foreldrene. De har hørt om Grini, og etter hvert også om konsentrasjonsleirene og rykter om hva som skjer der. Ansvaret Åge og Ole kjenner over å vite så mye som de gjør, om hva som ville skjedd hvis de blir tatt inn til avhør, hviler tungt på dem. Det er to alvorlige og slitne gutter som bor på Røa fra og med høsten 1942.

Flere flyktningeruter er i dag godt skiltet hele veien fra Oslo til Sverige. Foto: Anja Heie, Riksantikvaren.

VETERAN

O KTO B E R 2 0 1 9

ORGANISASJONSNYTT S. 25-37 SPEKTAKULÆR HELG I ÅNDALSNES »» ARENDAL – EN VIKTIG ARENA »» FN-SAMLING PÅ KJEVIK »» VETERANSKØYTA MØTTE KONGEPARET »» DYPDYKK I FINNMARK »» BLINKSKUDD FOR VETERANENE »» KRIGSVETERAN HEDRET PÅ HEISTADMOEN »» FØRSTEREIS TIL DYREPARKEN »» PIRATER PÅ TUR »»

O KTO B E R 2 0 1 9

VETERAN

g ORGANISASJON

Store og små er klare for tur!

Spektakulær helg i Åndalsnes NVIO ROMSDAL: - Hvilken veteranhelg! sier Siri Rooseboom De Vries. Første helgen i september arrangerte NVIO Romsdal med hjelp av NVIO Sunnmøre en fantastisk helg i Åndalsnes. 90 veteraner med stort og smått, barn og hunder hadde funnet veien til Setnesmoen leir og de aller fleste hadde som mål å komme seg over Romsdalseggen på lørdag, eller delta på aktivitetene i leiren. Fredag var det innlosjering og kjappe instruksjoner fra major Hatlelid, sjef HV11, etterfulgt av foredrag med Torgeir Næss fra Rauma historielag. Det skulle vise seg at det var mange spennende historier fra området, både før-, under- og etter krigen. Spennende og ikke minst rørende ble det også å

høre på Melinda D. Munoz, master sergeant i U.S. Marine Corps som hadde tatt turen for å fortelle om hvordan det er å være veteran i USA, til stadighet på reisefot og hvilke inntrykk og mennesker som hun fortsatt husker fra ulike land og oppdrag. Det ble også spesielt å høre Vebjørn Balle, som er lensmann i Vestnes og Rauma, fortelle om da han var på Siem Pilot i regi av Kripos, og om hvilke utfordringer det var å redde båtflyktninger i overfylte båter og hvor kyniske menneskesmuglere er. Det faglige denne kvelden ble rundet av med to damer fra DNT og Tindesenteret i Åndalsnes, som hadde både tips til turen og morsomme historier om turister (kunne man bli hentet i taxi på Romsdalseggen?). Fredagskvelden inneholdt også grillmat fra Pekka og Veteran møter veteran. Og selv om det regnet holdt noen ut lenger enn andre - sånn er det alltid. Setnesmoen ligger midt i et spektakulært

område, og selv med regn hele natten, våknet alle til solglimt, oppholdsvær og litt tåke. Med nesten 90 deltagere må det nødvendigvis bli litt strekk i feltet og ulikt tempo. Men det var både fortropp og baktropp, og mange ventet på hverandre, mens andre løp litt frem og tilbake. Turen var spektakulær og været var skiftende. Dette førte til at utsikten ble variabel til tider. - Men noen ganger var det helt ok at vi ikke så hvor bratt eller høyt det var, sier Rooseboom De Vries. Alle var i godt humør, og delte både kaffe, kjeks og sjokolade. Andre mistet sålen allerede på vei opp og måtte gå med alternativ sokk/teip og sko resten av turen. Barna var råtøffe, hundene fikset det aller meste og noen av damene småkranglet seg i gjennom de smaleste og bratteste partiene. For en opplevelse, og for en tur! Alle deltagere fikk lue fra Romsdalseggen, og mange bar

VETERAN

g ORGANISASJON

Tåke omkranset turgåerne et øyeblikk.

den med stolthet dagen etter. Lørdagskvelden med felles middag ble en hyggelig sosial seanse hvor flere kjente på kroppen og gikk litt rart, men det er godt å kjenne at man har vært i bevegelse. Det sosiale fortsatte utover kvelden, men det var en del som fulgte barna og la seg tidligere enn andre lørdager kanskje? Og de aller sprekeste hadde selvsagt ikke problemer med noe som helst og holdt ut i flere timer. Jeg oppfordrer alle som ønsker en spektakulær helg til å bli med på denne turen neste år! sier Rooseboom De Vries.

Familien Hatlelid Larsen, med mamma Bente Hatlelid (veteran) og døtrene Nicoline (8 år) og Rasmus (6 år) og pappa Lars Jørgen Larsen som stilte med teip og sokker rundt skoene.

O KTO B E R 2 0 1 9

VETERAN

g ORGANISASJON

En viktig arena NVIO I AGDER: NVIO har vært på arendalsuka for å fremme veteransaken, og diskutere og lære av både veteraner, politikere og andre organisasjoner. Ikke minst lokalforeningene. Arendalsuka er en politisk festival som består av flere hundre arrangementer i løpet av en uke. Målet er å løfte viktige tema i samfunnet vårt. Det er også en viktig møteplass for både politikere, fagforeninger og organisasjoner. Jeg vil gjerne få trekke frem lokalforeningens innsats, sier styremedlem Helene Hilmarsen. - NVIO avd. Aust-Agder med støtte fra NVIO avd. Kristiansand sto på stand hele uken. En fantastisk innsats! sier hun.

Hilmarsen var tilstede fra NVIO sentralt, sammen med president Dag-Magne Lunde og kameratstøtteleder Anders Aks. - Det jeg sitter igjen med, er først og fremst gode samtaler med flere viktige bidragsytere til veteransaken, blant annet Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, sier Hilmarsen. I tillegg til disse aktivitetene inviterte NVIO til pølselunsj i sjømannsforeningen på onsdagen, hvor både Espen Haugeland, en av de høyest dekorerte soldatene i Norge, og

Helene Hilmarsen holdt personlige foredrag om sine erfaringer fra internasjonale operasjoner. Mange kom for å høre på, både veteraner og diverse politiske aktører var tilstede. - Arendalsuka er en viktig møtearena for å fremme veteransaken, i tillegg til at vi sentralt har mulighet til å komme oss ut og bli bedre kjent med lokalforeningene. Vi har møtt mange flotte folk, både veteraner, politikere og andre organisasjoner, og både diskutert og lært mye, avslutter Hilmarsen.

FN-samling på Kjevik I slutten av mai inviterte troppssjef Knut Erik Haugen sine karer til «troppens helg», ved Luftforsvarets skolesenter, på Kjevik. - Av troppens opprinnelige medlemmer (39 mann) fra 1979, i tropp 3, kp B, NORBATT III, møtte det 13 stykker, samt en uunnværlig kar fra kp-staben, vår gode kompaniskriver. Det ble det mimret og fortalt, gjenfortalt og skrønt litt. Det ble mye latter, men også tid for ettertanke knyttet til alvorlige hendelser i Libanon, tanker om enkeltskjebner, og ikke minst tid til å minnes våre åtte nå avdøde tropps-kamerater, sier Gunnar Aarseth. Vi ble ved hjemkomsten, høsten 1979, sendt hver til vårt, og «debriefing» var vel ikke-eksisterende i Forsvaret den gangen. Derfor kan vel samlingen på mange måter betraktes som en noe forsinket intern evaluering av troppens tid i Kafer Hammam, Kafer Chouba og Chebaa. Ideen om samlingen kom da flere av troppens medlemmer deltok på en utmerket kompanisamling, ved

Forsvarets veteransenter, på Bæreia ved Kongsvinger, sommeren 2018. Troppen opplevde under sine seks måneder i 1979, flere hendelser som har preget mange i ettertid, blant annet «Svingslaget», som ble etterhvert et kjent begrep for mange libanonfarere. - Det ble også tid til en fin omvisning ved

senteret på Kjevik. Alle deltakerne satt stor pris på den gode servicen som Luftforsvarets skolesenteret viste oss, og både forlegning og forpleining var av ypperste sort. Etter en flott helg på Kjevik dro alle hver til sitt, med mange gode minner og et godt bevart kameratskap. Det planlegges nye samlinger i tropp 3, sier Aarseth.

VETERAN

Forsvarets Veteran Tjeneste og NVIO avd. Voss inviterer veteraner m/ følge til «Smalahovetreff» på Voss.

O KTO B E R 2 0 1 9

Påmelding og valg av type overnatting gjøres ved kjøp av billetter. FØLG LINK PÅ FB

19. oktober kl. 18:00 på Bømoen, Voss. Pris pr pers: 250,-

PROGRAM 18:00 Fremmøte «Manskapsmessa» 18:30 Velkommen til Bømoen 19:00 Smalahove serveres -salg av drikke

Eller kopier denne til nettleser.

https://nviovoss.portal.styreweb.com/arrange ment/ArrangementSession2?ID=e76gFA

For informasjon ring: Bjørn Otto, 908 38 779 Bernt Ove, 473 72 014

20:45 Samling i «Østre Messe» 21:00 Foredrag 22:00 Veterans Rock 23:30 Sosialt samvær 02:00 Tappenstrek MENY Smalahove m/ tilbehør «Pysepylsa» Åpen bar 20:45 til 01:00 Overnatting for tilreisende i forlegning, Bømoen Leir Påmelding og bestilling av overnatting innen 10. oktober 2019

Eller kontakt NVIO, avd. Voss og omland på mail: post@voss.nvio.no

O KTO B E R 2 0 1 9

VETERAN

g ORGANISASJON

Veteranskøyta møtte kongeparet

Ægirsdòttir i fantastiske omgivelser.

NVIO VOSS: I juni kom kongeparet på besøk til Granvin med Kongeskipet Norge. Det var sjølvsagt noko Veteranskøyta med «mannskap» ville vere med på. Til tross for at dette var midt i ei arbeidsveke og at nesten heile dagen gjekk med så vart fem veteranar med. - Me inviterte og med Veterankontakten i Voss som umiddelbart takka ja og som i tillegg stilte opp med utstyr for filming og fotografering undervegs, seier Atle Kronstad. Ca kl 09.00 møtte de opp i Folkedal der Veteranskøyta Ægirsdòttir ligg til kai. Det vart lasta om bord kaffi og litt kaffimat samstundes som skøyta vart klargjort til avgang. Og som alltid starta skøyta velvillig ved første trykk på startknappen. Veteranane kasta loss og starta på turen utover Granvinsfjorden for å møte kongeskipet. - Omtrent midt mellom Folkedal og Kvanndal såg me kongeskipet koma mot oss. Det var fylgt av nokre mindre båtar samt KNM

Måløy. Me lot desse passere før me snudde og la oss på styrbord side for kongeskipet innover Granvinsfjorden. Turen innover fjorden kunne vel knapt ha vore betre enn denne dagen. Nesten heilt vindstille, blå fjord og sol frå ein nesten skyfri himmel. - At tryggleiken for Kongeparet under turen vart ivaretatt , merka me då det plutselig dukka opp ein liten gummibåt ved sida av båten vår. Denne var nok sendt ut frå KNM Måløy, men etter å ha hatt ein hyggelig liten konversasjon der eg blant anna inviterte dei på kaffi, takka dei høflig nei og forsvann like fort som dei kom. Kanskje det at alle hadde caps merka med veteran og at skøyta hadde flagg og vimpel med NVIO logo hadde litt å seie, seier Kronstad. Innover mot Granvin senka kongeskipet farten og sjøsetta to sjaluppar, ein på kvar side på skipet. Desse fylgde skipet og la seg inn til kongeskipet då dette hadde stoppa heilt opp. -Me var heldigvis på rett side og fekk sjå kongeparet gå om bord i sjaluppen og at

dei vart frakta til kai i Granvin, sier Kronstad. Ægirsdòttir la seg inntil kaien i Granvin og venta. Den hyggelege politikvinna på kaien hadde og hatt utenlandstjeneste, så ho vart sjølvsagt invitert til kaffitreff i NVIO Voss sitt lokale i vakta på Bømoen kvar torsdag kl. 19.00. På vei tilbake til kongeskipet, kun nokre meter frå oss snudde både Konge og Dronning seg og vinka til veteranane! Då kongeparet var vel om bord i kongeskipet starta veteranskøyta opp og kasta loss frå kaien i Granvin. Kongeskipet først, så følgde Ægirsdòttir på bak. - Ved Folkedal senka me farten, takka for oss og lot Kongeskipet Norge med følge fortsette turen mot Ulvik. Me hadde hatt ein meget god dag på sjøen med Veteranskøyta Ægirsdòttir. Og eg vil avslutte med å nemne at me er heldige her i Norge som har eit slikt fantastisk kongepar. Takk for turen! seier Atle Kronstad. PS. Du kan følgje «Veteranskøyta Ægirsdòttir» på facebook!

VETERAN

O KTO B E R 2 0 1 9

g ORGANISASJON

Dypdykk i Finnmark

NVIO: I slutten av august arrangerte NVIO Battlefield Orientation Tour til Finnmark for å ta et dypdykk ned i områdets krigs- og etterkrigshistorie, og i Barentshavet. Tilbakemeldingene var gode. - NVIO må fortsette å tilrettelegge slike turer for her treffes veteraner i alle aldre og vi får nye venner og lærer masse om krigen og etterkrigsårene i vårt flotte land, sa en deltager. Et av målene for turen var Grense Jacobselv, hvor mange tok et bad i Barentshavet til tross for fem stive grader! Belønningen ble kongekrabbe som gruppas eminente guide, Harald Enebakk, hadde tatt med. - Denne turen hjalp en kropp som sliter med å «leve» i en sosial setting over flere dager. Dette har vært tipp topp, sa en annen deltager. Med på turen var blant annet Knut Østbøll som tidligere har vært stasjonssjef på russergrensa. – Det er veldig morsomt å være på gamle stier, sier han.

O KTO B E R 2 0 1 9

VETERAN

g ORGANISASJON

Blinkskudd for veteranene

NVIO MOSJØEN: HV-14 inviterte veteraner og familie til en dag med informasjon og våpendemonstrasjon lørdag 15. juni på Drevjamoen leir. 45 personer i alle aldre møtte opp. - Aldri har interessen vært større, sier sekretær i NVIO Mosjøen, Trond Erik Vollen. Major Svein Richard Rogne snakket om Heimevernets arbeid og om viktigheten av tilstedeværelse i nærmiljøet. Under kyndig ledelse av major Rogne og sersjant Geir Ola Frikstad fikk de påmeldte prøve alle våpnene. Det kriblet litt for noen og enhver ettersom de fikk prøve noen skuddsalver med både pistol og maskingevær. Også 12,7 mm skarpskytterrifle måtte prøves. Demonstrasjon av 84 mm rekylfri kanon og likeså sprengladning ble også gjennomført. Etter skytingen var bordet dekket på messa for et velfortjent koldtbord. Kjøkkensjef Karl Inge Andersen og lærling

Sten Jacob Johansen hadde ordnet til en flott lunsj med mat for alle aldersklasser. - Alle fra HV-14 fikk en velfortjent applaus

for den fantastiske dagen de hadde gitt de frammøtte. Det hele var en innertier, sier Vollen.

VETERAN

O KTO B E R 2 0 1 9

g ORGANISASJON

Krigsveteran hedret på Heistadmoen

Fra venstre: Oblt Morten Sundal, Henrik Østerud, Hans Østerud, ordfører Ann S Fjerdingstad, sjefsersjant Torleif Nordhus.

NVIO KONGSBERG: Hans Østerud fra Øvre Eiker, ble i sommer hedret med deltagermedaljen med diplom signert av H.M. Kong Harald for sin tjeneste i Polititroppene under 2. verdenskrig. Østerud fikk sin utdannelse og trening i Polititroppene i Sverige, og gikk inn i Norge i maidagene i 1945. På slutten av krigen var Hans Østerud en ung mann. Hans ble 18 år i mai 1944, og måtte i den perioden holde seg skjult for ikke å bli utskrevet til tysk arbeid, og i verste fall sendt til østfronten. Han har fortalt at hans mor ikke ga ham lov til å sove hjemme på nettene, men i skogen, da det var på natten tyskerne ofte kom for å hente norske unge menn. Hans endte senere opp i Oslo, hvor han gjemte seg på et loft på Briskeby.

Han var i Oslo under de alliertes bombing av Gestapos hovedkvarter Victoria Terrasse nyttårsaften 1944. Han så grusomhetene og det totale kaos i Oslos gater etter bombingen, der 84 sivile nordmenn ble drept. Etter dette fikk Hans hjelp av hjemmefronten til å flykte til Sverige. Forsvarets veterantjeneste (FVT) har gjennom Kjesäter-kartoteket kunnet bekrefte at Hans Østerud ankom Sverige den 31.01.1945. Hans var motorsykkelkyndig, og fungerte som ordonnans i kompaniet sitt i Polititroppene, og kjørte bakerst i avdelingen i blomsterregnet opp Karl Johan den 8. mai 1945. Han forteller at sykkelen var helt tildekt med blomster, og at dette er et minne han aldri vil glemme. Hans Østerud var også med å ta imot Kronprins Olav på Honnørbrygga 13. mai 1945. - Mange har ofret mye, og noen har ofret alt i

tjeneste for konge og fedreland. Det er viktig at vi som kommer etter evner å bringe videre de historier og den lærdom, både fra 2. verdenskrig og senere operasjoner, vi som nasjon kan ta med oss til kommende generasjoner. En markering og heder i anerkjennelse for deres innsats for nasjonen Norge er en viktig del av dette, selv om dette skjer flere år etter, så er det like viktig uansett. Det var en stor ære for Oblt. Morten Sundal, på vegne av H.M. Kongen å dele ut Deltagermedaljen til Hans Østerud, sier leder i NVIO avd. Kongsberg, Henning Martiniussen. Under seremonien på Heistadmoen deltok også barnebarn, NVIO, ordfører i Øvre Eiker, venner og ansatte på Heistadmoen. Østerud fikk samtidig overrakt av leder i NVIO Kongsberg en bok om FNtjenesten i Midt-Østen på 50-og 60-tallet.

O KTO B E R 2 0 1 9

VETERAN

g ORGANISASJON

Førstereis til Dyreparken

Gøy for små og store i Abra Havn.

NVIO AGDER: Arnfinn Røe har vært medlem i NVIO i underkant av et år. Da NVIO-avdelingene i Agder inviterte veteraner og veteranfamilier til Dyreparken i Kristiansand, ble han med. - Dette er det første arrangementet jeg har deltatt på. Jeg er her sammen med sønnen min og hans kamerat. De har kost seg veldig, og jeg har kost meg veldig. Blant annet var jeg med på et veterantreff i går, der jeg traff andre veteraner. Det er ikke så ofte jeg har hatt mulighet til det etter tjenesten, og det var rett og slett veldig hyggelig å mimre litt og snakke litt om både felles og forskjellige opplevelser, sier han.

Arnfinn hørte om NVIO da han var på gjensynstreff på Bæreia. – Jeg visste ikke noe om organisasjonen fra før, men det virker veldig alright, sier han og ser smilende rundt seg, der han sitter i dyreparkens badeland. .Selv beholder han klærne på, mens guttene boltrer seg i vannet. - Jeg syns opplegget er veldig bra. Favoritten min har nok vært å møte alle dyrene i dyreparken, men jeg synes hele opplegget i Abra Havn, der vi bor, er veldig bra. Jeg har i det hele tatt følt meg veldig godt ivaretatt, med flotte rom og fulle kjøleskap. Arrangørene har virkelig gjort en god jobb for at vi skal trives, sier han. Arnfinn Røe koser seg i dyreparkens badeland.

VETERAN

O KTO B E R 2 0 1 9

g ORGANISASJON

Pirater på tur

Sjørøvere og skattejakt er spennende for barn i alle aldre.

På kveldsturen var det mange som traff igjen gamle kjente fra IntOps-tjenesten.

NVIO OSLO: Siste dag i august var tredje året på rad NVIO Oslo arrangerte cruise på seilskuta «Christian Radich». På dagen var det arrangement for barn og familier, med både sjørøvere og skattejakt. Til glede for mange av barna, hadde også de voksne kledd seg ut. Det var topp stemning blant store og små! Kveldsturen var også fullbooket, og her var det mange som traff gamle kjente fra IntOps-tjenesten, eller fikk noen hyggelige timer med sin kjære på fjorden. Kjell Arne Sunde var trubadur for kvelden, og med musikk, godt mat og nydelig

solnedgang, seilte fullriggeren inn i solnedgangen. To barkede piratdamer sjekket oss inn ved landgangen: Anniken "Sjøbein" Johnsen og Anne "Mone" Staavi sto klare til å mønstre på store og små veteranpirater. - Jeg hadde klart å overtale hele familien til denne tre-timers seansen, og vi ble alle gledelig overrasket. Det var full mat- og drikkeservering, piratshow, sang, skattejakt og is. Og dette var bare noe av kosen om bord. Mange kjente og nye fjes dukket opp, og dette var et virkelig bra tiltak av NVIO avd. Oslo, som ga mersmak og vil bli husket. Mange takk til alle som var med å arrangere, sier Christian Pedersen medlem i NVIO Oslo.

Anniken "Sjøbein" Johnsen og Anne "Mone" Staavi sto klare til å mønstre på store og små veteranpirater.

O KTO B E R 2 0 1 9

VETERAN

g ORGANISASJON

FORBUNDSSTYRET I NVIO 2019 President Dag-Magne Lunde Tel: 917 696 00 daglunde@hotmail.com Visepresident Nils Frode Vindenes Tel: 922 60 430 nils@vindenes.biz

Philip Lautin Jackson Mob: 400 53 884 philiplautin@gmail.com Reidar Bjørn Melhuus Mob: 932 13 358 reidar.melhuus@gmail.com

Vararepresentanter: Randi Alise Rye Mob: 990 94 945

Styremedlemmer: Frank Ove Eriksen Tel: 916 27 155 Lars - Magnus Hallanger frankoveeriksen@gmail.com Mob: 932 38 765 Helene Hilmarsen Tel: 995 95 508 helenehilmarsen@hotmail.com

Henning Martiniussen Mob: 482 73 922 Rune Meier Mob: 934 80 414

Einar Ulleberg Mob: 479 770 60 eulleberg@hotmail.com

Husk

Kameratstøtte telefonen:

800 48 500

Unike medlemsfordeler til NVIOmedlemmer! MER INFORMASJON FINNES PÅ VÅRE HJEMMESIDE:

VOLLEN TANNKLINIKK

SANDEFJORD PAINTBALL

Veteranpris på førstegangskonsultasjon: 499 kr (fullpris er 970 kr). 25% på all annen tannbehandling.

15% rabatt

AKSESS & DAYLIGHT

Inngangsbillett til honnør/studentpris

25% rabatt i forhold til butikkpris på Craft klær

GULLSPORT

EIDSKOG LYS 10% på alt

NEMI FORSIKRING Rabattert sats på tilnærmet 5%

HOTEL EXPRESS NORGE 50% på medlemskort

FALSTADSENTERET

Gullsport tilby NVIOs medlemmer 40% rabatt!

BRILLELAND 10% på komplette briller og solbriller

UTSTYRSKONTROLL.NO 15% på ordinære varer

BIKESTUFF

RØNNING TRESKI AS

Bikestuff.no og gir nå alle medlemmer i NVIO 10 %

15% rabatt på alle skimodeller

BEST WESTERN HOTELS

NOBELS FREDSSENTER 25% rabatt, barn under 16 år gratis

STIFTELSEN ARKIVET Gratis omvisning i Gestapo-kjelleren

JUSTISSEKTORENS KURS- OG ØVINGSSENTER (JKØ) Rimelig overnatting i Stavern

Nordisk avtale som gir 15 % rabatt på hoteller i Norge, Sverige, Danmark, Finland og de baltiske land.

ANDRE TILBUD: • Tilgang til veteranhytta i Umbukta, se hjemmesiden til NVIO Rana. • Tilbud om scootertur med NVIO Hamar. • Tilbud om laksefiske med NVIO Alta. Medlemsfordelene blir lagt ut fortløpende; følg med på hjemmesiden for oppdateringer!

VETERAN

O KTO B E R 2 0 1 9

VI ER PÅ WEB OG SOSIALE MEDIER Du finner oss på nvio.no, facebook, twitter og instagram og snap. @norskeveteraner

nvio.no

@norges_veteranforbund

Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Sekretariatet: NVIO, bygning 60 P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefon 940 12 200 post@nvio.no Forbundets hjemmeside: www.nvio.no Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433 BIC: DNB ANOKK XXX IBAN: NO 4850820740278 Generalsekretær: Thor Lysenstøen mobil: 990 92 481 thor.lysenstoen@nvio.no Kommunikasjonsrådgiver: Siri Rooseboom De Vries Mobil: 480 61 996 siri@nvio.no Redaktør: Hege Kofstad hege.kofstad@nvio.no Leder kameratstøtte: Anders Aks Mobil: 97134514 anders.aks@nvio.no Økonomi: Tom Schrøder mobil: 94012201 tom.schroder@nvio.no Rekrutterings- og aktivitetsrådgiver: Vibeke Strand, mobil: 940 12 200 vibeke.strand@nvio.no Forbundssekretær: Svein-Erik Malmø-Moen Mobil: 930 23 331 sem.moen@nvio.no

Husk å melde adresseforandring til NVIO

O KTO B E R 2 0 1 9

VETERAN

Medlemsbutikk nvio.adprofil.no

Norway sekk, 26 liter

Craft Rush jakke

Craft Rush t-skjorte

Craft Rush Wind jacket er en tynn, lettvekts vindjakke laget av vevet funksjonelt materiale, som gir god fukttransport. To lommer med glidelås. Leveres med NVIO logo på brystet. kr.

Funksjonell kortmerket t-skjorte i et lett, materiale med god fukttransport og kjøleeffekt. Meshpanel i armhulene gir ekstra ventilasjon. Leveres med NVIO logo på brystet. kr.

785,-

Tursekk med stort hovedrom, 2 utvendige lommer. God polstring. Justerbar bryststropp. Opphengskrok og utgang for drikkepose. Utvendig flaskelommer. Leveres med NVIO logo. kr.

420,-

455,-

Multisport-sekk

Craft Rush windpants Rush Wind bukse er en lett vindbukse laget av et elastisk vevet funksjonelt stoff, som gir effektiv fukttransport. Buksen har sidelommer og glidelås nederst.. kr.

475,-

Craft Rush Tights Lett tights laget av et elastisk og funksjonelt stoff som gir effektiv fukttransport og stor bevegelsesfrihet. kr.

Den optimale sekken som passer perfekt til et mangfold av aktiviteter, med mulighet for integrert drikkebeholder. 1 Hovedrom + 1 frontrom, 1 frontlomme. Refleks front/bak. Midjebelte med god polstring og integrerte lommer. Feste og utgangskanal for drikkebeholder. Integrert sikkerhetsfløyte. Detaljer i flotte kontrastfarger. Leveres med NVIO logo trykket på fronten

350,-

Se flere flotte produkter i vår medlemsbutikk: nvio.adprofil.no

kr.

445,-

VETERAN

O KTO B E R 2 0 1 9

Fitness fleecejakke Sporty fleecejakke med glatt utside og børstet innside. Trykkes med NVIO logo på venstre bryst. Dame (XS - XL) eller herre (XS - 4XL). kr.

Sammenleggbar sportsbag, 49 liter

545,-

Sporty design. Stort hovedrom. Avtagbar skulderstropp. Sammenleggbar. Leveres med NVIO logoen på siden av bagen. (H28 L53 D29 cm) kr.

330,-

Superlett dunjakke, unisex Ultralett og allsidig unisex dunjakke. Svært komprimerbar. Kvalitet: 10% Polyester ytterstoff, foret med 90% dun og 10% fjær. Str XS – 4XL. Grå, marine, sort. Trykket NVIO logo på brystet.

Termokrus Stilig termokrus. Dryppsikkert og med praktisk skrulokk.

kr.

1.070,-

kr.

188,-

Veteran caps med brodert side Caps med brodert båndstripe og veteran på fronten, Norsk flagg brodert bak. Oppgi den teksten du ønsker skal broderes på siden av capsen. Eksempel vist på bilde. kr.

400,-

Veterans Rock t-skjorte T-skjorter i 100% bomull, levert med trykket logo på fronten, ca. 28 cm. kr.

Varene bestilles i vår medlemsbutikk: nvio.adprofil.no

150,-

Returadresse: P.B 1550 Sentrum0015 Oslo

Stiftelsen

Veteranhjelp

Bilde: @instagramanders (Anders Nilsen)

VETERANER HJELPER VETERANER Stiftelsen Veteranhjelp er opprettet for å kunne gi øyeblikkelig økonomisk hjelp til veteraner og nærmeste familie som befinner seg i en prekær økonomisk situasjon. Vi har allerede hjulpet mange, men er avhengig av bidrag for å hjelpe flere veteraner.

Støtt oss med valgfritt beløp til konto nr. 7058 31 07302 Vipps kan også benyttes: 25550